Noen refleksjoner over tre utfordringsbilder for helsesektoren

Transkript

1 Noen refleksjoner over tre utfordringsbilder for helsesektoren 1. Effektivitet, produktivitet, - og legitimitet? 2. Konkuransen om ledelsen 3. IKT i Helsetjenesten Stab pasientsikkerhet Oslo universitetssykehus

2 Fort Billig Kvalitet Leaders options: Pick two!

3 Det er sannsynlig en positiv sammenheng mellom kostnader og kvalitet i helse Kvalitet pr. pasient kvalitet = f(ressurser) Kostnad pr. pasient

4 KR Ikke nok penger Ikke nok hender og hoder

5 Det er politisk enighet om at veksten i helse- og sosialkostnadene må flates ut i Norge. Gunnar Bovim: I et land der fordi du fortjener det reklamen når ny høyder, har en prioriteringsdebatt i helsetjenesten vanskelige kår.

6 Røde tall X Redusere kvalitet X Redusere volum X Mer penger Alt det andre

7

8 Store omstillinger i verdens mest sosialdemokratiske land Helt avhengig av en strategisk fellesforståelse mellom partene Store offentlige forvaltningsbedrifter har lyktes Hva kan en slik felles forståelse bygge på for helsesektorens del?

9 Jane Cederqvist: Iakttagelser om Landsting Rapport från Finansdepartementet Ds2005:7 Man måste vara klar över vilka problem man kan lösa och vilka problem man inte kan lösa med strukturella förändringar Traditioner, tankemönster och beteende-mönster lär knappast förändras därför att organisationskartorna förändras. Det är möjligt att sänka landstingens kostnader med 15 procent genom att utveckla den inre effektiviteten. = I vårt landsting 80 miljoner kr (2 % av nettokostnaderna) SHdir s

10 SHdir s Anders konferense Baalsrud 10 oktober SHdir s

11

12 Helse-IKT 2011: Når du sender en e- epikrise kommer den ikke frem til riktig lege Når du sender en e-henvisning kan den bli borte Når du sender et alarmerende prøvesvar finner det ikke veien til rekvirenten, - og uten at du eller rekvirenten vet det Et alarmerende prøvesvar drukner i havet av normale prøvesvar Når du sletter en poliklinikkavtale på gynekologen forsvinner også avtalene pasienten har på gastro og hud Postboksen din er full av henvisninger uten at du vet hvor den er å finne eller at du er varslet om det Murphy: Når du har dårlig tid og mange pasienter dukker timeglasset opp på skjermen

13

14 User error replace software

15 Sikkerhet i IT-helse 1. Konfidensialitet - opplysningsvern - personvern 2. Driftsstabilitet teknologiske krav 3. Pasientsikkerhet - funksjonskrav - resultatkrav

16 Noen elementer i EPJ-sikkerhet (etter Paul Bartels, div. am. kilder) Ledelse (prioritering) Stille nødvendige ressurser til rådighet (unngå sparekniv og billige nødløsninger i prosjektene) Følge opp eieransvar og prosjektstyring (Ikke overlate styringen til teknologer og særinteressenter) Organisering Bruke EPJ i hele organisasjonen, på så enhetlig måte som mulig, felles retningslinjer God integrering mellom profesjoners dokumentasjon, retningslinjer målrettes evt. de enkelte personalegrupper Effektiv og sikker beslutningsstøtte Krav til faglig innhold og design Gjennomgående oppslag unngå pålogginger underveis Aveining av sikkerhetsfunksjonalitet mot effektivitet (unngå unødige advarsler og avbrudd) Driftsstabilitet, kapasitet, korte responstider Sikre brukervennlighet Skjermbilder og logikker i systemene skal baseres på kognitiv psykologi for å sikre intuitivt og sikkert arbeid Systemet skal kunne kontrollere bruker der det er ønskelig og mulig (f.eks. Kvitteringer) Opplæring av personalet Behovet for opplæring må reduseres til et minimum ved sterk satsing på enkelhet i brukergrensesnittet og intuitive logikker og skjermbilder Opplæring må rettes mot de svake brukerne, gjøres i fagmiljøene og kobles til forventninger til medarbeiderne

17 Lever IT-prosjektene sine egne liv med for svak styring fra eier og brukere? Bestiller Eier Styringsgruppe Leder Ikke leder Ikke leder Ikke leder Referansegruppe Eksterne deltakere Prosjektgruppe Leder Fagperson Fagperson Fagperson Ressursgrupper (1. n) Fagperson Fagperson Fagperson B R U K E R N E

18 Kravene til rapportering og pasientadministrativ databehandling tillegges mer vekt enn brukerkrav

19 IKT i helse Er det tilstrekkelig satsingsvilje fra bransjen (les inntjening) slik at noen vil ta risiko ved avansert utvikling? Forstår politikerne hva det koster? Har vi for mange nasjonale særkrav? Er myndighetenes redsel for monopolisering årsak til en manglende teknologisk enhetlighet i IKT-helse Norge? Har bransjen sub-optimale mål? Har bransjen tilstrekkelig brukerforståelse? Blir bransjen ansvarliggjort i tilstrekkelig grad? Er norsk helse-ikt mer vernet enn landbruket?