Kildekartlegging av miljøgifter rundt Storvatn i Hammerfest
|
|
- Asgeir Jensen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kildekartlegging av miljøgifter rundt Storvatn i Hammerfest Overvåking med passive prøvetakere (SPMD) Akvaplan-niva AS Rapport:
2 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO MVA Framsenteret 9296 Tromsø Tlf: , Fax: Rapporttittel/Report title Kildekartlegging av miljøgifter rundt Storvatn i Hammerfest overvåking med passive prøvetakere (SPMD) Forfatter(e)/Author(s) Anna Helena Falk Guttorm N. Christensen Akvaplan-niva rapport nr/report no Dato/Date XX.XX.2011 Antall sider/no. of pages Distribusjon/Distribution Offentlig Oppdragsgiver/Client Hammerfest kommune Oppdragsg. referanse/client s reference Tor Harry Bjørn Sammendrag/Summary Skriv inn sammendrag her Prosjektleder/Project manager Kvalitetskontroll/Quality controller Guttorm N. Christensen 2010 Akvaplan-niva AS. Rapporten kan kun kopieres i sin helhet. Kopiering av deler av rapporten (tekstutsnitt, figurer, tabeller, konklusjoner, osv.) eller gjengivelse på annen måte, er kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Akvaplan-niva AS.
3 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD INNLEDNING Bakgrunn og formål OMRÅDEBESKRIVELSE Identifisering av mulige kilder MATERIAL OG METODER Passiv prøvetaking SPMD prøvetaking av organiske miljøgifter Kjemiske analyser Analyse av organiske stoffer i SPMD Tilstandsklassifisering RESULTATER OG DISKUSJON SPMD PAH PCB Pesticider KONKLUSJONER REFERANSER VEDLEGG ANALYSERESULTATER Kildekartlegging av miljøgifter rundt Storvatn i Hammerfest Passiv overvåking med SPMD Akvaplan-niva AS Rapport
4 Forord Tidligere undersøkelser gjennomført av Akvaplan-niva har påvist høye nivåer av miljøgifter (PCB, PAH og pesticider) i sedimenter og fisk i Storvatn, Hammerfest kommune (Evenset et al. 2006, Christensen et al. 2009). Beregninger viser at det ligger betydelige mengder miljøgifter i sedimentene i Storvatn. Fra Storvatn renner det en kort elv ned til havneområdet i Hammerfest, og det er sannsynlig at miljøgifter kan transporteres via elva og ut i Havnebassenget. Årsakene til de forhøyede nivåene i Storvatn er trolig aktive lokale kilder i nedslagsfeltet til Storvatn. På bakgrunn av undersøkelsene 2006 og 2008 ønsket Hammerfest kommune å gjennomføre en mer detaljert kildekartlegging rundt Storvatn. Akvaplan-niva ble engasjert til å gjennomføre undersøkelsen der hovedhensikten var å påvise og eventuelt avgrense aktive kilder/områder. Under tidsperioden x x har overvåking med passiv prøvetaking, med SPMD-membran, foregått på 7 ulike stasjoner i Storvatn, som var plassert nært områder der eventuelle lokale kilder fremdeles kan lekke miljøgifter ut til Storvatn. Vannprøvene ble analysert for organiske miljøgifter. Prosjektet har vært gjennomført av Akvaplan-niva ved Guttorm N. Christensen og Anna Helena Falk. Analyse av membranene ble gjennomført av NIVA. Vi takker Hammerfest kommune ved Tor Harry Bjørn for et godt samarbeid. Tromsø xx.xx.2011 Guttorm N. Christensen Prosjektleder Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 2
5 1 Innledning 1.1 Bakgrunn og formål I 2006 og 2008 gjennomførte Akvaplan-niva, på oppdrag fra Hammerfest kommune, en kartlegging av miljøgifter i sedimenter fra innsjøen. Resultatene fra undersøkelsen viste at det var høye konsentrasjoner av PCB og moderat til markert forurensning av PAH i sedimentene i Storvatn (Evenset et al. 2006, Christensen et al. 2009). Nivåene av PCB, PAH og DDT i sedimenter i Storvatn er høye sammenlignet med upåvirkede innsjøer i regionen. Nivåene av miljøgifter i fisk fra Storvatn er betydelig forhøyet sammenlignet med andre områder i landsdelen (Christensen et al. 2009). Resultatene fra sedimentundersøkelser i Storvatn tyder på at flere aktive kilder er årsaken til de høye nivåene av PCB, PAH og pesticider som er funnet i både sedimenter og fisk i Storvatn (Christensen et al. 2009). Det har opp gjennom tidene vært mye aktivitet rundt Storvatn og det er påvist både historisk aktivitet og aktiviteter i dag som kan medføre tilførsel av miljøgifter til Storvatn. En kildekartlegging gjennomført for Hammerfest kommune har vist at det finnes mange mer eller mindre definerte kilder til forurensning i havnebassenget (Skjegstad et al. 2003). Beregninger viser at det ligger betydelige mengder miljøgifter i sedimentene i Storvatn (Christensen et al. 2009). Fra Storvatn renner det en kort elv ned til Havneområdet i Hammerfest, og det er sannsynlig at miljøgifter kan transporteres via elva og ut i Havnebassenget (Christensen et al. 2009). Hammerfest kommune har til hensikt å kartlegge kildene til de forhøyde nivåene av miljøgifter som er påvist i Hammerfest Havn. Storvatn og nedslagsfeltet til Storvatn betraktes som en mulig forurensningskilde til havna og Hammerfest kommune ville derfor gjennomføre en mer detaljert kartlegging av nedslagsfeltet til Storvatn. Denne delen av prosjektet har vært fokusert på passiv overvåking av eventuelle miljøgifter i Storvatn. Under tidsperioden x x har overvåking med passiv prøvetaking, med SPMD-membran, foregått på 7 ulike stasjoner i Storvatn, som var plassert nært områder der eventuelle lokale kilder fremdeles kan tilføre miljøgifter til Storvatn. Bruk av passive prøvetakere til kartlegging av vannkvaliteten er en godkjent metode i henhold til EUs vanndirektiv (Veileder 01: Klassifisering av miljøtilstanden i vann). Membranene ble analysert for ulike organiske miljøgifter; PAH. PCB og pesticider. Kildekartlegging av miljøgifter rundt Storvatn i Hammerfest Passiv overvåking med SPMD Akvaplan-niva AS Rapport
6 2 Områdebeskrivelse Storvatn har et areal på 0,235 km 2 og et maks dyp på om lag 17 meter. Innsjøen er omkranset av bebyggelse og det er vei helt ned til bredden rundt hele vannet ( Figur 1). Vassdraget består av flere regulerte vann som Langvatn, Glimmervatn, Vestfjelldammen og Rundvatnet som er oppdemmet til kraftproduksjon. Kraftverket ligger rett oppstrøms Storvatn og produksjonen startet der i Kraftverket (Hammerfest Energi) utnytter fallet fra inntaksmagasinet til Storvatnet. Vestfjelldammen er største magasin for verket og reguleres mellom 205 og 193 moh. Glimmervatnet og Rundvatnet er også magasiner for verket. Glimmervannet reguleres mellom 230 og 222 m.o.h. og Rundvatnet mellom 239 og 233 moh. Storvatn er et vassdrag med anadrome fiskebestander av både ørret og røye. Ørretbestanden er i hovedsak stasjonær og kun en liten del av bestanden vandrer ut i havet (sjøørret). Røyebestanden består av en høy andel sjørøye og er kjent for å være en storvokst bestand. Det er imidlertid registrert en kraftig tilbakegang i andelen stor sjørøye (Christensen et al. 2011). Årsakene til dette er trolig flere. Tidligere undersøkelser har vist at det er forhøyede nivåer av PAH, PCB, DDT og andre miljøgifter både i sedimenter og fisk fra Storvatn. Det er per ikke tillatt å drive sportsfiske i Storvatn. Figur 1. Bilde som viser Storvatn og noen av innsjøene i nedslagsfeltet. Foto: Guttorm N. Christensen, Akvaplan-niva. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 4
7 2.1 Identifisering av mulige kilder De høye nivåene av miljøgifter i Storvatn skyldes sannsynligvis lokale kilder rundt vannet. Det er flere metoder som kan benyttes for å identifisere lokale kilder og eventuelt om de er aktive ved at de i dag tilfører resipienten (Storvatn) miljøgifter. I en kildesporing er det viktig å prøve å begrense mulige kildeområder så godt som mulig. Hammerfest kommune har gjennomført en kartlegging ved hjelp av egen informasjon, historiske kilder samt intervjuer med lokalpersoner. Denne kartleggingen har ført til at man har identifisert 7 8 klare mulige kilder til forurensning (Tabell 1, Figur 3). Om disse områdene er kilder for tilførsel av miljøgifter og eventuelt i hvilket omfang er uklart. Målet med prosjektet er å kartlegge, påvise og eventuelt avgrense disse mulige kildene. Sigevannsbrønnene ble etablert på best mulig måte for å kunne kartlegge disse områdene. Tabell 1. Identifisering av områder rundt Storvannet som kan være kilder som inneholder miljøgifter. Område Mulige miljøgifter SPMD Gartneri og jordbruk det var tidligere flere gartnerier rundt Storvatn. Man vet at dette kan være kilder til pesticider. Kraftstasjonen ved innløpsbekken til Storvatn. Bilverksted i østlige delen av Storvatn. Dumping av snø langs bredden av Storvatn PAH (Figur 2). Bruk av sprøytemidler mot lus i fangeleir og hestestall under 2. verdens krig. Det var fangeleir i den vestre delen av Storvatn. Etter bybrannen i ble området ved Elvetun brukt som deponiområdet under oppryddingen. Innholdet i deponiet er ikke kjent, men kan trolig inneholde oljer, PCB, pesticider og metaller. Gamle og nye deponier langs Storvatn. Vei og trafikk rundt vannet. Storvatn var tidligere resipient for kloakk og avløpsvann. Utslippspunktet var lagt til midt i vannet på ca. 15 meters dyp. Direkte dumping av avfall i innsjøen. Påvist betydelig med avfall i Storvatn i 2010 ved hjelp av ROV. DDT, pesticider PCB, PAH PAH PAH DDT, pesticider Alle miljøgifter Alle miljøgifter PAH og metaller Alle miljøgifter Alle miljøgifter Kildekartlegging av miljøgifter rundt Storvatn i Hammerfest Passiv overvåking med SPMD Akvaplan-niva AS Rapport
8 Figur 2. Bilde av snø dumping i den vestre delen av Storvatn, Foto: Guttorm Christensen, Akvaplan-niva. Figur 3. Kart som viser mulige kilder for miljøgifter rundt Storvatn. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 6
9 3 Material og metoder 3.1 Passiv prøvetaking Passiv prøvetaking vil gi informasjon om innholdet av miljøgifter, som er løst i vann over lengre tid i, mens analyser av vannprøver vil kun gi et øyeblikksbilde av miljøgiftsinnholdet. En stor fordel ved å benytte passive prøvetakere er at det er mulig å måle miljøgiftene selv i små konsentrasjoner siden de oppkonsentrerer i de passive prøvetakene. Små enheter kan plasseres ut i vann for å fange opp kjemiske forbindelser. Bruk av passive prøvetakere til kartlegging av vannkvaliteten er en godkjent metode i henhold til EUs vanndirektiv (Veileder 01: Klassifisering av miljøtilstanden i vann). Det er ikke utarbeidet et eget klassifiseringssystem i forhold til konsentrasjoner målt med passive prøvetakere. Klassifiseringssystemet som i dag finnes er utarbeidet for ordinære vannprøver (KLIF s veileder for klassifisering av miljøkvalitet i vann og sedimenter Bakke et al. 2007, TA- 2229/2007). Prinsippet med passive prøvetakere er at opptaket av stoffer styres av forskjellen i konsentrasjon av stoffene i vannet på utsiden av en membran og en absorbent på innsiden. De passive prøvetakene eksponeres for den samlede miljøgiftsmengden i vannmassene, både fra oppvirvling av sedimenter, utlekking fra deponier og andre kilder. Under tiden xx- xx 2010 har overvåking med passive prøvetaking foregått på 7 ulike stasjoner i Storvatn. Se Figur 4 for skisse og foto av rigg som bruktes under prøvetakingen. Figur 5 viser plassering av stasjonene i Storvatn. Tabell med posisjoner? Figur 4. Skisse og foto av rigger som ble benyttet til passiv prøvetaking med SPMD. Figur 5. Kart over prøvetakingsstasjoner KART! Kildekartlegging av miljøgifter rundt Storvatn i Hammerfest Passiv overvåking med SPMD Akvaplan-niva AS Rapport
10 3.2 SPMD prøvetaking av organiske miljøgifter Overvåkingen av eventuell utsiging av organiske miljøgifter til Storvatn fra nærliggende område, ble gjort ved utsetting av passive prøvetakere, såkalte semipermeable membraner SPMD (Semi Permeable Membrane Devices). SPMD membraner består av tynne plastremser på om lag en meter som er fylt med ca. 1 gram lipid (triolein) (Figur 6). Disse prøvetakene tar opp lipidløselige organiske miljøgifter som er løst i vann (ikke partikkelbundet) og den løste fraksjonen vil diffundere gjennom plastmembranen og inn i fettet. Med SPMD måler man med andre ord de miljøgiftene som er oppløst i vannet og ikke miljøgifter som transporteres ut med partikler. Resultatene fra analyser av SPMD gir et bilde av gjennomsnittskonsentrasjoner av miljøgifter i vannet i perioden prøvetakene er utplassert. Etter endt eksponering analyseres lipidene for de ønskede forbindelsene. Ved å bruke diffusjonshastigheten for de aktuelle stoffene, kan man beregne middelkonsentrasjonen i vannet i prøvetakingsperioden. Figur 6. Semi Permeable Membrane Devices (SPMD) (foto: NIVA). En metallbur med to SPMD-membran i hvert bur ble plassert på rigger som vist i Figur 7. Buren sattes fast med strips på tauet ca. 1 meter over bunnen. Hver SPMD-enhet besto av et sylindrisk metallbur med en membranholder som sørger for at nesten hele membranoverflaten har kontakt med vannet (Figur 7). Membranene ankom i forseglede metallbokser som oppbevares frosne fram til feltbruk. Boksen ble åpnet rett før membranene skulle monteres på holderen. En SPMD-membran (blankprøve) ble kun eksponert i luft ved utsett og opptak av membranene. Dette ble gjort for å kvantifisere eventuelt påslag av forbindelser fra luften i forbindelse med utsetting og opptak av membranene. Når burene ble tatt opp ble de eksponerte membranene raskt overført til den samme metallboksen og oppbevart frosset til analysene ble gjennomført. Figur 7. Passiv prøvetakere for organiske miljøgifter. Bilde 1 viser en Semi Permeabel Membrane Devices (SPMD) montert på en spindel. Bilde 2 viser et metallbur med to spindler montert ovenpå hverandre (foton: NIVA). Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 8
11 3.3 Kjemiske analyser Analyser av SPMD og beregning av konsentrasjoner er utført av Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA) Følgende miljøgifter inngikk i analyseprogrammet: Polyklorerte bifenyler (PCB): Syv ulike kongener PCB 7. Pesticider: DDT (diklor diphenyl trikloretan) m/nedbrytningsprodukter samt et flertall andre pesticider (se vedlegg). Polyaromatiske hydrokarboner (PAH): 18 ulike forbindelser Analyse av organiske stoffer i SPMD Membran-overflaten ble rengjort med destillert vann og tørket med papir, for å fjerne eventuell påvekst. Deretter ble membranen satt inn i en valse for utpressing av trioleinen og trukket slik at alt trioleinet ble samlet i den ene enden. Et lite hull ble klippet i denne enden og trioleinen overført til et tarert GCP-vial som ble veid igjen slik at vekt av trioleinet kunne regnes ut. Prøven ble tilsatt cycloheksan og sentrifugert. Ekstraktet ble tørket med Na 2 SO 4 damp til det kun var triolein igjen i prøven. Mengden triolein ble bestemt og internstandard for PCB, PAH og pesticider tilsatt. Til sist ble prøven fortynnet og analysert på GC-MS. Resultatene ble omregnet fra ng/spmd til ng/l vann i analyserapporten. 3.4 Tilstandsklassifisering Det er ikke utviklet en egen veileder for tilstandsklassifisering av miljøgiftsinnhold i ferskvann der man har inkludert en vurdering av PAH, PCB og pesticider i vann eller for prøvetaking med SPMD. Resultatene for miljøgifter (PAH og pesticider) i vann er derfor med forbehold vurdert ut fra KLIFs reviderte veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (Bakke et al. 2007, TA-2229/2007). I denne veilederen klassifiseres vann til en av fem tilstandsklasser basert på kunnskap om effekter av miljøgifter, og klassegrensene representerer en forventet økende grad av skade på organismesamfunn (Tabell 2). PCB i vann er ikke tatt med i denne veilederen. Tabell 2. Tilstandsklasser i henhold til KLIFs reviderte veileder for klassifisering av miljøgifter i vann og sediment (Bakke et al. 2007, TA-2229/2007). I Bakgrunn Bakgrunnsnivå II God Ingen toksiske effekter III Moderat Kroniske effekter ved langtids-eksponering IV Dårlig Akutt toksiske effekter ved korttidseksponering V Svært dårlig Omfattende akutt toksiske effekter Kildekartlegging av miljøgifter rundt Storvatn i Hammerfest Passiv overvåking med SPMD Akvaplan-niva AS Rapport
12 4 Resultater og diskusjon 4.1 SPMD Etter X eksponeringsmåneder (dato: x-x) toks de syv SPMD-burene opp for analyse av miljøgifter. SPMD-membranene som var satt ut, var på forhånd spiket med Performance Reference Compound (PRC). Dette er et stoff som tilsettes membranene under fremstilling og en viss andel vil lekke ut mens membranene er utplassert. Ved å benytte utlekkingsrate og diffusjonshastigheten for de aktuelle stoffene, kan man beregne middelkonsentrasjonen av løste stoffer i vannet på stasjonen i prøvetakingsperioden. I KLIF s veileder for klassifisering av miljøkvalitet i vann og sedimenter (Bakke et al. 2007) finnes klassegrenser for PAH-forbindelser og pesticider i vann. Ettersom disse er utarbeidet for ufiltrerte vannprøver, dvs. prøver med ulike partikkelkonsentrasjoner er de ikke helt hensiktsmessige for vannkonsentrasjoner beregnet ut fra SPMD. En forbeholden sammenligning kan imidlertid gjøres PAH PAH-forbindelser er persistente og bioakkumulerbare stoffer som bildes vid ufullstendig forbrenning. I vann forekommer stoffene både i løst form og bundet till partikler. PAHkonsentrasjoner beregnet fra SPMD vil vanligvis være lavere enn de som måles i vannprøver med partikler. Hvor stor forskjellen er vil variere med partikkelinnholdet i vannet fra lokaliteten som overvåkes. I Tabell 3 presenteres beregnede konsentrasjoner for 18 ulike PAH-forbindelser og summen av samtlige forbindelser i SPMD prøvetakere fra overvåking i Storvatn. Det er påvist detekterbare konsentrasjoner av et flertall PAH-forbindelser på samtlige stasjoner. Stasjon 1, 5 og 6 utmerker seg med de høyeste konsentrasjonene av sum PAH, opp imot pg/l. Laveste PAH-konsentrasjonen er oppmålt på stasjon 7. Plassering av disse stasjonene? PAH-forbindelsene Fenantren og Flouranten utmerker seg med de høyeste konsentrasjonene. En jevnføring med tidligere overvåking med SPMD i utløpet av Storvatn i 2008/2009 (Christensen 2009) viser at de to resultatene for SPMD 1 (5 365 pg/l) og SPMD 2 (2 136 pg/l) overensstemmer med de høyeste og laveste konsentrasjonene av PAH i I Tromsø havn pågår under 2010/2011 opprydningsarbeid av forurenset sediment med mudring som overvåkes med blant annet SPMD, resultater derifra varierer fra pg/l pg/l (Falk 2011), det vil si nivåer som er en god del høyere enn i Storvatn. Forklaringen på at deteksjonsgrensen varierer for samme forbindelser på ulike stasjoner kan skyldes interferens av andre stoffer i prøven, som påvirker avlesingen ved analyse. PAHforbindelsen Naftalen er alltid usikkert i SMPD prøver og er derfor ikke tatt med i resultatet. Da Naftalen er en av forbindelsene som inngår i PAH 16 kan ikke dette beregnes. En sammenligning med Bakke et al. (2007) indikerer lave nivåer for 15 ulike separate forbindelser, som tilsvarer tilstandsklasse I eller II. Det er ikke utarbeidet tilstandsklasser for PAH i SMPD prøver, men bakgrunnsverdier for PAH 16 er satt til ng/l (Pers. ref. Christopher Harman, NIVA). Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 10
13 Tabell 3. PAH-konsentrasjoner i vann (oppløst fraksjon pg/l) målt med SPMD i Storvatn i perioden x-x. PAH forbindelse (pg/l) SPMD 1 SPMD 2 SPMD 3 SPMD 4 SPMD 5 SPMD 6 SPMD 7 Acenaftylen <81,69 <75,05 <74,61 <75,05 <81,69 <81,69 <66,36 Acenaften 251,5 227,3 225,7 214,7 237,5 237,5 171,0 Fluoren 322,5 292,3 270,7 264,0 322,5 301,0 216,8 Dibenzothiofen 139,7 122,6 112,0 113,1 139,7 129,0 86,7 Fenantren 2028,0 1921,9 1735,5 1671,2 2124,6 1931,5 1216,4 Antracen 51,18 54,31 41,320 <41,78 <48,29 49,25 <30,41 Fluoranten 1041,4 899,8 780,7 846,8 1041,4 1171,6 462,2 Pyren 339,4 321,2 264,8 295,3 358,6 448,3 107,4 Benzo(a)antracen 54,47 53,41 41,93 45,94 63,89 73,98 20,27 Chrysen 127,6 132,7 105,2 102,1 127,6 146,7 43,38 Benzo(bj)fluoranten 124,8 115,1 92,39 99,36 118,3 138,0 43,19 Benzo(k)fluoranten <37,12 <29,34 <28,78 <29,34 <37,12 <37,12 <13,73 Benzo(e)pyren 113,4 108,6 81,45 89,45 105,3 121,5 32,48 Benzo(a)pyren <40,49 <31,95 <31,33 <31,95 <40,4 <40,49 <14,77 Perylen 61,55 31,95 <31,33 <31,95 51,83 40,49 <14,77 Indeno(cd)pyren 50,24 45,85 <38,75 <39,52 <50,24 <53,25 <17,98 Dibenzo(a,h)antracen <42,53 <33,52 <32,87 <33,52 <42,53 <42,53 <15,42 Benzo(ghi)perylen 63,02 56,27 41,99 42,83 53,40 63,02 19,05 Sum PAH* 4869,7 4468,1 3912,6 3926,4 4894,8 4979,3 2514,7 * Ved beregning av sum er ½ deteksjonsgrensen benyttet for konsentrasjoner mindre enn deteksjonsgrensen PCB PCB er et industrikjemikalie som langsomt brytes ned, og har derfor meget lang oppholdstid i naturen. PCB er fettløselig og bioakkumuleres i levende organismer. I vann foreligger det noe usikkerhet med å måle reelle PCB-konsentrasjoner med SPMD fordi stoffene er lite vannløselige. Beregnede konsentrasjoner (pg/l) av PCB 7 i løst fraksjon i vannmassene er vist i Tabell 4. Det er påvist et flertall PCB-kongener på samtlige stasjoner. Stasjon 1, 5 og 6 utmerker seg også her med de høyeste konsentrasjonene av sum PCB 7, med høyeste verdi på 91 pg/l. Laveste konsentrasjonen er, akkurat som for PAH, oppmålt på stasjon 7, 33.5 pg/l. Sammenligning med tidligere overvåking med SPMD i utløpet av Storvatn i 2008/2009 (Christensen 2009) viser at de to resultatene for SPMD 1 (76,9 pg/l) og SPMD 2 (43,2 pg/l) generelt er noe lavere enn foreliggende undersøkelse. I Tromsø havn har overvåkingen med SPMD under 2010/2011 (Falk 2011) rapportert 423 pg/l som den høyeste verdien. Detter er nesten 5 ganger så mye som konsentrasjonen på SPMD 6 i Storvatn. Forklaringen til at deteksjonsgrensen varierer for samme forbindelser på ulike stasjoner kan skyldes interferens av andre stoffer i prøven som påvirker avlesingen ved analyse. Det er ikke utarbeidet tilstandsklasser for PCB i vann eller SPMD prøver. Kildekartlegging av miljøgifter rundt Storvatn i Hammerfest Passiv overvåking med SPMD Akvaplan-niva AS Rapport
14 Tabell 4. PCB-konsentrasjoner i vann (oppløst fraksjon pg/l) målt med SPMD i Storvatn i perioden x-x. PCB kongener (pg/l) SPMD 1 SPMD 2 SPMD 3 SPMD 4 SPMD 5 SPMD 6 SPMD 7 PCB 28 <6,43 <5,13 <5,04 <5,13 <6,43 <6,43 <2,54 PCB 52 <13,26 <10,54 <5,17 <10,54 <6,63 <13,26 <5,10 PCB ,44 13,93 10,55 13,29 17,65 17,65 6,74 PCB ,55 11,45 11,22 13,74 12,61 17,46 4,87 PCB ,55 26,36 15,84 21,26 28,12 22,71 10,02 PCB ,32 15,29 11,05 12,88 13,30 16,37 5,49 PCB 180 <14,56 <11,43 <11,20 <11,43 <14,56 <14,56 <5,14 Sum PCB 7 * 80,98 80,58 59,37 74,72 85,48 91,31 33,51 * Ved beregning av sum er ½ deteksjonsgrensen benyttet for konsentrasjoner mindre enn deteksjonsgrensen Pesticider Insekticidet DDT er fettløselig, nedbrytes svært langsomt og akkumuleres i næringskjeden. DDT er lite vannløselig, hvilket medfører en usikkerhet med å måle eksakte vannkonsentrasjoner med SPMD. Beregnede konsentrasjoner (ng/l) av DDT og nedbrytningsstoffer i løst fraksjon i vannmassene er vist i Tabell 5. Verdiene varierer fra pg/l. På stasjon 1, 5 og 6 er de høyeste verdiene registrert og det laveste på stasjon 7. Dette er samme trend som finnes for PAH og PCB. Undersøkelsen med SMPD i utløpet av Storvatnet i 2008/2009 (Christensen 2009), viser på lavere verdier (15 og 16 pg/l) Det finnes ikke tilstandsverdier for DDT i SMPD prøver, men grenseverdi for total DDT i ferskvann er pg/l (Klassifisering av økologisk tilstand i vann, veileder 01:2009). I veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (Bakke et al. 2007), motsvarer konsentrasjoner under 1000 pg/l klasse II. Andre analyserte pesticider presenteres i vedlegg. Det er detektert lave verdier eller resultat under deteksjonsgrensen. Tabell 5. DDT-konsentrasjoner i vann (oppløst fraksjon pg/l) målt med SPMD i Storvatn i perioden x-x. DDT- forbindelse SPMD 1 SPMD 2 SPMD 3 SPMD 4 SPMD 5 SPMD 6 SPMD 7 DDE 7,25 6,31 5,63 6,31 7,98 8,71 2,97 DDD 14,97 11,93 10,18 11,41 18,87 20,83 6,85 DDT <20,75 <16,45 <16,14 <16,45 <20,75 <20,75 <7,82 Sum DDT* 32,60 26,47 23,88 25,95 37,23 39,91 13,73 * Ved beregning av sum er ½ deteksjonsgrensen benyttet for konsentrasjoner mindre enn deteksjonsgrensen. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 12
15 5 Konklusjoner Overvåkingen med passive prøvetakere i Storvatn indikerer at det ikke finnes noen store mengder miljøgifter i løst form i Storvatn. Konsentrasjoner av PAH, PCB og pesticider er generelt sett lave, både sammenlignet med andre undersøkelser og ved klassifisering av tilstand etter Bakke et al. (2007), der det er mulig. Det er ikke utarbeidet tilstandsklasser for PAH i SMPD prøver, men bakgrunnsverdier for PAH 16 er satt til ng/l (Pers. ref. Christopher Harman, NIVA). Resultatene i foreliggende undersøkelse er noe høyere enn det. Resultatene fra overvåking av SPMD ved utløpet av Storvatnet (Christensen 2009) viser på sammenlignbare konsentrasjoner for PAH. For PCB og DDT er resultatene for Storvatn noe høyere enn ved utløpet. Eventuell kopling mellom konsentrasjoner og plassering av SPMD i Storvatn. Analyse av sediment i Storvatn og sigevann som lekker ut til Storvatn, fra tidligere undersøkelser, indikerer imidlertid at det skjer en betydelig tilførsel av miljøgifter til vatn. Mye av dette er truliges partikkelbundet og tas da ikke opp ved overvåking med SPMD. Begrensningen med SPMD er jo at membranene ikke tar opp stoffer som er sterkt knyttet til organiske partikler. Den store fordelen er imidlertid at det er mulig å måle miljøgiftene selv i lave konsentrasjoner siden de under eksponeringstiden oppkonsentreres i lipidene inne i membranen. Sigevannet som lekker ut til Storvatn blir i tillegg kraftig fortynnet når det blandes med den store vannmassen i vatnet. Hvor store mengder sigevann eller totale mengder miljøgifter som lekker ut til Storvatn er heller ikke avklart. Det skjer truliges både en sedimentering av partikler i sigevannet i Storvatn og en transport av sigevann ut til Hammerfest havn. Kompletterende undersøkelser som kan gi bedre grunnlag for kartlegging av kilder rundt Storvatn og dess påvirkning i vatnet kan være en analyse av filtrerte sigevannsprøver for å kunne si noe om hvor mye av miljøgiftene i sigevannet som er bundet til partikler og hvor mye som er løst i vannet. Beregning av mengder sigevann som tilføres Storvatn hvert år gir også en bedre bilde av hvor stor påvirkningen egentlig er. Overvåkingen av mulig spredning av tungmetaller fra sigevannet kan gjøres med den passive prøvetakeren DGT (Diffusive Gradients in Thin films). DGT fungerer på samme måte som SPMD, men en annen teknikk benyttes for å fange opp metaller som er løst i vannet. Dette gjør metoden spesielt egnet til å forutsi biologiske effekter av metaller, da det oftest er de frie ionene som er mest reaktive og gir sterkest biologiske effekter. Kildekartlegging av miljøgifter rundt Storvatn i Hammerfest Passiv overvåking med SPMD Akvaplan-niva AS Rapport
16 6 Referanser Bakke, T., G. Breedveld, T. Källquist, A. Oen, E. Eek, A. Ruus, A. Kibsgaard, A. Helland & K. Hylland Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann Revisjon av klassifisering av metaller og organiske miljø i vann og sediment (TA-2229/2007). Christensen, G. N., Evenset, A., Dahl-Hansen, G., Götsch, A Storvatn i Hammerfest kommune. Undersøkelse av miljøgifter i vann, sediment og fisk, Akvaplan-niva rapport Christensen, N. G Storvatn, Hammerfest Undersøkelse av miljøgifter i utløpsvannet. Akvaplan-niva rapport Christensen, N. G., Falk, A. H Kildekartlegging av miljøgifter rundt Storvatn i Hammerfest - analyser fra sigevannsbrønner. Akvaplan-niva rapport Direktoratsgruppa for gjennomføringen av vanndirektivet Klassifisering av miljøtilstand i vann Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, innsjøer og elver i henhold til vannforskriften. Veileder 01:2009. Evenset, A, Götsch, A., Dahl-Hansen, G Miljøundersøkelser i Hammerfest havn og Storvatn. Akvaplan-niva rapport Falk, A. H Overvåking av tiltak med passiv prøvetaking - Tromsø havn Akvaplan-niva rapport Skjegstad, N., Larsen, L.-H. & Skedsmo, M Miljøstatus og kartlegging av kilder til miljøgiftbelastning i Hammerfest, Honningsvåg og Båtsfjord havneområder oktober november Akvaplan-niva rapport Personlig kontakt: Christopher Harman, NIVA, Oslo. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 14
17 Vedlegg analyseresultater Analyseresultater av PAH fra passiv overvåking med i SPMD for periode x-x i Storvatn. Nivåene er oppgitt i ng/spmd og pg/l. Prøvene er analysert av NIVA. SPMD 1 SPMD 2 SPMD 3 SPMD 4 SPMD 5 SPMD 6 SPMD 7 PAH-forbindelser ng/spmd pg/l ng/spmd pg/l ng/spmd pg/l ng/spmd pg/l ng/spmd pg/l ng/spmd pg/l ng/spmd pg/l Acenaftylen <5 <81,69 <5 <75,05 <5 <74,61 <5 <75,05 <5 <81,69 <5 <81,69 <5 <66,36 Acenaften , , , , , , ,0 Fluoren , , , , , , ,8 Dibenzothiofen , , , , , , ,7 Fenantren , , , , , , ,4 Antracen 5,3 51,18 6,5 54, ,320 <5 <41,78 <5 <48,29 5,1 49,25 <5 <30,41 Fluoranten , , , , , , ,2 Pyren , , , , , , ,4 Benzo(a)antracen 8,1 54, , ,93 8,6 45,94 9,5 63, ,98 7,9 20,27 Chrysen , , , , , , ,38 Benzo(bj)fluoranten , , , , , , ,19 Benzo(k)fluoranten <5 <37,12 <5 <29,34 <5 <28,78 <5 <29,34 <5 <37,12 <5 <37,12 <5 <13,73 Benzo(e)pyren , , , , , , ,48 Benzo(a)pyren <5 <40,49 <5 <31,95 <5 <31,33 <5 <31,95 <5 <40,4 <5 <40,49 <5 <14,77 Perylen 7,6 61, ,95 <5 <31,33 <5 <31,95 6,4 51,83 <5 40,49 <5 <14,77 Indeno(cd)pyren 5 50,24 5,8 45,85 <5 <38,75 <5 <39,52 <5 <50,24 5,3 <53,25 <5 <17,98 Dibenzo(a,h)antracen <5 <42,53 <5 <33,52 <5 <32,87 <5 <33,52 <5 <42,53 <5 <42,53 <5 <15,42 Benzo(ghi)perylen 5,9 63,02 6,7 56,27 5,1 41,99 5,1 42,83 <5 53,40 5,9 63,02 <5 19,05 Kildekartlegging av miljøgifter rundt Storvatn i Hammerfest Passiv overvåking med SPMD Akvaplan-niva AS Rapport
18 Analyseresultater av PCB fra passiv overvåking med i SPMD for periode x-x i Storvatn. Nivåene er oppgitt i ng/spmd og pg/l. Prøvene er analysert av NIVA. SPMD 1 SPMD 2 SPMD 3 SPMD 4 SPMD 5 SPMD 6 SPMD 7 PCB- kongener ng/spmd pg/l ng/spmd pg/l ng/spmd pg/l ng/spmd pg/l ng/spmd pg/l ng/spmd pg/l ng/spmd pg/l PCB 28 <1 <6,43 <1 <5,13 <1 <5,04 <1 <5,13 <1 <6,43 <1 <6,43 <1 <2,54 PCB 52 <2 <13,26 <2 <10,54 <1 <5,17 <2 <10,54 <1 <6,63 <2 <13,26 <2 <5,10 PCB 101 1,8 14,44 2,2 13,93 1,7 10,55 2,1 13,29 2,2 17,65 2,2 17,65 2,3 6,74 PCB 118 1,5 14,55 1,5 11,45 1,5 11,22 1,8 13,74 1,3 12,61 1,8 17,46 1,4 4,87 PCB 105 i i i i i i i i i i i i i i PCB 153 1,9 20,55 3,1 26,36 1,9 15,84 2,5 21,26 2,6 28,12 2,1 22,71 2,6 10,02 PCB 138 1,4 14,32 1,9 15,29 1,4 11,05 1,6 12,88 1,3 13,30 1,6 16,37 1,5 5,49 PCB 156 <1 <12,83 <1 <10,08 <1 <9,88 <1 <10,08 <1 <12,83 <1 <12,83 <1 <4,55 PCB 180 <1 <14,56 <1 <11,43 <1 <11,20 <1 <11,43 <1 <14,56 <1 <14,56 <1 <5,14 PCB 209 <1 <27,06 <1 <21,23 <1 <20,81 <1 <21,23 <1 <27,06 <1 <27,06 <1 <9,50 Analyseresultater av Pesticider fra passiv overvåking med i SPMD for periode x-x i Storvatn. Nivåene er oppgitt i ng/spmd og pg/l. Prøvene er analysert av NIVA. SPMD 1 SPMD 2 SPMD 3 SPMD 4 SPMD 5 SPMD 6 SPMD 7 Pesticider ng/spmd pg/l ng/spmd pg/l ng/spmd pg/l ng/spmd pg/l ng/spmd pg/l ng/spmd pg/l ng/spmd pg/l p,p'-dde 1,0 7,25 1,1 6,31 <1 5,63 1,1 6,31 1,1 7,98 1,2 8,71 1,1 2,97 p,p'-ddd 2,3 14,97 2,3 11,93 <2 10,18 2,2 11,41 2,9 18,87 3,2 20,83 2,7 6,85 p,p'-ddt <3 <20,75 <3 <16,45 <3 <16,14 <3 <16,45 <3 <20,75 <3 <20,75 <3 <7,82 Pentaklorbenzen 1,3 8,52 1,5 8,00 1,4 7,35 1,4 7,47 1,3 8,52 1,6 10,48 1,5 4,41 alpha-hch <1 <25,60 <1 <24,41 <1 <24,34 <1 <24,41 <1 <25,60 <1 <25,60 <1 <23,31 Hexaklorbenzen 17,0 109,9 19,0 97,97 17,0 86,05 19,0 97,97 21,0 135,8 22,0 142,23 20,0 50,71 gamma-hch <6 <214,1 <6 <208,2 <6 <207,7 <6 <208,2 <6 <214,1 <6 <214,1 <6 <204,1 Oktaklorstyren <1 <7,42 <1 <5,87 <1 <5,76 <1 <5,87 <1 <7,42 <1 <7,42 <1 <2,75 Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 16
Kildekartlegging av miljøgifter rundt Storvatn i Hammerfest
Kildekartlegging av miljøgifter rundt Storvatn i Hammerfest Analyser fra sigevannsbrønner Akvaplan-niva AS Rapport: 5175-01 Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO 937 375 158 MVA
DetaljerStorvatn, Hammerfest. Undersøkelse av miljøgifter i utløpsvannet. Akvaplan-niva AS Rapport: 4248-02. Storvatn, Hammerfest
Undersøkelse av miljøgifter i utløpsvannet Akvaplan-niva AS Rapport: 4248-02 Akvaplan-niva AS Rapport 4248-02 1 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO 937 375 158
DetaljerUndersøkelse av miljøgiftinnhold i ny sjøbunn ved Gimle og i blåskjell og blæretang ved Ranvik, Lystad og Thorøya i Sandefjord
Undersøkelse av miljøgiftinnhold i ny sjøbunn ved Gimle og i blåskjell og blæretang ved, og i Sandefjord Notat Utarbeidet av Sigurd Øxnevad 31. januar 2011 Gjennomføring Prøvetaking av sedimenter Feltarbeidet
Detaljer1 Innledning... 2. 2 Områdebeskrivelse... 2. 2.1 Miljøtilstand... 2. 2.2 Fisk... 3. 3 Forurensnset grunn... 5. 3.1 Tidligere undersøkelser...
Oppdragsgiver: Oppdrag: Dato: Skrevet av: Kvalitetskontroll: Hammerfest kommune 533809 Reguleringsplan Storvannet, Hammerfest [Revisjonsdato] [Fra] Ann-Kjersti Johnsen STORVANNET - FORURENSET GRUNN INNHOLD
DetaljerSTORVANNET I HAMMERFEST
STORVANNET I HAMMERFEST STORVANNET I HAMMERFEST Fra DDT til siloksaner Hva gjør vi...? Et restaureringsprosjekt. A Av Tor Harry Bjørn - Hammerfest kommune Prosjekt Ren havn, Hammerfest. Havneområde med
DetaljerSedimenterende materiale. v/jane Dolven (dr. scient, Marint miljø)
Sedimenterende materiale v/jane Dolven (dr. scient, Marint miljø) Sedimenterende materiale undersøkelser i 2014 Kort om bakgrunn for undersøkelsen Feltarbeid Resultater 2014 Sammenlikning med data fra
DetaljerANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN
ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN 1/30 BERGEN KOMMUNE ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN FAGNOTAT 2/30 ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN INNHOLD Sammendrag 4 1 Bakgrunn 5 2 Metode 5 2.1 Undersøkt
DetaljerMiljøundersøkelse ved Sør-Norge Aluminium AS. Etterundersøkelse etter lukking av deponi. RAPPORT L.NR. 5740-2009
RAPPORT L.NR. 5740-2009 Miljøundersøkelse ved Sør-Norge Aluminium AS Etterundersøkelse etter lukking av deponi. Copyright foto: Sør-Norge Aluminium AS Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor
DetaljerMiljøundersøkelse i Vollebukta i Hurum
NOTAT Miljøundersøkelse i Vollebukta i Hurum NIVA prosjekt nr: O-12212 j.nr. 1081/12, 18.6.2012 Forfattere: Sigurd Øxnevad og Marijana Brkljacic 1 Bakgrunn Fylkesmannen i Buskerud har pålagt Svelviksand
DetaljerNOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Innhenting av prøver
NOTAT Oppdrag E39 Kristiansand vest - Søgne øst Kunde Nye Veier Notat nr. 011 Sedimentundersøkelser Dato 06.01.2017 Til Nye Veier Fra Paul Andreas Aakerøy, Geir Frode Langlo, Per Kristian Røhr 1. Bakgrunn
DetaljerSTORVANNET I HAMMERFEST
STORVANNET I HAMMERFEST STORVANNET I HAMMERFEST Et restaureringsprosjekt. Et restaureringsprosjekt. A Av Tor Harry Bjørn - Hammerfest kommune Storvannet midt i byen Hammerfest og Storvannet Litt om Storvatnet:
DetaljerTILTAKSPLAN HARSTAD HAVN 2 KARTLEGGING AV UTSLIPP TIL SJØ
Oppdragsgiver Harstad Kommune Rapporttype Miljø 2011-02-13 TILTAKSPLAN HARSTAD HAVN 2 KARTLEGGING AV UTSLIPP TIL SJØ FORORD FORORD Rambøll og Akvaplan-niva har på vegne av Harstad kommune utarbeidet en
DetaljerGrunnkurs om vannforskriften og vanndirektivet
Grunnkurs om vannforskriften og vanndirektivet Miljøgifter Bård Nordbø Miljøgifter Stoffer som utgjør et problem har en eller flere av følgende egenskaper. Giftig ( har en effekt på biologiske system)
DetaljerSedimentundersøkelse ved Kjeøya, Skien
RAPPORT L.NR. 5641-2008 Sedimentundersøkelse ved Kjeøya, Skien Sedimentundersøkelse ved etablering av utslipp fra Norsk Metallretur Skien AS Foto: Kystverket/Norge Digitalt Norsk institutt for vannforskning
DetaljerOvervåking av mudring og deponering av forurenset sediment i Trondheim havn - fase 1
Pilotprosjektet i Trondheim havn Overvåking av mudring og deponering av forurenset sediment i Trondheim havn - fase 1 Rapport nr.: 2003-015 Rev.: 01 Dato: 10.12.03 Hovedkontor: Veritasvn. 1, N-1322-HØVIK,
DetaljerFELTUNDERSØKELSE AV AVFALLSDEPONI VED SKINNESMOEN, KRØDSHERAD
Til: Krøderen Resort as Fra: Per Kraft Kopi: Dato: 2011-06-10 Oppdrag: 527193 FELTUNDERSØKELSE AV AVFALLSDEPONI VED SKINNESMOEN, KRØDSHERAD Innhold 1 Bakrunn... 2 2 Utførte undersøkelser... 2 2.1 Historikk...
DetaljerNasjonal vannmiljøkonferanse 2010
Nasjonal vannmiljøkonferanse 2010 Miljøgifter grenseverdier Bård Nordbø Miljøgifter bakgrunn Stoffer som utgjør et problem har en eller flere av følgende egenskaper. Giftig ( har en effekt på biologiske
DetaljerHva har vært de største utfordringene med å ta fram EQS (miljøstandarder) for nye stoffer i Norge? Mona Weideborg
Hva har vært de største utfordringene med å ta fram EQS (miljøstandarder) for nye stoffer i Norge? Mona Weideborg Seminar Miljøringen/Norsk Vannforening Trondheim 11-12. november 2014: Forurensning fra
DetaljerVanndirektivet og klassifisering av miljøtilstand hvor godt samsvarer miljøgifter og bløtbunnsfauna i industrifjorder?
Miljøringen temamøte Multiconsult, Skøyen 17. mars 2014 Ny erfaring og forskning på opprydding i forurenset grunn og sedimenter Vanndirektivet og klassifisering av miljøtilstand hvor godt samsvarer miljøgifter
DetaljerMemo to: Memo No: Helene Mathisen From: Øyvind Fjukmoen Date: Copied to: [Copied to]
Memo to: Memo No: 184630-3 Helene Mathisen From: Øyvind Fjukmoen Date: 2018-08-30 Copied to: [Copied to] Prep. By: Øyvind Fjukmoen Prøvetaking av skjell og sedimenter NOAH, Mai 2018 Oppsummering DNV GL
DetaljerRAPPORT L.NR. 5847-2009. Miljøundersøkelser i Høyangsfjorden 2009 Statusrapport II: Metaller i vannmasser, blåskjell og sedimenter
RAPPORT L.NR. 5847-2009 Miljøundersøkelser i Høyangsfjorden 2009 Statusrapport II: Metaller i vannmasser, blåskjell og sedimenter Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen
DetaljerKurs i miljøtilstand 21. oktober Miljøgifter tilstandsvurdering og klassifisering
Kurs i miljøtilstand 21. oktober 2009 Bård Nordbø SFT Miljøgifter tilstandsvurdering og klassifisering Miljøgifter bakgrunn Stoffer som utgjør et problem har en eller flere av følgende egenskaper. Giftig
DetaljerForurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer
Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer Guro Kristine Milli, miljørådgiver COWI AS 1 11. SEPTEMBER 2012 Hva er forurenset grunn? 2 Foto: Regjeringen.no Hvordan forurenses grunnen?
DetaljerPRØVETAKING SANDFANG VÅGEN, 2012 INNHOLD. 1 Sammendrag 2. 2 Feltarbeid 3
BERGEN HAVN PRØVETAKING SANDFANG VÅGEN, 2012 ADRESSE COWI A/S Solheimsgaten 13 5058 Bergen TLF +45 2692 WWW cowi.no NOTAT INNHOLD 1 Sammendrag 2 2 Feltarbeid 3 3 Resultater 4 3.1 Sammenstilling alle resultater
DetaljerSTAD KUMMUNE 03.11111 2013. Fylkesmanneni Troms Romssa FyIkkamänni
Fylkesmanneni Troms Romssa FyIkkamänni Saksbehandler Johannes Abildsnes Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode 77 64 22 11 01.07.2013 013 01-2 460 Deres dato ere, STAD KUMMUNE f.;011(it: Harstad kommune 03.11111
DetaljerVannprøvetaking ved. Svene Pukkverk 2017 SVENE PUKKVERK
Vannprøvetaking ved Svene Pukkverk 2017 SVENE PUKKVERK 8. NOVEMBER 2017 Innhold 1 Bakgrunn 3 2 Prøvetaking 3 3 Analyser og grenseverdier 6 4 Resultater og vurdering av utslipp 7 4.1 PAH 8 4.2 Tungmetaller
DetaljerStatus for arbeidet med miljøgifter i vannforskriften
Vannmiljøkonferansen 2012 Status for arbeidet med miljøgifter i vannforskriften 28. mars 2012 Kristine Mordal Hessen, seksjon for sedimenter og vannforvaltning Innhold Miljøgifter Prioriterte stoffer i
DetaljerRene Listerfjorder. Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden
Rene Listerfjorder et samarbeidsprosjekt om kartlegging og opprensking av forurenset sjøgrunn Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden 1. Innledning. Eramet Norway Kvinesdal AS,
DetaljerVannprøver og Vanndirektivet. v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø)
Vannprøver og Vanndirektivet v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø) FROKOSTMØTE 24 APRIL 2015 1 Disposisjon Kort om bakgrunn for undersøkelsene Drammensfjorden Feltarbeid vannprøver Resultater 2014
DetaljerUndersøkelser av en gammel fylling. ved Ebbesvik. på Lillesotra. Fjell kommune
Undersøkelser av en gammel fylling ved Ebbesvik på Lillesotra i Fjell kommune Forord På oppdrag fra Norwegian Talc A/S har NIVAs Vestlandsavdeling gjennomført prøvetaking og analyser av vann ved et avfallsdeponi
DetaljerTilleggsberegninger for fortynning i resipienten
Til: Fra: Bergmesteren Raudsand AS Norconsult AS Dato 2018-09-06 Tilleggsberegninger for fortynning i resipienten Bakgrunn Bergmesteren Raudsand AS har mottatt mange høringsuttalelser fra ulike aktører
Detaljer0,20 0,15 0,10 0,05 0,20 0,15 0,10 0,05
59 A) Barduelva (196) B) Altaelva (212) C) Tanaelva (234) D) Pasvikelva (246) Figur 4.11.2.7 Variasjon i konsentrasjoner av kadmium (Cd, μg/l) i perioden 1990-2008, på RID-stasjonene i Barduelva (A), Altaelva
DetaljerGuttorm N. Christensen, Akvaplan-niva. Miljøgifter i innsjøer i nord
09.06.2017 Guttorm N. Christensen, Akvaplan-niva Miljøgifter i innsjøer i nord Miljøgifter i innsjøer i nord Ulike typer tilførsel av miljøgifter Storvatn Hammerfest Grensenære innsjøer Øst- Finnmark Bjørnøya,
DetaljerMILJØTEKNINSK UNDERSØKELSE AV DYPERELIGGENDE MASSER HALDEN DRIFTSBANEGÅRD. Prosjektnummer: Doculivenummer:
Dokumentnummer: Dato: ØSTFOLDBANEN - HALDEN DRIFTSBANEGÅRD Revisjon: 000 Side: 1 av 1 MILJØTEKNINSK UNDERSØKELSE AV DYPERELIGGENDE MASSER HALDEN DRIFTSBANEGÅRD Prosjektnummer: 960152
DetaljerSedimentopprydding i Trondheim havn
Nasjonal vannmiljøkonferanse 11.3.2010 Sedimentopprydding i Trondheim havn Foto: Carl-Erik Eriksson Silje Salomonsen, Miljøenheten Foredragets innhold Kort om arbeidsprosessene med sedimentopprydding og
DetaljerKostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav
Oslofjordkonferansen Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav 22. oktober 2012 Kristine Mordal Hessen, seksjon for sedimenter og vannforvaltning Innhold Hva er kostholdsråd?
DetaljerPrøve av mellomlagrede masser er merket «PR2 lager», og ble utført som blandprøvetaking. Bilde av området hvor massene er lagt er vist i Figur 2.
Hysnes terminalkai, Rissa. Analyseresultater supplerende prøver multiconsult.no Prøve av mellomlagrede masser er merket «PR2 lager», og ble utført som blandprøvetaking. Bilde av området hvor massene er
DetaljerVEDLEGG # 20 Miljøtekniske undersøkelser: Tolkning av analyseresultater
OPPDRAGSNUMMER 256261 STRANDVEIEN 1 VEDLEGG # 20 Miljøtekniske undersøkelser: Tolkning av analyseresultater Vurdering av analyseresultater tungmetaller på land Element Dyp TS As Cd Cr Cu Hg Ni Pb Zn Prøvenr/punkt
DetaljerRAPPORT. Prøvetaking og analyse av sedimentprøver fra Lovund
Vigner Olaisen AS Att: Aino Olaisen SINTEF Molab as Org. nr.: NO 953 018 144 MVA Postboks 611 8607 Mo i Rana www.sintefmolab.no Tlf: 404 84 100 Ordrenr.: 68363 8764 LOVUND Rapportref.: rapport Bestillingsnr.:
DetaljerRAPPORT LNR Miljøgifter i Haukåsvassdraget
RAPPORT LNR 5302-2006 Miljøgifter i Haukåsvassdraget 2005-2006 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen Akvaplan-niva Gaustadaléen
DetaljerNOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo
NOTAT 4. mars 21 Til: Naustdal og Askvoll kommuner, ved Annlaug Kjelstad og Kjersti Sande Tveit Fra: Jarle Molvær, NIVA Kopi: Harald Sørby (KLIF) og Jan Aure (Havforskningsinstituttet) Sak: Nærmere vurdering
DetaljerFerjekaia. Tollbukaia. Figur 1
Biologge prosjektnummer: B08-05-06 Skrevet av: Pål Abrahamsen Dato: 2010-09-10 Til: Sandefjord kommune v/ole Jakob Hansen Kopi: Bjørnar Christiansen (Havnesjef) Tittel: Kvikksølv (Hg) og tributyltinn (TBT)
DetaljerMiljøundersøkelser i Hammerfest havn og Storvatn
9296 Tromsø, Norway Tel. +47 77 75 03 00 Faks +47 77 75 03 01 Rapporttittel /Report title Miljøundersøkelser i Hammerfest havn og Storvatn Forfatter(e) / Author(s) Akvaplan-niva rapport nr / report no:
DetaljerM U L T I C O N S U L T
Hana barnehage Miljøtekniske grunnundersøkelser- Resultater og vurderinger M U L T I C O N S U L T Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Problembeskrivelse... 3 2.1 Områdebeskrivelse... 3 2.2 Historikk...
DetaljerHydrografi måling. Lokalitet Skogneset og Borvika 1 og 2 SalMar AS. Akvaplan-niva AS rapport:
Hydrografi måling Lokalitet Skogneset og Borvika 1 og 2 SalMar AS Akvaplan-niva AS rapport: 8012.03 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO 937 375 158 MVA Framsenteret
DetaljerNOTAT. Foreløpige volumberegninger grunner Borg havn
NOTAT Oppdrag 1110438-011 Kunde Kystverket Notat nr. 30 Dato 06-05-2014 Til Fra Kopi Eivind Edvardsen Tom Jahren Kristine Pedersen Rise og Ida Almvik Foreløpige volumberegninger grunner Borg havn Rambøll
DetaljerForsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt Program Tungmetallovervåkning 1991-2010. MO-Hålogaland
Forsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt Program Tungmetallovervåkning 1991-2010 MO-Hålogaland Tittel/Title: Forsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt Program Tungmetallovervåkning 1991-2010 MO-Hålogaland Forfatter(e)/Author(s):
DetaljerHovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen Akvaplan-niva
NIVA 5371-27 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen Akvaplan-niva Gaustadalléen 21 Televeien 3 Sandvikaveien 41 Postboks 226 349
DetaljerForurensninger i sediment fra Porsgrunnselva 2010
RAPPORT L.NR. 5999-2010 Forurensninger i sediment fra Porsgrunnselva 2010 St1 St4 St2 St3 St5 St6 St12 St11 St7 St8 St9 St10 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen
DetaljerUndersøkelse av sedimenter i forbindelse med utvikling av kaiområdet ved Pronova Biocare i Sandefjord, 2005.
Undersøkelse av sedimenter i forbindelse med utvikling av kaiområdet ved Pronova Biocare i Sandefjord, 2005. Lokalitet Utvikler Kommune : Pronova Biocare : Rambøll Norge AS : Sandefjord Prosjekt P-05.004
DetaljerOvervannskummer og sediment
Fagtreff om sandfang i Norsk Vannforening Mandag 15.10.2018 Overvannskummer og sediment Opprydding av forurensede sediment i Indre Havn og forurenset overvann som en utfordring Ingvild Størdal, Gøril Aasen
DetaljerMiljøgifter i vanndirektivet. Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning
Miljøgifter i vanndirektivet Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning I vannforskriften klassifiseres miljøgifter etter to systemer Prioriterte stoffer Fastsettes av EU Vannregionspesifikke stoffer Bestemmes
DetaljerNye metoder for kartlegging av sedimenter og overvåkning av havneopprydding med passive prøvetakere
Nye metoder for kartlegging av sedimenter og overvåkning av havneopprydding med passive prøvetakere Espen Eek Fagansvarlig forurensede sedimenter Norges Geotekniske Institutt Tema Risikovurdering og biotilgjengelighet
DetaljerForurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse
Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Forurensning i torsk i Nordsjøen Publisert 12.05.2015 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Nordsjøtorsken er
DetaljerKristiansandsfjorden - blir den renere?
Kristiansandsfjorden - blir den renere? Foto: Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøringens 20-års jubileumsmøte 20.11.2013 Merete Schøyen, Kristoffer Næs og Eivind Oug, NIVA 1 Miljøgifter i blåskjell, torsk,
DetaljerNorsk Gjenvinning Metall AS, Drammen Miljøteknisk undersøkelse
Norsk Gjenvinning Metall AS, Drammen Miljøteknisk undersøkelse 20120531-01-R 30. januar 2013 Rev. nr.: 0 Prosjekt Prosjekt: Norsk Gjenvinning Metall AS, Drammen Dokumenttittel: Miljøteknisk undersøkelse
DetaljerFigur 1. Prøvepunkt for nordre og søndre poll hvor sedimentprøver ble tatt.
NOTAT Vår ref.: OKL -01231 Dato: 4. august 2011 Sedimentprøvetaking ved Leirberg INNLEDNING Statens Vegvesen har engasjert Ecofact til å foreta sedimentprøvetaking i pollene på Leirberg i forbindelse med
DetaljerK. Strømmen Lakseoppdrett AS
K. Strømmen Lakseoppdrett AS Strømmålinger Grunneneset 5m, m, Spredningsstrøm (9m) og bunnstrøm (14m) Akvaplan-niva AS Rapport: 7346.2 This page is intentionally left blank Akvaplan-niva AS Rådgivning
DetaljerDrammen Eiendom - kildevurdering av Holmen. Overvåking av overvannskummer og miljøbrønner september 2011 og sluttrapport
Drammen Eiendom - kildevurdering av Holmen Overvåking av overvannskummer og miljøbrønner september 2011 og sluttrapport 20091143-00-29-R 20. desember 2011 Prosjekt Prosjekt: Drammen Eiendom - kildevurdering
DetaljerDISPONERING OVERSKUDDSMASSER
FISKERIMUSEET DISPONERING OVERSKUDDSMASSER ADRESSE COWI AS Solheimsgaten 13 5824 Bergen TLF +47 02694 WWW cowi.no SANDVIKSBODENE 23 24 1 Sammendrag I forbindelse med at Fiskerimuseet i Sandviken skal fjerne
DetaljerRAPPORT L.NR. 6785-2015. Miljøgifter i Haukåselva i 2014
RAPPORT L.NR. 6785-2015 Miljøgifter i Haukåselva i 2014 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor NIVA Region Sør NIVA Region Innlandet NIVA Region Vest Gaustadalléen 21 Jon Lilletuns vei 3
DetaljerRen Borgundfjord. Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien
Ren Borgundfjord Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien Introduksjon Prosjektet er del-finansiert av klima- og forurensningsdirektoratet. Stillingen er underlagt Ålesund kommune. Prosjektperiode
DetaljerNOTAT Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: Fax: Oppdragsnr.
Til: Kystverket v. Hilde Dolva Fra: Norconsult v. Gunn Lise Haugestøl Dato: 2011-06-06 Resultat av ny prøvetaking av sedimentet utenfor Langesund Bad, mai 2011 Bakgrunn På oppdrag fra Kystverket er det
DetaljerHAFTOR JOHNSENSGATE 36
SARPSBORG KOMMUNE HAFTOR JOHNSENSGATE 36 PRØVETAKING FORURENSET GRUNN 28. SEPTEMBER 2015, KOMMENTAR TIL MÅLERESULTATER ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Norge
DetaljerAnalyse av slam og overvann friluftsområde Holt/Vestvollen Bakgrunn og beskrivelse
NOTAT OPPDRAG Brånås avfallsdeponi DOKUMENTKODE 20150367-00- RIM-NOT-004 EMNE og slam i friluftsområde TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Skedsmo kommune OPPDRAGSLEDER Siri Nesbakken KONTAKTPERSON Tor
DetaljerTILLATELSE TIL DRIFT AV Tønsbergfjordens avløpsutvalgs renseanlegg med tilhørende anlegg i Nøtterøy, Re og Tønsberg kommuner
TILLATELSE TIL DRIFT AV Tønsbergfjordens avløpsutvalgs renseanlegg med tilhørende anlegg i Nøtterøy, Re og Tønsberg kommuner Grunnlaget for tillatelsen er lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger
Detaljerbadeplasser; Bleikøya, Langøya (to steder), Solvik, Katten og Ulvøya. Figur 1 viser lokaliteter for de prøvetatte badeplassene.
Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 1.-8. september 2006 Utarbeidet av Arne
DetaljerUndersøkelse av tungmetaller, PAH- og PCB-forbindelser i sediment i elva Leira
Undersøkelse av tungmetaller, PAH- og PCB-forbindelser i sediment i elva Leira Aquateam - Norsk vannteknologisk senter A/S Rapport nr: 08-009 Prosjekt nr: O-07117 Prosjektleder: Mona Weideborg Medarbeidere:
DetaljerBeregninger av propelloppvirvling av forurenset sediment i Dalsbukta som følge av endret bruk av havneområdet ( KU, Alternativ 0, 0+)
Til: Hjellnes Consult AS Fra: Norconsult v/gunn Lise Haugestøl Dato/Rev: 4. august 2015 Beregninger av propelloppvirvling av forurenset sediment i Dalsbukta som følge av endret bruk av havneområdet ( KU,
DetaljerTillatelse til utfylling i sjø over forurensede sedimenter på gnr. 44, bnr. 1091, Lenvik kommune
Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Lisa Bjørnsdatter Helgason 77642203 23.11.2015 2014/892-4 461.5 Deres dato Deres ref. Leiknes AS Postboks 257 9305 FINNSNES Tillatelse til utfylling i
DetaljerRAPPORT. Undersøkelser og risikovurdering av forurensningsbidraget til sjø og sjøbunn fra bedriftens havnevirksomhet
RAPPORT Undersøkelser og risikovurdering av forurensningsbidraget til sjø og sjøbunn fra bedriftens havnevirksomhet Oleon Scandinavia AS, Sandefjord Kunde/ kontaktperson Oleon Scandinavia AS v/ Jan R.
DetaljerRenere havnesedimenter i Trondheim
Sedimentundersøkelser i Nyhavna 2007 Rapport nr.: 2008-01 Rev.: 0 Dato: 31.01.2008 Rapporttittel: Sedimentundersøkelser i Nyhavna 2007 Rapporttype: Delrapport til årsrapport Dato første utsendelse: 31.01.2008
DetaljerMidlertidig endring av vilkår i utslippstillatelsen for Flatanger Settefisk AS, Flatanger kommune
Flatanger Settefisk AS 7770 Flatanger Vår dato: 26.03.2015 Deres dato: Vår ref.: 2009/4300 Deres ref.: Midlertidig endring av vilkår i utslippstillatelsen for Flatanger Settefisk AS, Flatanger kommune
DetaljerOvervannskummer og sediment
Fagtreff om sandfang i Norsk Vannforening Mandag 15.10.2018 Overvannskummer og sediment Opprydding av forurensede sediment i Indre Havn og forurenset overvann som en utfordring Ingvild Størdal, Gøril Aasen
DetaljerResultater fra supplerende prøver fra tiltaksplanområdet. Miljøgifter i sedimenter rundt Ålesund havn
Resultater fra supplerende prøver fra tiltaksplanområdet Miljøgifter i sedimenter rundt Ålesund havn 2426 2008 Miljøgifter i sedimenter rundt Ålesund havn Resultater fra supplerende prøver fra tiltaksplanområdet
DetaljerMiljøtekniske undersøkelser ved Lier sykehus
COWI AS J. Wilhelmsensvei 4 Pb 123 N-1601 FREDRIKSTAD Tlf.: (+ 47) 02694 Skifte Eiendom Miljøtekniske undersøkelser ved Lier sykehus Tomt 2 Oppdragsnummer hos COWI: 137378 Utgivelsesdato: 04.06.2012 Saksbehandler
DetaljerRAPPORT L.NR Forurensningstilstand i sedimentene i Hølen, Tromøy
RAPPORT L.NR. 6570-2013 Forurensningstilstand i sedimentene i Hølen, Tromøy Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor NIVA Region Sør NIVA Region Innlandet NIVA Region Vest NIVA Region Midt-Norge
DetaljerMarin Overvåking Rogaland, Hordaland og Nordland
Marin Overvåking Rogaland, Hordaland og Nordland 05.02.2014 Blue Planet AS Forretningsområder Miljø og bærekraft Forretningsutvikling Konsumentbehov Klyngeutvikling Konsulent virksomhet Agenda Gjennomgang
DetaljerOvervåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet
Overvåking av vannforekomster Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet Agenda Vannforskriften Krav om overvåking Informasjon om veiledere Utarbeidelse av overvåkingsprogram Vannforskriften
DetaljerMiljøteknisk rapport sediment
Miljøteknisk rapport sediment Oppdragsgjevar: Sæbøvik Båtlag, 5454 SÆBØVIK Ansvarleg for gjennomføring av oppdrag og rapportering: Microsafe AS v/oddmund Emmerhoff Dubbedalen 5 5454 SÆBØVIK Tlf: 45006020
DetaljerAnalyserapport. Moss. COWI AS Oddmund Soldal Pb.6051 Postterminalen 5892 Bergen. Kundenummer Prøvetyp Oppdragsmerket
CWI AS ddmund Soldal ppdragsmerket rdrenr. 122175, ods@cowi.no Tørrstoff bensen diklormetan triklormetan 1,1,1-trikloretan 1,2-dikloretan trikloreten tetrakloreten 1,2-dibrometan klorbensen 1,4-diklorbensen
DetaljerKartlegging av miljøgifter i sedimenter og blåskjell i indre Ranfjorden i 2012. Risikovurdering av forurenset sediment utenfor kaiområdene
RAPPORT L.NR. 6483-2013 Kartlegging av miljøgifter i sedimenter og blåskjell i indre Ranfjorden i 2012. Risikovurdering av forurenset sediment utenfor kaiområdene Norsk institutt for vannforskning RAPPORT
DetaljerVedlegg 3 Analyseresultater fra sedimentundersøkelse i Sørfjorden indre del, mars 2018
Vedlegg 3 Analyseresultater fra sedimentundersøkelse i Sørfjorden indre del, mars 2018 Notat Vurdering av analyseresultat etter prøvetaking av sediment i havnebasseng i Odda Prøvetaking av sediment: Det
DetaljerNOTAT. 1 Sørborgen massedeponi Vannovervåking
NOTAT Oppdragsnavn Sørborgen Prosjekt nr. 1350031789 Kunde Ramlo sandtak AS Notat nr. 01 Versjon 0 Til Per Håvard Ramlo Fra Mette Wanvik Kopi Helene Sedal Utført av Mette Wanvik Kontrollert av Elisabet
DetaljerAnalyser av lettfraksjon og resultater fra kontrollaksjon.
Nytt fra SFT Analyser av lettfraksjon og resultater fra kontrollaksjon. 2008-04-09 Side 1 Tema for kontrollaksjonen mottak og behandling av innsatsmaterialer farlig avfall drift av anlegg renseinstallasjoner
DetaljerForurensingsstatus i Bergen havn
Forurensingsstatus i Bergen havn Oddmund Soldal, Ane Moe Gjesdal og Edana Fedje 1 Gjennomført arbeid Sedimentkartlegging, tiltaksplan fase I og II (COWI, NGI, NIVA, Univ. i Bergen, Høgskulen i Sogn og
DetaljerMiljøundersøkelser i Lundevågen
Miljøundersøkelser i Lundevågen «Supplement til 409» Datarapport Ole Kristian Larsen & Ulla Ledje www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: XXXXXXXXXXX Miljøundersøkelser i Lundevågen Datarapport Supplement
DetaljerLeirberg,Sola Supplerendemiljøteknisk e grunnundersøkelser M U L T I C O N S U L T VedleggA Analyserapport er fra EurofinsEnvironmentTestingNorwayAS Vedlegg_analyserapport.docx 30.01.2013 EurofinsEnvironmentTestingNorway
DetaljerMiljøundersøkelser i Høyangsfjorden 2009
RAPPORT L.NR.5783-2009 Miljøundersøkelser i Høyangsfjorden 2009 Kilde: www.kystverket.no Statusrapport om metaller i vannmasser og blåskjell Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen
DetaljerBransjemøte med Aluminiumsindustrien 10.desember. Vanndirektivet og kostholdsråd
Bransjemøte med Aluminiumsindustrien 10.desember Vanndirektivet og kostholdsråd Vanndirektivet Anno 1886 Anno 2008 Hovedmålet er å oppnå og beholde god økologisk og kjemisk status Les mer på: http://www.vannportalen.no/enkel.aspx?m=35082
DetaljerREN OSLOFJORD Gjennomføring av helhetlig tiltaksplan Kontroll og overvåking
REN OSLOFJORD Gjennomføring av helhetlig tiltaksplan Kontroll og overvåking ijs Breedveld, Arne Pettersen, Audun Hauge Norges Geotekniske Institutt (NGI) Institutt for Geofag, Universitetet i Oslo Bakgrunn
DetaljerAnalyser av snø i Harstad kommune 2015
Analyser av snø i Harstad kommune 2015 Manuel Echeverria, Miljørådgiver, Harstad kommune Harstad kommune i samarbeid med Miljødirektoratet og Kystverket har i tidsrommet 2011-2014 gjennomført en stor opprydningsaksjon
DetaljerFerskvannsfisk i arbeidet med Vanndirektivet
Ferskvannsfisk i arbeidet med Vanndirektivet Odd Terje Sandlund Fagsamling innlandsfiskeforvaltning 6.-7. desember 2011 Innhold Hva kjennetegner Vanndirektivet (VD) Fisk som kvalitetselement Tilnærminger
DetaljerRisikovurdering og tiltaksplan for Horten Indre havn. Dialogmøte: 9. februar 2016
Risikovurdering og tiltaksplan for Horten Indre havn Dialogmøte: 9. februar 2016 Natur, kultur og tradisjon Risikovurdering Gjennomført i henhold til Miljødirektoratets retningslinjer TA 2802/2011: Veileder
DetaljerMILJØGIFTER I HAMMERFEST HAVN KILDESPORING
Oppdragsgiver Hammerfest kommune Rapporttype 2011-03-04 MILJØGIFTER I HAMMERFEST HAVN KILDESPORING KILDESPORING 3 Oppdragsnr.: Oppdragsnavn: Dokument nr.: Filnavn: 1090210C Miljøtekniske undersøkelser
DetaljerMiljøundersøkelser i Sløvåg for Alexela Sløvåg AS
RAPPORT LNR 5822-2009 Miljøundersøkelser i Sløvåg for Alexela Sløvåg AS Fivelsdal Sløvåg Rambjørgsvik Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen
DetaljerROSEN DAL HAVN RI SI KOVU RDERI N G GRUN N E OG DYP E OMRÅD ER
Oppdragsgiver Kvinnherad kommune Rapporttype Tilleggsutredning 2013-03-13 ROSEN DAL HAVN RI SI KOVU RDERI N G GRUN N E OG DYP E OMRÅD ER RISIKOVURDERING GRUNNE OG DYPE OMRÅDER 3 (14) ROSE N DAL H AVN
DetaljerVurdering av risiko. Seminar om opprydding av forurenset sjøbunn arrangert av Vannforeningen i SFT s lokaler 29. april 2009. Jens Laugesen, DNV
Vurdering av risiko Seminar om opprydding av forurenset sjøbunn arrangert av Vannforeningen i SFT s lokaler 29. april 2009 Jens Laugesen, DNV Hva er risiko? I følge Norsk standard (NS 5814) er begrepet
DetaljerHORTEN INDRE HAVN. Supplerende sedimentundersøkelser ved Mellomøya og Stjertebukta. Futurarapport 2016/939 rev.1
HORTEN INDRE HAVN plerende sedimentundersøkelser ved Mellomøya og Stjertebukta i Futurarapport 2016/939 rev.1 Forside: Kai ved Mellomøya (Forsvarsbygg) ii INNHOLD DOKUMENTINFORMASJON... III INNHOLD...
DetaljerMiljøgifter i sediment i 4 utvalgte områder i Bergen havn september 2012 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1625
Miljøgifter i sediment i 4 utvalgte områder i Bergen havn september 2012 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1625 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Miljøgifter i sediment i 4 utvalgte områder i
Detaljer