NULLVISJON SELVMORD. Handlingsplan Foto: Bjørn-Are Melvik

Transkript

1 NULLVISJON SELVMORD Handlingsplan Foto: Bjørn-Are Melvik

2 Forord Fylkestinget vedtok i april 2014 å arbeide for en nullvisjon for selvmord i fylke. Saken har skapt og skaper stort engasjement på tvers av partitilhørighet, og gir oss en påminner om at denne utfordringen må vi stå sammen om. Selvmordsproblematikk er noe som mange av oss blir berørt av, både i privatliv og i arbeidsliv. Selvmord er et alvorlig samfunnsproblem som medfører enorme individ- og samfunnsmessige ringvirkninger. Hvert år dør mennesker av selvmord i Norge, og 70% av disse er menn. Det er vanlig å regne med et mørketall på opptil 25%, slik at det virkelige tallet er høyere. Tallene for selvmord er stabile og ikke nedadgående. Dette er verd refleksjon i et samfunn hvor andre typer uforutsette dødsfall går ned. Det er ventet en økning i antall tilfeller av psykiske vansker og lidelser i årene som kommer. Store nasjonale og regionale undersøkelser bekrefter dette. Den nasjonale Ungdataundersøkelsen og fylkeskommunens Ung i, undersøkelse fra 2013, viser at mange unge sliter psykisk i hverdagen, og har typiske symptomer på stress. 38% jenter og 16% gutter i oppgir at de har gjort forsøk på å skade seg selv. Dette er høyere enn for landsgjennomsnittet. På spørsmålet «har du noen gang forsøkt å ta ditt eget liv» svarer 14% jenter og 8% gutter ja. Dette er noens datter eller sønn. Det er en god venn, en klassekamerat eller en storesøster. Og de er urovekkende mange. Det finnes flere definerte grupper hvor selvmordsrisikoen er forhøyet. Disse trenger et spesifikt fokus. Samtidig er det viktig å løfte og alminneliggjøre psykisk helse som del av vårt totale helsebilde. Vi trenger å «hel- se», av den enkle grunn at kropp og sinn henger sammen. Nullvisjon for selvmord er en nødvendig visjon som trenger et solid fundament og bred støtte. Det haster å komme i gang, for vi har allerede mistet for mange. Handlingsplanen du har foran deg kan anses som fylkeskommunes grunnstein i et arbeid som krever langsiktighet, bredt og medmenneskelig innsats. Ingelin Noresjø fylkesråd for kultur, miljø og folkehelse

3 Innhold Delmål 1: God psykisk helse og mestring i befolkningen Fylkeskommunal oppfølgning Oppfølging fra andre... 4 Delmål 2: Redusert forekomst av selvmord og selvskading i risikogrupper Fylkeskommunal oppfølging Oppfølging fra andre... 6 Delmål 3: God oppfølgning og ivaretakelse av etterlatte, pårørende og andre berørte Fylkeskommunal oppfølging Oppfølging fra andre... 9 Delmål 4: Et kunnskapsbasert tjenesteapparat Fylkeskommunal oppfølging Oppfølging fra andre Delmål 5: Kunnskapsbaserte strategier Fylkeskommunal oppfølging Oppfølging fra andre... 11

4 Delmål 1: God psykisk helse og mestring i befolkningen 1.1 Fylkeskommunal oppfølgning Øke kapasitet og kompetanse i det fylkeskommunale arbeidet 100% stillingsressurs i arbeidet med å styrke psykisk helse Kr pr år Fra og med Drive Nettverk for psykisk helse og trivsel i Drift av Ekspertgruppe UNG 2 årlige samlinger Tilrå tiltak Spre kunnskap og informasjon Kr pr år Videreutvikle et med kommunene om barnehage og skole Alle kommuner skal innen utgangen av 2016 ha implementert barnehage og skole i tråd med anbefalte kriterier Videreutvikle programsatsningen på videregående skole / Utdanningsavdelingen Alle videregående skoler skal innen utgangen av 2017 ha implementert kriterier for videregående skoler Delta i utvikling av arbeidsplasser og eldreinstitusjoner HRavdelingen i med Folkehelsealliansen i Utarbeide et sett med normer for arbeidsplasser og eldreinstitusjoner

5 1.1.6 Gjennom informasjonsarbeid øke allmennkunnskap om psykisk helse og selvmordsrisiko Minimum 2 årlige befolkningsrettede informasjonstiltak Kr pr år UFTs «5 om dagen» kampanje UFT/Ung i sammen med Utdanningsetaten/fylkesmannen Alle grunnskoler, videregående skoler og ungdomsklubber tar plakaten i bruk. Plakaten følges opp med eksempelsett Kr Utarbeide nettressurs for psykisk helse og trivsel i videregående skole Ungdomsmedvirkning Formidle kunnskap og holdninger gjennom den kulturelle skolesekken Utdanningsavdelingen/ UNG i og UFT i med Sortland kommune (Oppvekstplanen STOLT) Ung kultur Alle videregående skoler tar i bruk nettressursen Vurdere egnethet for andre kommuner Dersom tilråding: 50% av kommunene utarbeider oppvekstplan etter samme modell Den kulturelle skolesekken tilbyr forestillinger/ kunstformidling med fokus på psykisk helse til elever minst en gang gjennom sitt skoleløp Kartlegging Folkehelse/ Utdanningsavdelingen Skolens hjelpetilbud kartlegges Ungdata gjennomføres hvert 3. år og 2019

6 Kommune Stille forventinger til kommunene om å prioritere sosiale møteplasser og gode aktivitetstilbud gjennom allerede eksisterende savtaler Markering av Verdensdagen for forebygging av selvmord Kulturbasert tilnærming/metodikk Folkehelseavd i med aktører som arbeider med psykisk helse Kulturavd Årlig markering Anvende kunst og kultur i det selvmordsforebyggende arbeidet Institusjoner/ enheter underlagt Nfk utvikler en produksjon hver 1.2 Oppfølging fra andre Kommunal oppfølging av barnehager og skoler Kommunene Alle kommuner skal innen utgangen av 2016 ha implementert barnehage og skole i tråd med Kommunal oppfølging av eldreinstitusjoner Kommunal oppfølging av hjemmetjenesten Kommunene i med Vestvågøy, Vågan og Bodø kommune anbefalte kriterier Alle kommuner skal delta i utviklingen av eldreinstitusjoner Utvikle kunnskap om selvmordsrisiko for å forebygge selvmord blant eldre hjemmeboende

7 1.2.4 Den kulturelle spaserstokken Statlige midler Staten i med fylkeskommunen Alle kommuner benytter seg av tilskuddsordningen for den kulturelle spaserstokken Helsefremmende arbeidsplasser Folkehelsealliansen Et sett normer utvikles for den arbeidsplassen Arbeid i Folkehelsealliansen Folkehelsealliansen Arbeid med psykisk helse gis prioritet Involvering fra spesialisthelsetjenesten Helse Nord Psykisk helse tas inn i savtaler med Helse Nord Ungdomsråd Ung i i med kommuner Stimulere og støtte kommuner til å opprette ungdomsråd

8 Delmål 2: Redusert forekomst av selvmord og selvskading i risikogrupper 2.1 Fylkeskommunal oppfølging Klara Klok Statlige midler Skolering av rådgivere/ppt i VGS m/vivat kurs i selvmordsforebygging Ung i i med staten Utdanning Sikre videre drift og videreutvikling av Klara Klok Utvikle ressurspersoner som kan gjennomføre skolering av lærere basert på planlagte systemrettede tiltak. Ansatte som arbeider med ungdom i risiko gis prioritet Manifest mot mobbing Ung i i med fylkesmannen Forebygging i barnehage, grunnskole og VGS 2.2 Oppfølging fra andre Utvikling av spørreskjema til bruk i NAV og for leger i NAV, VIVAT, LEVE, RVTS og legeforeningen Avdekke og håndtere selvmordsfare hos risikogruppen arb.ledige og uføretrygdede

9 2.2.2 Utvikling av spørreskjema til bruk i asylmottak i med asylmottak og VIVAT, LEVE, Avdekke og håndtere selvmordsfare hos risikogruppen asylsøkere Homofile/bifile/ lesbiske/transseksuelle RVTS LLH og Skeiv ungdom Utvikle med regionkontoret om tiltak i regi av organisasjonene Kr Folkehelse i med KUN senter for kunnskap og likestilling Utvikle tiltak/materiell basert på forskningsrapporten «Skeiv på bygda» Innsatte i fengsel Kulturavdelingen/ Innsatte i Bodø kretsfengsel gis tilbud om og forebyggende tiltak Utsatte yrkesgrupper Informasjonstiltak utarbeides av utdanningsinstitusjoner Ungdom i risiko Kommunen e Kommunene vektlegger tilbud rettet mot ungdom i risikogrupper Oppfølging gjennom spesialisthelsetjenesten Spesialisthelsetjenesten i med kommunene Jf. egne planer og mål i spesialisthelsetjenesten

10 Delmål 3: God oppfølgning og ivaretakelse av etterlatte, pårørende og andre berørte 3.1 Fylkeskommunal oppfølging Støtte til LEVE Folkehelse/ LEVE Utvikle savtale mellom LEVE og Nfk Kr i tilskudd pr år Utvikle tiltak for fylkeskommune ihht Nullvisjon for selvmord Informasjonsarbeid Oppfølging av ansatte etterlatt etter selvmord HR i med LEVE Drive ungdomsgrupper for etterlatte etter selvmord Fylkeskommunen utvikler rutiner for oppfølging av ansatte som er berørt av selvmord og andre tapsopplevelser Oppfølging av elever etterlatt etter selvmord Utdanningsavdelingen i med LEVE Videregående skoler utvikler rutiner for oppfølging av elever som er berørt av selvmord og andre tapsopplevelser

11 3.2 Oppfølging fra andre Kommunal oppfølging Kommuner Alle kommuner gir et tilbud til etterlatte etter selvmord Delmål 4: Et kunnskapsbasert tjenesteapparat 4.1 Fylkeskommunal oppfølging Klara Klok Ung i Opprettholde og videreutvikle kompetanse i ekspertpanelet til Klara Klok Statlige midler Styrking av den sosialpedagogiske rådgivningstjeneste i skolen og skolehelsetjenesten Utdanning Vektlegge livsmestring som forebyggende tiltak i VGS. Videreføre og spre tiltak som er prøvd ut og som virker til alle skoler (eks «Forebyggende team, «Du er god») Finansieringsbehov: Kr (ca per skole) Midler må ses i sammenheng med behandling av for Flere fellestimer i skolen med rådgiver/helsesøstertjenesten VIVAT selvmordsforebyggende kurs Utdanning og kommunene Flere felles timer i VGS med helsesøster og sosialpedagogisk rådgivertjeneste Bidra til å gjøre VIVAT- kurs i selvmordsforebygging kjent Trafikksikkerhet Samferdsel Trafikksikkerhets arbeid i regi av trafikksikkerhetsutvalget

12 4.2 Oppfølging fra andre Trafikksikkerhet Utdanning Bodø kommune, Bratten Trafikksikkerhetsutvalget Statens Vegvesen Folkehelsealliansen Økt kunnskap om sammenhengen mellom selvmord i trafikken, holdninger i trafikken, trygge veier og trafikksikringstiltak Utvikle målrettede tiltak Kunnskap om selvmordsforebygging integreres i profesjonsutdanninger rettet mot arbeid med mennesker Lavterskel tjeneste i kommunene Kommunene Alle kommuner har et lavterskel drop-in tilbud Spesialisthelsetjenesten Spes. helsetjenesten Samarbeid med kommuner om oppfølging av nyutskrevne pasienter

13 Delmål 5: Kunnskapsbaserte strategier 5.1 Fylkeskommunal oppfølging Klara Klok-analyse Ung i Analyse av Klara Klok-portefølje som systemunderlag for utvikling av forebyggende metodikk Kr Tiltak spesielt rettet mot gutter Folkehelse i med KUN Senter for kunnskap og likestilling Foreta en kunnskapsinnhenting med formål å øke kunnskap om gutters strategier for mestring Kr Hjelpetilbud Ung i i med UFT og Ekspertgruppe UNG Utvikling av plakater med oversikt over hjelpetilbud Målgruppe VGS 5.2 Oppfølging fra andre Samtalegrupper for gutter i ungdomsskole Kr KUN senter for kunnskap og likestilling, med flere Utvikling av metodikk for samtalegrupper for gutter i ungdomsskole

14 Notater

15 Notater

16