Overgrepsmottak i Sogn og Fjordane.

Transkript

1 Overgrepsmottak i Sogn og Fjordane. Vedr utkast til plan for overgrepsmottak Sogn og Fjordane. KS samling Førde Prosjektgruppa for utarbeiding av plan v H Ulvestad.

2 Prosjektgruppe Representantskapen for SYS IKL gjorde vedtak om at SYS IKL skal utarbeide planutkast. Prosjektgruppe: Kommunane: Nordfjordsamarbeidet, Aud Jekteberg, jordmor SIS: Halvard Seljesæter, lege HAFS, Kari Grov, barnevern Sogn regionråd, ikkje valgt representant. Politiet v/espen Gulliksen, familievernkoordinator Helse Førde, Joril Viken Sandnes, avd sjukepleiar gyn avd. Rvts v Inge Nordhaug.(Rvts-ressurssenter mot vold og traumatisk stress og sjølvmordsførebygging) SYSIKL: Lege, repr hj personell, dagl leiar REFERANSE GR 1: Fylkesmannens etaberte faggruppe overgrep S&Fj møte REFERANSE GR 2: Involverte etablerte grupper: Kommunehelsetenester, Buf etat, BUP, Fam ktr, krisesenter, politi, Barnehuset, Nklm, FSS.

3 Sentrale føringar NOU : Fra ord til handling Bekjemping av voldtekt krev handling Vendepunkt -Handlingsplan mot vold i nære relasjonar Voldsbegrepet overfor overgrepsmottak utvida frå Seksuelle overgrep til All vold i nære relasjonar: Seksuelle overgrep både kvinner og menn fysisk og psykisk vold, barn som lever med vold, incest, vald i ulike etniske grupper, t.d kjønnslemlesting. Doping som del årsaksforholda?? Mål: eit overgrepsmottak i kvart fylke.

4 Kommunale handlingsplanar for handtering av vald i nære relasjonar. Jfr. føringar frå staten. (Vendepunkt.) Fylkesmannen kursserie som grunnlag for kommunale handl planar. Felles overgrepsmottak sentralt i kommunale planar

5 Problemstillingar knytt til tradisjonelt overgrepsmottak i Sogn & Fj: Særtrekk i S & Fj.: 26 kommunar spreidd busetnad og store avstandar. Oversiktlege forhold (?) <-> lett å skjule problem? Kven oppdager, kva ser ein, vanskar med å bringe vidare. Behov for auka fokus. Kommunane: Små og ulik type fagmiljø med varierande fokus og kvalitet. Fylket innbyggarar - relativt få tilfelle og dermed relativt kostbar ordning?

6 Behov for mottak Sogn og Fjordane: Omfang av saker: Seksuelle overgrep få tilfelle pr år. Vold i nær relasjon: Politiet involvert i totalt -150 saker saker aktuelle for handtering i overgrepsmottak. Krisesentert: vesentleg høgare tal. Barn som er vitne til vold er utsett for like stor belastning som å vere utsett for vald. Situasjonen pr no: Gjennom koordineringsrådet etablert voldtektsmottak i samarbeid med gyn avd, FSS. Gyn avd signaliserer at ordninga ikkje kan halde fram grunna mannskapsmangel. I mangel på overgrepsmottak vil situasjonen vere avhengig av: Lokal helse-/sosial-/barnevernteneste som manglar vaktordning og er svært ulik i utforming og kvalitet. Krisesenteret i Florø har ikkje akuttfunksjon og fagleg utrustning til mottaksfunksjon. Vi må unngå ein situasjon der: Politiet køyrer rundt med overgrepsutsette uten å finna hjelp. Fins mange eksempel på dette.

7 Kva kostar det å la være??. Barn: Voldelege oppvekstforhold ->Overaktivering av hjerne - > adferdsvanskar med uro og utagering, same vanskar ser ein overrepresentert i fengsel og andre hjelpesystem. (kjelde: Rvts.) Kostnader i skule, bup, psykisk helsevern m.fl. Vanskar i forhold til utdanning og arbeidssituasjon. Nytt: Barn blir tilkjent voldsofferstatning viss vitne til vold. Bok: A.L. Kirkengen (doktorgrad på helsemessige konsekv av seksuell utnytting av barn): Hvordan krenkede barn blir syke voksne. Det å vokse opp med vold forkorter livet med 20 år. Dette knytt til sjølvmord, KOLS, hj infarct, andre av dei alvorlege sjukdomar i det vestlege samfunnet.

8 Kva kostar det å la være??. Forts..: Voksne: Brukarar av familiekontor, uføretrygd, NAV tenester, krisesenter, gruppebehandling tilbake til arbeid. Stor bruk av helsetenester. Helsetenestene viser ofte tilslørte årsaksforhold -> fibromyalgi, slitasje, ME, m.m før voldsoffersituasjonen er avdekka.(kjelde: Rvts) Tidleg intervensjon er viktig og lønnsomt

9 Kva kostar det å la være??. Forts..: Overgripar: Straffeforhold < - > behandling Oppvekstforhold, skjeivutvikling jfr over. Doping, nedsett empatinivå, nedsett impulskontroll. Hjelp ut: Kriminalomsorgen Samhandling politi, overgrepsmottak, kr omsorg. ATV (alternativ til vold).

10 Kva har andre gjort på området ekskursjon jan -11: Nordstrand Klemetsrudmodellen: Nært samarbeid barnehage/skule utvikla god metodikk for intervensjon på bakgrunn av bekymringsmelding. Stort tal saker høve til hospitering. Drammen: 0-toleranse for vald; omfattande arbeid opp mot barnehage / skule. Betydeleg auka meldingsfrekvens. Prinsipp og metodikk som kan brukast i S&Fj. Utstrakt førebyggande arbeid. Vestfold (Sandefjord legevakt): Førebels kun SO saker, har nyleg utvida til VNR. God ressursutnytting. Sjukepleiarstyrt gruppe som samarbeider med legevaktslege i fleire legevakter. Stavanger barnevernsvakt: Nært samarbeid m politi. Felles utrykking. Høve til hospitering.

11 Sentrale målsettingar med overgrepsmottak: Handtering av akutt situasjon: 1. Medisinsk undersøking (lege) Sporsikring og dokumentasjon av skade. Rettleiing av sjukepleiar. Rettsmedisinsk journal. Tidsmessig mindre del av akutthandsminga. 2. Ivaretaking og grunnlagsarbeid for oppfølging av den voldsutsette (sjukepleiar): Motta breid informasjon om situasjon og bakgrunn. Gje omsorg og støtte i alvorleg krisesituasjon. Gje informasjon om hjelpetiltak, motivere for vidare oppfølging. Iverksette vidare hjelpeprosess ved formidling til aktuelle hjelpeinstansar i kommunar eller andre. Varigheit av akutt innsats: 6-8 timar - kveld/natt og dag derpå avheng av situasjonen. 3. Synergiar - Auka fokus samhandling. 4. Mobilt mottak?

12 Kompetanse grunnleggjande viktig. Opplæring / hospitering: Nklm (Nasj kompetansesenter for legevaktsmedisin) RVTS / eksterne kurshaldarar. Hospitering (Oslo legevakt, Sandefjord, Stavanger?) Fagleg overordna gruppe nær kontakt med fagmiljø med kompetanse. Tilstrekkeleg saker: Heile fylket som arbeidsfelt God kontakt kommune ressursgruppe som kan heve temaet. Gir inngang til saker. Kontaktperson i kvar kommune. Prosess. Felles opplæring med fagmiljøa i kommunane. Knytte relasjonar.

13 Organisering/kostnader: Organisatorisk tilknytt SYSIKL. Synergi med eksisterande organisasjon. Samarbeidsavtale utarbeida av KS. Eigen leiar med utøvande funksjon. Fagleg leiing: Fagleg overordna gruppe. Kostnader: Ca 2,0-3,0 mill / år avhengig av modell og legetilsyn. 3 legemodellar: Vestfoldmodellen bruk av legevaktslege og spl. Frivillig tilringargruppe. Beredskapsordning. Modellen kostnadsmessig lik med Vestfoldmodellen som er kostnadsmessig effektiv. (sjukepleiargruppe beredskap.)

14 Kostnadsmessig samanlikn m tilsvarande Vestfold: Vestfold: Løn: Andr dr utg: 95 Sogn & Fj.: Løn (Legegodtgj 245 ) Andr dr utg: 85 Oppl. startfase 303 Tillegg alt. legeberedskap: Ringegruppe: 1050 Beredskapsordn: 910

15 Tilbakemeldingar så langt: Fylkeslegen: Brukargruppe som ikkje er ivaretatt I samsvar med statleg føring, må halde kvalitetsnivå. Politiet: Aktuell modell. Saknar kompetanse i akutt sit. Buf-etat: Viktig med breid og fleksibel teneste, men kan utløyse auka behov. Krim omsorgen: Synergiar ved samarbeid. Tilbod overfor overgripar.