Overvåking av mudring og deponering av forurenset sediment i Trondheim havn - fase 1

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Overvåking av mudring og deponering av forurenset sediment i Trondheim havn - fase 1"

Transkript

1 Pilotprosjektet i Trondheim havn Overvåking av mudring og deponering av forurenset sediment i Trondheim havn - fase 1 Rapport nr.: Rev.: 01 Dato: Hovedkontor: Veritasvn. 1, N-1322-HØVIK, Norway

2 Prosjekt: Oppdragsgiver: Pilotprosjektet i Trondheim Havn Statens Forurensningstilsyn Oppdragsreferanse: Tildelingsbrev fra SFT, ref 2000/532 Oppdragstakers prosjektansvarlig: Trondheim Havn v/ Wollert Krohn-Hansen Rapporttittel: Rapporttype: Ant. sider: 22 + vedlegg Rapport nr.: Overvåking av mudring og deponering av forurenset sediment i Trondheim havn fase I Delrapport Tegn.nr.: Rev.nr.: Bilag nr.: X Dato første utsendelse: Sammendrag: Ved bruk av passive prøvetakere og sedimentfeller er mudringen i Ilsvika og deponiet ved pir II i Trondheim havn overvåket med henblikk på spredning og utlekking av miljøgifter. Mer fast stoff, høyere tørrstoffinnhold og relativt høye konsentrasjoner av PAH og PCB i sedimentfellene i mudringsområdet i forhold til referansestasjonene indikerer spredning av forurensede partikler som følge av mudringen. På bakgrunn av nivåene av metaller er det vanskelig å se at mudringen har bidratt til oppvirvling og spredning av forurensede partikler, da konsentrasjonene er like høye på referansestasjonen som i mudringsområdet. Det er derfor vanskelig å skille mellom bidraget fra mudringen og andre kilder. Basert på de passive prøvetakerne er det vanskelig å entydig relatere resultatene til mudringen, samtidig som nivåene generelt må betraktes som lave. Nivåene av metaller og organiske miljøgifter i sedimentfellene ved deponiet indikerer fortsatt tilførsler eller spredning av forurensede partikler, men det er ikke grunnlag for å peke på deponiet som en kilde basert på disse resultatene. Basert på de passive prøvetakerne indikerer resultatene at det er en utlekking av miljøgifter fra deponiet. Nøyaktige mengder og risikoen dette utgjør bør undersøkes nærmere. Utførende: DNV Consulting AS Intern prosj.ref.: Utarbeidet av: Thomas Møskeland Dato/sign.: 20/06.03/ Kontrollert av: Torild Nissen Lie Dato/sign.: 20/06.03/ Godkjent av: Jan Angelsen, Trondheim Havn Dato/sign.: 20/06.03/ Verifisert av: Jan August Myhrstad, DNV Consulting Dato/sign.: 20/06.03/ Dato denne revisjon: Rev. nr.: 01 Hovedkontor: Veritasvn. 1, N-1322-HØVIK, Norway

3 Innholdsfortegnelse Side 1 INNLEDNING MATERIALE OG METODER Metodikk Overvåkingsstasjonene Sedimentfeller Passive prøvetakere 3 3 RESULTATER OG DISKUSJON Mudringsområdet Mengde fast stoff og tørrstoffinnhold Metaller Organiske miljøgifter PAH profiler Konklusjoner mudringsområdet Beregninger av mengder oppvirvlede miljøgifter som følge av mudring Deponiet Mengde fast stoff og tørrstoffinnhold Metaller Organiske miljøgifter PAH profiler Konklusjoner deponiet 20 4 REFERANSER Appendix A Turbiditetsmålinger Side i

4 1 INNLEDNING Rapporten presenterer resultatene fra overvåkingen av mudringen i Ilsvika og deponiet ved pir II i perioden til Formålet med overvåkingen er å avdekke eventuell spredning av miljøgifter under mudring og eventuell utlekking av miljøgifter fra deponiet. Overvåkingen er et supplement til turbiditetsmålingene utført av Trondheim havn (se appendiks A) og overvåkingen av miljøgifter i blåskjell og tang utført av Oceanor (Oceanor, 2003), og en del av det pågående pilotprosjektet. 2 MATERIALE OG METODER 2.1 Metodikk Overvåkingen er utført ved bruk av sedimentfeller og passive prøvetakere. Det er i tillegg utført daglige turbiditetsmålinger i regi av Trondheim havn. De utførte turbiditetsmålingene gir et relativt mål på mengde partikler i vannet men ingen informasjon om miljøgiftinnholdet i partiklene eller eventuell utlekking av miljøgifter til vannfasen fra oppvirvlede partikler (desorpsjon). Ved å kombinere sedimentfeller og passive prøvetakere fås et mål på mengde oppvirvlet materiale (inkludert naturlig bakgrunnsnivå), nivåer av partikkelbundne miljøgifter og nivåer av løste miljøgifter. Figur 1 illustrerer hvordan prøvetakerne står i sjøen. De passive prøvetakerne, som er av typene SPMD (for organiske miljøgifter) og DGT (for metaller), ble festet til undervannsriggen ca. 2-4 meter under vannoverflaten (avhengig av tidevannssyklusen). DGTene ble festet like under SPMDene og like over sedimentfellene. Passive prøvetakere er nærmere beskrevet i kapittel 2.4. Figur 1. Oppsett med sedimentfeller og passive prøvetakere i sjøen. Side 1

5 2.2 Overvåkingsstasjonene I mudringsområdet ble tre stasjoner undersøkt som vist i figur 2. To stasjoner (MUD 1 og MUD 2) var lokalisert ved mudringsområdet og en stasjon (MUD ref) var lokalisert ca 350 m. fra mudringsområdet. Prøvetakerne burde vært plassert ut i et transekt med hovedstrømsretningen, men av hensyn til trafikken i havna var det ikke mulig. Spesielt er referansestasjonen uheldig plassert da den ligger i nærheten av området utenfor blant annet tidligere Ila jern, hvor det er overkonsentrasjoner av metaller i sedimentet. Prøvetakerne ble satt ut og tatt opp Selmer Skanska mudret i Ilsvika i frem til Det betyr at prøvetakerne sto 14 dager i sjøen uten at det ble mudret i Ilsvika. I løpet av prøvetakingsperioden mudret Selmer Skanska 5940 m 3 i et område tilnærmet 5000 m 2. I deponiområdet ble tre stasjoner undersøkt (figur 3). To stasjoner (Deponi 1 og Deponi 2) var lokalisert på henholdsvis nordsiden av deponiet (i havnebassenget), og østsiden av deponiet i tilknytning til utløpet av Nidelva. Referansestasjonen i deponiområde ble dessverre borte i løpet av prøvetakingsperioden. I tillegg ble det satt ut passive prøvetakere i en brønn i deponiveggen i vestre del av deponiet. Prøvetakerne ble satt ut og tatt opp Figur 2. Plassering av overvåkingsstasjonene i mudringsområdet i Ilsvika. Side 2

6 Figur 3. Overvåkingsstasjoner ved deponiet ved pir II. I tillegg ble det satt ut passive prøvetakere i en brønn i deponiveggen. 2.3 Sedimentfeller Sedimentfellene er utviklet av KC Research Equipment i Danmark. Fellene har en indre diameter på 72 mm. Det ble benyttet 2 sedimentfeller på hver stasjon. 2.4 Passive prøvetakere De passive prøvetakerne er av typene DGT (Diffusion Gradients in Thin Films) for metaller og SPMD (Semi Permeable Membrane Devices) for organiske miljøgifter. Prøvetakerne er bestilt via NIVA (Norsk Institutt for Vanforskning). DGT-prøvetakere er anvendbare for "klassiske" tungmetaller som bly, kadmium, kobber, sink og nikkel m.fl. DGTene er selektive overfor frie, metallioner, dvs. den vannløselige fraksjonen av metaller, som betyr at metaller i kolloider, partikler og humuskomplekser ikke fanges opp. Dette gjør DGT til et nyttig verktøy, da det er de frie metallionene i vann som er mest giftige for organismer. Opptaket av ioner i en DGT styres av konsentrasjonsforskjellen i vannet på utsiden Side 3

7 av membranen og en adsorbent (ionebytter i gel) på innsiden. Etter eksponering kan konsentrasjonen av metallioner i vannet beregnes fra en kjent transporthastighet for ionene gjennom filtermembranen og en gjennomtrengelig gel. SPMD er godt egnet for organiske miljøgifter som PAH, PCB og DDT. Denne type prøvetaker har vist seg særlig egnet til påvisning av diffuse kilder som for eksempel avrenning fra forurenset grunn og strandkantdeponier. SPMD etterlikner opptak i fettvev, og den har små porer som tar opp organiske miljøgifter løst i vannet. Passive prøvetakere ble satt ut på overvåkingsstasjonene (figur 2 og 3) og i en brønn i deponiveggen i vestre enden av deponiet (figur 3). Prøvetakerne i deponiveggen ble satt ut noen dager senere enn prøvetakerne i sjøen grunnet problemer med brønnen. Det betyr at prøvetakerne i brønnen har kortere eksponeringstid enn prøvetakerne i sjøen. En SPMD ble lagt på båtripa ved starten av toktet og tatt inn ved utsett av siste prøvetakingsrigg. Denne skal korrigere for akkumulering av miljøgifter i den perioden prøvetakerne var eksponert for luft (behandlingstid) i forhold til akkumulering i sjøen. Denne SPMDen lå i luft i 6 timer. I løpet av disse 6 timene ble 6 rigger med passive prøvetakere og sedimentfeller plassert ut i sjøen. Hver SPMD ble eksponert i luft i ca. 15 min før de ble satt ut i sjøen. Basert på en lineær opptaksrate i SPMDene utgjør disse 15 minuttene 4,2 % av den målte verdien i luftprøven som må trekkes fra de målte verdiene i sjøen. Analysene på fast stoff fra sedimentfellene er utført av Eurofins via Scandiaconsult. Analysene av de passive prøvetakerne samt beregninger av gjennomsnittskonsentrasjoner er utført av NIVA i Oslo. 3 RESULTATER OG DISKUSJON 3.1 Mudringsområdet Mengde fast stoff og tørrstoffinnhold Tabell 1 viser at det er betydelig mer fast stoff i sedimentfellene lokalisert nær mudringsområdet (MUD 1 og 2) enn på referansestasjonen. Referansestasjonen skiller seg også ut ved at andel tørrstoff er mye lavere enn på MUD 1 og 2 lokalisert ved mudringsområdet. Tabell 1. Mengde fast stoff og tørrstoffinnhold i sedimentfellene, Trondheim havn. Stasjon Mengde fast stoff (g) Tørrstoffinhold (%) MUD ,8 MUD ,9 Referanse 1 22,1 Side 4

8 3.1.2 Metaller Partikkelbundne metaller Konsentrasjonene av metaller i fast stoff fra sedimentfellene er presentert i tabell 2. I tabellen er det også vist sedimentkonsentrasjoner i hele sedimentkjerner på stasjoner i mudringsområdet (data fra GeoCore 2000). En direkte sammenlikning med SFTs tilstandsklasser for sediment (SFT 97:03), som vist i tabell 2 er faglig vanskelig, men er allikevel gjort for å sammenlikne nivåene i sediment med nivåene i fast stoff fra sedimentfellene. Tabell 2. Nivåer av metaller i fast stoff fra sedimentfellene og utvalgte sedimentstasjoner (flere sjikt) i Ilsvika, og sammenlikning med SFTs tilstandsklasser (SFT 97:03). Tilstandsklasser er angitt med farvekoder: Klasse I, Klasse II, Klasse III, Klasse IV og Klasse V Konsentrasjoner (mg/kg) i fast stoff fra sedimentfellene Tilstandsklasser i sedimentet i mudringsområdet Parameter/stasjon MUD 1 MUD 2 Referanse Ny5 Arsen (As) II II II II Bly (Pb) III II-III III III Kadmium (Cd) 0,75 1,9 1,3 III II-III III III-IV Krom (Cr) II I I-II I Kobber (Cu) III II-III III III Kvikksølv (Hg) 0,42 0,65 0,40 II-III II III III Nikkel (Ni) II I-II I-II II Sink (Zn) II-III II III III - For lite prøvemateriale til å gjennomføre analysene Nivåene av partikkelbundne metaller tilsvarer tilstandsklasse I - III. Generelt tilsvarer dette nivåene i sedimentet i det samme området. Nivåene på referansestasjonen er generelt høyere enn på de to andre stasjonene lokalisert ved mudringsområdet. Løste metaller I tabell 3 er konsentrasjonen av løste metaller i vannsøylen presentert. Tabell 3. Beregnede nivåer av metaller løst i vannfasen basert på DGTer, Trondheim havn Analysevariabel Enhet Metode MUD ref MUD 1 MUD 2 Kadmium DGT µg/l E 8-3 0,016 0,016 0,015 Krom DGT µg/l E 8-3 < 1 < 1 < 1 Kobber DGT µg/l E 8-3 0,16 0,16 0,17 Nikkel DGT µg/l E 8-3 0,16 0,15 0,15 Bly DGT µg/l E 8-3 0,012 0,024 0,02 Sink DGT µg/l E 8-3 6,40 2,4 1,70 Side 5

9 Nivåene av løste metaller (tabell 3) er lave og generelt like mellom stasjonene. De er sammenliknbare med andre undersøkelser utført av DNV hvor DGT er benyttet (DNV 2003 b og c). Tabell 4 viser fordelingskoeffisienten mellom fast stoff (fra sedimentfellene) og løst fase (DGT). Tallene viser at sink, nikkel og kadmium er relativt løselige sammenliknet med kobber og bly, og at den partikulære fasen dominerer. Tabell 4. Beregnede fordelingskoeffisienter mellom fast (fra sedimentfellene) og løst stoff (DGT) for metaller. Stasjon Stasjon mg/kg i sedimentfelle µg/l (DGT) Fordelingskoeffisient MUD 1 Kadmium (Cd) 0,75 0,016 4,7*10 4 Krom (Cr) 43,00 <1 - Kobber (Cu) 160,00 0,160 1,0*10 6 Nikkel (Ni) 29,00 0,150 1,9*10 5 Bly (Pb) 100,00 0,024 4,2*10 6 Sink (Zn) 370,00 2,400 1,5*10 5 MUD 2 Kadmium (Cd) 1,90 0,015 1,3*10 5 Krom (Cr) 65,00 <1 - Kobber (Cu) 170,00 0,170 1,0*10 6 Nikkel (Ni) 46,00 0,150 3,1*10 5 Bly (Pb) 210,00 0,020 1,1*10 7 Sink (Zn) 750,00 1,700 4,4*10 5 MUD referanse Kadmium (Cd) 1,30 0,016 8,1*10 4 Krom (Cr) 78,00 <1 - Kobber (Cu) 490,00 0,160 3,1*10 6 Nikkel (Ni) 62,00 0,160 3,9*10 5 Bly (Pb) 150,00 0,012 1,3*10 7 Bly (Pb) 1300,00 6,400 2,0* Organiske miljøgifter Partikkelbundne Innholdet av partikkelbundne organiske miljøgifter er vist i tabell 5. Konsentrasjonene i sedimentet på stasjoner i mudringsområdet er også vist. Side 6

10 Tabell 5. Nivåer av organiske miljøgifter i fast stoff fra sedimentfellene og utvalgte sedimentstasjoner (flere sjikt) i Ilsvika, og sammenlikning med SFTs tilstandsklasser (SFT 97:03). Tilstandsklasser er angitt med farvekoder: Klasse I, Klasse II, Klasse III, Klasse IV og Klasse V Konsentrasjoner (mg/kg) i fra sedimentfellene Tilstandsklasser i sedimentet i mudringsområdet Parameter/stasjon MUD 1 MUD 2 Referanse Ny5 PCB 7 0,018 0,011 N.A III-IV II V III PAH 5 13 N.A III-IV III V IV TBT 4,5 0,4 N.A N.A IV N.A IV DBT 0,19 0,046 N.A N.A N.A N.A N.A MBT 0,022 0,014 N.A N.A N.A N.A N.A N.A: Ikke analysert Nivåene av PAH og PCB (fast stoff fra sedimentfellene) på MUD 1 og MUD 2 tilsvarer tilstandsklasse III - V. Generelt tilsvarer dette nivåene man finner i sedimentet i mudringsområdet. Det er høye nivåer av TBT tilsvarende tilstandsklasse V Meget sterkt forurenset. Løste Nivåene av ulike organiske miljøgifter (løst fraksjon) i SPMDene er presentert i tabell 6. Kolonnen merket behandling gjelder SPMDen som logget i luft under utsett. Disse verdiene er brukt til å korrigere de andre resultatene. For PAH forbindelsene merket rødt i tabell 6 er nivåene generelt klart høyere på referansestasjonen enn på stasjon MUD 1 og MUD 2. Likeledes er nivåene på stasjon MUD 1 generelt høyere enn på stasjon MUD 2 (Referanse > MUD 1 > MUD 2). Når det gjelder PAHene i denne gruppen inkluderer disse de lettere PAHene (2 ringer). Stoffene merket grønt har en noe annen fordeling ved at stasjon MUD 1 har klart høyere nivåer enn både referansestasjonen og MUD 2 som har relativt like nivåer (MUD 1 > referanse og MUD 2). PAHene i denne gruppen består av de mer tyngre PAH forbindelsene. Konsentrasjonene av de detekterbare PCB forbindelsene er noe høyere på stasjon MUD-1 enn de to andre stasjonene. Det er bare påvist PCB kongenerene 2, 5, 10, 153 og 138. Nr 2, 5 og 10 er lavklorerte og således mer vannløselige enn de andre kongenerene. Kongener nr. 138 og 153 er de mest brukte PCB kongenerene og disse er fremtredende i PCB sedimentprofiler i Trondheim havn (DNV 2003 a). Det er ikke påvist PCB på referansestasjonen. Stasjon MUD 1 i mudringsområdet har marginalt høyere nivåer enn stasjon MUD 2. I forhold til nærhet til mudringsområdet var stasjon MUD 1 nærmest fulgt av stasjon MUD 2 og referansestasjonen. Side 7

11 Tabell 6. Nivåer av løste organiske miljøgifter i mudringsområdet. Analysevariabel Enhet Metode Behandling (luftprøve) MUD ref Målt/korr. MUD 1 Målt/korr. MUD 2 Målt/korr. Polyklorerte bifenyler (PCB) Polyklorertbifenyl 2 ng/spmd H 3-2 <0,80 <0,80 0,83 0,82 Polyklorertbifenyl 5 ng/spmb H 3-2 <0,80 i 1,3 1,1 Polyklorertbifenyl10 ng/spmd H 3-2 <0,80 <0,80 1,5 1,3 Polyklorertbifenyl118 ng/spmd H 3-2 <0,80 <0,80 <0,80 <0,80 Polyklorertbifenyl105 ng/spmd H 3-2 <0,80 <0,80 <0,80 <0,80 Polyklorertbifenyl153 ng/spmd H 3-2 <0,80 <0,80 1,0 0,87 Polyklorertbifenyl138 ng/spmd H 3-2 <0,80 <0,80 1,0 0,86 Polyklorertbifenyl15 ng/spmd H 3-2 <0,80 <0,80 <0,80 <0,80 Polyklorertbifenyl180 ng/spmd H 3-2 <0,80 <0,80 <0,80 <0,80 Polyklorertbifenyl209 ng/spmd H 3-2 <0,80 <0,80 <0,80 <0,80 Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) Naftalen SPMD ng/spmd H / /103 16/14 2-Metylnaftalen SPMD ng/spmd H /525 53/50 25/22 1-Metylnaftalen SPMD ng/spmd H /285 27/25 16/14 Bifenyl SPMD ng/spmd H 2-2 4,9 116/116 25/25 5/5 2,6-Dimetylnaftalen ng/spmd H /143 15/14 11/10 Acenaftylen SPMD ng/spmd H /45 14/13 5/4 Acenaften SPMD ng/spmd H /103 39/38 24/23 2,3,5-Trimetylnaf. ng/spmd H /58 20/19 11/10 Fluoren SPMD ng/spmd H /141 67/64 37/34 Fenantren SPMD ng/spmd H / / /151 Antracen SPMD ng/spmd H /29 148/147 14/13 1-Metylfenantren ng/spmd H /35 81/80 20/19 Fluoranten SPMD ng/spmd H / / /132 Pyren SPMD ng/spmd H / / /83 Benz(a)antracen SPMD ng/spmd H /17 667/666 12/11 Chrysen+trifenylen ng/spmd H /17 445/444 11/10 Benzo(b+j,k)flu. ng/spmd H / /1480 8,7/8,2 Benzo(e)pyren SPMD ng/spmd H 2-2 6,2 10/ /1630 5/5 Benzo(a)pyren SPMD ng/spmd H 2-2 2,5 8,9/8,8 760/760 2,5/2 Perylen SPMD ng/spmd H 2-2 3,7 15/14,9 271/271 1,2/1,1 Indeno(1,2,3cd)pyren ng/spmd H 2-2 <1 5,9 788 <1 Dibenz(a,c/a,h)ant. ng/spmd H 2-2 <1 1,5 130 <1 Benzo(ghi)perylen ng/spmd H 2-2 1,2 5,9/5,9 492/492 1,2/1,2 Side 8

12 Andre Penta-klorbenzen SPM ng/spmd H 3-2 <0,40 0,61 0,43 <0,40 Alfa-hexakl.cyclohex. ng/spmd H 3-2 <0,80 <0,80 <0,80 <0,80 Hexa-klorbenzen SPMD ng/spmd H 3-2 <0,40 <0,40 1,4 1,1 Gamma-hexakl.cyclohex ng/spmd H 3-2 4,8 3,2/3,0 3,8/3,6 3,43/3,22 Oktaklorstyren SPMD ng/spmd H 3-2 <0,40 <0,40 <0,40 <0,40 4,4-DDE SPMD ng/spmd H 3-2 <0,80 <0,80 1,2 1,0 4,4-DDD SPMD ng/spmd H 3-2 <1,0 <1,0 <1,0 <1,0 i: Interferens i kromatogrammet PAH profiler I figur 4 er det presentert PAH profiler for de forbindelsene som er inkludert i 16 EPA i sedimentet, fast stoff fra sedimentfellene og SPMDene, og i figur 5 er det vist et dendrogram. Dendrogrammet er basert på en likhetsmatrise (Bray curtis likhets indeks basert på arcsin transformerte data) slik at stasjoner som er mest lik hverandre grupperes sammen som vist i dendrogrammet. Det er vanskelig å sammenlikne profiler mellom ulike media (sediment, passive prøvetakere og sedimentfeller) og å tolke noe basert på profilene og dendrogrammet. Punkter man kan trekke ut av profilene og dendrogrammet: Sedimentprofilene er innbyrdes mer like enn sammenliknet med både SPMD og sedimentfelleprofilene. SPMD- og sedimentfelleprofilen på MUD 1 er mer lik sedimentprofilene en de resterende profilene. SPMD- og sedimentfelleprofilen på MUD 1 er mer like hverandre enn SPMD- og sedimentfelleprofilen på stasjon MUD 2 og omvendt. SPMD profilen på referansestasjonen skiller seg klart ut ifra de andre. Luftprøven (SPMD) er mest lik SPMD profilen på MUD 2 og sedimentfelleprofilen på MUD 2. Toppene i SPMD profilene er de lettere PAHene. Det er interessant at nivåene generelt er lavere på SPMDene fra stasjon MUD 2 sammenliknet med behandling (luftprøven). Dette betyr at 6 timer eksponering i luft gir høyere nivåer en 33 dager i vannsøylen på stasjon MUD 2. Side 9

13 SPMD Behandling-SPMD Referanse-SPMD MUD 1-SPMD MUD 2-SPMD Sedimentfeller MUD 1-feller MUD 2-feller Andel % Naphthalene Acenaphthylene Acenaphtene Fluorene Fenanthrene Anthracene Fluoranthene Pyrene Benzo (a) anthracene Chrysene Benzo(k,b)fluoranthene Benzo(a)pyrene Dibenz(a,h)anthracene Benzo(g,h,i)peryle ne Indeno(1,2,3-c,d)pyrene Andel % Naphthalene Acenaphthylene Acenaphtene Fluorene Fenanthrene Anthracene Fluoranthene Pyrene Benzo (a) anthracene Chrysene Benzo(k,b)fluoranthene Benzo(a)pyrene Dibenz(a,h)anthracene Benzo(g,h,i)perylene Indeno(1,2,3-c,d)pyrene Sediment Behandling-SPMD Referanse-SPMD MUD 1-SPMD MUD 2-SPMD MUD 1-feller MUD 2-feller Andel % Andel % Naphthalene Acenaphthylene Acenaphtene Fluorene Fenanthrene Anthracene Fluoranthene Pyrene Benzo (a) anthracene Chrysene Benzo(k,b)fluoranthene Benzo(a)pyrene Dibenz(a,h)anthracene Benzo(g,h,i)perylene Indeno(1,2,3-c,d)pyrene 0 Naphthalene Acenaphthylene Acenaphtene Fluorene Fenanthrene Anthracene Fluoranthene Pyrene Benzo (a) anthracene Chrysene Benzo(k,b )fluoranthene Benzo(a)pyrene Dibenz(a,h)anthracene Benzo(g,h,i)perylene Indeno(1,2,3-c,d)pyrene Figur 4. PAH profiler av PAH forbindelser i SPMDer, sedimenfellert, fast stoff i sedimentfeller og i mudringsområdet Likhet Referanse-SPMD MUD 1-SPMD MUD 1-feller MUD 2-feller Behandling-SPMD MUD 2-SPMD Figur 5. Dendrogram for PAH forbindelsene i mudringsområdet. Side 10

14 3.1.4 Konklusjoner mudringsområdet Basert på resultatene er det fire observasjoner som indikerer at mudringen bidrar til en spredning av miljøgifter. 1. Lite sediment i sedimentfellen fra referansestasjonen sammenliknet med stasjon MUD 1 og MUD 2 indikerer at referansestasjonen ikke eller i mindre grad er påvirket av mudringsaktiviteten enn de to andre stasjonene, hvor mengde fast stoff var betydelig større. Referansestasjonen kan antas å representerere bakgrunnsmengden av partikler (landbaserte tilførsler og resuspensjon av sediment). 2. Tørrstoffinholdet er mye lavere på referansestasjonen enn de to andre stasjonene. I Trondheim havn er det avtagende tørrstoffinnhold med økende innhold av TOC i sedimentene og økende andel TOC henger ofte sammen med økende andel finstoff (DNV, 2002). I Kristiandsandfjorden er det en klar sammenheng ved at økende mengde organisk karbon henger sammen med en økende andel finfraksjon og høyere vanninnhold (lavere andel tørrstoff, SFT 2002). Det lave tørrstoffinnholdet indikerer derfor at fast stoffet på referansestasjonen består av finere og lettere partikler enn på de to andre stasjonene. Dette resultatet underbygger konklusjonen at referansestasjonen ikke eller i mindre grad er påvirket av mudringsaktiviteten. 3. Konsentrasjonene av metaller, PAH, PCB og TBT i den partikkelbundne fraksjonen er høyere enn hva man forventer å finne i antatt upåvirkede områder og tilsvarer konsentrasjonene i sedimentet i mudringsområdet. Dette viser tilførsler av miljøgifter til vannsøylen og i denne sammenheng er det rimelig å anta at det skyldes mudringen. 4. PAH profilene og likhetsanalysene viser en stor likhet (ca. 90 %) mellom sediment, fast stoff fra sedimentfellene og SPMDene på stasjon MUD 1. Referansestasjonen skiller seg klart ut ved å være mye mindre lik sedimentprofilene og profilene på stasjon MUD 1 og MUD 2. Dette indikerer at både MUD 1 og 2 er påvirket av mudringen, men at påvirkningen trolig er størst på MUD 1. Den løste fraksjonen av miljøgiftene er lav og viser at spredning i hovedsak skjer via partikkelfasen. Generelt kan de relativt høyere nivåene av løst sink og nikkel forklares ved at disse metallene har relativt høy løselighet. Motsatt er kobber og bly mindre løselige eller mer bundet opp mot partikler. Dette forklarer de relativt lave nivåene av bly. Kobber skiller seg noe ut ved en relativt høy verdi. Nivåene av kobber i fast stoff fra sedimentfellene var også relativt høye noe som kan forklare nivåene i DGTene. Konsentrasjonene av PCB er høyere på stasjon MUD-1 og 2 i mudringsområdet i forhold til referansestasjonen hvor det ikke ble påvist PCB, noe som kan indikere spredning av PCB fra mudringen. Nivåene antas allikevel å være lave. Til sammenlikning er det i Sørfjorden målt opp til 12,7 ng/prøve (PCB 7 ). Av PAH er det en høyere andel av de tyngre PAH forbindelsene i mudringsområdet som eventuelt kan indikere en spredning som følge av mudringen. Nivåene i SPMDen som ble eksponert 6 timer i luft var for flere forbindelser høyere en SPMDene som har stått i vannsøylen i over en måned. Dette understreker de lave nivåene i vannsøylen. Varierende resultater og fravær av tydelige gradienter gjør det vanskelig å konkludere på i hvilken grad, og over hvor store avstander fra mudringsområdet, mudringen bidrar til spredning av miljøgifter. I den forbindelse er det viktig å påpeke flere svakheter med Side 11

15 prøvetakingsprogrammet som er gjennomført og som bør tas hensyn til i liknende overvåkingsprogrammer. Stasjonsplasseringene var ikke ideelle. Havneområder er veldig trafikkerte områder slik at prøvetakere som må stå i sjøen må plasseres slik at de ikke kommer i konflikt med den daglige skipstrafikken. Stasjonene i mudringsområdet var ikke plassert i et transekt med hovedstrømsretningen samt at det burde vært flere undersøkelsesstasjoner. I tillegg var referansestasjonen i eller i nærheten av et område hvor sedimentene er belastet med metaller (tidligere Ila Jern m.fl.). Dette gjør det vanskelig å skille hvorvidt overkonsentrasjoner av metaller i mudringsområdet skyldes mudringen og/eller spredning fra området ved referansestasjonen. Referansestasjonen burde vært plassert i et upåvirket område. Prøvetakerne sto ute i for kort tid til å fange opp den mengde materiale som er nødvendig for analyser på alle parametrene. Eksempelvis var det for lite materiale til å analysere på de organiske miljøgiftene på referansestasjonen. Dette gjorde det umulig å se på en eventuell gradient. Det er derfor å anbefale at prøvetakerne står i sjøen i minimum 2 måneder. I forhold til påvirkning av mudringen hvor man sammenlikner nivåene mellom stasjonene, burde resultatene vært korrigert for innhold av finstoff og organisk karbon (TOC). Uten en slik korreksjon vil referansestasjonen, forutsatt at denne har høyere andel finstoff og TOC, fremstå som relativt mer påvirket enn MUD 1 og MUD 2 som har lavere andel finstoff og TOC. En slik korreksjon er ikke gjort da det ikke var nok prøvemateriale i sedimentfellene til å analysere på TOC og kornstørrelse. 3.2 Beregninger av mengder oppvirvlede miljøgifter som følge av mudring Hvis man antar at referansestasjonen er upåvirket av mudringen og dermed representerer den mengde partikler som er i vannsøylen grunnet naturlige tilførsler og andre aktiviteter(båttrafikk m. m), kan man estimere mengde partikler i vannsøylen eller sedimentasjonsraten i det dypet sedimentfellene sto. Følgende data ligger til grunn: 1) Den indre diameteren av sedimentfellene er 72 mm. Arealet blir dermed 0,0041 m 2. Det var 2 sedimentfeller pr stasjon slik at totalt areal blir 0,0082 m 2. 2) Sedimenfellene sto i sjøen i perioden eller i 33 dager (beregnet ½ dag i hver ende). I denne perioden mudret Selmer Skanska 5940 m 3 på et areal tilsvarende 5000 m 2. Mudringen ble imidlertid avsluttet den som betyr at sedimentfellene sto ute i 14 dager uten at det ble mudret. 3) Mengde fast stoff i sedimentfellene ble ikke nøyaktig innveid på laboratoriet. Laboratoriet oppgir imidlertid at på stasjon MUD-1 var det ca. 4 g tørrvekt, ca. 10 g tørrvekt på stasjon MUD-2 og ca. 1 g tørrvekt på referansestasjonen. Mengde fast stoff i sedimentfellene er et resultat av naturlig- eller bakgrunnsmengde partikler i vannet samt bidraget fra mudringsoperasjonen gjennom oppvirvling av sediment. I gjennomsnitt i perioden på 33 dager tilsvarer dette 14,8 g/d pr. m 2 (4g/33 d*1/0,0082 m 2 ) på stasjon MUD 1, 37 g/d pr. m 2 (10g/33d*1/0,0082 m 2 ) på stasjon MUD 2 og 3,7 g/d pr. m 2 (1 g/33d* 1/0,0082 m 2 ) for referansestasjonen. Side 12

16 Dette tilsvarer totalt for perioden 488 g/m 2 (14,8*33) for stasjon MUD-1, 1221 g/ m 2 (37*33)for stasjon MUD-2 og 122 g/ m 2 (3,7*33) for referansestasjonen. I de videre beregningene er det antatt at 3,7 g/d m 2 på referansestasjonen representerer naturlig bakgrunnsnivå av partikler i måleperioden. Til sammenlikning ble det målt sedimentasjonsrater på 1-5 g/d pr.m 2 i Fanafjorden 5 meter over bunnen (Paul Wassmann pers.med). Sedimentfellene sto i sjøen i 14 dager uten at det ble mudret. Beregnet mengde oppvirvlet sediment som følge av mudringen blir da 19,3 g/d pr. m 2 (488 g-122 g/33 d-14 d) for stasjon MUD-1 og 57,8 g/d pr. m 2 (1221 g 122 g / 33 d 14 d) for stasjon MUD-2. Basert på målte konsentrasjoner av de ulike miljøgiftene i et fra sedimentfellene blir beregnet mengde av de ulike miljøgiftene som virvles opp på grunn av mudringen som vist i tabell 7. Tabell 7. Beregnede mengder av de ulike miljøgiftene som blir oppvirvlet som følge av mudringsaktiviteten i perioden , Ilsvika Trondheim havn. Konsentrasjonen av de ulike miljøgiftene i et fra sedimentfellene er lagt til grunn. Parameter/stasjon MUD 1 Suspendat Beregnet mengde oppvirvlet (mg/ d m 2 ) MUD 2 Suspendat Beregnet mengde oppvirvlet (mg/ d m 2 ) Arsen (As) 16 mg/kg 0, mg/kg 1,60 Bly (Pb) 100 mg/kg 1, mg/kg 12,10 Kadmium (Cd) 0,75 mg/kg 0,020 1,9 mg/kg 0,10 Krom (Cr) 43 mg/kg 0, mg/kg 3,80 Kobber (Cu) 160 mg/kg 3, mg/kg 9,80 Kvikksølv (Hg) 0,42 mg/kg 0,008 0,65 mg/kg 0,04 Nikkel (Ni) 29 mg/kg 0, mg/kg 2,70 Sink (Zn) 370 mg/kg 7, mg/kg 43,40 PCB 7 18 µg/kg 3,5* µg/kg 6,4*10-4 PAH 5000 µg/kg 0, µg/kg 0,80 TBT 4500 µg/kg 0, µg/kg 0,02 DBT 190 µg/kg 3,7* µg/kg 2,7*10-3 MBT 22 µg/kg 4,3* µg/kg 8,1*10-4 Det er selvfølgelig store usikkerheter ved slike beregninger, blant annet: - Det vites ikke noe om hvorvidt de målte nivåene av de ulike miljøgiftene i supendatet fra sedimentfellene er en direkte følge av mudringen, av andre aktiviteter (skipstrafikk) og andre naturlige forhold (vind, strøm, bølger) eller en kombinasjon av disse. - Sedimentkonsentrasjonene trenger ikke være representative. Man vet at nivåene av miljøgifter kan variere mye innenfor korte avstander. - Det er store usikkerheter omkring nøyaktig mengde fast stoff i sedimentfellene Side 13

17 - Sedimentfellenes plassering i forhold til avstand fra mudringen, dyp og plassering i forhold til hovedstrømsretning vil ha betydning for mengden og type partikler de fanger opp. Det er eksempelvis sannsynlig at en gitt andel av den tyngre fraksjonen av sedimentet sedimenterer ut relativt fort og dermed ikke fanges opp i sedimentfellene. Dette vil bidra til en underestimering av mengde oppvirvlet sediment. Side 14

18 3.1 Deponiet Mengde fast stoff og tørrstoffinnhold Generelt var det lite materiale i sedimentfellene ved deponiet. På stasjon Deponi 1 var det omtrent 1 g, men for lite til å gjennomføre alle de planlagte analysene. På stasjon Deponi 2 var det noe mer sediment i fellene, noe som kan skyldes at denne var lokalisert i Nidelva som fører med seg større mengder partikler en hva man vil forvente å finne ute i havnebassenget. Mengde på stasjon Deponi 1 var omtrent på samme nivå som referansestasjonen i mudringsområdet og kan betraktes som bakgrunnsnivået av partikler i vannet. Tørrstoffinnholdet var 43,5 % på stasjon 1 og 43,6 % på stasjon Metaller Partikkelbundne Nivåene av metaller fra et i sedimentfellene er presentert i tabell 8. Det er også her gjort en sammenlikning med SFTs tilstandsklasser for sediment (SFT 97:03) med de feilkilder dette representerer. Nivåene av metaller i et fra sedimentfellene tilsvarer generelt tilstandsklasse I-II. Generelt tilsvarer dette nivåene av metaller i sedimentet i området. Kobber skiller seg ut ved at konsentrasjonen er mye høyere på stasjon Deponi 1 enn stasjon 2, og høyere enn i sedimentet i området. Tabell 8. Nivåer av metaller og organiske miljøgifter i et fra sedimentfellene og utvalgte sedimentstasjoner (flere sjikt) ved deponiområdet, og sammenlikning med SFTs tilstandsklasser (SFT 97:03). Tilstandsklasser er angitt med fargekoder: Klasse I, Klasse II, Klasse III, Klasse IV og Klasse V Konsentrasjoner (mg/kg) i fra sedimentfellene Tilstandsklasser i sedimentet i mudringsområdet Parameter/stasjon Deponi 1 Deponi mg/kg Tilstandklasser sediment Arsen (As) 8,3 6,8 I I Bly (Pb) I-II I Kadmium (Cd) 0,29 0,52 I-II I Krom (Cr) I I Kobber (Cu) II II Kvikksølv (Hg) 0,12 0,25 I-III III Nikkel (Ni) II II Sink (Zn) I-II I Side 15

19 Løste metaller I tabell 9 er nivåene av løste metaller presentert. Nivåene i deponiveggen er høyere enn i sjøen, samtidig som at stasjon DEP 2 som var lokalisert i Nidelva har høyere verdier for sink og bly enn stasjon DEP 1. Tabell 9. Nivåer av løste metaller (DGT), deponiet Analysevariabel Enhet Metode BRØNN DEP 1 DEP 2 Kadmium DGT µg/l E 8-3 0,054 0,0110 0,011 Krom DGT µg/l E 8-3 < 1 < 1 < 1 Kobber DGT µg/l E 8-3 1,000 0,1100 0,110 Nikkel DGT µg/l E 8-3 1,300 0,1200 0,160 Bly DGT µg/l E 8-3 0,079 0,0040 0,011 Sink DGT µg/l E 8-3 3,200 0,9200 2,100 Tabell 10 viser fordelingskoeffisienten mellom fast stoff (sedimentfellene) og løst (DGT). Tallene viser samme mønster som for mudringsområdet ved at sink, nikkel og kadmium er relativt løselige sammenliknet med kobber og bly. Tabell 10. Beregnede fordelingskoeffisienter mellom fast () og løst stoff (DGT) for metaller, deponiet. Stasjon mg/kg i sedimentfelle µg/l (DGT) Fordelingskoeffisient DEP 1 Kadmium (Cd) 0,29 0,0110 2,6*10 4 Krom (Cr) 54,00 <1 - Kobber (Cu) 430,00 0,110 3,9*10 6 Nikkel (Ni) 37,00 0,120 3,1*10 5 Bly (Pb) 28,00 0,004 7,0*10 7 Sink (Zn) 220,00 0,920 2,4*10 5 DEP 2 Kadmium (Cd) 0,52 0,011 4,7*10 4 Krom (Cr) 62,00 <1 - Kobber (Cu) 45,00 0,110 4,1*10 5 Nikkel (Ni) 43,00 0,160 2,7*10 5 Bly (Pb) 62,00 0,011 5,6*10 6 Sink (Zn) 270,00 2,100 1,3* Organiske miljøgifter Partikkelbundne Side 16

20 Det var bare nok prøvemateriale til å gjennomføre analysene på stasjon Deponi 2. Det ble ikke påvist PCB, men nivåene av PAH (5600 µg/kg) tilsvarer tilstandsklasse III. Tabell 11. Nivåer organiske miljøgifter i et fra sedimentfellene og utvalgte sedimentstasjoner (flere sjikt) ved deponiområdet, og sammenlikning med SFTs tilstandsklasser (SFT 97:03). Tilstandsklasser er angitt med fargekoder: Klasse I, Klasse II, Klasse III, Klasse IV og Klasse V Konsentrasjoner (mg/kg) i fra sedimentfellene Tilstandsklasser i sedimentet i mudringsområdet Parameter/stasjon Deponi 1 Deponi mg/kg Tilstandklasser sediment PCB 7 - i.p. I-III I PAH - 5,6 I-III IV i.p: ikke påvist - ikke nok prøvemateriale Løste Nivåene av løste organiske miljøgifter ved deponiet viser samme mønster som metallene, med høye nivåer i brønnen sammenliknet med stasjonene i sjøen og høyere nivåer på stasjon Deponi 2 sammenliknet med stasjon Deponi 1. Tabell 12. Nivåer av løste organiske miljøgifter i deponiområdet. Analysevariabel Prøvenr Enhet Metode Behandling Brønn* DEP 1 DEP 2 Polyklorerte bifenyler (PCB) Polyklorertbifenyl 2 ng/spmd H 3-2 <0,80 3,3 <0,80 <0,80 Polyklorertbifenyl 5 ng/spmb H 3-2 <0,80 5,7 <0,80 <0,80 Polyklorertbifenyl10 ng/spmd H 3-2 <0,80 3,5 <0,80 <0,80 Polyklorertbifenyl118 ng/spmd H 3-2 <0,80 1,9 <0,80 <0,80 Polyklorertbifenyl105 ng/spmd H 3-2 <0,80 0,85 <0,80 <0,80 Polyklorertbifenyl153 ng/spmd H 3-2 <0,80 1,5 <0,80 <0,80 Polyklorertbifenyl138 ng/spmd H 3-2 <0,80 1,8 <0,80 <0,80 Polyklorertbifenyl15 ng/spmd H 3-2 <0,80 <0,80 <0,80 <0,80 Polyklorertbifenyl180 ng/spmd H 3-2 <0,80 <0,80 <0,80 <0,80 Polyklorertbifenyl209 ng/spmd H 3-2 <0,80 <0,80 <0,80 <0,80 Polysykliske aromatiske hydrokarboner Naftalen SPMD ng/spmd H <14 <14 2-Metylnaftalen SPMD ng/spmd H /18 47/44 1-Metylnaftalen SPMD ng/spmd H /14 27/25 Bifenyl SPMD ng/spmd H 2-2 4, ,5/9 26/26 Side 17

21 2,6-Dimetylnaftalen ng/spmd H /13 35/34 Acenaftylen SPMD ng/spmd H /3 8,3/8 Acenaften SPMD ng/spmd H /10 31/30 2,3,5-Trimetylnaf. ng/spmd H /18 30/29 Fluoren SPMD ng/spmd H /33 87/84 Fenantren SPMD ng/spmd H / /341 Antracen SPMD ng/spmd H ,5/9,0 29/28 1-Metylfenantren ng/spmd H /46 65/64 Fluoranten SPMD ng/spmd H / /317 Pyren SPMD ng/spmd H /93 211/207 Benz(a)antracen SPMD ng/spmd H /10 21/20 Chrysen+trifenylen ng/spmd H /16 26/25 Benzo(b+j,k)flu. ng/spmd H ,5/6,0 17/17 Benzo(e)pyren SPMD ng/spmd H 2-2 6, ,5/5,2 9,4/9,1 Benzo(a)pyren SPMD ng/spmd H 2-2 2, ,6/1,5 2,7/2,6 Perylen SPMD ng/spmd H 2-2 3,7 38 1,6/1,5 2,4/2,3 Indeno(1,2,3cd)pyren ng/spmd H 2-2 <1 219 <1,0 <1,0 Dibenz(a,c/a,h)ant. ng/spmd H 2-2 <1 169 <1,0 <1,0 Benzo(ghi)perylen ng/spmd H 2-2 1,2 153 <1,0 <1,0 Andre Penta-klorbenzen SPM ng/spmd H 3-2 <0,40 2,4 0,41 0,49 Alfa-hexakl.cyclohex. ng/spmd H 3-2 <0,80 1,3 <0,8 <0,8 Hexa-klorbenzen SPMD ng/spmd H 3-2 <0,40 2,3 1,1 2,4 Gamma-hexakl.cyclohex ng/spmd H 3-2 4,8 3,7 2,5 4,0 Oktaklorstyren SPMD ng/spmd H 3-2 <0,40 <0,4 <0,40 <0,40 4,4-DDE SPMD ng/spmd H 3-2 <0,80 1,1 <0,80 0,91 4,4-DDD SPMD ng/spmd H 3-2 <1,0 5,9 <1,0 <1,0 * Prøvetaker i brønn ble satt ut noe dager senere enn i sjøen og er verdiene er ikke korriger i forhold til eksponering i luft under utsett PAH profiler I figur 6 er det presentert ulike PAH profiler og i figur 7 er det presentert et dendrogram. Dendrogrammet er basert på en likhetsmatrise (Bray curtis likhets indeks basert på arcsin transformerte data) slik at stasjoner som er mest lik hverandre grupperes sammen som vist i dendrogrammet. Side 18

22 Selv om det er vanskelig å sammenlikne profiler mellom ulike media (sediment, løst og partikkelbundet i vannsøylen), viser profilene og dendrogrammet at SPMD- og sedimentprofilene innbyrdes er relativt like. Sammenlikner man alle profilene med hverandre er det en viss likhet bortsett fra at SPMD profilene ikke har markante topper på de mer tungløselige forbindelsene, noe som er å forvente. At sedimentprofilen og profilen i sedimentfellene er relativt like indikerer at partiklene i sedimentfellene er representative for den normale sedimentasjonen og resuspensjonen i området. SPMD Sedimentfelle Andel % Behandling-SPMD DEP 1-SPMD DEP 2-SPMD BRØNN-SPMD Naphthalene Acenaphthylene Acenaphtene Fluorene Fenanthrene Anthracene Fluoranthene Pyrene Sediment Benzo (a) anthracene Chrysene Benzo(k,b)fluoranthene Benzo(a)pyrene Dibenz(a,h)anthracene Benzo(g,h,i)perylene Indeno(1,2,3-c,d)pyrene Andel % Naphthalene Acenaphthylene Acenaphtene Fluorene Fenanthrene Anthracene Fluoranthene Pyrene Benzo (a) anthracene Chrysene Benzo(k,b)fluoranthene Benzo(a)pyrene Dibenz(a,h)anthracene Benzo(g,h,i)perylene Indeno(1,2,3-c,d)pyrene Behandling-SPMD DEP 1-SPMD DEP 2-SPMD BRØNN-SPMD DEP 2- feller DEP 2- feller Andel % Naphthalene Acenaphthylene Acenaphtene Fluorene Fenanthrene Anthracene Fluoranthene Pyrene Benzo (a) anthracene Chrysene Benzo(k,b)flu oranthene Benzo(a)pyrene Dibenz(a,h)anthracene Benzo(g,h,i)perylene Indeno(1,2,3-c,d)pyrene Andel % Naphthalene Acenaphthylene Acenaphtene Fluorene Fenanthrene Anthracene Fluoranthene Pyrene Benzo (a) anthracene Chrysene Benzo(k,b)fluoranthene Benzo(a)pyrene Dibenz(a,h)anthracene Benzo(g,h,i)perylene Indeno(1,2,3-c,d)pyrene Figur 6. PAH profiler i SPMDer, fra sedimentfeller og sediment i deponiområdet. Side 19

23 60 70 Likhet DEP 2- feller BRØNN-SPMD Behandling-SPMD DEP 1-SPMD DEP 2-SPMD Figur 7. Dendrogram for PAH forbindelsen i deponiområdet Konklusjoner deponiet Sammenliknet med tilstandsklassene er konsentrasjonene av metaller i et fra sedimentfellene lave. Unntaket er kobber på Deponi 1 hvor konsentrasjonen er 430 mg/kg. I likhet med mudringsområdet syntes allikevel nivåene høye hvis en antar at de representerer normale nivåer av partikkelbundne metaller i vannsøylen i havna. Sammenlikner man eksempelvis nivåene med hva man ville forvente hvis man analyserte på en ufiltrert vannprøve fra et område antatt upåvirket av en punktkilde(er) er de høye. Hvis man antar at innholdet av suspendert stoff i vannmassene er 5 mg/l (tilsvarer omtrent turbiditetsmålingene i NTU) blir konsentrasjonen i en ufiltrert vannprøve 2,2 µg/l, som tilsvarer tilstandsklasse IV Sterkt forurenset. Det er også interessant at nivåene er generelt de samme som i mudringsområdet i Ilsvika. Konsentrasjonen av PAH på Deponi 2 er også høyt (5,6 mg/kg). Resultatene viser spredning av partikkelbundet forurensing i havneområdet. Det er vanskelig å peke på en konkret kilde(r). Mulige kilder kan være spredning av forurenset sediment (resuspensjon), tilførsler fra land eller fra Nidelva. Basert på de passive prøvetakerne er nivåene av både metaller og organiske miljøgifter betydelig høyere i brønnen i deponiveggen enn i sjøen utenfor deponiet. Dette kan indikere at det er en lekkasje av miljøgifter fra deponiet. Nivåene på Deponi 1 og 2 er ikke høyere enn på referansestasjonen i mudringsområdet og indikerer dermed ikke nødvendigvis lekkasje fra deponiet eller at en eventuell lekkasje ikke kan spores i sjøen utenfor deponiet. Oceanor (2003) har heller ikke funnet overkonsentrasjoner av verken metaller eller organiske miljøgifter i blåskjell eller grisetang på overvåkingsstasjonene de undersøkte ved deponiet. Dette viser at basert på eksisterende data kan ikke en eventuell utlekking spores i sjøen utenfor deponiet. Med utgangspunkt i nivåene på stasjon Deponi 1 og Deponi 2 er fortynningen i forhold til nivåene i brønnen opptil 400 ganger (Indeno (1, 2, 3 cd) pyren). Nivåene i brønnen i deponiveggen er ikke nødvendigvis representative for hva som faktisk lekker ut. Dette er blant annet avhengig av netto vanntransport ut av deponiet. I tillegg antas det at deponiet vil bli tettere etter hvert som partikler setter seg i deponiveggen. Basert på Side 20

24 resultatene anbefales det at overvåking av utlekking fra deponiet følges opp og at det gjøres beregninger på vanntransport og utlekking fra deponiet. Årsaken til høyere nivåer på stasjon Deponi 2 sammenliknet med stasjon Deponi 1 er usikkert. Sannsynligvis skyldes dette at stasjonen ligger i Nidelva, men det kan også indikere spredning i forbindelse med omlastningen fra lekteren til lastebil på pir I (deponiet). Det anbefales å gjenta overvåkingen av deponiet samt kvantifisere utlekkingen bedre. Det bør i den fremtidige overvåkingen inngå flere stasjoner i programmet både i sjøen og i selve deponiet (inkludert flere brønner i deponiveggen). Side 21

25 4 REFERANSER NIVA, Tiltaksorienterte miljøundersøkelser i Sørfjorden og Hardangerfjorden år Kartlegging av PCB kilder i indre ssørfjorden ved hjelp av semi-permeable lav tetthets polyetylen membraner. Rap.no: O s + vedlegg DNV 2003 a. Tiltaksanalyse for opprydding i forurensede sedimenter i Trondheim havn og omgivelser. Delrapport til årsrapport nr for Rap no: s + vedlegg. DNV, 2003 b. Resipientundersøkelse i Valdemarsviken. Rapport ferdigstilt høsten 2003 DNV, 2003 c. Miljøundersøkelse i Nordgulen Rapp nr: s + vedlegg. Oceanor, Overvåking av deponi Trondheim havn. OCN-R-23007, 9 s + vedlegg SFT, Veiledning 97:03. Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. TA-nr:1467/ s. SFT, Oppvirvling og spredning av forurenset sediment på grunn av skipstrafikk. Litteraturstudium og feltundersøkelser i Kristiansand havn. TA-nr:1869/ s. - o0o - Side 22

26 Sted/Dato Vår referanse Trondheim / BKN Deres referanse Arkivreferanse 1 (34) o:\625utilities\projects\2003\trondheim havn\overvåking 2003\endelig rapport\ APPENDIX A TURBIDITETSMÅLINGER SCANDIACONSULT AS Foretaksregisteret: NO MVA Divisjon Geo og miljø Ilsvikveien 22 N-7493 TRONDHEIM Tlf Fax E-post: Internettadr:

27 Sted/Dato Vår referanse Trondheim / BKN Deres referanse Arkivreferanse 1 (34) o:\625utilities\projects\2003\trondheim havn\overvåking 2003\endelig rapport\ TURBIDITET FASE 1 GENERELT Det ble bestemt at det skulle utføres turbiditetsmålinger ifbm mudringsfartøyet i Ilsvika og lossestasjonen ved Pir II. Det har under første fase i Pilotprosjektet blitt utført en del uttesting av metoder for hvordan turbiditetsmålingene skulle utføres. Det ble den utført turbiditetsmålinger med tanke på å avdekke eventuelle forskjeller mellom hurtig/hard og sen/forsiktig mudring. Resultater fra dette forsøket er vist i notat av og er vedlagt. Det ble også utført turbiditetsmålinger i forskjellige dybder for å vurdere om turbiditeten er høyere i enkelte lag i sjøen. Vurdering av turbiditetsmålingene og bilder fra ekkolodd viser at det er tilfeldig hvor i vannsøylen den største spredningen av sedimenter forekommer. Det ble derfor bestemt at turbiditetsmålingene skulle utføres i halve vanndybden. Bakgrunnsmålinger Bakgrunnsmålinger som ble utført på forskjellige steder i Ilsvika i forkant av mudringsstart var 0,75 NTU den Det ble ikke målt turbiditet ved f.eks ankomst av større båter, dårlige værforhold eller andre situasjoner som kan påvirke turbiditeten. Det ble i samarbeid med Fylkesmannen fastsatt en øvre grense for turbiditet på 10 NTU, eventuelt 2 x bakgrunnsverdi dersom denne overstiger 5 NTU. Overvåkingsplan Det ble utarbeidet en overvåkingsplan i forbindelse med mudringen som skulle påse at turbiditetsgrensen ble overholdt. Overvåkingsplanen er vedlagt. Overvåkingen ble utført av Tronheim Havn, mens kontrollansvar og ansvar for videre handling og varsling lå hos SCC. Erfaringene underveis i fase 1 viste at den anvendte metoden var unødig ressurskrevende, og i tillegg kun omfattet begrensede måleperioder.. Det var derfor ønskelig å etablere et stasjonært overvåkingssystem med mulighet for kontinuerlig overvåking av turbiditet 24 timer i døgnet. Overvåkingen i fase 1 ble fullført i hht den opprinnelige planen. Utstyr for kontinuerlig overvåkinger er nå utviklet og er klart bruk for fase 2. Resultater Turbiditetsmålingene ved mudringspunktet har vist store variasjoner fra dag til dag. Trolig har dette sammenheng med strømningsforhold samt vær og vind. Turbiditeten har flere dager vært nede i 0,75 NTU (rent vann), men generelt har turbiditetsnivået ligget i området 2 6 NTU under mudringa. Enkelte dager har det vært små topper eller kortere perioder hvor turbiditeten har oversteget grenseverdien, for så å raskt synke tilbake til under grenseverdien. Det har vært behov for å stanse mudringa pga for høy turbiditet en gang i løpet av fase 1. Målinger viste at turbiditeten avtok raskt etter mudringsstans, og etter et lite opphold var arbeidene i gang igjen. Turbiditetsmåling ved lossestasjonen viste 0,75 NTU ved alle målingene. Det er til enhver tid sterk strøm i området som ligger ved utløpet av Nidelva. Eventuell søl og lekkasjer vil derfor spres raskt i vannet og har ikke gitt utslag på turbiditetsmåleren. Det ble derfor etter en tid bestemt å avslutte målingene ved lossestasjonen. SCANDIACONSULT AS Foretaksregisteret: NO MVA Divisjon Geo og miljø Ilsvikveien 22 N-7493 TRONDHEIM Tlf Fax E-post: Internettadr:

28 Sted/Dato Vår referanse Trondheim / BKN Deres referanse Arkivreferanse 2 (34) o:\625utilities\projects\2003\trondheim havn\overvåking 2003\endelig rapport\ Til: Navn: Firma: Telefaks: Telefon: Geir Arne Røstum Fylkesmannen Randi Skirstad Grini Scandiaconsult Kopi til: Kyrre Emaus Valla Henrik Linders Jan Angelsen Jens Laugesen Scandiaconsult Selmer Skanska Selmer Skanska Trondheim havn Veritas Fra: Bjørnar Kristiansen Scandiaconsult AS PILOTPROSJEKTET TURBIDITET AVHENGIG AV MUDRINGSHASTIGHET Den ble det utført en utvidet turbiditetsmåling ved mudringsfartøyet i Ilsvika. Tanken var å finne ut i hvor stor grad håndteringen av mudringsutstyret påvirker turbiditeten. Turbiditeten ble målt midt i vanndybden, og ca 20 meter bak grabben, tilsvarende som for de daglige målingene av turbiditet. Det ble startet med å utføre en forsiktig mudring (totalt 8 grabber). Hver grabb tok ca 5 minutter. Det ble deretter tatt 8 grabber med hard/rask utførelse. Hver grabb tok ca 2,5 minutt. Det var på forhånd ventet at den raske mudringen ville gi høyest turbiditet. Men det viste seg etter hvert at de ikke var så store forskjeller mellom de to målingene, men at den forsiktige mudringen gav noe høyere turbiditet. Hard mudring: Som ved tidligere målinger varierte turbiditeten en del. Gjennomsnittsverdien ligger i overkant av 6 NTU med noen få topper opp til 8,2. Forsiktig mudring: Gjennomsnittverdien ligger i under kant av 6 NTU. For øvrig varierer kurvene omtrent likt med noen få topper opp til 8,2 og noen lavere perioder rundt 0 2 NTU. Konklusjonen ut av dette bør bli at mudremetoden ikke har noen stor innvirkning på turbiditeten, og at sakte og forsiktig mudring kan gi noe høyere verdier. Bakgrunnen for dette ligger i tiden fra grabben når bunnen og til den slipper massen i lekteren. De høyeste turbiditetsverdiene oppnås ved avrenning til sjø under opptak av grabb. Jo lengere tid grabben bruker til lekteren, jo større blir forurensingen. Selve fylling av grabbingen (forsiktig eller hard) synes å ha mindre betydning på det totale turbiditetsbildet. Fremdriften på mudringen fortsetter derfor videre, slik Selmer Skanska har utført dette til nå. De daglige turbiditetsmålingene fortsetter også upåvirket. Vennlig hilsen SCANDIACONSULT AS, Trondheim Bjørnar Kristiansen Til: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Miljøavdelingen v/ Geir Arne Røstum SCANDIACONSULT AS Foretaksregisteret: NO MVA Divisjon Geo og miljø Ilsvikveien 22 N-7493 TRONDHEIM Tlf Fax E-post: Internettadr:

29 Sted/Dato Vår referanse Trondheim / BKN Deres referanse Arkivreferanse 3 (34) o:\625utilities\projects\2003\trondheim havn\overvåking 2003\endelig rapport\ Kopi til: Fra: Trondheim Havn v/ Jan Angelsen Scandiaconsult AS v/ Randi Skirstad Grini TRONDHEIM HAVN. MILJØHAVN. OVERVÅKINGSPLAN ANLEGGSPERIODEN I det følgende er det utarbeidet en plan for overvåking av arbeidet i anleggsperioden. Planen omfatter overvåking av spredning av forurensning i vann under mudring, lossing og deponering, samt spredning / søl på land ved transport av mudringsmassene på lastebil. Overvåking av spredning av forurensning i sjø. Ved utarbeidelse av plan for overvåking av spredning av forurensning i sjø er det tatt utgangspunkt i rutiner fra tidligere utført overvåking av mudring, transport og deponering av forurensede sedimenter i Trondheim Måling av spredning av forurensninger i vannfasen er basert på målinger av turbiditet (partikkelmengde i vannet). Hvor: Mudring: Turbiditet skal måles i 1 kontrollpunkt (målestasjon 1) som etableres ved hver mudringslokalitet som skal plasseres i en avstand på maks 25 meter nedstrøms mudringspunktet. Lossestasjon: Det skal måles i 1 kontrollpunkt (målestasjon 2) ved Pir 2 ved lossing av sedimenter fra lekter til bil. Målepunkt 2 plasseres i en avstand på maks 25 meter nedstrøms lekter. Dersom det i løpet av de første to ukene ikke registreres turbiditet som følge av lossingen, kan denne målestasjonen utgå. Måledybde: Når: Ved alle målepunkter skal turbiditet måles i 1 nivå; - i halve vanndybden. Turbiditet skal måles når det utføres aktiviteter som medfører fare for spredning av forurensede sedimenter (ved mudring/omlasting fra lekter). Mudring/lossing: Det skal gjennomføres 3 målinger pr dag /skift i målepunkt 1 og 2. Målingene ved målepunkt 1 og 2 skal foretas ca 1 time etter arbeidets oppstart, en gang midt på dagen/skiftet og en måling skal utføres rett før arbeidstids slutt hver dag. Bakgrunnsmålinger: Bakgrunnsverdier for turbiditet i mudringsområdet er målt forut for mudringsarbeidene. Det er ikke nødvendig å måle daglige bakgrunnsverdier. Dette utføres dersom det er mistanke om unormale variasjoner i sjøen. F.eks stor båttrafikk i nærområdet, flom og dårlig vær. Målingene utføres etter følgende intervaller: Morgen Måling etter oppstart mudring/opplasting i målepunkt 1 og 2 Midt på dagen Måling midt på dagen i målepunkt 1 og 2 Kveld Måling rett før avslutning mudring/omlasting i målepunkt 1 og 2. Målingene bør tilpasses fremdriften på mudringsarbeidene. Referanseverdi: 5NTU (for nedstrøms mudreområdet og omlastingsområdet ved deponi. SCANDIACONSULT AS Foretaksregisteret: NO MVA Divisjon Geo og miljø Ilsvikveien 22 N-7493 TRONDHEIM Tlf Fax E-post: Internettadr:

Undersøkelse av miljøgiftinnhold i ny sjøbunn ved Gimle og i blåskjell og blæretang ved Ranvik, Lystad og Thorøya i Sandefjord

Undersøkelse av miljøgiftinnhold i ny sjøbunn ved Gimle og i blåskjell og blæretang ved Ranvik, Lystad og Thorøya i Sandefjord Undersøkelse av miljøgiftinnhold i ny sjøbunn ved Gimle og i blåskjell og blæretang ved, og i Sandefjord Notat Utarbeidet av Sigurd Øxnevad 31. januar 2011 Gjennomføring Prøvetaking av sedimenter Feltarbeidet

Detaljer

ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN

ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN 1/30 BERGEN KOMMUNE ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN FAGNOTAT 2/30 ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN INNHOLD Sammendrag 4 1 Bakgrunn 5 2 Metode 5 2.1 Undersøkt

Detaljer

Miljøundersøkelse i Vollebukta i Hurum

Miljøundersøkelse i Vollebukta i Hurum NOTAT Miljøundersøkelse i Vollebukta i Hurum NIVA prosjekt nr: O-12212 j.nr. 1081/12, 18.6.2012 Forfattere: Sigurd Øxnevad og Marijana Brkljacic 1 Bakgrunn Fylkesmannen i Buskerud har pålagt Svelviksand

Detaljer

Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall- og PAH konsentrasjoner i aske

Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall- og PAH konsentrasjoner i aske Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall-

Detaljer

Sedimenterende materiale. v/jane Dolven (dr. scient, Marint miljø)

Sedimenterende materiale. v/jane Dolven (dr. scient, Marint miljø) Sedimenterende materiale v/jane Dolven (dr. scient, Marint miljø) Sedimenterende materiale undersøkelser i 2014 Kort om bakgrunn for undersøkelsen Feltarbeid Resultater 2014 Sammenlikning med data fra

Detaljer

Prøve av mellomlagrede masser er merket «PR2 lager», og ble utført som blandprøvetaking. Bilde av området hvor massene er lagt er vist i Figur 2.

Prøve av mellomlagrede masser er merket «PR2 lager», og ble utført som blandprøvetaking. Bilde av området hvor massene er lagt er vist i Figur 2. Hysnes terminalkai, Rissa. Analyseresultater supplerende prøver multiconsult.no Prøve av mellomlagrede masser er merket «PR2 lager», og ble utført som blandprøvetaking. Bilde av området hvor massene er

Detaljer

Tiltaksanalyse for opprydding i forurensede sedimenter i Trondheim havn og omgivelser

Tiltaksanalyse for opprydding i forurensede sedimenter i Trondheim havn og omgivelser Tiltaksanalyse for opprydding i forurensede sedimenter i Trondheim havn og omgivelser Delrapport til årsrapport nr. 2003-01 for 2002 Rapport nr.: 2003-012 Rev.: 01 Dato: 31.01.03 Prosjekt: Oppdragsgiver:

Detaljer

Sedimentundersøkelse ved Kjeøya, Skien

Sedimentundersøkelse ved Kjeøya, Skien RAPPORT L.NR. 5641-2008 Sedimentundersøkelse ved Kjeøya, Skien Sedimentundersøkelse ved etablering av utslipp fra Norsk Metallretur Skien AS Foto: Kystverket/Norge Digitalt Norsk institutt for vannforskning

Detaljer

Renere havnesedimenter i Trondheim

Renere havnesedimenter i Trondheim Sedimentundersøkelser i Nyhavna 2007 Rapport nr.: 2008-01 Rev.: 0 Dato: 31.01.2008 Rapporttittel: Sedimentundersøkelser i Nyhavna 2007 Rapporttype: Delrapport til årsrapport Dato første utsendelse: 31.01.2008

Detaljer

Miljøundersøkelse ved Sør-Norge Aluminium AS. Etterundersøkelse etter lukking av deponi. RAPPORT L.NR. 5740-2009

Miljøundersøkelse ved Sør-Norge Aluminium AS. Etterundersøkelse etter lukking av deponi. RAPPORT L.NR. 5740-2009 RAPPORT L.NR. 5740-2009 Miljøundersøkelse ved Sør-Norge Aluminium AS Etterundersøkelse etter lukking av deponi. Copyright foto: Sør-Norge Aluminium AS Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor

Detaljer

badeplasser; Bleikøya, Langøya (to steder), Solvik, Katten og Ulvøya. Figur 1 viser lokaliteter for de prøvetatte badeplassene.

badeplasser; Bleikøya, Langøya (to steder), Solvik, Katten og Ulvøya. Figur 1 viser lokaliteter for de prøvetatte badeplassene. Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 1.-8. september 2006 Utarbeidet av Arne

Detaljer

Figur 1 viser alle måledata fra overvåkning ved mudring i perioden 29. juli - 4. august 2006.

Figur 1 viser alle måledata fra overvåkning ved mudring i perioden 29. juli - 4. august 2006. Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 29. juli - 4. august 2006 Overvåkning

Detaljer

Overvåking av forurensning ved mudring og deponering. Månedsrapport november 2007

Overvåking av forurensning ved mudring og deponering. Månedsrapport november 2007 Overvåking av forurensning ved mudring og deponering Månedsrapport november 2007 20051785-38 25. april 2008 Prosjekt Prosjekt: Overvåking av forurensning ved mudring og deponering Rapportnummer: 20051785-38

Detaljer

Prosjektadministrasjon Delrapport til årsrapport nr. 2003-01 for 2002 Rapport nr.: 2003-011 Rev.: 01 Dato: 31.01.03 Prosjekt: Oppdragsgiver: Statens Forurensningstilsyn (SFT) Oppdragsreferanse: Tildelingsbrev

Detaljer

Resultater fra supplerende prøver fra tiltaksplanområdet. Miljøgifter i sedimenter rundt Ålesund havn

Resultater fra supplerende prøver fra tiltaksplanområdet. Miljøgifter i sedimenter rundt Ålesund havn Resultater fra supplerende prøver fra tiltaksplanområdet Miljøgifter i sedimenter rundt Ålesund havn 2426 2008 Miljøgifter i sedimenter rundt Ålesund havn Resultater fra supplerende prøver fra tiltaksplanområdet

Detaljer

Kildekartlegging av miljøgifter rundt Storvatn i Hammerfest

Kildekartlegging av miljøgifter rundt Storvatn i Hammerfest Kildekartlegging av miljøgifter rundt Storvatn i Hammerfest Overvåking med passive prøvetakere (SPMD) Akvaplan-niva AS Rapport: 5175-02 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur

Detaljer

RAPPORT. Undersøkelser og risikovurdering av forurensningsbidraget til sjø og sjøbunn fra bedriftens havnevirksomhet

RAPPORT. Undersøkelser og risikovurdering av forurensningsbidraget til sjø og sjøbunn fra bedriftens havnevirksomhet RAPPORT Undersøkelser og risikovurdering av forurensningsbidraget til sjø og sjøbunn fra bedriftens havnevirksomhet Oleon Scandinavia AS, Sandefjord Kunde/ kontaktperson Oleon Scandinavia AS v/ Jan R.

Detaljer

Undersøkelse av sedimenter i forbindelse med utvikling av kaiområdet ved Pronova Biocare i Sandefjord, 2005.

Undersøkelse av sedimenter i forbindelse med utvikling av kaiområdet ved Pronova Biocare i Sandefjord, 2005. Undersøkelse av sedimenter i forbindelse med utvikling av kaiområdet ved Pronova Biocare i Sandefjord, 2005. Lokalitet Utvikler Kommune : Pronova Biocare : Rambøll Norge AS : Sandefjord Prosjekt P-05.004

Detaljer

Figur 1. Prøvepunkt for nordre og søndre poll hvor sedimentprøver ble tatt.

Figur 1. Prøvepunkt for nordre og søndre poll hvor sedimentprøver ble tatt. NOTAT Vår ref.: OKL -01231 Dato: 4. august 2011 Sedimentprøvetaking ved Leirberg INNLEDNING Statens Vegvesen har engasjert Ecofact til å foreta sedimentprøvetaking i pollene på Leirberg i forbindelse med

Detaljer

Ny E18 forbi Farris Hva er problemet?

Ny E18 forbi Farris Hva er problemet? MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivningstjenester kompetent - kreativ - komplett Ny E18 forbi Farris Hva er problemet? ved Svein Ingar Semb og Lars Hjermstad, Multiconsult AS Prosjektet Strekningen

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T Hana barnehage Miljøtekniske grunnundersøkelser- Resultater og vurderinger M U L T I C O N S U L T Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Problembeskrivelse... 3 2.1 Områdebeskrivelse... 3 2.2 Historikk...

Detaljer

FUGRO Global Environmental & Ocean Sciences

FUGRO Global Environmental & Ocean Sciences FUGRO Global Environmental & Ocean Sciences RAMBØLL NORGE Miljøgifter i marine organismer i Trondheim havn 2005 Fugro OCEANOR Referanse nr: C75040/3791/R1 24.11.05 Fugro OCEANOR AS Pir-Senteret, N-7462

Detaljer

Informasjon Rapport nr.: 2003-018 Rev.: 03 Dato: 28.02.2004 Revisjonsprotokoll Rapporttittel: Rapporttype: Dato første utsendelse: Informasjon Delrapport 31.01.2003 Rev.nr./dato: Revisjonsomfang: 01/31.01.2003

Detaljer

Sammendrag. Sedimentasjon

Sammendrag. Sedimentasjon Forundersøkelser dypvannsdeponi Rapport nr: 20051732-1 Dato: 2006-07-14 Rev: Datarapport Rev. dato: Side: 2 Sammendrag Norges Geotekniske Institutt (NGI) har etter oppdrag fra Oslo Havn KF gjennomført

Detaljer

MILJØTEKNINSK UNDERSØKELSE AV DYPERELIGGENDE MASSER HALDEN DRIFTSBANEGÅRD. Prosjektnummer: Doculivenummer:

MILJØTEKNINSK UNDERSØKELSE AV DYPERELIGGENDE MASSER HALDEN DRIFTSBANEGÅRD. Prosjektnummer: Doculivenummer: Dokumentnummer: Dato: ØSTFOLDBANEN - HALDEN DRIFTSBANEGÅRD Revisjon: 000 Side: 1 av 1 MILJØTEKNINSK UNDERSØKELSE AV DYPERELIGGENDE MASSER HALDEN DRIFTSBANEGÅRD Prosjektnummer: 960152

Detaljer

Figur 1 Skravert området viser hvor Rissa kommune planlegger å etablere et sedimentasjonsbasseng.

Figur 1 Skravert området viser hvor Rissa kommune planlegger å etablere et sedimentasjonsbasseng. NOTAT OPPDRAG Utløp Råkabekken, Rissa DOKUMENTKODE 417140 RIGm NOT 001 EMNE Vurdering av forurensning TILGJENGELIGHET Begrenset OPPDRAGSGIVER Rissa kommune OPPDRAGSLEDER Stine Lindset Frøland KONTAKTPERSON

Detaljer

NOTAT. Foreløpige volumberegninger grunner Borg havn

NOTAT. Foreløpige volumberegninger grunner Borg havn NOTAT Oppdrag 1110438-011 Kunde Kystverket Notat nr. 30 Dato 06-05-2014 Til Fra Kopi Eivind Edvardsen Tom Jahren Kristine Pedersen Rise og Ida Almvik Foreløpige volumberegninger grunner Borg havn Rambøll

Detaljer

STAD KUMMUNE 03.11111 2013. Fylkesmanneni Troms Romssa FyIkkamänni

STAD KUMMUNE 03.11111 2013. Fylkesmanneni Troms Romssa FyIkkamänni Fylkesmanneni Troms Romssa FyIkkamänni Saksbehandler Johannes Abildsnes Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode 77 64 22 11 01.07.2013 013 01-2 460 Deres dato ere, STAD KUMMUNE f.;011(it: Harstad kommune 03.11111

Detaljer

REN OSLOFJORD Gjennomføring av helhetlig tiltaksplan Kontroll og overvåking

REN OSLOFJORD Gjennomføring av helhetlig tiltaksplan Kontroll og overvåking REN OSLOFJORD Gjennomføring av helhetlig tiltaksplan Kontroll og overvåking ijs Breedveld, Arne Pettersen, Audun Hauge Norges Geotekniske Institutt (NGI) Institutt for Geofag, Universitetet i Oslo Bakgrunn

Detaljer

RAPPORT NEXANS NORWAY AS. Utfylling av område S2 iht. Reguleringsplanen MILJØKARTLEGGING DRIFTSPLAN REV. A. Fredrikstad 12.03.09

RAPPORT NEXANS NORWAY AS. Utfylling av område S2 iht. Reguleringsplanen MILJØKARTLEGGING DRIFTSPLAN REV. A. Fredrikstad 12.03.09 RAPPORT NEXANS NORWAY AS Utfylling av område S2 iht. Reguleringsplanen MILJØKARTLEGGING DRIFTSPLAN REV. A Fredrikstad 12.03.09 NEXANS NORWAY AS MILJØ KARTLEGGING DRIFTSPLAN REV. A SIVILINGENIØRENE INGLINGSTAD

Detaljer

Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Tørrstoff (E) % 1 1 HABO Vanninnhold % 1 1 HABO

Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Tørrstoff (E) % 1 1 HABO Vanninnhold % 1 1 HABO Side 1 (9) Mottatt dato 2017-02-23 Norconsult Utstedt 2017-03-07 Tonje Stokkan Ansattnr: 93122 Klæbuveien 127 B 7031 Trondheim Norge Prosjekt Fru Inger, Sistranda Bestnr 5152047 Analyse av sediment Deres

Detaljer

Tillatelse til mudring av inntil 75 m 3 muddermasse ved gnr/bnr 10/23 og disponering av massene på gnr/bnr 10/23 på Justøya i Lillesand kommune

Tillatelse til mudring av inntil 75 m 3 muddermasse ved gnr/bnr 10/23 og disponering av massene på gnr/bnr 10/23 på Justøya i Lillesand kommune Miljøvernavdelingen Justøygavlen Velforening Anton Brøggers gate 47 4041 HAFRSFJORD Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr. 2014/5005 / FMAACKI 20.04.2015 Tillatelse til mudring av inntil

Detaljer

RAPPORT L.NR. 5847-2009. Miljøundersøkelser i Høyangsfjorden 2009 Statusrapport II: Metaller i vannmasser, blåskjell og sedimenter

RAPPORT L.NR. 5847-2009. Miljøundersøkelser i Høyangsfjorden 2009 Statusrapport II: Metaller i vannmasser, blåskjell og sedimenter RAPPORT L.NR. 5847-2009 Miljøundersøkelser i Høyangsfjorden 2009 Statusrapport II: Metaller i vannmasser, blåskjell og sedimenter Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen

Detaljer

NGU Rapport 2006.065. Datarapport fra oppfølgende undersøkelser av PAH (16)-konsentrasjoner i 3 asfaltkjerner fra Kristiansand og Oslo

NGU Rapport 2006.065. Datarapport fra oppfølgende undersøkelser av PAH (16)-konsentrasjoner i 3 asfaltkjerner fra Kristiansand og Oslo NGU Rapport 2006.065 Datarapport fra oppfølgende undersøkelser av PAH (16)-konsentrasjoner i 3 asfaltkjerner fra Kristiansand og Oslo Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks

Detaljer

Gjennomsnittlig turbiditet (NTU) målt i perioden 11. 17. juni 2007 under mudring i Bjørvika og ved Hovedøya.

Gjennomsnittlig turbiditet (NTU) målt i perioden 11. 17. juni 2007 under mudring i Bjørvika og ved Hovedøya. Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 11. 17. juni 2007 (uke 24) Overvåkning

Detaljer

Overvåkning ved mudring

Overvåkning ved mudring Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 2.-9. mars 2007 (uke 10) Overvåkning

Detaljer

Secora har i løpet av uke 11 mudret i Akerselva og Pipervika. De mudrete massene er nedført i dypvannsdeponiet.

Secora har i løpet av uke 11 mudret i Akerselva og Pipervika. De mudrete massene er nedført i dypvannsdeponiet. Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 12.-18. mars 2007 (uke 11) Overvåkning

Detaljer

Undersjøisk landskap, geologisk mangfold og miljø

Undersjøisk landskap, geologisk mangfold og miljø Undersjøisk landskap, geologisk mangfold og miljø Terje Thorsnes, NGU og Hanne Hodnesdal, SKSD Disposisjon Hvor kartla vi i 21? Hvem har vært involvert? Nordland VI fra dyphav til fjæra Miljøstatus for

Detaljer

Miljøundersøkelser i Høyangsfjorden 2009

Miljøundersøkelser i Høyangsfjorden 2009 RAPPORT L.NR.5783-2009 Miljøundersøkelser i Høyangsfjorden 2009 Kilde: www.kystverket.no Statusrapport om metaller i vannmasser og blåskjell Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen

Detaljer

FROGNER KRYSSINGSSPOR DETALJPLAN FAGNOTAT FORURENSET GRUNN

FROGNER KRYSSINGSSPOR DETALJPLAN FAGNOTAT FORURENSET GRUNN FROGNER KRYSSINGSSPOR DETALJPLAN FAGNOTAT FORURENSET GRUNN 00A Første utgave 24.06.2011 AT/xx AT/xx AT/xx Rev. Revisjonen gjelder Dato Utarb. av Kontr. av Godkj. Av HOVEDBANEN LILLESTRØM EIDSVOLL Ant.

Detaljer

0,20 0,15 0,10 0,05 0,20 0,15 0,10 0,05

0,20 0,15 0,10 0,05 0,20 0,15 0,10 0,05 59 A) Barduelva (196) B) Altaelva (212) C) Tanaelva (234) D) Pasvikelva (246) Figur 4.11.2.7 Variasjon i konsentrasjoner av kadmium (Cd, μg/l) i perioden 1990-2008, på RID-stasjonene i Barduelva (A), Altaelva

Detaljer

Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer

Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer Guro Kristine Milli, miljørådgiver COWI AS 1 11. SEPTEMBER 2012 Hva er forurenset grunn? 2 Foto: Regjeringen.no Hvordan forurenses grunnen?

Detaljer

Secora har i løpet av uke 32 mudret i Bjørvika (6 12. august). De mudrede massene er nedført i dypvannsdeponiet.

Secora har i løpet av uke 32 mudret i Bjørvika (6 12. august). De mudrede massene er nedført i dypvannsdeponiet. Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 6. 12. august 2007 (uke 32) Overvåkning

Detaljer

Elkem Bremanger- Overvåking Nordgulen - Program

Elkem Bremanger- Overvåking Nordgulen - Program Elkem Bremanger- Overvåking Nordgulen - Program Innhold 1 Innledning... 1 1.1 Generelt... 1 1.2 Formål og bakgrunn... 1 1.2.1 Tidligere miljøundersøkelser... 1 1.2.2 Miljøtilstand i Nordgulen... 2 1.2.3

Detaljer

Tillatelse til mudring ved Hansjordnes/Hansjordnesbukta, Tromsø kommune

Tillatelse til mudring ved Hansjordnes/Hansjordnesbukta, Tromsø kommune Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Johannes Abildsnes 77642211 23.05.2011 2011/1768-4 461.5 Deres dato Deres ref. Tromsø kommune Rådhuset 9299 Tromsø Tillatelse til mudring ved Hansjordnes/Hansjordnesbukta,

Detaljer

Tillatelse til mudring ved Olavsvern orlogsstasjon, Tromsø kommune

Tillatelse til mudring ved Olavsvern orlogsstasjon, Tromsø kommune Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Johannes Abildsnes 77642211 30.06.2011 2010/2191-18 472 Deres dato Deres ref. 27.04.2011 Skifte Eiendom Postboks 405 Sentrum 0103 OSLO Tillatelse til mudring

Detaljer

Saksfremstilling: TILTAK I FORBINDELSE MED FORURENSEDE BUNNSEDIMENTER I OSLO HAVNEBASSENG. Byrådssak 1310/04 Dato: 14.10.04

Saksfremstilling: TILTAK I FORBINDELSE MED FORURENSEDE BUNNSEDIMENTER I OSLO HAVNEBASSENG. Byrådssak 1310/04 Dato: 14.10.04 Byrådssak 1310/04 TILTAK I FORBINDELSE MED FORURENSEDE BUNNSEDIMENTER I OSLO HAVNEBASSENG Sammendrag: Forurenset sjøbunn er et alvorlig lokalt miljøproblem, og er sannsynligvis en av de store miljøutfordringene

Detaljer

HORTEN INDRE HAVN. Supplerende sedimentundersøkelser ved Mellomøya og Stjertebukta. Futurarapport 2016/939 rev.1

HORTEN INDRE HAVN. Supplerende sedimentundersøkelser ved Mellomøya og Stjertebukta. Futurarapport 2016/939 rev.1 HORTEN INDRE HAVN plerende sedimentundersøkelser ved Mellomøya og Stjertebukta i Futurarapport 2016/939 rev.1 Forside: Kai ved Mellomøya (Forsvarsbygg) ii INNHOLD DOKUMENTINFORMASJON... III INNHOLD...

Detaljer

Miljøtekniske undersøkelser ved Lier sykehus

Miljøtekniske undersøkelser ved Lier sykehus COWI AS J. Wilhelmsensvei 4 Pb 123 N-1601 FREDRIKSTAD Tlf.: (+ 47) 02694 Skifte Eiendom Miljøtekniske undersøkelser ved Lier sykehus Tomt 2 Oppdragsnummer hos COWI: 137378 Utgivelsesdato: 04.06.2012 Saksbehandler

Detaljer

PRØVETAKING SANDFANG VÅGEN, 2012 INNHOLD. 1 Sammendrag 2. 2 Feltarbeid 3

PRØVETAKING SANDFANG VÅGEN, 2012 INNHOLD. 1 Sammendrag 2. 2 Feltarbeid 3 BERGEN HAVN PRØVETAKING SANDFANG VÅGEN, 2012 ADRESSE COWI A/S Solheimsgaten 13 5058 Bergen TLF +45 2692 WWW cowi.no NOTAT INNHOLD 1 Sammendrag 2 2 Feltarbeid 3 3 Resultater 4 3.1 Sammenstilling alle resultater

Detaljer

RAPPORT Bussholdeplass ved Rema 1000 Lynghaugparken, Bergen

RAPPORT Bussholdeplass ved Rema 1000 Lynghaugparken, Bergen RAPPORT Bussholdeplass ved Rema 1000 Lynghaugparken, Bergen OPPDRAGSGIVER Rambøll Norge AS EMNE Miljøgeologiske grunnuersøkelser Datarapport DATO / REVISJON: 6. mars 2015 / 00 DOKUMENTKODE: 615788-RIGm-RAP-001

Detaljer

Undersøkelse av sediment i område for utfylling ved Eide fyllplass i Fjell kommune R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 986

Undersøkelse av sediment i område for utfylling ved Eide fyllplass i Fjell kommune R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 986 Undersøkelse av sediment i område for utfylling ved Eide fyllplass i Fjell kommune R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 986 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Undersøkelse av sediment i område for

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljøgifter i biota i Trondheim havneområde. Det Norske Veritas AS

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljøgifter i biota i Trondheim havneområde. Det Norske Veritas AS Rapport Miljøgifter i biota i Trondheim havneområde Det Norske Veritas AS Rapportnr.2010-1461/DNV Referansenr.: / 127UXV3-13 Rev. 01, 2010-11-10 Dato: 2011-02-07 Side i av ii Innholdsfortegnelse 1 KONKLUDERENDE

Detaljer

Analyserapport. Moss. COWI AS Oddmund Soldal Pb.6051 Postterminalen 5892 Bergen. Kundenummer Prøvetyp Oppdragsmerket

Analyserapport. Moss. COWI AS Oddmund Soldal Pb.6051 Postterminalen 5892 Bergen. Kundenummer Prøvetyp Oppdragsmerket CWI AS ddmund Soldal ppdragsmerket rdrenr. 122175, ods@cowi.no Tørrstoff bensen diklormetan triklormetan 1,1,1-trikloretan 1,2-dikloretan trikloreten tetrakloreten 1,2-dibrometan klorbensen 1,4-diklorbensen

Detaljer

Vurdering av risiko. Seminar om opprydding av forurenset sjøbunn arrangert av Vannforeningen i SFT s lokaler 29. april 2009. Jens Laugesen, DNV

Vurdering av risiko. Seminar om opprydding av forurenset sjøbunn arrangert av Vannforeningen i SFT s lokaler 29. april 2009. Jens Laugesen, DNV Vurdering av risiko Seminar om opprydding av forurenset sjøbunn arrangert av Vannforeningen i SFT s lokaler 29. april 2009 Jens Laugesen, DNV Hva er risiko? I følge Norsk standard (NS 5814) er begrepet

Detaljer

Kommune: Tromsø. Prosjektnr.:

Kommune: Tromsø. Prosjektnr.: Postboks 3006 - Lade 7002 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 11 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.022 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Miljøteknisk grunnundersøkelse av Rådhuskvartalet i Tromsø

Detaljer

Kristiansandsfjorden - blir den renere?

Kristiansandsfjorden - blir den renere? Kristiansandsfjorden - blir den renere? Foto: Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøringens 20-års jubileumsmøte 20.11.2013 Merete Schøyen, Kristoffer Næs og Eivind Oug, NIVA 1 Miljøgifter i blåskjell, torsk,

Detaljer

Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Mindre miljøprosjekter grunnundersøkelse av Hålogaland Teater tomten, Tromsø.

Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Mindre miljøprosjekter grunnundersøkelse av Hålogaland Teater tomten, Tromsø. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2003.002 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Mindre miljøprosjekter grunnundersøkelse av Hålogaland

Detaljer

Rene Listerfjorder. Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden

Rene Listerfjorder. Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden Rene Listerfjorder et samarbeidsprosjekt om kartlegging og opprensking av forurenset sjøgrunn Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden 1. Innledning. Eramet Norway Kvinesdal AS,

Detaljer

Overvåkning av vannkvalitet Resultater fra 2005-2006

Overvåkning av vannkvalitet Resultater fra 2005-2006 Rambøll Norge AS Overvåkning av vannkvalitet Resultater fra 2005-2006 Kontrollansvarlig miljø for bygging av E18 mellom Festnings- og Ekebergtunnelen (Rev. 01) 2007-03-30 E18 Bjørvikaprosjektet Overvåking

Detaljer

"Kontrollansvarlig miljø" for Bjørvikaprosjektet

Kontrollansvarlig miljø for Bjørvikaprosjektet Rambøll Norge AS Månedsrapport September 2007 --- Statens Vegvesen Region Øst "Kontrollansvarlig miljø" for Bjørvikaprosjektet (Rev. 0) 2008-01-09 "Kontrollansvarlig miljø" for Bjørvikaprosjektet. Månedsrapport

Detaljer

Bokn olieudskiller type OBK 90 l/s, vurdering af udskillereffektivitet

Bokn olieudskiller type OBK 90 l/s, vurdering af udskillereffektivitet Bokn Plast Postboks 177 4291 KOPERVIK Norge 21. maj 2007 uhi Vedr.: Bokn olieudskiller type OBK 90 l/s, vurdering af udskillereffektivitet Rørcentret har tidligere prøvet Bokn type OBK 20 l/s med henblik

Detaljer

Rapport. Statens Vegvesen avdeling Telemark. OPPDRAG Fylkesveg 153 Folkestadjuvet Sommerland. EMNE Miljøteknisk grunnundersøkelse og tiltaksplan

Rapport. Statens Vegvesen avdeling Telemark. OPPDRAG Fylkesveg 153 Folkestadjuvet Sommerland. EMNE Miljøteknisk grunnundersøkelse og tiltaksplan Rapport Statens Vegvesen avdeling Telemark OPPDRAG Fylkesveg 153 Folkestadjuvet Sommerland EMNE Miljøteknisk grunnundersøkelse og tiltaksplan DOKUMENTKODE 813918 RIGm RAP 001 Med mindre annet er skriftlig

Detaljer

Trondheim havn. Helhetlig tiltaksplan for Trondheim havnebasseng

Trondheim havn. Helhetlig tiltaksplan for Trondheim havnebasseng Trondheim havn. Helhetlig tiltaksplan for Trondheim havnebasseng Delrapport 4 Tiltaksplan 20081794-00-62-R 5. juli 2011 Prosjekt Prosjekt: Trondheim havn. Helhetlig tiltaksplan for Trondheim havnebasseng

Detaljer

Kartlegging av miljøgifter i sedimenter og blåskjell i indre Ranfjorden i 2012. Risikovurdering av forurenset sediment utenfor kaiområdene

Kartlegging av miljøgifter i sedimenter og blåskjell i indre Ranfjorden i 2012. Risikovurdering av forurenset sediment utenfor kaiområdene RAPPORT L.NR. 6483-2013 Kartlegging av miljøgifter i sedimenter og blåskjell i indre Ranfjorden i 2012. Risikovurdering av forurenset sediment utenfor kaiområdene Norsk institutt for vannforskning RAPPORT

Detaljer

SØKNADSSKJEMA FOR FJERNING (MUDRING) AV MASSER I SJØ ELLER VASSDRAG

SØKNADSSKJEMA FOR FJERNING (MUDRING) AV MASSER I SJØ ELLER VASSDRAG SØKNADSSKJEMA FOR FJERNING (MUDRING) AV MASSER I SJØ ELLER VASSDRAG Fylles ut for hvert enkelt tiltak Generell informasjon Søkerens navn og adresse: Ansvarlig entreprenør: 1. Mudring Søknaden skal vedlegges

Detaljer

FBSE-2011/34 FBSE-2011/34 FBSE-2011/34 SUPPLERENDE UNDERSØKELSER SUPPLERENDE SUPPLERENDE UNDERSØKELSER AV. Forsvarsbygg FO/ NIVA

FBSE-2011/34 FBSE-2011/34 FBSE-2011/34 SUPPLERENDE UNDERSØKELSER SUPPLERENDE SUPPLERENDE UNDERSØKELSER AV. Forsvarsbygg FO/ NIVA . Foto: Merete Schøyen, NIVA Foto: Merete Schøyen, NIVA Foto: Merete Schøyen, NIVA Forsvarsbygg FO/ NIVA 41 FBSE-2011/34 FBSE-2011/34 FBSE-2011/34 SUPPLERENDE UNDERSØKELSER AV SUPPLERENDE MILJØGIFTER I

Detaljer

Norsk Gjenvinning Metall AS, Drammen Miljøteknisk undersøkelse

Norsk Gjenvinning Metall AS, Drammen Miljøteknisk undersøkelse Norsk Gjenvinning Metall AS, Drammen Miljøteknisk undersøkelse 20120531-01-R 30. januar 2013 Rev. nr.: 0 Prosjekt Prosjekt: Norsk Gjenvinning Metall AS, Drammen Dokumenttittel: Miljøteknisk undersøkelse

Detaljer

Ren Oslofjord. Gjennomføring av Oslo kommunes Helhetlig tiltaksplan for forurensede sedimenter i Oslo havnedistrikt

Ren Oslofjord. Gjennomføring av Oslo kommunes Helhetlig tiltaksplan for forurensede sedimenter i Oslo havnedistrikt Ren Oslofjord Gjennomføring av Oslo kommunes Helhetlig tiltaksplan for forurensede sedimenter i Oslo havnedistrikt Kontrollplan for mudring og deponering i dypvannsdeponi - prosedyrer og begrunnelser Oslo

Detaljer

RAPPORT. Pronova BioPharma Norge AS v/ Trygve Christophersen & Anne Lindalen Stenerud Pronova BioPharma, Sandefjord, Sandefjordsfjorden

RAPPORT. Pronova BioPharma Norge AS v/ Trygve Christophersen & Anne Lindalen Stenerud Pronova BioPharma, Sandefjord, Sandefjordsfjorden RAPPORT Undersøkelser og risikovurdering av forurensningsbidraget til sjø og sjøbunn fra bedriftens havnevirksomhet Pronova BioPharma Norge AS, Sandefjord Kunde/ kontaktperson Lokalitet: Pronova BioPharma

Detaljer

Endring av tillatelse, utslipp av forurenset anleggsvann, Nyhavn i Sandviken, Bergen kommune.

Endring av tillatelse, utslipp av forurenset anleggsvann, Nyhavn i Sandviken, Bergen kommune. Saksbehandler, innvalgstelefon Magne Nesse, 55 57 23 35 Vår dato 4.3.2015 Deres dato 28.2.2015 Vår referanse 2014/13704 461.5 Deres referanse Selvaag Bolig AS Postboks 13 0311 Oslo Endring av tillatelse,

Detaljer

NOTAT. Oslo kommuner i Oslo og Akershus fylker. Pål Kolstad. Elin O. Kramvik

NOTAT. Oslo kommuner i Oslo og Akershus fylker. Pål Kolstad. Elin O. Kramvik NOTAT OPPDRAG Innseiling Oslo - Frogn, Nesodden, Bærum og DOKUMENTKODE 712690-RIGm-NOT-008 EMNE Risikovurdering Grunne 18.2 og 18.3 TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Kystverket Sørøst OPPDRAGSLEDER Nadja

Detaljer

RAPPORT. Luftovervåking i Rana. Årsrapport 2009. Statens hus 3708 SKIEN Att. Rune Aasheim. 0 SFT-kontrakt nr. B-150 Eli Gunvor Hunnes

RAPPORT. Luftovervåking i Rana. Årsrapport 2009. Statens hus 3708 SKIEN Att. Rune Aasheim. 0 SFT-kontrakt nr. B-150 Eli Gunvor Hunnes Kunde: SFT Seksjon for kontroll og overvåkning i Grenland Adresse: Molab as 8607 Mo i Rana Telefon: 75 13 63 50 Telefax: 75 13 68 31 Organisasjonsnr.: NO 953 018 144 MVA RAPPORT Luftovervåking i Rana.

Detaljer

Hva har vært de største utfordringene med å ta fram EQS (miljøstandarder) for nye stoffer i Norge? Mona Weideborg

Hva har vært de største utfordringene med å ta fram EQS (miljøstandarder) for nye stoffer i Norge? Mona Weideborg Hva har vært de største utfordringene med å ta fram EQS (miljøstandarder) for nye stoffer i Norge? Mona Weideborg Seminar Miljøringen/Norsk Vannforening Trondheim 11-12. november 2014: Forurensning fra

Detaljer

Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering. - For miljøets skyld

Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering. - For miljøets skyld Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering - For miljøets skyld Avfall Norge, Helsfyr, Deponering av avfall 28-29.10-2010 Mottak, behandling og deponering av forurenset jord Hvilke utfordringer

Detaljer

DISPONERING OVERSKUDDSMASSER

DISPONERING OVERSKUDDSMASSER FISKERIMUSEET DISPONERING OVERSKUDDSMASSER ADRESSE COWI AS Solheimsgaten 13 5824 Bergen TLF +47 02694 WWW cowi.no SANDVIKSBODENE 23 24 1 Sammendrag I forbindelse med at Fiskerimuseet i Sandviken skal fjerne

Detaljer

ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN

ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN BERGEN KOMMUNE ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN FAGNOTAT ADRESSE COWI AS Solheimsgaten 13 Pb 6051 Bedriftsenteret 5892 Bergen Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no DATO 30. april 2012 SIDE 0/22 REF OPPDRAGSNR

Detaljer

Miljøforvaltning i kommunene - utfordringer og erfaringer. Utfordringer ved prøvetaking av forurenset grunn

Miljøforvaltning i kommunene - utfordringer og erfaringer. Utfordringer ved prøvetaking av forurenset grunn Miljøforvaltning i kommunene - utfordringer og erfaringer Utfordringer ved prøvetaking av forurenset grunn Vidar Ellefsen Golder Associates AS Det er behov for miljøtekniske undersøkelser Hvor mye undersøkelser

Detaljer

Teknisk notat. Produksjonskontroll dekkmasser 24. juni 2009. 1 Bakgrunn

Teknisk notat. Produksjonskontroll dekkmasser 24. juni 2009. 1 Bakgrunn Teknisk notat Til: Oslo Havn KF v/: Jarle Berger Kopi: Fra: NGI Dato: 15. juli 2009 Dokumentnr.: 20051785-00-508-TN Prosjekt: Oslo Havn KF - Overvåking av forurensning ved mudring og deponering Utarbeidet

Detaljer

FELTUNDERSØKELSE AV AVFALLSDEPONI VED SKINNESMOEN, KRØDSHERAD

FELTUNDERSØKELSE AV AVFALLSDEPONI VED SKINNESMOEN, KRØDSHERAD Til: Krøderen Resort as Fra: Per Kraft Kopi: Dato: 2011-06-10 Oppdrag: 527193 FELTUNDERSØKELSE AV AVFALLSDEPONI VED SKINNESMOEN, KRØDSHERAD Innhold 1 Bakrunn... 2 2 Utførte undersøkelser... 2 2.1 Historikk...

Detaljer

Miljøteknisk grunnundersøkelse Datarapport

Miljøteknisk grunnundersøkelse Datarapport Rambøll Norge AS Miljøteknisk grunnundersøkelse Datarapport KS Tromsø Fiskeindustrier AS & Co Stakkevollveien 55 Tromsø Oppdrag nr. 6080739 Rapport nr. 1 2009-01-30 Sammendrag K/S Tromsø Fiskeindustri

Detaljer

NGU Rapport 2007.010. Naturlige forekomster av arsen og tungmetaller langs jernbanenettet

NGU Rapport 2007.010. Naturlige forekomster av arsen og tungmetaller langs jernbanenettet NGU Rapport 2007.010 Naturlige forekomster av arsen og tungmetaller langs jernbanenettet INNHOLD 1. INNLEDNING... 4 1.1. JERNBANENETTET... 4 1.2. JERNBANEVERKETS PUKKLEVERANDØRER... 5 1.3. FLOMSEDIMENTDATABASEN...

Detaljer

Figur 1 Bilde som viser masser mudret mellom Rådhusbrygge 2 og 3 i Pipervika.

Figur 1 Bilde som viser masser mudret mellom Rådhusbrygge 2 og 3 i Pipervika. Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 9.-16. februar 2007 (uke 7) Overvåkning

Detaljer

Kildekartlegging av miljøgifter rundt Storvatn i Hammerfest

Kildekartlegging av miljøgifter rundt Storvatn i Hammerfest Kildekartlegging av miljøgifter rundt Storvatn i Hammerfest Analyser fra sigevannsbrønner Akvaplan-niva AS Rapport: 5175-01 Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO 937 375 158 MVA

Detaljer

Teknisk notat. Innhold. Produksjonskontroll dekkmasser 15. februar 2011

Teknisk notat. Innhold. Produksjonskontroll dekkmasser 15. februar 2011 Teknisk notat Til: Oslo Havn KF v/: Jarle Berger Kopi: Fra: NGI Dato: 4. mars 011 Dokumentnr.: 0051785-00-548-TN Prosjekt: Oslo Havn KF - Overvåking av forurensning ved mudring og deponering Utarbeidet

Detaljer

Marvika Miljømudring Norsk Vannforening 29.april 2009

Marvika Miljømudring Norsk Vannforening 29.april 2009 Marvika Miljømudring Norsk Vannforening 29.april 2009 Thomas Getz Prosjektleder Forsvarsbygg Skifte Eiendom Tema 1 Tema 2 Tema 3 Tema 4 Orientering om prosjektet Miljømål Metode og utstyr Oppnådde resultater

Detaljer

Ny korrigert søknad - Vedlikeholdsmudring - Sørlandsvågen - Værøy kommune - Nordland fylke

Ny korrigert søknad - Vedlikeholdsmudring - Sørlandsvågen - Værøy kommune - Nordland fylke Nordland Fylkesmannen i Nordland Statens hus, Moloveien 10 8002 BODØ Deres ref: 2013/3253 Vår ref: 2013/1405-5 Arkiv nr: Saksbehandler: Ole Marius Rostad Jensen Dato: 30.05.2013 Ny korrigert søknad - Vedlikeholdsmudring

Detaljer

RAPPORT LNR Undersøkelse av mulig forurensning fra fylling ved tidligere Arendal Lettmetallindustri A/S

RAPPORT LNR Undersøkelse av mulig forurensning fra fylling ved tidligere Arendal Lettmetallindustri A/S RAPPORT LNR 4843-2004 Undersøkelse av mulig forurensning fra fylling ved tidligere Arendal Lettmetallindustri A/S Undersøkelse av mulig forurensning fra fylling ved tidligere Arendal Lettmetallindustri

Detaljer

Statens Vegvesen, Region Vest

Statens Vegvesen, Region Vest Statens Vegvesen, Region Vest Orienterende miljøteknisk grunnundersøkelse Leirberg, Sola kommune RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: Miljø-1 168400 Kunde: Statens vegvesen, region vest Orienterende

Detaljer

KJEMISK KVALITET PÅ SALGSPRODUKTET JORD. Ola A. Eggen, Rolf Tore Ottesen, Øydis Iren Opheim og Håvard Bjordal m.fl.

KJEMISK KVALITET PÅ SALGSPRODUKTET JORD. Ola A. Eggen, Rolf Tore Ottesen, Øydis Iren Opheim og Håvard Bjordal m.fl. KJEMISK KVALITET PÅ SALGSPRODUKTET JORD Ola A. Eggen, Rolf Tore Ottesen, Øydis Iren Opheim og Håvard Bjordal m.fl. SALGSPRODUKTET JORD Overskuddsmasser Organisk materiale Sand/Skjellsand MÅL Dokumentere

Detaljer

SAM e-rapport Seksjon for anvendt miljøforskning marin Uni Research, Bergen

SAM e-rapport Seksjon for anvendt miljøforskning marin Uni Research, Bergen SAM e-rapport Seksjon for anvendt miljøforskning marin Uni Research, Bergen e-rapport nr. 2-2012 Marinbiologiske undersøkelser i Kollevågen i 2006-2016. Observasjoner i 2011. Kristin Hatlen Per Johannessen

Detaljer

Risikovurdering og tiltaksplan for Horten Indre havn. Dialogmøte: 9. februar 2016

Risikovurdering og tiltaksplan for Horten Indre havn. Dialogmøte: 9. februar 2016 Risikovurdering og tiltaksplan for Horten Indre havn Dialogmøte: 9. februar 2016 Natur, kultur og tradisjon Risikovurdering Gjennomført i henhold til Miljødirektoratets retningslinjer TA 2802/2011: Veileder

Detaljer

TEKNISK RAPPORT SANDEFJORD KOMMUNE, ISK ETAT

TEKNISK RAPPORT SANDEFJORD KOMMUNE, ISK ETAT SANDEFJORD KOMMUNE, TE ISK ETAT OPPFØLGENDE UNDERSØKELSE - PROPELLEROSJON I SANDEFJORDSFJORDEN DRAFT RAPPORT NR. 2007-0739 REVISJON NR. 01 DET NORSKE VERITAS Dato for første utaivelse:prosiekt 2007-05-0947120868

Detaljer

Metode: Skovel Kote terreng: 2,9 Dato: 17.09.2014 PrПй vetaker: Astri SПй iland DYP (m) PRПймVE BESKRIVELSE 0-0,05 Asfalt 0,05-1,2 SK1-A Brun sand, grus, stein, humusholdig 1,2-2,2 SK1-B Brun sand, grus,

Detaljer

Forsvarlig Fjerning av Miljøgifter i Bergen Havn

Forsvarlig Fjerning av Miljøgifter i Bergen Havn Forsvarlig Fjerning av Miljøgifter i Bergen Havn NMF = Kurt W.Oddekalv Who dares wins! Noen av våre mange eksperter: Internasjonal miljørett Saksbehandler Fagansvalig havmiljø 19 ansatte 4 regionskontorer

Detaljer

Innledende ROS-analyser for Vervet

Innledende ROS-analyser for Vervet Innledende ROS-analyser for Vervet 1. Innledning Under utredningsprogrammets kapittel E Analyse av konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn, er det et punkt beskrevet som Beredskap. Konsekvenser

Detaljer

Sedimentundersøkelser i Bukkevika, Eydehavn, 2001

Sedimentundersøkelser i Bukkevika, Eydehavn, 2001 Sedimentundersøkelser i Bukkevika, Eydehavn, 2001 Forord På oppdrag fra Arendal kommune har Norsk institutt for vannforskning, NIVA, i mai 2001 gjennomført en undersøkelse av miljøgifter i bunnsedimentene

Detaljer

Sammensetning av sigevann fra norske deponier Presentasjon av funn gjort ved sammenstilling av data fra Miljødirektoratets database

Sammensetning av sigevann fra norske deponier Presentasjon av funn gjort ved sammenstilling av data fra Miljødirektoratets database Sammensetning av sigevann fra norske deponier Presentasjon av funn gjort ved sammenstilling av data fra Miljødirektoratets database Gudny Okkenhaug, Hans Peter Arp, NGI Fagtreff i Vannforeningen, 3. februar

Detaljer

Utslipp fra skip: en mindre kjent kilde til forurensende stoffer i bymiljøet. Med vekt på tjærestoffer (PAH)

Utslipp fra skip: en mindre kjent kilde til forurensende stoffer i bymiljøet. Med vekt på tjærestoffer (PAH) Utslipp fra skip: en mindre kjent kilde til forurensende stoffer i bymiljøet. Med vekt på tjærestoffer (PAH) 20. Nasjonale seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 14. & 15. februar 2011 Skipe ved kai:

Detaljer

Snøsmelteanlegget i Oslo. Resultater fra 2 års prøvedrift: Analyseresultater og overvåkning

Snøsmelteanlegget i Oslo. Resultater fra 2 års prøvedrift: Analyseresultater og overvåkning Snøsmelteanlegget i Oslo Resultater fra 2 års prøvedrift: Analyseresultater og overvåkning NCCs presentasjon: 1. Tidligere snøhåndtering behovet for en ny løsning 2. Miljøregnskap 3. Tillatelse til drift

Detaljer