R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske og kilenotfiske i Sogn og Fjordane i 2007

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1083. Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske og kilenotfiske i Sogn og Fjordane i 2007"

Transkript

1 Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske og kilenotfiske i Sogn og Fjordane i 7 R A P P O Antal rømt oppdrettslaks (n Elv Kilenot R T Rådgivende Biologer AS 8

2

3 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske og kilenotfiske i Sogn og Fjordane i 7 FORFATTERE: Kurt Urdal OPPDRAGSGIVER: Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, miljøvernavdelinga. OPPDRAGET GITT: ARBEIDET UTFØRT: RAPPORT DATO: Mai 7 Mai 7 - april 8 7. april 8 RAPPORT NR: ANTALL SIDER: ISBN NR: 8 6 ISBN EMNEORD: - Sogn Fjordane - skjelanalysar - laks - rømt oppdrettslaks - sjøaure - vekst og overleving SUBJECT ITEMS: - Sogn Fjordane county - fish scale analysis - Atlantic salmon - escaped farmed salmon - sea trout - growth and survival RÅDGIVENDE BIOLOGER AS Bredsgården, Bryggen, N- Bergen Foretaksnummer MVA Internett : E-post: post@radgivende-biologer.no Telefon: 78 Telefax: 6 7 Framside: Bilete av skjelprøve frå ein villaks på cm og, kg fanga i Eidselva i. Fisken hadde vore år i Eidselva, gått ut som smolt, cm lang og hadde deretter vore vintrar i sjøen. Figuren viser berekna fangst av rømt oppdrettslaks i seks elvar i Sogn og Fjordane i perioden og reell fangst av rømt oppdrettslaks i fire kilenøter i Sogn og Fjordane i perioden -6. Rådgivende Biologer AS 7 Rapport 8

4 FØREORD Rådgivende Biologer AS har kvart år sidan 999 organisert skjelinnsamling og analysert skjelprøvar frå dei fleste laks- og sjøaureelvane i Sogn og Fjordane, frå er det også inkludert skjelmateriale frå kilenotfiske fire stader i fylket. Prosjektet vart initiert av Rådgivende Biologer AS og er gjennomført i samarbeid med Miljøvernavdelinga hjå Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, som også har finansiert delar av prosjektet. I 6 finansierte Direktoratet for Naturforvaltning skjelanalysane i Oldenelva, Eidselva og delar av kilenotmaterialet frå Sogn. I tillegg har følgjande bidrege med finansiering: Hans Terje Anonsen (Osenelva, E-CO Vannkraft (Flåmselva og Aurlandselva, Gloppen Elveeigarlag (Gloppenelva, Hydro Energi (Årdalsvassdraget, og Sunnfjord Energi (Jølstra. I tillegg har Rådgivende Biologer AS i heile perioden lagt ned ein vesentleg eigeninnsats. Hovudmålsettinga med prosjektet er å kartleggja innslaget av rømt oppdrettslaks i dei ulike elvane og i sjøen, men det vert også analysert ein god del skjelprøvar av sjøaure. Undersøking av sjøaureskjel er også interessant i samband med rømt oppdrettslaks, etter som tidlegare analysar har vist at ein del rømt oppdrettslaks feilaktig vert vurdert å vera sjøaure. Analysar av fiskeskjel gjev nyttig informasjon om faktorar som smoltalder, smoltlengd, sjøalder og sjøvekst, og er viktig for å auka kunnskapen om dei einskilde bestandane av både laks og sjøaure. Innsamling av skjelprøvar sikrar også eit genetisk materiale av den enkelte bestanden, som kan nyttast både til å skildra genetiske skilnader mellom stammar, eller endringar innan stammar over tid. Første del av rapporten er ei samanfatting av dei viktigaste resultata frå undersøkinga. I tillegg til denne rapporten, er analysane av skjel frå fisk som er fanga i fiskesesongen formidla til grunneigarar og fiskarar i dei einskilde elvane, i form av faktaark. Resultata frå einskildelvane vert presentert i denne rapporten slik dei vil vera på dei einskilde faktaarka. Rådgivende Biologer AS takkar bidragsytarane for økonomisk støtte og rettar ein stor takk til alle som har teke skjelprøvar. Bergen,. mars 8. Rådgivende Biologer AS 7 Rapport 8

5 INNHALD FØREORD... INNHALD... SAMANDRAG... SUMMARY.... INNLEIING SPORTSFISKE I ELVANE I Innslag av rømt oppdrettslaks Feilbestemming av art..... Storleiksfordeling av laks..... Livshistorie.... KILENOTFISKE Innslag av rømt oppdrettslaks..... Lengd og vekt Attenderekna smoltalder og -lengd DISKUSJON Innsamla skjelmateriale i høve til fangst Innslag av rømt oppdrettslaks i fangstane Elvefiske Kilenotfiske Antal rømt laks i sportsfiske- og kilenotfangstane..... Tidspunkt for innsig av villaks og rømt oppdrettslaks..... Samla fangst av rømt oppdrettslaks i Sogn og Fjordane..... Samla innsig av rømt oppdrettslaks i Sogn og Fjordane Årsklassestyrke, smoltårgangar Tilvekst i sjø Oppsummering.... LITTERATUR ENKELTELVAR... 7 Nordfjord Fangst og skjelprøvar i Hjalma...8 Fangst og skjelprøvar i Eidselva...9 Fangst og skjelprøvar i Loenelva... Fangst og skjelprøvar i Oldenelva... Fangst og skjelprøvar i Gloppenelva... Fangst og skjelprøvar i Ryggelva... Fangst og skjelprøvar i Å-/Ommedalselva... Fangst og skjelprøvar i Bortnaelva... Fangst og skjelprøvar i Indrehusvassdraget...6 Sunnfjord Fangst og skjelprøvar i Osenelva...7 Fangst og skjelprøvar i Jølstra...8 Fangst og skjelprøvar i Rivedalselva...9 Fangst og skjelprøvar i Storelva i Dale... Fangst og skjelprøvar i Flekkeelva... Sogn Fangst og skjelprøvar i Vetlefjordelva... Fangst og skjelprøvar i Sogndalselva... Fangst og skjelprøvar i Årøyelva... Fangst og skjelprøvar i Jostedøla... Fangst og skjelprøvar i Årdalsvassdraget...6 Fangst og skjelprøvar i Lærdalselva...7 Fangst og skjelprøvar i Aurlandselva...8 Fangst og skjelprøvar i Flåmselva...9 Fangst og skjelprøvar i Vikja...6 Fangst og skjelprøvar i Ortnevikelva...6 Rådgivende Biologer AS 7 Rapport 8

6 SAMANDRAG Urdal, K. 8. Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske og kilenotfiske i Sogn og Fjordane i 7. Rådgivende Biologer AS. Rapport 8, 6 sider. Rådgivende Biologer AS har kvart år sidan 999 organisert skjelinnsamling og analysert skjelprøvar frå ei rekkje laks- og sjøaureelvar i Sogn og Fjordane, frå er det også inkludert skjelmateriale frå kilenotfiske fire stader i fylket. Prosjektet vart initiert av Rådgivende Biologer AS og er gjennomført i samarbeid med Miljøvernavdelinga hjå Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, som saman med fleire andre aktørar har finansiert delar av prosjektet. Det vart motteke 8 skjelprøvar frå sportsfisket i til saman elvar i Sogn og Fjordane i 7, fordelt på 7 laks, 66 sjøaure og regnbogeaure. Dette utgjer 6 % av laksane og 6 % av sjøaurane som i følgje offisiell fangststatistikk vart fanga i dei aktuelle elvane i 7. I tillegg vart det analysert skjelprøvar av 9 laks, sjøaure og 7 regnbogeaure fanga i fire kilenøter i Sogn og Fjordane. I overkant av % av skjelprøvane var feilbestemt av fiskaren med omsyn til art, anten ved at laks feilaktig var vurdert å vera sjøaure eller omvendt. Rømt oppdrettslaks ser ikkje ut til å ha innverknad på feilbestemminga. Andel rømt oppdrettslaks i sportsfiskefangstane i Sogn og Fjordane i 7 var,8 %, noko som er ein markert auke i høve til 6, då andelen var nede i 6,8 %. I kilenotfangstane var andelen, %, ein svak auke i høve til 6. Med unntak av og 7 har den relative andelen rømt oppdrettslaks i sportsfiskefangstane minka jamt i heile perioden Auken i andel oppdrettslaks i og 7 skuldast i hovudsak at innsiget av villaks var svært lågt desse åra. Andel rømt laks i kilenotfangstane har auka jamt dei tre siste åra. Antal rømt oppdrettslaks som vart fanga i elvane i Sogn og Fjordane var klart høgast i, deretter har fangstane minka år for år, med unntak av ein liten auke i 6. Fangstane i kilenøtene har stort sett vist same utviklinga, med unntak av at antalet auka i. Resultata frå perioden viser at fangsten av både villaks og rømt oppdrettslaks aukar fram mot ein topp midt på sommaren, for så å avta utover ettersommaren. Ei tidsforskuving i fangstutviklinga på - veker gjer at den relative andelen rømt oppdrettslaks aukar utover i sesongen. Den rømte oppdrettslaksen kjem inn i fangstane om lag samstundes som vill -sjøvinterlaks, men opp til -6 veker seinare enn vill - og -sjøvinterlaks. Det parallelle mønsteret for innsig av villaks og oppdrettslaks, og reduserte fangstar av rømt laks mot slutten av fiskesesongen, indikerer at oppdrettslaksen har vore ein eller fleire vintrar i havet før retur. Seint innsig av rømt oppdrettslaks etter fiskesesongen består truleg hovudsakleg av nyrømt fisk som ikkje har vore ute i havet. Basert på antal rømt laks i eit utval elvar og i kilenotfangstane er det berekna eit totalt innsig på ca 6 rømte oppdrettslaks til kysten av Sogn og Fjordane i fiskesesongen i 7, ca 8 av desse vart fanga i sjøen. Det er ein klar samanheng mellom tilvekst første år i sjø og overleving for ein årsklasse av laks. I var det svært god tilvekst i sjøen, og i mange elvar var det ein rekordhøg fangst av, - og - sjøvinterlaks i høvesvis, 6 og 7. Veksten i og særleg 6 var derimot svært dårleg, og fangstane av både - og -sjøvinterlaks i 7 var låge. Fangsten av smålaks i 7 var under % av fangsten i. Den dårlege veksten for dei to siste smoltårsklassane resulterte i tillegg til at heile % av smålaksen var -sjøvinterlaks og % av mellomlaksen var -sjøvinterlaks. Smoltårsklassen frå 6 er dermed enno svakare enn den offisielle fangststatistikken tilseier, medan den sterke -årsklassen er enno sterkare. Rådgivende Biologer AS 7 Rapport 8

7 SUMMARY Urdal, K. 8. Analyses of salmon and sea trout scale samples from game fishing and bag nets in the county of Sogn Fjordane in 7. Rådgivende Biologer AS. Report 8, 6 pp. (In Norwegian with English summary and figure/table texts Since 999 Rådgivende Biologer AS have analysed scale samples from Atlantic salmon and sea trout collected from game fishing in numerous rivers in the county of Sogn Fjordane. Since scale samples from fish caught in four bag nets have been included in the material. In 7 we received scale samples from 7 salmon and 66 sea trout caught by game fishing in a total of rivers, and from 9 salmon and sea trout caught in four bag nets. The samples from the game fishing constitute 6 % and 6 % of the total catch of salmon and sea trout in the actual rivers, respectively. An average of,8 % of the salmon in the scale samples from the game fishing were escaped farmed salmon. This is a marked increase compared with 6, when the percentage was 6,8 % Among the fish caught in bag nets an average of, % of the salmon were escapees, a slight increase in percentage from 6. With the exception of and 7 the percentage of escaped farmed salmon has decreased steadily throughout the period The relative increase in and 7 was due to reduced catches of wild salmon these years. The percentage of escapees in the bag net catches have increased annually since. In absolute numbers the catches of farmed salmon were highest in. In the following years the catches decreased steadily, with the exception of a small increase in 6. The material from the bag nets were similar, except for a small increase also in. The weekly catches of both wild and farmed salmon have increased during the first part of the season and decreased towards the end of the season. A time delay in catches of farmed salmon relative to wild salmon results in an increasing percentage of farmed salmon during the fishing season, but the percentage dropped again at the end of the season. The parallel pattern of catches of wild -seawinter and escaped farmed salmon, and the reduced catches of escapees toward the end of the fishing season indicate that the escapees have spent one or more winters free in the ocean before returning to the rivers to spawn. An additional ascent of farmed fish later in the autumn, as seen in many rivers, is more likely to consist of salmon that have escaped more recently. Based on the number of escaped farmed salmon caught in a selection of rivers and in the bag nets it is estimated that approximately 6 escapees returned to the coast of Sogn Fjordane during the fishing season of 7. There is a strong correlation between growth (length increment during the first year in the sea and catches of -seawinter salmon the following year. After a year with good average growth in and corresponding good catches in, there have been two years of very poor growth, and the catches of -seawinter salmon in 7 was less than % of that in. The poor growth during the last years resulted in % of the -seawinter fish weighing less than kg, and a similar proportion of - seawinter fish weighed less than 7 kg. This is very unusual, normally the weight categories < kg, -7 kg and >7 kg correspond well with -, - and -seawinter salmon, respectively. As a result, the 6 smolt year group is even weaker than indicated by the official records. Rådgivende Biologer AS 7 Rapport 8

8 . INNLEIING Frå 999 er det årleg samla inn skjelprøvar frå laksefisket i dei fleste elvane i Sogn og Fjordane og frå også frå fire kilenotstasjonar i Sogn og Fjordane. Analysar av skjelprøvar er ein kostnads- og innsatseffektiv metode for å få viktige opplysingar om tilstanden til gytebestandane av laks og sjøaure, med omsyn til faktorar som innblanding av rømd oppdrettslaks, årsklassestyrke og vekst. Skjelprøvar er i tillegg biologisk materiale som det er råd bruka til genetiske undersøkingar. Rømming av oppdrettslaks har vore eit problem i Noreg sidan midt på 98-talet, og kan utgjera ein risiko for villaks på fleire måtar. Det er vist at rømt oppdrettslaks gyt i elvane, og at det er ein omvendt samanheng mellom villaks på gyteplassane og gytesuksessen til rømt oppdrettslaks (Lura og Sægrov 99, Lura 99, Fleming mfl Det inneber at reduserte bestandar av villaks som ein såg i enkelte elvar utover 99-talet kan ha medført relativ høg gytesuksess for rømt laks. som har hatt eit lengre sjøopphald i det fri har større gytesuksess i konkurranse med villaks på gyteplassane enn nyrømt oppdrettslaks (Fleming mfl.. Fleire undersøkingar dei siste åra har vist at ein betydeleg andel av den rømde oppdrettslaksen har hatt eit lengre sjøopphald i det fri før dei vert fanga (Lura og Økland 99, Lund 998, Fiske mfl. 6. Dette har me også sett ved skjelundersøkingane i Sogn og Fjordane dei siste åra (Urdal 6c. Når slik fisk går opp i elvane for å gyte, utgjer dei eit større genetisk trugsmål enn nyrømt oppdrettslaks, men i motsetnad til større rømmingsepisodar av vaksen laks, er det få rapportar om rømming av smolt/postsmolt, så omfanget er ukjend. Innsamling av skjelprøvar sikrar også eit genetisk materiale av den enkelte bestanden. Det er gjort vellukka genetiske analysar av skjel som har vore lagra i over hundre år, og det inneber at eit skjelmateriale som er samla inn over tid, kan gje nyttig informasjon om eventuelle genetiske endringar i enkeltbestandar. Slike endringar kan skuldast innblanding av rømt oppdrettslaks, flaskehals - effektar etter periodar med svært små gytebestandar, eller naturleg feilvandring frå nærliggjande elvar. Det har i heile perioden vore oppmoda om å samla inn skjelprøvar frå både sjøaure og rømt regnbogeaure, i tillegg til laks, og me har årleg motteke eit ganske omfattande skjelmateriale frå sjøaure. I tillegg til nyttig informasjon om livshistoria til sjøauren, gjev det også eit inntrykk av kor god presisjon fiskarane har i høve til å bestemma rett art. Kvart år er - % av fiskane feilbestemt, og ein vanleg feil er at rømt oppdrettslaks vert kalla sjøaure. I dei fleste elvane er problemet lite, men i elvar med fåtalige bestandar kan feilbestemming av art føra til målbar feilvurdering av bestandsstorleiken av dei to artane, og kamuflera kor mykje rømt oppdrettslaks som kjem inn til elva. Friedland mfl. ( påviste ein positiv samanheng mellom tilvekst første året i sjøen og overleving for laks, ved at god vekst eitt år korresponderte med god gjenfangst av merka - og -sjøvinterlaks dei to følgjande åra. Skjelanalysane av villaks frå Sogn og Fjordane frå 999 og fram til no samsvarer godt med desse resultata, og viser at berekning av tilvekst ved bruk av skjelprøvar kan vera ein nyttig reiskap ved vurdering av t.d. årsklassestyrke og overleving i havet. Rådgivende Biologer AS 7 6 Rapport 8

9 . SPORTSFISKE I ELVANE I 7 Det vart motteke 8 skjelprøvar frå fisk fanga ved sportsfiske i Sogn og Fjordane i fiskesesongen 7, fordelt på 7 laks, 66 sjøaure og regnbogeaure frå totalt elvar (figur., tabell.. I tillegg vart det sendt inn 9 skjelprøvar frå elvar i samband med fiske etter rømt oppdrettslaks (Eidselva og Osenelva og stamfiske (Gloppenelva og Årøyelva, jf. tabell.. I høve til den offisielle fangststatistikken har me undersøkt skjelprøvar frå 6 % av laksane og 6 % av sjøaurane som vart fanga i desse elvane i 7. Strynselva, Nausta og Gaula er med i overvakingsprogrammet til NINA (Norsk institutt for naturforskning, og er dermed ikkje med i denne undersøkinga. A 9 B C D 9 = Hjalma (89.Z 8 = Bortnaelva (86.Z = Vetlefjordelva (78.Z = Flåmselva (7.Z = Eidselva (89.Z 9 = Indrehuselva (86.Z 6 = Sogndalselva (77.Z = Vikja (7.Z = Loenelva (88.Z = Osenelva (8.Z 7 = Årøyelva (77.Z = Ortnevikselva (7.Z = Oldenelva (88.Z = Jølstra (8.Z 8 = Jostedøla (76.Z A = Færestrand = Gloppenelva (87.Z = Rivedalselva (8.Z 9 = Årdalsvassdr. (7.Z B = Kalnes 6 = Ryggelva (87.Z = Storelva i Dale (8.Z = Lærdalselva (7.Z C = Stavestrand 7 = Å/Ommedalselva (86.Z = Flekkeelva (8.Z = Aurlandselva (7.Z D = Djuvik Figur.. Geografisk plassering av dei elvane og kilenøtene i Sogn og Fjordane som sendte inn skjelprøvar frå fiskesesongen 7. Elvane er markert med tal, dei fire kilenøtene er markert med bokstavar. Figure.. Location of the rivers and bag nets that contributed with scale samples in 7. The rivers are numbered, the bag nets are marked with letters. Rådgivende Biologer AS 7 7 Rapport 8

10 Dei tala som er gjevne i tabell. viser høvet mellom registrerte fangstar og mottekne skjelprøvar. Antalet skjelprøvar frå kvar elv vil variera noko i dei ulike tabellane utover i rapporten. Dette kan skuldast feilbestemming av art frå fiskaren si side, eller at opplysingane på skjelkonvoluttane (lengd, vekt, dato er ufullstendige. Alt etter problemstilling vil det vera skjelprøvar som må ekskluderast, men det vil alltid verta nytta eit størst mogeleg materiale. Tabell.. Innrapportert elvefangst i fiskesesongen 7, og andel skjelprøvar som er motteke og analyserte i dette prosjektet. NB! Antal mottekne skjelprøvar viser til kva art som var oppgjeven av fiskar, dvs. før korrigering for feilbestemt fisk. Dersom andel av fangst er over %, er det motteke fleire prøvar enn det som er rapportert fanga i høve til den offisielle fangststatistikken. *Kvotefiske etter villaks i Jølstra fører til at dei fleste villaksane vert sleppt ut i elva, og desse er ikkje med i den offisielle fangststatistikken. Table.. Total catches (official records in the game fishing season of 7 in the rivers in Sogn Fjordane included in this survey ( antal, number of scale samples analysed ( Mottekne skjel and sample representativity measured as % of total catch ( Andel av fangst of Atlantic salmon ( and sea trout (. Fangst (antal Mottekne skjel Andel av fangst (% Elv Nordfjord Hjalma,8, Eidselva 6,, Loenelva 6,6, Oldenelva ,9,8 Gloppenelva 6 8,8, Ryggelva 6 7 7, 7, Å-/Ommedalselva 9,9 6,6 Bortnaelva, - Indrehuselva 8 6,6 7,7 Samla, Nordfjord , 6,6 Sunnfjord Osenvassdraget 6 8, 9, Jølstra* , 89,6 Rivedalselva 8,, Storelva i Dale 8,8, Flekkeelva 7,, Samla, Sunnfjord ,7,9 Sogn Vetlefjordelva 8 7, 9, Sogndalselva 7 8 8, 66,7 Årøyelva 6,, Jostedøla 7 9,, Årdalsvassdraget 7, 8,6 Lærdalselva ,6 8,6 Aurlandselva 9, 6, Flåmselva 8 7,8, Vikja ,9 8,6 Ortnevikelva,,7 Samla, Sogn 8 9 6, 6,6 Totalt, Sogn og Fj , 6, Rådgivende Biologer AS 7 8 Rapport 8

11 .. Innslag av rømt oppdrettslaks Følgjande elvar er ikkje inkludert ved vurdering av innslag av rømt oppdrettslaks: Bortnaelva, Indrehuselva, Rivedalselva, Vetlefjordelva, Jostedøla, Årdalsvassdraget og Ortnevikelva (dei er ikkje rekna å ha ein sjølvreproduserande laksebestand i høve det offentlege lakseregisteret; frå Hjalma, Aurlandselva og Flåmselva var det for få skjelprøvar, og i Jølstra gjer avgrensingar i fiske av villaks at representativiteten er usikker. Innslaget av rømt oppdrettslaks er vurdert i til saman elvar der det vart analysert meir enn skjelprøvar av laks. I 7 var det i snitt,8 % rømt oppdrettslaks. Andel rømt fisk varierte frå % i Storelva i Dale til 8, % i Vikja (tabell.. I Nordfjord og Sunnfjord var det i snitt høvesvis, og 6, % rømt oppdrettslaks, medan det i Sogn var, %. Det vert sett ut smolt i Årøyelva og Vikja, og desse kan vera vanskeleg å skilja frå rømt oppdrettslaks. All smolt i Årøyelva og Vikja har vorte merka sidan våren, men særleg i Vikja har ikkje eventuell merking vore konsekvent notert, og det er såleis mogeleg at innslaget av rømt oppdrettslaks kan vera sett for høgt. Sjølv om det skulle vera ein del feilbestemt klekkerifisk i materialet frå desse to elvane, er det sikre innslaget av rømt oppdrettslaks i særleg Vikja påfallande høgt, og det klart høgaste sidan 999. Andelen rømt oppdrettslaks i haustfisket i Eidselva og Osenelva var høvesvis 8,6 og 7,8 % (tabell.. Målet med prøvetakinga om hausten har vore å ta ut eit representativt utval av gytebestanden, men det er likevel sannsynleg at prøveresultatet er påverka av selektiv fangst av rømt fisk. Skjelmaterialet frå Gloppenelva og Årøyelva vart samla inn i samband med stamfiske. Rådgivende Biologer AS 7 9 Rapport 8

12 Tabell.. Oversikt over skjelmaterialet frå 7 som er undersøkt, både frå sportsfiskesongen og ved ekstrafiske om hausten (etter fiskesesongen. Det er skild mellom villaks og rømt oppdrettslaks, sjøaure og regnbogeaure. Andel rømt oppdrettslaks for region/fylke er snitt av andel i kvar elv. Merk: Elvar utan sjølvreproduserande laksebestand og/eller med færre enn skjelprøvar av laks(* er utelatne frå region- /fylkessnitt, Jølstra (** er utelaten pga. usikker representativitet. Table.. Number of wild ( Vill and escaped farmed salmon ( Oppdrett among the scale samples analysed in the various rivers in Sogn Fjordane. The material from the game fishing ( Fiskesesong is separated from samples taken of fish caught during autumn, out of season. The percentage of escapees in the material from each river( % Oppdr. and number of sea trout ( and rainbow trout ( Regnb. is also given. The percentage of escapees for Sogn Fjordane is the average of the individual river percentages. *Rivers with fewer than scale samples of salmon are excluded when calculating the county average. **Particular restrictions regarding fishing of wild salmon in river Jølstra excludes this river when calculating county average. FISKESESONG ANNA FISKE Regnb. Regnb. Elv Vill Oppdr. Sum % oppdr. Vill Oppdr. Sum % oppdr. Nordfjord Hjalma*, Eidselva 7, ,6 Loenelva,8 Oldenelva 9 7, 7 Gloppenelva, , Ryggelva, 7 Å-/Ommedal 6, Bortnaelva*, Indrehuselva*, Samla, Nordfjord 7, Sunnfjord Osenelva 8 7 6, ,8 Jølstra** 6,9 9 Rivedalselva*, Storelva i Dale, Flekkeelva 8,6 Samla, Sunnfjord 6 7 6, 8 - Sogn Vetlefjordelva*, 7 Sogndalselva 7, 8 Årøyelva 8 6 7,6 9 6, Jostedøla*, Årdalsvassdraget*, Lærdalselva 6 68, Aurlandselva*, Flåmselva*, Vikja , Ortnevikelva*, Samla, Sogn 66, 6 - Totalt, S. Fj , Rådgivende Biologer AS 7 Rapport 8

13 .. Feilbestemming av art Av eit skjelmateriale på 77 laks og sjøaure analysert frå sportsfisket i 7, var (, % feilbestemt av fiskar, ved at laks var kalla sjøaure eller omvendt (tabell.. Av 7 innsende lakseprøvar var det 7 sjøaure (, %, medan av 6 sjøaureprøvar (, % var laks. Antal feilbestemt fisk var lågt i alle elvane, men på grunn av små totalmateriale i ein del av elvane var den relative andelen feilbestemt høg i enkelte elvar. Rømt oppdrettslaks påverkar ikkje feilbestemminga, ingen av dei feilbestemde sjøaurane var oppdrettslaks. Tabell.. Oversikt over innsamla skjelmateriale og feilbestemming av art frå sportsfiskaren si side. Motteke er antal skjelprøvar bestemt av fiskaren til høvesvis laks eller aure; Feilbestemt er antal/andel fisk der fiskaren har teke feil, ved å bestemma laks til sjøaure eller omvendt. (Døme: Av skjelprøvar frå Gloppenelva som fiskar meinte var laks, viste stk. seg å vera sjøaure Table.. Number and relative frequency (% of salmon ( that were misidentified as sea trout ( and vice versa by the fishermen ( Motteke = total number of scale samples; Feilbestemt = number of samples misidentified by the fishermen. Samla Motteke Feilbestemt Motteke Feilbestemt Motteke Feilbestemt n n % n n % n n % Nordfjord Hjalma, 66,7 7 8,6 Eidselva,, 7, Loenelva 8,7, 8, Oldenelva 8, 6,7 7,7 Gloppenelva, 6, 88, Ryggelva 7,8, 6, Å-/Ommedalselva,9, 8, Bortnaelva, -, Indrehuselva,, 6, Sunnfjord Osenvassdraget 6, 8, 9, Jølstra, 98,, Rivedalselva,,, Storelva i Dale, -, Flekkeelva, -, Sogn Vetlefjordelva, 7, 9, Sogndalselva 7, 8,, Årøyelva, -, Jostedøla, 9,, Årdalsvassdraget 7 8,6, 7, Lærdalselva 7,,, Aurlandselva,, 7, Flåmselva 6 6,7-6 6,7 Vikja 9, 7,9 66, Ortnevikelva,, 7, Samla 7 7, 6, 77, Rådgivende Biologer AS 7 Rapport 8

14 .. Storleiksfordeling av laks Mellom villaksane som vart undersøkt var det 8 % storlaks (>7 kg, 8 % mellomlaks (-7 kg og % smålaks (< kg; tabell.. Sogn skil seg ut frå dei to andre regionane, ved å ha ein langt høgare andel storlaks. Av dei oppdrettslaksane me undersøkte, var det dominans av mellomlaks (-7 kg; 6 %, tabell.. Tabell.. Fordeling av stor- (>7 kg, mellom- (-7 kg og smålaks (< kg mellom villaks og oppdrettslaks i det undersøkte skjelmaterialet frå elvefisket 7 i Sogn og Fjordane. Table.. Weight distribution of wild and escaped farmed salmon ( Villaks and Oppdrettslaks, repectively. The materials are divided into three weight categories: >7 kg ( Storlaks, -7 kg ( Mellomlaks and < kg ( Smålaks. Vill laks Oppdrettslaks Storlaks Mellomlaks Smålaks Storlaks Mellomlaks Smålaks n % n % n % n % n % n % Nordfjord Hjalma,, 7, Eidselva, 77 8,,,,, Loenelva 6, 6,,,,, Oldenelva 8,,6,, 7,, Gloppenelva, 6 8, 9,7 6,7 7,, Ryggelva, 9 9,,, 6,, Å-/Ommedalselva, 8 8, 6,,,, Bortnaelva,,, Indrehuselva,,, Samla, Nordfjord 98 8,9 88,8, 9,6 76, 6, Sunnfjord Osenvassdraget 7 9, 9,,7 8,6 7,, Jølstra,9 68,6 8,6, 7 6,6 6, Rivedalselva,,, Storelva i Dale,, 7 7, Flekkeelva 9 8, 7, 6 8,8 66,7,, Samla, Sunnfjord 7, 7 6, 7,6 7,6, 6,9 Sogn Vetlefjordelva,,, Sogndalselva 6,6 6 8,8,6, 8,, Årøyelva 8 6, 9,,6 6,7 66,7 6,7 Jostedøla,,, Årdalsvassdraget 6,,, Lærdalselva 9 9,8 6,,, 66,7, Aurlandselva 7,,, Flåmselva, 6,, Vikja 6, 6, 8,8,9,6,6 Ortnevikelva,,,,,, Samla, Sogn, 9 8,9 7 9, 8, 78, 9, Totalt, S. Fj. 7 8, 99 8, 87, 6,8 8 6, 9, Rådgivende Biologer AS 7 Rapport 8

15 .. Livshistorie Ut frå det analyserte materialet er det laga ei samanstilling av gjennomsnittleg smoltalder og -lengd, og tilvekst dei enkelte år i sjø for villaks og sjøaure (tabell. og.6. I dei elvane med skjelprøvar frå meir enn laks varierte smoltalderen mellom, år (i m.a. Osenelva og, år (i m.a. Sogndalselva, og snittet for alle elvane var, år (tabell.. Smoltlengdene varierte mellom,8 (Oldenelva og, cm (Indrehuselva, og snittet var,8 cm. I tabellen er det brukt snittlengd for naturleg rekruttert laks i Årøyelva, smolt som var utsett frå klekkeriet var i snitt 7, cm. Dei tre yngste sjøaldergruppene av laks var høvesvis, 77 og 9 cm i gjennomsnitt ved fangst. Tabell.. Oversikt over antal, storleiksfordeling, smoltalder, smoltlengd og storleik av ulike sjøaldergrupper av villaks fanga i elvar i Sogn og Fjordane i 7. *Totalmaterialet inkluderer -sjøvinterlaks og ubestemt fisk (uleselege skjell **Snitt og standardavvik av snitt for kvar elv. Table.. Average smolt age ( Smoltalder and smoltlength ( Smoltlengd, and size (body length of wild -, - and -sea winter salmon.. **Overall average and SD ( Samla is the average and SD of the averages from the individual rivers. Tot. Smoltalder Smoltlengd -sjøvinter -sjøvinter -sjøvinter antal (år (cm Antal Lengd (cm Antal Lengd (cm Antal Lengd (cm n* snitt SD snitt SD n snitt SD n snitt SD n snitt SD Nordfjord Hjalma,,,6, 7, - 7,7 9, Eidselva,6,,,,,8 6 78,,6 8 9,9 6, Loenelva,7,,,7 6, - 76,,8 8 99, 9, Oldenelva 9,,,8, 9 8,8, 9,8,8 Gloppenelva,,,, 9,7, 76, 6, 9,9, Ryggelva,8,,8, 7, ,8,9 8, - Å-/Ommedal,9,,,6,,9 79,,7 98,6, Bortnaelva, -, - 8, - Indrehuselva, -, - 7, - Sunnfjord Osen 8,,,, 9,,7 7, 9, 8 87,8 6, Jølstra,,,, 6,, 76, 8, 6 88, 6,6 Rivedalselva, -, - 7, - Dalselva (Fjaler,,,,,, 7 7,,8 9 89, 7, Sogn Sogndalselva,,,8,,, 7,,7 9, 6, Årøyelva 8,,6,6,8, - 8 8,8, 9 97, 7, Årdalsvassdr., -,,8 8, - 9, 6, Lærdalselva 6,6,6,9,8,,7 7, ,8,6 Aurlandselva,,,9, 9, 6, Flåmselva,,7,,6 8,, Vikja 6,8,8,, 6,7,9 77, 7,6 9 9, 8, Ortnevikselva, -, -, - Samla** 6,,,8,,, 76,, 9 9,, Rådgivende Biologer AS 7 Rapport 8

16 Smoltalderen for aure varierte mellom, år i Ortnevikelva (få fisk og,9 år i Eidselva, og snittet for alle elvane var,8 år (tabell.6. Smoltlengdene varierte mellom,6 (Ortnevik og, cm (Eidselva, og snittet var 7, cm. Grunnen til høg smoltalder og stor smoltlengd i Eidselva er at ein stor del av fiskane har hatt vekst i Hornindalsvatnet før smoltifisering. Den eine sjøauren frå Hjalma som var undersøkt var truleg ein feilvandra Hornindalsaure. To-, tre- og fire-sjøsommarfisken var i snitt høvesvis, 8 og cm. Tilveksten etter eitt år i sjø var i snitt cm og avtok deretter med aukande sjøalder. Tabell.6. Oversikt over antal, storleiksfordeling, smoltalder, smoltlengd og storleik av ulike sjøaldergrupper av sjøaure fanga i elvar i Sogn og Fjordane i 7. *Totalmaterialet inkluderer -sjøsommarfisk, eldre enn - sjøsommarfisk og ubestemt fisk (uleselege skjell. **Snitt og standardavvik av snitt for kvar elv. Det meste av sjøauren fanga i Eidselva hadde vore ein periode i Hornindalsvatnet før smoltifisering. Table.6. Average smolt age ( Smoltalder and smoltlength ( Smoltlengd, and size (body length, cm of -, - and -sea summer ( -sjøsommar sea trout. **Overall average and SD ( Samla is the average and SD of the averages from the individual rivers. The majority of sea trout caught in river Eidselva have been - years in lake Hornindalsvatnet before smoltifying. Nordfjord Tot. Smoltalder Smoltlengd -sjøsommar -sjøsommar -sjøsommar antal (år (cm Antal Lengd (cm Antal Lengd (cm Antal Lengd (cm n* snitt SD snitt SD n snitt SD n snitt SD n snitt SD Hjalma, -, - Eidselva,9,9, 8, 8,, 8 7,, 8 7, 6, Loenelva Oldenelva 7,,6,, ,,8 8 77, - Gloppenelva 6,,,8,, -,6 8, 9,6, Ryggelva 7,,,8,6,, 7,, 6 9, 7,6 Å-/Ommedal,7,,, 9,,6 6,8, Indrehuselva,,, 6,,,9 Sunnfjord Osen 8,, 6,,,, 8, - 7,7,9 Jølstra 9,, 6,,8 6,, 6,, Rivedalselva - - Sogn Vetlefjordelva 7,9,7,7,,, 9,,, 7, Sogndalselva 8,,,7,6 7,7, 7,, Jostedøla 9,,6,7,8, -,, 7, - Årdalsvassdr.,,, 7, 7,6,8,6 8,7, - Lærdalselva,6,6,, 7,7,6 7,,6 9,6 9,7 Aurlandselva,,7,6,8 6, 7,8,, 6, - Flåmselva - -, -, - Vikja,,6 8,,6, -, - Ortnevikelva,,,6,9, - Samla** 6,8,7 7,,9 87,6 6,6 7 8, 6, 98,, Rådgivende Biologer AS 7 Rapport 8

17 . KILENOTFISKE 7 Rådgivende Biologer AS mottok hausten 7 skjelprøvar frå til saman fisk som var fanga ved kilenotfiske på lokalitetar: Færestrand og Bryggja i Vågsøy kommune, Stavestrand i Askvoll kommune, og Djuvik i Vik i Sogn (figur.. Færestrand og Stavestrand ligg heilt ved kysten, medan Bryggja ligg langt ute i Nordfjorden og Djuvik ligg nær Vik, relativt langt inne i Sognefjorden. Av dei skjelprøvane var det 9 laks, sjøaure og 7 regnbogeaure... Innslag av rømt oppdrettslaks Andelen rømt oppdrettslaks var i snitt, %, med variasjon mellom 7,7 % ved Bryggja og, % ved Stavestrand (tabell.. Gjennomsnittsandelen av rømt laks inkluderer ikkje Djuvik, sidan materialet der er for lite. Fangstutviklinga gjennom sesongen er nokolunde lik for villaks og rømt oppdrettslaks, med avtakande fangstar mot slutten av sesongen. Innsiget av oppdrettslaks er litt forskuva i tid, noko som gjer at den relative andelen rømt laks aukar mot slutten av sesongen (figur.. Biletet var ikkje så klart i 7 som tidlegare år, då det var ei meir markert tidsforskuving mellom dei to gruppene (figur.. Tabell.. Oversikt over total fangst av laks, antal og andel av oppdrettslaks i fangstane ved kilenotfiske sommaren 7 på fire lokalitetar i Sogn og Fjordane. Table.. Total catch of salmon ( Samla fangst and escaped farmed salmon ( Oppdr. ; n and % in bag nets in Sogn Fjordane during the season of 7 (week = Veke. Veke (dato Færestrand (Vågsøy Bryggja (Vågsøy Stavestrand (Askvoll Djuvik (Vik Samla fangst Oppdr. (n Oppdr. (% Samla fangst Oppdr. (n Oppdr. (% Samla fangst Oppdr. (n (-/6 9, 9,, Oppdr. (% (-7/6 6 6,7, 8 6,7 (8-/6,,8, Samla fangst Oppdr. (n 6 (/6-/7 8,, 8,, 7 (-8/7 9,,, 8 (9-/7,6 7, 7 7,9, 9 (6-/7 7, 9,, (-9/7,,, (/7-/8 9,, 9, (6-/8, (-9/8 6 66,7 Samla 8, ,7 8,, Oppdr. (% Rådgivende Biologer AS 7 Rapport 8

18 Antal laks Villaks (n=9 Oppdrett (n= % oppdrett v Sportsfiske 7 o Andel opddrettslaks (% Antal laks Veke Villaks (n=8 Oppdrett (n=7 % oppdrett v Kilenotfiske 7 o Andel oppdrettslaks (% Veke Figur.. Fangstutvikling gjennom sesongen av villaks og oppdrettslaks, og andel oppdrettslaks i fangstane ved sportsfiske (over og kilenotfiske (under i Sogn og Fjordane i 7. Stolpane viser antal laks fanga, medan linjene viser prosentvis andel rømt oppdrettslaks. Merk ulik skala på figurane. Figure.. Scale samples from game fishing (above and bag nets (below through the season (week no. in Sogn Fjordane in 7. Wild salmon are shown as grey columns, escaped farmed salmon as red columns, and the lines show the percentage of escaped farmed salmon among the scale samples... Lengd og vekt Av 6 villaks frå kilenotfangstane, var stk -sjøvinterlaks (, %, 8 stk -sjøvinterlaks (7,6 %, 8 stk -sjøvinterlaks (,6 %, og stk -sjøvinterlaks (,6 %. Snittlengd og -vekt for dei tre yngste sjøaldergruppene fisk var høvesvis 6 cm/,7 kg, 76 cm/, kg og 9 cm/7, kg (tabell.. Snittstorleiken til -sjøvinterlaks var mindre i sportsfiskematerialet enn i kilenotmaterialet, noko som mellom anna skuldast at dei minste fiskane er for små til å verta fanga i ei kilenot. Det var eit betydeleg overlapp i vekt mellom dei tre sjøaldergruppene, t.d. vart det fanga - sjøvinterlaks over 7 kg og -sjøvinterlaks under kg (figur., sjå også tabell.. I fangststatistikken frå 99 og seinare er det skild mellom smålaks (< kg, mellomlaks (-7 kg og storlaks (>7 kg, og dette har tidlegare korrespondert godt med dei tre sjøvintergruppene, men variasjon i sjøvekst vil føra til at ein varierande del av ei aldersgruppe vert plassert i "feil" sjøaldergruppe i fangststatistikken. I 7 var % av -sjøvinterlaksane under kg eller over 7 kg, medan heile % av -sjøvinterlaksane var under 7 kg. Rådgivende Biologer AS 7 6 Rapport 8

19 Andel (% Figur.. Vektfordeling (prosent av -, - og -sjøvinterlaks fanga ved kilenotfiske i Sogn og Fjordane i fiskesongen 7. Dei loddrette strekane viser inndelinga i små-, mellom- og storlaks i høve til den offisielle fangststatistikken. Figure.. Weight distribution (kg of wild -. - and -sea winter salmon, measured as % of total for each sea age group among the scale samples from four bag nets in Sogn Fjordane in 7. The vertical lines indicate the division between small, medium and large salmon used in the official Norwegian statistics. These divisions normally separate the three sea age groups relatively accurately, but not in Vekt (kg -sjøvinter (n= -sjøvinter (n=8 -sjøvinter (n= > Rådgivende Biologer AS 7 7 Rapport 8

20 . Attenderekna smoltalder og -lengd Gjennomsnittleg smoltalder for villaksane var, år, med liten variasjon mellom dei ulike materiala. Gjennomsnittleg smoltlengd var,8 cm, men smolten var klart mindre i materialet frå Færestrand enn dei tre andre (tabell.. Tabell.. Oversikt over attenderekna smoltalder og -lengd, og lengd og vekt ved fangst for villaksen som vart fanga ved kilenotfisket i Sogn og Fjordane i år 6. Lengder er gjevne i cm, vekt i kg. *Inkluderer laks eldre enn -sjøvinter og to ubestemte laks. Table.. Growth characteristics of wild salmon caught in bag nets in Sogn Fjordane in 7. Smoltalder = smolt age (years; smoltlengd = smolt length (cm; lengd / vekt = body length/-weight when caught; vekst. år i sjø = Length increment during the first year in the sea. Færestrand Bryggja Stavestrand Djuvik Samla Antal fisk* Smoltalder, snitt (år ± SD, ±,, ±,, ±,, ±, ±, Smoltlengd, snitt (cm ± SD, ±,9,6 ±,, ±,9,7 ±,9,8 ±, -sjøvinterlaks (-SW Antal (n Lengd, snitt (cm ± SD 6, ±, 6, ± 6, ±, Lengdeintervall (cm Vekt, snitt (kg ± SD,8 ±,, ±,7 ±, Vekst. år i sjø (, snitt (cm ± SD 6, ±, 8,7 ± 7, ±, -sjøvinterlaks (-SW Antal (n Lengd, snitt (cm ± SD 7,9 ± 6, 78, ±,7 7, ±, 76, ±, Lengdeintervall (cm Vekt, snitt (kg ± SD, ±,,8 ±,8,8 ±,9, ±, Vekst. år i sjø (, snitt (cm ± SD 8,8 ±,8,6 ±,7 9,9 ±,, ±, -sjøvinterlaks (-SW Antal (n Lengd, snitt (cm ± SD 89, ±,9 9,8 ± 9, 89,8 ± 7,9 9, ± 8, 9,9 ± 8, Lengdeintervall (cm Vekt, snitt (kg ± SD 7, ±, 6,6 ±, 7, ±, 6,9 ±, 7, ±, Vekst. år i sjø (, snitt (cm ± SD, ±,, ±,7 8, ±,, ±, 7, ±, Rådgivende Biologer AS 7 8 Rapport 8

21 . DISKUSJON 7 var det niande året det vart gjennomført skjelanalysar frå elvefisket i Sogn og Fjordane (åttande året med undersøkingar av kilenotmateriale, og i det følgjande kapitlet vert det presentert ei samanlikning av resultat frå desse åra. Tala for er henta frå Urdal (; ; ; ; ; ; 6; 7. Dei fire kilenøtene har vore plassert i same område kvart år, men dei to i Vågsøy har vore flytta lokalt, og i tabell. er Færestrand/Hendenes kalla Færestrand, medan Bryggja/Kalnes/Maurstad er kalla Bryggja.. Innsamla skjelmateriale i høve til fangst Dersom ein nyttar dei kriteria som er beskrive i kapittel. og utelet materiale frå elvar som ikkje har sjølvreproduserande laksebestandar, eller av andre årsaker ikkje vert inkludert, har me i perioden motteke skjelprøvar frå 86 laks frå til saman 9 elvar i Sogn og Fjordane (jf. tabell.. Samla rapportert fangst for dei same elvane i perioden er vist i figur., og viser at fangstane i var dei klart største sidan tidleg på 97-talet, og også fangstane i 6 var høgare enn på år, medan fangsten i 7 var mellom dei lågaste som er registrert. Det har generelt vore god oppslutning om skjelinnsamlinga i dei aller fleste elvane. Andel analyserte prøvar, målt som median andel for enkeltelvane, har variert mellom 7 % i og 7 % i 999 (figur.. Ser ein bort frå, har andelen vore 7 % eller meir alle åra. Over halvparten av alle datasett (69 av individuelle skjelmateriale frå ei elv eitt år baserer seg på % eller meir av registrert fangst, berre 6 % (8 av datasett utgjer % eller mindre av registrert fangst. Fangst (n Samla fangst Andel analysert Andel analysert (median Figur.. Samla fangst av laks i dei 9 elvane i Sogn og Fjordane som er utgangspunkt for berekning av andel rømt oppdrettslaks (jf. tabell., og andel av fangsten (median av andel frå enkeltelvar det er motteke skjelprøvar frå. Figure.. Total catch ( Samla fangst of Atlantic salmon in 9 rivers in Sogn Fjordane (cf. table. and median percentage of scale samples analysed ( Andel analysert in relation to the total catches in each river/year. Rådgivende Biologer AS 7 9 Rapport 8

22 .. Innslag av rømt oppdrettslaks i fangstane... Elvefiske Etter at andelen rømt oppdrettslaks i skjelmaterialet minka jamt frå til 6, var det ein kraftig auke att i 7 (figur.. Andelen auka frå 6.8 % i 6 til 7, % i 7, og dette er det nest høgaste som er registrert. Både i og 7 er mykje av forklaringa på dei høge relative andelane av rømt oppdrettslaks at det var lågast innsig av villaks dei åra (figur.. Ei svakheit ved å rekna andel rømt oppdrettslaks som eit snitt for alle elvane som er undersøkt, er at andelen er påverka av kva elvar som er representert. T.d. vart det analysert skjelprøvar frå Daleelva i Høyanger i 999-, men ikkje dei siste tre åra. Dette er ei elv som har eit relativt stort innslag av rømt fisk i høve til dei fleste andre elvar (tabell., og fråveret av denne i skjelmaterialet vil påverka snittet. Dersom ein ser på dei 6 enkeltelvane som har vore representert alle år, viser det at biletet ikkje var eintydig fram til og med, andelen rømt oppdrettslaks varierte usystematisk mellom år og mellom elvar. I perioden -7 har biletet vore nokolunde likt i dei seks elvane, med nedgang fram til 6 og ein markert auke i 7 (figur.. Dette indikerer at utviklinga ein ser i figur. er representativ. Vikja, som har hatt stabilt høg andel av rømd laks alle åra fram til (8- %, hadde ein sterk auke i 6 og 7, til høvesvis 6 og 8 % (tabell.. Figur.. Innslag av rømt oppdrettslaks i skjelmaterialet frå sportsfisket (999-7 og kilenotfisket (-7 i Sogn og Fjordane (vekta snitt. Figure.. Percentage of escaped farmed salmon among scale samples from game fishing (999-7; blue line and bag nets (; red line in Sogn Fjordane (cf. table. Andel rømt oppdrettslaks (% Elvar SFj Kilenot Figur.. Innslag av rømt oppdrettslaks i skjelmaterialet frå sportsfisket i 6 elvar i Sogn og Fjordane ( Figure.. Percentage of escaped farmed salmon among scale samples from game fishing 6 rivers in Sogn Fjordane (cf. table.. Andel rømt oppdrettslaks (% Eidselva Gloppenelva Osenelva Sogndalselva Årøyelva Å/-Ommedal Rådgivende Biologer AS 7 Rapport 8

23 ... Kilenotfiske Etter at det var ein svært høg andel rømt oppdrettslaks i kilenotfangstane i og, var det ein sterk reduksjon i og, og var det året med lågast innslag av rømt laks sidan undersøkingane starta i (tabell., figur.. Dei tre siste åra har andelane auka att, og i 7 var andelen rømt oppdrettslaks oppe i, %. Tabell.. Antal laks (n og innslag av rømt oppdrettslaks (% O i kilenotfangstane i Sogn og Fjordane - 7. *Dei samla gjennomsnittsverdiane er vekta snitt, dvs. snitt av dei enkelte snitta. **Materialet frå Djuvik 7 er for lite til å nyttast ved berekning av andel rømt laks. NB! Kilenota Færestrand har vore plassert ved Færestrand eller Hendenes på Vågsøy, medan kilenota Bryggja har vore plassert ved Kalnes, Maurstad eller Bryggja ytst i Nordfjorden (jf. figur.. Table.. Total catch (n of Atlantic salmon in four bag nets in Sogn Fjordane -7 and percentage of escaped farmed salmon ( % O.. År Færestrand Bryggja Stavestrand Djuvik Samla* n % O. n % O. n % O. n % O. n % O. 76,6 9, 76 7, 88, 9, 6 7, 6 8, 8 7,6 8 7, 88, 7, 8 8, 6 6,,7 9,8 7, 6, 6 8,9 67, 8, 9, 7 6,6,7 67 6,6,6 6 6,, 69, 88, 6 8,8 96, 7, 9, 8,8 7 8,6 78 7,7, ** 9, Samla* 7,6,8 78, 67, 998,... Antal rømt laks i sportsfiske- og kilenotfangstane Det faktiske antalet antal rømt oppdrettslaks i skjelmaterialet frå kilenøtene og dei seks elvane som er undersøkt alle år har samvariert svært tett (figur.. Frå rekordåret var det ein årleg reduksjon i antal rømt laks til og med, deretter var det ein auke i 6 og ein ny reduksjon i 7. I var det ein auke i antal rømt laks i kilenotmaterialet, medan antalet i sportsfiskefangstane var det same som i. Trass i dette er dei to kurvene påfallande like. Figur.. Antal rømt oppdrettslaks i skjelmaterialet frå sportsfiske i seks elvar (999-7 og kilenotfiske (fire kilenøter; -7 i Sogn og Fjordane. Figure.. Total number of escaped farmed salmon among scale samples in 6 rivers (blue line; cf figure. and bag nets (red line in Sogn Fjordane Antal rømt oppdrettslaks (n Elv Kilenot Rådgivende Biologer AS 7 Rapport 8

24 Tabell.. Samla antal skjelprøvar og andel rømt oppdrettslaks (% O, i skjelmateriale frå elvar i Sogn og Fjordane *: Samla andel rømt oppdrett er snitt av elvesnitt/årssnitt, men materiale merkt med raud skrift er ikkje inkludert, av ulike årsaker: Elvane har ikkje sjølvreproduserande laksebestand; Reell andel rømt laks i Jølstra alle år og i Daleelva i Høyanger er usikker; Villaksen freda: Oldenelva/Loenelva -; Aurlandselva t.o.m. 6. Skjelmateriale med færre enn skjelprøvar er også utelatne. Table.. Total number of scale samples of Atlantic salmon from rivers in Sogn Fjordane and percentage of escaped farmed salmon ( % O. Rivers/years in bold red typing are excluded from estimates of the overall averages if the sample size is less than, or if the material for other reasons is not representative Samla* Region Elv Sum %O Sum %O Sum %O Sum %O Sum %O Sum %O Sum %O Sum %O Sum %O Sum %O Nordfjord Ervikelva 9, 8 6, 9,8, 6,8,, 7 6,9 Stårheimselva 8,6, 7,, Hjalma,, 6,, 9, 7,, 8, Eidselva, 6,9, 6 6,9 9,7 86,7,8 7, 7,7 8 7,9 Loenelva,,, 6 6,7,,,8 96, Oldenelva,,8, 8 88,9 9, 8,,6 6, 7,,6 Gloppenelva 9, 7, 7,6 6, 88,6 9, 6, 6 9,7,6 98, Ryggelva, 6, 6,, 9,, 9, 7,, 7,6 Aa-/Ommedal 88,7 8 9,9 79, 8,7, 9, 8, 7, 6, 9 8,8 Hopselva 8,, Bortnaelva,, Indrehusvassdr., 66,7 8 6, 7 8,7 6, 7 7,, 6 8,, 78 Samla*,9 8, 8, 79, 9,7 7 7, 76 7, 66, 7, 978,6 Sunnfjord Norddalselva 78,6 9 78,9 9, 8 Osen 88 6,8 66,8 8,7, 6,,,8 9, 6,8 8,9 Jølstra 7-8, 7 7,8 6, 89, 6,8 6,9 Rivedalselva,, Gaula 7, 9 8,8 76,6 87,6 69 9,6 Dalselva,, 79,,,,,, Flekke 6, 7, 6, 6, 7,7 9, 8,6 8,9 Samla*, 8,9 9,6, 69,,,,8 7 6, 79,7 Sogn Daleelva 98, 7,8 68,6 79 8,, 66,9 Vetlefjordelva,,,,, 8,, 8 Sogndalselva, 8,,,,, 7, 76,6 7, 9,8 Årøyelva 6,9 8 9, 8 8,8, 7 6,,6 9, 66,6 7,6 7, Årdalsvassdr., 7,,, 7 Lærdalselva, 86, 7, 6, Aurlandselva,,,,,,,, Flåmselva, 8, 7, 8,,, 7 8,8 Nærøydalselva,, 6,, 7, Vikja 96 8, 6,6 9 9, 8,, 7 9,8,8 6 8, 99,8 Ortnevikelva,,, 9 Samla* 86, 6,7 6, 6,6 8, 9,9,6 9,9, 7 6, Sogn Fjordane samla*, 6 6, 96,8 6, 8, 96 8,8 89 8, 8 6,8 7 6,,9

25 .. Tidspunkt for innsig av villaks og rømt oppdrettslaks Både i elve- og kilenotfisket er det ei tidsforskuving i fangstmønsteret av villaks og rømt oppdrettslaks, ved at oppdrettslaksen kjem inn seinare (figur.. I kilenøtene er % eller meir av villaksen stort sett fanga i løpet av veke 7 (første halvdelen av juli, medan % av oppdrettslaken er fanga i løpet veke 9. I elvane er tilsvarande tidspunkt om lag veke 9 (sist i juli og veke /. Mot slutten av fiskesesongen avtek fangstane av både villaks og rømt oppdrettslaks, og den einaste klare skilnaden i fangstmønsteret er tidsforskuvinga. Dette gjer at andelen rømt oppdrettslaks aukar sterkt utover sesongen, og frå månadsskiftet juli-august har oppdrettslaksen gjerne utgjort meir enn % av kilenotfangstane. Innslaget av rømt oppdrettslaks er lågare i elvane, men nærmar seg % i siste halvdelen av august. Ulik innsats og ulike fisketider i dei ulike elvane gjer biletet mindre konsistent enn for kilenotfangstane. Det generelle biletet har vore ganske eintydig for alle år, med omsyn til tidspunkt for innsig, skilnad i tid for innsig av villaks og rømt oppdrettslaks, og reduksjon i fangstane av begge kategoriar fisk. Dei ulike sjøaldergruppene av villaks har ulikt innvandringstidspunkt, ved at -sjøvinterlaksane kjem inn først, deretter -sjøvinterlaksane og til sist -sjøvinterlaksane (tabell.. Innsiget av vill - sjøvinterlaks er -6 veker tidlegare enn rømt oppdrettslaks, medan -sjøvinterlaksen berre er - vekter tidlegare. At fangstutviklinga er nokolunde lik for vill og rømt laks er ein indikasjon på at det meste av den rømte fisken kjem inn frå havet. Det inneber at dei ikkje er nyrømte, og ein høg andel er truleg rømt i samband med utsetting i merd som smolt, eller kort tid etter. Diverre er det vanskeleg å vurdera rømmingstidspunkt ved hjelp av skjellesing, så ein slik konklusjon er vanskeleg å verifisera ved analysar av skjell. Lik fangstutvikling i elve- og kilenotfisket er også ein indikasjon på at rømt oppdrettsfisk som kjem inn frå havet har om lag same fangbarheit som villaks, etter som kilenot er ein fiskemetode som er uavhengig av bitevilje hjå ulike kategoriar av fisk. Avtakande fangst av rømt laks i sjø og elv utover sesongen styrkjer denne indikasjonen. Tabell.. Fangst av villaks og rømd oppdrettslaks ved sportsfiske i Sogn og Fjordane (vurdert ut frå skjelmaterialet. Venstre del av tabellen viser kva veke % av laksane er fanga, fordelt på ulike sjøaldergrupper, samla villaksmateriale og rømd oppdrettslaks. (Veke 6 er siste veka i juni, veke er andre veka i august. Høgre del av tabellen viser kor mange veker seinare % av rømd oppdrettslaks er fanga i høve til dei ulike kategoriane av villaks. Table.. Time (week no. when > % of the salmon in the scale material from game fishing in Sogn Fjordane are caught and delay ( Forseinking in % catch of escaped farmed salmon (weeks relative to various sea-age groups of wild salmon ( sjøv. = SW; samla = total. Veke nr. der % av villaksen er fanga Forseinking (veker rømd oppdr. vs vill År -sjøv. -sjøv. -sjøv. Samla Oppdr. -sjøv. -sjøv. -sjøv. Samla Median 8 6 Snitt,,,7,8 Rådgivende Biologer AS 8 Rapport 8

26 Antal laks Sportsfiske 7 v o Villaks (n=9 Oppdrett (n= % oppdrett Kilenotfiske 7 v o Villaks (n=8 Oppdrett (n=7 % oppdrett Andel oppdrettslaks (% Antal laks Veke Sportsfiske Villaks (n=99 9 Oppdrett (n=777 8 v % oppdrett 7 6 o Kilenotfiske -7 v o Villaks (n=7 Oppdrett (n= % oppdrett Andel oppdrettslaks (% Veke Juni Juli August Juni Juli August Figur.. Fangst av villaks og rømt oppdrettslaks ved sportsfiske i elv (venstre og kilenotfiske i sjø (høgre i Sogn og Fjordane 7 (over og perioden (under. Fangstane er fordelt på veker (stolpar, og andelen rømt oppdrettslaks er vist som linje. Det er markert kva veke halvparten eller meir er fanga av vill laks (V og rømt oppdrettslaks (O. Rådgivende Biologer AS 8 Rapport 8

27 .. Samla fangst av rømt oppdrettslaks i Sogn og Fjordane Kor høg andel rømt oppdrettslaks det er i ei elv er avhengig av kor stor den lokale gytebestanden er. Figur. viser at andel rømt fisk er klart høgare i Gloppenelva og Årøyelva enn i fire av dei andre elvane, sjølv om utviklinga har vore den same dei siste fem åra i alle elvane. Dersom ein føreset at det er om lag like høg fangbarheit for rømt laks og villaks, kan ein berekna total fangst av rømt laks i elva i sportsfiskesesongen ved å kombinera totalt antal rømt laks i skjelmaterialet og kor stor andel av fangsten det er teke skjelprøvar av. Dette gjev eit anna bilete av høvet mellom elvane (figur.6. Den høgaste berekna fangsten av rømt laks i Gloppenelva var i, med ca. 7 fisk. Det same året er det berekna at det vart fanga ca. oppdrettslaks i Eidselva, men fordi villaksbestanden er langt meir talrik i Eidselva, vart andelen der, %, mot 7,6 % i Gloppenelva (tabell.. Den sterke auken i antal rømt oppdrettslaks som vart fanga i Eidselva i 6 skil seg frå alle andre resultat, i 7 var fangsten om lag som venta att (figur.6. Dersom ein slår saman skjelmaterialet for dei seks nemnde elvane, var berekna fangst av rømt laks klart høgast i, med nær fisk, og i var talet vel (figur.7. I 7 var berekna fangst i desse elvane om lag 9 rømte laks, berre tredjeparten av maksåret i. Frå til var det ein reduksjon i både absolutt antal og relativ andel rømt oppdrettslaks, deretter var det ein moderat auke frå til 6. I 7 var det ein svak nedgang i antal rømt oppdrettslaks, medan det var ein kraftig auke i relativ andel (figur.7. Skilnaden mellom dei to kurvene i 7 skuldast den sterke nedgangen i fangst av villaks. Figur.6. Fangst av rømt oppdrettslaks til seks elvar i Sogn og Fjordane (999-7, berekna ut frå antal rømte oppdrettslaks i skjelmaterialet og kor stor andel av registrert fangst som er undersøkt. Figure.6. Estimated catch of escaped farmed salmon in 6 rivers i Sogn Fjordane (cf figure., based on the number of escapees among the scale samples and the number of scale samples in relation to the total catch. Berekna fangst av rømt oppdrettslaks (n 7 Eidselva Gloppenelva Å-/Ommedal Osenelva Sogndalselva Årøyelva Figur.7. Berekna fangst av rømt oppdrettslaks i seks elvar i Sogn og Fjordane (jf. figur.6 og gjennomsnittleg andel rømt oppdrettslaks (%. Figure.6. Estimated total catch of escaped farmed salmon in 6 rivers i Sogn Fjordane (blue line; cf figure.6, and average percentage of escaped farmed salmon in the same rivers (red line. Berekna fangst av rømt oppdrettslaks (n % oppdrettslaks Antal oppdrettslaks Andel rømt oppdretslaks (% Rådgivende Biologer AS 8 Rapport 8

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Rådgivende Biologer AS Analysar av skjellprøvar frå sportsfiske- og kilenotfangstar i Sogn og Fjordane i FORFATTARAR: Kurt Urdal OPPDRAGSGJEVAR: Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, Miljøvernavdelinga

Detaljer

FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN

FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN Gjennomsnittleg årsfangst av laks i perioden 1969-2012 var 481 (snittvekt 5,1 kg). I 2012 vart det fanga 1075 laks (snittvekt 6,5 kg), eit av dei aller beste resultata

Detaljer

P P O R T Rådgivende Biologer AS 1894

P P O R T Rådgivende Biologer AS 1894 A C Analysar av skjelprøvar frå Rogaland i 2013 B D R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1894 Framside: A: Vill 1-sjøvinterlaks, 64 cm, 2,5 kg, smoltalder 3 år, smoltlengd 12,8 cm B: Rømt oppdrettslaks

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Analysar av skjellprøvar frå elvar i Hordaland i 999 FORFATTAR : Kurt Urdal OPPDRAGSGJEVAR: Fylkesmannen i Hordaland, Miljøvernavdelinga OPPDRAGET GJEVE: ARBEIDET

Detaljer

FANGST OG SKJELPRØVAR I HJALMA

FANGST OG SKJELPRØVAR I HJALMA FANGST OG SKJELPRØVAR I HJALMA I perioden 1986 til 2012 var gjennomsnittleg årsfangst 32 laks (snittvekt 2,9 kg) og 5 sjøaurar (snittvekt 1,5 kg). I 2012 vart det fanga 100 laks (snittvekt 3,5 kg), det

Detaljer

Skjel Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA. Fangststatistikk. Skjelmateriale

Skjel Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA. Fangststatistikk. Skjelmateriale FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA Gjennomsnittleg årsfangst av sjøaure 1993-2014 var 201 (snittvekt 0,9 kg). Det har vore ein avtakande tendens sidan årtusenskiftet, med unntak av bra fangstar i 2010

Detaljer

FANGST OG SKJELPRØVAR I ERVIKELVA

FANGST OG SKJELPRØVAR I ERVIKELVA FANGST OG SKJELPRØVAR I ERVIKELVA I perioden til var gjennomsnittleg årsfangst laks med snittvekt på, kg og sjøaurar med snittvekt på, kg. I var fangsten laks (snittvekt, kg, som er det beste resultatet

Detaljer

Skjell Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN. Fangststatistikk. Skjelmateriale

Skjell Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN. Fangststatistikk. Skjelmateriale FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN Gjennomsnittleg årsfangst av laks i perioden 1969-2013 var 492 (snittvekt 5,1 kg). I 2013 vart det fanga 977 laks (snittvekt 5 kg), eit av dei aller beste resultata

Detaljer

Skjell Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA. Fangststatistikk. Skjelmateriale

Skjell Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA. Fangststatistikk. Skjelmateriale FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA Gjennomsnittleg årsfangst av sjøaure 1993-2012 var 206 (snittvekt 0,9 kg). Etter eit par år med bra fangstar var det kraftig reduksjon i 2012 og 2013, då det berre vart

Detaljer

FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA

FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA Gjennomsnittleg årsfangst av sjøaure 1993-2012 var 207 (snittvekt 0,9 kg). Etter eit par år med bra fangstar var det kraftig reduksjon i 2012, då det berre vart fanga

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Analysar av skjellprøvar frå elvar i Sogn og Fjordane i 999 FORFATTARAR: Kurt Urdal OPPDRAGSGJEVAR: Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, Miljøvernavdelinga OPPDRAGET

Detaljer

Fangststatistikk figur 1 figur 1 figur 1 FIGUR 1 NB! Skjelmateriale figur 2 FIGUR 2

Fangststatistikk figur 1 figur 1 figur 1 FIGUR 1 NB! Skjelmateriale figur 2 FIGUR 2 FANGST OG SKJELPRØVAR I SOKNA Gjennomsnittleg årsfangst i perioden 1995-2016 var 775 laks (snittvekt 2,4 kg) og 240 sjøaurar (snittvekt 0,9 kg). I 2016 vart det fanga 918 laks og 134 sjøaure, begge delar

Detaljer

Skjel Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN. Fangststatistikk. Skjelmateriale

Skjel Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN. Fangststatistikk. Skjelmateriale FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN Gjennomsnittleg årsfangst av laks i perioden 1969-2014 var 506 (snittvekt 5,1 kg). I 2014 vart det fanga 1153 laks (snittvekt 5,4 kg), det nest beste resultatet som

Detaljer

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske og kilenotfiske i Sogn og Fjordane i 2007

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske og kilenotfiske i Sogn og Fjordane i 2007 Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske og kilenotfiske i Sogn og Fjordane i 7 R A P P O Andel rømt oppdrettslaks (% Elvar SFj Kilenot R T 999 6 7 Rådgivende Biologer AS 8 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS

Detaljer

Analysar av skjelprøvar frå elvefiske og kilenotfiske i Sogn og Fjordane i Andel oppdrettslaks (median) Fangst av rømt oppdrettslaks

Analysar av skjelprøvar frå elvefiske og kilenotfiske i Sogn og Fjordane i Andel oppdrettslaks (median) Fangst av rømt oppdrettslaks Analysar av skjelprøvar frå elvefiske og kilenotfiske i Sogn og Fjordane i 9 R A P P O Berekna fangst av rømt oppdrettslaks (n 3 1 Andel oppdrettslaks (median Fangst av rømt oppdrettslaks 1999 1 3 7 9

Detaljer

FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN

FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN Gjennomsnittleg årsfangst av laks i perioden 1969-2015 var 516 (snittvekt 5,1 kg). I 2015 vart det fanga 967 laks (snittvekt 5,6 kg; figur 1, stolpar). Sidan 2009 har

Detaljer

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS Skjelprøvar frå Hordaland innslag av rømt oppdrettslaks og vekstanalysar

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS Skjelprøvar frå Hordaland innslag av rømt oppdrettslaks og vekstanalysar Skjelprøvar frå Hordaland 211 -innslag av rømt oppdrettslaks og vekstanalysar R A P Andel rømt oppdrettslaks (%) 4 2 1 Hordaland (%) Sogn & Fj. (%) 2 22 24 2 28 21 P O R T Rådgivende Biologer AS 1 Framside:

Detaljer

FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA

FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA Gjennomsnittleg årsfangst av sjøaure - var (snittvekt, kg. I vart det fanga sjøaure (snittvekt, kg, som er noko betre enn dei tre føregåande åra. Etter at villaksen

Detaljer

FANGST OG SKJELPRØVAR I ERVIKELVA

FANGST OG SKJELPRØVAR I ERVIKELVA FANGST OG SKJELPRØVAR I ERVIKELVA I perioden 99 til var gjennomsnittleg årsfangst 9 laks med snittvekt på, kg og 9 sjøaurar med snittvekt på, kg. I var fangsten 9 laks (snittvekt,9 kg og sjøaure (snittvekt,

Detaljer

Analysar av skjelprøvar frå Sogn og Fjordane i 2012 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1728

Analysar av skjelprøvar frå Sogn og Fjordane i 2012 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1728 Analysar av skjelprøvar frå Sogn og Fjordane i 2012 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1728 Framside: Oppe til venstre: Bilete av skjelprøve frå ein villaks (122 cm / 22,0 kg) fanga i Eidselva i 2002.

Detaljer

Regulering av laksefiske i vassdrag og sjø i Sogn og Fjordane 2011 Innspel til Direktoratet for naturforvaltning

Regulering av laksefiske i vassdrag og sjø i Sogn og Fjordane 2011 Innspel til Direktoratet for naturforvaltning Sakshandsamar: Martine Bjørnhaug Vår dato Vår referanse Telefon: 57655151 29.11.2010 2010/2186-443.2 E-post: mab@fmsf.no Dykkar dato Dykkar referanse Direktoratet for naturforvaltning Postboks 5672 Sluppen

Detaljer

FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA

FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA Gjennomsnittleg årsfangst av sjøaure 99- var 7 (snittvekt,9 kg. I vart det fanga 7 sjøaure (snittvekt,9 kg, det svakaste resultatet sidan 997. Etter at villaksen har

Detaljer

FANGST OG SKJELPRØVAR I HJALMA

FANGST OG SKJELPRØVAR I HJALMA FANGST OG SKJELPRØVAR I HJALMA I perioden til var gjennomsnittleg årsfangst laks med snittvekt på, kg, og sjøaurar med snittvekt på, kg. I var fangsten laks (snittvekt, kg, om lag tre gonger så mykje som

Detaljer

Analysar av skjelprøvar frå Sogn og Fjordane i 2013 P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1892

Analysar av skjelprøvar frå Sogn og Fjordane i 2013 P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1892 A C Analysar av skjelprøvar frå Sogn og Fjordane i 2013 B D R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1892 Framside: A: Vill 1-sjøvinterlaks, 64 cm, 2,5 kg, smoltalder 3 år, smoltlengd 12,8 cm B: Rømt oppdrettslaks

Detaljer

FANGST OG SKJELPRØVAR I RØDNEELVA

FANGST OG SKJELPRØVAR I RØDNEELVA FANGST OG SKJELPRØVAR I RØDNEELVA Gjennomsnittleg årsfangst i perioden 979-7 var 8 laks med snittvekt på,8 kg og 77 sjøaurar med snittvekt på, kg. Innrapportert fangst av laks har variert mykje i Rødneelva,

Detaljer

FANGST OG SKJELPRØVAR I RØDNEELVA

FANGST OG SKJELPRØVAR I RØDNEELVA FANGST OG SKJELPRØVAR I RØDNEELVA Gjennomsnittleg årsfangst i perioden 99-9 var laks med snittvekt på,9 kg og sjøaurar med snittvekt på, kg. Innrapportert fangst av laks har variert mykje i Rødneelva,

Detaljer

Analysar av skjelprøvar frå Hordaland i 2013 P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1893

Analysar av skjelprøvar frå Hordaland i 2013 P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1893 A C Analysar av skjelprøvar frå Hordaland i 2013 B D R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1893 Framside: A: Vill 1-sjøvinterlaks, 64 cm, 2,5 kg, smoltalder 3 år, smoltlengd 12,8 cm B: Rømt oppdrettslaks

Detaljer

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 947. Rømt oppdrettslaks i sjø og elv; mengd og opphav. Pris kr/kg år n

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 947. Rømt oppdrettslaks i sjø og elv; mengd og opphav. Pris kr/kg år n Rømt oppdrettslaks i sjø og elv; mengd og opphav R A Fangst av rømt oppdrettslaks i seks elvar år n+1 3 25 2 15 1 5 Laksepris og fangst av rømt oppdrettslaks året etter 24 23 25 22 2 1999 y = 19,66x -

Detaljer

Analysar av skjelprøvar frå Hordaland i 2015 P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2238

Analysar av skjelprøvar frå Hordaland i 2015 P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2238 A C Analysar av skjelprøvar frå Hordaland i 2015 B D R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2238 Framside: A: Vill 1-sjøvinterlaks, 64 cm, 2,5 kg, smoltalder 3 år, smoltlengd 12,8 cm B: Rømt oppdrettslaks

Detaljer

Analysar av skjelprøvar frå Sogn og Fjordane i 2015 P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2237

Analysar av skjelprøvar frå Sogn og Fjordane i 2015 P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2237 A C Analysar av skjelprøvar frå Sogn og Fjordane i 2015 B D R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2237 Framside: A: Vill 1-sjøvinterlaks, 64 cm, 2,5 kg, smoltalder 3 år, smoltlengd 12,8 cm B: Rømt oppdrettslaks

Detaljer

Analysar av skjelprøvar frå Sogn og Fjordane i 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2436

Analysar av skjelprøvar frå Sogn og Fjordane i 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2436 Analysar av skjelprøvar frå Sogn og Fjordane i 2016 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2436 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: FORFATTAR: Analysar av skjelprøvar frå Sogn og Fjordane i 2016. Kurt

Detaljer

Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske- og kilenotfangstar i Sogn og Fjordane i 2004 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 822

Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske- og kilenotfangstar i Sogn og Fjordane i 2004 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 822 Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske- og kilenotfangstar i Sogn og Fjordane i R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 8 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske-

Detaljer

Analysar av skjelprøvar frå Sogn og Fjordane i 2018 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2907

Analysar av skjelprøvar frå Sogn og Fjordane i 2018 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2907 Analysar av skjelprøvar frå Sogn og Fjordane i 2018 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2907 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: FORFATTAR: Analysar av skjelprøvar frå Sogn og Fjordane i 2018. Kurt

Detaljer

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1207. Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske og kilenotfiske i Sogn og Fjordane i 2008

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1207. Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske og kilenotfiske i Sogn og Fjordane i 2008 Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske og kilenotfiske i Sogn og Fjordane i R A P P O Berekna fangst av rømt oppdrettslaks (n 3 1 % oppdrettslaks Antal oppdrettslaks 1999 1 3 7 1 1 Andel rømt oppdretslaks

Detaljer

Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske- og kilenotfangstar i Sogn og Fjordane i 2005 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 919

Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske- og kilenotfangstar i Sogn og Fjordane i 2005 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 919 Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske- og kilenotfangstar i Sogn og Fjordane i R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 99 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske-

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Analysar av skjellprøvar frå sportsfiske- og kilenotfangstar i Sogn og Fjordane i FORFATTAR: Kurt Urdal OPPDRAGSGJEVAR: Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, Miljøvernavdelinga

Detaljer

Analysar av skjelprøvar frå Sogn og Fjordane i 2017 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2674

Analysar av skjelprøvar frå Sogn og Fjordane i 2017 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2674 Analysar av skjelprøvar frå Sogn og Fjordane i 2017 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2674 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: FORFATTAR: Analysar av skjelprøvar frå Sogn og Fjordane i 2017. Kurt

Detaljer

Analysar av skjelprøvar frå Hordaland i 2017 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2675

Analysar av skjelprøvar frå Hordaland i 2017 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2675 Analysar av skjelprøvar frå Hordaland i 2017 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2675 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: FORFATTAR: Analysar av skjelprøvar frå Hordaland i 2017. Kurt Urdal ARBEIDET

Detaljer

SULDALSLÅGEN MILJØRAPPORT NR. 37 TITTEL: FISKEUNDERSØKINGAR I OLDENELVA I 2003. FORFATTARAR: Urdal, K., Sægrov, H. og Kålås, S.

SULDALSLÅGEN MILJØRAPPORT NR. 37 TITTEL: FISKEUNDERSØKINGAR I OLDENELVA I 2003. FORFATTARAR: Urdal, K., Sægrov, H. og Kålås, S. SULDALSLÅGEN MILJØRAPPORT NR. 37 TITTEL: FISKEUNDERSØKINGAR I OLDENELVA I 23 FORFATTARAR: Urdal, K., Sægrov, H. og Kålås, S. UTFØRANDE INSTITUSJON: Rådgivende Biologer AS. EKSTRAKT: Dei siste 4 åra har

Detaljer

Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske og kilenotfiske i Rogaland i 2005 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 917

Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske og kilenotfiske i Rogaland i 2005 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 917 Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske og kilenotfiske i Rogaland i R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 97 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske i Rogaland

Detaljer

Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske og kilenotfiske i Rogaland i 2006 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 994

Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske og kilenotfiske i Rogaland i 2006 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 994 Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske og kilenotfiske i Rogaland i 6 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 99 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske i Rogaland

Detaljer

Skjelprøvar frå Sogn og Fjordane 1999-2010. Vekstanalysar og innslag av rømt oppdrettslaks. Andel oppdrettslaks (median) Fangst av rømt oppdrettslaks

Skjelprøvar frå Sogn og Fjordane 1999-2010. Vekstanalysar og innslag av rømt oppdrettslaks. Andel oppdrettslaks (median) Fangst av rømt oppdrettslaks Skjelprøvar frå Sogn og Fjordane 1999-1. Vekstanalysar og innslag av rømt oppdrettslaks R A P P O Berekna fangst av rømt oppdrettslaks (n) 3 1 Andel oppdrettslaks (median) Fangst av rømt oppdrettslaks

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Rådgivende Biologer AS Analysar av skjellprøvar frå sportsfiske- og kilenotfangstar i Hordaland i FORFATTARAR: Kurt Urdal OPPDRAGSGJEVAR: Fylkesmannen i Hordaland, Miljøvernavdelinga OPPDRAGET

Detaljer

Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske i Hordaland i 2004 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 818

Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske i Hordaland i 2004 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 818 Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske i Hordaland i R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 88 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske i Hordaland i FORFATTAR:

Detaljer

P P O R T Rådgivende Biologer AS 2087

P P O R T Rådgivende Biologer AS 2087 A C Analysar av skjelprøvar frå Rogaland i 2014 B D R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2087 Framside: A: Vill 1-sjøvinterlaks, 64 cm, 2,5 kg, smoltalder 3 år, smoltlengd 12,8 cm B: Rømt oppdrettslaks

Detaljer

Analysar av skjelprøvar frå Hordaland i 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2434

Analysar av skjelprøvar frå Hordaland i 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2434 Analysar av skjelprøvar frå Hordaland i 2016 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2434 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: FORFATTAR: Analysar av skjelprøvar frå Hordaland i 2016. Kurt Urdal ARBEIDET

Detaljer

Er rømmingssituasjonen ute av kontroll?

Er rømmingssituasjonen ute av kontroll? Er rømmingssituasjonen ute av kontroll? Liv Holmefjord Hardangerfjordseminaret 08.05.15 Overvåkningsprogrammet Kunnskapsgrunnlag Rømt fisk ulike kjelder og hendingar Forebyggjing Avbøtande tiltak Er rømmingssituasjonen

Detaljer

Fiskeundersøkingar i Gaula i 2005 A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 932

Fiskeundersøkingar i Gaula i 2005 A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 932 R Fiskeundersøkingar i Gaula i 25 A P P O R T Rådgivende Biologer AS 932 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Fiskeundersøkingar i Gaula i 25 FORFATTARAR: Harald Sægrov, Steinar Kålås Kurt Urdal

Detaljer

Analysar av skjelprøvar frå Hordaland i 2018 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2908

Analysar av skjelprøvar frå Hordaland i 2018 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2908 Analysar av skjelprøvar frå Hordaland i 2018 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2908 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: FORFATTAR: Analysar av skjelprøvar frå Hordaland i 2018. Kurt Urdal ARBEIDET

Detaljer

P P O R T Rådgivende Biologer AS 2239

P P O R T Rådgivende Biologer AS 2239 A C Analysar av skjelprøvar frå Rogaland i 2015 B D R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2239 Framside: A: Vill 1-sjøvinterlaks, 64 cm, 2,5 kg, smoltalder 3 år, smoltlengd 12,8 cm B: Rømt oppdrettslaks

Detaljer

Gytefiskteljingar i Strynselva i 2011 og vurdering gytebestandsmål. R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1541

Gytefiskteljingar i Strynselva i 2011 og vurdering gytebestandsmål. R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1541 Gytefiskteljingar i Strynselva i 2011 og vurdering gytebestandsmål. R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1541 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Gytefiskteljingar i Strynselva i 2011 og vurdering

Detaljer

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET ~ INSTITUTE OF MARINE RESEARCH

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET ~ INSTITUTE OF MARINE RESEARCH HAVFORSKNINGSINSTITUTTET ~ INSTITUTE OF MARINE RESEARCH Skipsfj ord Utmarksiag Ringveien 4, Lanes 9130 HANSNES Att: Wiggo Ditlefsen Deres ref: Var ref: 2014/1025 Bergen 21.04.2015 Arkivnr. 330 Løpenr:

Detaljer

Analysar av skjelprøvar frå Rogaland i 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2435

Analysar av skjelprøvar frå Rogaland i 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2435 Analysar av skjelprøvar frå Rogaland i 2016 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2435 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: FORFATTAR: Analysar av skjelprøvar frå Rogaland i 2016. Kurt Urdal ARBEIDET

Detaljer

Analysar av skjelprøvar frå Rogaland i 2017 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2676

Analysar av skjelprøvar frå Rogaland i 2017 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2676 Analysar av skjelprøvar frå Rogaland i 2017 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2676 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: FORFATTAR: Analysar av skjelprøvar frå Rogaland i 2017. Kurt Urdal ARBEIDET

Detaljer

Analysar av skjelprøvar frå Sogn og Fjordane i 2006 R A P P O R T. Antal rømt oppdrettslaks (n) Elv Kilenot. Rådgivende Biologer AS 993

Analysar av skjelprøvar frå Sogn og Fjordane i 2006 R A P P O R T. Antal rømt oppdrettslaks (n) Elv Kilenot. Rådgivende Biologer AS 993 Analysar av skjelprøvar frå Sogn og Fjordane i 6 R A P P O Antal rømt oppdrettslaks (n Elv Kilenot 999 6 R T Rådgivende Biologer AS 99 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Analysar av skjelprøvar

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK:

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 12.10.2015 SAKSHANDSAMAR: Erik Sverrbo SAKA GJELD: Variasjon i ventetider og fristbrot ARKIVSAK: 2015/2228 STYRESAK: 107/15 STYREMØTE: 10.11.

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

Storåna, Sandnes kommune

Storåna, Sandnes kommune Storåna, Sandnes kommune Storåna er eit låglandsvassdrag i Sandnes kommune. Vasskvaliteten er ein del påverka av jordbruk, men er god med omsyn til forsuring. Det er truleg ikkje naturleg laksebestand

Detaljer

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA I SOGN OG FJORDANE HØSTEN 2 IS B ER AS UN LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE

Detaljer

Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015

Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 07.10.2015 64580/2015 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 20.10.2015 Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015

Detaljer

Analysar av skjellprøvar frå sportsfiske i 17 elvar i Hordaland i 2003 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 720

Analysar av skjellprøvar frå sportsfiske i 17 elvar i Hordaland i 2003 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 720 Analysar av skjellprøvar frå sportsfiske i 7 elvar i Hordaland i R A P P O R T 7 RAPPORTENS TITTEL: Analysar av skjellprøvar frå sportsfiske i 7 elvar i Hordaland i FORFATTERE: Kurt Urdal OPPDRAGSGIVER:

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.09.2015. Løyve i perioden til no i 2015 11. Avslag i perioden til no i 2015 0

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.09.2015. Løyve i perioden til no i 2015 11. Avslag i perioden til no i 2015 0 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 05.08.2015 51527/2015 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.09.2015 Status akvakulturforvalting og fiskeri per juli 2015 Akvakulturforvalting

Detaljer

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1561

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1561 Skjelprøvar frå Sogn og Fjordane 1999-211. Innslag av rømt oppdrettslaks, vekstanalysar og bestandsutvikling R A P P O Andel rømt oppdrettslaks (% / median) 4 4 3 3 2 2 1 1 Kilenøter (%) Kilenøter (median)

Detaljer

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet:

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til

Detaljer

Dersom summen vert over 400 g må ein trekkje dette frå.

Dersom summen vert over 400 g må ein trekkje dette frå. 13. POLYGONDRAG Nemninga polygondrag kjem frå ein tidlegare nytta metode der ein laga ein lukka polygon ved å måle sidene og vinklane i polygonen. I dag er denne typen lukka polygon lite, om i det heile

Detaljer

Sparetiltak. Reduserte kostnader. Stipulert

Sparetiltak. Reduserte kostnader. Stipulert Sparetiltak Tiltak Stipulert sparesum Reduserte kostnader 1 Frukt og grønt i skulen, budsjettert med kr 4,-pr elev/dag 300 000 Dette er i tråd med sentrale føringar. Samla utgjer det kr 610 000,- Alternativt

Detaljer

Lammedødelegheit - genetiske parametre

Lammedødelegheit - genetiske parametre NSG - Norsk Sau og Geit Lammedødelegheit - genetiske parametre Forfatter Leiv Sigjørn Eikje, Norsk Sau og Geit Sammendrag Tal lam per vinterfôra sau, og slaktevekt og -kvalitet på lammeslakta, er dei økonomisk

Detaljer

Produksjon av oppdrettsfisk i Hordaland og Sogn og Fjordane

Produksjon av oppdrettsfisk i Hordaland og Sogn og Fjordane Vedlegg V. Produksjon av oppdrettsfisk i Hordaland og Sogn og Fjordane Østein Skaala, Havforskningsinstituttet Det føreligg svært mykje data om produksjon, forkvotar, antal lokalitetar og konsesjonar i

Detaljer

Påvirkning fra fiskeoppdrett på vill laks og sjøørret

Påvirkning fra fiskeoppdrett på vill laks og sjøørret Påvirkning fra fiskeoppdrett på vill laks og sjøørret Seniorrådgiver Atle Kambestad Miljødirektoratet Miljøseminar for akvakulturnæringen, Florø, 05.02.2014 Villaksens betydning og verdier - Rekreasjonsfiske

Detaljer

Saksbehandling kva er no det?

Saksbehandling kva er no det? Saksbehandling kva er no det? Rådgjevar Ole Knut Løstegaard Eforvaltningskonferansen 2012, Oslo, 16/2-2012 Innleiing «Saksbehandling»: ubestemt omgrep Brukt ei rekkje stader i lov- og forskriftsverket

Detaljer

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB)

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Barnevern 2012 Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Fleire barn under omsorg I 2012 mottok 53 200 barn og unge i alderen 0-22 år tiltak frå barnevernet, dette er ein svak vekst på 2 prosent frå 2011,

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer

Fisken og havet, særnummer 2b-2015 Vassdragsvise rapporter Vest-Agder 1

Fisken og havet, særnummer 2b-2015 Vassdragsvise rapporter Vest-Agder 1 Vest-Agder 1 80 Otra 021.Z Vest Agder Vurdering: Lavt til moderat innslag Datagrunnlag: Moderat Prosent oppdrettslaks 60 40 20 0 1.5 0.0 0.4 Sport Høst Stamf. Gytet. Annet Årsp. Antall 0 10 20 30 40 50

Detaljer

Sak 19/2015. Orientering om fisket etter breiflabb

Sak 19/2015. Orientering om fisket etter breiflabb Sak 19/215 Orientering om fisket etter breiflabb 1. Sammendrag Den norske totalfangsten av breiflabb har etter 21 hatt en jevn, kraftig nedgang. I 214 var totalfangsten på ca. 2 3 tonn. Det er 4 tonn mindre

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Driftsplan for Oldenelva FORFATTARAR: Harald Sægrov & Geir Helge Johnsen OPPDRAGSGJEVAR: Olden Elveiegarlag ved Kristen Brynestad OPPDRAGET GJEVE: ARBEIDET UTFØRT:

Detaljer

Skjelprøvar frå Rogaland Vekstanalysar og innslag av rømt oppdrettslaks R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1564

Skjelprøvar frå Rogaland Vekstanalysar og innslag av rømt oppdrettslaks R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1564 Skjelprøvar frå Rogaland 2-211. Vekstanalysar og innslag av rømt oppdrettslaks R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1 Framsidefoto: Skjelprøve av villaks på 12 cm og 1,2 kg som vart fanga i Suldalslågen

Detaljer

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalsla gen, Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Juni 2016

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalsla gen, Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Juni 2016 Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalsla gen, 2015 Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Juni 2016 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 2 Innledning... 3 Metode... 4 Resultater... 6 Forhold

Detaljer

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 998. Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske i Hordaland i Andel rømt oppdrettslaks (%)

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 998. Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske i Hordaland i Andel rømt oppdrettslaks (%) Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske i Hordaland i 6 R A Andel rømt oppdrettslaks (% Hordaland Sogn Fj. Hordaland utan Tysse 999 6 P P O R T Rådgivende Biologer AS 998 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

HORDALANDD. Utarbeidd av

HORDALANDD. Utarbeidd av HORDALANDD FYLKESKOMMUNE Utflyttingar frå Hardanger Utarbeidd av Hordaland fylkeskommune Analyse, utgreiing og dokumentasjon August 28 INNLEIING: Analysen er utarbeidd som ein del av Hordaland fylkeskommune

Detaljer

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske i Hordaland i Andel rømt oppdrettslaks (%)

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske i Hordaland i Andel rømt oppdrettslaks (%) Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske i Hordaland i 7 R A P Andel rømt oppdrettslaks (% 6 5 3 1 Hordaland Sogn Fj. Hordaland utan Tysse 1999 1 3 5 6 7 P O R T Rådgivende Biologer AS 1111 Rådgivende

Detaljer

Fiske etter anadrom fisk i sjø og vassdrag. Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane

Fiske etter anadrom fisk i sjø og vassdrag. Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Fiske etter anadrom fisk i sjø og vassdrag Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Laksefangstar i 2014 17,8 tonn avliva laks i Sogn og Fjordane 4,2 tonn i sjø 13,6 tonn i elv

Detaljer

Forslag om tidligare fiskestart

Forslag om tidligare fiskestart Forslag om tidligare fiskestart Fram til og med sesongen 1996 åpna fisket i Eidselva 15.mai. I 1997 vart fiskestarten flytta til 1.juni, samt at fiskestopp vart flytta ut 14 dagar på hausten til 31.august

Detaljer

Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007

Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007 Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007 Samandrag Om lag 46 400 hushaldskundar skifta kraftleverandør i 2. kvartal 2007. Dette er ein nedgang frå 1. kvartal i år då 69 700 hushaldskundar skifta leverandør.

Detaljer

Rapport om bruk av vikarar i barnehage, grunnskule og vidaregåande skule

Rapport om bruk av vikarar i barnehage, grunnskule og vidaregåande skule Rapport om bruk av vikarar i barnehage, grunnskule og vidaregåande skule Utdanningsforbundet Sogn og Fjordane, 1 2010 Innhald Innleiing s. 3 I barnehagane s. 4 I grunnskulane s. 9 I dei vidaregåande skulane

Detaljer

Spørjegransking. Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule. I samband med prosjektet Kvitebjørnen.

Spørjegransking. Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule. I samband med prosjektet Kvitebjørnen. Spørjegransking Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule I samband med prosjektet Kvitebjørnen. Anne Grete, Kristin, Elisabet, Jørgen i 10.klasse ved Sunnylven skule 2012/13 1 2 Innhaldsliste

Detaljer

Framlegg til ny forskrift for regulering av fiske etter laks og sjøaure i vassdrag i Hordaland. Høyring

Framlegg til ny forskrift for regulering av fiske etter laks og sjøaure i vassdrag i Hordaland. Høyring Sakshandsamar, innvalstelefon Atle Kambestad, 55 57 22 12 Vår dato 01.12.2009 Dykkar dato Vår referanse 2009/6232 443.0 Dykkar referanse Grunneigarlag og sportsfiskarlag tilknytt vassdrag med laks og sjøaure

Detaljer

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2014. Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Mai 2015

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2014. Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Mai 2015 Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2014 Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Mai 2015 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 2 Innledning... 3 Metode... 4 Resultater... 6 Referanser...

Detaljer

R A P P O R. Rådgivende Biologer AS Skjelprøvar frå Hordaland Vekstanalysar og innslag av rømt oppdrettslaks

R A P P O R. Rådgivende Biologer AS Skjelprøvar frå Hordaland Vekstanalysar og innslag av rømt oppdrettslaks Skjelprøvar frå Hordaland 999-. Vekstanalysar og innslag av rømt oppdrettslaks R A P Andel rømt oppdrettslaks (% Hordaland (% Sogn & Fj. (% P O R 8 T Rådgivende Biologer AS Framside: Andel rømt oppdrettslaks

Detaljer

Suldalslågen. Begroingsundersøkelser i forbindelse med nytt prøvereglement og kalkingsovervåkning i perioden 1998-2003.

Suldalslågen. Begroingsundersøkelser i forbindelse med nytt prøvereglement og kalkingsovervåkning i perioden 1998-2003. Suldalslågen Begroingsundersøkelser i forbindelse med nytt prøvereglement og kalkingsovervåkning i perioden 1998-23 Årsrapport 21 Forfattere: Stein W. Johansen og Eli-Anne Lindstrøm Medarbeider: Randi

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak;

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak; saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 14.08.2013 49823/2013 Sverre Hollen Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013 Anonym retting av prøver våren 2013 Bakgrunn I sak Ud-6/12 om anonym

Detaljer

Addisjon og subtraksjon 1358 1357 1307-124-158-158 =1234 =1199 =1149

Addisjon og subtraksjon 1358 1357 1307-124-158-158 =1234 =1199 =1149 Addisjon og subtraksjon Oppstilling Ved addisjon og subtraksjon av fleirsifra tal skal einarar stå under einarar, tiarar under tiarar osb. Addisjon utan mentetal Addisjon med mentetal 1 212 357 + 32 +

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 31/10 10/596 PROTOKOLL: SØKNAD OM KUTURMIDLAR - BALESTRAND FOLKEAKADEMI

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 31/10 10/596 PROTOKOLL: SØKNAD OM KUTURMIDLAR - BALESTRAND FOLKEAKADEMI MØTEINNKALLING Utval: UTVAL FOR PLAN OG UTVIKLING Møtestad: rådhuset Møtedato: 24.08.2010 Tid: 12.30 Varamedlemmer møter berre etter nærare innkalling SAKLISTE Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 31/10 10/596

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Prøvefiske og utfisking av røye i Hopsvatnet, Masfjorden kommune FORFATTARAR: Cand. scient. Steinar Kålås & Cand. real. Harald Sægrov OPPDRAGSGJEVAR: Grunneigarar

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

Aust-Agder Venstre og Vest-Agder Venstre v/fylkessekretær Jan Kløvstad Kongens gate 34 4608 Kristiansand. Førde, 14.

Aust-Agder Venstre og Vest-Agder Venstre v/fylkessekretær Jan Kløvstad Kongens gate 34 4608 Kristiansand. Førde, 14. Partilovnemnda v/leiar Ørnulf Røhnebæk Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Postboks 14 6801 Førde Kontaktpersonar: Turid Digernes Eikås Tlf. 57 72 32 33 Sylvi Hjelmeland Lone Tlf. 57 72 32 52 E-post: olitiske

Detaljer

Masteroppgåve ved Universitetet for Miljø- og Biovitskap 2010. Therese Selle. Rettleiarar: Hanne Fjerdingby Olsen, Gunnar Klemetsdal

Masteroppgåve ved Universitetet for Miljø- og Biovitskap 2010. Therese Selle. Rettleiarar: Hanne Fjerdingby Olsen, Gunnar Klemetsdal GENETISK ANALYSE AV UTSTILLINGSRESULTAT FOR DEI NORSKE HESTERASANE DØLEHEST, FJORDHEST OG NORDLANDSHEST/LYNGSHEST Masteroppgåve ved Universitetet for Miljø- og Biovitskap 2010 Therese Selle Rettleiarar:

Detaljer

Spesielle forhold knytte til spørsmål i skjema RA 0604 Partifinansiering 2014 («Ofte stilte spørsmål»)

Spesielle forhold knytte til spørsmål i skjema RA 0604 Partifinansiering 2014 («Ofte stilte spørsmål») Spesielle forhold knytte til spørsmål i skjema RA 0604 Partifinansiering 2014 («Ofte stilte spørsmål») Innhald Punkta A, B og C i Altinn (A og B på papir)... 1 Om spm 1, 2, 3 og 4 Kva blir rekna med som

Detaljer

KONTSTRIKKING. Dersom det skal vere lue, genser, jakke eller skjørt, kan det vere naturleg å starte med ein høveleg kant og halve ruter.

KONTSTRIKKING. Dersom det skal vere lue, genser, jakke eller skjørt, kan det vere naturleg å starte med ein høveleg kant og halve ruter. KONTSTRIKKING I kontstrikking strikkar ein rute for rute omgangen rundt frå kant til kant i plagget ruterekkje for ruterekkje. Maskane på ei strikka rute blir verande på siste pinne og ein går rett over

Detaljer