Forsøksringane i Gudbrandsdalen

Transkript

1 Forsøksringane i Gudbrandsdalen Medlemsskriv nr 4 - august Årgang 9 Innhald Fastgjødselspreiar som fungerer... s 1 Glyfosat i gulmoden åker og stubb... s 2 Bruk av glyfosat i eng før pløying... s 3 Fornying av gammel eng... s 3 Hva gjør vi med grønnskurd i korn... s 3 Slått og beite om høsten... s 3 Ally, rimeleg lågdosemiddel... s 4 Virus og tørråte... s 5 Dårlig overvintring av Frisk Hundegras... s 6 Høstsåing av gras... s 6 Gledelig utvikling på Floghavre... s 6 Gjødselprisar i haust... s 7 Erfaringar fra våndforsøk s 8 Erter til modning... s 9 Kornmottak i Midt-Gudbrandsdal... s 10 Informasjon frå ringane / arrangement... s 10 Fastgjødselspreiar som fungerer! Maskinsenteret A/S Sogndal og Ottadalen Forsøksring arrangerte markdag med tema fastgjødselspreiar på Gutubø i Lom 9. juni i år. Sigurd Eggen, Ottadalen Fig.1: Imponerande spreiebilde. Spreiaren kan kaste opp til 30 meter. Foto: Sigurd Eggen. Fig.2: Hovudrotor og to roterande kutteknivar. Foto: Sigurd Eggen. Fleire i sauemiljøet i Ottadalen har i lengre tid hatt ynskje om å få sjå ei Gafnervogn i drift. Temaet passar og godt inn i dagens situasjon med svært høge gjødselprisar. Sauebrukarane har hittil hatt svært få alternativ til å bruka møkka på open åker. Det fører i neste omgang til bruk av handelsgjøsdsel med høg pris på den eldre enga. Det vi har sett av fastgjødselspreiarar hittil, til dømes JF og Samson, har ikkje fungert anna enn på open åker. Difor var det ein skeptisk gjeng som møtte fram hjå Bjørn Ola Vaagaasarøygard på Gutubø. Vogna, som tek 7 tonn, var fylt med møkk frå utegangarsau, iblanda noko jord og ei god del fôrrestar. Denne massen var lagra eitt år, men i utgangspunktet såg ikkje dette ut som noko lett oppgåve for ein møkkspreiar. Kravet til ei maskin som skal spreie naturmøkk på eng, er at materialet blir findelt nok og ikkje minst jamt spreidd. Maskinsenteret AS sin representant på demonstrasjonen, Magnar Uglum, har lang erfaring med bruk av denne type vogner. Han framheva lagring av møkk/talle eitt år som fordelak-

2 tig med tanke på spreiing. Dette på grunn av høgre tørrstoffprosent i lagra og litt nedbroten vare. Dette gjev betre smuldring og jamnare spreiing. Kan kaste 30 meter Det står i brosjyrane at vogna kan kaste opp til 30 meter, og det såg faktisk ut til å stemme. Dermed er det mogleg med lang avstand mellom køyrespora og lite trakk i grasmarka. Finfordelinga var og svært bra med den massen som vart brukt på Gutubø. Det var lite større klumpar å sjå, og ei runde med vatning etter spreiing ville nok vera ein fordel. Spreieaggregatet på denne vogna var kraftigare og meir forseggjort enn på dei mindre utgåvene, men det vart sagt dei fungerte tilfredstillande dei og. Sjå fig.2. Prisen på vogna er høg, men kan vera eit alternativ for samarbeid eller entreprenørverksemd. Det i alle fall rimeleg sikkert at her har dei som har sau/geit/talle, all møkk med høg nok tørrstoffprosent, eitt alternativ for utkøyring på grasmark. Det kan gje rom for rimelegare handelsgjødsel og innsparingar i titusenkroner-klassa. I tillegg vil mange oppnå ei miljømessig betre gjødsling og i neste omgang betre avlingar. Ta kontakt med Forsøksringen og få eit overslag på innsparingspotensialet på ditt bruk. Fig. 3: Fastgjødselvogn frå Gafner. Hurtigroterande utkastar oppe til høgre framme på vogna. Foto: S.E. Fig. 4: Bakveggen trykkjer tallen fram mot hovudrotor slik at ein beheld vekt på draget. F: S.Eeggen. Glyfosat i gulmoden åker og i stubb Hvis en får tresket kornet innen månedsskifte august/september, kan du vente med kvekesprøytinga til ca 4 uker etter tresking. I områder med for kort veksttid til å sprøyte kveka i stubben, bør en sprøyte i gulmoden åker. Det er viktig å få fjernet halmen så fort som mulig etter tresking. Kveka bør ha 4 blad ved sprøyting. Erfaringene med å sprøyte først i oktober er ofte positive. Pass da på å sprøyte på en varm og solrik dag med god vekst i kveka. Dose: 0,4 l/daa. Hva gir raskest gjenvekst av kveke etter tresking låg eller høy stubbing? Rolf Skuterud prøvde dette og fant at det var hipp som happ. Kveka må sette ut nye sideskudd og han mener at det er et synsbedrag å tro at en får raskere gjenvekst ved høy stubbing enn låg stubbing. Det er svært viktig å sprøyte godt i hop. Blir det en ½-meter som ikke sprøytes og en jordarbeider på tvers av sprøyteretningen, vil en dra utover kvekestengler og sår da kveka på nytt. I praksis må en da gjenta sprøytinga neste høst. Sprøyting i gulmoden åker I områder med for kort veksttid til å sprøyte kveka i stubben, bør en sprøyte i gulmoden åker, ca 7 dager før forventet dato for tresking. Dose: 3 dl/daa. Det er viktig at glyfosaten er transportert ned i rota før tresking. Sprøyting i gulmoden åker er ikke noen god reklame for jordbruket i Gudbrandsdalen. Bruk derfor denne muligheten kun der andre måter ikke virker. Husk at det å bruke glyfosat mot grønnskur for å tvangsmodne åkeren ikke er godkjent metode i Norge. Det skal være kveke som bekjempes Kveke kan formere seg både med frø og med jordstengler. I praksis gir kveke som spirer fra frø en svak plante første året. Der en har åker eller grønnfôr, vil denne skygge i hjel mye av disse plantene. Hvis en pløyer, vil disse plantene bli drept. Rolf Skuterud mener derfor at spredning av stengelutløpere er viktigere enn frøspredning. 2

3 Bruk av glyfosat for å drepe kveke og ugras i eng før pløying Her gjelder regelen at kveka bør ha 3-4 blad før du sprøyter. I praksis må en da vente med å sprøyte til det har gått ca 4 uker etter høsting. Bjørn Lileeng, Midt-Gudbrandsdal Mange har det så travelt at de sprøyter 2 uker etter slått. Dette gir som regel altfor dårlig effekt og det blir altfor mye ugras i det nye gjenlegget. Kveka må være cm ved sprøyting! Er det mye høymol og løvetann m.m., bør disse ha utviklet en store bladrosetter før du sprøyter. Husk. Det er sjelden en får både i pose og sekk. Det går derfor dårlig å beite ned håa og sprøyte etterpå. Her må en ta et valg: Skal jeg utnytte graset til beite eller vil jeg ha fullgod effekt av glyfosat-sprøytinga? Fornying av gammel eng - bør en ha 1-2 grønnfôrår først? år gammel eng har ofte ei torv som er 5-6 cm. Hvis arealet kun harves og ikke pløyes, gir dette mye torv som delvis blir liggende oppå bakken. Hvis en sår der det er mye torvlapp, vil frøet ha store vansker med å spire. Dette til tross for at arealet er svertet med Glyfosat. Erfaringene fra slike arealer tilsier at det er en stor fordel å dyrke grønnfôrbygg, -havre eller raigras/raps før en sår att med gras. Da vil en klare å knuse mer av den gamle torva, og såbeddet og gjenlegget blir mye bedre enn der en sår att med en gang. Erfaring viser at en ofte må dyrke grønnfôr i flere år for å kunne knuse all torva etter gammel eng! Hva gjør vi med grønnskurd i korn? Tørken i juni og mangel på vatning har gitt mye etterrenning. Mange har derfor kornåkre med 2 generasjoner. Skal en håpe på at den nye generasjonen blir moden eller bør en treske når hovedskuddet er modent? Ofte vil de nye skuddene bli hardt angrepet av sopp. Kornet blir derfor ofte svært smalt og lett. Hvis en venter med treskinga, risikerer en også at hovedskuddet knekker og faller av. Vår konklusjon er å treske når hovedskuddet er modent. Bruk bra med luft slik at lettkornet blir blåst ut. Ei frostnatt ville også hjelpe (men ikke for potetdyrkerne). Slått og beite om høsten Lokale erfaringer fra Midt- Gudbrandsdalen tilsier at det ofte går ut over overvintringa av graset om en slår eller beiter 2-3 uker før graset avslutter veksten om høsten. Luserne og bladfaks er særlig utsatt. Høsting før eller etter denne perioden er ikke så skadelig. I fjellet der en høster kun en slått, kan graset vokse opp og bli cm. Her er det ofte en fordel å beite ned graset senhøstes. Husk at stubbhøgda også betyr mye. Stubb ikke graset lågere enn 6-8 cm om høsten.

4 ALLY 50 ST - rimeleg lågdosemiddel i ugraskampen Ally 50 ST er eit rimeleg og allsidig sprøytemiddel for etablert grasmark og beiter. Gode attendemeldingar frå heile landet, særleg i kampen mot høymola. Ally er eigentleg godkjent i korn, men gjort tilgjengeleg for medlemmar av forsøksringar gjennom off-label ordninga. Sigurd Eggen, Ottadalen Det er viktig frå starten av å poengtera at Ally er ikkje godkjent for bruk i attlegg. Der har vi andre middel som fungerer, Ekspress, MCPA m. fl. Ally er frå forsøksringane si side utprøvd i eldre eng og beite. I slike kulturar har dei eksisterande middel vore kostbare i bruk. Til dømes Starane + MCPA kostar 56 kr/daa i normaldosering. Forbruk på eit areal på 30 daa vil da vera 10 l sprøytemiddel. Vel vi Ally i staden, klarer vi oss med ei tablett på 7,5 g på same arealet, med ein kostnad på 7 kr/daa. Ally er eit lågdosemiddel med liten risiko for brukar og omgjevnader. Middelet har svært låg giftverknad overfor dyr, mikroorganismar og menneske. Derimot har middelet høg risiko hjå vassplanter og det er difor naudsynt å halde av stand til vatn (5 m). Ally var i første omgang tenkt brukt mot høymole/byhøymole. Verknaden er utan tvil frå god til svært god mot desse ugrasa. Meldingar frå heile landet er samstemte. Ally har også god verknad mot ugras som løvetann, stornesle, vassarve, syre og beiteugrasa engsoleie og tyrihjelm. I tillegg ser det ut som langtidsverknaden til Ally er betre enn fleire andre middel i bruk. Dette er frå vår side berre registrert, ikkje dokumentert. Dosering Det er svært viktig å vera merksam på at ved bruk av Ally tek det lang tid før ein ser resultat. Enkelte middel ser du verknaden av alt dagen etter, men når det gjeld Ally går det to-tre veker. Bruk dosering som angjeve på tilleggsetiketten. Høgste dosering til eldre eng og mykje ugras, lågast til nyare eng med lite ugras og gode veksttilhøve. Klebemiddel skal ikkje brukast, men kan vurderast ved bruk i kantsoner der ein har problem med til dømes hundekjeks. Ally blir svært tøff mot graset dersom ein tilset klebemiddel. Uansett er Ally hard mot kløver. I enkelte høve er det likevel rett å ta ugraskampen og ofra kløverinnslaget. Kløverprosenten er ofte låg likevel i eldre eng. Sprøytetid Sprøyting før 1. eller 2.slått gjev forbigåande stagnasjon av graset, mest for engsvingel. Det beste er å sprøyte etter 2.slått, men det føreset at det er utvikla store nok rosettar. Dette skulle vera fullt mogleg med slike haustar som vi har nå. Behandlingsfristen for Ally er 7 dagar. Når den er overhalden, kan ein beita som vanleg. Bruk av Ally 50 ST etter off-label -ordninga Det er berre medlemmar av forsøksringane som kan bruke Ally i gras. Norsk Landbruksrådgiving har søkt og fått denne godkjenninga. Som gardbrukar må du skrive under på ei eigenerklæring på at du tek alt ansvar sjølv og i tillegg få utdelt tilleggsetikett. Prisen på dette er 200 kr. Kontakt forsøksringen for meir informasjon. Vi har tilleggsetikett og skjema for eigenerklæring. Raisvingel i nedre Bøverdalen sprøytt med Ally Foto: Sigurd Eggen. 4 Same areal før andre slått Foto: Sigurd Eggen.

5 Virus og tørråte Tørråte er observert, vær på vakt! Selv om det er mange frodige potetåkre i år, glem likevel ikke å ta forholdsreglene for å redusere virussmitten. Jan-Erik Mæhlum, Ottadalen Tørråte Som så ofte før finner vi de tidligste angrepene i enkelte småhager med gammel settepotet og dårlig vekstskifte. På slike plasser der det i tillegg har vært flere år med tørråteangrep, er sannsynligheten stor for at det ligger tørråtesporer som overvintrer i jorda. Så fort det er fuktig nok i vekstsesongen, vil tørråtesporene infisere blad og stengler og spre seg med luftstrømmene. Første halvdelen av august med gode temperaturer og relativ fuktig luft var gunstig for tørråteutvikling, og de første angrepene ble registrert i den perioden. Følg derfor med og beskytt egen åker fram mot risdreping. Svake sorter krever ekstra god beskyttelse av nytt bladverk. Varier mellom preparatene gjennom sesongen for å forebygge resistensutvikling. For valg av middel se fyldig artikkel i forrige medlemsskriv nr 3-09 eller kontakt forsøksringen. I skrivende stund (13/8) er det ikke registrert tørråteangrep i større åkre. Virus og avmodning i mandel Det er mange frodige og kraftig grønne potetåkre å se om dagen, ikke minst mandelåkre. Særlig i de friskeste åkrene med lite virus er det ekstra viktig å ikke ta opp for tidlig. Du bør se klare modningsymptomer før risdreping for å gardere deg best mulig mot indre blåfarging og for å få fram en kvalitetsknoll som tåler handtering under opptak. Nye statskontrollerte settepoteter av mandel hadde svært lite virus (0,5%) ved setting i år. I åkre satt med settepotet fra 2008, registrerte vi ganger så mye virus (7-10%) i siste halvdel av juli. Og det kan være relativt mye smitte i partiene som er to år gamle - derfor er avstandsisolering viktig for å unngå oppsmitting av det friskeste partiet! Sesongen 2009 har antagelig så langt bidratt relativt lite til oppsmitting av virus i nyinnkjøpt statskontrollert settepotet, forutsatt at den ikke ligger tett inntil gammel settepotet. Men gode vekstvilkår vil kunne redusere og skjule virussmitte og hemme eller delvis skjule videre utvikling av virus. Konsekvensene av virussmitte er så langt ikke dramatiske og potetplantene kan se tilsynelatende friske ut. Det kan likevel fortsatt skje betydelig virusoverføring fra sjuke til friske planter hvis det blir en lengre periode Frodig åker som ikke bør tas opp før den viser tydelige modningssymptomer. Foto: J-E Mæhlum. med godvær (erfaring fra ettersommeren og høsten 2006). Som sagt; avstand til smitta åkre (eventuelt kombinert med tidlig luking av sjuke planter) er viktig for å holde settepotetene friske. For å kontrollere for evt. smitte i partiet du ønsker å bruke til settepoteter neste vår, er det ikke nok å vurdere smittegraden på riset i vekstsesongen. Du må i tillegg sende inn knoller til vintertest. Denne testen går ut på å testdyrke poteter i veksthus i vinterhalvåret, for da å få et bilde over omfanget av knollsmitte.

6 Dårlig overvintring av Frisk hundegras Erfaringene med Frisk hundegras på Kvarvet og i Skåbu er at sorten er relativt sterk mot mjøldogg og andre sjukdommer, men den har for svak overvintring i meters høyde. Vil du så hundegras, hør med Felleskjøpet om de har Glorus. Overvintringsevnen til Glorus er ikke like god som Hattfjelldal, men mye bedre enn Frisk og den er mye bedre mot sjukdommer enn Hattfjelldal. I fjellet i Gudbrandsdalen er Glorus den eneste sorten som kan vi kan tilrå. Høstsåing av gras Har du planer om å så grasgjenlegg i høst? Er ei tidlig høstsåring best eller bør vi vente til like før jorda fryser? Her spriker erfaringene. På Lesja ble det tidligere sagt at hvis en ikke hadde fått sådd innen 15. august, kunne en glemme å så den høsten. Dette stemmer trolig ikke lenger. Flere har hatt gode erfaringer med å så så sent at graset enten ikke spirer eller bare så vidt har brodder. Det er ikke farlig at frøet trekker vatn. Det sprekker ikke. Hvis det hadde vært tilfelle, ville mye av graset dødd ut. Det er naturlig at grasfrøet drysser etter at det blir modent og det faller på bakken. Frøet dør ikke. Sopp i langt gras Sår du så tidlig at graset blir cm, er erfaringene at soppen kan da ødelegge mye. Noen har under slike forhold hatt gode erfaringer med å slippe på noen lam noen dager sent om høsten etter at en er sikker på at graset har avsluttet veksten. La lamma gå der til graset er pusset ned til en stubb på 6-7 cm. Ikke høstså kløver Kan alle gras- og kløverarter sås om høsten? Tor Lunnan påstår at det kun er rødkløver som blir redusert med å så om høsten i stedet for våren. Tidligere har vi sagt at det er en fordel å så bladfaks om våren, men vi er ikke så sikkert om det er riktig lengre. Konklusjon Vår konklusjon blir derfor: Så enten så tidlig at graset er godt etablert eller så sent at det ikke sprirer før til neste vår eller bare så vidt spirer om høsten. Ugunstig såtid vil derfor avhenge av høyde over havet. I fjellet ville jeg ikke så først på august. Det er ofte bedre å vente til slutten av august eller begynnelsen av september. Da blir graset normalt ikke for langt. Gledelig utvikling av floghavre Floghavren/Svarthavren er det eneste ugraset som vi har en egen lov mot: Alle er forpliktet til å bekjempe denne. Det er derfor gledelig at det har blitt mye mindre floghavre de siste årene og mange kan gå over fra å sprøyte til å plukke overlevende planter. Dette er bra både for miljø og lommebok. Hvordan kan vi bli kvitt floghavren? I praksis har det vist seg å være svært vanskelig å klare å utrydde floghavren ved bare å luke den. Det er alltid en eller annen plante som klarer å sette nye frø. Den eneste sikre metoden er å dyrke gras i mange år. Kanskje må du dyrke gras i minst 8-10 år. Husk at dersom ett floghavrefrø spirer, kan dette gi 100 nye frø. Noen av disse spirer første året, andre ikke før etter 6-7 år.

7 Gjødselprisar i haust Det har vore skrevet mykje om korleis ein kan spare gjødselkostnader dei seinare åra. Nå siste året har vi hatt prisnedgang på gjødsel fleire gonger. Dette var det ingen som kunne forutsjå i fjor da handelsgjødsla brått vart rekorddyr. Gudbrand Hyrve, Ottadalen må ein over på prosentrekning. For utgjør prisauken frå veke 36 til nyttår 7,6 %. For vert den 5,9 %. På årsbasis vert dette ei avkastning på rundt %. Ein kan derfor anbefale innkjøp av gjødsel på haustparten sjølv om ein må belaste driftskreditten med heile summen. Tek ein omsyn til at ein får att meirverdiavgifta eit år tidlegare, er det enda større gevinst å hente. Dei heilt store summane vert ikkje dette nå som renta er låg. Har ein rentekostnad på 5,5 % på driftskreditten, sparar ein rundt 20 kr i renter på kvar storsekk med ein får att meirverdiavgifta på eit år før. Råda vi den gongen gav slo ikkje til sidan det vart prisnedgong fleire gonger i løpet av hausten og vinteren. Det vart langt færre som kjøpte inn gjødsla om hausten og det vart laga for fåe gjødselplanar frå hausten av. Dette førte til at det vart spreng både på planlegginga hos oss og for dei som skulle køyre ut gjødsla i vår. For dei fleste gjekk det greitt, men det var ikkje alltid ein kunne få det ein ønska seg til rett tid. Kjøper ein inn handelsgjødsla om hausten, bitt ein opp kapital fram til ein skal bruke ho. Prisen på denne kapitalbindinga vil naturleg nok variere med rentene ein lyt betale for kapitalen. Sidan vi nå har låg rente, vert rentekostnaden i år lågare enn den var i fjor. Før ein går til innkjøp av handelsgjødsel, bør ein vurdere verknaden av strammare likviditet. Det kan vera: - Vanskar med å betale andre rekningar til rett tid. - Tap av renter for den tida pengane er bunde i gjødsla. - Kjøp før nyttår skal ikkje gje nokon skattegevinst med unntak av endra renter. - Får igjen meirverdiavgifta eit år tidlegare som gjev auka renteinntekt og betre likviditet året etter. Tidleg innkjøp gir høgast innsparing Du sparer mest ved tidleg innkjøp, men lagringa bør vera så god at gjødsla ikkje klumpar seg eller at det vert noko svinn. Innandørs lager vil som regel vera det beste. Lagersvinn kan fort eta opp heile gevinsten ved å handle tidleg. Termintillegga har tidlegare vore på 19 øre/kg fram til nyttår og vi har ikkje sett noko anna signal i år. Pristillegget startar frå veke 36. Dette gjev eit prispåslag på om lag 1 øre/veke. Prosentvis utgjer denne øren større prisauke på ein billeg gjødselsort enn på ein dyrare sort, men i kroner vert det same summen. For kvar storsekk med NPK-gjødsel vert det eit påslag på 114 kr frå veke 36 til nyttår. For dei fleste er det like greitt å veta i kroner kor mykje ein sparer. Vil ein finne ut om ein kan nytte driftskreditten for å finansiere gjødselinnkjøpet, Skaff deg gjødselplan Uansett kor tid ein kjøper gjødsla så er det ein god gjødselplan og god utnytting av husdyrgjødsla som gjev dei største innsparingane på handelsgjødsla. Ta derfor kontakt med forsøksringen din for å få gjødselplan for 2010 før du kjøper inn gjødsla. Det blir ingen fullgod gjødselplan dersom vi skal lage den etter den gjødsla som er kjøpt inn og den er ikkje i tråd med forskriftene heller. Tabell. Oversikt over pris pr kg nitrogen for aktuelle typer Yara-gjødsel frå Felleskjøpet. Tabell og undertekst er utarbeidd av Ingebjørg Ekre. Gjødseltype/ leveringskvanta Pris kr/100 Pris pr.kg N kg vare med frakt,veke ,- 20,17 Fullgjødsel kg Fullgjødsel ,- 18,81 600kg Fullgjødsel ,- 15,04 600kg Fullgjødsel ,- 14,12 600kg Fullgjødsel ,- 11,38 600kg Nitrogengjødsel: (ikkje termintillegg) Kalksalpeter 205, 13,22 600kg Opti NS (m/svovel) 270,- 10,- Ver merksam på at Opti-NS som er rimelegaste gjødsel pr kg N, ikkje gjev noko anna enn svovel (3,7%) i tillegg til nitrogenet. Den har negativ verknad på ph, tilsvarande eit kalkingsbehov på ca. 0,5 kg CaO pr kg tilført nitrogen. Kalksalpeter har ein positiv verknad på ph, tilsvarande ca. 1 kg CaO pr kg tilført nitrogen.

8 Erfaringer fra våndforsøk 2009 Leif Martin Svisdal, Lesja og Dovre I prosjektet for å redusere bestanden av vånd, prøver vi ut flere tiltak på Dovreskogen: - Gift - Brakking før gjenlegg - Bruk av 1-årige vekster i 2 år - Ugrassprøyting i eng - Kjøring med moseharv en eller flere ganger i sesongen - Beiting med sau - Feller Gift På jordene der det blir brukt gift (mosegrismais) var det veldig lite våndaktivitet fra våren, kun i et lite gangsystem med jordhauger var det aktivitet. Dette ble behandla 2 ganger med en ukes mellomrom i månedsskiftet mai/juni. Den behandlinga gjorde at vånden kom vekk der. Registreringer ble utført hver uke helt til graset hadde vokst så mye at en ikke så bakken lengre. Etter første slått ble det registrert noen nye jordhauger andre steder på jordet. Disse ble behandla med en ukes mellomrom. Nå ser en ikke mer før 2.slåtten er tatt. Brakking På to områder ble det brakka før det ble sådd en 1- årig vekst. Der er det lite våndaktivitet nå. På et område ble det tatt en slått, så brakking og deretter blir det sådd gjenlegg uten kløver. Til våren blir området sprøyta mot frøugras. Referanseområde På et område der det ikke er gjort noe tiltak, var det heller få spor etter vånd i vår. I den siste registreringa 22. juli viser det seg at vånd har spredd seg utover hele jordet. Ugrassprøyting På området som ble sprøyta mot frøugras i vår, var det noen få jordhauger i månedsskiftet mai/juni. Ved siste registrering i juli var det noen steder på området fullt av jordhauger. Virkninga av ugrassprøyting ser en ikke før neste år da røttene på ugraset er borte. Feller På feltet med feller er det tatt 25 vånd etter 1.slått, område er ca 5 dekar. Det er tre ulike feller som er brukt. Anders Bjørke som har brukt fellene i sommer, karakteriserer kassefella som ubrukbare, han har ikke tatt en i disse kassene. Den mest effektive er den tradisjonelle rottefella. Saksefella som er beregna for muldvarp er også brukbar, men vanskeligere å sette opp rottefella. Anders Bjørke bruker vissen gulrot som åte i fellen, men han har også brukt rota av høymole med godt resultat. Når en setter ut fellen, sitter det som oftest en vånd den i løpet av en time. Skjer det ikke noe innen et døgn, er det ikke vånd i gangen. Overvintrer i åkerkantene Erfaringene viser at det er familiegrupper av vånd i gangsystemene på våren, mens det er enkeltindivid av halvstor størrelse som er tatt senere på sommeren. Registreringer viser at nye familiegrupper inntar et ledig gangsystem etter en tid. Registreringene viser også at flesteparten av vånd overvintrer i kantene, og spesielt stikkrenner er yndet tilholdssted. Vånd i Ottadalen Hittil i sesongen tyder ting på at vånda er på retur i Ottadalen. Det er lite registreringar som har kome oss for øyre. Men så er det og slik, i alle fall før om åra, at det er frå og med 2.slåtten ein ser dei verste herjingane. Sigurd Eggen, Ottadalen I Skårvangen og Skogbygda, som har vore hardast råka av våndplaga dei siste åra, ser det og betre ut. Alv Lilleengen er som før aktiv med feller, mellom anna prøver han ut ei dansk kassefelle i tillegg til vanlege rottefeller. Vi kjem attende til denne utprøvinga ved eit seinare høve. I mellomtida er det å vone på at reduksjon i våndbestanden blir permanent. Kantslått og ugraskamp Leif Martin skriv i sin artikkel at vånd overvintrar i kantane på jorda. Det skulle difor ikkje skade å minne om at kantslått og ugraskamp, uansett vil vera positivt i kampen mot udyret. Kveke og høymole er favorittmaten, og det er planter vi absolutt ikkje treng i kulturane våre. Vi kan dermed slå fleire fluger i ein smekk: mindre mat for vånd, betre grovfôr til husdyra og betre økonomi for gardbrukarane.

9 Den mest effektive fella for å fange vånd, er den tradisjonelle rottefella. Kassefella har ikke fungert på Dovreskogen og saksefella er vanskeligere å sette opp. Foto: Sigurd Eggen. Erter til modning - en interessant vekst? Erter til modning brukes som proteinkilde i kraftfôrindustrien. Med en pris på 2,80 kr/kg for 15 % tørrstoff, kan erter være en interessant vekst for korndyrkere. Hvis en klarer å få ei avling på 400 kg/daa, kan det økonomiske utbyttet bli bedre enn for korn. Erter gir følgende fordeler/ulemper Erter samler sitt eget nitrogen. På Sigstad i Kvam gjødslet de med kun 17 kg Erter er en suveren vekselvekst for korn som sanerer sjukdommer i kornet. Ettervirkning av nitrogen på ca 3 kg N/daa. Seigere å tørke enn bygg. Bør ettertørkes godt. Bør sås på 6-7 cm djup. Dette går greit på flat jord, men vanskelig i motbakker. Sås ertene for grunt, kan dua ete opp mye frø. Per Henry Vassdokken i erteråkeren av sorten Pinoccio. Foto: Bjørn Lilleeng. Noe seinere enn Tyra, men tidligere enn hvete. Modnes sent i kaldt høstvær. Kan males og brukes til baking av erterflatbrød. Kan brukes til erterstuing. 9

10 Kornmottak i Midt-Gudbrandsdal Eivind Bergseth, Midt-Gudbrandsdal I Sel blir det levert korn til Felleskjøpet og Ottadalen Mølle. Ottadalen hentar korn i containerar og frakter til Lom. Felleskjøpet tek imot på siloen på Otta eller hentar på jordet i containerar og kjører direkte til Vestnes. I Fronsbygdene og Ringebu er det Vinstra Bruk Mølle og Felleskjøpet si avdeling på Frya som tek imot. Desse anlegga er klare til å ta i mot korn i Når det blir stor pågang, vil det bli behov for timebestilling på begge stader. Anlegga tek i hovudsak berre imot bygg eller kveite til fôr. Felleskjøpet vil i år teste ut korleis containerhenting i samband med Frya-anlegget vil fungere. Nokon få produsentar vil bli brukt i denne testen. Gratis møtetilbod om rimelege byggløysingar Øko-Gudbrand Forsøksring ynskjer no å kome breiare ut til økologiske mjølkebønder med sitt Økofjøsprosjekt. I den anledning kan no prosjektleiar verte leigd inn gratis til møter med bønder som vil gjera noko med fjøset sitt. Det kan væra alt i frå nybygg, ombyggingar, luftegard, mindre løysingar, beitebruk kring fjøs til økologisk regelverk. Hovudfokuset vil dreia seg mot å gjera mindre løysingar i fjøset rimelegare slik at ein kan plukke dei løysingane som passar til sitt fjøs. Møta kan difor også bli skreddarsydde etter kva kvart område er interesserte i. Dersom det er ynskje kan vi også leie inn andre fagpersonar der ein vil gå djupare inn i materien. For dei som vil ha meir hjelp, kan vi ha gratis oppfølgingsmøte på eige bruk. Økofjøs er eit nasjonalt pilotprosjekt drive av Øko- Gudbrand Forsøksring og finansiert av SLF og Tine. Det fulle namnet er Kostnadseffektive og lågtekniske bygningsløysingar for økologisk mjølkeproduksjon. Prosjektet går over fire år frå Målet er å kunne hjelpe flest mogleg med kostnadseffektive og dyrevenlege løysingar og å setje desse løysingane ut i livet for nokre prøvebruk kvart år. Dei som er interesserte kan ta kontakt med sin lokale forsøksring eller kontakte prosjektleiar direkte. Prosjektleiar Kjell Brandsar Øko-Gudbrand Forsøksring Adresse: 2686 Lom Telefon: Mobil: E-post: kjell.brandsar@lr.no Eitt av Økofjøs sine prøvebruk i Agder. Teikning av Gaia arkitektar og bygging av liggebåsmodular. Foto: Trond Bendixen 10

11 Markdag Rett gjødsling i praksis praktiske råd ved bruk av sentrifugalspreiar Markdag i Sjårdalen 9. september kl Frammøte hjå Bjørn Åge Svee, nedre Bråten. Program med Tor Breen frå Norges Vel. Innstilling og kontroll av alle typer kunstgjødselspreiarar. Ta med eigen spreiar for kontroll og for å få praktiske råd. Marknadssituasjon og prisar for gjødselsesongen 2009/2010 ved Forsøksringen. Kaffeservering! VEL MØTT! Det blir markdag på Dovre 8. september med same tema. Tidspunkt og stad blir sendt på sms. Ønsker du en lokal markdag? Forsøksringene stiller gjerne opp på små grendevise markdager. Dere bestemmer sjøl faglig innhold. Ønsker du å diskutere noe med andre bønder og rådgiver? Ta da kontakt. Vi er bare glade for å bli spurt. Om det bare blir 4-5 som møter, så gjør det ikke noe. Slike markdager tar gjerne bare 1-2 timer. Og vi stiller om ønskelig også opp en kveld. Legg gjødselplanen før du kjøper gjødsla! Av og til blir vi bedt om å legge gjødselplaner etter at gjødsla er kjøpt inn. Dette kan fort bli unødig dyrt. Ring oss derfor før du bestiller gjødsla. Vi er allerede i gang med å legge gjødselplaner Nye jordprøver i høst? Høsten er tida for å ta ut jordprøver. Har du gamle jordprøver eller har du leid mer jord? Ta da nye jordprøver. Følgende regler gjelder: Har du fått godkjent en 5-årig plan: Jordprøvene må ikke bli eldre enn 5 år. Har du en årlig gjødselplan, kan jordprøvene bli inntil 8 år før du tar nye prøver. Vi prøver å minne medlemmene om dette kravet, men husk at du sjøl har det fulle ansvaret for at dette blir ordnet. Har du ikke gjødselplan i orden, vil du bli trukket etter følgende satser. Mindre enn 250 daa dyrka: kr daa: kr Mer enn 500 daa: kr 11

12 B-BLAD Retur og utgjevaradresse: Øko-Gudbrand, 2686 LOM KRAFTFÔR GJØDSEL ENSILERING PLANTEVERN HYGIENE ARBEIDSKLEDE SKOG HAGE KATT HUND SKJÅKMJØL SKJÅKGRYN Tlf Lom Tlf Vågå Utgjevarar: Ottadalen Forsøksring 2686 Lom Telefon: , faks: E-post: Dagleg leiar: Jan-Erik Mæhlum, mobil: Assistent: Sigurd Eggen, mobil: Økonomi: Gudbrand Hyrve, mobil: Øko-Gudbrand 2686 Lom Telefon: , faks: E-post: Dagleg leiar: Rønnaug Mona, mobil Ringleiar: Hege Sundet (perm.) mobil Prosjektleiar: Kjell Brandsar, mobil Midt-Gudbrandsdal Forsøksring Landbrukssenteret, Strandgata 54, 2640 Vinstra Telefon: , faks: E-post: Dagleg leiar: Bjørn Lilleeng, mobil: Ringleiarar: Oddvar Eriksen, mobil: Eivind Bergseth, mobil: Assistent: Ingebjørg Ekre mobil: Lesja og Dovre Forsøksring Joramo Utmarkssenter, 2660 Dombås Telefon: , faks: E-post: Ringleiar: Leif Martin Svisdal, mobil: Redaktør/layout: Rønnaug Mona, Øko-Gudbrand, tlf Heimeside