Høringsuttalelser til Innstilling fra prosjektgruppe for revisjon av medisinstudiet ved Det helsevitenskapelige fakultet

Transkript

1 Institutt Institutt Allmennmedisinsk lnstitutt Foretaksledelsen Arbeids- Diagnostisk Regionalt - Laboratoriemedisin Nord Høringsuttalelser til Innstilling fra prosjektgruppe for revisjon av medisinstudiet ved Det helsevitenskapelige fakultet Universitetet - Universitetsdirektoren og andre enheter Universitetsdirektoren, Avdeling for utdanning UiT - Senter for samiske studier 4 HSL-fakultetet 5 Helsefak - interne enheter 1KM - lnstitutt for klinisk medisin 6 1KM - øre-nese-hals-seksjonen 31 IHO - for helse- og omsorgsfag 32 ISM - for samfunnsmedisin 35 ISM - faggruppe, Nasjonalt senter for distriktsmedisin og Allmennmedisinsk forskningsenhet 45 1MB - for medisinsk biologi 57 IKO - lnstitutt for klinisk odontologi 70 RKBU - kompetansesenter for barn og unge - 82 Helseforetak IiNN - / Iedergruppen 83 UNN - og miljømedisinsk avdeling 86 UNN - klinikk 88 UNN - Medisinsk klinikk 90 UNN - Det klinisk farmakologiske fagomrde - - Diagnostisk klinikk 91 Nordlandssykehuset, direktøren 92 Sykehusapotek Nord 94 Regionrâd og kommuner Nord-Troms regionrâd 95 Midt-Troms regionrâd 96 Sør-Troms regionrâd 100 Tromse-omrdets regionrâd 102 Tromsø kommune 104 Side FyI kesmenn Fylkesmannen i Finnmark Fylkesmannens helseavdeling I Helsetilsynet i Troms Andre enheter Folkehelseinstituttet 108 Helsedirektoratet 109 Universitetet i Bergen, Det medisinsk-odontologiske fakulatet 1 12 Universitets- og høgskolerádet 114 Legeforeningen 115 Enkeltpersoner Prodekan forskning Helsefak, Anne Husebekk 121 Kursleder Bjørn Odvar Eriksen, 1KM 122 PraksisIrer Lars A. Røed - spesialist i allmennmedisin 123 Overlege/førsteamanuensis Gunnar Knutsen, UNN/IKM 126 Universitetslektor Hannu Paimela 127 Studiekonsulent Marianne Bjørkedal Brøgger, Helsefak 129 Tidligere studentrepresentant i Revisjonsgruppen, Hâkon Lindekleiv 130

2

3

4

5

6

7 DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET INSTITUTT FOR KLINISK MEDISIN Det helsevitenskapelige fakultet Universitetet i Tromsø Deres ref.: 2011/ Vår ref.: 2011/4310 LHS000/333 Dato: Høringsbrev ny studieplan for legestudiet ved Universitetet i Tromsø - Innspill fra Institutt for klinisk medisin I brev av sendte Det helsevitenskapelige fakultetet ut forslag til ny studieplan for profesjonsstudiet i medisin. Institutt for klinisk medisin sendte høringen ut til alle IKM ansatte slik at de skulle få muligheten til å komme med merknader til forslaget om ny studieplan. Her presenteres først en samlet uttalelse fra instituttleder, IKM. Denne bygger på personlig erfaring og synspunkter, samt på innspill fra de forskjellige fagenhetene, gjengitt nedenfor og det som fremkom i møte med de fagenhetsansvarlige eller representanter for disse Forslaget til ny studieplan er utfordrende, men inneholder mange interessante forslag og Instituttleder, IKM støtter prinsippene bruk av case-basert pedagogikk, fagintegrert undervisning, spirallæring, studentsentrert undervisning og økning i desentralisert undervisning. Det skriftlige forslaget er delvis skissepreget og trenger nærmere utdyping på flere områder, men dette vil jo måtte komme i rekkefølge etter hvert som revisjonen implementeres på de ulike årstrinn. Case-tema, slik de er fremstilt, synes i hovedsak adekvate og spenner over det viktigste av det man møter som lege. Det kan være en god måte å skille det vesentlige fra det mindre vesentlige både for studenter og lærere. Det er imidlertid viktig at man likevel ivaretar biomedisinske grunnkunnskaper og forståelse slik at kunnskapssomfanget i hovedsak ikke blir svekket i forhold til dagens krav, jfr. bekymringer omkring dette, spesielt fra fagenhetene i nevrokirurgi og radiologi. Disse fagmiljøene er, og med ikke ubetydelig grad av berettigelse, spesielt negative til revisjonen. Det understrekes at dette syn ikke representerer særinteresser for eget fag, men et generelt syn på hva som best tjener utdanningen av gode leger. Undertegnede advarer særlig mot fullstendig desentralisering av undervisning for en gruppe av studenter, slik det antydes. Alle bør ha en viss tid i Tromsø (og Bodø)) for å få en fortsatt rimelig andel av undervisning i forskningsbasert spesialisthelsetjeneste der slike pasienter (i hud, nevrologi, øye, m.v.) er samlet. På europeisk basis samordnes nå krav til spesialistutdanning i såkalte chapters og core curriculums, der det også inngår beskrivelse av hva grunnutdanningen skal inneholde for hver enkelt spesialitet. UiT bør ikke legge opp til en allmennlegeutdanning for de som eventuelt har 100 % desentralisert undervisning i motsetning til de øvrige som da formodentlig fortsatt vil få en utdanning som er mer lik den ved andre norske og europeiske universiteter forøvrig. Revisjonen betoner spesielt behovet for allmennlegeutdanning, men det er et faktum at mange av legene fra UiT fortsatt skal videreutdanne seg i sykehusspesialiteter. Ressursbehovet for revisjonen er dårlig kartlagt, ikke minst i forhold til det forbedringspotensialet som forslaget synes å forvente. Det bør fortsatt være et sterkt innslag av sykehusspesialister som gir undervisning. Det er disse som har best forutsetninger for klinisk undervisning i motsetning til for eksempel lærere ved ISM som har liten eller ingen pasientkontakt. Etter IKMs mening kan klinisk undervisning i primærhelsetjenesten ikke erstatte lærere tilsatt ved IKM og UNN. Det er usikkert hvor stort behov for lærerressurser den nye studiemodellen krever ved IKM. Økt smågruppeundervisning og tid til å utarbeide og oppdatere cases indikerer større belastning enn i dag. Romsituasjonen er en annen bekymring for de ambisjoner revisjonen legger opp til, og uten utvidelse av nåværende arealer, spesielt med MH II, legges ikke forholdene godt til rette.

8 Det har vært vanlig å fremme det synspunkt at pasientmaterialet på UNN er marginalt, men det utnyttes i dag altfor dårlig. Ved bedre organisering og tilrettelegging og med fristilling av rom for studentpoliklinikk kan det særlig med siste års studenter oppnås stort læringsutbytte og faktisk kombinert med god service overfor pasientene. Undertegnede har selv erfaring med dette i mindre målestokk, men refererer ellers til det som er uttrykt om studentpoliklinikker i det nedenstående. Tidlig pasientkontakt i studiet bør opprettholdes, men ikke utvides, da mange pasienter og lærere på deres vegne, føler det belastende å være eller eksponere demonstrasjonskasus for de yngste studentene. Her må det altså være en balanse mellom hensynet til pasientene og behovet for studentmotivering. Case-basert undervisning er etter undertegnedes mening akseptabelt under forutsetning av at innhold i studiet samlet gir et kunnskaps- og ferdighetsnivå som for andre universiteter og der UiT-studenter kan klare seg like bra som andre i en tenkt fremtidig felles nasjonal eksamen. Det er for øvrig intet som tyder på at samhandlingsreformen i seg selv skulle innebære behov for leger med mindre biomedisinsk kunnskap. Snarere tvert i mot. Forslagene til vurderingsformer ser ut til å innebære en innstramning i forhold til dagens ordning med frivillige kursprøver. Dette har fratatt studentene ansvar for egenlæring og har vært lite motiverende for lærernes innsats med å utarbeide gode prøver. En ny pedagogisk enhet ved Helsefakultetet bør kunne få en rolle i kvalitetssikring av skriftlige eksamener, blant annet med å ha varierende grense for å bestå (for eksempel ved anvendelse av Angoff-metoden). Det anbefales innføring av universitetets ordinære karaktersystem på årseksamener, men bestått/ikke bestått ved slutteksamen. Dette vil bidra til at studentene får mer differensiert tilbakemelding under studiet i forhold til dagens ordning. For øvrig vises til nedenstående mer detaljerte forslag fra de ulike fagenhetene og som det er naturlig å ta med videre i detaljplanleggingen som jo kommer etter hvert. Til slutt nevnes også at det i revisjonsforslaget fremgår at studentene skal ha 26 ukers klinisk tjeneste og at de skal avslutte 5. året med 14 uker i vårsemesteret som er satt av til selvstendig studium. Det synes da å bli for mange uker. Fristen for innlevering av 5. års oppgave er fra våren 2012 blitt 1. juni, men i følge forslaget er ikke studentene ferdig med sin undervisning og selvstudium før ca. midten av juni. Eventuelt enda senere, om de ikke har fått sensur av kontinuasjonseksamen (som etter denne beregningen da bør den være ferdigsensurert i uke 35.). Det virker altså som om 5. året inneholder for mange uker. Vennlig hilsen Svein Ivar Mellgren Instituttleder, professor dr.med. Lill Heidi Steen Førstekonsulent

9 IKM har per fått følgende merknader/innspill og høringssvar fra Nr. 1) Rolf Jorde fagenhetsansvarlig Geriatri, nyremedisin, gastromedisin, endokrinologi, hematologi, Tromsø Nr. 2) Rune Hennig fagenhetsansvarlig Nevrokirurgi Tromsø, samt Kay Müller (fagenhetsansvarlig nevrokirurgi Bodø), Tore Solberg (nevrokirurgi Tromsø/Bodø) og Roar Kloster (nevrokirurgi Tromsø) Nr. 3) Terje Christoffersen fagenhetsansvarlig Øyesykdommer, Tromsø Nr. 4) Therese von Hanno fagenhetsansvarlig Øyesykdommer, Bodø Nr. 5) Erik Waage Nilsen - nestleder på IKM og fagenhetsansvarlig Anestesi, Bodø. Sammen med Otto Mathisen, Knut Tore Lappegård, Torfinn Endresen, Barthold Vonen og Magnhild Kristiansen. Erik Waage Nilsen og Knut Troe Lappegård har ansvar for alle medisinerstudenter i Bodø. Nr. 6) Magnhild Gangsøy Kristiansen fagenhetsansvarlig Indremedisin, Bodø Nr. 7) Bjørn Odvar Eriksen emneansvarlig, delemne 13 Nyre, Tromsø Nr. 8) Hans Nossent fagenhetsansvarlig Revmatologi, Tromsø Nr. 9) Tore Sørlie fagenhetsansvarlig Klinisk psykiatri, Tromsø Nr. 10) Vegar Skogen og Johan N. Bruun - Infeksjonsmedisin, Tromsø Nr. 11) Audny Anke - fagenhetsansvarlig Fysikalsk medisin og rehabilitering, Tromsø Nr. 12) John-Bjarne Hansen, Anders Vik og Tove Skjeldbakken - Hematologi, Tromsø Nr. 13) Siv Kvernmo fagenhetsansvarlig Barne- og ungdomspsykiatri, Tromsø Nr. 14) Trond Flægstad fagenhetsansvarlig Pediatri, samt Claus Klingenberg, Per Ivar Kaaresen og Knut Helge Kaspersen Pediatri, Tromsø Nr. 15) Barbara Gasior-Chrzan fagenhetsansvarlig Hudsykdommer, Dagfinn Moseng avd.leder HØR og Katja Bremnes. Hudsykdommer, Tromsø Nr. 16) Petter Eldevik fagenhetsansvarlig Radiologi, Derk Avenarius, Torgrin Vorren, Sven Weum, Lil- Sofie Ording, Trude Vik, Gunnar Oltmanns, Torsten Köhler, Christer Amundsen, Gry Wikran, Bettina Hanekamp, Rica Mortensen, Kristine Jørgensen, Kubir Singh, Tom-Vegard Markussen, Helga Kjøren, Elisabeth Olstad, Gabi Engh og Kjetil Andreassen. Alle Radiologi, Tromsø Nr. 17) Henrik Schirmer fagenhetsansvarlig hjerte/lunge og leder for eksamenskommisjonen Med-500 Nr. 18) Jon Florholmen og Eyvind J. Paulssen gastromedisinsk fagmiljø, Tromsø Nr. 19) Svein Ivar Bekkelund fagenhetsansvarlig nevrologi, Tromsø Nr. 20) Oddmund Johansen fagenhetsansvarlig ortopedi, Tromsø Nr. 21) Torkjel Tveita - fagenhetsansvarlig, samt Mads Gilbert og Knut Fredriksen, anestesi, Tromsø Nr. 22) Øivind Irtun - fagenhetsansvarlig Hjerte/lunge/karkirurgi og Gastroenterologi, urologi, endokrin kirurgi, Tromsø Roy Bremnes fagenhetsansvarlig Kreftsykdommer melder at man ikke har noen kommentarer til planen slik den foreligger i dag

10 Nr.1) Kommentarer fra fagenhetsansvarlig Rolf Jorde, Tromsø. - det er mye bra og velment, og det kan være godt med en ny vri - prinsippet med case basert undervisning har vi brukt i alle år i våre kollokvier i endokrinologi og det fungerer bra. - hyggelig at multiple choice er tatt med for deleksamenene, bør også vurderes i de andre eksamenene. - ad rekkefølgen av elementene 3 studieår bør endokrinologi og deretter fordøyelse/metabolisme/ernæring komme FØR blod/immunforsvar da dette ligger mer opp til de forutgående elementene det året - det kan virke som om det nye opplegget er mer lærer krevende enn det gamle, har en tatt høyde for at en har nok lærekrefter? For at en omlegging skal bli vellykket er det svært viktig med info/begrunnelse/"bearbeiding" av de som i realiteten må bære lasset, dvs de som skal stå for undervisningen. Det er ikke nok å overbevise sentralkomiteen. Forrige forsøk med å endre undervisningsform (til PBL) endte med et solid mageplask og en bør prøve å analysere hva som gikk galt den gang slik at en ikke går på en ny smell. Nr.2) Uttalelse fra nevrokirurgifaget ved Rune Hennig, Kay Müller, Tore Solberg og Roar Kloster Vi mener den foreslåtte studieplanen er politisk motivert og dårlig faglig begrunnet. Dessverre blir denne omleggingen et prosjekt basert på politiske strømninger og et ønske om endring, som etter vår oppfatning fører til en dårligere utdanning. Dette frykter vi vil gå ut over kvaliteten i helsetjenesten med fare for forsinket diagnostikk, feildiagnoser og flere henvisninger til spesialisthelsetjenesten. Med den nye studieplanen skal nå tallrike somatiske fag nedtones og studentene tilbringe mer tid utenfor de store institusjonene. Samtidig skal mer klinisk medisin undervises uten pasientkontakt i kollokviegrupper. Profesjonsstudiet medisin bør gi fremtidige leger en balansert humanbiologisk utdannelse. Det er ingen andre faggrupper som får den nødvendige og helhetlige innsikt innen dette fagfeltet. Vi mener den nye studieplanen innebærer en reduksjon av kjernepensum og fører til en dreining bort fra humanbiologi og over i tilgrensende fagområder(til fordel for bl.a. rus og psykiatri). Dersom mengden nødvendig medisinsk kunnskap føles for stort blant studentene, er ikke løsningen å flytte fokus bort fra det vi oppfatter som kjernepensum og over mot tilgrensende fagfelt som i dag i stor grad kan ivaretas av andre. Innen fagområdene rus og psykiatri finnes allerede også andre fagfolk som er engasjerte i forebygging, diagnostikk og behandling. En satsning innen dette området kan skje ved å styrke disse faggruppene. Dersom bl.a. rus og psykiatri bør vektlegges ytterligere i legeutdanningen, kan ulike stimuleringstiltak iverksettes etter en generell og balansert medisinsk grunnutdannelse. Hovedgrunnen til økt press på spesialisthelsetjenesten er beslutningsvegring og utilstrekkelig grunnleggende klinisk medisinske kunnskap i førstelinjetjenesten. Ved å gjøre nyutdannede leger mer prosess og gruppeorienterte, frykter vi at disse problemene bare vil forsterkes og presset mot spesialisthelsetjenesten vil øke. Ved innføring av den nye studieplanen vil etterutdannelsesbehovet for leger i spesialisthelsetjenesten bli større, fordi en må begynne med grunnutdannelse som en i dag gir i studietiden. I allmennpraksis vil behovet for videreutdannelse bli ytterligere vanskeliggjort fordi dette faget rommer alle de store somatiske fag, som i den nye studieplanen er tonet ned. Det er vanskelig å tro at nyutdannede leger både har tid og engasjement til å tilegne seg nødvendig ny kunnskap i tallrike medisinske fag etter at de er nyetablert. Etter vår mening er studietiden mer egnet og motiverende for innlæring av nytt stoff. Det er vår mening at det er et samfunns/myndighetsansvar å sørge for stimuleringstiltak til prioriterte områder innen helsetjenesten. Vi vil anbefale at studentene i størst mulig utstrekning får være på universitetet og i store sykehus under studietiden, der de kan få tett og mangfoldig pasientkontakt og veiledning fra erfarne klinikere og spesialister. Slik konsentrert opplæring vil etter vår mening gi fremtidige leger den beste plattformen for selvstendig diagnostikk og behandling.

11 Vi vil sterkt oppfordre til å bevare strukturen i dagens studiemodell; dvs la fagfolk gi gode oversiktsforelesninger. Seminarene og gruppeundervisningen bør videreføres og forbedres. Nr.3) Uttalelse fra Øye, Tromsø ved fagenhetsansvarlig Terje Christoffersen Øyefaget støtter hovedlinjene i forslag til ny studieplan og vil bidra til at de nye målsettingene om case basert studentaktiviserende spirallæring tilpasset nybegynnernivå hos nye leger blir virkeliggjort. I den endelige studieplanen må en prøve å finne et norsk ord for case, særlig kunstig blir det når en har behov for å bruke ordet i bestemt form og i flertallsformer. Spirallæring er eksempel på at en har klart å finne gode norske ord. For at omlegginga skal bli vellykka hjelper det ikke bare med gode overordna mål, også de små detaljene må stemme. Vi har derfor valgt å kommentere en del viktige detaljer for oss. Det som ikke kommer med i endelig studieplan, må uansett tas hensyn til når detaljene i ny studieplan skal utformes. Dette dokumentet vil da være en huskeseddel. Kapittel 8 desentralisering I takt med økende studenttall i nåværende modell har det blitt vanskeligere og vanskeligere å opprettholde små grupper og mange nok økter for hver gruppe til at det skal bli et akseptabelt læringsutbytte for hver enkelt student. Det er derfor meget viktig at klinisk rotasjon i Øyesykdommer beholdes i 6. studieår slik at utdanningskapasiteten i Bodø kan utnyttes fullt ut. Det må fastsettes et minimumsantall av studieplasser i Bodø som skal fylles opp hvert eneste år, for eksempel 24 plasser. Buffring i forhold til små og store kull kan da skje i Tromsø. Det bør utredes om det er praktisk mulig å gi en gruppe all klinisk tjeneste ved Øyelegesentret i Tromsdalen i 6. studieår. Det vil gjøre det lettere å unngå kollisjoner mellom øyeundervisning på 4. og 6. studieår (se nedafor). Kapittel 9 faglig innhold Konseptet med case -basert undervisning kan bli bra om casene blir godt gjennomarbeida. Ved all utarbeidelse av caser må en ha en tverrfaglig tilnærming. Både for å sikre at småfag ikke drukner, men også for å få til spirallæring. På slutten av studiet, når en nærmer seg nybegynnernivå, blir det svært viktig at studentene i de fleste casene øves opp til å se helhet, ut over det delemnet hvor casen opprinnelig hørte heime. Vi signaliserer med dette at vi for å komme i mål må trekkes med i arbeidet med andres caser. Alle de øyerelaterte casene bør beholdes (vondt i øyet/rødt øye, skjeling og synsforstyrrelser). Om de blir omfattende nok, vil de kunne dekke læringsmåla i isolerte øyetilstander. I tillegg må en sikre at øyeaspektet ivaretas i en rekke andre relevante caser : Sanser og nervesystem: Hodepine, ansiktssmerte, svimmelhet, nummenhet/lammelser. Sirkulasjon: Høyt blodtrykk, unormal hjerterytme. Metabolisme og endokrine organ: Økt svetting, unormalt blodsukker. Utvikling og aldring: Avvikende psykisk/motorisk utvikling, misdannelser, prematuritet. Har en vurdert å lage egne helsestasjonscase. Hvis ikke må det aspektet inn i noen av de andre casene som har med barn å gjøre. Bevegelse: Case som omhandler revmatiske sykdommer / systemsykdommer. Kapittel 10 Organisering av studiet. Innføringa av ny studieplan slik den er foreslått fra 2012 ser heldigvis ut til å kunne la seg gjøre uten at det blir kollisjoner mellom øyeundervisning for noe kull etter gammel og ny studieplan.

12 Unødig oppsplitting av øyefaget bør unngås. Det aller meste av øyeundervisning bør komme i Sanser og nervesystem 2 i 4. studieår. Da er det kort tid til praksis i 5. studieår og klinisk rotasjon i 6. studieår. Aller helst bør øye ikke inngå i Sanser og nervesystem 1. Vi vil tro at øye ikke er nødvendig for tannlegene. Læringsutbytte i basalfagselementene i øye som er nødvendige for å forstå normalt syn og handtere og forstå øyesykdommer på nybegynnernivå kan gjøres enkelt. En må se til at slik undervising / læringsutbytte ikke får mer plass enn nødvendig, enten det havner i 2. eller 4. studieår. Den store praktiske utfordringa for øye blir å unngå sammenfall i tid mellom den perioden hvor det skal gis praktisk opplæring i øyeundersøkelse av hele kullet på 4. studieår og klinisk rotasjon i 6. studieår (se forslag ovafor om at ei gruppe får klinisk rotasjon i øye i Tromsdalen). Kapittel 11 og 12- undervisningsformer, praksisarenaer og ferdighetstrening Tilbakemeldinga fra klinikerne i avdelinga er: Godt motiverte lærere i godt humør er nødvendig for god undervisning. Det sikrer en ved at undervisninga legges opp slik at arbeidsbelastninga på den enkelte lege/lærer er jevn og trygt under grensa for humørfall. Det betyr en jevn og forutsigbar mengde undervisning uten kollisjoner og dobbeltbooking, nok avsatt tid, godt utstyrt rom og god logistikk av pasienter til undervisning. Mer gruppeundervisning i teori og bedre kvalitet på klinisk rotasjon (praktisk klinisk undervisning med pasienter og veileda ferdighetstrening) betyr i praksis at minimum en lege hver dag fra september til juni vil være opptatt med undervisningsoppgaver. Vår kliniske virksomhet er altfor spesialisert til at det er en god undervisningsarena for nybegynnernivå. Derfor må det daglig være tilgjengelig pasienter fra poliklinikken for tilrettelagt undervisning, i tillegg til det de egentlig kommer for å få gjort. Alt dette må det tas høyde for organisatorisk og bemanningsmessig. Undervisningsoppgavene må derfor spres mest mulig jamnt utover. Øyeundersøkelse kan være komplisert. Erfaringsmessig er det lite tid til praktisk trening på pasienter. Et best mulig ferdighetssenter hvor studentene får trening i undersøkelsesteknikk før de skal undersøke pasienter vil kunne bedre læringsutbyttet i stor monn. Se i tillegg forslag ovafor om å utrede klinisk rotasjon på Øyelegesentret. Kapittel 13 vurderingsformer Det er foreslått å redusere avsluttende eksamen til ett småfag, mot to nå. Til gjengjeld er det forslag om stasjonseksamen 4. studieår hvor øye kan inngå. Det blir skriftlig eksamen og 6. studieår hvor det kan gis øyeoppgaver (forutsatt at det undervises øye på 2 studieår, se over). Dette er godt nok for oss. Nr.4) Uttalelse kommer fra fagenhetsansvarlig, øyeavdelingen ved Nordlandssykhuset Therese von Hanno. 1.) I innstilling til ny medisinsk studieplan beskrives det for øye-faget et spiral-lignende lærings løp med tre bolker, på 2., 4. og 6. året. Dette synes som et fornuftig løp. Jeg vil presisere at det fra mitt ståsted er helt essensielt for studentenes læringsutbytte å bevare en klinisk rotasjon i øyefaget mot slutten av studiet, noe som ivaretas av det beskrevne opplegget for 6.året. 2). Sanse og nervesystem 1 inngår i MED-200 der hoveddelen rettet mot grunnleggende kunnskaper,.fysiologi, anatomi, cellebiologi og patologi. Sanse og nervesystem 2 inngår i MED-400. Det legges vekt på faget geriatri Klinisk rotasjon 1 ØNH, Øye. MED-600. På 6.året skal fokus på eldremedisin være sentralt Således er den første bolken basal mens det i begge de to siste bolkene pekes på fokuset mot eldre. Jeg vil derfor bemerke at pediatrisk oftalmologi ikke må glemmes da dette er en vesentlig del av det en allmennmedisiner må ha kunnskap om i og med helsestasjonsarbeid.

13 Nr.5) Uttalelse fra nestleder på IKM og fagenhetsansvarlig Erik Waage Nilsen, samt Otto Mathisen, Knut Tore Lappegård, Torfinn Endresen, Barthold Vonen og Magnhild Kristiansen, Nordlandssykehuset 1. Vi berømmer studieplanen for nye pedagogiske grep som f. eks spirallæring, at eldre studenter kollokverer med yngre. Det må være givende for begge parter og forbereder legen på sin viktige rolle som underviser straks hun er ute i klinikken 2. Også målsetningen "Nåværende dekanat har uttrykt klart ønske og vilje til å sidestille et karriereløp på bakgrunn av undervisning, veiledning og faglig/pedagogisk utvikling med et ordinært vitenskapelig karriereløp." synes vi er en god ide, 3. Desentralisert utdanning synes vi virker riktig. Den kan også ta opp i seg de gode erfaringene fra Bodø/Nordland i den sk Steigenmodellen, hvor pasienter og kliniske problemstillinger drøftes av både sykehusleger og allmennmedisinerene geografisk (langt) utenfor sykehus, og utvide prinsippet 4. Hvor stort er behovet for å bli lege uten å reise ut av bygda for en periode? Studieplanen utelater positive effekter av å møte og leve sammen med andre studenter på et universitet i en periode i livet 5. Vil en felles "generisk"? studieplan (=minste felles læringsmengde?) frarøve studentene i Tromsø muligheter og tilbud? Er det ingen fordeler med å studere ved et universitet? "Revisjonsgruppen sørger for å utarbeide én generisk studieplan som kan brukes både på campus og i en desentralisert modell." 6. Studieplanen sier at studentene i Bodø/Nordland skal ha det samme tilbudet som i Tromsø, og det er bra og i tråd med det vi har avtalt. Studieplanen sier imidlertid også "Parallelt med revisjonsarbeidet arbeides det for å utvikle desentraliserte studietilbud, slik som i Bodø, også andre steder i landsdelen". Vi forutsetter at ikke tilbudet i Bodø/Nordland skal skaleres ned for å passe mindre lokalsykehus. 7. Helgelandssykehusets ressurser utnyttes ikke i den nye studieplanen 8. Det framkommer ikke tydelig om den nye studieplanen også vil bli brukt til å øke opptaket til 120 studenter. 9. Studentene i Bodø/Nordland de siste to år er kritiske til for små grupper. Dette kan begrense hvor langt desentraliseringen kan gå, det bør være minst seks til åtte i gruppen. 10. Vi har ikke forutsetninger for å uttalelse oss om Case-basert undervisning og reduksjon av medisinstudiet til 100 slike, men vi er positive til å prøve. 11. Telemedisin er i dag avhengig av alt for mange ledd til å være stabil nok. Vår erfaring er at den også er underlegen personlig undervisning. 12. Vi deler studieplanens bekymring om at "Nettbasert undervisning kan bli en hvilepute for fakultetet og underviserne" og mener slik undervisning ikke må fortrenge undervisning av leger og virkelige pasienter. Hvem avgjør hva som er hvilepute og hvordan? 13. Forelesninger skal i økende grad finnes digitalt, det kan være viktig, men hva er begrunnelsen? Er det for å unngå at enkelte foreleser alt for spesielt og mest om det man selv forsker på? Er det for å kunne ha studenter boende på hjemplassen, helt utenfor noen campus? annet? 14. Økt bruk av avansert ferdighetssenter kan neppe skje uten at studentene er i Tromsø, eller i Bodø om slik senter også lages her. 15. Det er ikke forklart hvilke fag som skal flyttes vekk fra sjette året, 16. Flytting av nevrokirurgi til fjerde året vil gjøre det lettere å studere utenfor Tromsø de siste to år-, men er ikke foreslått så vidt vi ser. Rune Hennig har selv foreslått dette. 17. Hvilke fagmiljø siktes det til her: "Endring i faglig innhold vil få personellmessige konsekvenser ved at noen fagmiljø må styrkes, mens andre får mindre undervisning." 18. Økt bruk av smågruppeundervisning vil kreve flere lærere også i Bodø/Nordland og som for UNN/UiT vil også behov for flere grupperom øke her 19. Viktige deler av studieplanen er ikke ferdig, men omtales som "ideer", "vurderes", "planlegges" etc. Dermed kan vi vanskelig ta stilling. 20. Andelen studenter som skal bli leger helt uten å komme til et universitet er ikke anslått. Konklusjon: Studieplanen gir mange nye og spennende muligheter for læring. Mye synes veldig bra. Høringsfristen var for kort. Planen er på viktige områder fortsatt skissepreget. Det vil trolig bli vanskelig å sette

14 den i verk allerede ved førstkommende opptak. Vi vil gjerne få vurdere og kommentere de neste faser av denne spennende planprosessen. Nr.6) Uttalelse fra fagenhetsansvarlig i indremedisin Magnhild Gangsøy Kristiansen, Nordlandssykehuset 1) Casebasert undervisning basert på basisgrupper blir en viktig forbedring av utdanningen, men det setter betydelig krav til både rom/undervisningsarealer og undervisningsansvarlige. Dette er grundig understreket for UNN på side 21 og 22, men det samme vil også gjelde for Nordlandssykehuset. Det er viktig å ta høyde for dette i de videre prosesser. Det er for øvrig viktig at fredagsforelesningen beholdes, da tilbakemeldingene fra studentene er at dette danner viktige rammer for den teoretiske gjennomgang av fagområdene. 2) Det vektlegges omfattende undervisning/praksis i primærhelsetjenesten og for fjerde studieår anføres det (side 48-49) utplassering med veiledet praksis på sykehus og i primærhelsetjenesten. Man kunne vurdere om studenten allerede på dette nivå skulle velge sted for 5. og 6. året, slik at studentene alt fra 4. året fikk innføring i samhandling mellom primærhelsetjenesten/sykehjem og sykehus i det samme geografiske område (dvs. både for 4., 5. og 6. året). Dette ville gi en bredere innsikt i samhandling utforming og krav til kunnskap over lengre tid. 3) I Kapittel 8 lanseres en modell for full desentralisering av legeutdanningen i Helseregion Nord Norge. Det vil kreve omfattende utbygging og forsterkning av alle typer lærekrefter for å få et fullgodt tilbud i alle fagområder, fra basalfag til kliniske fag. Å flytte lærekrefter fra UIT i stor omfang er en betydelig utfordring, og vi må ikke risikere at vi får en A og B-utdanning i kvalitet. Nr.7) Uttalelse fra Bjørn Odvar Eriksen, kursleder for delemne 13 Innstilingen skisserer den overordnede strukturen for et revidert studium, inkludert inndelingen i emner og studieår. Jeg forstår det slik at den mer detaljerte planleggingen vil bli fortatt i tiden som kommer og ønsker å komme med et innspill til denne prosessen. Undertegnende har de siste år vært kursleder for kurs 13 Nyre/urinveier/mannlige genitalia. Jeg formoder at innholdet i dette kurset nå hovedsakelig er ment å skulle omfattes av emnet Ekskresjon 2 og mannlige urinveier og reproduksjonsorganer i tredje studieår. På grunnlag av tilbakemeldinger fra studentene og diskusjon i kurskomiteen vil jeg ber om at plasseringen av emnet innen dette studieåret endres. Kurset er nå plassert helt på slutten av studieåret, like før eksamen. Dette fører til at svært tunge mener som nyresvikt og syre-base-væske og elektrolyttforstyrrelser kommer i en periode der studentene delvis er opptatt med eksamensforberedelser. Problemet er gjentatte ganger blitt påpekt av studentene, og de har forslått at kurset flyttes til tidligere i tredje studieår. Dette er også blitt diskutert i kurskomiteen, som er av samme oppfatning. Jeg mener at forslaget er velbegrunnet og ber om at emnet flyttes til høst eller vinter tredje studieår. For øvrig heter det i avsnitt 9.3 at..det reviderte medisinstudiet i Tromsø skal ha klart definert kjernepensum bestående av omkring 100 integrerte kliniske problemstillinger. Slike kliniske problemstillinger kan være symptomer/sykehistorier pasientene presenterer, unormale funn ved undersøkelse eller avvikende labsvar Jeg vil påpeke at den tentative listen over slike problemstillinger i avsnitt 9.5 ikke inneholder noe nyremedisinske problemstillinger. Sentrale kliniske bilder som for eksempel akutt nyresvikt, kronisk nyresykdom, metabolsk acidose og dehydrering må inkluderes. Jeg forstår at man tilstreber å bruke prosessbetegnelser i stedet for organnavn, men det er vanskelig å forstå hva som vinnes med å bruke overskriften urinorganer i stedet for nyrer og urinveier i tabellen i avsnitt 9.5.

15 Nr.8) Følgende høringsuttalelse kommer fra fagenhetsansvarlig Hans Nossent, Reumatologisk avdeling Tromsø. A) Allmennvurdering av hele studieplanen Revisjonen av studieplanen betraktes som meget positiv, spesielt med henblikk på dagens krav til legerollen. Studentenes rolle i revisjonsprosessen er viktig og vil gi økt kunnskap og synspunkter hvordan aktivering av studentene i læringsprosessene kan bedres og dermed gi bedre læring. Det er i økt grad lagt opp til interaktiv læring ved hjelp av kasuistikker hvilket vi anser som positiv. Etter gjennomlesning fremstår dog en viktig del som uklart. Det er ikke spesifisert hvor meget av dagens forelesninger som skal bort, og ikke hvor mange forelesninger det skal være for de enkelte temaer i den nye studieplanen. Det er heller ikke klart hvordan man tenker å redusere det høye antallet undervisningstimer på MED-600. Siden det legges opp til langsgående temaer også i MED-600 er de stor fare for at timetallet i denne perioden vil stige ytterlige, slik at muligheten for å benytte frie perioder på 5. studieåret til å redusere timebelastning på MED-600 ikke blir benyttet (arbeidsgruppen V) B) Spesifikk vurdering av undervisning i Reumatologi Referanser: Ettersom muskel- og skjelettplager er svært hyppig i befolkningen (1) og Revmatologer har mye erfaring med og kunnskap om disse sykdommer, er det viktig at vi kommer tidlig inn i undervisningen. I 1. studieår inngår temaene Inflammasjon, infeksjon og reparasjon, og det er da naturlig at vi deltar i undervisningen om inflammasjon. Det vil være nyttig for studentene å lære å lære om autoimmunitet i tilknytning til immunologi, og samtidig om vanlige reumatologiske inflammatoriske sykdommer samt aktuelle blodprøver. Reumatologi inngår i den kliniske problemstillingen Bevegelse i den nye studieplanen, og dette er tema i 2. og 6. studieår. I dagens studieplan har vi fått undervisningstimer kun på 6. studieår. Både studentene og Reumatologer har sett et stort behov for revmatologisk undervisning tidligere i studiet, før utplasseringen i praksis. Dette fors ica 15 % av pasientene som oppsøker allmennpraktikere har plager fra muskel- og skjelett systemet (2), og disse pasientene møter studentene når de er ute i praksis. At revmatologi derfor får innpass i 2. studieår anser vi som meget positivt siden det vil gi oss mulighet til å trene opp studenter i praktiske ferdigheter (tender points, ledd- og rygg undersøkelse) slik at studentene kan øve sine ferdigheter under utplasseringen. Slik opplæring i en tidlig fase av studien har ofte blitt anbefalt for å øke kunnskapsnivået hos allmennleger (2). Studentene vil da være i stand til å skille mellom følgende vanlige tilstander: Artrose, fibromyalgi, Reumatoid artritt og Bekthrerev`s sykdom. I dagens undervisning har Reumatologi 14 forelesninger på høsten 6. studieår. Vi ønsker å behold disse 14 timer i plenum med studentene også i ny studieplan som viktig supplement til gruppeundervisningen. Studentene har gitt oss gode tilbakemelding på vår konsentrerte gruppeundervisning i Reumatologi i MED-500, og vi ønsker å videreføre denne som tidligere. Det fremgår ikke av nytt forslag til studieplan om dette lar seg gjøre. Bevegelse deles mellom Reumatologi, ortopedi og nevrologi, og det foreligger ingen data om andelen av undervisningen mellom fagfeltene og dette etterlyses. Som kommentar til oversikt over klinisk problemstillinger, etterlyses tema som redusert allmenntilstand og fatigue (utmattelse), som er typisk symptomer i Reumatologi og også aktuelle i mange andre fagfelt. Det er i tillegg uklart om deler av fagfeltet Reumatologi også inngår i de kliniske problemstillingene Langvarig smerte (sanser og nervesystem) og Utslett (Hud) som er også aktuelt for revmatologi siden slike symptomer er vanlige ved flere reumatologiske lidelser. 1. Kamaleri Y, et al. Pain Jan; 141 (1-2): Jordan, K et al.j BMC Musculoskeletal Disorders 2010,

16 Nr.9) Følgende høringsuttalelse kommer fra fagenhetsansvarlig ved Tore Sørlie, Klinisk psykiatri, Tromsø. Vi vil innledningsvis berømme prosjektgruppens arbeid og støtter vektleggingen av det allmennmedisinske perspektivet, kliniske problemstillinger med tilhørende læringsmål og studentaktiviserende casebaserte undervisningsformer. Vi har imidlertid også en del kommentarer og forslag til de ulike kapitler. Kapittel 2: Innledning Under Bakgrunn kunne man med fordel også ha fremhevet den økende andelen livsstils og kroniske sykdommer hvor prognosen først og fremst avhenger av det pasienten selv gjør og ikke så mye av legens kurative eller palliative inngrep. Viktigere overfor disse tilstander er ofte a) kartlegging av pasientens forestillinger om sykdommen og dens årsaker, b) korrigering av feiloppfatninger gjennom informasjonsformidling og c) mobilisering av pasientens ressurser til helsefremmende adferd. Under Hva slags leger vil vi utdanne er formuleringene dominert av en tradisjonell diagnostiserende og instrumentelt intervenerende legerolle. Det er ingen formuleringer i retning av å gi hjelp til selvhjelp eller forebygging. Man kunne med fordel også ha nevnt at vi ønsker å utdanne leger som har en pasientsentret tilnærming der pasienten som subjekt i eget helseprosjekt eksplisitt anerkjennes i kombinasjon med de ovenfor nevnte punkter a-c. En annet viktig oppgave for den vordende lege rollen er som døråpner og koordinator for det øvrige kommunale team og utover mot spesialisthelsetjenesten og andre eksterne instanser. Mange, særlig kronisk syke pasienter, er avhengige av at legen trykker på de rette knapper for at pasienten skal kunne få tilgang til viktige tilbud. Dette krever at legen har oversikt over og god relasjon til utøvere av tilbud både i og utenfor kommunen som kan ha stor helsemessig betydning for ulike pasienter. Kapittel 8: Desentralisert legeutdanning Vi lurer på hvor formålstjenelig det vil være med et pilotprosjekt hvor et fullt desentralisert medisinerstudium skal utprøves. Det vil stille svært store krav til kompetanse og stabilitet ved aktuelle lokalsykehus og lokalmedisinske senter. Evalueringsprosedyren vil tilsvarende være svært krevende og måtte innbefatte de aktuelle studenters faglige kompetanse, utvikling, mestring og trivsel etter at de har begynt å praktisere som selvstendige leger. Selv om studentaktiviserende læringsformer er et gode, tror vi ikke at en større vektlegging av slike vil overflødiggjøre modell læring hvor studenten erverver sentrale holdninger, verdier og ferdigheter ved å se disse bli utøvet av erfarne leger med særlig stor kompetanse. Kapittel 9: Faglig innhold Vi merker oss at man i dokumentet fastholder den biopsykososiale sykdomsmodellen uten samtidig å fremheve kultur og kulturforståelse som en egen dimensjon. Kultur er noe annet enn sosiale forhold som primært henviser til levekår og situasjonelle forhold som økonomi, bolig, fritidsaktiviteter, nettverk og sosial støtte. Kultur representerer ofte ubevisste, mer grunnleggende tanker, vaner og handlinger som er mer eller mindre felles for grupper av mennesker og som kan ha stor betydning både for forståelse av helse og sykdom, sykdomsuttrykk, hjelpsøkende adferd og prognose. I dette avsnittet burde man igjen fremheve at respekt for pasientens autonomi fremmes gjennom en pasientsentrert tilnærming. 9.1 Overordnede læringsmål Her er ikke forebygging nevnt eksplisitt. 9.5 Tentativ liste over kliniske problemstillinger

17 Vi antar at den foreliggende liste over kliniske problemstillinger er foreløpig. Vi vil imidlertid foreslå at man under Mentalt tar med Somatisering, Utbrenthet og Helseangst. Videre synes kliniske problemstillinger ved vold, seksualisert vold og misbruk å mangle. Selv om det er gruppert som eget tema, er utviklingsproblematikk også dårlig dekket, både i forhold til barn og barns utvikling, og utviklingsrelaterte forhold i andre livsfaser. Kapittel 10 Forslag til undervisningstemaer Introduksjonskurset Her savner vi lege-pasientforholdet Langsgående delemner Her bør medisinsk sosiologi inn (det er per i dag plassert i kurs 18: Psykiatri og rusmedisin). Kapittel Pasientforløp Her står det i første setning: Pasientforløp er den kronologiske kjeden av hendelser som utgjør pasientens møte med ulike deler av helse- og omsorgstjenestene. Vi tror at pasientenes kontakt med tjenestene oftere finner sted i flere samtidige enn i kronologiske lineære bevegelser. Vi snakker derfor heller om tiltaksnettverk enn om behandlingskjeder Casebasert læring Ut over det som er skrevet om dette bør det også tilføyes at case også må fokusere pasient og pårørende basert opplevelse og forståelse av situasjonen. Dette for å understreke betydningen av det pasientsentrerte og ikke bare legesentrerte perspektivet. Hvis ikke legen bevisst setter seg inn i pasientens opplevelse og forståelse av sin situasjon og plager vil hun/han ofte ikke få den nødvendige tillit eller allianse. Hun/han vil også miste informasjon som ofte vil være av avgjørende betydning for å kunne yte god hjelp Forelesninger Hvorfor ikke ha med pasientene som forelesere og som kommentatorer på case gjennomganger? Kapitlet 13: Vurderingsformer Generelle kommentarer Ut fra deltakelse i eksamenskommisjoner gjennom mange år og i gjennomføring av muntlig eksamen, er vi blitt overrasket over at det generelle kunnskapsnivået blant studentene ikke er høyere. Mange studenter balanserer rundt 60 % ved skriftlige eksamener, altså bestått/ ikke- bestått grensen, tilsvarende karakteren C. Det er i forslaget ikke diskutert eller problematisert om man burde innføre en mer differensiert tilbakemelding gjennom karaktersystem. Vedrørende praktisk-muntlige eksamen Vi støtter innføring av stasjonseksamener i 4.året og vil også foreslå at det innføres en stasjonseksamen i 6.året. Stasjonseksamener vil stimulere studentene til å bli enda mer aktiv i trening i kommunikasjons- og undersøkelsesferdigheter også som en del av eksamensforberedelser. Dette tror vi vil styrke deres kompetanse på viktige områder for praksis. Psykiatri og rusfeltet vil få en styrket plass i studiet gjennom forslaget til ny studieplan og er mer i samsvar med den plass disse fagområder har i allmennlegers hverdag og den rolle psykiske lidelser og avhengighetsproblematikk spiller i et folkehelseperspektiv. Siden psykiatri og rus er foreslått innført som praksisutplassering i 5.året synes det derfor naturlig at psykiatri og rus også tas inn som et av de 4 hovedfagene ved klinisk avsluttende eksamen 1 sammen med indremedisin, kirurgi og allmennmedisin.

18 Det foreslås derfor at studentene blir eksaminert i 3 av disse 4 fagene ved klinisk eksamen 1. Psykiatri tas da ut av klinisk eksamen 2. Ressurser Det anføres innledningsvis at større bruk av mindre undervisningsgrupper vil kreve større arealer enn det som i dag står til rådighet ved MH. Vi vil også påpeke at mer gruppeundervisning vil kreve flere lærere. Det vil også kreve at lærerne har tilstrekkelig kompetanse i ledelse av undervisningsgrupper. Vi tror ikke at det er noen god løsning å skulle overlate gruppeundervisningen til studentene alene. Nr.10) Videre kommer høringsmerknadene fra Infeksjonsmedisinsk seksjon ved Vegar Skogen og Johan N. Bruun. Pasienter med infeksjonssykdommer utgjør ca % av pasientene som behandles både i allmennpraksis og på sykehus. De er ofte årsak til akutte konsultasjoner og innleggelser. Kjennskap til diagnostikk og behandling er derfor sentralt for nyutdannete leger for at de skal kunne håndtere pasientene på en tilfredsstillende måte. Undervisning i infeksjonsmedisin ved Universitetet i Tromsø i løpet av de først 5 studieår ved det medisinske studium har vært sparsom og til dels mangelfull (kfr. tidligere innspill april 2009 i forbindelse med revisjon av medisinstudiet), og det har vært vårt håp at den skulle få en tilfredsstillende plass i den nye studieplan Dette på bakgrunn av at: 1. Infeksjonssykdommene er fortsatt den sykdomsgruppe hvor effektiv behandling har best utsikt til suksess med betydelig økte leveutsikter. 2. Infeksjoner er en aktuell årsak ved de fleste kliniske problemstillinger. Det er spesielt viktig med fokus på infeksjon som mulig årsak da feil diagnose og behandling får alvorlige konsekvenser. 3. Rett behandling av infeksjoner er noe det som gir størst gevinst i moderne medisin. Dette illustreres av WHOs beregning av tap av kvalitetsjusterte leveår (DALYS) hvor communicable diseases utgjør 45,8 % globalt. ( 52.2 % i utviklingsland og 9,7 % i utviklete land). 21,6 % av alle dødsfall globalt skyldes infeksjonssykdommer, 14 % av dødsfallene i utviklete land og 55 % i utviklingsland (WHO 2004). 4. Det oppdages stadig ny infeksjonssykdommer (HIV, SARS, fugleinfluensa, pandemisk svineinfluensa). 5. Økende problemer med resistens overfor antimikrobielle midler både globalt og i Norge, i hovedsak på grunn av feilaktig og unødvendig behandling, har gitt økning i forekomsten av infeksjoner man trodde var under kontroll. Det er derfor av stor betydning at fremtidige leger har grundige kunnskaper om riktig diagnostikk og behandling. Den nye studieplanen legger stor vekt på undervisning basert på kasuistikker og sykdommer i de ulike organsystemer fokuseres systematisk gjennom delemner i ulike studieår. I motsetning til de fleste andre fag er infeksjonssykdommene ikke knyttet til et spesielt organsystem og i motsetning til den gamle studieplan hvor det i 6 år var lagt inn undervisning fokusert spesielt på denne sykdomsgruppe er infeksjoner bare nevnt i 1. studieår det vil si på et stadium hvor utbyttet når det gjelder å tilegne seg riktig prinsipper for diagnostikk og behandling er lite. Det virker urimelig at man ikke for en så viktig sykdomsgruppe i den overordnete studieplan ikke har fokusert på dette området. Selv om man ved undervisningen i de enkelte organrelaterte fag tar med infeksjoner er prinsippene for diagnostikk og behandling for en viktig del felles for infeksjoner i ulike organsystemer, og det er også vanlig at infeksjonene affiserer flere organsystemer. Det må derfor anses som viktig at prinsippene for utredning og behandling av infeksjoner generelt får en adekvat plass. De fleste andre fagområder er knyttet til et organsystem og har fått sin naturlige plass i studieplanen på bakgrunn av dette. Infeksjoner forekommer imidlertid i alle organsystemer og er ofte generaliserte. De vil derfor være en viktig mulig årsak til de fleste sykdomsbilder. Dette forhold og at en rask diagnostikk og riktig behandling er viktig

19 for en god prognose gjør det spesielt viktig at diagnose og behandling blir riktig. Det burde derfor spesielt fokuseres på infeksjoner generelt i den siste kliniske del av studiet. Det synes for oss som om det ved revisjonen ikke er noen som har talt infeksjonsspesialitetens sak. Man kan ha mistanke om at dette kan ha sammenheng med at ingen fra fagområdet synes å ha fått delta aktivt i utarbeiding og utvikling av den nye studieplanen. Slik studieplanen nå foreligger, er det vanskelig å få et godt bilde av hvilken plass infeksjonsmedisin vil få. Mye vil avhenge av at infeksjonsmedisin engasjeres mer aktivt i den nye og mer detaljerte utvikling av studieplanen. En antar at dette kan gjøres i forbindelse med kasuistikkene, men det vil også være viktig at man inkluderer forelesninger evt seminarer fokusert på viktige prinsipper for utredning og behandling. Infeksjon er bare nevnt som delemne i 1. studieår. Infeksjoner kommer imidlertid inn som viktige differential diagnoser og årsaker til funn og symptomer innenfor alle de 10 hovedgruppene som er listet opp under kapittel 9.5 og i et flertall av de delemner som er listet i kapittel 10.3 under studieår. Det vil være den viktigste årsaken til f.eks feber, diare og urinveissymptomer og en hyppig og viktig årsakene til hoste, gulsott, smerter og bevissthetsforstyrrelser spesielt hvis man ser det ut fra helsegevinsten ved riktig diagnostikk og behandling. Infeksjonssykdommene er også den sykdomsgruppe som fortsatt spiller størst rolle når det gjelder globalhelse og en viktig rolle innenfor innvandrergrupper og minoritetsmedisin. En tilfredsstillende undervisning i infeksjonsmedisin vil selvsagt også være avhengig av tilstrekkelig med kompetente undervisere kan trekkes inn i undervisningen. Det vil derfor være viktig at den planlagte styrking av infeksjonsmedisn med minst 4-5 faste stillinger hvorav 2-3 med akademisk kompetanse blir gjennomført og at det legges til rette for at disse kan engasjeres i undervisningen da spesielt god gruppeundervisning vil kreve dette. Ved implementering av den nye studieplan er det planlagt opprettet arbeidsgrupper for hvert emne og delemne. For å ta vare på de momenter som er påpekt slik at infeksjonsmedisin får en tilfredsstillende plass, anses det som viktig at fagmiljøet blir representer i en rekke av de arbeidsgrupper hvor viktige infeksjonssykdommer er aktuelle. Dette gjelder flere av de skisserte emner i hvert av 2., 3., 4., og 6. undervisnings år. Nr.11) Merknader fra Audny Anke Innspill fra fagenheten fysikalsk medisin og rehabilitering, Tromsø. Generelt ser forslaget spennende og lovende ut. Det er et savn at begrepet rehabilitering, som er en slik viktig del av behandlingen av store diagnosegrupper, ikke er nevnt i studieplanen. I praksisorientert undervisning er det naturlig at spesialiserte rehabiliteringsenheter på sykehus, og relevante kommunale rehabiliteringstilbud, er med. Det nevnes at andelen eldre vil øke, men det er sannsynlig at det samme gjelder andel personer med varige funksjonshemninger i yngre aldersgrupper. Fysikalsk- og rehabiliteringsmedisin må inn i Med-400 og Med-600. Jeg kan heller ikke se at habilitering, et begrep som benyttes om tiltak for personer med medfødte funksjonshemning og utviklingshemninger, er nevnt. Forslag om en case-basert læring som integrerer basalfag og klinikk, er interessant for et fagområde som fysikalsk - og rehabiliteringsmedisin, da undervisning i fagområdet vanskelig kan sees isolert fra annen undervisning. Alle pasientgrupper vil også tilhøre et annet fag/ en annen spesialitet. Hvilken plass rehabilitering har i behandlingen vil ofte være avhengig av tilstandens kompleksitet (mer enn diagnose), og hvilken fase i forløpet pasienten befinner seg i. Prinsipper for tidlig behandling og rehabilitering samt kontinuitet i behandlingskjeden bør inngå i undervisningen av flere diagnoser/ caser, som for eksempel hjerneslag, traumatiske hjerneskader, andre skader, rygg- og nakkesmerter. Som et supplement til det diagnosebaserte systemet ICD-10 bør studentene kjenne til det funksjonsbaserte systemet ICF (International Classification of Functioning, Disability and Health; WHO). For klinisk undervisning har fagfeltet en aktiv og spennende tverrfaglig virksomhet poliklinisk, sengebasert og ambulant. Både ved UNN Tromsø og ved andre sykehus i landsdelen.

20 Nr.12) Høringsuttalelse fra hematologisk fagmiljø ved John-Bjarne Hansen, Anders Vik og Tove Skjeldbakken. Forslaget til ny studieplan er spennende lesing og vi gir en generell tilslutning til prinsippene om utbyttestyrt studiemodeller med bruk av case-basert pedagogikk, fagintegrert undervisning, spirallæring, studentsentrert undervisning og økning i desentralisert undervisning. Det skriftlige forslaget er delvis skissepreget og trenger nærmere utdyping på flere områder. Vi har generelle og spesielle kommentarer til forslaget. I. Generelle kommentarer 1. Evaluering av studiemodeller som har vært forbilder for omlegging Styringsgruppen har sagt at dette skal være en revolusjon heller enn en revisjon av studieplanen for å møte morgendagens krav til legen i samfunnet. Dette er betinget i samfunnets krav (samhandlingsreformen, kvalifikasjonsrammeverket etc) og inspirert av studiemodeller i andre land. Revolusjonen krever store ressurser og motivasjon blant arbeidstakerne i organisasjonen vil være et premiss for å lykkes. Det foreligger ikke informasjon i dokumentet som viser at studiemodellene som er brukt som inspirasjon er evaluert og har skapt ønskede effekter med tanke på å møte morgendagens utfordringer i legerollen. Før modellen vedtas må slik informasjon framlegges. 2. Ressursbehov og fordeling Den nye studiemodellen vil tilsynelatende medføre økte ressurser til undervisningen. Budsjettrammene tildelt fra staten er basert på et fast beløp per uteksaminert medisinerstudent og ikke hvor ressurskrevende studiemodell lærerstedet har. Det bør lages en relativt detaljert analyse av behovet for undervisningsressurser i den nye modellen før studiemodellen vedtas. Likeledes synes det som om det vil være store behov for omfordeling av undervisningsressurser mellom de involverte institutt. Da fokus i enda større grad vil være rettet mot pasientkontakt, legerollen, desentralisert undervisning, og en del mikroskopundervisning etc. skal rasjonaliseres og erstattes med bruk av audiovisuelle hjelpemidler, vil det være økt behov for undervisningsressurser tilknyttet ISM og IKM. Dette må også beregnes og omfordelingen av ressurser må starte raskt da omlegging vil starte allerede høsten 2012 og ressursbehovet vil være størst i startfasen/omleggingsfasen. 3. Kvalitet i undervisningen Desentralisert undervisning og undervisning gitt av eldre studenter er viktige elementer i den nye studiemodellen. Faglig kunnskap og forståelse er viktige elementer i all undervisning. Den nye studiemodellen fordrer spredning og kvalitetssikring av faglig kunnskap og forståelse ut til nye underviserne uten spesiell fagkunnskap. Hvordan skal dette gjøres i den nye studiemodellen? 4. Implementering og evaluering I innledningen til studiemodellen framgår det at tidligere revisjoner ikke er blitt implementert i studiemodellen. Det bør i større grad redegjøres for hvilke strategier og kontrollrutiner som skal benyttes for at prosessen med revolusjon skal lykkes. Likeledes bør det redegjøres for hvordan man ønsker å evaluere endringsprosessen og i hvilken grad den nye studiemodellen har lyktes i sin ambisiøse målsetting. 5. Spirallæring I studiemodellen tas det til orde for spirallæring og man skal unngå overlappende undervisning. I 6.studieår inngår 7 delemner, som tidligere har vært presentert i egne organkurs studieår, med både teoretisk undervisning og klinisk veiledet praksis. Utvelgelsen av delemnene er ikke basert på temaenes viktighet i medisin, men på bakgrunn av at studentene ikke er tilbudt spesiell klinisk praksis i de aktuelle fagområdene 5.studieår. Den teoretiske undervisningen 6.studieår i delemnene bærer i stor grad preg av overlapping med den kliniske