Årsrapport norges viktigste knutepunktsutvikler

Transkript

1 Årsrapport 2010 norges viktigste knutepunktsutvikler

2 04 dette er rom 10 knutepunktsutvikling 26 eiendomsutvikling 42 eiendomsforvaltning 52 samfunnsansvar 68 miljø 76 rom på innsiden 82 årsberetning 3

3 dette er rom Rom Eiendom AS er et av Norges ledende eiendomsselskaper. Kjernevirksomheten er å utvikle knutepunkter, eiendommer og stasjoner samt eie, forvalte, drifte og vedlikeholde eiendom. Rom har som visjon å skape bedre byrom der mennesker møtes. Rom er et heleid datterselskap av NSB AS. Eiendomsvirksomheten i Rom utgjør en av fire bærebjelker i NSBkonsernet. Rom-konsernet består av morselskapet Rom Eiendom AS med tilhørende datterselskaper og felleskontrollerte virksomheter. Konsernet har hovedkontor i Oslo, og utøver sin virksomhet i Sør-, Østog Midt-Norge, med regionskontorer i Kristiansand, Stavanger, Bergen, Skien og Trondheim. Rom opererer i alle ledd i eiendomsutviklingen; fra idéog konseptutvikling til ferdigstillelse og forvaltning. våre verdier romslig offensiv miljøskapende Driftsinntekter 2010: Forvalter verdier for ca Verdiutvikling samlet portefølje eksklusive SP-selskaper Kilde: Akershus Eiendom Millioner kroner bygg 990 stasjoner 331 bygningsmasse kvm leiekontrakter 3200 ansatte Verdiutvikling samlet portefølje Realiserte tilbakelagte inntekter 4 5

4 Miljø + knutepunkt = trylleformel 2010 ble året da miljø for alvor inntok eiendomsbransjen. Fra å være «nice to have» ble miljøet en faktor som kunne vise seg å bli avgjørende for de store transaksjonene og leiekontraktene. Fra en avventende holdning snakker nå «alle» om miljø, enten det gjelder å profilere seg i forhold til økt kollektivsatsning for ansatte eller byggets miljøklassifisering. Miljø er med andre ord blitt en konkurransefaktor også for eiendomsbransjen. Vi møter nå strengere krav fra aktører som ønsker å kjøpe bygg, eller fra potensielle og eksisterende leietakere, på områder som energileveranse, energieffektivitet, energiforbruk og tekniske løsninger. Som et ledd i bransjens fokus på energi og miljø ble Norwegian Green Building Council stiftet i september Organisasjonen skal tilpasse og forvalte miljøklassifiseringssystemet BREEAM i Norge. Sammen med et femtitalls av landets ledende aktører i bygg og eiendomsbransjen, vil Rom jobbe for at norske bygg skal få høy miljøstandard. I 2010 lanserte Rom for første gang en egen miljøstrategi som gir en tydelig retning på dette arbeidet. Strategien forplikter organisasjonen til å rapportere på og jobbe mot bestemte kvantitative miljømål. For Rom har miljø og energieffektive løsninger vært et satsingsområde gjennom hele Vi var derfor svært stolte av NSBs kompetansesenter på Sundland i Drammen som sto ferdig sommeren Bygget var ved overlevering landets første næringsbygg i energiklasse A og et miljøprosjekt på internasjonalt nivå. Senteret er et pilotprosjekt for hvordan Rom ønsker å bygge for fremtiden og er kjennetegnet ved gjennomarbeidet bruk av kjent teknologi og enkle, robuste løsninger. Bygget er også blitt et foregangseksempel når det gjelder energisparing, universell utforming og materialgjenvinning i byggeperioden. Roms eiendomsportefølje er spesiell, både i art og geografisk spredning. De om lag 1000 eiendommene består av et mangfold av bygninger over hele landet, fra fjellhaller og vokterboliger til stasjoner, terminalbygg, næringslokaler, kontorbygg og gigantiske verkstedsanlegg. Et fellestrekk er at de aller fleste er lokalisert i sentrum av byer og tettsteder, og langs jernbanesporene. Med disse eiendommene følger et samfunnsansvar, og målet for Rom er å utvikle gode trafikknutepunkt som bidrar til at flere velger å reise kollektivt, og at mer godstrafikk flyttes fra vei til bane. Rom er Norges viktigste knutepunktsutvikler Roms visjon er å skape bedre byrom der mennesker møtes. Gjennom visjonen arbeider vi hver dag med å forvalte stasjoner og eiendommer knyttet til de store kollektivknutepunktene. Et kollektivknutepunkt er mer enn en jernbanestasjon; det er et samlingspunkt for all kollektivtransport, og er et avgjørende element for å skape effektive og trivelige by- og regionssentra. Lokalisering og nærhet til gode kollektivsystemer, sammen med økt bruk av kollektivtransport, kan redusere klimagassutslippet fra transport knyttet til bruken av et bygg med over 60 prosent. I 2010 jobbet Rom videre med å rendyrke selskapets profil som Norges viktigste utvikler av kollektivknutepunkt. Gjennom ombygginger, utbedringer, nye byggetiltak på stasjonene og helhetlig utvikling av omliggende områder, bidrar vi til at flere velger å reise kollektivt. Når kvaliteten og tilbudene ved stasjonene og knutepunktene blir bedre, fører det til mer fornøyde reisende. Vi er svært opptatt av kunden den reisende, og setter hans og hennes behov og ønsker i fokus når vi utvikler knutepunktene. Vi vil påta oss ansvaret for å få de ulike kollektivaktørene til å samarbeide om et bedre tilbud, slik at flere velger å reise kollektivt. Vi ønsker å bidra til at tog, buss, trikk og t- bane får felles knutepunkt, med gode overganger, informasjon til de reisende og et servicetilbud som er attraktivt. For å lykkes, er det viktig at aktørene samarbeider. På Lillehammer har Rom samarbeidet med blant annet Oppland fylkeskommune, Lillehammer kommune, NSB og Jernbaneverket for å skape en fremtidsrettet skysstasjon. Stasjonen skal være Norges mest moderne og tidsriktige informasjonssenter, den skal være tilpasset morgendagens reisende og ha en sterk miljøprofil og lokal forankring. Prosjektet skal både bidra til at flere velger kollektivt og til en positiv utvikling av Lillehammer sentrum. Service, boliger og kollektivtransport har ført til at mange større arbeidsplasser finner det attraktivt å flytte hit. Rom vil derfor fortsette satsingen på flere slike skysstasjoner, blant annet på Voss, Geilo, Gjøvik og Skien. Rom har som hovedmål å skape verdier for eier og samfunn gjennom utvikling og forvaltning av eiendom og utvikle attraktive kollektivknutepunkt, slik at flere velger å reise kollektivt. Våre medarbeidere har tatt ansvar for å tenke miljø gjennom hele verdikjeden og gjennom en bevisst forvaltning av den unike porteføljen Rom besitter. Vi kan se tilbake på at vi har klart å levere både et økonomisk og et samfunnsmessig resultat vi er stolte av. Vi opplever at våre leietakere, potensielle kjøpere og samarbeidspartnere ønsker lokaler som ligger i nærheten av knutepunkt, og bygg med gode miljøkvaliteter. Vi gleder oss over at vi gjennom forvaltningen av eiendommene og vår satsing på miljøet, har tatt de riktige valgene. Det har gjort oss til en attraktiv samarbeidspartner for å utvikle gode byer og tettsteder, og til en viktig bidragsyter for et bedre miljø. Pål Berger adm.dir. 6 7

5 året som gikk Q1/10 Q2/10 Q3/10 Q4/10 Februar April Juli Oktober Vedtak i bystyret for reguleringsplanen for Eurotermi- Rom annonserte konkurransegrunnlaget knyttet til Salget av Schweigaards gate (Skatt øst) ble 2. oktober åpnet SOS-barnebyen i Siteki, Swaziland, nalen i Kristiansand. driftsform og driftsavtale (Facility Management) for avsluttet. KLP kjøpte eiendommen for 725 millioner hvor Rom har finansiert et barnebyhus. To represen- 17. februar ble Reguleringsplanen for Alnabrutermi- ny periode med virkning fra 1. juni kroner. tanter fra Rom deltok på åpningen. nalen godkjent i Bystyret. Deloitte inngår leieavtale med Oslo S Utvikling AS, Innvendige rivearbeider i Østbanebygget ble satt Bodø stasjon åpnes etter en rehabilitering til 25 Reguleringsplan for Generaldirektørboligen på som har tre likestilte eiere; Rom, Entra Eiendom og i gang. Det verneverdige bygget skal bygges om til millioner kroner, finansiert av Rom. Filipstad (Filipsborg) med omliggende areal ble ved- Linstow. 500 Deloitte-ansatte flytter inn i Snøhetta- hotell med 170 rom. Hotellselskapet Choice skal Rom selger bygget med Norsk Medisinaldepot som leie- tatt i bystyret 17. februar, nærmere fem år etter at bygget i Operakvarteret (Barcode) i Bygget drive hotellet innen Comfort-segmentet. taker på Alna til et syndikat tilrettelagt av DnB NOR planforslaget ble sendt inn. Dette har vært en lang- døpes om til «Deloitte-huset». Rammetillatelse for første byggetrinn i selskapet Markets for 857 millioner kroner. Bygget er utviklet og varig prosess med mange interessenter, deriblant Jessheim Byutvikling AS. I mer enn 10 år har Rom bygges av selskapet Alna Nord Utvikling AS som Rom Byantikvaren, bydelen og naboer. Mai jobbet sammen med flere aktører, for å få til en by- eier sammen med Aspelin Ramm Eiendom AS. Rom var vertskap for en europeisk jernbaneeien- utvikling i Jessheim sentrum. Jessheim Byutvikling Rom signerte leiekontrakt med Gjensidige For- Mars domskonferanse i Oslo. Representanter for jernbane- AS ble etablert sammen med entreprenørselskapet sikring ASA for nytt hovedkontor på kvadrat- 1. mars la byråd Bård Folke Fredriksen ned grunn- eiendomsselskaper fra til sammen ni europeiske Ø. M. Fjeld AS i meter i Schweigaards gate 21. steinen for nybygget til Norsk Medisinaldepot land var samlet. En avtale mellom Jernbaneverket og Rom sikrer at Rom ferdigstilte nytt kompetansesenter for NSB på (NMD) på Alnabru. Byggetrinn én er utleid til NMD, Arkitektkonkurranse for Skien Brygge ble satt i Drammen stasjon får en etterlengtet ansiktsløftning Sundland. Prosjektet ble Norges første ferdigstilte og skal fungere både som kontorer, lager og produk- gang, et samarbeidsprosjekt med Grenland Havn og innen byjubiléet i juni næringsbygg i energiklasse A. sjonslokaler. Bygget er tegnet av Niels Torp Arkitek- Skien Kommune. Rom inviterte fire utvalgte team ter AS, og utvikles og bygges av selskapet Alna Nord til å delta i en begrenset arkitektkonkurranse. September November Utvikling AS, hvor Rom og Aspelin Ramm Eiendom Pilotprosjektet Lillehammer skysstasjon Norges Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa ga Romkonferansen ble arrangert 3. november. Sen- AS er likestilte eiere. mest tidsriktige og moderne stasjon ble satt i på vegne av regjeringen grønt lys for ny skysstasjon trale samferdselsaktører med samferdselsminister Schweigaards gate (Skatt øst) ble besluttet lagt gang, og skal ferdigstilles innen årsskiftet Den på Gjøvik. Kleppa i spissen møttes for å snakke om utvikling av ut for salg, og Rom valgte Akershus Eiendom som nye skysstasjonen skal bli et fremtidsrettet kollek- Salgsstarten går for leiligheter i første byggetrinn på gode kollektivknutepunkter. megler for oppdraget. tivknutepunkt. Samferdselsdepartementet støtter prosjektet Grefsen Stasjon. Første byggetrinn består 10. november ble grunnsteinen for DnB NOR- prosjektet med tilskuddsmidler. av to høyhus på 12 etasjer nærmest Storo t-bane- hovedkvarteret i Bjørvika lagt ned. Roms tilknyttede stasjon, med til sammen 84 leiligheter. selskap, Oslo S Utvikling AS, er utbygger og utleier. Juni Reguleringsplanen for Østbanehallen ble vedtatt i ISS Facility Services ble tildelt FM-kontrakten for Åpning av «SPORET» på Oslo S; et samarbeidsprosjekt tråd med Roms reguleringsforslag. Østbanehallen drift og vedlikehold av Roms eiendommer. med Kirkens Bymisjon for å skape bedre helse, trygg- vil inneholde ulike bespisningssteder, informasjons- Konkurranseforslaget «Tett på» ble kåret som vinner i het og trivsel for mennesker som ferdes på Oslo S. senter, kulturtilbud, forretninger og allmennyttige den utlyste arkitektkonkurransen for Skien Brygge. Bak Kristiansand stasjon fra 1895 er vernet, og hele formål. mottoet står et tverrfaglig team med representanter fra fasaden ble totalrehabilitert før sommeren. Stasjon- A-LAB (Arkitekturlaboratoriet), SEA og Buro Happold. en fremstår etter ansiktsløftningen som en juvel blant Sørlandsbanens eiendommer. Desember 8. desember ble NSBs nye kompetansesenter med avanserte togsimulatorer i Drammen offisielt åpnet. 8 9

6 knutepunktsutvikling Det er de gode knutepunktene for kollektivtrafikken som skaper bedre miljø, mer bærekraft og livskraftige byrom

7 Utvikling av gode kollektivknutepunkt Rom har et betydelig ansvar for å legge til rette for at ulike kollektivaktører samarbeider for å få flere reisende til å velge kollektivt. Det er rikspolitisk og tverrpolitisk enighet om at det må bygges konsentrert, høyt og tett rundt kollektivknutepunktet. Det skal legges til rette for arbeidsintensive virksomheter og for å få flere mennesker over på buss og bane. Det er samtidig et mål å redusere antall parkeringsplasser rundt knutepunktene, og skape en helhetlig og bærekraftig by- og tettstedsutvikling gjennom å utvikle handel, boliger, kontorer, servicetilbud, kaféer, restauranter, kultur og opplevelse rundt knutepunktet. Roms rolle som knutepunktsutvikler er slått fast av regjeringen i St. meld 21 ( ), og vi vil jobbe aktivt for å utvikle gode trafikknutepunkt som bidrar til at flere reiser kollektivt, og til å flytte godstrafikk fra vei til bane. Vi har også et betydelig ansvar for å få de ulike kollektivaktørene til å samarbeide, og her har Rom en viktig koordinerende rolle. Vi må legge til rette for at buss, trikk og t-bane får stoppesteder ved jernbanen, og har rutetider som samspiller med togtrafikken. Det er viktig at stasjonene er attraktive for de reisende, og at overgangen mellom tog, buss og taxi gjøres enklere. Med felles venterom og informasjonsløsninger for buss og tog, skapes et mer publikumsvennlig tilbud til de reisende og en mer miljøvennlig transportsektor. «Gode og effektive kollektivknutepunkt er det viktigste grepet for å skape bedre byrom der mennesker møtes, og for å bidra til en mer miljøvennlig og bærekraftig byutvikling.» Illustrasjon: Pir II Arkitekter 12 13

8 Knutepunkter og relasjoner Gjesteskribenter fra Gehl Architects; verdensledende arkitekter på knutepunktsutvikling. Hvorfor satse på knutepunktene? I det nye regionale nettverksamfunnet som vokser frem, spiller knutepunktene en viktigere rolle som møteplass for mennesker. Knutepunktene blir et samlende og levende byrom, og er samtidig den linken som kobler det lokale nettverket med det regionale, og gir forutsetninger for at mennesker kan utnytte hele regionenes attraksjoner. Det er derfor viktig at investeringene og planleggingen fokuserer på å forsterke knutepunktenes potensial som drivkraft for denne utviklingen. Det er viktig ikke bare å anvende gamle strukturer og rutiner for den regionale planleggingen, uten å prøve nye muligheter for knutepunktene og hva de kan bidra med i utviklingen av lokalsamfunnene. Det handler først og fremst om trafikk Det er åpenbart at knutepunktene først og fremst handler om trafikk. Nettverket av kollektivtrafikk er et stort infrastrukturelt apparat som har en viktig logistikkfunksjon i samfunnet, ved å forflytte folk fra punkt A til B så effektivt som mulig. Det er derfor av avgjørende betydning for både kollektivtrafikken i sin helhet og dens knutepunkter at nettverket er godt utbygd, slik at de er tett på folks reisemål, at det er høy frekvens og effektivitet, at trafikken er pålitelig, at man føler seg trygg, at tilgjengeligheten er god, at det er enkelt å bytte mellom de ulike transporttypene og at informasjonen er tydelig. Men knutepunkter er også noe annet! Trafikk handler ikke bare om transport, det handler også om å skape relasjoner og tilgjengelighet. Der begrepet transport fokuserer på selve forflyttingen av varer eller mennesker, handler trafikk mer om konsekvensene av dens forflytting. Transporten av mennesker er ikke et mål i seg selv, den er et middel for å koble sammen mennesker og deres reisemål, føre mennesker sammen, skape nye møter og muligheter i arbeids- og privatlivet. Et levende, tilgjengelig og attraktivt knutepunkt innebærer en merverdi for både staten og regionen, og bidrar til et mer dynamisk samfunn. Et velfungerende og effektivt knutepunkt forsterker også kollektivtrafikken som et attraktivt alternativ til bilen, og bidrar dermed til en bærekraftig utvikling av regionen, og en sunnere og mer bærekraftig livsstil for innbyggerne. For å realisere denne visjonen, er det viktig at planleggingen tar utgangspunkt i det individuelle menneske og dets opplevelser. Knutepunkter som møteplass i byen Knutepunkter har, uansett om det er en sentralstasjon i en større by eller et bussknutepunkt på et mindre sted, et stort potensial for å samle folk på tvers av ulike samfunnslag og lokal geografisk tilhørighet. Å forsterke denne type møteplasser gagner både byen og regionen som helhet, og skaper bedre forutsetninger for kollektivtrafikken. Knutepunktet, som for eksempel togstasjonen, har alltid vært en møteplass for mennesker, spesielt i forbindelse med starten eller avslutningen av en reise. Større knutepunkter håndterer gjennom døgnet en mengde mennesker. Noen vil ha behov for servicetjenester i forbindelse med reisen sin, mens andre utgjør en kundekrets for en lang rekke virksomheter som ikke har en direkte sammenheng med selve reisen. Knutepunktene blir dermed mer og mer et handels- og opplevelsessenter, ofte i betydelig grad. Nærheten til kollektivtrafikk gjør at butikker og virksomheter velger å lokalisere seg der, men også myke faktorer som et myldrende folkeliv og en følelse av å være i kontakt med omverdenen er viktige. I takt med at den regionale utviklingen styrkes, kommer knutepunkter i fremtiden til å få en sterkere rolle som en aktiv og attraktiv møteplass for mennesker generelt, og ikke bare for reisende. Møteplassene vil oppsøkes ikke bare for å reise, men også for å få ny kunnskap, for å underholdes og for sine sosiale fordeler. Knutepunktene har potensial til å bli en av byens mest multifunksjonelle og interessante møteplasser. Utviklingen støttes av mange trender i utviklingen av lokalsamfunn. Kollektivtrafikken får økt betydning når biltrafikken av globale og lokale miljøårsaker må begrenses, og når folk må reise lengre og lengre til arbeid og fritid. Arbeids- og utdanningsmarkedet blir i større grad en regional og ikke en lokal affære. Virksomheter og institusjoner innser verdien av byens offentlige rom, og plasserer seg derfor i større grad der menneskene bor og ferdes. Porten til verden Knutepunktene kan dessuten i sin rolle som bindeledd mellom det lokale og det regionale, ses som porten til verden. Det gir grobunn for en følelse av frihet, nye utviklingsmuligheter og nye idéer. Knutepunktene er derfor også en plass som former enkeltindivider og dermed hele samfunnet. De større knutepunktene har dermed et stort potensial for å utvikle seg til en av byens viktigste møteplasser for mennesker i nesten alle sammenhenger; trafikk, kultur, kunnskap og inspirasjon. Og det er slik knutepunktet bør behandles! 14 15

9 Lillehammer Skysstasjon blir Norges mest moderne stasjon Lillehammer skysstasjon er et pilotprosjekt for en ny generasjon kollektivløsninger i Norge. Med mer enn 6500 reisende per dag, er stasjonen blant landets viktigste og største kollektivknutepunkter. Dagens stasjon fungerer ikke tilfredsstillende for kunder og brukere, siden verken publikumsarealer, billettsalg, reiseinformasjon eller øvrige servicefunksjoner holder ønsket nivå. Stasjonskomplekset består av to bygninger som i 1993 fysisk ble koblet sammen i forkant av OL på Lillehammer. Fra 1. april 2010 overtok Rom eierskapet til begge byggene. Når ombygningen til nær 50 millioner kroner er ferdig gjennomført høsten 2011, vil bygningsmassen på 4000 kvadratmeter være totalt rehabilitert og fullt utleid. Bygningsmassen vil huse NSB kundesenter, NSB drift, Jernbaneverket, Narvesen, Lillehammer turistkontor, Den Norske Turistforening, Lillehammer vandrehjem og felles publikumsarealer for buss, tog og taxi. Utomhusanleggene er til dels umoderne og tilfredsstiller ikke dagens krav verken til løsninger, kapasitet eller universell utforming. Denne delen av prosjektet vil også bli gjennomført i 2011, og har en kostnadsramme på 20 millioner kroner. Formålet er å gjennomføre tiltak som legger til rette for et godt, fleksibelt og fullverdig knutepunkt. Det skjer ved at funksjoner knyttet til utearealene som bussterminal, parkering, taxi, gangveger og sykkelparkering blir universelt utformet. Revitaliseringen av Lillehammer kollektivknutepunkt startet opp etter at Samferdselsdepartementet i 2007 bestemte at Oppland Fylkeskommune skulle bli pilotfylke for KID-prosjekter (kollektivtransport i distriktene). I samarbeid med blant annet NSB og Jernbaneverket, har fylkeskommunen og Rom planlagt Lillehammer kollektivknutepunkt som «Morgendagens skysstasjon», i tråd med målsettingen fra departementet. Det er grunn til å tro at prosjektet også vil kunne ha betydelig overføringsverdi til andre kollektivknutepunkt. Når prosjektet er ferdig høsten 2011, vil den reisende oppleve Lillehammer skysstasjon som Norges mest moderne og fremtidsrettede kollektivknutepunkt. Hva er en «skysstasjon»? Skysstasjonene er i dag som i gamle dager tuftet på fire hovedpilarer: Bytte av transportmiddel, informasjon, overnatting og bespisning. I dag kjennetegnes skysstasjonen av behovet for effektive og koordinerte bytter av transportmidler, tilgjengelig informasjon og ulike gode servicetilbud til de reisende og de som ferdes på stasjonen. Illustrasjon: RAM arkitektur AS 16 17

10 Gjøvik får en moderne skysstasjon Nye Oslo S klar for å møte fremtiden Gjøvik stasjon er endestasjon på Gjøvikbanen og et viktig knutepunkt for kollektivtrafikken i hele Mjøsregionen. Rom har planer om å utvikle stasjonen til en moderne skysstasjon for å kunne gi et bedre tilbud til de reisende. Målet for prosjektet er å etablere en skysstasjon, der fasilitetene for reisende med tog og buss samlokaliseres. Det innebærer blant annet forslag om et tilbygg til dagens Narvesen-kiosk og at stasjonsbygget pusses opp og omstruktureres innvendig. Gjøvik taxi vil bli ny leietaker i bygget. Den nye skysstasjonen gir også mulighet for ny leietaker i dagens venterom. Rom er i dialog med Oppland fylke, Jernbaneverket og Gjøvik kommune om finansiering og utforming av prosjektet, og planlegger å starte opp arbeidene i første del av Reguleringsplanen for stasjonsområdet ble godkjent i 2010 og gjør det mulig å fortette kollektivknutepunktet med kontorer, boliger, forretninger og bevertning. Planen viser bussterminalen som en gateterminal nær stasjonen, for dermed å kunne gi gode overgangsmuligheter til de reisende. Nye Oslo S vil bli et helt nytt og fremtidsrettet kollektivknutepunkt når det står ferdig, med kapasitet til å møte den forventede økningen i antall reisende. Oslo S er allerede i dag landets travleste møteplass og kollektivknutepunkt, og må bygges om og utvikles for å ta imot rundt mennesker per dag om mindre enn 20 år. Nye Oslo S skal bli Europas mest moderne kollektivknutepunkt, både i forhold til miljø, byplan, trafikk og tilgjengelighet. I 2010 ble skisseprosjektet for Nye Oslo S ferdigstilt, basert på Space Groups vinnerforslag i den avholdte arkitektkonkurransen i Store deler av dagens Oslo S skal rives og bygges nytt, mens det historiske Østbanebygget og Østbanehallen skal bevares og gis nytt liv. Nye Oslo S blir portalen til Bjørvikas kulturinstitusjoner, med Operaen, Munch/Stenersenmuséet og Deichmanske bibliotek i spissen. En bærekraftig byutvikling gjennom fortetting rundt knutepunktene vil bli stadig viktigere for fremtidens byer. Utviklingen av Nye Oslo S med nærområdene i Bjørvika og langs Schweigaards gate, bidrar til å skape harmoniserte byrom. Med ett felles kollektivknutepunkt, får kunden et mer fullverdig tilbud, arealbruken blir effektiv, byen får mer tiltalende byrom og miljøet ivaretas på en bedre måte. Selve Oslo S vil fremstå som nytt, helt annerledes og igjen synlig i bybildet, med karakteristiske innganger fra nord, syd og vest. En stasjonsakse fra nord til syd vil binde byen og fjorden sammen. Over dagens Flytogterminal er det dessuten foreslått et spennende bygg, som Oslo i dag mangler; et konferansehotell med plass til inntil deltakere. Hele det nye bygningsvolumet vil utgjøre ca kvm, og byggingen vil skje i etapper fra 2014 til Stasjonen vil være i full drift hele perioden. Østbanehallens opprinnelige arkitektur skal bringes tilbake, og hallen skal fylles med handels-, serveringsog kulturtilbud. Det gamle Østbanebygget bygges om til hotell som etter planen åpnes første halvår I 2010 er det også fremmet reguleringsplan for utforming av plassen foran Østbanebygningen på sjøsiden (Christian Frederiks plass). I denne planen er det også et forslag om å sikre fremtidig betjening og drift av knutepunktet gjennom å utvide dagens parkeringshus. Illustrasjon: JAF arkitektkontor AS Illustrasjon: Space Group Arkitekter AS 18 19

11 Reiselivssatsning på Voss Bedre byrom og nybygg ved Bergen stasjon Reiseliv er allerede en viktig næring for Voss, men det hindrer ikke ytterligere visjonære vekstmål. I 2010 ble det utarbeidet en mulighetsstudie der mandatet var å utarbeide et plangrunnlag for å utvikle Voss stasjon til et effektivt og fremtidsrettet kollektivknutepunkt. I planområdet inngår også arealer som skal utvikles for å støtte Voss som reisedestinasjon. Prosjektet er styrt av Rom og utarbeides i samarbeid med Hordaland fylkeskommune, Voss kommune, Jernbaneverket, Statens vegvesen og NSB. Prosjektet omfatter: Nytt og forbedret kollektivknutepunkt for tog, buss, taxi og «kyss og køyr». Universelt utformede forbindelseslinjer mellom de ulike funksjonene øker tilgjengeligheten for alle trafikantgrupper. Utviklingsarealet på rundt kvm skal omfatte servicetilbud knyttet til både Voss stasjon, regionens reiseliv og kultur med gondol, hotell, boliger, næringslokaler og parkeringshus. Nye uterom og plasser skal bidra til å knytte sammen de nye funksjonene, og bidra til at knutepunktet blir en viktig ny del av Voss sentrum. Mulighetsstudiet har vært til behandling i formannskapet, der det ble enstemmig vedtatt å gå videre med reguleringsplan i Det er stor vilje blant alle aktørene til å få prosjektet i mål. Prosjektet har blitt tildelt KIDmidler (midler til utbedring av kollektivtransport i distriktene) av Samferdselsdepartementet. Ved østre del av Bergen stasjon utarbeider Rom en reguleringsplan for oppgradering og fornyelse av gaterommene og et nytt kontorbygg. Rom samarbeider med StorBergen Boligbyggelag om å utvikle de arealressursene som finnes langs østsiden av Bergen stasjon og på eiendommen Jægergården/Kong Oscarsgate 81. Det planlagte nybygget blir et attraktivt kontorbygg med et totalt areal på ca kvadratmeter (BTA), og deles inn i fløyer på henholdsvis fire og ni etasjer. Oppgradering av bygaterommene er en vesentlig del av planforslaget, og bygger opp under Roms visjon om «Bedre byrom der mennesker møtes». Reguleringsplanforslaget er levert, og antas vedtatt ved årsskiftet 2011/2012, med byggestart medio Ved å utnytte arealene tett inntil kollektivknutepunktet, bidrar Rom til å skape flere arbeidsplasser i sentrum i umiddelbar nærhet til kollektivtransport uten at biltrafikken øker. Illustrasjon: MIR AS Illustrasjon: Lund & Slaatto Arkitekter 20 21

12 Drammen Stasjon ny til byjubiléet Trondheim S Midt-Norges viktigste knutepunkt Den nye stasjonen blir mer publikumsvennlig, åpen og tilgjengelig og med et bredt handels- og servicetilbud. Målet er å skape en mer levende stasjon og en attraktiv opplevelse for reisende og besøkende. I september 2010 påbegynte Rom ombyggingen og moderniseringen av Drammen stasjon. I tillegg til at stasjonen vil fremstå som helt ny, øker antallet handelsog servicetilbud. Blant annet vil Vita, Peppes Pizza og Narvesen etablere seg her. Tilgjengelighet for alle gjennom universell utforming har også vært svært viktig i forbindelse med arbeidet med ny stasjon. Årlig reiser godt over 2 millioner mennesker med tog til og fra Drammen stasjon. Et utvidet rutetilbud i vil bety en vesentlig økning i antall reisende. Nye Drammen stasjon er planlagt ferdig til byjubiléet sommeren Rom forhandler med Jernbaneverket om bygging av nytt parkeringshus på den delen av stasjonsområdet der det i dag er flateparkering. Når avtalen er signert, frigis areal og det resterende området kan dermed byutvikles. Her samarbeider Rom med Drammen kommune gjennom prosjektet FutureBuilt. En internasjonal arkitektkonkurranse er avholdt på basis av visjonen om å skape klimanøytrale byområder og arkitektur med høy kvalitet. Saken er behandlet i bystyret, og kommunen arbeider nå videre med å avklare rammene for utviklingen. «Nye Trondheim S» er i sterk utvikling og blir Midt-Norges største og viktigste knutepunkt. Tog, buss, fly, taxi og hurtigbåttrafikk skal knyttes nærmere sammen og omkranses av store næringsareal og servicefasiliteter. Trondheim S utvikles gradvis til et spennende knutepunkt for handel, reiser, opplevelser og kultur. Den nye stasjonen flyttes hundre meter lenger øst, og blir portalen til sjøsiden gjennom en gangbro over til Brattørkaia. Byggingen av broen (Tverrforbindelsen) starter i 2011, og vil stå ferdig våren På stasjonssiden er planene for hotell og næringsbygg over sporområder kommet langt. Noen gamle kontorbygg skal rives, og erstattes med nye bygg i flere etasjer. Det totale bruksarealet blir på kvadratmeter. På sjøsiden er gamle fryselagre og pakkhus revet og etableringen av nye næringsbygg er i gang. På Brattørkaia blir det totale bruksarealet rundt kvadratmeter. og for å bidra til en mer miljøvennlig og bærekraftig byutvikling. Daglig ferdes rundt tog- og busspassasjerer over Trondheim S. Det forventes at passasjertallet vil stige vesentlig når hele Trondheim S er ferdig bygget. Når «Tverrforbindelsen» står ferdig, vil for eksempel de fleste hurtigbåtpassasjerene til og fra Fosen og Kristiansund gå over stasjonsområdet. Næringsvirksomhet og kultur ved stasjonen Det er hovedsakelig Rom som bygger stasjonen, i samarbeid med Jernbaneverket, Trondheim Parkering og Trondheim Bussterminal. På sjøsiden er Brattørkaia AS og Trondheim havn hovedaktørene. Byggingen av et nytt kongressenter på Brattøra er for øvrig i gang, og senteret vil stå ferdig i Det nasjonale senteret for pop og rock («Rockheim») ble innviet høsten 2010, og har vist seg å bli en suksess med svært høye besøkstall. Den vedtatte planen tillater hovedsaklig næringsareal, som i praksis vil være kontor, service, kultur, handel og hotell. Også i et miljøperspektiv, er det positivt å skape mer enn kvadratmeter næringsareal i direkte tilknytning til regionens viktigste kollektivpunkt. Folk fra store deler av regionen kan reise kollektivt til og fra ca nye arbeidsplasser. Illustrasjon: mmv sivilarkitekter MNAL AS Knutepunktsutvikling Stadig flere flytter til Trondheim, byen har landets høyeste vekstrate og flere virksomheter ønsker å etablere seg i sentrumsområdene. Planene for regionens nye godsterminal har kommet langt, og det forventes at terminalen på Brattøra er nedlagt innen ti år. Dette arealet vil dermed bli omdisponert til byutvikling, noe som gir Rom anledning til å utvikle et sentrumsnært område på omtrent 20 dekar rett ved Trondheim S. Gode og effektive kollektivknutepunkt er det viktigste grepet med tanke på å skape bedre byrom der mennesker møtes, Illustrasjon: Pir II Arkitekter 22 23

13 Romkonferansen 2010 Stasjonsutvikling «Hvordan utvikler vi gode kollektivknutepunkter?» Dette var temaet da Rom Eiendom samlet en rekke aktører fra samferdselssektoren, kommuner og fylkeskommuner til konferanse i november. Tema for konferansen var blant annet: knutepunktsutvikling som byutvikling hvilke kvaliteter samferdselsaktører og næringsliv ønsker seg i et godt kollektivknutepunkt kollektivknutepunkter i et miljøperspektiv Romkonferansen er den første konferansen som tar opp utfordringene ved å utvikle gode kollektivknutepunkter. I sin åpningstale manet samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa til samarbeid mellom aktørene for å utvikle gode knutepunkt. At temaet er viktig for mange, tydet den gode oppslutningen på. På talerstolen var aktører fra både NSB, Jernbaneverket, Ruter, Statens Vegvesen, Transportøkonomisk institutt, Flytoget, Samferdselskomitéen, Oslo kommune og Norges Naturvernforbund. Som en rød tråd gjennom alle foredragene var ønsket om gode og effektive knutepunkter, og at samarbeid mellom de ulike aktørene er nødvendig for å nå målet. I Samferdselsdepartementets eierskapsmelding står det at Rom har mandat som koordinator i forhold til utviklingen av nasjonale knutepunkter, og til å få de ulike aktørene til å samarbeide. Rom har med sine eiendommer en sentral og koordinerende rolle i arbeidet med å utvikle gode kollektivknutepunkter. Vi tar rollen svært alvorlig, og har en klar ambisjon om å få enda flere til å velge kollektivt, sier Pål Berger, administrerende direktør i Rom Eiendom. Vedlikehold, god tilgjengelighet for alle, attraktive butikktilbud og liv ved stasjonene, er en viktig del av tilbudet til de reisende. Rom eier og forvalter de aller fleste av landets stasjoner. Stasjonsporteføljen strekker seg fra store og velkjente eiendommer som Oslo S, til små stasjoner som både kan være vernet og ha et historisk sus over seg. Vårt mål er at stasjonene skal være attraktive og tilpasset de reisendes behov, med publikumsarealer og et relevant service- og informasjonstilbud. Rom legger stor vekt på at stasjonene skal være universelt utformet og tilgjengelige for alle. Stasjonsområdene omfatter mer enn selve kollektivknutepunktet. De må derfor fungere i samspill med aktivitetene og mangfoldet omkring. Rom søker å fylle nedlagte stasjoner med ny aktivitet, gjerne med lokal forankring. Vi fokuserer på å skape stasjoner med aktiviteter, servicetilbud og kulturtilbud flere steder. Målet er å forenkle hverdagen for travle reisende, slik at flere velger å reise med tog. Offensiv satsing på investeringer og vedlikehold har sørget for at det kun er et minimalt etterslep på dette feltet ved våre stasjoner. Rom benytter hvert år flere hundre millioner kroner til å investere stort og langsiktig i stasjonsområdene. Det gjør at vi ikke bare tar vare på de verdiene som ligger i stasjonene, vi øker dem også. Verdiutvikling stasjonsbygg Kilde: Akershus Eiendom Millioner kroner

14 eiendomsutvikling Konseptutvikling Ide-skissefase Analyser Strategi Reguleringsprosess Prosjektprosessen Programmering Romprogram Funksjonsprogram Kravspesifikasjon Entrepriseform Forprosjekt Revidert forprosjekt Anbudsprosjektering Rammesøknad Rammetillatelse Entrepriseform Forespørsel Rapportering Investeringssøknad Produksjonsplan Produksjonsforberedelser Søknad om igangsettingstillatelse Igangsettingstillatelse Kontrahering Produksjonsstyring Gjennomføring Produksjonsavslutning Ferdigstillelse Brukstillatelse Ferdigattest Overlevering Utleie/salg Drift Forvaltning 2010 var året da Rom overleverte Norges første næringsbygg i energiklasse A, og gjennomførte to av de tre største enkelttransaksjonene av eiendom i Norge

15 tunge aktører flytter til kollektivknutepunkt 2010 har vært et år hvor markedet har hatt en positiv utvikling. Roms utviklingsportefølje består av til dels meget store og sentrale eiendommer, plassert ved kollektivknutepunktene i flere norske byer. Rom har for tiden nærmere 150 pågående prosjekter i ulike utviklingsfaser, og er involvert i prosjekter i 14 norske byer. Vår samfunnsoppgave er å skape bærekraftige, gode og levende byrom og utvikle gode kollektivknutepunkt som får flere til å velge å reise kollektivt. Stortinget og regjeringen har gitt føringer om at områdene rundt kollektivknutepunktene skal få en høy utnyttelse fordi det både er samfunnsøkonomisk lønnsomt, det får flere til å reise kollektivt og bidrar til en mer bærekraftig byutvikling. Roms portefølje har hatt en svært positiv verdiutvikling, og interessen blant politikere og næringsliv for lokalisering ved kollektivknutepunkter, gjør at våre eiendomsverdier også i fremtiden vil øke. I 2010 har vi gjennomført to av de tre største eiendomstransaksjonene i Norge: Schweigaards gate Hovedkontoret for Skatt øst i Schweigaards gate i Oslo ble solgt til livselskapet KLP Eiendom. Bygningen på kvadratmeter (BTA) er fordelt på åtte etasjer, der de to nederste etasjene binder byggene sammen. Planløsningen her er tilrettelagt for kundesenter, møte- og undervisningsrom, stor kantine og seks ulike forretningslokaler på bakkeplan. I de øvrige etasjene er det lagt vekt på fleksible møbleringsformer for både landskap og cellekontorer. Skatt øst leier kvm av bygget. Bygget er tegnet av Narud-Stokke-Wiig Sivil-arkitekter og mottok Cityprisen i Nærheten til Norges viktigste knutepunkt har hatt en positiv virkning i markedet og det var stor interesse fra mange aktører. Flere meglerforetak har nå innlemmet denne siden av sporområdet i CBD-segmentet. Alf Bjerckes vei 28 Næringsbygg under oppføring i Alf Bjerckes vei 28 på Alna ble solgt til et selskap etablert av DnB NOR Markets. Næringsbygget er utviklet gjennom et felles selskap, der Rom og Aspelin Ramm Eiendom AS eier 50 prosent hver, og er tegnet av Niels Torp Arkitekter. Leietaker er Norsk Medisinaldepot AS (NMD) og leieavtalen er på 20 år. Illustrasjon: Placebo Effects Investeringer samlet for Rom Eiendom AS og 100 % eide datterselskaper Millioner kroner Med byggingen av nytt hovedkontor for NMD i Alf Bjerckes vei fortsetter vi næringsutviklingen av arealene syd for Østre Aker vei. Bygget bidrar til å gi området nye arkitektoniske kvaliteter og til en generell opprusting av området. Næringsbygget ligger like ved knutepunkt for godstrafikk på Alna. Vi ønsker å etterlate oss prosjekter og byrom som gir gode opplevelser for de som skal bo og arbeide der, både med hensyn til arkitektur, plassdannelser, fleksibilitet, infrastruktur og miljøsatsing

16 NSB Kompetansesenter et fremtidsrettet næringsbygg i A-klassen Rom kunne presentere Norges første bygg i energiklasse A i kategori Universitets- og høgskolebygg da kompetansesenteret på Sundland i Drammen sto ferdig høsten Kompetansesenteret har ansvaret for opplæring av alle konduktører og lokomotivførere i NSB. Læringsverktøyet er fremtidsrettet. Det benyttes to fullskala simulatorer samt fem desksimulatorer for føreropplæring. Ombordpersonell driver bl.a. sikkerhetsopplæring i to fullskala vogner. Kompetansesenteret har en avansert utstyrspark i form av simulatorer og deskstasjoner. Alt brukerutstyr er av type lavenergi. Varmen utstyret avgir, magasineres opp i frilagte betongdekker. Lys, luft og temperatur blir styrt av tilstedeværelse og brukers behov. Gjennom fallenergi produserer også heisene (de første A-klassifiserte heisene som er installert i Norge) strøm som leveres inn til det interne strømnettet. Kjølebehovet dekkes gjennom termisk bruk av tunge bærekonstruksjoner og ved aktiv bruk av transparente, motorstyrte solskjermer. Reverserbar varmepumpe med høy virkningsgrad besørger kjøling av ventilasjonsluft. Som heleid datterselskap av NSB, er det naturlig for Rom å ha en høy energi- og miljøambisjon. Rom prioriterte solide og varige løsninger basert på beste praksis fra byggebransjen. Resultatet er et foregangsbygg for energisparing på internasjonalt nivå. Byggets behov for tilført energi er mindre enn 70 kwh per kvadratmeter per år. I tillegg til å ha et spennende eksteriør, er kompetansesenteret utsmykket med syv kunstverk fra fem norske samtidskunstnere. Kunsten er plassert i fellesarealer, og samsvarer med arkitektens fargekonsept. Hensikten er at verkene skal oppfattes som utfordrende, stimulerende og uvante for de som bruker kompetansesenteret

17 Gjensidige Forsikring ASA til Schweigaards gate 21 Rom fortsetter utviklingen i Schweigaards gate. Nå bygges to kontorbygg med sammenhengende kjeller i forlengelsen av bygget til Skatt øst. Mellom byggene vil det åpne seg et byrom hvor det blir trær og busker, sittekanter i tre og granitt som i seg selv vil bidra til å gi området et løft. Også fasadene er planlagt i lys granitt, og lysgårdene åpner seg for omverdenen med sammenhengende glassflater slik at de innvendige arealene får maksimalt dagslys. Våren 2010 ble Rom invitert til å delta i en konkurranse om leietilbud på nytt hovedkontor for Gjensidige Forsikring. Etter en spennende prosess meddelte Gjensidige at Rom var i eksklusive forhandlinger om prosjektet i Schweigaards gate 21. Leieavtalen ble signert av partene 18. oktober Med sin nære beliggenhet til Oslo S og Bjørvika er prosjektet svært spennende og attraktivt. Det er gangavstand til flere av byens tilbud, og en rekke servicetilbud like i nærheten. Det bygges også en ny gang-og sykkeltrasé som en del av Østre Tangent, med nedgang til bakkenivå rett ved tomtens sydøstre hjørne. I tillegg gir den nye gangbroen fra Annette Thommesens plass, kalt Stasjonsinngang Øst, en direkte tilknytning til den sentrale delen av Bjørvika. Med dette prosjektet fortsetter transformasjonen og næringsutviklingen videre østover fra lokalene til Skatt øst. Bygget vil bidra til å gi området nye arkitektoniske kvaliteter og betyr også en generell opprusting av dette området. Det helhetlige prosjektet på tomten innebærer bygging av to sammenhengende bygg på åtte etasjer, med et felles kjellerareal over tre plan. Prosjektet i Schweigaards gate 21 får et areal på rundt kvadratmeter (BTA). Det andre prosjektet, med adresse Schweigaards gate 23, har tilsvarende areal. Her planlegger NSB å samle sin virksomhet. Byggeprosjektet er planlagt med høy grad av fleksibilitet, noe som gjør det mulig med raske og kostnadseffektive endringer ved behov. Lokalene er tilpasset effektiv kontordrift, effektiv arealbruk og virksomhetstilpassede arbeidsplasser for medarbeiderne. Det blir parkering for biler og sykler i underetasjene, og trimavdeling og gymsal vil deles med naboprosjektet i Schweigaards gate 23. I prosjektet fokuseres det spesielt på gjennomprøvde løsninger og bestandige materialer, for på lang sikt å skape varige verdier. Leietaker krever at det skal være fokus på energi, levetidskostnader og miljø. I avtalen med Gjensidige er det et premiss at bygget minimum skal være klassifisert som et B-bygg, med et energiforbruk på maksimalt 126 kwh per kvadratmeter i året. Sammen med leietaker, rådgivere og utførende entreprenør, er målet å gjennomføre ytterligere energitiltak. Målsettingen i våre nye næringsbygg, der det ligger til rette for det, er å nå kravene til et A-bygg, altså under 84 kwh per kvadratmeter i året. Prosjektet vil bli miljøklassifisert i Breeam. Gjensidige har underveis vært delaktige i utviklingen av prosjektet, flere avdelinger har vært og er involvert, med en konstruktiv og utviklende prosess som resultat. Rammesøknad ble sendt inn i november 2010, og det er gitt igangsettingstillatelse for tiltak under bakkenivå. Prosjektet har planlagt byggestart i april 2011, og skal stå ferdig i fjerde kvartal Arkitekt for prosjektet er Lund & Slaatto og samarbeidsentreprenør er Skanska Norge. Illustrasjon: Lund & Slaatto Arkitekter 32 33

18 Gjensidige: Gode fasiliteter Østbanekvartalet i endring Lysaker har vært hovedsete for Gjensidige siden Det har lenge vært kjent at Gjensidige vurderte ulike løsninger for nye lokaler, og endte til slutt med nybygg, sentralt i Oslo sentrum. Bygget blir toppmoderne, i et område som preges av sterk vekst og en rekke større byggeprosjekter i tiden fremover. Infrastrukturen vil derfor bli kraftig forbedret, sier Per T. Halvorsen, leder for Kontordrift i Gjensidige. Byggestart er planlagt første halvår Denne flyttingen innebærer ikke bare en fysisk flytting, men også en overgang til nye arbeidsformer i tråd med selskapets vekst og utvikling, forteller han. I dag deler vi lokaler med en rekke andre selskaper. Når vi flytter blir det til et enbrukerbygg, noe som har vært viktig for oss. Dette blir Gjensidigebygget, sier Halvorsen. Han nevner også at cellekontorer og mindre kontorlandskap slik vi kjenner det i dag, snart vil være historie. I Schweigaards gate skal alle ansatte sitte i åpne soner og det innføres frie plasser/ryddet pult (Free Seating/Clean Desk). Andre viktige kriterier for valget var nærhet til god offentlig kommunikasjon, i tillegg til arealeffektive og miljøvennlige lokaler. I tillegg kan ansatte glede seg over gode fasiliteter som eget trimrom, spinningrom og gymsal, for bare å nevne noe, avslutter Halvorsen. Området rundt Oslo S skal gjenomgå store forandringer, og bli et mer levende bysentrum. Østbanekvartalet er en sentral del av Oslo S og Bjørvika, og i Østbanebygget blir det etablert hotell. Østbanekvartalet består av flere bygg. Østbanebygget fra 1854 er det første jernbanebygget i Norge, og er det gule hovedbygget ut mot Christian Frederiks plass og Jernbanetorget. Videre omfatter kvartalet selve Østbanehallen, og et nybygg under oppførelse som ligger mellom 1854-bygget og Østbanehallen. Bygningsmassen på Østbanen har siden togene flyttet over til Oslo S hovedsakelig vært benyttet til kontorer. Unntaket har vært Østbanehallen, som har inneholdt handel- og servicefunksjoner. Rom besluttet høsten 2009 å transformere byggene på Østbanen til hotell, som en del av endringene for hele Oslo S-området. Årsaken var ønsket om å legge til rette for et mer levende bysentrum. Høsten 2010 ble det inngått kontrakt med Choice Hotels Scandinavia AS om leie av hotellet, og Comfort Hotel Grand Central planlegges åpnet i andre kvartal Resepsjonen for de 170 rommene i 2., 3. og 4. etasje vil bli i hjørnelokalet mellom Jernbanetorget og Christian Frederiks plass. Hotellet vil også ha en restaurant i forbindelse med resepsjonsarealet. Bygningenes eksteriører og deler av interiørene er fredet, og vil i samråd med Riksantikvaren bli satt i stand etter antikvariske prinsipper. Sammen med moderne hotellrom og innredninger vil de fredede elementene bidra til et unikt og særegent hotell. Østbanehallen og øvrige arealer i bygningenes 1. etasje vil bli rehabilitert og omdannet til en ny og spennende destinasjon i Norges travleste knutepunkt. Østbanekvartalet vil således om få år fremstå som et naturlig samlingspunkt i Oslos «nye» og spennende bydel Bjørvika. Per T. Halvorsen, leder for Kontordrift i Gjensidige, ser frem til å flytte inn i det moderne Gjensidigebygget. Foto: Gjensidige 34 35

19 Park og panorama på Grefsen stasjon Utviklingen av OperaKvarteret skyter fart Leilighetene på Grefsen tilbyr både urbane kvaliteter og masse plass i et grønt og rikt bomiljø. På Grefsen Stasjon blir det variert bebyggelse med mye sol, utsikt og grøntområder. I løpet av de neste årene skal det bygges rundt leiligheter på den 54 mål store tomten, fordelt på mange byggetrinn. Høsten 2010 var det salgsstart for den første blokken nærmest Storo t-banestasjon. Salget har gått bra, og detaljprosjektering pågår, med sikte på byggestart våren Prosjektet utvikles gjennom Grefsen Utvikling AS, et felleseid selskap sammen med JM Norge AS. Den vedtatte reguleringsplanen gir anledning til å utvikle omtrent kvadratmeter bolig, pluss noe nærservice og to barnehager. Eiendommen ligger ved et av byens mest sentrale knutepunkter for kollektivtrafikk. Her møtes jernbane, trikker, flybuss og lokalbuss, og det er stasjoner på t-baneringen i begge ender av utbyggingsområdet. Stadig flere mennesker får sin arbeidsplass eller bolig i OperaKvarteret i Bjørvika. Når det står ferdig vil det bo mennesker i ca. 380 boliger, og rundt mennesker vil ha sin arbeidsplass her. OperaKvarteret er navnet på utbyggingsprosjektet som Oslo S Utvikling AS (OSU) står bak. OSU er et felleseid selskap med tre likestilte eiere; Linstow AS, Entra Eiendom AS og Rom Eiendom AS, og er det største Single Purpose-selskapet tilknyttet Rom. OSU skal utvikle av de totalt omkring kvadratmeterne nærings- og boligarealer innenfor Bjørvika-reguleringen. Området er et unikt sted for næringsbygg og boliger, med utsikt over Oslofjorden, øyene og byen bak plassert midt i Norges største kollektivknutepunkt. Utbyggingsprinsippet Barcode, med ulike bygningsformer og utbyggingsregler, er utarbeidet for å gi god fleksibilitet i form og størrelse for de enkelte byggene, og for å gi maksimal utsikt og lysinnfall i et relativt tett utbygd område. Gateplanet, eller bygulvet, i OperaKvarteret består av kvadratmeter næringsarealer. Her blir det handel, en mengde serveringssteder og ulike kulturtilbud. Sammen med romslige allmenninger og intime smug vil blandingen gi publikum gode opplevelser. PWC-bygget er det første bygget i rekken og stod klart til innflytting i slutten av Neste trinn er KLP-bygget, et kombinasjonsbygg, som i tillegg til å være KLPs nye hovedkontor rommer 53 leiligheter. 1. etasje inneholder utleiearealer for forretninger, bevertning og kulturformidling. KLP-bygget ble ferdigstilt i Deloitte-bygget vil ligge mellom KLP-bygget og Stasjonsallmenningen, og er planlagt som et kontorbygg. Deloitte har inngått avtale om å leie kontorarealet. Byggets to første etasjer vil inneholde publikumsrettede funksjoner mot Stasjonsallmenningen og Dronning Eufemias gate. Det er lagt til rette for å etablere kaféer og restauranter med mulighet for uteservering. Bygget er planlagt ferdigstilt høsten Visma-bygget vil tilby funksjonelle og moderne kontorarbeidsplasser til rundt 800 personer, med publikumsrettede funksjoner som forretninger og bevertning i 1. og 2. etasje. Bygget forventes å være ferdigstilt før våren Øst for Visma-bygget kommer DnB NORs nye hovedkontor, som vil bestå av tre bygninger på tilsammen kvadratmeter. Grunnsteinen ble lagt ned i 2010, og byggene forventes ferdigstilt i 2012 og Illustrasjon: HRTB Arkitekter AS Illustrasjon: Placebo Effects 36 37

20 Det gror i gamle spor på Sundland vedlikeholdsverksted for tog på sundland Sundland utenfor Drammen er byens naturlige vekstområde ut fra sentrum. Strategien bygger på begrepet Kunnskapsaksen; bystyrets vedtatte vekstakse for Høyskolen/BI. Dagens skolevirksomhet på Sundland med om lag 900 studenter skal videreutvikles, og vil sammen med kunnskapsbaserte bedrifter, boligutvikling, handel, service og kultur danne grunnlaget for en ny bydel: Det gror i gamle spor. Sundland er NSBs tidligere verkstedsområde i Drammen, og eies av Rom. Eiendommen ligger bare én kilometer fra Drammen sentrum, og er på nærmere 300 dekar. Totalt holder et femtitalls bedrifter til på Sundland, i tillegg til undervisningsinstitusjonene Folkeuniversitetet og Akademiet videregående skole. Området kan i fremtiden ha plass til over boliger og huse arbeidsplasser. Den tradisjonelle verkstedsvirksomheten til NSB vil fortsette og forsterkes utenfor det regulerte området. Høsten 2010 stod NSB Kompetansesenter for togpersonell ferdig på Sundland. Dette næringsbygget var Norges første i energiklasse A. Lønnsomme og fremtidsrettede miljø- og energivalg preger generelt våre prosjekter, og på Sundland ligger et av Norges største bioenergianlegg med avansert renseteknologi. Alle bygningene i området varmes opp med energi fra dette anlegget. En helt ny bydel Rom samarbeider med Drammen og Omegn Boligbyggelag om å bygge boliger på Sundland. Prosjektet Gulskogen Hageby blir et fremtidsrettet, sentrumsnært boligområde for folk flest, lokalisert i grønne, trygge omgivelser og i historiske spor. Foreliggende forprosjekt omfatter 700 boliger. NSB har gått til anskaffelse av 50 nye togsett for å avvikle lokal- og intercitytrafikken på Østlandet bedre, og Rom bygger vedlikeholdsverksted for disse på Sundland. De nye togene er av såkalt «lavgulv-»typen, som letter på- og avstigning og er tilpasset kravene til universell utforming. De fleste tekniske komponenter er plassert på taket av togene, og ikke under, slik normalen var ved tidligere tiders togtyper. Rom bygger nå et nytt hovedverksted, tilpasset de nye togenes utforming og behov for vedlikehold. Videre bygger Rom tilhørende sporarrangementer. Det oppføres også et nytt påbygg for garderober og kantine på taket av eksisterende administrasjonsfløy. De nye byggene skal leies av NSB. Bygget blir 235 meter langt, 16 meter bredt og 15 meter høyt. Det etableres totalt fire serviceplasser for tog, fordelt på to spor. Et spor er beregnet på lett vedlikehold, med langsgående adkomstplattformer til togenes kupéer og tak. Det andre sporet utsyres med et løfteanlegg som gjør det mulig å heve hele togsettet i et løft for blant annet deog remontering av boggier. Verkstedets utforming gir sikker og god tilgang til togets komponenter så vel under, inni og på taket samtidig. Energien i hallen utnyttes best mulig ved at det etableres systemer som henter varm luft øverst i hallen og blåser denne ut under togene. Det etableres også egne varmebatterier i disse aggregatene for ytterligere å forbedre muligheten for å tine tog vinterstid. All energitilførsel for oppvarming er basert på fjernvarme. Verkstedet og kantinepåbygget vil stå ferdig høsten Foto: Rom Eiendom 38 39