ET RUNGENDE JA TIL E-HELSE

Transkript

1 Et magasin fra DIPS ASA ET RUNGENDE JA TIL E-HELSE Pasienter og pårørende er grunnleggende positive til mer bruk av e-helse. Åtte av ti vil ha tilgang til egen pasientjournal på nett. Det er blant hovedfunnene i landets første, store undersøkelse om e-helse. Norsk e-helsebarometer er gjennomført på oppdrag fra DIPS ASA. NORGES STØRSTE E-HELSEUNDERSØKELSE SIDE 4-21

2 LEDER: Kjære leser! Her sitter du med et splitter nytt d:mag i handa, og som du ser er det denne gangen et stort og omfattende magasin med svært mange artikler fra flere deler av e-helsevirksomheten i Norge. Jeg håper du finner magasinet interessant! Hovedtema i denne utgaven er resultatene fra Norsk e-helsebarometer, en undersøkelse vi har iverksatt for å forstå mer hvordan befolkningen i Norge opplever det vi og våre kunder leverer i e-helsemarkedet. I denne undersøkelsen spør vi et stort og representativt utvalg av innbyggerne hva de mener om det som skjer, og hvordan de opplever at løsningene fungerer. Det er særdeles spennende å oppleve forventningene til befolkningen, og det er symbolisert på forsiden med et rungende ja til e-helse. Det er svært mange som ønsker slike tjenester, og som mener de vil beherske en tettere dialog om egen sykdom basert på slike tjenester. Det skjer svært mye rundt publikumstjenester nå, og vi ønsker å følge opp med årlige undersøkelser for å se hvordan de nye tjenestene som nå kommer blir tatt imot. Registrering av tvangsbruk i helseforetakene har vært i medienes søkelys i vår, og det er derfor gledelig å presentere en helt ny modul i Arena-familien som nettopp ivaretar kravene som er satt i journalstandarden til registrering og oppfølging av tvangsmiddelbruk. Den nye løsningen gjør det enklere å registrere informasjonen slik lovverket forutsetter, og det er enklere å få oversikt over vedtak som er fattet. Vi ser fram til at modulen tas i bruk rundt i Norge, det bør være et løft for dette fagområdet. Vårens portrettintervju er med toppsjefen i Helse Sør-Øst, Cathrine M. Lofthus, og her kan du lese om hennes fokus og prioriteringer i en travel hverdag. Regionen har nylig vedtatt å kjøre i gang et svært omfattende prosjekt for standardisering og konsolidering som du også kan lese om i magasinet. Når dette er gjennomført vil alle våre regionale helseforetak ha gjennomført standardisering og ha på plass felles database, noe som gir store gevinster både i form av effektivisering og høyere kvalitet. Og det åpner for at pasientjournalen ved behov kan deles på tvers mellom alle helseforetakene slik Helse Vest nå allerede har gjennomført. Mot slutten har vi noen artikler om vår satsing på den internasjonale åpne standarden OpenEHR som er grunnleggende for hele vår Arena EPJ-løsning. Vi tror framtiden i dette markedet vil være åpne løsninger basert på internasjonale standarder hvor flere leverandører kan samarbeide langt tettere og gi brukerne en bedre brukeropplevelse enn det som er mulig i dag. Vi tror dette kan være med på å differensiere oss som EPJ-leverandør, og gi oss bedre muligheter til å nå fram i den tøffe konkurransen det er internasjonalt. Og første land vi vil jobbe tettere opp mot er Sverige hvor vi nå arbeider med å etablere vårt første kontor utenfor Norge. Tor Arne Viksjø Administrerende direktør 85% ANTALL BRUKERE I DIPS: HELSE NORD: HELSE VEST: HELSE SØR-ØST: Kilde: Samdata 2013 Av pasientjournalsystemene i Norge er levert av DIPS ASA d:mag Utgiver: DIPS ASA Opplag: 4000 Ansvarlig redaktør: Karl Arne Jespersen Redaksjon/produksjon: Krysspress AS Tekst: Oddny J. Johnsen Foto: Rune Stoltz Bertinussen Trykk: Skipnes kommunikasjon Kontakt oss Tlf: Mail: post@dips.no Web: 2 d:mag

3 INNHOLD: 22 SETTER STANDARDEN DIPS har laget programvare på åpne kodeverk av den særnorske EPJ-standarden for psykiatri. 36 CATHRINE M.LOFTHUS Lederen i Helse Sør-Øst sørger for å ha pasienten i fokus når hun leder en av Norges aller største organisasjoner. 26 TAVLEMØTE Tavlemøte i DIPS Arena gir en enkel oversikt for Diagnostisk senter i Helse Stavanger. 28 SKRIVER I EGEN JOURNAL I DIPS Kiosk kan pasienten selv registrere egne journalnotat, og effektivisere egen behandling. 32 E-HENVISNING MELLOM HF Første elektroniske henvisning mellom foretak er sendt mellom Vestre Viken og OUS. 4 NORGES STØRSTE E-HELSEUNDERSØKELSE I denne utgaven av d:mag kan du lese alt om Norges største e-helseundersøkelse, som er gjennomført for DIPS. Om innbyggernes og helsepersonellets erfaringer, bekymringer og forventninger til digitaliseringen av helsevesenet. Marie Smedsrød er blant de som er glad for å kunne logge seg inn i journalen sin. 35 FJERNER MISBRUK e-resept gjør at Volvat klarer å stoppe de som «shopper» resept på B-preparater. 46 VURDERER SVERIGE Store anbud og en betydelig interesse for DIPS, gjør at selskapet vurderer Sverige-kontor. d:mag

4 E-HELSEBAROMETERET: PASIENT-NORGE: ET RUNGENDE JA TIL EPJ Norske sykehuspasienter og pårørende vender i ny undersøkelse tommelen kraftig opp for mer aktiv deltagelse i egen behandling. Hele åtte av ti er positive til elektronisk tilgang til egen pasientjournal. Rune Brynhildsen ILLUSTRASJONSFOTO: WAVEBREAKMEDIAMICRO / ADOBE STOCK 4 d:mag

5 Det er blant hovedfunnene i landets første, store befolkningsundersøkelse om e-helse Norsk e-helsebarometer som analysebyrået Opinion, med støtte fra Norstat, har gjennomført for DIPS ASA. I undersøkelsen, som omfatter nordmenn, samt 200 leger og helsepersonell, er både pasienter og helsepersonell svært positive til aktiv involvering og innsyn i pasientjournaler. Denne grundige undersøkelsen bekrefter at pasientene og deres pårørende allerede er gjennomdigitalisert på de fleste områder, og derfor er overmodne for den digitalisering av helse-norge som nå er i gang. De ønsker innsyn, og vil svært gjerne delta mer aktivt i sin egen behandling, sier seniorrådgiver Ola Gaute Aas Askheim i Opinion. DE ELDRE MEST POSITIVE I undersøkelsen svarer syv av ti at de er positive til å delta mer aktivt i egen behandling. Høyest er andelen i aldersgruppen år. Bare ni prosent mener økt involvering er en ulempe. Enda flere 80 prosent er positive til at det i 2016 åpnes for elektronisk tilgang til egen pasientjournal over hele landet. Kvinner er jevnt over litt mer positive enn menn, og høyere kvinneandel fremkommer ofte i denne typen «omsorgsundersøkelser». Det er også interessant å merke seg at positiviteten øker kraftig med alderen; Blant åringer er «bare» seks av ti positive, mens hele 82 prosent av de over 65 år ønsker EPJ-tilgang velkommen, sier Aas Askheim. Vår tids seniorer er adskillig mer digitalt oppegående enn mytene kanskje forteller. For stadig flere av dem er bruk av digitale tjenester og verktøy en naturlig del av hverdagen. Derfor har helsepersonell liten grunn til å frykte at pasientene ikke er kompetente nok til å lese, forstå og delta, sier Aas Askheim. LEGENS VURDERING MEST NYTTIG I undersøkelsen ble respondentene også bedt om å rangere nytteverdien av elektronisk tilgang til egen pasientjournal. Øverst rager muligheten til å lese behandlers vurdering, dernest muligheten for å kunne gå igjennom sin egen journal og historikk. Også åpning for å kommunisere direkte med lege og helsepersonell, samt bestille legetime på sykehus, trekkes frem blant de mest positive mulighetene som helsedigitaliseringen gir. MINST NYTTIGE Blant de minst nyttige mulighetene rangeres valg/bytte av fastlege, anledning til å levere egenrapport underveis i behandlingsopplegg, samt å legge inn informasjon om egen sykdom i behandlerens journal. HELSEPERSONELL: EN AV TI ER NEGATIV Også blant leger og helsepersonell er det stor enighet om at pasientens tilgang til egen EPJ er positivt (se grafikk). Hele 84 prosent av behandlende leger og annet helsepersonell mener helsemyndighetenes målsetting om pasientmedvirkning er positivt, mens bare èn av ti betrakter det som en ulempe at pasientene i større grad involveres i behandlingsopplegget. Ola Gaute Aas Askheim i Opinion. Helsepersonell ser klare fordeler ved helsemyndighetenes målsetting om pasientmedvirkning Det er et ønske fra norske helsemyndigheter at pasienter i større grad enn før skal være delaktige i behandlingen av seg selv gjennom å ha løpende tilgang til mer informasjon. Hva er ditt syn på dette? Mener du det er en n=200 (helsepersonell) n=2005 (befolkning) Stor ulempe Helsepers Befolkningen 2% 2% 10% 7% 8% 13% Syv av ti behandlere trekker spesielt frem at elektronisk tilgang gir et behandlingsopplegg som oppleves som tryggere, sett i et pasientperspektiv mens to av tre mener innsyn sannsynliggjør et bedre tilpasset behandlingsopplegg. Kun 34 prosent av behandlerne tror økt involvering og innsyn gir kortere behandlingstid for pasientene. 42% 36% 36% 35% 3% 6% Viss ulempe Verken eller Viss fordel Stor fordel Ingen oppfatning d:mag

6 E-HELSEBAROMETERET: Sikrere med digitale løsninger Vi bruker svært store ressurser på informasjonssikkerhet i digitaliseringen av helse-norge, sier direktør Christine Bergland i Direktoratet for e-helse. Resultatene i Norsk e-helsebarometer er en bekreftelse på det vi jobber for: Innbyggerne ønsker egenmestring. De vil ta ansvar i, og styre egen helse, sier hun. Digitale løsninger styrker sikkerheten og minsker sannsynligheten for informasjon på avveie. Samtidig blir konsekvensene større dersom pasientopplysningene tilflyter uvedkommende. Men elektronisk innsynsmulighet har også et sterkt, innebygget personvern i seg, fordi innbyggerne gjennom sin loggtilgang også gis mulighet til å følge med på hvem som til enhver tid leser journalene, sier Bergland. Christine Bergland er direktør i Direktoratet for e-helse. Supplement, ikke erstatning Digitale helsetjenester må være et supplement, ikke en erstatning, for dagens informasjonstjenester og personlige oppfølging, sier pasient- og brukerombud i Troms, Odd Arvid Ryan. Odd Arvid Ryan er pasient- og brukerombud i Troms. Norsk e-helsebarometer sender viktige budskap til helsemyndighetene. Selv om både pasienter og helsepersonell har flere bekymringer, så viser den høye andelen positive svar at fordelene ved elektronisk tilgang mer enn kompenserer for de mulige ulempene. Informerte pasienter gir effektive helsetjenester, sier han. ADVARER Ryan advarer imidlertid mot overfokusering på digital brukertilgang og aktiv medvirkning. Det finnes pasientgrupper som ikke fullt ut er kapable til å ivareta sin egen medvirkningsrolle. Det er viktig at disse ikke blir stående igjen på perrongen når teknologitoget går. Digitale tjenester kan aldri fullt ut erstatte den personlige kontakten og enkeltgruppers særbehov for oppfølging, sier han. GODE ERFARINGER Pasient- og brukerombudet i Troms har høstet gode erfaringer med EPJ etter at pasientene i Helse Nord har hatt tilgang og innsyn i et snaut halvår. Vi får mange tilbakemeldinger på at pasientene opplever økt tilgjengelighet hos behandlere. De får en bedre kommunikasjon, også med oss som ombud. Det nødvendige tillitsforholdet og tryggheten mellom alle parter ser også ut til å være på plass. Pasientens innsyn har også et viktig kontrollaspekt i seg; Noen har nemlig oppdaget feil i journalene. EPJ dekker derfor et viktig kontroll- og informasjonsbehov, sier Odd Arvid Ryan. 6 d:mag

7 ILLUSTRASJON: GETTY IMAGES Tror helsesektoren er en digital sinke Halve befolkningen tror helsesektoren ligger bak andre samfunnsinstitusjoner i digitaliseringsprosessen. Ikke riktig, svarer ekspertene. Av de 2000 respondentene i Norsk e-helsebarometer, oppgir omtrent halvparten (49 prosent) at de tror det norske helsevesenet i digitaliseringsprosessen henger etter andre samfunnsinstitusjoner det er naturlig å sammenligne seg med, for eksempel bank, finans, offentlige myndigheter og forvaltning. Også blant helsepersonell deles den samme oppfatningen. 43 prosent oppfatter at helsesektoren ligger «litt» eller «langt» bak de andre. LANGT FORAN Riktignok har for eksempel bank og finans kommet mye lenger enn helsesektoren. Også Skatteetaten gjennom eksempelvis Altinn ligger noen hestehoder foran. Men sammenligner vi helsevesenets digitale brukertjenester med for eksempel politi, rettsvesen og NAV, ligger vi langt foran, sier administrerende direktør Heidi Austlid i IKT-Norge. Administrerende direktør Tor Arne Viksjø i DIPS ASA mener sinke-stempelet er ufortjent og feilaktig. I VERDENSTOPPEN Faktisk er Norge et av de vestlige land som har kommet lengst i å d:mag

8 E-HELSEBAROMETERET: bredde ut EPJ-teknologi. Alle norske sykehus har i dag slike løsninger. På dette området ligger vi ti år foran USA, som mange tror er det teknologiske foregangslandet innen e-helse. Her har bare halvparten av sykehusene implementert denne typen teknologi. Med de nye pasienttjenestene som nå er i ferd med å bli rullet ut kommer Norge til å ligge i verdenstoppen i tilgang på e-helsetjenester, sier Viksjø. TEKNOLOGI ER REDNINGEN Den største utfordringen i helsevesenet er ikke teknologi men mangel på personell. Når teknologien i større grad setter innbyggerne i stand til å betjene seg selv, har dette også en forebyggende effekt for den enkelte. Teknologien blir dermed redningen for å opprettholde et godt helsevesen. Men dette krever et mye sterkere samspill mellom private og offentlige aktører, sier Heidi Austlid. Toppsjefen i IKT-næringens interesseorganisasjon har studert Norsk e-helsebarometer med stor interesse. Hun mener helsesektoren og IKT-næringen sammen deler en stor informasjonsutfordring. Det ensidige, negative mediefokuset på alt som ikke fungerer, skaper også en oppfatning om at helsevesenet sliter teknologisk og ligger etter. Private og offentlige aktører har en stor, felles pedagogisk utfordring. De må framsnakke IKT i helsevesenet. Fortelle historiene om alt som er bra, og om alle løsningene som øker pasienttryggheten og sikrer bedre medvirkning, sier IKT-direktøren. TRYGGHET OG MERVERDI Hun peker blant annet på at det i undersøkelsen kommer frem at 60 prosent av de som har tilgang til sin elektroniske journal, har vært inne og lest den. Det er gledelig at norsk teknologi i så sterk grad er med på å skape en trygghet og en tilstedeværelse som pasientene opplever gir merverdi, sier Heidi Austlid. Rune Brynhildsen Administrerende direktør Heidi Austlid i IKT Norge mener man må begynne å framsnakke IKT i helsevesenet, ikke bare fortelle historiene om det som ikke fungerer. Befolkningen og helsepersonell enige mht status for digitalisering av helsesektoren I mange deler av samfunnet er det en pågående omlegging til digital drift, der stadig flere oppgaver og funksjoner kan utføres over internett. Dette kalles ofte «digitalisering». Hvor oppfatter du at helsesektoren i Norge generelt, altså leger og sykehus befinner seg i en slik digitaliseringsprosess? Ligger den foran eller bak andre samfunnsinstitusjoner det er naturlig å sammenligne den med? (Helsesektoren ligger...) 9% 15%...langt bak andre 35% 34% 36% 31% Helsepers Befolkningen n=200 (helsepersonell) n=2005 (befolkning) 14% 11% 7% 6% 1% 1%...litt bak andre...omtrent på nivå...litt foran andre...langt foran andre Vet ikke med andre 8 d:mag

9 Vi har fått et viktig handlingsrom I mai ble Helse Vest landets første helseregion som både har elektronisk innsyn for alle pasienter, og tilgang til journaler mellom alle sykehusene. Synet på helsesektoren som digital sinke bør nyanseres. Internt i den enkelte virksomhet ligger vi langt fremme i den digitale utviklingen, men mellom de enkelte virksomhetene, mellom nivåene i helsetjenesten og mellom regionene er det fortsatt et stykke arbeid som gjenstår før vi kan si at helsevesenet ligger langt fremme, sier administrerende direktør Erik M. Hansen i Helse Vest IKT. Vi har i tillegg et godt stykke arbeid foran oss når det gjelder å inkludere pasienten i den digitale samhandlingen, selv om vi er kommet godt i gang med dette i flere regioner, sier han. FØRST I LANDET 24. mai åpnet Helse Vest som landets andre helseregion for at pasienten kan få elektronisk innsyn i egen pasientjournal. Samtidig fjerner helseforetakene en annen, stor barriere; nå har sykehuslegene endelig fått elektronisk tilgang til journalene ved de andre sykehusene i Helse Vest. Helse Nord var riktig nok først ute med pasienten sin tilgang til journal, og Helse Midt-Norge var først med journaltilgang på tvers av sykehusene. Men Helse Vest har holdt høyt tempo i mange prosesser parallelt, og har nå åpnet opp for begge disse mulighetene samtidig, konstaterer Hansen. Helse Vest var også tidlig ute med bruk av e-resept (2013/14) og kjernejournal (2015). Dermed har vi implementert en rekke løsninger i bruk som i sum bidrar til digitaliseringen av helsetjenesten. VIKTIG HANDLINGSROM Endringen i lovverket ved ny lov om pasientjournal fra ga oss et viktig nytt handlingsrom. Men det finnes fortsatt store ulikheter mellom regionene, og mellom de ulike nivåene i helsetjenesten, med en jungel av systemer og plattformer, som det er viktig å rydde opp i for å komme videre. Derfor er det langsiktige målbildet om «Én innbygger én journal» fortsatt et stykke borte i horisonten, sier Erik M. Hansen. Rune Brynhildsen Administrerende direktør Erik M. Hansen i Helse Vest IKT. Drøyt halvparten av de som tilgang til EPJ har lest i den Har du selv lest i din egen elektroniske pasientjournal (EPJ)? n=162 (kun de som har tilgang til sin egen EPJ) Nei 41% Ja 57% EPJ-LESNING, FORDELT PÅ KJØNN: 58 % av kvinnene 57 % av mennene Totalt for Norges befolkning har cirka 7 prosent lest i egen EPJ. HELSE NORD-REGIONEN PÅ TOPP: 55% 57% 55% 68% Sør-Øst Vest Midt-Norge Nord d:mag

10 E-HELSEBAROMETERET: ILLUSTRASJON: GETTY IMAGES 10 d:mag

11 Helsepersonell frykter merarbeid Det kan bli en krevende hverdag for alle dersom pasienten gis ufiltrert tilgang til egen journal. Jeg forstår godt helsepersonellets frykt for merarbeid, sier fastlege Realf Ording Helgesen. Helgesen kombinerer jobben som fastlege i Malvik utenfor Trondheim, med deltidsstilling som medisinsk rådgiver i DIPS ASA, men presiserer at han i denne sammenhengen uttaler seg som fastlege. Legen spår en strevsom, men fruktbar, overgangsperiode for både pasienter og behandlere etter hvert som helse-norge åpnes digitalt. TEKNISK BEKYMRING I Norsk e-helsebarometer er befolkningen og leger/helsepersonell stilt noen likelydende spørsmål (Les hele e-helsebarometeret på dips.no). Det viser seg at pasienter og helsepersonell er svært uenige når det gjelder pasientenes mestringsevne og evnen til å forstå fagterminologi. Hele 47 prosent av helsepersonellet i undersøkelsen er bekymret for at EPJ vil være komplisert å bruke, og at pasienten ikke vil mestre dette. Bare 18 prosent av pasientene og deres pårørende deler denne bekymringen. Legens frykt for pasientenes manglende, teknologiske mestringsevne er overdreven. Jeg tror dette handler mer om at mange leger er lite opptatt av teknologi, har varierende teknologikompetanse i kombinasjon med en hverdag fylt av ITsystemer med høye krav til sikkerhet, lave krav til brukervennlighet og liten grad av interaksjon med omverdenen utover utskrift på papir, sier Realf Ording Helgesen. Samfunnet har kommunisert via Internett i mange år, og løsningene er brukervennlige. Jeg er overbevist om at de elektroniske pasientløsningene som det nå legges til rette for, vil være teknisk enkle å bruke for alle, sier han. KOMPLISERT FAGTERMINOLOGI Han deler imidlertid kollegaenes bekymring for at journalene vil inneholde fagterminologi som pasienten ikke vil forstå. Det vil være svært lite hensiktsmessig å måtte legge fagterminologien til side for at folk skal forstå alt som står i journalen. Dette vil frarøve helsevesenet et viktig arbeidsredskap og redusere kvaliteten på dokumentasjonen, mener han. Derfor er det utfordrende å presentere pasienten for en ufiltrert tilgang til egen journal med fagspråk, uten at den er tilpasset pedagogisk. Halvparten av leger og øvrig helsepersonell er bekymret for at det blir merarbeid knyttet til at pasienten tar kontakt og vil ha forklart ting de ikke forstår i journalen. Vi må sørge for at den elektroniske kommunikasjonen ikke blir som en chattetjeneste, der pasienten gis mulighet til å ta styringen over en dialog som kan ta mye tid og gi liten effekt. Det er også utfordrende at legene ikke har arbeidsmessige og økonomiske vilkår som regulerer slik kommunikasjon i tilstrekkelig grad. Utfordringen blir å finne en form på kommunikasjonen som gir raske avklaringer når det er mulig. Det blir en stor utfordring for legene å være tydelige på å kommunisere det som blir journalført, sier Helgesen. REDUSERT KONTAKT OG MERARBEID Også trusselen om potensielt redusert menneskelig kontakt bekymrer helsepersonell i større grad enn deres pasienter. 54 prosent av helsepersonellet er bekymret for dette, mens 45 prosent av befolkningen frykter at EPJ og elektronisk kommunikasjon vil erstatte personlig kontakt. Resultatet i Norsk e-helsebarometer viser også at pasientene i mindre grad enn leger og helsepersonell er bekymret for at elektronisk tilgang til journalen skal åpne for misbruk og gi uvedkommende tilgang til sensitiv pasientinformasjon. Blant helsepersonell er det seks av ti som frykter at informasjonen kan misbrukes, mens like mange frykter at uvedkommende kan få tilgang til sensitiv informasjon. Jeg ikke bort ifra at publikum undervurderer kompleksiteten i det digitale helsesystemet. Helsevesenet har svært mange aktører, på ulike organisatoriske nivåer og med svært ulike oppgaver, gjerne uten systemer som kommuniserer, poengterer Helgesen. Rune Brynhildsen «Utfordringen blir å finne en form på kommunikasjonen som gir raske avklaringer når det er mulig.» Realf Ording Helgesen d:mag

12 E-HELSEBAROMETERET: Kunnskap er pasientmakt Marie Smedsrød i Tromsø er en av de som kan sjekke egen eller ungenes sykehusjournal via nett. Hun mener muligheten gjør henne til en tryggere og bedre pasient. 79 prosent svarer gjennom Norsk e-helsebarometer at de vil ha tilgang til egen EPJ. Foreløpig er det kun i Helse Nord at pasientene har fått denne muligheten. Uten noen form for markedsføring har allerede nordlendinger, drøyt 20 prosent, samtykket i å bruke tjenesten. Hver eneste dag er det rundt 2000 ulike brukere som logger seg inn for å sjekke dokumenter. Med små barn i huset blir det jo lett litt kontakt med helsevesenet. Da er det greit å i ro og mak hjemme etterpå, få lese om det som ble sagt hos legen, sier Smedsrød. Hun logget seg inn for å sjekke journalen ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) samme dag som tjenesten åpnet. PÅGANG DØGNET RUNDT Tove Sørensen leder prosjektet Digitale pasienttjenester i nord. Første leveranse var Min pasientjournal 10. desember i fjor, og den kan allerede kalles en suksess. Sørensen forteller at tjenesten er i bruk nesten hele døgnet. Ofte er det trafikk til langt over midnatt. Dette ser vi av døgnrapportene fra Norsk Helsenett, sier hun. Prosjektlederen tror pasientene opplever det å få lese egen journal som nyttig. Det bekrefter også funnene i Norsk e-helsebarometer. Syv av ti ønsker å delta mer aktivt i egen behandling. 12 d:mag

13 Den økende bruken viser oss at pasientene ønsker å ta del i egen behandling og oppfølging, og at de nå har enklere tilgang til dokumentasjon på det som skjer, sier Sørensen. GIR ØKT TRYGGHET Småbarnsmoren Smedsrød beskriver seg selv som over middels engasjert i tilgjengelighet og brukerprosesser, og har fulgt Helse Nords prosjekt med stor interesse. Jeg føler meg tryggere om jeg vet mer, og kan få tilgang til informasjon om akkurat det som angår meg. Kunnskap er jo makt, pasientmakt, fastslår hun. Hun synes ikke det er spesielt vanskelig å forstå hva legene skriver. Det finnes noen knakende flinke leger på UNN som skriver gode notater på fagspråk som også jeg skjønner. Jeg har sett mange forskjellige former for notater, og opplever at de nysgjerrige og hyggelige fagfolkene også er de som skriver gode notater, utreder raskt og behandler effektivt, sier Smedsrød. FORBEDRER JOURNALEN Til nå har det vært seks tilfeller hvor pasienter har logget seg inn og funnet informasjon i sin journal som tilhører andre. Disse kritiske feilene som er avdekket skyldes alle menneskelig svikt under scanning, ikke teknisk feil på tjenesten. Selv om feil selvsagt ikke skal forekomme, er det på en måte positivt av feilen oppdages. Sånn sett blir journalen bedre av at pasienten selv får lese den og kan gi beskjed om de finner feil, mener Sørensen. Smedsrød er helt enig. Nå ser man i hvert fall feilene! Det er selvsagt ikke greit at en pasients sensitive opplysninger finner veien til en annen, men hvis feilene er menneskelige og i en innføringsfase, er jeg trygg på at systemene fungerer som de skal. Smedsrød er også på jakt etter andre feil når hun leser i journalen. Tove Sørensen leder prosjektet Digitale pasienttjenester i nord. Jeg er opptatt av at notater fra leger er korrekte. Når jeg nå får se hva de har skrevet, kan jeg raskt oppklare misforståelser. Ikke minst i kontakt med andre fagpersoner som har tatt utgangspunkt i et journalnotat som kanskje inneholder feil om min historie og behandlingsforløp. Det er jo mye mer effektivt, mener hun. Enkelt og brukervennlig I Norsk e-helsebarometer mener flertallet av de som har elektronisk tilgang til egen journal at EPJ er enkelt og brukervennlig. 70 prosent av disse svarer at det er enkelt å logge seg inn og finne informasjon, mens 65 prosent mener den er enkel og lettfattelig. 15 prosent oppgir at de ikke finner det de leter etter, eller at informasjonen er unyttig. Slik har pasientene i Helse Nord brukt helsenorge.no: 85% 72% 66% 63% 54% 51% har kommunisert med helse- og legepersonell har valgt sykehus har lest legens eller sykehusets vurdering har lagt inn informasjon om egen sykdom har levert egenrapport underveis i behandlingsopplegget har gått igjennom egen pasientjournal og-historikk d:mag

14 E-HELSEBAROMETERET: Krever at journalen deles mellom sykehusene Et stort flertall av pasientene både forventer og ønsker at deres personlige journal kan deles elektronisk mellom sykehusene. Frem til i fjor var dette forbudt. ILLUSTRASJON: FREEPIK 14 d:mag

15 Leger ved landets sykehus har i mange år fortvilt over at en stor del av arbeidsdagen blir brukt til å ringe andre sykehus for å få sendt pasientjournaler per faks eller post. I 2015 ble forbudet mot elektronisk deling av pasientinformasjon opphevet av at den nye pasientjournalloven trådte i kraft. Likevel går mye av behandlernes tid fortsatt med til å etterspørre og vente på informasjon fra andre behandlingsinstitusjoner. FORVENTER ELEKTRONISK DELING Den landsomfattende undersøkelsen Norsk e-helsebarometer avdekker at 68 prosent av befolkningen lever i den lykkelige troen på at journalen deres kan deles elektronisk mellom sykehusene. Ja, pasienter og pårørende går enda lenger: I den samme undersøkelsen svarer 71 prosent at de ønsker slike elektroniske delings-muligheter. I vår digitale tidsalder er det ikke så rart at befolkningen forventer at helsekritisk informasjon kan deles på sekunder. Undersøkelsen sender et tydelig signal til myndigheter og politikere om at dette er viktig, sier seniorrådgiver Ola Gaute Aas Askheim i Opinion, som er ansvarlig for gjennomføring av Norsk e-helsebarometer. Løsningene for slik elektronisk deling har vært der lenge, men teknologien har nok frem til nå ligget et stykke foran lovverket, sier markedsdirektør Karl Arne Jespersen i DIPS ASA. En slik deling er imidlertid en forutsetning for at visjonen om «Én innbygger én journal» skal nås. Og flere helseforetak er nå på god vei, sier han. HELSE VEST LENGST FREMME I Helse Vest er alle pasientdata nå samlet i én database, som muliggjør elektronisk deling mellom sykehusene. Også Helse Nord er i ferd med å implementere samme løsning, mens Helse Sør-Øst er i startgropen. Fortsatt er det imidlertid ikke åpnet opp for elektronisk deling på tvers av de regionale helseforetakene. Rune Brynhildsen Alle pasientdata i Helse Vest er samlet i én database. FOTO: AMY WALTERS / ADOBE STOCK Syv av ti både forventer og ønsker at behandlere har tilgang til pasientinformasjon på tvers av helseinstans Når du oppsøker en behandler ved en helseinstans (sykehus eller legekontor), forventer du at: Behandleren kan lese alt som alle andre behandlere har skrevet om meg Behandleren kan lese alt som andre ved den samme helseinstans har skrevet om meg Behandleren kan lese kun det som han/hun selv har skrevet om meg Vet ikke Og hvordan mener du at dette burde være? 5% 9% 17% 68% Behandleren kan lese alt som alle andre behandlere har skrevet om meg 71% Behandleren kan lese alt som andre ved den samme helseinstans har skrevet om meg 16% Behandleren kan lese kun det som han/hun selv har skrevet om meg 5% Ønsker elektroniske delemuligheter Vet ikke 8% d:mag

16 E-HELSEBAROMETERET: Må ha streng tilgangskontroll Lovverket skal ikke bremse, men begrense tilgangen. Gode reservasjonsløsninger må på plass, sier Datatilsynet. Helge Veum i Datatilsynet er bekymret for at din helseinformasjon skal bli tilgjengelig for uvedkommende. FOTO: HANS FREDRIK ASBJØRNSEN DATATILSYNET Rune Brynhildsen Avdelingsdirektør Helge Veum i Datatilsynet legger ikke skjul på at det er store personvernutfordringer knyttet til et åpnere, digitalisert helsevesen. Vår bekymring er hovedsakelig knyttet til at nye samhandlingsløsninger uansett skaper et risikobilde for at din og min helseinformasjon skal bli tilgjengelig for mennesker som ikke skal lese den. Det gjelder så vel i pasientens nære relasjoner, som hos ansatte på sykehusene som har tilgang, men som ikke skal åpne journalen, sier Veum. MÅ VÆRE BEVISSTE Datatilsynet har en løpende og fruktbar dialog med helsemyndighetene om forståelsen av rammene som lovverket setter. Jeg tror ikke pådriverne av «Én innbygger én journal» har grunn til å være bekymret for at lovverket skal stanse utviklingen og tilgangen. For oss handler det først og fremst om å begrense tilgangen hos uvedkommende. Både pasienter og helsepersonell må være bevisste på hvem som gis rett til å lese og bruke informasjonen, sier Veum. GODE RESERVASJONSLØSNINGER Elektronisk deling mellom sykehusene forutsetter at sykehusene avtaler seg imellom hvilke kjøreregler som skal gjelde, og hvem som er juridisk ansvarlig for journalen. God tilgangsstyring på hvert enkelt sykehus er også en forutsetning. Kun personer som kan trenge innsyn, skal få tilgang. Implementering av gode reservasjonsløsninger for pasientene er også viktig, der man også kan begrense hvilken type informasjon som kan og skal deles. Det fordrer god informasjon til innbyggerne, slik at reservasjonsretten blir reell. Og en brukervennlig løsning for å gjennomføre slik reservasjon, sier Veum. IKKE OVERRASKET Datatilsynet er ikke overrasket over at 70 prosent av de spurte i Norsk e-helsebarometer både tror og forventer at deres journal er tilgjengelig for behandlere på tvers av sykehus og helseforetak. Det er naturlig at befolkningen tror at slik tilgang foreligger i en helsehjelpsituasjon. Vi forventer at visse barrierer ikke er tilstede, fordi informasjon bør fremskaffes raskt. Men noen av oss har sikkert informasjon liggende som vi ikke ønsker at andre deler av helsevesenet har tilgang på, og derfor må vi begrense innsynet gjennom god og gjennomtenkt tilgangsstyring, og gode løsninger for at pasienten selv kan reservere seg mot deling. RIKTIG TEMPO Innsyn og kontroll med egne personopplysninger er et personverngode, og utviklingen er slik sett positiv. Men helsesektoren er kanskje den delen av samfunnet som oppbevarer den mest beskyttelsesverdige informasjonen, og da må utviklingen skje kontrollert. Vi opplever at helsevesenet beveger seg fremover i et riktig tempo, i takt med den digitale modningen i samfunnet for øvrig, sier Helge Veum. 16 d:mag

17 Helsenorge.no ukjent for halve Norge Kun halvparten av befolkningen har hørt om den nasjonale helseportalen helsenorge.no. 43 prosent har hørt om elektronisk pasientjournal (EPJ). Snart fem år etter at den nasjonale helseportalen helsenorge.no ble lansert, viser den landsomfattende spørreundersøkelsen Norsk e-helsebarometer at helsemyndighetenes prestisjeprosjekt fortsatt er relativt ukjent blant mange nordmenn. 51 prosent annenhver innbygger over 16 år svarer i undersøkelsen at de har kjennskap til helseportalen som skal samle innbyggernes helseopplysninger på ett sted. Helsenorge.no er bedre kjent blant kvinner (56 prosent) enn blant menn (45 prosent). BURDE VÆRT KJENT Kjennskapen burde ideelt sett vært høyere. Dette er et viktig budskap som helsemyndighetene må ta på alvor, sier pasient- og brukerombud Odd Arvid Ryan i Troms. Norske innbyggere gir her uttrykk for at de ikke vet hvilke muligheter som finnes, og hvilke rettigheter de har. Myndighetene bør ta ad notam at det ikke er tilstrekkelig å lansere en tjeneste med brask og bram. Man må tenke kontinuerlig opplysningsarbeid, sier Ryan. Den nasjonale helseportalen har høyest kjennskap i helseregion Nord (53 prosent), og lavest i region Sør-Øst (40 prosent). INNHOLD FØRST Direktør Christine Bergland i Direktoratet for e-helse peker på at det er først de siste årene at portalen har blitt fylt med brukervennlige tjenester. Vi nærmer oss raskt et knekkpunkt med stadig flere tjenester og muligheter, der hele befolkningen kan ha et aktivt Helsenorge.no forhold til helsenorge.no. Innsyn i journal og digital dialog vil skape en helt annen bevissthet og interesse for portalen. Da er det også naturlig at det brukes større ressurser på informasjonstiltak og markedsføring av portalen, sier Bergland. I samme undersøkelse svarer 43 prosent at de «kjenner til eller har hørt om» EPJ. Blant ansatte i helsesektoren ligger kjennskapen til EPJ markant høyere (63 prosent) enn i befolkningen for øvrig. Kjennskapen er ti prosentpoeng høyere hos innbyggere som selv har vært pasienter eller pårørende det siste året. Rune Brynhildsen 43 % har kjennskap til EPJ Hvilke av følgende kjenner du til eller har du hørt om? 51% 43% 27% 30% Helsenorge.no Elektronisk pasientjournal (EPJ) MinJournal.no Ingen av disse d:mag

18 E-HELSEBAROMETERET: Pasienten kan i ro og mak registrere relevante hendelser i behandlingsforløpet akkurat når de oppstår, istedenfor å i ettertid huske hva som skjedde og når. Slik gir verktøyet ikke bare beslutningsstøtte for hvilken behandling som er best, men også om den bør endres underveis. ILLUSTRASJONSFOTO: GETTY IMAGES Fremtidens behandling Syv av ti pasienter vil delta mer aktivt i egen behandling. Behandlingssystemet DECIDE Treatment, som nå integreres i DIPS Arena, gjør samarbeidet enkelt for både pasient og helsepersonell. Gjennom DECIDE Treatment vil du som pasient få hjelp til å velge hvilken behandling som passer deg og din livssituasjon best, og til å følge opp og forbedre behandlingen, forklarer Øystein Eiring, rådgiver for DECIDE Treatment i DIPS ASA. Tjenesten består av et nettsted integrert med en app. Appen hjelper deg med å legge inn informasjon som gjør det mulig for deg og legen å gjøre behandlingen så optimal som mulig. Når nok data er registrert, sammenstiller verktøyet all informasjonen. Den tar hensyn til dine tidligere erfaringer, helsepersonellets tidligere erfaringer, hva som er viktig for deg, legens vurderinger og det som fins av tilgjengelig forskning. Nettstedet rangerer så behandlinger ut fra de kriteriene du selv har registrert som viktige. Første lege og pasient er allerede i gang med å teste ut behandlingssystemet, som er utviklet ved Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet, Sykehuset Innlandet (SI), Helse Sør-Øst, NTNU og DIPS. Programvaren er foreløpig tilgjengelig i demoversjon for enkelte diagnoser, og videre- 18 d:mag

19 utvikles nå som en del av DIPS Arena. Folkehelseinstituttet støtter forskning om systemet, og en egen satsning i Helse Sør-Øst benytter en fri og åpen versjon av programmet. 70 PROSENT ER POSITIVE Norsk e-helsebarometer viser at over 70 prosent av pasientene er positive til å få ta beslutninger om egen behandling. Det overrasker ikke Øystein Eiring. Han mener verktøyet representerer fremtidens behandlingsform. Verktøyet gir lege og pasient muligheten til å finne beste behandling og optimalisere den over tid, samtidig som det sikrer pasientinvolvering og informasjon i alle ledd. Pasienten få en behandling som er individuelt tilpasset på en måte vi aldri har hatt muligheten til før, forklarer Eiring. INVOLVERER PASIENTEN Leger har ofte ikke god støtte til å samtale med pasienten om at det faktisk alltid finnes et valg mellom ulike behandlingsmetoder. Spesielt hvis behandlingen skal pågå over lengre tid, er det viktig at pasienten er komfortabel med beslutningene som tas, og selv bidrar positivt til at behandlingen følges opp på en god måte. Ved mange kroniske lidelser er det vanlig at 30 til 50 prosent av pasientene ikke tar medisinen slik det er bestemt. Kanskje fordi de ikke er overbevist om at det er riktig å ta medisinen. Kanskje fordi de har opplevd bivirkninger de frykter flere av, eller kanskje er generelt skeptisk til å ta tabletter, forklarer Eiring. I DECIDE Treatment kan pasienten loggføre faktisk medisinbruk, og reaksjonene etterpå. Slik er det mulig å dokumentere virkninger og bivirkninger systematisk. Informasjonen visualiseres i diagrammer. VISUELL OVERSIKT Programmet gir dermed både lege og pasient beslutningsstøtte før behandling iverksettes, og hjelp til å endre og forbedre behandlingen underveis. Istedenfor at pasienten i et ofte kort møte med legen skal huske alt som kan være vesentlig for behandlingen siden sist, får de i verktøyet fram visualiseringer som gjør det mulig å få enkelt overblikk over store informasjonsmengder. Pasientene kan loggføre antall timer søvn, vekt og andre helsedata, bivirkninger og annen relevant informasjon. For å gjøre alt dette må pasienten oppfatte det som enkelt og meningsfullt å bruke appen. Du kan for eksempel bruke den som påminner, som når medisinen skal tas, forklarer Eiring. FØLGER OPP Han tror verktøyet vil gjøre pasientene mer bevisst på egen behandling. Ikke minst fordi verktøyet i stor grad systematiserer oppfølging og effekt, noe han mener norsk helsevesen ikke alltid er gode på. Dessverre er oppfølgingen av hvordan en enkeltpasient reagerer på behandling over tid, på det som er viktig for pasienten, ikke støttet av noe godt, helhetlig system i norsk helsevesen. Her kan pasienten dag for dag få hjelp til å ivareta egen behandling, sier Eiring. Han tror spesielt pasienter med kroniske lidelser vil bli glade for DECIDE Treatment. Jobber både på DIPS og på sykehus Øystein Eiring er lege og spesialist i psykiatri. Han er engasjert som rådgiver for DIPS ASA for å videreutvikle og integrere DECIDE Treatment. Programvaren bygger på prototyper utviklet i innovasjons- og forskningsprogrammet EviCare, benyttet i Helse Sør-Øst. Eiring presiserer at han erklærer seg inhabil for alt som omhandler DIPS i andre roller. Øystein Eiring er lege og spesialist i psykiatri. Han er engasjert som rådgiver i DIPS for å videreutvikle fremtidens behandlingssystem. DECIDE Treatment gir beslutningsstøtte til både lege og pasient. FOTO: ODDNY J. JOHNSEN DECIDE TREATMENT Programvaren som etter planen skal fullt integreres i DIPS Arena, inkluderer et forfatterverktøy, en nettside og en app hvor pasienten selv legger inn relevante data. Informasjonen pasienten legger inn brukes til å visualisere utviklingen av tilstanden, og gir pasient og behandler støtte til å vurdere ulike behandlinger opp mot hverandre. Systemet slår automatisk av irrelevante behandlinger og behandlingsutfall, basert på informasjonen som legges inn. Systemet viser også behandlingsplanen, som kan enkelt redigeres. Du får visualisert hvordan det er gått med behandlingen. Fargekode indikerer effekt. Grønt for positive og rød for negative hendelser. d:mag

20 E-HELSEBAROMETERET: Helsepersonell bør ikke undervurdere pasientene Sykehuspasientene sender gjennom undersøkelsen et klokkeklart budskap til helsemyndigheter og politikere: De ønsker genuint å delta mer aktivt i egen behandling, og de er kompetente nok til å delta, sier administrerende direktør Tor Arne Viksjø i DIPS ASA. Detter er viktige signaler til helsemyndigheter og politikere, som må gjøre sin del av jobben slik at systemer og lovverk tilpasses pasientenes behov og ønsker sier han. Hva overrasker deg mest i undersøkelsen? Det er både gledelig og positivt overraskende at så mange syv av ti virkelig ønsker å delta mer aktivt i sin egen behandling. Dessuten merker jeg meg at pasientene ikke later til å bry seg nevneverdig om helsepersonellets bekymring om at de ikke skal forstå sykdomsbildet og delta i behandlingen. Her er det tydelig at leger og helsepersonell undervurderer pasientenes evne til å være en aktiv medspiller. Den norske pasienten er jevnt over digitalt og medisinsk oppegående nok til å delta, noe som bekreftes gjennom Norsk e-helsebarometer, sier Viksjø. Hva forteller dette om visjonen om «Èn innbygger èn journal»? At målbildet som ble nedfelt i Stortingsmelding 9 ( ) er realistisk, men spenstig selv om det er fortsatt er et stykke arbeid som gjenstår. Men dette er noe pasientene genuint ønsker. Hva gjenstår før visjonen er nådd? Mye, men vi er på god vei. Den største utfordringen er nok å få gjennomført en løsning slik at behandlerne kan dele informasjon med hverandre. Den tekniske løsningen som gjør det mulig for alle behandlere i det private og offentlige helsevesenet å lese og jobbe i samme journal, finnes allerede i dag. Og Helse Vest og Helse Nord er allerede på god vei for lansering av samordning av stadig flere og nye tjenester, mens Helse Sør-Øst snart skal i gang. Men det må en enhetlig, politisk tankegang til for å forene alle de fire offentlige helseforetakene, og samtidig innlemme de mange tusen fastleger og annet helsepersonell på samme plattform. Hvilke tjenester er naturlige å tilby pasientene etter hvert som stadig flere får tilgang til sin elektroniske journal? Det mest nærliggende vil være å gi pasientene mulighet til å lese svar på laboratorieprøver og røntgenundersøkelser. Volvat tilbyr allerede i dag pasientene å booke time på sykehuset online, og her er de offentlige sykehusene i ferd med å våkne. Å etablere en sikker, kryptert dialogtjeneste mellom behandler og pasient er også en tjeneste som begynner å komme i gang nå, og det vil øke kvaliteten på pasientinvolvering betydelig. Er vi i ferd med å se noen klarere konturer av pasientenes eget helsevesen? Definitivt. Viktige, digitale tjenester er på plass for en stor del av befolkningen. E-resept finnes i hele kommunehelsetjenesten, og sykehusene kommer etter. Kjernejournal rulles ut over hele landet, og i løpet av året får alle norske pasienter innsyn i egen journal. Helse Vest tilbyr digital informasjon om pasientenes timer og mulighet til sikker dialog direkte med foretaket, mens Helse Sør-Øst har Min- Journal, der pasientene kan lese egne epikriser og se oversikt over sine timer. Vi skaper stadig et mer effektivt, stabilt og trygt helsevesen, til det beste for alle pasientene, sier Tor Arne Viksjø. NORSK E-HELSEBAROMETER Norges første, store kartlegging av holdninger og erfaringer knyttet til digitalisering av helsesektoren, pasientinvolvering, og e-helse generelt. Opinion as og Norstat as har på oppdrag fra DIPS ASA gjennomført og analysert to separate, kvantitative webundersøkelser. Samlet utgjør disse rapporten «Norsk e-helsebarometer 2016». Undersøkelsene er gjennomført i perioden Hovedundersøkelsen blant den norske befolkningen omfatter 2000 respondenter, over 16 år, fordelt på alle fylker. Helseundersøkelsen er gjennomført blant 200 helsepersonell (leger, sykepleiere m.v.) som jobber med pasientbehandling. Respondentene er jevnt fordelt på Helse Nord, Helse Vest, Helse Midt-Norge og Helse Sørøst. Utvalget i helseundersøkelsen er trukket tilfeldig fra et landsrepresentativt panel fra panel.no, men samtlige respondenter jobber i helsesektoren. Norsk e-helsebarometer offentliggjøres i forbindelse med DIPS Forum. Undersøkelsen skal etter planen gjennomføres årlig. Du kan lese hele Norsk e-helsebarometer på dips.no fra 1. juni. Rune Brynhildsen 20 d:mag

21 Tor Arne Viksjø er administrerende direktør i DIPS ASA. d:mag

22 PSYKISK HELSEVERN: Tvinger fram riktig bruk av tvang I den nye psykiatrimodulen i DIPS Arena «tvinges» behandleren til å gjøre alle pålagte vurderinger, før bruk av tvang kan vedtas. Direktoratet for e-helse er godt fornøyd med hvordan DIPS har laget programvare av EPJ-standarden for psykisk helsevern. Siden august i fjor har Direktoratet for e-helse hatt en løpende dialog med DIPS, mens selskapet har utviklet av den nye psykiatrimodulen i DIPS Arena. DIPS er det første selskapet som utvikler programvare basert på EPJ-standarden for psykisk helsevern. Seniorrådgiver Torbjørn Nystadnes ved Avdeling standardisering i det nye direktoratet er fornøyd med samarbeidet, og sier at det nok har vært en utfordring for DIPS å sette seg inn i de drøyt 300 sidene standarden utgjør. I et så stort og komplekst dokument er det ikke til å unngå at det finnes feil. Ved siden av å oppdage rene trykkfeil, har DIPS gjort en grundig jobb sammen med sine kunder for å få fram behov som ikke var dekket av standarden. Derfor kommer det inn små, men viktige justeringer når standarden skal revideres, påpeker Nystadnes. GOD KOMPETANSE Noe går på at tung teori ikke alltid lar seg løse i praksis. Vi har da kommet med forslag til hvordan vi ønsker å gjøre det i DIPS Arena, og har så latt direktoratet vurdere det. Dette har vært et veldig konstruktivt samarbeid, forklarer Berit Nanna Gardarsdóttir i DIPS, som er blant dem som har gravd seg dypest ned i standarden. Ved siden av den viktige kundedialogen har DIPS brukt sine ansatte med helsefaglig bakgrunn fra psykiatrien, for å utvikle den nye psykiatrimodulen. Nystadnes kommenterer at det er uvanlig at en leverandør kommer med så detaljerte spørsmål i grenselandet mellom juss og helsehjelp, som det direktoratet har fått i dette tilfellet. FÅR BEDRE DATA Bakgrunnen for standarden, er at psykisk helsevernloven inneholder en rekke detaljerte bestemmelser for når det kan fattes vedtak om bruk tvang for pasienter som er underlagt tvungen psykisk helsevern. Men dokumentasjonsmetoden bak vedtakene, har vært svært ulik på de ulike behandlingsstedene. Alle har gjort det på sin måte, og alt har ikke vært helt i tråd med lovverket. Kvaliteten på innrapporterte data har derfor vært høyst varierende. Standarden gjør at alle må gjøre dette likt, hvilket danner et bedre grunnlag for kvalitetsarbeid og statistikk, forklarer Nystadnes. Resultatet i DIPS Arena er en enklere registrering, enklere rapportering og ikke minst brukerstøtte. For eksempel vil en liste over samtlige nødvendige vurderinger og begrunnelser komme opp for vedtaket man jobber med. Behandleren «tvinges» dermed til å huske at alle lovpålagte vurderinger som må være gjort før vedtak fattes. Elektronisk rapportering og ikke minst elektronisk tvangsprotokoll vil også gjøre arbeidet enklere for Kontrollkommisjonen, som skal sikre den enkeltes rettssikkerhet 22 d:mag

23 i et behandlingsforløp, og for lovgiverne som vil holde en generell oversikt over tvangsbruken. ALDRI FØR SÅ TETT Helseministeren har vært på banen denne våren og varslet at han vil vurdere lovverket, for å se om det er mulig å få ned bruken av tvang. Hvis det vedtas endringer i lovverket må nok standarden revideres på ny. Det vi gjør er å ta det Stortinget vedtar i lovs form, og beskriver hvordan dette skal realiseres i EPJ-systemet. Alle slike lovendringer vil trolig bli tatt inn i denne standarden, presiserer Nystadnes. Til nå har ikke implementering av standarden vært prioritert av helseforetakene. Da Helse Nord etablerte FIKS-prosjekt (Felles innføring av kliniske systemer) ble standarden tatt med, og DIPS startet en utvikling av en ny psykiatrimodul basert på den. Vi er primært opptatt av at det som følger av lovverket kommer tydelig fram for brukeren i programvaren, og at det ikke blir noen feil. Vi er kun en sparringspartner for DIPS slik at de oppnår en korrekt implementasjon av standarden. Det ser vi som veldig viktig, sier Nystadnes som har samarbeidet nært med seniorrådgiver og jurist Vårin Hellevik i Helsedirektoratet som har det faglige ansvaret for standarden. I vurderingen av løsningene fra DIPS har også seniorrådgiver og psykiater Torhild Torjussen Hovdal fra Helsedirektoratet, deltatt. Helsedirektoratet og nå det nye Direktoratet for e-helse, har aldri før vært så tett på en leverandør i forbindelse med å implementere en standard for dokumentasjon i pasientjournalen. De presiserer at alle leverandører vil behandles likt og få en like grundig og løpende dialog knyttet til denne EPJstandarden. Informasjonsmodellen er åpen kildekode Tomas Nordheim Alme, medisinsk direktør i DIPS ASA, mener at den særnorske EPJ-standarden for psykisk helsevernloven nå enklere skal kunne støttes av andre leverandører av EPJ som opererer i Norge. I arbeidet med vedtaksløsningen har vi lagt alle arketypene som benyttes for å styre innholdet i applikasjonen som åpen kildekode. Det er dermed fritt frem for andre leverandører å benytte denne når de skal tilby samme funksjonalitet. Han viser til den siste tidens medieavsløringer vedrørende rutinesvikt i forbindelse med tvangsbehandling, og mener det av hensyn til pasientsikkerheten er viktig at EPJ-standarden tas i bruk snarest. Ved å benytte en åpen informasjonsmodell er arbeidet vi har gjort tilgjengelig også for andre leverandører,slik at de ikke behøver å finne opp det samme hjulet på ny. Samtidig får også kundene en helt ny mulighet til å bruke sine egne data, sier Alme. d:mag

24 PAKKEFORLØP: En ekte forløper Pakkeforløp kreft blir trolig den DIPS Arena-modulen som breddes først og mest i sykehusene. Den får gode tilbakemeldinger fra de som har testet. Sykepleier og forløpskoordinator Solveig Margrethe Torgersen liker den nye Pakkeforløp-modulen i DIPS Arena. FOTO: SVEIN LUNDE, HELSE STAVANGER I Helse Vest har den blant annet vært testet ved Helse Stavanger HF. Primært er det forløpskoordinator som bruker denne, men generelt er vi veldig fornøyd med Pakkeforløp kreft. Den gir god oversikt over tidsfrister, og selve kodingen skjer automatisk, hvilket er et kjempefremskritt. Jeg opplever at dette er et mye, mye bedre verktøy enn det som var før, sier avdelingsoverlege Anita Sandmo Lyngøy. Sykepleier og forløpskoordinator Solveig Margrethe Torgersen er enig. ENKEL OG OVERSIKTLIG Den er enkel å betjene og enkel å forstå, og visuelt veldig oversiktlig. Det er nesten så jeg slipper å ta på meg brillene, sier Torgersen og ler en trillende latter. Hun jobber på Diagnostisk senter ved Stavanger universitetssjukehus, som er et av stedene i Helse Vest som har kjørt DIPS Arenamodulen i pilot. Jeg har akkurat startet som forløpskoordinator, og kom så vidt inn i den gamle versjonen i DIPS før vi gikk over til denne. Jeg får absolutt en følelse av at verktøyet gir meg bedre service i den jobben jeg skal gjøre. Jo mer komplisert det er å bruke et program, jo større er risikoen for å gjøre feil. Denne versjonen vil jeg tro reduserer mulighetene for å gjøre feil, samtidig som jeg sparer tid fordi jeg slipper å huske kodene, men får hjelp av dataprogrammet, sier Torgersen. UMIDDELBAR GJENVERDI Vidar Åsbakk i DIPS ASA sier at det foreløpig er store forskjeller på hvor mye de ulike sykehusene rapporterer fra pakkeforløpene. Ved noen helseforetak er rapporteringen 100 prosent, ved andre nesten ingenting. Dette håper han endrer seg når DIPS Pakkeforløp i Arena gjør rapporteringen enklere. Verktøyet vi fikk laget i DIPS Classic gjør at du får rapportert riktig, men vi er helt enig i at den har vært krevende å bruke. I Arenaversjonen får du umiddelbart gjenverdi for det du rapporterer. Arena presenterer en god oversikt, med varslinger på frister som er i ferd med å løpe ut. Akkurat denne modulen tror han rulles rakt ut over hele landet. Den har en begrenset brukergruppe, og er et produkt som gir merverdi med en eneste gang. Risikoen ved å ta den i bruk er også lav. For mange kan nok dette være en forløper for andre Arena-moduler, mener Åsbakk. ENKEL Å UTVIDE Han sier modulen for Pakkeforløp kreft enkelt kan gjøres om til å omfatte pakkeforløp for andre diagnoser. Pakkeforløp er et utredningsforløp, ikke et behandlingsforløp. Pakkeforløp inneholder alle stegene fra en pasient kommer inn og fram til besluttet behandling, forklarer han. Derfor kan det enkelt konfigureres til å støtte andre forløp. Han ser ikke bort fra at produktet også vil utvikles for å kunne brukes gjennom selve behandlingsforløpet, og gi god støtte for mer enn det som går på innrapportering. 24 d:mag