TULL ELLER TRUSSEL? FOREBYGGING AV KRIMINALITET PÅ NETTET. Feltteamet

Transkript

1 TULL ELLER TRUSSEL? FOREBYGGING AV KRIMINALITET PÅ NETTET Feltteamet

2 INNHOLD s 3 s 4 s 6 s 6 s 6 s 6 s 8 s 8 s 9 s 9 s 11 s 12 s 13 s 13 s 14 s 16 s 16 s 17 s 17 s 18 s 19 s 19 s 20 s 21 s 23 s 23 s 23 s 23 s 24 s 25 s 27 Forord Innledning Del 1: Ungdoms nettunivers er utilgjengelig for voksne Positive og selvsagte muligheter Risikoer forsterkes på nettet Utsagn og handlinger møter ikke motbør Utilgjengelig for voksne Oppsummering Del 2: Aggressive sjargonger og trusler på nettet Gråsoner mellom tull og trusler Når er trusler reelle? Gjeld og misunnelse fører til utpressing Sjalusi fører til konflikter og trusler Trusler basert på gruppetilhørighet Oppsummering Del 3: Sosialt arbeid i sosiale medier Forutsetning for sosialt arbeid Voksne kan veilede og bevisstgjøre Tilstedeværelse på nett forebygger kriminelle handlinger Vi hjelper dem forsiktig Personlig profil treffer bedre enn «likes»-sider Hva står i veien for kontakt i sosiale medier? Hva med opplysningsplikten? Oppsummering Del 4: funn og anbefalinger fra prosjektperioden ( ): En frisone for utprøving Vet ikke at lovgivning gjelder på nettet Tilfeldigheter avgjør om barn får opplæring i godt nettvett Forslag til tiltak Skolen må ta større ansvar for nettvett og ha en kontaktperson på hver skole Tilbakemelding på rapporten fra en ungdom Rapporten er skrevet av: Kaja Hegg, Silje Berggrav og Pia Lang-Holmen Faktabokser om lovgivning: barneadvokat Thea Totland Foto: Lisbeth Michelsen Grafisk design: Brød&tekst, Bildene er illustrasjonsfoto. Personer som er avbildet, er ikke identiske med personer som omtales i rapporten. 2 TILGJENGELIGE ISBN- OG nummer: TRYGGE?

3 FORORD Temaet for denne rapporten er ungdoms bruk av aggressive sjargonger og trusler på nettet, og hvordan ansatte i fritidsklubber, skoler og hjelpeapparatet kan bruke sosiale medier i sitt arbeid for å forebygge trusler og kriminalitet blant ungdom. Rapporten inngår i et treårig prosjekt der målsettingen har vært å bidra til at ungdoms sosiale liv på nettet inkluderes i det arbeidet som ellers gjøres for å forebygge kriminalitet blant ungdom. Bakgrunnen for prosjektet var at SaLTo 1 på Stovner mottok henvendelser fra skoler som var usikre på hvordan de skulle håndtere og forebygge skadelige forhold og lovbrudd på nettet. Samtidig ønsket Redd Barna mer kunnskap fra ungdom selv om egen nettbruk, risikotaking på nettet og hvordan lovbrudd kan forebygges. Denne rapporten er en videreføring av de tidligere publikasjonene i prosjektperioden: Tilgjengelige, tøffe og trygge? Forebygging av kriminalitet på internett (SaLTo, Feltteam Alna og Redd Barna 2013) 2 og Dobbeltliv. Forebygging av mobbing, hatprat og seksuelle krenkelser på internett (SaLTo, Feltteam Alna og Redd Barna 2014). 4 Prosjektet har i hovedsak vært gjennomført i bydelene Alna og Stovner i Oslo, men i det siste prosjektåret har også andre bydeler i Oslo deltatt. Deltakere i prosjektet har vært ungdom selv og ansatte i uteseksjonen, feltteam, fritidsklubber, skolen og SaLTo-koordinatorer. Ungdommene som har deltatt har vært aktive i å foreslå tiltak for å forebygge mobbing og nettbruk som kan påføre andre skade. De har også laget tre filmer, 4 en teaterforestilling og et danseshow som handler om temaene nettmobbing, selvpresentasjon på nettet og identitetstyveri. Vi vil takke alle ungdommene og de voksne som har bidratt med sine erfaringer, tanker og råd om hvordan samfunnet bedre kan forebygge kriminalitet på nettet. Vi håper rapporten bidrar til at flere blir inspirert til å involvere ungdom i det forebyggende ungdomsarbeidet, og til å ta på alvor ungdoms bruk av sosiale medier og ny teknologi. Takk til Politidirektoratet, som har gitt økonomisk støtte til arbeidet med å lage rapporten. Oslo, november 2015 Nettgruppen SaLTo Stovner, Feltteam Alna og Redd Barna 1) SaLTo er samarbeidsmodellen til Oslo kommune og Oslo politidistrikt for å forebygge kriminalitet og rusmisbruk blant barn og unge ( 2) Rapporten kan lastes ned på 3) Rapporten kan lastes ned på 4) Filmene er utviklet av Almedie, et mediesenter for ungdom og kan lastes ned på YouTube: Nett er fett, men det finnes ingen slett Facerape Hvem er jeg? «Det er en annerledes generasjon. Teknologien er forandret. De voksne vet ikke hvordan kulturen er i dag. De vil at vi skal leve som de har levd før.» FOREBYGGING AV MOBBING, HATPRAT OG SEKSUELLE KRENKELSER PÅ NETTET 3

4 INNLEDNING Ungdom beskriver sin netthverdag som positiv, sosial og med mange muligheter for å lære, underholdes og delta. Likevel er det enkelte sider ved den digitale hverdagen som er problematiske, og som ungdommene har et ambivalent forhold til slik som tull og trusler. Valg av akkurat dette temaet trusler er gjort fordi ansatte i skolen, hjelpeapparatet og i fritidssektoren uttrykte et behov for mer kunnskap om bruken av trusler mellom ungdom, og hvordan man kan fange det opp på nettet. Rapporten har fire deler: I første del av rapporten tar vi opp de problematiske sidene ved ungdoms netthverdag. På bakgrunn av samtaler med ungdommer og ansatte som arbeider direkte med ungdom, belyser vi disse sidene, og i tillegg hvorfor barn og unges digitale univers er så utilgjengelig for voksne. Del to beskriver gråsoner mellom tull og trusler, og hvilke situasjoner som kan trigge reelle trusler blant ungdom. Del tre ser nærmere på hvordan ansatte som jobber med ungdom, bruker sosiale medier som en naturlig del av sitt arbeid. Avslutningsvis gir vi råd og anbefalinger til videre arbeid for å inkludere barn og unges nettbruk i det kriminalitetsforebyggende arbeidet, basert på funn i det treårige prosjektet. Rapporten er basert på intervjuer, fokusgruppesamtaler og kafédialoger 5 med ungdom og voksne som arbeider i fritidssektoren, uteseksjonen, feltteam og skole. Vi har også gjennomført en kafédialog med SaLTo-koordinatorene i alle bydelene i Oslo og en representant fra førstelinjen i hver bydel, som ble gjennomført i regi av SaLTo-sekretariatet i Oslo. Videre ble det gjennomført to kafédialoger med ansatte og ungdom sammen, en kafédialog med ansatte som jobber i Sisterhood 6 samt en elevrådskonferanse for alle elevrådene på ungdomstrinnet i en bydel. Vi har også hatt en kafédialog på en ungdomsskole og et fokusgruppeintervju med foreldre. I tillegg har to ansatte som arbeider med sosialt oppsøkende arbeid blitt intervjuet. Avslutningsvis har vi gjennomført en fokusgruppesamtale i en jentegruppe i Groruddalen. Da rapporten var ferdig, ble en ungdom engasjert til å foreta en gjennomlesning. Ungdommen skrev en tilbakemelding som er publisert bakerst i rapporten. Informasjonsinnhentingen har vært planlagt og gjennomført av SaLTo-koordinator på Stovner, Feltteam Alna og Redd Barna. 5) Kafédialog går ut på at deltakerne deles inn i ulike grupper som skal dele erfaringer og tanker og innspill om ulike temaer på flere bord. Det blir lagt til rette for at hver gruppe diskuterer hvert tema i ca. 15 minutter før de bytter bord. Hvert møte avsluttes med oppsummeringer av innspill. 6) Sisterhood er et prosjekt der man organiserer jentegrupper for jenter i alderen fra år. Det drives jentegrupper i en rekke bydeler i Oslo Startsiden/SH Startsiden.html «Ungdom lager falske profiler på ask.fm og kommer med mange trusler. Politiet tar det ikke på alvor. De avfeier det og sier at det er en del av ungdomskulturen.» Foto: Magnus Ross 4 TULL ELLER TRUSSEL?

5 FOREBYGGING AV KRIMINALITET PÅ NETTET 5

6 DEL 1: UNGDOMS NETTUNIVERS ER UTILGJENGELIG FOR VOKSNE Hva kjennetegner ungdoms digitale hverdag? Hva er typiske risikosituasjoner, og hvorfor er det tilsynelatende så vanskelig for ungdom å overskue konsekvensene av egne handlinger på nettet? Hvorfor er ungdommers sosiale verden på nett så lite tilgjengelig for voksne? POSITIVE OG SELVSAGTE MULIGHETER Snapchat, Facebook, Instagram, Tinder, Hot or Not, Ask.fm, Vine, MySpace og Twitter er selvsagte møtepunkter i ungdoms sosiale liv. 7 Ungdom forteller at de har mye kontakt med venner og bekjente på nettet. Mange forteller at de bruker Facebook til å holde kontakt med familie og nettverk i utlandet. De bruker sosiale medier til å utvide sine sosiale kontaktflater, til å dele humoristisk innhold, flørte og «se seg rundt». De bruker sosiale medier til å holde seg oppdatert om ting som skjer, og planlegge avtaler med venner og kjente. Ungdommene vi har vært i kontakt med, forteller at det er positive opplevelser og følelser knyttet til å få oppmerksomhet og tilbakemeldinger på det man deler, enten det er venner eller «followers» som «liker», deler og kommenterer innholdet de selv legger ut. RISIKOER FORSTERKES PÅ NETTET Unges digitale liv er vevd sammen med deres sosiale liv på skolen og i nærmiljøet. Mobbing og konflikter i sosiale medier er ofte et speilbilde av problemer som finner sted mellom ungdom ellers. Samtidig er det kjennetegn ved selve nettkontakten mellom ungdom som kan sette dem i nye risikosituasjoner og påføre andre skade: Opplevelse av anonymitet En kultur for å dele andres bilder uten å tenke på ansvaret overfor den som eier bildet «Liker» innhold ukritisk Mangelfull forståelse for at det som deles, forblir på nettet Opprettelse av falske/flere profiler i et nettsamfunn Lav terskel for identitetstyveri Manglende forståelse av kildekritikk Fravær av sosial kontroll på nettet fører til en «alt er greit»-holdning og større risikotaking Liten kunnskap om at lover og regler også gjelder på nettet Ungdom forteller at de holder seg oppdatert på nyheter og spiller nettspill. De får svar på ting de lurer på, og finner informasjon og grupper basert på sine personlige interesser, uavhengig av sted. Det er også på nettet de søker opp informasjon om temaer som er vanskelige å snakke om med lærere og foreldre, for eksempel om kropp, seksualitet og seksuell legning. 7) Bruken av digitale tjenester og apper endrer seg konstant.organisasjonen Barnevakten gir oppdatert informasjon om tjenestene på sitt nettsted, barnevakten.no 6 TULL ELLER TRUSSEL?

7 UTSAGN OG HANDLINGER MØTER IKKE MOTBØR Unge kan lage profiler og dele innhold basert på nyhetsstoff fra hele verden, filmsnutter og bilder de søker opp på nettet. Med noen tastetrykk kan de gjøre skremmende innhold personlig, og det kan skape frykt blant jevnaldrende, for eksempel gjennom: Idealisering av vold og våpen Positive referanser om rusmidler Symbolbruk og ytring av ekstreme meninger Ungdom kan ha profilbilder eller dele filmsnutter som viser ekstreme holdninger, og som tar en tydelig side i en betent konflikt. Mange gjør dette uten at de nødvendigvis har tenkt over at de tar en side eller er med på å og normalisere ekstreme holdninger. De overskuer ikke alvoret og konsekvensene av sine handlinger for seg selv eller andre. Slikt innhold kan virke skremmende, sensasjonelt og skape masse oppmerksomhet. Alt er teknisk mulig fordi bildene og filmene ligger åpent og tilgjengelig på nettet. Voksne som jobber med å forebygge kriminalitet på nettet, er særlig bekymret over at ungdommer er aktive i sosiale fora der de ikke får motsvar til uttalelser og holdninger som voksne ellers ville ha gitt et korrektiv til. På denne måten normaliseres mobbing, bruk av skjellsord mot grupper og deltakelse i fora der det blir spredt voldelig og ekstremistisk innhold og negative syn på grupper. Ungdom ser ikke at noen tar til motmæle. Det er ikke noen som står opp med motytringer, og ingen som tar til motmæle. Hvis en jente sier: «Jeg vil ha en jihad-mann», er det ingen som gir henne et korrektiv. Det fanges ikke opp. Unge ser på og deler syke videoer. De sletter videoene og melder seg ut av gruppene. Selv jeg som er voksen, gjør det. Jeg tar ikke til motmæle. Det er ingen som ser at jeg ikke liker det. Det blir lagt ut ekstrem informasjon uten at det gis et motsvar. Dette er en viktig del av problemet. Det er et ekkokammer. Man får ikke motbør. Selv om de voksne er opptatt av at denne kommunikasjonen kan være skadelig, tar ikke ungdommene det de ser like alvorlig. De tolker det som et uttrykk for et oppmerksomhetsbehov. Jeg tenker at de har våpen på profilene for å få oppmerksomhet. Jeg tar det ikke seriøst når jeg ser det, og jeg kommenterer det heller ikke. Men jeg hadde gjort det om det var en nær venninne. Noen ganger legger jeg merke til at noen gir positive kommentarer hvis noen legger ut våpen eller bilder fra et annet land. Det er flaut å se på, men jeg kan ikke si: Bytt profilbilde. I den andre rapporten i prosjektet, Dobbeltliv. Forebygging av mobbing, hatprat og seksuelle krenkelser på nettet, forteller ungdom at de legges til i lukkede hatgrupper uten at de selv har sagt ja til det. Dette kan være hat mot grupper basert på religion, eller mot bestemte etniske grupper. Ungdommene mente selv at de er gode på å filtrere det de leser, og de ga ikke uttrykk for særlig sterke følelser rundt det å bli lagt til i slike grupper. De ser, observerer og går stille ut, uten å delta i diskusjoner. Holdningen er at det ikke nytter å diskutere, og at det av og til kan være utrygt. Samtidig sa ungdommene at de ville reagert hvis de hadde mange venner i gruppen. «Noen ganger legger jeg merke til at noen gir positive kommentarer hvis noen legger ut våpen eller bilder fra et annet land. Det er flaut å se på, men jeg kan ikke si: Bytt profilbilde.» FOREBYGGING AV KRIMINALITET PÅ NETTET 7

8 UTILGJENGELIG FOR VOKSNE Jeg får ikke vite noe mer. Jeg har vært i «gamet» i ti år, men alt er lukket og låst. De kommer ikke med tingene sine mer. Alt skjer på nettet. Unges nettbruk skaper utfordringer for voksne som arbeider med ungdom. Det er flere forhold som gjør det vanskelig: Det er vanskeligere å følge med på det som skjer mellom ungdom, særlig fordi de kommuniserer i lukkede grupper og veksler mellom flere kommunikasjonsplattformer Skadelig sjargong og hets mot grupper i dagligtalen får utvikle seg i sosiale fora med lite sosial kontroll Anonymitet, falske profiler og identitetstyveri gjør det uklart hvem som står bak mobbing, trusler og andre skadelige situasjoner og lovbrudd Det er vanskelig å få oversikt når ungdom har flere profiler tilpasset familie, jevnaldrende, hjelpere og skole Det oppstår uklare ansvarsforhold fordi det som skjer digitalt, ikke skjer på en konkret eller definert oppvekstarena. Foreldre forventer at skolen følger opp, mens skolen forventer at foreldre setter grenser og regler for sine barns nettbruk Informasjon spres raskt i sosiale medier, og informasjon om en slåsskamp med oppfordring om å delta kan raskt nå ut til mange ungdomsmiljøer i ulike bydeler. Dette kan skje uten at det fanges opp av voksne Mange foreldre er ukjent med nettkulturen, og særlig utsatt er barn med foreldre med dårlige norskkunnskaper og/eller liten kunnskap om nettverdenen Både lærere og de som jobber oppsøkende mot ungdom, forteller at ungdom har mye sosial kontakt i lukkede grupper og i fora som ikke er åpne for verken ungdomsarbeidere eller andre voksne. Mange ungdommer har flere profiler én profil som er tilgjengelig for voksne, og én for venner. Vi fanger opp hva som rører seg på Facebook, men ungdom har én profil for oss som jobber på fritidsklubb, og én profil som er ment bare for venner. Det kan noen ganger være vanskelig å finne dem, men veldig ofte er de lette å finne. Observasjoner gjort i sosiale medier kan være et godt utgangspunkt for å snakke med ungdom. Derfor er problemer med å få innpass i deres nettverden et hinder for sosialt arbeid. I del 3 av rapporten gir vi flere eksempler på god bruk av sosiale medier i det forebyggende arbeidet. Dessuten vil vi vise at bruk av sosiale medier ofte trengs for å avdekke hva som har skjedd. Samtidig er det tydelig at voksne som har gode relasjoner til ungdom i skolen eller på fritidsarenaer, likevel får vite om ting som skjer. Det er dessuten naturlig at ungdom som er i en fase med å løsrive seg og bli selvstendige, også ønsker å ha et sosialt liv uten innsyn fra voksne på skolen, i fritidsklubben eller i hjelpeapparatet. Ungdommene ga uttrykk for at det er flaut at voksne blander seg inn i deres liv på nettet, og særlig gjelder dette foreldre. OPPSUMMERING Unge er aktive nettbrukere, og de er først og fremst opptatt av at internett, mobil og sosiale medier bidrar positivt i livet. Samtidig fører nettbruken med seg noen risikoer, blant annet i kraft av muligheten til å være anonym, at ungdom ukritisk «liker» og deler innhold uten respekt for den som eier innholdet, og at fravær av sosial kontroll på nettet fører til en «alt er greit»- holdning og større risikotaking. Voksne som arbeider med ungdom, mener nettverdenen er utilgjengelig både for dem og andre voksne. At det er lav terskel for å begå et identitetstyveri og lage falske profiler med andres navn, gjør det vanskelig å avdekke hva som faktisk har skjedd og hvem som står bak. Voksne uttrykker bekymring for at aggressive utsagn ikke møter motbør. Ungdommene mener derimot at de er gode på å filtrere ekstreme ytringer, og at de går ut av lukkede grupper med ekstreme meninger. Voksne uttrykker bekymring for at aggressive utsagn ikke møter motbør. Ungdommene derimot, mener at de er gode på å filtrere ekstreme ytringer, og at de går ut av lukkede grupper med ekstreme meninger. Det er likevel grunn til bekymring for ungdommene som ikke går ut av slike grupper, og som ikke fanges opp av jevnaldrende eller voksne som arbeider med ungdom. Voksne mener deltakelse i sosiale medier er et godt utgangspunkt for å snakke med ungdom, og i del 3 av rapporten vil dette utdypes. Gode relasjoner til ungdommene som er involvert, er den aller viktigste faktoren for å forebygge mobbing, konflikter og kriminalitet. 8 TULL ELLER TRUSSEL?

9 DEL 2: AGGRESSIVE SJARGONGER OG TRUSLER PÅ NETTET Temaet for denne delen av rapporten er bruk av trusler i sjargongen i dagligtalen og på nettet, og gråsonene mellom trusler og tull. Hvordan skiller ungdommene mellom trusler og tull, og hvordan oppfatter voksne denne sjargongen? Hvordan oppstår reelle trusler, og hva skjer når voksne blander seg inn? GRÅSONER MELLOM TULL OG TRUSLER Trusler inngår som en del av hverdagssjargongen blant ungdom vi har vært i kontakt med. Derfor er det vanskelig for voksne å vite om det er snakk om reelle trusler, eller om det bare er slik ungdom prater seg imellom. Ungdommene vi har snakket med, bekrefter at de ofte truer på tull, men de presiserer at det bare er morsomt når det skjer mellom gode venner som er innforstått med at det er humoristisk ment. Det er humor å si: «Du er stygg, og jeg skal banke deg.» Alle skjønner jo at det bare er tull. Vi gjør det på daglig basis. Å si: «Jeg banker deg» og «Jeg slår deg» er helt vanlig. Vi som er nære venner, gjør det til hverandre. Det er vanskelig for oss som er voksne, å forstå om det er tull eller sant. Ungdommene forteller at de skiller mellom språkbruken blant venner og folk de ikke kjenner. De bruker ikke denne sjargongen med ukjente og personer de ikke er venner med. Jeg og venninnen min sier til hverandre: «Så stygg du er, jeg skal slå deg.» Det er ironi. Hun vet det. Jeg sier jo ikke det til andre på skolen eller til folk jeg ikke kjenner. Hvis det er en ukjent som sender en truende melding, svarer jeg ikke. Jeg tar det ikke som en stor ting om jeg får en trussel. Når du tuller med trusler, bruker du gjerne emojis. Man skjønner at det er tull, hvis man er gode venner og ofte tuller med hverandre. Man ser det på emojisen du bruker. Du skjønner når det er alvor. Det er også et godt råd å spørre ungdom og høre på deres reaksjoner. Ungdommene fortalte at mange voksne aksepterer at ungdomskulturen bare «er sånn», og at de ikke reagerer på språkbruken. Lærerne skjønner at det bare er tull, når jeg sier: «Jeg slår deg, jeg klapper til deg, jeg bomber skolen og jeg dreper deg.» Noen lærere skjønner at det er humor, og de tuller tilbake. Noen lager falske profiler på ASK 9 og kommer med mange trusler. De truer med meldinger som at: «Jeg skal banke deg.» Politiet tar ikke falske trusler på alvor, de avfeier det og sier at det er en del av ungdomskulturen og ikke reelle trusler. En ungdomsarbeider påpekte at ansatte i fritidsklubber, særlig unge ansatte, ikke problematiserer språkbruken. De er vokst opp med den selv, tenker at det går bra, og at ungdommene slutter med det etter hvert. Samtidig som ungdommene påpekte at trusler er en del av sjargongen, og at «alle» skjønner at det er morsomt, fortalte de også at de noen ganger er usikre på om en melding er ment som tull eller er en reell trussel når den ytres på nettet. Det kan skyldes at man ikke ser personen idet trusselen skrives, eller at man er utrygg på forholdet til den som har sendt meldingen. Ungdommene kan også være usikre på hvem som har skrevet trusselen, når de ikke kjenner avsenderen eller den er skrevet anonymt. I samtaler med ungdommene spurte vi hvordan voksne skal forstå når det er alvor, og når det er tull. De forteller at man må se på bruken av emojis. 8 8) Smileansikt eller andre symboler som uttrykker følelser, som for eksempel 9) Ask.fm «De lager falske profiler på ask.fm og truer hverandre. Dette er viktig å fange opp» FOREBYGGING AV KRIMINALITET PÅ NETTET 9

10 Det er litt vanskelig å skjønne om det er en trussel eller tull, fordi man ikke kan se ansiktet deres. Man kan ikke se hva slags tone de brukte, som når de snakker. Det er enklere å true folk på nettet fordi man ikke er ansikt til ansikt. Ungdommene ga flere eksempler på at det de har skrevet på tull, kan bli lest og oppfattet som trusler eller alvor av andre enn mottakeren. Når jeg leser ting, tar jeg det helt seriøst. Jeg skjønner ikke at det er tull. Jeg blir lei meg. Jeg kommenterer andres bilder på tull. Jeg sier: «Du er skikkelig stygg.» Hun det er bilde av, skjønner at det er tull, fordi vi er gode venner. Da begynner folk å kjefte på meg og sier at jeg er frekk. Da bare stikker jeg. Voksne påpeker også at bruk av en aggressiv sjargong i sosiale medier kan føre til krangler og konflikter, selv om det er ment som tull. Ett eksempel var en gutt som satt hjemme og skrev frekke kommentarer til en kontakt på Facebook. Den som mottok dette, ble fornærmet og bestemte seg for å hevne seg. Det gjorde han ved å mobilisere en gruppe venner som dro hjem til gutten og truet ham. Andre voksne tar sjargongen på alvor og ønsker å gi et tydelig korrektiv. Men for raske reaksjoner kan også føre til at et problem blir større, eller at den som er utsatt for trussel eller mobbing kan få det verre. Problemet er kulturen og sjargongen. Noen voksne skjønner ikke at det er tull. Ofte blir det verre når vi snakker med voksne. Det blir tatt som sladder om man sier ifra. Læreren sier det er trakassering. Han skjønner ikke at det bare er tull. Ungdom har opplevd mange ganger at voksne blåser opp problemene. Intervjuene våre viser at trusler inngår i sjargongen, og at både ungdom og voksne er innforstått med det. At trusler er framsatt anonymt, og at de leses av andre som er utenforstående, gjør at det kan misoppfattes, skape usikkerhet og i verste fall misforstås som en reell trussel, selv om det i utgangspunktet var ment på tull. Svarte folk blir kalt «rett fra Sudan» Terrorister muslimer Potet norske SKJELLSORD I DAGLIGTALEN På en samling med ungdom fortalte de om bruk av følgende skjellsord: Tørka banan 250 grader i ovnen Vodta, hammer, malere og rødøyer Polakker JØDER Tang Arabere blir kalt terrorister og esler Chipper Banan og ris Muslinger er skjellsord på somaliere Feit er en som er overvektig Kinesere blir kalt chipper MCDonald s rettet mot de overvektige Hellig ku Kurdere blir kalt landløse Skjelett blir brukt om en som er tynn Norske folk sier: Svart panne «Dra tilbake til landet ditt» til utlendinger 10 TULL ELLER TRUSSEL?

11 NÅR ER TRUSLER REELLE? Mange trusler dreier seg om mobbing. Vi stilte spørsmål om hvordan man vet at en trussel er reell og ikke tull. Det at trusselen er konkret om tid og sted, at den som mottar trusselen føler seg utrygg, og at det allerede er konflikter eller andre problemer mellom ungdom, er faktorer som kan gjøre at trusselen oppfattes som reell. Når man truer med å hente folk, da kan det være alvor, særlig hvis det er snakk om å møte opp på et sted på et bestemt tidspunkt. Da er det alvor. Da er man feig om man ikke møter opp. Når noen sier noe som gjør at du føler deg utrygg. Det er ikke bra om du har hatt en krangel med noen, og en du ikke kjenner, truer deg. Trusler forventer en respons hos mottaker, og vi må skille mellom uthenging og trusler. Den som truer, forventer en reaksjon, og vi må finne ut hva den personen ønsker å oppnå. Noen ganger er det ikke tomme trusler. Det skjer slåsskamper, og de lager og deler videoer som viser voldsepisodene. Trusler på nettet må forstås i sammenheng med konflikter blant ungdom i livene deres for øvrig. Trusler kan oppstå på sosiale medier i kjølvannet av noe som har skjedd på skolen eller i ungdommenes nærmiljø. De kan også oppstå i forbindelse med diskusjoner og kontakt i sosiale medier og på såkalte gossip-sider 10, ifølge ungdommene vi har snakket med. 10) Gossip-sider deler sladder om personer, og det kan foregå i grupper, blogger eller via andre kommunikasjonsapper. TRUSLER PÅ NETT Ifølge ungdommene kommer trusler i lukkede grupper på Facebook og på ask.fm, Kik og Snapchat. Trusler på nett skiller seg fra trusler som framsettes ansikt til ansikt fordi bruk av falske profiler og anonymitet kan gjøre det vanskelig å finne ut hvem som står bak. Både gutter og jenter mobiliserer til slåsskamper i sosiale medier. Ofte skjønner ikke vi ansatte hva som ligger bak. Noen ganger er det trusler hvor en gjeng går ut og sier at de skal drepe en person. Vi må snakke med dem, og så får vi små drypp om det som skjer. HVEM, HVA, HVORFOR? På en kafédialog spurte vi ungdom hva det trues om, hvem det rettes mot, og hvem som truer. Vi snakket om trusler som skjer blant ungdom generelt, uavhengig av om de framsettes digitalt, i skolegården eller på andre oppvekstarenaer. HVORFOR BRUKES TRUSLER? - Har man vært vitne til noe, kan man trues til å være taus om dette - Trusler brukes til utpressing for penger og verdisaker - Det er ofte ekskjærester og sjalu jenter som står bak slike trusler - Det brukes i forbindelse med mobbing - Foreldre truer andre foreldre som vil anmelde deres barn HVEM KAN TRUSLER RETTES MOT - Homofile - Transungdom - Jenter - En i gjengen kan trues med utestengning HVEM TRUER? - De som har for mye selvtillit og for lite selvtillit - De fleste som truer, er populære - Folk i gjenger - Ekskjærester - Fiender - Rasister - Uvenner og sjalu folk - Alle kan true FOREBYGGING AV KRIMINALITET PÅ NETTET 11

12 Ungdom forteller at de tar en trussel på alvor når den kommer fra en person de er i konflikt med. Hvis en trussel gjentas, kan det også føre til at ungdommene tar trusselen mer på alvor. Det er ekkelt når vi har kranglet og diskutert på skolen, og vennene til den man har kranglet med, oppsøker deg på nettet. Hvis det er en du er i konflikt med, eller er uvenner med, er det ubehagelig. Hvis det er en som ikke liker deg, kan du ta det personlig. Trusler er alvorlige. Du må se an situasjonen, og hvis en trussel kommer flere ganger og over tid, er det alvor. GJELD OG MISUNNELSE FØRER TIL UTPRESSING Ungdommene forteller at ulike forhold kan føre til alvorlige trusler: Alvorlige trusler kan innebære å bli presset for penger på grunn av gjeld Trusler kan være knyttet til kjøp og salg av rusmidler Misunnelse med utgangspunkt i hvem som har mye og lite penger, kan også føre til trusler Sjalusi kan føre til trusler Å ødelegge andres verdisaker kan føre med seg en trussel hvis man ikke har penger til å tilbakebetale Hvis jeg skylder en person penger, og hun sier: «Jeg skal få noen til å banke deg opp.» Det er ekkelt. Det kan være en trussel hvis du skylder noen penger. Hvis du ikke kommer med penger, blir du truet med bank. En trussel kan være at noen sier: «Jeg dreper deg. Jeg slår deg.» Men ofte sier de det for å få oppmerksomhet. Det er mye konflikter med penger. Hvis en er rik og den andre ikke har penger, fører det til sjalusi. De vil ha penger, og han som har penger, kan trues hvis han ikke deler penger. Noen ganger blir det slåsskamper om hvem som skylder hverandre penger. Det er et hierarki om status. Noen ganger blir det slåsskamp om penger og hvem som skylder hverandre penger. Trusler kan henge sammen med kjøp og salg av rusmidler og gjeld knyttet til rusbruken. Det kan være at ungdom låner penger til rusmidler, og setter seg i gjeld som de ikke klarer å betale. Disse truslene går under radaren hos voksne, og det er tidkrevende arbeid å få innblikk i hva som har skjedd, og hvordan truslene arter seg. En ansatt sier: Trusler dreier seg ofte om penger og rus, og ofte kan situasjonen bli verre av at de er beruset. Vi får ikke vite så mye. Det er vanskelig å få med seg hva som skjer, og de har en egen sjargong. De kan være redde, og noen er løpegutter for andre. Det er ungdom 12 TULL ELLER TRUSSEL?

13 som er veldig nære venner, og som plutselig er i konflikt. Mange har omsorgsutfordringer hjemme. Ungdommene forteller ikke så mye, men det er alltid noen som er pratsomme. Vi får tak i «skravlekjerringene», som vi kaller dem. De forteller, og så får vi gradvis vite hva som skjer, og hvem som er innblandet i truslene og konfliktene. SJALUSI FØRER TIL KONFLIKTER OG TRUSLER Sjalusi kom opp som et viktig tema i samtalene om hva som kan føre til trusler. Det er sjalu folk som truer, det er ofte ekskjærester eller mellom venninner. Sjalu personer og de populære er truende. Det er også ekskjærester som kan true, eller de man ser på som fiender og uvenner. Er noen sjalu på utseendet til noen, er det grunn nok til å bli truet. Sjalusi knyttet til utseende trekkes fram som en forklaring på at jenter truer hverandre, og konflikter mellom jentegjenger kan ligge til grunn. Hvis populære gutter liker en jente utenfor en jentegruppe, er det nok til å true jenta. Trusler kan også oppstå hvis en jente har flørtet med kjæresten til noen som tilhører en annen gjeng. Truslene kan gå ut på drap og vold, og jentene kan true med å mobilisere til slåsskamp. Drep deg selv før jeg gjør det, er et eksempel på ting som kan bli skrevet i et kommentarfelt. Trusler oppstår når venninner anklager en kjæreste for å være utro, men det er løgn. Da blir det misforståelser, og noen er ute etter drama og bråk. Sjalusi oppstår ikke bare mellom jenter. Det kan også være sjalu ekskjærester som deler seksualiserte bilder av jentene eller truer med å gjøre det. En slik trussel er kraftfull nettopp fordi ungdommene godt vet hvor raskt bilder på nett og mobil spres, og jenter kan få rykte på seg om å være «billige» og «horer». Slike forhold kan utgjøre en alvorlig trussel, særlig for jenter fra minoritetsfamilier der ære er viktig. I tillegg til at jentene får et stempel som «billige» og «horer», kan de oppleve å bli utstøtt fra familien. Vi hørte et eksempel på en jente som hadde blitt presset til seksuelle handlinger for å unngå at bilder skulle spres videre. TRUSLER BASERT PÅ GRUPPE- TILHØRIGHET Ungdommene forteller om et statushierarki mellom ulike grupper, knyttet til hvilket område man bor i, hvor man vanker, etnisk gruppe eller familietilhørighet. Jeg hører mer gruppeprat nå enn før. Ungdommene kaller hverandre nordmenn, muslimer og utenlandske. Det er en rangstige, og det er mye rasisme mellom gruppene, de sparker hverandre ned. Det er stort press på å tilpasse seg og finne sin rette plass. Det er slitsomt. Du må holde deg innenfor. Man må ikke danse eller snakke på feil måte eller som ungdom i en annen bydel. Vi spurte ungdommene om det finnes noen grupper som er mer utsatt, eller som utsetter andre mer for trusler. De svarte at det er trusler mellom gjenger, både jenteog guttegjenger seg imellom. Men hvis det var en konflikt mellom en gutt og en jente, kunne guttene som omgås jenta, være de som «ordnet opp». En ungdom mente at jenter er «fredet», og at konflikt mellom en gutt og en jente kan føre til slåsskamper mellom grupper av gutter. «De sender ikke folk på henne», forklarte ungdommene. HVA ER EN TRUSSEL, OG NÅR ER DEN STRAFFBAR? Det er straffbart å true med en straffbar handling. Dersom trusselen framkaller en alvorlig frykt og det straffbare vedkommende truer med, har en strafferamme på over seks måneder, kan vedkommende dømmes til tre års fengsel. Dersom trusselen er spesielt alvorlig, kan inntil seks år idømmes. Det er også straffbart å medvirke til at trusler framsettes. Det er trusselens alvorlighetsgrad som er det avgjørende, ikke hvor den er framsatt. FOREBYGGING AV KRIMINALITET PÅ NETTET 13

14 Trusler kan også ha sitt utspring i familieforhold. Å fornærme en familie eller utfordre familiens ære kan være nok til å trigge trusler. De som tilhører en familie med høy respekt, er særlig i posisjon til å true. Venninnen min kan si og gjøre hva som helst. Storebrødrene hennes har skikkelig respekt. Hun kommer ofte med tomme trusler og advarsler hvis hun er i en krangel.«jeg skal hente broren min», sier hun, eller, fetteren, eller onkelen. Noen sier til og med at de skal hente folk fra hjemlandet. Familien er den «røde knappen» her i Groruddalen. Det er skikkelig Groruddalen å si: «Ligg unna, ellers kommer broren min.» OPPSUMMERING Ungdoms bruk av trusler i dagligtalen er i hovedsak en del av en sjargong blant venner, og ungdom er innforstått med at det ikke er ment alvorlig. Mange voksne «leser» språkbruken i sosiale medier som en del av sjargongen blant ungdom og ufarliggjør det. Samtidig viser våre undersøkelser at det kan oppstå gråsoner mellom tull og trusler i sosiale medier, hvor det som er ment som tull, blir oppfattet som en trussel. Dette kan skyldes at man tøyer grensene i sosiale medier, men også at den som har skrevet trusselen eller har spredt et rykte, har gjort det anonymt eller gjennom bruk av en falsk profil. Trusler kan være kraftfulle i sosiale medier fordi ungdom er kjent med hvor raskt innhold kan deles. Jenter kan være redde for at de kan få et rykte som «billige» og «horer» om noen deler seksualiserte bilder av dem, og de vet at det går veldig raskt å mobilisere til en slåsskamp. Trusler på nettet må forstås i sammenheng med konflikter blant ungdom i livene deres for øvrig. Det dreide seg om mobbing, konflikter relatert til rus og konflikter som allerede eksisterer blant ungdommene i deres nærmiljø. Vi hørte imidlertid bare noen få eksempelhistorier på trusler som var alvorlige og inngripende. Hvordan alvorlige trusler påvirker ungdommer i form av frykt og utrygghet, ble ikke fanget opp innenfor rammen av dette prosjektet. Det var vanskelig å gå dypere inn i temaet gjennom valgt metode med fokusgrupper og kafédialog. Vi tror det særlig er viktig å få mer kunnskap om trusler knyttet til rus og hvordan sårbare ungdommer blir rekruttert til blant annet salg av rusmidler. Videre er det viktig å få mer kunnskap om mobbing, stempling og trusler mot jenter som har sendt seksualiserte bilder til en venn eller kjæreste på mobil. Alvorlige trusler kan skje i det skjulte, og det er ikke lett å observere og fange opp det som skjer. Voksne er stort sett ikke til stede på de arenaene der ungdommer ferdes. Sosiale arenaer på nettet er uoversiktlige, og det utøves lite sosial kontroll. Voksne som er vitne til trusler og konflikt, har en tendens til enten å bagatellisere hendelsene eller handle for raskt og dermed «blåse opp» et i utgangspunktet lite problem. Men vi har i prosjektperioden også sett mange eksempler på god praksis i bruken av sosiale medier som del av konflikthåndtering og mobbing. Blant annet er det mulig å forebygge og kartlegge hva som faktisk har skjedd i kjølvannet av konflikter eller kriminalitet på nettet. Dette er temaet for neste del av rapporten. Ungdommene fortalte også at voksne altfor ofte grep for raskt inn i kommentarfelt og episoder med krangling uten at de hadde fått et helhetlig bilde av hva som hadde skjedd, hvem som var involvert, og hvordan den utsatte kunne ivaretas på best mulig måte. De fortalte at voksne kunne «blåse opp» enkeltepisoder og overdrive alvoret i en situasjon, noe som trolig også henger sammen med at voksne leser det ungdom skriver i sosiale medier helt bokstavelig, og dermed ikke «leser mellom linjene». 14 TULL ELLER TRUSSEL?

15 FOREBYGGING AV KRIMINALITET PÅ NETTET 15

16 DEL 3: SOSIALT ARBEID I SOSIALE MEDIER I denne delen av rapporten skal vi belyse hvordan sosialt arbeid kan utøves på nett av voksne ansatte som har tillitsrelasjoner til ungdom gjennom sitt arbeid på fritidsklubber, skoler eller oppsøkende arbeid. I prosjektperioden har vi sett gode eksempler på hvordan aktiv nettbruk fra voksne kan bedre forutsetningene for å fange opp mobbing, trusler og kriminalitet. Vi har også sett at det er ulik praksis mellom ansatte, arbeidssteder og bydeler for bruk av sosiale medier i sosialt arbeid. Ofte er det knyttet til etiske dilemmaer, for eksempel når opplysningsplikten trer i kraft. Det er viktig at vi ser denne verdenen, ellers fanger vi ikke opp hva som skjer. Vi la merke til trusler, og vi tok en bekymringssamtale. FORUTSETNING FOR SOSIALT ARBEID Du finner ungdom der de er. Gir du beskjed på Facebook, er alle med. Både ungdom og voksne understreker de mange positive mulighetene til å jobbe kriminalitetsforebyggende gjennom sosiale medier. Terskelen for å ha kontakt mellom voksne og ungdom blir lavere, og det er viktig både for å forebygge kriminalitet og for å nøste opp i hva som har skjedd i etterkant av en konflikt eller en mobbesak. For mange er dette en selvsagt og naturlig del av kontakten med ungdom, særlig fordi mange ungdommer bruker mye tid på spill og sosial kontakt foran skjermen. Følgende positive muligheter ved bruk av sosiale medier ble trukket fram av både ungdom og voksne: Man når lettere ut med informasjon om aktiviteter og ting som skjer Voksne får bedre forståelse av ungdomskulturen og større mulighet til å lese situasjoner og vurdere risikoer i ungdomsmiljøene Voksne får oversikt over ungdoms omgangskretser og nettverk. Man kan særlig identifisere nye sårbare ungdommer som omgås ungdom man allerede er bekymret for Man kan dele bilder fra arrangementer, og dermed forsterke opplevelsen av fellesskap på skolen og fritidsarenaer Man kan oppsøke barna på nett og på den måten vise at voksne følger med. Dette er særlig viktig for ungdom som har frafall på skolen, og som hjelpeapparatet sliter med å komme i kontakt med Gjennom observasjon er det mulig å avdekke problemer som barn ikke forteller om selv Barn kan kontakte voksne og ta opp vanskelige temaer, enten ved at de har et tillitsforhold til den voksne, eller ved at det gjøres anonymt Når barn varsler om vanskelige situasjoner, kan den som jobber sosialt, ta det opp uten at den som har varslet, blir tatt for sladder. Den voksne kan beskrive det som har skjedd, som en observasjon fra en åpen blogg, gruppe på Facebook eller åpne kommentarfelt Det er fint når de kan gå inn og bruke innboksen for å stille oss spørsmål, de kan prate om ting, og det ufarliggjør kontakten med oss. «Vi er opptatt av å beskytte barn mot rekruttering til kriminelle miljøer. Vi er særlig oppmerksomme hvis vi vet at barna er sårbare, at alt de trenger, er omsorg, og at de kan gå med på hva som helst.» 16 TULL ELLER TRUSSEL?

17 VOKSNE KAN VEILEDE OG BEVISSTGJØRE Det er viktig å jobbe online med språk og holdninger. Deltakelse på sosiale medier gir voksne en god mulighet til å lære ungdom om ansvarlig og inkluderende nettbruk. En lærer forteller at Facebook-grupper for klassen er en god arena for å diskutere regler for god oppførsel digitalt. Å bevisstgjøre ungdom på språk, sjargong og konsekvenser av egen nettbruk er viktig i det kriminalitetsforebyggende arbeidet, understreker flere voksne som arbeider med ungdom. Vi må sjargongen til livs. Det er viktig at fritidsarenaer kan lære barn om hva slags språkbruk som er akseptabel. Vi har nulltoleranse for bruk av skjellsord. Det er viktig å sette grenser for hva som er greit og ikke greit å si. Jeg prøver å si til ungdom at vi alle har ulikt syn på hva mobbing er. Det noen synes er greit, synes andre er sårende. Mange har vokst opp med en tøff sjargong, og reagerer ikke på det. Det gjør ikke noen skade. Det var sånn da de selv var unge, og de vet det går bra. Men jeg sier til ungdommene: «Det går utover noen når dere snakker så stygt.» Hvis man er tilgjengelig på nettet og gjør konkrete observasjoner i kommentarfelt og statusoppdateringer, er det lettere å få til en god samtale om ungdommenes normer på nettet. For eksempel er det viktig å bevisstgjøre ungdom på hva de trykker «liker» på, og få dem til å reflektere rundt eget ansvar om å ta hensyn til andre. Voksne kan konkret spørre om hvorfor de trykket «liker» på statusoppdateringer hvor enkeltpersoner blir gjort narr av eller hetset. Jeg snakker med ungdom om at en tøysete kommentar på en status hvor andre mobber, gir et signal om at man godtar det som skjer. De bare ler og sier: «Jammen, jeg skrev det bare på tull.» Det gir et godt utgangspunkt for en dialog med ungdom. Hvis jeg ser at noen har skrevet «hahahaha» på en statuskommentar hvor en blir mobbet, sier jeg fra til den som har skrevet det: «Du er deltakende i mobbing. Du har medvirket.» En annen voksen forteller at når de ser at en voldsepisode er filmet og spredt, så jobber de systematisk med å finne ut hvem som har delt filmene, og de prioriterer særlig ungdom som «tagger» andre og oppfordrer til å dele en film videre til sine nettverk. Det er en måte å få til gode samtaler med ungdommer på om eget ansvar for ikke å være delaktige i å spre innhold som inneholder en voldsepisode. Voksne sier at de spør ungdommer om hvorfor de har gjort det, hvem de tror har sett det, og forsøker å få dem til å tenke på konsekvensene for dem som er berørt. Voksne kan lære ungdom å reagere på mobbing og andre skadelige situasjoner, og på den måte gi et korrektiv til en tøff sjargong. Det er viktig å bevisstgjøre ungdom på at det er mulig å ta til motmæle. Ett eksempel på det er å uttrykke reaksjoner på at en person blir hetset og mobbet i åpne fora for eksempel på Facebook. Voksne snakker også med ungdommer om at de må si fra hvis de er vitne til mobbing, planlegging av slåsskamper eller andre situasjoner voksne bør vite om. Med digital tilstedeværelse kan voksne kontinuerlig ta opp at lovbrudd på nettet er like alvorlig som det som skjer på gaten eller i skolegården, fordi de hele tiden har konkrete observasjoner å vise til. Vi spør dem: «Hva gjør dere hvis dere ser noe ulovlig?» «Vi gjør ingenting», svarer ungdommene. Jeg sier til dem at det er det samme som å være vitne til en slåsskamp uten å si fra til noen. TILSTEDEVÆRELSE PÅ NETT FOREBYGGER KRIMINELLE HANDLINGER Vi har særlig nytte av å se hvem ungdommene omgås med. Hvis vi ser et ukjent ansikt i sosiale medier med ungdom vi er bekymret for at bruker for mye rus, så har vi med en gang et bedre utgangspunkt for å kunne kartlegge at de er sårbare. Voksne som er aktive og til stede på nettet har anledning til å gjøre observasjoner og gripe inn når de ser farlige situasjoner, eller når sårbare ungdommer oppsøker miljøer som kan påføre dem risiko og skade. Ett eksempel er unge jenter som oppsøker sjekkearenaer som er ment for voksne. En voksen som jobber med FOREBYGGING AV KRIMINALITET PÅ NETTET 17

18 jentegrupper forteller at hun observerer hvilke grupper ungdommene deltar i. Hun kan innlede en samtale i en jentegruppe med å ta opp at hun selv har fått forespørsel om å bli lagt til i en gruppe, og følge opp med et spørsmål om hva jentene tenker om gruppen og hvem som deltar der. I tillegg kan digitalt tilstedeværende ansatte avverge at konflikter tilspisser seg. Gjennom sine profiler kan de gå inn, holde et øye med hva som skjer, og få informasjon om planlagte slåsskamper. Her på klubben er vi aktive på sosiale medier, og på den måten har vi avverget mange slåsskamper og feider. Barna kommer til oss og forteller at det mobiliseres til slåsskamper. Sosiale medier er også en arena for å følge med på spesielt sårbare barn og få øye på nye ansikter som vanker med ungdom man allerede holder utkikk med. Vi er opptatt av å beskytte barn mot rekruttering til kriminelle miljøer. Vi er særlig oppmerksomme hvis vi vet at barna er sårbare, at alt de trenger er omsorg, og at de kan gå med på hva som helst. VI HJELPER DEM FORSIKTIG Hold et øye med dem. Hør og vær på vakt! Da kommer historiene og ting fram. Det må ikke bare avfeies som jentedrama. Vi som er hjelpere, må analysere og bryte opp og finne ut av hva det er for noe. For å få et riktig bilde av hva som har skjedd i etterkant av en mobbeepisode, trusler, slåsskamper eller lovbrudd, må man ofte gå inn i det digitale universet ungdommene er en del av. Det gjelder enten hendelsen har skjedd på den digitale arenaen eller i skolegården. Man bør bruke god tid til å finne ut av hva som har skjedd, og ikke trekke forhastede konklusjoner, blant annet fordi den som står bak handlingen, kan ha misbrukt en annens profil eller vært anonym. Det må også arbeides parallelt ansikt til ansikt med ungdommene. Vi må bruke lang tid på å finne ut av hva som har skjedd, finne ut hvem som er involvert, og hvem som har makt til å få med seg andre. Det kan være andre enn dem man tilsynelatende tror. Det er avgjørende å få samlet trådene. Saker med trusler og konflikter kan ha et større nedslagsfelt enn man er vant til, og ofte er mange ungdommer ulike steder i byen involvert. I en sak var det en gutt som truet ekskjæresten og greide å mobilisere mange. Jenta ble redd. Det fikk stort nedslagsfelt. Jeg brukte tid på å «samle trådene» og lage et kart over alle som var involvert, og hvor hun kjente de ulike folkene fra. De var spredt utover hele byen. Jeg måtte oppsøke de som utøvde trusler, få dem til å slutte med det og trekke seg tilbake: både når man møttes i nærmiljøet, og på sosiale medier. En ungdomsarbeider som jobber oppsøkende, mener det er viktig at ansatte jobber systematisk med å engasjere seg i ungdoms nettbruk. Altfor mange avfeier det som utenfor sitt ansvarsområde, og ser ikke hvor viktig dette er i ungdommenes liv. Du må spørre ungdom om deres forhold til sosiale medier. Barna ligger våkne om natten. De er redde. De kan ha trusler mot seg. De kan gruble på hva slags kommentarer de får, og om de får «likes». Et funn i våre samtaler med ungdom og ansatte er at det er viktig med forståelse for ungdommers nettbruk og dynamikken på nettet for å kunne jobbe godt med digital tilstedeværelse. Det er viktig med kunnskap om de appene og sosiale nettsamfunnene ungdom til enhver tid bruker. Vi kan prate om det fordi de vet at jeg kjenner til det. Vi må lære kodene for hvordan ungdom omgås digitalt. Vi må lære oss sjargongen deres. Ellers kan det bli kleint. 18 TULL ELLER TRUSSEL?

19 Det er pinlig med voksne som bruker ungdommelige ord. Deltakelse på nettet krever årvåkenhet og kontinuerlig vurdering av hvordan man beholder tilliten til ungdommene og ikke er for pågående. Det er et dilemma for oss som jobber, når vi ser på og følger med på hva ungdom gjør, og så kommenterer det. Hvis vi er for aktive, kan vi risikere at de går hjem og sletter oss. Da mister vi oversikten over hva som skjer. Ungdommene kan vegre seg for å fortelle, fordi de voksne ikke ser hele bildet eller ikke leser sjargongen, og ender opp med å «blåse opp» problemer og gjør dem større enn det de var, som beskrevet over. En ungdomsarbeider sier at mange ungdommer ikke har tillit til at voksne kan hjelpe dem, og at de som melder fra kan få det enda verre hvis det blir mye dramatikk rundt for eksempel oppfølging av en mobbesak. Konsekvensen kan være at mobbingen tiltar. Derfor er det viktig at voksne bruker god tid på å finne ut av hva som har skjedd, og hvordan man best mulig kan hjelpe dem som er berørt. PERSONLIG PROFIL TREFFER BEDRE ENN «LIKES-SIDER» I løpet av prosjektperioden har flere ansatte fått retningslinjer fra ledelsen i sin bydel om å fjerne personlige jobbprofiler og bare ha kontakt med ungdom via offentlige «likes-sider». Våre funn viser at dette ofte går på bekostning av gevinstene ved å være aktiv på barn og unges nettarenaer. Før hadde vi en personlig profil. Nå får vi ikke lov til det. Nå har vi «likes-side». Da når vi ikke ut til like mange som om barna har kontakt med oss via personlige profiler med navn på de ansatte. Vi nådde flere før. Det kan gå utover de mulighetene kontakten med personlig profil gir. Det gjelder særlig for voksne som har et tillitsforhold til de unge. Du må ha en Facebook-profil hvis du skal ha sjanse til å få med deg at det mobiliseres til slåsskamp. Det skjer raskt. Du får det ikke med deg hvis du bare har kontakt via en «likes-side». De som ikke er noe sted, de som ikke tar telefonen, ikke svarer på SMS, dem får vi tak i på Facebook. Vi får tak i dem i innboksen. Å begrense den sosiale kontakten på nettet kan bidra til å svekke det forebyggende arbeidet, fordi ansattes bruk av sosiale medier gir innpass til ungdommers verden. HVA STÅR I VEIEN FOR KONTAKT I SOSIALE MEDIER? Ungdom og voksne beskriver ulik praksis på skoler og i fritidsklubber, og mellom ansatte på samme arbeidsplass. Kolleger kan ha ulike oppfatninger av om hvorvidt det er riktig og viktig å være aktive på nettet, og ikke minst, hvorvidt det er lov å ha sosial kontakt med barn i sosiale medier. For mange er deltakelse på nettet en selvsagt del av det forebyggende arbeidet, og det gjelder særlig ansatte i fritidssektoren. Vi har inntrykk av at skoler har flere restriksjoner i sin kontakt med elever på nettet enn det som er vanlig i fritidssektoren, men mange lærere har lukkede grupper på Facebook for sine elever. Flere ungdommer fortalte at det er tydelige regler på deres skole om at elever og lærere ikke skal ha kontakt på nettet. Jeg har blitt venner med læreren min etter at jeg var ferdig på ungdomsskolen. Sånn er regelen på skolen. I utdanningen lærte jeg at man ikke skal ha kontakt med elevene på nettet. Da jeg kom ut i praksis, var virkeligheten en annen. Man må bruke sosiale medier for å ta tak i dem og gi dem påminnelse om ting de må huske, osv. Det er også naturlig å bruke grupper som en del av undervisningen. Fronter og de andre læringsplattformene fungerer ikke til det. LIKES-SIDE En «likes-side» på Facebook brukes som en slags «nettside» for en virksomhet. De som «liker» siden, knytter seg til den og mottar statusoppdateringer fra siden i nyhetsoppdateringen sin. Det er virksomhetens side, og den er ikke personavhengig slik en personlig profil er. FOREBYGGING AV KRIMINALITET PÅ NETTET 19