IKT i helse en ny og farlig pasientsikkerhetsutfordring

Transkript

1 IKT i helse en ny og farlig pasientsikkerhetsutfordring Pasientsikkerhetskonferansen 2011, Bodø 29. september Anders Baalsrud Leder Stab Pasientsikkerhet Oslo universitetssykehus

2 Fredag aften IKT- BRANSJEN Helsefarlig mangel på forståelse av helsetjeneste i IT 2 av 3 helsearbeidere er misfornøyd med IT-systemene Introduksjon av IKT som erstatning for papirsystemer har i stedet skapt nye sikkerhetsutfordringer som setter liv og helse i fare. Pasienter skades på grunn av svak funksjonalitet, svakt brukergrensesnitt, stor kompleksitet og innebygde safety traps Systemene klarer ikke å sette helsearbeiderne i stand til effektivt og sikkert arbeid Leverandører og utviklere har ikke tilstrekkelige forutsetninger for å forstå brukerbehovene IT-prosjekter lever i for stor grad sitt eget liv

3 Norge 2011: Når du skal sende en elektronisk epikrise kommer den ikke frem til riktig lege Når du sender en henvisning kan den bli borte Når du sender et alarmerende prøvesvar finner det ikke veien til rekvirenten, - og uten at du eller rekvirenten vet det Et alarmerende prøvesvar drukner i havet av normale prøvesvar Når du sletter en poliklinikkavtale på gynekologen forsvinner også avtalene pasienten har på gastro og hud Kolleger har fylt opp postboksen din uten at du vet hvor den er å finne eller at du er varslet om at den er full Murphy: Når du har dårlig tid og mange pasienter dukker timeglasset opp på skjermen

4

5 Utfordringsbildet: I helsesektoren skal mennesker, som har sin faglige styrke i helsefag og som ofte er relativt teknologi og IKT fremmede arbeide med samfunnets mest komplekse, ufullkomne, og enda lite utviklete datasystemer

6 Legen og IKT-medarbeideren

7 Hjertelig velkommen til vårt sykehus! I dag er de fleste av våre IT-systemer oppe og personalet har nettopp 4 måneders opplæring og er tilbake i pasientarbeidet. Helsetilsynet

8 Helse-IKT mennesker og oss andre Vi som arbeider med pasientsikkerhet må oppdatere oss på helse-it Vi må ha felles møtearenaer Vi må lære hverandres språk Vi må være enige om at teknologien ikke er et mål i seg selv Vi må prioritere pasienten som kommer i morgen og ikke vente på den som kommer om 10 år Vi må ha nye typer superbrukere

9 Syngende IKT Det er mye papiradministrasjon som er flyttet over på digitale systemer, og absorberer enorme mengder med informasjon. Men det er alt for lite it som forteller oss noe om informasjonen. Geografi-uavhengighet Systemene må kunne innhente helseinformasjon om oss uansett om vi er på legekontor, sykehus på ferie eller hjemme. Klinisk beslutningsstøtte CDSS Neste generasjon systemer for klinisk beslutningsstøtte (CDSS) må være mye mer presis i sine vurderinger. Det handler om denne pasienten, ikke en pasient som en del av en statistisk gruppe. Lærende systemer Den fjerde og siste innovasjonen ligger i at helsesystemer må kunne lære. Det må være en slags symstemness, en integrasjon mellom de ulike og ofte adskilte systemene. Systemness innebærer mer koordinering, samhandling, lagarbeid, delt læring og delt ansvar, alle i et langtidsperspektiv og koblet mot økonomiske incentiver.

10 Datamaskinen Watson fikk stor oppmerksomhet verden rundt da han slo knockout på sine menneskelige motstandere i spørrekonkurransen Jeopardy i februar i år. Nå skal IBMs supermaskin bistå leger ved å stille diagnoser og behandle pasienter, i tråd med IBMs planer om gjøre praktisk bruk av teknologien innen helsevesenet. IBM og Wellpoint, et av de største helseforsikringsselskapene i USA, ble denne måneden enige om å samarbeide om å utvikle applikasjoner som kan brukes av leger og helsepersonell, skriver Computerworlds nyhetstjeneste. Programvaren skal bygges på konseptet om kunnskapsbasert medisin, som tar utgangspunkt i hva som har vist seg å være hensiktsmessig behandlingspraksis, basert på vitenskapelig metode..

11 Våte drømmer

12 Norge 2011: Når du skal sende en elektronisk epikrise kommer den ikke frem til riktig lege Når du sender en henvisning kan den bli borte Når du sender et alarmerende prøvesvar finner det ikke veien til rekvirenten, - og uten at du eller rekvirenten vet det Et alarmerende prøvesvar drukner i havet av normale prøvesvar Når du sletter en poliklinikkavtale på gynekologen forsvinner også avtalene pasienten har på gastro og hud Kolleger har fylt opp postboksen din uten at du vet hvor den er å finne eller at du er varslet om at den er full Murphy: Når du har dårlig tid og mange pasienter dukker timeglasset opp på skjermen

13 User error replace software and provider

14 Sikkerhet i IT-helse 1. Konfidensialitet - opplysningsvern - personvern 2. Driftsstabilitet teknologiske krav 3. Pasientsikkerhet - funksjonskrav - resultatkrav

15 spare hundrevis av liv

16 Sikkerhet i IT-helse 1. Konfidensialitet - opplysningsvern - personvern 2. Driftsstabilitet teknologiske krav 3. Pasientsikkerhet - funksjonskrav - resultatkrav

17 Utvikling av tradisjonell medisinsk teknologi Utvikling av elektronisk medisinsk teknologi Nær pasienten Nær helsepersonellet Ser resultater og risiko umiddelbart Superbrukeren er selve behandleren Eget lovverk og egne tilsynsorganer for pasientnær teknologi Langt fra pasienten Fjernt fra helsepersonellet Mer vanskelig å se sammenheng mellom teknologi og risiko Superbrukeren er kanskje ikke representativ for behandlerne Tekniske standarder, anbefalinger, leverandørdominerte, begrenset nasjonal kompetanse

18 Homo computeriensis Pasientsikkerhetskonferansen Frokostseminar Computerworld Bodø 31.mars

19

20 HCI - Human Computer Interaction Sikkerhetsergonomi Persepsjon og kognisjon Risikoopplevelse / -adferd Ergonomi Informasjonsprosessering vs datalevering Språk - tale Interaksjonskunnskap Sikkerhetssløyfer forrigling

21 Grønt Lys

22

23 Sykehus Legekontor EPJ EPJ Henvisning av pasient EPJ EPJ EPJ EPJ EPJ ehenvisning sendes ehenvisning åpnes i mottakers EPJ Aplikasjonskvittering genereres dermed automatisk og sendes henvisers EPJ ehenvisning flagges som ikke sendt inntil aplikasjonskvittering er mottatt hos henviser

24 Forordning AKTIV - Døgnvisning. Fanen gir oversikt over gjeldende legemidler, væsker og ernæring. (Viser ikke legemidler som er seponert)

25 Noen elementer i EPJ-sikkerhet Ledelse (prioritering) Stille nødvendige ressurser til rådighet (unngå sparekniv og billige nødløsninger i prosjektene) Følge opp eieransvar og prosjektstyring (Ikke overlate styringen til teknologer og særinteressenter) Organisering Bruke EPJ i hele organisasjonen, på så enhetlig måte som mulig, felles retningslinjer God integrering mellom profesjoners dokumentasjon, retningslinjer målrettes evt. de enkelte personalegrupper Effektiv og sikker beslutningsstøtte Krav til faglig innhold og design Gjennomgående oppslag unngå pålogginger underveis Aveining av sikkerhetsfunksjonalitet mot effektivitet (unngå unødige advarsler og avbrudd) Driftsstabilitet, kapasitet, korte responstider Sikre brukervennlighet Skjermbilder og logikker i systemene skal baseres på kognitiv psykologi for å sikre intuitivt og sikkert arbeid Systemet skal kunne kontrollere bruker der det er ønskelig og mulig (f.eks. Kvitteringer) Opplæring av personalet Behovet for opplæring må reduseres til et minimum ved sterk satsing på enkelhet i brukergrensesnittet og intuitive logikker og skjermbilder Opplæring må rettes mot de svake brukerne, gjøres i fagmiljøene og kobles til forventninger til medarbeiderne

26 Prosjektet Bestiller Eier Styringsgruppe Leder Ikke leder Ikke leder Ikke leder Referansegruppe Eksterne deltakere Prosjektgruppe Leder Fagperson Fagperson Fagperson Ressursgrupper (1. n) Fagperson Fagperson Fagperson B R U K E R N E

27 En organisasjon i organisasjonen? Og hvem er brukerne? Bestiller Eier Styringsgruppe Leder Ikke leder Ikke leder Ikke leder Referansegruppe Eksterne deltakere Prosjektgruppe Leder Fagperson Fagperson Fagperson Ressursgrupper (1. n) Fagperson Fagperson Fagperson B R U K E R N E

28 Noen problemstillinger til slutt Er det tilstrekkelig satsingsvilje fra bransjen (les inntjening) slik at noen vil ta risiko ved avansert utvikling? Forstår politikerne hva gode nsjonale helsesystemer koster Har vi for mange nasjonale særkrav? Er norsk helse-ikt mer importbeskyttet enn landbruket? Er myndighetenes redsel for monopolisering årsak til en manglende teknologisk enhetlighet i IKT-helse Norge? Har bransjen sub-optimale mål? Har bransjen tilstrekkelig sikkerhetsfaglig kompetanse? Blir bransjen ansvarliggjort i tilstrekkelig grad? Hvor blir det av de nasjonale beslutningene?

29 Takk for meg!

30 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst og består av de tidligere helseforetakene Aker universitetssykehus, Rikshospitalet (inkl. Radiumhospitalet) og Ullevål universitetssykehus. Oslo universitetssykehus leverer spesialisthelsetjenester og ivaretar både lands-, regions- og lokalfunksjoner. Sykehuset er landets største med over ansatte og har et budsjett på 18 milliarder kroner. Oslo universitetssykehus står for en betydelig andel av medisinsk forskning og utdanning av helsepersonell i Norge.