Overvåkning av vannkvalitet Resultater fra

Transkript

1 Rambøll Norge AS Overvåkning av vannkvalitet Resultater fra Kontrollansvarlig miljø for bygging av E18 mellom Festnings- og Ekebergtunnelen (Rev. 01)

2 E18 Bjørvikaprosjektet Overvåking av vannkvalitet Resultater fra Oppdragsnr.: Oppdragsgiver: SVRØ Oppdragsgivers repr.: Marianne Aam Ness Oppdragsleder Rambøll: Arnt-Olav Håøya Rev Dato Utarb. KBP KBP Medarb. CCH, TTE RMK, AOH, Kontroll RMK RMK Godkjent AOH AOH Antall sider: Rapport Vedlegg 3 (173)* 3 (173)* * Vedlegg i parentes foreligger som eget dokument Rambøll Norge AS Engebretsvei 5 Postboks 427, Skøyen N OSLO

3 Forord Arbeidet er uført av Rambøll Norge AS for Statens vegvesen Region øst i E18 Bjørvikaprosjektet. Kontaktperson hos Statens vegvesen er miljøkoordinator Marianne Aam Ness. Prosjektleder hos Rambøll er Arnt-Olav Håøya. Rapporten er en oppsummering av det arbeidet Rambøll, som kontrollansvarlig miljø, har utført for Statens Vegvesen i forbindelse med overvåking av vannkvaliteten under anleggsperioden i perioden (39)

4 Sammendrag I tunneltraseen i sjø og på utstikkerne (Bjørvikautstikkeren og Paulsenkaia) har det blitt gravd i forurensede masser. Anleggsarbeid av slike dimensjoner vil ikke kunne gjennomføres uten at det påvirker vannkvaliteten i form av økt partikkelspredning og miljøgiftinnhold. Særskilte anleggsaktiviteter har i perioder vist spredning som overskrider den normalt forventede spredningen f.eks ved åpning av utstikkerene og under høstflommer. I henhold til gjeldene utslippstillatelse er det ved åpning av utstikkerene og ved mudring av forurenset sediment i Bispevika og Bjørvika, anvendt sikringstiltak. Dette for å hindre spredning av forurenset gropvann til sjø og hindre spredning av forurenset sediment til områder med ren sjøbunn (generelt indre del av Bjørvika og Bispevika). Mudring i tunnel traseen er utført med automatisk og kontinuerlig overvåkning av partikkelspredningen ved tre målestasjoner. Overvåkningen viser at arbeidene over tid har medført en generell partikkeløkning i vannmassene. Videre dokumentasjon og utvikling av fremtidig miljøtilstand kan dokumenteres ved opprettholdelse av et overvåkningsprogram. Konsekvensen av et forhøyet innhold av partikler er at det som forventet forekommer spredning av partikler til området som grenser til anleggsområdet. Derimot er det kun få tilfeller hvor spredningen når lengere ut i Bjørvika og Bispevika. Videre er det ikke påvist spredning i de dypere vannlag på overvåkningsstasjonen ved Vippetangen. Dog observeres og måles det tidvis fri fase olje i overflatevannmasser. Spredningen av olje og eventuelle miljøgifter assosiert med dette kan være betydelig. 4 (39)

5 Innhold 1. Innledning Historisk innledning Bakgrunn Forurensningskilder Målsetning Oppbygging av rapporten Potentielle forurensningskilder Akerselva og tette flater Skipstrafikk i nærområdet Snødumping Anleggsarbeider Grunnlag for vurdering av resultatene Måleprogram Feltarbeid og analyseprogram Usikkerhet i turbiditsmålinger Utslippstillatelse Databearbeiding Beregning av bakgrunnsverdier Vurdering av hver enkelt parameter Vurdering av normalsituasjonen Vurdering av sammenheng mellom parametere Vurdering av enkelte eller særskilte hendelser Forholdet mellom turbiditet og suspendet materiale Bakgrunn Bakgrunnsmålinger Vurdering av resultatene Normalsituasjonen Generell vurdering Turbiditet og suspendert stoff Forekomst av metaller Samlet vurdering av resultatene Sammenheng mellom suspendert stoff og konsentrasjoner av metaller Resultat av vurderingen Episoder med forhøyede måleverdier Eksempel på vannmassenes respons Åpning av Bjørvikautstikkeren mot Bjørvika Konsekvens av valgt arbeidsmetode Spredning av olje Spredning av bly Vurdering av konsekvenser Vannkvaliteten indre havn Vedlegg (39)

6 Vedlegg 1 Utslippstillatelse fra SFT 2 Kort over overvåkningsområde med plassering av målestasjoner 3 Normverdier fra SFT 4* Bakgrunnsmålinger 5* Presentasjon av resultater for hver parameter 6* Sammenhengen mellom suspendert stoff og metaller 7* Presentasjon av særskilte hendelser * Vedlegg foreligger som eget dokument. 6 (39)

7 1. Innledning 1.1 Historisk innledning Trasèen til senketunnelen skal etableres 20 meter under sjøbunnen og skjærer gjennom Bjørvikautstikkeren, hvor den tidligere tørrdokka til Nylands mekaniske verksted lå. Videre skjærer traseen gjennom Akerselva og Paulsenkaia. Sistnevnte område hadde store bunkerstanker, samt mottak av kull. På Sørenga og Havnelageret føres tunneltraseen inn mot henholdsvis Ekebergtunnelen og Festningstunnelen. De nevnte virksomhetene har sammen med annen industri fra 1900-tallet satt sitt preg på såvel sjøbunnen i Bispevika og Bjørvika som fyllmassene i utstikkerne. Under de forurensede sedimentene finnes flis og trevirke som stammer fra tidligere sagbruk langs Akerselva. De flisholdige sedimentene finnes på begge sider av utstikkerne. Under flisa er det leire og silt som er avsatt i en periode etter istiden hvor Bjørvika enda lå opptil 220 meter under datidens havnivå. 1.2 Bakgrunn Statens vegvesen har som byggherre blitt pålagt å overvåke vannkvaliteten i anleggsområdet i forbindelse bygging av E18 Senketunnelen. Byggearbeidene forholder seg til utslippstillatelsen fra SFT (Vedlegg 1), som henholdsvis er knyttet til utslipp av miljøgifter fra byggegrop, innenfor sikringstiltak, samt turbiditetsforhold i sjø. 1.3 Forurensningskilder Det må forventes at anleggsaktivitetene har effekter på vannmassene. Følgende aktiviteter forventes å påvirke vannkvaliteten: Utgraving av trasèen og åpning gjennom Bjørvikautstikkeren, Paulsenkaia og Akerselva. Lekkasjer og utslipp som følge av graving på tilstøtende landarealer ved Sørenga og Havnelageret. Generell mudring av sjøbunn og utgraving av tunneltrasèen i Bjørvika og Bispevika. Deponering av rene overskuddsmasser på sjøbunnen i Bispevika. Ut over selve anleggsarbeidene kunne en rekke utenforliggende faktorer tenkes å bidra til dokumenterbare endringer og eventuelle effekter på vannmassene. Primært knytter dette seg til ulike former for avrenning og tilførsler til indre deler havnebassenget. Her kan nevnes: Sesongmessige tilførsler via Akerselva Nedbør og overflateavrenning til elva og sjøen over kaiarealer Snødumping direkte i havnebassenget i vinterhalvåret Skipstrafikk i grunne områder innefor anleggsområdet Naturlige oppblomstringer i vannmassene i sommerhalvåret 7 (39)

8 1.4 Målsetning Innsamling av miljødata inngår som et ledd i den kontinuerlige miljøstyringen av anleggsarbeidene. Analyseresultatene skal dokumentere eventuelle korttids- og langtidsendringer i vannkvaliteten før, under og etter anleggsperioden. Den overordnede målsetning for overvåkningen er å kunne dokumentere om anleggsarbeidene kan føre til permanente endringer i vannkvaliteten i denne delen av havneområdet. Et delmål er å løpende kontrollere om oppvirvling og transport av partikler innenfor anleggsområdet også har medført tilførsler og eller mobilisering av miljøgifter utenfor anleggsområdet i Bispevika og Bjørvika. Det er ansett som viktig å høste erfaringer fra slike omfattende inngrep på sjøbunnen som det her dreier seg om. Dataene som til nå er samlet vil være et vitnesbyrd på før tilstanden, tilstanden underveis og ikke minst hva inngrepene vil bety for fremtiden. 1.5 Oppbygging av rapporten I kapittel 2 beskrives hvilke forurensningskilder, som finnes i og omkring Oslo Havn. Selve måleprogram er beskrevet i kapittel 3 og gjennomgang av metoden for databearbeidningen er gitt i kapittel 4. I kapittel 5 er det gjennom et konkret eksempel beskrevet hvordan forholdet mellem turbiditet og suspendert stoff kan brukes som redskap til tolkning av denne type data. I kapitlene 6 10 presenteres utvalgte resultater av overvåkningsprogrammet fordelt slik: I kapittel 6 bestemmes bakgrunnsmålingene, som er det viktigste grunnlag for den videre databehandling og vurdering av anleggsarbeidets påvirkning. I kapittel 7 8 presenteres utvalgte resultater, som viser de generelle tendenser ved normalsituasjonen under anleggsarbeidene og det undersøkes om det finnes en sammenheng mellom de ulike parameteres utvikling i anleggsperioden. I rapporten er det lagt vekt på å beskrive den overordnede endring i vannkvaliteten med hensyn på turbiditet, partikler og metaller. Enkelthendelser der konsentrasjoner overstiger normalsituasjonen eller utslippstillatelsen, beskrives ikke i detaljer, da disse hovedsakelig er knyttet til den kontinuerlige overvåkningen av turbiditet (månedelige rapporteringer), eller særskilte faser i anleggsarbeidet. I kapittel 9 er det imidlertid beskrevet avvikende hendelser i anleggsperioden, da disse hendelsene kan ha medført spredning ut av anleggsområdet. I forlengelse av dette er det i kapittel 10 gjort en vurdering av slik spredning ut av anleggsområdet. 8 (39)

9 2. Potentielle forurensningskilder I forbindelse med etablering av overvåkningsprogrammet ble det foretatt en vurdering av, hvilke forurensningskilder som finnes i området. Dette inkluderer både diffuse og forurensningskilder knyttet til anleggsarbeidene. 2.1 Akerselva og tette flater Bjørvika og Bispevika ligger omkranset av sterkt trafikkerte ferdselsårer. Avrenning fra tette dekker (vei og kaianlegg), overvannsløp og direkte luftbåren spredning i nærmiljøet er kjente diffuse kilder til tungemetallforurensning. Akerselva har sitt utløp mellom Bjørvika og Bispevika. Årlig vannføring i Akerselva (+ Hovinbekken) var i 1996 på 33 mill m 3. Akerselva er, sammen med Loelva, har den høyeste tettheten av lokaliteter med forurenset grunn i nedbørsfeltet til indre Oslo havn. Akerselva har stor partikkeltransport, som styres av topografi, massenes sammensetning langs elveløpet, menneskelig aktiviteter og avløpsnettet. Partiklene som er utløst i vannfasen inneholder bl.a. miljøgifter fra både tidligere og vår tids aktiviteter. I løpet av det siste halvåret er det registrert 3 større utslipp av f. eks. mineralolje til elva. Den årlige tilførselen av mengde partikler til Oslo Havn fra tette flater i sentrum og via Akerselva ble beregnet i 2001/2002 (tabell 1). Tabell 1: Årlige tilførsler (kg/år) fra tette flater samt fra Akerselva/Hovinbekken 2001/2002 (Aquateam rapport , 2006). Årlig tilførsel Zn Cu Cr Cd Pb Hg PAH PCB Akerselva (+Hovinbekken) , Tette flater , ,3 7 0,12 Dette betyr at de diffuse tilførslene stadig er betydelige og at aktiviteter som inngrep på sjøbunnen potensielt kan føre til at miljøgifter frigjøres. 2.2 Skipstrafikk i nærområdet Propelloppvirvling fra den kommersielle skipstrafikken i området medfører erosjon av sjøbunn med vanndyp mindre enn 15 meter. Eksakte tall for frigivelse av miljøgifter til vann ved propellerosjon har så langt gitt noe uklare data. 1 Målingene viste at ca 200 kg sediment virvles opp idet fergene legger fra kai. Forurenset sediment virvles opp i vannmassene og tilgjengeligheten av miljøgiftene for marine organismer øker betydelig, og kan tas opp i næringskjeden. Den kommersielle skipstrafikken vil dog i anleggsperioden være kraftig redusert bl.a. ved Sørenga og Revirkaia i anleggsperioden, mens fergetrafikken ved Vippetangen har fulgt normale drift. På den måten ble det ansett desto viktigere å overvåke de interne aktiviteter, dvs. graving, mudring og deponering. 2.3 Snødumping Vinteren 2005/2006 ble det gjennomført snødumping i Bispevika. Det foreligger ingen konkrete tall på volumene som ble dumpet. I 1993/94 viser beregninger fra NIVA at det ble dumpet 1000 tonn partikler i indre Oslo 1 Magnusson, NIVA 1994, Vurdering av effekt av propellstrøm fra fartøy på sedimenter i Oslo Havn 9 (39)

10 havn (Bekken 1994). Snø som ble dumpet i Bispevika vinteren 2005/2006 har blitt målt til å inneholde nærmere 370 mg/l partikler. Innholdet av tungmetaller (As, Cd, Cr, Cu, Hg, Ni, Pb, Zn) og organiske mikroforurensninger (PAH, PCB) i partiklene fra snøen på veiene er kjent fra tidligere undersøkelser gjort av NIVA og Hjellnes COWI. Dermed viser det seg at snødumping er en betydelig kilde til opphoping av miljøgifter og potentielle tilførsler til havneområdet. Samtidig utgjør partikkelmengden et problem mhp tilvekst av masser i sedimentene lokalt kontra seilingsdyp. Det var derfor viktig å redusere snødumping i anleggsperioden, slik at dette ikke førte til uønsket økning i turbiditeten og feiltolkninger. 2.4 Anleggsarbeider Risiko for spredning av partikler kan knyttes til følgende aktiviteter i anleggsperioden: Mudringsmetode Transport av sedimenter Sjønær utgravning Sikringstiltak ved mudring og graving Mudring har blitt utført ved bruk av grabb. I forbindelse med mudringen vil masser som fjernes være i kontakt med den omkringliggende vannfase flere ganger, og en suspensjon (oppvirvling) dannes normalt i grenseflaten i det grabben tar tak i sedimentene (NGI 1996). Ved mudringsarbeidet er det også viktig å ta hensyn til værforholdene. Mudring av forurenset sjøbunn med grabb under fremherskende fralandsvind, strøm, tidevann, bølger og flom kan medføre utilsiktet spredning av partikler. Ved mudringsarbeid forventes en oppvirvling av sjøbunn og partikler. For å unngå spredning av partikler utenfor anleggsområdet, er det vesentlig hvilke sikringstiltak som brukes. Det er valgt å bruke siltgardin og oljelenser som spredningshindrende tiltak. Det er viktig at disse til enhver tid er intakte og godt vedlikeholdt. Som et resultat av åpning av utstikkere i Bjørvika har Akerselvaestuariet nå 3 utløp. Dette har medført et endret strømnings- og spredningsmønster. 10 (39)

11 3. Grunnlag for vurdering av resultatene 3.1 Måleprogram Det ble i 2005 utarbeidet et måleprogram bestående av faste målestasjoner. I tillegg har det vært nødvendig å supplere med nye prøvetakingsstasjoner ettersom arbeidene har blitt gjennomført. Totalt har det blitt etablert 16 overvåkingsstasjoner i Bjørvika og 16 i Bispevika. Stasjonene er plassert på strategiske punkter i anleggsområdet, samt i utkanten av anlegget for referansemålinger. I tillegg er det gjennomført målinger i Akerselva som forventes å gjenspeile hendelser med ukontrollerte utslipp av forurensning og for eksempel flomsituasjoner. En oversikt med plassering av målestasjoner er vist i vedlegg 2. Det opprinnelige overvåkningsprogrammet består av målepunktene AK-FV1 og AK-FV2 i Akerselva, BJ-FV5, BJ-FV7 og HL-FV9 i Bjørvika, samt SØ-FV3 og SØ-FV6 i Bispevika. Stasjon VT-FV 10 er plassert ved Vippetangen og utgjør en mer marginal referansestasjon sydvest i Bjørvika. I tolkninger og fremstillinger i denne rapporteringen er de fleste av de opprinnelige stasjonene tatt med, samt et utvalg andre. Relevante stasjoner (vedlegg 2) for overvåking og beskrivelse av vannkvalitet i Akerselva er: AK-FV1 : som ligger i Akerselva like syd for kulvert AK-FV2 : som ligger ved Akerselvas munning Relevante stasjoner (vedlegg 2) for overvåking og beskrivelse av vannkvalitet i Bjørvika er: BJ-FV1 : som ligger innenfor siltgardinene vest for Bjørvikautstikkeren BJ-FV5 : som ligger sentralt i Bjørvika BJ-FV7 : som ligger sentralt i Bjørvika inn mot Bjørvikautstikkeren B1-B10: utførte måleserier i forbindelse med åpning av Bjørvikautstikkeren BJ-MV 1-8 : utført overvåkning i forbindelse med mudring Relevante stasjoner (vedlegg 2) for vurdering av og beskrivelse av vannkvalitet i Bispevika er: SØ-FV6 : som ligger i Bispevika langs Sørengkaia PK-FV1-5 : som ligger i og utenfor området ved Paulsenkaia 3.2 Feltarbeid og analyseprogram Før oppstart av selve anleggsarbeidet ble det i perioden september oktober 2005 målt lokale bakgrunnsverdier for vannkvaliteten. Det ble fastsatt størrelser relatert til partikler (suspendert materiale og turbiditet), temperatur og ledningsevne, samt innhold av utvalgte miljøgifter (8 metaller, PAH, PCB, THC og BTEX). Utvalgte bakgrunnsverdier danner grunnlag for å beskrive eventuelle endringer i vannkvaliteten over tid. I anleggsperioden er det foretatt ukentlige vannmålinger på de utvalgte målestasjonene og ulike vanndyp (0.3-3 m) alt etter hvor anleggsarbeidene foregår. Vannprøvene er hovedsakelig analysert for turbiditet, suspendert materiale, 8 metaller og PAHforbindelser. 11 (39)

12 I samarbeid med Statens vegvesen ble det besluttet å ikke analysere vannprøvene for BTEX, PCB og THC. Årsaken til dette er at PCB ikke ble påvist i bakgrunnsmålingene. På grunn av de kjemiske egenskaper til THC og BTEX, vil disse komponenter forekomme i overflatevannmassene. Derfor inngikk ikke THC og BTEX i de ukentlige vannmålinger dypere i vannmassen. Der er dog foretatt sporadiske målinger av THC og BTEX i overflatevannet. Kjemisk analyse av vannprøver gir kvalitative serier av øyeblikksbilder og følgelig ikke et helhetlig bilde av potensiell forurensningsspredning. Overvåkning med manuell vannprøvetaking er derfor et supplement til kontinuerlige strømnings- og turbiditetsmålinger. Kontinuerlige turbiditetsmålinger har blitt utført av entreprenøren selv på utvalgte steder i anleggsområdet og er benyttet som varslingsmetode ved ulike grave- og mudringsoperasjoner. De kontinuerlige turbiditetsmålingene er beskrevet i de månedlige rapporteringene. 3.3 Usikkerhet i turbiditsmålinger Tillatelsen fra SFT er i hovedsak knyttet til den kontinuerlige overvåkningen av turbiditet, målt i enheten NTU på utvalgte dyp i vannsøylen. Partikkelspredningen i vannmassene vil forekomme i ulike dyp avhengig av de oppvirvlede sedimentenes egenskaper og partikkelinnhold, lokale strømforhold, lagdeling og saltholdighet i vannsøylen. Turbiditet er en måleenhet som forteller noe om hvor mye partikler vannmassene i det aktuelle området inneholder, men sier lite om partiklenes egenskaper eller hvilke konsentrasjoner man har av miljøgifter i vannet. Turbiditet måles optisk ved en bølgelengde på 860 nm. Optikken i sensoren er avhengig av den lysmengde som stråler ned gjennom vannsøylen, og refleksjon i den varierende tettheten i de forskjellige vannlagene. Målingene kan således påvirkes og forstyrres av f.eks. olje på overflaten, og vil ikke til enhver tid gi et korrekt bilde av hva som foreligger i vannsøylen. Normalt forventes det en klar sammenheng mellom turbiditeten og mengden partikler i vannmassen. Datamaterialet som her er analysert viser i stor grad en slik sammenheng, men også tilfeller av høy turbiditet ved lavt partikkelinnhold. 3.4 Utslippstillatelse I SFTs tillatelse stilles det krav til innhold av miljøgifter fra vann som slippes ut fra byggegrop (tillatelsens pkt. 7.5, Vedlegg 1). Det stilles da krav til innhold av metaller, PAH, PCB og olje. Tillatelsen stiller i tillegg krav til at partikkelinnhold i form av turbiditet ikke overskrider 5 NTU over referanseverdi ved mudring av forurenset masse og 10 NTU over referanseverdi ved mudring i rene masser (tillatelsens pkt. 5.2, Vedlegg 1). Utslippstillatelsen gjelder kun for de spesifikke anleggsarbeider i gravegropen. Utslippstillatelsen anvendes i dataanalysen som et mål for forurensningsnivået. 12 (39)

13 Tabell 2. Tabellen viser grenseverdier for innhold av utvalgte uorganiske og organiske forbindelser klasse II og V i SFT s veileder 97:03, nye grenseverdier i forslag til ny revidert veileder, samt grenseverdier fastsatt i utslippstillatelse fra SFT. Konsentrasjonene er angitt i enheten µg/l. As Pb Cd Cr Cu Hg Ni Zn PAH 16 PCB 7 THC NTU SFT 97 : 03 Klasse II 2-5 0,0 5-0,15 0,03-0,07 0,2-0,5 0,3-0,7 0,001-0,005 0,5-2 1, Ny norm klasse II >2-4,8 >0,05-2,2 >0,03-0,24 >0,2-3,4 >0,3-0,64 >0,001-0,048 >0,5-2,2 >1,5-2,9 > 0,07-3, SFT 97 : 03 Klasse V >20 >1 >0,5 >3 >3 >0,03 >10 >20 > > Ny norm klasse V >85 >89 >15 >360 >7,7 >0,7 >120 >60 > SFTs tillatelse , Det påpekes at konsentrasjoner i den gitte utslippstillatelsen ligger vesentlig over grensene for kvalitetsnormene fra 1997 (SFT 97:03). Dette er forenlig med at utgravingen på land på landarealene på Sørenga, Bjørvikautstikkeren, Paulsenkaia og Havnelageret skjer i sterkt forurensede masser. Forventede utslipp som følge av arbeidene ivaretas av opprydding på sjøbunn innefor anleggsområdet. På sikt er målet å oppnå en miljøtilstand tilsvarende tilstandsklasse II. 13 (39)

14 4. Databearbeiding Eksisterende datasett er samlet i en database hos Rambøll (Aquachem 5.1) og i Excel regneark for kontinuerlig oppfølging og rapportering. Det er utarbeidet figurer som visualiserer innhold av miljøgifter og partikler i analyserte vannprøver og som viser generelle sammenhenger i datasettet. Datasettet er gjennomgått med følgende formål: Bestemmelse av bakgrunnsverdier Data sett i forhold til hver enkelt parameter, bakgrunnsverdi og utslippstillatelse. Betraktning av normalsituasjonen Data sett i forhold til eventuelle sammenhenge mellom parametere Betraktning av særskilte hendelser i perioden I rapporten skilles det mellom bakgrunn- og referanseverdier. Bakgrunnsverdier refererer til analyseresultater av vannprøver tatt før anleggsarbeidene ble satt i gang (førsituasjonen). Referanseverdier refererer til analyseresultater av vannprøver tatt ut fra marginale målestasjoner (referansestasjoner). 4.1 Beregning av bakgrunnsverdier Bakgrunnsverdier for hver enkelt parameter er bestemt ved følgende fremgangsmåte: 1. Databehandling og sortering av data 2. Data sortert i forhold til område de stammer fra 3. Presentasjon av resultater 1) Databehandling og sortering av data Data er gjennomgått og analyser av filtrerte vannprøver ble sortert ut. Deretter er det foretatt en utsortering av data på bakgrunn av statistiske overveielser. Data, som vurderes til å være statistisk avvikende fra normalsituasjonen er fjernet. 2) Data sortert i forhold til område Data sortert i henhold til områdene Akerselva, Bispevika og Bjørvika. 3) Presentasjon av resultater For hver parameter er bakgrunnsverdier beregnet, gjeldende for områdene Akerselva, målestasjoner i Bjørvika, referansestasjoner og samlet for hele anleggsområdet. 4.2 Vurdering av hver enkelt parameter Data er betraktet ut fra hver enkelt parameter isolert, og på bakgrunn av dette er det foretatt en vurdering av de generelle tendenser for hver enkelt parameter i forhold til område de stammer fra. For å muliggjøre en sammenligning mellom de forskjellige parametere og områder, er dataene i den grafiske fremstilling angitt innenfor samme tidsperiode ( ). 14 (39)

15 Ved dataanalysen er følgende fremgangsmåte benyttet: 1. Databehandling og sortering av data 2. Grafisk analyse av alle måledata 3. Grafisk analyse av data sortert i områder 4. Presentasjon av generelle tendenser for hvert område 1) Databehandling Dataene er gjennomgått og analyser av filtrerte vannprøver har blitt sortert ut. Dette er gjort basert på at filtrerte og ufiltrerte analyser ikke kan sammenlignes direkte. I de filtrerte analysene er suspendert stoff fjernet og dermed i stor grad også partikkelbunnede miljøgifter. Deretter er det foretatt en vurdering av analyser hvor innhold av de analyserte parametere ligger under deteksjonsgrensen. Generelt anvendes detektsjonsgrensen (laveste målbare grense for en parameter) som mål, men i de tilfeller der deteksjonsgrensen er betydelig høyere enn de påviste konsentrasjoner, er analysene skilt ut og ikke tatt med i beregningen. Dersom disse analysene inkluderes fører dette til underestimater og reelle feiltolkninger. 2) Grafisk analyse av alle måledata Dataene er oppdelt etter parameter slik at det finnes et datasett per parameter. Deretter er data behandlet grafisk ved vurdering av det generelle konsentrasjonsnivå. I grafene er i tillegg bakgrunnsverdi og utslippstillatelse for den aktuelle parameter inkludert. Det er foretatt en første vurdering av data i forhold til bakgrunnsverdier. 3) Grafisk analyse av data oppdelt på områder/hendelser Tabell 3 viser en oversikt over inndeling av områder. Plassering av de enkelte målestasjoner fremgår av vedlegg 2. Dataene er behandlet grafisk for hvert område. Det er foretatt en vurdering av data i forhold til bakgrunnsverdier og utslippstillatelse, og slik de generelle tendenser kan fremheves. Tabell 3: Inndeling av målestasjoner i områdene Akerselva, Bispevika, Indre Bjørvika, Bjørvika og Paulsenkaia. Se stasjonskart i vedlegg 2. Akerselva Bispevika Indre Bjørvika Bjørvika Paulsenkaia AK-FV1 Bi-BV1 BJ-FV1 BJ-MV5 Bi-MV1 AK-FV2 Bi-BV2 BU-FV1 BJ-MV6 Bi-MV2 AK-FV3 Bi-BV3 BU-FV2 BJ-MV7 Bi-MV3 AK-FV5 Bi-BV4 BJ-FV5 BJ-MV8 Bi-MV4 AK-FV7 Bi-BV9 BJ-FV7 SØ-FV3 PK-FV1 AK-FV8 BJ-MV1 VT-FV10 PK-FV2 AK-FV9 BJ-MV2 PK-FV3 AK-FV10 BJ-MV3 PK-FV4 BJ-MV4 PK-FV5 Deretter er dataene behandlet grafisk for hver målestasjon innenfor gjeldende område, for bedre å kunne analysere eventuelle avvik. 15 (39)

16 Rapporten inkluderer ikke resultatene av dataanalysen av alle parametere. Som et eksempel på databehandlingen er resultatene for bly (Pb) gjennomgått i vedlegg 4. Bly er valgt ut som eksempel på en parameter som avviker i forhold til bakgrunnssituasjonen. For gjennomgang av de øvrige parametere henvises det i sin helhet til vedlegg Vurdering av normalsituasjonen Dataene er gjennomgått med henblikk på å belyse de generelle tendenser ved normalsituasjonen under anleggsarbeidet. Ved normalsituasjon menes de perioder under anleggsarbeidet, hvor det ikke forekommer betydelige avvik i de utførte målinger. Under anleggsarbeidet kan det imidlertid forekomme normalsituasjoner, hvor det generelle konsentrasjonsnivå er høyere enn det målte bakgrunnsnivå. Resultatet av dataanalysen kan benyttes ved en betraktning av anleggsarbeidets innflytelse over tid og på den fremtidige vannkvaliteten i Bjørvika. I den første del av dataanalysen er analyseresultatene for hver parameter oppdelt i verdier under deteksjonsgrensen, verdier under utslippstillatelsen og verdier over utslippstillatelsen. Dette gir et overblikk over den forholdsmessige overskridelse av utslippstillatelsen. Det bør bemerkes, at selv om deteksjonsgrensen i alle tilfeller ligger under utslippstillatelsen, er den ikke nødvendigvis under bakgrunnsnivået. I disse tilfelle kan analyseresultatene ikke brukes til en sammenligning med bakgrunnsnivået. I den andre del av dataanalysen er utviklingen i vannmiljøet ved normalsituasjonen under anleggsarbeidet vurdert. Da turbiditetsmålinger inngår som en del av overvåkningen og er en del av den generelle utvikling, er det valgt at legge vekt på utviklingen av turbiditet og ved hjelp av denne beskrive normalsituasjonen under anleggsarbeidet (kapitel 7). 4.4 Vurdering av sammenheng mellom parametere I disse vurderingene antydes en mulig sammenheng mellom utviklingen i suspendert materiale (løste partikler i vann) og utviklingen i konsentrasjonen av metaller. Ved opphvirvling av materiale, kunne det også forventes at mengden av tilgjengelige metaller vil øke. Denne sammenheng er undersøkt nærmere grafisk ved å plotte utviklingen i suspendert stoff og utviklingen for hvert enkelt metall. Utvalgte resultater fra analysen er presentert i kapittel 8. For en fullstendig oversikt over resultatene fra denne vurderingen henvises det til vedlegg Vurdering av enkelte eller særskilte hendelser Særskilte hendelser og perioder som kan ha hatt avvikende resultater i forhold til normalsituasjonen er undersøkt. Følgende hendelser er nærmere vurdert: - Åpning av Bjørvikautstikkeren mot Bjørvika 19. januar Åpning av Paulsenkaia mot Bispevika 9. februar Åpning av Bjørvikautstikkeren mot Akerselva 20. juni Oppstart av mudring i Bjørvika april august 2006 med miljøgrabb - Mudring og utlegging av leirmasse i Bispevika høsten Flom i Akerselva november desember 2006 ( ) Resultatene av utvalgte hendelser er beskrevet i kapitel 9. Utvelgelsen er foretatt med henblikk på å beskrive de hendelser, hvor det forekommer betydelig avvikende resultater. For oversikt over samtlige ovenfornevnte hendelser henvises det til vedlegg (39)

17 5. Forholdet mellom turbiditet og suspendet materiale I rapporten benyttes forholdet mellom turbiditet (NTU) og suspendert materiale (SuS) som et av målene for den tidsmessige utvikling av vannkvaliteten. I dette kapitlet vil det bli forklart, hvordan dette forholdet kan brukes til tolkning av resultatene. Turbiditet er ikke nødvendigvis et mål for mengden av partikler i vannmassene. Andre faktorer som påvirker turbiditen er bl.a organisk materiale (naturlig forekommende og forurensninger), oljefilm og fargestoffer. Høy turbiditet er derfor ikke nødvendigvis et uttrykk for en stor mengde partikler i vannmassene. Et mål for å bestemme om en høy turbiditet skyldes en økning av partikkelmengden i vannmassen, oppnås ved å betrakte forholdet mellom turbiditet og suspendert materiale. For å forenkle betydningen av forholdet med turbiditet og suspendert stoff, er det valgt å betrakte datasettet for målestasjon BJ-FV7 som eksempel. Som det fremgår av tabell 4 nedenfor er bakgrunnsverdien for turbiditet beregnet til 1,1 1,2 NTU avhengig av beregningsmetode. Normalt anses det riktig å benytte en median beregning, dersom datasettet er stort, med store variasjoner og ekstreme avvik. Der det foreligger få data vil en aritmetisk gjennomsnittsberegning være mest nøyaktig. Tilsvarende ligger bakgrunnsverdien for suspendert stoff (SuS) i vannmassene på 1,9 2,0 mg/l. Tabell 4. Forhold (f) mellom turbiditet (NTU) og partikkelinnhold (SuS) ved stasjon BJ-FV 7. Antall analyser benyttet i beregningene er angitt ved n. Det er vist forholdstall for bakgrunnsmålinger og for hele datasettet. BJ-FV 7 n NTU SuS f Bakgrunn - median Bakgrunn - gjennomsnitt Medianverdi Aritmetisk gjennomsnitt Bakgrunnsforholdet mellom turbiditet og suspendert stoff (NTU/SuS) i vannmassene på målestasjonen BJ-FV7 er faktoren f = 0,6. Dersom f > 0,6 viser dette et dominant avvik i turbiditeten. Dersom f < 0,6 viser dette et forholdsvis høyt innhold av partikler i vannmassene på stasjonen. Forholdet mellom turbiditet og suspendert stoff kan på denne måten benyttes som mål for at vurdere utviklingen over tid. Et eksempel på utvikling i dette forholdet over tid kan belyses ved variasjoner i turbiditet og suspendert materiale for målestasjon AK-FV1 i Akersleva. Partikkeltilførsel via Akerselva utgjør et betydelig bidrag til partikkelspredningen i anleggsområdet. Stasjon AK-FV1 ble derfor etablert som en referansestasjon (vedlegg 2). Stasjon AK-FV1 hadde som bakgrunnsverdi en gjennomsnittlig turbiditet på 4,1 NTU. Verdien ble beregnet fra 3 målinger, utført før oppstart av gravearbeidene i perioden Tilsvarende var partikkelmengden (SuS) i denne perioden gjennomsnittlig 2,7 mg/l. Forholdstallet mellom turbiditet og suspendert stoff blir 0,66. I figur 1 nedenfor er utviklingen i turbiditet og suspendert stoff, samt forholdstallet over tid fremstilt. 17 (39)

18 Figur 1: Forholdet mellom turbiditet (NTU) og partikkelmengde (SuS) ved stasjon AK-FV1 i Akerselva målt i perioden til Forholdstall angir variasjon i forholdet mellom partikkelinnhold og målt turbiditet. Merk! Det er benyttet log-skala. Som det fremgår av figur 1 er forholdstallet mellom turbiditet og suspendert materiale over tid generelt > 1, altså større enn bakgrunnsforholdet. Dette antyder at de partiklene elven normalt transporterer ikke fører til en økt turbiditet i vannmassene i havnebassenget. Den 21. mars 2006 ble det observert et betydelig avvik i forhold til normalsituasjonen. På dette tidspunkt var forholdstallet helt nede på 0,1. Det betyr at det her har vært en økt turbiditet som ikke skyldes partikler, men som kan f. eks. skyldes en kunstig eller naturlig farging av vannmassene (malingsutslipp, humusstoffer, eller lignende). Ved hjelp av de to ovenfornevnte eksempler er det forsøkt å vise hvordan forholdstallet mellom turbiditet og suspendert stoff kan fungere som et mål for å vurdere mengden av partikler eller organisk materiale i vannmassene, samt som en indikator for utvikling og avvik i vannmiljøet. 18 (39)

19 6. Bakgrunn 6.1 Bakgrunnsmålinger I perioden er det utført bakgrunnsmålinger. På bakgrunn av disse målingene er bakgrunnsnivåene for parametrene bestemt. Eksempel på databearbeiding av bakgrunnsdata er gitt i vedlegg 4. Resultatene av samtlige parametre er på samme måte presentert i vedlegg 4. Resultatene for hver parameter er fremstilt for områdene Akerselva, målestasjoner (Bjørvika), referanse stasjoner, samt alle stasjoner samlet (total). Et eksempel på en grafisk fremstilling i perioden er gitt i figur 2, hvor resultatene for arsen er presentert. Grafene til de andre parametrene er vedlagt i vedlegg 4. Kons. [µg/l] 10,0 9,0 8,0 7,0 Arsen ( ) Max. konsentrasjon Min. konsentrasjon Gjennomsnittskonsentrasjon Median 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 Akerselva Målestasjoner Referansestasjoner Total Figur 2: Resultat av målinger av konsentrasjonen av arsen (As) ved områdene: Akerselva, målestasjoner (Bjørvika), referansestasjoner og ved alle stasjoner samlet. De maksimale og minimale målte konsentrasjoner er fremstilt for hvert område. Ved fremstilling av gjennomsnitts konsentrasjonen er standard avvik angitt. På bakgrunn av databearbeiding av bakgrunnsanalysene er bakgrunnsverdier for parametrene beregnet. Resultatene av beregningene er presentert i tabell 5. På bakgrunn av databearbeiding av bakgrunnsverdiene, vurderes det at median verdiene best representerer gjennomsnittsituasjonen. 19 (39)

20 Tabell 5: Oversikt over median bakgrunnsverdier for de målte parametre for områdene Akerselva, målestasjoner (Bjørvika), referansestasjoner samt alle målestasjoner (total beregning). As Pb Cd Cr Cu Hg Ni Zn NTU SuS PAH16 THC tot BTEX PCB7 NTU/SuS µg/l - mg/l µg/l - Akerselva 3,3 0,4 0,1 0,6 3,0 0,007 9,0 9,5 1,2 2,5 0, i.a. <0,04 0,5 Målestasjoner 2,1 0,3 0,1 0,4 2,2 0,009 5,7 6,5 1,1 1,9 0,015 <40 i.a. <0,04 0,6 Referansestasjoner Total median 2,6 0,4 0,1 0,5 1,7 0,004 3,1 11,0 0,9 2,4 0, i.a. <0,04 0,4 2,6 0,4 0,1 0,5 2,0 0,006 6,0 8,6 1,1 2,4 0, i.a. <0,04 0,5 Som det fremgår av tabellen ovenfor er bakgrunnsverdiene for turbiditet < 5 NTU og innholdet av suspendert materiale ligger mellom 1,9 2,5 mg/l. Det er ikke påvist innhold av PCB 7 i de analyserte vannprøvene. Innholdet av metaller og PAH 16 ligger konstant omkring de samme verdier uavhengig av hvilket område vannprøvene er tatt ut. Dette tyder på at datasettet reflekterer reelle bakgrunnsverdier 6.2 Vurdering av resultatene De beregnede bakgrunnskonsentrasjoner for metaller svarer til klasse II til V i SFTs gjeldene norm. De påviste konsentrasjoner er relativt høye sett i forhold til et marint miljø. De relativt høye metallkonsentrasjoner sett i forhold til marint miljø, skyldes områdets generelle påvirkning av menneskelig aktivitet (kap. 2). Bakgrunnsmålingene er gjennomført i en relativ kort periode (1,5 måned). De vurderes dog å være tilstrekkelige for å inkluderer den generelle påvirkning av eksterne forurensningskilder og således er representative for det generelle bakgrunnsnivå. Ideelt set burde bakgrunnsnivåene blitt etablert etter målinger over minimum et års variasjon og i god tid før anleggsstart. Dette fordi turbiditeten over året vil påvirkes av naturgitte forhold som flomsituasjoner, værforholdet og annet. 20 (39)

21 7. Normalsituasjonen I dette kapitel presenteres de generelle tendenser ved normalsituasjonen under anleggsarbeidene. Først presenteres en generell gjennomgang av data (7.1), dernest fokuseres det på parametrene turbiditet, samt suspendert stoff (7.2) og metaller (7.3). Til slutt foretas det en vurdering av resultatene (7.4). 7.1 Generell vurdering Som en del av overvåkingen av anleggsarbeidene er det til nå, ved utgangen av 2006, samlet inn ca 1500 vannprøver, samt et større antall med målinger i felt av okygeninnhold, konduktivitet og temperatur. Prøvene er fra flere utvalgte lokaliteter og er samlet inn under ulike faser av anleggsarbeidene. Figur 3 viser samtlige vannanalyser som er utført i perioden Fargekodene viser den prosentvis andel av analysene som er under detekjsjonsgrensen for valgt analysemetode, over og under SFTs tillatelse for utslipp av miljøgifter i vann fra gravegrop samt turbiditet. Det påpekes at figuren er illustrativ og ikke skiller mellom vann i (innenfor sikringstiltakene) og utenfor gravegropen på Bjørvikautstikkeren eller andre hendelser som kan ha forårsaket forhøyet innhold av miljøgifter og eller turbiditet. Det kan heller ikke avleses ulike konsentrasjonsnivå i forhold til bakgrunnsnivå. Miljøgiftanalysene er i hovedsak utført på ufiltrert prøve. Sammendrag av utføre målinger PAH16 BTEX THC tot PCB7 Arsenic Cadmium Chromium Copper Mercury Nickel Lead Zinc Turbidity E18 Bjørvikaprosjektet Sammendrag av analyser : % above Standard % below Standard % below MDL Figur 3. Prosentvis andel av analysene som er under deteksjonsgrensen (blå), over og under SFTs tillatelse for utslipp av miljøgifter i vann fra gravegrop (hhv rød og grønn), samt turbiditet. Som det fremgår av figur 3 er det analysert for PCB i 91 prøver. I én av prøvene er det påvist PCB, men under utslippstillatelsen. I de resterende prøver er det ikke påvist konsentrasjoner av PCB over deteksjonsgrensen (0,04 µg/l). 21 (39)

22 For parametrene PAH-16, BTEX og THC er det analysert omkring 600 prøver. I 1 5 % av prøvene er det påvist konsentrasjoner av disse komponentene over utslippstillatelsen. Videre er det analysert for metaller i ca prøver. For metallene er det i 1-5 % av prøvene påvist konsentrasjoner over utslippstillatelsen, med unntak av bly (Pb) som overskrider utslippstillatelsen i 15 % av prøvene. Totalt er det foretatt 1665 målinger av turbiditet (inkludert enkeltmålinger), hvorav ca. 45 % ligger over utslippstillatelsen. 7.2 Turbiditet og suspendert stoff Turbiditetsmålinger kan som nevnt generelt sies å uttrykke partikkelmengde i vannkolonnen. Turbiditeten har kontinuerlig blitt målt med optisk måleutstyr av entreprenør, samt av kontrollansvarlig miljø ved manuelle analyser av vannprøver. I figur 4 nedenfor er henholdsvis målinger av turbiditet (NTU) og suspendert stoff (SuS mg/l) i vannprøvene plottet over tid. Som sammenligningsgrunnlag er bakgrunnsverdiene og eller grenseverdi i utslippstillatelsen for de to parametere lagt inn i grafene. Datasettet inneholder ikke målinger fra entreprenørens kontinuerlige overvåkning Turbiditet - alle data NTU Bakgrunn Utslippstillatelse , mg/l SuS Bakgrunn Suspendert stoff - alle data , Figur 4: Målinger av turbiditet (øverst) og suspendert stoff (nederst) over tid. Røde linjer markerer for sammenlikning bakgrunnsverdier og eller grenseverdi i utslippstillatelsen. 22 (39)

23 Som det fremgår av figur 4, har det generelle turbiditetsnivået og mengden suspendert stoff økt gjennom anleggsperioden. I de aller fleste vannprøver ligger de målte konsentrasjonene betydelig over de beregnede bakgrunnsverdiene for begge parametere (jfr. kap. 6). For å belyse sammenheng mellom turbiditet og suspendert stoff, dvs. om økningen av turbiditet skyldes den generelle økningen i mengden partikler, er de to parameterne simultant plottet i figur 5 nedenfor. Figur 5. Sammenheng mellom turbiditet og partikkelinnhold i vannanalyser E-18 Bjørvikaprosjektet. Vannprøvene er samlet og analysert i perioden Merk! Det er benyttet log/log-skala Figuren over viser at målingene fra marginale målepunkter i Lohavn, Sørenga og Vippetangen generelt ligger under 10 NTU. Partikkelinnhold i vann fra Bjørvikautstikkeren, Paulsenkaia, samt enkelte måleverdier fra anleggsarbeidene i Bjørvika og Bispevika gir en tydelige hale av verdier >10 NTU (oppe til høyre i figuren). En statistisk analyse av et samlet datasett fra alle målestasjonene gir en linear regresjon med et stigningsforhold på 0,66 og en regresjonsverdi på hele 91 %. Dette anses for å være en svært god statistisk sammenheng. Stigningsforholdet på kurven er et uttrykk for forholdstallet mellom turbiditet og suspendert stoff. Sett i forhold til den beregnede bakgrunnsverdi på 0,5 (jfr. tabell 4, kap. 6.1), har det skjedd en dokumenterbar økning i dette forholdstallet. Statistisk kan det sies at turbiditeten som følge av anleggsarbeidene har økt, uten at mengden av partikler er økt tilsvarende. 23 (39)

24 Årsaken til dette kan være at inngrep i masser på land (utstikkerne) og på sjøbunnen kan ha frigjort andre komponenter som for eksempel olje og eller organiske humusstoffer som reduserer gjennomskinnligheten i de øvre vannlag. 7.3 Forekomst av metaller I foregående avsnitt ble det vist at under normalsituasjonen ved anleggsarbeidene skjer en økning i mengden suspendert stoff. I dette avsnitt er det undersøkt om dette fører til en tilsvarende økning i forekomsten av utløste metaller. Ved gjennomgangen av utviklingen i metallkonsentrasjonene sett i forhold til bakgrunnsnivået under normalsituasjonen ved anleggsarbeidet, er metallene inndelt i kategoriene markant, moderat og minimal endring. Resultatet av analysen er gitt i oversikten nedenfor. Markant Moderat Minimal Bly Arsen Nikkel Kadmium Sink Krom Kobber Kvikksølv Som det kan sees er metallene bly, kadmium, krom, kobber og kvikksølv plassert i kategorien markant endring. Som representant for denne kategori er det valgt at betrakte utviklingen av bly noe nærmere. Figur 6 illustrerer utviklingen i konsentrasjonen av bly under normalsituasjonen ved anleggsarbeidene. Grafene for de øvrige metallene i kategori markant er vedlagt i vedlegg 5, hvor også målingene fra de enkelte målestasjoner kan betraktes i detalj. Kons. µg/l Bly oppdelt på områder MAX MIN MEDIAN BAKGRUNN Akerselva Bispevika Bjørvika indre Bjørvika Paulsenkaia Totalt Figur 6: Utviklingen i konsentrasjon av bly (Pb) under normalsituasjonen fordelt på områdene Akerselva, Bispevika, indre Bjørvika, Bjørvika og Paulsenkaia, samt en sammenstilling av alle områder (total). Maksimum- og minimumskonsentrasjoner er angitt for hvert område. Ved fremstilling av gjennomsnittskonsentrasjoner er standard avvik angitt. 24 (39)

25 Som det fremgår av figur 6 er forskjellen mellom maksimum- og minimumskonsentrasjonene på samtlige målestasjoner stor. Det bemerkes videre at det i måleperioden har vært en markant økning i blykonsentrasjonen i forhold til bakgrunnsnivået (jfr tabell 4, kap. 6.1). I et tilsvarende eksempel på utviklingen over tid, for kategorien moderat, er det valgt å betrakte målingene av sink (se figur 7). Kons. µg/l Sink oppdelt på områder 1000 MAX MIN MEDIAN BAKGRUNN 10 0 Akerselva Bispevika Bjørvika indre Bjørvika Paulsenkaia Totalt Figur 7: Utviklingen i konsentrasjon av sink (Zn) under normalsituasjonen fordelt på områdene Akerselva, Bispevika, indre Bjørvika, Bjørvika og Paulsenkaia, samt en sammenstilling av alle områder (total). Maksimum- og minimumskonsentrasjoner er angitt for hvert område. Ved fremstilling av gjennomsnittskonsentrasjoner er standard avvik angitt. Som det fremgår av figur 7 har det ikke vært en entydig utvikling for sink for alle områder (jfr Akerselva). Samlet er det dog en dokumenterbar økning i sinkkonsentrasjonen sett i forhold til bakgrunnsnivået. Det eneste metall i den siste kategorien minimal endring er nikkel. Utviklingen for nikkelkonsentrasjonen er illustrert i figur 8 nedenfor. Kons. µg/l Nikkel oppdelt på områder 1000 MAX MIN MEDIAN BAKGRUNN 10 0 Akerselva Bispevika Bjørvika indre Bjørvika Paulsenkaia Totalt Figur 8: Utviklingen i konsentrasjon av nikkel (Ni) under normalsituasjonen fordelt på områdene 25 (39)

26 Akerselva, Bispevika, indre Bjørvika, Bjørvika og Paulsenkaia, samt en sammenstilling av alle områder (total). Maksimum- og minimumskonsentrasjoner er angitt for hvert område. Ved fremstilling av gjennomsnittskonsentrasjoner er standard avvik angitt. Det fremgår av figur 8 det ikke har vært noen særlig endring i nikkelkonsentrasjonen sett i forhold til bakgrunnsnivået. Forskjellene som fremkommer i konsentrasjonsnivået ligger innenfor den statistiske usikkerhet. 7.4 Samlet vurdering av resultatene Kontrollprogrammet for overvåking av anleggsarbeidene har omfattet målinger av partikkelrelaterte parametere, samt et varierende utvalg miljøgifter. Normalsituasjonen under anleggsarbeidene viser at det ved inngrep på sjøbunnen og tilstøtende landarealer (grave- og mudringsarbeider, samt deponering) har som forventet skjedd en dokumenterbar økning i både turbiditet, partikkelmengder og for enkelte metallkonsentrasjoner. Ved vurderingen av denne økning bør det nevnes at deteksjonsgrensen for noen metaller har vært høy i forhold til bakgrunnsnivået, slik at datagrunnlaget har blitt noe redusert. I de tilfelle hvor deteksjonsgrensen er valgt som mål for konsentrasjonsnivået påpekes det, at dette kanskje ligger høyere enn det reelle konsentrasjonsnivå og at halve deteksjonsgrensen nok vil vært mer statistisk presis. Ved vurdering av metallkonsentrasjonene i forhold til utslippstillatelse påpekes det at det kun foreligger et fåtall prøver hvor konsentrasjonen av metaller overskrider den gjeldende utslippstillatelsen. Statistisk vurdering av måleresultatene viser at det foreligger en god sammenheng mellom partikkelmengden og turbiditeten, men at økt turbiditet ikke nødvendigvis eller til en hver tid skyldes partikler i vannsøylen. Det kan her tenkes at årsaken skyldes mobilisering av ulike komponenter (olje, humusstoffer, og lignende) som reduserer gjennomskinnligheten i vannsøylen. Når det gjelder forekomstene av metaller i vannmassene indikerer resultatene at det kan være en sammenheng mellom økt konsentrasjon og partikkelmengde. Hypotesen undersøkes nærmere i kapitel 8. Det påpekes at omfanget av organiske miljøgiftanalyser (partikkelbunnede inkludert), samt utførte målinger i overflatevann (potensiell fri oljefase) har vært noe begrenset. Dette har ført til at en potensiell utvikling i forekomst og fordeling av for eksempel PCB og olje ikke har latt seg vurdere tilfredsstillende for denne rapporteringsperioden. På bakgrunn av datagrunnlaget og visuelle registreringer under feltarbeide er det dog foretatt en vurdering av spredning av olje ut av anleggsområdet i kapitel (39)

27 8. Sammenheng mellom suspendert stoff og konsentrasjoner av metaller I perioden med anleggsarbeider er det som forventet registrert en økning i suspendert materiale, samt en variabel økning i konsentrasjonen av metaller (arsen, bly, kadmium, kobber, krom, kvikksølv og sink). For å belyse sammenhengen mellom økningene, er det i dette kapitel fremstilt en grafisk sammenlikning. Bly er valgt å representere metallene, da det gir den mest entydige beskrivelsen av forholdet. Likeledes er det valgt å presentere data for områdene Bispevika, indre Bjørvika og Paulsenkaia, da disse områdene grenser opp til sentrale deler av anleggsområdet (gravegropa) og anses for å best illustrere effektene. 8.1 Resultat av vurderingen I figur 9 er det illustrert den simultane utvikling av bly og suspendert stoff for områdene Bispevika, indre Bjørvika og Paulsenkaia. Pb µg/l Bispevika: Bly og suspendert stoff SuS mg/l Pb µg/l Indre Bjørvika: Bly og suspendert stoff SuS mg/l Pb SuS Pb SuS Pb µg/l Paulsenkaia: Bly og suspendert stoff Pb SuS SuS mg/l Figur 9: Konsentrasjonen av bly og suspendert stoff gjennom anleggsperioden for områdene Bispevika (a), Indre Bjørvika (b) og Paulsenkaia (c). Som det fremgår av figur 9 er det ingen klar og entydig sammenheng mellom utviklingen i mengden av suspendert materiale og konsentrasjonen av bly. I området Indre Bjørvika og Paulsenkaia er det tidvis en tendens til sammenheng mellom de to parameterne, mens ingen sammenheng påvises i Bispevika. På bakgrunn av ovenstående analyse og lignende analyser utført for alle metaller (vedlegg 6), vurderes det ikke å være en entydig sammenheng mellom utviklingen i mengden av suspendert materiale og konsentrasjonen av metaller. Ved en økning i suspendert materiale, er det vurderet at det er andre komponenter enn metallholdige partikler som utgjør en dominerende andel i det oppvirvlede materialet i vannmassene. 27 (39)

28 9. Episoder med forhøyede måleverdier Særskilte hendelser og perioder som viser avvikende måleresultater i forhold til den normalsituasjonen som er beskrevet for anleggsområdet diskuteres i dette kapittelet. Følgende hendelser er ansett for å kunne ha betydning for de forhold som er vurder i ovennevnet analyser: - Åpning av Bjørvikautstikkeren mot Bjørvika 19. januar Åpning av Paulsenkaia mot Bispevika 9. februar Åpning av Bjørvikautstikkeren mot Akerselva 20. juni Oppstart av mudring i Bjørvika Mudring og utlegging av leirmasse i Bispevika høsten Flom i Akerselva desember 2006 Gjennom en beskrivelse av utviklingen i turbiditet og suspendert stoff for en enkelt målestasjon (BJ-FV7), vurderes betydningen av de ovennevnte hendelser (9.1). Deretter beskrives åpningen av Bjørvikautstikkeren mot Bjørvika som eksempel på en særskilt hendelse (9.2). For med detaljert beskrivelse av øvrige hendelser henvises det til vedlegg Eksempel på vannmassenes respons En av de faste målestasjonene etablert i det opprinnelige overvåkingsprogrammet er punkt BJ-FV 7. Stasjonen ligger øst i Bjørvika mot Bjørvikautstikkeren og har vært et kontrollpunkt både for gravearbeidene tilknyttet Bjørvikautstikkeren og mudringsarbeidene i selve Bjørvikabassenget (vedlegg 7). Totalt består datagrunnlaget for stasjon BJ-FV 7 i den aktuelle tidsperioden av 84 måleverdier. Disse omfatter både prøver fra ulike vanndyp på stasjonen og separate målinger av både filtrerte og ufiltrerte prøver. For å kunne illustrere mulige sammenhenger i resultatene er dataserien modifisert. Kun ufiltrerte prøver er tatt med og der hvor prøver er tatt i flere dyp er det beregnet et aritmetisk gjennomsnitt. Dette reduserte datamengden til n=47 datapunkter for hver parameter. Foto 1. Arbeide med åpning av barrieren på Bjørvikautstikkeren mot Bjørvika og stasjon BJ-FV 7 i perioden I figur 10 er utviklingen i turbiditet og partikkelinnhold over en periode fra desember 2005 til desember 2006 vist grafisk. I figuren er de særskilte hendelser nummerert fra 1 til 12. Forløpet på de to kurvene viser flere interessante, sammenfallende variasjoner. Til venstre i figuren kan det ses 3 påfølgende topper, to forholdsvis beskjedne og en ekstrem topp på 140 NTU. Dette forløpet dokumenterer vannmassenes respons på åpningen av Bjørvikautstikkeren mot Bjørvika i perioden Gravearbeidene har unntaksvis blitt utført uten avskjærende siltgardiner og lenser (Foto 1 og 2). 28 (39)