Forskriftene for alle delområda må ta inn formuleringar som gjer det mogeleg å nytta alle lovlege fangstmetodar, som jervebås, også i verneområda.

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Steinulf Skjerdal Arkiv: K12 Arkivsaksnr.: 03/469 Verneplan for Breheimen - Mørkridsdalen. Uttale. Rådmannen si tilråding: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Bortsett frå at Luster kommune ikkje fekk gjennomslag for ønskjet om konsekvensutgreiing av lokal forvaltning kombinert med næringsfond, meiner Luster kommunestyre at konsekvensutgreiingsprogrammet er dekkande for dei tema som har vore naturlege å greia ut. Dei framlagde rapportane dannar eit godt grunnlag for val av vernealternativ. 2. Kommunestyret meiner at hovudalternativ 1A (NP + LVO + NR) med mindre justeringar, er det vernealternativet som på best måte vil ivareta naturverdinane i Breheimen Mørkridsdalen. 3. Verneform må sjåast i samanheng med verneverdiane som skal ivaretakast. For alle stølane er ivaretaking av kulturlandskapet eit av dei viktigaste verneføremåla. Kulturlandskapet har alltid vore i endring og det er ikkje noko mål at alt skal konserverast slik det var i ein bestemt tidsbolk. Det er viktig å ta vare på det gamle, men det er også viktig å tilretteleggja for ei styrt, naturleg næringsutvikling. Ut frå dette meiner Luster kommunestyre at alle stølane må plasserast i landskapsvernområde. 4. Verneframlegget må ikkje stengja for vidare utvikling av området Vanndalen, Geisdalen for vinterturisme, der viktigaste grunnlagsinvesteringa, veg inn i området, alt er på plass. Luster kommunestyre meiner nasjonalparkgrensa må trekkjast tilbake i tråd med framlegget i fellesuttalen frå lag og organisasjonar i Jostedalen. 5. Tunnel mellom Øyane i Fortunsdalen og Bøvertun er eit aktuelt alternativ for å sikra heilårssamband mellom Luster og Lom. Stigninga på tunnelen vil bli i underkant av 5 promille, som er innanfor stigningskravet for slike veganlegg. Grensa for Høyrokampen naturreservat er trekt 15 m frå midtlinja av eksisterande veg langs Bøvertunvatnet, noko som vil gjera det vanskeleg å gjennomføra ev. framtidige rassikringstiltak langs vatnet. Vernegrense og verneforskrift for naturreservatet bør ta høgde for dette. 6. Kulturlandskapet og det biologiske mangfaldet er viktigaste verneføremåla i Mørkridsdalen. Skal ein makta å hindra attgroing og halda oppe landskapsverdiane i området, bør husdyrhaldet og beitebruken aukast monaleg. Seinare åra har det vore stor tilbakegang i sauehaldet i området. Viktigaste grunnen til det er feilslegen offentleg rovviltforvaltning, som ikkje er i tråd med intensjonane i rovviltmeldinga. Det er uvanleg og

2 kontroversielt å ta dette opp i ei vernesak, men like fullt naudsynt. Det må inn formuleringar både i verneforskrifta og i den etterfølgjande forvaltningsplanen, som set søkjelyset på og løyser dette problemet. Forskriftene for alle delområda må ta inn formuleringar som gjer det mogeleg å nytta alle lovlege fangstmetodar, som jervebås, også i verneområda. 7. Forskrift/forvaltningsplan må ta høgde for at Hydro skal kunna koma til tunnel og tippar i Bukkebotnen med tyngre køyretøy, dvs. ha høve til å kunna gjennomføra naudsynt vedlikehald/opprusting og køyring på vegen innetter Høydalen. I samband med gjennomføring av prosjektet Illvatnet pumpekraftverk er det påkreva med ei mindre justering av nasjonalparkgrensa i nordenden av Illvatnet og i Medalen. Tiltaka går i mindre grad ut over verneinteressene for områda så Luster kommunestyre finn det naturleg at innspela vert imøtekomne. Ei flytting av vernegrensa frå omlag kote 650 til omlag 1150 på vestsida av Fortunsdalen for å kunna gjennomføra takrenneprosjekt med overføring av flaumbekker til Fivlemyr, må vegast opp mot verneinteressene. Men dette er langt mindre kontroversielt enn takrenneprosjektet til Illvatnet som Hydro no har gått bort frå. Dersom ikkje viktige verneverdiar i den aktuelle sona tilseier noko anna, bør det vera opning for justering som føreslege. 8. Dei utarbeidde forskriftene er stort sett tilpassa verneføremåla dei er sett til å ivareta i sine respektive område. Men i forskriftene for nasjonalparken og landskapsvernområda bør det likevel gjerast ei mindre endring som opnar for å nytta helikopter til uttransport av saltstein o.l. Pkt. 6.3 b bør lyda: bruk av beltekøyretøy på vinterføre eller luftfartøy for utkøyring av saltstein o.l..... Forskriftene for landskapsvernområda opnar for at forvaltningsstyresmakta kan gje løyve til oppføring av bygningar, innretningar og anlegg som er nødvendige til jordbruksføremål på stølsvollar der det er bygningar frå før (pkt. 1.3 c). Stølane bør vera ei brukssone, og då bør det også vera mogeleg å gje løyve til oppføring av bygningar til nye, naturbaserte næringar. Formuleringa jordbruksføremål bør difor bytast ut med næringsføremål (eks. turisme). Kommunestyret tilrår også at føremålsparagrafen for Mørkridsdalen landskapsvernområde ( 2) vert endra til: Formålet med Mørkridsdalen landskapsvernområde er å ta vare på, og gjennom bruk stimulera til ivaretaking av eit eigenarta og vakkert.... Same omskrivinga bør gjerast for Vigdalen landskapsvernområde. 9. Luster kommunestyre sette fram krav om lokal forvaltning alt i sin uttale til oppstartmeldinga. Dei av høyringsfråsegnene som har teke opp dette spørsmålet, tilrår også lokal forvaltning. Luster kommune har alt i dag forvaltningsansvaret for dei fem naturreservata som ligg innanfor kommunen sine grenser, og ser det som naturleg å ta over forvaltningsansvaret også for den delen av dei nye verneområda som vert liggjande i Luster. Kommunestyret reknar ikkje ein interkommunal forvaltningsmodell som lokal forvaltning og ser den som uaktuell. For å sikra lik praksis i forvaltninga og for å løysa felles oppgåver, er det likevel viktig å ha ei overbygning mellom kommunane i form av eit samrådingsutval/kontaktutval. Det er viktig at

3 grunneigarsida og andre interessegrupper er fast representerte der. Eit slikt utval må også ha tilgang på sekretærtenester, ein modell kan vera åremålsavtalar der sekretæransvaret sirkulerer. Oppsyn må samordnast med allereie etablerte ordningar i kommunane, og det må tilførast ekstra ressursar for oppsyn i det nye verneområdet, for den delen som ligg i Luster kommune i storleiksorden eitt årsverk. 10. Fylkesmennene sin omtale om informasjon i høyringsdokumentet er dekkande for dette emnet. Informasjonsarbeidet må samordnast. Både Breheimsenteret i Jostedalen med status som autorisert nasjonalparksenter, og Fjordsenteret i Skjolden må bli tildelt informasjonsoppgåver for det nye verneområdet. 11. Luster kommunestyre samtykkjer i namneframlegget for verneområda slik det går fram av høyringsdokumentet frå fylkesmennene. 12. Når område vert lagde i vern, betyr det innskrenka råderett for eigarane i all framtid. Nær halvparten av arealet som vert verna i Luster, er private område. Dette arealet vert det lagt strenge avgrensingar på med omsyn til utviklingsføremål for eigarane. Det er difor rimeleg at staten kompenserer for dette i form av årlege overføringar som kan nyttast til næringsutviklingstiltak. Store deler av området som vert verna, krev aktivt landbruk for at ikkje verneverdiane skal gå tapt. Her bør det vera aktuelt for staten å gå inn med stimuleringsmidlar for å oppretthalda husdyrhaldet, gjerne etter same mønster som det no er lagt opp til i verdsarvområdet i Nærøyfjorden. I oppstartmeldinga spelte kommunestyret inn eit krav på 5 mill. kroner i årlege overføringar til Luster. Kommunestyret meiner den summen framleis er relevant. I tillegg til stimuleringsmidlar for næringsutvikling, må det stillast til disposisjon driftsmidlar for løpande utgifter i og i tilknytning til verneområda, som vedlikehald av vegar/parkeringsplassar ved innfallsportar, stirydding, bruer, bossoppsamling, informasjon (senter, info.tavler), div. tilrettelegging for fotturistar, kulturlandskapspleie m.v. Til sist må kommunane ha kompensert for arbeidet med utøving av forvaltningsmynde. Fordelinga mellom kommunane av dei tildelte ressursane til dette, må bli etter ei vekting av arbeidsomfanget med forvaltning av ulikt areal. ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja

4 Saksutgreiing: Prenta vedlegg: Uprenta vedlegg: 1. Oversendingsbrev frå fylkesmennene datert ( 2. Verneframlegg og konsekvensutgreiing ( 3. Kart ( 4. Skisse til forvaltningsplan ( 5. Kopi av høyringsfråsegner som er sende til fylkesmennene 6. Øvrige dokument i saka ( Samandrag: Fylkesmennene i Oppland og Sogn og Fjordane har lagt ut framlegg om vern av Breheimen Mørkridsdalen etter naturvernlova, og tilhøyrande konsekvensutgreiing etter plan- og bygningslova, på høyring. Dei ber om innspel på dei einskilde delane av høyringsdokumentet: 1. Konsekvensutgreiing. Om utgreiingsprogrammet er oppfylt, og attendemelding på om det er svara på spørsmåla i utgreiingsprogrammet. 2. Verneplan. Føreslegne verneformer, grenser, reglar, namn, samt heilskapen i framlegget. Det er i tillegg sendt ut skisse til forvaltningsplan for verneområda, men den er ikkje på høyring i denne omgangen. Høyringsfristen for dei berørde kommunane og fylkeskommunane er sett til den 10. mars, og for alle andre til den 25. februar, dette for at kommunar og fylkeskommunar skal kunna ta omsyn til andre sine uttalar i sine fråsegner. Pga. utsendingsfristar er det vanskeleg å fanga opp alle uttalar før sluttføring av saksutgreiinga for formannskapet, men hovudinnhaldet i dei uttalane kommunen har fått kopi av innan utsending av saka, er referert. Utval som har vedtaksmynde: Kommunestyret Fakta: Fylkesmennene i Oppland og Sogn og Fjordane har lagt ut framlegg om vern av Breheimen Mørkridsdalen etter naturvernlova, og tilhøyrande konsekvensutgreiing etter plan- og bygningslova, på høyring. Dei ber om innspel på dei einskilde delane av høyringsdokumentet: 1. Konsekvensutgreiing. Om utgreiingsprogrammet er oppfylt, og attendemelding på om det er svara på spørsmåla i utgreiingsprogrammet. 2. Verneplan. Føreslegne verneformer, grenser, reglar, namn, samt heilskapen i framlegget. Det er i tillegg sendt ut skisse til forvaltningsplan for verneområda, men den er ikkje på høyring i denne omgangen.

5 Oppretting av verneområde i Breheimen Mørkridsdalen er eit av framlegga i St. meld. nr. 62 ( ), som fekk si tilslutning gjennom handsaming i stortinget i 1993 (Innst. S. nr. 124 ( ). Arbeidet med verneplanen har pågått sidan oppstartmeldinga frå fylkesmennene gjekk ut Dei berørde kommunane, grunneigarar og andre interessegrupper har vore trekte med i verneprosessen. I kvar av kommunane har det vore ei referansegruppe med brei representasjon, der sakshandsamarar frå fylkesmennene har hatt sekretæransvaret. Som overbygning mellom kommunane har det vore eit kontaktutval med representantar frå grunneigarsida, politisk og administrativt nivå i kvar av kommunnane, i tillegg til sakshandsamarar frå fylkesmennene. Både referansegruppene og kontaktutvalet har hatt fleire møte gjennom prosessen. Kontaktutvalet, utan representantane frå fylkesmennene, har også hatt møte seg imellom for å drøfta felles problemstillingar. Det er gjennomført ei rekke synfaringar i det aktuelle verneområdet, der grunneigarar og andre interessegrupper har vore oppmoda om å delta. Verneframlegget omfattar: Breheimen nasjonalpark: omlag 1707 km2 (Skjåk kommune 55,3%, Luster 30,1%, Lom 14,6%). Strynefjellet landskapsvernområde: omlag 11,8 km2 i Skjåk. Mysubytta landskapsvernområde: omlag 5,58 km2 i Skjåk. Høydalen landskapsvernområde: omlag 11,1 km2 i Lom. Mørkridsdalen landskapsvernområde: 14,3 km2 i Luster. Vigdalen landskapsvernområde: omlag 29,4 km2 i Luster. Røykjeskålsvatnet naturreservat: omlag 7,48 km2 i Skjåk. Høyrokampen naturreservat: omlag 9,92 km2 i Lom. Framlegget femner om eit område på totalt omlag 1800 km2. Av dette er 28% statleg grunn og 72% privat. Konsekvensutgreiingar I samband med verneprosessen har det vore utarbeidd ei rekke fagrapportar og konsekvensutgreiingar. I utgreiingsprogrammet fastsett av Direktoratet for naturforvaltning, vart det bestemt at følgjande 13 tema skulle konsekvensutgreiast: Naturmiljø Villrein Landskap Kulturminne og kulturmiljø Landbruk og tamrein Kraftressursar Råstoffutvinning av kleberstein ved Hovdestulfjellet Friluftsliv og naturoppleving Reiseliv Hytter og andre bygningar Samferdsle Motorferdsle Lokalt tilhøyr og framtidig forvaltning.

6 På oppdrag frå fylkesmennene har eksterne konsulentar gjennomført konsekvensutgreiingane. Målet med utgreiingane er å få fram konsekvensane for miljø, naturressursar og samfunn for fire ulike alternativ: 1. 0-alternativet. Dvs. situasjonen slik han er i dag utan vern. 2. Alternativ 1A. Nasjonalpark som hovudverneform innanfor utgreiingsområdet, men med landskapsvernområde i følgjande område: Mysubytta i Skjåk, gamle Strynefjellsveg i Skjåk, Høydalen i Lom, Mørkridsdalen i Luster og Vigdalen i Luster, samt naturreservat i området Røykjeskålsvatnet i Skjåk, Høyrokampen i Lom og Mørkrid i Luster. 3. Alternativ 1B. Nasjonalpark som hovudverneform, men med landskapsvernområde i områda Mysubytta i Skjåk, gamle Strynefjellsveg i Skjåk, Høydalen i Lom og Vigdalen i Luster. 4. Alternativ 2. Landskapsvernområde i heile utgreiingsområdet. I konsekvensvurderingane er det forutsett at justerte standard forskriftsmalar for nasjonalpark og landskapsvernområde vert nytta. Tabellen nedanfor er ei oppsummering av konsekvensane av ikkje vern (0-alternativet) og dei tre alternativa av vern. Konsekvensane varierer frå middels negative (--), til svært store positive (++++). 0- Alt. Alt. Alt 2 Merknad alt. 1A 1B Naturmiljø -(-) +(+) +(+) + Villrein -(-) Landskap -(-) (+) Kulturminne og miljø Landbruk/ 0 0(-) 0 0 Tamreindrift -(-) -- * + + * + dersom det vert opna for bruk av snøskuter til tilsyn, flytting m.v. Kraftressursar 0(+) -(-) -(-) - Råstoffutvinning av kleber Friluftsliv Reiseliv + 0(+) 0(+) 0 Hytter og andre bygningar 0(+) Samferdsle Motorferdsle 0(+) -- -(-) - Lokalt tilhøyr og framtidig forvaltning Dette tema høver ikkje for oppsummering i denne forma Føremålet med vern er å sikra miljøverdiane. Konsekvensutgreiingane syner at vern vil tena dette føremålet, jf. konsekvensane for naturmiljø, villrein, landskap, kulturminne og kulturmiljø. Konsekvensane for friluftsliv vil også bli positivt. For verdiane som skal bli sikra gjennom vern, er alternativ 1A og 1B å føretrekkja framfor alternativ 2. For alle næringsinteressene, bortsett frå tamreindrift, gjev 0-alternativet minst negative konsekvensar. For reiselivet vil konsekvensane av eit vern kunna bli ubetydelege til litt positive. For hytter og andre bygningar gjev vern generelt litt negative konsekvensar. Konsekvensane for samferdsle, motorferdsle og kraftressursar vil bli litt negative til middels negative ved utgreiingsalternativa 1A, 1B og 2.

7 For å unngå eller redusera negative konsekvensar, er det aktuelt å gjennomføra avbøtande tiltak. Avbøtande tiltak kan vera justering av grenser, justering av forskrifter e.l. Fylkesmennene sitt framlegg til verneplan Verneform Etter naturvernlova er tre ulike verneformer aktuelle, naturreservat, nasjonalpark og landskapsvernområde. Naturreservat er den strengaste verneforma, landskapsvernområde den mildaste. I St.meld. nr. 62 ( ) vart verneforma landskapsvernområde peika ut som mest aktuell for Breheimen Mørkridsdalen. Gjennom prosessen med møte, synfaringar m.v., og avveging mellom verneverdiar og bruk, har likevel fylkesmennene landa på verneforma nasjonalpark for største delen av området. Dei meir bruksintensive områda med stølar og kulturlandskap vert føreslegne som landskapsområde, og to mindre område i Skjåk og Lom er føreslegne som naturreservat pga. særleg store botaniske verdiar. Framlegget frå fylkesmennene er nær samanfallande med alternativ 1A i konsekvensutgreiinga. Einaste endringa er at området ned mot Mørkrid er føreslege som landskapsvernområde i verneframlegget, mot naturreservat i konsekvensutgreiinga. Avgrensingar I høve til kartet over utgreiingsområdet som følgde oppstartmeldinga, er grensene endra noko. Justeringar/høyringsframlegget sine avvegingar for område innanfor Luster kommune: Eit mindre areal av Luster austre statsallmenning nordvest for Stølsdalen er teke inn for å få meir av den T-merka stien og meir av den gamle ferdselsvegen mellom Høydalen og Ormelid innanfor verneområdet. Kring Medalen og Medalsnosi er grensene justerte slik at ingen tunnelinnslag ligg innanfor verneframlegget, og slik at utsiktspunktet Medalsnosi er med. Verneplanen tek omsyn til utførde kraftutbyggingar i Fortun, og kjem ikkje i konflikt med dei viktigaste av Hydro sine framtidige planar i Fortunvassdraget, m.a. Øyane kraftverk. Men den føreslegne grensa vil hindra eit takrenneprosjekt til Illvatnet under Fortundalsbreen og Hardbardsbreen. Eit slikt prosjekt vil gripa inn i område med store kvartærgeologiske verdiar, og vil redusera INON-området mykje (omlag 18 km2 i sone 3, villmarksprega område, dvs. omlag 15%). Grensa er endra slik at ingen av dei tekniske inngrepa frå eksisterande kraftutbygging i Fortunsdalen er med i verneområdet, m.a. Medalen og strekninga mellom Illvatnet og magasinet i Fivlemyrane. Grensa er samanfallande med grensa mellom teigar i eineeige og sameigeteigar under Tussen, der det pågår tingingar om friviljug barskogvern. Dette for å vera sikker på at verneområdet vert samanhengjande med eit ev. framtidig, friviljug verna område (Drægnismorki Yttrismorki). Vernegrensa er trekt slik at 300 kv kraftlinja kjem utanfor verneområdet (nord for Bolstadnosi og nord for Kinnfokfjellet). I verneframlegger er det uttalt at grensa mellom nasjonalpark og landskapsvernområde er prøvd trekt slik at dei stølane som er mest aktivt nytta, kjem i landskapsvernområde, medan dei mindre intensivt brukte, kjem i nasjonalpark. Det er framheva at det er store verneverdiar knytte til alle stølane og at dei difor bør liggja i nasjonalpark, med unntak av dei som har så intensiv bruk at bruken kjem i konflikt med nasjonalparkvern. Heile Mørkridsdalen har eit uvanleg stort biologisk mangfald av stor verdi. Det er viktig at denne naturarven vert verna for framtida.

8 Mørkridsdalen er med i verneplanen, med landskapsvernområde for dei mest aktivt brukte stølane, og nasjonalpark for dei mindre intensivt brukte. Inne i Mørkridsdalen, ved Fjellsli aust og vest for dalen, er det registrert to botanisk viktige område som er med i nasjonalparken. Støls- og hytteområdet ved Osen er teke ut av verneområdet pga. godkjend helikopterlandingsplass. Det er uaktuelt å tillata slik type motorferdsel i verneområde og det er heller ikkje ønskjeleg med hyttefelt innanfor. Planlagt hytteområde aust for elva, motsett Osen, vert liggjande utanfor vernegrensa. Området Kreken Mørkrid Hødnevoll, ned mot dalbotnen i det føreslegne Mørkridsdalen landskapsvernområde, inneheld uvanleg store botaniske verneverdiar. Vernegrensa er trekt slik at ein får med mest mogeleg av desse verdiane, dvs. lengst mogeleg ned. Samstundes har ein i forskrifta føreslege reglar som tek omsyn til både verneverdiane og grunneigarane sine ønskje om å halda fram med den tradisjonelle bruken med varsam hogst av vedskog. Stølane Persli og Gurosete vert liggjande utanfor vernegrensa (sør for 300 kv linja). Vigdalen har uvanleg store kvartærgeologiske verneverdiar kring Fjellstølen og Breisete. Samtidig er Vigdalen ein viktig innfallsport til Breheimen. Området er difor med i verneframlegget som landskapsvernområde. Utanom bekkeinntak i Vigdalen landskapsvernområde, er det ingen inntak i samband med Jostedalsutbygginga som vert liggjande innanfor vernegrensa. Innetter Jostedalen er vernegrensa for nasjonalparken og Vigdalen landskapsvernområde føreslegen trekt slik at dei mest urørde fjellområda med viktige fjelltoppar og utsiktspunkt ligg innanfor vernegrensa, medan natur med inngrep ligg utanfor. Oppdraget frå Miljøverndepartementet gjekk ut på at det nye verneområdet skal grensa til Jostedalsbreen nasjonalpark. Dette set i utgangspunktet sluttstrek for realisering av ev. Handspikveg. Namn Arbeidstittelen på utgreiingsområdet for verneplanen har vore Breheimen Mørkridsdalen, i tråd med nemninga i Nasjonalparkmeldinga. Avdi dei nedre delane av Mørkridsdalen no er skilt ut som eige verneområde med føreslege namn Mørkridsdalen landskapsvernområde, går framlegget ut på å kalla det største verneområdet Breheimen nasjonalpark. Framlegget om namnsetjing av dei andre delområda er nemnt innleiingsvis i denne saksutgreiinga. Forskrifter Kvart delområde har sine eigne forskrifter. Det er teke utgangspunkt i standard forskriftsmalar og gjort tilpassingar for å gjera ulempene for brukarane minst mogeleg, samstundes som verneverdiane vert forsvarleg ivaretekne for kvart område. Forvaltningsplanen som vert vedteken på eit seinare tidspunkt, vil gje utfyllande opplysningar om korleis forskriftene skal praktiserast. Forvaltning Forvaltningsmodell vil truleg bli avgjort i samband med vernevedtaket i kgl. res. Fylkesmennene vil gje si tilråding til modell når det endelege verneframlegget vert oversendt Direktoratet for naturforvaltning. Uavhengig av forvaltningsmodell vil fylkesmennene tilrå at det vert oppretta eit rådgjevande tilsynsutval for verneområdet, utan formelt mynde etter verneforskrifta. Alle tre kommunane som vert berørde av vernet, har tidlegare signalisert at dei ønskjer lokal forvaltning.

9 Innspel og merknader Gjennom prosessen er det kome inn ei rekke innspel til fylkesmennene frå privatpersonar, lag og organisasjonar om tiltak dei vil ha opning for å kunna gjennomføra i det framtidige verneområdet. Luster kommunestyre spelte også inn moment som fylkesmennene vart bedne om å ta omsyn til i arbeidet med verneplanen. I varierande grad er det teke omsyn til innspela i høyringsframlegget som no ligg føre, og ein del vil først få si avklaring i kgl. res., som kravet om økonomisk kompensasjon/næringsfond og forvaltningsmodell. Av innspel som ikkje er imøtekomne i høyringsframlegget, kan nemnast Handspikvegen som det ikkje er lagt opp til skal kunna bli realisert i framtida. Det er heller ikkje teke omsyn til ønskjet om at alle stølar skal liggja i landskapsvernområde, utanfor nasjonalparken. Vernereglane legg også strenge avgrensingar på utvikling av nye næringar og naturbasert reiseliv som krev ny bygningsmasse. For at kommunar og fylkeskommunar skal kunna ta omsyn til andre sine høyringsinnspel i sine uttalar, er høyringsfristen for kommunane og fylkeskommunane sett til den 10. mars, og for alle andre til den 25. februar. Pga. utsendingsfristar og handsaming i formannskap før kommunestyre, er det likevel vanskeleg å fanga opp alle uttalar før saksutgreiinga må sluttførast. Innan utsending av saka, har Luster kommune motteke kopiar av følgjande uttalar: Per Arvid Hauge, 6876 Skjolden - Må bli stilt næringsutviklingsmidlar til disposisjon for grunneigarar, nærområde/bygder i samband med vernet. - Midlar til revitalisering av Mørkridselva, fiskefremjande tiltak Jostedal Bondelag - Må ha høve til å nytta helikopter i samband med restaurering og vedlikehald av stølshus, leiting etter dyr o.a. - Må ha høve til å ta opp att stølsdrift etter dagens metodar/mekaniseringsgrad, fellesfjøs, tankhenting m.v. - Høve til dyrking av fòr i fjellet - Høve til å ta ut rovdyr med moderne hjelpemidlar Fylkeslandbruksstyret i Sogn og Fjordane - Må tilretteleggja for at beitebruken i Mørkridsdalen og Vigdalen kan halda fram, - og aukast monaleg for å hindra attgroing og for å halda oppe landskapsverdiane - For å stimulera til auka husdyrhald og beiting, er det viktig med auka tilskot til dei som driv aktivt husdyrhald i områda, gjerne etter same mønster som det no er lagt opp til i verdsarvområdet i Nærøyfjorden - Primært ønskje om landskapsverneområde som verneform, sekundært alternativ 1A. Dersom alt. 1A vert valt, må likevel grensa for nasjonalparken trekkjast utanom alle stølane. - For å oppretthalda beitetrykket i verneområdet, må ein sørgja for å halda rovdyrbestanden under kontroll

10 Oddvin Fossøy, 6871 Jostedal - Argumenterer sterkt for at vern ikkje må vera til hinder for realisering av Handspikvegen i framtida. Han ønskjer også at grensa for nasjonalparken vert trekt tilbake, mot Skjåk, for å kunna tilretteleggja for eit turutsiktspunkt ved stien på Handspiki. Breheimsenteret - Jostedalen har utvikla eit breitt tilbod av naturbaserte aktivitetar retta mot turistmarknaden gjennom lang tid. Lite konfliktar sjølv om ein stor del av aktivitetane føregår i verna område. Oppmodar om same haldningane ved forvaltning av det nye verneområdet. - Jostedalen vil bli liggjande inneklemd mellom to nasjonalparkar, dermed vil styresmaktene sin vilje til å fremja næringsutvikling i verneområda bli avgjerande for utviklinga i dalen. - I kraft av å vera autorisert nasjonalparksenter, ser Breheimsenteret det som sjølvsagt at dei vert tildelt ansvaret for informasjonsarbeidet. - Lokal forvaltning og styring av verneområde kan ha svært positiv innverknad på verneområda sin status og aksept i lokalsamfunnet. Jostedal Fjellstyre, Jostedal Grunneigarlag, Jostedal Bygdelag og Vigdalen Grendalag - Landbruket i Jostedalen/Vigdalen må reknast som del av kulturlandskapet innanfor verneområdet og er viktig for opplevinga. Må setjast inn tiltak for å oppretthalda det tradisjonelle landbruket, først og fremst betydeleg auka beitetilskot. - Må opnast for bygging av nye sikringsbuer i vinterutfartsområde. - Stølar må kunna nyttast til tradisjonell bruk, etter tidas krav, - moderne produksjonslokale m.v. - Må ikkje tillata yngling av store rovdyr i verneområdet - Verneframlegget vil bli til stort hinder for framtidig næringsutvikling i Vanndalen, Geisdalen og Vetle Geisdalen som har eit stort potensial for vintersport. Frå før ligg det asfaltert veg til området. Området må trekkjast ut av verneplanen - Må også tillata kommersiell aktivitet på Spørteggbreen. - Krav om næringsfond, som må vera direkte knytt til områda som vert påverka av vernet, dvs. Jostedalen med Vigdalen og Dale i Luster til Fortun. - Verneforskriftene bør opna for framtidig realisering av Handspikvegen. - Må opprettast minst ei ny oppsynsstilling i Luster kommune i samband med det nye verneområdet, lokalisert til kommunesenteret for å få best mogeleg samhandling med den lokale forvaltninga og fjelloppsynet. - Vernestyresmaktene må gje tilskot til å fjerna framandarta treslag i verneområda, m.a. problem med uynskt spreiing av gran i Vigdalen. - Laga støttar arbeidet med reetablering av villreinstamma - Breheimen er dekkande namn på nasjonalparken. Skjolden Grunneigarlag, Luster Grunneigarlag, Fortun Grunneigarlag, Mørkrid Sameige, Hauge Sameige, Bolstad & Heltne Sameige, Skjolden Bygdalag, Luster Bondelag, Skjolden Sankelag, Luster Sankelag, Fortun Sankelag, Luster Sau- og Geitavlslag - Krev økonomisk kompensasjon pga. tapt råderett over privat eigedom - Ønskjer forvaltninga lagt til kommunane for kvar sin respektive del av verneområdet. - Felles kontaktutval for dei tre kommunane for å sikra mest mogeleg einsarta forvaltning. - Kulturlandskapet og biologisk mangfald er viktigaste verneføremåla for Mørkridsdalen LVO. Med skadegjerande rovdyr forsvinn beitedyra og grunnlaget for vern er ikkje lenger til stades. Dersom det

11 ikkje let seg gjera å få inn føremålstenlege formuleringar i forskrifta for å løysa dette problemet, må det takast inn i forvaltningsplanen. - Det må bli stilt driftsmidlar/forvaltningsmidlar til disposisjon for å dekka løpande, årlege kostnader med vedlikehald av vegar, bossoppsamling, informasjon (senterutgifter og vedlikehald av tavler), støtte til beitedyr i verneområdet, kulturlandskapspleie m.v. - For tilrettelegging og utvikling av bygdene som vert berørde av vernet, må det stillast til disposisjon stimuleringsmidlar. Tidlegare har dei spelt inn krav om årleg sum på 5,0 mill. kroner, men er komne til at summen må justerast opp. - Ønskjer ei mindre omformulering av føremålsparagrafen for Mørkridsdalen LVO: Føremålet med Mørkridsdalen Landskaskapsvernområde er å ta vare på, og gjennom bruk stimulera til ivaretaking av eit eigenarta og vakkert... - Svært viktig at grensa for nasjonalparken vert trekt utanom stølane o Vil då sikra lik handsaming av alle saker som gjeld stølsområde o Dei er ikkje samde i fylkesmennene sine vurderingar om at stølane som er mest brukte, er lagde i landskapsvernområde, m.a. er ingen meir brukt enn Åsete o Ved å leggja stølane i landskapsvernområde, vil ein kunna ta oppatt stølsdrift der når/dersom det skulle bli aktuelt. Dette er ein rett grunneigarane har hatt i uminnelege tider og som dei ikkje vil gje frå seg. Hydro har orientert kommunen om planar for framtidig utnytting av vasskraftressursane i Fortunsvassdraget og om kva justeringar som er påkreva i høve verneframlegget for å kunna realisera dei. - Verneplanen må ikkje vera til hinder for naudsynt snøskuterkøyring om vinteren i samband med drift av eksisterande anlegg, snømålingar o.a. - Vernereglane må opna for å kunna gjennomføra naudsynleg køyring til Bukkebotnen gjennom Høydalen LVO, også høve til naudsynt opprusting av veg for å koma fram til tunnelen og tippane med tyngre køyretøy - Øyane kraftverk (omlag 108 GWh) vil kunna gjennomførast om vernet vert gjennomført i samsvar med høyringsframlegget - Prosjekt Illvatn pumpekraftverk (omlag 115 GWh) medfører heving av Illvatnet med inntil 20 m. Dette krev ei mindre justering av vernegrensa i nordre enden av vatnet. Det kan også vera påkreva å justera vernegrensa noko i Medalen for å kunna byggja veg mellom eksisterande veg der i dag og tappetunnel, som er aktuell å nytta som tilkomstveg til Illvatnet. - Takrenneprosjekt på vestsida av Fortundalen let seg ikkje gjennomføra utan å koma i konflikt med den føreslegne nasjonalparken. Sjølv om eit slikt prosjekt ikkje er lønsamt i dag, ønskjer Hydro at grensa vert flytta opp frå omlag kote 650 til omlag kote 1150 for ev. realisering seinare. Vurdering: Konsekvensutgreiing (KU). Luster kommunestyre signaliserte alt i uttalen sin til oppstartmeldinga at lokal forvaltning kombinert med næringsfond var eit av dei tema som måtte konsekvensutgreiast. Dette vart det ikkje teke omsyn til. Ut over dette synest programmet for konsekvensutgreiingane å vera dekkande for dei tema som har vore naturleg å utgreia for dette området, og dei framlagde rapportane dannar eit godt grunnlag for val av vernealternativ.

12 Verneframlegget Grenser/verneform Rådmannen meiner hovudalternativ 1A (NP + LVO + NR) med mindre justeringar, er det alternativet som på best måte vil ivareta naturverdinane i Breheimen Mørkridsdalen. Men nasjonalpark er ei strengare verneform enn landskapsvernområde. Fleire av stølane er føreslegne lagt i nasjonalpark. Særleg er grunneigarane uroa for at dette vil medføra at det vil bli lagt så strenge restriksjonar på bruken av dei private områda at det vil hindra naturleg næringsutnytting, som gjenopptaking av stølsdrift etter moderne driftsformer, og tilrettelegging for anna naturbasert næringsutvikling, turisme o.l. Dei forlangar at alle stølane må plasserast i landskapsvernområde. Dette synet deler også fylkeslandbruksstyret og alle næringsorganisasjonane som har gjeve uttale. Verneform må sjåast i samanheng med verneverdiane som skal ivaretakast. For alle stølane er ivaretaking av kulturlandskapet eit av dei viktigaste verneføremåla. Kulturlandskapet har alltid vore i endring og det er ikkje noko mål at alt skal konserverast slik det var i ein bestemt tidsbolk. Det er viktig å ta vare på det gamle, men det er også viktig å tilretteleggja for ei styrt, naturleg utvikling. Rådmannen støttar difor kravet om å plassera alle stølane i landskapsvernområde. Både i innspelet sitt til oppstartmeldinga og i den formelle høyringa no, peikar organiasjonar i Jostedalen i fellesuttalane sine på at verneframlegget ikkje må stengja for vidare utvikling av området Vanndalen, Geisdalen for vinterturisme, der viktigaste grunnlagsinvesteringa, veg inn i området, alt er på plass. I høyringsinnspelet er det teikna inn framlegg til grensejustering for dette området, noko som vil redusera nasjonalparken med 1 2 km2. Rådmannen støttar dette framlegget. Handspikveg Privatpersonar, lag og organisasjonar i Jostedalen meiner framleis at det må vera opning for å kunna realisera Handspikvegen ein gong i framtida. Dette var også eit av krava kommunestyret i Luster sette fram i sin uttale til oppstartmeldinga. Men bestillinga frå miljøverndepartementet til fylkesmennene gjekk ut på at det nye verneområdet skulle vera samanhengjande med det tidlegare oppretta verneområdet Jostedalsbreen nasjonalpark, noko som utelukkar gjennomføring av vegprosjektet. Fylkesmennene har fylgt opp dette i sitt framlegg til verneplan. Rådmannen meiner ut frå dette at det er nyttelaust for Luster kommune å fremma dette kravet på nytt. Heilårsveg gjennom Sognefjellet I si handsaming av Norsk transportplan (NTP) har Luster kommune tidlegare spelt inn alternativ med tunnel mellom Øyane i Fortunsdalen og Høydalen i Skjåk. Det føreslegne Høydalen landskapsområde set i utgangspunktet stoppar for ein slik plan. Spørsmålet er då om det er eit like godt, eller betre alternativ, med tunnel mellom Øyane og Bøvertun. Avstanden er mykje lik, omlag 18 km, og ved Bøvertun kan ein koma rett inn på RV 55 og slepp utfordringane med ny veg frå Høydalen til eksisterande RV55. Stigninga på tunnel mellom Øyane og Bøvertun vil bli i underkant av 5 promille, noko som er innanfor stigningskravet for slike veganlegg. Grensa for Høyrokampen naturreservat er trekt 15 m frå midtlinja til eksisterande veg langs Bøvertunvatnet, noko som kan gjera det vanskeleg å gjennomføra ev. framtidige rassikringstiltak langs vatnet. Vernegrense og verneforskrift for naturreservatet bør uansett tilpassast dette.

13 Rovviltforvaltning Kulturlandskapet og det biologiske mangfaldet er viktigaste verneføremåla i Mørkridsdalen. Fylkeslandbruksstyret og andre er i sine høyringsuttalar inne på, at skal ein makta å hindra attgroing og halda oppe landskapsverdiane i området, bør husdyrhaldet og beitebruken aukast monaleg. Seinare åra har det vore stor tilbakegang i sauehaldet i området. Viktigaste grunnen til det er feilslegen offentleg rovviltforvaltning, som ikkje er i tråd med intensjonane i rovviltmeldinga. Det er uvanleg og kontroversielt å ta dette opp i ei vernesak, men like fullt naudsynt. Det må inn formuleringar både i verneforskrifta og i den etterfølgjande forvaltningsplanen, som set søkjelyset på- og løyser dette problemet. I møte med fylkesmennene har det også kome fram at det ikkje utan vidare er høve til å nytta jervebås under lisensjakt i verneområde. Forskriftene må ta inn formuleringar som gjer det mogeleg å nytta alle lovlege fangstmetodar, også i verneområda. Kraftutbygging Verneframlegget sikrar kraftverkseigarane i verneområdet å nytta føremålstenlege transportmiddel i samband med drift av eksisterande anlegg, snømålingar o.l. Hydro opplyser om pålegget dei har i eksisterande konsesjon til å vedlikehalda tunnel og tippar som ligg ved tverrslaget i Bukkebotnen, innerst i Høydalen. Dei ber om at forskrift/forvaltningsplan må ta høgde for at dei skal kunna koma til området med tyngre køyretøy, dvs. ha høve til å kunna gjennomføra naudsynt vedlikehald av- og køyring på vegen innetter Høydalen. Hydro har elles tilpassa sine hovudplanar for vidare utbygging i Fortunvassdraget til verneframlegget. Men i samband med gjennomføring av prosjektet Illvatnet pumpekraftverk er det påkreva med ei mindre justering av nasjonalparkgrensa i nordenden av Illvatnet og i Medalen. Tiltaka går i mindre grad ut over verneinteressene for områda så rådmannen finn det naturleg at innspela vert imøtekomne. Hydro ber også om at vernegrensa på austsida av Fortunsdalen vert flytta opp frå omlag 650 m.o.h. som verneframlegget går ut på, til omlag 1150 m for at det seinare skal vera høve til å kunna gjennomføra takrenneprosjekt med overføring av flaumbekker til Fivlemyr. Ei slik justering må vegast opp mot verneinteressene, men dette er langt mindre kontroversielt enn takrenneprosjektet til Illvatnet som Hydro no har gått bort frå. Dersom ikkje viktige verneverdiar i den aktuelle sona tilseier noko anna, bør det vera opning for justering som føreslege. Forskrifter Dei utarbeidde forskriftene er stort sett tilpassa verneføremåla dei er sett til å ivareta i sine respektive område. Den etterfølgjande forvaltningsplanen vil gje utfyllande informasjon om korleis forskriftene skal praktiserast. Den framlagde skissa til forvaltningsplan er eit godt utgangspunkt å byggja vidare på, men denne kjem kommunestyret tilbake til når ho kjem på formell høyring. I forskriftene for nasjonalparken og landskapsvernområda bør det likevel gjerast ei mindre endring som opnar for å nytta helikopter til uttransport av saltstein o.l. Pkt. 6.3 b bør lyda: bruk av beltekøyretøy på vinterføre eller luftfartøy for utkøyring av saltstein o.l.....

14 Forskriftene for landskapsvernområda opnar for at forvaltningsstyresmakta kan gje løyve til oppføring av bygningar, innretningar og anlegg som er nødvendige til jordbruksføremål på stølsvollar der det er bygningar frå før (pkt. 1.3 c). Stølane bør vera ei brukssone, og då bør det også vera mogeleg å gje løyve til oppføring av bygningar til nye, naturbaserte næringar. Formuleringa jordbruksføremål bør difor bytast ut med næringsføremål (eks. turisme). Rådmannen er også samd i det som kjem fram i fellesfråsegna frå lag og organisasjonar i indre deler av Luster, om at føremålsparagrafen for Mørkridsdalen landskapsvernområde ( 2) bør endrast til: Formålet med Mørkridsdalen landskapsvernområde er å ta vare på, og gjennom bruk stimulera til ivaretaking av eit eigenarta og vakkert.... Same omskrivinga bør gjerast for Vigdalen landskapsvernområde. Forvaltningsmodell I spørjeundersøkinga (NIBR notat 2008:106) går det fram at ein stor del av lokalbefolkninga ønskjer at kommunane skal ha ansvaret for forvaltningsoppgåvene. Luster kommunestyre sette dette fram som krav alt i sin uttale til oppstartmeldinga, og dei av høyringsfråsegnene som har teke opp dette spørsmålet, tilrår også lokal forvaltning. Luster kommune har alt forvaltningsansvaret for dei fem naturreservata som ligg innanfor kommunen sine grenser, og ser det som naturleg å ta over forvaltningsansvaret også for den delen av dei nye verneområda som vert liggjande i Luster. Einskilde brukar omgrepet interkommunal forvaltningsmodell. Men slik rådmannen ser det, kan ikkje det reknast som lokal forvaltning. Dei vanskelege kommunikasjonane mellom dei ulike delane av verneområda når Sognefjellsvegen er stengd, tilseier også at det må vera lokal forvaltning. I denne perioden betyr det ein biltur på meir enn 5 timar å koma seg frå Luster til dei to kommunane på austsida. I fleire forvaltningssaker er påkreva å dra ut på synfaring, ha samtalar med partar o.l., og då vil det bli lite rasjonelt dersom heile verneområdet skal forvaltast anten frå den eine eller andre sida av fjellet. Argumentet om at lokal forvaltning ikkje sikrar nok einsarta forvaltning, er vanskeleg å forstå. Forvaltning av verneområde etter verneforskrift og forvaltningsplanar skil seg ikkje ut frå andre forvaltningssaker kommunane har ansvaret for, som jordlov, konsesjonslov, plan- og bygningslov m.fl. For å sikra lik praksis i forvaltninga og for å løysa felles oppgåver er det likevel viktig å ha ei overbygning mellom kommunane i form av eit samrådingsutval/kontaktutval. Det er viktig at grunneigarsida og andre interessegrupper er fast representerte der. Eit slikt utval må også ha tilgang på sekretærtenester, ein modell kan vera åremålsavtalar der sekretæransvaret sirkulerer mellom kommunane. Oppsyn må samordnast med allereie etablerte ordningar i kommunane, og det må tilførast ekstra ressursar for oppsyn i det nye verneområdet, for den delen som ligg i Luster kommune i storleiksorden eitt årsverk. Informasjon Fylkesmennene sin omtale om informasjon i høyringsdokumentet er dekkande for dette emnet. Informasjonsarbeidet må samordnast. Både Breheimsenteret i Jostedalen med status som autorisert nasjonalparksenter, og Fjordsenteret i Skjolden må bli tildelt informasjonsoppgåver for det nye verneområdet.

15 Namn Luster kommune har tidlegare tilrådd at namnet på det nye verneområdet bør vera Breheimen Mørkridsdalen. Men det var før ein var kjend med at det store verneområdet ville bli delt opp i fleire område med ulik verneform. Når det no ser ut til å bli både eit Mørkridsdalen landskapsvernområde og eit Vigdalen landskapsvernområde, er det naturleg å kalla nasjonalparken for Breheimen NP. Økonomi Når område vert lagde i vern, betyr det innskrenka råderett for eigarane i all framtid. Nær halvparten av arealet som vert verna i Luster, er private område. Dette arealet vert det lagt store avgrensingar på med omsyn til utviklingsføremål for eigarane. Det er difor rimeleg at staten kompenserer for dette i form av årlege overføringar som kan nyttast til næringsutviklingstiltak. Store deler av området som vert verna, krev aktivt landbruk for at ikkje verneverdiane skal gå tapt. Her bør det vera aktuelt for staten å gå inn med stimuleringsmidlar for å oppretthalda husdyrhaldet, gjerne etter same mønster som det no er lagt opp til i verdsarvområdet i Nærøyfjorden. I oppstartmeldinga spelte kommunestyret inn eit krav på 5 mill. kroner i årlege overføringar til Luster. Rådmannen meiner den summen framleis er relevant. I tillegg til stimuleringsmidlar for næringsutvikling må det stillast til disposisjon driftsmidlar for løpande utgifter i- og i tilknytning til verneområda, som vedlikehald av vegar/parkeringsplassar ved innfallsportar, stirydding, bruer, bossoppsamling, informasjon (senter, info.tavler), div. tilrettelegging for fotturistar, kulturlandskapspleie m.v. Til sist må kommunane ha kompensert for arbeidet med utøving av forvaltningsmynde. Fylkesmennene synsar dette til storleiksorden 1 årsverk for heile verneområdet. Fordelinga mellom kommunane må bli etter ei vekting av arbeidsomfanget med forvaltning av ulikt areal. Dato Tore Eriksen Steinulf Skjerdal rådmann landbrukssjef Særutskrift skal sendast: m/kopi til:... Sett inn saksutredningen over denne linja Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, Njøsavegen 2, 6863 Leikanger Skjåk kommune, 2690 Skjåk Lom kommune, 2680 Lom