Referatsaker. Dato: Reg.nr Regdato Avd/Sek/Sbh Navn Innhold 14/ FD/FD/SK

Transkript

1 Referatsaker Dato: Utvalg: FRAD Reg.nr Regdato Avd/Sek/Sbh Navn Innhold 14/ FD/FD/SK Møteprotokoll - Møte i Fylkesrådet den / FD/FD/SK Møteprotokoll - Møte i Fylkesrådet den / FD/FD/SK Møteprotokoll - Bordsak -Møte i Fylkesrådet den

2 Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: Tid: Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

3 Saksliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Vedtak Referatsaker 59/14 14/2019 Kommunale prosjektmilder for økt attraktivitet anmodning om forutsetninger, Tynset kommune 60/14 14/2421 Søknad om tilskudd til forlengelse av prosjektet Universell Utforming i Reiselivet i Engerdal kommune ut /14 14/1771 Tilpasning i delegasjonsreglementet 62/14 14/1967 Søknad Skråblikk - Hedmark fylkesmuseum 63/14 13/14915 Søknad om midler til kompetanseheving og videreutvikling av golfdestinasjonen Atlungstad 64/14 13/11019 Sør-Odal og Ruter-konsept 65/14 14/308 Søknad fra Boreal Transport Sør AS om fornyelse av løyve for persontransport med motorvogn i rute 66/14 14/2292 Høringssvar Stange kommune - kommuneplanens samfunnsdel

4 Referatsaker Dato: Utvalg: FRAD Reg.nr Regdato Avd/Sek/Sbh Navn Innhold 14/ FD/FD/SK Møteprotokoll - Møte i Fylkesrådet den / FD/FD/SK Møteprotokoll - Møte i Fylkesrådet den / FD/FD/SK Møteprotokoll - Bordsak -Møte i Fylkesrådet den

5 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 14/ Saksbehandler: Turid Lie SAK 59/14 Kommunale prosjektmilder for økt attraktivitet anmodning om forutsetninger, Tynset kommune Saksnr.: Utvalg Møtedato 59/14 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet opprettholder sin støtte på inntil kr ,-, maksimalt inntil 50% av totale kostnader, til prosjektet «Tynset og Røros som motorer i regional utvikling i fjellregionen», selv om ekstern finansiering (KMD og STF) ikke skulle komme på plass. Så snart øvrig finansiering av avklart, må Hedmark fylkeskommune få tilsendt nytt budsjett og ny finansieringsplan. Det må også opplyses om eventuelle endringer i prosjektet. Vedlegg: Brev fra Tynset kommune av Sak 13/ (FRAD-sak 261/13) Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

6 Sak 59/14 Saksutredning Kommunale prosjektmidler for økt attraktivitet anmodning om endring av forutsetninger, Tynset kommune Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Fylkesrådet avsatte i 2013 en pott på kr. 4,5 millioner kroner til kommunale prosjekter for økt attraktivitet. Fordeling av midlene ble gjort etter søknader i desember 2013, fylkesrådssak 261/13. Søknad fra Tynset kommune om støte til prosjektet «Tynset og Røros som motorer i regional utvikling i Fjellregionen» ble gitt tilsagn ut fra visse forutsetninger. Tynset søker i brev av 13. januar 2014 om endring av forutsetningene. Saksopplysninger fakta Tynset kommune ble i desember 2013 tildelt kr ,-, tilsvarende 33% av prosjektets totalkostnad, til prosjektet «Tynset og Røros som motorer i regional utvikling» over kommunale prosjektmidler til økt attraktivitet (jf. fylkesrådssak 261/13). Det ble satt som forutsetning at både KRD (nå KMD) og Sør-Trøndelag fylkeskommune (STF) deltar som forutsatt, dvs. med henholdsvis kr ,- og kr ,- av et totalbudsjett på kr ,-. Tynset kommune ber i brev av 13. januar 2014 Hedmark fylkeskommune om å endre forutsetningene for støtte, og at støtten på kr ,- til prosjektet opprettholdes selv om KMD og STF ikke skulle følge opp med omsøkt beløp. Bakgrunnen for dette er følgende: Støtte fra KMD er søkt over det nasjonale programmet «Utviklingsprogram for små og mellomstore byer som regional vekstkraft». Tynset kommuner viser til at KMD, etter at prosjektsøknaden til fylkeskommunen ble skrevet, har endret rammene for sitt program til også å gjelde større byer, og har utsatt søknadsfristen til 31. januar Tynset kommune vurdere at denne endringen gjør det mer usikkert hvorvidt deres prosjekt vil kunne få støtte fra KMD. Når det gjelder Sør-Trøndelag fylkeskommune, har Tynset kommune enda ikke mottatt svar. Tynset og Røros har et sterkt ønske om å igangsette prosjektet selv om støtte fra KMD og STF skulle utebli. Kommunen mener redusert støttebeløp delvis vil kunne løses ved å nedskalere prosjektet noe, og redusere kostnader til prosjektleder, dels ved å gå inn med en større andel lokalt. Tynset kommune anmoder derfor Hedmark fylkeskommune om å endre forutsetningene, slik at kravet om støtte fra KMD og STF frafalles, og at prosjektet i stede forutsettes fullfinansiert innen en ramme på 1 mill. kr. (mot opprinnelig kr ,-), og at fylkeskommunens andel kan økes til inntil 50 %, men fremdeles innen tildelt ramme på kr ,-. Hedmark fylkeskommune, administrasjonen, har nylig vært i kontakt med Sør-Trøndelag fylkeskommune, og fått bekreftet at de er innstilt på å innvilge søknaden fra Tynset/Røros.

7 Sak 59/14 Vurderinger Fylkesrådet mener at det vil være en klar fordel og en styrking av prosjektet «Tynset og Røros som motorer i regional utvikling» dersom det blir tatt opp i det nasjonale programmet Utviklingsprogram for små og mellomstore byer som regional vekstkraft til KMD. Ved å bli tatt opp her vurderes prosjektet som interessant også i nasjonal sammenheng, og prosjektet gis muligheter for verdifulle samlinger og erfaringsutveksling / kunnskapsdeling med øvrige deltakere i programmet. Fylkesrådet ser det således som uheldig dersom prosjektet ikke kommer inn under det nasjonale programmet. Fylkesrådet finner imidlertid ikke at dette er avgjørende for at prosjektet skal lykkes, selv om det vil måtte få konsekvenser for prosjektet innretning. Fylkesrådet merker seg at det er et sterkt lokalt engasjement for å få gjennomført prosjektet selv om sentrale midler skulle falle bort. Det styrker også fylkesrådets vurdering at Sør-Trøndelag fylkeskommune har gitt signaler om at de ønsker å støtte prosjektet. Konklusjon Fylkesrådet går bort fra tidligere forutsetninger for støtte til prosjektet «Tynset og Røros som motorer i regional utvikling i fjellregionen», og opprettholder sin støtte på inntil kr ,-, maksimalt inntil 50% av totale kostnader, til prosjektet selv om ekstern finansiering (KMD og STF) ikke skulle komme på plass. Så snart øvrig finansiering av avklart, må Hedmark fylkeskommune få tilsendt nytt budsjett og ny finansieringsplan. Det må også opplyses om eventuelle endringer i prosjektet.

8 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 14/ Saksbehandler: Torunn H. Kornstad SAK 60/14 Søknad om tilskudd til forlengelse av prosjektet Universell Utforming i Reiselivet i Engerdal kommune ut 2014 Saksnr.: Utvalg Møtedato 60/14 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at prosjektet Universell utforming i reiselivet i Engerdal kommune er forenlig med gjeldende Samarbeidsprogram for Hedmark. Fylkesrådet bevilger Destinasjon Femund Engerdal, 2440 Engerdal, et tilskudd inntil kr ,- fra budsjettpost Regionale utviklingstiltak, ansvar tjeneste 6510, til gjennomføring av prosjektet. Tilskuddet gjelder for prosjektperioden Tilskuddet utgjør 77 % av de beregna kostnadene til prosjektleder for perioden. Tilskuddsbeløpet er redusert i forhold til det omsøkte, fordi fylkesrådet mener at de viktigste av de planlagte aktivitetene kan gjennomføres i løpet av tre kvart år. Rådet mener også at noe av utgiftene til prosjektledelsen må dekkes av søkeren. Det kan ikke påregnes ytterligere tilskudd til forlengelse av prosjektet. Dette gjelder også om noen av de planlagte aktivitetene ikke blir ferdige i løpet av Generelle vilkår som gjelder for prosjektet, vil gå fram av tilsagnsbrevet.

9 Sak 60/14 Vedlegg: - Søknad av om videreføring av hovedprosjektet Universell utforming i reiselivet i Engerdal kommune til Oversikt over midler til universelt utformede tiltak i Femund Engerdal - Saksutgreiing i FR-sak 149/13 (finansiering av prosjektledelse 2013) Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

10 Sak 60/14 Saksutredning Søknad om tilskudd til forlengelse av prosjektet «Universell Utforming i Reiselivet i Engerdal kommune» ut 2014 Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Sammendrag Destinasjon Femund Engerdal (DFE) søker om støtte til en ettårig forlengelse av sitt prosjekt «Universell utforming i reiselivet i Engerdal kommune.» Prosjektet omfatter tilrettelegging av naturen for alle, med målet Vi vil gjøre vår destinasjon, med de naturopplevelsene den gir i form av sjø, skog og fjell, tilgjengelig for alle Hedmark fylkeskommune har tidligere gitt støtte til prosjektledelse i 3 år, og til fysiske tiltak. Det i utgangspunktet 3-årige prosjektet har støtt på mange hindringer når det gjelder finansiering, men 10 av 30 planlagte tiltak er finansiert. Forlengelsen av prosjektet er nødvendig for å ferdigstille de siste tiltaka, å gjennomføre evalueringsarbeid, og å drive erfaringsdeling. Søker ønsker også å påvirke nasjonale rammevilkår og å arbeide med et enhetlig symbol for universell utforming, Prosjektet er viktig for å gi reiselivet i kommunen tilgang til større markeder. Reiselivsnæringa er svært viktig i kommunen, og økt markedsgrunnlag kan derfor styrke arbeidsplassene og være med på å stabilisere folketallet. Arbeidet med universell utforming er også samfunnsmessig viktig, og gjør at prosjektet er i tråd med gjeldende Samarbeidsprogram og regional plan for opplevelsesnæringene. Rådet for likestilling for funksjonshemma støtter søknaden. Søknaden innvilges, men støtteprosenten reduseres noe i forhold til den omsøkte. Det innvilges også bare støtte for 9 måneder istedenfor hele kalenderåret. Innledning og bakgrunn Destinasjon Femund Engerdal (DFE) har over en treårsperiode arbeidet med prosjektet «Universell utforming i reiselivet i Engerdal kommune.» Prosjektet retter seg mot tilrettelegging i naturen, og planene omfattet i utgangspunktet 30 konkrete tiltak som skulle gi tilgang for alle til naturopplevelser i kommunen. Etter tre år, som var den opprinnelig planlagte prosjektperioden, ser destinasjonsselskapet at det fortsatt står igjen mye arbeid, og det søkes derfor om finansiering av en ettårig forlengelse av prosjektet. Mye av arbeidet fram til nå har bestått av søknadsskriving og anna arbeid med å få finansiert og gjennomført konkrete tiltak. Det er til nå finansiert 10 tiltak, og noen av disse har ikke fått finansiering før på slutten av De fleste omfatter tilrettelegging av turveger, leir- og fiskeplasser.

11 Sak 60/14 Hedmark fylkeskommune har tidligere finansiert prosjektleder for forprosjektet og de tre prosjektåra. Det er også gitt tilskudd til to konkrete tiltak; Sorkodden og Glen. Det er innvilga spillemidler til anlegga Langodden og Drevsjø/Blokkodden. Tre av de øvrige tiltaka er fullfinansierte av eier/forvalter to tiltak ved kommuneskogene og ett ved fylkesmannen, i Gutulia Nasjonalpark. Innovasjon Norge har i 2013 gitt et tredelt tilskudd som dels skal brukes til turveg langs Femundselva ved Sølenstua, dels til universell utforming av websida og dels til kurs for pakking av opplevelser på destinasjonen. En del andre aktører har også ytt tilskudd. Helt på slutten av 2013 er det innvilga et større tilskudd fra Extrastiftelsen til turveg med leirplass i Elgå. Det er her søkt i samarbeid med Sanitetsforeningen. For en fullstendig oversikt over de finansierte tiltaka vises til vedlegg. Prosjektet ble presentert på utstillinga på den nasjonale UU-konferansen på Hamar i oktober, som en del av pilotfylkene Hedmark og Opplands satsing på reiseliv. Prosjektleder har også hatt orienteringer om prosjektet i andre sammenhenger, bl.a. på en av samlingene i prosjektet "Gode reiseopplevelser for alle", et kompetanseprogram for universell utforming i reiselivsbedrifter i Innlandet. Prosjektlederen har nå slutta pga. at hun fikk fast stilling i Engerdal. DFE opplyser at dersom det innvilges finansiering vil de antakelig løse denne utfordringa ved at daglig leder, som kjenner prosjektet godt, vil ta prosjektlederjobben, mens det leies inn arbeidskraft til de andre arbeidsoppgavene. Saksopplysninger fakta Destinasjon Femund Engerdal har følgende mål med prosjektet: Vi vil gjøre vår destinasjon, med de naturopplevelsene den gir i form av sjø, skog og fjell, tilgjengelig for alle Gjennom tiltak for tilrettelegging skal destinasjonen gjøre seg mer tilgjengelig for flere kundegrupper, i markedssegmenter som omfatter mennesker med funksjonsnedsetting, eldre, barnefamilier m.fl. Med bakgrunn i forprosjektet var det opprinnelig planlagt å gjennomføre 30 konkrete tiltak for bedre tilrettelegging av naturopplevelser i Femund-Engerdal. Dette viste seg etter oppstart av prosjektet å være vanskelig og arbeidskrevende å få finansiert. Etter å ha sendt rundt 70 finansieringssøknader er nå 10 anlegg sikra finansiering. Et par av disse tiltaka fikk ikke finansiering før i høst, og er dermed ikke igangsatt ennå. DFE søker med bakgrunn i dette om forlengelse av prosjektet for ett år. De skal ikke søke om finansiering av nye tiltak dette året, men ønsker i tillegg til ferdigstilling av anlegga å arbeide med følgende: - Evaluering; hvordan virker de universelt utforma anlegga på reiselivet? Påvirker de hvem som kommer til kommunen? og liknende spørsmål - Påvirkning av nasjonale rammevilkår for universell utforming, arbeid med å påpeke inkonsekvenser og manglende ordninger

12 Sak 60/14 - Arbeide fram et enhetlig symbol for universell utforming, retta også mot Statens Vegvesen - Erfaringsdeling med andre gjennom foredrag Budsjett og finansiering Det er satt opp følgende kostnadsbudsjett for 2014: Type kostnad Kr Lønn og andre personalkostnader Regnskap, revisor Kontorkostnader Reise/diett SUM Det er søkt om tilskudd ut fra følgende finansieringsplan: Hedmark fylkeskommune Engerdal fjellstyre SUM Vurderinger Det vurderes at prosjektet for universell utforming i reiselivet i Engerdal er i tråd med gjeldende Samarbeidsprogram for Hedmark, punkt 5.4: «Partnerskapet prioriterer infrastrukturprosjekt der det tilrettelegges for universell utforming.» Prosjektet i Engerdal bygger også oppunder hovedmålet og delmålet om bærekraftig utvikling i Regional plan for opplevelsesnæringer i Hedmark. Prosjektet bygger på strategier og prinsipper i planen, med særlig vekt på bærekraftprinsipp nr. 8: Gjestetilfredshet og trygghet opplevelseskvalitet: Sørge for trygge, tilfredsstillende og berikende opplevelser for alle turister uavhengig av kjønn, rase, funksjonshemminger eller andre faktorer. Rådet for likestilling for funksjonshemma i Hedmark støtter søknaden i uttalelse av Rådets leder skriver i tillegg følgende: «For RLF er det viktig å følge opp satsinga i et område slik at det kan bli et reiselivsmål for alle. Prosjektet har mange, gode og konkrete resultater å vise til, og de har mange fler under planlegging. Vi ser at prosjektet har stor overføringsverdi.» Ettersom det har tatt så lang tid å få på plass finansiering av enkelttiltaka, vurderes det at fylkeskommunen også bør kunne være med og finansiere en forlengelse av prosjektet. Sluttføring av de finansierte enkelttiltaka er viktig, og det er positivt at det nå også er finansiert tiltak via Innovasjon Norge og Extrastiftelsen. Gjennom det nitidige søknadsarbeidet har prosjektet fått mange alliansepartnere, som til dels også har fullfinansiert egne prosjekter i tillegg til dem DFE har skaffa penger til. Arbeidet er dermed forankra i mange miljøer i Engerdal. Dette er svært viktig for videreføringa etter at prosjektperioden er over.

13 Sak 60/14 I de planlagte aktivitetene for -14 er det lagt inn et punkt om kompetanseoverføring. Dette vurderes som en svært viktig del av det avsluttende prosjektarbeidet, og er en viktig grunn for å kunne støtte prosjektet et ekstra år. Den planlagte evaluerings- og kundeundersøkelsesaktiviteten er også interessant. Arbeidet med et nytt UU-symbol og skilt som viser til UU-anlegg vurderes som svært omfangsrikt, og en er usikker på om dette bør prioriteres, da dette antakelig blir langsiktig. DFE må i så fall være forberedt på å følge opp dette arbeidet etter at prosjektperioden er avslutta. Det er ulike meninger rundt spørsmålet om rullestolsymbolet er et fullverdig symbol for markering av universell utforming eller ei, noe som vil komplisere og trekke ut et slikt arbeid. Ei styrking av reiselivet i Engerdal og satsing på nye markeder vil være vesentlig for å opprettholde arbeidsplassene i denne viktige næringa i kommunen. Det vil også kunne være med på å stabilisere folketallet, og dermed gi et bidrag til målet om innbyggere i Hedmark i Tilrettelegginga av anlegg gir også en folkehelsegevinst både hos tilreisende og fastboende. For bedre å kunne arbeide med finansiering ble Femund Engerdal Breddeidrettslag oppretta. Det viser seg at idrettslaget har generert stor breddeaktivitet i (og utenfor) kommunen, med fellesturer og treningsøkter som alle kan delta på. Dette er en sideeffekt av prosjektet som ikke var planlagt ved oppstart men som absolutt er positiv. Det er planlagt gjennomført et prosjekt i regi av Engerdal kommune der de skal bruke kommunens status som nasjonalparkkommune som grunnlag for utvikling. Det forutsettes at DFE og prosjektet «Universell utforming i reiselivet i Engerdal» aktivt støtter opp under og deltar i nasjonalparkkommuneprosjektet, slik at prosjektene samla kan gi god effekt for kommunen. Det er søkt om tilskudd tilsvarende 90 % av utgiftene knytta til prosjektledelsen for hele Prosjekteier Destinasjon Femund-Engerdal og enkeltbedriftene yter en betydelig egeninnsats og kapital inn i de enkelte tiltaka i prosjektet, og det er derfor mulig å innvilge over 50 % støtte. Den omsøkte tilskuddssatsen er likevel svært høy, og det vurderes derfor at denne kan reduseres noe. Det har alt gått to måneder av 2014 uten prosjektleder. En vurderer at arbeidet som ønskes utført likevel i stor grad kan gjennomføres i løpet av året. Støtten reduseres derfor til en prosjektperiode på 9 måneder; fra 1. april og ut året. Støtte utover 2014 kan ikke påregnes. For å redusere støtteprosenten noe forutsettes det at DFE sjøl dekker kontorkostnadene og noe av reisekostnadene. Det kan også være mulig at noe av reisekostnadene dekkes av aktører som ønsker kompetanseoverføring. Foredrag o.l. forventes ikke godtgjort ut over dette. Det forutsettes for øvrig at finansiering av prosjektleder ikke er inkludert i noen av de andre finansierte tiltaka.

14 Sak 60/14 Revidert finansieringsplan blir med bakgrunn i dette: Finansiør Opprinnelig plan Hele Hedmark fylkeskommune Engerdal fjellstyre Egenfinansiering Sum Det er over de siste åra tildelt nokså mye offentlige midler til Destinasjon Femund Engerdal og dette prosjektet. Det er i saksutgreiinga om tildeling av midler til anlegget Sorkodden gjort ei vurdering av om dette tilskuddet omfattes av EØS-regelverkets forbud mot tildeling av offentlig støtte. Det er her konkludert med at anlegget vurderes som infrastruktur, da det kan brukes av alle uansett om de er kunder hos reiselivsbedriftene eller ei. Tilskuddet omfattes dermed ikke av forbudet. Når det gjelder prosjektlederstøtten går ikke denne direkte til infrastruktur og anlegg, men til selskapet Destinasjon Femund Engerdal, og må derfor ses på uavhengig av vurderinga som er gjort rundt infrastrukturstøtten. Denne vurderinga er ikke gjort i tidligere tildeling av prosjektlederstøtte fra fylkeskommunen. Når det gjelder støtte til destinasjonsselskaper er dette et svært vanskelig område innen statsstøtteregelverket. Det er lovlig å gi støtte f.eks. fra en kommune til et selskap som markedsfører et område, mens dersom det samme selskapet har oppdrag for andre som innebærer betaling for tjenester (f.eks. booking), må disse delene av virksomheten være atskilt økonomisk. Dette må gjøres fordi den offentlige finansieringa ikke skal subsidiere den alminnelige økonomiske aktiviteten. Dette vil i så fall vri konkurransen. Det er i denne saka søkt om finansiering av et avgrensa prosjekt som har et formål med klar samfunnsnytte. Det kreves eget prosjektregnskap, og en kan ikke se at tilskuddet vil subsidiere andre deler av drifta til Destinasjon Femund Engerdal, da det gis bare til prosjektlederens virksomhet. Med bakgrunn i dette konkluderes det med at tilskudd kan tildeles uten å være i konflikt med statsstøtteregelverket, og uten at det må tildeles som bagatellmessig støtte eller som gruppeunntak. Søknaden fra Destinasjon Femund Engerdal kom inn i november 2013, og behandles derfor nå, uavhengig av utlysing av midler og søknadsfrist for disse. Det vurderes at tilskuddet tildeles fra de regionale utviklingsmidlene. Konklusjon Med bakgrunn i de vurderingene som er gjort, går fylkesrådet inn for at Destinasjon Femund Engerdal kan tildeles et tilskudd fra de regionale utviklingsmidlene på kr for perioden Tilskuddet skal delfinansiere en forlengelse og avslutning av prosjektet «Universell utforming i reiselivet i Engerdal».

15 Sak 60/14 Det forutsettes at prosjektet ikke kan finansieres ytterligere ut over denne perioden. Dersom DFE ønsker å sette i gang arbeid som ikke kan ferdigstilles i dette siste prosjektåret, kan de ikke regne med fylkeskommunal finansiering av dette seinere. Det vurderes som svært viktig at kompetansen fra prosjektet kan spres til andre, og at det blir gjort ei evaluering av hvordan de universelt utforma anlegga i naturen påvirker reiselivet i kommunen. Tilskuddsbeløpet er redusert i forhold til det omsøkte, fordi fylkesrådet mener at de viktigste av de planlagte aktivitetene kan gjennomføres i løpet av tre kvart år. Rådet mener også at noe av utgiftene til prosjektledelsen må dekkes av søkeren.

16 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 14/ Saksbehandler: Kasper Tøstiengen SAK 61/14 Tilpasning i delegasjonsreglementet Saksnr.: Utvalg Møtedato 61/14 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet vedtar følgende tilføyelse i Reglement for delegert myndighet i Hedmark fylkeskommune, under «Videregående opplæring»: Hjemmelsgrunnlag: 6-5 i forskrift til opplæringsloven. Fullmakt til å saksbehandle, samt fatte vedtak på søknader om å endre status fra fulltidselev til deltidselev delegeres fra fylkesrådet til fylkesdirektør og fra fylkesdirektør til rektor. Rektor kan ikke delegere denne fullmakten videre, og må følge de overordnede retningslinjer og rutiner som til enhver tid gjelder. Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

17 Sak 61/14 Saksutredning Tilpasning i delegasjonsreglementet Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Reglement for delegert myndighet i Hedmark fylkeskommune er basert på vedtak i FTsak 95/11 og FR-sak 09/12, og FT-sak 13/12 og FR-sak 63/12. I FT-sak 95/11, vedtakspunkt 7 står følgende: 7. Mindre justeringer av reglementet og nødvendige tilpasninger til lovverket foretas og besluttes av Fylkesrådet. Fylkesrådet gir årlig tilbakemelding til Fylkestinget om eventuelle endringer. Den trådte et revidert kapittel 6 i forskrift til opplæringsloven i kraft. Denne forskriftsendringen medfører behov for justering i fylkeskommunens delegasjonsreglement. Saksopplysninger fakta I nytt kapittel 6 i forskrift til Opplæringsloven er det ryddet i struktur og begrepsbruk, og man har tydeliggjort ansvaret. Gjennom hele forskriften er Fylkeskommunen oppgitt som ansvarssubjekt. I den forrige forskriften kunne ansvarssubjektet blant annet være skolen ved rektor. Dette gjaldt blant annet myndighet til å fatte vedtak om å endre status fra fulltidselev til deltidselev. I forskrift til opplæringslova 6-5, tredje ledd står det nå følgende: Fylkeskommunen avgjer om søknaden frå ein fulltidselev om å bli deltidselev skal innvilgast. Søknaden frå ein elev som er teken inn som fulltidselev, om å bli deltidselev etter at vedtak om inntak er gjort, kan berre bli innvilga når det ligg føre tungtvegande grunnar. Når det gjelder selve inntaket til videregående skole, har Hedmark fylkeskommune i sitt eksisterende delegasjonsreglement delegert myndighet til skolene ved rektor om å ta inn elever utenom fylkeskommunens hovedinntak. Inntak av deltidselever foregår utenfor fylkeskommunens hovedinntak. I denne saken dreier det seg om elever som allerede er tatt inn som fulltidselev, men som søker om å endre status til deltidselev. Som nevnt var det før forskriftsendringen skolen ved rektor som behandlet søknader fra elever som ønsket å endre status fra fulltidselev til deltidselev i løpet av skoleåret. I henhold til ny forskrift må fylkeskommunen klargjøre hvem som skal ha myndighet til å fatte vedtak om denne statusendringen.

18 Sak 61/14 Vurderinger Den nye forskriftens 6-5 legger opp til en streng praksis knyttet til det å endre status fra fulltidselev til deltidselev. At fylkeskommunen er ansvarssubjekt gjennom hele kapittel 6 i forskriften er blant annet for å sikre lik praksis mellom skolene. Dersom myndigheten delegeres videre, må fylkeskommunen samtidig sikre at likhetsprinsippet ivaretas. Dette skal også omhandles i fylkeskommunens lokale inntaks- og formidlingsforskrift. Fylkeskommunen må ved en videredelegering presisere overordnede retningslinjer for hvordan praksisen skal være ute på skolene. Dette fastsettes gjennom skriftlige rutiner. Når det gjelder selve behandlingen av søknadene, er det mest hensiktsmessig at det er skolen ved rektor som får myndighet til å utøve dette. Det er skolen som er nærmest eleven og som er best i stand til å foreta de nødvendige vurderinger. Det medfølger også en viktig informasjonsplikt i dette arbeidet, fordi praksisen skal være streng og en endring i elevstatus vil få konsekvenser for eleven, blant annet gjennom redusert utdanningsstøtte fra Lånekassen. Slik informasjon og rettledning fungerer best i dialog mellom elev og skole. Omfanget av slike henvendelser/søknader er til slutt en faktor som tilsier at dette bør foregå ute på skolene for å sikre en effektiv saksbehandling. I utgangspunktet er det fylkestinget som må fatte vedtak hvis utøvelse av myndighet skal videredelegers fra fylkestinget til fylkesrådet. I sak FT sak 95/11 har fylkestinget gitt fylkesrådet myndighet til å gjøre mindre justeringer i reglement for delegert myndighet i fylkeskommunen. Hedmark fylkeskommune har retningslinjer som skal legges til grunn i en slik vurdering. Forskriftsendringen vurderes derfor i forhold til dagens etablerte praksis å være en mindre justering av delegasjonsreglementet. Dette fordi delegeringen ikke medfører en endring i praksis men heller en opprettholdelse av den praksisen som har eksistert fram til og med skoleåret 2012/13. Denne praksisen anses som forsvarlig så lenge fylkeskommunen innarbeider overordnede retningslinjer som skolene må følge. Konklusjon Fylkesrådet anser det foreslåtte tillegget til «Reglement for delegert myndighet i Hedmark fylkeskommune» som mindre justering av reglementet og innenfor den myndighet som er delegert til fylkesrådet. Dette anses å være en hensiktsmessig og praktisk god løsning så lenge den som er delegert myndighet utøver denne innenfor overordnede retningslinjer. Anbefaling til vedtak: Fylkesrådet vedtar følgende tilføyelse i Reglement for delegert myndighet i Hedmark fylkeskommune, under «Videregående opplæring»: Hjemmelsgrunnlag: 6-5 i forskrift til opplæringsloven. Fullmakt til å saksbehandle, samt fatte vedtak på søknader om å endre status fra fulltidselev til deltidselev delegeres fra fylkesrådet til fylkesdirektør og fra fylkesdirektør til rektor. Rektor kan ikke delegere denne fullmakten videre, og må følge de overordnede retningslinjer og rutiner som til enhver tid gjelder.

19 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 14/ Saksbehandler: Linda Stewart SAK 62/14 Søknad Skråblikk - Hedmark fylkesmuseum Saksnr.: Utvalg Møtedato 62/14 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet gir Hedmark fylkesmuseum tilsagn om inntil kr ,- til prosjektet «Skråblikk». Midlene belastes budsjettpost «Andre museumstiltak» som dermed reduseres til kr ,-. Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

20 Sak 62/14 Saksutredning Søknad Skråblikk - Hedmark fylkesmuseum Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Hedmark fylkesmuseum søkte om kr ,- i tilskudd til prosjektet Skråblikk. Søknaden ble sendt inn til tilskuddsordningen for generelle kulturmidler og ble behandlet av fylkesrådet (sak 38/14) sammen med de øvrige søknadene til denne ordningen. Fylkesmuseets søknad fikk da tilsagn om kr ,-. Rammen for hele tilskuddsordningen er 1,8 mill. kroner for 2014, hvorav faste driftsavtaler til festivaler alene utgjør kr ,-. Tilskuddsordningen for generelle kulturmidler er dermed lite egnet for prosjekter av den størrelsesorden som fylkesmuseet her har sendt. Fylkesrådet har derfor valgt å foreta en tilleggsbehandling av denne søknaden uavhengig av tilskuddsordningen. Saksopplysninger fakta I prosjektet «Skråblikk» ønsker Hedmark fylkesmuseum å aktualisere Alf Prøysens forfatterskap gjennom en mobil utstilling rettet mot skolene. Utstillingen vil ta i bruk moderne formidlingsgrep for å eksperimentere med publikums holdninger og verdigrunnlag. Målsettingen med både utstillingen og et tilhørende skoleopplegg er å bruke Prøysens tekster som utgangspunkt for holdningsmessig utfordring og refleksjon. Målgruppe for formidlingsprosjektet er elever i ungdoms- og videregående skoler. Et eget skoleopplegg for 10. trinn og VG1, skreddersydd læreplanen for norsk, samfunnsfag og RLE-faget vil følge utstillingen. Prosjektet planlegges gjennomført i skoleåret 2014/2015. I sine tekster stiller Alf Prøysen leseren overfor en rekke humanistiske problemstillinger, samtidig som han alltid har et budskap om medmenneskelig forståelse og respekt for andre. Tekstene blir gjerne satt opp som et speil der leseren møter seg selv i døra. Begrep som toleranse og åpenhet blir sentrale i formidlingen. Finnes det grenser for hva man bør tolerere? Og hvor går grensen mellom toleranse og likegyldighet? En egen digital læringsarena skal bygges opp i form av en holdningslabyrint inne i en trailer som vil turnere mellom skolene. Utstillingen blir bygd opp lineært med et styrt bevegelsesmønster som struktureres retorisk. Vandringen deles inn i fire soner: Hvem er jeg? Hvem er du? Hvordan fungerer vi sammen? - Er jeg tolerant og ærlig? Formidlingen bygger opp til en avslutning der publikum møter seg selv i døra og kan øyne den vonde avstanden mellom liv og lære. Et hovedgrep i virkemiddelbruken vil være vekslingen mellom lyse og mørke soner. Publikum opplever vekselvis å være betrakteren og den betraktede; i overført betydning som leser og forfatter.

21 Sak 62/14 Finansieringsplan og budsjett for prosjektet Finansiering Budsjett Egenfinansiering Utstillingsproduksjon Norsk Kulturråd - prosjektmidler Litteratur Teknisk utstyr (bekreftet) Hedmark fylkeskommune Foliering, utkjøring tekster Norsk kulturråd - utviklingsmidler museum og arkiv Labyrint (ferdigstilling etter dreiebok) Utdanningsdirektoratet Arkitekttegning Gjensidigestiftelsen Digitalisering/programmering Kulturdepartementet - Leselyst Rettigheter og produksjon læremateriell Prosjektledelse Konseptutvikling Nedrigging etter endt turné Leasing expotrailer Drift trailer (lønn sjåfør, drivstoff, overnatting m.m.) Forsikring Vedlikehold utstilling Lønn formidler 50% Sum inntekter: Sum utgifter: Samarbeidspartnere Utviklingen av skoleprosjektet skjer i samarbeid med Høgskolen i Hedmark, avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap. Samarbeidspartner og koordinerende ledd for leveranse av expo-traileren er Skedsmo Bud & Vare. Firmaet har lang erfaring fra drift av denne typen trailere, bl. a. landslagets smøretrailer. Sjåførene vil kurses slik at de kan bidra i deler av formidlingen.

22 Sak 62/14 Fylkesmuseet har en avtale med NRK om utvikling av den digitale plattformen. Museet får også fri tilgang til NRKs rikholdige arkiv knyttet til Alf Prøysen. Vurderinger Prosjektet «Skråblikk» knyttes til Prøysen-jubileet i 2014 gjennom å presentere Alf Prøysen som betrakter, tenker og formidler av samfunnets orden. Forfatterens tekster brukes til å utfordre publikums egne holdninger og verdier. Prosjektets valg av målgruppe bidrar til å utvide forståelsen av Alf Prøysen som forfatter. Prosjektet viser at Prøysen har langt mer å by på enn trivelige barnetime-fortellinger. Hans tekster er i høyeste grad relevante for ungdom og voksne i dagens samfunn. Mangfoldigheten og dybden i hans forfatterskap blir på en utmerket måte løftet fram gjennom dette prosjektet. Selv om Ringsaker kommune har overtatt ansvaret for driften av Prøysenhuset, har Hedmark fylkesmuseum fortsatt et faglig ansvar for forvaltning, forskning, formidling og fornying av arven etter Alf Prøysen. I jubileumsåret for Alf Prøysen ønsker fylkesrådet å løfte frem dette formidlingstiltaket til fylkets konsoliderte museumsenhet. Konklusjon Prosjektet «Skråblikk» viser en museumsfaglig profesjonell og innovativ innfallsvinkel til forfatterens tekster. Fylkesrådet finner å kunne støtte prosjektet med inntil kr ,-.

23 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 13/ Saksbehandler: Kari Nilssen SAK 63/14 Søknad om midler til kompetanseheving og videreutvikling av golfdestinasjonen Atlungstad Saksnr.: Utvalg Møtedato 63/14 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Søknad om midler til kompetanseheving og videreutvikling av golfdestinasjonen Atlungstad imøtekommes ikke. Vedlegg: - Søknad fra Atlungstad Golf, datert Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

24 Sak 63/14 Saksutredning Søknad om midler til kompetanseheving og videreutvikling av golfdestinasjonen Atlungstad Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Atlungstad Golfklubb og Atlungstad Golf AS søker om kr til Prosjekt kompetanse på Atlungstad Golf. Prosjektet skal bidra til å forsterke kompetanse og vekst på et golfanlegg som allerede drives godt og som har tydelige mål og visjoner for fremtiden å bli et av de mest kompetente golfanleggene i Norge. De arbeider også for å bli et regionalt kompetansesenter for Norsk golf. Saksopplysninger fakta Atlungstad Golfklubb har mer enn 750 medlemmer hvorav ca. 80 er barn og unge. Medlemmene er fra hele distriktet. Golfsporten har fått økt status de senere år, særlig knyttet opp mot folkehelseperspektiv. Atlungstad vurderer å tilsette en ny golftrener (PRO) som har store ambisjoner for anlegget, og som samtidig skal forvalte ungdomssatsingen. Selve prosjektet består i anleggsmessige forbedringer innenfor en kostnadsramme på kr Utover et evt. tilskudd fra Hedmark fylkeskommune vil prosjektet finansieres gjennom dugnad, sponsorer og egenkapital. I tillegg ønsker de å opprette en korthulls-bane som er kostnadsberegnet til ca. kr Vurderinger Det har kommet inn nye saksopplysninger om at det er Atlungstad Golfklubb alene som er søker og ikke sammen med Atlungstad Golf AS. Det kan bety at tidligere argumentasjon om kommersiell søker faller bort, men det avhenger av hvordan Atlungstad Golfklubb og Atlungstad Golf AS har regulert dette i vedtektene. Dette er imidlertid et komplisert område som evt. kan avgjøres av kulturdepartementet i forbindelse med en søknad om spillemidler. Atlungstad Golf er en vesentlig golfdestinasjon. De har medlemmer fra hele regionen og gjennom god drift bidrar de til å oppfylle fylkeskommunens satsing på økt attraktivitet. Hedmark fylkeskommunen har ikke satt av egne midler til utvikling av anlegg. Det er spillemidler som benyttes til dette formålet. I søknaden sin sier Atlungstad golfklubb at de skal satse på kompetansehevende tiltak, mens det i kostnadsoverslaget kun er lagt inn kostnader til oppgradering av anlegg. Søknaden er vurdert i forhold til andre aktuelle tilskuddsordninger i fylkeskommunen. Hedmark fylkeskommune finner ikke å kunne prioritere midler til dette tiltaket.

25 Sak 63/14 Konklusjon Søknad om midler til kompetanseheving og videreutvikling av golfdestinasjonen Atlungstad imøtekommes ikke.

26 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 13/ Saksbehandler: Øystein Sjølie SAK 64/14 Sør-Odal og Ruter-konsept Saksnr.: Utvalg Møtedato 64/14 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet tar Hedmark Trafikks utredning om Sør-Odal og Ruter-konsept til etterretning. 2. Fylkesrådet vil undersøke nærmere med NSB og Ruter AS om muligheter for takstsamarbeid. 3. Fylkesrådet kan ikke, på grunnlag av rapporten fra Hedmark Trafikk FKF, inngå et prissamarbeid med NSB og Ruter AS for å utjevne prisforskjellene for kollektivreisende mellom Sør-Odal og Oslo/Akershus. Vedlegg: - Utredning Sør-Odal og Ruter fra Hedmark Trafikk FKF Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

27 Sak 64/14 Saksutredning Sør-Odal og Ruter-konsept Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Sør-Odal kommune henvendte seg til Hedmark fylkeskommune etter å ha vært i kontakt med Ruter AS. Formålet med henvendelsen var å få til et rimeligere og sømløst kollektivtilbud for reisende fra Sør-Odal mot Oslo. Sør-Odal viste til at Ruter AS har en samarbeidsavtale med Buskerud og Østfold om at noen kommuner som grenser til Ruters område, har en slik løsning, og Sør-Odal spurte om Hedmark fylkeskommune kan vurdere å være med på en tilsvarende løsning. Hedmark fylkeskommune bestilte i brev av en utredning fra Hedmark Trafikk FKF, hvor vi ba om at følgende ble utført: Lage en kortfattet utredning av muligheter for å få til et sømløst kollektivtilbud fra Sør-Odal og andre relevante områder i Hedmark inn mot Oslo-området. Utredningen bør inneholde en anbefaling av hvordan Hedmark fylkeskommune kan inngå et slikt samarbeid med Ruter AS og NSB. Utredning og anbefaling fra Hedmark Trafikk må kunne gi grunnlag for å beslutte om Hedmark fylkeskommune skal igangsette et arbeid for å etablere samarbeidsavtale med relevante parter. Utredningen bør kunne ta utgangspunkt i avtaler og samarbeid som Ruter AS allerede har etablert. Utredning fra Hedmark Trafikk FKF ble oversendt til Hedmark fylkeskommune den Saksopplysninger fakta Ruter har startet opp et prosjekt som heter «Sømløst i sør» som tar sikte på å etablere et kollektivtilbud som fremstår sømløst for kunden. Formålet med prosjektet er å undersøke om en samlet utvikling av tilbudet og en samordnet kundefront vil gi en bedre kvalitet og en bedre ressursutnyttelse enn det dagens løsninger gir. Prosjektet er lagt opp som et samarbeidsprosjekt mellom NSB, Ruter og Østfold fylkeskommune. Dagens organisering beholdes, men nye avtaler skal regulere fordeling av inntekter og kostnader uavhengig av eksisterende avtaler for å skape vinn-vinn-vinn situasjoner. Prosjektet skal avsluttes med en rapport. I henhold til epost av tas det sikte på at arbeidet avsluttes i mars 2014, og rapport vil foreligge etter avslutning. Når det gjelder samordning av billettsystemene på tvers av fylkesgrensen, viser Ruter til at det i takstsonesystemet for Oslo og Akershus finnes grensesoner der Ruter har prissamarbeid med nabofylkene Østfold og Buskerud. Dette gjelder kommuner som har sitt primære reisemønster i

28 Sak 64/14 Oslo-retningen; Hurum, Røyken, Trøgstad og Rømskog. For reiser til/fra disse kommunene beregnes en ekstra takstsone innenfor Ruters priser (man betaler for maksimalt 5 soner). Ordningen er basert på en avtale mellom Ruter og henholdsvis Buskerud og Østfold om at differansen mellom ordinær takst og Ruter-takst blir kompensert. Bakgrunnen for samordningen er dessuten at det kjøres gjennomgående bussruter (Ruter) til disse kommunene. I rapporten fra Hedmark Trafikk vises det til at det gjennom avtale med NSB er mulig å reise sømløst fra hele Hedmark hvor NSB tilbyr periodekort til Oslo. Dette forutsetter bruk av NSBs reiseapp, hvor produktet «Buss Hedmark» kan kjøpes som tillegg. Hedmark Trafikk har i sin rapport gjort en beregning av reisekostnader pr. kilometer med billigste periodebillett for voksne mellom kommunesentre. Ut fra disse tallene kan følgende leses: - Pris internt i Hedmark ligger på samme nivå som internt i Oslo og Akershus med visse unntak. - Pendling på kryss av fylkesgrensen mot Akershus gir en betydelig økning i kostnaden. - Lengere reiser gir lavere pris pr. kilometer - Høyere pris pr. arbeidskilometer for å pendle mellom kommunene på Hedmarken (Hamar, Løten, Stange og Ringsaker) enn mellom Sør-Odal og Akershus/Oslo - Prisen pr arbeidskilometer stiger med 49 % når man krysser kommunegrensen mellom Nes i Akershus og Sør-Odal. Hedmark Trafikk FKF har vurdert det til at hvis det skal gjøres tiltak for at det skal bli mer økonomisk attraktivt å pendle med offentlig kommunikasjon fra Sør-Odal bør det gjøres lignende tiltak fra Nord-Odal. Begge kommunene har samme utfordring med tanke på Ruter sine takster og den korte avstanden til Oslo og Akershus. Eidskog og Stange som også grenser mot Akershus får en annen kostnad for pendlerne siden avstanden er lengre. Det vil ikke være mulig å kopiere modellene fra Østfold og Buskerud til Hedmark siden disse avtalene baserer seg på drift av bussruter som Ruter står ansvarlig for. En tenkt utvikling ved å legge Sør- og Nord-Odal inn som egne soner i Ruter og benytte Ruter sine takster på lik linje som kommunene i Buskerud og Østfold, vil ha en kostnad. Med kompensasjon av differansen mellom dagens takst og Ruter takst, har Hedmark Trafikk FKF beregnet at dette vil koste inntil kr. 24 millioner kroner pr. år for arbeidsreisene mellom Nord- og Sør-Odal, og tilstøtende kommuner i sør (Eidsvoll, Nes og Ullensaker) og Oslo. Disse beregningene viser imidlertid et maksimalt kostnadsoverslag for priskompensasjon, da det er basert på at alle som er bosatt i Nord- og Sør-Odal og jobber i tilstøtende Akershuskommuner eller Oslo, samt dem som pendler i motsatt retning, velger å reise kollektivt 11 måneder i året. Rapporten fra Hedmark Trafikk FKF slår fast at rutetilbudet for å pendle mellom Akershus/Oslo og sør i Hedmark er tilstede, ved at det går tog med timesfrekvens fra Kongsvinger til Oslo og videre til Asker, samt Timeekspressen sin busslinje med timesavganger fra Kongsvinger til Oslo. Hedmark Trafikk FKF ser ikke behov for ytterligere kollektivtilbud på tvers av fylkesgrensen, men anbefaler at det inngås takstsamarbeidsavtaler med nevnte aktører på strekningen eller et utvidet samarbeid med Ruter. Ruter har tilbudt seg å bistå i vurdering av hvilken modell som kan være aktuell for Hedmark. Ruter har en avtale med NSB om økonomisk avregning. Uansett hvilket alternativ som velges må man legge til grunn at NSB vil kreve full kompensasjon av takstdifferansen mellom NSB sin takst og «ny takst»; dette følger av retningslinjer fra

29 Sak 64/14 Samferdselsdepartementet til NSB. I alle modellene inngår kostnader som foretaket ikke har innarbeidet i sine budsjetter. Vurderinger Sør-Odal og Nord-Odal kommuner har stort potensiale som bostedskommuner for arbeidspendlere mot Osloregionen. For å nå målet med innbyggere i Hedmark i 2020, er det ønskelig med befolkningsvekst i disse kommunene. Med et prishopp på 49 % når man krysser fylkesgrensen mellom Akershus og Hedmark med kollektivtransport, kan det bli utfordrende å nå den ønskede veksten. Det er ikke ønskelig at stor forskjell i billettpriser skal være et av momentene som avgjør på hvilken side av fylkesgrensen man velger å bosette seg. Derfor bør prisene på tvers av fylkesgrensen utjevnes. Det eksisterer et godt rutetilbud mellom Sør-Odal og Osloregionen med tog (NSB) og buss (TIMEkspressen). En sømløs reise fra Hedmark til Osloregionen med både buss og tog forutsetter bruk av NSBs reiseapp hvor «Buss Hedmark» kan kjøpes som tillegg, men muligheten for sømløs reise utover denne forutsetningen bør kunne tilbys. Denne muligheten antas å bli forbedret etter hvert som samarbeidet med Interoperabilitetstjenester AS utvikles. Utfordringen dreier seg primært om at billettprisene øker kraftig ved krysning av fylkesgrensen, for de områdene som ligger nær grensen. Slik finansieringssystemet er nå, innebærer det at fylkeskommunen må kompensere for differansen mellom Ruters prissystem og NSBs og TIMEkspressens priser, dersom Sør-Odal (og Nord-Odal) skal ha billettpriser i henhold til Ruters prissystem. NSBs prisnivå ligger høyt sammenlignet med prisnivået til den fylkeskommunale kollektivtrafikken. Kompensasjonskostnadene som Hedmark Trafikk har skissert er svært omtrentlige, da det er usikkert hvor mange som faktisk vil velge å reise kollektivt dersom billettprisnivået utjevnes. Fylkesrådet vil undersøke nærmere med NSB og Ruter om takstsamarbeid, men prissamarbeid kan ikke uten videre inngås på grunnlag av rapporten. Fylkesrådet ønsker innsyn i rapporten fra Ruter AS, NSB og Østfold fylkeskommunes prosjekt «Sømløst i sør» når denne foreligger, for å kunne vurdere om den kan bidra til en bedre organisering og finansiering av kollektivtrafikken på tvers av fylkesgrensen. Konklusjon Fylkesrådet kan ikke, på grunnlag av rapporten fra Hedmark Trafikk FKF, inngå et prissamarbeid med NSB og Ruter for å utjevne prisforskjellene for kollektivreisende mellom Sør-Odal og Oslo/Akershus. Fylkesrådet vil undersøke nærmere med NSB og Ruter AS om muligheter for takstsamarbeid.

30 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 14/308-8 Saksbehandler: Per Olav Bakken SAK 65/14 Søknad fra Boreal Transport Sør AS om fornyelse av løyve for persontransport med motorvogn i rute Saksnr.: Utvalg Møtedato 65/14 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet fornyer med hjemmel i 6 i Lov om yrkestransport med motorvogn og fartøy (yrkestransportlova) av 21. juni 2002 nr. 45 med senere endringer slikt løyve for persontransport i rute med motorvogn til Boreal Transport Sør AS: Ruteområde: Innenfor Trysil kommune Rutestrekning: Rv 25 på strekningen Trysil-Elverum Løyvet gjelder til utgangen av Dersom rutetransporten skulle bli tildelt annet selskap i forbindelse med innføring av konkurranse innen en rute eller et ruteområde vil det gitte ruteløyvet bli tatt tilbake; jfr. 27 (2) i yrkestransportloven. For løyvet gjelder yrkestransportloven med tilhørende forskrifter. Vedlegg: - Søknad av Uttalelse av fra Trysil kommune - Uttalelse av fra Hedmark Trafikk FKF (feil overskrift i brevet) Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

31 Sak 65/14 Saksutredning Søknad fra Boreal Transport Sør AS om fornyelse av løyve for persontransport med motorvogn i rute Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Sammendrag Etter en helhetsvurdering finner fylkesrådet å ville fornye ruteløyvet for persontransport innenfor det området og på den strekning som Boreal Transport Sør AS har løyve for nå. Det synes hensiktsmessig at det i denne omgang ikke foretas endringer av det ruteløyvet som selskapet har hatt gjennom mange år. Fylkesrådet er kjent med at trafikkgrunnlaget for rutekjøring mellom Trysil og Elverum er så vidt lite at det neppe er grunnlag for at konkurrerende selskap skal ha ruteløyve på strekningen. Det kan resultere i at det samlede rutetilbudet på sikt blir dårligere enn om ett selskap trafikkerer strekningen. Fylkesrådet avslo derfor i sak 15/13 søknad fra Åmot-Engerdal Bilselskap AS om nytt løyve for personrutetransport mellom Trysil og Elverum. Dette var også begrunnelsen i forbindelse med at fylkesrådet i sak 265/13 avslo søknaden fra H.M. Kristiansens Automobilbyrå AS om nytt løyve for personrutetransport mellom Trysil og Oslo. Det vil bli innført konkurranse for vedkommende ruteområde og rutestrekning med planlagt oppstart sommeren Eventuell ny anbudsvinner vil da få tildelt ruteløyve. Dette innebærer at omhandlede ruteløyve kan bli tatt tilbake dersom selskapet taper anbudskonkurransen;- jfr. 27 (2) i yrkestransportloven. Innledning og bakgrunn Boreal Transport Sør AS har søkt om fornyelse av ruteløyve innen Trysil kommune og for strekningen på Rv 25 mellom Trysil og Elverum. Saksopplysninger fakta Selskapets nåværende ruteløyve har gyldighet til Boreal Transport Sør AS har ved brev av søkt om forlengelse av gyldighet på løyve nr inntil søknad om fornyelse av løyvet er ferdigbehandlet. Fylkeskommunen har ved brev av forlenget gyldighet for løyvet til søknaden om fornyelse er behandlet og saken endelig avgjort. Hedmark Trafikk FKF inngår avtale om rutekjøring med selskap som har ruteløyve innen Trysil kommune og på rutestrekningen mellom Trysil og Elverum på Rv 25. Rutekjøringen innen Trysil kommune og på strekningen mellom Trysil og Elverum ventes å bli konkurranseutsatt med det første med oppstart sommeren Selskapets søknad av er sendt til uttalelse til Trysil kommune, NHO Transport Hedmark, Hedmark Trafikk FKF, Hedmark Transportarbeiderforening, Ungdommens fylkesting, Hedmark fylkes eldreråd og Råd for likestilling og funksjonshemmede.