Plan for overgrepsmottak i Sogn og Fjordane.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Plan for overgrepsmottak i Sogn og Fjordane."

Transkript

1 Prosjektgruppe for utarbeiding av planutkast for overgrepsmottak i Sogn og Fjordane. Plan for overgrepsmottak i Sogn og Fjordane. Revidert utgåve pr 10.januar Mr.Priklopil is coming v/ Frøydis Aarseth, Naustdal 1

2 Innhald: 1.0 Innleiing Bakgrunn for prosjektet Etablering av arbeidsgruppe Om prosjektarbeidet: Ulike hjelpetilbod for personar utsett for vold i nære relasjonar KRISESSENTER: SENTER MOT INCEST OG SEKSUELLE OVERGREP: OVERGREPSMOTTAK FOR SOGN OG FJORDANE: Omfang av problemet Kva er karakteristisk med vold i nære relasjonar Statistikk og tekst henta m.a. frå handlingsplan: Registreringar i Sogn og fjordane politidistrikt for 2010: Statlege føringar / tilgrensande dokument Målsetting Overgrepsmottaket sine funksjonar i høve til ulike overgrep: Organisering Organisering av utøvande teneste Særpreg for Sogn og Fjordane i høve til organisering av overgrepsmottak Endring av tilbod ved gyn avd, FSS: Sentralt plassert overgrepsmottak: Val av lokale: Organisering og leiing Fagleg rådgjevande organ Leiing: Styre Selskapsavtale Bemanning Legetenesta: Hjelpepersonale: Opplæring av dei tilsette i overgrepsmottaket Fagleg opplæring og vedlikehald Rettleiing og ivaretaking av dei tilsette i overgrepsmottaket Samarbeidspartnarar Kommunane Politiet Bufetat Krisesenter Senter mot incest og seksuelle overgrep Barnehuset i Bergen Kriminalomsorga Teieplikt: Økonomi: Generelt: Budsjettalternativ: Modell med legar i beredskap

3 Modell med frivillig ringegruppe av legar Vestfoldmodellen med bruk av legevaktslege: Kostnadsfordeling mellom kommunane i fylket: Samandrag: Vedlegg Selskapsavtale utforma etter rådgjeving frå juristavdelinga i KS

4 1.0 Innleiing 1.1 Bakgrunn for prosjektet I Sogn og Fjordane er det ikkje etablert overgrepsmottak for personar som er utsett for vald i nær relasjon. Kommunane har gjennom koordineringsrådet (samarbeidsorgan mellom Helse Førde og kommunane) etablert mottak for kvinner utsett for seksuelt overgrep gjennom eit samarbeid med gynekologisk avdeling ved Førde sentralsjukehus. Omgrepet vald i nære relasjonar har likevel eit vidare perspektiv og omfattar all form for vald fysisk og psykisk vald, vald mot barn, seksuell vald mot menn, vald innfor etniske grupper herunder tvangsekteskap og kjønnslemlesting. Tilbodet som er etablert ved gynekologisk avdeling omfattar ikkje dette utvida omgrepet. I staten sin plan for handtering av vald i nære relasjonar er kommunane oppmoda om å utarbeide plan for tiltak i høve til vald i nære relasjonar. Fylkesmannen gjennomførte frå hausten 2009 til hausten 2010 ein kursserie med fagleg og organisatorisk fokus. Dette i samband med kommunane sitt ansvar for tilbod til kriseramma, og utvikling av planar for handtering av vold i nære relasjonar. I rundskriv IS-1/2010 frå Helse og omsorgsdepartementet Nasjonale mål og hovedprioriteringer 2010, heiter det (s.36): Overgrepsmottak Helsetjenestetilbudet til pasienter som har vært utsatt for seksuelle overgrep eller vold i nære relasjoner er styrket gjennom etablering av interkommunale overgrepsmottak ved minst en legevakt i hvert fylke. Fylkesmennene skal følge med at kommunene har et tilstrekkelig godt lavterskeltilbud både når det gjelder seksuelle overgrep og vold i nære relasjoner og se til at kommunene har gitt befolkningen tilstrekkelig informasjon om tilbudet. Fylkesmannens bidrag er særlig viktig ved interkommunalt samarbeid. Etter kontakt med helsedirektoratet har ein fått stadfesta at overgrepsmottak er etablert i alle fylke, men ikkje alle formalitetar er på plass. 1.2 Etablering av arbeidsgruppe. Representantskapen for SYS IKL (Sunnfjord og ytre Sogn interkommunale legevakt) gjorde den fylgjande vedtak: 1. SYS IKL går vidare med avklaringar og planlegging av interkommunalt valdsmottak i samarbeid med gyn avd, Helse Førde, FSS og i nær kontakt med tilgrensande fagmiljø på området. 2. Representantskapen vil ha førelagt sak i samband med budsjett 2011 med orientering om innhald og kostnader med eventuelt valdsmottak. I etterkant har styret for SYS IKL nedsett fylgjande prosjektgruppe: Representantar frå kommunane: Nordfjordsamarbeidet: Aud Jekteberg Nordpoll, jordmor Selje kommune. Samarbeidsforum i Sunnfjord: Hallvard Seljesæter, lege, Førde legekontor. 4

5 HAFS: Kari Grov, Barnevernet, Fjaler. Sogn regionråd: Ikkje valt representant. Helse Førde: Joril Viken Sandnes, avdelingssjukepleiar Gynekologisk poliklinikk. RVTS Vest (Regionalt ressurssenter for vold, traumatisk stress og sjølvmord): Inge Nordhaug, Teamleiar vald og seksuelle overgrep Sogn og Fjordane politidistrikt: Espen Gulliksen, familievaldskoordinator og SOkoordinator i politiet i Sogn og Fjordane. Representantar frå SYS IKL: Siv Tønder, legevaktslege og kommunelege i Askvoll. Kjersti Lunde, sjukepleiar ved legevakta. Helge Ulvestad, dagleg leiar SYS IKL, prosjektkoordinator. Siv Tønder har grunna permisjon gått ut av vervet frå mai Camilla Savland, legevaktslege og fastlege i Naustdal har tatt over. Sogn regionråd har ikkje valt representant, men har fått orientering om planutkastet i møte den Om prosjektarbeidet: Prosjektgruppa har vore opptekne av å finne modell som kan høve for Sogn og Fjordane som både har geografisk stort område og består av mange små og relativt oversiktlege kommunar. Gruppa har gjennomført ekskursjon til Oslo (Klementsrudmodellen), Drammen (overgrepsmottaket sitt arbeid i høve til skule/oppvekstetat), Sandefjord (mobilt overgrepsmottak) og Stavanger (samarbeid mellom politi og barnevernsvakt). Dette har gitt verdifull innsikt i løysingar og element som gruppa legg inn i plan for Sogn og Fjordane. 1.4 Ulike hjelpetilbod for personar utsett for vold i nære relasjonar. I samband med utgreiing av overgrepsmottak er det kome fram frå fleire kommunar at ein har problem med å skilje mellom dei ulike tenestetilboda overgrepstmottak, krisesenter og incestsenter. Hermed følgjer ei kortfatta klargjering av dei ulike tenester: KRISESSENTER: Krisesenteret er eit langtids bu- og hjelpetilbod for menneske som har opplevd vald i nær relasjon og som følgje av dette har trong for å bu og starte rehabilitering borte frå tidlegare bustad. Senteret har ulike former for støtte til den valdsutsette i reetableringsfasen. Krisesenteret vil vere ein samarbeidspartnar for overgrepsmottaket, venteleg mest i form av vidare hjelp og butilbod for personar som har møtt på overgrepsmottaket. Overgrepsmottaket kan òg ta imot personar som har møtt ved krisesenter og som deretter får tilbod om medisinsk undersøking. I vedtektene frå Krisesenteret i Sogn og Fjordane, heiter det m.a at tilbodet skal gje brukarane støtte, rettleiing og hjelp til å kontakte andre deler av tenesteapparatet, og skal omfatte: gratis, heilårs, heildøgns, trygt og midlartidig butilbod, 5

6 gratis dagtilbod heilårs og heildøgns tilbod der personar kan få råd og rettleiing per telefon oppfølging i reetableringsfasen SENTER MOT INCEST OG SEKSUELLE OVERGREP: Senter mot incest og seksuelle overgrep i Sogn og Fjordane, forkorta SMISO SF er ei privat stifting. Senteret skal gje hjelp over kortare eller lengre tid til personar som har opplevd incest, og/ eller seksuelle overgrep enten i nær eller fjernare fortid. Ogso SMISO kan vere ein samarbeidspart for overgrepsmottaket ved vidare hjelp til incest og overgrepsutsette når det einskilde tilfelle talar for det. Frå vedtektene heiter det at senteret skal: 1 Gi hjelp til sjølvhjelp støtte og råd til barn og vaksne som har vært utsatt for incest og seksuelle overgrep, deira familiar og private og offentlige nettverk. 2 Kjempe mot og førebygge seksuelle overgrep ved å synliggjøre og motarbeide forhold i samfunnet som legitimerar, underbygger og opprettheld overgrepa 3 Arbeide for å spreie kunnskap om incest og seksuelle overgrep og incest og overgrepsutsette sin situasjon. 4 Skal være eit tilbod med låg terskel utan krav om tilvising. 5 Skal samarbeide med offentlige hjelpeapparat og andre aktørar som arbeider mot overgrep. 6 Vere partipolitisk nøytrale og ikkje vere tilknytt særskilde organisasjonar eller trussamfunn OVERGREPSMOTTAK FOR SOGN OG FJORDANE: Til samanlikning skal overgrepsmottaket vere eit medisinskfagleg tilbod for voldsutsette i akutt fase. Tilbodet inneber rettsmedisinsk undersøking, sporsikring og dokumentasjon utført av lege og sjukepleiar og tilsette kan bli plikta å møte i retten som vitne ved evt rettssak. Overgrepsmottaket skal vidare ivareta psykisk støtte og hjelp i den akutte fasen, motivere for endringstiltak og sluse vidare til dei rette hjelpeinstansar, avhengig av behov i den einskilde sak. Overgrepsmottaket skal samarbeide med kommunale og andre tilgrensande fagmiljø, herunder krisesenter og senter mot incest og seksuelle overgrep- og skal vere ein integrert del av ei oppfølgingskjede i høve til vald i nære relasjonar. Ein viser til vidare informasjon i denne planen. 6

7 2.0 Omfang av problemet. 2.1 Kva er karakteristisk med vold i nære relasjonar Vold i nære relasjoner rammer hardt og har alvorlige følger for de som opplever den. Volden innebærer minst en tredelt krenkelse. For det første er både den fysiske og den psykiske volden som utøves ofte rå og brutal For det andre innebærer den et tillitsbrudd, fordi den utøves av et menneske som en i utgangspunktet har et nært forhold til. Og for det tredje foregår den ofte på et sted der en skal føle seg trygg i eget hjem. Desto større blir derfor overgrepet mot den som blir utsatt... (Frå: Vendepunkt, nasjonal handlingsplan mot vold i nære relasjoner :) 2.2 Statistikk og tekst henta m.a. frå handlingsplan: Det er vanskeleg å forske på vold. Tala det her er vist til, baserer seg på undersøkingar gjort av SSB. Tala er omfattande og femner vidt i voldsomgrepet, men vert nytta i regjeringa sin handlingsplan som grunnlagsmateriale % av alle drap siste 10 år er gjort av kjæraste/ektefelle/sambuar. 27 % av kvinner, 22 % menn har opplevd vald frå partner vert årleg utsette for valdtekt. Kvinner >15 år: o 9 % utsett for grov vald frå noverande eller tidlegare kjæraste. Barn: o Kvart år 1500 barn i krisesenter. o Et betydelig tal barn opplever overgrepa mot mor. De ser, hører og opplever volden mot en nær omsorgsperson. De blir også ofre. o Frå faginstansar er det påvist at det å vere vitne til vald er like stort traume som sjølv å vere utsett for vald. Ungdom i vidaregåande skule: o 7 % opplevd partnervold mot mor, o 2 % opplevd partnervold mot far. o 2 % opplever grov vald mot mor. Vald mot eldre: o Vold i nære relasjonar rammer også eldre. Overgriper er i mange tilfeller barn eller barnebarn, men volden utøves også av partner. Mindre lokale undersøkingar kan tyde på at mellom tre og fem prosent av personer over 60 år utsettes for overgrep, og i de fleste tilfeller er overgriper en offeret kjenner (Stoltenberg m.fl 2007). Vald mot eldre er samansett og engasjement frå overgrepsmottaket må eventuelt komme på eit seinare tidspunkt. Dette er eit felt som krev eigen kompetanse. 7

8 2.3 Registreringar i Sogn og fjordane politidistrikt for 2010: Familievald- / SO koordinator for politiet I Sogn og Fjordane har laga følgjande oversyn over potensielle saker for overgrepsmottak. Oversynet viser at det er trong for overgrepsmottak som omfattar vald i nære relasjonar i full breidde. Potensielle saker til overgrepsmottak. Denne oversikten er laga for vise kor mange saker som er av ein slik karakter at fornærma, den sikta, eller begge, etter målsettinga, er klientar for overgrepsmottaket. Sakene er henta ut frå politiet sine statistikkar for kalenderåret I nokre saker er det fleire fornærma, og i nokre saker også fleire sikta. Ein har likevel berre rekna på tal saker, og ikkje tal involverte. Nokre sakstypar er koda som overgrep overfor barn under 16 år, men i desse sakene kan det vere aktuelt å undersøke overgripar på overgrepsmottaket, og barnet på ein meir egna stad, Barneavdelinga, Barnehuset eller liknande. Det er ikkje teke omsyn til kva vekedag eller når på døgnet handlinga har føregått, eller blitt gjort kjent for politiet. Dette kan òg vere av betydning for om nokre av partane skal til overgrepsmottaket. Sameleis er det heller ikkje undersøkt kor mange av desse sakene politiet har fått kunnskap om umiddelbart etter at handlinga har funne stad, eller om det har gått timar, dagar, veker eller år før saka vart meld. Oversikten viser berre potensialet i denne type saker i Sogn og Fjordane politidistrikt. Vald i nære relasjonar: Av totalt 144 saker registrert i Sogn og Fjordane politidistrikt i 2010, og som omhandlar vald i nære relasjonar, kan partane i opptil 99 saker vere aktuelle for overgrepsmottaket. Sakene er fordelte slik etter sakskategori: Valdtekt 6 saker - Alle fornærma over 16 år. Familieforhold med lekamskrenking 27 saker - 21 av dei fornærma over 16 år. Truslar - 17 saker - Alle fornærma over 16 år. Truslar med kniv - 2 saker - Begge fornærma over 16 år. Lekamskrenking - 39 saker - 33 av de fornærma over 16 år. Lekamskrenking - 1 sak - Fornærma over 16 år. Drapsforsøk - 1 sak - Fornærma under 16 år. Lekamskrenking med skadefølgje -6 saker - 5 av de fornærma over 16 år. Totalt 99 saker, av dette gjeld 86 saker personar over 16 år. Dei andre 45 sakene er saker som er koda som skremmande oppførsel, familieforhold utan lekamskrenking, æreskrenking, telefonsjikane m.m. Seksuelle overgrep: Her er det registrert 58 saker der partane kan være aktuelle for undersøking på overgrepsmottaket. Sakene er fordelte slik etter sakskategori: 8

9 Valdtekt - 12 saker - 11 fornærma over 16 år. Til fråtrekk kjem dei 6 sakene som her sorterer under vald i nære relasjonar. - Aktuelt med undersøkingar av Seksuell omgang u/14 år - 4 saker overgripar. Seksuell omgang u/10 år - 4 saker - Aktuelt med undersøkelse av overgripar. Seksuell omgang u/16 år - 4 saker - Aktuelt med undersøkelse av overgripar. Forsøk på voldtekt - 3 saker - Alle fornærma over 16 år. Grovt uaktsom voldtekt - 1 sak - Fornærma over 16 år. Seksuell omgang v/misbruk av stilling - 4 saker - Alle fornærma over 16 år. Seksuell handling u/16 år - 16 saker - Aktuelt med undersøkelse av overgriper. Seksuell omgang uten samtykke - 10 saker - 9 av dei fornærma over 16 år. Totalt 58 saker, av dette gjeld 56 saker personar over 16 år. Gjennomgangen gir eit oversyn på totalt 142 potensielle saker for overgrepsmottaket. Kor mange som vert fanga opp, er vanskeleg å sei sikkert. Ut frå kjennskap til sakene, vurderer SO koordinator for politiet eit behov for medisinsk vurdering i om 2/3 av sakene. Med ei forsiktig estimering ut frå behov for opparbeiding, vil ein ut frå desse tala på sikt kunne rekne kring 70 tilfelle pr år. Overgrepsmottaket har likevel behov for å stabilisere drifta. Det er vidare slik at saker av vold i nær relasjon krev meir ressursar for kvar einskild sak. Ein er difor avventande til staten si prioritering i form av overføringar. Inntil ein kjenner meir til prioriteringar her, vel ein å stabilisere drifta med fokus på SO-saker og estimerer tal saker pr år til Statlege føringar / tilgrensande dokument. NOU : Fra ord til handling Handlingsplan mot vold i nære relasjoner Vendepunkt. Justis og politidepartementet: Veileder for utvikling av kommunale handlingsplaner for vold i nære relasjoner. IS-1457 Overgrepsmottak. Veileder for helsetjenesten. Senter for krisepsykologi: Voldtekt vanlige reaksjoner Senter for krisepsykologi: Voldtekt - hvordan kan du hjelpe. Den strafferettslige kommisjon: Veileder for behandlere som skal dokumentere skader som kan ha strafferettslige konsekvenser. Nklm (Norsk kompetansesenter for legevaktmedisin): Overgrepsmottak status Krisesenterlova. Utgreiing frå arbeidsgruppe: Krisesentertilbodet i Sogn og Fjordane. 4.0 Målsetting 1. Overgrepsmottaket for Sogn og Fjordane skal dekke hjelpebehova i den akutte fase for voldsoffer etter seksuelle overgrep. 9

10 2. Det er på sikt ønskeleg å utvide tilbodet til ogso å omfatte vold i nære relasjonar. Dette er erfaringsmessig langt meir ressurskrevjande pasientgruppe og oppretting av tilbod her vil krevje endra rammeføresetnader og utvida kompetansegrunnlag. 3. I særskilde tilfelle av anna vold kan gruppa vere behjelpeleg med sporsikring for politiet. 4. Gjennom nært samarbeid med dei kommunale og andre tilgrensande fagmiljø, skal mottaket vere ein integrert del av ei oppfølgingskjede i høve til vold i nære relasjonar. 5. Gjennom samarbeid med sentrale fagmiljø skal det vektleggast høg fagleg standard. 6. Overgrepsmottaket skal vere organisatorisk knytt til SYSIKL. 5.0 Overgrepsmottaket sine funksjonar i høve til ulike overgrep: Med dei avstandar ein har i fylket, ein organisasjon med mange små stillingar, og ei rekke praktiske utfordringar, vil det vere ei krevjande oppgåve å få organisasjonen funksjonell. M.a. er det her viktig å avgrense og konkretiserer oppgåveomfanget i forhold til andre hjelpeinstansar. Arbeidsområdet skal omfatte ivaretaking og omsorg av personar i ein akutt valds- eller overgrepssituasjon. Dei sentrale oppgåvene ved alle overgrep skal vere: Innhente alle relevante opplysningar i samband med overgrep herunder gjere sporsikring og dokumentasjon. Hjelpe voldsutsette med ivaretaking av praktiske tilhøve i den akutte fasen. Ut frå heilskapleg perspektiv - avklare situasjonen og behov for vidare oppfølging. Informere overgrepsutsette om langsiktig psykiske konsekvensar ut frå det ein kjenner frå erfaring og forsking. Informere om ulike hjelpetilbod og juridiske rettar. I samråd med den overgrepsutsette, kontakte vidare oppfølgingsinstans og koordinere hjelpetiltak. Oppfylle meldeplikt etter barnevernslova 6.4, avvergeplikt etter straffelova 139 og kjønnslemlestingslova 2 samt vurdere bruk av opplysningsrett etter forvaltningslova og spesiallover etter behov. Her følgjer omtale av ulike typar overgrep. I ein starfase vil overgrepsmottake vektlegge SO saker (seksuelle overgrepsaker) og etablere god fagleg basis for det. Anna type vold i nære relasjonar er òg meir ressurskrevjande og det og det vil vere viktig å ha etablert ein god praksis før ein femner om for stort fagområde. Vidare er ein avventande til statlege prioriteringar i form av konkrete økonomiske overføringar i samband med vold i nære relasjonar. Seksuelle overgrep mot kvinner: Overgrepsmottaket skal ha kompetanse på sporsikring og ivaretaking av den valdsutsette i akutt fase. Det skal innhentast all relevant informasjon om hendinga etter nærare prosedyrar. Seksuelle overgrep mot menn: 10

11 Overgrep mot menn er meir sjeldan enn mot kvinner. Her kan likevel vere skjulte tilfelle, og overgrepsmottaket skal ha tilbod òg i desse situasjonane. I hovudtrekk er tiltak i den akutte situasjonen mykje lik akutte tiltak overfor kvinner. Vidare oppfølging vil variere og må avklarast i kvart enkelt tilfelle. Krisesenteret pliktar å ha butilbod òg for menn. Fysisk og psykisk vold i nære relasjonar: Det er ønskeleg at overgrepsmottaket på sikt ogso utviklar kompetanse på dette området. I motsetning til seksuelle overgrep har desse sakene ofte karakter av langvarig vold og trakassering av personar i nær relasjon. Dette gjer sakene meir kompliserte og krev stor tverrfagleg tilnærming. Oppgåver i desse sakene vil vere; innhente informasjon, herunder dokumentasjon av skadar (fotodokumentasjon), vurdere fare for gjentaking/akutt risikovurdering, behandle skadar (evt innlegging i sjukehus), støtte og ivaretaking. Vald i høve til barn og personar med psykisk utviklingshemming som er utsett for vald i nære relasjonar inkludert seksuelle overgrep: Overgrepsmottaket vil ha ansvar for menn og kvinner over 15 år. Dei under 15 år kanaliserast i utgangspunktet til barneavdelinga ved FSS som kontaktar vidare til barneavdelinga på Haukeland Universitetssjukehus. Overgrepsmottaket vil likevel møte saker der barn vil være involvert og i desse situasjonane er det meldeplikt til barnevern. I akutte situasjonar må det søkast løysing mellom mottaket, politi, lokalt barnevern. Overgrepsmottaket må difor ha kompetanse i høve til vald mot barn for å kunne ivareta behov i akutte situasjonar. Ut frå barnevernslova har politiet avgjerdsmynde i akutte situasjonar med akuttplassering, og Bufetat (døgnvakt) har ansvar for å skaffe eventuell alternativ bustad ved akutt behov. Funksjon som barnevernsvakt har ein pr no ikkje i Sogn og Fjordane. Det er på gang planarbeid med fleire barnevernssamarbeid. Eventuell barnevernsvakt må ivaretakast av desse. Samarbeid med overgrepsmottaket kan vurderast på sikt. Vold i etniske grupper: Overgrepsmottaket skal ha kompetanse på vold i ulike etniske grupper og oversikt over hjelpeinstansar. Mottaket skal yte naudsynt akutt hjelp og knytte til seg kompetente rådgjevarar i dei ulike saker. Generelt om vidare tiltak til den overgrepsutsette: Overgrepsmottaket skal ha oversikt over kva samarbeidande etatar ein har og kva desse kan tilby av kompetanse på vidare oppfølging / behandling. Overgrepsmottaket må òg legge grunnlag for at overgrepsutsette kan starte ein vidare saksprosess. Dette krev mot og vilje hjå den overgrepsutsette som frå før er psykisk langt nede. Overgrepsmottaket har difor ei viktig oppgåve i informasjon, motivasjon og støtte overfor den utsette og å sluse vidare til rett instans. For å ivareta desse oppgåvene, kan det vere viktig å etablere obligatorisk oppfølgingssamtale i etterkant av akutt situasjon. Overgrepsmottaket må i prinsippet ivareta saka til anna instans tek over. 11

12 Det er under utvikling ulike program og metodar som kan brukast i høve til motivasjon og vidare tiltak. Tiltak overfor overgripar: Når det gjeld tilbod overfor overgripar, ser ikkje prosjektgruppa det rett at overgrepsmottaket skal gjere undersøking av overgripar. Forutan kjenslemessige sider for både den voldsutsette og dei tilsette, kan dette ha innverknad på habilitet i høve til rettsapparatet. 6.0 Organisering. 6.1 Organisering av utøvande teneste Særpreg for Sogn og Fjordane i høve til organisering av overgrepsmottak. I registreringar gjennomført av NKVTS (Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress) går det fram at Sogn og Fjordane har færre tilfelle av vald i nære relasjonar enn landssnittet. Dette kan skuldast at fylket har små og oversiktlige kommunar, spreidd befolkning, lite storbyproblem og i tillegg relativt liten del av innvandrarar med dei traume og påkjenningar som desse gjerne ber på. Avstandar og spreidd befolkning kan òg medføre utfordring i avdekking av saker, og den skjulte delen av desse problemstillingane må ein rekne med finst i stor grad òg i vårt fylke. I høve til etablering av overgrepsmottak, inneber dei få tilfella ei utfordring i å etablere eit hjelpetilbod som er både økonomisk, organisatorisk og fagleg forsvarleg Endring av tilbod ved gyn avd, FSS: I planprosessen er det gjort vurdering av eventuelt å oppretthalde SO-mottak gjennom vidare samarbeid med gynekologisk avdeling, FSS. Signala herifrå er at gyn avd berre vil gje tilbod i høve til seksuelle overgrep mot kvinner, medan anna vold i nær relasjon må løysast annan stad. Arbeidsgruppa vurderer at med så lite omfang av saker vi har i fylket, vil det vere uheldig å legge opp til todelt fagmiljø på området. Gynekologisk har vidare signalisert i lengre tid at ein har aukande problem med å oppretthalde tilbodet som har vore i gang grunna indre omlegging og reduserte ressursar. Som følgje av dette, avslutta gyn avdeling sitt mottak med overgang til mellombels ordning fram til Sentralt plassert overgrepsmottak: Prosjektgruppa gjorde framlegg om eit mobilt mottak der legevaktene i Nordfjord, Florø og Sogndal kunne involverast i tillegg til SYSIKL. Ut frå høyringsuttalane der fleire kommunar uttrykker skepsis til ein desentralisert modell med involvering av fleire miljø, tilrår prosjektgruppa at ein går for ein sentralisert modell der SYSIKL tek hand om mottaksfunksjonen for heile fylket. 12

13 Overgrepsmottaket må ha ei ordning for overnatting for den overgrepsutsette i den akutte fasen. Ein har pr i dag ikkje gode tilhøve for overnatting, noko som bør vere eit mål å få avklara i samband med løysingar ut frå samhandlingsreforma. På dagtid, når legevakta ikkje er opent, kan det vere aktuelt at sjukepleiar rykker ut til lokalt legekontor, og foretar undersøkinga med bistand av lokal lege. Kommunane må ta høgde for tilpassing til slik ordning Val av lokale: Overgrepsmottaket har m.a behov for både undersøkingsrom, møterom og høve for overnatting for pasientar ved overgrepsmottaket. Undersøkingslokala har til no vore lokalisert til gyn poliklinikk. Ein har avtale om vidare mellombelse lokale på kirurgisk poliklinikk. Desse er likevel ikkje godt eigna og for å få til permanent lokalisering, har SYSIKL signalisert behov til sentralsjukehuset og til prosjektgruppa i Sunnfjord som arbeider med tiltak ut frå samhandlingsreforma. Det er eit klart mål at overgrepsmottaket får eigne, tilrettelagte lokale i samband med utviding av legevakta og bygging av ØH plassar 6.2 Organisering og leiing Fagleg rådgjevande organ. Prosjektgruppa gjer framlegg om at det på sikt vert etablert eit fagleg rådgjevande organ med representasjon frå ulike fagmiljø. Organet skal ikkje ha driftsansvar eller mynde i høve til drifta, men vere eit organ for gjensidig informasjon og utvikling innan fagfeltet. Vold i nære relasjonar er eit vidt felt som involverer mange offentlege instansar. Kompetansepersonellet nemnt under er dei som har best oversikt over spesialfunksjonar, aktuelle og nye problemstillingar, utvikling og nyvinningar innfor kvar sin etat og vil kunne medverke til naudsynt kompetanseutvikling for overgrepsmottaket. Etter ei tids drift vurderast storleiken av gruppa, evt oppdeling i aktiv faggruppe og referansegruppe. Aktuelle instansar: RVTS - Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging. Politiet, evt med v/familievaldskoordinator eller tilsvarande og driftseiningsleiar i politiregionane i fylket. Krisesenteret. Kriminalomsorga. Bufetat. Statens Barnehus i Bergen Kommunesamarbeida / barnevern / kommunal psykiatriteneste. Leiar for overgrepsmottaket. Tannhelsetenesta. Familiekontora. Representant for tilsette i overgrepsmottaket (lege og sjukepleiar). Leiinga overgrepsmottak ved SYSIKL. 13

14 6.2.2 Leiing: Overgrepsmottaket og SYSIKL bør ha felles leiar og medisinskfagleg kompetanse er tillagt legevaktssjef. Det skal vere ein person som har sjukepleiefagleg ansvar. På bakgrunn av erfaring frå mellombels overgrepsmottak, gjer ein framlegg om leiargruppe med flg funksjonsfordeling. Stillingsprosentar under gir grunnlag for refusjon frå overgrepsmottet til SYSIKL. Medisinskfagleg ansvar: tillagt legevaktssjef eller rådgjevande lege ved SYSIKL med 10% stilling. Sjukepleiefagleg ansvarleg: tillagt sjukepleiar i 40% stilling. Administrative funksjonar: tillagt dagleg leiar ved SYSIKL med 5% stilling. Erfaring viser at det overgrepsmottaket har eit relativt vidt fagfelt med flg oppgåver. I tillegg ser ein at mange oppgåver for sjukepleiefagleg leiar gjeld oppfølging av etablering, innføring, revidering av indre prosedyrar, erfaringsformidling og gjensidig opplæring i personalgruppa, oppfølging av kliniske saker kontakt med hjelpeapparat og klargjering av saker til påtalemakta, samarbeid med tilgrensande instansar og etablering av gode samarbeidsrutinar og tilpassing av arbeidsfelt og oppgåver. Delta i nasjonale samlingar for fagutvikling og opplæring Styre. Det vert etablert eit eige styre for overgrepsmottaket. Styret skal vere personidentisk med styret for SYS IKL supplert med to representantar oppnemnt av Nordfjordrådet og Sogn regionråd. Styret for overgrepsmottaket bør vurdere oppretting av eit arbeidsutval som kan fungere mellom styremøta Selskapsavtale. Vidare formalitetar kring overgrepsmottak som interkommunalt samhandlingstiltak er klarlagt i selskapsavtale. Selskapsavtalen er utarbeida av juristavdeling i KS. 7.0 Bemanning. 7.1 Legetenesta: Spørsmål om organisering av legetenesta har vore sentralt i etableringa av overgrepsmottak og er årsak til at ein tidlegare ikkje har kome fram til permanent ordning. Bruk av legevaktslege har vore aktuelt alternativ, men legane har gått mot dette og for å vinne tid vart mellombels overgrepsmottak etablert. Det vart då òg ønskeleg å sjå organisering av overgrepsmottak i relasjon til endringar som følgje av samhandlingsreforma. Det vidare arbeidet med å finne løysing for legetenesta er gjort av leiinga ved SYSIKL. 14

15 I dette arbeidet har ein skaffa fagleg grunnlag frå fagkonferanse for legevakter med fagleg fokus på overgrepsmottak (sept-12) nytt møte med overgrepsmottaket i Vestfold (sept-12) nasjonal leiarkonferanse for overgrepsmottak (okt-12) møte med overgrepsmottaket i Ålesund (nov-12) Ein har vurdert mogeleg samordning med tiltak ut frå Samhandlingsreforma. I realiteten vil dette vere i samband med evt oppretting av ØH døgnplassar. Legetilsynet her er ikkje avklara, men dersom det vert tilsynslegen som har ansvar for ØH plassane på vakttid, vil slik ordning vere identisk med alternativ 3 med bruk av fastlegen i høve til overgrepsmottaket. På bakgrunn av ovannemnde fagsamlingar og interne drøftingar, ser ein følgjande 3 modellar som aktuelle: 1. Etablert legegruppe med interesserte legar som er kursa i fagområdet. Eigen vaktturnus. Fordelar: Høgare faglig kvalitet? Sikrare med tanke på rettsmedisinsk dokumentasjon? Større faglig gruppe av sjukepleiarar og legar som kan dra vekslar på kvarandre? Føreseieleg utgiftdel. Føretrekt modell frå NKLM og DNLF. Ulemper: Vanskelig å få ei stabil legegruppe? Etablering av enda ein vaktberedskap evt at dei fastlegane som deltek trekkast ut av ordinær vaktturnus. Dyraste løysing med dagens aktivitetsnivå. Vanskelegare å få med kommunane? 2. Etablert legegruppe med interesserte legar som er kursa i fagområdet. Ringeliste. Fordelar: Som alternativ 1, men billegare løysing. Ulemper: Risiko for at ein ikkje får tak i lege når ein lit på ringeliste. Bør etablerast eigen vaktturnus på helg- og høgtidsdagar. Ved eit evt aukande aktivitetsnivå på mottaket (vold i nære relasjonar) vil ordninga kunne verte dyrare enn alt Sjukepleiarstyrt mottak. Legevaktlege tek holromsundersøking og evt naudsynt skadebehandling, alt anna arbeid utførast av sjukepleiar. Fordelar: Dokumentert god kvalitet på det kliniske og rettsmedisinske arbeidet jfr. erfaringar med modellen frå andre område nasjonalt og internasjonalt. Slepp etablering av ekstra beredskapsordning for legar. Billegaste løysing. Ulemper: Utrygg situasjon for legevaktslege og sjukepleiar? Krav om å møte i retten i etterkant kan tilleggjast vaktlege? Mindre fagmiljø. Legane i SYSIKL går klart i mot denne ordninga. Ulempene kan i stor grad motverkast ved at ein har lege som opparbeidar rettsmedisinsk kompetanse, og står for utforming av rettsmedisinsk protokoll, og stiller i retten når det vert kravd. Ein føresetnad for faglig forsvarlig drift. Risiko: meir personavhengig modell. Erfaringar frå Vestfold: Vaktlegar godt nøgde med ordninga. Signal frå arbeid med akuttmedisinsk forskrift som skal vere klar frå 2013 tilseier at overgrepsmottaka skal ha leger med spesialkompetanse, tilsvarande modell 1 og 2. Dette tilseier at denne modellen har redusert aktualitet. 15

16 Vedr val av modell: Leiinga for SYSIKL ser det som viktig no å legge fram eit framlegg som både har støtte i fagmiljøet, som er fagleg og økonomisk forsvarleg. På grunn av at ein vel å vente med å gå tungt inn i saker av vold i nære relasjonar (fysisk vold mm Jfr kap 5), kan ein redusere forventa saker pr år frå 70 saker (jfr kap 2.3, siste avsnitt) til saker pr år. Dette får direkte innverknad på kostnader i modell 2 der legebetalinga er basert på tal saker. Dersom mottaket likevel skal inn i desse sakene, vert modellen dyrare med mindre ein får auka statlege overføringar. For konkret tilråding viser ein til siste kapittel. 7.2 Hjelpepersonale: I tråd med praksis ved andre overgrepsmottak vert det lagt opp til beredskapsordning dekka av sjukepleiarar med spesialopplæring. Sjølve organiseringa av denne ordninga vil vere uavhengig av legetilsyn, men arbeidsomfang og ansvar vil variere noko. Erfaring ved ulike overgrepsmottak viser at det er svært skjeldan behov for mottaksfunksjon på dagtid. Ved dei få tilfelle som oppstår på dagtid, vil dette kunne løysast på ulike måtar, jfr pkt Det er difor vert lagt opp til beredskap på kveld/natt i veka og heile døgnet på helg og høgtid. I det mellombelse mottaket har det vore tilsett sjukepleiarar både frå legevakta og sjukepleiarar med erfaring frå tidlegare overgrepsmottak ved føde/ gyn avdeling. Ein har såleis vidareført kunnskap frå tidlegare mottak. Ein har vidare hausta god erfaring og er i ferd med å bygge opp ein stab av sjukepleiarar med grunnutdanning og sjukepleiarar med vidareutdanning i psykisk helse. Opplæring har vore gitt lokalt av ressurspersonar frå overgrepsmottaket i Oslo og Sandefjord og vidare opplæring ved deltaking i nasjonale kurs vert gjort våren Opplæring av dei tilsette i overgrepsmottaket. 8.1 Fagleg opplæring og vedlikehald Arbeid ved overgrepsmottaket har låg frekvens av saker. Følgjeleg er det vanskeleg å bygge opp erfaringsbasert kompetanse. Grundig opplæring og oppfølging i faglege fora er dermed avgjerande for å ivareta kvalitet i overgrepsmottaket. Nklm (Norsk kompetansesenter for legevaktsmedisin) er det sentrale fagmiljø for overgrepsmottak og har opplæringsprogram i sporsikring og dokumentasjon og rettsmedisinsk kurs. I nært samarbeid med Nklm og andre faginstansar, må det utviklast ein opplæringsplan der m.a. fylgjande element er med: Rettsmedisinsk undersøking sporsikring og skadedokumentasjon. Årsaksforhold til vald i nære relasjonar. 16

17 Konsekvensar av vald mot barn i tidlege leveår. Konsekvensar av å leve med vald over tid. Hjelpeorganisasjonar og hjelpetiltak som finst utanom kommunane. Hjelpetiltak i kommunane. Fange opp reaksjonsmønster som kan disponere for framtidige lidingar. Tiltak overfor overgripar. Beskyttelsestiltak som politiet kan tilby. Erfaring frå tannhelsetenesta i høve til overgrep. Det er vidare eit mål at: Alle sjukepleiarar og legar i mottaket får ta grunnkurs og rettsmedisinsk kurs. Alle legane som deltek vert tilbydd meir spesifikke kurs, m.a. med fokus på sporsikring og avdekking av fysisk vald. Tilsette ved overgrepsmottaket må evt få høve til å hospitere på større legevakter for å oppleve situasjonar. Med det særpreg som overgrepsmottaket vil ha; tilbod på eit breitt fagleg spekter med sjeldne tilfelle, er det viktig å ivareta kompetanse og kvalitetssikring. Ein legg difor opp til regelmessige møter og faglege samlingar. 8.2 Rettleiing og ivaretaking av dei tilsette i overgrepsmottaket. Arbeid i forhold til personar utsett for traume vil ha influens på hjelpar som over tid kan oppleve sekundær traumatisering. Mottakspersonellet vil ha behov for systematisk rettleiing både som fagleg understøttande tiltak og for å førebygge eigne reaksjonar og utbrentheit. Prosedyrar må leggast for å ivareta dette. 9.0 Samarbeidspartnarar 9.1 Kommunane Generelt. Nært samarbeid med det lokale hjelpeapparat er sentralt for å kunne tilby ei heilskapleg og samanhengande teneste for dei valdsutsette. Det er ein føresetnad at overgrepsmottaket både er vektlagt i den enkelte kommune sin plan for handtering av vald i nære relasjonar, og at den kommunale tenesta har samarbeid med overgrepsmottaket. Mest relevante samarbeidspartnarar i kommunane er; legetenesete, psykisk helsevern, barnevern, helsestasjon og NAV. Det må opprettast konkrete kontaktpersonar i kommunane. Forutan samarbeid kring enkeltsaker vil det vere viktig om deler av opplæringa kan gjennomførast med deltaking frå kommunane. Dette vil skape ein felles fagleg plattform. 17

18 9.2 Politiet Politiet er sterkt inne i overgrepssaker, og Sogn og Fjordane har etablert eit eige SO-team for saker som omhandlar seksuelle overgrep. Politiet har sitt fokus på det rettsmessige og på overgripar, og i prosjektarbeidet er det signalisert behov for den utfyllande funksjon eit overgrepsmottak vil ha. Samarbeid mellom politi og overgrepsmottak vil vere sentralt med m.a. utveksling av kompetanse i forhold til sporsikring. 9.3 Bufetat. Bufetat (Barne-, ungdoms- og familieetaten) er det statlege barnevernet og har ansvar for fosterheimar, ungdomsheimar, beredskapsheimar og skal gi råd og rettleiing til kommunane. Dei har òg driftsansvar for familievernkontora. Bufetat er underlagt Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet er det øvste organet i Bufetat. Bufetat vil vere ein sentral samhandlingsinstans og støtteorgan til overgrepsmottaket så vel som dei einskilde kommunane. 9.4 Krisesenter. Ansvaret for krisesentera er med heimel i ny lov om krisesenter overført til kommunane. For Sogn og Fjordane sin del har krisesenteret hittil vore organisert som privat stifting og lokalisert til Florø. Når det gjel det faglege tilbod på krisesenteret, viser ein til pkt Det vil kanskje vere trong for å konkretisere grensa mellom overgrepsmottak og krisesenter. Utgangspunktet vil vere at overgrepsmottaket ivaretek hjelpebehov i den akutte fase med sporsikring, dokumentasjon og psykisk ivaretaking, medan krisesenteret har butilbod og ivaretaking over lengre tid. Nært fagleg samarbeid mellom Krisesenter og overgrepsmottak vil styrke begge partar og må vere eit mål. Det er òg ønskeleg at krisesenteret deltek i faglege gruppa tilknytt overgrepsmottaket, jfr pkt Ein må vidare forventa at klientar ved krisesenteret kjem til overgrepsmottaket for sporsikring. Dette på bakgrunn av at krisesenteret førebels er meire kjent og fleire vil søke dit som førsteinstans ved akutte kriser. Det må vere eit mål på sikt at overgrepsmottaket vert førsteinstans for alle voldsutsette i fylket. Dette som del av rolleavklaringa mellom overgrepsmottaket og Krisesenteret, noko som føreset informasjon til befolkninga. 9.5 Senter mot incest og seksuelle overgrep. Når det gjeld det faglege tilbod på incestsenteret, SMISO Førde, viser ein til pkt

19 Det må vere eit mål at SMISO, Førde vert ein nær samarbeidspart. Senteret vil ha spesialkompetanse på ivaretaking og hjelp til personar som har lidd overgrep og kan tilby samtalehjelp over lengre tid. Senteret kan òg vere ein viktig samarbeidspart og eit alternativ til kommunal hjelp som kan variere i fagleg fokus. 9.6 Barnehuset i Bergen. Om mandat og føringar for barnehusa heiter det følgjande: Grunnlaget for innføring av Barnehus er et tverrdepartementalt engasjement. Barnehusene er et resultat av samarbeid mellom Helse og omsorgsdepartementet, Barne og likestillings-departementet og er underlagt Justisdepartementet. Ved innføringen av Barnehus ble det administrative ansvar lagt til Politidirektoratet og tilknyttet politidistriktet der Barnehusene er plassert. Målgruppen er barn samt voksne psykisk utviklingshemmede utsatt for seksuelle overgrep, vold og som er eksponert for vold i nære relasjoner. Oppgåvene for Barnehuset: Ivaretaking og auka rettssikkerheit for barn og vaksne utviklingshemma. Dommaravhøyr og samordne vidare hjelp og oppfølging. Medisinsk undersøking av barn utsett for seksuelle overgrep og vold Akuttmottak ved seksuelle overgrep mot barn < 15 år skal ivaretakast av Barneavdelinga ved Haukeland Universitetssjukehus. Overgrepsmottaket må likevel også kunne pårekne å samarbeide mot barnehuset, og kan ha oppgåver i akutt fase med omsorg for barnet og samordning av tenester. 9.7 Kriminalomsorga. Kriminalomsorga skal bidra til at straffegjennomføringa skjer på trygg måte for samfunnet og på måtar som motverkar nye straffbare handlingar. Kriminalomsorga skal legge til rette for at lovbrytaren skal kunne gjere ein eigen innsats for å motvirke eit kriminelt handlingsmønster. Kjennskap til og kontakt med Kriminalomsorga i samarbeid med politiet skal vere sentralt for overgrepmottaket som ledd i å førebygge vidare vald i nære relasjonar Teieplikt: Teieplikta kan i nokre samanhengar vere ei utfordring i høve til samarbeid / kommunikasjon sjølv mellom kommunale instansar. I samband med oppretting av overgrepsmottak med større avstand mot tilgrensande hjelpeinstansar, personar og problem, kan ein få vanskar med informasjonsflyt grunna teieplikta. Det er viktig at overgrepsmottaket i startfasen gjennomgår retningsliner for teieplikt. Nklm (Nasjonalt kompetansesenter for legevaktsmedisin) sine avklaringar kring teieplikta vert lagde til grunn, eventuelt må ein gjere bruk av høgt juridisk kompetansenivå. Målet må vere å sikre god flyt i samarbeidet samtidig som teieplikta vert ivareteken. Både forvaltningslova og helsepersonellova har heimel for opplysningsrett dersom krav til vern mot vidare lovbrot tilseier at opplysningar vert gitt til t.d. politi, jfr pkt

20 11.0 Økonomi: 11.1 Generelt: Budsjettet er sett opp på bakgrunn av kalkulasjonar ut frå utgreiingsarbeidet, erfaring frå mellombels ordning og informasjon frå andre mottak. Ein har derimot ikkje erfaringstal å bygge på og må rekne med tilpassingar dei første åra Budsjettalternativ: Dei 3 ulike alternativ for legedekning som er omtala i kap påverkar kostnadane og det vert følgjeleg lagt fram 3 ulike budsjett. 20

Overgrepsmottak i Sogn og Fjordane.

Overgrepsmottak i Sogn og Fjordane. Overgrepsmottak i Sogn og Fjordane. Vedr utkast til plan for overgrepsmottak Sogn og Fjordane. KS samling Førde 23.11.11 Prosjektgruppa for utarbeiding av plan v H Ulvestad. Prosjektgruppe Representantskapen

Detaljer

Overgrepsmottak i Sogn og Fjordane.

Overgrepsmottak i Sogn og Fjordane. Overgrepsmottak i Sogn og Fjordane. Presentasjon av utkast til plan for overgrepsmottak Sogn og Fjordane. For Sogn regionråd, Leikanger 17.06.11 Prosjektgruppa for utarbeiding av plan v H Ulvestad. Prosjektgruppe

Detaljer

Handlingsplan mot «Vald i nære relasjonar»

Handlingsplan mot «Vald i nære relasjonar» Hå kommune Handlingsplan mot «Vald i nære relasjonar» Hå kommune (Mars 2014) 1. Bakgrunn og formål med planen. Vald i nære relasjonar har mange uttrykk og omfattar fysiske, psykiske, seksuelle og materielle

Detaljer

Overgrepsmottak Primærhelsetenesta sitt tilbod til utsette for seksuelle overgrep og vald i nære relasjonar. Steinar Hunskår

Overgrepsmottak Primærhelsetenesta sitt tilbod til utsette for seksuelle overgrep og vald i nære relasjonar. Steinar Hunskår Overgrepsmottak Primærhelsetenesta sitt tilbod til utsette for seksuelle overgrep og vald i nære relasjonar Steinar Hunskår Disposisjon Overgrepsmottak kompetansesenteret si rolle Status 2009 og kva har

Detaljer

SYS IKL Sunnfjord og Ytre Sogn interkommunale legevaktsamarbeid ASKVOLL BALESTRAND - FJALER FØRDE GAULAR HYLLESTAD HØYANGER - NAUSTDAL JØLSTER

SYS IKL Sunnfjord og Ytre Sogn interkommunale legevaktsamarbeid ASKVOLL BALESTRAND - FJALER FØRDE GAULAR HYLLESTAD HØYANGER - NAUSTDAL JØLSTER SYS IKL Sunnfjord og Ytre Sogn interkommunale legevaktsamarbeid ASKVOLL BALESTRAND - FJALER FØRDE GAULAR HYLLESTAD HØYANGER - NAUSTDAL JØLSTER Til Førde den 30.05. 12 KS Sogn og Fjordane V / Dagleg leiar

Detaljer

Retningsliner for å sikre heilskaplege og samanhengande helse- og omsorgstenester til pasientar med behov for koordinerte tenester

Retningsliner for å sikre heilskaplege og samanhengande helse- og omsorgstenester til pasientar med behov for koordinerte tenester Framlegg, 16.05.12 Delavtale mellom Balestrand kommune og Helse Førde HF Retningsliner for å sikre heilskaplege og samanhengande helse- og omsorgstenester til pasientar med behov for koordinerte tenester

Detaljer

Kommunale handlingsplanar mot vald i nære relasjonar Venke Johansen og Inge Nordhaug

Kommunale handlingsplanar mot vald i nære relasjonar Venke Johansen og Inge Nordhaug Kommunale handlingsplanar mot vald i nære relasjonar Venke Johansen og Inge Nordhaug Denne presentasjonen ligg på vår nettside: www.rvts.no/vest Kvifor laga ein handlingsplan mot vald i nære relasjonar?

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Når det gjeld barn som vert utsett for vald eller som er vitne til vald, vert dei ofte utrygge. Ved å førebygge og oppdage vald, kan me gje barna

Detaljer

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Gjeld frå august 2015 1. BARN MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE Barn med nedsett funksjonsevne kan ha trong for særleg tilrettelegging av fysiske og personalmessige

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet VOLDA KOMMUNE SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Runa Bakke Arkivsak nr.: 2008/1307 Arkivkode: G00 Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet 14.12.2009 INTERKOMMUNALT OVERGREPSMOTTAK Administrasjonen si tilråding:

Detaljer

RUSFAGLEG FORUM FORUM FOR RUS OG PSYKISK HELSE

RUSFAGLEG FORUM FORUM FOR RUS OG PSYKISK HELSE RUSFAGLEG FORUM FORUM FOR RUS OG PSYKISK HELSE Bakgrunn for oppretting av forumet Fylkestinget reviderte sektorplan for tenester for rusmisbrukarar i Sogn og Fjordane, våren 1995. Der vart Fylkesmannen

Detaljer

Svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgstenester

Svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgstenester 10.10.12 Særavtale mellom Vågsøy kommune og Helse Førde HF Svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgstenester Avtale om svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgstenester 1. Partar Avtalen er inngått mellom

Detaljer

Av Linda Jakobsen Daglig leder Drammensregionenens interkommunale krisesenter BETZY

Av Linda Jakobsen Daglig leder Drammensregionenens interkommunale krisesenter BETZY Av Linda Jakobsen Daglig leder Drammensregionenens interkommunale krisesenter BETZY 1.1.2010 Kommunalt ansvar Fylkesmann som tilsynsmyndighet 2 Lov om kommunale krisesentertilbod (krisesenterlova) 1. Formålet

Detaljer

Kvam herad KVAM UNGDOMSRÅD. Møteinnkalling

Kvam herad KVAM UNGDOMSRÅD. Møteinnkalling Kvam herad KVAM UNGDOMSRÅD Møteinnkalling Møtedato: 03.11.2010 Møtestad: Ungdomsbasen Møtetid: Kl. 09:00 Varamedlemmer møter etter nærare innkalling. Forfall skal meldast til Birte Brakestad på tlf. :

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Vidar Roseth Arkivsaksnr.: 06/482

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Vidar Roseth Arkivsaksnr.: 06/482 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Vidar Roseth Arkivsaksnr.: 06/482 Arkiv: F00 ARBEIDS- OG VELFERDSKONTOR I BALESTRAND KOMMUNE - MÅL, INNHALD OG FRAMDRIFTSPLAN Vedlegg: Bakgrunn: Sak 3/07 i utval for oppvekst

Detaljer

INFORMASJON HJELPEINSTANSANE

INFORMASJON HJELPEINSTANSANE INFORMASJON OM HJELPEINSTANSANE for barnehage og skule Ål kommune I dette heftet er det samla informasjon om hjelpeinstansar som samarbeider med barnehage og skule. Desember 2014 PPT FOR ÅL OG HOL Pedagogisk-psykologisk

Detaljer

EID KOMMUNE Helse-og sosialutval HOVUDUTSKRIFT

EID KOMMUNE Helse-og sosialutval HOVUDUTSKRIFT EID KOMMUNE Helse-og sosialutval HOVUDUTSKRIFT Møtedato: 12.02.2016 Møtetid: Kl. 11:00 Møtestad: Operahuset Nordfjord, Hertugen Saksnr.: 001/16-006/16 Forfall meldt frå følgjande medl. Parti Følgjande

Detaljer

TENESTESTANDARD OG KVALITETSMÅL

TENESTESTANDARD OG KVALITETSMÅL TIME KOMMUNE TENESTESTANDARD OG KVALITETSMÅL RUSVERNTENESTER 1. FORMÅL Formålet med tenesta er å oppnå rusmeistring hos brukaren og fremja sjølvstende og evne til å meistra eige liv med utgangspunkt i

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2 Prosjekt Sogn lokalmedisinske senter, Lærdal. Rapport forstudie og vidareføring TILRÅDING: Leikanger kommunestyre gjer

Detaljer

Sogn Lokalmedisinske senter. Status organisering prosess etablering

Sogn Lokalmedisinske senter. Status organisering prosess etablering Sogn Lokalmedisinske senter Status organisering prosess etablering Oppstart fase 2 jan 2013 Nokre rammer Kommunane yte best mulege tenester til innbyggarane våre Folkemengd og folkestruktur avgjerande

Detaljer

SELSKAPSAVTALE OM OVERGREPSMOTTAK I SOGN OG FJORDANE. oppretta etter kommunelova 27.

SELSKAPSAVTALE OM OVERGREPSMOTTAK I SOGN OG FJORDANE. oppretta etter kommunelova 27. SELSKAPSAVTALE OM OVERGREPSMOTTAK I SOGN OG FJORDANE oppretta etter kommunelova 27. 1 SELSKAPET: Overgrepsmottaket i Sogn og Fjordane er eit interkommunalt selskap skipa av Sunnfjord og ytre Sogn interkommunale

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Arne Abrahamsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 10/881 VURDERING AV INTERKOMMUNALT SAMARBEID OM BARNEVERN

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Arne Abrahamsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 10/881 VURDERING AV INTERKOMMUNALT SAMARBEID OM BARNEVERN SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Arne Abrahamsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 10/881 VURDERING AV INTERKOMMUNALT SAMARBEID OM BARNEVERN Vedlegg: Bakgrunn: Lovheimel: Samarbeidsavtale om felles barnevernteneste

Detaljer

a) Etablering og drift av eit fast legevaktnummer som er betjent heile døgnet b) Etablering og drift av LV-sentral, jf. 8 og 10.

a) Etablering og drift av eit fast legevaktnummer som er betjent heile døgnet b) Etablering og drift av LV-sentral, jf. 8 og 10. Saksfremlegg Oppretting og organisering av interkommunal Legevaktsentral Bakgrunn: Lovgrunnlag: Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) Forskrift om krav til akuttmedisinske

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Desse sakene vil me arbeide med frå 2014-18:

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Desse sakene vil me arbeide med frå 2014-18: KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Handlingsplan for 2014 18: Utifrå det som er utarbeidd i kommunedelplanen for Helse, omsorg og sosial er det laga følgjande handlingsplan. Handlingsplanen

Detaljer

Sogn lokalmedisinske senter

Sogn lokalmedisinske senter Sogn lokalmedisinske senter Felles formannskapsmøte 5. september 2014 Vidar Roseth prosjektleiar Margun Thue - prosjektmedarbeidar Føremålet med Sogn lokalmedisinske senter Helsetilbod som held høg kvalitet

Detaljer

Praktisk arbeid med Betre Tverrfagleg Innsats (BTI) i Årdal kommune,

Praktisk arbeid med Betre Tverrfagleg Innsats (BTI) i Årdal kommune, Praktisk arbeid med Betre Tverrfagleg Innsats (BTI) i Årdal kommune, ein samarbeidsmodell for å hindra brot i oppfølginga av barn, unge og familiar i risiko Styrarnettverk 04.11.2015 Aktuelt: 1. Bakgrunn

Detaljer

Eldremedisinsk poliklinikk

Eldremedisinsk poliklinikk Eldremedisinsk poliklinikk som samarbeidstiltak mellom somatikk og psykiatri Kvalitetskonferansen, Førde 16.10.14 Eva Herløsund Søgnen, spesialist i indremedisin og kardiologi, starta spesialisering i

Detaljer

Svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgstenester

Svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgstenester 31.01.13 Særavtale mellom Sogndal kommune og Helse Førde HF Svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgstenester Avtale om svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgstenester 1. Partar Avtalen er inngått mellom

Detaljer

Interkommunalt samhandlingsprosjekt Sunnfjord og Ytre Sogn

Interkommunalt samhandlingsprosjekt Sunnfjord og Ytre Sogn Interkommunalt samhandlingsprosjekt Sunnfjord og Ytre Sogn Samarbeidande kommunar Dykkar referanse: Sakshandsamar: Øystein Høyvik Tlf. 57612650 Vår referanse: 13/2466-2-ØH-&85 Dato: 25.11.2013 Etablering

Detaljer

Informasjon til pasientar og pårørande

Informasjon til pasientar og pårørande HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Informasjon til pasientar og pårørande ReHabiliteringsklinikken Haukeland universitetssjukehus Avdeling fysikalsk medisin og rehabilitering Innhold Velkommen

Detaljer

Frå visjon til realitet November 2012

Frå visjon til realitet November 2012 Frå visjon til realitet November 2012 I fleire år har i samarbeid med og nabokommunane Askøy, Sund og Øygarden utvikla samhandlingsprosjekt innanfor ulike helseområde. Dette samsvarar med visjonane og

Detaljer

Samarbeid om IKT-løysingar lokalt

Samarbeid om IKT-løysingar lokalt Delavtale mellom XX kommune og Helse Førde HF Samarbeid om IKT-løysingar lokalt Avtale om samarbeid om IKT-løysingar lokalt 1. Partar Avtalen er inngått mellom XX kommune og Helse Førde HF. 2. Bakgrunn

Detaljer

1. Mål med samhandlingsreforma

1. Mål med samhandlingsreforma 1. Mål med samhandlingsreforma I april 2010 vedtok Stortinget Samhandlingsreforma, som var lagt fram som Stortingsmelding 47 i juni 2009. Meldinga hadde som undertittel Rett behandling på rett sted til

Detaljer

Føretak for framtida. Arbeidet med utviklingsplanar Helse Førde

Føretak for framtida. Arbeidet med utviklingsplanar Helse Førde Føretak for framtida Arbeidet med utviklingsplanar Helse Førde Kvifor dette møtet? Orientere om arbeidet vi har starta med utviklingsplanar Ein utviklingsplan for verksemda Skal omfatte både somatikk og

Detaljer

F E L L E S I K T - S T R A T E G I K O M M U N A N E F Y R E S D A L, K V I T E S E I D, 2012-2015 FOR

F E L L E S I K T - S T R A T E G I K O M M U N A N E F Y R E S D A L, K V I T E S E I D, 2012-2015 FOR F E L L E S I K T - S T R A T E G I FOR K O M M U N A N E F Y R E S D A L, K V I T E S E I D, N I S S E D A L, S E L J O R D, T O K K E O G V I N J E 2012-2015 30.03. 2012 - INNHALD - 1 SAMANDRAG 3 1.1

Detaljer

Styresak. Arild Fålun Nybygg aust - Bygg for Helse Førde, interkommunale funksjonar og tannhelsetenesta

Styresak. Arild Fålun Nybygg aust - Bygg for Helse Førde, interkommunale funksjonar og tannhelsetenesta Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Førde HF Dato: 13.05.2014 Sakhandsamar: Saka gjeld: Arild Fålun Nybygg aust - Bygg for Helse Førde, interkommunale funksjonar og tannhelsetenesta Arkivsak

Detaljer

Resept for eit sunnare FørdeF

Resept for eit sunnare FørdeF Resept for eit sunnare FørdeF Trygg i FørdeF Del av folkehelsearbeidet i Førde F kommune April 2009 Folkehelseprosjektet Stortingsmelding nr. 16 (2002-2003) 2003) Auka satsing på p folkehelse dei neste

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap Namdalseid kommunestyre

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap Namdalseid kommunestyre Namdalseid kommune Saksmappe: 2007/10201-4 Saksbehandler: Tore Brønstad Saksframlegg Overgrepsmottak for Nord-Trøndelag i Levanger Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap Namdalseid kommunestyre

Detaljer

Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring

Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring 2 Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring Førebygging på tre nivå OT/PPT sin førebyggjande

Detaljer

Særavtale til tenesteavtale 8 Kjøpav beredskap for følgjeteneste ved svangerskap og fødsel. Sauda kommune

Særavtale til tenesteavtale 8 Kjøpav beredskap for følgjeteneste ved svangerskap og fødsel. Sauda kommune Særavtale til tenesteavtale 8 Kjøpav beredskap for følgjeteneste ved svangerskap og fødsel Sauda kommune Innhold Innhold 1 1. Partar 2 2. Bakgrunn og formål 2 3. Virkeområdet 2 4. Ansvar 3 5. Organisering

Detaljer

Helse Førde. Kompetanse og rekruttering. Næringsreise - 01.10.2013

Helse Førde. Kompetanse og rekruttering. Næringsreise - 01.10.2013 Helse Førde Kompetanse og rekruttering Næringsreise - 01.10.2013 Region Helse Vest Om Helse Førde Helse Førde har ansvar for spesialisthelsetenesta i Sogn og Fjordane Består av Psykisk helsevern, Kirurgisk

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26.

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Handlingsplan for 2014 18: Utifrå det som er utarbeidd i kommunedelplanen for Helse, omsorg og sosial er det laga følgjande handlingsplan. Handlingsplanen

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato

Saksnr Utval Møtedato Arkivref: 2011/2088-16986/2012 Saksh.: Lars Helge Sørheim Saksframlegg Saksnr Utval Møtedato INTERKOMMUNAL LEGEVAKT OG Ø.HJ. DØGNTILBOD Framlegg til vedtak: 1. Komite for helse, rehabilitering og omsorg

Detaljer

Husleige / Fellsekostnader i interkommunale samarbeid i Hallingdal.

Husleige / Fellsekostnader i interkommunale samarbeid i Hallingdal. Notat Husleige / Fellsekostnader i interkommunale samarbeid i. Dette notatet kan vera eit diskusjonsgrunnlag for vurdering av fordeling av utgifter til husleige og drift i interkommunale samarbeid. Oversikt

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

Vald og trusselhandlingar mot tilsette i skolen førebygging og oppfølging

Vald og trusselhandlingar mot tilsette i skolen førebygging og oppfølging Side 1 av 5 1.0 Mål Målet med denne retningslinja er å kvalitetssikre korleis den enkelte skole skal førebygge og handtere vald og trusselhandlingar som elevar utøvar mot tilsette på skolane. 2.0 Omfang

Detaljer

Interkommunalt samarbeid ÅLA kommunane vedr økonomisk rådgjevar Mette Hestetun Berg leiar, NAV Årdal

Interkommunalt samarbeid ÅLA kommunane vedr økonomisk rådgjevar Mette Hestetun Berg leiar, NAV Årdal NAV Årdal Interkommunalt samarbeid ÅLA kommunane vedr økonomisk rådgjevar Mette Hestetun Berg leiar, NAV Årdal ÅLA kven er me NAV, 31.10.2014 Side 2 Avstandar Årdal Lærdal 32 km (28 min) Årdal- Aurland

Detaljer

Visjon og verkelighetframtidas

Visjon og verkelighetframtidas Visjon og verkelighetframtidas lokalsjukehus Samarbeid mellom Nordfjord Psykiatrisenter og medisinsk seksjon Nordfjord sjukehus/førde sentralsjukehus Stavanger 4.juni 2014 Eva Herløsund Søgnen, spesialist

Detaljer

VEDTEKT av februar 2007

VEDTEKT av februar 2007 IKS VEDTEKT av februar 2007 Vedteken i følgjande kommunar: Bokn Etne Haugesund Tysvær Vindafjord Vedtekt av februar 2007 Side 1 av 5 INNHALD Side 1. Heimel... 2 2. Deltakarar... 2 3. Føremål... 2 4. Hovudkontor...

Detaljer

Tenesteavtale 8. Mellom Utsira kommune og Helse Fonna HF. Avtale om svangerskaps-, fødsels-, og barselomsorgsteneste for

Tenesteavtale 8. Mellom Utsira kommune og Helse Fonna HF. Avtale om svangerskaps-, fødsels-, og barselomsorgsteneste for Tenesteavtale 8 Mellom Utsira kommune og Helse Fonna HF Avtale om svangerskaps-, fødsels-, og barselomsorgsteneste for gravide og fødande InnhaId 1 Partar 3 2 Formål og virkeområde 3 3 Bakgrunn og lovgrunnlag

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke av kommunestyret 19. juni 2014 Postadr.: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Organisasjonsnr.: 5981 MASFJORDNES 56 16 62 00 56 16 62 01 3201 48 54958 945627913 E-post:post@masfjorden.kommune.no

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke i kommunestyret 19 juni 2014 FORORD Hovudoppdraget for alle som arbeider i Masfjorden kommune er å yte kommunale tenester av beste kvalitet. Den einskilde sin

Detaljer

Styresak. Arkivsak 2011/595/ Styresak 032/12 B Styremøte 07.03. 2012

Styresak. Arkivsak 2011/595/ Styresak 032/12 B Styremøte 07.03. 2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 17.02.2012 Sakhandsamar: Hans K. Stenby Saka gjeld: Revidert fastlegeforskrift - høyring Arkivsak 2011/595/ Styresak 032/12 B Styremøte 07.03.

Detaljer

Tenesteavtale 3. Mellom Ullensvang herad og Helse Fonna HF

Tenesteavtale 3. Mellom Ullensvang herad og Helse Fonna HF Tenesteavtale 3 Mellom Ullensvang herad og Helse Fonna HF Samarbeid om ansvar og oppgåvefordeling i tilknyting til innlegging av pasientar som treng tilbod om behandling og/eller vurdering i spesialisthelsetenesta

Detaljer

Saksframlegg. Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1. Retningslinjer for uønska deltid. * Tilråding:

Saksframlegg. Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1. Retningslinjer for uønska deltid. * Tilråding: Saksframlegg Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1 Retningslinjer for uønska deltid * Tilråding: Administrasjonsutvalet vedtek retningslinjer for å handsame uønska deltid, dagsett.11.02.2010.

Detaljer

Telemedisin Sogn og Fjordane. Innovasjon i Helse og omsorg. Samhandlingsprosjekt

Telemedisin Sogn og Fjordane. Innovasjon i Helse og omsorg. Samhandlingsprosjekt Telemedisin Sogn og Fjordane Innovasjon i Helse og omsorg Samhandlingsprosjekt Suksessfaktorar for bruk av telemedisin NOU 2011:11 Forankring og eigarskap Bygge solide organisatoriske løysingar Etablere

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Fjell kommune Arkiv: Saksmappe: 2014/2350-21542/2014 Sakshandsamar: Grethe Bergsvik Dato: 09.10.2014 SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Drøftingssak - Eigarskapsmelding 2015 Samandrag

Detaljer

Lågterskeltilbod til ungdom mellom 16 21 år

Lågterskeltilbod til ungdom mellom 16 21 år Lågterskeltilbod til ungdom mellom 16 21 år Utviklinga i OT Fleire ungdommar i regionen søkjer ikkje vgs / anna opplæring. Fleire ungdommar i regionen er ikkje klar for det ordinære arbeidslivet sine krav.

Detaljer

Kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle?

Kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle? Barn som pårørande i Helse Fonna Kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle? Ved barneansvarleg Vigdis Espenes, koordinatorar Christense Eileraas Ek og Kari Vik Stuhaug Barne- og familieprogrammet

Detaljer

INFORMASJON TIL STØTTEKONTAKT/AVLASTAR.

INFORMASJON TIL STØTTEKONTAKT/AVLASTAR. INFORMASJON TIL STØTTEKONTAKT/AVLASTAR. Kva er ein støttekontakt/avlastar? Støttekontakten er ein person som gjev andre støtte og oppfølging på fritida. Tenesta skal vere tilpassa den enkelte, og målsettinga

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.91 03.09.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

BARNEHAGETILBODET I BALESTRAND

BARNEHAGETILBODET I BALESTRAND MØTEINNKALLING Utval: UTVAL FOR OPPVEKST OG OMSORG Møtestad: rådhuset Møtedato: 01.04.2009 Tid: 15.00 Varamedlemmer møter berre etter nærare innkalling SAKLISTE Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 4/09 09/254

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK:

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 06.10.2014 SAKSHANDSAMAR: Ingvill Skogseth SAKA GJELD: Høyring - Stønad til helsetenester mottatt i eit anna EØS-land- Gjennomføring av pasientrettighetsdirektivet

Detaljer

BARNEHAGETILBODET 2015/2016

BARNEHAGETILBODET 2015/2016 Kvinnherad kommune Vår ref: 2014/996 Dato: 1.07.2015 Kvinnherad kommune BARNEHAGETILBODET 2015/2016 RETNINGSLINJER OG INFORMASJON Retningslinjer og informasjon OM FALDAREN Faldaren vert sendt til alle

Detaljer

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019 Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen Hoff Sogn og Fjordane fylkeskommune Regional plan for folkehelse 2015-2019 Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen

Detaljer

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID SAK 04/12 SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID Saksopplysning Kommunane i Hallingdal søkjer i brev dat. 2.9.2011 om tilskot til regionalt plansamarbeid. Målet er å styrke lokal plankompetanse gjennom

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunnar Steine Arkiv: 024 G00 &01 Arkivsaksnr.: 11/808-2. Rammeavtale for samhandling mellom kommunane og Helse Førde

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunnar Steine Arkiv: 024 G00 &01 Arkivsaksnr.: 11/808-2. Rammeavtale for samhandling mellom kommunane og Helse Førde SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gunnar Steine Arkiv: 024 G00 &01 Arkivsaksnr.: 11/808-2 Rammeavtale for samhandling mellom kommunane og Helse Førde TILRÅDING: Leikanger kommune har ikkje merknader til framlegget

Detaljer

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201112362-125 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Hordaland fagskulestyre 19.03.2013 SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL

Detaljer

KOMPETANSE I BARNEHAGEN

KOMPETANSE I BARNEHAGEN Side 1 Rådmannen Vår ref: 2010/2296 Dato: 29.06.2010 KOMPETANSE I BARNEHAGEN PLAN FOR KVINNHERAD KOMMUNE 2010 2011 Side 2 BAKGRUNN FOR PLANEN: Kompetanseplanen byggjer på Kunnskapsdepartementet sin strategiplan

Detaljer

PROSJEKTPLAN. - TOPP - idrettsutvikling for ungdom 16-19 år

PROSJEKTPLAN. - TOPP - idrettsutvikling for ungdom 16-19 år PROSJEKTPLAN - TOPP - idrettsutvikling for ungdom 16-19 år Styrke aktivitets, kunnskaps- og kompetanse utviklinga i idretten i Sogn og Fjordane gjennom lokal oppfølging. Ajourført prosjektplan Etter idrettskrinsstyret

Detaljer

Tenesteavtale 7. Mellom Odda kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid

Tenesteavtale 7. Mellom Odda kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Tenesteavtale 7 Mellom Odda kommune og Helse Fonna HF Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Innhald 1 Partar 2 2 Bakgrunn og lovgrunnlag 2 2.1 Avtalen byggjer på 2 3 Formål og virkeområde

Detaljer

Rus og psykiatri - utfordringar sett frå kommunane korleis løyse store utfordringar innan feltet åleine eller saman? v/ Line Glesnes og Monica Førde

Rus og psykiatri - utfordringar sett frå kommunane korleis løyse store utfordringar innan feltet åleine eller saman? v/ Line Glesnes og Monica Førde Rus og psykiatri - utfordringar sett frå kommunane korleis løyse store utfordringar innan feltet åleine eller saman? v/ Line Glesnes og Monica Førde Landro, Sund kommune 1. Sund kommune, organisering rus

Detaljer

Reflekterande team. Oktoberseminaret 2011. Ove Heradstveit, kommunepsykolog, Familiens Hus i Øygarden

Reflekterande team. Oktoberseminaret 2011. Ove Heradstveit, kommunepsykolog, Familiens Hus i Øygarden Reflekterande team Oktoberseminaret 2011 Ove Heradstveit, kommunepsykolog, Familiens Hus i Øygarden Bakgrunn Reflekterande team vert nytta som arbeidsmetode i tverrfagleg gruppe ved Familiens Hus i Øygarden

Detaljer

Prosjektgruppa hadde sitt siste møte 14.04. Det er med bakgrunn i

Prosjektgruppa hadde sitt siste møte 14.04. Det er med bakgrunn i Policydokument/ felles strategi t status 09.05.1105 Status Prosjektgruppa hadde sitt siste møte 14.04. Det er med bakgrunn i det som det var semje om der utarbeidd ett utkast til policydokument både til

Detaljer

VEDTEKTER FOR DEI KOMMUNALE BARNEHAGANE I LÆRDAL KOMMUNE

VEDTEKTER FOR DEI KOMMUNALE BARNEHAGANE I LÆRDAL KOMMUNE VEDTEKTER FOR DEI KOMMUNALE BARNEHAGANE I LÆRDAL KOMMUNE Vedteke i kommunestyre 20.06.2013 1 Drift: Lærdal kommune er eigar av barnehagane og har ansvaret for vedlikehald og drift. Barnehagane skal drivast

Detaljer

Samfunnstryggleik eit felles ansvar ei historie frå dei kommunale tenestene

Samfunnstryggleik eit felles ansvar ei historie frå dei kommunale tenestene Kva når hjelpa ikkje helper? Samfunnstryggleik eit felles ansvar ei historie frå dei kommunale tenestene Ansvar! Eit ansvar for samfunnstryggleiken Der er vi kvar dag! Vi kjenner på ansvar, vi har ansvar

Detaljer

Referat Møte i arbeidgruppa Interkommunal legevakt, akutt- og intermediære senger

Referat Møte i arbeidgruppa Interkommunal legevakt, akutt- og intermediære senger Referat Møte i arbeidgruppa Interkommunal legevakt, akutt- og intermediære senger Møtedato: 20.11. 2012 Tid: 15.00-16.45 Møtested: Lærdal sjukehus Deltagere: Helge Ulvestad (prosjektleiar), Ingrid Neste

Detaljer

Fra prosjekt til drift - eksempel på politisk vedtak i Stord

Fra prosjekt til drift - eksempel på politisk vedtak i Stord Fra prosjekt til drift - eksempel på politisk vedtak i Stord Sak til komité for levekår 05.10.04 1.0 Bakgrunn Komité for levekår vedtok 09.04.02 i sak 0008/02 å opprette eit prosjekt retta mot unge langtidsmottakarar

Detaljer

REGLEMENT OM ELEKTRONISK KOMMUNIKASJONSTENESTE FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE.

REGLEMENT OM ELEKTRONISK KOMMUNIKASJONSTENESTE FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE. REGLEMENT OM ELEKTRONISK KOMMUNIKASJONSTENESTE FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE. 1. GENERELT 1.1 Føremål Møre og Romsdal fylke har som mål å yte god service og vere tilgjengeleg for innbyggarane i fylke og for

Detaljer

MØTEINNKALLING. Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset Møtedato: 27.04.2015 Tid: 10.00

MØTEINNKALLING. Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset Møtedato: 27.04.2015 Tid: 10.00 MØTEINNKALLING Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset : 27.04.2015 Tid: 10.00 Medlemene vert med dette innkalla til møtet. Evt. forfall må meldast til kommunen v/sekretariatet, tlf.

Detaljer

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Hovudutval for plan og næring Side 1 av 5 Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Fylkesdirektøren rår Hovudutval for plan og næring til å gjere slikt vedtak: 1 Fylkeskommunen vil ikkje engasjere

Detaljer

VIDARE SAMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNANE PÅ VESTLANDET MED TANKE PÅ Å FREMJE NYNORSKE LÆREMIDDEL

VIDARE SAMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNANE PÅ VESTLANDET MED TANKE PÅ Å FREMJE NYNORSKE LÆREMIDDEL Strategi- og næringsavdelinga Arkivsak 200800581-42 Arkivnr. 027 Saksh. Fredheim, Ingeborg Lie, Gjerdevik, Turid Dykesteen, Bjørgo, Vigdis, Hollen, Sverre Saksgang Møtedato Vestlandsrådet 02.12.2008-03.12.2008

Detaljer

Reglar for servering av alkohol i fylkeskommunale bygg, leigebygg og utleigebygg

Reglar for servering av alkohol i fylkeskommunale bygg, leigebygg og utleigebygg Reglar for servering av alkohol i fylkeskommunale bygg, leigebygg og utleigebygg Framlegg til vedtak frå fylkesrådmannen: 1. Følgjande reglar skal gjelde for servering av alkohol i fylkeskommunale bygg,

Detaljer

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Anbodssamarbeid er blant dei alvorlegaste formene for økonomisk kriminalitet. Anbodssamarbeid inneber at konkurrentar samarbeider om prisar og vilkår før

Detaljer

INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSE VEST RHF

INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSE VEST RHF INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSE VEST RHF 1. Formål med instruksen Denne instruksen omhandlar rammene for administrerande direktør sitt arbeid og definerer ansvar, oppgåver, plikter og rettigheiter.

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Fylkesmannen har løyvd kr 1 040 000 av skjønsmidlar til utgreiinga. Felles utgreiing skal vera eit supplement til kommunane sine prosessar.

Fylkesmannen har løyvd kr 1 040 000 av skjønsmidlar til utgreiinga. Felles utgreiing skal vera eit supplement til kommunane sine prosessar. Sogn regionråd FELLES UTGREIING OM KOMMUNEREFORMA - STATUS Kommunane i Sogn regionråd gjennomfører ei felles utgreiing som skal gje kommunane eit grunnlag for å ta stilling til ev. kommunesamanslåing med

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Kommunestyret HØYRINGSUTTALE TIL UTVIKLINGSPLAN MOT 2030 FOR HELSE MØRE OG ROMSDAL HF

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Kommunestyret HØYRINGSUTTALE TIL UTVIKLINGSPLAN MOT 2030 FOR HELSE MØRE OG ROMSDAL HF VOLDA KOMMUNE SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Arne Gotteberg Arkivsak nr.: 2012/2026 Arkivkode: G00 Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Kommunestyret HØYRINGSUTTALE TIL UTVIKLINGSPLAN MOT 2030 FOR HELSE

Detaljer

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson www.utdanningsforbundet.no Rådgjevaren ein nøkkelperson Ei god rådgjevarteneste i skulen medverkar til at elevane får: betre sjansar til å

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Vidar Roseth Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 10/435 DELTAKING I FELLES KOMMUNAL OPPREISINGSORDNING I SOGN OG FJORDANE

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Vidar Roseth Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 10/435 DELTAKING I FELLES KOMMUNAL OPPREISINGSORDNING I SOGN OG FJORDANE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Vidar Roseth Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 10/435 DELTAKING I FELLES KOMMUNAL OPPREISINGSORDNING I SOGN OG FJORDANE... Sett inn saksutredningen under denne linja Vedlegg: Bakgrunn:

Detaljer

bruk av følgje ved opphald i sjukehus (Følgjeavtalen)

bruk av følgje ved opphald i sjukehus (Følgjeavtalen) Tenesteavtale mellom Fitjar kommune og Helse Fonna HF bruk av følgje ved opphald i sjukehus (Følgjeavtalen) Partar Denne avtalen er inngått mellom Fitjar kommune og Helse Fonna HF. Bakgrunn og omfang av

Detaljer

Telemedisin Sogn og Fjordane Retningsliner for bruk av videokonferanse

Telemedisin Sogn og Fjordane Retningsliner for bruk av videokonferanse Telemedisin Sogn og Fjordane Retningsliner for bruk av videokonferanse ------------------------------------------------------------------------------- Innhald 1 Innleiing... 3 1.1 Videokonferanse... 3

Detaljer

Tema: Prosedyre for oppfylging av sjukefråvær. 1. 10.02.2011

Tema: Prosedyre for oppfylging av sjukefråvær. 1. 10.02.2011 Kristin Stray Jacobsen 1. FORMÅL Prosedyren skal sikre: - at den einskilte leiar følgjer opp sitt ansvar for eigenmelde/sjukmelde arbeidstakarar og arbeidstakarar under rehabilitering/attføring. - at arbeidstakarar

Detaljer