Rådgivende Biologer AS

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rådgivende Biologer AS"

Transkript

1 RAPPORT TITTEL: Rådgivende Biologer AS Analysar av skjellprøvar frå sportsfiske- og kilenotfangstar i Hordaland i FORFATTARAR: Kurt Urdal OPPDRAGSGJEVAR: Fylkesmannen i Hordaland, Miljøvernavdelinga OPPDRAGET GJEVE: ARBEIDET UTFØRT: RAPPORT DATO: Mai August Juli. juli RAPPORT NR: ANTAL SIDER: ISBN NR: 67 6 ISBN RAPPORTSAMANDRAG: Det er analysert til saman 7 skjellprøvar av laks (8 stk) og sjøaure (98 stk) frå sportsfiske i Hordaland i. I tillegg er det analysert 6 skjellprøvar frå kilenotfangst ved Osterøy. Innslaget av rømd oppdrettslaks i elvefangstane og i kilenotfangsten var høvesvis 66 % og 6 %. Innslaget av rømd opdrettslaks er det klart høgaste sidan registreringane byrja i 999. EMNEORD: - Hordaland - skjellanalysar - laks - rømd oppdrettslaks - sjøaure SUBJECT ITEMS: RÅDGIVENDE BIOLOGER AS Bredsgården, Bryggen, N- Bergen Foretaksnummer Telefon: 78 Telefaks: e-post: post@radgivende-biologer.no

2 . FØREORD På oppdrag frå Miljøvernavdelinga hjå Fylkesmannen i Hordaland har Rådgivende Biologer AS analysert innsamla skjellmateriale frå laksefisket i i Hordaland. Materialet inkluderer skjellprøvar frå sportsfiske i elvar og frå kilenotfangstar i sjøen. Hovudmålsettinga med prosjektet var å kartleggja innslaget av rømd oppdrettslaks i dei ulike elvane og i sjøen, men me analyserte også skjellprøvar av sjøaure. Undersøking av sjøaureskjell er også interessant i samband med rømd oppdrettslaks, etter som tidlegare analysar har vist at ein del rømd oppdrettslaks feilaktig vert vurdert å vera sjøaure. Analysar av fiskeskjell gjev nyttig informasjon om faktorar som smoltalder, smoltlengd, sjøalder og sjøvekst, og er viktig for å auka kunnskapen om dei einskilde bestandane av både laks og sjøaure. Første del av rapporten er ei samanfatting av dei viktigaste resultata frå undersøkinga. I tillegg til denne rapporten, er analysane av skjell frå fisk som er fanga i fiskesesongen formidla til grunneigarar og fiskarar i dei einskilde elvane, i form av faktaark. Resultata frå einskildelvane vert presentert i denne rapporten slik dei vil vera på dei einskilde faktaarka. Rådgivende Biologer AS takkar for oppdraget. Bergen,. juli. Rådgivende Biologer AS Rapport 67

3 . INNHALD. FØREORD.... INNHALD.... SPORTSFISKE I ELVANE I..... Innslag av rømd oppdrettslaks..... Storleiksfordeling av laks..... Livshistorie...7. KILENOTFISKE Innslag av rømd oppdrettslaks Livshistorie...9. SAMLA VURDERING AV SKJELLMATERIALE FRÅ Innslag av rømd oppdrettslaks..... Elvefiske Kilenotfiske Tidspunkt for innsig av villaks og rømd oppdrettslaks..... Årsklassestyrke, smoltårgangar..... Konklusjonar LITTERATUR ENKELTELVAR...6 Fangst og skjellprøvar i Frøysetelva...7 Fangst og skjellprøvar i Modalselva...8 Fangst og skjellprøvar i Daleelva i Vaksdal...9 Fangst og skjellprøvar i Storelva i Arna... Fangst og skjellprøvar i Oselva... Fangst og skjellprøvar i Tysseelva... Fangst og skjellprøvar i Eidfjordvassdraget... Fangst og skjellprøvar i Kinso... Fangst og skjellprøvar i Opo... Fangst og skjellprøvar i Omvikedalselva...6 Rådgivende Biologer AS Rapport 67

4 . SPORTSFISKE I ELVANE I Det vart motteke 7 skjellprøvar frå fiskesesongen, fordelt på 8 laks, 98 sjøaure og regnbogeaure frå totalt elvar (figur., tabell.). I tillegg vart det sendt inn 7 skjellprøvar av laks frå stamfisket i Daleelva og 6 skjellprøvar ( oppdrettslaks og regnbogeaurar) frå prøvefiske i Etneelva. (jfr. tabell.). I høve til den offisielle fangststatistikken har me undersøkt skjellprøvar frå 8 % av laksane og % av sjøaurane som vart fanga i desse elvane i = Frøysetelva 6 = Daleelva (Vaksdal) = Granvinselva = Haugsdalselva 7 = Storelva (Arna) = Eidfjordvassdr. = Modalselva 8 = Fjellsvassdr. = Kinso = Ekso 9 = Oselva = Opo = Vosso = Tysseelva = Omvikedalselva FIGUR.. Geografisk plassering av dei elvane i Hordaland der Rådgivende Biologer AS mottok skjellprøvar frå fiskesesongen. Dei tala som er gjevne i tabell. viser høvet mellom registrerte fangstar og mottekne skjellprøvar. Antalet skjellprøvar frå kvar elv vil variera noko i dei ulike tabellane utover i rapporten. Dette kan skuldast feilbestemming av art frå fiskaren si side, eller at opplysingane på skjellkonvoluttane (lengd, vekt, dato) er ufullstendige. Alt etter problemstilling vil det vera skjellprøvar som må ekskluderast, men det vil alltid verta nytta eit størst mogeleg materiale. Rådgivende Biologer AS Rapport 67

5 TABELL.. Innrapportert fangst i fiskesesongen, og andel skjell som er motteke og analyserte i dette prosjektet. ) I desse elvane er villaksen freda. ) Fangstmelding ikkje levert. Fangst (antal) Mottekne skjell Andel av fangst Laks Aure Laks Aure Laks Aure Frøysetelva 6, 9, Haugsdalselva?? Modalselva , 7,8 Ekso 7 7 9,9, Vosso 7 6 8,7, Daleelva i Vaksdal ,6, Storelva i Arna ,8,7 Fjellsvassdraget,, Oselva ,, Tysseelva 9 98,8 9, Granvinselva 8 7,9, Eidfjordvassdraget, 7, Kinso ,6,9 Opo 6,, Omvikedalselva 8 8,, Samla, Hordaland ,7,.. Innslag av rømd oppdrettslaks I det samla skjellmaterialet frå elvefisket i var det 6,6 % rømd oppdrettslaks. Etter som villaksen er freda i mange elvar og fangsten av laks er liten i andre, er det berre tre elvar med eit sort nok skjellmateriale til at ein kan vurdera tilstanden til laksebestanden der: Daleelva, Storelva i Arna, og Oselva (tabell.). Andelen rømd oppdrettslaks i desse elvane var høvesvis 6, og %, med eit vekta snitt på %. I tillegg til desse tre elvane er det truleg berre Loneelva på Osterøy og Etneelva som har laksebestandar av noko storleik. Ved stamfiske i Daleelva vart det fanga 7 laks. Av desse var to uråd å vurdera, og 8 av dei resterande ( %) var rømde oppdrettslaks (tabell.). Frå prøvefiske i Etneelva vart det motteke skjellprøvar frå oppdrettslaks og regnbogeaurar... Storleiksfordeling av laks Mellom villaksane som vart undersøkt var det % storlaks, 6 % mellomlaks og 7 % smålaks, (tabell.). Tendensen er den same i dei fleste elvane, men snittverdiane vert påverka av at i Daleelva, som utgjer av det samla materialet, er andelen smålaks på 8 %. Av dei oppdrettslaksane me undersøkte, var det ein klar dominans av mellomlaks (66 %, tabell.). Dette samsvarar med det me har sett i dei fleste skjellmateriale dei siste fire åra. Rådgivende Biologer AS Rapport 67

6 TABELL.. Oversikt over skjellmaterialet frå som er undersøkt. Det er skild mellom villaks (V) og rømd oppdrettslaks (O), sjøaure og regnbogeaure. ) I desse elvane er villaksen freda. ) Haustfisket er fiske etter stamfisk. FISKESESONG HAUSTFISKE Laks Sjøaure Regnboge Laks Sjøaure Regnboge Elv V O Sum % O V O Sum % O Frøysetelva, Haugsdalselva 7,9 8 Modalselva 9,6 86 Ekso ,9 Vosso 6 6, Daleelva i Vaksdal 8 7 7, ,9 Storelva i Arna, 9 Fjellsvassdraget Oselva 6 66, 9 Tysseelva ,9 Granvinselva, Eidfjordvassdraget 9,7 Kinso 97,7 Opo 9,8 Omvikedalselva 8 Etneelva, Samla, Hordaland 8 8 6,6 98 7, TABELL.. Fordeling av stor- (>7 kg), mellom- (-7 kg) og smålaks (< kg) mellom villaks og oppdrettslaks i det undersøkte skjellmaterialet frå elvefisket i Hordaland. Vill laks Oppdrettslaks Storlaks Mellomlaks Smålaks Storlaks Mellomlaks Smålaks n % n % n % n % n % n % Frøyset,,,,,, Haugsdal,, 7,, 66,7, Moelva,,,, 6,, Ekso,,, 7,,, Vosso,, 66,7 Daleelva, 7, 89 8, 7 8,8 6, 8, Storelva,, 6,, 7 7,, Oselva, 8, 6,8 6,9 69, 9,8 Tysseelva,, 6,, 6 66, 7 9, Granvin Eidfjord,,, 7, 7 6,6 9, Kinso,,, 9, 8, 9, Opo,,,, 8, 6,7 Etne Samla, Hordaland 6,9 6, 9 7,, 66, 8, Rådgivende Biologer AS 6 Rapport 67

7 .. Livshistorie Ut frå det analyserte materialet er det laga ei samanstilling av gjennomsnittleg smoltalder og -lengd, og tilvekst dei enkelte år i sjø hjå villaks og sjøaure (tabell. og.). Smoltalderen for laks varierte mellom, år i Haugsdalselva og, år i Eidfjordelva og Kinso, og snittet for alle elvane var, år (tabell.). Smoltlengdene varierte mellom 9,9 (Ekso) og, cm (Tysseelva), og snittet var,6 cm. Sjøveksten varierte ein del mellom elvar, noko som først og fremst skuldast at det var få fisk i kvar elv, gjennomsnittet var, cm første året,,7 cm andre året, og, cm tredje året. Smoltalderen for aure varierte mellom, år i Fjellsvassdraget og, år i Moelva og Vosso, snittet for alle elvane var,8 år (tabell.). Smoltlengdene varierte mellom, (Omvikedalselva) og 9, cm (Frøysetelva), og snittet var 6,. Grunnen til at sjøauresmolten i mange vassdrag er eldre og større enn laksesmolten, er at sjøauren i høgare grad brukar innsjøar til oppvekst, og at dei gjerne har ein periode på eitt eller fleire år som "innsjøfisk" før dei går ut i sjøen. TABELL.. Oversikt over antal, storleiksfordeling, smoltalder (år), smoltlengd (cm) og sjøvekst (cm) hjå villaks fanga i Hordaland i. (St.l.=Storlaks, M.l.=Mellomlaks, Sm.l.=Smålaks). St.l. M.l. Sm.l. Tot. Smoltalder Smoltlengd. sjøår. sjøår. sjøår n n n n snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD Frøyset,,7,, 9, 8,, - Haugsdal,,,, 7,8, - Moelva,7,6,,6,9,, 7,9 Ekso 9,9-7,9 - Daleelva 7 89,8,,7, 9,, 7,,9,,6 Storelva,,,9,7,,,,,8 - Oselva,,,,,,,,8 8, 8,8 Tysseelva 6 6, -,, 8,6,6 9, - Eidfjord, -, - 7,8-6, - Kinso, -,6 - Opo, -,8 -, -,6 - Samla 6 9,,,6,,,9,7,, 8,6 TABELL.. Oversikt over antal, smoltalder, smoltlengd og sjøvekst hjå sjøaure fanga i Hordaland i. Antal Smoltalder Smoltlengd. sjøår. sjøår. sjøår n snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD Frøyset,, 9,,,,,,,,6 Haugsdal 8,9,,,,8,,7,,7, Moelva 86,,,7,,,,7,,7,6 Ekso, -, -, -, -, - Vosso,,6 7,9,7 8,, 8,, 8,, Daleelva 6,8,,,8,7,9,,,, Storelva 9,,,8,,8,7,8,7,,7 Fjellsvassdraget, -, - 6, - 6, - 6, - Oselva 9,,6 8,6,,, 9,9,,,6 Tysseelva,, 9,6 8,,,, Eidfjord,,7,6,7,,,9,,, Kinso,9,6,7,,,8,8,9 Opo,9,7,,,6 6,,6 6,,9 6, Omvikelva 8,,,,8,8,9,,6 8,7,8 Totalt 98,8,7 6,,,,9,8,8,,9 Rådgivende Biologer AS 7 Rapport 67

8 . KILENOTFISKE Rådgivende Biologer AS mottok hausten skjellprøvar frå laks og sjøaure som var fanga i kilenot i Sørfjorden (Vikane) ved Osterøy. I same perioden vart det fanga regnbogeaurar, som det ikkje vart teke prøvar av... Innslag av rømd oppdrettslaks Av laks var det 69 rømde oppdrettslaks (6,6 %, tabell.). Med unntak av veke var innslaget av rømd oppdrettslaks mellom 6 og 7 % i heile fangstperioden. Ein del av laksane som er klassifisert som rømd oppdrettslaks er usikre og er anten oppdrettslaks som er rømd tidleg eller utsett smolt frå Vosso eller Daleelva. All fisk frå både Daleelva og Vosso skal vera merka, og dersom fiskaren har vurdert og rapportert riktig, er også andelen rømd oppdrettslaks på nivå med det som er vist i tabell.. Ved kilenotfangstane i Sogn og Fjordane har det vore ei tidsforskuving mellom fangstane av villaks og rømd oppdrettslaks, ved at fangstane av rømd oppdrettslaks både aukar og avtek om lag to veker seinare enn villaksen (Urdal ). Når ein ikkje ser dette biletet i materialet frå Osterøy skuldast det truleg at fisket startar halvannan månad tidlegare (. juni). Andelen rømd oppdrettslaks aukar der utover sommaren, og er frå slutten av juli over %. Det er sannsynleg at det same biletet ville vist seg ved Osterøy dersom fiskesesongen hadde vore like lang. Av oppdrettslaksane i materialet var i 8 av 69 ( %) oppført som oppdrett av fiskaren, dei andre var vurdert å vera ville. Fire av villaks (9 %) var vurdert å vera oppdrettslaks. TABELL.. Oversikt over total fangst av laks, antal og andel av oppdrettslaks i fangstane ved kilenotfiske sommaren ved Vikane på Osterøy. Laks Sjøaure Veke (dato) Villaks Oppdrettslak Samla Andel Oppdr. Samla fangst 9 (-/7) 7 7 6, (-8/7) 6 6, 6 (9/7--8) 6 7, (-/8) 9 69, (-8/8) 6 6 6, (9-/8) 7 7, Samla 69 6,6 Rådgivende Biologer AS 8 Rapport 67

9 .. Livshistorie Av villaks var stk -sjøvinterlaks ( %), 9 stk -sjøvinterlaks ( %) og stk -sjøvinterlaks (6 %). Snittlengd og -vekt for dei tre gruppene fisk var høvesvis 6, 78 og 98 cm (tabell.). Det var eit godt samsvar mellom dei tre storleikskategoriane som vert nytta i den offentlege fangststatistikken (små, mellom- og storlaks) og sjøalder, av smålaks var ein-sjøvinterlaks, 7 av 9 mellomlaks var to-sjøvinter. statistikken. Gjennomsnittleg smoltalder og -lengd for villaksane var, år og,7 cm (tabell.). Veksten første året i sjøen var ulik for ein- og to-sjøvinterlaksen, ved at sistnemnde aldersgruppe i snitt hadde vakse over cm meir. Dette stemmer med det me fann i skjellmaterialet frå Sogn og Fjordane, ved at sjøveksten var svært god i og dårlegare enn snittet året etter (Urdal ). TABELL.. Oversikt over attenderekna smoltalder og -lengd, lengd ved fangst og første års sjøvekst for villaksen som vart fanga ved kilenotfisket i Hordaland i. Sjøvintrar Samla 9 Smoltalder, snitt (år) ± SD, ±,, ±, -, ±, Smoltlengd, snitt (cm) ± SD,7 ±,,7 ±,9, ± -,7 ±,9 Lengd, snitt (cm) ± SD 6, ±, 78, ± 6,8 97, ±,6 - Lengdeintervall (cm) Vekst. år i sjø, snitt (cm) ± SD, ±,,8 ±,, ± 9,,8 ±,7 Rådgivende Biologer AS 9 Rapport 67

10 . SAMLA VURDERING AV MATERIALE FRÅ 999- var det fjerde året det vart gjennomført skjellanalysar frå elvefisket i Hordaland (tredje året med undersøkingar av kilenotmaterialet), og i det følgjande kapitlet vert det presentert ei samanlikning av resultat frå desse åra... Innslag av rømd oppdrettslaks... Elvefiske For perioden 999- har det i snitt (vekta snitt, snitt av elvesnitt) vore 7, % rømd oppdrettslaks i skjellmaterialet, med variasjon mellom år frå 7,-,7 % (tabell. og.). Med unntak av i har innslaget av rømd oppdrettslaks alle år vore over %. Det må understrekast at innslaget av rømd oppdrettslaks er vurdert ut frå innsamla skjellmateriale og er ikkje nødvendigvis representativt for innsiget til den enkelte elv.... Kilenotfiske Innslaget av rømd oppdrettslaks har vore høgt og relativt stabilt i kilenotfangstane ved Osterøy i perioden - og har variert mellom % i og 67 % i, med snitt for alle tre åra på 6 % (tabell.). Alle åra har fangstar av rømd regnbogeaure vore større enn av laks, i utgjorde regnbogeaure 77 % av total fangst. TABELL.. Antal laks, sjøaure og regnbogeaure (n) og innslag av rømd oppdrettslaks (% O) i kilenotfangstane ved Vikane på Osterøy -. *Vekta snitt, dvs. snitt av dei enkelte snitta. År Villaks R. oppdr. Sum % O. Sjøaure Regnboge 8 9 7, , , Samla 9 6,* 8 Rådgivende Biologer AS Rapport 67

11 TABELL.. Fordeling av villaks (V) og rømd oppdrettslaks (O) i skjellmateriale frå elvar i Hordaland ) I desse elvane er villaksen freda. 999 Samla Elv V O Sum % O V O Sum % O V O Sum % O V O Sum % O V O Sum % O Frøysetelva,, 9,, 7 8 6, Matreelva,,, Haugsdalselva 6 8 7, 7, , Modalselva 6 6, 6, 6 6,7 9,6 6 7, Ekso 8, ,9 8 8,7 Vosso 6 6, 6 6, Daleelva (Vaksdal) , ,9 76, , ,9 Storelva i Arna 6 7, 9, 7,, 86 8,8 Fjellsvassdraget,, 9 9, Oselva 6 6 6, 87 7, 6 66, 67 76, Tysseelva 8 7, ,8 6 76, , ,9 Øystese,, Steinsdalselva 6 8,, , ,9 Granvinselva 6 6, 6,9 76,9, 6 9 7,9 Eidfjordvassdraget 6 87,, 9,7 7 9, Kinso 6 8, , 7 76,7 97, ,7 Opo 6 7 8,7 9, , Omvikedalselva 7,8 7 8, 6 7, 8, Uskedalselva,, Etneelva (Sørelva),, Samla 6 7 9, ,8 66 6, 8 8 6, ,6 TABELL.. Innslag av rømd oppdrettslaks (%) i skjellmateriale frå elvar i Hordaland 999-, vist som snitt av heile materialet samla, snitt av elvesnitta (vekta snitt), og median av elvesnitta. Tala baserer seg på tabell. og inkluderer elvar der villaksen ikkje er freda. 999 Samla Snitt av samla materiale,9,6, 8,, Vekta snitt (snitt av elvesnitt),7,9 7,,8 7, Median av elvesnitt, 6,6 6,7,,

12 9 8 Villaks (n=) Oppdrett (n=) % oppdrett Sportsfiske Antal laks 6 v o Antal laks Veke Villaks (n=6) v Sportsfiske Oppdrett (n=9) % oppdrett o Villaks (n=8) Oppdrett (n=9) % oppdrett Kilenotfiske v o Andel oppdrettslaks (%) Veke Antal laks Villaks (n=8) Oppdrett (n=8) % oppdrett v o Sportsfiske Villaks (n=) Oppdrett (n=6) % oppdrett Kilenotfiske o v Andel oppdrettslaks (%) Veke Antal laks Villaks (n=77) Oppdrett (n=) % oppdrett v o Sportsfiske Villaks (n=) Oppdrett (n=69) % oppdrett v Kilenotfiske o Andel oppdrettslaks (%) Veke Juni Juli August September Juni Juli August September FIGUR.. Fangst av villaks og rømd oppdrettslaks ved sportsfiske i elv (venstre) og kilenotfiske ved Osterøy (høgre) i Hordaland Fangstane er fordelt på veker (stolpar), og andelen rømd oppdrettslaks er vist som linje. Det er markert kva veke halvparten eller meir er fanga av vill laks (V) og rømd oppdrettslaks (O). Rådgivende Biologer AS Rapport 67

13 ... Tidspunkt for innsig av villaks og rømd oppdrettslaks I elvefangstane er det ei tidsforskuving mellom villaks og rømd oppdrettslaks, ved at oppdrettslaksen kjem inn seinare (figur.). Meir enn % av villaksen er fanga i løpet av siste halvdelen av juli, medan % av oppdrettslaken er fanga i - veker seinare. Mot slutten av fiskesesongen avtek fangstane av både villaks og rømd oppdrettslaks, og den einaste klare skilnaden i fangstmønsteret er tidsforskuvinga, som gjer at andelen rømd oppdrettslaks aukar utover sesongen. Ulik innsats og ulike fisketider i dei ulike elvane gjer biletet mindre eintydig og trenden er truleg klarare enn figur. viser. Kilenotfangstane frå Osterøy er så pass små og over så kort tidsperiode, at det er vanskeleg å sjå den same trenden som i elvefisket, men tilsvarande undersøkingar i Sogn og Fjordane har vist at biletet er det same for kilenotfisket som ved sportsfisket (Urdal )... Årsklassestyrke, smoltårgangar I 999 var det ein sterk dominans av ein-sjøvinterlaks i elvefangstane (om lag 9 %, tabell.), noko som indikerer høg overleving av smolt som gjekk ut i 998. Dette stemmer godt med at luseåtak på smolt var mindre alvorleg i 998 enn tidlegare år (Kålås Urdal ). Dei to neste åra var andelen ein-sjøvinterlaks 7-7 %. Overlevinga av smolt har truleg vore brukbar også i 999 og, samstundes har det kome to-sjøvinterlaks frå dei føregåande gode årsklassane. Fangstandelane av dei ulike storleiksgruppene av laks dei to siste sesongane er truleg om lag slik ein skal venta ved stabil rekruttering, medan 999 var eit spesielt år, med ein god årsklasse etter fleire dårlege. Aldersfordelinga i kilenotfisket skil seg frå elvefisket ved at andelen smålaks er lågare. Dette skuldast truleg ein kombinasjon av to faktorar: Ved kilenotfiske i sjø vil ein del av dei minste laksane sleppa gjennom nota, noko som stemmer med at snittstorleiken til ein-sjøvinterlaks fanga i sjøen er større enn i elvefangstane, medan slike skilnader ikkje finst for eldre årsklassar. Samstundes reknar ein at smålaks er meir fangbar enn eldre fisk ved sportsfiske i elv (Sættem 99). TABELL.. Fordeling og snittlengd for dei ulike storleiksgruppene og årsklassane av villaks i skjellmaterialet frå sportsfisket i 999- og kilenotfisket -. Sportsfiske Andel Lengd (cm) Andel Lengd (cm) Andel Lengd (cm) Andel Lengd (cm) (%) Snitt STD (%) Snitt STD (%) Snitt STD (%) Snitt STD Smålaks 89, 8,,9 7,6 7,9, 7,9 6,,6 7,7 6,, Mellomlaks 9,8 7, 9,, 77,8 7,, 78, 7,6,7 78,9,6 Storlaks, 96,7 8,, 9,6,,6 9,,6,6 9,, -sjøvinter 9, 8,, 7, 8,,7 7,6 6,, 7,,9, -sjøvinter, 79, 8,9,8 79, 8,6, 77,7 9,, 79, 6, -sjøvinter,6 8,,8, 8,,8, 9,8,,9 86,, Kilenotfiske - Andel Lengd (cm) Andel Lengd (cm) Andel Lengd (cm) (%) Snitt STD (%) Snitt STD (%) Snitt STD Smålaks 68,8 6,6,7,6 6,,, 6,, Mellomlaks, 8,,9, 8, 7,, 79, 6, Storlaks, - -, 89, -,, - -sjøvinter 8,7 6,9, 6, 6,,, 6,, -sjøvinter, 77,7 7,7, 8,,6, 78, 6,8 -sjøvinter, - -,7 8, -,7 97,,6 Rådgivende Biologer AS Rapport 67

14 .. Konklusjonar - Innslaget av rømd oppdrettslaks i sportsfiskefangstane var høgare i enn dei føregåande åra. Noko av forklaringa er at det var lågare innsig av villaks i. Dette inneber at den relative andelen rømd oppdrettslaks aukar, sjølv utan ein absolutt auke. Observasjonar av uvanleg store "flak" av oppdrettslaks i fleire elvar i fiskesesongen indikerer likevel ein absolutt auke i antal rømlingar i fangstane, utan at dette kan seiast sikkert. - Dei reduserte fangstane av villaks i i høve til dei føregåande åra skuldast at fangsten av ein-sjøvinterlaks var redusert. Dårleg vekst første året i sjø er ytterlegare ein indikasjon på dårleg overleving av smoltårgangen frå. - Resultata frå perioden 999- viser at fangsten av både villaks og rømd oppdrettslaks aukar fram mot ein topp midt på sommaren, for så å avta utetter ettersommaren. Ei tidsforskyving i fangstutviklinga på - veker gjer at den relative andelen rømd oppdrettslaks aukar utover i sesongen. Det store innslaget av rømd oppdrettslaks som vert rapportert i mange elvar om hausten, kan skuldast at oppdrettslaksen er meir fangbar enn villaksen fram mot gyting, men det kan også vera at det går opp ein del rømd oppdrettslaks etter at fiskesesongen er over. Rådgivende Biologer AS Rapport 67

15 6. LITTERATUR NB! Ikkje alle artiklane/rapportane er refererte i teksten! Fiske, P., R.A.Lund, G.M. Østborg L. Fløystad. Rømt oppdrettslaks i sjø- og elvefisket i årene NINA Oppdrags melding 7: -6. Friedland, K.D., L.P. Hansen, D.A. Dunkley J.C.Maclean. Linkage between ocean climate, post-smolt growth, and survival of Atlantic salmon (Salmo salar L.) in the North Sea area. ICES Journal of Marine science 7 : 9-9. Kålås, S. K. Urdal.. Overvaking av lakselusinfeksjonar på tilbakevandra sjøaure i Rogaland, Hordaland og Sogn Fjordane sommaren. Rådgivende Biologer, rapport 8, sider. Sættem, L.M. 99. Gytebestander av laks og sjøaure. En sammenstilling av registreringer far ti vassdrag i Sogn Fjordane fra Utredning for DN. Nr 7-99, 7 sider. Urdal, K. a. Analysar av skjellprøvar frå elvar i Sogn og Fjordane i 999. Rådgivende Biologer, rapport, sider. Urdal, K. b. Analysar av skjellprøvar frå elvar i Hordaland i 999. Rådgivende Biologer, rapport 66, sider. Urdal, K. a. Analysar av skjellprøvar frå sportsfiske- og kilenotfangstar i Sogn og Fjordane i. Rådgivende Biologer, rapport 9, sider. Urdal, K. b. Analysar av skjellprøvar frå 7 elvar i Hordaland i. Rådgivende Biologer, rapport, 7 sider. Urdal, K.. Analysar av skjellprøvar frå sportsfiske- og kilenotfangstar i Sogn og Fjordane i. Rådgivende Biologer, rapport 9, sider. Urdal, K.. Analysar av skjellprøvar frå sportsfiske- og kilenotfangstar i Sogn og Fjordane i. Rådgivende Biologer, rapport 6, 6 sider. Rådgivende Biologer AS Rapport 67

16 7. ENKELTELVAR På dei følgjande sidene er resultata frå dei ulike elvane presentert. Det er her presentert resultat frå det ordinære fisket i, og desse er levert ut til dei ulike elve-/grunneigarlag som faktaark. Følgjande elvar er rapportert: Frøysetelva Modalselva Daleelva i Vaksdal Storelva i Arna Oselva Tysseelva Eidfjordvassdraget Kinso Opo Omvikedalselva Rådgivende Biologer AS 6 Rapport 67

17 FANGST OG SKJELLPRØVAR I FRØYSETELVA Status for laks og sjøaure i Frøysetelva I perioden 99 til var gjennomsnittleg årsfangst 8 laks med snittvekt på, kg og sjøaurar med snittvekt på,9 kg. I var fangsten 6 laks (snittvekt:, kg) og sjøaure (snittvekt:,8 kg). Villaksen har sidan tidleg på 99-talet vore freda, men frå er det opna for ordinært laksefiske i vassdraget. Laks Frøysetelva Sjøaure Frøysetelva Skjell FIGUR. Fangst i antal (søyler) og snittvekt i kg (linje) av laks og sjøaure i Frøysetvassdraget i perioden 99-. Frøysetelva har vore freda for ordinært laksefiske sidan tidleg på 99-talet. Analyse av skjellprøvar 999- Innslaget av rømd oppdrettslaks i skjellmaterialet har variert mellom og % (tabell ). Sidan villaksen har vore freda i Frøysetelva, er ikkje andelen rømd oppdrettslaks reell. Dei villaksane som det er teke prøvar av har anten vore så skadde ved fiske at dei har måtta avlivast, eller dei er feilaktig vurdert å vera rømd oppdrettslaks. TABELL. Antal skjellprøvar frå Frøysetelva 999- og andel rømd oppdrettslaks År Antal skjell Laks Aure Regnboge Totalt Rømd oppdrett (%) 999 8, 9, 9 7 7,, Totalt 8 9 7,6 Av dei villaksane i materialet som kunne aldersbestemmast var smålaks og mellomlaks. (tabell ). Smålaksen var mindre enn det som er vanleg (-6 cm), medan mellomlaksane er om lag like store som det ein finn i andre elvar (8-8 cm er vanleg). TABELL. Gjennomsnittleg smoltalder og -lengd, og antal, lengd og vekt av dei ulike sjøaldergruppene av villaks i skjellmaterialet frå Frøysetelva Smolt Sjøalder (vintrar) Alder Lengd (år) (cm) Lengd / vekt (antal) Lengd / vekt (antal),,6 8 cm /, kg () 8 cm /,8 kg () Sjøaurane hadde i snitt vore,6 somrar i sjøen, med variasjon frå -8 sjøsomrar. Gjennomsnittleg lengd og vekt var cm og,9 kg, med variasjon mellom -67 cm og,-, kg (tabell ). Om lag % av sjøaurane hadde vore mellom og cm som smolt, noko som indikerer at dei har hatt - år i innsjøar i vassdraget før dei gjekk ut som smolt. Innsjøane i vassdraget ser såleis ut til å kunna vera eit viktig oppvekstområde for denne sjøaurebestanden. TABELL. Oppsummering ac resultat frå analysane av sjøaure skjell frå Frøysetelva 999- Antal Lengd Vekt Smolt- Smolt- Sjøalder Vekst. år Vekst. år Vekst. år (cm) (kg) alder (år) lengd (cm) (somrar) i sjø (cm) i sjø (cm) i sjø (cm) 9,9,8 8,,6,8 7,9,9 Rådgivende Biologer AS Bredsgården, Bryggen, Bergen Tlf: 78 / fax: 6 7 E-post: post@radgivende-biologer.no

18 FANGST OG SKJELLPRØVAR I MODALSELVA Status for laks og sjøaure i Modalselva I perioden 969 til var gjennomsnittleg årsfangst laks med snittvekt på, kg og 7 sjøaurar med snittvekt på, kg. I vart det fanga laks (snittvekt:,) og 8 sjøaure (snittvekt:, kg). Laks Modalselva Sjøaure Modalselva Skjell FIGUR. Fangst i antal (søyler) og snittvekt i kg (linje) av laks og sjøaure i Modalsselva i perioden Frå 979 er laksefangstane skild som tert (< kg, kvit søyle) og laks (> kg, grå søyle), frå 99 er det skild mellom smålaks (< kg, kvit søyle), mellomlaks (-7 kg, grå søyle) og storlaks (>7 kg, svart søyle). Analyse av skjellprøvar 999- Innslaget av rømd oppdrettslaks i skjellmaterialet har variert mellom 7 og 6 %, snitt for heile perioden er % (tabell ). TABELL. Antal skjellprøvar og andel rømd oppdrettslaks ved sportsfisket i Modalselva År Antal skjell Rømd Laks Aure Regnbogeaure Totalt oppdrett (%) ,8, 6 9 6, ,6 Totalt 8 8 9, Av dei villaksane i materialet var ein-sjøvinterlaks, 6 to-sjøvinterlaks og ein tre-sjøvinterlaks (tabell ). Gjennomsnittleg smoltalder og -lengd var,6 år og, cm. Sjøveksten er om lag som det ein ser i andre villaksbestandar, med unntak av at tre-sjøvinterlaksen hadde vakse svært dårleg. Denne fisken kan vera ein hybrid mellom laks og sjøaure. TABELL. Gjennomsnittleg smoltalder og -lengd, og antal, lengd og vekt av dei ulike sjøaldergruppene av vill laks i skjellmaterialet frå Modalselva Smolt Sjøalder (vintrar) Alder Lengd (år) (cm) Lengd / vekt (antal) Lengd / vekt (antal) Lengd / vekt (antal),6, 7 cm /,8 kg () 8 cm /, kg (6) 7 cm /, kg () Sjøaurane hadde i snitt vore,8 somrar i sjøen, med variasjon frå -9 sjøsomrar. Gjennomsnittleg lengd og vekt var 8 cm og, kg, med variasjon mellom -77 cm og,-, kg (tabell ). TABELL. Oppsummering av resultat frå analysane av sjøaureskjell frå Modalselva Antal Lengd Vekt Smolt- Smolt- Sjøalder Vekst. år Vekst. år Vekst. år (cm) (kg) alder (år) lengd (cm) (somrar) i sjø (cm) i sjø (cm) i sjø (cm) 8 8,,,,8,, 7,8 Rådgivende Biologer AS Bredsgården, Bryggen, Bergen Tlf: 78 / fax: 6 7 E-post: post@radgivende-biologer.no

19 FANGST OG SKJELLPRØVAR I DALEELVA Status for laks og sjøaure i Daleelva i Vaksdal I perioden 969 til var gjennomsnittleg årsfangst 9 laks med snittvekt på, kg og 7 sjøaurar med snittvekt på,8 kg. I var fangsten 9 laks (snittvekt:, kg) og sjøaure (snittvekt:, kg) Laks Daleelva 7 6 Sjøaure Daleelva Antal laks Skjell FIGUR. Fangst i antal (søyler) og snittvekt i kg (linje) av laks og sjøaure i Daleelva i Vaksdal i perioden Frå 979 er laksefangstane skild som tert (< kg, kvit søyle) og laks (> kg, grå søyle), frå 99 er det skild mellom smålaks (< kg, kvit søyle), mellomlaks (-7 kg, grå søyle) og storlaks (>7 kg, svart søyle). Analyse av skjellprøvar 999- Innslaget av rømd oppdrettslaks har variert mellom og 7 %, snitt for perioden er % (tabell ). Ved stamfisket i åra - har innslaget av rømd oppdrettslaks vore mellom 9 og %. TABELL. Antal skjellprøvar og andel rømd oppdrettslaks ved sports- og stamfisket i Daleelva i Vaksdal 99- Sportsfiske Stamfiske År Antal skjell Rømd Antal Rømd Laks Aure Totalt oppdrett (%) laks oppdrett (%) , , 8,9 8 7,8 6, , 7,6 Totalt 6 9 9, 8, Vill "Dale-laks" går ut etter om lag år i elva og fleirtalet kjem att som smålaks etter ein vinter i sjøen, andelen - sjøvinterlaks (tilsvarar ca "smålaks" i fangststatistikken) varierer mellom 6 og 7 % (figur ; tabell ). Dei fleste oppdrettslaks havnar i mellomlaksgruppa i fangststatistikken og gjer denne storleikskategorien kunstig høg. TABELL. Gjennomsnittleg smoltalder og -lengd, og antal, lengd og vekt for dei ulike sjøaldergruppene av vill laks i skjellmaterialet frå Daleelva i Vaksdal År Smolt Sjøalder (vintrar) Alder Lengd og (år) (cm) Lengd / vekt (antal) Lengd / vekt (antal) Lengd / vekt (antal) 999,, 9 cm /,9 kg (6) 8 cm /, kg () -,8,7 8 cm /,9 kg () 8 cm /, kg (8) 9 cm / 8, kg (),7, 9 cm /,8 kg (6) 8 cm /, kg () 9 cm / 9, kg (9),8,8 6 cm /,6 kg (8) 8 cm /, kg (8) 9 cm / 7, kg () Totalt,8, 8 cm /,8 kg (8) 8 cm /, kg () 9 cm / 8, kg (7) Sjøaurane hadde i snitt vore,7 somrar i sjøen, med variasjon frå -8 sjøsomrar. Gjennomsnittleg lengd og vekt har vore cm og, kg, med variasjon mellom 8-77 cm og,-, kg (tabell ). TABELL. Oppsummering av resultat frå analysane av sjøaureskjell frå Daleelva i Vaksdal Antal Lengd Vekt Smolt- Smolt- Sjøalder Vekst. år Vekst. år Vekst. år (cm) (kg) alder (år) lengd (cm) (somrar) i sjø (cm) i sjø (cm) i sjø (cm) 9,,7,,7,7, 7, Rådgivende Biologer AS Bredsgården, Bryggen, Bergen Tlf: 78 / fax: 6 7 E-post: post@radgivende-biologer.no

20 FANGST OG SKJELLPRØVAR I STORELVA Status for laks og sjøaure i Storelva i Arna I perioden 988 til var gjennomsnittleg årsfangst 7 laks med snittvekt på, kg og 9 sjøaurar med snittvekt på,9 kg. I var fangsten 67 laks (snittvekt:, kg) og 9 sjøaure (snittvekt:, kg) 7 Laks Arnaelva 8 7 Sjøaure Arnaelva Skjell FIGUR. Fangst i antal (søyler) og snittvekt i kg (linje) av laks og sjøaure i Storelva i Arna i perioden Fram til 99 er laksefangstane skild som tert (< kg, kvit søyle) og laks (> kg, grå søyle), frå 99 er det skild mellom smålaks (< kg, kvit søyle), mellomlaks (-7 kg, grå søyle) og storlaks (>7 kg, svart søyle). Analyse av skjellprøvar 999- Innslaget av rømd oppdrettslaks har variert mellom og %, snitt for perioden er 6 % (tabell ). Ved stamfisket i var innslaget av rømd oppdrettslaks %. TABELL. Antal skjellprøvar og andel rømd oppdrettslaks ved sports- og stamfisket i Storelva i Arna 999- Sportsfiske Stamfiske År Antal skjell Rømd Antal Rømd Laks Aure Totalt oppdrett (%) laks oppdrett (%) 999 7, - - 9,,, - - 9, - - Totalt 8 8,9, Dei fleste "Arna-laksane" går ut etter to-tre år i elva og kjem att som smålaks etter ein vinter i sjøen, andelen - sjøvinter-laks varierer mellom 6 og 7 % (figur ; tabell ). Dei fleste oppdrettslaks havnar i mellomlaksgruppa i fangst-statistikken og gjer denne storleikskategorien kunstig høg. TABELL. Gjennomsnittleg smoltalder og -lengd, og antal, lengd og vekt for dei ulike sjøaldergruppene av vill laks i skjellmaterialet frå Storelva i Arna År Smolt Sjøalder (vintrar) Alder Lengd og (år) (cm) Lengd / vekt (antal) Lengd / vekt (antal) Lengd / vekt (antal) 999,, 9 cm /,7 kg (8) 9 cm / 6, kg () 9 cm / 7, kg (), 6, 6 cm /, kg (8) 8 cm / 6, kg () 96 cm / 8,8 kg (),,9 6 cm /,7 kg () 7 cm /, kg (8) -,,9 cm /, kg () 8 cm /, kg (7) 8 cm /, kg () Totalt,, 6 cm /,9 kg () 79 cm /,6 kg (9) 9 cm / 7,6 kg () Sjøaurane hadde i snitt vore somrar i sjøen, med variasjon frå - sjøsomrar. Gjennomsnittleg lengd og vekt har vore cm og,9 kg, med variasjon mellom - cm og,-,8 kg (tabell ). TABELL. Oppsummering av resultat frå analysane av sjøaureskjell frå Storelva i Arna Antal Lengd Vekt Smolt- Smolt- Sjøalder Vekst. år Vekst. år Vekst. år (cm) (kg) alder (år) lengd (cm) (somrar) i sjø (cm) i sjø (cm) i sjø (cm) 8,9,,8,, 9,8 6,8 Rådgivende Biologer AS Bredsgården, Bryggen, Bergen Tlf: 78 / fax: 6 7 E-post: post@radgivende-biologer.no

21 FANGST OG SKJELLPRØVAR I OSELVA Status for laks og sjøaure i Oselva I perioden 969 til var gjennomsnittleg årsfangst laks med snittvekt på, kg og 87 sjøaurar med snittvekt på,8 kg. I var fangsten 9 laks (snittvekt:, kg) og 97 sjøaure (snittvekt:, kg) 6 Laks Oselva Sjøaure Oselva Skjell FIGUR. Fangst i antal (søyler) og snittvekt i kg (linje) av laks og sjøaure i Oselva i perioden Frå 979 er laksefangstane skild som tert (< kg, kvit søyle) og laks (> kg, grå søyle), frå 99 er det skild mellom smålaks (< kg, kvit søyle), mellomlaks (-7 kg, grå søyle) og storlaks (>7 kg, svart søyle) Analyse av skjellprøvar 999- Innslaget av rømd oppdrettslaks har variert mellom % i og % i, snitt for alle tre åra er 7, % (tabell ). Det er indikasjonar på at det er ganske mykje blanding av laks og sjøaure (hybridisering) i Oselva, og sjølv om det var særleg uttrykt i er det truleg at det er hybridar i skjellmaterialet også frå dei andre åra. TABELL. Antal undersøkte skjellprøvar frå Oselva - og andel rømd oppdrettslaks År Antal skjell Laks Aure Hybrid? Regnboge Totalt Rømd oppdrett (%) , 7 6, 9, Totalt , Dei fleste "Os-laksane" går ut etter to år i elva og kjem att som smålaks etter ein vinter i sjøen, andelen -sjøvinterlaks varierte mellom 6 og 8 % (tabell ). TABELL. Gjennomsnittleg smoltalder og -lengd, og antal, lengd og vekt av dei ulike sjøaldergruppene av laks i skjellmaterialet frå Oselva -. År Smolt Sjøalder (vintrar) Alder Lengd og (år) (cm) Lengd / vekt (antal) Lengd / vekt (antal) Lengd / vekt (antal),, 8 cm /,8 kg () 7 cm /,8 kg (7) 7 cm /,9 kg (),, cm /,6 kg () 76 cm /, kg () 9 cm /,6 kg (),, cm /, kg (9) 77 cm /, kg (6) 8 cm /,6 kg () Totalt,, 6 cm /,7 kg () 7 cm /, kg () 8 cm /, kg (6) Sjøaurane i Oselva har i snitt vore somrar i sjøen, men alderen har variert mellom og 9 sjøsomrar. Ein del av sjøaurane lever eitt eller fleire år i innsjøar i vassdraget før dei går ut i sjøen. Kor vidt ein fisk er ein hybrid mellom laks og sjøaure er vanskeleg å sei sikkert, men dersom storleiken på skjellet og sjøveksten er mellom det ein ser for laks og sjøaure er det ein sannsynleg hybrid (tabell ). TABELL. Samanlikning av resultat frå skjellanalysar av laks, sjøaure og trulege hybridar i Oselva -. Art Antal Lengd Vekt Smolt- Smolt- Sjøalder Vekst. år Vekst. år (cm) (kg) alder (år) lengd (cm) (somrar) i sjø (cm) i sjø (cm) Laks 6 6,,,,,8,7 Sjøaure 77 7,,6,,, 8, Hybrid 9 9,, 6,6,, 7, Rådgivende Biologer AS Bredsgården, Bryggen, Bergen Tlf: 78 / fax: 6 7 E-post: post@radgivende-biologer.no

22 FANGST OG SKJELLPRØVAR I TYSSEELVA Status for laks og sjøaure i Tysseelva I perioden 98 til var gjennomsnittleg årsfangst 6 laks med snittvekt på,8 kg og 6 sjøaurar med snittvekt på,8 kg. I var fangsten 9 laks (snittvekt:,7 kg) og sjøaure (snittvekt:, kg). 6 Laks Tysseelva 9 Sjøaure Tysseelva Skjell FIGUR. Fangst i antal (søyler) og snittvekt i kg (linje) av laks og sjøaure i Tysseelva i perioden 98-. Frå 979 er laksefangstane skild som tert (< kg, kvit søyle) og laks (> kg, grå søyle), frå 99 er det skild mellom smålaks (< kg, kvit søyle), mellomlaks (-7 kg, grå søyle) og storlaks (>7 kg, svart søyle). Analyse av skjellprøvar 999- Innslaget av rømd oppdrettslaks har variert mellom 67 og 9 %, snitt for perioden er 77 % (tabell ). Dei unormalt høge fangstane tre av dei fire siste åra skuldast truleg store innsig av rømd oppdrettslaks. TABELL. Antal skjellprøvar og andel rømd oppdrettslaks ved sportsfisket i Tysseelva År Antal skjell Rømd Laks Aure Regnbogeaure Totalt oppdrett (%) , , 9 7,8 98 9,9 Totalt , Av dei 76 ville laksane i skjellmaterialet var heile ein-sjøvinterlaks, dvs. 8 % (tabell ). Dei fleste einsjøvinterlaksane er smålaks i høve til fangststatistikken, men dei største havnar i mellomlakskategorien. Vanlegvis havnar dei fleste oppdrettslaks i mellomlaksgruppa, men i Tysseelva var nær halvparten smålaks, dvs under kg. TABELL. Gjennomsnittleg smoltalder og -lengd, og antal, lengd og vekt for dei ulike sjøaldergruppene av vill laks i skjellmaterialet frå Tysseelva År Smolt Sjøalder (vintrar) Alder Lengd og (år) (cm) Lengd / vekt (antal) Lengd / vekt (antal) Lengd / vekt (antal) 999,7, 8 cm /,9 kg (9) 68 cm /, kg (),, 8 cm /, kg (68) 8 cm /, kg (8),, 6 cm /,9 kg () 8 cm /,6 kg () 9 cm / 7, kg (),,7 cm /,8 kg () 8 cm /? kg () Totalt,, 8 cm /, kg () 8 cm /, kg () 9 cm / 7, kg () Sjøaurane hadde i snitt vore, somrar i sjøen, med variasjon frå - sjøsomrar. Gjennomsnittleg lengd og vekt har vore cm og, kg, med variasjon mellom -6 cm og,-, kg (tabell ). TABELL. Oppsummering av resultat frå analysane av sjøaureskjell frå Tysseelva Antal Lengd Vekt Smolt- Smolt- Sjøalder Vekst. år Vekst. år Vekst. år (cm) (kg) alder (år) lengd (cm) (somrar) i sjø (cm) i sjø (cm) i sjø (cm),, 6,,,9 9, 7, Rådgivende Biologer AS Bredsgården, Bryggen, Bergen Tlf: 78 / fax: 6 7 E-post: post@radgivende-biologer.no

23 FANGST OG SKJELLPRØVAR I EIDFJORDELVA Status for laks og sjøaure i Eidfjordvassdraget (Bjoreio, Eio og Veig) I perioden 969 til var gjennomsnittleg årsfangst laks med snittvekt på, kg og sjøaurar med snittvekt på, kg. I var fangsten 8 laks (snittvekt:, kg) og 7 sjøaure (snittvekt:,8 kg). Villaksen har vore freda sidan, så fangstane dei siste tre åra er rømd oppdrettslaks. Laks Eidfjordvassdraget m/bjoreio og Veig Sjøaure Eidfjordvassdraget m/bjoreio og Veig,,,, Skjell FIGUR. Fangst i antal (søyler) og snittvekt i kg (linje) av laks og sjøaure i Eidfjordvassdraget i perioden Frå 979 er laksefangstane skild som tert (< kg, kvit søyle) og laks (> kg, grå søyle), frå 99 er det skild mellom smålaks (< kg, kvit søyle), mellomlaks (-7 kg, grå søyle) og storlaks (>7 kg, svart søyle). NB! Villaksen er freda sidan. Analyse av skjellprøvar - Innslaget av rømd oppdrettslaks i skjellmaterialet har variert mellom 88 og % (tabell ). Sidan villaksen er freda i Eidfjordvassdraget, er ikkje andelen rømd oppdrettslaks reell. Dei villaksane som det er teke prøvar av har anten vore så skadde ved fiske at dei har måtta avlivast, eller dei er feilaktig vurdert å vera rømd oppdrettslaks. TABELL. Antal skjellprøvar frå Eidfjordvassdraget - og andel rømd oppdrettslaks År Antal skjell Laks Aure Regnboge Totalt Rømd oppdrett (%) , 6, 9,7 Totalt 7 9, Alle dei villaksane i materialet hadde vore år i elv og vintrar i sjøen. Den minste laksen var berre 6 cm og,9 kg og var kanskje ein hybrid (krysning mellom laks og sjøaure), dei andre to var 7 og 8 cm, som er meir normalt for -sjøvinterlaks. Sjøaurane hadde i snitt vore, somrar i sjøen, med variasjon frå -9 sjøsomrar. Gjennomsnittleg lengd og vekt var 7 cm og, kg, med variasjon mellom -86 cm og,-6, kg (tabell ). TABELL. Oppsummering av resultat frå analysane av sjøaureskjell frå Eidfjordvassdraget -. Antal Lengd Vekt Smolt- Smolt- Sjøalder Vekst. år Vekst. år Vekst. år (cm) (kg) alder (år) lengd (cm) (somrar) i sjø (cm) i sjø (cm) i sjø (cm) 7,,,,,8, 9, Rådgivende Biologer AS Bredsgården, Bryggen, Bergen Tlf: 78 / fax: 6 7 E-post: post@radgivende-biologer.no

24 FANGST OG SKJELLPRØVAR I KINSO Status for laks og sjøaure i Kinso I perioden 969 til var gjennomsnittleg årsfangst laks med snittvekt på,8 kg og sjøaurar med snittvekt på, kg. I var fangsten 6 laks (snittvekt:, kg) og 9 sjøaure (snittvekt:, kg). Etter fleire år med aukande innslag av rømd oppdrettslaks i fangstane vart villaksen freda frå år. Laks Kinso 8 Sjøaure Kinso Skjell FIGUR. Fangst i antal (søyler) og snittvekt i kg (linje) av laks og sjøaure i Kinso i perioden Frå 979 er laksefangstane skild som tert (< kg, kvit søyle) og laks (> kg, grå søyle), frå 99 er det skild mellom smålaks (< kg, kvit søyle), mellomlaks (-7 kg, grå søyle) og storlaks (>7 kg, svart søyle). Villaksen er freda frå. Analyse av skjellprøvar 999- Innslaget av rømd oppdrettslaks har variert mellom 8 og 98 %, snitt for perioden er 88 % (tabell ). Sidan villaksen har vore freda sidan gjev ikkje tala i tabell for dei tre siste åra eit reelt inntrykk av andel rømd oppdrettslaks i fangstane. TABELL. Antal skjellprøvar og andel rømd oppdrettslaks ved sportsfisket i Kinso År Antal skjell Rømd Laks Aure Regnbogeaure Totalt oppdrett (%) , , , 78 97,7 Totalt 9 87,9 Av dei ville laksane i skjellmaterialet var det 9 ein-sjøvinterlaks, to-sjøvinterlaks og ubestemte. Einsjøvinterlaksane var i snitt 6 cm og, kg, to-sjøvinterlaksen var 8 cm og,7 kg. (Ein-/to- og tre-sjøvinterlaks svarar om lag til små-, mellom- og storlaks i fangststatistikken). Dei fleste oppdrettslaks havnar i mellomlaksgruppa i fangststatistikken og gjer denne storleikskategorien kunstig høg. Sjøaurane hadde i snitt vore, somrar i sjøen, med variasjon frå - sjøsomrar. Gjennomsnittleg lengd og vekt har vore cm og, kg, med variasjon mellom -7 cm og,-,6 kg (tabell ). TABELL. Oppsummering av resultat frå analysane av sjøaureskjell frå Kinso Antal Lengd Vekt Smolt- Smolt- Sjøalder Vekst. år Vekst. år Vekst. år (cm) (kg) alder (år) lengd (cm) (somrar) i sjø (cm) i sjø (cm) i sjø (cm),,,,,6, 8,9 Rådgivende Biologer AS Bredsgården, Bryggen, Bergen Tlf: 78 / fax: 6 7 E-post: post@radgivende-biologer.no

25 FANGST OG SKJELLPRØVAR I OPO Status for laks og sjøaure i Opo I perioden 969 til var gjennomsnittleg årsfangst 8 laks med snittvekt på 6, kg og 8 sjøaurar med snittvekt på, kg. I var fangsten sjøaure (snittvekt:, kg), villaksen har vore freda sidan 998. Laks Opo Sjøaure Opo Skjell FIGUR. Fangst i antal (søyler) og snittvekt i kg (linje) av laks og sjøaure i Opo i perioden Frå 979 er laksefangstane skild som tert (< kg, kvit søyle) og laks (> kg, grå søyle), frå 99 er det skild mellom smålaks (< kg, kvit søyle), mellomlaks (-7 kg, grå søyle) og storlaks (>7 kg, svart søyle). NB! Villaksen er freda sidan 998. Analyse av skjellprøvar 999- Innslaget av rømd oppdrettslaks i skjellmaterialet har variert mellom 86 og % (tabell ). Sidan villaksen er freda i Opo, er ikkje andelen rømd oppdrettslaks reell. Dei villaksane som det er teke prøvar av har anten vore så skadde ved fiske at dei har måtta avlivast, eller dei er feilaktig vurdert å vera rømd oppdrettslaks. TABELL. Antal skjellprøvar og andel rømd oppdrettslaks ved sports- og oppdrettsfisket i Opo 999- Sportsfiske Oppdrettsfiske År Antal skjell Rømd Antal Rømd Laks Aure Totalt oppdrett (%) laks oppdrett (%) , 6 6,, 7 6 8, ,8 - - Totalt 9 9 9, 8, Dei villaksane i materialet hadde vore og vintrar i sjøen. Sjøaurane hadde i snitt vore,6 somrar i sjøen, med variasjon frå -9 sjøsomrar. Gjennomsnittleg lengd og vekt var 6 cm og,7 kg, med variasjon mellom -8 cm og,-,7 kg (tabell ). TABELL. Oppsummering av resultat frå analysane av sjøaureskjell frå Opo Antal Lengd Vekt Smolt- Smolt- Sjøalder Vekst. år Vekst. år Vekst. år (cm) (kg) alder (år) lengd (cm) (somrar) i sjø (cm) i sjø (cm) i sjø (cm) 6,7,9,9,6,, 8,6 Rådgivende Biologer AS Bredsgården, Bryggen, Bergen Tlf: 78 / fax: 6 7 E-post: post@radgivende-biologer.no

26 FANGST OG SKJELLPRØVAR I OMVIKELVA Status for laks og sjøaure i Omvikelva I perioden 969 til var gjennomsnittleg årsfangst laks med snittvekt på,7 kg og 77 sjøaurar med snittvekt på, kg. I vart det fanga ein laks på, kg og 8 sjøaure (snittvekt:, kg). Laks Omvikelva 9 8 Sjøaure Omvikelva Skjell FIGUR. Fangst i antal (søyler) og snittvekt i kg (linje) av laks og sjøaure i Omvikelva i perioden Frå 979 er laksefangstane skild som tert (< kg, kvit søyle) og laks (> kg, grå søyle), frå 99 er det skild mellom smålaks (< kg, kvit søyle), mellomlaks (-7 kg, grå søyle) og storlaks (>7 kg, svart søyle). Analyse av skjellprøvar 999- Innslaget av rømd oppdrettslaks i skjellmaterialet har variert mellom og %, snitt for heile perioden er % (tabell ). TABELL. Antal skjellprøvar og andel rømd oppdrettslaks ved sportsfisket i Omvikelva År Antal skjell Rømd Laks Aure Regnbogeaure Totalt oppdrett (%) , , 7 9 6, Totalt 9 7,9 Av dei 8 villaksane i materialet var ein-sjøvinterlaks, to-sjøvinterlaks og ein tre-sjøvinterlaks (tabell ). Gjennomsnittleg smoltalder og -lengd var,8 år og,8 cm. Sjøveksten er om lag som det ein ser i andre villaksbestandar, om lag cm. TABELL. Gjennomsnittleg smoltalder og -lengd, og antal, lengd og vekt for dei ulike sjøaldergruppene av vill laks i skjellmaterialet frå Omvikelva Smolt Sjøalder (vintrar) Alder Lengd (år) (cm) Lengd / vekt (antal) Lengd / vekt (antal) Lengd / vekt (antal),8,8 7 cm /,7 kg () 8 cm /,7 kg () 9 cm / 6, kg () Sjøaurane hadde i snitt vore,7 somrar i sjøen, med variasjon frå -7 sjøsomrar. Gjennomsnittleg lengd og vekt var cm og, kg, med variasjon mellom -6 cm og,-, kg (tabell ). TABELL. Oppsummering av resultat frå analysane av sjøaureskjell frå Omvikelva Antal Lengd Vekt Smolt- Smolt- Sjøalder Vekst. år Vekst. år Vekst. år (cm) (kg) alder (år) lengd (cm) (somrar) i sjø (cm) i sjø (cm) i sjø (cm) 9,,8 6,,7, 9,8 7,8 Rådgivende Biologer AS Bredsgården, Bryggen, Bergen Tlf: 78 / fax: 6 7 E-post: post@radgivende-biologer.no

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Analysar av skjellprøvar frå elvar i Hordaland i 999 FORFATTAR : Kurt Urdal OPPDRAGSGJEVAR: Fylkesmannen i Hordaland, Miljøvernavdelinga OPPDRAGET GJEVE: ARBEIDET

Detaljer

Analysar av skjellprøvar frå sportsfiske i 17 elvar i Hordaland i 2003 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 720

Analysar av skjellprøvar frå sportsfiske i 17 elvar i Hordaland i 2003 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 720 Analysar av skjellprøvar frå sportsfiske i 7 elvar i Hordaland i R A P P O R T 7 RAPPORTENS TITTEL: Analysar av skjellprøvar frå sportsfiske i 7 elvar i Hordaland i FORFATTERE: Kurt Urdal OPPDRAGSGIVER:

Detaljer

Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske i Hordaland i 2004 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 818

Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske i Hordaland i 2004 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 818 Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske i Hordaland i R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 88 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske i Hordaland i FORFATTAR:

Detaljer

Skjel Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA. Fangststatistikk. Skjelmateriale

Skjel Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA. Fangststatistikk. Skjelmateriale FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA Gjennomsnittleg årsfangst av sjøaure 1993-2014 var 201 (snittvekt 0,9 kg). Det har vore ein avtakande tendens sidan årtusenskiftet, med unntak av bra fangstar i 2010

Detaljer

Skjell Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA. Fangststatistikk. Skjelmateriale

Skjell Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA. Fangststatistikk. Skjelmateriale FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA Gjennomsnittleg årsfangst av sjøaure 1993-2012 var 206 (snittvekt 0,9 kg). Etter eit par år med bra fangstar var det kraftig reduksjon i 2012 og 2013, då det berre vart

Detaljer

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS Skjelprøvar frå Hordaland innslag av rømt oppdrettslaks og vekstanalysar

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS Skjelprøvar frå Hordaland innslag av rømt oppdrettslaks og vekstanalysar Skjelprøvar frå Hordaland 211 -innslag av rømt oppdrettslaks og vekstanalysar R A P Andel rømt oppdrettslaks (%) 4 2 1 Hordaland (%) Sogn & Fj. (%) 2 22 24 2 28 21 P O R T Rådgivende Biologer AS 1 Framside:

Detaljer

FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA

FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA Gjennomsnittleg årsfangst av sjøaure 1993-2012 var 207 (snittvekt 0,9 kg). Etter eit par år med bra fangstar var det kraftig reduksjon i 2012, då det berre vart fanga

Detaljer

Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske og kilenotfiske i Rogaland i 2005 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 917

Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske og kilenotfiske i Rogaland i 2005 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 917 Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske og kilenotfiske i Rogaland i R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 97 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske i Rogaland

Detaljer

Analysar av skjelprøvar frå Hordaland i 2015 P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2238

Analysar av skjelprøvar frå Hordaland i 2015 P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2238 A C Analysar av skjelprøvar frå Hordaland i 2015 B D R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2238 Framside: A: Vill 1-sjøvinterlaks, 64 cm, 2,5 kg, smoltalder 3 år, smoltlengd 12,8 cm B: Rømt oppdrettslaks

Detaljer

Analysar av skjelprøvar frå Hordaland i 2013 P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1893

Analysar av skjelprøvar frå Hordaland i 2013 P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1893 A C Analysar av skjelprøvar frå Hordaland i 2013 B D R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1893 Framside: A: Vill 1-sjøvinterlaks, 64 cm, 2,5 kg, smoltalder 3 år, smoltlengd 12,8 cm B: Rømt oppdrettslaks

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Rådgivende Biologer AS Analysar av skjellprøvar frå sportsfiske- og kilenotfangstar i Sogn og Fjordane i FORFATTARAR: Kurt Urdal OPPDRAGSGJEVAR: Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, Miljøvernavdelinga

Detaljer

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 998. Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske i Hordaland i Andel rømt oppdrettslaks (%)

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 998. Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske i Hordaland i Andel rømt oppdrettslaks (%) Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske i Hordaland i 6 R A Andel rømt oppdrettslaks (% Hordaland Sogn Fj. Hordaland utan Tysse 999 6 P P O R T Rådgivende Biologer AS 998 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS

Detaljer

Analysar av skjelprøvar frå Hordaland i 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2434

Analysar av skjelprøvar frå Hordaland i 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2434 Analysar av skjelprøvar frå Hordaland i 2016 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2434 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: FORFATTAR: Analysar av skjelprøvar frå Hordaland i 2016. Kurt Urdal ARBEIDET

Detaljer

Analysar av skjelprøvar frå Hordaland i 2017 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2675

Analysar av skjelprøvar frå Hordaland i 2017 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2675 Analysar av skjelprøvar frå Hordaland i 2017 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2675 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: FORFATTAR: Analysar av skjelprøvar frå Hordaland i 2017. Kurt Urdal ARBEIDET

Detaljer

Analysar av skjelprøvar frå Hordaland i 2018 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2908

Analysar av skjelprøvar frå Hordaland i 2018 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2908 Analysar av skjelprøvar frå Hordaland i 2018 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2908 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: FORFATTAR: Analysar av skjelprøvar frå Hordaland i 2018. Kurt Urdal ARBEIDET

Detaljer

Skjell Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN. Fangststatistikk. Skjelmateriale

Skjell Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN. Fangststatistikk. Skjelmateriale FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN Gjennomsnittleg årsfangst av laks i perioden 1969-2013 var 492 (snittvekt 5,1 kg). I 2013 vart det fanga 977 laks (snittvekt 5 kg), eit av dei aller beste resultata

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Analysar av skjellprøvar frå elvar i Sogn og Fjordane i 999 FORFATTARAR: Kurt Urdal OPPDRAGSGJEVAR: Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, Miljøvernavdelinga OPPDRAGET

Detaljer

FANGST OG SKJELPRØVAR I HJALMA

FANGST OG SKJELPRØVAR I HJALMA FANGST OG SKJELPRØVAR I HJALMA I perioden 1986 til 2012 var gjennomsnittleg årsfangst 32 laks (snittvekt 2,9 kg) og 5 sjøaurar (snittvekt 1,5 kg). I 2012 vart det fanga 100 laks (snittvekt 3,5 kg), det

Detaljer

FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN

FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN Gjennomsnittleg årsfangst av laks i perioden 1969-2012 var 481 (snittvekt 5,1 kg). I 2012 vart det fanga 1075 laks (snittvekt 6,5 kg), eit av dei aller beste resultata

Detaljer

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske i Hordaland i Andel rømt oppdrettslaks (%)

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske i Hordaland i Andel rømt oppdrettslaks (%) Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske i Hordaland i 7 R A P Andel rømt oppdrettslaks (% 6 5 3 1 Hordaland Sogn Fj. Hordaland utan Tysse 1999 1 3 5 6 7 P O R T Rådgivende Biologer AS 1111 Rådgivende

Detaljer

Analysar av skjelprøvar frå Sogn og Fjordane i 2012 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1728

Analysar av skjelprøvar frå Sogn og Fjordane i 2012 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1728 Analysar av skjelprøvar frå Sogn og Fjordane i 2012 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1728 Framside: Oppe til venstre: Bilete av skjelprøve frå ein villaks (122 cm / 22,0 kg) fanga i Eidselva i 2002.

Detaljer

Skjel Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN. Fangststatistikk. Skjelmateriale

Skjel Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN. Fangststatistikk. Skjelmateriale FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN Gjennomsnittleg årsfangst av laks i perioden 1969-2014 var 506 (snittvekt 5,1 kg). I 2014 vart det fanga 1153 laks (snittvekt 5,4 kg), det nest beste resultatet som

Detaljer

Fangststatistikk figur 1 figur 1 figur 1 FIGUR 1 NB! Skjelmateriale figur 2 FIGUR 2

Fangststatistikk figur 1 figur 1 figur 1 FIGUR 1 NB! Skjelmateriale figur 2 FIGUR 2 FANGST OG SKJELPRØVAR I SOKNA Gjennomsnittleg årsfangst i perioden 1995-2016 var 775 laks (snittvekt 2,4 kg) og 240 sjøaurar (snittvekt 0,9 kg). I 2016 vart det fanga 918 laks og 134 sjøaure, begge delar

Detaljer

Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske- og kilenotfangstar i Sogn og Fjordane i 2004 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 822

Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske- og kilenotfangstar i Sogn og Fjordane i 2004 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 822 Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske- og kilenotfangstar i Sogn og Fjordane i R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 8 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske-

Detaljer

FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN

FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN Gjennomsnittleg årsfangst av laks i perioden 1969-2015 var 516 (snittvekt 5,1 kg). I 2015 vart det fanga 967 laks (snittvekt 5,6 kg; figur 1, stolpar). Sidan 2009 har

Detaljer

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske i Hordaland i Andel rømt oppdrettslaks (median)

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske i Hordaland i Andel rømt oppdrettslaks (median) Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske i Hordaland i 8 R A P Andel rømt oppdrettslaks (median Median Hordaland u/ Tysse Median Sogn Fj. 8 P O R T Rådgivende Biologer AS 9 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS

Detaljer

Analysar av skjelprøvar frå Sogn og Fjordane i 2013 P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1892

Analysar av skjelprøvar frå Sogn og Fjordane i 2013 P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1892 A C Analysar av skjelprøvar frå Sogn og Fjordane i 2013 B D R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1892 Framside: A: Vill 1-sjøvinterlaks, 64 cm, 2,5 kg, smoltalder 3 år, smoltlengd 12,8 cm B: Rømt oppdrettslaks

Detaljer

P P O R T Rådgivende Biologer AS 1894

P P O R T Rådgivende Biologer AS 1894 A C Analysar av skjelprøvar frå Rogaland i 2013 B D R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1894 Framside: A: Vill 1-sjøvinterlaks, 64 cm, 2,5 kg, smoltalder 3 år, smoltlengd 12,8 cm B: Rømt oppdrettslaks

Detaljer

P P O R T Rådgivende Biologer AS 2087

P P O R T Rådgivende Biologer AS 2087 A C Analysar av skjelprøvar frå Rogaland i 2014 B D R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2087 Framside: A: Vill 1-sjøvinterlaks, 64 cm, 2,5 kg, smoltalder 3 år, smoltlengd 12,8 cm B: Rømt oppdrettslaks

Detaljer

R A P P O R. Rådgivende Biologer AS Skjelprøvar frå Hordaland Vekstanalysar og innslag av rømt oppdrettslaks

R A P P O R. Rådgivende Biologer AS Skjelprøvar frå Hordaland Vekstanalysar og innslag av rømt oppdrettslaks Skjelprøvar frå Hordaland 999-. Vekstanalysar og innslag av rømt oppdrettslaks R A P Andel rømt oppdrettslaks (% Hordaland (% Sogn & Fj. (% P O R 8 T Rådgivende Biologer AS Framside: Andel rømt oppdrettslaks

Detaljer

FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA

FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA Gjennomsnittleg årsfangst av sjøaure 99- var 7 (snittvekt,9 kg. I vart det fanga 7 sjøaure (snittvekt,9 kg, det svakaste resultatet sidan 997. Etter at villaksen har

Detaljer

Analysar av skjelprøvar frå Rogaland i 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2435

Analysar av skjelprøvar frå Rogaland i 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2435 Analysar av skjelprøvar frå Rogaland i 2016 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2435 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: FORFATTAR: Analysar av skjelprøvar frå Rogaland i 2016. Kurt Urdal ARBEIDET

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Analysar av skjellprøvar frå sportsfiske- og kilenotfangstar i Sogn og Fjordane i FORFATTAR: Kurt Urdal OPPDRAGSGJEVAR: Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, Miljøvernavdelinga

Detaljer

Analysar av skjelprøvar frå Sogn og Fjordane i 2015 P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2237

Analysar av skjelprøvar frå Sogn og Fjordane i 2015 P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2237 A C Analysar av skjelprøvar frå Sogn og Fjordane i 2015 B D R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2237 Framside: A: Vill 1-sjøvinterlaks, 64 cm, 2,5 kg, smoltalder 3 år, smoltlengd 12,8 cm B: Rømt oppdrettslaks

Detaljer

Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske og kilenotfiske i Rogaland i 2006 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 994

Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske og kilenotfiske i Rogaland i 2006 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 994 Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske og kilenotfiske i Rogaland i 6 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 99 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske i Rogaland

Detaljer

FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA

FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA Gjennomsnittleg årsfangst av sjøaure - var (snittvekt, kg. I vart det fanga sjøaure (snittvekt, kg, som er noko betre enn dei tre føregåande åra. Etter at villaksen

Detaljer

P P O R T Rådgivende Biologer AS 2239

P P O R T Rådgivende Biologer AS 2239 A C Analysar av skjelprøvar frå Rogaland i 2015 B D R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2239 Framside: A: Vill 1-sjøvinterlaks, 64 cm, 2,5 kg, smoltalder 3 år, smoltlengd 12,8 cm B: Rømt oppdrettslaks

Detaljer

Analysar av skjelprøvar frå Rogaland i 2017 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2676

Analysar av skjelprøvar frå Rogaland i 2017 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2676 Analysar av skjelprøvar frå Rogaland i 2017 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2676 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: FORFATTAR: Analysar av skjelprøvar frå Rogaland i 2017. Kurt Urdal ARBEIDET

Detaljer

Analysar av skjelprøvar frå Sogn og Fjordane i 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2436

Analysar av skjelprøvar frå Sogn og Fjordane i 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2436 Analysar av skjelprøvar frå Sogn og Fjordane i 2016 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2436 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: FORFATTAR: Analysar av skjelprøvar frå Sogn og Fjordane i 2016. Kurt

Detaljer

Analysar av skjelprøvar frå Sogn og Fjordane i 2018 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2907

Analysar av skjelprøvar frå Sogn og Fjordane i 2018 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2907 Analysar av skjelprøvar frå Sogn og Fjordane i 2018 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2907 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: FORFATTAR: Analysar av skjelprøvar frå Sogn og Fjordane i 2018. Kurt

Detaljer

Analysar av skjelprøvar frå Sogn og Fjordane i 2017 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2674

Analysar av skjelprøvar frå Sogn og Fjordane i 2017 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2674 Analysar av skjelprøvar frå Sogn og Fjordane i 2017 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2674 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: FORFATTAR: Analysar av skjelprøvar frå Sogn og Fjordane i 2017. Kurt

Detaljer

Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske- og kilenotfangstar i Sogn og Fjordane i 2005 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 919

Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske- og kilenotfangstar i Sogn og Fjordane i 2005 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 919 Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske- og kilenotfangstar i Sogn og Fjordane i R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 99 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske-

Detaljer

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 856. Registrering av gytegroper og teljing av gytefisk i Nausta 2003

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 856. Registrering av gytegroper og teljing av gytefisk i Nausta 2003 R A Registrering av gytegroper og teljing av gytefisk i Nausta 2003 P P O R T Rådgivende Biologer AS 856 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Registrering av gytegroper og teljing av gytefisk og

Detaljer

FANGST OG SKJELPRØVAR I ERVIKELVA

FANGST OG SKJELPRØVAR I ERVIKELVA FANGST OG SKJELPRØVAR I ERVIKELVA I perioden til var gjennomsnittleg årsfangst laks med snittvekt på, kg og sjøaurar med snittvekt på, kg. I var fangsten laks (snittvekt, kg, som er det beste resultatet

Detaljer

FANGST OG SKJELPRØVAR I ERVIKELVA

FANGST OG SKJELPRØVAR I ERVIKELVA FANGST OG SKJELPRØVAR I ERVIKELVA I perioden 99 til var gjennomsnittleg årsfangst 9 laks med snittvekt på, kg og 9 sjøaurar med snittvekt på, kg. I var fangsten 9 laks (snittvekt,9 kg og sjøaure (snittvekt,

Detaljer

FANGST OG SKJELPRØVAR I RØDNEELVA

FANGST OG SKJELPRØVAR I RØDNEELVA FANGST OG SKJELPRØVAR I RØDNEELVA Gjennomsnittleg årsfangst i perioden 99-9 var laks med snittvekt på,9 kg og sjøaurar med snittvekt på, kg. Innrapportert fangst av laks har variert mykje i Rødneelva,

Detaljer

FANGST OG SKJELPRØVAR I RØDNEELVA

FANGST OG SKJELPRØVAR I RØDNEELVA FANGST OG SKJELPRØVAR I RØDNEELVA Gjennomsnittleg årsfangst i perioden 979-7 var 8 laks med snittvekt på,8 kg og 77 sjøaurar med snittvekt på, kg. Innrapportert fangst av laks har variert mykje i Rødneelva,

Detaljer

NINA Minirapport 280 Skjellanalyser av voksen laks fra Kvina. Resultatrapport for 2008 og 2009

NINA Minirapport 280 Skjellanalyser av voksen laks fra Kvina. Resultatrapport for 2008 og 2009 Skjellanalyser av voksen laks fra Kvina. Resultatrapport for 2008 og 2009 Bjørn Mejdell Larsen Leidulf Fløystad Larsen, B.M. & Fløystad, L. 2010. Skjellanalyser av voksen laks fra Kvina. Resultatrapport

Detaljer

FANGST OG SKJELPRØVAR I HJALMA

FANGST OG SKJELPRØVAR I HJALMA FANGST OG SKJELPRØVAR I HJALMA I perioden til var gjennomsnittleg årsfangst laks med snittvekt på, kg, og sjøaurar med snittvekt på, kg. I var fangsten laks (snittvekt, kg, om lag tre gonger så mykje som

Detaljer

Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske i Rogaland i 2009 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1327

Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske i Rogaland i 2009 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1327 Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske i Rogaland i 29 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1327 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske i Rogaland i 29 FORFATTAR:

Detaljer

Framlegg til ny forskrift for regulering av fiske etter laks og sjøaure i vassdrag i Hordaland. Høyring

Framlegg til ny forskrift for regulering av fiske etter laks og sjøaure i vassdrag i Hordaland. Høyring Sakshandsamar, innvalstelefon Atle Kambestad, 55 57 22 12 Vår dato 01.12.2009 Dykkar dato Vår referanse 2009/6232 443.0 Dykkar referanse Grunneigarlag og sportsfiskarlag tilknytt vassdrag med laks og sjøaure

Detaljer

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalsla gen, Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Juni 2016

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalsla gen, Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Juni 2016 Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalsla gen, 2015 Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Juni 2016 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 2 Innledning... 3 Metode... 4 Resultater... 6 Forhold

Detaljer

Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske i Rogaland i 2008 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1191

Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske i Rogaland i 2008 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1191 Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske i Rogaland i 8 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1191 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske i Rogaland i 8 FORFATTAR:

Detaljer

Skjelprøvar frå Rogaland Vekstanalysar og innslag av rømt oppdrettslaks R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1564

Skjelprøvar frå Rogaland Vekstanalysar og innslag av rømt oppdrettslaks R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1564 Skjelprøvar frå Rogaland 2-211. Vekstanalysar og innslag av rømt oppdrettslaks R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1 Framsidefoto: Skjelprøve av villaks på 12 cm og 1,2 kg som vart fanga i Suldalslågen

Detaljer

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2013

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2013 Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2013 Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Mai 2014 Foto: Lågens framtid Innholdsfortegnelse Sammendrag...2 Innledning...3 Metode...4 Resultater...6

Detaljer

Hordaland Rømt oppdrettslaks i vassdrag F&H, særnr. 2b 2016

Hordaland Rømt oppdrettslaks i vassdrag F&H, særnr. 2b 2016 Hordaland Vassdragsvise grunnlagsdata I vedleggsrapportene presenterer vi det komplette datamaterialet som er brukt for vurderingen av innslaget rømt slaks i vassdragene. Vi presenterer her resultatet

Detaljer

Forslag om tidligare fiskestart

Forslag om tidligare fiskestart Forslag om tidligare fiskestart Fram til og med sesongen 1996 åpna fisket i Eidselva 15.mai. I 1997 vart fiskestarten flytta til 1.juni, samt at fiskestopp vart flytta ut 14 dagar på hausten til 31.august

Detaljer

Fiske etter anadrom fisk i sjø og vassdrag. Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane

Fiske etter anadrom fisk i sjø og vassdrag. Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Fiske etter anadrom fisk i sjø og vassdrag Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Laksefangstar i 2014 17,8 tonn avliva laks i Sogn og Fjordane 4,2 tonn i sjø 13,6 tonn i elv

Detaljer

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske og kilenotfiske i Sogn og Fjordane i 2007

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske og kilenotfiske i Sogn og Fjordane i 2007 Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske og kilenotfiske i Sogn og Fjordane i 7 R A P P O Andel rømt oppdrettslaks (% Elvar SFj Kilenot R T 999 6 7 Rådgivende Biologer AS 8 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS

Detaljer

Skjelprøvar frå Rogaland Vekstanalysar og innslag av rømt oppdrettslaks R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1434

Skjelprøvar frå Rogaland Vekstanalysar og innslag av rømt oppdrettslaks R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1434 Skjelprøvar frå Rogaland 25-21. Vekstanalysar og innslag av rømt oppdrettslaks R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1434 Framsidefoto: Skjelprøve av villaks på 12 cm og 1,2 kg som vart fanga i Suldalslågen

Detaljer

Analysar av skjelprøvar frå elvefiske og kilenotfiske i Sogn og Fjordane i Andel oppdrettslaks (median) Fangst av rømt oppdrettslaks

Analysar av skjelprøvar frå elvefiske og kilenotfiske i Sogn og Fjordane i Andel oppdrettslaks (median) Fangst av rømt oppdrettslaks Analysar av skjelprøvar frå elvefiske og kilenotfiske i Sogn og Fjordane i 9 R A P P O Berekna fangst av rømt oppdrettslaks (n 3 1 Andel oppdrettslaks (median Fangst av rømt oppdrettslaks 1999 1 3 7 9

Detaljer

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2012

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2012 Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2012 Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag April 2013 Innholdsfortegnelse Innledning...2 Metode...3 Resultater...5 Referanser...8 Vedlegg 1. Nøkkeltall

Detaljer

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2011

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2011 Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2011 Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Februar 2012 Innholdsfortegnelse Innledning...2 Metode...3 Resultater...5 Referanser...8 Vedlegg 1.

Detaljer

Forslag til regulering av fiske etter anadrome laksefisk i elv og sjø i 2011

Forslag til regulering av fiske etter anadrome laksefisk i elv og sjø i 2011 Sakshandsamar, innvalstelefon Ingrid Torsnes, 5557 2210 Vår dato 01.12.2010 Dykkar dato 17.11.2010 Vår referanse 2010/121488 443.1 Dykkar referanse Direktoratet for naturforvaltning Postboks 5672 Sluppen

Detaljer

Fiskeundersøking etter fiskedød i Vatnaelva i Ådlandsvassdraget, Stord kommune R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1119

Fiskeundersøking etter fiskedød i Vatnaelva i Ådlandsvassdraget, Stord kommune R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1119 Fiskeundersøking etter fiskedød i Vatnaelva i Ådlandsvassdraget, Stord kommune R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1119 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Fiskeundersøking etter fiskedød i Vatnaelva

Detaljer

Fisken og havet, særnummer 2b-2015 Vassdragsvise rapporter Hordaland 1

Fisken og havet, særnummer 2b-2015 Vassdragsvise rapporter Hordaland 1 Hordaland 1 80 Etneelva 041.Z Hordaland Vurdering: Høyt innslag Datagrunnlag: Godt Prosent oppdrettslaks 60 40 20 24.3 4.3 0 Sport Høst Stamf. Gytet. Annet Årsp. Annet er beskrevet i tekstdelen Antall

Detaljer

Påvirkning fra fiskeoppdrett på vill laks og sjøørret

Påvirkning fra fiskeoppdrett på vill laks og sjøørret Påvirkning fra fiskeoppdrett på vill laks og sjøørret Seniorrådgiver Atle Kambestad Miljødirektoratet Miljøseminar for akvakulturnæringen, Florø, 05.02.2014 Villaksens betydning og verdier - Rekreasjonsfiske

Detaljer

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1083. Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske og kilenotfiske i Sogn og Fjordane i 2007

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1083. Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske og kilenotfiske i Sogn og Fjordane i 2007 Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske og kilenotfiske i Sogn og Fjordane i 7 R A P P O Antal rømt oppdrettslaks (n Elv Kilenot 999 6 R T Rådgivende Biologer AS 8 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL:

Detaljer

Statusgrunnlag Hardangerfjorden

Statusgrunnlag Hardangerfjorden Statusgrunnlag Hardangerfjorden 1. Næringsveier 1.1. Om havbruksnæringa i Hardanger Det er tildelt 100 løyve på til saman i overkant av 85 000 tonn i Hardangerfjorden og Langenuen. To av desse løyva er

Detaljer

Fiskeundersøkingar i Årøyelva i 2006 og 2007 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1067

Fiskeundersøkingar i Årøyelva i 2006 og 2007 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1067 Fiskeundersøkingar i Årøyelva i 2006 og 2007 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1067 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Fiskeundersøkingar i Årøyelva i 2006 og 2007 FORFATTARAR: Kurt Urdal Harald

Detaljer

Fiskeundersøkingar i Oldenelva, R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1657

Fiskeundersøkingar i Oldenelva, R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1657 Fiskeundersøkingar i Oldenelva, 29-211 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1657 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Fiskeundersøkingar i Oldenelva, 29-211 FORFATTARAR: Harald Sægrov og Kurt Urdal

Detaljer

Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane

Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Kva er Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL) Kva for oppgåver har VRL VRL sine vurderingar

Detaljer

Miljøfondet. Resultat fra overvåkning av oppdrettslaks i elv for Navn på prosjekt og elv. Antall undersøkt

Miljøfondet. Resultat fra overvåkning av oppdrettslaks i elv for Navn på prosjekt og elv. Antall undersøkt Miljøfondet Resultat fra overvåkning av oppdrettslaks i elv for 2011-2014 Navn på prosjekt og elv Antall undersøkt % innslag oppdrettsfisk før uttak av rømt fisk 2011 2012 2013 2014 2011 2012 2013 2014

Detaljer

Påvirkning på villfisk fra lakselus og rømming. Bjørn Barlaup, Uni Research Miljø

Påvirkning på villfisk fra lakselus og rømming. Bjørn Barlaup, Uni Research Miljø Påvirkning på villfisk fra lakselus og rømming Bjørn Barlaup, Uni Research Miljø Mye dokumentasjon om lus og rømt fisk Pilotprosjektet i Hardanger - Undersøkelser og tiltak i forhold til lakselus og rømt

Detaljer

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2014. Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Mai 2015

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2014. Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Mai 2015 Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2014 Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Mai 2015 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 2 Innledning... 3 Metode... 4 Resultater... 6 Referanser...

Detaljer

Miljøfondet Resultat fra utfiske av oppdrettslaks i elv for 2011-2013

Miljøfondet Resultat fra utfiske av oppdrettslaks i elv for 2011-2013 Miljøfondet Resultat fra utfiske av oppdrettslaks i elv for 2011-2013 Navn på prosjekt og elv Nordnorge Sperrevassdrag i Nordland- reultat 2011, overvåkning/uttak med felle/ruse 2011 2012 2013 2011 2012

Detaljer

Tynningsfiske i Skrevatn Rapport 2010

Tynningsfiske i Skrevatn Rapport 2010 Faun rapport 026-2011 Tynningsfiske i Skrevatn Rapport 2010 VILTFORVALTNING FISKEFORVALTNING KONSEKVENSUTGREIING LANDBRUK OG NÆRING evar Helge Kiland og Lars Egil Libjå Faun rapport 026-2011: Tittel: Tynningsfiske

Detaljer

SULDALSLÅGEN MILJØRAPPORT NR. 37 TITTEL: FISKEUNDERSØKINGAR I OLDENELVA I 2003. FORFATTARAR: Urdal, K., Sægrov, H. og Kålås, S.

SULDALSLÅGEN MILJØRAPPORT NR. 37 TITTEL: FISKEUNDERSØKINGAR I OLDENELVA I 2003. FORFATTARAR: Urdal, K., Sægrov, H. og Kålås, S. SULDALSLÅGEN MILJØRAPPORT NR. 37 TITTEL: FISKEUNDERSØKINGAR I OLDENELVA I 23 FORFATTARAR: Urdal, K., Sægrov, H. og Kålås, S. UTFØRANDE INSTITUSJON: Rådgivende Biologer AS. EKSTRAKT: Dei siste 4 åra har

Detaljer

Fiskeundersøkingar i Årøyelva A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 637

Fiskeundersøkingar i Årøyelva A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 637 R Fiskeundersøkingar i Årøyelva 1997-2003 A P P O R T Rådgivende Biologer AS 637 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Fiskeundersøkingar i Årøyelva 1997-2003 FORFATTARAR: Kurt Urdal, Harald Sægrov,

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Fiskeundersøkingar i Eidselva, 1999-22 FORFATTARAR: Kurt Urdal, Bjart Are Hellen, Steinar Kålås Harald Sægrov OPPDRAGSGJEVAR: Eid Elveigarlag OPPDRAGET GJEVE: ARBEIDET

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Fiskeundersøkingar og biologisk delplan for Osenvassdraget FORFATTAR: Harald Sægrov, Kurt Urdal, Bjart Are Hellen, Geir Helge Johnsen & Steinar Kålås OPPDRAGSGJEVAR:

Detaljer

kan ein oppnå begge. til gjenutsett fisk aukast, og den gjenutsette ( ) er gjennomført innanfor tidsramma for friskmeldingsprogrammet.

kan ein oppnå begge. til gjenutsett fisk aukast, og den gjenutsette ( ) er gjennomført innanfor tidsramma for friskmeldingsprogrammet. 2015-2017 Utførande fagmiljø har vore Vestlandsforsking, NINA, NMBU, Ferskvannsbiologen Leif Magnus Sættem, Stiftinga Norsk Villakssenter, NTNU, Falkeblikk AS og INAQ AS på oppdrag for Lærdal Elveeigarlag.

Detaljer

Mange yrkesvalhemma har fleire periodar under attføring

Mange yrkesvalhemma har fleire periodar under attføring // Nedgang i sykepengeutbetalingene til selvstendig næringsdrivende Mange yrkesvalhemma har fleire periodar under attføring AV JORUNN FURUBERG SAMANDRAG Mange som avsluttar attføring kjem tilbake som yrkesvalhemma

Detaljer

Den amerikanske laksefella Resistance Board Weir; eit nyttig verktøy for forvaltinga? Oppsummering første driftsår

Den amerikanske laksefella Resistance Board Weir; eit nyttig verktøy for forvaltinga? Oppsummering første driftsår Resistance Board Weir prosjektet Etne, januar 2014 Den amerikanske laksefella Resistance Board Weir; eit nyttig verktøy for forvaltinga? Oppsummering første driftsår Øystein Skaala Litt bakgrunn for fella:

Detaljer

Gytefiskteljingar i Strynselva i 2011 og vurdering gytebestandsmål. R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1541

Gytefiskteljingar i Strynselva i 2011 og vurdering gytebestandsmål. R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1541 Gytefiskteljingar i Strynselva i 2011 og vurdering gytebestandsmål. R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1541 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Gytefiskteljingar i Strynselva i 2011 og vurdering

Detaljer

Omvikdalselva. Effektar av gjødselutslepp våren 2009 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1450

Omvikdalselva. Effektar av gjødselutslepp våren 2009 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1450 Omvikdalselva. Effektar av gjødselutslepp våren 2009 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1450 Framsidefoto: Over: Øvre del av Omvikdalen, med kummen der gjødselutsleppet skjedde. Under: Nedre del av Omvikdalselva

Detaljer

P P O R T Rådgivende Biologer AS 1797

P P O R T Rådgivende Biologer AS 1797 A C Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske i elvar på Vestlandet 1999-2012 B D R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1797 Framside: A: Vill 1-sjøvinterlaks, 64 cm, 2,5 kg, smoltalder 3 år, smoltlengd 12,8

Detaljer

Fiskeundersøkingar i Gloppenelva R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1174

Fiskeundersøkingar i Gloppenelva R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1174 Fiskeundersøkingar i Gloppenelva 24-28 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1174 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Fiskeundersøkingar i Gloppenelva 24-28 FORFATTAR: Harald Sægrov og Kurt Urdal

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Fiskeundersøkingar i Jondalselva hausten 21 FORFATTARAR: Steinar Kålås, Bjart Are Hellen, Harald Sægrov & Kurt Urdal OPPDRAGSGJEVAR: Fylkesmannen i Hordaland, Miljøvernavdelinga

Detaljer

Produksjon av oppdrettsfisk i Hordaland og Sogn og Fjordane

Produksjon av oppdrettsfisk i Hordaland og Sogn og Fjordane Vedlegg V. Produksjon av oppdrettsfisk i Hordaland og Sogn og Fjordane Østein Skaala, Havforskningsinstituttet Det føreligg svært mykje data om produksjon, forkvotar, antal lokalitetar og konsesjonar i

Detaljer

Gytefiskregistrering i Skjoma i 2008

Gytefiskregistrering i Skjoma i 2008 Gytefiskregistrering i Skjoma i 2008 Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 8. til 9. oktober 2008 Sverre Øksenberg med hunnlaks fra stamfiske i oktober. Lamberg Bio-Marin Service Øksenberg

Detaljer

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 827. Variasjon i andel smålaks i Suldalslågen samanlikna med andre storlaksbestandar

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 827. Variasjon i andel smålaks i Suldalslågen samanlikna med andre storlaksbestandar R A Variasjon i andel smålaks i Suldalslågen samanlikna med andre storlaksbestandar P P O R T Rådgivende Biologer AS 827 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Variasjon i andel smålaks i Suldalslågen

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Ungfiskundersøkingar i Granvinselva og Steinsdalselva hausten 21 FORFATTARAR: Steinar Kålås OPPDRAGSGJEVAR: Fylkesmannens miljøvernavdeling i Hordaland OPPDRAGET

Detaljer

Vedlegg III. Laksebestandane i Hordaland Av Harald Sægrov, Rådgivende Biologer AS

Vedlegg III. Laksebestandane i Hordaland Av Harald Sægrov, Rådgivende Biologer AS Vedlegg III ebestandane i Hordaland Av Harald Sægrov, Rådgivende Biologer AS Denne oversikten er utarbeidet som grunnlag for kategorisering av vassdragene i Hordaland. Dataene som er benyttet kommer fra

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Laks og aure i Gloppenelva. Bestandsutvikling, beskatning, rekruttering og kultivering i perioden 1996-23. FORFATTARAR: Harald Sægrov, Bjart Are Hellen, Steinar Kålås

Detaljer

Sender dette for Rune Østraat som avtalt! Med venleg helsing Gro Søvik Reinsnes,

Sender dette for Rune Østraat som avtalt! Med venleg helsing Gro Søvik Reinsnes, Fra: Gro Søvik Reinsnes [gro.sovik.reinsnes@ullensvang.herad.no] Sendt: 20. november 2009 13:46 Til: Postmottak FKD Emne: Høyring. Hallo! Sender dette for Rune Østraat som avtalt! Med venleg helsing Gro

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Fiskeundersøkingar i Håelva i 1999 FORFATTARAR: Kurt Urdal & Harald Sægrov OPPDRAGSGJEVAR: Fylkesmannen i Rogaland, Miljøvernavdelinga OPPDRAGET GJEVE: ARBEIDET UTFØRT:

Detaljer

SULDALSLÅGEN MILJØRAPPORT NR. 5

SULDALSLÅGEN MILJØRAPPORT NR. 5 SULDALSLÅGEN MILJØRAPPORT NR. 5 TITTEL: FISKEUNDERSØKINGAR I OLDENELVA FORFATTARAR: Hellen, B.A., og Sægrov, H.: UTFØRANDE INSTITUSJON: Rådgivende Biologer AS. SAMANDRAG: Denne rapporten består av årsrapportar

Detaljer

Årdalselva, Hjelmeland kommune

Årdalselva, Hjelmeland kommune Årdalselva, Hjelmeland kommune Årdalselva ligg i Ryfylke og drenerer fjellområde i Hjelmeland. Vassdraget er prega av kraftutbygging, og 2/3 av vatnet er ført vekk frå vassdraget. Elva har i periodar vore

Detaljer

Aurebestandar i Ullensvang statsallmenning

Aurebestandar i Ullensvang statsallmenning Faktaark Aurebestandar i Ullensvang statsallmenning Årgang 3 * nr. 3 * Desember 2005 * Institutt for naturforvaltning * Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB) Tynningsfiske i vatn i Ullensvang statsallmenning

Detaljer