Rådgivende Biologer AS
|
|
- Tonje Isaksen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Analysar av skjellprøvar frå elvar i Sogn og Fjordane i 999 FORFATTARAR: Kurt Urdal OPPDRAGSGJEVAR: Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, Miljøvernavdelinga OPPDRAGET GJEVE: ARBEIDET UTFØRT: RAPPORT DATO: Mai 999 Mai 999-Mai. mai RAPPORT NR: ANTAL SIDER: ISBN NR: ISBN RAPPORT SAMANDRAG: Rådgivende Biologer har analysert over skjellprøvar frå laks og sjøaure fanga i fiskesesongen 999 og under haustfisket etter rømd oppdrettslaks og stamfisk. Av laksane som var fanga i fiskesesongen, var, % rømd oppdrettsfisk. Det var små regionale skilnader mellom Nordfjord, Sunnfjord og Sogn. EMNEORD: -skjellanalysar -laks -sjøaure SUBJECT ITEMS: RÅDGIVENDE BIOLOGER AS Bredsgården, Bryggen, N- Bergen Foretaksnummer Internett : \ ~rb \ Telefon: 78 Telefax: 6 7 E-post: rb@bgnett.no
2
3 FØREORD På oppdrag frå Miljøvernavdelinga hjå Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, har Rådgivende Biologer AS analysert innsamla skjellmateriale frå fisket i 999 i til saman elvar i Sogn og Fjordane. Før fiskesesongen 999 vart det sendt ut skjellkonvoluttar og informasjon til ei rekkje elvar i Sogn og Fjordane. Responsen var til dels svært god i mange elvar, og til saman mottok me skjellprøvar frå over fisk, både frå den ordinære fiskesesongen og frå haustfisket etter stamfisk og rømd oppdrettsfisk. Hovudmålsettinga med prosjektet var å kartleggja innslaget av rømd oppdrettslaks i dei ulike elvane, men me analyserte også nær 9 skjellprøvar av sjøaure. Analysar av fiskeskjell gjev nyttig informasjon om faktorar som alder, lengd, sjøalder og -vekst, og er ein viktig reiskap for å auka kunnskapen om dei einskilde bestandane av både laks og sjøaure. Første del av rapporten er ei samanfatting av dei viktigaste resultata frå undersøkinga. I tillegg til denne rapporten, vil analysane av skjell frå fisk som er fanga i fiskesesongen verta formidla til grunneigarar og fiskarar i dei einskilde elvane, i form av faktaark. Resultata frå einskildelvane vert presentert i denne rapporten slik dei vil vera på dei einskilde faktaarka. Skjellanalysar frå stamfiske og haustfiske etter rømd oppdrettslaks vert presentert i eit eige kapittel i denne rapporten. Rådgivende Biologer AS takkar for oppdraget. Bergen,. mai. Rådgivende Biologer AS --
4 INNHALD FØREORD... INNHALD... MATERIALE... Innslag av rømd oppdrettslaks... 7 Storleiksfordelinga av laks... 8 Livshistorie... 9 FISKE ETTER STAMFISK OG RØMD OPPDRETTSLAKS... Eidselva... Osenelva... Solheimselva... Aurlandselva... Årøyelva... Bøfjordelva Litteratur... NORDFJORD Fangst og skjellprøvar i Ervikelva... Fangst og skjellprøvar i Hjalma... Fangst og skjellprøvar i Eidselva... Fangst og skjellprøvar i Oldenelva... 7 Fangst og skjellprøvar i Loenelva... 8 Fangst og skjellprøvar i Gloppenelva... 9 Fangst og skjellprøvar i Ryggelva... Fangst og skjellprøvar i Aaelva... Fangst og skjellprøvar i Hopselva... Fangst og skjellprøvar i Indrehuselva... SUNNFJORD Fangst og skjellprøvar i Norddalselva... Fangst og skjellprøvar i Osenvassdraget... Fangst og skjellprøvar i Dalselva i Dale... 6 Fangst og skjellprøvar i Jølstra... 7 SOGN Fangst og skjellprøvar i Aurlandselva... 8 Fangst og skjellprøvar i Daleelva (Høyanger)... 9 Fangst og skjellprøvar i Vikja... Fangst og skjellprøvar i Sogndalselva... Fangst og skjellprøvar i Årøyelva... Fangst og skjellprøvar i Årdalsvassdraget... Rådgivende Biologer AS --
5 MATERIALE Det vart motteke 9 skjellprøvar frå fiskesesongen, fordelt på 7 laks og 86 aure frå totalt elvar (tabell ). I tillegg vart det sendt inn skjell frå elvar i samband med fiske etter stamfisk eller rømd oppdrettslaks. Desse elvane var Eidselva i Nordfjord, Osenvassdraget og Solheimselva i Sunnfjord, og Aurlandselva og Årøyelva i Sogn (jfr. tabell ). I høve til den offisielle fangststatistikken har me undersøkt skjellprøvar frå vel 6% av laksane som vart fanga, og omlag % av sjøaurane. I Aurlandselva og Jølstra, der laksen er freda, og i Årøyelva vart det undersøkt fleire laksar enn det som fangststatistikken tilseier. Dette skuldast som regel at nokre fiskar som vart vurdert å vera sjøaure av fiskaren, viste seg å vera laks. I Jølstra vart fisk som vart vurdert å vera oppdrettslaks tekne på land og avliva = Ervikelva i Selje = Hjalma = Eidselva = Oldenelva = Loenelva 6 = Gloppenelva 7 = Ryggeelva 8 = Åelva 9 = Hopselva = Indrehuselva = Norddalselva = Osenelva = Vassdalselva i Fjaler = Jølstra = Aurlandselva 6 = Daleelva i Høyanger 7 = Vikja 8 = Sogndalselva 9 = Årøyelva = Årdalselva FIGUR. Geografisk plassering av dei elvane i Sogn og Fjordane der Rådgivende Biologer AS mottok skjellprøvar frå fiskesesongen 999. (Vassdalselva = Dalselva) Rådgivende Biologer AS --
6 TABELL. Innrapportert fangst i fiskesesongen 999, og andel skjell som er motteke og analyserte i dette prosjektet. Fangst (antal) Mottekne skjell Andel av fangst Aure Aure Aure Nordfjord Ervikelva 7 8 7, %, % Hjalma 9,8 %, % Eidselva 6 7 8, % 8,9 % Oldenelva 9, % 8,8 % Loenelva 8 8 9, %,9 % Gloppenelva ,8 %,6 % Ryggeelva 8 66,7 %, % Aaelva , %, % Hopselva ,9 %, % Indrehuselva 8, %, % Samla, Nordfjord 9 8 8, %,8 % Sunnfjord Norddalselva 6,8 %, % Osenvassdraget , %, % Dalselva i Dale 6 Jølstra 6 6, % Samla, Sunnfjord ,9 %, % Sogn Aurlandselva 6,9 % Daleelva i Høyanger 98 8,7 % Vikja ,9 % 77, % Sogndalselva, %, % Årøyelva 9 6, %, % Årdal 9, % Samla, Sogn , %, % Totalt, Sogn og Fjordane ,6 %, % Rådgivende Biologer AS -6-
7 Innslag av rømd oppdrettslaks I skjellmaterialet frå fiskesesongen i 999 var det, % rømd oppdrettslaks. Innslaget av rømd oppdrettslaks varierte frå % i Hjalma, Ryggelva og Dalselva, til 78,6 % i Norddalselva (tabell ). Borsett frå Norddalselva var det ingen elvar som hadde meir enn % rømd oppdrettslaks, og i av 9 elvar var andelen mellom og %. Mellom dei 66 lakseskjella frå haustfisket etter stamfisk og rømd oppdrettslaks, var det 86 (,8%) oppdrettslaks og 8 villaks (tabell ). Jølstra hadde den høgaste andelen oppdrettslaks, med 8,6%, men det skuldast at det ikkje vart teke prøvar av sikre villaksar før dei vart sleppte ut att, og at det var villaks mellom dei 6 laksane som vart vurdert å vera rømd oppdrett. Dei to laksane som vart fanga i Aurland vart fanga i samband med stamfiske. TABELL. Oversikt over skjellmaterialet frå 999 som er undersøkt. Det er skild mellom villaks og rømd oppdrettslaks, sjøaure og regnbogeaure. FISKESESONG HAUSTFISKE Regnb. Regnb. Elv Vill Oppdr. Sum % oppdr. Vill Oppdr. Sum % oppdr. Nordfjord Ervikelva 9, % Hjalma, % Eidselva 87 6, %, % Oldenelva, % 9 Loenelva 8, % 8 Gloppenelva 6 8 9, % 8 Ryggelva, % Aaelva ) 68 88,7 % Hopselva 6 8, % Indrehuselva 7, % 8 Samla, Nordfjord 9 7,8 % 8, % Sunnfjord Norddalselva 78,6 % 9 Osenvassdraget 9,8 % ,7 % 6 Solheimselva % Jølstra ) 6 8,6 % Dalselva i Dale 6 6, % Samla, Sunnfjord 8 9,7 % ,9 % 79 Sogn Aurlandselva ), %, % 6 Daleelva ) 68 98, % Vikja ) 96 8, % 7 Sogndalselva, % Årøyelva ) 6,8 % 6 79, % Årdalsvassdraget Samla, Sogn 7 9 8, % 9 8 8, % 9 Totalt, S. & Fj. 89 6, % , % 6 8 ) I desse elvane vert det sett ut, og ein varierande andel av villfisken er utsett. ) Berre prøvar av truleg oppdrettslaks, villaks vart sett ut att utan at det vart teke skjellprøvar. Rådgivende Biologer AS -7-
8 Storleiksfordeling av laks Mellom villaksen som vart undersøkt var det % storlaks, % mellomlaks og 8% smålaks, (tabell ). Det var dominans av smålaks i alle elvane, med untak av Olden- og Loenelva, der det var flest storlaks. Den samla fordelinga av stor-, mellom- og smålaks var svært lik i Nordfjord og Sogn, medan det var litt meir mellom- og storlaks i Sunnfjord. I Sunnfjord er materialet i hovudsak laks frå Osenelva, som er ei mellom- og storlakselv, og det var % mellom- og storlaks i materialet frå denne regionen. Av dei oppdrettslaksane som me undersøkte, var det ein klar dominans av mellomlaks (6,%), og også her var biletet nokolunde likt i både Nordfjord og Sogn, i Sunnfjord var det noko meir smålaks. Dei fleste oppdrettslaksane er -sjøvinterfisk. TABELL. Fordeling av stor-, mellom- og smålaks mellom villaks og oppdrettslaks i det undersøkte skjellmaterialet frå fiskesongen 999 i Sogn og Fjordane. Vill laks Oppdrettslaks Storlaks Mellomlaks Smålaks Storlaks Mellomlaks Smålaks n % n % n % n % n % n % Nordfjord Ervikelva, 6,7 8 9,,,, Hjalma,, 8 9, Eidselva,7 7, 69 9, 7,7,, Oldenelva 6 6,,,,,, Loenelva,, 7,, 7,, Gloppenelva,7 8, 8,8,7 6 7, 9, Ryggeelva,,, Aaelva, 6, 7,,, 7, Hopselva 6,7,,,,, Indrehuselva,, 7,,, 66,7 Samla, Nordfjord, 6, 8,7 9 9,9,9, Sunnfjord Norddalselva,,,,, 6, Osenvassdraget,, 6 6,9, 9, 7,6 Jølstra,, 7,, 6,6 7,8 Dalselva i Dale,, 6, Samla, Sunnfjord,6, 7 69,, 8,, Sogn Aurlandselva,, 7,,,, Daleelva Høyanger, 8,8 6 9, 6,7 66,7 8 6,7 Vikja,7 8,8 86,,6 9,7,6 Sogndalselva, 9, 9 86,,,, Årøyelva 7,, 8,, 6 8,, Årdal,,,,,, Samla, Sogn 6,6 8,8 8 89,7 6, 6 9,6 8,9 Totalt, S. & Fj. 8,, 7 8, 6 6,7 9 7,9 8, Rådgivende Biologer AS -8-
9 Livshistorie Ut frå det analyserte materialet er det laga ei samanstilling av enkelte livshistorie-parametrar hjå villaks og sjøaure (tabell og ). Desse er: gjennomsnittleg alder og -lengd, og tilvekst dei enkelte år i sjø. Smoltalderen for laks varierte mellom, år i m.a. Sogndalselva og, år i Norddalselva, og snittet for alle elvane var,6±,6 år (tabell ). Smoltlengdene varierte mellom,9 (Dalselva) og 7, cm (Aurland), og snittet var,9±, cm. (Daleelva i Høyanger og Vikja er haldne utanfor, fordi det er høge andelar laks som har vorte utsett frå klekkeri i desse to elvane.). Sjøveksten første året varierte lite mellom elvar, og var,±6, cm første åre, 8,±8, cm andre året, og 8,6±,9 cm tredje året. Smoltalderen for aure varierte mellom, år i m.a. Ervikelva og, år i Ryggelva, og snittet for alle elvane var,8±,8 år (tabell ). Smoltlengdene varierte mellom, (Daleelva) og 7,8 cm (Osen), og snittet var 6,±, cm. Aurlandselva er halden utanfor fordi ein del av sjøauren har vorte utsett frå klekkeri. I Eidselva har størstedelen av sjøauren hatt ein periode med vekst i Hornindalsvatnet før ifisering. Sjøveksten varierte stort sett mellom 7 og cm per år, med sterkast vekst første året og deretter avtakande med aukande sjøalder. TABELL. Oversikt over antal, storleiksfordeling, alder, lengd og sjøvekst hjå villaks fanga i Sogn og Fjordane i fiskesesongen 999. (St.l.=Storlaks, M.l.=Mellomlaks, Sm.l.=Smålaks) *Daleelva i Høyanger og Vikja presentert for seg, etter som det er store innslag av laks med klekkeribakgrunn i desse elvane. St.l. M.l. Sm.l. Tot. Smoltalder Smotllengd. sjøår. sjøår. sjøår n n n n snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD Nordfjord Ervikelva 8,,,7, 8,6, 9,, Hjalma 8,6,,6,,,6 6, 7,,6 Eidselva 9 9,6,6,,,, 6,9 8, 7,7 6,9 Oldenelva 6,9,,9,,8 8,,7,6 8,8, Loenelva 8,,6,6, 7,,8 6,,,, Gloppenelva 8 6,6,6,,,8 6, 8,, 6, 7, Ryggelva, Aaelva 6 68,8,,,,6,6 9, 6,,7 Hopselva 6,7,,7,,, 8,7,6 9,,7 Indrehuselva 7 7,,,6,,7,9 Sunnfjord Norddalselva,,6,8,, 6,8 Osen ,,,6,,7 9,7 7, 9, 7,,6 Jølstra,,,,8 9,7 6,9 9,7 Dalselva 6 6,,,9,8,,,7, Sogn Aurlandselva,8, 7,,9,7,,7, Sogndalselva 9,,6,,,,,7, Årøyelva 7 77,6,6,6,,,,9,,, Samla 9 6,6,6,9,, 6, 8, 8, 8,6,9 *Daleelva ,6,9,6,9,,6 6,, *Vikja 8,9,,,8,, 8,,9 6,, Samla 6 8 9,7,,, 7,7 6, 6,, Rådgivende Biologer AS -9-
10 TABELL. Oversikt over antal, alder, lengd og sjøvekst hjå sjøaure fanga i Sogn og Fjordane i fiskesesongen 999. *Det meste av sjøauren fanga i Eidselva hadde vore ein periode i Hornindalsvatnet før ifisering. **Aurlandselva har betydeleg innslag av sjøaure med klekkeribakgrunn. Antal Smoltalder Smotllengd. sjøår. sjøår. sjøår. sjøår. sjøår n snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD Nordfjord Ervikelva,,,6,,, 8,,9 9,, Hjalma,,8 8,9 8, Oldenelva 9,7,,,,,, 6,,9,, 6,, Loenelva 8,7,7,6,,,,,8,,, 6, 6,6, Gloppenelva 8,7,7,8 6,, 6,,, 9,,6 6,9, 6,,7 Ryggelva,, 6,,,6,,9, 7,,8,6 7,, Aaelva,,7 7,,,,,,7 9,,7 8,, 6,, Indrehuselva 8,,6 6,7,,,9 8,, 9,,9,7,9 Sunnfjord Norddalselva,,,9,7 7,8 Osen 96,7,9 7,8,,,6 7,8, 7,,9,,,, Jølstra,8,,8,6,6,7 8,6,,,7 7,7, 9,8 8, Sogn Daleelva,,,, 7,, 7,,9 9,,9 8,, 6,9 Vikja 7,9,9 7,7 7,,9,7 8,,9 8,8, 9,,8, Sogndalselva, 7, Årøyelva,7,9,,8,8,,,,,7,, 9,9, Årdalsvassdr.,,,9,8,, 8,,,, Samla 7,8,8 6,,,7,6,, 9,,9 7,7, 6,, *Eidselva 7,,9, 6,9,,7 8,6 7,6 7, 8,,7,7,,9 **Aurland,, 6,,,7 6,8,6 8,,8 9,8 9, 7, 6,6 6, Rådgivende Biologer AS --
11 FISKE ETTER STAMFISK OG OPPDRETTSLAKS I tillegg til skjellmaterialet frå fiskesesongen, mottok me også skjell frå fiske etter oppdrettslaks eller stamfisk frå fem elvar. I Eidselva, Osenelva, Solheimselva, Jølstra og Årøyelva var det fiske etter rømd oppdrettslaks, medan det i Aurlandselva var stamfiske. I tillegg er det lese av skjell frå oppdrettsfiske i Bøfjordelva i 998, og desse resultata vert også teke med i dette kapitlet. Eidselva Fisket etter rømd oppdrettslaks i Eidselva vart gjennomført i oktober 999. For å få eit inntrykk av kor stor andel oppdrettslaks det var i elva, vart det lagt vinn på å fiska på ein slik måte at oppdrettslaksen ikkje vart overrepresentert i fangstane. Totalt vart det fanga laks, sjøaurar og regnbogeaurar. Av laksane var det rømde oppdrettslaks (, %). Av desse var det 6 mellomlaks (snittlengd og -vekt: 7cm /,kg), og smålaks (snittlengd og -vekt: 9cm /,6kg). Mellom villaksane var det ein mellomlaks (7cm/kg) og smålaks (snittlengd og -vekt: 6cm /,7kg). Den eine av dei to sjøaurane var feilbestemt til å vera laks, men viste seg å vera ein Hornindalsaure (cm/,7kg) som hadde vore ein sommar i sjøen. Den andre sjøauren var det ikkje teke skjellprøvar av, men han vog,7 kg. Innslaget av oppdrettslaks var omlag, gonger høgare ved fisket i oktober enn i den ordinære fiskesesongen. Dersom det ikkje vart fiska spesifikt etter oppdrettslaks i oktober, kan forklaringa vera at det har vore eit innsig av rømd oppdrettslaks etter fiskesesongen, eller at villaksen er mindre biteviljug så seint på hausten (Fiske & Lund, 999). Osenelva Fisket etter rømd oppdrettslaks i Osenelva vart gjennomført i perioden 7. september til. oktober 999. Det vart her, som i Eidselva, lagt vinn på å ikkje fiska spesifikt etter oppdrettslaksen, for å få eit reelt bilete av fordeling vill/oppdrett. Me mottok skjellprøvar av 7 laks, sjøaurar og 6 regnbogeaurar. Av laksane var rømde oppdrettslaks og 6 villaks. Mellom oppdrettslaksane var mellomlaks (snitt: 8cm/,kg) og 9 smålaks (snitt: cm/,kg). Villaksane var ein storlaks (cm/8kg), 9 mellomlaks (snitt: 6cm/,kg) og 6 smålaks (snitt: 6cm/,kg). Regnbogeaurane var i snitt 8 cm og,7 kg. Dei fem sjøaurane var i snitt cm og,9 kg, hadde vore mellom og 7 somrar i sjøen og hadde vakse mellom og cm per år. Innslaget av rømd oppdrettslaks var omlag fire gonger høgare under oppdrettsfiske enn i den ordinære fiskesesongen, og forklaringa er truleg som for Eidselva, seint innsig av oppdrettslaks, eller høgare fangbarhet. (Desse tala vert meir ommfattande drøfta i ein eigen rapport om fisken i Osenvassdraget) Solheimselva I Solheimselva i Flora vart det på ein dag,. september fanga ein oppdrettslaks og regnbogeaurar. Oppdrettslaksen var 78 cm og, kg, medan regnbogeaurane i snitt var 8 cm og, kg (med unntak av ein fisk, var alle mellom og cm). Rådgivende Biologer AS --
12 Aurlandselva I samband med stamfiske i Aurlandselva vart det fanga to laks, sjøaurar og ein resident aure. Begge laksane var smålaks, med lengder på høvesvis 6 og 68 cm (vekt var ikkje oppgjeve), hadde alder på år, og lengd på høvesvis, og, cm. Sjøaurane hadde gjennomsnittleg alder på,9 år, lengd på,7 cm og gjennomsnittleg sjøalder på 6, år. Den residente auren var cm. (Desse tala vert meir ommfattande drøfta i ein eigen rapport om Aurlandselva) Årøyelva Fisket etter rømd oppdrettslaks i Årøyelva gjekk føre seg i perioden. september til. oktober. Me har motteke skjellprøvar frå 79 laks og sjøaure. To skjellprøvar som stod oppført som sjøaure, viste seg ved avlesing å vera oppdrettslaks, og ein prøve oppført som oppdrettslaks var ein sjøaure. Av laksane var rømde oppdrettslaks og 6 villaks (,% oppdrett). Mellom oppdrettslaksane var storlaks (snitt: 9cm/9,kg), 6 mellomlaks (snitt: 7cm/,7kg) og smålaks (snitt:?cm/,kg). Villaksane var fordelt på to storlaks (snitt: 9cm/,kg), mellomlaks (snitt: 67cm/,6kg) og smålaks (snitt: 6cm/,kg). Villaksane hadde ein gjennomsnittleg alder på,6 år og ei lengd på, cm. Sjøaurane hadde vore høvesvis, 6 og 7 somrar i sjøen, hadde ein gjennomsnittleg alder på, år og ei lengd på, cm. Innslaget av rømd oppdrettslaks var høgare under oppdrettsfisket (,%) enn i den ordinære fiskesesongen (,7%). Me er ikkje kjend med om det vart fiska spesifikt etter oppdrettslaks i september/ oktober, eller om skilnadane er reelle. Bøfjordelva 998 Fisket etter rømd oppdrettslaks i Bøfjordelva gjekk føre seg i september og oktober 998. Me har motteke skjellprøvar frå til saman 7 fisk, laks og 6 regnbogeaurar. Av laksane var 9 oppdrett (9,%), og mellom desse var 8 mellomlaks (snitt: 67cm/,kg), og smålaks (snitt: cm/,7kg). Dei to villaksane var ein storlaks (cm/,kg) og ein mellomlaks (9cm/6,9kg). Regnbogeaurane var i snitt 7 cm og, kg. Fire av fiskane vart vurdert av fiskaren til å vera ville, men to av desse viste seg altså ved avlesing å vera rømd oppdrettsfisk. Litteratur FISKE, P & R.A.LUND 999. Rømt oppdrettslaks i sjø- og elvefisket i årene NINA Oppdragsmelding 6: -. Rådgivende Biologer AS --
13 FANGST OG SKJELLPRØVAR I ERVIKELVA Ervikelva i 999. Analyser av skjell gjev oss viktig kunnskap om vekst, alder og opphav på fisken som blir fanga i elva. Status for laks og sjøaure i Ervikelva I perioden 969 til 998 var gjennomsnittleg årsfangst 9 laks (snittvekt: kg) og 9 sjøaurar (snittvekt:,9 kg). Fangststatistikken viser at fangstane av laks var høge fram til om lag 98, med fangstar på kring laks per år. Sidan det har fangstane, med unntak av enkeltår, vorte redusert til omlag ein tredel (figur ). Innrapportering av aurefangstar ser ut til å ha vore ufullstendig frå tidleg på 97-talet og fram til 99. Fangstane av sjøaure var om lag dobbelt så store i 998 og -99 som i dei føregåande åra. I 999 vart det fanga 7 laks og 8 sjøaure. 6 Ervikelva 6 Ervikelva, 7, 7, FIGUR. Fangst i antal (søyler ) og gjennomsnittleg vekt i kg (linje/punkt) av laks og sjøaure i Ervikelva i perioden Analyse av skjellprøver frå 999 Det vart samla inn skjellprøver av laks og sjøaure. Av dei laksane var oppdrett (9,%). Gjennomsnittleg alder og -lengd for villaksane var, år og,7 cm. To av villaksane var mellomlaks (-7 kg), dei andre 8 var smålaks (<kg). Smålaksane hadde vore eitt år i sjø, mellomlaksane hadde vore to år i sjø. Smålaksane var i snitt cm og, kg, og hadde vakse 9 cm første sommaren i sjøen. Dei to mellomlaksane var i snitt 7, cm,,6 kg og hadde vakse cm første og 9 cm andre sommaren i sjøen Ervikelva FIGUR. Gjennomsnittleg vekst for laks og sjøaure fanga i Ervikelva i Begge sjøaurane hadde ifisert etter år og hadde vore somrar i sjøen. Dei var i snitt, cm,, kg og hadde vakse mellom 8 og cm per år dei tre første sjøsomrane. Dei tre oppdrettslaksane var mellomlaks, med snittlengd og -vekt på 7 cm og, kg, og dei hadde truleg vore ein vinter i sjø. Rådgivende Biologer AS --
14 FANGST OG SKJELLPRØVAR I HJALMA Hjalma i 999. Status for laks og sjøaure i Hjalma Det ligg føre fangststatistikk for perioden for Hjalma. I desse åra er det fanga i snitt laks per år, med ei snittvekt på, kg. Fangstane har variert frå 7 laks i 99 til laks i 998, i 999 vart det fanga laks (figur ). Fangstane av sjøaure har vorte sterkt redusert, frå i 99 til berre ein i 999. Gjennomsnittsfangsten for perioden er,7 aure per år, med ei snittvekt på, kg. Den store variasjonen i snittvekt mellom år som ein ser for sjøaure, skuldast at fangstane var svært låge, og at enkeltfisk dermed har stor innverknad på snittet Hjalma,, Hjalma,,,,, FIGUR. Fangst i antal (søyler ) og gjennomsnittleg vekt i kg (linje/punkt) av laks og sjøaure i Hjalma i perioden Analyse av skjellprøver frå 999 Me har motteke skjellprøver av laks og sjøaure. Alle laksane var ville. Gjennomsnittleg alder for laksane var,6 år, og lengda var i snitt,6 cm. Av laksane var ein storlaks (>7 kg) som hadde vore tre vintrar i sjø, ein mellomlaks (-7 kg) som hadde vore to vintrar i sjø, og 8 smålaks (< kg) som hadde vore ein vinter i sjøen. Storlaksen var 9 cm og 8, kg, og hadde vakse høvesvis, og cm dei tre første somrane i sjøen. Mellomlaksen var 7 cm og,6 kg, og hadde vakse høvesvis og cm dei to første somrane i sjøen. Smålaksane var i snitt 6 cm og,7 kg, og hadde vakse cm første sommaren i sjøen Hjalma FIGUR. Gjennomsnittleg vekst for laks og sjøaure fanga i Hjalma i 999. Den eine sjøauren som vart fanga, hadde ifisert etter år, var då,8 cm, og hadde vore somrar i sjøen. Han var cm,,8 kg og hadde vakse 8,9 og 8, cm per år dei to første sjøsomrane. Rådgivende Biologer AS --
15 FANGST OG SKJELLPRØVAR I EIDSELVA Eidselva i 999. Status for laks og sjøaure i Eidselva I perioden 969 til 999 var gjennomsnittleg årsfangst 6 laks med gjennomsnittsvekt på, kg og 9 sjøaurar med snittvekt på, kg. Fangststatistikken viser høge fangstar av sjøaure på 99-talet med maksimum på 7 i 99 (figur ). Også laksefangstane har halde seg høgare dei siste åra enn i elvar lenger inne i Nordfjord og generelt på Vestlandet. I 999 vart det fanga 6 laks med ei snittvekt på, kg, og 6 sjøaure med ei snittvekt på, kg. 7 6 Eidselva 7 6 Eidselva, 7,, FIGUR. Fangst i antal (søyler ) og gjennomsnittleg vekt i kg (linje) av laks og sjøaure i Eidselva i perioden Analyse av skjellprøver frå 999 Det vart samla inn skjellprøver frå av 6 laks (8, %) og av 7 sjøaure (8,9 %). Av laksane var 6 (, %) oppdrett. Gjennomsnittleg alder og -lengd for villaksane var,6 år og, cm. I materialet var det storlaks (over 7 kg), mellomlaks (-7 kg) og 69 smålaks (under kg). To av storlaksane var to-sjøvinterfisk, to var tre-sjøvinterfisk, og ein var fire-sjøvinter. Snittlengd og -vekt var 9 cm og 8, kg, og fiskane hadde i snitt vakse høvesvis,, og 7 cm dei ulike åra i sjø "Eidsaure" "Hornindalsaure" Eidselva FIGUR. Gjennomsnittleg vekst for laks og sjøaure fanga i Eidselva i 999. Av mellomlaksane var ein ein-sjøvinter, to-sjøvinter, ein tre-sjøvinter, og ein uviss (dårlege skjell). Einsjøvinterfisken (6 cm/ kg), hadde vakse 7 cm i sjø første året. To-sjøvinterfiskane (snitt: 78 cm/, kg) hadde vakse og 7 cm dei to første åra i sjø. Tre-sjøvinterfisken (8 cm/, kg) hadde vakse høvesvis 6, og 8 cm i sjø. Samla lengd og vekt for mellomlaksane var 78 cm og, kg. Av smålaksane var 6 ein-sjøvinterfisk, ein tosjøvinter fisk. og fire uvisse (dårlege skjell). Ein-sjøvinterfiskane (snitt: 6 cm/,7 kg) hadde vakse cm første året i sjø. To-sjøvinterfisken var cm,7 kg og hadde vakse 7 og cm i dei to første somrane i sjø. Rådgivende Biologer AS --
16 Gjennomsnittleg alder og -lengd for sjøaurane var, år og lengda var, cm. Grunnen til den høge alderen, er at dei fleste sjøaurane har gått i Hornindalsvatnet ein periode før dei gjekk ut i sjøen. Av dei sjøaurane som me har undersøkt, hadde heile (89,9 %) hatt innsjøvekst, medan berre 6 var sikre elvefisk, og 9 var usikre. Av Hornindalsfisken hadde 7 (,6 %) vore berre ein sommar i sjøen før dei vart fanga, og desse hadde gjennomsnittleg lengd og -vekt på 9 cm og,6 kg. I det samla materialet var det fisk som hadde vore mellom ein og 9 somrar i sjøen, og gjennomsnittleg sjøalder var, somrar. Av dei 6 oppdrettslaksane som vart fanga, var det to storlaks (snitt: 9 cm/8, kg), mellomlaks (snitt: 77 cm/,8 kg) og smålaks (snitt: cm/,6 kg). Dei regnbogeaurane hadde ei gjennomsnittleg lengd og vekt på 7 cm og,6 kg. Rådgivende Biologer AS -6-
17 FANGST OG SKJELLPRØVAR I OLDENELVA Rådgivende Biologer AS har lese av skjellprøvar samla inn i Oldenelva i 999. Status for laks og sjøaure i Oldenelva I perioden 969 til 998 var gjennomsnittleg årsfangst 8 laks med gjennomsnittsvekt på 7, kg og 8 sjøaurar med snittvekt på, kg. Fangstane av laks har variert mellom laks i 97 og laks i 978. På 9-talet har fangstane minka jamt, med unntak av 997, då det vart fanga 99 laks. I 999 vart det berre fanga laks, det lågaste som er registrert, med unntak av 978 (figur ). Fangstane av sjøaure har variert ein god del mellom år, men det er ingen klare teikn til at bestanden er på veg ned. I 999 vart det fanga sjøaure, det nest beste resultatet sidan 98, og snittvekta var,6 kg. 7 Oldenelva Oldenelva, Fangst laks (antal) 7 7,, Gjennomsnittsvekt laks (kg) Fangst aure (antal),, Gjennomsnittvekt aure (kg), År År FIGUR. Fangst i antal (søyler ) og gjennomsnittleg vekt i kg (linje/punkt) av laks og sjøaure i Oldenelva i perioden Analyse av skjellprøver frå 999 Det vart samla inn skjellprøver av alle dei laksane som vart fanga, og av 9 sjøaure. Fem av laksane var oppdrett (,%). Gjennomsnittleg alder og -lengd for laksane var,9 år og,9 cm. Av villaksane var 6 storlaksar (>7 kg), ein hadde vore to vintrar i sjøen, resten var tre-sjøvinterfisk. Det vart også fanga mellomlaks (-7 kg) som hadde vore to vintrar i sjø, og smålaks (< kg) som hadde vore ein vinter i sjøen. Storlaksane var i snitt cm og, kg, og hadde vakse høvesvis, og cm dei tre første somrane i sjøen. Mellomlaksen var 8 cm og 6, kg, og hadde vakse høvesvis 7 og 6 cm dei to første somrane i sjøen. Smålaksane var i snitt cm og, kg, og hadde vakse cm første sommaren i sjøen Oldenelva FIGUR. Gjennomsnittleg vekst for laks og sjøaure fanga i Oldenelva i 999. Gjennomsnittleg alder og -lengd for sjøaurane var,7 år og, cm. Fiskane hadde vore mellom og 7 somrar i sjøen, gjennomsnittleg sjøalder var, somrar. Gjennomsnittleg vaks fiskane mellom og cm per år, og det var liten variasjon mellom år og årsklassar. Av dei oppdrettslaksane som vart fanga, var det ein storlaks ( cm/, kg), to mellomlaks (snitt: 7 cm/, kg) og to smålaks (snitt: 6 cm/, kg). Rådgivende Biologer AS -7-
18 FANGST OG SKJELLPRØVAR I LOENELVA Loenelva i 999. Status for laks og sjøaure i Loenelva I perioden 969 til 998 var gjennomsnittleg årsfangst 7 laks med gjennomsnittsvekt på,8 kg og 7 sjøaurar med snittvekt på, kg. Fangstane har variert mellom laks i 97 og laks i 999. På slutten av 99-talet har fangstane minka jamt, men det har berre unntaksvis vore fanga meir enn 6 laks per år frå 97 og fram til no (figur ). Fangstane av sjøaure har variert ein god del mellom år, men frå 99 og fram til 999 har det vore stasbile fangstar på kring fisk. I 999 vart det fanga 8 sjøaure, og snittvekta var, kg. 8 6 Loenelva Loenelva, 8 6, FI GUR. Fangst i antal (søyler ) og gjennomsnittleg vekt i kg (linje/punkt) av laks og sjøaure i Loenelva i perioden Analyse av skjellprøver frå 999 Det vart samla inn skjellprøver av av dei laksane som vart fanga, og av 8 sjøaure. Fire av laksane var oppdrett (,%). Gjennomsnittleg alder og -lengd for laksane var, år og, cm. Av villaksane var storlaksar (>7 kg), to av desse var tre-sjøvinterfisk, og ein var fire-sjøvinterfisk. Det vart også fanga to mellomlaksar (-7 kg) som hadde vore ein vinter i sjø, og smålaks (< kg) som hadde vore ein og to vintrar i sjøen. Loenelva FIGUR. Gjennomsnittleg vekst for laks og sjøaure fanga i Loenelva i 999. Storlaksane (snitt: 97, cm/8,9 kg) hadde vakse høvesvis 7, og cm dei tre første somrane i sjøen, mellomlaksane (snitt: 7, cm/,9 kg) hadde vakse høvesvis 6 og 8 cm dei to første somrane i sjøen, medan smålaksane (snitt: 8 cm/, kg) hadde vakse cm første sommaren i sjøen. Gjennomsnittleg alder og -lengd for sjøaurane var,7 år og,6 cm. Fiskane hadde vore mellom og 7 somrar i sjøen, gjennomsnittleg sjøalder var, somrar. Gjennomsnittleg vaks fiskane mellom 8 og cm per år. Av dei oppdrettslaksane som vart fanga, var det tre mellomlaks (snitt: 7 cm/, kg), og ein smålaks ( cm/, kg). Rådgivende Biologer AS -8-
19 FANGST OG SKJELLPRØVAR I GLOPPENELVA Gloppenelva i 999. Status for laks og sjøaure i Gloppenelva I perioden 969 til 998 var gjennomsnittleg årsfangst 8 laks med gjennomsnittsvekt på, kg og sjøaurar med snittvekt på, kg. Fangstane av laks har variert mellom 69 laks i 969 og 66 laks i 996. Sidan midt på 98-talet har fangstane minka jamt, med unntak av enkeltår. I 999 vart det berre fanga 8 laks, det beste sidan 99. Snittvekta til laksen fanga i 999 var,9 kg, (figur ). Fangstane av sjøaure har vore relativt stabile, med unntak av 969 og 977, då det var svært gode fangstar. I 999 vart det fanga sjøaure, det beste resultatet sidan 989, og snittvekta var, kg. Sjølv om endringane ikkje var store, kan ein seia at 999 var eit bedre år enn dei - føregåande, både for fangst av laks og sjøaure. 7 6 Gloppenelva Gloppenelva FIGUR. Fangst i antal (søyler ) og gjennomsnittleg vekt i kg (linje/punkt) av laks og sjøaure i Gloppenelva i perioden Analyse av skjellprøver frå 999 Det vart motteke skjellprøver frå 9 av dei 8 laksane som vart fanga (6, %), og frå 8 av sjøaure (, %). 8 av laksane var oppdrett (, %) Gloppenelva Gjennomsnittleg alder for laksane var,6 år, og lengda var i snitt, cm. Av villaksane var storlaksar (>7 kg), som hadde vore tre vintrar i sjøen. Det vart også fanga 8 mellomlaks (-7 kg), 7 av desse hadde vore to vintrar i sjøen, ein var tre-sjøvinterfisk. Av dei smålaksane (< kg) som vart fanga, hadde ein vore to vintrar i sjøen, resten var einsjøvinterfisk. Storlaksane var i snitt 9 cm og 9, kg, og hadde vakse høvesvis, og 9 cm dei tre første somrane i sjøen. FIGUR. Gjennomsnittleg vekst for laks og sjøaure fanga i Gloppenelva i Mellomlaksane var 8 cm og, kg, og hadde vakse høvesvis 9 og 8 cm dei to første somrane i sjøen. Smålaksane var i snitt 8 cm og,8 kg, og hadde vakse cm første sommaren i sjøen. Gjennomsnittleg alder og -lengd for sjøaurane var,7 år og,8 cm. Fiskane hadde vore mellom og somrar i sjøen, gjennomsnittleg sjøalder var,9 somrar. Gjennomsnittleg vaks fiskane mellom 9 og cm per år. Av dei 8 oppdrettslaksane som vart fanga, var det storlaks (snitt: 9 cm/8, kg), 6 mellomlaks (snitt: 76 cm/,8 kg) og 9 smålaks (snitt: 8 cm/,7 kg). Rådgivende Biologer AS -9-
20 FANGST OG SKJELLPRØVAR I RYGGELVA Ryggelva i 999. Status for laks og sjøaure i Ryggelva I perioden 969 til 998 var gjennomsnittleg årsfangst laks med gjennomsnittsvekt på, kg og 7 sjøaurar med snittvekt på, kg. Fangstane av laks har variert mellom laks i 988 og laks i 999. Fangstane har vore svært variable i hele perioden, sjølv om det var fleire gode år tidleg på 7-talet. Snittvekta til dei tre laksane som vart fanga i 999 var, kg (figur ). Fangstane av sjøaure har også variert mykje, med ein tendens til auke dei seinare åra. I 999 vart det fanga 8 sjøaure, ein av dei beste fangstane som er registrert, og snittvekta var, kg. Ryggelva Ryggelva, 8, 6,, FIGUR. Fangst i antal (søyler ) og gjennomsnittleg vekt i kg (linje/punkt) av laks og sjøaure i Ryggelva i perioden Analyse av skjellprøver frå 999 Det vart motteke skjellprøver frå av dei laksane som vart fanga, og frå av 8 sjøaure (, %). Den eine laksen viste seg å vera sjøaure, den andre var ein villaks, og det reelle materialet vart då villaks og sjøaure. Den eine villaksen som me fekk prøvar frå var ein smålaks på, kg. Fordi det ikkje var notert lengd på skjellkonvolutten var det ikkje råd å rekna på veksten, men han hadde vore tre år i elv og deretter ein vinter i sjø. 8 Ryggelva FIGUR. Gjennomsnittleg vekst for sjøaure fanga i Ryggelva i 999. Gjennomsnittleg alder og -lengd for sjøaurane var, år og 6, cm. Fiskane hadde vore mellom og 7 somrar i sjøen, gjennomsnittleg sjøalder var,9 somrar. Gjennomsnittleg vaks fiskane mellom 8 og cm per år. Rådgivende Biologer AS --
21 FANGST OG SKJELLPRØVAR I AAELVA Aaelva i 999. Status for laks og sjøaure i Aaelva I perioden 969 til 998 var gjennomsnittleg årsfangst 77 laks med gjennomsnittsvekt på,9 kg og 6 sjøaurar med snittvekt på,6 kg. Fangstane av laks har variert mellom 7 laks i 97 og 6 laks i 976, men bortsett frå det ekstreme året 97 og 97 (66 laks), har fangstane ikkje vore over per år. Etter ei rekkje dårlege år mellom 97 og 98, tok fangstane seg litt opp att fram til midt på 9-talet, men frå 99 har fangstane vore dårlegare att. I 999 vart det fanga 7 laks, med ei snittvekt på, kg (figur ). Fangstane av sjøaure har variert mykje, med enkelte svært gode år. I 97 vart det fanga heile 67 sjøaure, medan fangstane i 998 var nede i 69. I 999 vart det fanga 7 sjøaure, med ei snittvekt på,kg. Dei siste fire åra har fangstane vore låge, og det ser ut til at sjøaurebestanden er på veg nedover. 6 Aaelva Aaelva, 6 6, 8 6,, FIGUR. Fangst i antal (søyler ) og gjennomsnittleg vekt i kg (linje/punkt) av laks og sjøaure i Aaelva i perioden Analyse av skjellprøver frå 999 Det vart motteke skjellprøver frå 88 av dei 7 laksane som vart fanga (, %), og frå av 7 sjøaure (, %). Av laksane var (,7 %) oppdrett. Gjennomsnittleg alder og -lengd for villaksane var,8 år og, cm. I materialet var det storlaks (>7 kg), 6 mellomlaks (-7kg) og smålaks (< kg). Storlaksen hadde vore fire vintrar i sjøen, og hadde vakse høvesvis (!), og cm dei tre første åra. Av dei 6 mellomlaksane, hadde vore ein vinter i sjøen, var to-sjøvinterfisk, og var uvisse (dårlege skjell). Fiskane hadde vakse i snitt og cm dei to første åra i sjø FIGUR. Gjennomsnittleg vekst for laks og sjøaure fanga i Aaelva i Av dei smålaksane, var 6 ein-sjøvinterfisk, ein to-sjøvintefisk, og uvisse. Ein-sjøvinterfiskane hadde vakse i snitt cm første året i sjø, medan to-sjøvinterfiskane hadde vakse høvesvis og cm dei to første åra. Av dei oppdrettslaksane som vart fanga, var det storlaks (snitt: 9cm/8,kg), mellomlaks (snitt: 76cm/,8kg) og 7 smålaks (snitt: 8cm/,9kg). Gjennomsnittleg alder og -lengd for sjøaurane var, år og 7, cm. Fiskane hadde vore mellom og 8 somrar i sjøen, gjennomsnittleg sjøalder var, somrar. Gjennomsnittleg vaks fiskane mellom 9 og cm per år. Aaelva Rådgivende Biologer AS --
22 FANGST OG SKJELLPRØVAR I HOPSELVA Hopselva i Hyen i 999. Status for laks og sjøaure i Hopselva Det ligg føre fangststatistikk for åra 98-8 og Gjennomsnittleg fangst desse åra var laks med gjennomsnittsvekt på,9 kg og sjøaurar med snittvekt på,6 kg. I perioden 98-8 vart det ikkje fanga over laks per år, og snitt for desse åra er laks. I av dei sju siste åra har fangstane vore over 7 laks, og snitt for perioden er 6 laks. I 999 vart det fanga 8 laks, med ei snittvekt på,9 kg (figur ). Fangstane av sjøaure har variert mellom 76 i 99 og i 98. I av dei siste 6 åra har fangstane vore over 6 fisk, og i 999 vart det fanga 6 sjøaure med ei snittvekt på,7 kg. 9 Hopselva 7, 8 7 Hopselva, , 6,,, , FIGUR. Fangst i antal (søyler ) og snittvekt i kg (punkt) av laks og sjøaure i Hopselva i perioden Analyse av skjellprøver frå 999 Det vart motteke skjellprøver frå 8 av dei 8 laksane som vart fanga (9,9 %). To av laksane var oppdrett ( %). Gjennomsnittleg alder og -lengd for villaksane var,7 år og,7 cm. I materialet var det storlaks (>7 kg), mellomlaks (-7 kg) og smålaks (< kg). Storlaksen var cm, 9, kg, hadde vore tre vintrar i sjøen, og hadde vakse høvesvis 8, og cm dei tre første åra. Ein av dei to mellomlaksane (7 cm/, kg) hadde vore to vintrar i sjøen, og vakse cm begge dei to første somrane i sjøen. Den andre mellomlaksen (88 cm/6, kg) hadde vore tre vintrar i sjøen, og vakse høvesvis, 6 og 9 cm dei tre første åra. Dei tre smålaksane (snitt: 6 cm/,8 kg) var ein-sjøvinterfisk, og hadde vakse 6 cm første året i sjøen. Hopselva FIGUR. Gjennomsnittleg vekst for laks fanga i Hopselva i 999. Dei to oppdrettslaksane var mellomlaks på høvesvis 7 og 7 cm, som vog høvesvis,6 og, kg. Rådgivende Biologer AS --
23 FANGST OG SKJELLPRØVAR I INDREHUSELVA Indrehuselva i 999. Status for laks og sjøaure i Indrehuselva Det ligg føre fangststatistikk for åra I 996 og -98 vart det kvart år fanga laks, medan det i 999 vart fanga laks, med ei snittvekt på, kg. Desse fire åra har det i gjennomsnitt vorte fanga 99 sjøaure per år, med ei snittvekt på,7 kg. Fangstane har variert mellom 9 sjøaure i 996 og 6 i 998. I 999 vart det fanga sjøaurar, med ei snittvekt på,9 kg (figur ). Indrehuselva,, Indrehuselva,, 7,7,,,, FIGUR. Fangst i antal (søyler ) og snittvekt i kg (linje/punkt) av laks og sjøaure i Indrehuselva i perioden Analyse av skjellprøver frå 999 Det vart motteke skjellprøver frå av dei laksane som vart fanga (, %), og frå 8 av sjøaure (, %). Av laksane var tre oppdrettsfisk (, %). Gjennomsnittleg alder og -lengd for villaksane var, år og,6 cm. Alle villaksane var smålaks (< kg) som hadde vore ein vinter i sjøen, og dei hadde i snitt vakse cm det første året i sjø. Gjennomsnittleg alder og - lengd for sjøaurane var, år og 6,6 cm. Fiskane hadde vore mellom og 6 somrar i sjøen, gjennomsnittleg sjøalder var,8 somrar. Gjennomsnittleg vaks fiskane mellom 7 og cm per år. 7 6 Indrehuselva FIGUR. Gjennomsnittleg vekst for laks og sjøaure fanga i Indrehuselva i 999. Av dei oppdrettslaksane som vart fanga, var det mellomlaks (68 cm/, kg) og smålaks (snitt: 6 cm/, kg). Rådgivende Biologer AS --
24 FANGST OG SKJELLPRØVAR I NORDDALSELVA Nordalselva i 999. Status for laks og sjøaure i Norddalselva Det ligg føre fangststatistikk for åra 99 og for Norddalslva. I gjennomsnitt har det vorte fanga 8 laks per år, med ei snittvekt på,7 kg, og 9 sjøaure med ei snittvekt på, kg. Fangstane av laks har variert mellom 6 laks i 996 og i 999 (figur ). Fangstane av sjøaure har vore relativt stabile i perioden 99-99, med årlege fangstar mellom og 7 sjøaure, medan det i 99 berre vart fanga sjøaure. I 999 vart det fanga 6 sjøaure, med ei snittvekt på,8 kg. Norddalselva,, Norddalselva,,,7,,,,,7,, FIGUR. Fangst i antal (søyler ) og snittvekt i kg (linje/punkt) av laks og sjøaure i Nordalselva i perioden Analyse av skjellprøver frå 999 Det vart motteke skjellprøver frå av dei laksane som vart fanga (,8 %), og frå av 6 sjøaure (, %). Av laksane var (78,6 %) oppdrett Norddalselva Gjennomsnittleg alder og -lengd for dei tre villaksane var, år og,8 cm. Alle laksane var smålaks (< kg) og hadde vore ein vinter i sjøen. Dei var i snitt 6 cm og, kg, og hadde vakse cm det første året i sjø. 6 7 FIGUR. Gjennomsnittleg vekst for laks og sjøaure fanga i Norddalselva i 999. Gjennomsnittleg alder og -lengd for sjøaurane var, år og,9 cm. Fiskane hadde vore og somrar i sjøen, var i snitt cm og,6 kg, og vaks cm den første sommaren i sjøen. Av dei oppdrettslaksane som vart fanga, var det mellomlaks (snitt: 69 cm/,8 kg) og 6 smålaks (snitt: 6 cm/, kg). Rådgivende Biologer AS --
25 FANGST OG SKJELLPRØVAR I OSENELVA Osenelva i 999. Status for laks og sjøaure i Osenelva I perioden 969 til 998 var gjennomsnittleg årsfangst 9 laks (snittvekt:, kg) og sjøaurar (snittvekt:,9 kg). Fangstane av laks har variert mellom 9 laks i 98 og 9 laks i 99, men det har berre to gonger vorte fanga over laks (979 og -8), og dei fleste åra har fangstane variert mellom og (figur ). I 999 vart det fanga 7 laks, med ei snittvekt på, kg, og dette er den største fangsten sidan rekordåret 98. Det er likevel ikkje noko som tyder på at laksebestanden i Osenelva er i forandring, fangstane har stort sett variert innanfor det same spekteret dei siste åra. Fangstane av sjøaure har variert mykje, med enkelte svært gode år. I 979 vart det fanga heile 86 sjøaure, medan fangstane i 987 var nede i fisk. I 999 vart det fanga 7 sjøaure, med ei snittvekt på, kg. bestanden ser ut til å vera på veg nedover, men mellomårsvariasjonen er stor, og 999 var eit relativt godt år. 8 Osenelva Osenelva,,, FIG U R. Fangst i antal (søyler ) og snittvekt i kg (linje/punkt) av laks og sjøaure i Osenelva i perioden Analyse av skjellprøver frå 999 Det vart motteke skjellprøver frå av dei 7 laksane som vart fanga (8,9 %), og frå 9 av 7 sjøaure (,9 %). Av laksane var (,8 %) oppdrett. Gjennomsnittleg alder og -lengd for villaksane var, år og,6 cm. I materialet var det storlaks (>7 kg), mellomlaks (-7kg) og 6 smålaks (< kg). Storlaksane (snitt: 98 cm/, kg), var tre-sjøvinterfisk, og hadde vakse høvesvis, og 7 cm dei tre første åra. Av dei mellomlaksane, var ein tre-sjøvinterfisk, 8 to-sjøvinterfisk, og uviss (dårlege skjell). Fiskane (snitt: 78 cm/,9 kg) hadde vakse og 6 cm dei to første åra i sjø. Av dei 6 smålaksane, var einsjøvinterfisk, ein to-sjøvintefisk, og 7 uvisse. Einsjøvinterfiskane (snitt: cm/,7 kg) hadde vakse cm første året i sjø, medan to-sjøvinterfisken (6 cm/, kg) hadde vakse høvesvis 8 og cm dei to første åra Osenelva FIGUR. Gjennomsnittleg vekst for laks og sjøaure fanga i Osenelva i 999 Gjennomsnittleg alder og -lengd for sjøaurane var,7 år og 7,9 cm. Fiskane hadde vore mellom og 7 somrar i sjøen, gjennomsnittleg sjøalder var,8 somrar. Gjennomsnittleg vaks fiskane høvesvis, 8 og 6 cm dei tre første somrane i sjøen. Av dei oppdrettslaksane som vart fanga, var det mellomlaks (snitt: 7 cm/, kg) og 7 smålaks (snitt: cm/,8 kg). Rådgivende Biologer AS --
26 FANGST OG SKJELLPRØVAR I DALSELVA I DALE Dalselva i Dale i 999. Status for laks og sjøaure i Dalselva I perioden 969 til 998 var gjennomsnittleg årsfangst laks (snittvekt:, kg) og sjøaurar (snittvekt:,8 kg). Fangstane av laks har variert mellom 9 i 979 og i 99, og det har vore stor mellomårsvariasjon. Frå 99 har det vore gode fanmgstar dei fleste åra, i 999 vart det fanga laks med ei snittvekt på, kg (figur ). Fangstane av sjøaure har, med unntak av 979 og -8, vore låge, og 8 av dei siste åra har det ikkje vore registrert fangsta av sjøaure. Det vart ikkje fanga sjøaure i Dalselva i Dale,,,,, Dalselva i Dale,,, FIGUR. Fangst i antal (søyler ) og gjennomsnittleg vekt i kg (linje/punkt) av laks og sjøaure i Dalselva (Dale) i perioden Analyse av skjellprøver frå 999 Det vart motteke skjellprøver frå 6 laks, alle villaks. Gjennomsnittleg alder og -lengd var, år og lengda,9 cm. Alle laksane var truleg mellomlaks (vekt var ikkje skrive på konvoluttane), og snittlengda var 7 cm. ane hadde vore to vintrar i sjøen, og vaks i snitt og cm dei to første åra Vassdalselva 6 FIGUR. Gjennomsnittleg vekst for laks fanga i Dalselva (Dale) i 999. Rådgivende Biologer AS -6-
27 FANGST OG SKJELLPRØVAR I JØLSTRA Jølstra i 999. Status for laks og sjøaure i Jølstra I perioden 969 til 999 var gjennomsnittleg årsfangst 8 laks med snittvekt på,8 kg og 8 sjøaurar med snittvekt på, kg. Fangstane av laks gjekk jamt nedover frå toppnoteringane tidleg på 97-talet (97: 98 laks) til 99. I 99 og -9 var fangstane dramatisk låge, og laksen vart freda i Jølstra frå 99 (figur ). Fangstane av sjøaure auka jamt frå midt på 97-talet til toppnoteringane midt på 8-talet (98: 796 sjøaure), men frå 99 har fangstane lege kring fisk (manglar data for 99-96). I 999 vart det fanga 6 sjøaure, ei dobling frå året før, og det beste resultatet sidan 99, og snittvekta var, kg. 9 Jølstra 9 9 Jølstra, , 6 6 6,,, FIG U R. Fangst i antal (søyler ) og snittvekt i kg (linje/punkt) av laks og sjøaure i Jølstra i perioden Analyse av skjellprøver frå 999 I Jølstra er laksen freda, og i fiskesongen 999 vart all laks som vart vurdert som vill sleppt ut att i elva, medan dei ein vurderte som rømd oppdrettsfisk, vart tekne på land, og desse vart det teke skjellprøvar av. Totalt mottok me skjellprøvar av 6 laksar og sjøaurar, i tillegg til regnbogeaurar. Av laksane var det rømde oppdrettslaks og villaks. Villaksane var ein mellomlaks (8 cm/ kg) som hadde vore to vintrar i sjø og vakse og cm dei to første åra, og smålaks (snitt: cm/, kg) som var einsjøvinterfisk og hadde vakse gjennomsnittleg 9 cm første året i sjø. Gjennomsnittleg alder og -lengd var, år og, cm. Gjennomsnittleg alder og -lengd til dei sjøaurane var,8 år og,8 cm. Dei hadde vore frå ein til 8 somrar i sjøen, og gjennomsnittleg sjøalder var, somrar. Veksten dei ulike åra i sjø varierte mellom 6 og cm Jølstra FIGUR. Gjennomsnittleg vekst for laks og sjøaure fanga i Jølstra i 999. Mellom oppdrettslaksane var ein storlaks (9 cm/8,8 kg), mellomlaks (snitt: 76 cm/, kg) og 7 smålaks (snitt: cm/, kg). Regnbogeaurane var i snitt cm og, kg. Rådgivende Biologer AS -7-
28 FANGST OG SKJELLPRØVAR I AURLANDSELVA Aurlandselva i 999. Status for laks og sjøaure i Aurlandselva Aurlandselva har frå gamalt av vore vidkjend for den storvaksne sjøauren og godt sjøaurefiske, men det vart også fanga ein del laks i vassdraget. Dei siste åra har fangstane av både sjøaure og laks avteke og laksen har vore freda i sidan 989. I perioden 969 til 999 var gjennomsnittleg årsfangst 97 sjøaure, med snittvekt på,7 kg, men for perioden er snittfangsten nede i 8 sjøaure (snittvekt:,6 kg, figur ). I 999 vart det fanga 9 sjøaure med ei snittvekt på, kg. Antal fanga 7 7 Aurlandselva Snittvekt (kg) Antal fanga Aurlandselva,,, Snittvekt (kg) År År FIGUR. Fangst i antal (søyler ) og snittvekt i kg (linje/punkt) av laks og sjøaure i Aurlandselva i perioden Analyse av skjellprøver frå 999 Det vart motteke skjellprøver frå laksar. Ein av desse var ein oppdrettslaks på 8 cm og 7 kg. Av villaksane var ein storlaks på cm og, kg som var tre-sjøvinter og hadde vakse høvesvis 7(!), og cm dei tre første åra i sjø. Dei tre andre villaksane var smålaks med ei snittlengd og -vekt på 6 cm og,6 kg, og dei hadde i snitt vakse cm første året i sjø. Gjennomsnittleg alder og -lengd var, år og 6, cm. Gjennomsnittleg alder og -lengd for sjøaurane var, år og,8 cm. Dei hadde vore frå ein til somrar i sjøen, gjennomsnittleg sjøalder var,8 somrar. Sjøaurane hadde i snitt vakse mellom 9 og cm per år i sjø. FIGUR. Gjennomsnittleg vekst for laks og sjøaure fanga i Aurlandselva i 999. Aurlandselva (Resultata vert drøfta nærare i ein eigen rapport om Aurlandselva) Rådgivende Biologer AS -8-
29 Antal fisk 7 FANGST OG SKJELLPRØVAR I DALEELVA Daleelva i Høayanger i 999. Status for laks og sjøaure i Daleelva I perioden 969 til 998 var gjennomsnittleg årsfangst laks (snittvekt:, kg) og sjøaurar (snittvekt:, kg). Fangstane av laks har variert mellom laks i 987 og laks i 97, og det har vore til dels stor mellomårsvariasjon. På 99-talet har fangstane stort sett lege mellom 7 og laks per år, med unntak av 997 og 999 (figur ). I 999 vart det fanga laks, med ei snittvekt på, kg, det nest beste resultatet sidan 969. Fangstane av sjøaure har variert mykje, med enkelte svært gode år. I 97 vart det fanga heile sjøaure, medan fangstane i 97 var nede i fisk. Frå 99 var det ein sterk nedgang i fangstane av sjøaure, og frå 998 har sjøauren vore freda i Daleelva År Daleelva Snittvekt (kg) Antal fisk Aure År Daleelva FIGUR. Fangst i antal (søyler ) og snittvekt i kg (linje/punkt) av laks og sjøaure i Daleelva i perioden Analyse av skjellprøver frå 999 Det vart motteke skjellprøver frå av dei laksane som vart fanga (86,%), og frå sjøaure. To av fiskane som var oppført som laks, viste seg å vera sjøaure, slik at materialet vert på 98 laks og sjøaure. Av laksane var (, %) rømd oppdrett. Gjennomsnittleg alder og -lengd for villaksane var,6 år og, cm. Den låge alderen skuldast at omlag 8% av fiskane var utsett frå klekkeri. I materialet var det 8 mellomlaks (-7 kg) og 6 smålaks (< kg). Av mellomlaksane var ein einsjøvinterfisk, tre to-sjøvinterfisk, og uvisse (dårlege skjell). Ein-sjøvinterfiskane (snitt: 66 cm/, kg) hadde vakse 7 cm det første året i sjø. To-sjøvinterfiskane (snitt 8 cm/, kg) hadde vakse og 6 cm dei to første åra i sjø. Alle smålaksane var ein-sjøvinterfisk (snitt: 7 cm/,8 kg) og hadde vakse cm første året i sjø Snittvekt (kg) Daleelva FIGUR. Gjennomsnittleg vekst for laks og sjøaure fanga i Daleelva i 999. Gjennomsnittleg alder og -lengd for sjøaurane var år og, cm. Den eine auren hadde vore somrar i sjøen, var 8 cm,, kg, og hadde vakse høvesvis 6, 9, 7 og 7 cm dei fire første åra. Den andre auren hadde vore 9 somrar i sjøen, var 7 cm,, kg, og hadde vakse høvesvis 8, 6,, og 9 cm dei fire første åra i sjø. Dei to siste sjøaurane hadde så dårlege skjell at det var uråd å undersøkja alder og vekst. Av dei oppdrettslaksane som vart fanga, var det storlaks (snitt: 9cm/9,6kg) mellomlaks (snitt: 77cm/,6kg) og 8 smålaks (snitt: 6cm/,kg). Rådgivende Biologer AS -9-
30 FANGST OG SKJELLPRØVAR I VIKJA Vikja i 999. Status for laks og sjøaure i Vikja I perioden 969 til 998 var gjennomsnittleg årsfangst laks (snittvekt:,7 kg) og sjøaurar (snittvekt:,7 kg). Fangstane av laks har variert mellom laks i 989 og laks i 97, og det har vore til dels stor mellomårsvariasjon. Fangstane auka på slutten av 8-talet og har variert mellom 6 (998) og 6 (997, figur ). For 99 ligg det ikkje føre tal. I 999 vart det fanga 7 laks, med ei snittvekt på,6 kg, og dette er eit av dei beste resultata sidan 969. Fangstane av sjøaure har variert mykje, med enkelte svært gode år. I 97 vart det fanga sjøaure, medan det i 98 og -8 berre vart fanga ein. I perioden var det fangstar på mellom og sjøaure, men sidan fall det brått, og frå 99 og fram til no har fangstane lege på like over sjøaure per år. I 999 vart det fanga sjøaure med ei snittvekst på,7 kg. Vikja 7, 6 Vikja 6, 7, FIGUR. Fangst i antal (søyler ) og snittvekt i kg (linje/punkt) av laks og sjøaure i Vikja i perioden Analyse av skjellprøver frå 999 Det vart motteke skjellprøver frå 96 av dei 7 laksane som vart fanga (9,9%), og frå 7 av sjøaure (77, %). Av laksane var (8, %) oppdrett. Gjennomsnittleg alder og -lengd for villaksane var,9 år og, cm. Omlag 7% av fiskane var utsett frå klekkeri. I materialet var det ein storlaks (> 7 kg), 8 mellomlaks (-7 kg) og smålaks (< kg). Storlaksen var cm og, kg, hadde vore vintrar i sjøen, og hadde vakse høvesvis 8, og cm dei tre første åra i sjø. Fem av mellomlaksane var einsjøvinterfisk, (snitt: 7 cm/,6 kg) som hadde vakse 7 cm det første året i sjø. Dei to-sjøvinterfiskane (snitt: 8 cm/,7 kg) hadde vakse 7 og cm dei to første åra i sjø, og dei tre tresjøvinterfiskane (snitt: 8 cm/, kg) hadde vakse, og cm dei tre første åra i sjø. Samla var mellomlaksane i snitt 78 cm og, kg. Alle smålaksane var ein-sjøvinterfisk (snitt: 8 cm/,8 kg), og hadde vakse cm første året i sjø. Vikja FIGUR. Gjennomsnittleg vekst for laks og sjøaure fanga i Vikja i 999. Gjennomsnittleg alder og -lengd for sjøaurane var,9 år og 7,7 cm. Dei hadde vore frå ein til seks somrar i sjøen, gjennomsnittleg sjøalder var, somrar. Sjøaurane hadde i snitt vakse mellom 8 og cm per år i sjø. Av dei oppdrettslaksane som vart fanga, var det storlaks (snitt: cm/8,kg), 9 mellomlaks (snitt: 78cm/,8kg) og smålaks (snitt: 9 cm/, kg). Rådgivende Biologer AS --
Rådgivende Biologer AS
Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Analysar av skjellprøvar frå elvar i Hordaland i 999 FORFATTAR : Kurt Urdal OPPDRAGSGJEVAR: Fylkesmannen i Hordaland, Miljøvernavdelinga OPPDRAGET GJEVE: ARBEIDET
DetaljerFANGST OG SKJELPRØVAR I HJALMA
FANGST OG SKJELPRØVAR I HJALMA I perioden 1986 til 2012 var gjennomsnittleg årsfangst 32 laks (snittvekt 2,9 kg) og 5 sjøaurar (snittvekt 1,5 kg). I 2012 vart det fanga 100 laks (snittvekt 3,5 kg), det
DetaljerSkjel Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA. Fangststatistikk. Skjelmateriale
FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA Gjennomsnittleg årsfangst av sjøaure 1993-2014 var 201 (snittvekt 0,9 kg). Det har vore ein avtakande tendens sidan årtusenskiftet, med unntak av bra fangstar i 2010
DetaljerAnalysar av skjelprøvar frå Sogn og Fjordane i 2012 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1728
Analysar av skjelprøvar frå Sogn og Fjordane i 2012 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1728 Framside: Oppe til venstre: Bilete av skjelprøve frå ein villaks (122 cm / 22,0 kg) fanga i Eidselva i 2002.
DetaljerFANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN
FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN Gjennomsnittleg årsfangst av laks i perioden 1969-2012 var 481 (snittvekt 5,1 kg). I 2012 vart det fanga 1075 laks (snittvekt 6,5 kg), eit av dei aller beste resultata
DetaljerSkjell Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA. Fangststatistikk. Skjelmateriale
FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA Gjennomsnittleg årsfangst av sjøaure 1993-2012 var 206 (snittvekt 0,9 kg). Etter eit par år med bra fangstar var det kraftig reduksjon i 2012 og 2013, då det berre vart
DetaljerSkjell Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN. Fangststatistikk. Skjelmateriale
FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN Gjennomsnittleg årsfangst av laks i perioden 1969-2013 var 492 (snittvekt 5,1 kg). I 2013 vart det fanga 977 laks (snittvekt 5 kg), eit av dei aller beste resultata
DetaljerRådgivende Biologer AS
Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Analysar av skjellprøvar frå sportsfiske- og kilenotfangstar i Sogn og Fjordane i FORFATTAR: Kurt Urdal OPPDRAGSGJEVAR: Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, Miljøvernavdelinga
DetaljerFangststatistikk figur 1 figur 1 figur 1 FIGUR 1 NB! Skjelmateriale figur 2 FIGUR 2
FANGST OG SKJELPRØVAR I SOKNA Gjennomsnittleg årsfangst i perioden 1995-2016 var 775 laks (snittvekt 2,4 kg) og 240 sjøaurar (snittvekt 0,9 kg). I 2016 vart det fanga 918 laks og 134 sjøaure, begge delar
DetaljerAnalysar av skjelprøvar frå Sogn og Fjordane i 2013 P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1892
A C Analysar av skjelprøvar frå Sogn og Fjordane i 2013 B D R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1892 Framside: A: Vill 1-sjøvinterlaks, 64 cm, 2,5 kg, smoltalder 3 år, smoltlengd 12,8 cm B: Rømt oppdrettslaks
DetaljerFANGST OG SKJELPRØVAR I ERVIKELVA
FANGST OG SKJELPRØVAR I ERVIKELVA I perioden til var gjennomsnittleg årsfangst laks med snittvekt på, kg og sjøaurar med snittvekt på, kg. I var fangsten laks (snittvekt, kg, som er det beste resultatet
DetaljerFANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN
FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN Gjennomsnittleg årsfangst av laks i perioden 1969-2015 var 516 (snittvekt 5,1 kg). I 2015 vart det fanga 967 laks (snittvekt 5,6 kg; figur 1, stolpar). Sidan 2009 har
DetaljerAnalysar av skjelprøvar frå Sogn og Fjordane i 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2436
Analysar av skjelprøvar frå Sogn og Fjordane i 2016 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2436 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: FORFATTAR: Analysar av skjelprøvar frå Sogn og Fjordane i 2016. Kurt
DetaljerSkjel Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN. Fangststatistikk. Skjelmateriale
FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN Gjennomsnittleg årsfangst av laks i perioden 1969-2014 var 506 (snittvekt 5,1 kg). I 2014 vart det fanga 1153 laks (snittvekt 5,4 kg), det nest beste resultatet som
DetaljerAnalysar av skjelprøvar frå Sogn og Fjordane i 2018 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2907
Analysar av skjelprøvar frå Sogn og Fjordane i 2018 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2907 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: FORFATTAR: Analysar av skjelprøvar frå Sogn og Fjordane i 2018. Kurt
DetaljerAnalysar av skjelprøvar frå sportsfiske- og kilenotfangstar i Sogn og Fjordane i 2004 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 822
Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske- og kilenotfangstar i Sogn og Fjordane i R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 8 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske-
DetaljerAnalysar av skjelprøvar frå Sogn og Fjordane i 2015 P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2237
A C Analysar av skjelprøvar frå Sogn og Fjordane i 2015 B D R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2237 Framside: A: Vill 1-sjøvinterlaks, 64 cm, 2,5 kg, smoltalder 3 år, smoltlengd 12,8 cm B: Rømt oppdrettslaks
DetaljerFANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA
FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA Gjennomsnittleg årsfangst av sjøaure 1993-2012 var 207 (snittvekt 0,9 kg). Etter eit par år med bra fangstar var det kraftig reduksjon i 2012, då det berre vart fanga
DetaljerFANGST OG SKJELPRØVAR I ERVIKELVA
FANGST OG SKJELPRØVAR I ERVIKELVA I perioden 99 til var gjennomsnittleg årsfangst 9 laks med snittvekt på, kg og 9 sjøaurar med snittvekt på, kg. I var fangsten 9 laks (snittvekt,9 kg og sjøaure (snittvekt,
DetaljerAnalysar av skjelprøvar frå Sogn og Fjordane i 2017 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2674
Analysar av skjelprøvar frå Sogn og Fjordane i 2017 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2674 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: FORFATTAR: Analysar av skjelprøvar frå Sogn og Fjordane i 2017. Kurt
DetaljerR A P P O R T. Rådgivende Biologer AS Skjelprøvar frå Hordaland innslag av rømt oppdrettslaks og vekstanalysar
Skjelprøvar frå Hordaland 211 -innslag av rømt oppdrettslaks og vekstanalysar R A P Andel rømt oppdrettslaks (%) 4 2 1 Hordaland (%) Sogn & Fj. (%) 2 22 24 2 28 21 P O R T Rådgivende Biologer AS 1 Framside:
DetaljerRådgivende Biologer AS
RAPPORT TITTEL: Rådgivende Biologer AS Analysar av skjellprøvar frå sportsfiske- og kilenotfangstar i Sogn og Fjordane i FORFATTARAR: Kurt Urdal OPPDRAGSGJEVAR: Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, Miljøvernavdelinga
DetaljerP P O R T Rådgivende Biologer AS 1894
A C Analysar av skjelprøvar frå Rogaland i 2013 B D R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1894 Framside: A: Vill 1-sjøvinterlaks, 64 cm, 2,5 kg, smoltalder 3 år, smoltlengd 12,8 cm B: Rømt oppdrettslaks
DetaljerRådgivende Biologer AS
RAPPORT TITTEL: Rådgivende Biologer AS Analysar av skjellprøvar frå sportsfiske- og kilenotfangstar i Hordaland i FORFATTARAR: Kurt Urdal OPPDRAGSGJEVAR: Fylkesmannen i Hordaland, Miljøvernavdelinga OPPDRAGET
DetaljerAnalysar av skjelprøvar frå sportsfiske og kilenotfiske i Rogaland i 2005 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 917
Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske og kilenotfiske i Rogaland i R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 97 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske i Rogaland
DetaljerAnalysar av skjellprøvar frå sportsfiske i 17 elvar i Hordaland i 2003 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 720
Analysar av skjellprøvar frå sportsfiske i 7 elvar i Hordaland i R A P P O R T 7 RAPPORTENS TITTEL: Analysar av skjellprøvar frå sportsfiske i 7 elvar i Hordaland i FORFATTERE: Kurt Urdal OPPDRAGSGIVER:
DetaljerAnalysar av skjelprøvar frå Hordaland i 2015 P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2238
A C Analysar av skjelprøvar frå Hordaland i 2015 B D R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2238 Framside: A: Vill 1-sjøvinterlaks, 64 cm, 2,5 kg, smoltalder 3 år, smoltlengd 12,8 cm B: Rømt oppdrettslaks
DetaljerAnalysar av skjelprøvar frå Hordaland i 2013 P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1893
A C Analysar av skjelprøvar frå Hordaland i 2013 B D R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1893 Framside: A: Vill 1-sjøvinterlaks, 64 cm, 2,5 kg, smoltalder 3 år, smoltlengd 12,8 cm B: Rømt oppdrettslaks
DetaljerAnalysar av skjelprøvar frå Hordaland i 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2434
Analysar av skjelprøvar frå Hordaland i 2016 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2434 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: FORFATTAR: Analysar av skjelprøvar frå Hordaland i 2016. Kurt Urdal ARBEIDET
DetaljerAnalysar av skjelprøvar frå sportsfiske- og kilenotfangstar i Sogn og Fjordane i 2005 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 919
Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske- og kilenotfangstar i Sogn og Fjordane i R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 99 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske-
DetaljerAnalysar av skjelprøvar frå sportsfiske i Hordaland i 2004 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 818
Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske i Hordaland i R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 88 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske i Hordaland i FORFATTAR:
DetaljerAnalysar av skjelprøvar frå Rogaland i 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2435
Analysar av skjelprøvar frå Rogaland i 2016 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2435 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: FORFATTAR: Analysar av skjelprøvar frå Rogaland i 2016. Kurt Urdal ARBEIDET
DetaljerAnalysar av skjelprøvar frå Hordaland i 2017 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2675
Analysar av skjelprøvar frå Hordaland i 2017 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2675 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: FORFATTAR: Analysar av skjelprøvar frå Hordaland i 2017. Kurt Urdal ARBEIDET
DetaljerP P O R T Rådgivende Biologer AS 2087
A C Analysar av skjelprøvar frå Rogaland i 2014 B D R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2087 Framside: A: Vill 1-sjøvinterlaks, 64 cm, 2,5 kg, smoltalder 3 år, smoltlengd 12,8 cm B: Rømt oppdrettslaks
DetaljerFANGST OG SKJELPRØVAR I HJALMA
FANGST OG SKJELPRØVAR I HJALMA I perioden til var gjennomsnittleg årsfangst laks med snittvekt på, kg, og sjøaurar med snittvekt på, kg. I var fangsten laks (snittvekt, kg, om lag tre gonger så mykje som
DetaljerAnalysar av skjelprøvar frå Hordaland i 2018 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2908
Analysar av skjelprøvar frå Hordaland i 2018 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2908 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: FORFATTAR: Analysar av skjelprøvar frå Hordaland i 2018. Kurt Urdal ARBEIDET
DetaljerP P O R T Rådgivende Biologer AS 2239
A C Analysar av skjelprøvar frå Rogaland i 2015 B D R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2239 Framside: A: Vill 1-sjøvinterlaks, 64 cm, 2,5 kg, smoltalder 3 år, smoltlengd 12,8 cm B: Rømt oppdrettslaks
DetaljerAnalysar av skjelprøvar frå Rogaland i 2017 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2676
Analysar av skjelprøvar frå Rogaland i 2017 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2676 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: FORFATTAR: Analysar av skjelprøvar frå Rogaland i 2017. Kurt Urdal ARBEIDET
DetaljerFANGST OG SKJELPRØVAR I RØDNEELVA
FANGST OG SKJELPRØVAR I RØDNEELVA Gjennomsnittleg årsfangst i perioden 99-9 var laks med snittvekt på,9 kg og sjøaurar med snittvekt på, kg. Innrapportert fangst av laks har variert mykje i Rødneelva,
DetaljerFANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA
FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA Gjennomsnittleg årsfangst av sjøaure 99- var 7 (snittvekt,9 kg. I vart det fanga 7 sjøaure (snittvekt,9 kg, det svakaste resultatet sidan 997. Etter at villaksen har
DetaljerFANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA
FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA Gjennomsnittleg årsfangst av sjøaure - var (snittvekt, kg. I vart det fanga sjøaure (snittvekt, kg, som er noko betre enn dei tre føregåande åra. Etter at villaksen
DetaljerR A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 856. Registrering av gytegroper og teljing av gytefisk i Nausta 2003
R A Registrering av gytegroper og teljing av gytefisk i Nausta 2003 P P O R T Rådgivende Biologer AS 856 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Registrering av gytegroper og teljing av gytefisk og
DetaljerR A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 998. Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske i Hordaland i Andel rømt oppdrettslaks (%)
Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske i Hordaland i 6 R A Andel rømt oppdrettslaks (% Hordaland Sogn Fj. Hordaland utan Tysse 999 6 P P O R T Rådgivende Biologer AS 998 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS
DetaljerFANGST OG SKJELPRØVAR I RØDNEELVA
FANGST OG SKJELPRØVAR I RØDNEELVA Gjennomsnittleg årsfangst i perioden 979-7 var 8 laks med snittvekt på,8 kg og 77 sjøaurar med snittvekt på, kg. Innrapportert fangst av laks har variert mykje i Rødneelva,
DetaljerR A P P O R T. Rådgivende Biologer AS Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske i Hordaland i Andel rømt oppdrettslaks (%)
Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske i Hordaland i 7 R A P Andel rømt oppdrettslaks (% 6 5 3 1 Hordaland Sogn Fj. Hordaland utan Tysse 1999 1 3 5 6 7 P O R T Rådgivende Biologer AS 1111 Rådgivende
DetaljerAnalysar av skjelprøvar frå sportsfiske og kilenotfiske i Rogaland i 2006 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 994
Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske og kilenotfiske i Rogaland i 6 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 99 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske i Rogaland
DetaljerR A P P O R T. Rådgivende Biologer AS Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske og kilenotfiske i Sogn og Fjordane i 2007
Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske og kilenotfiske i Sogn og Fjordane i 7 R A P P O Andel rømt oppdrettslaks (% Elvar SFj Kilenot R T 999 6 7 Rådgivende Biologer AS 8 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS
DetaljerFisken og havet, særnummer 2b-2015 Vassdragsvise rapporter Sogn og Fjordane 1
Sogn og Fjordane 1 80 Vikja 070.Z Sogn og Fjordane Vurdering: Høyt innslag Datagrunnlag: Godt Prosent oppdrettslaks 60 40 20 20.7 6.6 6.7 12.8 0 Sport Høst Stamf. Gytet. Annet Årsp. supplerer i beregning
DetaljerNINA Minirapport 280 Skjellanalyser av voksen laks fra Kvina. Resultatrapport for 2008 og 2009
Skjellanalyser av voksen laks fra Kvina. Resultatrapport for 2008 og 2009 Bjørn Mejdell Larsen Leidulf Fløystad Larsen, B.M. & Fløystad, L. 2010. Skjellanalyser av voksen laks fra Kvina. Resultatrapport
DetaljerAnalysar av skjelprøvar frå elvefiske og kilenotfiske i Sogn og Fjordane i Andel oppdrettslaks (median) Fangst av rømt oppdrettslaks
Analysar av skjelprøvar frå elvefiske og kilenotfiske i Sogn og Fjordane i 9 R A P P O Berekna fangst av rømt oppdrettslaks (n 3 1 Andel oppdrettslaks (median Fangst av rømt oppdrettslaks 1999 1 3 7 9
DetaljerR A P P O R T. Rådgivende Biologer AS Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske i Hordaland i Andel rømt oppdrettslaks (median)
Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske i Hordaland i 8 R A P Andel rømt oppdrettslaks (median Median Hordaland u/ Tysse Median Sogn Fj. 8 P O R T Rådgivende Biologer AS 9 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS
DetaljerR A P P O R. Rådgivende Biologer AS Skjelprøvar frå Hordaland Vekstanalysar og innslag av rømt oppdrettslaks
Skjelprøvar frå Hordaland 999-. Vekstanalysar og innslag av rømt oppdrettslaks R A P Andel rømt oppdrettslaks (% Hordaland (% Sogn & Fj. (% P O R 8 T Rådgivende Biologer AS Framside: Andel rømt oppdrettslaks
DetaljerR A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1083. Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske og kilenotfiske i Sogn og Fjordane i 2007
Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske og kilenotfiske i Sogn og Fjordane i 7 R A P P O Antal rømt oppdrettslaks (n Elv Kilenot 999 6 R T Rådgivende Biologer AS 8 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL:
DetaljerForslag om tidligare fiskestart
Forslag om tidligare fiskestart Fram til og med sesongen 1996 åpna fisket i Eidselva 15.mai. I 1997 vart fiskestarten flytta til 1.juni, samt at fiskestopp vart flytta ut 14 dagar på hausten til 31.august
DetaljerFørde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Kva er Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL) Kva for oppgåver har VRL VRL sine vurderingar
DetaljerVedlegg II. Laksebestandane i Sogn og Fjordane Av Harald Sægrov, Rådgivende Biologer AS
Vedlegg II ebestandane i Sogn og Fjordane Av Harald Sægrov, Rådgivende Biologer AS Denne oversikten er utarbeidet som grunnlag for kategorisering av vassdragene i Sogn og Fjordane. Dataene som er benyttet
DetaljerRegulering av laksefiske i vassdrag og sjø i Sogn og Fjordane 2011 Innspel til Direktoratet for naturforvaltning
Sakshandsamar: Martine Bjørnhaug Vår dato Vår referanse Telefon: 57655151 29.11.2010 2010/2186-443.2 E-post: mab@fmsf.no Dykkar dato Dykkar referanse Direktoratet for naturforvaltning Postboks 5672 Sluppen
DetaljerRapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2013
Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2013 Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Mai 2014 Foto: Lågens framtid Innholdsfortegnelse Sammendrag...2 Innledning...3 Metode...4 Resultater...6
DetaljerFiskebestandar i Ullensvang statsallmenning. Årgang 5 * Nr 1 * Mai 2007 * Institutt for naturforvaltning * Universitetet for miljø- og biovitskap
Faktaark Fiskebestandar i Ullensvang statsallmenning Årgang 5 * Nr 1 * Mai 7 * Institutt for naturforvaltning * Universitetet for miljø- og biovitskap lder og vekst for aure frå Ullensvang statsallmenning
DetaljerAurebestandar i Ullensvang statsallmenning
Faktaark Aurebestandar i Ullensvang statsallmenning Årgang 3 * nr. 3 * Desember 2005 * Institutt for naturforvaltning * Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB) Tynningsfiske i vatn i Ullensvang statsallmenning
DetaljerRapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2011
Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2011 Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Februar 2012 Innholdsfortegnelse Innledning...2 Metode...3 Resultater...5 Referanser...8 Vedlegg 1.
DetaljerRapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2012
Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2012 Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag April 2013 Innholdsfortegnelse Innledning...2 Metode...3 Resultater...5 Referanser...8 Vedlegg 1. Nøkkeltall
DetaljerÅrdalselva, Hjelmeland kommune
Årdalselva, Hjelmeland kommune Årdalselva ligg i Ryfylke og drenerer fjellområde i Hjelmeland. Vassdraget er prega av kraftutbygging, og 2/3 av vatnet er ført vekk frå vassdraget. Elva har i periodar vore
DetaljerSULDALSLÅGEN MILJØRAPPORT NR. 37 TITTEL: FISKEUNDERSØKINGAR I OLDENELVA I 2003. FORFATTARAR: Urdal, K., Sægrov, H. og Kålås, S.
SULDALSLÅGEN MILJØRAPPORT NR. 37 TITTEL: FISKEUNDERSØKINGAR I OLDENELVA I 23 FORFATTARAR: Urdal, K., Sægrov, H. og Kålås, S. UTFØRANDE INSTITUSJON: Rådgivende Biologer AS. EKSTRAKT: Dei siste 4 åra har
DetaljerFiskeundersøkingar i Årøyelva i 2006 og 2007 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1067
Fiskeundersøkingar i Årøyelva i 2006 og 2007 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1067 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Fiskeundersøkingar i Årøyelva i 2006 og 2007 FORFATTARAR: Kurt Urdal Harald
DetaljerRådgivende Biologer AS
Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Ungfiskundersøkingar i Hopselva, Hyen, i 1999 FORFATTARAR: Kurt Urdal & Harald Sægrov OPPDRAGSGJEVAR: Sogn og Fjordane Energiverk OPPDRAGET GJEVE: ARBEIDET UTFØRT:
DetaljerSkjelprøvar frå Rogaland Vekstanalysar og innslag av rømt oppdrettslaks R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1564
Skjelprøvar frå Rogaland 2-211. Vekstanalysar og innslag av rømt oppdrettslaks R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1 Framsidefoto: Skjelprøve av villaks på 12 cm og 1,2 kg som vart fanga i Suldalslågen
DetaljerR A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 827. Variasjon i andel smålaks i Suldalslågen samanlikna med andre storlaksbestandar
R A Variasjon i andel smålaks i Suldalslågen samanlikna med andre storlaksbestandar P P O R T Rådgivende Biologer AS 827 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Variasjon i andel smålaks i Suldalslågen
DetaljerRådgivende Biologer AS
Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Fiskeundersøkingar og biologisk delplan for Osenvassdraget FORFATTAR: Harald Sægrov, Kurt Urdal, Bjart Are Hellen, Geir Helge Johnsen & Steinar Kålås OPPDRAGSGJEVAR:
DetaljerMILJØNOTAT NR
MILJØ-NOTAT FYLKESMANNEN I ROGALAND MILJØVERNAVDELINGEN Postadresse: Kontoradresse: Postboks 0059 Statens Hus 4001 STAVANGER Lagårdsveien 78 Tlf. 51 56 87 00 4010 STAVANGER Forfattar(e): Espen Enge og
DetaljerGytefiskteljingar i Strynselva i 2011 og vurdering gytebestandsmål. R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1541
Gytefiskteljingar i Strynselva i 2011 og vurdering gytebestandsmål. R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1541 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Gytefiskteljingar i Strynselva i 2011 og vurdering
DetaljerFiskebestandar i Ullensvang statsallmenning
Faktaark Fiskebestandar i Ullensvang statsallmenning Årgang 5 * Nr. * Desember * 7 * Institutt for naturforvaltning * Universitetet for miljø- og biovitenskap Aurebestandane i Litlosvatn, Kollsvatn, Nedra
DetaljerRapport fra skjellprøvetakingen i Numedalsla gen, Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Juni 2016
Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalsla gen, 2015 Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Juni 2016 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 2 Innledning... 3 Metode... 4 Resultater... 6 Forhold
DetaljerAnalysar av skjelprøvar frå Sogn og Fjordane i 2006 R A P P O R T. Antal rømt oppdrettslaks (n) Elv Kilenot. Rådgivende Biologer AS 993
Analysar av skjelprøvar frå Sogn og Fjordane i 6 R A P P O Antal rømt oppdrettslaks (n Elv Kilenot 999 6 R T Rådgivende Biologer AS 99 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Analysar av skjelprøvar
DetaljerAurebestandar i Ullensvang statsallmenning
Aurebestandar i Ullensvang statsallmenning Årgang 3 * nr. * Januar 5 * Institutt for naturforvaltning * Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB) Tette aurebestandar i Nedra-, Midtra- og Øvra Krokavatn
DetaljerTynningsfiske i Skrevatn Rapport 2010
Faun rapport 026-2011 Tynningsfiske i Skrevatn Rapport 2010 VILTFORVALTNING FISKEFORVALTNING KONSEKVENSUTGREIING LANDBRUK OG NÆRING evar Helge Kiland og Lars Egil Libjå Faun rapport 026-2011: Tittel: Tynningsfiske
DetaljerFiske etter anadrom fisk i sjø og vassdrag. Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
Fiske etter anadrom fisk i sjø og vassdrag Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Laksefangstar i 2014 17,8 tonn avliva laks i Sogn og Fjordane 4,2 tonn i sjø 13,6 tonn i elv
DetaljerFiskeundersøkingar i Gloppenelva R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1174
Fiskeundersøkingar i Gloppenelva 24-28 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1174 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Fiskeundersøkingar i Gloppenelva 24-28 FORFATTAR: Harald Sægrov og Kurt Urdal
DetaljerSULDALSLÅGEN MILJØRAPPORT NR. 5
SULDALSLÅGEN MILJØRAPPORT NR. 5 TITTEL: FISKEUNDERSØKINGAR I OLDENELVA FORFATTARAR: Hellen, B.A., og Sægrov, H.: UTFØRANDE INSTITUSJON: Rådgivende Biologer AS. SAMANDRAG: Denne rapporten består av årsrapportar
DetaljerRådgivende Biologer AS
Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Fiskeundersøkingar i Eidselva, 1999-22 FORFATTARAR: Kurt Urdal, Bjart Are Hellen, Steinar Kålås Harald Sægrov OPPDRAGSGJEVAR: Eid Elveigarlag OPPDRAGET GJEVE: ARBEIDET
DetaljerRådgivende Biologer AS
Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Fiskeundersøkingar i Håelva i 1999 FORFATTARAR: Kurt Urdal & Harald Sægrov OPPDRAGSGJEVAR: Fylkesmannen i Rogaland, Miljøvernavdelinga OPPDRAGET GJEVE: ARBEIDET UTFØRT:
DetaljerFiskeundersøkingar i Gaula i 2005 A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 932
R Fiskeundersøkingar i Gaula i 25 A P P O R T Rådgivende Biologer AS 932 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Fiskeundersøkingar i Gaula i 25 FORFATTARAR: Harald Sægrov, Steinar Kålås Kurt Urdal
DetaljerAnalysar av skjelprøvar frå sportsfiske i Rogaland i 2009 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1327
Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske i Rogaland i 29 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1327 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske i Rogaland i 29 FORFATTAR:
DetaljerMiljøfondet. Resultat fra overvåkning av oppdrettslaks i elv for Navn på prosjekt og elv. Antall undersøkt
Miljøfondet Resultat fra overvåkning av oppdrettslaks i elv for 2011-2014 Navn på prosjekt og elv Antall undersøkt % innslag oppdrettsfisk før uttak av rømt fisk 2011 2012 2013 2014 2011 2012 2013 2014
DetaljerFuglestadelva, Hå kommune
Fuglestadelva, Hå kommune Fuglestadelva drenerer sørlege deler av Høg-Jæren og renn ut i sjøen ved Brusand. Elva er naturleg lakseførande opp til fossen ved Åsane (,8 km). Elva er ei av dei faste overvakingselvane
DetaljerAnalysar av skjelprøvar frå sportsfiske i Rogaland i 2008 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1191
Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske i Rogaland i 8 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1191 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske i Rogaland i 8 FORFATTAR:
DetaljerRådgivende Biologer AS
Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Prøvefiske og utfisking av røye i Hopsvatnet, Masfjorden kommune FORFATTARAR: Cand. scient. Steinar Kålås & Cand. real. Harald Sægrov OPPDRAGSGJEVAR: Grunneigarar
DetaljerRådgivende Biologer AS
Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Fiskeundersøkingar i Aurland i 2 FORFATTARAR: Bjart Are Hellen, Harald Sægrov, Steinar Kålås & Kurt Urdal OPPDRAGSGJEVAR: Oslo Energi Produksjon AS OPPDRAGET GJEVE:
DetaljerTynningsfiske i Skrevatn 2011
Faun rapport 027-2012 Tynningsfiske i Skrevatn 2011 VILTFORVALTNING FISKEFORVALTNING KONSEKVENSUTGREIING LANDBRUK OG NÆRING evar Helge Kiland Faun rapport 027-2011: Tittel: Tynningsfiske i Skrevatn 2011
DetaljerP P O R T Rådgivende Biologer AS 1797
A C Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske i elvar på Vestlandet 1999-2012 B D R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1797 Framside: A: Vill 1-sjøvinterlaks, 64 cm, 2,5 kg, smoltalder 3 år, smoltlengd 12,8
DetaljerFiskeundersøkingar i Årøyelva A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 637
R Fiskeundersøkingar i Årøyelva 1997-2003 A P P O R T Rådgivende Biologer AS 637 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Fiskeundersøkingar i Årøyelva 1997-2003 FORFATTARAR: Kurt Urdal, Harald Sægrov,
DetaljerKorleis handterer Fiskeridirektoratet rømmingsmeldingar?
Korleis handterer Fiskeridirektoratet rømmingsmeldingar? Henrik Hareide Tilsynsseksjonen Tema Melding om rømming Melding om rømming frå ukjent kjelde Førebyggjande arbeid Ser vi resultat? Melding om
DetaljerProduksjon av oppdrettsfisk i Hordaland og Sogn og Fjordane
Vedlegg V. Produksjon av oppdrettsfisk i Hordaland og Sogn og Fjordane Østein Skaala, Havforskningsinstituttet Det føreligg svært mykje data om produksjon, forkvotar, antal lokalitetar og konsesjonar i
DetaljerLaks og aure i Eidselva i 1995.
Laks og aure i Eidselva i 1995. Harald Sægrov Rapport nr. 235, april 1996. RAPPORTENS TITTEL: Laks og aure i Eidselva i 1995. FORFATTAR: Cand.real. Harald Sægrov OPPDRAGSGJEVAR: Eid elveeigarlag, ved Jan
DetaljerRapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2014. Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Mai 2015
Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2014 Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Mai 2015 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 2 Innledning... 3 Metode... 4 Resultater... 6 Referanser...
DetaljerRådgivende Biologer AS
Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Biologisk delplan for Nausta FORFATTAR: Harald Sægrov OPPDRAGSGJEVAR: Fagrådet for Nausta OPPDRAGET GJEVE: ARBEIDET UTFØRT: RAPPORT DATO: November 1998 1998-22 31.
DetaljerStatusgrunnlag Hardangerfjorden
Statusgrunnlag Hardangerfjorden 1. Næringsveier 1.1. Om havbruksnæringa i Hardanger Det er tildelt 100 løyve på til saman i overkant av 85 000 tonn i Hardangerfjorden og Langenuen. To av desse løyva er
DetaljerGeografisk område: Rogaland Emneord: Antall sider: 13
MILJØ-NOTAT FYLKESMANNEN I ROGALAND MILJØVERNAVDELINGEN Postadresse: Kontoradresse: Postboks 59 Statens Hus 41 STAVANGER Lagårdsveien 78 Tlf. 51 56 87 41 STAVANGER Forfattar(ar): Svein Helgøy Notatnr.:
DetaljerRådgivende Biologer AS
Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Fiskeundersøkingar i Aurland i 199 FORFATTARAR: Bjart Are Hellen, Harald Sægrov, Geir Helge Johnsen, Steinar Kålås & Kurt Urdal OPPDRAGSGJEVAR: Oslo Energi AS OPPDRAGET
DetaljerR A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1207. Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske og kilenotfiske i Sogn og Fjordane i 2008
Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske og kilenotfiske i Sogn og Fjordane i R A P P O Berekna fangst av rømt oppdrettslaks (n 3 1 % oppdrettslaks Antal oppdrettslaks 1999 1 3 7 1 1 Andel rømt oppdretslaks
Detaljer