FORSKJELLSNORGE En SV-rapport om fordeling i Norge. Jackpot til de rikeste.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FORSKJELLSNORGE 2002. - En SV-rapport om fordeling i Norge. Jackpot til de rikeste."

Transkript

1 FORSKJELLSNORGE En SV-rapport om fordeling i Norge. Jackpot til de rikeste. 1

2 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD 2 1. Inntekt og formue Lønnsinntekt Aksjeutbytte Lederlønn Formue Folketrygden ønsket, men truet Likhetsidealet Arbeid Forbruk Utdanning Bolig Egenandeler som svir Barn og unge Myter om nivået på offentlige ytelser 27 2

3 Rettferdig? - Jackpot til de rikeste. Andre faller utenfor. Kapitlene om inntekt i denne faktasamlingen viser at de rikeste blir stadig rikere. Deretter dokumenteres det at store grupper faller utenfor i arbeids- og boligmarkedet, i helse-norge, rettsstaten og på fritiden. FEST Toppledere i bedrifter med over 250 ansatte har mer enn doblet sin lønn fra 1995 til I samme periode har aksjeutbytte økt kraftig, til fordel for de aller rikeste i Norge. Den rikeste prosenten i den norske befolkningen håver inn nesten en tiendedel av samlet bruttoinntekt. Forskjellene mellom dem som har mest og den som har minst har blitt forsterket de siste fem årene. (Kilde: SSBs selvangivelsesstatistikk) PÅ SIDELINJA Ifølge Ebba Wergeland i Arbeidstilsynet er andelen av befolkningen i yrkesaktiv alder som er henvist til reservebenken økt fra 6 % til 15 % fra 1980 til På reservebenken sitter uføretrygdede, arbeidsløse, folk på attføring og rehabilitering, samt personer på sysselsettingstiltak. (Economic Surveys Norway 1997, OECD) Nyere tall fra SSB viser at situasjonen er den samme i år 2001: 16,3 prosent i yrkesaktiv alder er utenfor arbeidsstyrken (studenter er trukket fra). REISER SEG ALDRI De økonomiske konjunkturene de to siste tiårene har i større grad medført svingninger i folks levekår, med etterkrigstidens høyeste arbeidsledighet og høyeste sysselsetting. Det er rimelig å anta at hver epoke med negativ utvikling på arbeidsmarkedet etterlater seg grupper av arbeidstakere og husholdninger som ikke helt klarer å reise seg etter problemperioden. Eksempelvis ligger antallet sosialklienter fremdeles godt over nivået vi hadde før de økonomiske nedgangstidene på 80-/90-tallet begynte. (Sosialt utsyn 2000, SSB) NULL UTJAMNING I juni 1999 la Regjeringen Bondevik fram Utjamningsmeldinga. Den viste hvordan forskjellene i Norge økte på 90-tallet og skisserte nødvendige grep for en mer rettferdig fordeling. Når meldinga var ferdigbehandlet (våren 2000) lå det få konkrete og forpliktende flertallsvedtak på bordet. I de tre årene som er gått siden Utjamningsmeldinga tegnet bildet av ForskjellsNorge sist er de rike blitt enda rikere i forhold til dem som har lite. AVGIFTSHOPP Nivået på kommunale avgifter har gått kraftig opp de siste ti årene. Fra 1991 til 2001 økte kommunalforvaltningens gebyrinntekter med anslagsvis 91 prosent, fra 15,3 milliarder kroner til 29,1 milliarder. I samme periode var den generelle prisstigningen 25,5 prosent. Eksempelvis har avgiftene på helse- og sosialtjenester i norske kommuner gått opp 64 % fra 1991 til år 2000, og for dem med lavest inntekt har barnehagetakstene økt med 73,1 prosent fra 1992 til

4 1. Inntekt og formue Forskjellene øker. Utviklingen har akselerert på slutten av 90- tallet. Nordmenn flest ønsker mindre forskjeller. HOVEDPUNKTER KAP LØNNSINNTEKT: Den rikeste 1 % har snitt-inntekt på 2,25 millioner kroner. De håver inn 9,5 % av samlet bruttoinntekt i Norge. Lønnsforskjellene mellom dem som har mest og dem som har minst har forsterket seg på slutten av 90-tallet. 1.2 AKSJEUTBYTTE Aksjeutbyttet har økt kraftig i løpet av siste halvdel av 90-tallet, fra 1999 til 2000 med hele 53% til 29,3 milliarder kroner. I år 2000 ble 63 % av det totale utbyttet på 29,3 milliarder fordelt på 5000 personer, med gjennomsnittlig 3,5 millioner kroner på hver av dem. Skjevfordelingen i aksjeutbytte forsterker forskjellene i Norge. De som får mest i aksjeutbytte er ofte de samme som innkasserer de høyeste lønnsinntektene. 1.3 LEDERLØNN Toppledere i bedrifter med over 250 ansatte har mer enn doblet sin lønn fra 1995 til I samme periode har arbeidstakerne i gjennomsnitt fått en lønnsøkning på 33 %. Lønnsøkningen for toppledere har vært særlig sterk de siste fem årene. 1.4 FORMUE Fordelingen av formue i Norge er skjevere enn inntektsfordelingen. Over halvparten av formuen eies av de 25 % rikeste. Særlig finanskapitalen er ujevnt fordelt. Verdipapirer som ikke er registrert i Verdipapirsentralen er kilde til en betydelig del av skjevfordelingen av finanskapital. Over 80 % av disse verdiene eies av de 5 % med aller høyest inntekt. 1.5 FOLKETRYGDEN 1 av 3 har ingen alderdomssikring utenfor folketrygden. 7 av 10 mener hovedtyngden av pensjonsinntektene bør komme fra folketrygden. Flertallet har likevel ikke tiltro til at folketrygden vil strekke til for å sikre dem i framtida. 1.6 LIKHETSIDEALET 3 av 4 nordmenn ønsker mindre forskjeller. Landene med minst forskjell mellom fattig og rik har den friskeste befolkningen. 4

5 1.1 Lønnsinntekt STADIG SKJEVERE FORDELING Data fra SSBs selvangivelsesstatistikk viser med stor tydelighet at inntektsfordelingen i Norge er skjev. Den rikeste tidelen av oss mottar 30% av bruttoinntekten i landet. Mens de ti prosent fattigste i snitt har en bruttolønn på kroner, har de ti prosent rikeste en bruttolønn på kroner. Den rikeste 1 prosenten av oss har i snitt en inntekt på nesten 2,25 mill. kroner, og mottar med det 9,5% av all bruttoinntekt i landet. Som det tydelig går fram av figuren, har forskjellene også forsterket seg i oppgangstidene på slutten av 90-tallet. Kilde: Selvangivelsesstatistikk, SSB. 5

6 1.2 Aksjeutbytte KRAFTIG ØKT UTBYTTE Siste halvdel av 90-tallet ga sterk økning i aksjeutbyttet som ble utbetalt til norske innbyggere (se tabell). Fra 1999 til 2000 var økningen på hele 53% til 29,3 mrd kroner. Aksjeutbytte er særdeles skjevt fordelt i befolkningen. I 2000 mottok personer i gjennomsnitt kroner i utbytte. 75% av disse mottok i snitt under kroner, mens de som mottok størst utbytte i snitt mottok 3,5 mill kroner. Dette utgjorde 63% av alt aksjeutbytte som ble utbetalt dette året. Kilde: Selvangivelsesstatistikk, SSB. FORSTERKER FORSKJELLER Aksjeutbytte og gevinst ved salg av aksjer utgjorde i ,3% av nordmenns bruttoinntekt. Det innebærer at økningen av aksjeutbytte, med en så skjev fordelingsprofil i perioden 1996 til 2000, har vært en viktig faktor for økende ulikhet i det norske samfunnet. Deler av den kraftige økningen i aksjeutbyttet i 2000 kan forklares med innføring av skatt på aksjeutbytte. Det ble spekulert i at dette kunne skje gjennom 2000, og enkelte valgte derfor å hente ut ekstra utbytte dette året. Hovedforklaringen er allikevel at norsk næringsliv gikk meget bra i denne perioden. Tilsvarende har det kommet signaler om at kombinasjonen av utbytteskatt og dårligere resultater medfører kraftig redusert utbytte i

7 1.3 Lederlønn LEDERLØNN TIL HIMMELS Toppledere i bedrifter med over 250 ansatte har i perioden fra 1995 til 2001 økt sin lønn med 111%, noe som tilsvarer en økning på 13,2% pr år. I samme periode har arbeidstakerne i gjennomsnitt fått en lønnsøkning på 33% eller 4,9% pr år. Lønnsøkningen for topplederne har vært særlig sterk i årene , med prosentvis økning mellom 14,1% ( ) og 18,1% ( ). Gjennomsnittslønnen for topplederne i de største selskapene var i ,15 mill kroner. Toppledere i mindre bedrifter har også hatt en vesentlig gunstigere lønnsutvikling enn gjennomsnittet, og økningen har vært større jo større bedriften var. Innenfor gruppen toppledere i bedrifter med over 250 ansatte ser man den samme trenden. Deles denne gruppen i fire etter lønnsnivå, ser vi at det er den fjerdedelen med høyest lønn som har fått desidert størst lønnsøkning, 21,7% fra 2000 til Gjennomsnittslønn for denne gruppen var 2,23 mill i ØKER INNTEKTSGAPET Kvinneandelen blant topplederne i selskap med mer enn 25 ansatte er 11%. De kvinnelige topplederne tjener 70% av det de mannlige topplederne gjør, og utviklingen ser ikke ut til å gi noen særlig utjevning mellom kjønnene. Vi har to klare trender: For det første øker lederlønningene vesentlig raskere enn arbeidstakernes lønn. For det andre øker lønnsforskjellene mellom topplederne. Begge disse forholdene vil åpenbart bidra til større ulikhet i det norske samfunnet. Kilde: Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene, Statistisk sentralbyrå. Pressemelding som omtaler hovedtallene: RIKE MENN I 1998 utgjorde kvinners inntekt 59 prosent av menns inntekt. Siden midten av 1980-tallet har det vært en bedring av kvinners inntektsnivå. I 1984 utgjorde den gjennomsnittlige bruttoinntekten til kvinner 47 prosent av mennenes. Det er flest menn i de høyere inntektsklassene. For de med høyest bruttoinntekt, over 1 million, var andelen menn ti ganger større enn andelen kvinner (1 prosent av mennene, mot 0,1 prosent av kvinnene). Unge kvinner har lavest inntekt, middelaldrende menn har høyest. (Vikan, SSB 2001) 7

8 1.4 Formue Fordelingen av formuen i Norge er skjevere enn inntektsfordelingen. Svært mye av formuen eies av de aller rikeste. Dette går tydelig fram av figuren nedenfor, hentet fra SSBs selvangivelsesstatistikk, som viser hvor mye av formuen de ulike delene av befolkningen eier, fordelt etter hvor mye de tjener. Over halvparten av formuen eies av de 25% rikeste, og det er særlig finanskapitalen som er ujevnt fordelt. UREGISTRERTE VERDIPAPIRER KILDE TIL SKJEVFORDELING Tabellen nedenfor viser fordelingen av verdipapirer som ikke er registrert i Verdipapirsentralen. Disse verdiene består for en stor del av selskaper tilhørende Norges aller rikeste mennesker, og er kilden til en betydelig del av den skjeve fordelingen av finanskapitalen. Over 90% av disse eies av den fjerdedelen som også har høyest inntekt, og faktisk er over 80% eid av de 5% med aller høyest inntekt. Det er nylig avdekket hvordan disse selskapene er sentrale i skatteplanleggingen til de aller rikeste. (VG : Gjennom finurlige operasjoner reduseres skattebyrden i forhold til arveavgift, formuesskatt og inntektsskatt. Disse verdiene er svært skjevt fordelt i utgangspunktet og blir altså i tillegg skattemessig gunstig behandlet. 8

9 FORDELING AV FORMUE ETTER ALDER 50-/60-åringene sitter på den store pengesekken. 9

10 1.5 Folketrygden ønsket, men truet 1 AV 3 UTEN PRIVAT SIKRING En tredjedel av dem under 60 år oppgir at de ikke deltar i noen form for alderdomssikring utenom folketrygden. Den som vil sikre alderdommen økonomisk har to muligheter utenfor folketrygden: kollektiv eller individuell alderdomssikring. Det viser seg at individuell pensjonsordning er mer utbredt blant dem som også har tjenestepensjon enn blant dem som ikke har tjenestepensjon. (Flaa og Pedersen, FAFO 1999). Noen sikrer seg dobbelt opp, mens en stor gruppe står uten noen ekstra sikring overhodet. Med andre ord: To av tre sikrer seg med private ordninger. Forklaringen ligger sannsynligvis i manglende tiltro til at folketrygden gir tilfredsstillende økonomisk sikkerhet. FOLKETRYGDEN LITEN TILLIT 7 av 10 mener hovedtyngden av folks pensjonsinntekter bør komme fra folketrygden i framtiden. Flertallet tror imidlertid ikke at folketrygden vil være tilstrekkelig til å dekke deres økonomiske behov i framtiden. Selv blant dem med under i personlig inntekt er det omtrent halvparten som forventer at ytelsene fra folketrygden vil være utilstrekkelige. (Flaa og Pedersen, FAFO 1999) personer med trygd/pensjon som hovedinntekt får supplerende sosialhjelp. Denne gruppen utgjør 36 prosent av alle sosialhjelpsmottakere. (Tall fra 2000, SSBs statistikk over stønadsmottakere) 1.6 Likhetsidealet TRE AV FIRE ØNSKER MINDRE FORSKJELLER Samtidig som lønnsforskjellene øker mener tre av fire nordmenn at det bør være et politisk mål å redusere de økonomiske forskjellene mellom folk i årene som kommer. Det viser resultatene fra en undersøkelse gjennomført sommeren 1998 (Flaa og Pedersen 1999). Mindre lønnsforskjeller er ikke bare i tråd med folks ønsker, det vil også bidra positivt til folkehelsa. Blant de rike, vestlige landene ser det ut til at inntektsulikheten er langt viktigere for helsetilstanden enn inntektsstørrelsen. Det er ikke de rike landene som har den friskeste befolkningen, men de landene hvor det er minst forskjell mellom fattig og rik (Wilkinson 1996, Robert og House 2000, referert i SSB 2001) HØY INNTEKT MER FORNØYD Det er en klar sammenheng mellom hvor fornøyd folk er med tilværelsen sin og både inntekt og utdanning. Det er blant dem med den høyeste inntekten og blant dem med den lengste utdannelsen at vi finner flest som er svært fornøyd. (Lorentzen og Stene, FAFO 1999) 10

11 2. Arbeid 1 av 7 nordmenn i yrkesaktiv alder står utenfor arbeidsmarkedet. Mange ønsker å jobbe, men stenges ute. HOVEDPUNKTER KAP. 2: 1 av 7 nordmenn i yrkesaktiv alder står utenfor arbeidsmarkedet. 9 av 10 unge uføre ville heller jobbet. Ledigheten har økt. Det var arbeidsledige i 1. kvartal 2002, en økning på fra samme kvartal i fjor. Ungdomsledigheten har økt mest personer var midlertidig ansatt i 1. kvartal 2002, en økning på fra samme kvartal i fjor. Ifølge Ebba Wergeland i Arbeidstilsynet er andelen av befolkningen i yrkesaktiv alder som er henvist til reservebenken er økt fra 6 % til 15 % fra 1980 til På reservebenken sitter uføretrygdede, arbeidsløse, folk på attføring og rehabilitering, samt personer på sysselsettingstiltak. (Basert på tall fra Economic Surveys Norway 1997, OECD). Nyere tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at situasjonen er den samme i år 2001: 16,3 prosent i yrkesaktiv alder (16-66 år) er utenfor arbeidsstyrken. Personer under utdanning er her trukket fra. (Prosenttallet blir 13,5 hvis man også trekker fra dem som er hjemmearbeidende.) Figuren er utarbeidet av lege Ebba Wergeland i Arbeidstilsynet, basert på tall fra RTV/SSB Prosenttallene som reflekteres i figuren og tallene som presenteres i avsnittet over avviker noe fra hverandre på grunn av at grunnlagsmaterialet er hentet fra ulike kilder. Bildet som tallene tegner er imidlertid det samme. Utjamningsmeldinga (lagt fram av Bondevik I i juni 1999) slo fast at svak eller ingen tilknytning til arbeidsmarkedet var en viktig fellesnevner for mange med lav inntekt/dårlige levekår. UTESTENGT Antallet som stenges ute fra arbeidsmarkedet kan antakelig ikke bli fullt så lavt som i 1980, fordi gjennomsnittsalderen er høyere i dag enn for 20 år siden. Det betyr likevel at vi kanskje kan få flere i arbeid. Forutsetningen er at samfunnet klarer å legge arbeidsforholdene til rette for dem som er ufrivillig trygdet. Det sier lege Ebba Wergeland, Arbeidstilsynet, til Dagsavisen Nesten ni av ti unge uføretrygdede hevder at dersom det var mulig, ville de heller arbeide enn å være avhengige av uførepensjon. (Levekårsundersøkelsen av yngre uførepensjonister, SSB 1991) På 1980-tallet var det en sterk økning i antallet uførepensjonister. Spesielt i perioden 1983 til 1989 var økningen stor. Det var først og fremst blant kvinnene at andelen økte. I 1999 var 11,2 prosent av alle kvinner og 8,1 prosent av alle menn i yrkesaktiv alder uføretrygdet. Dette tilsvarte kvinner og menn. (Vikan, SSB 2001) 11

12 LEDIGHETEN OPP Det var i gjennomsnitt arbeidsledige i 1. kvartal 2002, en økning på fra samme kvartal i fjor. De arbeidsledige utgjorde 4,1 prosent av arbeidsstyrken, mot 3,7 prosent ett år tidligere. Ledigheten har gått mest opp for ungdom i alderen år. Andelen av de ledige som er langtidsledige, har gått opp fra 17 til 19 prosent det siste året. Langtidsledige er personer med en sammenhengende ledighetsperiode på over et halvt år fram til intervjutidspunktet, og som fortsatt er ledige. Det var undersysselsatte i 1. kvartal 2002, det vil si deltidssysselsatte som søker mer arbeid. Som andel av alle deltidssysselsatte utgjorde undersysselsettingen 12,1 prosent, mot 10,9 prosent i 1. kvartal (SSBs Arbeidskraftsundersøkelse, 1. kvartal 2002). Det er flest kvinner som jobber deltid. Håndverksutdannede gutter får faste fulltidsstillinger, mens jenter med helseutdannelse møter en mur av deltidsjobber og midlertidige ansettelser. En sammenligning mellom disse to elevgruppene viser at bare 61 prosent av jentene fra de jentedominerte, myke yrkesfagene hadde heltidsjobb. Blant menn med harde yrkesfag var andelen hele 99 prosent. (Aftenposten , med referanse til undersøkelse fra Norsk institutt for studier av forskning og utdanning.) Blant førstegenerasjons innvandrere var 50,9 prosent arbeidstakere ved utgangen av år I befolkningen totalt var andelen arbeidstakere 61,1 prosent. Det er særlig innvandrere fra ikke-vestlige land som har høy registrert arbeidsledighet. Afrikanske innvandrere topper statistikken, med 12,8 prosent ledighet et nivå som er 5 ganger høyere enn resten av befolkningen. (Innvandring og innvandrere 2002, SSB) FLERE MIDLERTIDIG ANSATT personer var midlertidig ansatt i 1. kvartal 2002, en økning på fra samme kvartal i fjor. Alt i alt utgjorde de midlertidig ansatte 9,1 prosent av alle ansatte i 1. kvartal 2002, mot 8,3 prosent ett år tidligere. Innslaget av midlertidige ansettelser var relativt sett høyest i undervisning, hotell- og restaurantvirksomhet og i helse- og sosialtjenester. Lavest var innslaget i industri, bygge- og anleggsvirksomhet og i transportnæringen. (SSBs Arbeidskraftsundersøkelse, 1. kvartal 2002) Blant innvandrere er det en høyere prosentandel som er ansatt midlertidig, som vikarer eller ekstrahjelp. 8,6 prosent av etniske nordmenn hadde tidsbegrenset ansettelse, mens 20,2 prosent av innvandrerne hadde det. Denne løse tilknytningen til arbeidslivet gjør at innvandrere er veldig utsatt for nedbemanning. (Dagbladet , referanse til ny undersøkelse av forsker Jon Rogstad.) LAVT PÅ RANGSTIGEN TØFFEST PÅ JOBBEN Både norske og svenske undersøkelser tyder på at belastninger i arbeidsmiljøet er den viktigste årsåken til klasseforskjeller i fysisk helse. (Fritzell og Lundberg 1995, Elstad 1981, referert i SSB 2001) Ufaglærte arbeidere har dårligst helse og høyere funksjonærer har best helse. (Dahl og Birkelund 1999, referert i SSB 2001) Levekårsundersøkelsene har vist at stadig flere arbeidere og funksjonærer er blitt utsatt for fysiske (ergonomiske) belastninger på jobben de siste årene. Blant lavere funksjonærer økte andelen som gir uttrykk for at de daglig må arbeide i fysisk belastende arbeidsstillinger 12

13 fra 27 prosent i 1980 til 47 prosent i De beskrevne endringene er basert på arbeidstakernes egenvurdering. (SSB 2001) Kvinner ser i økende grad ut til å bli rammet av potensielt helsefarlige, ergonomiske belastninger. Nær seks av ti kvinner opplevde arbeidet som svært eller noe fysisk belastende, sammenlignet med halvparten av mennene. (Bø og Hugaas Molden 2000: 97, referert i SSB 2001). De siste tiårene har det vært en tilnærming mellom kvinner og menn både når det gjelder inntektsgivende og ulønnet husholdningsarbeid. Likevel er det fortsatt store forskjeller. Kvinner utfører det meste av det ulønnede arbeidet. (Vikan, SSB 2001) Kjønnsforskjellene i yrkesaktivitet er større blant innvandrere. Mens forskjellen mellom kvinner og menn utgjør 5 prosentpoeng for hele befolkningen, utgjør den 9 prosentpoeng for innvandrere. I 1999 var 58 prosent av mannlige førstegenerasjons innvandrere og 49 prosent av kvinnelige førstegenerasjons innvandrere yrkesaktive. Tilsvarende tall for hele befolkningen var 64 og 59 prosent. (Vikan, SSB 2001) FYSISK TØFT ARBEID - HØYEST SYKEFRAVÆR Det er personene med de største fysiske plagene i arbeidet som har høyest sykefravær (Andresen 1998, referert i SSB 2001). I 1996 hadde ufaglærte arbeidere mest langtidsfravær. Forholdsvis mange sliter med smerter som etter deres egen vurdering skyldes forhold på arbeidsplassen. Omtrent hver tredje av dem med smerter i nakke, øvre del av rygg og skuldre mente disse plagene skyldtes arbeidet. (SSB 2001). Sykefraværsprosenten økte fra 6,2 i fjerde kvartal 2000 til 6,6 i fjerde kvartal Forskjellene mellom menn og kvinner er store. Ved utgangen av 4. kvartal var kvinners sykefravær 8,2 prosent. Mennenes fravær var 5,3 prosent. (Statistikk over legemeldt sykefravær utover tre dager, 4. kvartal 2001, RTV/SSB) 13

14 3. Forbruk norske husholdninger har tilbakevendende betalingsproblemer. Enda flere balanserer hårfint. Gjeldsproblemer gir nye grupper med dårlige levekår. HOVEDPUNKTER KAP. 3: norske husholdninger har tilbakevendende betalingsproblemer husholdninger har gjeldsproblemer. 1 av 5 boligkjøpere har meget stram økonomi. Bolig er største utgiftspost for gjennomsnittshusholdningen. Gjeldsproblemer gir nye grupper med dårlige levekår. PÅ STRAM LINE Én av fem boligkjøpere har en meget stram økonomi selv om de tøyer strikken og sparer inn på alt de kan. (Dine penger nr ). Mange låner over evne. Høsten 1998 samlet Sparebankforeningen inn tallmateriale. Her framgår det bl.a. at som følge av den markante renteoppgangen tok over husholdninger kontakt med bankene for å få endret sine nedbetalingsplaner. Knappe to år senere melder bl.a. Lånekassen for utdanning, Sparebank 1 Nord-Norge og Gjensidige-Nor om økende mislighold. Eksempelvis gikk studielån til inkasso i juni (VG-Nett , referert i Poppe, SIFO 2001) De siste fem årene har det vært gode tider. Tall og fakta tyder imidlertid på at mange sliter med å holde hodet over vannet økonomisk. GJELD GIR DÅRLIGE LEVEKÅR Gjeld er kanskje den viktigste primære årsaken til alvorlige levekårsbelastninger i det moderne samfunn. I motsetning til "tradisjonelle" fattigdomsfaktorer - alkohol-og rusproblematikk, lav inntekt, lav utdanning, sosial arv - trekker gjeldsproblemer nye grupper i befolkningen inn i en situasjon med urimelige svake levekår. Gjeldsbelastningene i det norske samfunnet er stor. 66 prosent av den norske befolkningen har gjeld, og i aldersgruppen aldersgruppen 18 til 30 år har hele 86 prosent gjeld. Den gjennomsnittlige gjeldsbelastningen for hushold med lån er kr (Ramm 1995). Erfaringene fra tidlig på 1990-tallet indikerer at det skal relativt små endringer i husholdenes rammebetingelser til før gjelden blir et problem, f.eks. ved at folk opplever betalingsproblemer. (Borgeraas, Brøyn og Gudbergsson, SIFO 2002) BETALINGSPROBLEMER En SIFO - analyse fra 1998 viser at rundt 9 prosent av norske husholdninger har tilbakevendende betalingsproblemer til tross for den markante oppgangen i norsk økonomi i årene forut for målingen. I 1999 og 2000 har ca. 8 prosent av norske husholdninger eller om lag husholdninger hatt tilbakevendende betalingsproblemer. Sammenlignet med andre definisjoner som er i bruk, er SIFOs kategorisering relativt snever. Underlagsmaterialet tyder på at problemomfanget kan ha økt noe siden Av de nevnte husholdningene har nesten halvparten - dvs. rundt familier - slitt med gjeldsproblemer. (Poppe, SIFO 2001) 14

15 Forskning om gjeldsproblemer viser at sykdom er en av de tre viktigste årsakene til at folk får alvorlige betalingsproblemer (Poppe, SIFO 1995). Arbeidsløshet og skilsmisse er de to andre mest sentrale risikofaktorene. Husholdninger med betalingsproblemer har oftere vært utsatt for dramatiske livsbegivenheter: arbeidsledighet, store uforutsette utgifter, sykdom, uførhet, skilsmisse/samlivsbrudd, overgang til pensjonstilværelse. Blant hushold med betalingsproblemer har om lag to av tre vært utsatt for én eller flere av disse, sammenliknet med ca. én av tre i normalbefolkningen. Både i Norge og andre land har livsbegivenheter blitt identifisert som sentrale, utløsende årsaker til økonomiske problemer. (Poppe, SIFO 2001) Over en tredjedel av hushold med tilbakevendende betalingsvansker betaler husleien for sent, og over halvparten innen samme gruppe betaler ikke forsikringsregninger i tide. Dette er begge eksempler på utgiftsposter som kan medføre store konsekvenser hvis misligholdet vedvarer over lengre tidsrom. (Poppe, SIFO 2001) Husholdninger med betalingsvansker risikerer å bli stående på gata fordi de unnlater å betale forsikring og husleie. Mange gambler også med helsa. Sjansene for å la være å spise middag på grunn av pengemangel blir nesten 9-doblet når tilbakevendende betalingsproblemer blir en del av hverdagen. En rekke internasjonale studier dokumenterer at husholdninger med vedvarende betalingsvansker ofte har et usunt kosthold som følge av innsparinger over matbudsjettet. 44 prosent (ca husholdninger) av dem som melder om tilbakevendende betalingsproblemer må innimellom droppe middag for å spare penger. Tilsvarende tall for normalbefolkningen er 5 prosent i år (Poppe, SIFO 2001) Selv om over 90 prosent av alle husholdnigner med varige betalingsproblemer har gjeld, er det bare 45 prosent innen problemgruppen som misligholder sine låneforpliktelser. Dette tyder på at betjening av lån prioriteres høyt når økonomien blir knapp. Over 80 prosent av problemhusholdningene er imidlertid bekymret for ytterligere renteoppgang. Utgifter til barnehage, barnepark og fritidshjem er den type utgifter der misligholdet er lavest. Dette er i tråd med resultater fra både norsk og utenlandsk forskning: De fleste prøver i det lengste å skjerme barn for økonomisk knapphet. I et slikt lys framstår det som relativt dramatisk at 14 prosent av husholdninger med tilbakevendende betalingsproblemer likevel finner å måtte la denne utgiftsposten ligge til etter betalingsfristens utløp. (Poppe, SIFO 2001) BRUKER MEST PÅ BOLIG SSBs Forbruksundersøkelse 2000 viser at forbruksutgiften i en gjennomsnittshusholdning økte i 2000, og var da oppe i kroner. Bolig var fortsatt den utgiftsposten som tok mest av forbruket (23,7 prosent), med utgifter til transport som en god nummer to. Forbruket og forbruksmønsteret i private husholdninger forandrer seg lite fra et år til et annet. Det er først over flere år en kan se spor av eventuelle strukturelle endringer. Utgiftene til mat og drikke som andel av forbruket har vært synkende i mange år. I år 2000 brukte den norske gjennomsnittshusholdningen like mye på kultur/fritid som på mat/drikke - 12,3 prosent av totalforbruket på hver av disse postene. Kultur/fritid og mat/drikke delte plassen som tredje største utgiftspost i år

16 4. Utdanning Utdanning er ujevnt fordelt. Det generelle utdanningsnivået øker, men det er fortsatt store forskjeller mellom sosiale klasser. Det får konsekvenser for gruppenes yrkesaktivitet, helse, trivsel og samfunnsdeltakelse. HOVEDPUNKTER KAP. 4: 1 av 7 får ikke del i utdanningsgodet. Andelen som fullførte høyere utdanning var 25 ganger høyere blant dem som hadde foreldre med samme utdanningsbakgrunn, enn blant dem med foreldre som bare hadde grunnskole. (Gjelder åringene) Ledigheten er dobbelt så høy blant dem med lavest utdanning, i forhold til personer med høyere utdanning (1996- tall). For ungdom reduseres sannsynligheten for ledighet med 25,9 prosent ved å øke utdanningslengden med ett år. VIRKEMIDDEL FOR UTJEVNING Det er nå ca personer i arbeidsstyrken som har utdanning på laveste nivå. Det tilsvarer 15 prosent av arbeidsstyrken. (Forskjeller i levekår, SSB 1999) Utdanning er et sentralt virkemiddel for utjevning av levekår i befolkningen. I et levekårsperspektiv virker utdanning inn på fordelingen av inntekt blant annet gjennom deltakelse på arbeidsmarkedet. Utdanning er også viktig i forhold til likestilling og demokratisk deltakelse. Samfunnsøkonomisk virker kompetansen til befolkningen inn på verdiskapingen i landet, og dermed på hvor store ressurser som samlet sett er til fordeling. Kunnskap og kompetanse har en egenverdi for den enkelte. (Utjamningsmeldinga, 1999) REPRODUKSJON AV ULIKHET Fra ble det nesten færre med utdanning på grunnskolenivå i arbeidsstyrken. Etter 1990 har utviklingen fortsatt, men i langsommere tempo. Fra 1990 til 1997 ble tallet på personer med kun grunnskole redusert med ytterligere (Forskjeller i levekår, SSB 1999) Andelen som fullførte høyere utdanning var 25 ganger høyere blant dem som hadde foreldre med samme utdanningsbakgrunn, enn blant dem med foreldre som bare hadde grunnskole (Gjelder åringene). Mens det har vært en betydelig utjevning i utdanning mellom kjønnene, ser det fortsatt ut til å være store forskjeller i utdanning mellom de sosiale klassene. (Sosialt utsyn 2000, SSB) LAV UTDANNING HØY LEDIGHET Arbeidsledigheten viser sterk sammenheng med utdanningsnivå. Ledigheten var i 1996 mer enn dobbelt så høy blant dem med utdanning på ungdomsskolenivå i forhold til personer med universitets- og høgskoleutdanning (henholdsvis 8 og 3 prosent). (Forskjeller i levekår, SSB 1999) Blant dem med høyest utdanning var yrkesfrekvensen 16 prosentpoeng høyere for kvinner og 35 prosentpoeng høyere for menn i forhold til kvinner og menn på laveste utdanningsnivå (tall fra Aldersgruppa år). (Sosialt utsyn 2000, SSB) 16

17 Økt utdanningslengde er en god forsikring mot ungdomsledighet. Effekten av å øke utdanningslengden med ett år, er at sannsynligheten for å havne i ledighet reduseres med 25,9 %, alt annet likt. (Bratberg, Lommerud, Nilsen og Risa, 2001) Utdanning har ikke bare sammenheng med sannsynligheten for å bli arbeidsledig, men også med deltakelse i etterutdanning, trivsel og helse. MER TIL DEN SOM HAR MEST Ansatte med høy inntekt eller høy utdanning deltar i etter- og videreutdanning i langt større grad enn dem med lav inntekt eller lav utdanning. Blant dem som som tjener over kroner har om lag 70 prosent deltatt i opplæring eller etterutdanning mot om lag 40 prosent av dem som tjener under kroner. Samme mønster finner vi for utdanning. (Langeland og Stene, FAFO 1999) Det er en klar sammenheng mellom hvor fornøyd folk er med tilværelsen sin og både inntekt og utdanning. Det er blant dem med den høyeste inntekten og blant dem med den lengste utdannelsen at vi finner flest som er svært fornøyd. (Lorentzen og Stene, 1999) Mer enn 40 prosent av personer med bare grunnskole mosjonerer aldri, mens 30 prosent av dem trener minst to ganger per uke. Blant personer med høyere utdanning er det under 20 prosent som aldri mosjonerer og over 40 prosent som trener minst to ganger i uka. (Sosialt utsyn 2000, SSB) Av personer som lever i høyutdanningshushold var det 89 prosent som opplevde helsen som god, både i 1985 og Dette var markant forskjell fra husholdninger med grunnskole som høyeste utdanningsnivå, hvor det var henholdsvis 60 og 57 prosent som rapporterte om god helse. (Forskjeller i levekår, SSB 1999) 17

18 5. Bolig Boligprisene har eksplodert. Prisene fortsetter å stige. Det rammer unge mennesker spesielt hardt. HOVEDPUNKTER KAP. 5: Prisen har gått opp 159 % siden 1993 og 39 % siden forrige prisrekord (1987). Pilen peker fortsatt oppover, med 11 % prisøkning fra mars i fjor til mars i år. Det er dobbelt så mange unge med høy boutgiftsbelastning i forhold til middelaldrende. Leieprisene har gått opp med 47 prosent fra 1987 til Mens 24 prosent av boligene i 1990 var leid ut, er andelen i dag på 30 prosent. Tallet på unge leiere synes å ha økt mer enn antallet leiere totalt. 3 av 4 blant de yngste husholdningene leier bolig. Blant enslige under 45 år og enslige forsørgere har over halvparten høy boutgiftsbelastning. Antallet alene-boere øker. PRISENE OPP 159 % Gjennomsnittspris på solgte boliger i mars 2002 var 159 prosent høyere enn ved forrige bunn-nivå i 1. kvartal Prisene har også økt kraftig i forhold til forrige prisrekord. Gjennomsnittlige priser på boliger solgt i mars 2002 var 39 prosent høyere enn i forrige toppår, Prisendringene er korrigert for inflasjon. Det siste året har tendensen fortsatt. Gjennomsnittlige priser for boliger solgt i mars i år er 11 prosent høyere enn i mars i fjor. (ECON 2002) Det er unge mennesker som får svi mest for eksplosjonen i boligprisene. LEIEN OPP 47 % PÅ TI ÅR Husleiene for leieboere totalt viser en sterk økning de siste ti årene, i motsetning til utviklingen i boligprisene for alle husholdninger. Mens disse i faste priser ble redusert med nesten 5 prosent fra 1987 til 1997 økte husleiene for leieboere med 47 prosent. (Andersen 2000, referert i SSB 2001) Stadig færre av de unge som flytter hjemmefra eier sin egen bolig. Eierandelen blant unge som ikke bor hos foreldrene gikk ned fra 52 prosent i 1987 til 40 prosent i Tall fra SSBs folke- og boligtelling i 2001 viser at tre av fire husholdninger hvor den eldste personen er 24 år eller yngre, leier boligen de bor i. Totalt oppgir 78 prosent at de eier boligen de bor i. Mens 24 prosent av boligene i 1990 var leid ut, er andelen i dag på 30 prosent. Konsekvensen av redusert eierandel blant ungdom er en betydelig økning av unge leietakere på boligmarkedet. Tallet på unge leiere synes å ha økt mer enn antallet leiere totalt. Dette kan bety at det er blitt et større press på leiemarkedet, et leiemarked som stort sett er preget av privat utleie og som antakelig er sterkt prisfølsomt. DOBBELT SÅ MANGE UNGE MED HØYE UTGIFTER Over halvparten av husholdningene der hovedpersonen var under 30 år har høy boutgiftsbelastning. Med høy boutgiftsbelastning menes at boutgiftene utgjør mer enn 25 prosent av inntekt etter skatt. I aldersgruppen år hadde kun en fjerdedel av husholdningene høy boligbelastning. Samtidig er husholdningens inntekt etter skatt per 18

19 forbruksenhet langt lavere for unge husholdninger. Husholdninger med hovedperson under 30 år har husholdningsinntekt på kroner, mens husholdninger der hovedpersonens alder er år har kroner. (Røed Larsen, FAFO 2002) KVINNER OG ENSLIGE Andelen som leier bolig er vesentlig større blant enslige. I gruppen av enslige er det flere kvinner enn menn som bor i leiebolig. Denne tendensen er spesielt stor i alderen under 45 år: 61 prosent av enslige kvinner i aldersgruppen år leier, mens det samme gjelder for 44 prosent av mennene i samme aldersgruppe. (Vikan, SSB 2001) Enslige under 45 år og enslige forsørgere med barn under 19 år er tydelig de husholdningstypene med høyeste andeler av husholdninger med høye boutgiftsbelastninger. Hele 58 prosent av enslige under 45 år og 51 prosent av enslige forsørgere har høye boutgiftsbelastninger. Samtidig er det de eneste gruppene som har samlet forbruk som overstiger inntekt etter skatt. Av det forstår vi at disse gruppene benytter kredittmarkedene eller nyter godt av overføringer. FAFOresultater tyder på at for enslige under 45 år og aleneforsørgere, er situasjonen på boligmarkedet slik at belastningen ikke har blitt redusert i takt med rentefall. En mulig årsak er prisene for å gå inn i boligmarkedet. (Røed Larsen, FAFO 2002) HÅRFIN BALANSE Mange låner over evne. Det gjenspeiles i antallet mennesker som sliter med å få økonomien til å gå opp. Gjeldsproblemer trekker nye grupper av befolkningen inn i en situasjon med urimelig dårlige levekår. Én av fem boligkjøpere har en meget stram økonomi selv om de tøyer strikken og sparer inn på alt de kan. (Dine penger nr ). Det er grunn til bekymring for konsekvensene, spesielt med tanke på boligkjøpere under 30 år, med høy gjeld i forhold til inntekt. Mer stoff om betalingsproblemer/gjeld i kap. 3 Forbruk. Gj.snittl. prisvekst norske boliger siste måned og siste 12 måneder. Prosent 12% 11% 10% 8% 6% 4% 2% 2% 0% Endring siste måned Endring 12 siste måneder Kilde: NEF(Norges Eiendomsmeglerforbund), EFF (Eiendomsmeglerforetakenes Forening), FINN.no og ECON 19

20 Gjennomsnl. pris pr. m Faktiske og sesongkorrigerte månedstall kroner Faktisk Sesongkorrigert mar. 97 mar. 98 mar. 99 mar. 00 mar. 01 mar. 02 Kilde: NEF, EFF, FINN.no og ECON LEILIGHETER OPP 235 PROSENT Prisene endret seg ulikt for de forskjellige boligtypene fra februar til mars Prisene på leiligheter økte desidert mest. Med hele 235 prosent siden Prisene på eneboliger økte med 3 prosent fra februar til mars 2002, og med 9 prosent fra mars 2001 til mars Siden 1993 har prisene på eneboliger økt med 152 prosent. Prisene på delte boliger økte med 4 prosent fra februar til mars 2002, og med 6 prosent fra mars 2001 til mars Siden bunnivået i 1993 har prisene på delte boliger økt med 179 prosent. Prisene på leiligheter økte med 1 prosent fra februar til mars 2002, og med 17 prosent fra mars 2001 til mars Siden bunnivået i 1993 har prisene på leiligheter økt med 235 prosent. (ECON 2002) Prisvekst siste måned og siste 12 måneder. Prosent 20% 18% 16% 14% 12% Enebolig Delt bolig Leilighet 17% 10% 9% 8% 6% 4% 3% 4% 6% 2% 0% Endring siste måned 1% Endring 12 siste måneder Kilde: NEF, EFF, FINN.no og ECON 20

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

9. Sosialhjelp blant unge

9. Sosialhjelp blant unge Sosialhjelp blant unge Ungdoms levekår Grete Dahl 9. Sosialhjelp blant unge De unge er sterkt overrepresentert blant sosialhjelpsmottakerne. Av de i alt 126 200 bosatte personene som mottok økonomisk sosialhjelp

Detaljer

Dobbeltarbeidende seniorer

Dobbeltarbeidende seniorer Dobbeltarbeidende seniorer Økt levealder gjør at stadig flere har og f omsorgsplikter overfor sine gamle foreldre eller andre nære personer. Omtrent hver syvende voksne har i dag regelmessig ulønnet omsorgsarbeid,

Detaljer

Trangt og dyrt for mange av de yngre aleneboende

Trangt og dyrt for mange av de yngre aleneboende Aleneboendes levekår Boforhold Arne S. Andersen 2. Boforhold Trangt og dyrt for mange av de yngre aleneboende Færre yngre aleneboende er selveiere, flere av de eldre. Bare de yngste bor trangt, mange eldre

Detaljer

Notat. 3.1. Arbeidstid over livsløpet. tpb, 20. juni 2007

Notat. 3.1. Arbeidstid over livsløpet. tpb, 20. juni 2007 Notat tpb, 20. juni 2007 3.1. Arbeidstid over livsløpet Denne analysen av hvordan arbeidstiden skifter over livsløpet vil i hovedsak gjøres ved å bruke tverrsnittsdata fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU)

Detaljer

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Statistikk om mottakerne på grunnlag av IPLOS-data for 2009

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Statistikk om mottakerne på grunnlag av IPLOS-data for 2009 Oppdragsnotat 23. mai 2011 Bjørn Gabrielsen og Berit Otnes Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Statistikk om mottakerne på grunnlag av IPLOS-data for 2009 1 2 Forord Helse- og omsorgsdepartementet (HOD)

Detaljer

11. Deltaking i arbeidslivet

11. Deltaking i arbeidslivet Aleneboendes levekår Deltaking i arbeidslivet Arne S. Andersen 11. Deltaking i arbeidslivet Mange aleneboende menn sliter på arbeidsmarkedet Aleneboende menn 30-66 år er oftere marginalisert i forhold

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

God helse og utdanning holder unge eldre i arbeidslivet

God helse og utdanning holder unge eldre i arbeidslivet God helse og utdanning holder unge eldre i arbeidslivet Under halvparten av befolkningen i alderen 62-66 år er i arbeid. De siste 30 åra har den tiden unge eldre bruker til inntektsarbeid gått ned med

Detaljer

Inntekt og forbruk. Laila Kleven og Eiliv Mørk

Inntekt og forbruk. Laila Kleven og Eiliv Mørk Inntekt og forbruk Norske husholdninger tar opp stadig mer lån, gjeldsveksten er på 7 prosent bare fra 2001 til 2002. I gjennomsnitt har husholdningene nesten en halv million kroner i gjeld. Husholdninger

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Yrkesdeltakelsen lavere enn i 1998

Yrkesdeltakelsen lavere enn i 1998 AV TORMOD REIERSEN SAMMENDRAG Andelen av befolkningen i yrkesaktiv alder som deltar i yrkeslivet, yrkesdeltakelsen, er et av de viktigste kriteriene for å vurdere om man lykkes med arbeids- og velferdspolitikken.

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden

Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden Arbeidsliv Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden De nordiske land har de klart høyeste andelene yrkesaktive kvinner sammenlignet med andre europeiske land. De søreuropeiske land, utenom, har de laveste

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg i samarbeid med Ole Christian Lien og Atle Fremming

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg i samarbeid med Ole Christian Lien og Atle Fremming ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg i samarbeid med Ole Christian Lien og Atle Fremming Bjørnstad //

Detaljer

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Blant innvandrere fra blant annet Filippinene, Polen, Russland og India er det en langt større andel med høyere utdanning enn blant andre bosatte i Norge.

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Ole Christian Lien,

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Ole Christian Lien, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Ole Christian Lien, 14.08.2013. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Hvorfor jobber så få alenemødre?

Hvorfor jobber så få alenemødre? Hvorfor jobber så få alenemødre? Sammenlignet med mødre som lever i parforhold, er det en dobbelt så høy andel alenemødre uten tilknytning til arbeidsmarkedet. Hva skyldes den lave yrkesdeltakelsen? Lavt

Detaljer

SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd

SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 09/13 SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd 1 Høy andel sysselsatte sammenliknet med andre land 2 Halvparten av sysselsettingsveksten

Detaljer

1. Aleneboendes demografi

1. Aleneboendes demografi Aleneboendes levekår Aleneboendes demografi Arne S. Andersen 1. Aleneboendes demografi En stor og voksende befolkningsgruppe Rundt 900 000 nordmenn må regnes som aleneboende. Denne befolkningsgruppen har

Detaljer

Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner. Kvinner på tvers 20. september 2009 Gudrun Høverstad

Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner. Kvinner på tvers 20. september 2009 Gudrun Høverstad Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner Kvinner på tvers 20. september 2009 Gudrun Høverstad Ulike måter å tenke på Rett til arbeid eller rett til verdig liv hvis ikke det er mulig (arbeid eller

Detaljer

Tabellregister. Seniorer i Norge 2010. Tabellregister

Tabellregister. Seniorer i Norge 2010. Tabellregister 1. Befolkningens størrelse og aldersfordeling 1.1. Befolkningssammensetning, etter alder. 2010. Antall og andel av befolkningen...10 1.2. Personer 67 år og eldre. De ti største kommunene. 2010. Absolutte

Detaljer

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen 20 VEDLEGG 1. Beskrivelse av totalpopulasjonen Vår populasjon består av personer som er født og bosatt i Norge, og som ved utgangen av 1993 er mellom 25 og 40 år. Disse har grunnskole, videregående skole

Detaljer

Rapport 49/01. Egenbetaling for helse- og omsorgstjenester

Rapport 49/01. Egenbetaling for helse- og omsorgstjenester Rapport 49/01 Egenbetaling for helse- og omsorgstjenester ECON-rapport nr. 49/01, Prosjekt nr. 34970 ISSN: 0803-5113, ISBN 82-7645-455-0 LRe/JMS/kea, GLu, 30. august 2001 Offentlig Egenbetaling for helse-

Detaljer

3. Aleneboendes inntektsutvikling

3. Aleneboendes inntektsutvikling Aleneboendes levekår Aleneboendes inntektsutvikling Mads Ivar Kirkeberg 3. Aleneboendes inntektsutvikling Aleneboendes inntekter henger etter Aleneboende har langt lavere inntektsnivåer enn alle typer

Detaljer

Gammel og ung alle er mer fysisk aktive

Gammel og ung alle er mer fysisk aktive Mosjon etter alder, kjønn og utdanning Gammel og ung alle er mer fysisk aktive Alder er ingen hindring for å trene. Alle mosjonerer mer enn før, og særlig gjelder det for ungdom mellom 16 og 19 år. I denne

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

Høykonjunktur på boligmarkedet:

Høykonjunktur på boligmarkedet: Økonomiske analyser 5/21 : Unge er ikke blitt presset ut * Arne Andersen Når prisene er lavest på boligmarkedet, skulle man tro at de som skal etablere seg for første gang ville se sin sjanse til en rimelig

Detaljer

Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 25 oktober 1. Sosialforsikring 2. Fordelingspolitikk

Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 25 oktober 1. Sosialforsikring 2. Fordelingspolitikk Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 25 oktober 1. Sosialforsikring 2. Hilde Bojer hilde.bojer@econ.uio.no folk.uio.no/hbojer Treffetid: Etter avtale (mangler kontor) 27. oktober 2011 Sosialforsikring: kort

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

Boligmeteret juni 2014

Boligmeteret juni 2014 Boligmeteret juni 2014 Det månedlige Boligmeteret for JUNI 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 24.06.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i

Detaljer

Utviklingen i antall uførepensjonister, 31. mars 2011 Notatet er skrevet av

Utviklingen i antall uførepensjonister, 31. mars 2011 Notatet er skrevet av ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i antall uførepensjonister, 31. mars 2011 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 30.6.2011. // NOTAT I dette notatet omtaler

Detaljer

Det er da de unge etablerer seg

Det er da de unge etablerer seg Høykonjunktur på boligmarkedet: Det er da de unge etablerer seg Når prisene er lavest på boligmarkedet, skulle man tro at de som skal etablere seg for første gang, ville se sin sjanse til en rimelig "inngangsbillett".

Detaljer

Vedlegg: Statistikk om Drammen

Vedlegg: Statistikk om Drammen Vedlegg: Statistikk om Drammen 1 Demografisk utvikling Befolkningsstruktur Figur 1.1 Folkemengde 2001 20011, Drammen kommune Som det fremgår av figur 1.1 har folketallet i Drammen kommune økt markant i

Detaljer

Du er sikret en minste årlig uføretrygd hvis dette gir deg en høyere utbetaling enn

Du er sikret en minste årlig uføretrygd hvis dette gir deg en høyere utbetaling enn 1 En oversikt laget av ULO, kommentarer i forhold til bostøtte, fattigdom, inntekt, utgifter, blant de som har minste utbetaling i uføretrygd og alderspensjon. Fra NAV: Uføretrygd: Du er sikret en minsteytelse

Detaljer

De fleste ulikhetene består

De fleste ulikhetene består Utdanningsnivået i Oslos bydeler: De fleste ulikhetene består Tor Jørgensen Forskjellene mellom utdanningsnivået i de vestlige og østlige bydelene i Oslo har holdt seg forholdsvis stabile det siste tiåret,

Detaljer

8. Idrett som sosial aktivitet

8. Idrett som sosial aktivitet Kultur- og fritidsaktiviteter Idrett som sosial aktivitet 8. Idrett som sosial aktivitet Trening er en sosial aktivitet. Rundt hver tredje som trener eller mosjonerer, er medlem i et idrettslag. Men det

Detaljer

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen Folketrygden! Minstepensjon - grunnbeløp (G) - 58 778 kroner + særtillegg til de som ikke har nok tilleggspensj. = 105 407 kr for enslige 190 000 for ektepar! Tilleggspensjon i forhold til inntekt og antall

Detaljer

Forskjellene er for store

Forskjellene er for store SV-rapport August 2017 Spørreundersøkelse om ulikhet: Forskjellene er for store sv.no Folk flest mener forskjellene har blitt for store Det er stor støtte i befolkningen for en politikk for omfordeling

Detaljer

Sykefraværet kan vi gjøre noe med det? Jan Erik Askildsen Forskningsdirektør Uni Rokkansenteret Professor Institutt for økonomi, UiB

Sykefraværet kan vi gjøre noe med det? Jan Erik Askildsen Forskningsdirektør Uni Rokkansenteret Professor Institutt for økonomi, UiB Sykefraværet kan vi gjøre noe med det? Jan Erik Askildsen Forskningsdirektør Uni Rokkansenteret Professor Institutt for økonomi, UiB Høyt sykefravær i Norge! Sykelønnsordningen er en viktig ingrediens

Detaljer

Utviklingen pr. 30. juni 2015

Utviklingen pr. 30. juni 2015 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Utviklingen i alderspensjon pr. 3. juni 215 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 6.8.215. Utviklingen

Detaljer

Bostedsløse i Akershus Omfang, kjennetegn og forklaringer

Bostedsløse i Akershus Omfang, kjennetegn og forklaringer Bostedsløse i Akershus Omfang, kjennetegn og forklaringer Konferanse innen boligsosialt arbeid for ansatte i kommuner i Akershus 20. mai 2014 Evelyn Dyb Norsk institutt for by- og regionforskning Disposisjon

Detaljer

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere // Notat 2 // 2014 Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Av Johannes Sørbø Innledning Etter EU-utvidelsen i 2004 har

Detaljer

Econ november 2006 Inntektsfordeling; Fordelingspolitikk; Skatter

Econ november 2006 Inntektsfordeling; Fordelingspolitikk; Skatter Econ 1220 21 november 2006 Inntektsfordeling; Fordelingspolitikk; Skatter Hilde Bojer 21. november 2006 Innhold Litt mer om inntektsfordeling Fordelingspolitikk Om skatter Overføringer Noen målkonflikter

Detaljer

I 1996 etterlot personer til sammen 5,5 milliarder kroner i avgiftspliktig

I 1996 etterlot personer til sammen 5,5 milliarder kroner i avgiftspliktig : De som har skal få I 1996 etterlot 12 600 personer til sammen 5,5 milliarder kroner i avgiftspliktig arv til 17 600 mottakere. Gaver (forskudd på arv) ble gitt av snaut 24 500 personer og utgjorde over

Detaljer

Levekårsplan. Orientering om kommende planforslag: - Faktagrunnlag - Utfordringer - Mål og strategiske grep - Sentrale tiltak

Levekårsplan. Orientering om kommende planforslag: - Faktagrunnlag - Utfordringer - Mål og strategiske grep - Sentrale tiltak Levekårsplan Orientering om kommende planforslag: - Faktagrunnlag - Utfordringer - Mål og strategiske grep - Sentrale tiltak 13.05.2015 13.05.2015 2 Oversikt over tiltak i strategien 13.05.2015 3 13.05.2015

Detaljer

Fra vekst til stagnasjon i sysselsettingen

Fra vekst til stagnasjon i sysselsettingen Fra vekst til stagnasjon i sysselsettingen Etter en svært høy vekst i sysselsettingen høsten 2007 avtok veksten i 2008. I april i fjor stoppet den opp og holdt seg deretter stabil. Så kom finanskrisen

Detaljer

Flere med brukerstyrt personlig assistent

Flere med brukerstyrt personlig assistent Flere med brukerstyrt personlig assistent Brukerstyrt personlig assistanse er en tjeneste til personer med nedsatt funksjonsevne hvor tjenestemottaker i stor grad selv bestemmer hvordan hjelpen skal ytes.

Detaljer

MENON - NOTAT. Hvordan vil eiendomsskatt i Oslo ramme husholdninger med lav inntekt?

MENON - NOTAT. Hvordan vil eiendomsskatt i Oslo ramme husholdninger med lav inntekt? MENON - NOTAT Hvordan vil eiendomsskatt i Oslo ramme husholdninger med lav inntekt? 07.09.2015 Sammendrag Menon Business Economics har fått i oppdrag av Oslo Høyre om å skaffe til veie tallgrunnlag som

Detaljer

situasjonen i andre land som det er naturlig å sammenligne seg med når for ledighetsnivået eller eldres yrkesdeltakelse i Norge skal vurderes.

situasjonen i andre land som det er naturlig å sammenligne seg med når for ledighetsnivået eller eldres yrkesdeltakelse i Norge skal vurderes. Vedlegg 1 : yrkesdeltakelse i Norden Arbeidsliv Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden De nordiske land har de klart høyeste andelene yrkesaktive kvinner sammenlignet med andre europeiske land. De

Detaljer

Arbeid. Ylva Lohne og Elisabeth Rønning

Arbeid. Ylva Lohne og Elisabeth Rønning Arbeid Arbeidsmarkedet har vært preget av skiftende konjunkturer de siste tiårene. Svingningene har medført store endringer særlig i arbeidsledighet, men også for sysselsetting, arbeidstid og uførepensjonering.

Detaljer

Utviklingen i uførepensjon, 30. september 2011 Notatet er skrevet av

Utviklingen i uførepensjon, 30. september 2011 Notatet er skrevet av ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i uførepensjon, 30. september 2011 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 3.11.2011. // NOTAT Formålet med uførepensjon er

Detaljer

Education at a Glance 2016: Eksternt sammendrag

Education at a Glance 2016: Eksternt sammendrag Education at a Glance 16: Eksternt sammendrag Education at a Glance (EaG) er OECDs årlige indikatorrapport for utdanningssektoren. Rapporten gjør det mulig å sammenligne Norge med andre OECD-land når det

Detaljer

2. Seniorenes økonomi stadig bedre

2. Seniorenes økonomi stadig bedre Seniorer i Norge 2010 Seniorenes økonomi stadig bedre Jon Epland og Eiliv Mørk 2. Seniorenes økonomi stadig bedre Blant norske husholdninger er det ingen som har hatt så gunstig inntektsutvikling de siste

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. september 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. september 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 3. september 216 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg // NOTAT Ved utgangen av 3.kvartal 216 var det 889 personer

Detaljer

Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store

Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store Nye tall om ungdom Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store Liv Anne Støren Det har vært mye fokus på den lave andelen av ungdom med innvandrerbakgrunn

Detaljer

Sosiale levekår på Svalbard sosialt og aktivt

Sosiale levekår på Svalbard sosialt og aktivt Sosiale levekår på Svalbard sosialt og aktivt Levekår på Svalbard Befolkningen i har gjenomgående færre helseplager enn befolkningen på fastlandet. Kun 1 prosent i vurderer egen helsetilstand som dårlig

Detaljer

«Jeg er snart 28 år, men føler ikke at jeg er noe»

«Jeg er snart 28 år, men føler ikke at jeg er noe» «Jeg er snart 28 år, men føler ikke at jeg er noe» HANNE MELLINGSÆTER / JØRGEN SVARSTAD OPPDATERT: 21.AUG.2015 00:19 PUBLISERT: 16.AUG.2015 17:22 AFTENPOSTEN Vera Louise Olsen ønsker å være et godt forbilde

Detaljer

Sosialhjelp gis til færre, men de får noe mer

Sosialhjelp gis til færre, men de får noe mer Sosialhjelp gis til færre, men de får noe mer I løpet av de siste 2 årene har det blitt færre personer som mottar sosialhjelp, og nedgangen har aldri vært så stor som det siste året. De totale utbetalingene

Detaljer

1. Innledning 2. Virkninger på arbeidstilbudet

1. Innledning 2. Virkninger på arbeidstilbudet 1. Innledning Forslagene som presenteres i spørsmål 36-46, innebærer et ytterligere betydelig provenytap sammenlignet kissen, på i størrelsesorden 30-60 mrd.. Det tilsvarer en reduksjon i de samlede skatteinntektene

Detaljer

Økende antall, avtakende vekst

Økende antall, avtakende vekst Uføreytelser pr. 3 september 27 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no. Økende antall, avtakende

Detaljer

Notat 3/2011. Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen

Notat 3/2011. Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Notat 3/2011 Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Karl Bekkevold ISBN 978-82-7724-163-0 Vox 2011

Detaljer

Likestillingens balansekunster

Likestillingens balansekunster Likestillingens balansekunster RIKETS TILSTAND Oktober 2010 Marit Alsaker Stemland KUN senter for kunnskap og likestilling LIKESTILLING? Alle får samme muligheter, rettigheter og plikter med mannen som

Detaljer

Lever de med tynn lommebok «over evne»?

Lever de med tynn lommebok «over evne»? Lever de med tynn lommebok «over evne»? De bruker mer penger enn hva deres registrerte inntekt tilsier. Lavinntektsgruppen har en levestandard som ligger nærmere den vanlige husholdning, men det skyldes

Detaljer

7. Inntekt og lønn. den gjennomsnittlige bruttoinntekten til kvinner 47 prosent av mennenes.

7. Inntekt og lønn. den gjennomsnittlige bruttoinntekten til kvinner 47 prosent av mennenes. og menn i Norge 2000 7. Det å ha sin egen inntektskilde er svært viktig for å kunne leve et uavhengig liv. Derfor har både det å få lettere adgang på arbeidsmarkedet og å få forbedret lønnsutsiktene i

Detaljer

EiendomsMegler 1s Boligmeter for desember 2014

EiendomsMegler 1s Boligmeter for desember 2014 EiendomsMegler 1s Boligmeter for desember 2014 Det månedlige Boligmeteret for desember 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 16.12.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig

Detaljer

Utviklingen pr. 30. september 2015

Utviklingen pr. 30. september 2015 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Utviklingen i alderspensjon pr. 3. september 215 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Atle Fremming Bjørnstad, Oddbjørn Haga,12.11.215. Utviklingen

Detaljer

Stort omfang av deltidsarbeid

Stort omfang av deltidsarbeid Stort omfang av deltidsarbeid En av tre som jobber innenfor helse og sosialtjenester, er leger, sykepleiere eller helsefagarbeidere. Næringen er kvinnedominert. Både blant sykepleiere og helsefagarbeidere

Detaljer

Sykefravær, nedsatt funksjonsevne og avgangsalder

Sykefravær, nedsatt funksjonsevne og avgangsalder 40 KAP 5 SYKEFRAVÆR Sykefravær, nedsatt funksjonsevne og avgangsalder Høyt sykefravær oppgis som den største utfordringen for kommunale arbeidsgivere. Det høye fraværet kan i hovedsak tilskrives en høy

Detaljer

Holdninger til innvandring og integrering

Holdninger til innvandring og integrering Ipsos April 07 Holdninger til innvandring og integrering 07 Ipsos. Sammendrag Ipsos gjennomførte i februar 07 en undersøkelse som kartlegger nordmenns holdninger til innvandring og integrering. Den samme

Detaljer

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold?

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Flere kvinner enn menn opplever smerter i nakke, skuldre og øvre del av rygg. Det er vanskelig å forklare dette bare ut fra opplysninger om arbeidsforholdene på

Detaljer

Boligmeteret oktober 2014

Boligmeteret oktober 2014 Boligmeteret oktober 2014 Det månedlige Boligmeteret for oktober 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 28.10.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Levekårsplan

Levekårsplan Levekårsplan 2016-2019 04.06.2015 Faktagrunnlag - Levekårsplan Omfattende analysegrunnlag Viser tildels store forskjeller bydelene i mellom 04.06.2015 2 Faktagrunnlag mye er veldig bra! Drammen har full

Detaljer

Likestilte økonomer? Kompetanse er viktigere for kvinner for å gjøre karriere og bli prioritert i parforhold.

Likestilte økonomer? Kompetanse er viktigere for kvinner for å gjøre karriere og bli prioritert i parforhold. Kompetanse er viktigere for kvinner for å gjøre karriere og bli i parforhold. Barn gjør at kvinner setter karrieren på vent Likestilte økonomer? Atle Kolbeinstveit og Maria Westlie 0 Hvordan står det til

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen

Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 9/15 Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen 1. Omsorg og oppvekst dominerer 2. Pleie og omsorg er viktig vekstområde 3.

Detaljer

Fordeling av trygdene. Sykdom, uførhet og arbeidsledighet

Fordeling av trygdene. Sykdom, uførhet og arbeidsledighet Fordeling av trygdene Sykdom, uførhet og arbeidsledighet Pensum Disposisjon Mandag Rammeverk Livsløp Hva er trygd? Arbeidsledighet Dagpenger ved arbeidsledighet Sykdom Sykelønnsordningen Uførhet Uføretrygd/

Detaljer

Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger. 1. Arbeidstidsordninger - definisjoner

Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger. 1. Arbeidstidsordninger - definisjoner ton, 23. oktober 2007 Notat Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger Formålet med denne analysen er å se på hvordan de ansatte fordeler seg på ukentlig arbeidstid etter ulike arbeidstidsordninger. Det

Detaljer

Econ 1220 7 november 2007 Fordelingspolitikk; Skatter

Econ 1220 7 november 2007 Fordelingspolitikk; Skatter Econ 1220 7 november 2007 Fordelingspolitikk; Skatter Hilde Bojer Innhold Fordelingspolitikk Om skatter Overføringer Noen målkonflikter Offentlig finansierte individuelle goder Fordelingspolitikk Fordelingspolitiske

Detaljer

"Utenforskap" og inkludering -riktig omfang og riktig målgruppe

Utenforskap og inkludering -riktig omfang og riktig målgruppe LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 3/15 "Utenforskap" og inkludering -riktig omfang og riktig målgruppe 1. Hverken 800 000 eller 650 000 utenfor arbeidslivet 2. Viktig

Detaljer

3. Omsorg. veksten vært større for de private barnehageplassene

3. Omsorg. veksten vært større for de private barnehageplassene 3. Barn og eldre er de to gruppene i samfunnet som har størst behov for tilsyn og hjelp, stell og pleie. Hovedkilden for støtte til omsorgstrengende familiemedlemmer er familien, først og fremst kvinnene.

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Notat 2010-020. Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder

Notat 2010-020. Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder Notat 2010-020 Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder Econ-notat nr. 2010-020, Prosjekt nr. 5ZH20141.10.12 EBO /mja, HHA 7. januar 2010 Offentlig Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder

Detaljer

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000 og menn i Norge 2 4. Kapittel 1 viser at nordmenn lever lenger nå enn før. Både kvinner og menn har hatt en positiv utvikling i forventet levealder. I de siste årene gjelder det mest for menn. Likevel

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 214 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 12.3.215. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Kristine Nergaard og Espen Løken. Deltid og undersysselsetting

Kristine Nergaard og Espen Løken. Deltid og undersysselsetting Kristine Nergaard og Espen Løken Deltid og undersysselsetting 1 Tema og datagrunnlag Fagforbundet har bedt Fafo om å framskaffe data om deltidsarbeid, undersysselsetting og midlertidig ansettelse innen

Detaljer

Roy A. Nielsen. Levekårsutfordringer i Sandefjord

Roy A. Nielsen. Levekårsutfordringer i Sandefjord Roy A. Nielsen Levekårsutfordringer i Sandefjord Roy A. Nielsen Levekårsutfordringer i Sandefjord Fafo-notat 2013:18 Fafo 2013 ISSN 0804-5135 2 Innhold Forord... 4 1 Innledning... 5 2 Kjennetegn ved befolkningen

Detaljer

Knut Røed. Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning. www.frisch.uio.no

Knut Røed. Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning. www.frisch.uio.no Veien til uføretrygd i Norge Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no Spørsmålene Hvilke kjennetegn og begivenheter er forbundet

Detaljer

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 18. februar 2005 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren 25. februar 2005 om statsbudsjettet 2006. Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Detaljer

Boligmeteret mars 2014

Boligmeteret mars 2014 Boligmeteret mars 2014 Det månedlige Boligmeteret for MARS 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 25.03.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i

Detaljer

Myten om spreke nordmenn står for fall

Myten om spreke nordmenn står for fall Tidsbruk i Europa Myten om spreke nordmenn st for fall Hvis vi nordmenn tror at vi er et særlig aktivt folkeferd, så stemmer ikke det med virkeligheten. Tidsbruksundersøkelsene som er gjennomført i Europa

Detaljer

2. Inntektsgivende arbeid

2. Inntektsgivende arbeid Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010 arbeid 2. arbeid På arbeidet en halvtime mer Den tiden befolkningen generelt har brukt til inntektsgivende arbeid, inkludert arbeidsreiser, har endret seg lite fra 1980

Detaljer

Kunnskapsstatus: Arbeid, helse og livskvalitet

Kunnskapsstatus: Arbeid, helse og livskvalitet Kunnskapsstatus: Arbeid, helse og livskvalitet Stian Reinertsen Faglig Rådgiver stian.reinertsen@napha.no Bø i Telemark 7.oktober 2015 Hvem er vi? Etablert høst 2008 22 personer i hel- og deltidsstillinger

Detaljer

Uføretrygden hvor står vi, og hvor går vi?

Uføretrygden hvor står vi, og hvor går vi? Uføretrygden hvor står vi, og hvor går vi? Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no Andel av befolkning med helserelatert trygdeytelse

Detaljer

Utvikling i sykefraværet, 3. kvartal 2013

Utvikling i sykefraværet, 3. kvartal 2013 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK // NOTAT Utvikling i sykefraværet, 3. kvartal 13 Skrevet av Helene Ytteborg (helene.ytteborg@nav.no), 1.1.13 Utvikling i sykefraværet I tredje

Detaljer

Springbrett for integrering

Springbrett for integrering Springbrett for integrering Introduksjonsordningen skal gjøre nyankomne innvandrere i stand til å forsørge seg selv og sin familie, samtidig som de blir kjent med det norske samfunnet. Tre av fem er i

Detaljer

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007 tpb, 11. juni 2007 Notat 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv Det er visse sammenlignbarhetsproblemer landene imellom når det gjelder data om arbeidstid. Det henger sammen med ulikheter i

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. september 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. september 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 3. september 14 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 12.11.14. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Innvandrerkvinner i jobb er mer likestilte

Innvandrerkvinner i jobb er mer likestilte Innvandrerkvinner i jobb er mer likestilte Det er store forskjeller i levekår mellom innvandrermenn og innvandrerkvinner. står i større grad utenfor arbeidslivet enn menn, de gjør mer husarbeid, snakker

Detaljer

6. Arbeidsliv og sysselsetting

6. Arbeidsliv og sysselsetting 6. Arbeidsliv og sysselsetting Norsk arbeidsliv kjennetegnes av høy sysselsettingsgrad, dvs. at andelen som deltar i arbeidslivet er høyt, sammenliknet med andre land i Europa. Det er særlig inkludering

Detaljer