dobbeltliv Forebygging av mobbing, hatprat og seksuelle krenkelser på Internett Feltteamet

Transkript

1 dobbeltliv Forebygging av mobbing, hatprat og seksuelle krenkelser på Internett Feltteamet

2 INNHOLD s 3 s 4 s 5 s 6 s 7 s 8 s 9 s 12 s 14 s 15 s 16 s 17 s 19 s 21 s 22 s 23 s 24 s 25 s 26 s 27 Forord Innledning Del 1: Delingskultur, anonymitet og doble profiler hva er problemet? En positiv nett- og mobilverden Hverdagslige problemer, slik ungdom ser det Ubetenksomhet og mobbing i sosiale medier Hatprat «Hore» som skjellsord og seksuelle krenkelser Dobbeltliv med ulike profiler Hva er problemet? Del 2: Foreldre, skole, fritidsklubber hvem har ansvaret når det skjærer seg på nettet? Foreldre uttrykker lite bekymring Lærerens viktige rolle Det vanskelige foreldresamarbeidet Reell frykt for straff hjemme? Fritidssektorens unike muligheter Greit å oppsøke ungdommene på nett? Samarbeid, relasjoner og tillit Konkrete forslag til tiltak Oppsummering Rapporten er skrevet av: Silje Berggrav og Kaja Hegg Faktabokser om lovgivning er skrevet av: barneadvokat Thea Totland Foto: Lisbeth Michelsen Grafisk design: Brød&tekst, Bildene er illustrasjonsfoto. Personer som er avbildet er ikke identiske med personer som omtales i rapporten. ISBN- nummer: TILGJENGELIGE OG TRYGGE?

3 FORORD Temaet for rapporten er foreldres, skolens og fritidsklubbers rolle i å forebygge mobbing, seksuelle krenkelser og hatprat på nettet. Hva mener ungdom selv er problematisk i egen netthverdag, og hva gjør de for å holde foreldre på avstand i sosiale medier? Hvordan håndterer minoritetsungdom behovet for å være sosiale med jevnaldrende på nettet, og samtidig forholde seg til familiens sosiale kontroll? Vi stilte også spørsmål om hvordan skolen forholder seg til foreldresamarbeid i saker om mobbing, hatprat og seksuelle krenkelser på nettet. Hvordan skal skolen gå fram i saker der de frykter at foreldre kan straffe barna fysisk fordi de har gjort noe galt? Arbeidet med rapporten og prosjektet bygger på medvirkning fra ungdom selv. I denne prosessen har vi gjennomført fire samlinger med ungdom og SaLTo-koordinator på Stovner og Grorud, Feltteam Alna og i fritidssektoren. Ungdommene ble rekruttert fra flere steder i Groruddalen, blant annet fra Unge ledere-programmet, ungdomsrådene og via Feltteam Alna og forskjellige fritidsklubber. Vi har også intervjuet og gjennomført samlinger med foreldre, ansatte i skolen og fritidsklubber. Informasjonsinnhentingen har vært planlagt og gjennomført av SaLTo koordinatorer i Groruddalen, seksjon fritid i Bydel Stovner, Feltteam Alna og Redd Barna. Vi takker alle som bidro med sine erfaringer, tanker og råd om hvordan samfunnet bedre kan forebygge mobbing, hatprat og seksuelle krenkelser på nettet. Takk til bydel Stovner, som stilte opp med lokaler og praktisk ansvar for å organisere samlinger og intervjuer. Takk også til Justis- og beredskapsdepartementet, som har gitt støtte til arbeidet med å utforme rapporten, og som også innvilget midler til egne aktiviteter for og av ungdom. Det har resultert i forumteater og dansefilmen Hvem er jeg? Vi håper rapporten bidrar til at flere blir inspirert til å ha en dialog med ungdom og ansatte som møter ungdom om hva samfunnet kan gjøre for å skape en ansvarlig og trygg nettkultur, og på den måten forebygge skadelige situasjoner og lovbrudd på nettet. Oslo, november 2014 Nettgruppen SaLTo i Groruddalen, Feltteam Alna og Redd Barna forebygging av mobbing, hatprat og seksuelle krenkelser på nettet 3

4 INNLEDNING I dag er sosiale nettsamfunn, online-spill og andre kommunikasjonsplattformer viktige oppvekstarenaer for barn og unge. Denne rapporten tar opp mobbing, seksuelle krenkelser og hatprat på nettet. Vi vil se nærmere på hva ungdom selv og voksne rundt dem mener samfunnet bør gjøre for å forebygge lovbrudd og andre skadelige situasjoner som mobbing, seksuelle krenkelser og hatytringer på nettet. Rapporten er en oppfølging av rapporten Tilgjengelige, tøffe og trygge? Forebygging av kriminalitet på internett (Redd Barna, Feltteam Alna og SaLTo, 2013 ) og et resultat av et samarbeidsprosjekt mellom Feltteam Alna, Redd Barna i bydelene i Groruddalen, Enhet for ungdom, kultur og nærmiljø seksjon fritid i bydel Stovner og flere av SaLTo-koordinatorene i Groruddalen. Rapporten er strukturert i to deler. I den første delen beskriver vi ungdoms netthverdag, hvor vi har satt søkelyset på mobbing, hatytringer i både åpne og lukkede grupper, og seksuelle krenkelser. Den første delen ser også nærmere på unges bruk av flere identiteter i sosiale medier for å manøvrere mellom vennemiljøer og kontakt med familie i Norge og opprinnelsesland. I del to av rapporten ser vi nærmere på ansvarsforhold for ulike aktører. Vi drøfter foreldrerollen, skolens ansvar og fritidsklubbenes særskilte rolle og mulighet til å nå ut til ungdom. Med utgangspunkt i innspill fra både ungdom og voksne listes det avslutningsvis opp konkrete forslag til aktiviteter og tiltak for å forebygge mobbing, seksuelle krenkelser og hatytringer på nettet og skape en trygg og ansvarlig nettkultur. For å få bedre innblikk i tematikken har vi innhentet kunnskap fra ungdom selv, lærere, fritidsansatte og andre som jobber direkte med ungdom. Rapporten er basert på fire kafédialoger med gutter og jenter i alderen 15 til 18 år og fagpersoner som arbeider med ungdom. Enkelte ungdommer deltok på flere samlinger, men det kom også nye ungdommer på hver samling. Samlingene hadde form som idédugnad/kafédialog, en form for gruppearbeid der man flytter seg mellom ulike bord med forskjellige tema og får en begrenset tid til å drøfte og skrive ned svar på ulike spørsmål. I tillegg har vi gjennomført fokusgruppeintervjuer med ungdom, og vi har hatt to samlinger med lærere. Vi har også innhentet innspill fra ledere på fritidsklubber i Groruddalen og hatt en samling med deltidsansatte i fritidsklubber. Det har også vært uført intervjuer med en gruppe foreldre som ble rekruttert gjennom et ferietilbud på Stovner, og det ble gjennomført en egen samling med et utvalg FAU-representanter i en bydel i Groruddalen. Det er ikke så farlig. Det er jo bare på nettet. Ungdom, Stovner Foto: Magnus Ross 4 dobbetliv

5 DEL 1 Delingskultur, anonymitet og doble identiteter Hva er problemet? forebygging av mobbing, hatprat og seksuelle krenkelser på nettet 5

6 En positiv nett- og mobilverden Ungdom forteller at deres nett- og mobilbruk i hovedsak er positiv, og at de bruker nettet til å søke opp informasjon, underholdes, spille og holde kontakt med venner og kjente. De forteller at de søker opp nettsteder med innhold om klær, matblogger, idrett og artister de liker. Dessuten er det mange som bruker mye tid til å følge både kjente og ukjente personer på YouTube. Flere fortalte at de bruker nettet til skolearbeid i skoletiden. Det er bra å ha mobilen når vi har gamle, utdaterte lærerbøker. Mange ungdommer fortalte at de setter pris på å kunne ha mobilen i friminuttene. De fortalte at det er fint å ha mobilen hvis man føler seg alene eller kjeder seg. Det er bra med mobil i friminuttet. Før pleide folk å kjede seg. Da var det større sjanse for at man begynte å røyke eller gå på den gale siden. Det er bra for miljøet på skolen at vi kan bruke mobilen i friminuttet. Nettspill er en positiv del av hverdagen, mente ungdommene vi snakket med. De fortalte at det gir en pause i hverdagen, gir positiv mestringsfølelse og bedre selvtillit. De forklarte at det er sosialt: Man blir enda bedre venner med de vennene man allerede har, man treffer nye folk, og det hindrer ensomhet. Gutter spiller for å være med i gjengen, forklarte de. Ungdommene mente også at de lærer å samarbeide og å kommunisere på engelsk. 6 DOBBELTLIV

7 Hverdagslige problemer, slik ungdom ser det I samtalene med ungdommene var vi først og fremst opptatt av å få tak i hva de tenker om mobbing, hatytringer og seksuelle overgrep på nettet. Samtidig ønsket vi at ungdom skulle sette ord på hvilke forhold de selv mente var problematiske. Mobilen distraherer Flere ungdommer ga uttrykk for at mobilbruk distraherer undervisningen på skolen. De blir forstyrret av meldinger til egen telefon og av kommunikasjon mellom elever i skoletimen. Flere ungdommer fortalte at det var fint med lærere som samlet inn alle mobiltelefoner i en boks i begynnelsen av timen, og at de ble utdelt igjen til friminuttene. Ungdommene ga også uttrykk for at de irriterte seg over all reklamen og all søppelpost som følger med å være på nettet. Spill koster penger og tar tid I løpet av idédugnadene pekte flere på problemer som følger med å bruke mye tid på spill. Noen fortalte at spillingen kunne gå utover skolen hvis man spilte utover natten. De fortalte at noen ungdommer ble så avhengige at det gikk utover skolearbeidet. Andre negative sider er når man bruker spill som trøst, å måtte forholde seg til uønskede spillforespørsler, stort pengebruk og mye stygg språkbruk. Antall «likes» viser hvor populær du er Det er et evig jag og konkurranse om å få flest mulig likes, fortalte ungdommer vi møtte. Det er et stort press på å vise seg fram som pen, populær og vellykket. De fortalte at det fører til at mange deler sexy bilder av seg selv for å få oppmerksomhet. Noen på skolen har for avkledde og private blogger. En del kler av seg for å få oppmerksomhet. Du får både likes og hatkommentarer. Du kan få et dårlig rykte. forebygging av mobbing, hatprat og seksuelle krenkelser på nettet 7

8 Ubetenksomhet og mobbing i sosiale medier Mobbing, trusler, konflikter, intriger og stygg språkbruk på nettet påvirker skolemiljøet. Sosiale medier bidrar til å forsterke konflikter og intriger mellom ungdom, fortalte en rektor. Både ungdommene og de voksne bruker begrepet «mobbing» for å omtale alt fra frekke og ubetenksomme handlinger til alvorlige krenkelser som er straffbare, for eksempel identitetstyveri, trusler og sjikane og mobbing på bakgrunn av ungdommenes etniske bakgrunn. Angriper utseende Ifølge ungdommene vi snakket med, går mobbing ofte på utseende og kropp. De fortalte om et stort kroppsog utseendepress, og at alle vet at jenter blir såret av kommentarer som angriper deres utseende. Alle vet at jenter bryr seg om utseendet. Derfor er det lett å mobbe andre for hvordan de ser ut. Jeg kalles stygg. De hater meg. Det er både gutter og jenter. De sier til meg: «Du er feit, du burde slanke deg. Jeg tar fra deg maten din.» Mange lager blogger for å få oppmerksomhet. Det gjelder spesielt de som er lettkledde. Etterpå skylder de på andre når de blir mobbet for bloggen sin. Falske profiler Ansatte hadde kjennskap til mange mobbesaker som skyldes bruk av falske profiler. Dette med falske identiteter er et gjentakende problem. De sier det er gøy og greit så lenge det ikke blir brukt negativt. De forstår ikke konsekvensene av sine handlinger. Anonymitet på nettet øker faren for mobbing, understreker ungdommene. Problemet er anonymitet. Man er tøffere foran skjermen. Det har ingen konsekvenser der og da hva man gjør og sier. Ask.fm er 100 prosent mobbested. Det er det verste stedet. Etter en fest kommer man hjem og ser at man får mange ekle spørsmål på Ask.fm, som går på ting man har sagt og gjort den kvelden. Mye mobbing skjer fordi man kan være anonym. Folk du stoler på ellers, kan være fæle. De spør om ting som ikke har skjedd. De spør om tabber du har gjort. Og de spør hvis de mistenker at du liker noen. Flere ungdommer forteller at de håndterer mobbing blant annet ved å unngå å være på steder med anonyme profiler. Mange forteller at de har slettet Ask.fmkontoen sin. Noen lagde falsk profil på en venninne. Det førte til masse krangling, negative kommentarer. Jeg skjønte ikke hvorfor bestevenninnen min var så ekkel. Ansatte fortalte om flere mobbesituasjoner som begynte med at ungdom kommuniserte med falske profiler. Lærere forteller: Ei jente hadde en blogg, og venninnene lagde falske profiler og skrev ekle kommentarer og utsatte jenta for hets. Det tok lang tid for oss voksne å forstå hva som egentlig hadde skjedd. Vi blir ikke kvitt problemene. Barna oppretter hele tiden nye identiteter. De bruker tulleprofiler til å kommentere. MOBBING Tradisjonelt har mobbing foregått i skolegården eller på skoleveien. I dag kan mobbing foregå på flere arenaer og den er langt mer sofistikert enn tidligere. Mobbing kan arte seg på flere ulike måter, og det er glidende overgang mellom mobbing, ryktespredning, hatefulle ytringer og trusler. Mobbing kan også være en kombinasjon av alle disse. I hvilken grad mobbing er straffbart avhenger av alvorlighetsgrad og intensitet. Foto: Magnus Ross 8 dobbetliv

9 Hatprat Hatprat skiller seg fra mobbing ved at det retter seg mot en person eller gruppe basert på deres antatte eller reelle gruppetilhørighet. Både ungdom og voksne forteller om utstrakt bruk av skjellsordene «hore», «homo», «jøde», «neger» og «guling». Når et fotballag har prestert dårlig, skjelles det ut som «homolag», forklarte ansatte i fritidsklubber på en samling. Ungdom ga eksempler på bruk av skjellsord: Ja, jøde er et skjellsord. I klassen var det en muslim, han ble kalt jøde. «Du er jøde.» Det er ikke populært. «Du er jøde» blir brukt av både kristne og muslimer. Det har ikke så mye med Midtøsten-krangelen å gjøre. Det var en lærer som kalte elevene for jøde. «Du er en jøde» en lærer sa det! Overvektige, skeive, undervektige får drittslenging og kommentarer om utseende. En gruppe ungdom vi snakket med, mente at jenter er mer utsatt for hatprat enn gutter, og at skjellsordene ofte dreier seg om hvordan man ser ut, og hvordan man oppfører seg. De understreket at voksne som ytrer seg hatefullt, ofte har et grovere språk, og at det skjer mer i nettdebatter. Samtidig er intensjonen den samme: å såre og fornærme, få en reaksjon, fortalte ungdommene vi snakket med. På en samling spurte vi hvorfor det er så lav terskel for å bruke skjellsord mot grupper i dagligtalen. Flere av ungdommene mente de er påvirket av hva de lærer hjemme: EKSTREMISME Ekstremisme på nett kan arte seg som f.eks rasisme eller som hatefulle ytringer. Det kan i så fall være straffbart. Enda mer alvorlig er det om ekstremismen viser seg i form av at folk oppfordres til straffbare og voldelige handlinger, f.eks i fremmedfryktens eller i religionens navn. Dersom man planlegger terrorhandlinger, kan dette straffes med inntil 12 år. Mange foreldre mener at det er galt å være homofil. Hvis foreldre ikke aksepterer det, får ungdommene de samme holdningene. Rasisme kommer oftere til uttrykk der det er lite mangfold, og når foreldre har dårlige holdninger. Vi er vokst opp med det flerkulturelle, så vi tenker annerledes. Inviteres til hatgrupper av kjente og ukjente Flere av ungdommene fortalte at de var blitt lagt til i hatgrupper uoppfordret både av bekjente og folk de ikke kjenner: Jeg har blitt lagt til en i gruppe der muslimer hater nordmenn. De sa sånn: «Vi har tatt over landet deres, de kristne tar feil, muslimer er de rette troende, dere vil oppleve dommedagen.» Jeg vet ikke hvem som la meg til, de bare legger til masse folk. Jeg leste litt, men gadd ikke være med. Det skjer stadig vekk at jeg blir lagt til i grupper jeg ikke liker. Jeg har blitt lagt til grupper som inneholder porno. Man blir lagt til grupper som hater religioner eller land, eller hatgrupper mot kjendiser. Det finnes åpne og lukkede grupper som er laget for å mobbe enkeltelever. RASISME Det er straffbart å fremsette rasistiske ytringer på nettet. I 2002 ble redaktør av medlemsbladet for organisasjonen Vigrid funnet personlig ansvarlig for innholdet i bladene. Dette ble funnet å representere straffbare rasistiske ytringer, jf. strl 135a. Utsagnene skal vurderes samlet og sett i sammenheng med ordbruk og innhold både i trykte blader og på internett. Dette viser at forbudet mot rasistiske ytringer er reell og at det kan få konsekvenser for den som fremsetter disse. forebygging av mobbing, hatprat og seksuelle krenkelser på nettet 9

10 De fleste ungdommene oppga at de som regel ikke husker hvem som har lagt dem til, og at de som oftest melder seg ut av gruppen etter å ha lest litt. De ga ikke uttrykk for sterke negative følelser rundt det å legges til grupper med hatefullt innhold. De ser, observerer og går stille ut, uten å delta i diskusjonen. Holdningen er at det ikke nytter å diskutere, og det av og til kan være utrygt. I nettfora er det så mange med trangsynte meninger, jeg har lært at du ikke skal diskutere med ignorante folk som ikke vil høre. Hvis jeg ble lagt til en gruppe med ekstremister, ville jeg heller gått ut enn å diskutere med dem. Jeg vil ikke bli innblandet, vil ikke at det skal bli en større sak. Flere av de voksne i samlingene var bekymret for ungdoms manglende kildekritikk. Mangel på kildekritikk kan bidra til å øke mottakeligheten for påstander på hatsider, sa en som jobber med ungdom. Ungdommene vi snakket med, ga ikke uttrykk for at de brukte tid på å søke mer informasjon om påstander de leste på hatsider. Er de usikre på det de leser, er venner en viktigere informasjonskilde enn voksenpersoner. Jeg sjekker om det er kjente medlemmer i gruppa. Da er det større sjanse for at man blir der litt lenger. Jeg ville sjekket hva andre sa om siden, hvis jeg var usikker. Jeg ville spurt mine nærmeste venner. Flere av ungdommene virket samtidig oppgitt over at terskelen er blitt stadig lavere for å ytre ekstreme holdninger på nett, men mente at de selv var nokså gode på å filtrere det de leser: Det vil alltid være noen som ytrer seg, uansett. De sier bare: «Jeg har lov til å ytre meg.» Det vil alltid være sånn. De tenker at de har lov til å si hva de vil. Jeg tror vår generasjon har fått et immunforsvar mot mye av det ekstreme vi kommer over. Vi tar ikke til oss så mye, vi har hørt så mye bullshit. Vi er gode på å skille ut det som er virkelig, og det som ikke er det. Enkelte ga også uttrykk for at de i enkelte sammenhenger oppfatter nettet som feil arena å kommunisere om viktige tema på: Hvis venner hadde startet en rasistisk gruppe, da ville jeg konfrontert dem face to face. Nettet er blitt en pysemåte å snakke sammen på. Er det alvorlig, må det tas face to face. Tross omfattende bruk av skjellsord mot ulike grupper mente de at det ikke er vanlig med oppfordringer til vold mot grupper som blir hetset. Vi spurte hva de ville tenkt hvis det ble oppfordret til vold mot en person på bakgrunn av gruppen vedkommende tilhørte: Jeg ville ha tenkt at det var «facerape». I løpet av prosjektperioden fikk vi også innblikk i diskusjoner som pågår i enkelte lukkede grupper. En lærer fortalte om en kollega som var observatør i et lukket nettverk for muslimske kvinner der det ble snakket stygt om vestlige verdier og om hvordan kvinner bør gå kledd. Læreren mener at elever allerede i ungdomsskolen kan bli eksponert for slike lukkede fellesskap, og at det er viktig at voksne er klar over at miljøene finnes og er svært lett tilgjengelige for ungdom. HATEFULLE YTRINGER Beslektet med trusler er hatefulle ytringer. Dette fordi det hatefulle i seg selv kan oppfattes som truende. Hatefulle ytringer kan være ærekrenkende og omfattes da av straffeloven 246. Slike ærekrenkelser kan lede til bøtelegging eller fengsel i inntil 6 måneder. Dersom ytringene er egnet til å skade en annens gode navn og rykte, eller utsetter vedkommende for hat, ringeakt eller den tilliten vedkommende er avhengig av i sitt arbeid, kan straffeloven 247 komme til anvendelse. Strafferammen er inntil ett års fengsel eller bøter. Straffebestemmelsen trekker frem som skjerpende at ærekrenkelsen er fremsatt i trykket skrift eller i kringkastingssending og strafferammen er da fengsel inntil 2 år. Hatefulle ytringer fremsatt på internett kan sammenlignes med kringkasting, fordi ytringene kan nå svært mange forskjellige mennesker. Det er en ekstra belastning for den som utsettes for hatefulle ytringer på nett, at de ikke vet hvem som har sett ytringene og at det heller ikke er kjent i hvilken grad de er delt med andre. Det kan være vanskelig å få slettet uønsket materiale på internett. 10 dobbetliv

11 En annen kvinne som deltok i samtaler med ekstreme islamister på lukkede nettfora med nettidentitet som mann, fortalte at hun stadig ble kastet ut av gruppene hvis hun uttalte seg for kritisk. Det er umulig å diskutere med de som ikke har evne til å reflektere. De lukker seg helt, de går inn i offerrollen, sier at jeg fornærmer dem. Jeg har kunnskap om Koranen og kan referere til den, jeg spør om de kan gi meg bevis i skriftene for det de hevder. Da stikker de, de kan ikke svare. Hennes erfaring er at provokasjon som debattform ikke virker. Det virker på enkelte folk når du vil at de skal holde kjeft. Men for å nå fram må man holde seg til dialog og felles verdier. En verdi som er felles for alle, selv de konservative, er oppslutningen om menneskerettigheter. De vil kanskje benekte det, men de vil forstå verdigrunnlaget. Islam betyr fred. Rettigheter er en måte å snakke om noe som er felles for alle. Hun har tro på å gi ungdom mot og redskaper til å møte hatefulle ytringer med debatt og motforestillinger: Hvis jeg som voksen sier noe, ser de på det som en leksjon. For å nå fram til åringer burde man trene opp ungdom så de klarer å komme med motargumenter. Hvis noen sier at homofili er mot naturen, trenger man en sterkere gruppe på den andre siden som greier å diskutere med dem. Vi må gi dem redskaper så de kan ordne opp sjøl hvis noen blir mobba eller uttrykker hat. Aggressive symboler i profiler I gruppesamtalene ga ungdommene uttrykk for at bruk av aggressive symboler i nettprofiler ikke er vanlig blant ungdom flest. Samtidig er mange vitne til at ungdom tester ut ekstreme symboler i sosiale medier. En fritidsansatt forteller: Hvis jeg blar gjennom profilbildene til alle som er venner med klubben vår på Facebook, er det ganske mange som har bilder med våpen og religiøse symboler. Vi stilte spørsmål om hva de så selv, og om de kjente noen som hadde våpen i sine profilbilder: Fetteren min har en profil med gevær. Det viser makt i det landet jeg kommer fra. Det er ganske populært, men i Norge har jeg ikke sett det. I det landet jeg kommer fra, er det lov med soft-gun. Jeg lagde en video. Det var morsomt. Jeg har sett bilder av våpen på profiler. Dem jeg henger med, har bilder av gunnere, og de har videoer som viser at de skyter ting. De har familiegunner hvis det skulle skje noe. De tar bilder av familiegunneren. RYKTESPREDNING Mennesker har til alle tider spredt rykter. Det trenger ikke å være straffbart i lovens forstand, men det er kanskje moralsk uforsvarlig eller til og med forkastelig. Et rykte trenger ikke nødvendigvis være falskt eller hatefullt. Men det ligger i begrepet at det for eieren av informasjonen ikke er ønskelig at budskapet spres. Det innebærer et tillitsbrudd å spre et rykte. Ryktespredning kan foregå på en slik måte at det innebærer en krenkelse av privatlivets fred. Rykter kan, særlig om de er falske, også være ærekrenkende. forebygging av mobbing, hatprat og seksuelle krenkelser på nettet 11

12 «Hore» som skjellsord og seksuelle krenkelser Et tema for rapporten er seksuelle krenkelser og overgrep som følge av ungdommenes nettbruk. I løpet av prosjektet forsøkte vi å få innblikk i farer ungdom var kjent med, og hvordan de forholder seg til bruken av «hore» som skjellsord i dagligtalen. «Hore» sårer og påvirker klesstil «Hore» er et vanlig skjellsord, og selv om flere uttrykte at de synes det er sårende og ubehagelig å bli kalt «hore», brukte de det selv aktivt i dagligtalen. Hvis noen har lettkledde bilder eller bilder i bikini, kan man kalles for hore. Alle har blitt kalt hore. Det føles ikke bra. Det er helt vanlig. Jeg tror ikke ordet har samme betydning når vi sier det, som det egentlig har. Det går på oppførsel. Noen tar et pizzastykke jeg skulle ha, og da kan jeg kalle dem for hore. Jeg syns det er mer seriøst når en gutt kaller meg hore. Det er ekkelt på ask.fm. De spør meg om jeg er hore, og de sier til meg at jeg er en hore. Det er ekkelt. Ungdom må få lov til å være ungdom og passe på seg selv. Jenter har begynt med voksne ting og bruker push-bh. Du blir kalt hore når du er 13 år. Når jeg er sur, sier jeg hva som helst. Jeg kan innrømme det. Ei jente sa dumme ting til meg. Hun oppførte seg dårlig. Da kalte jeg henne hore. Jeg mener ikke at hun er en hore. Flere jenter med minoritetsbakgrunn fortalte at språkbruken påvirker både selvfølelsen og klesstilen. Flere uttrykte at de blir kalt «hore» for ting som er akseptert for etnisk norske jenter. Hvis ei jente med norsk bakgrunn går med shorts, blir hun ikke kalt hore. Norske jenter har ikke så strenge grenser. De som selv har strenge grenser, blir sjalu på de som ikke har det. Jeg bruker ikke shorts lenger etter at jeg ble kalt hore. Man mister selvtillit. Man forandrer klesstilen. Jeg vet det kommer meldinger om at jeg er hore. Selv om flere ga uttrykk for at ordet «hore» ikke alltid er så alvorlig ment, kom det samtidig fram at ungdom kan oppleve å bli utsatt for negative holdninger til kvinner: Mange har konservative synspunkter som setter tiden tilbake hundre år. De kaller kvinner for husmødre, ber dem holde kjeft og komme seg tilbake til kjøkkenet der de hører hjemme. Sånn, «Hvorfor fikk dere stemmerett?» Alt dette kommer fram i kommentarfeltet, fra folk på vår egen alder. Hvis du er jente og velger utradisjonelle fag som bygg og elektro, får du høre det. Hvis gutter driver med turn eller vil bli sykepleier, synes folk det er absurd og gir dem homohets. Raske bilder, uante konsekvenser En stor utfordring, ifølge de voksne på kafédialogene, er at unge ukritisk og aktivt deler bilder i sosiale medier, og at de mister kontrollen over dem. En lærer fortalte om ei jente med etnisk norsk bakgrunn som hadde vært på sydentur. Foreldrene la ut bilder fra stranden på Facebook. Guttene i klassen fant bildene av jenta, delte dem i sosiale medier og gikk inn for å spre et rykte om at jenta var en hore. Ungdommene ser ikke konsekvensene av egne handlinger på nettet, påpekte voksne: En gutt kledde av seg foran webkamera. Han var identifiserbar. Han kunne ikke overskue hvor fort innholdet ble delt, og hvor mange som endte opp med å se filmen på egen skjerm. Ei jente opplever at ekskjæresten sprer bilder av henne. Alle på skolen har sett bildene. Jenta får et stempel som hore. Broren snakker ikke til henne. Det har store konsekvenser for jenta, som har en familie med strenge regler for hvordan jenter skal oppføre seg. Ungdom fortalte også om uønsket deling av bilder i skoletiden og i undervisningssituasjonen uten at læreren fanger opp hva som skjer. Det er vanlig å ta kjempestygge snapchatbilder av andre uten å spørre om lov først bildene ses av mange, og det er ikke gøy. Når de er lagret, kan man ikke se hvem som tok dem opprinnelig. Det betyr at personen ikke må stilles til ansvar. Det gjør at det deles drøyere bilder der enn på Instagram og Facebook. 12 dobbetliv

13 På alerten mot ukjente overgripere Ungdommene viste på flere av samlingene at de er klar over at overgripere bruker sosiale medier for å komme i kontakt med ungdom. Flere fortalte at de avviser henvendelser fra ukjente menn, som de ofte omtalte som «pedoer», som stadig henvendte seg til dem i sosiale medier. De fortalte at hvis de får venneforespørsel fra en ukjent på egen alder, undersøker de profilen. De går inn og ser på bilder og sjekker historikk. Ei jente tar opp Facebook-profilen og forteller: Se alle venneforespørslene jeg har fått fra ukjente menn. Det er menn i alle aldre. Det er pedoer. Jeg avviser alle. Jeg får seksuelle henvendelser fra folk jeg ikke kjenner. Jeg går inn og ser på dem som spam-personer. Det er ekkelt. Jeg tar dem bort. Ukjente snakker jeg ikke med. Vi rapporterer til Facebook om at den personen kjenner vi ikke. Er det en person på vår alder som helt nylig har opprettet profil, så vet vi at det er en pedo. Ingen på vår alder har en helt ny profil. Ingen ungdom har nye profiler. Da skjønner man at det er tull. Jeg får venneforespørsler fra pedofolk. Mange gubber sender forespørsel. Jeg sletter dem. Får det aldri igjen hvis jeg krysser av at jeg ikke kjenner den personen. Jeg har noen ganger fått gjentatte henvendelser. Dem jeg ikke kjenner, avviser jeg, men hvis jeg kjenner dem, kan jeg vurdere det fra person til person. Andre forteller at de spør rett ut hvem det er, og hvis hele profilen ser ny ut, er det noe som ikke stemmer. Videre forteller de hverandre om ukjente, pågående menn som kontakter dem. Hvis flere opplever at de får mange henvendelser fra samme person, varsler de læreren. Ungdommene forstår at en person kan ha flere ulike identiteter. En mann lagde en profil for ungdom og la til mange elever på skolen. Personen sa: «Jeg skal begynne på skolen til høsten», og han la til åttendeklassingene. Vi ba om telefonnummeret, og vi fikk det. Vi skjønte at det var en voksen mann. Han kjeftet på oss. Skolen tok tak i saken, anmeldte det, og det tok slutt. Jeg fikk melding på Kik på engelsk. Jeg tenkte at det var en gyllen mulighet til å skrive litt engelsk. Det var greit i begynnelsen. Han ba meg sende bilder. Jeg blokkerte ham. KONTAKT MED MINDREÅRIGE PÅ INTERNETT Den seksuelle lavalderen i Norge er 16 år. For de over 16 år er det ulovlig å gjøre noe seksuelt med barn under 16 år. Det er ulovlig å ha seksuell kontakt med barn både offline og online. Det er straffbart å opptre seksuelt krenkende eller ha annen uanstendig atferd i nærvær av eller overfor noen som ikke har samtykket til det eller overfor barn under 16 år. Dette gjelder også på nett gjennom bruk av telefon, internett eller annen elektronisk kommunikasjon sier straffeloven 201. Et eksempel kan være en person som kommuniserer med et barn under 16 år via webcam og som begynner å blotte seg eller onanere. Det er ulovlig å produsere, anskaffe, innføre, besitte og overlate eller spre fremstillinger (gjerne bilder eller filmer) av seksuelle overgrep mot barn til andre. Det er også ulovlig å forlede eller lure barn til å la seg avbilde i filmer eller fotografier med seksuelt innhold. Jfr. Strl. 204a. Med barn menes i denne bestemmelsen personer som er, eller skal forestille barn under 18 år. Det er ulovlig å skaffe seg selv eller andre sex med barn under 18 år ved å yte eller avtale vederlag. Jfr. strl Slikt vederlag kan være penger, men også andre goder omfattes. Det er heller ikke lov til å lokke eller lure barn under 18 år til å bli filmet eller fotografert nakne. Det er også forbudt for en voksen å avtale et møte med et barn under 16 år for ha seksuell omgang eller foreta en seksuell handling med barnet. For at den voksne skal kunne bli straffet, må den voksne ha kommet frem til avtalt møtested eller til et sted hvor han eller hun kan se møtestedet. Jfr. Strl. 201a. Dette er den såkalte groomingparagrafen. forebygging av mobbing, hatprat og seksuelle krenkelser på nettet 13

14 Dobbeltliv med ulike profiler I forbindelse med en samling på en skole avdekket vi at mange ungdommer har flere profiler i ett og samme nettsamfunn. Det gjaldt spesielt for ungdom med strenge foreldre, mange av dem med minoritetsbakgrunn. Kunnskapen om at flere profiler er vanlig og utbredt, åpnet for en helt ny dialog med ungdommene om hvordan de håndterer hverdagen sin med ulike forventninger i familien, mellom jevnaldrende på skolen og i nærmiljøet. Det kan være mange grunner til å lage flere profiler i et nettsamfunn. Flere fortalte at de ønsker å skille mellom en åpen profil og en profil som bare er tilgjengelig for deres nærmeste venner. Da kan man være seg selv, mens de åpne profilene er åpne for familie og følgere man ikke vet hvem er. Da er man også mer forsiktig med hva man deler, understreket ei jente: I en privatkonto kan jeg være meg selv, og jeg trenger ikke å være så fin. Det er ikke så slitsomt. Jeg er mest aktiv på den private. Noen ganger glemmer jeg min åpne, offentlige profil. Noen ungdommer fortalte at foreldrene publiserer for mye, og at det er flaut, og ønsker derfor å skille mellom venner og familie på sosiale medier. Andre grunner til å ha flere profiler kan være å gi seg selv «likes», å ha det gøy med tulleprofiler og/eller ha profiler knyttet til sære hobbyer. Det kan også være praktiske grunner som at man har lyst til å fjerne mange venner fra vennelisten, og at det er langt enklere bare å lage en helt ny profil. Positiv og negativ grensetesting Flere av ungdommene med minoritetsbakgrunn, særlig jenter, oppga at falske profiler kunne gjøre det lettere å komme i kontakt med det motsatte kjønn uten at de trengte å være redde for å bli avslørt av foreldre, brødre eller andre som ikke bør vite at de er aktive i sosiale medier. Jeg har én profil for familie og én for venner. Det er ikke alltid fordi man har noe å skjule. Det er andre grunner. Man vil jo skjule at man er i et forhold. At hvis jeg er i et forhold, så kommenterer folk stygt på det. Mange får ikke lov til å være venner med gutter. Da er det greit å ha én Facebook-bruker til bare familien og én som bare er med venner. Jeg laget en falsk profil for å komme i kontakt med en gutt. Vi sa: «Møt meg», og han gjorde det. Det var morsomt. Broren min vet ikke at jeg er på Facebook. Han vil ikke at jeg skal være der, og derfor sier jeg det ikke til ham. Beskytter seg mot familie og minoritetsmiljø Flere lærere var bekymret for at elevene har mange profiler, og at foreldrene ikke er klar over det: Vi blir ikke kvitt problemer hvis barna oppretter flere identiteter og det vedvarer. De har en ekte profil og en tulleprofil, hvor tulleprofilen kan brukes til å kommentere. Falske identiteter er et gjentakende problem. De sier det er gøy og greit så lenge det ikke blir brukt negativt. Det er viktig å snakke med barna om konsekvenser av å ha flere identiteter på nettet. Hva gjør det med dem? Hva vil de tenke om de har barn som kommer til å gjøre det senere? Hva vil skje hvis de har ubehagelige opplevelser og erfaringer? Ungdommene selv ga uttrykk for at det er uproblematisk. De pekte på at familiemedlemmer både i og utenfor Norge følger med på hvem du omgås, og kontrollerer det. Det kan bli misoppfattet hva man liker og deler i profilen sin. Det kan dreie seg om ting som at man liker musikk og filmer som ikke er sosialt akseptert i hjemlandet. Foreldre passer på hva man deler av bilder på nettet. Barna lever i to verdener. De lever doble liv, noen ganger triple liv. Ansatt som jobber med ungdom på Stovner 14 dobbetliv

15 Hva er problemet? Jeg har én for familien min i utlandet og én for livet mitt her i Norge. De liker ikke at jeg deler bilde av dem, og derfor er det greit å skille det fra hverandre. De sladrer fra utlandet om hva du gjør. Jeg er på Facebook. Familien i utlandet oppdaget det og ringte foreldrene mine. «Hun er på Facebook. Er dere klar over det?» «Ja,» sa mamma. «Det er helt greit.» Det kan også dreier om et ønske om å ikke bli fulgt med på fra minoritetsmiljøet her i Norge. Jeg har én profil til familien, og så har jeg en annen profil til venner. Det er helt vanlig. Hvis jeg legger ut noe, kommer det reaksjoner. I det landet jeg kommer fra, snakker folk sammen. Jeg har profiler for familie og for venner. Familien bryr seg om hva du har på. De ser på, og så kan de dømme hele familien. De bryr seg om at jeg snakker med gutter. Jeg bryr meg ikke om rykter. En ansatt på en fritidsklubb fortalte at hun hadde sett flere eksempler på jenter som oppretter anonyme identiteter fordi det ikke er sosialt akseptert at jenter er på Facebook. Hun fortalte at anonymiteten førte til at jentene følte det var fritt fram for å manipulere og lure folk. Hun mente at jentene kan vikles inn i vanskelige og farlige situasjoner når de før eller siden blir oppdaget av venner i skolen. De blir mestere i å manipulere og ljuge. Brødre tillater ikke søstrene å være i sosiale medier. Samtidig vet de at jentene har inntil flere profiler i sosiale medier. Erfaringene våre gir oss et bilde av aktive og kompetente ungdommer. De setter ord på problematiske forhold, men det store bildet er at netthverdagen er positiv og morsom. Ubetenksomhet og mobbing kan ha store konsekvenser for den enkelte og for miljøet på skolen og i omgangskretsen, forteller både ungdom og voksne vi har snakket med. Hatprat mot grupper blir brukt i dagligtalen, og inntrykket vårt er at det ufarliggjøres blant ungdommene. Ungdom blir også eksponert for hatprat i lukkede grupper. I samtalene kom det fram at ungdom er på alerten mot ukjente menn som tar kontakt. Seksuelle krenkelser som de setter ord på, er deling av seksualiserte bilder mot personens vilje. Mange opplever også den utstrakte bruken av skjellsordet «hore» som sårende. Andre typer overgrep, og seksuelle overgrep mot gutter, ble knapt satt ord på. I løpet av prosjektperioden har vi fått innblikk i en verden hvor ungdom har doble identiteter på nett, der den ene er tilpasset den norske ungdomskulturen, mens den andre er tilpasset familien og opprinnelseskulturen. Ungdommene omgår på den måten sosial kontroll fra foreldrene. På den ene siden dreier dette seg om naturlig og positiv utprøving, der det å utvikle egen identitet og teste ut relasjoner med jevnaldrende lettere kan skje uten påsyn fra voksne. På den andre siden reiser det mange spørsmål om hva slags konsekvenser det har for ungdommenes tilhørighet og trygghet i samfunnet, og hvordan det kan påvirke foreldreoppfølgingen. STJELE IDENTITET Det er ulovlig å benytte en annens identitet for å oppnå en uberettiget vinning (som betyr at man tjener noe på det) for seg selv eller andre, eller for å påføre en annen tap eller ulempe. Det innebærer at enten hensikten er å gjøre livet surt for noen eller for å skaffe penger, er det straffbart. Straff kan være bot eller fengsel inntil 2 år. forebygging av mobbing, hatprat og seksuelle krenkelser på nettet 15

16 Del 2 Foreldre, skole, fritidsklubber hvem har ansvaret når det skjærer seg på nettet? Hvem har ansvar for å fange opp og følge opp mobbing, bruk av hatefullt språk og seksuelle krenkelser? På samlingene med voksne har vi stilt spørsmål som: Hvem har ansvaret for hva? Hvilken rolle spiller foreldre, lærere og fritidsansatte i arbeidet med å gi støtte og hjelp i vanskelige situasjoner som kan oppstå på nettet? Er det greit at lærere og fritidsansatte kontakter og oppsøker ungdom på Facebook? Sist, men ikke minst har vi oppsummert ulike forslag til tiltak for å skape en mer positiv og ansvarlig nettkultur. 16 dobbetliv

17 Foreldre uttrykker lite bekymring På samling med FAU-representanter ga foreldre uttrykk for en bevisst holdning til å engasjere seg i barnas nettbruk: Vi må passe på at barna ikke bruker for mye tid foran skjermen. Vi må sette oss inn i nettbruken. Vi må være sammen med barna på nettet, spørre og være nysgjerrige. Samtidig uttrykte flere foreldre at ungdommene ikke ønsker å innvie dem i sitt digitale liv. Flere fortalte at de hadde blitt slettet av barna i sosiale medier, men at ungdommene hadde glemt å slette øvrige familiemedlemmer. Dermed kunne foreldrene likevel holde seg oppdatert gjennom storfamilien. Foreldre har langt bedre oversikt over ungdommenes sosiale liv på nettet enn det ungdommene selv var klar over, ifølge et utvalg FAU-foreldre vi snakket med. Foreldrene som deltok på kafédialog, ga ikke uttrykk for at de er særlig bekymret for sine egne barns nettbruk. På spørsmål om hva de opplever som mest problematisk med barns nettatferd generelt, listet de i hovedsak opp ting de hadde lest om i mediene, som radikalisering og overgrepssaker, men knyttet det i liten grad til sine egne barn. En lærer oppfordret FAU-representantene til å ansvarliggjøre andre foreldre i skolen: Det viktigste dere gjør som foreldre, er å snakke sammen, bli kjent og dele informasjon. Hvis FAU er en lukket klubb, har FAU ingen verdi. Vi fikk derimot et helt annet inntrykk av foreldres kunnskap om ungdommenes nettbruk gjennom et gruppeintervju med foreldre. De fortalte at barna sitter mye foran dataskjermen og bruker en del tid på spill. Samtidig fikk vi et klart inntrykk av at de ikke forstår at barna tar del i ulike sosiale fellesskap og nettverk via sosiale medier. Da vi stilte spørsmål om konsekvenser av å spre bilder i sosiale medier, fikk vi også svar som tydet på at de ikke forsto hvor raskt bilder deles på nett. Ungdommer vi snakket med, fortalte at foreldre kunne gi dem støtte i vanskelige saker. Samtidig uttrykte mange at de ikke ønsket å inkludere foreldrene i livet sitt på nett: Foreldrene mine vet ikke hvordan jeg bruker nettet. De skjønner ikke. De kan ikke norsk. Foreldre tenker at jeg vet hva som er rett og galt. Jeg vil ikke si det til foreldrene mine hvis jeg har gjort ting jeg ikke skulle. De blir skuffet. Vi misser hvis vi bare ser på barns netthverdag som en utfordring for skole og foreldre. Det er et samfunnsoppdrag å jobbe med barn og nett. Det er en helt ny oppvekstarena, og det er ikke bare foreldre og skoles ansvar. Flere lag i samfunnet må involveres. Rektor ved osloskole forebygging av mobbing, hatprat og seksuelle krenkelser på nettet 17

18 Foreldre hjelper ikke så mye. Ungdommer er mer påvirket av andre ungdommer. Man bryr seg mer om venner. Det kan være at du ønsker å skjule for familien at du har kjæreste, eller at du ønsker å holde deg unna familien fordi du ikke er som dem. Foreldre vil jeg ikke være venner med. De bryr seg for mye. Lærere og ansatte på fritidsklubber forteller at ungdommene ikke ønsker at foreldre skal involveres når de har avdekket en mobbesak eller andre forhold som forplikter dem til å kontakte foreldre. Ifølge ansatte skyldes det flere forhold: Foreldre kan noen ganger gjøre vondt verre hvis de går inn i konflikter uten først å sette seg inn i hva som har skjedd. Andre ganger er ungdommer redde for å skuffe foreldre, og i noen tilfeller kan de være redd for straff. Internett er en del av det offentlige rom. Defor gjelder de samme lovene og reglene der som i samfunnet forøvrig. Redd Barna 18 dobbetliv

19 Lærerens viktige rolle Lærerne i fokusgruppene var opptatt av at skolen har mange viktige oppgaver og roller. Som lærere kan de lære barn om ansvarlig og empatisk nettkommunikasjon. Det at alle barn kommer på skolen, forplikter skolen spesielt, understreket lærerne vi snakket med. Enkelte lærere ønsket å bruke nettet i undervisningen på en positiv og engasjerende måte og følge med på elevenes nettbruk, mens andre mente at det var viktig å forby mobiltelefonen i skoletiden. Et helhetlig blikk på nye medier er viktig, påpekte flere: Vi må snakke mer om all mediepåvirkningen i barns liv. Vi må snakke om hvordan de blir påvirket av TV-serier og alt de ser i mediene. De kan også fange opp situasjoner som kan være skadelige for den enkelte og miljøet på skolen. Foreldre vi snakket med, ga også uttrykk for et ønske om at skolen skulle tilby dem støtte og oppfølging. En viktig oppgave for læreren er at ungdommene må forstå konsekvensene av at innhold de deler blir værende ute på nettet. Det er viktig å ha samtaler med ungdom om konsekvenser av deling av informasjon på nettet. Det er liten bevissthet om at summen av all aktivitet blir veldig mye deling. Ungdommene er lette å identifisere og spore opp. Mange har ikke tenkt nok på dette. Spesielt når det gjelder all den informasjonen man deler gjennom bildedelingstjenestene. Flere lærere savnet en mer aktiv holdning til nettproblematikk fra skoleledelsen: På vår skole har vi motivasjonssamlinger vi tar opp ulike problemer men det er alltid etter at noe har skjedd. Alltid i etterkant. Dette MÅ tas alvorlig på skolen. Det bør jobbes kontinuerlig med et godt arbeidsmiljø. Det er viktig å forankre arbeidet hos ledelsen, ellers er det umulig å få til endring i lærerens jobbhverdag. Flere lærere var selv kritiske til det de opplever som en for streng politikk i Oslo kommune på det å følge opp elever i fritiden, og mente at nettopp det å være oppmerksom på hva som skjer etter skoletid, bidrar til bedre trivsel og læring i skolen. Jeg har fått klar instruks om at jeg bare skal følge opp elever fra åtte til fire. Det bryr jeg meg ikke noe om. Det som skjer i fritiden, påvirker skolemiljøet og læringen. Jeg ser på det som en måte å unngå at de blir «navere». Samtidig understreket andre lærere at skolen alene ikke har ansvar for unges hverdag på nettet utenfor skoletid. En skole hadde fått til en god løsning gjennom å jobbe med moren: Ei jente fikk en kjæreste. Det ble lagt ut informasjon om det på Facebook. Konsekvensene var alvorlige for hele familien, spesielt moren, som opplevde ryktespredning og stygt snakk som svært belastende. Moren opplevde å bli utestengt fra familien. Vi fant en løsning i denne saken. Vi jobbet mye med moren. Vi jobbet med å skape trygghet hos henne, så hun tok seg mindre nær av ryktespredningen. I et tilfelle hvor mange hadde sett et puppebilde, tok læreren ansvar for å finne ut av hva som hadde skjedd. Etterpå hadde læreren en samtale i klassen som gikk ut på å bevisstgjøre alle om sitt ansvar for ikke å dele slike bilder videre. HACKING En hacker er en som gjør innbrudd I et datasystem eller datanettverk. Det kan muligens oppleves som spennende og uskyldig at man fra sin egen pc kan komme seg inn andres datanettverk, men hacking gjør stor skade. Samfunnet bruker store summer på å beskytte seg mot virus og hacking. Ifølge straffeloven 145 er det straffbart å uberettiget skaffe seg adgang til data eller programutrustning som er lagret eller som overføres ved elektroniske eller andre tekniske hjelpemidler. forebygging av mobbing, hatprat og seksuelle krenkelser på nettet 19

20 Elevenes perspektiver Flere elever var opptatt av økt digital kompetanse i skolen, og betydningen av å kunne snakke med noen voksne man stoler på. Vi skulle ønske det fantes en på skolen som hadde peiling på internett. Det er viktig at en som kommer utenfra, forteller rektor og rådgiver at dette er et viktig tema å jobbe med. Da er det større sjanse for at læreren jobber med temaet. Ungdommene vi snakket med, ga uttrykk for at læreren bør gi råd og støtte når ting skjærer seg på nettet. En lærer, hun hører på oss, hun setter seg inn i hvordan vi har det. Man kan gå til henne. Hun tar tak i det. Noen ganger tilkaller hun andre med en gang. Ungdommene var også tydelige på at læreren deres må ta et større ansvar for hvordan de har det, og gi oppfølging, også etter skoletiden. De mente at lærere ikke bryr seg nok, og uttrykte at skolen må «tørre og gidde å ta tak i dette». Læreren vår bare underviser og går. De kan bli skremt av jentedrama. Det er lettere å bare tenke at det går over av seg selv. Jeg forteller at jeg opplever mobbing. At noen sier ekle ting og hater meg. Læreren sier alltid at vi bare flørter. Skolen må skjerpe seg. De må ta ansvar for fritiden. De legger skyld på at det skjedde i fritiden. Det er årets vits at lærerne hører på elevene. De er ikke opptatt av elevene. De fleste lærere ønsker å få penger og så gå hjem. TRUSLER Selv om mange kan fremsette trusler på nett uten at dette er alvorlig ment, kan det oppleves som svært skremmende og invaderende for den som mottar trusselen. Det er straffbart å true med en straffbar handling. (Jeg skal banke deg opp, drepe deg, publisere de nakenbildene jeg tok av deg etc.) Dersom trusselen fremkaller en alvorlig frykt og det straffbare vedkommende truer med har en strafferamme på over 6 måneder, kan vedkommende dømmes til 3 års fengsel. Det som er straffbart offline er straffbart på nettet. Dersom trusselen er spesielt alvorlig (skjerpende omstendigheter) kan inntil 6 år idømmes. Det er også straffbart å medvirke til at trusler fremsettes. Det sondres ikke mellom trusler fremsatt offline og online. Det er trusselens alvorsgrad som er det avgjørende, ikke hvor de er fremsatt. 20 dobbetliv

21 Det vanskelige foreldresamarbeidet En sentral oppgave for læreren når skadelige situasjoner og lovbrudd på nettet skjer, er å informere og samarbeide med foreldre. Foreldre er de viktigste for barna. Vi som voksne har ansvar for å informere foreldre om hva barna gjør. Vi har også en plikt til å informere foreldre når barn begår lovbrudd. Det er en viktig hovedregel at foreldre skal informeres og kontaktes. Hvis foreldre får vite i etterkant, blir det feil. De kan lure på hvorfor de ikke fikk vite. Lærerne presiserte at det er mange muligheter for godt foreldresamarbeid når det er gode relasjoner der på forhånd. Det er jo lett å nå ut til foreldre som kommer på foreldremøter. De som er til stede og søker informasjon, er det jo lett å nå ut til. Mange lærere vi var i kontakt med, fortalte at de opplever foreldresamarbeid om nettproblematikk som vanskelig. Lærerne påpekte at det er mange foreldre de ikke når ut til. Det er en stor andel foreldre som ikke har PC, og det er mange som ikke får med seg hva som foregår i sosiale medier. Flere mente at barna manipulerer bevisst for å skjule hva de driver med på nett. Halvparten av foreldrene har ikke en datamaskin. Vi snakker om et generasjonsproblem. De får rett og slett ikke med seg hva som foregår. Barna lever i to verdener. De lever doble liv, noen ganger triple liv. Foreldre har ikke sjans til å få med seg hva som skjer. Jeg vil si at halvparten av mødrene ikke fatter hvor fort innhold deles. Det er vanskelig for barn som har foreldre som ikke kan norsk. Det føles som vi ikke kan gå til foreldre og si «våkne opp», på samme måte som vi gjør med foreldre med norsk bakgrunn. Hvorfor det er sånn, vet jeg ikke. Men det nytter ikke å si: «Våkne opp!» Det er en forventning hos foreldrene om at skolen og voksne rundt skal ordne opp. De må følge med. Mange kvinner føler seg isolerte, føler seg «lost» og er veldig tradisjonelt orientert. Da blir det vanskelig å følge med på barnas nettbruk. Elevene vet at vi vet. De vil ikke at foreldre skal vite. Lærer Foto: Lisbeth Michalsen forebygging av mobbing, hatprat og seksuelle krenkelser på nettet 21

22 Reell frykt for straff hjemme? Frykt for at barna kan oppleve sterke sanksjoner som fysisk og psykisk vold, gjør at voksne som jobber med ungdom, kan vegre seg for å involvere foreldre. Det er viktig å være oppmerksom på hjemmesituasjonen og finne ut om det kan ha skadelige konsekvenser å informere foreldre. Det er viktig å bruke god tid på å snakke med den enkelte ungdommen at man nøster opp i hva som har skjedd. Det er viktig at ungdommene også får vite at de har begått lovbrudd. Man må gjøre forarbeid før man kontakter foreldre. Ofte er barna redde for at foreldrene skal få vite, men hvis en sak har utviklet seg, får foreldrene vite uansett. Det er viktig at vi finner ut hvordan barna har det hjemme. Vi sender ikke barn ut i en krig. Vi gjør en vurdering av den enkelte saken. Da har vi tatt en vurdering av hva som er til barnas beste. Et eksempel ble nevnt på hvordan man hadde håndtert en sak med bildespredning på en god måte, og hvor man både hadde involvert foreldrene, men ikke fortalt hele sannheten om at jenta selv hadde tatt bildet før det ble spredt videre. Eleven fortalte foreldrene at et puppebilde av henne hadde blitt delt på nettet, men den offisielle historien var at bildet var redigert, og at det ikke var jentas pupper. I en samtale med foreldre går det tydelig fram at de er irritert fordi de ikke får vite om ting de mener å ha krav på å vite, for eksempel skulking. Når vi forteller at det skyldes at barna kan være redde for å få straff, sier de: «Barna sier at de blir slått hjemme for å unngå at vi får vite om ting. Ofte stemmer ikke det. De vil bare ikke at vi skal vite om hva som har skjedd.» Erfaringene våre viser at ansatte forholder seg til at ungdommer kan bli utsatt for straff hjemme hvis de har gjort noe galt ute. Samtidig understreker voksne vi har vært i kontakt med, at det ikke gjelder de fleste, men at det er et hensyn man må ta i samarbeidet med foreldre. Slik vi leser funnene våre, er det mulig at noen ungdommer bruker trussel om fysisk straff for å unngå kontakt mellom foreldre og skole. Samtidig kan vi heller ikke utelukke at foreldre hevder at barna lyver om denne trusselen fordi de selv ikke ønsker å diskutere bruk av fysisk avstraffelse hjemme. Samtidig understreker fritidsklubbansatte at det er viktig å etablere kontakt med foreldre gjennom aktiviteter og prosjekter. Det gjør at veien til å ta kontakt er mye kortere hvis noe skjer. Derfor er det viktig å satse på gode, generelle tiltak, mener de. Jeg er overrasket over hvor bra foreldresamarbeidet er, men det må bygges opp tillit til foreldre over tid. Ansatte i fritidsklubber og i skolen sa at det kunne være en overdreven bekymring for at foreldre straffer barna dersom de har gjort noe galt. Foreldre ga uttrykk for at barn også kan bruke det bevisst for å hindre foreldre i å vite at de har gjort noe galt. En lærer sier: Foreldre har ikke sjans til å få med seg hva som skjer. Jeg vil si at halvparten av mødrene ikke fatter hvor fort innhold deles. Lærer på en skole i Groruddalen 22 DOBBELTLIV