2005 Norges Musikkorps forbund Foto: Sissel Larsen,Håvard Kroka, Rune Petter Ness, Skjalg Ekeland, Stavanger Brass Band, Anne F.

Transkript

1 2004 Årsmelding

2 2005 Norges Musikkorps forbund Foto: Sissel Larsen,Håvard Kroka, Rune Petter Ness, Skjalg Ekeland, Stavanger Brass Band, Anne F. Færestrand, Tone Sæle. Design: Urbane Guerilla Designgroup, Leif Haglund.

3

4 La barn få oppleve gleden ved å uttrykke seg musikalsk, i et godt sosialt miljø. 1. STYRETS BERETNING 6 2. OM VIRKSOMHETEN Innledning Økonomi Forbundsstyrets medlemmer (fra april 2004) Politisk plattform Ansatte Personalsamling Kontrollkomiteen Arbeidsmiljø OPPLÆRING, FORMIDLING OG AKTIVITETSTILBUD Oppsummering Drillaktiviteter Dirigentforum Landsomfattende sommerkurs Ungdomskonferansen Sommerkurs i kretsene Studiearbeid Samarbeid med Norsk Kulturskoleråd og Norsk Skoleorkesterforbund Fremtidskvelder og Korpset vårt Frisk pust Forskningssamarbeid NMFs historie Unge i teten KUP Finnmark Repertoarutvikling Ensemblestøtte Musikkfaglig arbeid Høyere utdanning Marsj til H. K. H. Prinsesse Ingrid Alexandra 21

5 4. ORGANISATORISKE RAMMEBETINGELSER Oppsummering NMFs studieavdeling Korpsenes rammevilkår januar-aksjon Kompensasjon for endring i merverdiavgift Frifond Lotteridrift Landsmøte INFORMASJON, SAMARBEIDSARENAER OG PROFILERING Oppsummering Internett Musikkorpsavisa Samarbeidsarenaer European Brass Band Association NoMU og annen fellesnordisk virksomhet Folkehøgskoler Forsikringsselskapet If WASBE (World Association of Symphonic Bands and Ensembles), JMI (Jeunesses Musicales International) og World of Winds Norsk Kulturskoleråd LNU (Landsrådet for norske ungdomsorganisasjoner) Deltakelse på konferanser Sponsorarbeid 35 Innhold 6. BANDS CROSSING BORDERS Oppsummering Fredskorpset Organisasjonskurs for korpsledere KONKURRANSENE Oppsummering Resultater Internasjonale konkurranser HEDERSTEGN STATISTIKK Musikkorps og medlemmer Alders- og kjønnsfordeling Voksenopplæring KONTROLLKOMITEEN 54

6 6 1. STYRETS BERET- NING Vi opplever at korpsene på grunnplanet i bevegelsen hver på sin måte Forbundets oppgave er å levendegjøre følgende visjon: "Musikkorps gir strekker seg mot visjonen om spilleglede og fellesskap og som følge av kva- spilleglede og felleskap. NMF bidrar til kvalitetsfylt musikkopplæring, flotte litetsøkningen også stiller krav om at musikkopplevelser, bedre rammevilkår NMF stadig skal forbedre seg. Det og positiv markering av musikkorps." skjerper og utfordrer organisasjonen. Landsmøtet i Tønsberg Ved landsmøtet i Tønsberg i april ble organisasjonen utstyrt med helhetlige og enhetlige vedtekter og handlingsplaner man mangler altså ikke verktøyet for å kunne gjøre en god jobb. Landsmøtet virket samlende, avklarende og skuet framover. Det ble slått fast at "NMF har gode erfaringer fra kretssammenslåinger og regionssamarbeid og ønsker en slik utvikling", og man vedtok å starte en prosess med organisasjonsutvikling. En gruppe er oppnevnt som skal forberede en sak til neste landsmøte der forslag til fastere organisering skal framlegges. Landsmøtet vedtok også at forbundet skal klargjøre og forbedre sin rolle som arbeidsgiver. En arbeidsgruppe er nedsatt for å utvikle organisasjonens arbeidsgiverpolitikk. Begge arbeidsgruppene arbeider utover i Generelt pekte landsmøtet på følgende hovedutfordringer: - Holde på ungdommene - Opprettholde fornyelsen i bevegelsen - Politisk kamp for bedre rammevilkår - Politisk vitalisering - Bedre service til medlemmene

7 Videre mente flertallet (unntatt H og Medlemsutvikling Medlemsutviklingen i 2004 forteller at det fortsatt strømmer barn til musikkorpsene, aspiranter med drøm om å få delta med spilleglede i fellesskap. Men vi strever for å holde på ungdommene, og amatørkorpsene sliter med å opprettholde medlemstallet. Etter tre år med medlemsøkning, har vi i 2004 opplevd stabilisering og en liten nedgang. handling av regjeringens kulturmelding blant annet på følgende forventninger om bedre økonomiske rammevilkår: - Et fond til investeringer i instrumenter for korps og orkestre - Fri dirigenttjeneste til skolekorpsene - Tono-avgiften dekket over statsbudsjettet, ikke av korpsene selv - En statlig handlingsplan for frivillig musikkliv - Økt statlig driftsstøtte til NMF KrF) at korps- og orkestermusikk skal sidestilles med kirkemusikk, slik at Tono-avgiften blir dekket over statsbudsjettet i stedet for av korpsene selv dette utgjør i dag totalt 1,2 millioner kroner årlig. I tillegg gikk Ap, Sp og SV inn for at det årlig skal settes av beløp til investeringer i instrumenter til korps og orkestre i statsbudsjettet, eller opprettes et fond til formålet. De samme partiene la fram forslag om at Rammevilkår En alvorlig trussel framover er at rammevilkårene for korpsene faktisk er blitt dårligere de siste årene. Derfor fastslo landsmøtet at "synliggjøring og politisk kamp for gode og riktige rammevilkår for musikkorpsene og de andre frivillige musikkorganisasjonene har prioritet nr 1 for kommende landsmøteperiode. Offensiven startet allerede i januar 2004 med felles markering utenfor Stortinget for bedre rammevilkår sammen med andre frivillige musikkorganisasjoner. Vi ble av politikerne utfordret til å definere hovedkrav, og NMF pekte i forbindelse med vårens stortingsbe- Det var oppløftende at Stortinget under behandlingen av kulturmeldingen slo fast at: - organisasjonene fortsatt skal fordele frifondmidlene - det er behov for bedre ordninger for musikk og teater når det gjelder midler til profesjonell skolering - det er behov for midler til forskning om de frivillige organisasjonenes rolle i kulturlivet, spesielt barn og unge og deres organisasjonstilknytning det må lages en helhetlig plan for å sikre at alle barn i Norge som ønsker det, skal få tilbud om plass i kulturskolen mot en rimelig egenbetaling. SV gikk også inn for fri dirigenttjeneste til skolekorps. NMF har hatt en god dialog med partiene på Stortinget om våre rammevilkår. Men selv om det kom både positive signaler og klare forslag fra flere partier under Stortingets behandling av kulturmeldingen, har ikke dette vært nok til å hindre ytterligere innstramming i våre rammevilkår. 7

8 MF ? 8 TA VÅRE PÅ KULTUREN INGEN SKOLE INGEN ÅTGAUM Vi forventet mer enn fine ord. Vi forventet klingende mynt. Vi trodde på at prat skulle bli til penger. Men vi konstaterte kutt og nedgang: Fra 2002 er voksenopplæringsmidlene redusert med 27 prosent, fra 212 til 155 millioner kroner. Høsten 2004 ble det vedtatt et statsbudsjett for 2005 hvor det ble en reduksjon på ytterligere 6 prosent. Når kor og korps står for rundt 20 prosent av den totale voksenopplæringsaktiviteten i Norge, utgjør dette et kraftig innhogg i midlene til opplæring på grunnplanet. En særlig utfordring er også Stortingets tidligere vedtak om dispo- neringen av tippeoverskuddet, hvor målet var at idretten og kulturlivet skulle få like mye. Tippemidlene overføres imidlertid ikke i sin helhet til lokale kulturtiltak slik forutsatt, men til en lang rekke andre tiltak. Vi var skuffet over at det i budsjettforliket høsten 2004 ikke kom midler til å reversere kuttene i statlige midler til frifond, siden dette er noe det egentlig er flertall for i Stortinget, med støtte fra Ap, Sp, SV og Frp. Det er positivt at de såkalte kulturkameratene, Ap, Sp og SV, mener at det årlig bør settes av midler til investeringer i instrumenter for korps gjennom et eget instrumentfond. De foreslo 10 millioner kroner til opprettelse av et slikt fond i sine alternative budsjetter. Tross faktiske skuffelser når det gjelder våre rammevilkår, mener vi at det systematiske politiske arbeidet, også sammen med andre organisasjoner innen frivillig musikkliv, har gitt oss en bedre plattform for framtiden. Bedre rammevilkår er avgjørende for at den nødvendige nyskapingen i bevegelsen kan fortsette. Dermed kan vi i pakt med tidens krav realisere visjonen som allerede grunnleggerne av bevegelsen hadde: La barn få oppleve gleden ved å uttrykke seg musikalsk, i et godt sosialt miljø. Styret ser med bekymring på at flere av kretsene har svak økonomi med underskudd og/eller svak egenkapitalsituasjon. Dette vil svekke kraften i den omstilling og nyskaping som bevegelsen og korpsene trenger. Samtidig har også oversikten og økonomirutinene vært for svake. Styret har iverksatt tiltak for å forbedre kontrollen og bistanden til kretsene innen økonomi og regnskapsstyring. En rekke tiltak Heldigvis ser vi at en rekke tiltak, gjennomført både i regi av NMF og av korpsene selv, peker i riktig retning: Unge i teten: I 2004 fullførte det første kullet NMFs eget lederutviklingsprogram for ungdom "Unge i teten". 20 ungdommer fra hele landet ble plukket ut til et ettårig skoleringsprogram innen både politikk og organisasjon. Gruppen deltok på NMFs landsmøte og på ledersamlingen i september. Tilbakemeldingene på programmet har vært gode. Drømmekonserten: NMFs generalsponsor og støttespiller Norsk Tipping stimulerer til spennende konserter i samarbeid mellom musikkorps og andre kulturaktører. 66 korps har fått overført 7500 kroner hver for å kunne gjennomføre sin Drømmekonsert.

9 Korpsutviklingsprogram Finnmark: Dette ble lansert i mai 2004 for å utvikle korpsmiljøet i Finnmark musikalsk, organisatorisk og sosialt gjennom nettverksbygging i et treårig pilotprosjekt. BrassWind: I oktober ble dette arrangementet lansert for å presentere fremragende konsertmusikk for blåsere, særlig samtidsmusikk. Seks musikkorps pluss andre ensembler hadde framføringer under festivalen. Sparebankstiftelsen DnB NOR: Gjennom en raus bevilgning på 5 millioner kroner vedtok Sparebankstiftelsen DnB NOR på tampen av året å gi penger til uniformer og instrumenter til lokale skolekorps. Frisk pust: Gjennom Norsk Kulturråd har vi fått fullfinansiert seks bestillingsverk for skolekorps. Disse fikk sin urframføring i løpet av 2004 på to meget vellykkede konserter. Ensemblestøtte: Eikanger-Bjørsvik Musikklag nådde opp i Norsk Kulturråds støtteordning for ensembler på linje med profesjonelle ensembler innen andre musikkategorier. Støtten markerer at norske korps er en viktig kulturbærer, ikke bare som massebevegelse på grunnplanet, men også på høyt kunstnerisk nivå. Konkurransene: NMFs konkurranser på nasjonalt plan og kretsnivå opplever økende oppslutning og jevnt stigende musikalsk kvalitet. Kampen for bedre rammevilkår Forbundsstyret mener at landsmøtet i april 2004 gjorde organisasjonen bedre rustet til å møte framtidens utfordringer. Hovedtemaet fra 2004 kampen for bedre rammevilkår må videreføres med uforminsket styrke. Vi tar samtidig fatt på landsmøtets vedtatte hovedutfordring for 2005: Hvordan skal vi holde på ungdommen? 9

10 2. OM 2.1 Innledning 2.2 Økonomi 2.3 Forbundsstyrets medlemmer (fra april 2004) 2.4 Politisk plattform 2.5 Ansatte Personalsamling 2.6 Kontrollkomiteen 2.7 Arbeidsmiljø VIRK- SOM- HETEN

11 2.1 Innledning Norges Musikkorps Forbund er musikkorpsenes interesseorganisasjon. Antall medlemskorps er og vi har i alt medlemmer. Aldersmessig spenner medlemsstokken fra 8 85 år, og medlemmene er spredd på skolekorps, generasjonskorps og amatørkorps. Virksomheten er forankret i organisasjonens vedtekter og vedtatte handlingsplan. Landsmøtet er organisasjonens høyeste myndighet. 2.2 Økonomi Årsregnskapet for 2004 er gjort opp med et overskudd på kr , som i sin helhet er foreslått tillagt forbundets egenkapital. Forbundsstyret er fornøyd med at egenkapitalen nå har passert to millioner kroner, men mener fortsatt at egenkapitalen over tid bør økes til minimum fire millioner kroner. Den daglige drift er fortsatt preget av harde prioriteringer, og forbundet har et sterkt fokus på rammevilkårene både for korpsene og sentralleddet. Vi har i de senere år opparbeidet oss en løpende god likviditet og er ikke avhengig av kassakreditt Forbundsstyrets medlemmer (fra april 2004) Ulf-E. Rosenberg Erik Rastad Ingolf Dragset Trond Elnes Ellinor Grude Frank Mathisen Line Mygland Morten E. Hansen Per Lorentz Milotski Per Erling Løkken Elisabeth Sundkvist Åse Espevik 2.4 Politisk plattform president visepresident styremedlem styremedlem styremedlem styremedlem styremedlem ansattes representant 1. varamedlem 2. varamedlem 3. varamedlem ansattes vararepresentant Forbundsstyrets plattform bygger på vedtatt visjon, handlingsplan og landsmøtevedtak. Hovedoppgavene har vært kamp for bedre økonomiske rammevilkår, organisasjonsutvikling, bedre service mot medlemmene og musikalsk fornyelse. Det er avholdt 6 styremøter og i tillegg 8 møter i presidentskapet.

12 2.5 Ansatte NMF har i alt 43 ansatte. Av disse arbeider 15 i sentraladministrasjonen i Bergen, mens 28 har sin plass i kretskontorene rundt i landet. Sentraladministrasjonen i Bergen: Anna Elisa Tryti Ole Nilsen Harald Eikaas Håkon Mogstad Arne Amland Øyvind Storheim Ingunn Ek Odd Petter Saltnes Viggo Bjørge Berit Handegard Tone Sæle Evy Langeland Birgit Berg-Olsen Åse Espevik Marit Olsen Ansatte i kretsene: Lillian Grøsnes Anne Guri Frøystein Håvard Kroka generalsekretær assisterende generalsekretær musikksjef personalsjef studiesjef Kommunikasjons- og arrangementssjef service- og kontorsjef IT-konsulent prosjektkonsulent prosjektkonsulent informasjonskonsulent konsulent saksbehandler saksbehandler sekretær daglig leder Nord-Norge musikkonsulent Nord-Norge musikkonsulent Nord-Norge Morten E. Hansen Kristin Eileraas Morten Øvrebekk Tore Heuer Britt Hvidsten Øyvind Klingberg Liv Bente Olufsen Per Einar Fon daglig leder og studiekonsulent Rogaland kretskonsulent Rogaland musikkonsulent Rogaland musikkonsulent Agder kretssekretær region Sør musikkonsulent region Sør kretssekretær Buskerud daglig leder og studiekonsulent Vestfold Dag Helle Bysting Håvard Hinsverk Geir Ulseth Gøril Meland daglig leder Trøndelag musikkonsulent Trøndelag musikkonsulent Trøndelag kretssekretær Trøndelag Botolv Gjeldaker Kristin Børresen daglig leder Hedmark og Oppland (fra ) kretssekretær Hedmark og Oppland Arnfinn Dalhaug Arnvid Mondal daglig leder Møre og Romsdal kretskonsulent Møre og Romsdal Pål Gløtta Nina Sundborg Jødahl musikkonsulent Akershus kretssekretær Akershus Helga Didrikke Sundal daglig leder og studiekonsulent Sogn og Fjordane Per Olaf Winge Sissel Larsen organisasjonskonsulent Oslo musikkonsulent Oslo Egil Magnussen Stein Skorpholm daglig leder Hordaland konsulent Hordaland 12 Else Marie Solbrekke Iver Vatvedt kretssekretær Østfold musikkonsulent Østfold

13 2.5.1 Personalsamling Årets samling for alle NMF-ansatte ble arrangert i Hønefoss i august. Nytt av året var en samling over tre dager, noe som var udelt positivt. Det ble lagt stor vekt på lagbygging. I tillegg var alle ansatte samlet til en dagssamling i Bergen i slutten av november i forbindelse med årets julebord. Utover disse to fellessamlingene har musikkonsulentene vært samlet tre ganger i løpet av året i Oslo, mars, mai og september. Det vil ikke bli lagt opp til så mange samlinger for musikkonsulentene i fremtiden, men for den nye musikksjefen var det viktig å etablere et sterkere faglig nettverk. 2.6 Kontrollkomiteen Lars Jørgen Hauge Hordaland leder Berthel Pettersen Møre og Romsdal medlem Dagfinn Larsen Østfold medlem Jorunn Polsrød Telemark varamedlem Kontrollkomiteen har gjennomgått alle styresaker og vedtak, og kontrollert at virksomheten har vært i henhold til vedtekter og landsmøtevedtak Arbeidsmiljø En del kretser har brukt siste del av året på å flytte. NMF Telemark har lagt ned sitt kretskontor, og flyttet inn i region Sør sine kontorlokaler i Tønsberg (Sandefjord fra februar 2005). Også NMF Østfold, NMF Trøndelag og NMF Rogaland har flyttet til nye lokaler i løpet av året. Landsmøtet nedsatte et personalutvalg, som vil rette et sterkere fokus på helse, miljø og sikkerhet i organisasjonen. Sykefraværet i 2004 har vært på 5.1%. Det er 53.5% menn og 46.5% kvinner ansatt i NMF. Det tilstrebes en god kjønnsmessig balanse blant organisasjonens ansatte, både sentralt og på kretskontorene. Det er ingen forhold ved organisasjonen som påvirker det ytre miljø.

14 3. LÆRING, LING OG OPP- FORMID Frisk pust 3.18 Høyere utdanning AKTIVITETS- TILBUD 3.1 Oppsummering 3.2 Drillaktiviteter 3.3 Dirigentforum 3.4 Landsomfattende sommerkurs 3.5 Ungdomskonferansen 3.6 Sommerkurs i kretsene 3.7 Studiearbeid 3.8 Samarbeid med Norsk Kulturskoleråd og Norsk Skoleorkesterforbund 3.9 Fremtidskvelder og Korpset vårt 3.11 Forskningssamarbeid 3.12 NMFs historie 3.13 Unge i teten 3.14 KUP Finnmark 3.15 Repertoarutvikling 3.16 Ensemblestøtte 3.17 Musikkfaglig arbeid 3.19 Marsj til H.K.H. prinsesse Ingrid Alexandra 14

15 3.1 Oppsummering Opplæring og aktiviteter står sentralt i organisasjonen sin virksomhet. NMF skal hovedsakelig legge til rette for opplæring og aktivitet i erkjennelse av at kreative prosesser utvikles og gjennomføres på grunnplanet i organisasjonen. Som en konsekvens av dette ble det i budsjettet for 2005 åpnet opp for at frie økonomiske midler innad i organisasjonen kunne søkes på av kretser og lokale kraftsentre (bl.a. noen av de fremste korpsene) til gjennomføring av nyskapende tiltak i henhold til handlingsplanen. Etter en noe langsom start ser dette virkemiddelet ut til å bli et godt verktøy for NMF i det videre arbeidet med å utvikle organisasjonen faglig sett. 3.2 Drillaktiviteter Det har vært gjennomført både dommerkurs og kretsinstruktørkurs i sentral regi. Samtidig arbeides det langsiktig for å få flere dommere som kan dømme i nasjonale konkurranser. Kursmateriell for instruktørkurs er revidert og vil bli utgitt i Konkurransereglementet er revidert pr 1.9. og gjelder nå for alle konkurranser. Det har i 2004 vært ca. 15 drillkonkurranser i korps- eller kretsregi. NMF ble i 2004 medlem av den internasjonale drillorganisasjonen National Baton Twirling Association. Hensikten er å kunne tilby medlemmene muligheten til å delta i internasjonale aktiviteter, i første omgang europamesterskapet i For å ivareta forholdet til organisasjonen er det etablert et National Baton Twirling Association Norway. Et styre er oppnevnt bestående av Line Mygland, president, Berit Handegard, sekretær og Susann Dahle, teknisk ansvarlig. Dette styret deltok på NBTAs generalforsamling i Eindhoven i Nederland september. Line Mygland og Hanne M. Hansen var observatører ved europamesterskapet i Edinburgh. Drillforum i 2004: Line Mygland, Susann Dahle og Hanne M. Hansen. Det fungerer som rådgivende organ overfor administrasjonen. Berit Handegard har fra april 2004 overtatt det administrative ansvaret for drill. 3.3 Dirigentforum Nytt av året var navnebytte (fra dirigentsymposium til dirigentforum) samt en reduksjon fra tre dirigentsymposier i 2003 til to dirigentforum i Etter planen skulle disse avholdes i henholdsvis Horten og Trondheim. Dirigentforum i Horten ble gjennomført i tidsrommet august og med stor suksess. Dette var et samarbeid mellom NMF Vestfold og Norsk Kulturskoleråd, Buskerud/Vestfold/Telemark. Prosjektet ble ledet av Øyvind Klingberg, NMF og Knut Øverland, Norsk Kulturskoleråd.

16 Tilbakemeldingene på dirigentforum i Horten har vært meget positive og samarbeidsmodellen mellom NMF og kulturskolerådet videreføres i Dirigentforum i Trondheim måtte dessverre avlyses på grunn av for liten påmelding. kurs på kretsbasis (som opplever god rekruttering) og de nasjonale tilsvarende, tyngre å rekruttere musikanter fra andre deler av landet enn fra nærområdet, og dessuten prisnivå, faglig tilbud og lignende. 3.5 Ungdomskonferansen 3.4 Landsomfattende sommerkurs Nasjonalt brassbandkurs ble arrangert på Manger Folkehøgskule august. Det var 30 deltakere, 9 lærere, og faglig leder var Allan Withington, mens Viggo Bjørge var administrativ leder. Kurset ble arrangert parallelt med Svart kurs i NMF Rogaland/ NMF Hordaland med samme lærere og stab. Emneblokker og masterclass var felles med Svart kurs. Kurset var et rent utøverkurs med korps som hovedaktivitet. Utøvere og lærere savner et nasjonalt tiltak som tar vare på denne korpsungdommen utover denne ene uken på kurs. Påmeldingen til kurset var svakere enn i Kurset treffer ikke alle i målgruppen slik det er organisert i dag. Nasjonalt kurs janitsjar var også planlagt, men måtte avlyses på grunn av for liten påmelding. Begge de nasjonale kursene sliter med rekruttering. Forklaring kan søkes i følgende: For liten forskjell på svarte 16 Årets ungdomskonferanse ble arrangert på Rica Hell hotell i Stjørdal i januar. I tillegg til ungdomskonferansen ble lederutviklingsprogrammet for ungdom med 20 deltakere startet. Totalt sett var det 160 deltakere på samlingen. Daværende visepresident, Ulf-E. Rosenberg, ga forsamlingen et innblikk i den rivende utvikling som har funnet sted i samfunnet på kort tid. Hvordan påvirker dette korpsbevegelsen? I tillegg var det workshop med sørafrikanske utvekslingsstudenter. Tubaist Øystein Baadsvik oppfordret ungdommene til å leke mer med instrumentet, og viste eksempler på hva som kan gjøres med tubaen. Sissel Larsen redegjorde for korpsenes og blåseinstrumentenes historie. Antall deltakere holder seg høyt, og det er påmeldte fra hele landet. 3.6 Sommerkurs i kretsene Etter nedgang i fjor har det nå vært økt deltakelse på flere av sommerkursene. Særlig har flere svarte kurs hatt god påmelding, noe som kan ha gått på bekostning av de nasjonale kursene. Flere kretser samarbeider om det faglige innholdet i kursene. Antall deltakere: Nord-Norge 178 Trøndelag 384 Møre og Romsdal 212 Sogn og Fjordane 115 Hordaland 258 Rogaland 375 Agder 108

17 Telemark/Vestfold 275 Buskerud 217 Hedmark og Oppland 271 Oslo 495 Akershus 408 Østfold 197 I alt (I 2003 var denne summen 2 840, i ) 3.7 Studiearbeid Det faglige arbeidet har omfattet følgende områder: - Revidering av NMFs undervisningsplaner - Modulbasert/kompetansegivende utdanning i korpsledelse - Utgivelse av fagmateriell Noe av dette er løpende oppgaver som blir løst innenfor NMFs budsjett, mens andre oppgaver er mer prosjektrettet og delfinansieres gjennom eksterne tilskudd. Arbeidet med NMFs undervisningsplaner nærmer seg nå sluttføring. Arbeidet blir ivaretatt av studiesjef i samarbeid med Grethe Helle Rasmussen. Eksamen for korpsledelse-studiet i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal ble gjennomført i Førde i januar Arvid Anthun var sensor sammen med Norges musikkhøgskoles representant Per Sigmund Thorp. Et tilsvarende studium ble startet i region Øst/Sør våren De 17 studentene her har i 2004 gjennomført modul 1 og 2. Modul 3 og eksamen er planlagt gjennomført våren Samarbeidet mellom studieleder Trond Elnes og lærerne Helge Haukås, Rune Bergmann, Erling Myrseth og Magne Rutle har fungert godt. Kretsene i regionene har også gjort en god jobb som tekniske arrangører for samlingene. Samarbeidet med Norsk Noteservice har resultert i følgende nyutgivelser av faghefter: 14 b Improvisasjon i Musikkopplæringen Kjell Nyland 13 Korpsdirigenten 1 Morten E. Hansen (fagredaktør) 16 Tamburmajoren Jan Kristian Pettersen Der har parallelt med dette vært arbeidet med en del andre hefter. Disse heftene skal sluttføres og utgis i Samarbeid med Norsk Kulturskoleråd og Norsk Skoleorkesterforbund - Utvikle felles retningsgivende mal for samarbeid mellom kulturskolen og korps/orkestre - Utvikle dokumentasjon/statistiske instrumentgrupper - Utvikles etter endringer i rammevilkårene 3.9 Fremtidskvelder og Korpset vårt Veiledere Fremtidskvelder: Iver Dragset Rolf Martin Snustad Helga Didrikke Sundal Viggo Bjørge Atle Sømme Per Einar Fon Ingrid Morterud Terje Lund Veiledere Korpset Vårt: Viggo Bjørge Per Einar Fon Terje Lund NMF Trøndelag NMF Trøndelag NMF Sogn og Fjordane NMF Hordaland NMF Rogaland NMF Vestfold NMF Akershus NMF Hedmark og Oppland NMF Hordaland NMF Vestfold NMF Hedmark og Oppland Det har vært gjennomført Fremtidskvelder med 62 korps, mens tre korps har gjennomført Korpset Vårt. Siden NMF startet med Fremtidskvelder og Korpset Vårt i 2002 er det totalt gjennomført 94 Fremtidskvelder og 7 Korpset Vårt. Det er i tillegg avtalt 14 Fremtidskvelder og 5 Korpset Vårt-gjennomføringer. Hovedtrekkene fra arrangementene viser at følgende problemstillinger er mest sentrale: 17

18 Skolekorps: - Opplæring/instruksjon og planer for dette - Mangel på planer og strategier - Repertoar, forholdet til kulturskolen - De unges innflytelse - Forholdet mellom musikanter og foreldregruppe/ledere - Lite inkluderende voksenmiljø - Utfordringer for de eldste i skolekorps - Disiplin Amatørkorps: - Rekruttering - Mangel på planer og strategier - Hvordan ta vare på nye musikanter - Musikalsk utvikling - Hvordan skape en innholdsrik sesongplan - Synliggjøring i lokalmiljø, økonomi - Uenighet om aktivitetsnivå Gjennomgående for både skole- og amatørkorps er at de er fornøyd med eget styre. Gjennomførte Fremtidskvelder viser at korpsene er stolte av det de driver med. Det fremkommer ikke store geografiske forskjeller i de problemstillinger som korpsene tar opp. Men når det gjelder forholdet til kulturskolene viser det seg å være store variasjoner. Det er varierende erfaringer med i hvor stor grad korpsene forplikter seg i oppfølgingsfasen. Man vil derfor 18 benytte ulike former for oppfølging. Dette kan være møter, oppfølging på e-post eller korpsmøter i kretsregi. Erfaringene viser at Fremtidskvelder og Korpset vårt i særlig grad styrker samarbeidet mellom ungdom og voksne, og kan være en viktig motivasjonsfaktor for de unge i videre engasjement i korpset. Videre er det helt på det rene at disse prosjektene skaper en vitalisering internt i korpsene og mellom korpsene og NMF Frisk pust Dette prosjektet gikk i 2004 over fra planleggingsfase til driftsfase. I alt er seks komposisjoner blitt ferdigstilt: Knut Vaage: Webjørn Sæther: Torstein Aagaard-Nilsen: Ruth Bakke: Dag Egil Njå: Helge Sunde: Lydfabrikken GUFF Interaktiv MegagigaRytme Ragadon Grotesque The Centipede Dance Komposisjonene er fullfinansiert av Norsk Kulturråd. To Frisk pust-konserter er avholdt. I Grieghallen, Peer Gynt-sal 1. februar, var det premiere på prosjektet hvor Damsgaard og Kjøkkelvik skolers musikkorps, Krohnengen Skolekorps, Manger Skulemusikklag og Skjold skolekorps deltok. Konserten ble meget vellykket og de nye verkene av Vaage, Sæther, Aagaard-Nilsen og Bakke ble tatt godt imot av en fullsatt sal. Den 28. mars i Stokka kirke fremførte Eiganes skolekorps Dag Egil Njås verk Grotesque. Også dette ble en vellykket fremføring. Når det gjelder utgivelser, har komponistene i utgangspunktet stått fritt i valg av forlag. Et par av komponistene har valgt å utgi sine verk på Nordic Sounds. NMF har imidlertid inngått en intensjonsavtale med Norsk Noteservice om utgivelse av verkene, så vel trykte noter som innspilling av stykkene med fremtredende korps. Serien vil bli lansert under NM for skolekorps i 2005.

19 3.11 Forskningssamarbeid Forskning er retningsgivende når politikere og byråkrater utvikler virkemidler og politikk. Toneangivende forskning gjort på tallet bidro til en negativ trend for frivillige organisasjoner både i forhold til tilslutning og til medlemmenes interesser. Denne forskningen baserer seg på et bredt spekter av frivillige organisasjoner og respondenter over 16 år. Dette er en hverdag NMF som en aktivitetsbasert generasjonsovergripende kulturorganisasjon ikke kjenner seg igjen i. En negativ grunnholdning til organisasjonene kom også frem i kulturmeldingen, noe som ble påpekt av NMF i høringsrunden. Vi fikk medhold av familie-, kultur- og administrasjonskomiteen i deres innstilling til stortingsmelding nr. 155, Kulturpolitikk fram mot Følgende merknad ble gitt: Forskning og det frivillige Norge Komiteen peker på at den rollen de frivillige organisasjonene spiller i kulturlivet ikke er tilstrekkelig synliggjort i kulturmeldingen. Komiteen mener at behovet for forskningsbasert kunnskap på området frivillig kulturliv er stort. Spesielt gjelder dette forskning på barn og unge og deres organisasjonstilknytning. Komiteen vil også peke på at det nå er mye som tyder på at frivillige organisasjoner nå får økt oppslutning. Dette er svært positivt og står i kontrast til den situasjonen som ble beskrevet på 1990-tallet. Komiteen mener det er viktig at det settes av midler til å forske på barn og unges deltakelse i frivillige organisasjoner. På bakgrunn av dette har NMF tatt initiativ ovenfor Landsrådet for norske ungdomsorganisasjoner, Norsk musikkråd og Frisam (Frivillighetens samarbeidsorgan). Sammen med disse har vi hatt en uformell konferanse med forskere og byråkrater fra Institutt for Samfunnsforskning, Telemarksforskning, Norsk Kulturråd, Norsk Forskningsråd, NIFU STEP (Studier av innovasjon, forskning og utdanning) og Rokkansenteret, hvor status, problemstillinger og veien videre ble diskutert. Organisasjonene er enige om å ta et initiativ overfor departementene for sammen å gjennomføre en bredt anlagt forskningskonferanse på et senere tidspunkt NMFs historie Det har i årets løp vært foretatt en registrering av sentraladministrasjonens eldre arkiv av protokoller, årsmeldinger og diverse referater. Dette er nå overført til Bergen Byarkiv. Petro Erichsens enke døde i september og det har vært kontakt med arvingene, men det viser seg at det der ikke finnes arkivmateriale av interesse. Det er avholdt møte med historikere fra Universitetet i Bergen angående videre strategi for innsamling og arkiveringsarbeid. Det er foretatt ett intervju og dette arbeidet fortsetter i Unge i teten Lederutviklingsprogrammet for ungdom i NMF kom i gang tidlig på året. Kretsene var bedt om å nominere 1-2 kandidater, og det var satt en maksimumsgrense på 20 deltakere. Programmet heter Unge i teten og ble offisielt åpnet av daværende visepresident Ulf-E. Rosenberg. Allerede tidlig i programmet måtte deltakerne presentere saker overfor resten av forsamlingen, og hjemmelekse var å finne ut hva deres egen krets mente om landsmøtesaken Fremtidig organisering i NMF. Samling nummer to fant sted samtidig med landsmøtehelgen. Deltakerne vekslet mellom eget opplegg og tilstedeværelse i landsmøtesalen, der de fikk talerett. I forbindelse med NMFs sommerkurs presenterte deltakerne årets opplegg og drev markedsføring for neste års program. Dette var deltakernes første opptreden uten sikkerhetsnett. Til slutt var det samling i Bergen i september, samtidig med NMFs ledersamling. Også her roterte deltakerne mellom eget opplegg og deltakelse på ledersamlingen. Det har vært lagt vekt på oppgaver mellom hver samling for å oppnå en kontinuitet i programmet. To av deltakerne har vært benyttet i andre sammenhenger: Camilla Andersen fra NMF Trøndelag er blitt medlem av internasjonalt utvalg i LNU og har vært på studietur til Russland, mens Elisabeth Fjeldvær fra NMF Møre og Romsdal deltok på Barne- og Familiedepartementets kontaktkonferanse for organisasjon-

20 ene. Begge disse er også med i styringsgruppen for neste års Unge i teten. Prosjektgruppen har bestått av følgende personer: Ingolf Dragset (leder), Merete Haugseth, Per Lorentz Milotski, Håkon Mogstad, Sissel Larsen, Viggo Bjørge, Åse Espevik og Stein Skorpholm. Prosjektet fortsetter i KUP Finnmark Korpsutviklingsprosjekt Finnmark (KUP) ble lansert i 2004 med en foreløpig prosjektperiode på tre år. Hovedmålene har vært: - Arbeide for bedre rammevilkår for korpsene i Finnmark i forhold til fylkeskommunen - Legge til rette for større aktivitetstilbud - Skape nettverk korpsene i mellom - Sikre et bedre NMF-tilbud i et fylke der organisasjonen Korpsnett har fått fotfeste På grunn av store geografiske avstander deles KUP i Vest- og Øst-Finnmark. Åpningen fant sted i Øst- Finnmark med felles møte i Tana Bru i mai. Dette resulterte i utvikling av en aktivitetsplan for det neste året som blant annet innebar samling for skole- og amatørkorps samt drill i Vadsø i slutten av august. Vest-Finnmark startet med møte i Alta i oktober, her er det utviklet egen aktivitetsplan. I 2006 vil man ha felles prosjekter som omfatter korps fra hele Finnmark. KUP har så langt vært et positivt tiltak og skapt ny vitalitet i flere korpsmiljøer. Det registreres også interesse fra flere korps for gjeninnmelding i NMF Repertoarutvikling I 2004 har NMF bestilt følgende verk: Du bak du av Magnar Åm for medium janitsjarbesetning. Verket skal urfremføres ved 2005-festivalen i Oslo og er fullfinansiert av Norsk Komponistforening Nytt verk av Bjørn Kruse for brassband. Verket blir levert i oktober 2005 og er fullfinansiert av Norsk Kulturfond. Arrangement for stor janitsjarbesetning av Arne Nordheims orkesterverk Canzona. Arrangør er komponisten Øyvind Moe. Verket leveres i februar 2005 og fremføres ved 2005-festivalen i Oslo Ensemblestøtte Norsk Kulturråds årlige fordeling av ensemblestøtte førte til at Eikanger-Bjørsvik Musikklag ble tildelt kr ,-. I statuttene for ensemblestøtte heter det: Tilskudd til musikkensembler retter seg mot profesjonelle ensembler på et høyt kunstnerisk nivå. Det er svært gledelig for norsk korpsbevegelse at et av våre korps når opp i konkurranse med profesjonelle ensembler fra andre musikkformer. Dette kan stimulere til at flere korps kan utvikle sin virksomhet og dermed komme i betraktning ved senere anledninger.