Rambøll Norge AS. Månedsrapport Mai Statens Vegvesen Region Øst. Kontrollansvarlig miljø - Bjørvikaprosjektet. (Rev.

Transkript

1 Rambøll Norge AS Månedsrapport Mai 2008 Statens Vegvesen Region Øst Kontrollansvarlig miljø - Bjørvikaprosjektet (Rev. 0)

2 Kontrollansvarlig miljø Bjørvikaprosjektet Månedsrapport - Mai 2008 Oppdragsnr.: Oppdragsgiver: Statens Vegvesen Region Øst Oppdragsgivers repr.: Svein Røed Oppdragsleder Rambøll: Arnt-Olav Håøya Medarbeidere: Guro Thue Unsgård, Tom Tellefsen, Carina Chiarello, Aud Helland Rev. 00 Dato Utarb. GTU/CCH/TTE Kontroll AHE Godkjent AOH Antall sider: Rapport 18 Vedlegg 12 Rambøll Norge AS Engebrets vei 5 Pb 427 Skøyen N-0213 OSLO

3 Innhold 1. Oppgaver knyttet til Kontrollansvarlig miljø Entreprise Sørenga Prøvetaking av masser Prøvetaking av vann fra renseanlegg RUH/Feltobservasjoner Massedisponering Entreprise Sjødelen Anleggsaktiviteter i mai Prøvetaking, målinger og rapportering Prøvetaking av sedimenter Profilerende turbiditetsmålinger Prøvetaking av sjøvann Kontinuerlige turbiditetsmålinger tildekking i Nylandsdokka Feltobservasjoner Massedisponering Entreprise Havnelageret Prøvetaking av masser Prøvetaking av vann Befaring og feltobservasjoner Massedisponering Vedlegg 1A Analyseresultater fra Entreprise Sørenga Vedlegg 1B Analyseresultater og målinger fra Entreprise Sjødelen20 Vedlegg 1C Analyseresultater fra Entreprise Havnelageret Vedlegg 2 Massedisponering Figurer Figur 1 Anleggsarbeider ved Sørengkaia, Figur 2. Turbiditetsprofil målt i vannsøylen utenfor siltgardin ved stasjon Bi-FV2 den Tabeller Tabell 1 Disponering av betong, Sørenga, fra anleggets oppstart til mai Tabell 2 Disponering av rene masser, Sørenga, fra anleggets oppstart til mai Tabell 3 Disponering av lett forurensede masser klasse A, Sørenga, fra anleggets oppstart til mai Tabell 4 Disponering av noe forurensede masser klasse B, Sørenga, fra anleggets oppstart til mai Tabell 5 Disponering av forurensede masser klasse C, Sørenga, fra anleggets oppstart til mai

4 Tabell 6. Turbiditetsmålere i bruk i forbindelse med overvåking av mudring og tildekking i mai Tabell 8 Disponering av rene sedimenter, Sjødelen, fra anleggets oppstart til januar Tabell 9 Disponering av forurensede masser, Sjødelen, fra anleggets oppstart til januar Tabell 10 Disponering av forurensede sedimenter, Sjødelen, fra anleggets oppstart til januar Tabell 10 Disponering av rene masser fra Havnelageret fra anleggets oppstart til uke 22, Tabell 11 Disponering av betong fra Havnelageret fra anleggets oppstart til uke 22, Tabell 12 Disponering av asfalt fra Havnelageret fra anleggets oppstart til uke 22, Tabell 13 Disponering av forurensede masser fra Havnelageret fra anleggets oppstart til uke 22,

5 1. Oppgaver knyttet til Kontrollansvarlig miljø Rambøll Norge AS har i oppdrag for Statens Vegvesen å være Kontrollansvarlig miljø (KAM) ved byggingen av senketunnel for E18 mellom Festningstunnelen og Ekebergtunnelen. Oppgavene til Kontrollansvarlig miljø er som følger: tilstedeværelse på anlegget med jevnlige befaringer kontroll av arbeidene relatert til mudring, tildekking av sjøbunn og arbeid på land prøvetaking av masser, sedimenter og vann klassifisering og merking av forurensede gravemasser på land dokumentasjon av rene masser kontroll av entreprenørens turbiditetsmålinger Kontrollansvarlig miljø skal loggføre observasjoner og gjennomføre rapportering i henhold til Statens Vegvesens kontrollplan, dokument nr. 0-M-207 og gjeldende utslippstillatelse fra SFT. Kontrollansvarlig miljø skal i tillegg kontrollere at nødvendige tiltak iverksettes for å sikre laksens og sjøørretens vandringer inn og ut av Akerselva. 5

6 2. Entreprise Sørenga Kontrollansvarlig miljø har hatt følgende oppgaver denne måneden: Beredskap for prøvetaking ved påtreffing av forurensede masser. Prøvetaking av vann fra renseanlegg for kontroll i forhold til krav i SFTs utslippstillatelse. 2.1 Prøvetaking av masser Det ble ikke tatt ut prøver av masser på Sørenga denne perioden. 2.2 Prøvetaking av vann fra renseanlegg Det er utført prøvetaking av vann ut fra renseanlegget før utslipp til sjø den Prøven viste ingen overskridelse av SFTs utslippstillatelse for analyserte parametre. Prøvetakingen er rapportert i rapport SØ169_300508_V. Analyseresultatene fra prøvetakingen er gitt i vedlegg 1A. 2.3 RUH 1 /Feltobservasjoner Kontrollansvarlig miljø har ikke observert kritiske forhold eller uønskede hendelser denne måneden. 2.4 Massedisponering I tabellene 1-5 er det vist oversikt over masser som er kjørt til godkjent mottak i mai Tabellene viser også tall for mengde masse akkumulert fra anleggets oppstart. Tallene er gitt i tonn. Siden anleggets oppstart er det levert totalt tonn forurenset masse fra Entreprise Sørenga til godkjent mottak. I perioden januar mars 2007 ble ca m 3 ren (uforurenset) leire fra Sørenga benyttet til tildekking. Massene er fordelt på Bekkelagsbassenget (ca m 3 ), samt indre (ca m 3 ) og ytre Bjørvika (ca m 3 ). Se også samletabell for masser ut fra hele anlegget i vedlegg 2. 1 RUH = registrerte uønskede hendelser 6

7 Tabell 1 Disponering av betong, Sørenga, fra anleggets oppstart til mai Massetype Mottak Mai 2008 (tonn) Akkumulert (tonn) Betong ren Grønmo Kirkeby Skjetten TOTALT Tabell 2 Disponering av rene masser, Sørenga, fra anleggets oppstart til mai Massetype Mottak Mai 2008 (tonn) Akkumulert (tonn) Rene masser Enebakk Diverse Grefsrud Grønmo Gunnar Knutsen 972 Johan Rognerud Kirkeby Lahaugmoen Langøya 70 Losby Oset Sjursøya Skjetten Skogfaret 338 Yggeseth Yggeseth II 906 TOTALT Tabell 3 Disponering av lett forurensede masser klasse A, Sørenga, fra anleggets oppstart til mai Massetype Mottak Mai 2008 (tonn) Akkumulert (tonn) Klasse A - lett forurenset Dahl Skog Diverse Grønmo Langøya Nilsemarka Skogfaret TOTALT

8 Tabell 4 Disponering av noe forurensede masser klasse B, Sørenga, fra anleggets oppstart til mai Massetype Mottak Mai 2008 (tonn) Akkumulert (tonn) Klasse B - noe forurenset Dahl Skog Grønmo Langøya TOTALT Tabell 5 Disponering av forurensede masser klasse C, Sørenga, fra anleggets oppstart til mai Massetype Mottak Mai 2008 (tonn) Akkumulert (tonn) Klasse C - forurenset Dahl Skog Langøya Grønmo - 66 ROAF TOTALT

9 3. Entreprise Sjødelen Kontrollansvarlig miljø har hatt følgende oppgaver denne måneden: Feltobservasjoner av sikringstiltak (siltgardin) og generell påvirkning av ytre miljø i forbindelse med anleggsarbeidene. Kontroll av entreprenørens (AFBs 2 ) turbiditetsovervåking. Profilerende turbiditetsovervåking og vannprøvetaking 3.1 Anleggsaktiviteter i mai Det har pågått arbeid med utgraving av rene og forurensede sedimenter ved Sørengkaia i Bispevika (figur 1). Entreprenør i sjø benyttet ett mudringsfartøy i mai, samt bakgraver med teleskoparm som ble tatt ombord for å grave tett inntil stag ved spuntveggen. I tillegg ble bakgraver benyttet for utgraving fra land. Mudringsfartøyet opererte bak en 8m dyp siltgardin ved Sørengkaia frem til gardinen ble flyttet inn i Bispevika Det ble gravd ut lagvise rene naturlige og noe forurensede masser mellom 6 til 16m sedimentdyp. Massene på innsiden av siltgardin har bestått av heterogene fyllmasser med tømmer, blokk, stein, pukk, grus, sand, organisk finstoff og marin leire med økende renhetsgrad ved økende sedimentdyp. På grunn av massenes beskaffenhet har det vist seg vanskelig å sortere rene masser fra forurensede ved utgraving. Størsteparten av massene som ble gravd ut i begynnelsen av mai er levert NOAH-Langøya som forurenset masse. Ved lasting av splittlekter denne måneden har lekteren blitt plassert på utsiden av siltgardin. Dette for å minimere partikkelspredning ved gjentatt åpning/lukking av siltgardinen (se figur 1). Fra midten av mai ble det mudret rene leiremasser med noe innhold av tømmer. De rene massene er benyttet i Nylandsdokka. Tømmer er plukket opp av Oslo Havn like etter dumpingen. KGM har foretatt fortløpende inspeksjoner av mudrede masser i mai. 3.2 Prøvetaking, målinger og rapportering Oversikt over innsendte rapporter og analyseresultater er gitt i vedlegg 1B Prøvetaking av sedimenter Det ble ikke utført prøvetaking av jord eller sedimenter i mai Profilerende turbiditetsmålinger Ved utgraving av kaiområdet ved Sørenga ut mot Bispevika, stilles det krav til benyttelse av siltgardin for å hindre partikkelspredning ved bruk av gravemaskin fra land og mudringsfartøy i sjø. For å overvåke siltgardinens funksjon, gjennomføres det 2 AFB = Arbeidsfellesskapet Bjørvika, hvor Skanska er hovedentreprenør. 9

10 profilerende målinger av turbiditet og strømning i området i henhold til revidert kontrollplan, datert Målingene skal kunne spore eventuell spredning av partikler fra anleggsarbeidet. Profilerende turbiditetsmålinger er uført med et akustisk/optisk instrument av typen Aquadopp 3D Current Meter. Måleinstrumentet er programmert til å avlese partikkelmengde i vannsøylen hvert 2. sekund. Målingene ble utført fra overflaten til sjøbunn (1,4 17,5m vanndyp) ved 7 stasjoner (2 referansestasjoner) fra innerst i Bispevika til ut i Bjørvika, samt i utløpet av Akerselva. Stasjonsposisjonene er målt med GPS i felt. Stasjonsnavn og posisjoner er gitt i vedlegg 1B. Figur 1 Anleggsarbeider ved Sørengkaia, Generelle forhold som har påvirket turbiditeten i området Varierende intensitet på arbeidene i sjø, strøm, vind, regnskyll, flo og fjære, samt varierende vannføring i Akerselva gir svært varierende turbiditet i vannmassene i området. Senketunnelelementet som er plassert i traséen i Bjørvikautstikkeren medfører at hoveddelen av vannføringen i Akerselva presses mot øst inn i Bispevika. Vannføringen i Akerselva bremses opp i øst av 2 senketunnelelementer som er fortøyd ved Sørengkaia. Her vil de turbide vannmassene bremses opp mot tunnelveggene som stikker 9,5m dypt. Lengre oppholdstid på de turbide vannmassene kan medføre økt sedimentasjon i nærområdet. Når sjøvann slippes på splittlekterens dekk for å vaske av finstoff vil det partikkelholdige vannet spres til omgivelsene. 10

11 Åpning og lukking av siltgardin ut mot Bispevika ved transport av splittlekter medfører partikkeltransport ut fra gravegropen. Transport av partikler mot nord inn i Bispevika vil oppstå ved stor vannføring i Akerselva (bakevje effekt). I kombinasjon med SØ S SV pålandsvind vil dette kunne gi oppstuving av turbide vannmasser, samt økt sedimentasjon i Bispevika. Turbiditetsmålinger Profilerende måling av turbiditet gir et øyeblikksbilde av partikkelinnholdet i vannsøylen. Hensikten med disse målingene er ikke å vurdere hvorvidt det forekommer overskridelser av grenseverdier for turbiditet. Målingene skal gi grunnlag for å vurdere eventuell partikkelspredning. Tabell 11. Profilerende turbiditetsmålinger i mai Dato Stasjon Dyp (m) Turb (NTU) min. Turb (NTU) max. Median (NTU) Bj-REF 0-9,5 1 1,4 1, Bj-REF 0-9, , Ak-FV3 0-1, Ak-FV3 0-1,5 1,4 1,9 1, Bi-FV1 0-3, , Bi-FV1 0-3, Bi-FV2 0-17,5 2, Bi-FV Bi-FV , Bi-FV3 0-6,5 2, Bi-FV4NI , Bi-FV4N Bj-FV , Bj-FV ,5 Resultater fra målingene Det ble målt på 5 stasjoner i en linje fra midt i Bispevika til ut i Bjørvika, den ytterste stasjonen fungerer som en referansestasjon. I tillegg ble det målt på en referanse i Akerselva, samt en stasjon innenfor siltgardinen. Spredning av partikler ut av anleggsområdet styres for en stor del av vannføringen i Akerselva, flo og fjære og vind. Vannføringen i Akerselva for mai måned har variert mellom 5-25 m 3 /s, og med en turbiditet mellom 1,9 2,2 NTU (St. AK-FV3 se vedlegg 1B). Målingene viser at vannmassene i Akerselva har et lavt partikkelinnhold i mai. Målinger på stasjoner i transektet Bispevika Bjørvika viste samme mønster som målingene i april, men gjennomgående lavere turbidetsverdier. De høyeste verdiene ble registrert i de øverste 2 m av vannsøylen. De profilerende målingene indikerer at hoveddelen av partiklene som virvles opp eller utløses av graving, dumping og utlegging, sedimenterer innenfor et område på m. De styrende faktorer med hensyn på transport og fordeling i vannsøylen er intensiteten på de forskjellige arbeidsoperasjonene i sjø, effekten av de spredningshindrende tiltakene, samt Akerselvas vannføring (volum og strøm). 11

12 Figur 2. Turbiditetsprofil målt i vannsøylen utenfor siltgardin ved stasjon Bi-FV2 den Målinger i senketunneltraseen (stasjon Bi-FV2, Bi-FV4NI og Bi-FV4N) viste at tunneltraseen fungerer som en sedimentfelle (se figur 2 og stasjonskart i vedlegg 1B). Opprinnelig sjøbunn ligger på ca. 6,5m ved målepunkt Bi-FV2. Det ble registrert økende turbiditet med økende vanndyp i traséen. Mer utførlige rapporter på de profilerende målingene i mai foreligger som OHL168_060508_PT og OHL170_150508_PT Prøvetaking av sjøvann For å overvåke eventuell spredning av miljøgifter fra anleggsarbeidene gjennom siltgardin ved graving fra land og mudring i sjø ved Sørengkaia, ble det gjennomført vannprøvetaking ved 2 prøvetakingsstasjoner i 2 og 3 m dyp. Prøvetakingsdypet ble valgt ut fra de profilerende turbiditetsmålingene. Det ble tatt ut prøver den 6 og Målingene viste signifikant positiv korrelasjon mellom mengde partikler i vannprøvene og turbiditet. Stasjonsplasseringene og analyseresultatene er vist i vedlegg 1B. Vannkvaliteten er vurdert ihht SFTs veileder 97:03, samt SFTs utslippstillatelse for vann fra byggegrop. Konsentrasjonen av arsen, kadmium, nikkel og PCB7 lå alle under deteksjonsnivå for analysemetoden. Deteksjonsgrensen for metallene tilsvarer SFTs øvre grense for tilstandsklasse II, moderat forurenset. Det finnes ikke norske kriterier for PCB i vann. 12

13 Generelt ble de høyeste konsentrasjonene av de øvrige analyseparametrene påvist i prøvene tatt innenfor siltgardinen. Konsentrasjon av kvikksølv (Hg) klassifiseres til SFTs tilstandsklasse V i alle de analyserte prøvene, og det er små forskjeller mellom ufiltrerte og filtrerte prøver. Det var store forskjeller i konsentrasjonen av bly i ufiltrert og filtrert prøver. I alle filtrerte prøver lå konsentrasjonen av bly under deteksjonsnivå, tilsvarende øvre grense for SFTs tilstandsklasse II. I ufiltrerte prøver tilsvarte konsentrasjonen av bly SFTs klasse IV V. Konsentrasjonene av kobber lå i mai i tilstandsklasse IV-V både for filtert og ufiltrert prøve. For metallene krom og sink lå konsentrasjonene tilsvarerende SFTs tilstandsklasse III V med de høyeste konsentrasjonene i ufiltrerte prøver. Analyseresultatene for mai viser at bly og krom i stor grad er knyttet til partikler, sink og kobber i noe svakere grad. Kvikksølv derimot ser ut til å forekomme i løst form. Dette vises ved at det ikke er særlig forskjell mellom analyser av filtrerte og ufiltrerte prøver, og at konsentrasjonen av kvikksølv er tilnærmet like både på innsiden og utsiden av siltgardinen. Dette kan derfor se ut til at siltgardinen har begrenset funksjon for å hindre spredning av kvikksølv. Siltgardinen som spredningshindrene tiltak ser derfor ut til å kunne variere for de ulike metallene. Dette er ikke uventet siden ulike metaller har ulik evne til å binde seg til partikler av ulik karakter. Kildematerialets sammensetning er derfor av betydning. Konsentrasjon av PAH16 er moderat. De høyeste konsentrasjonene av PAH16 foreligger når det graves i fyllmasser. Konsentrasjonen av total hydrokarboner (THC) og PAH16 er høyest i prøvene med høyest turbiditet og suspendert stoff. 3.3 Kontinuerlige turbiditetsmålinger tildekking i Nylandsdokka. Ved tildekking med rene masser stilles det i kontrollplan punkt C2.2.5 og C2.3.1 (revidert ) krav til at turbiditeten ved målestasjon plassert utenfor anleggsområdet, ikke skal overskride 10 NTU over turbiditet målt ved referansestasjon utover en periode på 20 min, og med en maksimal turbiditet på 20 NTU. Ved overskridelse av gjeldende krav skal alarm utløses, og melding sendes til AFB, miljøkoordinator hos Vegvesenet (SVRØ) og kontrollansvarlig miljø. I henhold til kontrollplanen skal AFB føre oversikt over registrerte alarmer ved målestasjonene i sine fartøyslogger, samt loggføre episoder med stans i anleggsarbeidet. I mai ble tildekking med masser i Nylandsdokka i ytre Bjørvika kontinuerlig overvåket med turbiditetsovervåking ved stasjonær målestasjon (Mp 27) plassert utenfor anleggsområdet. Målingene gjennomføres kontinuerlig med en frekvens på 5 minutter. En oversikt over aktive måle- og referansestasjoner i mai er presentert i tabell 6. Arbeidet med mudring av forurensede og rene masser ved Sørengkaia ble i første halvdelen av mai overvåket ved manuelle profilerende turbiditetsmålinger (kap. 3.3). Plassering av måle- og referansestasjoner er vist på kart i vedlegg 1B. I vedlegget er i tillegg ukesgrafer for turbiditetsmålinger lagt ved. 13

14 Tabell 6. Turbiditetsmålere i bruk i forbindelse med overvåking av mudring og tildekking i mai Målestasjon Plassering og hensikt Periode i bruk Mp 27 Mp Målestasjon for overvåking av dumping i Nylandsdokka. Plassert utenfor elementene ved Sørengkaia. Referansestasjon for Mp 27. Plassert ved enden av Sørengkaia. Demontert kl Aktiv i hele mai. Det er ikke registrert alarmutbrudd ved den aktive målestasjonen Mp 27 i mai. Gjennom hele måneden lå turbiditeten innenfor fastsatt grenseverdi (<10 over verdi målt ved referansestasjon). Anleggsarbeidet i denne perioden har foregått i henhold til krav i SFTs tillatelse. 3.4 Feltobservasjoner Det er ikke levert inn byggeplassobservasjoner i mai Massedisponering Disponering av rene og forurensede masser og sedimenter fra Sjødelen frem t.o.m. januar 2008 er vist i tabell Tall over disponering av masser fra Sjødelen i perioden februar til mai 2008 vil foreligge i årsrapporten. Se for øvrig samletabell for hele anlegget i vedlegg 2. Tabell 7 Disponering av rene sedimenter, Sjødelen, fra anleggets oppstart til januar Massetype Mottak Januar (m 3 ) Akkumulert (m 3 ) Rene sedimenter - tildekking Bispevika Bekkelagsbassenget Indre Bjørvika Ytre Bjørvika Pipervika Nylandsdokka TOTALT

15 Tabell 8 Disponering av forurensede masser, Sjødelen, fra anleggets oppstart til januar Massetype Mottak Januar (m 3 ) Akkumulert (m 3 ) Forurenset masse - klasse A Langøya Forurenset masse - klasse C Langøya Forurenset masse - klasse C Lindum TOTALT Tabell 9 Disponering av forurensede sedimenter, Sjødelen, fra anleggets oppstart til januar Massetype Mottak Januar (m 3 ) Akkumulert (m 3 ) Forurensede sedimenter > tilstandsklasse II Langøya Malmøykalven - * TOTALT **i henhold til tall etter AFBs innmåling av områder etter mudring. 15

16 4. Entreprise Havnelageret 4.1 Prøvetaking av masser Det er ikke tatt prøver av masser på Havnelageret i mai. 4.2 Prøvetaking av vann Det ble tatt ut prøve av vann ut fra byggegrop på Havnelageret den (prøve HL- GV1). Analyseresultatene av prøven viste ingen overskridelse av SFTs utslippstillatelse. Prøvetakingen er rapportert i rapport HL85_060508_V, og analyseresultatene er lagt ved i vedlegg 1C. 4.3 Befaring og feltobservasjoner Det ble utført en befaring på anleggsplassen ved Havnelageret den Denne dagen ble det ikke utført noe anleggsarbeider ved Havnelageret. Det ble observert oljefilm på vannoverflaten ved de nylig fortøyde senketunnelelementene ved Langkaia. Oljespillet ble vurdert og ikke stamme fra anleggsarbeidet, men fra andre ukjente kilder. 4.4 Massedisponering Masser fra Havnelageret er disponert som vist i Tabell 10 - Tabell 13. Tabellene viser tall fra Lindums oversikt for forurensede masser, og NCCs egne lasslister for andre masser. Se også samletabell for hele anlegget i vedlegg 2. I mai ble det tilbakefylt ca. 10 m 3 stein, og 30 m 3 knust betong i byggegropa på Havnelageret, hentet fra Sørenga. Stein, knust betong og klasse A lett forurensede masser som totalt er benyttet for tilbakefylling siden anleggets oppstart utgjør ca m 3. I tillegg er det tilbakefylt ca. 545m 3 klasse A lett forurensede masser fra Entreprise Sjødelens utgravninger ved Revierkaia i november

17 Tabell 10 Disponering av rene masser fra Havnelageret fra anleggets oppstart til uke 22, Massetype Mottak Mai 2008 (m 3 ) Akkumulert (m 3 ) Rene masser - - leire Stokkeråsen Berg sandtak - 84 Internt Lorangmyr/solihøgda Lysaker - 56 Skedsmo Solheimsvegen - 28 Årvoll Rene masser - stein 28 Skøyenhagen Stokkeråsen Slependen Skedsmo - 70 Pilestredet - 77 Elvebredden Leirsund/ Skedsmo Nydalen Røa - 14 Økern Grorud lager Hagan Alf Bjerckes vei Internt Bøler Dokken AS - 14 Berg Sandtak - 14 Franzefoss - 28 Årvoll Mellomlager Kongshavn Lysaker Wexelspl Brobekk - 42 Lørenskog - 14 Grini TOTALT

18 Tabell 11 Disponering av betong fra Havnelageret fra anleggets oppstart til uke 22, Massetype Mottak Mai 2008 (m 3 ) Akkumulert (m 3 ) Betong Internt - 42 Heggedal Kongshavna Stokkeråsen - 42 Mellomlager - 35 Skedsmo - 14 Lindum Lørenskog Lundekroken TOTALT Tabell 12 Disponering av asfalt fra Havnelageret fra anleggets oppstart til uke 22, Massetype Mottak Mai 2008 (m 3 ) Akkumulert (m 3 ) Asfalt Internt - 14 Fransefoss - 84 Heggedal - 84 Bøveien Grorud - 14 Lørenskog Stokkeråsen TOTALT Tabell 13 Disponering av forurensede masser fra Havnelageret fra anleggets oppstart til uke 22, Massetype Mottak Mai 2008 Akkumulert - Alunskifer Skedsmo *245 m 3 Nilsemarka Dokken - *168 m 3 Forurenset klasse A (tonn) Lindum tonn Forurenset klasse B (tonn) Lindum tonn Forurenset klasse C (tonn) Lindum tonn TOTALT tonn *NCC opplyser at alunskiferen som først ble levert til Skedsmo senere ble fjernet derfra og deponert ved et annet deponi. - 1,8 er brukt som omregningsfaktor fra m 3 til tonn for alunskifer. 18

19 Vedlegg 1A Analyseresultater fra Entreprise Sørenga Prøvetaking av vann fra renseanlegget på Sørenga, Metaller (vurdert iht grenseverdier i SFTs utslippstillatelse) Prøvetakings Arsen, As Bly, Pb Kadmium, Krom, Cr Kobber, Kvikksølv, Nikkel, Sink, Zn Prøvemerkning dato (µg/l) (µg/l) Cd (µg/l) (µg/l) Cu (µg/l) Hg (µg/l) Ni (µg/l) (µg/l) SFTs utslippstillatelse SØ-V <4 <0.15 0,15 2,7 1,9 < Organiske parametre (vurdert iht grenseverdier i SFTs utslippstillatelse) Prøvemerkning Prøvetakings dato THC Totalsum (µg/l) Sum PAH(16) (µg/l) Turbiditet (FTU) Suspendert stoff, SS (mg/l) SFTs utslippstillatelse SØ-V <40 <0.20 2,5 3,5 19

20 Vedlegg 1B Analyseresultater og målinger fra Entreprise Sjødelen Oversikt over rapportering, Sjødelen, mai Prøvetakingstidspunkt Rapportnummer Medie Hendelse Rapportdato OHL168_060508_PT Turbiditet Profilerende turbiditetsmålinger OHL169_060508_V Vann OHL170_150508_PT Turbiditet OHL171_150508_V Vann Uke OHL172_010508_T Turbiditet Overvåking siltgardin Sørengkaia, Bispevika Profilerende turbiditetsmålinger Overvåking siltgardin Sørengkaia, Bispevika Månedsrapportering turbiditet mai

21 Analyseresultater, mai Analyseresultat fra vannprøver tatt ut under mudring og gravearbeider ved Sørengkaia, metaller, sammenlignet med tilstandsklasser i SFTs veileder 97:03 Prøvetak - Prøve merkning Vanndyp Innenfor ingsdato As Pb Cd Cr Cu Hg Ni Zn m siltgardin µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l SFT veileder 97:03 <2 <0,05 <0,03 <0,2 <0,3 <0,001 <0,5 <1,5 SFT veileder 97: ,05-0,15 0,03-0,07 0,2-0,5 0,3-0,7 0,001-0,005 0,5-2 1,5-5 SFT veileder 97: ,15-0,5 0,07-0,2 0,5-1,5 0,7-1,5 0,005-0, SFT veileder 97: ,5-1 0,2-0,5 1,5-3 1,5-3 0,015-0, SFT veileder 97:03 >20 >1 >0,5 >3 >3 >0,03 >10 >20 SØ-FV1N filtrert <4 <0,5 <0,07 <0,5 4,5 0,49 <2 8 SØ-FV1N oppsl <4 0,7 <0.07 0,51 3,3 0,55 <2 11 SØ-FV4NI filtrert 2 x <4 <0,5 <0,07 <0,5 5 0,64 <2 7 SØ-FV4NI oppsl. 2 x <4 2,5 <0.07 1,7 5,3 0,71 <2 16 SØ-FV4N filtrert 3 (x) <4 <0,15 <0,07 <0,5 3,2 0,49 <2 <5 SØ-FV4N oppsl. 3 (x) <4 2 <0,07 3,3 1,7 0,5 <2 12 Analyseresultater fra vannprøver tatt ut under mudring og gravearbeider ved Sørengkaia, metaller, sammenlignet med krav til utslipp av vann fra byggegrop i SFTs tillatelse. Prøvetak - ingsdyp Innenfor siltgardin Prøvetak - ingsdato As Pb Cd Cr Cu Hg Ni Zn Prøvemerkning m µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l Utslippstillatelse SØ-FV1N filtrert <4 <0,5 <0,07 <0,5 4,5 0,49 <2 8 SØ-FV1N oppsl <4 0,7 <0.07 0,51 3,3 0,55 <2 11 SØ-FV4NI filtrert 2 x <4 <0,5 <0,07 <0,5 5 0,64 <2 7 SØ-FV4NI oppsl. 2 x <4 2,5 <0.07 1,7 5,3 0,71 <2 16 SØ-FV4NI filtrert 3 (x) <4 <0,15 <0,07 <0,5 3,2 0,49 <2 <5 SØ-FV4NI oppsl. 3 (x) <4 2 <0,07 3,3 1,7 0,5 <2 12 Analyseresultater fra vannprøver tatt ut under mudring og gravearbeider ved Sørengkaia, organiske parametre, sammenlignet med krav til utslipp av vann fra byggegrop i SFTs tillatelse. Prøvemerkning Prøvetak - ingsdyp Innenfor siltgardin Prøvetak - ingsdato PAH16 THC tot PCB7 Turbidit et SS m µg/l µg/l µg/l NTU (mg/l) Utslippstillatelse ,2 10 SØ-FV1N filtrert ,12 23 <0.04 3,37 15 SØ-FV1N oppsl SØ-FV4NI filtrert 2 x ,25 <40 < SØ-FV4NI oppsl. 2 x SØ-FV4NI filtrert 3 (x) ,18 5,9 <0, SØ-FV4NI oppsl. 3 (x)

22 Profilerende turbiditetsmålinger Målestasjoner for profilerende turbiditet ved utgraving av Sørengkaia, mai Stasjon Plassering Posisjon (målt med GPS ) Stasjon Bj-REF Midt i Bjørvika ved Nylandsdokka N 59 o 54`218`` (referansestasjon) Ø 010 o 44`903`` Stasjon Ak-FV3 (referansestasjon) Stasjon Bi-FV1 I Akerselvas nåværende utløp Midt i Bispevika N 59 o 54`348`` Ø 010 o 45`262`` N 59 o 54`329`` Ø 010 o 45`419`` Stasjon Bi-FV2 I senketunneltraséen i Bispevika N 59 o 54`304`` Ø 010 o 45`350`` Stasjon Bi-FV3 Mellom restene av Paulsenkaia, og midt på senketunnelelementene som ligger fortøyd ved Sørengkaia. N 59 o 54`258`` Ø 010 o 45`242`` Stasjon Bi-FV4NI Innenfor siltgardin ved Sørengkaia (nord). N 59 o 54`291`` Ø 010 o 45`452`` Stasjon Bj-FV1 På linje med de 3 andre stasjonene ca. 60m syd for Akerselvas utløp nedstrøms senketunnelelementene på Sørengkaia. N 59 o 54`206`` Ø 010 o 45`135`` 22

23 Plassering av stasjoner for profilerende turbiditetsmålinger, mai

24 Kontinuerlig turbiditetsovervåking, mai Plassering av aktive måle- og referansestasjoner. Perioden fra til

25 Kontinuerlig turbiditetsovervåking ukesgrafer, mai

26 26

27 27

28 28

29 Vedlegg 1C Analyseresultater fra Entreprise Havnelageret Prøvetaking av vann fra byggegrop på Havnelageret, Metaller PAH (16) og PCB(7) (vurdert iht grenseverdier i SFTs utslippstillatelse) Prøve merkning Prøvetakings dato As Pb Cd Cr Cu Hg Ni Zn PCB (7) Sum PAH(16) Totalsum (µg/l) (µg/l) (µg/l) (µg/l) (µg/l) (µg/l) (µg/l) (µg/l) (µg/l) (µg/l) ,2 SFTs utslippstillatelse HL-GV <4 <0,15 0,095 <0,5 2,9 0,021 <2 17 0,13 <0,04 29

30 Vedlegg 2 Massedisponering Akkumulerte tall over massedisponering fra anleggets oppstart t.o.m. mai Tall for entreprise Sjødelen er oppdatert t.o.m. januar De endelige tallene vil foreligge i årsrapporten. SFTs tillatelse av (faste masser m 3 ) Søknad om endring av tillatelsen, , (m 3 ). Sørenga Sjødelen Havnelageret Akkumulert Massetype (m 3 ) (m 3 ) (m 3 ) (m 3 ) Rene masser Rene masser - til tildekking Rene - sedimenter til tildekking Forurenset masse * * Forurensede sedimenter - * * *Omregningsfaktor fra tonn til m 3 = 1,8 30