Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske- og kilenotfangstar i Sogn og Fjordane i 2004 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 822

Transkript

1 Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske- og kilenotfangstar i Sogn og Fjordane i R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 8

2

3 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske- og kilenotfangstar i Sogn og Fjordane i FORFATTERE: Kurt Urdal OPPDRAGSGIVER: Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, miljøvernavdelinga. OPPDRAGET GITT: ARBEIDET UTFØRT: RAPPORT DATO: Juli Juli - april.. RAPPORT NR: ANTALL SIDER: ISBN NR: 8 7 ISBN RAPPORT SAMMENDRAG: Til saman er det undersøkt 9 skjelprøvar av laks, sjøaure og regnbogeaure fanga i elvar i Sogn og Fjordane i. I tillegg er det undersøkt skjelprøvar frå 79 fisk fanga i kilenot fire stader i fylket. Andelen rømd oppdrettslaks var i snitt % i elvefisket, og 7 % i kilenotfisket. Dette er det lågaste innslaget som er registrert sidan undersøkingane byrja i 999/. Relativ auke av andel rømd oppdrettslaks utover sommaren skuldast ei tidsforskuving, ved at innsiget av oppdrettslaks er - veker seinare enn innsiget av villaks. Om lag % av skjelmaterialet frå sportsfisket var feilbestemt, ved at fiskaren hadde vurdert laks som sjøaure (, % eller omvendt (, %. Rømd oppdrettslaks var ikkje overrepresentert i det feilbestemte materialet. EMNEORD: - Sogn og Fjordane - skjelanalysar - laks - rømd oppdrettslaks - sjøaure SUBJECT ITEMS: RÅDGIVENDE BIOLOGER AS Bredsgården, Bryggen, N- Bergen Foretaksnummer 88 Internett : E-post: post@radgivende-biologer.no Telefon: 78 Telefax: 7 Framsidefoto: Skjelprøve av sjøaure på 8 cm og, kg fanga i Eidselva i. Fisken hadde vore år i Hornindalsvatnet, gått ut som smolt 8 cm lang og hadde deretter vore somrar i sjøen. Rådgivende Biologer AS Rapport 8

4 . FØREORD På oppdrag frå Miljøvernavdelinga hjå Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, har Rådgivende Biologer AS analysert innsamla skjelmateriale frå laksefisket i i Sogn og Fjordane. Materialet inkluderer skjelprøvar frå sportsfiske i elvar og frå kilenotfangstar i sjøen. Hovudmålsettinga med prosjektet var å kartleggja innslaget av rømd oppdrettslaks i dei ulike elvane og i sjøen, men me analyserte også over skjelprøvar av sjøaure. Undersøking av sjøaureskjel er også interessant i samband med rømd oppdrettslaks, etter som tidlegare analysar har vist at ein del rømd oppdrettslaks feilaktig vert vurdert å vera sjøaure. Analysar av fiskeskjel gjev nyttig informasjon om faktorar som smoltalder, smoltlengd, sjøalder og sjøvekst, og er viktig for å auka kunnskapen om dei einskilde bestandane av både laks og sjøaure. Første del av rapporten er ei samanfatting av dei viktigaste resultata frå undersøkinga. I tillegg til denne rapporten, er analysane av skjel frå fisk som er fanga i fiskesesongen formidla til grunneigarar og fiskarar i dei einskilde elvane, i form av faktaark. Resultata frå einskildelvane vert presentert i denne rapporten slik dei vil vera på dei einskilde faktaarka. Rådgivende Biologer AS takkar for oppdraget. Bergen,. april. Rådgivende Biologer AS Rapport 8

5 . INNHALD. FØREORD.... INNHALD.... SPORTSFISKE I ELVANE I..... Innslag av rømd oppdrettslaks Feilbestemming av art Storleiksfordeling av laks..... Livshistorie.... KILENOTFISKE..... Innslag av rømd oppdrettslaks..... Lengd og vekt..... Attenderekna smoltalder og -lengd.... SAMLA VURDERING AV SKJELMATERIALE FRÅ Innslag av rømd oppdrettslaks..... Elvefiske Kilenotfiske Tidspunkt for innsig av villaks og rømd oppdrettslaks..... Årsklassestyrke, smoltårgangar..... Tilvekst i sjø..... Konklusjonar.... LITTERATUR ENKELTELVAR... Nordfjord Fangst og skjelprøvar i Ervikelva... Fangst og skjelprøvar i Stårheimselva...7 Fangst og skjelprøvar i Eidselva...8 Fangst og skjelprøvar i Loenelva...9 Fangst og skjelprøvar i Oldenelva... Fangst og skjelprøvar i Gloppenelva... Fangst og skjelprøvar i Ryggelva... Fangst og skjelprøvar i Indrehusvassdraget... Sunnfjord Fangst og skjelprøvar i Osenelva... Fangst og skjelprøvar i Jølstra... Fangst og skjelprøvar i Gaula... Fangst og skjelprøvar i Dalselva i Fjaler...7 Fangst og skjelprøvar i Flekkeelva...8 Sogn Fangst og skjelprøvar i Vetlefjordelva...9 Fangst og skjelprøvar i Sogndalselva... Fangst og skjelprøvar i Årøyelva... Fangst og skjelprøvar i Jostedøla... Fangst og skjelprøvar i Årdalsvassdraget... Fangst og skjelprøvar i Aurlandselva... Fangst og skjelprøvar i Flåmselva... Fangst og skjelprøvar i Nærøydalselva... Fangst og skjelprøvar i Vikja...7 Rådgivende Biologer AS Rapport 8

6 . SPORTSFISKE I ELVANE I Det vart motteke 7 skjelprøvar frå fiskesesongen, fordelt på 9 laks, 8 sjøaure og regnbogeaure frå totalt elvar (figur., tabell.. I tillegg vart det sendt inn 7 skjelprøvar frå elvar i samband med fiske etter rømd oppdrettslaks og stamfiske (jfr. tabell.. I høve til den offisielle fangststatistikken har me undersøkt skjelprøvar frå % av laksane og % av sjøaurane som vart fanga i desse elvane i. Strynselva, Nausta og Lærdalselva er med i overvakingsprogrammet til NINA (Norsk institutt for naturforskning, og er dermed ikkje med i denne undersøkinga. A 8 B 7 C D = Ervikelva 8 = Indrehuselva = Vetlefjordelva = Nærøydalselva = Stårheimselva 9 = Osenelva = Sogndalselva = Vikja = Eidselva = Jølstra 7 = Årøyelva = Loenelva = Gaula 8 = Jostedøla A = Færestrand = Oldenelva = Dalselva (Fjaler 9 = Årdalsvassdr. B = Kalnes = Gloppenelva = Flekkeelva = Aurlandselva C = Stavestrand 7 = Ryggelva = Daleelva (Høy. = Flåmselva D = Djuvik FIGUR.. Geografisk plassering av dei elvane i Sogn og Fjordane der Rådgivende Biologer AS mottok skjelprøvar frå fiskesesongen. Elvane er markert med tal, dei fire kilenøtene er markert med bokstavar. Dei tala som er gjevne i tabell. viser høvet mellom registrerte fangstar og mottekne skjelprøvar. Antalet skjelprøvar frå kvar elv vil variera noko i dei ulike tabellane utover i rapporten. Dette kan skuldast feilbestemming av art frå fiskaren si side, eller at opplysingane på skjelkonvoluttane (lengd, vekt, dato er ufullstendige. Alt etter problemstilling vil det vera skjelprøvar som må ekskluderast, men det vil alltid verta nytta eit størst mogeleg materiale. Rådgivende Biologer AS Rapport 8

7 TABELL.. Innrapportert elvefangst i fiskesesongen, og andel skjel som er motteke og analyserte i dette prosjektet. *Fleire skjelprøvar enn rapportert i fangststatistikken skuldast feilbestemming av art (Jølstra eller underrapportering av fangst (Ryggelva. Det ligg ikkje føre fangstatistikk for Stårheimselva. Fangst (antal Mottekne skjel Andel av fangst (% Elv Aure Aure Aure Nordfjord Ervikelva 9,8, Stårheimselva* Eidselva ,, Loenelva 9, Oldenelva 8,, Gloppenelva 9 9,9, Ryggelva* 8 8,, Indrehuselva 7, 7, Samla, Nordfjord ,9 8,8 Sunnfjord Osenvassdraget 9 8,, Jølstra* 8 7, 9, Dalselva i Fjaler 8,, Gaula 8 87,7 9,7 Flekke 7 9,7, Samla, Sunnfjord 9 8,7,7 Sogn Daleelva i Høyanger 9,, Vetlefjordelva 9 79,7 8,8 Sogndalselva ,, Årøyelva 7 8,, Jostedøla 9-8, Årdalsvassdraget 8,,8 Aurlandselva 9 -, Flåmselva 7,, Nærøydalselva 88,9, Vikja 7,8,9 Samla, Sogn 8,8,9 Totalt, Sogn og Fj ,7,.. Innslag av rømd oppdrettslaks I skjelmaterialet frå sportsfiskesesongen i i dei elvane med fangst av laks var det i snitt, % rømd oppdrettslaks. Andel rømd fisk varierte frå % i sju elvar til % i Årdalsvassdraget (berre to fisk, tabell.. I Nordfjord og Sunnfjord var det i snitt høvesvis, og 8,9 % rømd oppdrettslaks, medan det i Sogn var 7, %. Det vert sett ut smolt i Årøyelva og Vikja, og desse kan vera svært vanskeleg å skilja frå rømd oppdrettslaks. All smolt i Årøyelva og Vikja har vorte merka sidan våren, men særleg i Vikja har ikkje eventuell merking vore konsekvent notert, og det er såleis mogeleg at innslaget av rømd oppdrettslaks kan vera sett for høgt. Sjølv om det skulle vera ein del feilbestemt klekkerifisk i materialet frå desse to elvane, er det sikre innslaget av rømd oppdrettslaks i desse elvane uansett påfallande høgt. Rådgivende Biologer AS 7 Rapport 8

8 Mellom dei lakseskjela samla inn utanom den ordinære fiskesesongen, var andelen rømd oppdrettslaks i snitt, %, med variasjon mellom % i Oldenelva og, % i Osenelva (tabell.. Målet med prøvetakinga om hausten har vore å ta ut eit representativt utval av gytebestanden, men det kan ikkje utelukkast at prøveresultatet likevel til ein viss grad kan vera påverka av selektiv fangst av rømd fisk. fangstane i Jostedøla og Årdalsvassdraget var i samband med stamfiske. TABELL.. Oversikt over skjelmaterialet frå som er undersøkt, både frå sportsfiskesongen og ved ekstrafiske. Det er skild mellom villaks og rømd oppdrettslaks, sjøaure og regnbogeaure. *Andel rømd oppdrettslaks for region/fylke er snitt av andel i kvar elv. FISKESESONG ANNA FISKE Regnb. Regnb. Elv Vill Oppdr. Sum % oppdr. Vill Oppdr. Sum % oppdr. Nordfjord Ervikelva, Stårheimselva 7 7, Eidselva 7 87,7 9, Loenelva,7 Oldenelva 8,, Gloppenelva 7 9, Ryggelva, Indrehuselva 7 7, Samla, Nordfjord 9,9* 9,8* Sunnfjord Osenvassdraget, 8, Jølstra 7, Dalselva i Fjaler, Gaula 8 87, Flekke, Samla, Sunnfjord 8 8,9* 8,* Sogn Daleelva i Høyanger 9, Vetlefjordelva, 79 Sogndalselva, 7 Årøyelva,, Jostedøla, 9 Årdalsvassdraget, Aurlandselva - Flåmselva 7 7, Nærøydalselva, Vikja 7, Samla, Sogn 7 7,*,* Totalt, S. Fj ,8* 8,* Rådgivende Biologer AS 8 Rapport 8

9 .. Feilbestemming av art Av eit skjelmateriale på 7 laks og sjøaure analysert frå sportsfisket i, var (,9 % feilbestemt av fiskar, ved at laks var kalla sjøaure eller omvendt (tabell.. Av 98 innsende lakseprøvar var det sjøaure (, %, medan 7 av 7 sjøaureprøvar (, % var laks. Flest feilvurderingar var gjort i elvar med fåtalige laksebestandar. Av elvar med store laksefangstar skil Eidselva seg ut, ved at heile laksar viste seg å vera sjøaure. Forklaringa kan vera den uvanlege sjøaurebestanden i elva, der dei fleste aurane held seg ei tid i Hornindalsvatnet og er store når dei går ut som smolt. Det er mogeleg dette påverkar utsjånaden og gjer det vanskelegare for fiskar å vurdera rett. Det ser ikkje ut til at rømd oppdrettslaks i særleg grad har påverka feilbestemminga. Av dei 7 feilbestemde sjøaurane var berre oppdrettslaks, og ingen av dei feilbestemde laksane var ført opp som oppdrettslaks av fiskaren. Dei sistnemnde er meir usikre, etter som det ikkje er alltid fiskaren noterer om han /ho trur laksen er ein villfisk eller ein rømd oppdrettsfisk. TABELL.. Oversikt over innsamla skjelmateriale og feilbestemming av art frå sportsfiskaren si side. Motteke er antal skjelprøvar bestemt av fiskaren til høvesvis laks eller aure; Feilbestemt er antal/andel fisk der fiskaren har teke feil, ved å bestemma laks til sjøaure eller omvendt. (Døme: Det vart motteke 98 skjelprøvar frå Eidselva som fiskar meinte var laks, men av desse viste seg å vera sjøaure Samla Motteke Feilbestemt Motteke Feilbestemt Motteke Feilbestemt n n % n n % n n % Nordfjord Ervikelva, -, Stårheimselva 7, - 7, Eidselva 98, 9,7 7,9 Loenelva, -, Oldenelva,, 8, Gloppenelva 9,,, Ryggelva,, 9, Indrehuselva 8 7,,7 8, Sunnfjord Osen, 7,9,8 Jølstra, 7, 9, Gaula 88,,, Dalselva (Fj., -, Flekke, -, Sogn Daleelva (Hø., -, Vetlefjordelva, 79, 8, Sogndalselva,, 7,8 Årøyelva, -, Jostedøla, 9, 9, Årdalsvassdr.,, 7, Aurlandselva -,, Flåmselva 9, 9, 8, Nærøydalselva 8, 8,8 9 7,7 Vikja, 7,8,8 Samla** 98, 7 7, 7,9 Rådgivende Biologer AS 9 Rapport 8

10 .. Storleiksfordeling av laks Mellom villaksane som vart undersøkt var det % storlaks, % mellomlaks og % smålaks, (tabell.. Andelen storlaks og smålaks er størst i Nordfjord, og andelen mellomlaks tilsvarande lågare. Skjelmaterialet frå denne regionen er sterkt dominert av Eidselva, men også i Gloppenelva, med eit totalmateriale på laks, var andelen mellomlaks låg. I Sunnfjord og Sogn var andelen mellomlaks høvesvis og 9 prosent høgare enn i Nordfjord. Av dei oppdrettslaksane me undersøkte, var det dominans av mellomlaks (%, tabell.. TABELL.. Fordeling av stor- (>7 kg, mellom- (-7 kg og smålaks (< kg mellom villaks og oppdrettslaks i det undersøkte skjelmaterialet frå elvefisket i Sogn og Fjordane. Vill laks Oppdrettslaks Storlaks Mellomlaks Smålaks Storlaks Mellomlaks Smålaks n % n % n % n % n % n % Nordfjord Ervikelva,, 9, Stårheimselva,, 7, Eidselva, 8,7,,,,7 Loenelva,,, Oldenelva, 7,,,,, Gloppenelva,8 9, 7,8, 7, 8, Ryggelva,,,,,7, Indrehuselva,,, Samla, Nordfjord, 87,9,7,,7 8, Sunnfjord Osenvassdraget 8,,9,8, 7, 8, Jølstra, 8 8, 7 7,, 78,, Dalselva i Fjaler, 8, 8 8,8 Gaula,8 9, 8,8,,, Flekke, 78,,,,, Samla, Sunnfjord 7 7, 8,8 9,8, 7, 9, Sogn Daleelva i Høyanger,,7,,,, Vetlefjordelva,,, Sogndalselva,8, 8,9,,, Årøyelva, 7,, 8,,, Jostedøla,,,,,, Årdalsvassdraget,,,,,, Flåmselva 8, 7,, Nærøydalselva, 9, 7, Vikja,9, 9 9,9, 7,7, Samla, Sogn 8 9,, 9 7, 7,8 9 7, 7, Totalt, S. Fj. 8 9,7 98, 9, 7, 89,, Rådgivende Biologer AS Rapport 8

11 .. Livshistorie Ut frå det analyserte materialet er det laga ei samanstilling av gjennomsnittleg smoltalder og -lengd, og tilvekst dei enkelte år i sjø hjå villaks og sjøaure (tabell. og.. Smoltalderen for laks varierte mellom, år i Ervikelva og, år i Nærøydalselva, og snittet for alle elvane var,7 år (tabell.. Smoltlengdene varierte mellom, (Ryggelva og,8 cm (Indrehuselva, og snittet var, cm. Dei tre yngste sjøaldergruppene av laks var høvesvis, 78 og 9 cm. Smoltalderen for aure varierte mellom, år i Oldenelva og,8 år i Eidselva, og snittet for alle elvane var,9 år (tabell.. Smoltlengdene varierte mellom,8 (Flåmselva og,8 cm (Eidselva, og snittet var,. Grunnen til høg smoltalder og stor smoltlengd i Eidselva er at ein stor del av fiskane har hatt vekst i Hornindalsvatnet før smoltifisering. To-, - og -sjøsommarfisken var i snitt høvesvis, og cm. Tilveksten første året i sjø var i snitt cm og deretter avtakande med aukande sjøalder. TABELL.. Oversikt over antal, storleiksfordeling, smoltalder, smoltlengd og storleik av ulike sjøaldergrupper av villaks fanga i Sogn og Fjordane i. (St.l.=Storlaks, M.l.=Mellomlaks, Sm.l.=Smålaks. *Totalmaterialet inkluderer -sjøvinterlaks og ubestemt fisk (uleselege skjell **Snitt og standardavvik av snitt for kvar elv. * Tot. Smoltalder Smoltlengd -sjøvinter -sjøvinter -sjøvinter antal (år (cm Antal Lengd (cm Antal Lengd (cm Antal Lengd (cm n* snitt SD snitt SD n snitt SD n snitt SD n snitt SD Nordfjord Ervikelva,,,8,8,, 8,, Stårheimselva 7,,,7,9 7,7,, 8, Eidselva,7,,, 9,, 9 79,, 9,9, Loenelva - -,8, 8,,9 Oldenelva 8,,,,7,7, 8,, Gloppenelva,,,, 7,,7 77, 7,7 88, Ryggelva,,,,8,, 9 78,9,9, Indrehuselva, -, -, Sunnfjord Osen,,,,,9, 79, 8, 97, 9, Jølstra 7,,,9,,, 77,, 8,,7 Gaula 8,,,8,7,,8 79,9,9 88,,9 Dalselva (Fj.,,,, 8,, 7,, Flekke,,,, 9 77,, 9, 9, Sogn Daleelva (Hø ,7, 9 8,7 8, Vetlefjordelva - -,7,, - 8, Sogndalselva,,,9, 7 8,, 8, 7, Årøyelva,,,9,8 9,, 79,7 7,,7 9, Jostedøla - -,8, 87,,7 Årdalsvassdr., -, - 78, Flåmselva 7,,,,7, - 8, 8, Nærøydalselva,,7,7,,, 7,8, Vikja,8,,,,, 77,9 9, 88,, Samla** 87,7,,9,,, 78,,8 9,8, Rådgivende Biologer AS Rapport 8

12 TABELL.. Oversikt over antal, storleiksfordeling, smoltalder, smoltlengd og storleik av ulike sjøaldergrupper av sjøaure fanga i Sogn og Fjordane i. (St.l.=Storlaks, M.l.=Mellomlaks, Sm.l.=Smålaks. *Totalmaterialet inkluderer -sjøsommarfisk, eldre enn -sjøsommarfisk og ubestemt fisk (uleselege skjell **Snitt og standardavvik av snitt for kvar elv. Det meste av sjøauren fanga i Eidselva hadde vore ein periode i Hornindalsvatnet før smoltifisering. Tot. Smoltalder Smoltlengd -sjøsommar -sjøsommar -sjøsommar antal (år (cm Antal Lengd (cm Antal Lengd (cm Antal Lengd (cm n* snitt SD snitt SD n snitt SD n snitt SD n snitt SD Nordfjord Eidselva,8,9,8,9 7,, 7,7, 9,7 7, Oldenelva,,,,,,,,, Gloppenelva,,, 7, 7,8,7, 7,8 Ryggelva,,9 7,9,,, 8, 7,,, Indrehuselva,,7 7,,7-8,, 8,, Sunnfjord Osen 8,8, 9,,,,8 Jølstra,,,8,7 8,, 7,, 9 8,7, Gaula,,,, Sogn Vetlefjordelva 79,,,, 9,9, 8,7,8,,8 Sogndalselva 7,8,7,8, 9,, 7 7,9 8, Jostedøla,,,, 7,9 8,,8 9, Årdalsvassdr.,,,8, 8,,9 7,7, Aurlandselva,9,,, 9 8,8,,, 7, 7,7 Flåmselva,,7,8,, 8,9, Nærøydalselva,,7,,8,,8, 7, 9,8, Vikja,, 8,,9,, 7 7, 7, Samla** 879,9,,7, 9,,8,7,,9 7, Rådgivende Biologer AS Rapport 8

13 . KILENOTFISKE Rådgivende Biologer AS mottok hausten skjelprøvar frå til saman 79 fisk som var fanga ved kilenotfiske på lokalitetar: Færestrand og Kalnes i Vågsøy kommune, Stavestrand i Askvoll kommune, og Djuvik (Vik i Sogn, figur.. Færestrand og Stavestrand ligg heilt ved kysten, medan Kalnes ligg ytst i Nordfjorden og Djuvik ligg nær Vik, relativt langt inne i Sognefjorden. Av totalt 79 skjelprøvar var det 7 laks, 8 sjøaure og regnbogeaure... Innslag av rømd oppdrettslaks Andelen rømd oppdrettslaks var i snitt, %, med variasjon mellom, % ved Færestrand og,7 % ved Djuvik (tabell.. Det er ein lågare andel rømd oppdrettslaks i kilenotfangstane i høve til elvefangstane, men det relative høvet mellom regionane er det same, med lågast andel i Nordfjord og høgast i Sogn (tabell.. Hovudinnsiget av oppdrettslaks byrjar generelt - veker etter villaksen (figur.. Utover ettersommaren minka fangstane av både villaks og rømd oppdrettslaks. TABELL.. Oversikt over total fangst av laks, antal og andel av oppdrettslaks i fangstane ved kilenotfiske sommaren på fire lokalitetar i Sogn og Fjordane. Veke (dato Færestrand (Vågsøy Kalnes (Vågsøy Stavestrand (Askvoll Djuvik (Vik Samla fangst Oppdr. (n Oppdr. (% Samla fangst Oppdr. (n Oppdr. (% Samla fangst Oppdr. (n Oppdr. (% Samla fangst Oppdr. (n (/-/,,, - - (7-/ - -,,, (-/, 9,,,7 (-7/, 7,7 8,, 7 (8/-/7 7,, 7 7, 8, 8 (-/7,,9 7 8, (-8/7 9,, 7, 7,9 (9-/7, 8,, 9, (/7-/8,,, 9 7,7 (-8/8,,, 8,8 (9-/ , - - Samla 8, 9 7, 7,,7 Oppdr. (% Rådgivende Biologer AS Rapport 8

14 Villaks (n=8 Oppdrett (n= Færestrand Andel oppdrettslaks (% Villaks (n= Oppdrett (n=7 Kalnes Andel oppdrettslaks (% Veke Juni Juli August Veke Juni Juli August Villaks (n= Oppdrett (n= Stavestrand Andel oppdrettslaks (% Villaks (n=8 Oppdrett (n= Djuvik Andel oppdrettslaks (% Veke Juni Juli August Veke Juni Juli August FIGUR.. Fangstutvikling gjennom sesongen av villaks og oppdrettslaks, og andel oppdrettslaks i fangstane ved kilenotfiske i Sogn og Fjordane i Stolpane viser antal laks fanga, medan linjene viser prosentvis andel rømd oppdrettslaks. Merk ulik skala på figurane. 7 Veke Villaks (n= Oppdrett (n= Juni Kilenotfiske Sogn Fj. samla Juli August Andel oppdrettslaks (%.. Lengd og vekt Av villaks som kunne aldersbestemmast var stk -sjøvinterlaks ( %, 7 stk - sjøvinterlaks (7 %, 7 stk -sjøvinterlaks ( % og eldre enn -sjøvinter ( %.Snittlengd og -vekt for dei tre yngste sjøaldergruppene fisk var høvesvis cm/, kg, 78 cm/,9 kg og 9 cm/7,8 kg (tabell.. Alders- og storleiksfordelinga er ulik det me fann for elvane i (tabell., ved at det var høgare andel -sjøvinterlaks i kilenotfangstane. Snittstorleiken til dei yngste fiskane var mindre i sportsfiskematerialet enn i kilenotmaterialet, noko som mellom anna skuldast at dei minste fiskane er for små til å verta fanga i ei kilenot. Dette påverkar også skilnaden i aldersfordeling mellom dei to materiala, men er truleg ikkje heile forklaringa. Det var eit betydeleg overlapp mellom dei tre sjøaldergruppene, t.d. vart det fanga -sjøvinterlaks over kg, og -sjøvinterlaks under kg (figur., sjå også tabell.. I fangststatistikken frå 99 og seinare er det skild mellom smålaks (< kg, mellomlaks (-7 kg og storlaks (>7 kg, og dette har tidlegare korrespondert godt med dei tre sjøvintergruppene, men i år med god sjøvekst vil ein god del av ei aldersgruppe verta plassert i "feil" kategori i fangststatistikken. Rådgivende Biologer AS Rapport 8

15 Vekt (kg -sjøvinter (n= -sjøvinter (n=7 -sjøvinter (n= FIGUR.. Vektfordeling (antal og prosent av -, - og -sjøvinterlaks fanga ved kilenotfiske i Sogn og Fjordane i fiskesongen. Dei loddrette strekane viser inndelinga i små-, mellom- og storlaks i høve til den offisielle fangststatistikken. Andel (% Vekt (kg 8-9 -sjøvinter (n= -sjøvinter (n=7 -sjøvinter (n= Attenderekna smoltalder og -lengd Gjennomsnittleg smoltalder for villaksane var, med variasjon mellom, år ved Færestrand og Stavestrand og, år ved Djuvik. Gjennomsnittleg smoltlengd var,8 cm, og var lågast ved Færestrand og høgast ved Djuvik (tabell.. TABELL.. Oversikt over attenderekna smoltalder og -lengd, og lengd og vekt ved fangst for villaksen som vart fanga ved kilenotfisket i Sogn og Fjordane i år. Lengder er gjevne i cm, vekt i kg. *Inkluderer laks eldre enn -sjøvinter og med manglande data. Færestrand Kalnes Stavestrand Djuvik Samla Antal fisk* Smoltalder, snitt (år ± SD, ±,,7 ±,, ±,, ±,, ±, Smoltlengd, snitt (cm ± SD, ±,9, ±,,9 ±,, ±,,8 ±, -sjøvinterlaks Antal Lengd, snitt (cm ± SD, ±,9, ±,, ±,, ±,, ±, Lengdeintervall (cm Vekt, snitt (kg ± SD, ±,, ±,, ±,, ±,, ±, Vekst. år i sjø (, snitt (cm ± SD, ±,, ±,,7 ±,,7 ±,,7 ±, -sjøvinterlaks Antal Lengd, snitt (cm ± SD 77, ± 7, 7,9 ±, 77, ± 7, 8,7 ±, 78, ± 7, Lengdeintervall (cm Vekt, snitt (kg ± SD,9 ±,7, ±,, ±,, ±,,9 ±,7 Vekst. år i sjø (, snitt (cm ± SD, ±,, ±,, ±,, ±,, ±,8 -sjøvinterlaks Antal 7 Lengd, snitt (cm ± SD, ±, ±, 9, ±,8 9,8 ± 8, 9, ±,8 Lengdeintervall (cm Vekt, snitt (kg ± SD 7,8 ±,9 7, ±,8 7,7 ±, 9, ±,7 7,8 ±, Vekst. år i sjø (, snitt (cm ± SD - 9,9 ±,8 8, ±, 8, ±, 9, ±,9 Rådgivende Biologer AS Rapport 8

16 . SAMLA VURDERING AV MATERIALE FRÅ 999- var det sjette året det vart gjennomført skjelanalysar frå elvefisket i Sogn og Fjordane (femte året med undersøkingar av kilenotmaterialet, og i det følgjande kapitlet vert det presentert ei samanlikning av resultat frå desse åra. Tala for 999- er henta frå Urdal (; ;;. Dei fire kilenøtene har vore plassert i same område kvart år, men dei to i Vågsøy har vore flytta lokalt, og er dermed oppført med fleire namn i tabell.... Innslag av rømd oppdrettslaks... Elvefiske Innslaget av rømd opprettslaks i skjelmaterialet har vorte tydeleg redusert dei siste to åra. Etter å ha lege mellom og % i åra 999-, var andelen rømd fisk dei to siste åra høvesvis og 8 % (figur.. Det må understrekast at innslaget av rømd oppdrettslaks er vurdert ut frå innsamla skjelmateriale og er ikkje nødvendigvis representativt for innsiget til den enkelte region. T.d. var villaksen freda i fleire elvar i Nordfjord og Sogn, slik at ein ikkje veit innblandinga av rømd oppdrettslaks i desse. I Sunnfjord er ei viktig elv som Nausta ikkje med i undersøkinga. Likevel er det liten tvil om at innsiget av rømd oppdrettslaks til elvane i Sogn og Fjordane har vorte redusert dei siste par åra. Elvefangst Kilenotfangst FIGUR.. Innslag av rømd oppdrettslaks i skjelmaterialet frå sportsfisket (999- og kilenotfisket (- i Sogn og Fjordane (vekta snitt. Andel rømd oppdrett (% 999 Nordfjord Til saman er det data frå elvar (tabell.. Av desse er Indrehuselva spesiell ved at det er eit stabilt høgt innslag av rømd oppdrettslaks i fangstane. Held ein denne elva unna vert innslaget av rømd oppdrettslaks i regionen redusert frå 7,7 til, % (vekta snitt. Av elvar med større antal skjelprøvar har Gloppenelva lege høgt alle åra, med mellom og % rømd oppdrett. I Eidselva (9 skjelprøvar har det vore mellom og % rømd oppdrett, med snitt for perioden på 8,8 %. I perioden - var laksen freda i Stryn-, Loen- og Oldenelva, i 999 var det % rømd oppdrettslaks i skjelmaterialet frå både Olden- og Loenelva. I var heile av 8 laks (89% fanga i Oldenelva rømde oppdrettslaks, og det vart rapportert om store innsig av rømd fisk til elva. På grunn av usikkerheit om representativiteten i fisket er resultata frå Loen og Olden i perioden 999- ikkje inkluderte i samanstillinga (jfr. tabell... Felles for alle dei viktigaste elvane i regionen er at var det året med minst innslag av rømd oppdrettslaks i perioden Rådgivende Biologer AS Rapport 8

17 Sunnfjord Til saman fem elvar er representerte i skjelmaterialet frå Sunnfjord: Osenelva i Florø, Jølstra i Førde, Gaula i Gaular, Dalselva i Fjaler og Flekkeelva i Hyllestad. Ei viktig elv som Nausta er ikkje med (undersøkt av NINA: Fiske m.fl.. Dersom ein slår saman alle resultat frå skjelundersøkingane i dei viktigaste elvane i Sunnfjord der det føregår ordinært sportsfiske (inkludert Nausta, er gjennomsnittleg innslag av rømd oppdrettslaks for perioden 999- på 7, % (tabell., noko som truleg betre beskriv situasjonen enn dei % me kom fram til i tabell.. I tillegg er innslaget av rømd oppdrettslaks i Gaula i truleg kunstig høgt og ikkje representativt for totalfangsten i elva. TABELL.. Innslag av rømd oppdrettslaks (% i dei viktigaste elvane i Sunnfjord. *Tal frå NINA (Fiske m.fl.. **Dei samla gjennomsnittsverdiane er vekta snitt, dvs. snitt av dei enkelte snitta. Elv 999 Samla** n % O. n % O. n % O. n % O. n % O. n % O. n % O. Osenelva,8,8 8,7,,, 7,7 Nausta *,* *,* 79,8 Jølstra,, Gaula 7*,8* * 9,* 7, 9 8,8 7, 87, 9 9, Dalselva 7,, 79,, 8, Flekkeelva *,9* 8,, 8, Samla**,7 8,9, 7,, 8,9 9 7, Sogn Dei elvane som utgjer materialet frå Sogn er Daleelva i Høyanger, Vetlefjordelva, Sogndalselva og Årøyelva i Sogndal, Flåmselva og Nærøydalselva i Aurland og Vikja i Vik (tabell.. I Daleelva, Årøyelva og Vikja er det omfattande utsettingar av laks. Utsett smolt kan vera vanskeleg å skilja frå rømd oppdrett og feilbestemming kan såleis føra til for høge tal av rømd oppdrettslaks, men det kan ikkje vera heile forklaringa. Også i andre elvar med fiskeutsettingar ser det ut til at innsiget av rømd oppdrettslaks er høgare enn venta, men mekanismen bak er ukjend. Villaksen er freda i Aurlands-, Mørkrids- og Fortunselva, i Nærøydalselva vart fisket opna i, medan Vetlefjordelva, Årdalselva og Flåmselva vert opna for fiske i. Både i Flåmselva og Nærøydalselva er det lite rømd oppdrettslaks.... Kilenotfiske Etter at det var ein svært høg andel rømd oppdrettslaks i kilenotfangstane i, var det ein sterk reduksjon i og, og var det klart beste året sidan undersøkingane starta i (tabell., figur.. Dei to siste åra har innslaget av rømd oppdrettslaks i kilenotfangstane vore svært likt det ein har funne i skjelmaterialet frå elvefisket (tabell./.. TABELL.. (n og innslag av rømd oppdrettslaks (% O i kilenotfangstane i Sogn og Fjordane - *Dei samla gjennomsnittsverdiane er vekta snitt, dvs. snitt av dei enkelte snitta. Elv Samla n % O. n % O. n % O. n % O. n % O. n % O. Færestrand/Hendenes 7, 7, 7, 9,7 8, 89 7,* Bryggja/Kalnes/Maurstad, 8, - - 7, 9,,8* Stavestrand 7 7, 8 7, 8 8,, 7, 8,* Djuvik 88, 7,, 8,9,7 9,* Samla,* 88,*,7* 7,* 7,* 87,8* Rådgivende Biologer AS 7 Rapport 8

18 TABELL.. Fordeling av villaks (V og rømd oppdrettslaks (O i skjelmateriale frå elvar i Sogn og Fjordane *Samla andel rømd oppdrett er snitt av snitt. 999 Samla* Region Elv V O Sum %O V O Sum %O V O Sum %O V O Sum %O V O Sum %O V O Sum %O V O Sum %O Nordfjord Ervikelva 9, 7 8, 8 9,8,,8,,9 Stårheimselva 8,, 7 7, 9 9, Hjalma,,,, ,9 Eidselva 87, 9 8,9, 8 8,9 8 9,7 7 87,7 7 8,8 Loenelva 9,,7 8,9 Oldenelva 7 9, 8,, Gloppenelva 8 9, 8 9 7, 89 7, 8 9, , 7 9, 89, Ryggelva,, 9,, 7 9,, 8 7, Aa-/Ommedal 8 88,7 9 79, 8,7, 8, Hopselva 8, 8, Indrehusvassd. 7, 8,7 8, 7 8,7 7, 7 7, 8 9, Samla* 9 8 7, , 7,,8 7, 9, , Sunnfjord Norddalselva 78, 9 78,9 7, 7 8 8, Osen 9,8, ,7, 7,, 7,7 Jølstra 7 7,8 7, 99, Gaula 7, 7 9 8,8 7, 8 87, 8 9 9, Dalselva 8 8,, 78 79,, 8 8, Flekke, 7 7, 7,,,7 Samla* 9,8 8 8,9,, 9 9, 8 8, , Sogn Daleelva 8 98, 7 7,8 8, , 9, 8, Vetlefjordelva 8,,, Sogndalselva, 8 7 8,,, 9,,, Årøyelva,8, ,8, 9 7,, 88 7, Flåmselva 8, 7 7, 8 9, Nærøydalselva,, 7 7, Vikja 9 8, 9 9, 7 8 9, 8, 7,, Samla* 7 8, , 87 7, 8, 88 78, , ,8 Sogn Fj. samla* 7 9, 8, 79 7, 8 99, 9 8, 78 9, 79 8, TABELL.. Innslag av rømd oppdrettslaks (% i skjelmateriale frå elvar i Sogn og Fjordane 999- vist som snitt av heile materialet samla, snitt av elvesnitta (vekta snitt, og median av elvesnitta. Tala baserer seg på tabell.. Snitt av samla materiale Vekta snitt (snitt av elvesnitt Median av elvesnitt Region 999 Samla 999 Samla 999 Samla Nordfjord 7,,,8 7,,8 7,,, 8,,,8 7,, 8, 7,,9,7 7, 7,,, Sunnfjord, 8,,,, 9, 9, 9,8,9,, 9, 8,9,,8,8,,,, 7,7 Sogn,,,,7,, 8,,,,,, 9,9,, 9,9 9,7,,,, Samla 8,9, 7,,7,,7 7,9,,,,,, 8,,,, 7,,,,

19 Villaks (n=88 Oppdrett (n= Sportsfiske 999 v o Veke Villaks (n=9 Oppdrett (n= v Sportsfiske o Villaks (n=7 Oppdrett (n=8 v Kilenotfiske o Andel oppdrettslaks (% Veke Villaks (n=8 Oppdrett (n=79 v Sportsfiske o Villaks (n=78 Oppdrett (n= v Kilenotfiske o Andel oppdrettslaks (% Veke Villaks (n= Oppdrett (n=97 v o Sportsfiske Villaks (n=9 Oppdrett (n= v o Kilenotfiske Andel oppdrettslaks (% Veke Juni Juli August Juni Juli August FIGUR.. Fangst av villaks og rømd oppdrettslaks ved sportsfiske i elv (venstre og kilenotfiske i sjø (høgre i Sogn og Fjordane Fangstane er fordelt på veker (stolpar, og andelen rømd oppdrettslaks er vist som linje. Det er markert kva veke halvparten eller meir er fanga av vill laks (V og rømd oppdrettslaks (O. (Figuren held fram på neste side Rådgivende Biologer AS Rapport 8 9

20 Villaks (n= Oppdrett (n= v Sportsfiske o Villaks (n= Oppdrett (n= v o Kilenotfiske Andel oppdrettslaks (% Veke Villaks (n=78 Oppdrett (n=9 v Sportsfiske o Villaks (n= Oppdrett (n= v o Kilenotfiske Andel oppdrettslaks (% Veke FIGUR., framhald. Juni Juli August Juni Juli August... Tidspunkt for innsig av villaks og rømd oppdrettslaks Både i elve- og kilenotfangstane er det ei tidsforskuving mellom villaks og rømd oppdrettslaks, ved at oppdrettslaksen kjem inn seinare (figur.. I kilenøtene er % eller meir av villaksen stort sett fanga i løpet av veke 7 (første halvdelen av juli, medan % av oppdrettslaken er fanga i løpet veke 9. I elvane er tilsvarande tidspunkt om lag veke (sist i juli og veke /. Mot slutten av fiskesesongen avtek fangstane av både villaks og rømd oppdrettslaks, og den einaste klare skilnaden i fangstmønsteret er tidsforskuvinga. Denne gjer at andelen rømd oppdrettslaks aukar sterkt utover sesongen, og frå månadsskiftet juli-august har oppdrettslaksen gjerne utgjort meir enn % av kilenotfangstane. Innslaget av rømd oppdrettslaks er lågare i elvane, men nærmar seg % i siste halvdelen av august. Ulik innsats og ulike fisketider i dei ulike elvane gjer biletet mindre konsistent enn for kilenotfangstane. Det generelle biletet har vore påfallande likt fram til og med, både med omsyn til med tidspunkt for innsig, skilnad i tid for innsig av villaks og rømd oppdrettslaks, og reduksjon i fangstane av begge kategoriar fisk, men innsiget i skil seg noko frå dei føregåande åra. I sportsfisket er meir enn % av villaksen fanga i veke, to veker seinare enn dei føregåande åra. For oppdrettslaksen er halve fangsten registrert i løpet av veke, noko som er - veker seinare enn før. I kilenotfisket er halvparten av både villaks og rømd oppdrettslaks fanga i løpet av veke 8, noko som inneber at villaksen er - veker seinare enn før, medan oppdrettslaksen er - veker tidlegare. Analysane viser såleis at innsiget var noko seinare i enn tidlegare år. Rådgivende Biologer AS Rapport 8

21 .. Årsklassestyrke, smoltårgangar I 999 var det ein sterk dominans av ein-sjøvinterlaks i elvefangstane (om lag 8 %, tabell., noko som indikerer høg overleving av smolt som gjekk ut i 998. Dette stemmer godt med at luseåtak på smolt var mindre alvorleg i 998 enn tidlegare år (Kålås Urdal. Med unntak av i har andelen ein-sjøvinterlaks vore - %, noko som indikerer god overleving av smolt 999,, og. Andelen ein-sjøvinterlaks var klart lågare i elvefangstane i, og dette stemmer godt med at smolten som gjekk ut i vaks dårlegare enn dei andre åra (figur.. Låge temperaturar aukar dødelegheita på grunn av fysiologisk stress, og reduserer veksten. Fangstandelane av dei ulike storleiksgruppene av laks i,, og er truleg om lag slik ein skal venta ved stabil rekruttering. Aldersfordelinga i kilenotfisket skil seg frå elvefisket ved at andelen smålaks er lågare. Dette skuldast truleg ein kombinasjon av to faktorar: Ved kilenotfiske i sjø vil ein del av dei minste laksane sleppa gjennom nota, noko som stemmer med at snittstorleiken til ein-sjøvinterlaks fanga i sjøen er større enn i elvefangstane, medan slike skilnader ikkje finst for eldre årsklassar. Samstundes reknar ein at smålaks er meir fangbar enn eldre fisk ved sportsfiske i elv (Sættem 99. TABELL.. Fordeling og snittlengd for dei ulike storleiksgruppene og årsklassane av villaks i skjelmaterialet frå sportsfisket i 999- og kilenotfisket -. Sportsfiske Andel Lengd Andel Lengd Andel Lengd Andel Lengd Andel Lengd Andel Lengd (% (cm (% (cm (% (cm (% (cm (% (cm (% (cm Smålaks 8,,9 8, 8,,8 8, 7,,8, 7,, 7, Mellomlaks, 7,8, 77,8 8, 79,9 8,,8, 77,8, 79, Storlaks, 97,7 9, 8,7 9,7, 9,, 98, 9,7 9, -sjøvinter 8,7 7,, 9,, 8,,7,8, 7,,9, -sjøvinter 9,7 77,7,,9,9 8,,,, 77,9, 79, -sjøvinter, 9,, 9,,7 9,7, 9,, 9,, 9, >-sjøvinter, 7,,,8 - -,,,,7,,9 Kilenotfiske - Andel Lengd Andel Lengd Andel Lengd Andel Lengd Andel Lengd (% (cm (% (cm (% (cm (% (cm (% (cm Smålaks,,,8, 8,,8,8, 8,, Mellomlaks, 79,, 79,, 78,7 7, 7, 9, 78,8 Storlaks, 9, 7,8 9,7, 9,, 9,, 9,8 -sjøvinter,9,,,7,,,,7,, -sjøvinter,,9 7,,,9 79,, 77,7 7,9 78, -sjøvinter, 9,,9 9,,,, 9,, 9, >-sjøvinter , 7, 9,,8 9, Rådgivende Biologer AS Rapport 8

22 .. Tilvekst i sjø Tilveksten første året i sjø kan gje eit inntrykk av kva tilhøve som har møtt laksane første leveåret i havet. Av dei seks årsklassane ein har gode tal for i dette materialet, skil smoltårgangane frå 997 og seg klart ut ved å ha vesentleg dårlegare vekst enn dei andre (figur.. Ein langtidsserie med skjelprøvar frå Suldalslågen i Ryfylke, viser det same biletet, ved at 997-smoltårgangen avvik frå det som er normal variasjon mellom dei andre åra (Sægrov m.fl.. Det er kjent at variasjon i havtemperatur har klar effekt på vekst og overleving av laks (Friedland mfl., men det kraftige utslaget for 997 og må likevel skuldast ein tilleggseffekt. I 997 var det særleg alvorlege lakselusproblem, og det er det truleg at det har hatt ein markert effekt på overleving og vekst av laks. Fangstane i 998 var mellom dei dårlegaste på mange år i fleire elvar, og etter som -sjøvinterlaks oftast er ein vesentleg del av fangstane viser det at både vekst og overleving var dårleg i 997. Redusert innsig av ein-sjøvinterlaks i og dårleg vekst første året i sjø indikerer redusert vekst og overleving også på smoltårgangen frå. I var det derimot betre vekst enn på mange år, og også i var veksten bra. I ser veksten ut til å vera dårlegare att for laks fanga i elvane i. For åra 998- er det svært godt samsvar mellom første års sjøvekst for laks som er fanga i elvar og i kilenøter (figur.. Dei to siste åra har desse to datasetta byrja skilja lag, ved at fisk fanga i kilenøtene har hatt betre vekst enn dei fanga i elvane. Fisk som er fanga i elvane er stort komne attende til elva dei forlet som smolt, medan kilenotfanga fisk kjem rett frå havet og kan vera på veg til andre regionar. Dei siste åra har det vore aukande utvandring av laks frå sørlandselvar som har fått bestandane gjenoppretta etter lang tid med forsuring. frå desse elvane vil gå ut som smolt tidlegare enn bestandar lengre nord på Vestlandet og dermed ha betre vekst første året i sjø (figur.. Det er difor truleg at skilnadane mellom elvefiske og kilenotfiske skuldast aukande innslag av sørlege bestandar i kilenotfisket. FIGUR.. Vekst første år i sjø hjå smoltårgangane 99-. inkludert i kvart punkt er angitt (Elvefisketal under kurva, kilenottal over kurva. FIGUR.. Vekst første år i sjø hjå smoltårgangane 989- i Åelva i Nordfjord og Suldalslågen i Rogaland, i Håelva i Rogaland og 998- i kilenotmaterialet frå Sogn og Fjordane (jfr figur. Tilvekst (cm Tilvekst. år i sjø (cm Elvefiske Kilenot Åelva Kilenot Suldal Hå Smoltårgang Smoltårgang Rådgivende Biologer AS Rapport 8

23 .. Konklusjonar - Innslaget av rømd oppdrettslaks i var lågare enn dei føregåande åra, både i elv og sjø. - Resultata frå perioden 999- viser at fangsten av både villaks og rømd oppdrettslaks aukar fram mot ein topp midt på sommaren, for så å avta utetter ettersommaren. Ei tidsforskuving i fangstutviklinga på - veker gjer at den relative andelen rømd oppdrettslaks aukar utover i sesongen. Det store innslaget av rømd oppdrettslaks som vert rapportert i mange elvar om hausten, kan skuldast at oppdrettslaksen er meir fangbar enn villaksen fram mot gyting, men det kan også vera at det går opp ein del rømd oppdrettslaks etter at fiskesesongen er over. - Innsiget av villaks til elvane i Sogn og Fjordane var om lag veker seinare i enn dei føregåande åra. - Dei reduserte fangstane av villaks i i høve til dei føregåande åra skuldast at fangsten av ein-sjøvinterlaks var redusert. Svært dårleg vekst første året i sjø er ytterlegare ein indikasjon på dårleg overleving av smoltårgangen frå. Veksten til -smolten var betre og i var innsiget av ein-sjøvinterlaks auka att. Smoltårgangen frå ser ut til å ha noko redusert vekst til -årgangen, men innsiget ser ut til å vera om lag som før. - Endringar i vekstmønster dei siste to åra for villaks fanga i kilenøter i høve til dei fanga i elvar i Sogn og Fjordane indikerer at det er ein auka andel fisk i kilenøtene som ikkje er på veg til lokale elvar. Det har vore auka fangstar av laks i elvar på Sørlandet dei siste åra, og det er truleg at ein del av desse vert fanga i kilenøter når dei kjem inn til kysten. Rådgivende Biologer AS Rapport 8

24 . LITTERATUR NB! Ikkje alle artiklane/rapportane er refererte i teksten! Fiske, P., R.A.Lund, G.M. Østborg L. Fløystad. Rømt oppdrettslaks i sjø- og elvefisket i årene NINA Oppdrags melding : -. Friedland, K.D., L.P. Hansen, D.A. Dunkley J.C.Maclean. Linkage between ocean climate, post-smolt growth, and survival of Atlantic salmon (Salmo salar L. in the North Sea area. ICES Journal of Marine science 7 : 9-9. Kålås, S. K. Urdal.. Overvaking av lakselusinfeksjonar på tilbakevandra sjøaure i Rogaland, Hordaland og Sogn Fjordane sommaren. Rådgivende Biologer, rapport 8, sider. Sægrov, H., K. Urdal, H. Pavels S.J. Saltveit.. Vekst i elv og sjø for laks som vart fanga i Suldalslågen i peridoen Rådgivende Biologer, rapport 77, sider. Sættem, L.M. 99. Gytebestander av laks og sjøaure. En sammenstilling av registreringer fra ti vassdrag i Sogn Fjordane fra 9-9. Utredning for DN. Nr 7-99, 7 sider. Urdal, K. a. Analysar av skjelprøvar frå elvar i Sogn og Fjordane i 999. Rådgivende Biologer, rapport, sider. Urdal, K. b. Analysar av skjelprøvar frå elvar i Hordaland i 999. Rådgivende Biologer, rapport, sider. Urdal, K. a. Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske- og kilenotfangstar i Sogn og Fjordane i. Rådgivende Biologer, rapport 9, sider. Urdal, K. b. Analysar av skjelprøvar frå 7 elvar i Hordaland i. Rådgivende Biologer, rapport, 7 sider. Urdal, K.. Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske- og kilenotfangstar i Sogn og Fjordane i. Rådgivende Biologer, rapport 9, sider. Urdal, K. a. Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske- og kilenotfangstar i Sogn og Fjordane i. Rådgivende Biologer, rapport, sider. Urdal, K. b. Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske- og kilenotfangstar i Hordaland i. Rådgivende Biologer, rapport 7, sider. Urdal, K. a. Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske- og kilenotfangstar i Sogn og Fjordane i. Rådgivende Biologer, rapport 77, sider. Urdal, K. b. Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske- og kilenotfangstar i Hordaland i. Rådgivende Biologer, rapport, sider. Urdal, K. b. Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske- og kilenotfangstar i Hordaland i. Rådgivende Biologer, rapport 88, 7 sider. Rådgivende Biologer AS Rapport 8

25 7. ENKELTELVAR På dei følgjande sidene er resultata frå dei ulike elvane presentert. Det er her presentert resultat frå det ordinære fisket i, og desse er levert ut til dei ulike elve-/grunneigarlag som faktaark. Det vert sendt ut faktaark for elvar, 8 i Nordfjord, i Sunnfjord og 9 i Sogn, og dei er presenterte i følgjande rekkefølgje: Nordfjord Ervikelva Stårheimselva Eidselva Loenelva Oldenelva Gloppenelva Ryggelva Indrehusvassdraget Sunnfjord Osenelva Jølstra Gaula Dalselva i Fjaler Flekkeelva Sogn Vetlefjordelva Sogndalselva Årøyelva Jostedøla Årdalsvassdraget Aurlandselva Flåmselva Nærøydalselva Vikja Rådgivende Biologer AS Rapport 8

26 FANGST OG SKJELPRØVAR I ERVIKELVA Fangststatistikk I perioden 99 til var gjennomsnittleg årsfangst 89 laks med snittvekt på, kg og 97 sjøaurar med snittvekt på,8 kg. I var fangsten 9 laks (snittvekt,9 kg og sjøaure (snittvekt, kg. Ervikelva 7 Ervikelva Antal Snittvekt (kg Antal 7 7 Snittvekt (kg FIGUR. Fangst i antal (søyler og snittvekt i kg (linje/punkt av laks og sjøaure i Ervikelva i perioden 99-. Frå 979 er laksefangstane skild som tert (< kg, kvit søyle og laks (> kg, grå søyle, frå 99 er det skild mellom smålaks (< kg, kvit søyle, mellomlaks (-7 kg, grå søyle og storlaks (>7 kg, svart søyle. Innslag av rømd oppdrettslaks I perioden 999- er det samla analysert skjelprøvar av laks og sjøaurar. Andelen rømd oppdrettslaks var markert høgare dei tre første åra (snitt % enn dei tre neste (snitt, %. Antal skjelprøvar Ervikelva 8 8 Andel rømd oppdrett (% 999. Vekst i elv og sjø Dei fleste laks- og aureungar er - år i Ervikelva før dei går ut i sjøen, ved ei lengd på - cm. Sjøveksten er ulik for dei to artane, ved at laksen normalt veks ca. - cm første året i sjø, medan sjøauren veks - cm. Lengd (cm Smolt Ervikelva. vinter. vinter. vinter. vinter. vinter. For meir informasjon sjå

27 FANGST OG SKJELPRØVAR I STÅRHEIMSELVA Innslag av rømd oppdrettslaks Frå sportsfisket i perioden - er det samla analysert skjelprøvar av laks og sjøaurar. I var av laksar rømd oppdrett (9 %, dei siste to åra har det berre vore villaks mellom dei innsende skjelprøvane. Ein av dei 7 innsende skjelprøvane av laks i viste seg å vera ein sjøaure. Antal skjelprøvar 8 8 Stårheimselva Vekst i elv og sjø Dei fleste laks- og aureungar er - år i elva før dei går ut i sjøen, ved ei lengd på - cm. Sjøveksten er ulik for dei to artane, ved at laksen normalt veks ca. - cm første året i sjø, medan sjøauren veks - cm. Stårheimselva Lengd (cm Smolt. vinter. vinter. vinter. vinter. vinter. For meir informasjon sjå

28 FANGST OG SKJELPRØVAR I EIDSELVA Fangststatistikk Årlege laksefangstar har stort sett variert mellom og fisk, sjølv om fangstane enkeltår har vore høgare. I vart det fanga 9 laks med ei snittvekt på, kg. Fangstane av sjøaure har vore jamt aukande sidan midt på 9-talet og ligg no kring fisk per år. Eidselva Snittvekt (kg Antal sjøaure Eidselva Snittvekt (kg FIGUR. Fangst i antal (søyler og snittvekt i kg (linje av laks og sjøaure i Eidselva i perioden 99-. Frå 979 er laksefangstane skild som tert (< kg, kvit søyle og laks (> kg, grå søyle, frå 99 er det skild mellom smålaks (< kg, kvit søyle, mellomlaks (-7 kg, grå søyle og storlaks (>7 kg, svart søyle. Innslag av rømd oppdrettslaks I perioden 999- det samla analysert skjelprøvar av 7 laks og sjøaurar. Etter at andelen rømd oppdrettslaks var over % dei tre første åra, har andelen minka og i var det berre,7 % rømd fisk i materialet. Antal skjelprøvar Eidselva 999. Andel rømd oppdrett (% Vekst i elv og sjø Dei fleste laks- og aureungar i Eidselva går ut etter - år, ved ei lengd på - cm. Men over % av sjøauren fanga i Eidselva har hatt eitt eller fleire år i Hornindalsvatnet før utvandring til sjø. Gjennomsnittleg smoltalder og lengd for desse fiskane er år og cm. Sjøveksten er ulik for dei to artane. Medan laksen normalt veks ca. - cm første året i sjø, vil sjøauren frå Eidselva veksa - cm og sjøauren frå Hornindalsvatnet berre 8-9 cm. Lengd (cm ' frå Eidselva frå Hornindalsvatnet ' ' '. vinter. vinter. vinter. vinter. vinter. vinter. ' Eidselva ' ' "Hornindalssmolt" "Eidselvsmolt" For meir informasjon sjå

29 FANGST OG SKJELPRØVAR I LOENELVA Fangststatistikk I perioden 99- var gjennomsnittleg årsfangst laks med snittvekt på,8 kg og sjøaurar med snittvekt på, kg. Villaksen var freda i åra -. I vart det fanga 9 laks med ei snittvekt på, kg og sjøaure med snittvekt på, kg. Loenelva Snittvekt (kg Antal sjøaure Loenelva Snittvekt (kg FIGUR. Fangst i antal (søyler og snittvekt i kg (linje av laks og sjøaure i Loenelva i perioden 99-. Frå 979 er laksefangstane skild som tert (< kg, kvit søyle og laks (> kg, grå søyle, frå 99 er det skild mellom smålaks (< kg, kvit søyle, mellomlaks (-7 kg, grå søyle og storlaks (>7 kg, svart søyle. Villaksen var freda -. Innslag av rømd oppdrettslaks I perioden 999- er det samla analysert skjelprøvar av laks og 9 sjøaurar. Andelen rømd oppdrettslaks har variert mellom 7 og %. Antal skjelprøvar Loenelva Andel rømd oppdrett (% 999 Vekst i elv og sjø Dei fleste laks- og aureungar er - år i Loenelva før dei går ut i sjøen, ved ei lengd på - cm. Sjøveksten er ulik for dei to artane, ved at laksen normalt veks ca. - cm første året i sjø, medan sjøauren veks - cm. Lengd (cm Loenelva Smolt. vinter. vinter. vinter. vinter. vinter. vinter. For meir informasjon sjå

30 FANGST OG SKJELPRØVAR I OLDENELVA Fangststatistikk I perioden 99- var gjennomsnittleg årsfangst 7 laks med snittvekt på,8 kg og sjøaurar med snittvekt på, kg. Villaksen var freda -. I vart det fanga laks med ei snittvekt på, kg og 8 sjøaure med snittvekt på,8 kg. Oldenelva Oldenelva Snittvekt (kg Antal sjøaure Snittvekt (kg FIGUR. Fangst i antal (søyler og snittvekt i kg (linje av laks og sjøaure i Oldenelva i perioden 99-. Frå 979 er laksefangstane skild som tert (< kg, kvit søyle og laks (> kg, grå søyle, frå 99 er det skild mellom smålaks (< kg, kvit søyle, mellomlaks (-7 kg, grå søyle og storlaks (>7 kg, svart søyle. Villaksen var freda -. Innslag av rømd oppdrettslaks Frå sportsfisket i perioden 999- er det samla analysert skjelprøvar av laks og sjøaurar. Andelen rømd laks i dei tre åra med fritt fiske har variert mellom % i 999 og 8 % i. Antal skjelprøvar Oldenelva Andel rømd oppdrett (% 999 Vekst i elv og sjø Dei fleste laks- og aureungar er - år i elva før dei går ut i sjøen, ved ei lengd på - cm. Sjøveksten er ulik for dei to artane, ved at laksen normalt veks ca. - cm første året i sjø, medan sjøauren veks - cm. Lengd (cm Oldenelva Smolt. vinter. vinter. vinter. vinter. vinter. vinter. For meir informasjon sjå

31 FANGST OG SKJELPRØVAR I GLOPPENELVA Fangststatistikk Etter ein periode med avtakande laksefangstar utetter 9-talet var fangstane i - dei beste sidan 97. Dei to siste åra har fangstane gått litt ned att, men er framleis mellom dei beste sidan 98. Fangstane av sjøaure har vore relativt stabile, med fangstar mellom og fisk i av dei åra. Gloppenelva Gloppenelva 8 Snittvekt (kg Antal sjøaure Snittvekt (kg FIGUR. Fangst i antal (søyler og snittvekt i kg (linje av laks og sjøaure i Gloppenelva i perioden 99-. Frå 979 er laksefangstane skild som tert (< kg, kvit søyle og laks (> kg, grå søyle, frå 99 er det skild mellom smålaks (< kg, kvit søyle, mellomlaks (-7 kg, grå søyle og storlaks (>7 kg, svart søyle. Innslag av rømd oppdrettslaks I perioden 999- er det samla analysert skjelprøvar av 89 laks og 7 sjøaurar. Andelen rømd oppdrettslaks var over % tre av dei fire første åra, men dei siste to åra har andelen minka og var i nede i %. Antal skjelprøvar 7 7 Gloppenelva Andel rømd oppdrett (% 999. Vekst i elv og sjø Dei fleste laks- og aureungar er - år i Gloppenelva før dei går ut i sjøen, ved ei lengd på - cm. Sjøveksten er ulik for dei to artane, ved at laksen normalt veks ca. - cm første året i sjø, medan sjøauren veks - cm. Lengd (cm Gloppenelva Smolt Smolt. vinter. vinter. vinter. vinter. vinter. vinter. For meir informasjon sjå

32 FANGST OG SKJELPRØVAR I RYGGELVA Fangststatistikk I perioden 99- var gjennomsnittleg årsfangst laks med snittvekt på, kg og 9 sjøaurar med snittvekt på, kg. I vart det fanga 8 laks med ei snittvekt på, kg og sjøaure med snittvekt på, kg. Ryggelva Ryggelva Snittvekt (kg Antal sjøaure Snittvekt (kg FIGUR. Fangst i antal (søyler og snittvekt i kg (linje av laks og sjøaure i Ryggelva i perioden 99-. Frå 979 er laksefangstane skild som tert (< kg, kvit søyle og laks (> kg, grå søyle, frå 99 er det skild mellom smålaks (< kg, kvit søyle, mellomlaks (-7 kg, grå søyle og storlaks (>7 kg, svart søyle. Innslag av rømd oppdrettslaks Frå sportsfisket i perioden 999- er det samla analysert skjelprøvar av 7 laks og 8 sjøaurar. Andelen rømd laks har variert mellom % i 999 og %, og % i. I var det % rømd oppdrettslaks i materialet. Antal skjelprøvar Ryggelva Andel rømd oppdrett (% 999. Vekst i elv og sjø Dei fleste laks- og aureungar er - år i elva før dei går ut i sjøen, ved ei lengd på - cm. Sjøveksten er ulik for dei to artane, ved at laksen normalt veks ca. - cm første året i sjø, medan sjøauren veks - cm. Lengd (cm Ryggelva Smolt. vinter. vinter. vinter. vinter. vinter. vinter. For meir informasjon sjå

33 FANGST OG SKJELPRØVAR I INDREHUSVASSDRAGET Fangststatistikk I perioden 99- var gjennomsnittleg årsfangst laks med snittvekt på,8 kg og sjøaurar med snittvekt på,8 kg. I vart det fanga laks med ei snittvekt på, kg og sjøaure med snittvekt på,8 kg. Indrehusvassdraget Snittvekt (kg Antal sjøaure 7 7 Indrehusvassdraget Snittvekt (kg FIGUR. Fangst i antal (søyler og snittvekt i kg (linje av laks og sjøaure i Indrehusvassdraget i perioden 99-. Det er skild mellom smålaks (< kg, kvit søyle, mellomlaks (-7 kg, grå søyle og storlaks (>7 kg, svart søyle. Innslag av rømd oppdrettslaks I perioden 999- er det samla analysert skjelprøvar av 9 laks og 7 sjøaurar. Gjennomsnittleg andel rømd oppdrettslaks i skjelmaterialet har er %, med variasjon mellom og 8 %. Antal skjelprøvar Indrehusvassdraget Andel rømd oppdrett (% 999 Vekst i elv og sjø Dei fleste laksungar er - år i Indrehuselva før dei går ut i sjøen, ved ei lengd på - cm. Ein del aureungar har ein periode i Indrehusvatnet og kan vera over cm før smoltifisering. Sjøveksten er ulik for dei to artane, ved at laksen normalt veks ca. - cm første året i sjø, medan sjøauren veks - cm. Lengd (cm Indrehusvassdraget. vinter. vinter. vinter. vinter. vinter. vinter. Smolt For meir informasjon sjå