Hovedfunksjonsprogram Sentralsjukehuset i Rogaland

Transkript

1 5RJDODQGI\ONHVNRPPXQH 6HQWUDOVMXNHKXVHWL5RJDODQG +29(') *5$0 QRYHPEHU

2 2YHURUGQHGHIRUXWVHWQLQJHURJUDPPHEHWLQJHOVHU 'HSDUWHPHQWHWVYHLOHGHU 2YHURUGQHWSODQSURVHVV 5DPPHUJLWWLYLUNVRPKHWVSODQHQ 7RPWRJORNDOLVHULQJ )UDPGULIWKRYHGIXQNVMRQVSURJUDP 2UJDQLVHULQJDYDUEHLGHW $UHDOVWDQGDUGHU$UHDOEHUHJQLQJ 6HQWUDOHUHWQLQJVOLQMHUYHGEHUHJQLQJDYDUHDOEHKRY 'ULIWVRJnSQLQJVWLGHUNRQVXOWDVMRQVWLG $UHDOVWDQGDUGLVHQJHRPUnGHU $UHDOVWDQGDUG YULJHIXQNVMRQHU $UHDOGHILQLVMRQHU%HUHJQLQJDYEUXWWRDUHDO 7YHUUJnHQGHIXQNVMRQHU 6HQWUDOWYDUHPRWWDN $QGUHYDUHPRWWDN 3ULQVLSSHUIRUODJHURJWUDQVSRUW $XWRPDWLVNHWUDQVSRUWO VQLQJHU 7HNVWLOIRUV\QLQJ )RUEUXNVPDWHULHOO )RUV\QLQJVSULQVLSSHU )DEULNNVWHULOLVHUWJRGV 0DW,QIXVMRQVY VNHU $YIDOO 8UHQWW \ 5HQKROGVIXQNVMRQHU 5HQJM ULQJRJRSSUHGQLQJDYVHQJHU $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 2

3 OLQLVNYLUNVRPKHW 6WDQGDUGVHQJHRPUnGH Dagens situasjon Funksjonelle vurderinger av lokaler Oppgaver og funksjonsmåter Organisering av sengeposten/-området Arealbehov per sengeområde Nærhetsbehov HGLVLQ Dagens situasjon Funksjonelle vurderinger av lokaler Oppgaver og funksjonsmåter Aktivitetstall og kapasitetsbehov Arealbehov Oppsummering arealbehov Nærhetsbehov...44 LUXUJL LUXUJL Dagens situasjon Oppgaver og funksjonsmåter Aktivitetstall og kapasitetsbehov Arealbehov Oppsummering arealbehov Nærhetsbehov UWRSHGLVNNLUXUJL Dagens situasjon Funksjonelle vurderinger av lokaler Oppgaver og funksjonsmåter Aktivitetstall og kapasitetsbehov Arealbehov Oppsummering arealbehov Nærhetsbehov...55 ) GVHOVKMHOSRJNYLQQHV\NGRPPHU Dagens situasjon Funksjonelle vurderinger av lokaler Oppgaver og funksjonsmåter Aktivitetstall og kapasitetsbehov Arealbehov Oppsummering arealbehov Nærhetsbehov HGLDWUL Dagens situasjon Funksjonelle vurderinger av lokalene Oppgaver og funksjonsmåter Aktivitetstall og kapasitetsbehov Arealbehov Oppsummering arealbehov Nærhetsbehov HYURORJL Dagens situasjon Oppgaver og funksjonsmåte Aktivitetstall og kapasitetsbehov $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 3

4 Arealbehov Oppsummering arealbehov Nærhetsbehov...71 UHQHVHKDOVRJRUDONLUXUJL Dagens situasjon Oppgaver og funksjonsmåte Aktivitetstall og kapasitetsbehov Arealbehov Oppsummering arealbehov Nærhetsbehov...74 \H Dagens situasjon Oppgaver og funksjonsmåte Aktivitetstall og kapasitetsbehov Arealbehov Oppsummering arealbehov Nærhetsbehov HPDWRORJLRQNRORJL Dagens situasjon Oppgaver og funksjonsmåter Aktivitetstall og kapasitetsbehov Arealbehov Oppsummering arealbehov Nærhetsbehov XG Dagens situasjon Oppgaver og funksjonsmåter Aktivitetstall og kapasitetsbehov Arealbehov Oppsummering arealbehov Nærhetsbehov ODVWLVNNLUXUJL Dagens situasjon Oppgaver og funksjonsmåter Aktivitetstall og kapasitetsbehov Arealbehov Oppsummering arealbehov Nærhetsbehov HGLVLQVNVHUYLFH 2SHUDVMRQPHGDQHVWHVL Dagens situasjon Oppgaver og funksjonsmåte Aktivitetstall og kapasitetsbehov Arealbehov Oppsummering arealbehov Nærhetsbehov Reservasjon fra Arbeidsgruppen WHULOIRUV\QLQJ Dagens situasjon Oppgaver og funksjonsmåte Aktivitetstall og kapasitetsbehov Oppsummering arealbehov $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 4

5 Nærhetsbehov...93 $QHVWHVL Dagens situasjon Oppgaver og funksjonsmåter Aktivitetstall og kapasitetsbehov Arealbehov Oppsummering arealbehov Nærhetsbehov DGLRORJLQXNOH UPHGLVLQ Dagens situasjon Oppgaver og funksjonsmåte Aktivitetstall og kapasitetsbehov Oppsummering arealbehov Nærhetsbehov /DERUDWRULHU Dagens situasjon Funksjonelle vurderinger av dagens lokaler Oppgaver og funksjonsmåter Forskning og utvikling Aktivitetstall og kapasitetsbehov Arealbehov Oppsummering arealbehov Nærhetsbehov $PEXODQVHRJPHGLVLQVNQ GKMHOSWMHQHVWHDNXWWPRWWDN Dagens situasjon Oppgaver og funksjonsmåter Aktivitetstall og kapasitetsbehov Arealbehov Oppsummering arealbehov Nærhetsbehov )\VLRWHUDSLHUJRWHUDSLRJORJRSHG Dagens situasjon Funksjonelle vurderinger av dagens lokaler Oppgaver og funksjonsmåter Aktivitetstall og kapasitetsbehov Arealbehov Oppsummering arealbehov Nærhetsbehov HGLVLQIRUV\QLQJRJV\NHKXVDSRWHN Dagens situasjon Funksjonelle vurderinger av dagens lokaler Oppgaver og funksjonsmåter Aktivitetstall og kapasitetsbehov Arealbehov Oppsummering arealbehov Nærhetsbehov OLQLVNHUQ ULQJVRVLRQRPKHOVHRSSO\VQLQJSUHVWHWMHQHVWH Dagens situasjon Funksjonelle vurderinger av dagens lokaler Oppgaver og funksjonsmåter Aktivitetstall og kapasitetsbehov Arealbehov ppsummering arealbehov Nærhetsbehov $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 5

6 $OOPHQQVHUYLFH 8QGHUYLVQLQJIRUVNQLQJ Dagens situasjon Funksjonell vurdering av dagens lokaler Oppgaver og funksjonsmåter Aktivitetstall og kapasitetsbehov Arealbehov Oppsummering arealbehov Nærhetsbehov %LEOLRWHNVWMHQHVWH Dagens situasjon Funksjonell vurdering av dagens lokaler Oppgaver og funksjonsmåter Aktivitetstall og kapasitetsbehov Oppsummering arealbehov Nærhetsbehov HVWLE\OHSDVLHQWVHUYLFHRJSHUVRQDOVHUYLFH Dagens situasjon Funksjonell vurdering av dagens lokaler Oppgaver og funksjonsmåter Arealbehov Oppsummering arealbehov Nærhetsbehov $GPLQLVWUDVMRQDUNLY Dagens situasjon Funksjonell vurdering av dagens lokaler Oppgaver og funksjonsmåter Aktivitetstall og kapasitetsbehov Arealbehov Oppsummering arealbehov Nærhetsbehov 'ULIW /HGHOVHGULIWVWHNQLNN +RYHGNM NNHQ DQWLQHU,7VHUYLFH 0HGLVLQVNWHNQLVNVHUYLFH 3RUW URJWUDQVSRUWWMHQHVWH 5HQKROG 7HNVWLOVHUYLFH 3HUVRQDOJDUGHUREHU 6HQJHVHQWUDORJVHQJHYHUNVWHG (LHQGRPVIRUYDOWQLQJ $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 6

7 $YIDOOVVHQWUDO 6HQWUDOODJHU 6HNXQG UODJHUIMHUQDUNLY *DVVODJHU 2SSVXPPHULQJDUHDOEHKRY $UHDOEHKRY 6HQJHRPUnGHU 6DPOHWDUHDOEHKRY 9HGOHJJ 9HGOHJJ$NWLYLWHWLOXQJHPHGLVLQVNSROLNOLQLNN 9HGOHJJ$NWLYLWHWYHGRSHUDVMRQVDYGHOLQJHU $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 7

8 2YHURUGQHGHIRUXWVHWQLQJHURJUDPPHEHWLQJHOVHU 'HSDUWHPHQWHWVYHLOHGHU Sosial- og helsedepartementets veileder +RYHGIXQNVMRQVSURJUDPV\NHKXVE\JJ (januar 2000) er lagt til grunn for dette arbeidet med hovedfunksjonsprogram så langt det har passet. Avvik fra veilederen skyldes i hovedsak at arbeidet med hovedfunksjonsprogram har framkommet med alternative løsninger. Disse må utredes og evalueres nærmere før en kan velge og ytterligere konkretisere en utbyggingsløsning. Valget av utbyggingsløsning vil også kunne påvirke spørsmålet om hvilke funksjoner og arealbehov som skal løses innenfor dette hovedfunksjonsprogrammet. Hovedfunksjonsprogrammet er bygget opp på følgende måte, og arbeidet er organisert i samsvar med denne oppdelingen: +RYHGIXQNVMRQVSURJUDP Virksomhetsplan +RYHGIXQNVMRQVSURJUDP Funksjoner og arealbehov +RYHGIXQNVMRQVSURJUDP Utbyggingsløsning, kostnader og framdrift Arbeidet med disse hoveddelene har pågått i den illustrerte rekkefølge, delvis parallelt, men med avhengigheter som vist over. Sammenhengen mellom dokumentene er: 9LUNVRPKHWVSODQHQ angir sykehusets oppgaver og omfang av virksomheten, basert på dagens behovsdekning og framtidig utvikling av folketall og sykdomsbilde samt oppgavedeling med andre institusjoner i sykehusets virkeområde. er basert på virksomhetsplanen og beskriver de arealmessige funksjoner sykehuset må planlegges med for å dekke virksomhetens behov, og det er beregnet hvor store arealer som trengs. 8WE\JJLQJVO VQLQJNRVWQDGHURJIUDPGULIW viser hvordan det eksisterende sykehuset i Stavanger kan bygges ut og bygges om for å tilfredsstille arealbehovene angitt i. For de to aktuelle utbyggingsalternativene er det grovt anslått utbyggingskostnader. I tillegg er det illustrert hva et nytt sykehus på jomfruelig mark kan tenkes å koste $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 8

9 2YHURUGQHWSODQSURVHVV Utredning om og planlegging av sykehus er kompliserte oppgaver. For å forstå sammenhengen mellom de ulike planleggingsoppgaver og sammenhengen mellom dem, vises til følgende illustrasjon av planprosessen. 3URJUDPPHULQJ 3URVMHNWHULQJ +RYHGIXQNVMRQVSURJUDP LQNOXWE\JJLQJVO VQLQJ 3URVMHNWNRQNXUUDQVH HOOHUWLOVYDUHQGHNRQNXUUDQVH RPXWE\JJLQJVO VQLQJ (YHQWXHOWUHYLGHUW +RYHGIXQNVMRQVSURJUDP LKWSURVMHNWNRQNXUUDQVH 6NLVVHSURVMHNW 'HOIXQNVMRQVSURJUDP PHGURPSURJUDP )RUSURVMHNW 5RPIXQNVMRQVSURJUDP 'HWDOMSURVMHNW %\JJLQJ I tillegg til de hovedaktiviteter i planprosessen som er illustrert over, inngår en rekke andre aktiviteter som også er viktige for det samlede resultat: Utstyrsplanlegging, organisasjonsutvikling, plan- og byggesaksbehandling osv. For ikke å komplisere illustrasjonen for mye, er den konsentrert om de viktigste aktiviteter. I forhold til terminologien over, må dette hovedfunksjonsprogrammet karakteriseres som et IRUHO SLJKRYHGIXQNVMRQVSURJUDP. Det har sammenheng med at valg av utbyggingsløsning må ytterligere utredes, drøftes og avklares $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 9

10 5DPPHUJLWWLYLUNVRPKHWVSODQHQ 9LUNVRPKHWVSODQHQ har beskrevet sykehusets virksomhet fram til år LUNVRPKHWVSODQHQ har dels vært utarbeidet parallelt med utredning om funksjoner og arealbehov. De viktigste rammer som følger av 9LUNVRPKHWVSODQHQ, er: Fremskrivning av befolkningstallene viser at Rogalands befolkning vil øke med 15 % frem til år 2020 (16 % for sørfylket). Det er store forskjeller mellom aldersgrupper, og f.eks. gruppen år får en vekst på 80%. De neste 20 år vil nye sykdommer tilkomme, nåværende sykdommer kan avta i hyppighet eller få en enklere og raskere behandling, bl.a. på grunn av teknologiutviklingen. Utvikling i teknologi vil også gjøre at sykdommer som i dag ikke kan behandles, kan få nye tilbud. Man kan forvente at noen av dagens kroniske lidelser helbredes gjennom for eksempel genteknologi. Den samlede effekt av disse faktorer er vanskelig å vurdere. SiR vil i 2020 ha 20 % flere sykehusinnleggelser og 25 % flere liggedager, gitt dagens behandlingspraksis. I tillegg anslås vekst i liggedager på 15 % pga. nye behandlingstilbud. Dette gir avdelingsopphold og liggedager. Dagbehandling øker med 50 % til og polikliniske konsultasjoner med 40 % til konsultasjoner. I sykehusets opptaksområde i 1999 var det innbyggere på lokalsykehusnivå og innbyggere på sentralsykehusnivå. Innbyggertallet i Rogaland til år 2020 framskrives til innbyggere i Bemanning i 2020 anslås til årsverk mot for Sengetallet settes til 770 inkludert 60 senger i en felles observasjonsenhet i tilknytning til akuttmottak. Pasienthotell med 130 senger. Økning av åpningstid i poliklinikker slik at brukstiden øker til minimum 40 timer per uke. Med brukstid menes her tiden fra første pasient starter undersøkelse eller behandling om morgenen til siste pasient er ferdig ved laboratorium eller poliklinikk om ettermiddagen. 7RPWRJORNDOLVHULQJ I dette arbeidet med hovedfunksjonsprogram har fylkeskommunen lagt til grunn at sykehuset skal utvikles innenfor nåværende lokalisering i Stavanger. De løsninger som er utredet har forholdt seg til dette, og det er kun snakk om minimale inngrep i tilstøtende arealer for å løse trafikk og adkomst i sykehusområdet. )UDPGULIWKRYHGIXQNVMRQVSURJUDP Framdriften i arbeidet med denne delen av hovedfunksjonsprogrammet kan oppsummeres slik: $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 10

11 Januar 2001: Oppstart funksjoner og arealbehov. Juli 2001: Foreløpig beskrivelse av funksjoner og arealbehov, basert på utkast til virksomhetsplan av april Mars: 2001: Oppstart utbyggingsløsninger. Oktober 2001: Forslag til utbyggingsløsninger. Oktober 2001: Samlet presentasjon, kalkyle mv. Når det gjelder framdrift av de aktuelle byggearbeider, så vises det til 8WE\JJLQJVO VQLQJNRVWQDGHURJIUDPGULIW. 2UJDQLVHULQJDYDUEHLGHW Fylkeskommunen ved rådmannens helse- og sosialavdeling har hatt ansvaret for utarbeidelse av hovedfunksjonsprogrammet. Arbeidet har vært styrt av en politisk styringsgruppe og koordinert av en administrativ prosjektgruppe, som har hatt støtte av en prosjektsekretariat. Arbeidet er gjort i nært samarbeid med sentralsykehuset gjennom flere arbeidsgrupper for ulike spørsmål og oppgaver. Det har vært benyttet følgende, eksterne konsulenter: Virksomhetsplan: Cap Gemini Ernst & Young Funksjoner, arealbehov og utbyggingsløsning: Hospitalitet as sammen med Orgoplan, Sykehus Utvikling a.s, Nosyko as, Medplan AS Arkitekter og AsplanViak Stavanger AS $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 11

12 $UHDOVWDQGDUGHU$UHDOEHUHJQLQJ 6HQWUDOHUHWQLQJVOLQMHUYHGEHUHJQLQJDYDUHDOEHKRY Det foreligger i liten grad sentrale retningslinjer ved beregning av arealbehov i sykehus, med unntak for det som følger av Arbeidsmiljøloven samt forskrifter og veiledninger til den. I tillegg gjelder selvsagt generelle krav og retningslinjer som følger av Plan- og bygningsloven. Sentrale myndigheter har i lengre tid hatt under utarbeidelse retningslinjer for isolater og håndtering av infeksjoner i sykehus. Retningslinjene er ikke vedtatt, men forslag som foreligger er lagt til grunn i dette hovedfunksjonsprogrammet. I forbindelse med andre sykehusprosjekter, særlig i Akershus og Sør-Trøndelag, har det vært omfattende drøftinger mellom sentrale myndigheter og de respektive fylkeskommunene om hvilke arealstandarder og retningslinjer som skal gjelde for de enkelte prosjektene. Så langt konklusjonene fra slike drøftinger er tilgjengelige, har de vært lagt til grunn i dette hovedfunksjonsprogrammet. Som et relevant prosjektet å sammenligne med, gjengis nedenfor noen nøkkeltall fra Nye SiA i Akershus og for Nye SiR. HFP Nye SiR Nye SiA Netto areal Brutto/netto faktor 1,95 1,95 Brutto areal kvm Brutto areal eksklusive universitet Antall senger, eksklusiv tekniske senger Brutto areal/seng, eksklusiv universitet 227,7 213,2 Arealer i kvm. Det kan reises tvil om hvor relevant det er å sammenligne arealstandarden i et sykehus som forholdet mellom areal og sengetall. Slik sammenligning benyttes imidlertid i stor grad i departementets arbeid med godkjenning av hovedfunksjonsprogram, og tallene er av den grunn tatt med her. 'ULIWVRJnSQLQJVWLGHUNRQVXOWDVMRQVWLG Av vesentlig betydning for arealbehov og til dels arealstandarder, er de ulike funksjonenes drifts- og åpningstider. Dette er utredet i 9LUNVRPKHWVSODQHQ, og følgende er lagt til grunn ved beregning av arealbehov: For poliklinikker er følgende lagt til grunn generelt: 230 arbeidsdager per år 8 timers behandlingstid per dag 1 time forberedelse og 1 time avsluttende arbeid per dag samlet arbeidstid i poliklinikke er således 50 timer per uke gjennomsnittlig besøkstid per konsultasjon på 30 minutter. For noen poliklinikker må det legges andre forutsetninger til grunn, spesielt mht. besøkstid. Det er redegjort under de respektive kliniske funksjoner $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 12

13 $UHDOVWDQGDUGLVHQJHRPUnGHU I kapitttel 4.1 er det redegjort for arealbruk i standard sengeområder. Arealbehov i alle sengeområder er oppsummert i kapittel 9.1. Den foreslåtte arealstandarden gir sengeområder som svarer til dagens krav om pasientmiljø, arbeidsmiljø og sykehushygiene, men også denne standarden er gjenstand for ulike oppfatninger i de ulke sykehusprosjektene. Sammenligningen mellom Nye SiA og Nye SiR framkommer slik: HFP Nye SiR Nye SiA 1) Netto areal standard sengeområde Antall senger i standard sengeområde Netto areal per seng standard sengeområde 28,9 29,9 Netto areal sengeområder totalt Antall senger Netto areal sengeområder total per seng 33,4 32,6 Areal i kvm. 1) Delfunksjonsprogram versjon 1, som er under revisjon. I QHWWRDUHDOVHQJHRPUnGHUWRWDOW inngår i tillegg til standard sengeområder, de spesielle arealbehov som de enkelte spesialiteter har. Det gjelder behov for undersøkelses-/behandlingsrom og spesiallaboratorier samt spesielle lagerbehov. Det er nærmere redegjort for dette under de respektive kliniske funksjoner, og arealene er oppsummert i kapittel 9.1. $UHDOVWDQGDUG YULJHIXQNVMRQHU For øvrige funksjoner enn standard sengeområde er arealstandarden i hovedsak samsvarende med tilsvarende arealstandard som ved Nye SiA. Denne standarden er valgt fordi Nye SiA er et prosjekt for mest relevant sammenligning og der godkjenning av hovedfunksjonsprogrammet foreligger. For hver funksjon og hvert rom er det i tillegg til areal for de angitte rom lagt til erfaringsmessige påslag for nødvendige støtte- og birom. For enkelte funksjoner er arealbehovet beregnet ved en detaljert romprogram med alle rom for funksjonen. Slike romprogram inngår ikke som en del av dette hovedfunksjonsprogrammet, kun som en del av grunnlag for arealberegningen. $UHDOGHILQLVMRQHU%HUHJQLQJDYEUXWWRDUHDO Om ikke annet er angitt i dette dokumentet, er arealer å forstå som QHWWR IXQNVMRQVDUHDO(målt i kvm). Med dette menes golvflaten i rom som betjener de enkelte funksjoner i sykehuset. Arealbehov beregnet i dette dokumentet, er summen av netto funksjonsarealer, altså summen av alle rom som betjener sykehusets funksjoner. Siden dette er et programdokument og arealbehovet er framkommet ved programmering, så omtales også netto funksjonsarealer som SURJUDPDUHDO. I tillegg til netto funksjonsareal, kommer arealer til trafikk (korridorer, heiser, trapper), teknisk rom samt det areal som medgår til inn- og utvendige vegger $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 13

14 Summen av alt areal kalles EUXWWRDUHDO. Bruttoarealet tilsvarer husets areal målt på yttersiden av yttervegg i alle etasjer. Forholdet mellom bruttoareal og netto funksjonsareal kalles EUXWWRQHWWRIDNWRU. Brutto/nettofaktoren er i dette hovedfunksjonsprogrammet anslått til 1,95. Det vil si at for eksempel kvm golvareal med sykehusfunksjoner, krever kvm bruttoareal. Dette er en forholdsvis høy brutto/nettofaktor sammenlignet med andre typer bygg. Det skyldes at sykehusbygg har kompliserte planløsninger med mange små rom og lite åpne arealer, mye trafikkareal med plass for mange logistikkoppgaver og mange og store tekniske rom for omfattende teknisk forsyning $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 14

15 7YHUUJnHQGHIXQNVMRQHU Med tverrgående funksjoner menes funksjoner som er felles for alle avdelinger ved sykehuset. Dette gjelder for eksempel forsyning av mat, tøy, forbruksvarer, avfallshåndtering. Retningslinjer for disse funksjonene skal være felles grunnlag for program for de enkelte sykehusfunksjoner. 6HQWUDOWYDUHPRWWDN Som hovedregel bør flest mulig vareleveranser skje til sentralt varemottak. Leveranser til sentralt varemottak gjør det enklere å finne frem til riktig leveringsadresse i et stort sykehusanlegg. Det forenkler prosedyrer og rutiner for mottakskontroll. Det reduserer behov for trafikkareal til kjøring, lasting og lossing av vare- og lastebiler. Varemottaket må dimensjoneres for mottak og oppstilling av diverse utstyr som kontormøbler, pasientsenger og lignende før uttransport til avdelingene. Som del av sentralt varemottak bør det vurderes å ha separate porter og/eller ramper for spesielle varegrupper, for eksempel rene tekstiler og matvarer. $QGUHYDUHPRWWDN Det er en del vareleveranser som vil være knyttet til virksomheter som ligger i eller nær vestibylen. Dette gjelder leveranser til kiosk, post, leveranser med budbiler til sykehusets postdistribusjon og medisiner til apotek. Det er uhensiktsmessig og uheldig at varebiler, budbiler og lastebiler står utenfor en hovedinngang. Dette er forurensende, støyende og kan hindre passasje. På den annen side kan det være uhensiktsmessig at varer til de nevnte funksjonene blir levert til et sentralt varemottak som kan bli liggende langt fra den primære virksomhet. Av sikkerhetsmessige årsaker må leveranser til sykehusapoteket ikke foregå på annen måte enn direkte til apoteket. Det bør derfor etableres en oppstillingsplass for varebiler og budbiler i nærheten av vestibylen. Denne oppstillingsplassen bør ligge slik at hovedinngangen blir skjermet for støy fra bilene. Fra oppstillingsplassen bør det være en adkomst inn til vestibyleområdet som går utenom hovedinngangsdøren slik at varene kan leveres til mottager uten at pasienter og besøkende blir forstyrret. 3ULQVLSSHUIRUODJHURJWUDQVSRUW Det skal være minst mulig ompakking, omlastning og mellomlagring av varer fra varemottak til forbrukssted. Transport fra sentralt varemottak til sykehusets forskjellige avdelinger bør foregå i egen transportkulvert eller korridor. En slik transportkulvert kan tilsvare dagens Tunnellplan og skal primært være beregnet på transport av varer, tøy, avfall, reservedeler og teknisk servicepersonell. Slike korridorer kan også benyttes til fremføring av teknisk forsyning $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 15

16 Følgende krav bør ivaretas: Transportkulvert må gå frem til alle bygninger og til alle heisbatterier. Mellom varemottak og sykehusets avdelinger skal det ikke være nødvendig med mer enn 1 vertikaltransport. Transportkorridorer må være dimensjonert for vogntog trukket av truck. Transportkorridorer må være dimensjonert for at vogntog kan passere annet vogntog eller transport av seng. Maksimal stigning/fall settes til 2 promille. Transportkorridorer bør være forbeholdt varetransport og sykehusets ansatte. Unntaksvis kan pasienter transporteres i transportkorridor. Transportkorridoren skal være beregnet for fremføring av automatisk styrte vogner eller vogntog. en mulig løsning er automatiske trucker (AGV'er med elektrisk motor) som styrer seg selv og frakter vogner, paller, bokser mv. Transportsystemet bør legges opp slik at også heistransporter kan automatiseres, dvs. at automatisk truck kan kjøre inn i vareheis som automatisk bringer truck opp til ønsket etasje. Det skal være en sammenhengende transportkorridor fra sentralt varemottak til samtlige heiser. Korridoren skal ha en minste bredde på 2,9 m hvis den ikke får person- eller sengetrafikk av betydning. Hvis den får slik trafikk av betydning, bør bredden være 4,2 m. Korridoren bør være mest mulig skjermet i forhold til annen aktivitet. Hvis det blir aktuelt med automatisk truck, må krav til korridorutforming undersøkes nærmere. $XWRPDWLVNHWUDQVSRUWO VQLQJHU Det finnes en rekke systemer for automatisk transport som kan benyttes for sykehus, blant annet for transport av avfall og urent tøy, men også for transport av forbruksartikler, post mv. Ved noen sykehus er automatiske transportører installert. Antall prinsipielle og praktiske tilgjengelige varianter er meget stort, men grovt kan det skilles mellom følgende hovedgrupper som kan være aktuelle for sykehus der transportavstandene blir relativt store: 1) Røranlegg med luft/vakuum som energibærer (rørpost, søppelsug mv.). 2) Monorails, der større eller mindre transportbokser med egen elmotor henger på skinne og som går horisontalt og vertikalt. 3) Kjedetransportør, båndtransportør og lignende. Transportbokser trukket av kjeder, tannhjul, rullebånd eller på annen måte. 4) Skinnegående kassettransportører med egen elektromotor. 5) AGV'er: automatisk trucker med elektromotor som styrer seg selv og frakter paller, containere, bokser etc. Truckene kan følge ledekabler innstøpt i gulv. Vognene kan gå automatisk inn og ut av heiser. Ved SiR er det installert sugtransportør for avfall og skittentøy. Man er meget fornøyd med dette transportsystemet. Det er også installert skinnegående kassettransportør for dokumenttransporter med noen få stasjoner, bl.a. i poliklinikken. Sykehuset finner dette systemet kostbart i drift og det er ikke stabilt $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 16

17 Ved noen store sykehus er det installert transportører med monorails og kjedetransportører. Slike systemer er meget kostbare i installasjon fordi de krever store arealer i egne transportkulverter, egne heiser og store rangeringsgårder for vogner. Systemene er kostbare i drift på grunn av høye vedlikeholdskostnader. AGV'er er langt mer fleksible, men installasjons- og driftskostnader er høye. Ved prosjekt Nye SiA er det foretatt logistikkutredninger med bl.a. undersøkelse av muligheten for innføring av automatisk system for transport av varer. Det er fattet vedtak om installasjon av sugtransportør for avfall og skittentøy, samt installasjon av AGV eller tilsvarende med transport horisontalt og vertikalt til sentrale områder i sengeområder og behandlingsavdelinger. Ved innføring av AGV eller tilsvarende må det tas hensyn til følgende forhold: Heiser for automatisk transportør må reserveres for varetransporter. Vente-/køplasser foran vareheiser i kulvertplan. Rom for oppstilling av vogner på avdelingsplan. Rangeringsplass for vogner knyttet til sentraler for uttransport av varer, mat, sterilgods etc. Plass til mottak av tomme matvogner eller matvogner med oppvask. Det må vurderes om transportør skal foreta transport av senger. Erfaring fra andre sykehus tilsier at et automatisk transportsystem kan få konsekvens for utforming av sykehuset. Den praktiske løsning vil få konsekvens for antall heiser, utforming av transportkulvert, plassbehov på avdelingsplan mv. 7HNVWLOIRUV\QLQJ Det forutsettes at vaskeriet for SiR ligger utenfor sykehusområdet og at rene tekstiler blir levert sykehuset på vogner. Rent tøy bør så langt som mulig bli distribuert til brukerstedene i vogner som kommer fra vaskeriet, og at vaskeriet pakker tekstilene avdelingsvis. For distribusjon av personaltøy er det i dag installert et automatisk innbytte av personaltøy ved Haukeland sykehus. Dette er basert på at alt personaltøy er elektronisk merket. Systemet registrerer innlevering og utlevering av tøy. Personalets identifikasjonsbrikke benyttes ved utlevering av rent tøy. Det foreslås her at sykehuset satser på et godt fungerende system og som man anser vil ivareta kravene til minimalt svinn og som ikke er for kostbart i drift. I sengeområder forutsettes at vogn med rene tekstiler står i nisje i korridor. Denne nisjen bør ha dører mot korridor av hygieniske årsaker. Transport og oppbevaring av skittentøy er behandlet under avsnitt om urent tøy $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 17

18 )RUEUXNVPDWHULHOO Det er mulig at det i fremtiden ikke er påkrevet med sentrallager i sykehusets bygningsmasse. Det vil være en akseptabel løsning at sentrallageret ligger utenfor sykehuset og dekker behov for lagring og distribusjon av forbruksmateriell: Et slik alternativ er imidlertid ikke ferdigdrøftet. Dette program forutsetter derfor at SiR opprettholder eget sentrallager. )RUV\QLQJVSULQVLSSHU Det finnes mange forskjellige modeller for hvorledes forbruksartikler bestilles, distribueres og fylles på i lokale lagre: a) Det bør etableres et lageropplegg på de forskjellige enheter som gir mulighet for stor grad av forenkling av rekvirering og å holde orden i lagrene. System med strekkoder, bestemte maksimums- og minimumsnivåer for hver artikkel som skal lagerføres på avdelingslager, og faste plasser i skap/kurver for de enkelte artikler, er godt utviklet og finnes tilgjengelig. Slike systemer forutsetter tilstrekkelig med plass og innredning med hensiktsmessige lagerskap og hyller. b) Det er forskjellige prinsipper for distribusjon og innlegging i lokale lagre. Dette kan foretas av avdelingspersonalet eller av eget forsyningspersonale som foretar både avlesing, bestilling og innlegging i lager. Modellvalg vil ikke få praktiske konsekvenser for flyt av varer internt i sykehuset og vil heller ikke påvirke dimensjonering av lagerfunksjonen på avdelingene. )DEULNNVWHULOLVHUWJRGV Ved de fleste norske sykehus blir avdelingsforpakninger av sterilvarer brutt og sterilvarer blir håndtert enkeltvis i sentrallageret. Dette er ikke forskriftsmessig. Håndtering av sterilvarer enkeltvis skal skje i rene lagerlokaler og personalet skal ha beskyttelsesklær. Årsaken til at forskriftene blir brutt, er mangel på tilfredsstillende lokaler. Det er to prinsipielt forskjellige måter å lagre og håndtere fabrikksterilisert gods: Alternativ 1 Det bygges sterillager inne i sentrallageret eller i felleslageret. I sterillageret må det være fullverdig overtrykksventilasjon og personalet må være kledd for håndtering av sterilgods. Under slike forhold kan avdelingsforpakninger bli brutt og artiklene kan lagres enkeltvis i sentrallageret eller i felleslageret. Ved leveranse ut til avdelingene vil sterilgodset bli pakket i egne kartonger som sendes til brukersted. Disse kartongene lastes sammen med annet forbruksmateriell i vogner som først transporteres til sykehuset og deretter til brukersted. Alternativ 2 I sterilsentralen bygges sterillager med samme krav til renhet som i alternativ 1. Sterilsentralen bestiller inn sterilvarer ved behov, fjerner transportforpakning i et oppakkingsrom og legger sterilvarene inn i et rent lager i sterilsentralen $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 18

19 Sterilsentralens personale plukker sammen leveranser til avdelingene og sterilvarene transporteres i lukkede vogner til hver avdeling. På hver avdeling blir sterilgodset lagt inn i skap i rent lager av sterilsentralens personale. I dette hovedfunksjonsprogrammet er alternativ 1 lagt til grunn. 0DW Mat til pasienter og kantiner blir i dag levert fra sykehusets kjøkken på Forus. På felleskjøkkenet blir frokost, lunsj og middag utporsjonert på brett. Sykehuset har gjennomført buffetservering for frokost og lunsj på noen poster. Dagens produksjonskjøkken er bygget som en kortsiktig løsning. Hvis kjøkkenet skal opprettholdes som en permanent løsning, må det investeres i bygningsmessig opprustning. Transport av brettservert mat medfører mye brekkasje av service. Transportvognene med oppvarmingsplater er tunge og kostbare. Transporten tur/retur Foruser kostbar, ca. 2,2 mill. kroner/år. Et hovedkjøkken for produksjon av mat til SiR må opprettholdes. Det er ingen argumenter som tilsier at hovedkjøkkenet bør ligge utenfor SiR s bygningskompleks. Dette program tar derfor utgangspunkt i at hovedkjøkkenet for SiR etableres på sykehusets område. Dette program tar videre utgangspunkt i at mat leveres i bulk fra hovedkjøkkenet og at oppvask av service og bestikk foregår i sengeområdene.,qixvmrqvy VNHU Apoteker/farmasøyt er ansvarlig for lagring og distribusjon av infusjonsvæsker. Av hensyn til store vekter og stort volum er den praktiske håndteringen av væskene lagt til personalet ved sentrallageret. Infusjonsvæsker oppbevares i temperaturer mellom 15 ºC og 25 ºC, samme krav til lagring av sterilt engangsutstyr. Væsker bør leveres på vogner som fungerer som lagerplass hos storforbrukere av infusjonsvæsker. Ved et slik arrangement kan pleiepersonalet slippe å måtte løfte og stable infusjonsløsninger flere ganger, slik man må i dag. Hver leveranse bør skje med en vogn med et standardsortiment væsker. Ved leveranse returneres tom vogn. Hvis det er noe væsker igjen på vognen når ny vogn kommer, kan restpartiet legges på hyller eller eventuelt returneres. $YIDOO SIR har i dag en mekanisk transportør for avfall og skittentøy fra de fleste avdelinger i Sydbygget og Vestbygget. Sykehuset anser at systemet er meget rasjonelt og anbefales opprettholdt og utbygget også i nye bygg. Det knytter en del ulemper til det system som er bygget, bl.a. ved at sekker setter seg lett fast i horisontale transportrør. Det forekommer at avfallssekker og tøysekker blir forvekslet. Disse forhold bør utbedres, for eksempel ved at det blir bygget to rør, et for avfall og et for skittentøy $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 19

20 I dag er det bare én avfallskategori som transporteres i sugtransportør. På grunn av økte krav til kildesortering bør systemet utvides til å omfatte flere kategorier avfall. Systemene for dette bør utredes og vurderes. Urent lager på hver enhet På hver enhet er det et lager for urent materiale som avfall og urent tøy. Dette rommet skal være slik utstyrt at avfall kan sorteres, emballeres og mellomlagres før videre transport. Det vil være forskjellige krav til emballering og oppbevaring av de enkelte avfallstyper og til transportløsninger. Avfallssentral Det legges til grunn at alt avfall transporteres til en avfallssentral. På avfallssentralen bør det være hensiktsmessig utstyr for komprimering av de typer avfall som kan behandles på denne måten. Det gjelder forbruksavfall og papp/papir. Makulering av papir kan skje før komprimering. Det er en stor fordel at avfallssentralen ligger i nærheten av sentralt varemottak. Andre avfallskategorier Grovavfall vil være den største mengde av andre avfallskategorier. Denne kategori vil være dominert av bygningsavfall. Dette vil være så tids- og stedsspesifikt at det ikke er mulig å legge til rette for generelle løsninger, men generelt vil manuell transport være den mest aktuelle løsningen. Risikoavfall bør transporteres og behandles manuelt. 8UHQWW \ Det forutsettes at: I hvert sengeområde avsettes areal til oppsamling av urent pasienttøy. Urene tekstiler fjernes flere ganger daglig, manuelt eller via sjakter, eventuelt i kombinasjon med suganlegg til vaskeri. Urent personalutøy samles i tilknytning til garderobene. Urent personaltøy for de som skifter på kontor, samles på urent lager i nærheten av kontorene. 5HQKROGVIXQNVMRQHU Renholdsfunksjonen omfatter daglig og periodisk renhold. Den har behov for sentralt plasserte lokaler og lokaler i de enkelte avdelinger. Renholdsvogner skal være plassert på respektive avdeling. Det innebærer at renholder starter arbeidet på respektive arbeidsområde og har alt materiell der. For hovedrengjøring og rengjøring av hovedkorridorer, vestibylearealer mv. er det behov for store maskiner for boning, vask-/sugemaskiner og lignende. Disse krever egne rom for oppstilling og lading $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 20

21 Den fysiske utforming av sykehusanlegget vil vise om det er hensiktsmessig å etablere flere renholdssentraler, bl.a. for å redusere transportavstander for renholdspersonalet. 5HQJM ULQJRJRSSUHGQLQJDYVHQJHU SiR har i dag to sengesentraler der alle senger blir avredd, rengjort og oppredd. En sengesentral ligger nær mottagelsen. Dette program forutsetter at organisering med sengesentral(er) opprettholdes $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 21

22 OLQLVNYLUNVRPKHW 6WDQGDUGVHQJHRPUnGH Program for standard sengeområde skal være mal for sengeområder for de ulike spesialiteter. Det betyr at programmet ikke omfatter spesialrom for den enkelte spesialitet. Disse programmeres ifm. den aktuelle spesialitet og kommer som tillegg til programmet for standard sengeområde, eventuelt fratrukket arealer som kan utgå på grunn av spesialitetens karakter. Det er lettere å stille ideelle krav til program for et nytt sykehus enn til et eksisterende sykehus med en bygningsmasse som må utvides. Utbygningsløsningen vil gi svar på omfanget av endringene. I program for standard sengeområder tas det utgangspunkt i at hele sengeområder kan bli plassert i nybygg og/eller at eksisterende sengeposter vil bli ombygd for å tilfredsstille dagens krav. Det betyr at man i dette programmet stiller de krav til sengeområder som i dag er vanlig ved nybygg. Den videre planlegging vil avklare hvor langt kravene kan oppfylles. 'DJHQVVLWXDVMRQ Avd. Rogaland hadde 670 senger i 1999, hvorav 592 ordinære senger og 78 tekniske senger. I tillegg kommer Stavanger sykehus med 42 senger, Sandnes sjukehus med 44 senger og Eigersund sjukehus med 20 senger. Dette hovedfunksjonsprogrammet gjelder sengeområder for Nye SiR, avd. Rogaland. Det ligger i dag sengeposter både i Østfløyen, i Vestfløyen, i Sydfløyen og i HOA-fløyen. Størrelse, standard og funksjonelle løsninger varierer, avhengig av både alder, de normer og ideer samt den bygningsmessige standard som var gjeldende i den aktuelle plan- og byggeperioden. Sengeområdene i Østfløyen ble bygget i 1920-årene og består av poster med en T-formet en-korridorløsning. Antall poster per etasje og antall senger per post varierer, men gjennomgående er areal per seng i de enkelte sengerom svært lite og rommene svært trange. Det er få dusj-/toalettrom og små personal- og lagerrom. Postene har ikke tilfredsstillende isolater og ventilasjonen er mangelfull. Så vel sengerom som personalrom og øvrige støtterom har gode lysforhold på grunn av en-korridorsystemet. Sengeområdene i Vestfløyen, som er bygget i 1978, består av to sengeposter per etasje med et varierende antall senger (20-26) organisert i et to-korridorsystem med hovedtyngden av støtterommene i en mørk kjerne. En del støtterom er gjennomgående og betjener således begge sengeposter. Sengeområder i S-fløyen som ble bygget i 1982, består av to poster per etasje, hver post vanligvis med 25 senger, organisert i et to-korridorsystem med hovedtyngden av støtterom i en mørk kjerne. En del støtterom er gjennomgående og betjener således begge sengeposter. Sengeområdene i HOA-fløyen som ble ferdig i 2000, består av to sengeposter, hver med 22 senger hvorav 18 i ensengsrom og 4 i to tosengsrom. Hver av postene er organisert i et to-korridorsystem, med mørk kjerne som inneholder støtterom $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 22

23 En stor del av sengepostene er fra 70- og 80-årene og relativt rasjonelle ut fra standarder som da var vanlig. Det har gjennom de siste års planlegging av sykehus blitt skjerpede krav både til de fasiliteter som tilbys pasientene, til mulighet for isolasjon og til arbeidsmiljøforhold for personalet. )XQNVMRQHOOHYXUGHULQJHUDYORNDOHU Det er foretatt vurderinger av en typisk sengepost i Vestfløyen og en i Sydfløyen samt den doble sengeposten i HOA-fløyen. Sengeposter i Østfløyen anses ikke aktuelt å oppruste ved en kommende utbygging av SiR og er derfor ikke vurdert. Denne fløyen vil eventuelt kunne benyttes til andre funksjoner. Medisinsk post E5 i Vestfløyen Posten har 24 senger for medisinsk gastrologi. Posten har konstant overbelegg med inntil senger. Den deler enkelte rom som dagligstue og legekontorer samt lagre og andre støtterom med naboposten. Sammen utgjør de en enhet organisert i et tradisjonelt dobbeltkorridorsystem med de fleste felles støtterom i en mørk kjerne. Lagerarealene er for små. Man er derfor avhengig av hyppige forsyninger. Gangavstander innen posten er korte, men avstanden til samarbeidende enheter som røntgenavdeling og poliklinikk er meget lang. Tilgang til tyngre utstyr, for eksempel røntgenutstyr, er vanskelig med lange transportlinjer. Ventilasjonen er ikke tilfredsstillende. Luften er tørr og det er behov for hyppigere luftvekslinger. Det er mangel på dusjer og toaletter for pasienter. Spesielt kritisk er dette når det er mange korridorpasienter. Det fysiske arbeidsmiljø oppleves som trangt, men posten har en god løsning av den sentralt beliggende vaktfunksjonen. Kirurgisk sengepost 6H i Sydfløyen Posten har 25 senger for kirurgisk gastrologi. Posten har konstant overbelegg med inntil 30 senger. Posten deler enkelte pasientrom, lagre og andre støtterom med naboposten. Den er i prinsipp bygget opp på samme måte som sengepostene i Vestfløyen med et dobbeltkorridorsystem der støtterommene i den mørke kjernen deles av to poster. Posten har de samme styrker og svakheter som E5 med gode interne kommunikasjonslinjer, men med lang avstand til samarbeidende enheter. Trafikkog transportlinjene til for eksempel røntgen er dog ikke så kompliserte som for sengeposter i Vestfløyen. Ventilasjonen er ikke tilfredsstillende. Luften er tørr og det er behov for hyppigere luftveksling. Det er mangel på dusjer og toaletter for pasienter. Spesielt kritisk er dette når det er mange korridorpasienter. Det er et ønske om flere ensengsrom, større og flere undersøkelsesrom og samtalerom. Arbeidsforholdene for personalet anses som lite tilfredsstillende, bl.a. er det trangt og mye støy i vaktområdet $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 23

24 Medisinske sengeposter i HOA-fløyen Postene 1K og 2K 44 senger for hematologi og onkologi. Overbelegget er i gjennomsnitt på 3-4 pasienter. Det er forholdsvis mange ensengsrom. Alle pasientrom har egne bad/toaletter. Den todelte posten er bygget opp omkring et dobbeltkorridorsystem med felles støtterom i den mørke kjernen. Lagerarealene er noe knappe. Samtalerommet bør ha plass til seng. Planløsningen er funksjonell med korte, interne gangavstander. Det finnes CT og annet røntgenutstyr i denne fløyen slik at avstand til sentral røntgenavdeling ikke er kritisk. Ventilasjonen er ikke god nok, spesielt i desinfeksjonsrom og andre mørke rom. Forholdene for pasienter og pårørende er gode, med lyse og trivelige oppholdsrom. Enkelte pasienter har gitt uttrykk for at de ville foretrekke flersengsrom med den sosiale kontakt dette innebærer. Arbeidsforholdene for personalet anses som gode. 2SSJDYHURJIXQNVMRQVPnWHU I sengeområder foregår undersøkelse, stell og pleie samt enkel behandling i seng og i behandlingsrom, samt informasjon til og veiledning av pasient og pårørende. Dokumentasjon av prosedyrer er blitt en stadig viktigere del av virksomheten. Dette fører til arealbehov for PC'er. Pasienten skal ha mulighet for å stelle seg selv og sitte oppe under måltidene, enten i eget rom eller i felles oppholds-/spiserom. Personalet skal ha rasjonelle arbeidsforhold som tilfredsstiller krav i arbeidsmiljøloven. Dette gjelder både rene arbeidsrom og de ulike typer lagre som er nødvendig i et sengeområde. Videre skal krav til barn og foreldres opphold i sykehus imøtekommes, samt at krav til hygiene og smitteverntiltak må løses. Sykehuset har en rekke undervisnings- og utdanningsoppgaver som har innvirkning på sengeområdenes utforming: grunn- og spesialutdanning sykepleiere og jordmødre, praksis for hjelpepleierutdanning, klinisk del av medisinstudiet, spesialistutdanning leger mv. Rommene i sengepostene må ha en slik størrelse og utforming at pasientnær undervisning kan finne sted uten for stor sjenanse for pasientene. Dette gjelder spesielt sengerom og undersøkelses-/behandlingsrom. Også utforming av enkelte personalrom påvirkes av undervisningssituasjonen. 2UJDQLVHULQJDYVHQJHSRVWHQRPUnGHW En VHQJHSRVW defineres som en enhet, oftest på senger rundt et administrativt kjerneområde med personal- og lagerrom. Et VHQJHRPUnGH bør bestå av IOHUHVHQJHSRVWHU som er lokalisert slik at de kan fungere i samvirke med de andre postene i området. Dette kan for eksempel være vaktsamarbeid i helger og ferier, bytte av pasientgrupper mv $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 24

25 En sengepost har tradisjonelt en organisering med alle senger rundt et kjerneområde med personal- og lagerrom. Nyere løsninger bygges opp med 3-4 sengetun, hver med egen arbeidsstasjon som overtar flere av funksjonene i kjerneområdet. Dette kan omfatte vaktfunksjon samt medisin- og tøylager, mens rent lager, utstyrslager, urent lager og desinfeksjonsrom fortsatt legges sentralt i posten. Det samme gjelder undervisnings-/møterom, kontor for ledende sykepleier og eventuelle pauserom. Fordelen ved en tunorganisering er at posten lett kan underdeles og at deler av posten lettere kan koples opp mot naboposten; dvs. at sengeressursene kan disponeres smidigere i forhold til pasientsammensetningen enn ved tradisjonell organisering. Også pasientene setter pris på denne løsningen fordi kontakt mellom pasient og personale blir bedre. Som ulempe er av og til hevdet at fordi personalet er knyttet til de enkelte tun (med en gruppeleder), vil den interne gruppetilhørligheten bli sterk. Tunet vil kunne oppleves som et revir og muligheten til å søke assistanse over revirgrensen vil bli redusert. Fordelene ved en sengetunsløsning anes som så store at dette blir lagt til grunn i den videre planlegging. Det må forutsettes at det ikke skal være nødvendig å øke bemanningen på de enkelte postene som følge av løsningen. Rommene i en sengepost kan grupperes slik: Pasientrom: sengerom, dusj/toalett, isolater og sluser, spise- og oppholdsrom for pasienter, undersøkelses- og behandlingsrom, samtalerom. Personalrom: Resepsjon/ekspedisjon (i sengeområde), arbeidsrom, kontor for administrasjon, møte-/undervisningsrom, personaltoaletter. Lager og andre støtterom: Rent eventuelt sterilt lager, utstyrslager, tøy-lager, medisinrom/væskelager, urent lager, desinfeksjonsrom, postkjøkken, rengjøringsrom, eventuelt sengerengjøringsrom. Rom for pårørende: Oppholds-/overnattingsrom, dusj/toalett, toalettrom. Per 24 rom bør det være 2 kontakt- og dråpesmitteisolater og 1 isolat for streng isolering. Rom for pårørende og besøkende kan være felles for flere poster/sengeområder og ligge utenfor, men nær posten. Disse inngår ikke i program for standard sengeområde $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 25

26 $UHDOEHKRYSHUVHQJHRPUnGH Basert på ovenstående forutsetninger fremkommer følgende romprogram: $QWDOO 5RPEHQHYQHOVH 3HUURP $UHDO 'HOVXP 3DVLHQWURP 13 Ensengs pasientrom Kontakt-/dråpesmitteisolater Isolat for streng isolering Tosengs pasientrom Dusj/toalett til sengerom Dusj/toalett til isolat Sluse til isolat Oppholds-/spiserom Undersøkelses-/behandlingsrom Samtalerom Toalett besøkende 2 2 Delsum 517 3HUVRQDOURP 1 Kontor avdelingssykepleier Resepsjon/sekretariat Kopirom Arbeidsrom Arbeidsstasjon Cellekontor Møte-/undervisningsrom (1/2-part) Toalett personale 2 4 Delsum 98 )RUV\QLQJVURP 1 Postkjøkken Desinfeksjonsrom Avfallsrom Urent lager Rent eller sterilt lager Utstyrslager Tøynisje Medisinrom Rengjøringsrom 4 4 Delsum 79 6DPOHWVXPVHQJHRPUnGH Antall senger 24 $UHDOSHUVHQJ 1 UKHWVEHKRY Hvert sengetun består av 5 ensengsrom, ett isolat og to tosengsrom. Hvert av tunene skal ha god visuell kontakt mellom arbeidsstasjon (inklusive tøynisje og cellekontor) og de sengerom som stasjonen skal betjene $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 26

27 Hvert sengetun skal ha god kontakt med de sentrale pasient-, personal- og lagerrom. Sentralt i sengeområdet skal ligge spise- og oppholdsrom for pasienter med postkjøkken, undersøkelses-/behandlingsrom og samtalerom, desinfeksjonsrom og lagerrom. Medisinrom må lett kunne overvåkes. Nær inngangen kan ligge resepsjon/sekretariat, avdelingssykepleiers kontor og arbeidsrom samt urent lager. Ved en senterløsning skal det være god kontakt mellom sengeområde(ne) for den enkelte spesialitet og poliklinikk og dagbehandlingsområde. Også avdelingens kontorer for leger med sentral ekspedisjon bør inngå i senterløsningen $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 27

28 0HGLVLQ 'DJHQVVLWXDVMRQ Medisinsk avdeling er inndelt i 6 seksjoner: Generell indremedisin med infeksjonsmedisin, geriatri med medisinsk rehabilitering, kardiologi, gastroenterologi, endokrinologi, nefrologi, klinisk immunologi og lungemedisin. Virksomheten er geografisk spredt på 3 sykehus. Medisinsk avdeling Rogaland har 164 ordinære og 24 tekniske senger. Avdeling Stavanger har 42 senger hvorav 34 i drift, og avdeling Eigersund har 20 senger. Samlet har medisinsk avdeling 226 ordinære senger og 24 tekniske senger. Belegget ved medisinsk avdeling var i år 2000 på 108 %. Dette er 9,4 % mer enn gjennomsnittet på SiR i For medisin var andelen øyeblikkelig hjelp 92 % og gjennomsnittlig liggetid 6,9 dager. Poliklinikken er lokalisert ved siden av kirurgisk og gynekologisk poliklinikk og ligger nær hovedinngangen i sydbygget. Avdelingen har dessuten geriatrisk poliklinikk på Stavanger sykehus og medisinsk poliklinikk på Eigersund sjukehus. Medisinsk avdelings hovedekspedisjon ligger i Vestbygget og betjener hele avdelingen. I tillegg har poliklinikken egne ekspedisjonsfunksjoner. Kontorene ligger som den medisinsk virksomheten, spredt over hele huset. Medisinsk avdeling hadde i 1999 i alt 412,5 stillinger hvorav 73 legestillinger. )XQNVMRQHOOHYXUGHULQJHUDYORNDOHU Hovedfunksjonen er lokalisert på flere forskjellige steder i syd-, øst- og vestbyggene. Personalet er spredt og må forflyttes mye. I tillegg kommer funksjoner ved Stavanger sykehus og Eigersund sjukehus. Sydbygget fra 1982 inneholder poliklinikker og laboratorier i underetasjen samt observasjonsplasser i akuttmottaket i lavblokken. I høyblokken ligger senger for kardiologi. Østbygget fra 1927 inneholder senger for nefrologi, dialyseenhet, studentpost og generell post med infeksjonsmedisin. Vestbygget fra 1978 inneholder medisinsk ekspedisjon i 2. etasje og senger for gastroenterologi og lungemedisin i henholdsvis 5. og 6. etasje. Gastroenterologi har felles støtteareal med kirurgisk urologi, og lungemedisin har felles støtteareal med nevrologisk sengepost. Avdeling Stavanger sjukehus ble tatt i bruk som sykehus i Nybygg ved Eigersund sjukehus ble tatt i bruk i I 1995 ble det foretatt en betydelig ombygging innenfor somatisk del av sykehuset $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 28

29 Generelt fungerer poliklinikklokalene tilfredsstillende selv om romstørrelsen er mindre enn det som planlegges ved nye sykehus. Generell medisinsk, lunge arbeidsavdeling og poliklinikk Det mangler plass for blodtrykksdiagnostikk, urinanalyser, infusjonsbehandling, kontroll av peritonealdialysepasienter, ultralydundersøkelser og kontorplass. Fra 2001 er det lovpålagt undervisning av personer med kronisk sykdom og deres pårørende. Det mangler undervisningsrom for flere poliklinikker. Kardiologisk arbeidsavdeling og poliklinikk Innredning av ytterligere et angiografilaboratorium er planlag i løpet av år Utvidelsen innebærer omrokkering av funksjoner og ombygging for medisinsk/- lunge arbeidsavdeling og poliklinikk. Venteplass for polikliniske pasienter finnes i korridorområdet utenfor ekspedisjonen. Det er behov for flere konsultasjonsrom til bl.a. forundersøkelser og større observasjonsrom og mer lagerplass. Sykepleierne trenger undervisningsrom. Gastroenterologisk arbeidsavdeling og poliklinikk Venteplass for polikliniske pasienter er i korridorområdet utenfor ekspedisjonen. Lager og desinfeksjonsrom er overtatt av urologisk poliklinikk og hvileplasser deles med kirurgisk og gynekologisk poliklinikk. Det er behov for fler kontorer. Hjerteovervåking 16 senger er bygget opp rundt overvåkingssentralen. Det er overvåkingsutstyr på sengerommene. Fra overvåkingssentralen kan avleses telemetri på inntil 8 pasienter i kardiologisk sengeområde. Det mangler en del rom, og en del rom er mangelfulle for optimal drift. Kardiologiske sengeposter Disse ligger i flukt med hjerteovervåkingen og en etasje over. Det er behov for flere enerom. Det er mangel på støtte- og personalrom og en del slike rom er uten dagslys. Prosjektposten Dette er trange lokaler. Det mangler isolat, enerom, samtale-, undersøkelses- og lagerrom samt dusj og toaletter. Det er mangelfull ventilasjon. Nefrologisk sengepost Dette er trange lokaler. Det mangler enerom og isolater, og det er utilstrekkelige og nedslitte toalett- og dusjrom. Videre mangler rom for undersøkelse, behandling, samtale, undervisning, lager samt kontorer. Det er mangelfull ventilasjon. I 1984 var dialysenheten i karantene i mer enn et halvt år pga. hepatitis. Egen enhet for smittedialyse måtte opprettes og Rogaland ble satt i transplantasjonskarantene, noe som førte til opphopning av dialysepasienter. Slike forhold kan oppstå igjen. Dialyse Det er for få behandlingsplasser (15 plasser juni 2001). Det er stor mangel på lagerplass, verkstedplass og kontorer. Det er mangelfull ventilasjon. Infeksjonsmedisinsk sengepost Posten ble pusset opp i 1999, men den er ikke tilpasset spesielt for infeksjonsmedisin. Posten har ingen isolater for kontaktsmitte og streng isolering $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 29

30 Det er for få kontorer, samtalerom, lagerrom, personalrom og undervisningsrom. Medisinrommet er for lite, blant annet grunnet mye blanding av antibiotika. Gastroenterologisk sengepost Lokalene er noe trange og nedslitte. Det er 3 kontaktsmitteisolater med sluse men ingen mulighet for streng isolering. Det er behov for flere ensengsrom, samtale-, undervisnings- og støtterom for personalet. Lungemedisinsk sengepost Lokalene er noe trange og nedslitte. Det er 3 kontaktsmitteisolater med sluse, men ingen mulighet for streng isolering. Det er behov for flere ensengsrom samt tidsmessige isolater, samtale- og pårørenderom samt undervisnings- og støtterom for personalet og dagligstue for pasientene. Stavanger sykehus I sengepostene er ingen av pasienttoalettene tilknyttet pasientrommene. Det mangler lager samt undervisnings-, møte- og samtalerom. Geriatrisk poliklinikk har bra lokaler. Eigersund sjukehus Sykehuset har bra lokaler. Kontorer Kontorene ligger svært spredt. Noen er trange og det er for få kontorer. 2SSJDYHURJIXQNVMRQVPnWHU Medisinsk avdeling har lokal- og sentralsykehusfunksjon for hele fylket. Fylkessjukehuset i Haugesund er sentralsykehus for nordfylket for indremedisin bortsett fra invasiv kardiologi og akutt dialyse. De fleste spesialiteter innen medisin er etablert ved SiR med unntak av fysikalsk medisin og reumatologi. Sentralsykehusfunksjon for reumatologi er tillagt Revmatismesjukehuset i Haugesund. Det et samarbeid mellom SiR og Haukeland om utredning av hjertepasienter og utblokking (PTCA) av hjertepulsårene og om utdanning og forskning. Generell indremedisin med infeksjonsmedisin I dag er det ikke et godt tilbud til pasienter som innlegges og som krever seksjonens kompetanse. Fysiske og organisatoriske årsaker hindrer dette, særlig mangel på isoleringsfasiliteter.seksjonen driver i hovedsak tre typer virksomhet: Utredning og behandling av indremedisinske lidelser og infeksjoner. Poliklinikk for pasienter med akutte og kroniske infeksjoner. Rådgivning til og tilsyn med øvrige avdelinger ogprimærhelsetjenesten. Det forventes økt antall kronisk syke med kompliserende infeksjoner, økende forekomst av mikrober som er motstandsdyktige mot antibiotika, økende antall immunsvikt (HIV) og ulike kategorier immunsuprimerte. Det er økende antall henvendelser fra sykehusets øvrige disipliner $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 30

31 Det er behov for å styrke lege- og sykepleierkompetanse for å forebygge og håndtere infeksjoner. Det er behov for egen sykehushygieniker for konsulentvirksomhet, undervisning og utarbeidelse av antibiotikaregime. I tillegg kommer nye sats-ingsområder som vaksinasjonspoliklinikk og pasientskoler for et utvalg pasienter med kroniske infeksjoner. Minimum 10 % av ordinære senger bør plasseres i isolater. Med isolat menes i denne forbindelse både LVRODWIRUNRQWDNWRJGUnSHVPLWWHog LVRODWIRUVWUHQJ LVROHULQJ10 % av sengene i vanlige sengeposter skal være isolater, hvorav 2/3 skal være kontakt- og dråpesmitteisolat og 1/3 være isolat for streng isolering. Det må vurderes om en del av isoleringskapasiteten bør samles til en egen fysisk og organisatorisk enhet for behandling av pasienter med spesielle, epidemiske sykdommer og pasienter med kirurgiske og indremedisinske infeksjoner. Lungemedisin De to største pasientgruppene innen lungemedisin er kronisk obstruktiv lungesykdom og lungekreft. Omfanget av slike sykdommer vil øke i fremtiden bl.a. grunnet røyking og endret alderssammensetning. Det er overveiende eldre pasienter som utredes og behandles. Rehabilitering av lungepasienter forventes å øke i omfang. De sykeste pasienter forventer livsforlengende behandling med kontinuerlig oksygenbehandling, og kreftpasienter krever nye og kostbare cellegiftbehandlinger. Seksjonen ønsker å samle alle aktiviteter i et lungesenter, inkludert sengeområde med intermediær enhet, slik at pasienter som trenger akutt eller kronisk ventilasjonsstøtte/respiratorbehandling kan behandles i lungesenteret i stedet for ved intensivavdeling. Lungesenteret må ha dagpasienter, polikliniske funksjoner med røntgenutstyr for gjennomlysning, allergologisk laboratorium, diagnosestasjon, mestringssenter for kronisk syke og kontorfunksjoner. Nefrologi Nefrologisk seksjon har ansvar for nefrologi for SiRs nedslagsfelt og for hele fylket når det gjelder akutt nyresvikt med dialysebehov. Arbeidsdelingen mellom FiH og SiR er uklar for tiden grunnet legebemanningen på FiH. Virksomheten består av forebyggende arbeid utenfor og innenfor sykehuset, undervisning, forskning og poliklinisk utredning og behandling samt behandling av heldøgns- eller dagpasienter. Pasienter med kronisk nyresvikt med behov for hemodialyse behandles på dialyseenheten som dagpasienter. Pasienter med kronisk nyresvikt som skal begynne peritonealdialyse læres opp til dette av personalet på nyreseksjonen mens de er innlagt. De følges senere opp poliklinisk. Akuttdialyser foregår i hovedsak på intensivavdeling. Nyretransplantasjoner utføres på Rikshospitalet, mens utredning før transplantasjon skjer ved nyreseksjonens poliklinikk og som innlagt på sengeposten. Det er økende etterspørsel etter dialyse for både akutt og kronisk syke. Jevn økning i antall nyretransplanterte vil kreve hyppige polikliniske kontroller og økt antall innleggelser i forbindelse med utredning og behandling av komplikasjoner og relaterte sykdommer. Det forutsettes at SiR har ansvar for nefrologi for sørfylket og for hele fylket når det gjelder akutt nyresvikt med dialysebehov $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 31

32 Forskning innen molekylærbiologi vil komme pasienter med nyresykdom til gode. Telemedisin antas å bli et viktig innslag i behandling i fremtiden. Klinisk immunologi Seksjonen har ansvar for behandling av pasienter med komplisert immunologisk sykdom gjennom samarbeid med reumatologer. Virksomheten er vesentlig poliklinisk. Inneliggende pasienter er på nyreseksjonen. Endokrinologi Økning av antall eldre vil gi økt behov for endokrinologi, med nye behandlingsmuligheter for bl.a. metabolsk syndrom og osteoporose. Endokrinologi drives i hovedsak poliklinisk, hovedsaklig på pasienter med diabetes mellitus. Kardiolog Seksjonen har ansvar for akutt hjerteinfarkt og øvrige sykdommer innen spesialisert kardiologi, samt for kardiologiske sykdommer som krever diagnostikk og behandling på lokalsykehusnivå for sørfylket og på sentralsykehusnivå for hele Rogaland. Antall pasienter med hjertesvikt vil øke fordi befolkningsveksten for aktuelle aldersgrupper vil øke. Pasienter med akutt koronarsyndrom bruker flest liggedager ved medisinsk avdeling i dag, men forventes redusert i fremtiden. Nye behandlingsmetoder og teknologi forventes, som (PTCA også ved akutt hjerteinfarkt, koronarangiografi noninvasivt og implanterbare defibrillatorer. Telemedisin, høyhastighet for overføring av angiografier, elektroniske journaler og daglige videokonferanser med regionsykehus vil også bli viktige innslag i fremtiden. Det faglige samarbeidet i helseregion vest skal videreutvikles når det gjelder samarbeid om pasienter til PTCA, og om utdanning og forskning. Det meste av dagens regionsykehusfunksjon skal utføres ved SiR. Det forventes stor økning i antall legestillinger og øvrige stillinger. Akutte, kardiologiske pasienter innlegges via akuttmottak og sendes til hjerteovervåkingen eller til kardiologisk poliklinikk som tar seg av øyeblikkelig hjelp. Gastroenterologi Virksomheten består i utredning og behandling av pasienter med gastroenterologiske problemstillinger. Mye utredningsarbeid er overført fra sengepost til poliklinikk. På gastroenterologisk laboratorium utføres først og fremst endoskopiske undersøkelser både av henviste og inneliggende pasienter fra alle avdelinger. Gastroenterologisk laboratorium er en felles enhet for medisin og kirurgi. Sengeposten er belagt med halvdelen til to tredjedeler av seksjonens pasienter. Grunnet mange smitteførende pasienter trengs enerom med egne toaletter. Utviklingen følger endring i sykelighet. Tendensen går mot mer komplekse og diffuse problemstillinger. Screeningundersøkelser vil øke. Mest aktuell er $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 32

33 tykktarmsundersøkelser for å forebygge kreft. Ulcus utredes og behandles mest poliklinisk og er i avtagende. Geriatri Virksomheten består i utredning, behandling og rehabilitering av henviste eller inneliggende pasienter. Akutte slagpasienter fordeles med ca. 30 % til neurologisk avdeling og ca. 70 % til medisinsk avdeling. Det er tverrfaglig samarbeid med fysioterapeuter, ergoterapeuter og logoped. Hovedvirksomheten foregår ved Stavanger sykehus. I tillegg er det samarbeid med alderspsykiatrisk poliklinikk som har sine lokaler på Stavanger sykehus. Poliklinisk utredning kan ta opp til 3-4 timer. Derfor må det legges opp til gode arbeidsforhold i rolige og romslige lokaler, hvor det også er plass til pårørende. Antall slagpasienter vil øke, særlig som følge av aldersutviklingen. Slagpasienter er en samarbeidsoppgave mellom nevrologi og indremedisin. Cerebral CT bør tas rett etter innkomst og eventuell oppstart av trombolytisk behandling. I 9LUNVRPKHWVSODQHQ foreslås å overføre alle akutt innleggelser ved antatt hjerneslag fra medisinsk avdeling til neurologisk avdeling slik at avdelingen både tar den akutte fasen og del av rehabiliteringen. Avdeling Eigersund På Eigersund sjukehus har medisinsk avdeling 20 rehabiliteringsplasser og en medisinsk poliklinikk. Undervisning og forskning Medisinsk avdeling driver spesialistutdanning og har 27 assistentleger i utdanningsstillinger. Avdelingen har budsjettert 1 legestilling for forskning. Universitetet har 9 ansatte i deltidsstillinger, hvorav 4 har professorkompetanse. Avdelingen underviser 20 medisinstudenter 18 uker i året. I tillegg er det 12 turnuskandidater á i avdelingen. En rekke forskningsaktiviteter pågår. I 1999 forelå 15 vitenskapelige artikler. Avdelingen har et utstrakt samarbeid med forskningsstiftelsen Hjertelaget. Videre foregår det undervisning av sykepleierstudenter, hjelpepleierelever, helsesekretærelever og spesialutdanning innen intensiv og geriatri. Prosjektpost 3A er et samarbeidsprosjekt mellom SiR og HiS og bidrar i sykepleieutdanningen. $NWLYLWHWVWDOORJNDSDVLWHWVEHKRY I 9LUNVRPKHWVSODQHQ er det oppgitt følgende data for medisinsk avdeling for 1999, sammenstilt med data fra medisinsk avdeling for 2000: LKW YLUNVRPKHWVSODQHQ LKW PHGLVLQVNDYGHOLQJ Sykehusopphold Antall liggedøgn Herav øyeblikkelig hjelp Andel øyeblikkelig hjelp 92 % 108 % $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 33

34 Gjennomsnittlig liggetid, dager 6,6 6,9 Innlagte til dagbehandling Polikliniske konsultasjoner Virksomhetsplanen legger til grunn en økning på 40 % for poliklinisk virksomhet og 50 % på dagenheter frem til Med mindre justeringer er dette lagt til grunn for alle spesialiteter ved beregning av arealbehov, dog tilpasset variasjonene i de ulike fagområdene. I noen tilfeller legges det til grunn noen avvikende forutsetninger i forhold til virksomhetsplanen, dog innenfor virksomhetsplanens overordnede forutsetninger. De avvikende forutsetninger framkommer særlig ved å legge data fra år 2000 til grunn i stedet for Begrunnelsen for dette er at tallmateriale fra 1999 viser lavere aktivitet enn normalt grunnet lav legedekning innen noen seksjoner. Henvisningspoliklinikken tar utgangspunkt i pasienter per år i Det antas en gjennomsnittlig konsultasjonstid på 40 minutter. Unntatt fra dette er geriatrisk poliklinikk som bruker 3-4 timer ved første gangs konsultasjon. Generell indremedisin med infeksjonsmedisin Sengeområde Fremtidig sengetall i år 2020 for medisin er i virksomhetsplanen beregnet til 287 fordelt på 234 ordinære senger, 24 observasjonssenger og 29 hotellsenger. Av 234 ordinære senger må 24 senger planlegges som isolat. I tillegg til 3 isolater per standard sengeområde planlegges det egen infeksjonsmedisinsk sengepost med 18 isolater, herav 3 for streng isolering og 15 for kontaktsmitte. Infeksjonsposten forutsettes kun å dekke medisinske pasienter. I tillegg har sengeområde for lungemedisin behov for 3 isolater for streng isolering. Under delfunksjonsprogram bør en samlokalisering vurderes. Poliklinikk Polikliniske konsultasjoner foregår ved vanlige undersøkelsesrom. Beregnet tid for nyhenviste pasienter er 60 min. og for kontroller 30 min. per konsultasjon. Da poliklinisk funksjon for infeksjonsmedisin startet sin oppbygging i 1999 er antall polikliniske konsultasjoner lavt i forhold til forventet aktivitet. Antall polikliniske konsultasjoner var 505 for år Underdekning med 1 legestilling i år 2000 tilsvarer ca. 276 konsultasjoner og tallet for år 2000 kunne ha vært 781 konsultasjoner. I tillegg er det økende antall kontroller for pasienter med HIV smitte. I dag følges 70 pasienter opp med HIV. Disse pasientene er til kontroll fire ganger i året. Det beregnes en tilvekst på 7-10 pasienter per år med denne sykdommen. Estimat for år 2020 er ca konsultasjoner for HIV og 40 % fremskriving av 505 konsultasjoner for år 2000 blir 707 konsultasjoner. I alt estimert til konsultasjoner for år Avdelingens statistikk for poliklinisk aktivitet og fremskrevet tall for år 2020: cuvwdoo Polikliniske konsultasjoner nyhenvist % $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 34

35 Polikliniske kontroller % Konsultasjoner totalt 1) Gjennomsnittlig konsultasjonstid 35 min. Behov for undersøkelses- og behandlingsrom 0,5 1) Beregnet aktivitet for en udekket legestilling tillagt for Det er behov for areal til: 1 standard undersøkelses-, og behandlingsrom 1 spesialrom til prosedyrer som spinalpunkturer med videre. 2 rom til vaksinasjonspoliklinikk 2 sykepleier- og samtalerom 1 pasientundervisningsrom 1 pasienthvileplass I tillegg kommer støtte- og serviceareal som beregnes samlet for poliklinikk for infeksjonsmedisin, nefrologi, klinisk immunologi og endokrinologi. Lungemedisin Seksjonen anslår et behov på 40 senger, hvorav 3 isolater for streng isolering og 4 dagsenger. Aktivitetstallene fro poliklinikk er nærmere redegjort for i vedlegg. På grunnlag av dette framkommer følgende: cuvwdoo Polikliniske konsultasjoner nyhenvist Polikliniske kontroller Konsultasjoner totalt ) ) Gjennomsnittlig konsultasjonstid 45 min. Behov for undersøkelses- og behandlingsrom 1,7 1) 2) Inklusive diagnosestasjon. Med full legedekning ville antall konsultasjoner for år 2000 ha vært Beregnet ut fra konsultasjoner per år i dag. Det er behov for å avsette plass til: 3 standard undersøkelses-, og behandlingsrom 3 respirasjonsfysiologiske laboratorier 2 behandlingsrom 1 bronchoskopi rom med forrom 1 bronchoskopirom med fast røntgenutstyr og forrom 2 sykepleierkonsultasjonsrom 2 samtalerom (oppfølgning av KOLS-, og cancer pasienter) 1 diagnosestasjon 1 rom for pasientundervisning/lungerehabiliterings kurs ved lungeteam 1 laboratorium 2 dagplasser og 2 hvileplasser Venteplass for 3 senger I tillegg kommer støtte-, og serviceareal hvor det er beregnet plass til venteareal for 10 personer, arbeidsrom for leger og syke-pleiere samt kontorer $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 35

36 Nefrologi - dialyse Behovet for dialyseplasser har vært inngående drøftet. Dialyseenheten har beregnet og argumentert for 160 dialysepasienter i Det gir i så fall behov for 40 dialyseplasser. Virksomhetsplanen legger til grunn økt brukstid for dialysemaskiner og et behov for 30 dialyseplasser. Det innebærer 3 behandlingsskift per dag 6 dager i uken. Avdelingen argumenterer mot dette pga. høyere driftsutgifter ved kveldsarbeid. Ved beregning av arealbehov legges 30 dialyseplasser til grunn i samsvar med virksomhetsplanen. Dette er en fordobling av dagens antall plasser. I dialyseenheten er det dessuten behov for areal til: 1 rom for streng isolering 1 rom for kontaktsmitteisolering 6 sengeplasser i et hvilerom 22 dialyseplasser (stoler) 1 undersøkelses- og behandlingsrom 1 samtalerom Venteplass med garderobe til 30 pasienter 1 mottaksrom 2 arbeidskontorer for sykepleier- og legetjenesten Resepsjon og skrivetjeneste for sekretær (3 personer) 1 kontor for avd.spl. og 1 kontor for undervisningsspl. 1 møte- og undervisningsrom Spiseplass (6 personer) med tilhørende postkjøkken 1 verksted 1 rom for vannrensing (programmeres under drift) 1 laboratorium I tillegg kommer areal for service - og støttefunksjoner i dialyseenheten hvorav noen rom kan deles med sengeposten eller nyrepoliklinikken. Nefrologi - poliklinikk Polikliniske konsultasjoner foregår i vanlige undersøkelsesrom. Gjennomsnittlig konsultasjonstid for nyhenviste pasienter er 60 min. og for kontroller 30 min. cuvwdoo Polikliniske konsultasjoner nyhenvist Polikliniske kontroller Konsultasjoner totalt ) ) Gjennomsnittlig konsultasjonstid 35 min. Behov for undersøkelses- og behandlingsrom 1,0 1) Sterk økning i 1. kvartal 2001 begrunner en økning på 60 %. Det er behov for areal til: 2 standard undersøkelses-, og behandlingsrom $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 36

37 1 spesialrom til prosedyrer som BT, ultralyd, infusjoner og blodtransfusjon 1 rom til kontroll av peritonealdialyse pasienter 1 samtalerom 1 laboratorium (delt med dialyseenheten) 1 møte og undervisningsrom 3 pasienthvileplasser I tillegg kommer støtte- og serviceareal som er beregnet samlet for poliklinikk for infeksjonsmedisin, nefrologi, klinisk immunologi og endokrinologi. Klinisk immunologi I medisinsk poliklinikk ble det i 2000 gitt 566 infusjoner. For år 2001 ligger det an til ca infusjoner. Poliklinisk aktivitet er jevnt økende etter tilsetting av reumatolog ved SiR. Det forventes en økning i fremtiden med 80 %. cuvwdoo Polikliniske konsultasjoner nyhenvist Polikliniske kontroller Konsultasjoner totalt Gjennomsnittlig konsultasjonstid 35 min. Behov for undersøkelses- og behandlingsrom 0,6 Det er behov for areal til: 2 standard undersøkelses-, og behandlingsrom 1 spesialrom til prosedyrer som njeksjoner, infusjoner og blodtransfusjoner 1 laboratorium (delt med dialyseenheten) 1 møte og undervisningsrom (delt med nyrepoliklinikken) 5 pasienthvileplasser (10 pasienter daglig i år 2020). I tillegg kommer støtte- og serviceareal som beregnes samlet for poliklinikk for infeksjonsmedisin, nefrologi, klinisk immunologi og endokrinologi. Endokrinologi Studentposten for generell indremedisin og endokrinologi forutsettes videreført. Endokrinologi har behov for 5 dagplasser. Polikliniske konsultasjoner foregår ved vanlige undersøkelsesrom. Seksjonen er underbemannet og det anses at for mange pasienter avvises. De dårligste pasienter burde kontrolleres oftere enn de blir i dag. Med bakgrunn i dette legges en økning på 60 % til grunn i fremskriving av poliklinisk aktivitet til år cuvwdoo Polikliniske konsultasjoner nyhenvist Polikliniske kontroller Konsultasjoner totalt Gjennomsnittlig konsultasjonstid 40 min. Behov for undersøkelses- og behandlingsrom 0,8 Det er behov for areal til: $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 37

38 2 standard undersøkelses- og behandlingsrom 1 behandlingsrom til prosedyrer (hormontest og BT målinger) 3 konsultasjons-, samtale- og undervisningsrom for sykepleiere 1 behandlingsrom for fotterapeut 1 møte og undervisningsrom (20 pers) 5 dagsenger i seksjonen inkl. hvileplasser for poliklinikken 1 laboratorium (fellesområde øvrige poliklinikker) 1 kontor for forskningsansvarlig sykepleier/lege I tillegg kommer støtte- og serviceareal som beregnes samlet for poliklinikk for infeksjonsmedisin, nefrologi, klinisk immunologi og endokrinologi. Lipidpoliklinikk er inkludert i ovennevnte romprogram. Fundusfotografering forutsettes å foregå i øyeavdelingen. Kliniske ernæringsfysiologer er tatt med under annen medisinsk service. Kardiologi - hjerteovervåking I virksomhetsplanen legges det til grunn at pasienter med "ukompliserte" brystsmerter overvåkes med skop i observasjons- og behandlingsavdelingen. Virksomhetsplanen forutsetter en videreføring av dagens 16 senger. Det forutsettes at det disponeres 5 senger i observasjons- og behandlingsavdelingens akuttpost til medisinske pasienter med behov for overvåking. I hjerteovervåkingen er det behov for areal til: 6 ekstra store enerom med dusj og wc 8 standard enerom med dusj og wc 1 isolat for streng isolering 1 isolat for kontaktsmitte 1 oppholds- og 1 overnattingsrom for pårørende 1 samtalerom 1 undersøkelsesrom inkl. ecco funksjon og gjennomlysning 1 overvåkingssentral Arbeidsplass for 2 postsekretærer 2 kontorer for avdelingssykepleier og undervisningssykepleier Arbeidsrom for sykepleier-, og legetjenesten 1 møte-, undervisnings- og pauserom (kan deles) I tillegg kommer areal for service- og støttefunksjoner i hjerteovervåkingen. Poliklinikk og kardiologisk arbeidsavdeling Polikliniske konsultasjoner i år 2000 fremskrives med 40 % til år 2020: cuvwdoo Polikliniske konsultasjoner nyhenvist Polikliniske kontroller Poliklinikk Eigersund overføres $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 38

39 Konsultasjoner totalt Gjennomsnittlig konsultasjonstid 50 min Behov for undersøkelses- og behandlingsrom 4,2 I kardiologisk arbeidsavdeling og poliklinikk er det behov for areal til: 5 standard undersøkelses- og behandlingsrom 1 rom til forundersøkelse hos sykepleier 1 rom pacemakertest og ICD. 1 rom arbeids EKG 2 rom ekkokardiografi (Det forutsettes 2 arbeids EKG rom og 2 ekko rom i kardiologisk sengeområde og 1 ekko rom i hjerteovervåkingen i tillegg) 1 rom Holther monitorering 1 rom elektrofysiologi (angiolab) 1 sjalterom/billedbehandling 2 sykepleierkonsultasjonsrom for hjertesvikt pasienter 2 angiolab (koronarangiografi og PTCA) 2 sjalterom/billedbehandling 2 EKG rom 2 samtalerom 10 hvileplasser 1 møte og undervisningsrom (20 personer). I tillegg kommer støtte- og serviceareal med venteareal for 20 personer, arbeidsplass for sekretærer, arbeidsrom for leger og sykepleiere samt kontorer. Gastroenterologi Det forventes at virksomheten ved gastroenterologisk arbeidsavdeling vil fortsette å øke i omfang. Polikliniske konsultasjoner for gastroenterologi år 2000 og fremskrevet med 40 % til år 2020: cuvwdoo Polikliniske konsultasjoner nyhenvist Polikliniske kontroller Konsultasjoner totalt Gjennomsnittlig konsultasjonstid 50 min. Behov for undersøkelses- og behandlingsrom 1,9 Medisinsk avdeling har 85 % og kirurgisk avdeling har 15 % av aktiviteten ved gastroenterologisk laboratorium når det gjelder gastroskopi og colonskopi. Arealberegning er foretatt for begge avdelinger. Det er behov for 1 rom for gastroskopi i observasjons- og behandlingsavdelingen. Polikliniske pasienter som skal til ductografi på radiologisk avdeling, tas imot og klargjøres i gastroenterologisk poliklinikk og arbeidsavdeling. Nye endoskopiske intervensjonsteknikker stiller større krav til røntgenressurser. ERCP forutsettes å foregå i radiologisk avdeling i fremtiden. Det er behov for areal til: 3 standard undersøkelses- og behandlingsrom 1 standard undersøkelsesrom (forundersøkelse screening) 1 samtalerom - pasienter $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 39

40 2 gastroskopirom 3 colonskopirom med wc 1 undersøkelses- og behandlingsrom (blokking, ultralyd og biopsi) 1 undersøkelses- og behandlingsrom (ultralyd) 2 sykepleierkonsultasjonsrom 1 klysterrom med dusj 3 desinfeksjonsrom mellom laboratoriene 4 hvileplasser Venteplass for 4 senger. I tillegg kommer støtte- og serviceareal med venteareal for 10 personer, arbeidsplass for ekretærer, arbeidsrom for leger og sykepleiere samt kontorer. Geriatri Gjennomsnittlig poliklinisk konsultasjonstid for nyhenviste pasienter og for kontroller er 3-4 timer, fordelt med ca. 1,5 time på lege og 1,5 time på sykepleier. Polikliniske konsultasjoner år 2000 og fremskrevet med 40 % til år 2020: cuvwdoo Polikliniske konsultasjoner nyhenvist Polikliniske kontroller Konsultasjoner totalt Gjennomsnittlig konsultasjonstid nyhenviste 90 min Gjennomsnittlig konsultasjonstid ved kontroll 30 min Behov for undersøkelses- og behandlingsrom 0,6 2 undersøkelses- og behandlingsrom (lege) 3 undersøkelses- og behandlingsrom (sykepleier, osteoporosepasient) 1 behandlingsrom 1 rom for DXA måler 1 møte- og undervisningsrom (deles med områdegeriatri). I tillegg kommer støtte- og serviceareal som beregnes samlet for poliklinikk, områdegeriatri og daghospital. Områdegeriatri har behov for følgende rom: 1 kontor for lege 1 kontor for sykepleier 1 kontor for fysioterapeut/ergoterapeut 1 arbeidsbase med plass for sekretær i tillegg 1 møterom (deles med geriatrisk poliklinikk) Daghospital beregnes med plass for 30 innskrevne pasienter hvorav 15 møter daglig. Det er behov for følgende rom: 2 undersøkelsesrom 1 behandlingsrom $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 40

41 1 samtalerom 1 klysterrom Treningssal disponeres ved rehabiliteringsavdelingen 1 spisesal og 1 oppholdsrom/dagligstue, samt treningskjøkken 2 hvilerom av 2 plasser 2 pasientbad 1 medisinrom Vaktrom og arbeidsplass for personalet og sekretær 1 rom for tverrfaglige møter I tillegg kommer støtte- og serviceareal som beregnes samlet for poliklinikk, områdegeriatri og daghospital, og der det er venteareal for 15 personer, arbeidsplass for sekretærer, arbeidsrom for leger og sykepleiere samt kontorer. Generell medisinsk poliklinikk I akuttmottakets poliklinikk ventes ca. 500 pasienter per år for hjemsendelse igjen. Akuttpoliklinikken programmeres under akuttmottak. Oppsummering for medisin Redegjørelser og anslag i foergående avsnitt oppsummeres slik: Innlagte pasienter medisin Liggedager Pasienter på hjerteovervåking Dagbehandling dialyse Polikliniske konsultasjoner Undersøkelse/behandling på spesialrom ROLNOLQLNN cu cu Infeksjonsmedisin Lungemedisin Nefrologi Klinisk immunologi Endokrinologi Kardiologi Gastroenterologi Geriatri Generell medisinsk poliklinikk 545 Akuttmottak Sum antall konsultasjoner $UHDOEHKRY Forutsetninger i virksomhetsplanen For medisinsk avdeling regnes med et sengebehov på i alt 234 ordinære senger. Heri inngår følgende: 16 senger til hjerteovervåking $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 41

42 infeksjonsmedisinsk post med 18 senger I tillegg kommer: 30 dialyseplasser daghospital med inntil 30 innskrevne pasienter. Medisinsk avdeling mener det ikke er grunnlag for å belegge 29 hotellsenger da det er kort reisevei for pasientene og antall dagplasser øker. Senger Sengeområder for medisin, inklusive hjerteovervåking og infeksjonspost, innredes i hovedsak i samsvar med programmet for standard sengeområde. Det er forutsatt 3 isolater per standard sengeområde med 24 senger. Det gir 30 isolater per 234 senger. I tillegg planlegges egen infeksjonspost med 18 isolater. Hertil kommer følgende arealbehov som skal innpasses i sengeområder: Infeksjonsmedisin Egen infeksjonsmedisinsk post med 3 isolater for streng isolering, 15 kontaktsmitteisolater, 1 laboratorium, 2 medisinrom, 1 dusj med garderobe for personalet og kontor for undervisningssykepleier. Samlet arealbehov anslås til 170 kvm. Lungemedisin Det anslås behov for 40 senger, med tillegg for 3 isolater for streng isolering (30 kvm.). Lungeseksjonens behov er 4 dagplasser (40 kvm.). Samlet arealbehov for sengeområde lungemedisin anslås til i alt 70 kvm. Nefrologi En enhet for hjemme peritoneal dialyse bestående av 1 spesialutstyrt undersøkelsesrom, 1 rom for pasientundervisning, eget varelager, 1 rom med 4 hvileplasser og kontor for peritonealdialyse sykepleier. Samlet arealbehov anslås til 90 kvm. I tillegg kommer dialyseenheten på 760 kvm. ekskl. areal for verksted. Endokrinologi Studentposten forutsettes videreført som standard sengepost, men trenger 1 rom til høgskolen (15 kvm) i tillegg. Endokrinologi har behov for 5 dagplasser (50 kvm). Samlet arealbehov for sengeområde endokrinologi anslås til 70 kvm. Kardiologi Samlet arealbehov for hjerteovervåking med 16 senger anslås til 160 kvm. I tillegg kommer 2 rom for arbeids EKG og 2 rom ekkokardiografi (80 kvm). Samlet arealbehov for sengeområde kardiologi anslås i alt til 240 kvm. Gastroenterologi Klysterrom med wc anslås til i alt 10 kvm. Oppsummert for sengeområder I sengeområdene er behov for i alt 650 kvm til spesialrom, iht. ovenstående $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 42

43 Geriatri Områdegeriatri (60 kvm), daghospital (400 kvm), geriatrisk poliklinikk (160 kvm) og fellesareal (70 kvm.) anslås samlet til i alt 690 kvm. Dagbehandling Dialyseenhet med 30 plasser. Arealbehov anslås til 760 kvm. Poliklinikker og spesiallaboratorier Poliklinikkenes arealbehov for undersøkelsesrom, spesialrom for pasientundersøkelse- og behandling, undervisning, hvileplasser, støtte- og servicerom innenfor de forskjellige subspesialiteter anslås til: 3ROLNOLQLNN YP Infeksjonsmedisin 110 Lungemedisin 520 Nefrologi 140 Klinisk immunologi 80 Endokrinologi 150 Kardiologi, inkl. service- og støtterom samt laboratorium 840 Gastroenterologi 520 Fellesareal for poliklinikker 300 6XP Kontorer I 1999 hadde medisinsk avdeling 35 overlegestillinger, 27 assistentlegestillinger og 12 turnuskandidater. På grunnlag av virksomhetsplanen regnes det med en økning i antall legestillinger på 25 % til år 2020, som tilsvarer 60 overlege- og 30 assistentlegestillinger. I tillegg kommer 12 turnuskandidater. Kontorbehov for legestillinger og administrative stillinger anslås til 870 kvm. Felles areal med ekspedisjonsfunksjoner og stort sentralt møterom anslås til 130 kvm. Det forutsettes at auditorium benyttes til morgenmøte for legene. I tillegg er det planlagt desentrale møterom innenfor de forskjellige arbeidsenheter. 2SSVXPPHULQJDUHDOEHKRY $QWDOO SODVVHU $QWDOO SULP UH URP $QWDOO VSHVLDO URP 1HWWR DUHDO NYP Ordinære senger, arealtillegg Hjerteovervåking, arealtillegg 1) Infeksjonspost, arealtillegg 1) Dagbehandling geriatri 2) Dagplasser/hvileplasser 3) 40 0 Spesiallaboratorier poliklinikk Dialyseplasser, eksklusiv verksted Kontorer, møterom $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 43

44 1) 2) 3) 4) Sengetallet inngår i ordinære senger Omfatter poliklinikk, daghospital, områdegeriatri og fellesareal Areal inngår dels i poliklinikk, dels i sengeområde Omfatter ikke plasser og areal i observasjonspost og pasienthotell. Antall senger 234 Areal per seng 29 Areal ordinære senger Tilleggsareal i sengeområder 650 6XPDUHDO Dagbehandling og poliklinikk geriatri 690 Dialyseenhet 30 plasser 760 Poliklinikk/spesiallaboratorier Kontorer/møterom/fellesarealer 1.000,DOW 6DPOHWDUHDOEHKRY 1 UKHWVEHKRY Funksjoner innenfor en spesialitet ønskes integrert slik at pasienten møter færrest mulig personer og flyttes minst mulig. Som i modellen for hematologi/onkologi ønskes geografisk nærhet mellom senger, poliklinikk, dagbehandling og ekspedisjon. Kort transportvei til akuttmottaket er viktig. Det må være god kontakt til medisinske serviceavdelinger som radiologi og intensivavdeling samt klinisk kjemi. Det er også ønskelig med nærhet til fysikalsk avdeling. Infeksjon bør ligge på bakkenivå med lett adkomst direkte til isolater. Det ønskes tilknytning til poliklinikk og nærhet til medisin, mikrobiologi, intensiv og ortopedi. Lunge må ha nærhet til infeksjonsmedisin, hematologi/onkologi og til radiologi. Samarbeid med thorax-kirurgisk seksjon er også sentralt. Nyreseksjonen ønsker nærhet mellom poliklinikk (herunder også klinisk immunologi), sengeområde, dialyse og kontorer. Man må ha tilgang til gode laboratorietjenester. Endokrinologi har behov for nærhet mellom sengeområde med dagplasser og poliklinikk. Nærhet ønskes til nyreseksjon og kardiologi samt til pasienthotell. Poliklinisk virksomhet for endokrinologi bør vurderes samlokalisert med poliklinikk for nefrologi, klinisk immunologi og eventuelt infeksjonsmedisin. Kardiologi har behov for å samle hjerteovervåking, sengeområde, poliklinikk, laboratorier, observasjonssenger for angiografipasienter, kontorer, undervisningslokaler og administrasjon for seksjonen mest mulig i et senter. Kardiologisk poliklinikk med arbeidsavdeling må ligge nær observasjons- og behandlingsavdelingens akuttpost $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 44

45 Hjerteovervåking bør ligge ved siden av kardiologisk sengeområde. Den bør ha god nærhet til akuttmottak slik at transportvei blir kortest mulig. Mange pasienter har behov for ekkokardiografi og arbeids EKG. Disse rommene plasseres nær sengeområdene. Det må være nærhet mellom kardiologisk seksjon og radiologisk avdelings angiografilaboratorier. Nærhet er også viktig til lungemedisin, dialyse, thorax-kirurgisk seksjon, intensiv, klinisk kjemi og pasienthotell. Gastroenterologi ønsker å samle sengepost, dagbehandling og poliklinikk. Det må være nærhet til gastroenterologisk laboratorium, kirurgisk gastroenterologisk poliklinikk og senger, samt til øvrige medisinske sengeområder. Geriatri ønsker nærhet til de øvrige medisinske områder, spesielt kardiologi, nevrologi, akuttmottak og radiologi $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 45

46 LUXUJL LUXUJL Kirurgisk avdeling omfatter i dag følgende spesialiteter: Generell kirurgi, mammaekirurgi, endokrin kirurgi, nevrokirurgi Karkirurgi, lungekirurgi Gastroenterologisk kirurgi Urologi Nevrokirurgi Funksjoner og arealbehov for operasjon er behandlet under eget kapittel.. 'DJHQVVLWXDVMRQ Normalsengeposter Avdelingen disponerer følgende sengeposter med angitt antall senger: 6HQJHSRVW 6SHVLDOLWHWLQQHQNLUXUJL 6HQJHU 6 G Mage/tarm 25 6 H MageTarm 25 5 D Urologi 22 4 E Generell kirurgi 21 4 G Kar/thorax 25 6XP Observasjonssenger SiR har i dag en observasjonspost knyttet til akuttmottaket. Denne posten er i hovedsak prioritert for medisinsk avdeling. Intermediærsenger SiR har i dag ikke intermediærsenger. Poliklinikker Kirurgisk poliklinikk ligger i sin helhet i Sydbygg. Romstandarden er dårligere enn det man planlegger for nye sykehusbygg, standarden på behandlingsrommene er ikke slik at den hindrer virksomheten. Fra et arbeidsmiljøsynspunkt er dagens lokaler for kirurgisk poliklinikk ikke tilfredsstillende, idet store deler av avdelingen ikke har dagslys. 2SSJDYHURJIXQNVMRQVPnWHU Normalsengeposter I tillegg til de rom som er planlagt i normalsengeposter, er det behov for en del spesialrom knyttet til sengeområder. Observasjonssenger $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 46

47 Formålet med observasjonssenger er: Å skjerme vanlige sengeposter for unødvendige innleggelser. Undersøkelser ved sykehus som har innført observasjonspost, viser at mellom 30 % og 50 % av øyeblikkelig hjelp pasienter kan reise hjem etter observasjon uten innleggelse. Dette gir vesentlige besparelser for sykehuset. Å samle pasienter med forventet kort opphold til en observasjonspost (også kalt akuttpost) der hovedfokus er rask undersøkelse, eventuell behandling og hjemreise. Det er viktig at observasjonsposten for kirurgi får spesialrom som gir mulighet for rask undersøkelse og behandling av pasienter. Det innebærer at det blir etablert en del spesialrom i tillegg til standard sengeområder. Intermediærsenger Erfaring fra andre sykehus viser at det er behov for et pleie- og behandlingsnivå mellom intensiv/oppvåkning og normal sengepost. Det er behov for intermediærsenger for kirurgiske pasienter i kirurgisk avdelings sengeområder. Poliklinikker Kirurgene forutsettes å arbeide med dubletter av undersøkelses-/behandlingsrom slik at kirurg kan pendle mellom to rom og derved bedre utnytte tiden. Urolog forutsettes å pendle mellom 2 cystoskopirom for urologi. Hvert rom skal ha direkte adkomst til pasienttoalett for handikappede og skal være fullt utstyrt med undersøkelsesbenk, ultralydapparat mv. $NWLYLWHWVWDOORJNDSDVLWHWVEHKRY Normalsengeposter I Virksomhetsplanen er det forutsatt at kirurgisk avdeling skal ha 109 ordinære senger, 23 senger i felles observasjonspost og 30 hotellsenger. Observasjonssenger Det er foreslått 23 senger for kirurgi i felles observasjonspost. Intermediærsenger Det foreligger ingen vurderinger av hvor mange senger som skal betegnes som intermediærsenger. Poliklinikker Virksomhetsplanen forutsetter en generell økning av poliklinisk virksomhet med 40 % og at omfang av dagbehandling vil øke med 50 %. Basert på aktivitetstall fra år 2000 gir dette en samlet økning av aktiviteten ved kirurgisk poliklinikk fra ca konsultasjoner til ca konsultasjoner $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 47

48 6SHVLDOLWHWLSROLNOLQLNN Endokrin kirurgi Mammae Gastrokirurgi Nevrokirurgi Karkirurgi Karfysiologi Urologi Nyrestenknusing 89 Ikke beregn 6XP Det er foretatt følgende endringer i prognosen for antall konsultasjoner i forhold til de opplysninger som står i Virksomhetsplanen. Dette gjelder: For gastrokirurgi vil undersøkelser i gastrolab. komme i tillegg, se program for gastrolab. under medisin. Urologi: Med ca konsultasjoner vil urologisk poliklinikk ha ca. 28 konsultasjoner per innbyggere. Til sammenligning baseres andre sykehusprosjekter på en undersøkelsesfrekvens på 30 konsultasjoner per innbyggere. Med samme konsultasjonsfrekvens bør urologisk avdeling ved SiR ha kapasitet til konsultasjoner. ESWL-behandling gjennomføres i dag ved kjøpte tjenester, mobilt apparat. I programmet forutsettes egen stenknuser lagt til urologisk poliklinikk. Kontorer Kirurgisk avdeling har i dag 25 fast ansatte leger, 15 assistentleger, i alt 39 stillinger. Det er en underbemanning og at avdelingen burde hatt 43 legestillinger. Det regnes med 25 % økning i legestillinger, dvs. 54 stillinger. 9LUNVRPKHWVSODQHQ forutsetter heldigitalisering (tekst, bilder, lyd mv.) og at dette vil særlig berøre oppgaver og bemanning av kontortjenesten. Planen anslår at ITsystemer med talegjenkjenning vil forsiktig kunne redusere 60 % av årsverk ved skrivetjenesten. Dette vil kunne utgjøre 107 årsverk reduksjon. Her fravikes denne forutsetning. Det er her regnet med at bemanning av kontortjenesten øker, med henvisning til erfaringer man hittil har hatt ved innføring av datasystemer ved sykehus $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 48

49 $UHDOEHKRY Normalsengeposter Arealbehovet er en funksjon av antall senger og arealstandard for normalsenger. Det er beregnet behov for nødvendige tilleggsrom i sengeområder. Samlet arealbehov er 140 kvm. netto for tilleggsarealer. Intermediærsenger Det foreligger ingen vurdering av hvor stort behovet for intermediærsenger er. Det forutsettes imidlertid at intermediærsenger ikke krever areal utover arealstandard i normalsengepost. Poliklinikker Aktivitetstall omsettes til arealbehov ved en beregning av antall konsultasjonsrom. I tillegg kommer antall spesialrom. 6SHVLDOLWHW $QWDOONRQVXOWDVMRQHU )RUVODJ Endokrin kirurgi Mamma poliklinikk Gastro kir. pol Nevrokir. pol Karkirurgisk pol Karfysiologisk lab Urologi ESWL-urologi Ikke beregn 6XP Arealbehov vil være en funksjon av hvor mange poliklinikkenheter som blir etablert. Hver poliklinikk må ha sine egne servicerom med venteplasser, birom og plass til administrasjon mv. Spesialitet Mammakir Gastrokir. Nevrokir. Karkirurgi Urologi endokrin kir polikl. polikl. Karfysiologi Antall konsultasjoner Min. per undersøkelse Antall leger *) 1,2 1,1 0,1 0,7 2,4 Antall konsultasjonsrom *) Basert på 230 dager per år, 8 timer effektiv brukstid per dag. Arealbehovet for poliklinikker oppsummeres slik: Gastrokirurgi: 180 kvm pluss servicelokaler felles med gastrolab Nevrokirurgi: 40 kvm pluss bilokaler felles med annen poliklinikk Karkirurgi: 310 kvm Urologi: 510 kvm Mammae-/endokrinologi 270 kvm For mammakirurgi/endokrin kirurgi tilkommer areal for røntgenundersøkelser. Areal for dette er inkludert i program for radiologi $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 49

50 Kontorer Arealbehov for leger, avdelingsledelse og merkantilt personale er 740 kvm. 2SSVXPPHULQJDUHDOEHKRY Antall senger 109 Areal per seng 29 Areal ordinære senger Tilleggsareal 140 6XPDUHDOWLOVHQJHRPUnGHU Poliklinikk/spesiallaboratorier Kontorer/fellesarealer 740,DOW 6DPOHWDUHDOEHKRY 1 UKHWVEHKRY Det er behov for god nærhet mellom sengeområder for en grenspesialitet og dens lokaler for poliklinikk og spesialundersøkelser. Legekontorer og ekspedisjon bør ligge sentralt i forhold til funksjonens aktivitetsmessige tyngdepunkt. Nærhetsbehov mellom kirurgiske poliklinikker og andre avdelinger ved sykehuset er forskjellig. Spesielt fremholdes følgende: Poliklinikk for mammakirurgi og endokrin kirurgi ønskes plassert sammen med enhet for mammografi slik at disse funksjonene til sammen utgjør et brystdiagnostisk senter og endokrinkirurgisk poliklinikk. Poliklinikk for gastrokirurgisk poliklinikk bør ligge samlokalisert med enhet for gastrolab. og gastromedisin, som for øvrig bør ligge med god nærhet til sengeposter for gastro-fagene. Poliklinikk for nevrokirurgi bør samlokaliseres med nevrologi. Poliklinikk for karkirurgi og karfysiologi bør plasseres med god nærhet til sengeområde for karkirurgi. Urologisk poliklinikk bør plasseres med god nærhet til sengeområde for urologi. 2UWRSHGLVNNLUXUJL 'DJHQVVLWXDVMRQ Ortopedisk kirurgisk avdeling har 68 senger i avd. Rogaland. En av postene er stengt annen hver helg. Avd. Rogaland har derfor 62 årssenger. Avdelingen har i tillegg 44 senger i Sandnes. Samlet har avdelingen 112 senger til disposisjon, hvorav 106 senger på årsbasis. Ortopediske barn ligger i ortopedisk avdeling, i egen barnestue. Det er ellers ikke fasiliteter spesielt tilrettelagt for barn $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 50

51 Avdelingen har ikke egne tekniske senger, men disponerer tekniske senger i generell intensiv og oppvåkning, samt i akuttmottakets observasjonspost. Avdelingen har ansvar for både akuttpoliklinikk og henvisningspoliklinikk. Akuttpoliklinikken tar i mot både ortopedisk kirurgiske og andre kirurgiske pasienter. Samlet antall behandlinger var i år 2000 ca Hovedtyngden av behandlingen (ca. 2/3) gjelder ortopediske pasienter og omfatter bl.a. traumekirurgi. Henvisningspoliklinikken for ortopedi ved Rogaland er samlokalisert med kirurgisk og plastisk kirurgisk poliklinikk. I 1999 ble det behandlet ortopediske pasienter og kirurgiske pasienter. Avdelingen har dessuten ortopedisk kirurgisk poliklinikk både i Sandnes og i Egersund. Ortopedisk dagkirurgi foregår både i avd. Rogaland, i Sandnes og i Egersund. Avdelingen disponerer 4 operasjonssaler i operasjonsavdelingen på Rogaland. Radiologiske tjenester er tidvis en flaskehals for virksomheten. Avdelingen har i dag 21 legestillinger pluss en lånt hjemmel fra Eigersund sjukehus. 3/5 av legestillingene disponeres på SiR og 2/5 i Egersund. Avdelingen har 7 sykepleiere i ledende stillinger, 14 sekretærer og 1 kontorleder. Disse stillingene dekker avdeling Rogaland og Sandnes. )XQNVMRQHOOHYXUGHULQJHUDYORNDOHU Lokalene til ortopedisk kirurgisk avdeling ligger svært spredt i sykehuset, med lang avstand mellom samarbeidende enheter. En sengepost og de fleste kontorer ligger i Østfløyen. De øvrige kontorer ligger ofte uhensiktsmessig i forhold til virksomheten. Det er mangel på kontorer. 2 sengeposter ligger samlet i Sydfløyen. Periodevis kan det være 2-3 korridorpasienter. Akuttpoliklinikken ligger i Sydfløyens u.etasje og henvisningspoliklinikk/dagkirurgi er samlokalisert med annen dagkirurgi annet sted i u.etasjen. Det er lang avstand mellom akuttpoliklinikk og dagkirurgi. Antall pasienter i akuttpoliklinikken varierer sterkt og er sesongbetont. I de mest hektiske periodene er kapasiteten for liten og størrelse og antall av støtterom utilfredsstillende. Henvisningspoliklinikken har for liten kapasitet, men dette løses ved at det foregår poliklinisk virksomhet på Sandnes og i Egersund. Dette er urasjonelt. Det er lite lagerplass, bl.a. for gips og bandasjer. Gjennomlysningsutstyret har for liten plass. Det samme gjelder ventearealer og ekspedisjoner. Pasientforhold og arbeidsforhold for personalet er gjennomgående dårlige. Det er behov for en generell standardheving av lokalene. 2SSJDYHURJIXQNVMRQVPnWHU Ortopedisk kirurgisk avdeling dekker sentralsykehusfunksjonen for Rogaland og lokalsykehusfunksjonen for sørfylket $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 51

52 Avdelingen er nylig delt inn i seksjoner for rygg, protese, artroskopier, barn og traume, med fagansvarlig overlege for hver seksjon. Avdelingen disponerer en seksjonsansvarlig fysioterapeut. Operasjonsvirksomheten fordeles mellom større leddoperasjoner, medisinske ryggproblemer, hofte- og lårbensoperasjoner, operasjoner på skulder/albue/- underarm og operasjoner på underekstremiteter (eks. hofte/overarm) pluss all traumekirurgi. I tillegg kommer hele spekteret av klassiske, elektive, ortopediske operasjoner. Fordeling mellom elektiv og øyeblikkelig hjelp/akuttkirurgi er 40/60. Det antas at osteoporose vil være et økende problem i fremtiden. Det samme gjelder økende forekomst av cancer som krever ortopediske inngrep. Sykehuset har fått egen kreftavdeling som benytter avdelingens tjenester. Også endret (eldre) alderssammensetning antas å gi økt omfang oppgaver for avdelingen. Avdelingen ønsker fortsatt å ta hånd om all ortopedi i egen region slik som nå, men sentralsykehusfunksjonen reumatologi for Rogaland er lagt til Reumatismesjukehuset i Haugesund (FiH). Ortopedivirksomheten på Sandnes og i Egersund er faglig og administrativt underlagt ortopedisk avdeling ved Rogaland. Avdelingen ønsker også å kunne ta i bruk PACS og annen informasjonsteknologi både for ekstern og intern kommunikasjon. Avdelingen driver spesialistutdanning og har 7 utdanningskandidater i assistentlegestilling og underviser dessuten 40 medisinstudenter hver vår og høst. Avdelingen har for øyeblikket 1 doktorgrad under arbeid med grunnlag i opererte hofteproteser. I tillegg kommer annet forskningsarbeid med etterundersøkelser av klinisk materiale. Ortopedisk avdeling har i løpet av året 50 sykepleiestudenter og 20 hjelpepleieelever praksis. Studenter/elever fordeler seg på de 5 ortopediske postene. Foruten praktisk opplæring vil det bli undervist teoretisk i de mest aktuelle diagnosegrupper og prosedyrer. Undervisning for pleiepersonell holdes 1 gang per måned á 3 skoletimer. I tillegg er det fast opplæring for nyansatte hvor det legges vekt på de mest aktuelle prosedyrer og problemstillinger i avdelingen. $NWLYLWHWVWDOORJNDSDVLWHWVEHKRY Tabellen nedenfor viser nåværende og framtidige aktivitet: Registrert aktivitet i 1999 og antatt aktivitet i 2020 i følge 9LUNVRPKHWVSODQHQ: $NWLYLWHW Avdelingsopphold Sum liggedager Dagbehandling inneliggende ) Dagkirurgisk behandling ) ) Poliklinisk konsultasjon ) $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 52

53 2) 4) Avdelingen mener selv at tallet skal være , derav ca. 130 i Sandnes og i Egersund. Tallet er tatt fra statistikk år 2000 da man ikke hadde startet dagkirurgi i Sandnes. Virksomhetsplanen antar en økning på 50 %. Utgangspunkt dagkirurgiske inngrep. Virksomhetsplanen antar en økning med 50 %. Dette er brukergruppens egen beregning. I 9LUNVRPKHWVSODQHQ angis ca inngrep. Virksomhetsplanen antar en økning på 40 %. Antall polikliniske behandlinger er fra statistikk år 2000 og omfatter akutte behandlinger ved SiR samt henviste behandlinger ved SiR, Sandnes og Egersund. 9LUNVRPKHWVSODQHQ anslår sengebehovet for ortopedisk kirurgisk avdeling i 2020 til 90 ordinære sykehussenger, 5 senger i felles observasjonspost og 20 hotellsenger, samlet 115 senger. Barn er da forutsatt overført til barneavdelingen og sengebehovet dekket i denne avdeling. Avdelingen mener at det er tilstrekkelig med 5 hotellsenger og at de øvrige hotellsenger bør være ordinære sykehussenger. I dette programmet er det imidlertid tatt utgangspunkt i 9LUNVRPKHWVSODQHQV sengetall $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 53

54 $UHDOEHKRY Senger Sengeområder for ortopediske pasienter innredes i store trekk etter de prinsipper og med de arealstandarder som gjelder for standard sengeområde. På grunn av plasskrevende utstyr bør utstyrslageret i ortopedisk sengepost økes med 10 kvm i forhold til standard, til sammen 40 kvm. Dagbehandling Med dagbehandling menes i dette tilfellet dagkirurgi. Arealet inngår i operasjonsavdelingens areal. Poliklinikkarealer inkluderer areal for dagsenger, beregnet for mer omfattende og langvarig behandling enn 4 timer. Poliklinikk Areal for akuttpoliklinikk inngår under akuttmottak. Ved beregning av areal til henvisningspoliklinikken tas utgangspunkt i samlet arbeidstid i poliklinikken 50 timer/uke. Det antas videre en gjennomsnittstid per konsultasjon på 20 minutter (30 minutter ved 1. gangsbesøk og 15 minutter ved 2. og 3. gangs besøk). Dette gir behov for 6,7 standard undersøkelses- og behandlingsrom. For å oppnå en så effektiv drift av poliklinikken som 15 minutter per 2. og 3. gangsbesøk, trengs 50 % ekstra undersøkelses- og behandlingsrom slik at legen i en del tilfeller kan pendle mellom 2 rom. Dette gir 10 standard undersøkelsesog behandlingsrom. Hertil kommer gipsestuer og andre spesialrom, andre publikums-/pasientrom, personalrom, lagerrom og andre støtterom. Med utgangspunkt i tilsvarende avdelinger ved andre sentralsykehus som er under planlegging, anslås samlet arealbehov til 550 kvm. Kontorer Avdelingen er i dag underbemannet. Det skal videre tas hensyn til økt virksomhet og mer komplisert behandling. Underbemanning og økt virksomhet anslås å gi et behov for leger på 28 stillinger. 9LUNVRPKHWVSODQHQ anser i tillegg et økt, generelt behov med 25 % ut over dette på grunn av tyngre pasienter og mer komplisert behandling. Det betyr at antall legestillinger samlet bør øke til 35. Arealbehovet anslås til 600 kvm. 2SSVXPPHULQJDUHDOEHKRY Antall senger 90 Areal per seng 29 Areal ordinære senger Tilleggsareal 40 6XPDUHDO Poliklinikk 550 Dagbehandling/dagkirurgi inngår i operasjon/dagkir Kontorer/møterom/fellesarealer 600,DOW 6DPOHWDUHDOEHKRY $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 54

55 1 UKHWVEHKRY Det ønskes nærhet mellom sengeområder, elektiv poliklinikk. dagbehandling og dagkirurgi. Det er ønskelig med eget laboratorium for skjelettrøntgen og nærhet til ortopedisk verksted. Dette bør utgjøre et ortopedisk senter lik den modell som er etablert for hematologi/onkologi. Kontorområde med sekretariatsfunksjoner bør ligge i det ortopediske senter og ha nærhet til sengeområder og elektiv poliklinikk med dagbehandling. Administrasjonskontorer for poliklinikkene integreres i disse. Den elektive poliklinikken bør dessuten ligge nær andre samarbeidende funksjoner, som akuttpoliklinikk med bruddbehandling, som igjen bør ha nærhet til observasjonsposten. Samlet gir dette en effektiv drift og større fleksibilitet i disponering av personell enn dagens modell. Avdelingen har behov for nærhet til operasjon med egne, skjermede operasjonsstuer, til intensiv og til radiologi. Sengeområder må plasseres slik at transport av pasienter til/fra operasjon og annen behandling samt radiologiske undersøkelser kan foregå enkelt og uten å passere publikumsområder. Det er også ønskelig med nærhet til fysioterapi. Dette behovet kan til en viss grad reduseres dersom man får egen behandlingssal for fysioterapi lokalisert til avdelingen. (Arealer for fysioterapi programmeres under annet kapittel.) De hyppigste samarbeidende avdelinger er kardiologi, nevrologi og nevrokirurgi. ) GVHOVKMHOSRJNYLQQHV\NGRPPHU I det følgende er terminologien I GVHOVKMHOSEDUVHOSOHLHRJJ\QHNRORJLVNH V\NGRPPHUNYLQQHV\NGRPPHU brukt synonymt med NYLQQHNOLQLNNHQ. 'DJHQVVLWXDVMRQ Kvinneklinikken består av seksjoner for føde, barsel og gynekologi med fødeenhet, 5 sengeposter, gynekologisk dagkirurgi og poliklinikk samt fødepoliklinikk/ ultralydlaboratorium. 9LUNVRPKHWVSODQHQ beskriver 87 ordinære senger (1999). Fødeenheten ligger i sydbyggets 1. etasje og barselpostene i 7. etasje. Observasjonspost, gynekologisk sengepost og gynekologisk onkologisk sengepost ligger i østbyggets 4. etasje. Fødekvinner henvender seg direkte i fødeenheten ved innleggelse. Gynekologisk poliklinikk, fødepoliklinikk og ultralydlaboratorium (inkl. pasienter til dagkirurgi/dagbehandling) ligger spredt i syd- og østbygget. Fødepoliklinikk og ultralydlaboratorium har egen adkomst i tillegg til hovedinngangen. Den polikliniske/dagkirurgiske virksomheten er meget spredt, arealene er generelt for små og det mangler rom. Dette betyr at personalet må forflytte seg mellom alle disse enhetene for å drive poliklinikk $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 55

56 Pasientforløpet blir oppstykket. Pasienter til dagkirurgi og dagbehandling forundersøkelse ved gynekologisk poliklinikk. Dagkirurgisk behandling infiltreres i både drift av gynekologisk poliklinikk og sengepost. Gynekologisk ekspedisjon i poliklinikken ble bygget i 1992 som en nødløsning. Nåværende ekspedisjonslokaler for poliklinikken var tidligere venterom for pasienter. Ekspedisjonen er ikke tilrettelagt optimalt med ventilasjon, lys, lyd og ergonomi. Det er vanskelige arealmessige forhold. Hovedekspedisjonen ligger i 1. etasje i sydbygget, nær fødeavdelingen og betjener hele kvinneklinikken. Kontorene ligger spredt på flere steder i sykehuset. Det er mangel på kontorer. Klinikkens eneste felles møterom på ca. 20 kvm. ligger i 7. etasje i sydbygget. Kvinneklinikken hadde i 1999 i alt 200 stillinger, herav 24 legestillinger. SiR har det høyeste antall fødsler per lege, jordmor og barnepleier i landet. Kvinneklinikken mener det er behov for å styrke bemanningen på kort sikt i tillegg til en fremskriving frem mot år )XQNVMRQHOOHYXUGHULQJHUDYORNDOHU Enhetene er geografisk lokalisert på mange forskjellige steder i syd- og østbygget, slik at personalet er spredt og må forflyttes mye. I tillegg er arealene innenfor hver enkel enhet for små. Medisinsk teknisk utstyr er relativt gammelt og klinikken ønsker en høyere utskiftingstakt enn det som skjer i dag. I gynekologisk poliklinikk er det trangboddhet overalt, både når det gjelder pasient- og personalrom. Undersøkelsesrommene er for små og er til hinder for effektiv drift. Det er mangel på ledige undersøkelsesrom, bl.a. for øyeblikkelig hjelp, og på spesialrom slik at utstyr må pakkes opp og pakkes ned for bruk på forskjellige steder. Det er lytt mellom undersøkelsesrom. Små oppvåkningsavlukker brukes til pasientutredning og behandling. Det er manglende dagslys og ett toalett dekker hele poliklinikken. Det er mangel på kontorer for leger, avdelingssykepleier og kontorleder. Det er ikke særlig ventetid for å få poliklinisk time på SiR, men grunnet spredte og trangbodde lokaler oppstår det lang ventetid for pasientene før de kommer inn til utredning og behandling. Fødepoliklinikk/ultralydlaboratorium er trangt og provisorisk innredet med små undersøkelsesrom. Det er over konsultasjoner per år hvorav noen foregår bak et skjermbrett i korridor. Det finnes ikke skyllerom og lager. Trange forhold for merkantilt personell i ekspedisjon/skrivestue, hvor også avdelingssykepleier har sin skrivepult. I tillegg fungerer ekspedisjonen som vaktrom/pauserom. Det mangler ventilasjon. Fødeavdelingen dekker noe av den polikliniske virksomheten på dagtid samt etter dagtid grunnet sprengt kapasitet. Venteplass finnes i vestibylen, hvor det også er egen inngang. Pasientene er her lite skjermet for omgivelsene, og det finnes ikke toalett i selve området $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 56

57 Fødeenheten er tilnærmet kvadratisk i utforming. Bare en av veggene i dette kvadratet har rom med vindu. En vegg har indirekte lys via en korridor som brukes som transportvei. De to siste veggene i kvadratet vender ut mot korridorer som ikke har dagslys. Over halvdelen av rommene i fødeenheten har ikke dagslys, hvilket er en stor belastning for både fødekvinner og for ansatte. Barselpostene i sydbyggets øverste etasje er lokalisert 6 etasjer over fødeenheten slik at det daglige arbeid hemmes grunnet avstanden. Det er konstant overbelegg. Romkapasiteten er for liten. For både mødre og personale ved postene er det uforholdsmessig lang avstand til avdeling for nyfødt medisin. Postene i østbygget er trange, nedslitte og er dårlig innredet. En del støtterom deles mellom postene. Det mangler isolat, enerom, dusj og toaletter. I tillegg savnes smårom for pårørende og rom for foreldre. Det er mangelfull ventilasjon. 2SSJDYHURJIXQNVMRQVPnWHU Kvinneklinikken ivaretar diagnostikk og behandling av innlagte, gynekologiske pasienter og fødepasienter på lokalsykehusnivå for sørfylket og på sentralsykehusnivå for hele fylket. I tillegg dekkes dagkirurgiske og polikliniske tjenester. Følgende regionsoppgaver ivaretas ved kvinneklinikken: Fosterdiagnostikk ved genetisk veiledning med amniocenteser og veiledning/behandling for arvelig bryst-/eggestokk-kreft. Kvinneklinikken har søkt om å opprette en 6. seksjon for operasjon under sentral operasjonsavdeling. Operasjon innen gynekologi har blitt mer og mer spesialisert de senere år og er av en annen karakter enn tidligere grunnet innføring av nye teknikker og instrumenter. Arealer for operasjon programmeres under eget kapittel. Generell gynekologi Mellom innlagte og dagkirugiske/dagbehandlingspasienter bør det være et fleksibelt skille. Geografisk nærhet mellom disse funksjonene kan gi en bedre senge- og personalutnyttelse. Økt antall operative inngrep forventes pga. flere eldre i fremtiden, men med en dreining fra innlagte til økt dagkirurgi eller dagbehandling. Ny teknologi og nye behandlingsformer forventes å komme og kan påvirke liggetid og innleggelsesfrekvens. Dagbehandling ønskes nært knyttet til sengepost og poliklinikk. Gynekologisk onkologi Dette omfatter for eksempel gynekologisk cancerbehandling og utredning/behandling av tilstander som kan være maligne. Det har vært en stabil cancerutvikling innen gynekologi de siste år. Leger fra kvinneklinikken deltar polikliniske konsultasjoner i hematologisk/onkologisk poliklinikk med pasienter som får cytostatisk behandling $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 57

58 Kvinneklinikken har et etablert samarbeid med Radiumhospitalet og Haukeland sykehus. Dette kan fremover lede til et betydelig merarbeid for SiR. I med samarbeidet med Haukeland har man videokonferanse ukentlig. Føde, barsel Her er en velfungerende observasjonspost for risikogravide og syke mødre. Posten har døgnaktivitet for innleggelse, utskriving og øyeblikkelig hjelp. Klinikken ser ikke behov for observasjonssenger utenfor klinikken, men den ønsker seg et velutstyrt undersøkelsesrom i tilknytning til en kirurgisk observasjonspost grunnet gynekologisk tilsyn av kirurgiske pasienter i løpet av døgnet. Det forventes noe svingende fødselsrater fremover. Liggetiden for friske fødende har gått ned og er nå gjennomsnittlig 3 dager. Kvinneklinikken ønsker å gi fleksible tilbud til fødekvinner for fødsel i sykehus med tidlig hjemreise og etterfølgende støtte i hjemmet. Dette betinger tett samarbeid med primærhelsetjenesten om oppfølging av mor og barn i hjemmet eller barselomsorg i små, integrerte føde- og barselenheter eller fødsel i sykehus og tilbud om pasienthotell. Gynekologisk poliklinikk Det foretas blant annet screening i forbindelse med hereditær cancer. En beskjeden økning av aktiviteten forventes. Fødepoliklinikk og ultralydlaboratorium Det utføres ultralydscreening av gravide og amniocenteser ved genetisk veiledning. Dette arbeidsområdet kan komme til å øke betydelig. Egne konsultasjoner for samtaler med kvinner med fødselsangst er en økende gruppe. Undervisning og forskning Kvinneklinikken har stor undervisningsaktivitet som omfatter jordmorstudenter, medisinstudenter samt utdanning av legespesialister i gynekologi og obstetrikk. Videre foregår det undervisning av sykepleierstudenter, barne- og hjelpepleier samt helsesekretærelever. Forskningsaktiviteten er stor og har i stor grad utgangspunkt i de 3 kliniske databaser (føde-, operasjons- og cancerdatabase) som klinikken benytter. $NWLYLWHWVWDOORJNDSDVLWHWVEHKRY I aktivitetstallene for kvinneklinikken, er det tatt hensyn til følgende: Omlegging fra innleggelse til dagbehandling og dagkirurgi Økning i fødselshjelp tilsvarende økning i fødselstallet Bruk av pasienthotell Økning på 40 % i poliklinisk aktivitet Økning av brukstid i poliklinikk og laboratorier fra 38 til 40 timer/uke $NWLYLWHW Avdelingsopphold inneliggende Sum liggedager Operasjon innlagte Dagbehandling og dagkirurgi $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 58

59 Medisinsk dagbehandling Poliklinisk konsultasjon Undersøkelse/behandling i spesialrom $UHDOEHKRY Iht. 9LUNVRPKHWVSODQHQ skal kvinneklinikken disponere 72 ordinære senger, 30 hotellsenger, 11 tekniske senger, 10 dagplasser i sengeområde og 6 i poliklinikk. Dette legges til grunn for arealbehovet. Kvinneklinikken er av den oppfatning at det for de fødende er bedre å reise tidlig hjem med oppfølging fra distriktsjordmor, fremfor overflytting til hotell. Kvinneklinikken mener det er tilstrekkelig med 7 hotellsenger. Senger Sengeområder for kvinneklinikkens pasienter innredes i store trekk etter de prinsipper og med de arealstandarder som gjelder for standard sengeområde. Seksjon for generell gynekologi skal i tillegg til døgnsenger ha 10 dagsenger for dagkirurgi/dagbehandling. I tillegg er det behov for 100 kvm. til undersøkelsesog mottaksrom og 2 plasser for medisinsk dagbehandling. Seksjon for gynekologisk onkologi har i tillegg til døgnsenger behov for 30 kvm. til pårørenderom og klysterrom med toalett. Føde, barsel med I GHEORPVWHQ Sengeområde for observasjonspasienter og barselkvinner etter fødsel innredes i store trekk etter prinsipper og arealstandarder som gjelder for standard sengeområde. Sengeområde for I GHEORPVWHQ er 42 senger. Hertil kommer areal for 11 fødesenger, 3 mottaksrom, 1 observasjonsrom for nyfødte, 3 undersøkelsesrom hvorav ett utstyrt for bl.a. barnelegeundersøkelse samt 12 venteplasser. I I GHEORPVWHQ skal det være et felles, sentralt vaktrom og strålende ut fra dette 4 NURQEODGHU som rommer en observasjonspost for gravide (9 senger, 1 fødestue og 1 sectio stue) og 3 integrerte føde- og barselenheter á 11 senger, 3 fødestuer og 4 venteplasser i hvert område. Tillegg for føde/barselenheten med I GHEORPVWHQ blir i alt 890 kvm. Dagbehandling Det er behov for 8 dagplasser for dagkirurgi som inngår i arealbehov for operasjon. 2 dagplasser (20 kvm) for medisinsk dagbehandling inngår i sengeområde gynekologi. Poliklinikk Henvisningspoliklinikken (elektiv poliklinikk) tar utgangspunkt i pasienter per år i Det gir behov for 7 undersøkelses- og behandlingsrom. I tillegg er det behov for ytterligere 7 undersøkelses- og behandlingsrom for spesielle behov og som reserve for øyeblikkelig hjelp. Dette gir i alt 14 undersøkelses- og behandlingsrom. I tillegg til dette kommer 6 hvileplasser, arealer for hele kvinneklinikkens ekspedisjons- og skrivefunksjon, $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 59

60 areal for forsyningsfunksjoner og personalfunksjoner for poliklinikken. Arealbehovet blir i alt 770 kvm. Kontorer Dagens legeantall korrigert for underdekning av stillinger i dag pluss 25 % fremskriving til år 2020, er beregnet til i alt 40 stillinger fordelt på 10 assistent- og 30 overlegestillinger i år Turnuskandidater er holdt utenom. I tillegg er det 1 avdelingsoverlege, 1 overjordmor, 1 ass. overjordmor, 2 undervisningsstillinger, 2 kontorledere og 2 merkantilt personale med kontorbehov. Videre inkluderes felles møterom for maksimum 50 personer Kontorer for avdelingssykepleiere og avdelingsjordmødre inngår i program for standard sengepost. Overnattingsrom for 4 vakthavende leger programmeres under ikke medisinsk service. Arealbehovet til kontorer og møterom er beregnet til i alt 530 kvm. 2SSVXPPHULQJDUHDOEHKRY Antall senger 72 Areal per seng 29 Areal ordinære senger Tilleggsareal inkl. 11 fødestuer og mottaksfunksjon XPDUHDO Dagbehandling/dagkirurgi inngår i operasjon Poliklinikk 770 Kontorer/møterom/fellesarealer 530,DOW 6DPOHWDUHDOEHKRY 1 UKHWVEHKRY Kvinneklinikken samles i et kvinnesenter for innlagte og polikliniske pasienter. Geografisk samles alle seksjoner, og klinikken ønsker å viske ut skillet mellom innlagte, dagkirurgi, dagbehandling og poliklinikk. Modellen skal være tilnærmet som for hematologi/onkologi. Føde/barselenheten deles i mindre enheter slik at den fødende tilbys kontinuitet fra innleggelse til utskrivelse. Innskrivning og observasjon integreres i senteret. Når det gjelder observasjonspost for gravide, skal det være en glidende overgang mellom gynekologi og obstetrikk, slik at skillet også utviskes her. Ekspedisjon for kvinneklinikken, poliklinikk for gynekologiske kvinner og for gravide kvinner, med tilhørende venteareal, samles i umiddelbart nærhet til dagbehandling og dagkirurgi. Felles møterom ønskes i tilslutning til ekspedisjonen $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 60

61 ) GHEORPVWHQ bestående av en sentral fødeenhet, en observasjonspost og 3 føde/barselenheter samles med nærhet til skrivestue, kontorer, overnattingsrom, møterom og kvinneklinikkens øvrige funksjoner. De to gynekologiske sengeområder skal omfatte senger for dagbehandling/dagkirurgi og ha nærhet til undervisningsrom, kontorer og forskningsenhet. Senteret skal ha egen inngang, men også kontakt med hovedinngang. Den dagkirurgiske enheten kan gjerne ha fysisk nærhet til andre fag. I sentral operasjonsavdeling ønsker man nærhet til karkirurgisk og gastroenterologisk seksjon da man tidvis samarbeider om operative inngrep. Poliklinikken har behov for nærhet til urologisk poliklinikk av hensyn til cystoskopi. Kvinnesenteret må ha nærhet til nyfødtmedisin. Det betyr at kvinnesenter og barnesenter må ligge nært hverandre. Det er stort behov for nærhet mellom forløsningsenhet og operasjonsenhet for fødsler (keisersnitt), som eventuelt er en del av den samlede operasjonsenhet. Dersom det blir sentral operasjonsenhet med tilhørende oppvåknings- og intensivenhet, bør senteret og særlig fødeenhetene plasseres i nærhet til denne. Kvinnesenteret må også ha god kontakt med hematologisk-onkologisk poliklinikk for pasienter til cytostatisk behandling, klinisk kjemisk avdeling og blodbank. Der er også ønskelig med service fra radiologisk avdeling i form av egen seksjon for gynekologisk radiologi samt PACS med demonstrasjon i egen avdeling. Det må være lett adkomst fra helikopterlanding via akuttmottak til fødeenhet. Pasienthotellet bør ligge nær kvinnesenteret. 3HGLDWUL 'DJHQVVLWXDVMRQ Barneavdelingen består av 3 sengeposter med i alt 54 sengersamt poliklinikk, skole (Møllehagen) og førskole. Det er en post for syke, nyfødte barn med 15 kuvøsesenger og 6 voksensenger, en akuttpost med 13 senger som inneholder et eget avsnitt for onkologi, samt en generell barnepost med 20 senger. Denne rommer foruten pediatriske barn inntil 14 år også kirurgiske barn inntil 12 år, plastisk kirurgiske barn inntil 10 år, ØNHbarn inntil 7-8 år og øyebarn inntil 2 år. Ortopediske barn ligger i en egen barnestue i ortopedisk avdeling. Man kan i tillegg benytte to rom for infeksjonspasienter i en voksenmedisinsk post ved spesielle behov. Barneavdelingen har et konstant overbelegg. Dette er en del av forklaringen på de lave aldersgrensene for enkelte spesialiteter. Avdelingen har ikke egne tekniske senger, men disponerer tekniske senger i intensiv og postoperativ. Andelen øyeblikkelig hjelp er 88 %. Akutte kirurgiske $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 61

62 skader og brannskader blir mottatt i hovedakuttmottaket og ført til barnepostene. Barneavdelingen benytter ikke observasjonssenger i felles observasjonspost, men avdelingens egne senger fungerer som observasjonssenger. Avdelingen har egne rom for foreldre, men forholdene tilfredsstiller ikke retningslinjer for foreldres rettigheter når det gjelder barn i sykehus. Barnepoliklinikken har egen adkomst utenfra i tillegg til at den også kan nås fra hovedinngangen. Poliklinikken har egen allergiseksjon. Poliklinikken har for liten arealkapasitet i forhold til behovet. Førskolen tar seg av barn fra alle avdelinger ved sykehuset. Antall barn varierer med opp til 24 pluss foreldre, herav inntil 3-4 med funksjonshemninger. Skolen administreres fra Møllehagen skolesenter, som er undervisnings- og utredningssenter for pasienter innlagt i fylkeskommunale institusjoner. Det undervises årlig ca. 160 barn i alderen 6-18 år. Avdelingen hadde i legestillinger, 6 ledende sykepleiere, 11 sekretærer inklusive kontorleder, en sosialkonsulent og 2 førskolelærere. I tillegg har avdelingen 4 spesialpedagoger som er ansatt ved Møllehagen skolesenter. Avdelingen disponerer barnefysioterapeut ved fysioterapiavdelingen. Blant sykepleierne er det spesialkompetanse innen barnepleie, intensiv, diabetes, kreft og astma. Det er behov for ernæringsfysiolog, psykolog og/eller barnepsykiater. )XQNVMRQHOOHYXUGHULQJHUDYORNDOHQH )RUVNULIWRPEDUQVRSSKROGSnKHOVHLQVWLWXVMRQ sier at avdelinger der barn legges inn, skal utformes og utstyres etter barns behov. Forskriften har formuleringer om barns rett til aktivisering/stimulering og undervisning. Barnet har rett til å ha minst en av foreldrene hos seg under hele oppholdet. Foreldrene skal få tilbud om overnatting, fortrinnsvis i samme rom som barnet. Videre skal det legges til rette for at barn og foreldre kan spise sammen og at foreldre kan foreta daglig stell av barnet. Både i forhold til disse og andre funksjonelle krav er lokalene svært trange og ligger dessuten til dels lite hensiktsmessig plassert i forhold til hverandre. Post 3D syke nyfødt, 15 kuvøse + 8 senger Kapasiteten er for liten. I følge anbefalte normer er det nødvendig med 30 senger for å ta hånd om normalsituasjonen, det vil si 75 % av tiden. I høysesongen må det aksepteres et overbelegg som tidvis er ganske stort. Det er for lite rom for foreldre. Tilgang til støtte- og birom er akseptabel. Det samme gjelder planløsningen, som er svært fleksibel og gjør at man kan ta unna overbelegg. Post 3E akuttpost, 13 senger) Kapasiteten er for liten, spesielt om vinteren da det er registrert behov for inntil 40 senger. Dette fører til svært kort liggetid $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 62

63 Posten mangler i stor grad de støtte- og personalrom som en barnepost må ha. Det er lang avstand fra vaktrom, til behandlingsrom (utenfor posten) og til onkologienheten (innenfor posten). Det er også lang avstand til enerom som benyttes ved bl.a. vannkopper (utenfor posten), til røntgenavdelingen og til klinisk kjemisk laboratorium. Post 4D 20 senger Kapasiteten er for liten til å kunne ta hånd om alle barn inntil 14 år. Flere spesialiteter har derfor til dels betydelig lavere aldersgrense enn ønskelig. Det er ikke plass til ortopediske barn. Posten mangler i stor grad støtte- og personalrom. En del støtterom deles med annen (voksen) post. Det er to rom for pårørende, hver med 3 sengeplasser. Forholdene for multihandikappede barn er spesielt dårlige. Internt er avstander akseptable. Det er langt til røntgen og til klinisk kjemi, til sentral fysioterapi og til plastisk kirurgisk sengepost. Poliklinikk Denne er organisert omkring et venteområde og langs en korridor. Den har egen inngang utenfra og står i forbindelse med sykehusets hovedkorridorsystem. Poliklinikken har 5 generelle undersøkelses- og behandlingsrom og flere spesialrom. Rommene er gjennomgående for små, til dels meget små. I tillegg finnes kontorer, ekspedisjon og sekretariat, enkelte birom og lagre. Sterilt utstyr lagres i et av behandlingsrommene. Skyllerommet er kombinert med et laboratorium. Kardiologisk laboratorium ligger perifert, ellers er den interne organiseringen tilfredsstillende. Det er langt til røntgenavdeling, klinisk kjemisk laboratorium, arkiv og sentrallager. Det kan til tider være trangt i pasientenes venteområde. Trange arbeidsforhold gjør at personalet stadig må flytte på seg. Kontorer Kontorene ligger spredt, dels i 1. etasje i tilslutning til poliklinikken, dels i etasjemange leger mangler kontorer. Det gjør informasjonsutveksling og faglig samarbeid vanskelig. Skole Skole og førskoleligger i tilslutning til en sengepost. Lokalene er svært trange, spesielt når de skal romme barn i seng. En del av undervisningen må foregå i pasientenes sengerom. Skolelokalet fungerer også som møte- og lagerrom samt delvis som oppholdsrom for foreldre. I tillegg finnes et grupperom. Mange nødløsninger er tatt i bruk for å få plass til de nødvendige aktiviteter. Som følge av trange lokaler er arbeidsforholdene for elever og ansatte svært dårlige. Førskole Lokalene er små, og det er derfor vanskelig å gi tilbud til barn i senger med mye utstyr. Det mangler rom for spesialpedagogikk, kjøkkenkrok og nødvendige lagerrom samt rom for foreldre. Det er ikke kontakt med utearealer. 2SSJDYHURJIXQNVMRQVPnWHU Barneavdeling skal ha sentralsykehusfunksjoner for Rogaland og lokalsykehusfunksjoner for sørfylket. Som sentralsykehus dekker SiR alle pasientkategorier fra hele fylket. Sykehuset har kompetanse til å ta hånd om nyfødte med behov for intensivpleie, noe de fleste sentralsykehus må overlate til regionsykehus $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 63

64 Unntatt for ortopediske barn fungerer avdelingen som barnesenter der alder er fellesnevner. Men på grunn av trange forhold må mange barn ligge i sine moderavdelinger. Bare pediatriske pasienter kan ligge i avdelingen til de er 14 år. Ønsket er at alle barn inntil 15 år kan ligge i barnesenteret, med mulighet for at sykehuset vurderer hvor pasienter mellom 15 og 18 år skal innlegges. Avdelingen ønsker å utvikle ungdomsmedisin som egen funksjon. Det er ønskelig å skille mellom poster for pediatriske barn og poster for barn som tilhører andre spesialiteter. Avdelingens leger har tilsyn med friske, nyfødte på barselavdeling. Avdelingen har søkt om seksjonering svarende til de tre postene og barnepoliklinikken. Seksjoneringen blir mer aktuell med et større barnesenter. Poliklinisk virksomhet og dagbehandling bør etter avdelingens mening utvides både når det gjelder kapasitet for dagens virksomhet og for nye funksjoner. Bl.a. bør det være mulig å gi bedre undervisning enn i dag for enkelte pasientgrupper og deres foreldre. Habilitering er ikke en del av avdelingens ansvarsområde, men barnehabilitering har lokaler i nærheten av SiR og det foregår et utstrakt samarbeid. Om dette skal knyttes tettere sammen også rent organisatorisk, må avklares på et overordnet, helsepolitisk plan. Det er også ønskelig med tettere forbindelse mellom barneavdelingen og barnepsykiatrisk avdeling. Skolen skal dekke undervisningstilbudet fra 6 til 18 år og ta i mot barn fra alle avdelinger. 80 % av barna kommer fra barneavdelingen, de øvrige 20 % fra andre avdelinger. En del elever kommer til skolerommene, men en del av undervisningen må foregå ved sengene på grunn av både pasientens helsetilstand og plassproblemer. Skolen samarbeider med elevenes hjemmeskoler. Spesialpedagog betjener barn fra 0 til 6 år som har behov for spesialpedagogisk tilbud. 80 % av virksomheten foregår i førskolens lokaler. Resterende aktiviteter foregår i sengerom. En førskolelærer leder også fritidstilbud for skolebarn. Det er et utstrakt samarbeid mellom Møllehagen skole og SiRs egne førskolelærere. Avdelingen underviser 40 vår og høst, samt turnuskandidater og norske medisinstudenter som studerer i utlandet. Videre foregår det undervisning for sykepleiestudenter, spesialsykepleiere i pediatri, onkologi, anestesi og barneintensiv samt jordmorstudenter. I år 2000 pågikk 13 forskningsprosjekter. Avdelingen har for tiden en doktorgrad. Barneavdelingens forskningsforum er opprettet og avdelingen er tilknyttet Pediatrisk institutt, Universitetet i Bergen. $NWLYLWHWVWDOORJNDSDVLWHWVEHKRY Senger og poliklinikk Tabellen nedenfor viser nåværende og framtidige aktivitetstall iht. 9LUNVRPKHWVSODQHQ. Avdelingens egne tall framkommer også i tabellen. $NWLYLWHW VDP GDWD EDUQH DYG EDUQH DYG Avdelingsopphold ) ) $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 64

65 Sum liggedager Dagbehandling ) Poliklinisk konsultasjon ) ) ) 2) 3) 4) 5) 6) Gjelder barn fra alle avdelinger Gjelder kun pediatri Fremskrevet for antatt befolkningsutvikling Tillagt pasienter under 15 år fra kirurgi, ortopedi, plastisk kirurgi og ØNH 40 % økning 50 % økning Avdelingens egen statistikk viser at antall innleggelser i barnesenter i 1999 var Med tilsvarende fremskrivning som i 9LUNVRPKHWVSODQHQ, vil dette gi flere liggedager enn i 9LUNVRPKHWVSODQHQ, noe som vil ha betydning for antall senger. Økt antall innleggelser vil også gi økt antall polikliniske konsultasjoner. Avdelingen anslår tallet til Antall dagbehandlinger i følge avdelingen i 1999 var 300. Dette gir 450 dagbehandlinger i Skole og førskole Virksomhetsplanen inneholder ikke aktivitetstall eller fremskrivning av disse funksjoner. Dagens aktivitet dekker alle barn innlagt på SiR. Ut fra tilgjengelig statistikk vil antall barn i aldersgruppen 0-9 år synke, mens aldersgruppen år vil øke i første omgang, for så å synke. Det betyr at elevmassen vil forskyves oppover i alder. $UHDOEHKRY Senger 9LUNVRPKHWVSODQHQ forutsetter 80 ordinære senger for barn og 10 hotellsenger. Sengeområde for barn innredes i store trekk etter prinsipper og arealstandarder som gjelder for standard sengeområde, men med et redusert antall senger per post og tilpasset barns spesielle behov både for lek og foreldreopphold, jf. forskrift om barns opphold på helseinstitusjon. Hertil kommer ekstra areal for isolater (24 kvm) og ekstra lagerareal for pasienthjelpemidler. Det antas 30 kuvøser/senger for syke nyfødte. Arealbehov settes til 30 kvm per seng og tilleggsareal for kuvøser utgjør 30 kvm. Videre antas 50 vanlige barnesenger. Arealbehovet settes til 40 kvm per barneseng. og tilleggsareal for barnesenger utgjør 550 kvm. Poliklinikk Det antas polikliniske konsultasjoner per år i samsvar med 9LUNVRPKHWVSODQHQ. Gjennomsnittlig konsultasjonstid i barnepoliklinikken er 45 minutter. Dette gir behov for 4 standard undersøkelses- og behandlingsrom under forutsetning av optimal pasientstrøm. I kommer spesielle undersøkelses- og behandlingsrom samt laboratorier med spesialutstyr mv. Det gjelder allergi-/astmalaboratorium, kardiologisk laboratorium og undersøkelsesrom for diabetes og for seksuelle overgrep. I tillegg kommer $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 65

66 ekspedisjon, venteområde, kontorer, personalrom og lagerrom. Samlet arealbehov anslås til 500 kvm netto. Mottagelse og observasjon Det tas utgangspunkt i innlagte pasienter per år. I tillegg til akuttrom, 2 undersøkelses- og behandlingsrom samt rom for 7 observasjonssenger kommer ekspedisjon, venteområde, kontor, personalrom og lagerrom. Samlet arealbehov anslås til 280 kvm. Kontorer Økt virksomhet og mer komplisert behandling innebærer at antall leger anslås å øke fra 19 til 30 i år Antall sykepleiere i ledende stilling øker fra 6 til 7 og sosialkonsulenter fra 1 til 2. i tillegg kommer 2 ernæringsfysiologer og 2 psykologer samt undervisningssykepleiere. For dette formål settes av 40 kontorer. I tillegg kommer kontor for kontorleder, ekspedisjon, seminar-/møterom, arkiv og personalrom. Samlet arealbehov anslås til 550 kvm. Skole og førskole Det settes av areal for undervisning og 2 grupperom samt aktivitetsrom for skole og lekerom for førskole. I tillegg kommer kontor for leder, arbeidsrom for 7 pedagoger samt møterom. Samlet arealbehov anslås til 300 kvm $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 66

67 2SSVXPPHULQJDUHDOEHKRY Antall senger 80 Areal per seng 29 Areal ordinære senger Tilleggsareal inkludert kuvøse og mottaksfunksjon 860 6XPDUHDO Poliklinikk 500 Kontorer/fellesarealer 550 Skole/førskole 300,DOW 6DPOHWDUHDOEHKRY 1 UKHWVEHKRY Barneavdelingen organiseres som et barnesenter for alle innlagte og polikliniske barn, også en eventuell habiliteringsfunksjon. Det må være nærhet mellom sengeområder og poliklinikk- og dagbehandlingsområder. Kontorene bør ha nærhet til sengeområder og poliklinikk. Innskriving og observasjonsfunksjon for pediatriske barn integreres i barnesenteret, men barn som kommer fra andre avdelinger innskrives i moderavdelingen. Senteret kan med fordel ha egen inngang, men bør også ha kontakt med sykehusets hovedinngang. Skole og førskole inngår i barnesenteret og bør samlokaliseres for å utnytte arealene felles. Disse lokalene bør ha kontakt med et avgrenset uteområde. Barnesenteret må ha kontakt med Kvinneklinikkens føde- og barselenheter. Spesielt bør det være god kontakt mellom barsel og barnesenterets post for syke, nyfødte barn. Dette betyr at Barnesenteret og Kvinneklinikken bør ligge nær hverandre. Barnesenteret vil ha et nært samarbeid med kirurgi, ortopedi, ØNH, øye og plastisk kirurgi. Dette betyr at kommunikasjonslinjene til disse avdelingene bør være korte og enkle, men noen vegg-i-vegg løsning er ikke nødvendig. Barnesenteret må også ha god kontakt med medisinsk service, spesielt røntgen og intensiv, men også nevrofysiologisk laboratorium og klinisk kjemi. Også her må kommunikasjonslinjene være korte og enkle uten. Transport av pasienter til/fra behandling og radiologiske undersøkelser må foregå enkelt og uten å passere publikumsområder. Klinisk kjemisk avdeling kan løse en del av sine transportoppgaver ved å etablere egen satellitt i barnesenteret, supplert med rørpostforbindelse med hovedavdelingen. Det er en fordel om pasienthotellet kan ligge nær Barnesenteret $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 67

68 1HYURORJL 'DJHQVVLWXDVMRQ Nevrologisk poliklinikk, klinisk nevrofysiologisk laboratorium samt sengeområde med akutt slag og nevrologi, er alle samlet i Vestbygget. Nevrologisk avdeling har en ordinær sengepost på 18 senger og en akutt slagpost på 6 senger. Poliklinikken har 11 kombinerte legekontor/undersøkelserom på poliklinikken, inkludert kontoret til avdelingsoverlege. I tillegg finnes 5 spesialrom. Romsituasjonen vurderes som så mangelfull at dette går ut over en effektiv drift av enhetene. I tillegg til problemer med generell plassmangel, mangel på kontorer og undersøkelsesrom samt underdimensjonering av akutt slagpost, er det en mangel at det ikke finnes en dagavdeling. Dette medfører at pasienter som skal inn til utredninger som i seg selv ikke krever innleggelse, må legges inn. 2SSJDYHURJIXQNVMRQVPnWH Nevrologi i Rogaland er delt mellom SiR og FiH. Nevrologisk avdeling behandler en rekke ulike sykdommer som akutt epilepsi, tumorpasienter, etterbehandling av nevrokirurgiske operasjoner foretatt i Bergen og dessuten utredning av uklare sykdomsbilder som krever innleggelse. I noen grad gjennomføres også rehabilitering ved sengeposten. 72 % av innleggelsene er øyeblikkelig hjelp. Rehabilitering ligger i hovedsak utenfor SiR, organisert som egen avdeling. Slagbehandling og TIA er i dag delt mellom medisinsk avdeling (69 % av innleggelsene) og nevrologisk avdeling. Det legges til grunn at nevrologisk avdeling skal overta alle disse pasientene fra medisinsk avdeling og etablere en større slagenhet som ivaretar både akuttfasen og tidlig oppstart av rehabilitering (gjennomsnittlig liggetid 14 dager). Med 14 dagers gjennomsnittlig liggetid må store deler av den langsiktige rehabiliteringen av slagpasienter tilrettelegges utenfor sykehuset, i både kommunal og fylkeskommunal regi. Dagbehandling drives i dag i liten utstrekning ved nevrologisk avdeling. Det er ønskelig å etablere noen dagplasser for utredning av spesielle pasientgrupper, med tverrfaglig pasientbehandling i samarbeid med andre spesialiteter. Virksomheten ved nevrologisk poliklinikk kan deles i følgende hovedgrupper: Konsultasjon hvor det primært ikke er behov for tverrfaglig vurdering. Dopplerundersøkelser. Tverrfaglig poliklinikk. Klinisk nevrofysiologisk laboratorium foretar undersøkelser på pasienter i alle aldersgrupper. Seksjonen gjennomfører alle typer nevrologiske undersøkelser for innlagte og polikliniske pasienter. Ca. 50 % av henviste pasienter er inneliggende $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 68

69 Pasienter som henvises kommer for å få registrert forstyrrelser eller skader på hjerne, ryggmarg, perifere nerver, muskler eller andre typer funksjonsforstyrrelser. Noen pasienter sendes i dag til regionsykehus for "second opinion" og epilepsiutredning, fortrinnsvis til Haukeland sykehus og Statens senter for epilepsi. En rekke pasienter sendes i dag til nevrokirurgisk behandling ved Haukeland Sykehus. Det forventes at en stor del av disse etter hvert vil kunne bli behandlet ved SiR, dersom det legges opp til en egen nevrokirurgisk enhet med 12 senger og en felles nevroovervåking. Nevrokirurgi utføres allerede i en viss utstrekning ved sykehuset og er planlagt utvidet de kommende årene. Det planlegges i øyeblikket en egen sengeenhet for nevrokirurgisk virksomhet ved sykehuset. I 9LUNVRPKHWVSODQHQ er det pekt på at sykehuset trenger et bedre tilbud innen nevrokirurgi. Nevrokirurgi er i organisasjonsplanen integrert i et nytt nevrosenter. Nødvendig areal til fremtidig kirurgisk virksomhet, nødvendige servicefunksjoner og senger, dekkes inn gjennom arealberegningen for disse funksjonene i hovedfunksjonsprogrammet. Leger og sykepleiere ved avdelingen er involvert i forskning innen fagområdet. Innen nevrologi knyttes dagens aktivitet særlig til Parkinsons sykdom, multippel sklerose, slag og nevrologiske manifestasjoner ved systemsykdom. Forskning og metodeutvikling er integrert i daglig virksomhet. Også innen klinisk nevrofysiologi er det under planlegging forskningsprosjekt. Det er tatt initiativ til etablering av et regionalt - eventuelt også nasjonalt - senter for bevegelseforstyrrelser/parkinson. Dette gjelder også nevrokirurgi tilknyttet disse sykdommene. Den regionale status for dette senteret er avklart, men ikke en eventuell nasjonal status. $NWLYLWHWVWDOORJNDSDVLWHWVEHKRY 9LUNVRPKHWVSODQHQ forutsetter at omfang av poliklinikk vil øke med 40 % generelt og dagbehandling med 50 %. Basert på aktivitetstall fra år 2000 skulle dette gi en samlet aktivitetet ved nevrologisk poliklinikk på konsultasjoner i Klinisk nevrofysiologisk laboratorium hadde i år 2000 i alt undersøkelser. Tid som medgår til hver enkelt undersøkelse varierer mye, fra 30 minutter til to timer. Vektet ut fra hyppigheten for de ulike undersøkelsene, legges det til grunn gjennomsnittlig 80 minutter for hver av de undersøkelsene i I perioden frem til 2020 forventes følgende aktivitetsområder å ekspandere innen klinisk nevrofysiologi: Kvantitativ EEG Video EEG/langtidsregistrering $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 69

70 Kvantitativ sensibilitetstesting Autonoma test EMG/nevrografi Funksjonell MRI, eventuell samordning med radiologi. Ved overføring av all slagbehandling til nevrologisk avdeling, legges det i Virksomhetsplanen til grunn en økning på ca liggedager (1999-tall) som med 25 % økning til 2020 utgjør 24 senger (18 akutte, 6 rehabilitering) ved fremtidig slagenhet. Dette er en økning på 18 senger fra i dag. Nevrologisk avdeling hadde avdelingsopphold i 1999, som utgjorde liggedager. I Virksomhetsplanen er sengebehovet i 2020 beregnet slik: 45 normalsenger (18 akutt slag, 6 rehabilitering, 21 nevrologi) 3 plasser i felles observasjonspost 3 plasser i pasienthotell. $UHDOEHKRY Det planlegges18 kombinerte undersøkelsesrom/kontor samt 2 rene undersøkelsesrom ved poliklinikken. Det planlegges i tillegg 4 dagplasser ved nevrologisk poliklinikk. Plassene vil bli benyttet av pasienter med ulike undersøkelses- og behandlingsbehov. Noen vil ha behov for kortvarig hvileplass knyttet til undersøkelser, mens andre vil oppholde seg i denne enheten store deler av dagen. Ved klinisk nevrofysiologisk laboratorium blir antall undersøkelser i 2020 til sammen når 40 % økning legges til grunn. Det gir behov for 4 undersøkelsesrom, som er det samme antall rom seksjonen har til disposisjon i dag. Det skyldes at brukstiden er økt til 8 timer per dag, tilsvarende 40 timer effektiv brukstid per uke. For å utnytte legeressursene best mulig planlegges det dubletter av noen rom. Det programmeres derfor 2 ekstra undersøkelsesrom slik at samlet antall blir 6. 2SSVXPPHULQJDUHDOEHKRY Antall senger 45 Areal per seng 29 Areal ordinære senger Tilleggsareal 190 6XPDUHDO Poliklinikk inklusive dagavdeling 808 Klinisk nevrofysiologisk laboratorium 420 Kontorer/møterom/fellesarealer 171,DOW 6DPOHWDUHDOEHKRY $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 70

71 1 UKHWVEHKRY Nevrologi er i Virksomhetsplanen oppført med nærhetsbehov til akuttmottak, radiologi, intensiv og indremedisin. Sengeområde for akutt slag og rehabilitering forutsetter nærhet til arealer for fysioterapi, ergoterapi treningsrom og logoped. Fremtidige senger for nevrokirurgi bør samlokaliseres med øvrige nevrologiske senger. Alderspsykiatrisk seksjon og geriatrisk poliklinikk bør lokaliseres i nærheten av nevrologisk poliklinikk. I tillegg forutsettes nærhet til nødvendige arealer for fysioterapi og ergoterapi, samt nærhet til klinisk nevrofysiologisk laboratorium. Klinisk nevrofysiologisk laboratorium bør ligge nær nevrologisk poliklinikk. UHQHVHKDOVRJRUDONLUXUJL 'DJHQVVLWXDVMRQ ØNH disponerer i dag sengepost med 19 senger. Poliklinikken har 5 undersøkelsesrom og 2 småstuer for stroboskopi og urene behandlinger. Dagkirurgiske pasienter tas imot på poliklinikken uten at det finnes spesielle lokaler for dette. Høresentralen har 5 audiometrirom, et kombinert kontor/undersøkelsesrom for leger og et spesialundersøkelsesrom. Oralkirurgi leier et behandlingsrom og drives i privat regi. Fylkestannlegen har også et behandlingsrom i tilknytning till operasjonsavdelingen. I dag er 11 leger i virksomhet på ØNH, hvorav en med 20 %-stilling. Planer for den nærmeste fremtid er 7 overleger og 4 assistentleger. Avdelingen har i dag nærhet til og god kommunikasjon mellom enhetens ulike virksomheter. Det er kort avstand og oversiktlig når det gjelder pasientflyt. Det er for lite areal i forhold til driften både når det gjelder primære lokaler, birom og kontorer. Kvalitativt er romstandarden dårlig. 2SSJDYHURJIXQNVMRQVPnWH ØNH-avdelingen står for all fylkeskommunal virksomhet i sørlige del av Rogaland og har noen sentralsykehusfunksjoner for hele fylket. Oralkirurgi utføres for hele fylkeskommunen. Undervisning av medisinstudenter er aktuelt om 4-5 år. For øvrig veiledes sykepleierstudenter og hjelpepleierelever. Ulike typer undervisningsprosjekter utføres i begrenset omfang i form av klinisk forskning $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 71

72 Det er ønske om framtidig organisering iht. HOA-modellen, dvs. at hele avdelingens virksomhet organisatorisk og fysisk holdes sammen. Spesielt må samordning av senger og operasjonsvirksomhet med andre avdelinger analyseres. $NWLYLWHWVWDOORJNDSDVLWHWVEHKRY Dagens virksomhet (år 1999) beskrives i 9LUNVRPKHWVSODQHQ slik: )DJRPUnGH 1+ Avdelingsopphold Sum liggedager Dagbehandling innlagte 32 Dagbehandling poliklinikk Poliklinikk Antallet poliklinikkbesøk år 2000 økte til fordi mer legetid var avsatt til poliklinikk, med bl.a. virksomhet på kveldstid. I tillegg ble det gjennomført ca. 750 konsultasjoner på inneliggende pasienter fra andre avdelinger. På poliklinikken ble det også gjennomført 689 ulike tiltak/behandlinger i år 2000, og i tillegg hadde høresentralen audiometrier i år For tannbehandling angir 9LUNVRPKHWVSODQHQ 116 behandlinger i narkose utført av fylkestannlegen, men den angir ingen tall for den virksomhet innenfor oralkirurgi som utføres av privat kirurg. Framtidens sengebehov angis i 9LUNVRPKHWVSODQHQ til: 11 normalsenger 1 plasser i felles observasjonspost 3 plasser i pasienthotell. For poliklinikk/høresentral har avdelingen selv anslått nødvendig økning til år 2020 til 15 % for legebesøk og 30 % for audiometrier med utgangspunkt i virksomhetstall for år Det innebærer ca legebesøk og audiometrier. I tillegg kommer ca legekonsultasjoner for pasienter som er inneliggende på andre avdelinger. Antall legebesøk som utføres utenom normal dagarbeidstid mandag lørdag beregnes til ca per år. Beregning av antall undersøkelsesrom baseres på følgende: Antall besøk/undersøkelser per år i normal dagarbeidstid er legebesøk og audiometrier. Fortsatt som i dag 48 brukstimer per uke. I gjennomsnitt 15 min. per legebesøk og 45 min. per audiometri. Beregningen gir som resultat at det kreves 2,4 legeårsverk for behandling i undersøkelsesrom og 5,8 audiografårsverk for audiologiske undersøkelser. I tillegg behøves legetid for ulike typer spesialundersøkelser og -behandlinger $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 72

73 Hver lege på poliklinikken bør disponere et fast undersøkelsesrom. Rommet står tomt når legen arbeider i spesialrom, men denne ordningen gir likevel den beste effektivitet i arbeidet. Det planlegges derfor med 5 undersøkelsesrom for leger på poliklinikken, et undersøkelsesrom for leger på hørselsentralen og 7 audiometrirom for audiografer. I tillegg kommer 4 spesialrom på poliklinikken og 3 på hørselsentralen. Oralkirurgi og fylkestannlegens behandlinger i narkose legger beslag på to behandlingsrom. $UHDOEHKRY For sengeområde har ØNH ingen arealbehov utover standard sengeområde. Derimot kreves spesielt utstyr for ØNH $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 73

74 2SSVXPPHULQJDUHDOEHKRY Antall senger 11 Areal per seng 29 Areal ordinære senger 319 Tilleggsareal 0 6XPDUHDO Poliklinikk 280 Hørselssentral 320 Kontorer/møterom/fellesarealer 270 Tann-/oralkirurgi 130,DOW 6DPOHWDUHDOEHKRY 1 UKHWVEHKRY ØNH har høyt besøkstall og bør derfor ha god kontakt med pasientinngangen. For øvrig gjelder et sterkt ønske om nærhet mellom senger, poliklinikk, høresentral, tann- og oralkirurgi samt operasjonsenhet med preoperativ enhet for dagkirurgiske pasienter. Tann- og oralkirurgi kan legges i tilknytning til en dagkirurgisk operasjonsenhet for å samle anestesivirksomheten. \H 'DJHQVVLWXDVMRQ Øye-avdelingen disponerer i dag sengepost med 6 senger. Dagkirurgiske pasienter tas imot på sengeposten. Øyepoliklinikken er åpen 34 timer i uken og tar imot dagkirurgiske pasienter på morgenen. På morgenen er det også visitt på sengeposten. Poliklinikken har 10 kombinerte legekontor/undersøkelsesrom på poliklinikken. I tillegg er det 5 diagnostikk-/behandlingsrom: Mange spesialundersøkelses- og behandlingsrom har flere arbeidplasser i samme rom, hvilket er uegnet (laserrom, fotorom mv.). Det mangler preoperativ enhet med forberedelsesrom for dagkirurgi. Videre mangler det birom til operasjonsstuer og lager på poliklinikken. Avdelingen er meget fornøyd med å ha samtlige enheter samlet, dvs. Sengepost- /dagkirurgi, poliklinikk, operasjonsavdeling og legekontorer. Det er et sterkt ønske å videreføre dette i Nye SiR. Ventilasjonen er dårlig på poliklinikken. Flere av rommene for permanent arbeid på poliklinikken mangler dagslys $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 74

75 2SSJDYHURJIXQNVMRQVPnWH Øye-avdelingen står for all fylkeskommunal virksomhet i sørlige del av Rogaland. Fritt sykehusvalg vil også gi en viss pasientmengde fra Vest-Agder. Avdelingen har undervisningsoppgaver for oftalmologassistenter, for allmenleger og driver klinisk forskning. Det er sannsynlig at undervisning av medisinstudenter blir aktuelt om noen år. Det er ønske om framtidig organisering iht. HOA-modellen, dvs. at hele avdelingens virksomhet organisatorisk og fysisk holdes sammen. Spesielt må samordning av senger og operasjonsvirksomhet med andre avdelinger analyseres. På poliklinikken arbeider i dag alle leger med kombinerte kontor/undersøkelsesrom og ønsker å gjøre dette også i framtiden. $NWLYLWHWVWDOORJNDSDVLWHWVEHKRY Dagens virksomhet beskrives i øyeavdelingens egen statistikk slik: )DJRPUnGH \H Avdelingsopphold Dagbehandling poliklinikk og pol. operasjon Øye, poliklinikk, leger og øyeblikkelig hjelp Ortopist Oftalmologassistenter XPSROLNOLQLVNHNRQVXOWDVMRQHU I tillegg var det bl.a. følgende virksomhet år 2000: Argonlaserbehandling 216 Yaglaserbehandling 254 Framtidens sengebehov angis i 9LUNVRPKHWVSODQHQ til: 6 normalsenger 1 plasser i felles observasjonspost 0 plasser i pasienthotell. For poliklinikkvirksomhet angir 9LUNVRPKHWVSODQHQ en gjennomsnittlig økning på 40 % til år 2020 sammenlignet med år Den økende andelen eldre i befolkningen medfører at øyeavdelingens poliklinikk antas å øke med 60 % fra år 1999, tilsvarende ca. 30 % fra år Dette innebærer ca legebesøk, ca ortoptistbesøk og ca besøk hos oftalmologassistent. Beregning av antall undersøkelsesrom baseres på følgende faktorer: Besøk/undersøkelser skjer i normal dagarbeidstid. 40 brukstimer per uke. I gjennomsnitt 20 min per legebesøk og 30 min per besøk hos ortoptist og oftalmologassistent $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 75

76 Beregningen gir som resultat at det kreves 2,8 legeårsverk for besøk i undersøkelsesrom og 1,1 ortoptistårsverk samt 1,7 årsverk for oftalmologassistent. Legene har kombinerte kontor/undersøkelsesrom. Antall rom bestemmes av antall stillinger, som antas å øke med 30 %. Poliklinikken planlegges derfor med 13 kontor/undersøkelsesrom for leger, og arbeidplasser for 6 ortoptister og 6 oftalmologassistenter. I tillegg er det nødvendig med 10 spesialrom. $UHDOEHKRY For sengeområde har øye ingen arealbehov utover standard sengeområde. Derimot kreves spesielt utstyr for øye. 2SSVXPPHULQJDUHDOEHKRY Antall senger 6 Areal per seng 29 Areal ordinære senger 174 Tilleggsareal 0 6XPDUHDO Poliklinikk 220 Kontorer/møterom/fellesarealer 380,DOW 6DPOHWDUHDOEHKRY 1 UKHWVEHKRY Øye har høyt besøkstall og bør derfor ha god kontakt med hovedinngangen. For øvrig er det et sterkt ønske om nærhet mellom senger, poliklinikk, ortoptistog oftalmologassistent mottakelse samt operasjonsenhet med preoperativ enhet for dagkirurgiske pasienter. +HPDWRORJLRQNRORJL 'DJHQVVLWXDVMRQ Hematologisk/onkologisk avdeling (HOA) omfatter poliklinikk med dagbehandling, sengeposter, strålebehandling og CT-røntgen. HOA har ansvar i Rogaland for diagnostikk, behandling, pleie og omsorg for pasienter med blodsykdommer og for onkologisk behandling samt pleie og omsorg for pasienter med kreftsykdommer. HOA tar i mot pasienter fra fylte 14 år. HOA har et nært samarbeid med Haukeland sykehus og Radiumhospitalet. Fra 1998 er HOA lokalisert i nytt bygg med kvm brutto i 3 etasjer. Bygget er nytt og funksjonelt, men kapasiteten for poliklinikk, dagbehandling og stråleterapi er allerede for lite. Sengekapasiteten bør også økes. I dag disponerer HOA 5 senger i et nærliggende hotell. For å sikre bedre tilgjengelighet og mer rasjonell bruk av personalressursene, ønsker avdelingen at det etableres intern trapp mellom poliklinikken og sengepostene $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 76

77 HOA har i dag ca. 125 stillinger, hvorav 13 legestillinger fordelt på 1 avdelingsoverlege, 7 overleger og 5 assistentleger. Legene ved HOA yter service til inneliggende pasienter i andre avdelinger i SiR. 9LUNVRPKHWVSODQHQ forutsetter at legebemanningen økes med 25 % fram til I følge avdelingen foreligger det en underdimensjonering på legesiden tilsvarende 40 %. 2SSJDYHURJIXQNVMRQVPnWHU Hematologisk og onkologisk poliklinikk og dagbehandling Poliklinikken foretar utredning, planlegging av strålebehandling, kontroll under strålebehandling, etterkontroll og eventuell etterbehandling samt oppfølging av pasient med kroniske kreftsykdommer. Det gis cytostatikabehandling, blodtransfusjoner og immunterapi til polikliniske pasienter. Pasienter fra andre avdelinger får vanligvis sin cytostatikabehandling i poliklinikken. Det utføres også en del blodtapping i poliklinikken. Poliklinikken samarbeider nært med fysioterapeut, prest og klinisk ernæringsfysiolog. Avdelingen har egen sosionom. Poliklinikken har spesialsykepleiere i onkologi med oppgave å være bindeleddet mellom alvorlig syke pasienter som ønsker å være hjemme, hjemmesykepleien og sykehuset. skjerming. Flere typer behandling varer mange timer. Under behandlingen er pasienten enten sengeliggende eller benytter hvilestol. Pårørende er oftest til stede under behandlingen. Strålebehandling og CT Strålebehandlingsenheten ved HOA er en del av stråleterapitilbudet i helseregion 3 (vest) og samarbeider med stråleterapiavdelingen ved Haukeland sykehus. Strålebehandlingsenheten behandler både polikliniske og inneliggende pasienter. CT drives sammen med røntgenavdelingen, mest til diagnostiske undersøkelser av pasienter som ikke er tilknyttet HOA, gjennomsnittelig 16 slike undersøkelser per dag. Behovet for bruk av CT til planlegging av stråleterapibehandling vil øke i tiden framover, og den fremtidige dimensjoneringen for CT forutsetter at HOA kan benytte eksisterende CT fullt ut. Det er forventet at kreftfrekvensen i befolkningen vil øke. Nye behandlingsformer krever stadig mer strålekapasitet, og det har vært foreslått å øke fra 2 til 3 strålemaskiner. Den eksisterende strålebehandlingsenheten er tilrettelagt for en slik utvidelse. Strålebehandlingsenheten og CT er fulldigitalisert med PACS-løsning, sammen med deler av røntgenavdeling. Enheten har eget rom til demonstrasjoner. Sengepostene Onkologisk sengepost har ansvar for pasienter til stråle- og cellegiftbehandling. Ved innleggelse blir pasienten liggende så lenge behandling pågår. Etter avsluttet behandling overflyttes pasientene til sine respektive avdelinger, dersom dette er en annen avdeling enn HOA, eller utskrives. Hematologisk sengepost tar primært i mot pasienter til utredning og cytostatikabehandling av hematologiske sykdommer samt pasienter med komplikasjoner etter behandling. Posten utreder også ikke ondartede hematologiske lidelser $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 77

78 Sengepostene har også ansvar for enkelte døende pasienter, oftest i nært samarbeid med primærhelsetjenesten. HOA praktiserer åpen retur, dvs. at blir hjemmeværende pasienter dårlig har de anledning til å ta direkte kontakt med HOA for å avtale innleggelse, uten nærmere henvisning fra primærlege. $NWLYLWHWVWDOORJNDSDVLWHWVEHKRY Avdelingen hadde ikke full drift i 1999 pga. innflytting i nye lokaler. Aktivitetstallene for 2000 legges derfor til grunn. 9LUNVRPKHWVSODQHQ legger følgende forutsetninger til grunn: Tilbudet ved poliklinikk økes med 40 %, dagbehandlingstilbudet med 50 %, brukstiden skal minimum være 40 timer/uke og tilbudet skal være tilgjengelig 230 virkedager pr år. Tabellen nedenfor viser registrert aktivitet i 2000 og antatt aktivitet i 2020 for dagbehandling, stråleterapi og poliklinikk i HOA. Avdelingsopphold Sum liggedager Dagbehandling innlagte 160 1) 240 Dagbehandling poliklinikk ) Polikliniske konsultasjoner ) Felteksponering polikliniske 4) Felteksponering innlagte ) 2) 3) 4) Pasient til cellegiftbehandling innlagt mindre enn 2 dager cellegiftkurer og 457 transfusjonsbehandling/terapeutisk tapping. Inklusiv dagbehandlinger/poliklinikk. I 2000 ble det registrert 2,76 felteksponeringer per fraksjon. 9LUNVRPKHWVSODQHQ angir følgende sengebehov for HOA i 2020: 44 ordinære sykehussenger 1 plass i observasjonspost 6 plasser i pasienthotell. $UHDOEHKRY Sengeposter For sengeposter legges program for standard sengeområde til grunn. Poliklinikk, dagbehandling, stråleterapi Eksisterende bruttoareal for HOA kvm Herav bruttoareal for sengepostene kvm Herav bruttoareal for poliklinikk, dagenhet og stråleterapi kvm Med en avdelingsvis brutto/nettofaktor på 1,65, utgjør eksisterende nettoareal for poliklinikk, dagenhet og stråleterapi ca kvm. I dag disponerer personell som organisatorisk ikke er underlagt HOA ca. 200 kvm netto i HOA - bygget. Dersom HOA kan benytte alt areal i 2020 vil avdelingen ha følgende netto arealbehov i 2020: $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 78

79 2SSVXPPHULQJDUHDOEHKRY Antall senger 44 Areal per seng 29 Areal ordinære senger Tilleggsareal 0 6XPDUHDO Eksisterende poliklinikk, dagbehandling, stråleterapi Tillegg poliklinikk, dagbehandling 420 Tillegg stråleterapi 40 Tillegg kontorer 30,DOW 6DPOHWDUHDOEHKRY 1 UKHWVEHKRY HOA er meget tilfreds med sin felles lokalisering av sengeavdelinger, poliklinikk og stråleterapienhet. HOA har nærhetsbehov til følgende samarbeidspartnere og avdelinger: Kliniske avdelinger: Lungemedisinsk avdeling Gynekologisk avdeling Endokrinokirurgi (mammakirurgi) Gastrokirurgi Thoraxkirurgi Serviceavdelinger: Røntgenavdelingen Klinisk/kjemisk avdeling Sykehusapotek +XG 'DJHQVVLWXDVMRQ Hudavdelingen betjener sørfylket med ca innbyggere og omfatter kun poliklinisk virksomhet. Pasienter med behov for døgnplasser sendes i dag til Haukeland sykehus. Pasienter som krever spesiell laserbehandling blir vanligvis sendt til Rikshospitalet. Regionsykehuset i Trondheim har landsfunksjon for fotoforese. Kapasiteten for lysbehandling er i dag for liten ved hudavdelingen. Det planlegges å opprette en desentralisert hudpoliklinikk i Egersund med lysbehandlingsenhet. Hudpoliklinikken har øyeblikkelig hjelp funksjon. Legene ved hudavdelingen har tilsynsfunksjon overfor andre avdelinger i SiR. Avdelingen har et godt samarbeid med primærhelsetjenesten. Hudavdelingen flyttet inn i nye leielokaler i Bekkefaret i mars Gangavstanden til sykehuset er ca. 5 minutter. Avdelingens samlede areal er 930 kvm fordelt på to etasjer. Leieavtalen gjelder fram til Fra SiR er det kun $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 79

80 hudavdelingen som leier lokaler i bygget, og avdelingen framstår med nye og funksjonelle lokaler. Virksomheten er samlokalisert, både organisatorisk og arealmessig. Ansatte er svært fornøyd med lokalene. Gitt samme arealramme fremholder avdelingen at det ideelle likevel er en integrert løsning i sykehuset. 2SSJDYHURJIXQNVMRQVPnWHU Hudavdelingen har ansvar for diagnostikk og behandling av pasienter med hudsykdommer. Pasientene henvises fra primærhelsetjenesten og praktiserende dermatologer (hudleger). Avdelingen deltar i tverrfaglig samarbeid i utredning og behandling av pasienter innlagt i andre avdelinger i SiR, hvor hudmanifestasjoner er en del av sykdomsbildet. Hudavdelingen tar i mot medisinerstudenter 18 uker per år. Også sykepleierstudenter og helsesekretærelever får undervisning i avdelingen. De viktigste aktivitetene i avdelingen er: Allergologi Dermatologisk kirurgi inkludert laserbehandling Lys- og badebehandling Sårbehandling Venerologi Det er forventet økt forekomst av hudsykdommer pga. økt antall eldre, endrede solvaner inkl. hudkreft, økt eksponering for allergener/irritamenter, økt import av hudsykdommer, lavere terskel for hva som er akseptabelt når det gjelder hudlidelser samt økt kunnskap om sykdom og behandling. Den teknologiske utvikling skjer raskt når det gjelder behandling, både innen laserteknologi, lysbehandlingsteknologi og teledermatologi. Avdelingen ønsker å opprettholde spisskompetanse innenfor disse områdene, og målet er å bli en fullverdig utdannelsesinstitusjon for spesialister, samtidig som undervisningstilbudet til studenter og behandlingstilbudet til Rogalands befolkning opprettholdes på et så høyt nivå som mulig. For å få status som fullverdig utdannelsessted for hud og venerologi, må hudavdelingen ha minst 7 døgnplasser, 1 av plassene bør være luftsmitteisolat. Laboratoriefunksjonen i hudavdelingen ivaretas ved at pasientene får tatt blodprøvene ved klinisk kjemisk avdeling, eller hos sin primærlege. Pasienter med behov for røntgenundersøkelser blir henvist til røntgenavdelingen eller til andre røntgeninstitutter. Hudavdelingen har ikke eget rom for demonstrasjon av røntgenbilder, men får beskrivelsene tilsendt. Hudpoliklinikk i Egersund Det planlegges opprettelse av en desentralisert poliklinikk med lysbehandlingstilbud for pasienter i Egersund. Poliklinikken skal både administrativt og faglig være underlagt hudavdelingen ved SiR. Poliklinikken vil ha et nedslagsfelt på ca innbyggere. Dette vil ikke ha innvirkning på arealbehovet for hudavdelingen ved SiR, og arealbehovet ved Egersund holdes utenom dette hovedfunksjonsprogrammet $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 80

81 $NWLYLWHWVWDOORJNDSDVLWHWVEHKRY Høsten 2000 ble effektiv brukstid for hudpoliklinikken registrert til 42 timer per uke. I 1998 hadde avdelingen polikliniske konsultasjoner, iflg. 9LUNVRPKHWVSODQHQ. Pga. av flytting til nye lokaler var driften noe redusert I 1999 og I følge avdelingen er aktivitetstallet for konsultasjoner, fordelt på følgende: %HKDQGOLQJVDNWLYLWHWHUKXGDYGHOLQJHQnU $QWDOO Lysebehandling Epicutantester 592 Zinkbind 264 KP-helkropp 613 Hodebunn 53 Smøring 366 Lystest/Fys. Urt 38 Okklusjon 57 K-P lokalt 289 Ulcus 246 Gresestråler 301 7RWDOW Avdelingen har oppgitt et totalt aktivitetstall for hudpoliklinikken med konsultasjoner, hvorav er sykepleierkonsultasjoner, lysbehandling mv. og er legekonsultasjoner. 9LUNVRPKHWVSODQHQ forutsetter generelt en økning på 40 % i poliklinisk aktivitet. Legges aktivitetstallene for 2000 til grunn innebærer det at aktiviteten ved hudavdelingens poliklinikk øker til ca sykepleierkonsultasjoner/behandlinger i Legeaktiviteten vil øke fra konsultasjoner til ca konsultasjoner. 9LUNVRPKHWVSODQHQ angir følgende sengebehov for hudavdelingen i 2020: 7 ordinære senger 1 plass i observasjonspost 2 plasser i pasienthotell Pasienthotell vil være et tilbud til flere pasienter som har behov for sengeplass og innlegges i andre avdelinger eller blir sendt til Haukeland sykehus. Slike pasienter vil ikke ha behov for spesielt utstyr eller oppfølging av pleiepersonell på hotellet. $UHDOEHKRY Hudavdelingen ønsker en sentermodell med alle funksjoner samlet. Faglig er det aktuelt med fellesskap nær plastisk kirurgi, med samarbeid om en rekke fellesfunksjoner merkantilt og pleiefaglig. En slik samordning av personell vil bl.a. kunne gi større fleksibilitet og være mindre sårbar ved fravær og personalmangel. Hudpasientene har et stort informasjonsbehov. Det er derfor viktig at pasientene i mest mulig grad møter fagpersonell med spisskompetanse innen fagområdet. Hudpoliklinikken disponerer i dag et samlet areal på 930 kvm, hvorav ca. 180 kvm er korridorer og garderober for personalet. For å tilpasse eksisterende arealramme til nytt arealbehov som planlegges for nye SiR, er det nødvendig med tilleggsareal. Sengeområde $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 81

82 Sengeområdet utformes i samsvar med program for standard sengeområde, men det er behov for 2 isolater, for luftsmitte og kontaktsmitte, med behandlingsbad. Badene dimensjoneres med samme areal som et vanlig sengerom. I tillegg til behandlingsbadet skal isolatene ha eget rom med dusj og toalett. 2SSVXPPHULQJDUHDOEHKRY Antall senger 7 Areal per seng 29 Areal ordinære senger 203 Tilleggsareal 0 6XPDUHDO Eksisterende nettoareal poliklinikk 755 Tillegg poliklinikk 475 Tillegg sengeavdeling/kontor 100,DOW 6DPOHWDUHDOEHKRY 1 UKHWVEHKRY Sengeområde for hudavdelingen etableres nær poliklinikken, slik at utstyr i poliklinikken kan benyttes av inneliggende pasienter. Utover dette har hudavdelingen nærhetsbehov til følgende: Kliniske avdelinger: Plastisk kirurgi Revmatologi Arbeidsmedisin (ikke etablert i SiR) Serviceavdelinger: Klinisk kjemi Opprettelse av døgnplasser har behov for nærhet til indremedisinsk avdeling pga. fare for akuttsituasjoner, iflg. 9LUNVRPKHWVSODQHQ. 3ODVWLVNNLUXUJL 'DJHQVVLWXDVMRQ Plastisk kirurgisk avdeling har hovedansvar for plastisk kirurgisk diagnostikk, behandling, pleie og omsorg for pasienter fra hele Rogaland og deler av Vest - Agder. Avdelingen omfatter følgende funksjoner og aktiviteter: Sengepost med 18 senger, hvorav 2 senger er i barneavdelingen Poliklinikk inklusiv plastisk dagkirurgi Operasjonsenhet Ergoterapitjeneste Avdelingen tar i mot pasienter fra 0 år. Pasienter under 10 år tas i mot i barneavdelingen, mens pasienter fra fylte 10 år tas i mot i plastisk kirurgisk $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 82

83 avdeling. Pasienter med større brannskader behandles ved Haukeland sykehus. Øvrige brannskader behandles ved SiR. Rikshospitalet og Haukeland sykehus ivaretar landsfunksjon for spaltekirurgi. De fleste pasienter med behov for reimplantasjonskirurgi behandles ved Oslo ortopediske universitetsklinikk. Plastisk kirurgisk sengepost har ansvaret for pasienter som utredes og behandles innenfor plastisk kirurgi. Flere av pasientene innlagt i sengeposten har større infeksjoner. Pga. mangel på isolater og enerom er det vanskelig å isolere pasienter med smitte fra nyopererte (såkalte rene) pasienter. Plastisk kirurgisk poliklinikk/dagbehandling disponerer 2 operasjonsstuerog 2 konsultasjonsrom i den såkalte arbeidsavdelingen. Plastisk kirurgisk behandling av inneliggende pasienter fra andre avdelinger i SiR, skjer vanligvis som dagkirurgi i arbeidsavdelingen.effektiv brukstid ble høsten 2000 registrert til 30,2 timer/uke for polikliniske konsultasjoner og dagkirurgi. Oppvåkning/overvåking av pasienter til plastisk kirurgisk dagbehandling skjer i felles oppvåkningsrom tilrettelagt for poliklinisk/dagkirurgisk virksomhet. Oppvåkning betjenes av anestesiavdelingen og er åpen alle ukedager til kl Pasienter med behov for fortsatt overvåking flyttes til plastisk kirurgisk sengepost. Sykepleiertjenesten ved plastisk kirurgisk avdeling gir bistand- og rådgivninger i sårbehandling til andre avdelinger og til hjemmesykepleien. Avdelingen har egen ergoterapitjeneste, spesielt rettet mot håndskader. Poliklinikk og plastisk kirurgisk dagbehandling prioriterer pasienter som trenger rask behandling. Mange henvisninger er fra andre avdelinger i SiR. Plastisk kirurgisk avdeling disponerer gjennomsnittlig 1,5 operasjonsstuer i den sentral operasjonsavdeling. Operasjonsstuene har eget personell på dagtid. Plastisk kirurgi er spredt over flere bygg, men mest i Østbygget, som er av eldre dato. Sammenliknet med gjennomsnittlig standard ved norske sykehus, framstår lokalene for plastisk kirurgi ved SiR som lite tilfredstillende. Avdelingen har stillinger tilsvarende 28,15 årsverk, herav 6,5 legeårsverk. 9LUNVRPKHWVSODQHQ legger til grunn 25 % økning i legebemanning fram til SSJDYHURJIXQNVMRQVPnWHU Operasjonsvirksomheten ved plastisk kirurgisk avdeling omfatter bl.a. urologi, ortopedi, endokrinologi, generell kirurgi. Håndskader, hudkreft, dupuytrens lidelse, cancer mamma/rekonstruksjoner og rekonstruksjoner på medfødte lidelser er blant de viktigste oppgaver. De hyppigste operasjoner dagkirurgisk/poliklinisk var i 1999 syndroma canalis carpi, hudkreft, arrkorreksjoner, operasjoner på medfødte lidelser og mindre håndskader. De fleste plastisk kirurgiske inngrep skjer i full narkose. Plastisk kirurgisk avdeling har spesialseng for behandling av pasienter med trykksår/brannskader og lappeplastikker. Avdelingen har også spesialbadekar for behandling av pasienter med brannskader, bløtdelskader og for sårbehandling. Dette er det eneste spesialbadekaret i SiR $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 83

84 Etter at plastisk kirurgisk behandling er avsluttet blir de fleste pasienter utskrevet. Avdelingen praktiserer såkalt åpen retur for dårlige kreftpasienter, dvs. at blir hjemmeværende pasienter dårlig har de anledning til å ta direkte kontakt med avdelingen for direkte innleggelse, uten henvisning fra primærlege. $NWLYLWHWVWDOORJNDSDVLWHWVEHKRY Nedenfor vises fordeling av avdelingsopphold, dagbehandling og poliklinikk for plastisk kirurgisk avdeling i 1999, iflg. 9LUNVRPKHWVSODQHQ. )DJRPUnGHSODVWLVNNLUXUJL Avdelingsopphold 769 Sum liggedager Dagbehandling innlagte 24 Dagbehandling poliklinikk Polikliniske konsultasjoner Plastisk kirurgisk poliklinikk/dagkirurgi Avdelingen har oppgitt aktivitetstall for operasjonsvirksomheten for plastisk kirurgi. Dette omfatter operasjoner utført i full anestesi, lokal anestesi og div. ledningsanestesier. Inneliggende pasienter Polikliniske/dagkirurgiske pasienter Sum I 1999 ble 1559 operasjoner utført i kirurgisk arbeidsavdeling, hvorav 106 var innlagte pasienter fra andre avdelinger og 1453 var poliklinisk dagkirurgi. 9LUNVRPKHWVSODQHQ anslår at poliklinisk virksomhet generelt øker med 40 % og dagbehandling vil øke med 50 % i Slik dataregistreringen har foregått hittil, mener avdelingsledelsen det er umulig å skille mellom polikliniske konsultasjoner og dagbehandling utført i kirurgisk arbeidsavdeling. Avdelingsledelsen forslag om å beregne 45 % øking både for dagbehandling og for poliklinisk virksomhet i 2020 legges derfor til grunn i den videre beregningen. Basert på aktivitetstall for 1999, beregnes derfor aktiviteten innenfor plastisk kirurgisk dagbehandling og poliklinisk virksomhet til i 2020, hvorav 50 % antas å være polikliniske konsultasjoner. Sengeposter Det beregnes følgende sengebehov for plastisk kirurgi: Ordinære senger 18 (12 iflg. 9LUNVRPKHWVSODQHQ) 1 plass i felles observasjonspost 2 plasser i pasienthotell Ergoterapi Ergoterapitjenesten har i 1999 utført konsultasjoner, i hovedsak ved plastisk kirurgisk avdeling, hvorav var poliklinisk $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 84

85 $UHDOEHKRY Avdelingen ønsker samlokalisering av alle funksjonene, tilsvarende den såkalte HOA-modellen. Alt ønskes samlet på ett plan. Det er aktuelt å dele areal/rom med hudavdelingen. Operasjon og dagkirurgi Arealbehov for disse funksjonene behandles under operasjon. Ergoterapi Areal for en samlet ergoterapitjeneste er tatt med under medisinsk service med 350 kvm, inklusive 77 kvm for ergoterapi ved plastisk kirurgisk avdeling. I ny organisasjonsstruktur for SiR vurderes å opprettholde ergoterapitjenesten for plastisk kirurgisk avdeling. I så fall må 77 kvm tilbakeføres fra medisinsk service til plastisk kirurgisk avdeling. Sengeposter Program for standard sengeposter vil også gjelde for plastisk kirurgi. Utover program for standard sengepost er det behov for areal til ett bad til sårbehandling á 20 kvm, 2 behandlingsbad til 2 isolater, samlet á 30 kvm. 2SSVXPPHULQJDUHDOEHKRY Antall senger 16 Areal per seng 29 Areal ordinære senger 464 Tilleggsareal 60 6XPDUHDO Poliklinikk 260 Kontorer/fellesarealer 120,DOW 6DPOHWDUHDOEHKRY 1 UKHWVEHKRY Plastisk kirurgisk avdeling samarbeider hyppigst med barneavdeling, ortopedisk avdeling, hudavdeling og infeksjonsmedisin. Den har ellers behov for nærhet til operasjon og en eventuell dagkirurgisk avdeling $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 85

86 0HGLVLQVNVHUYLFH 2SHUDVMRQPHGDQHVWHVL 'DJHQVVLWXDVMRQ Operasjoner både på inneliggende pasienter og dagkirurgi innenfor alle spesialiteter behandles i dette kapitlet. Unntatt er oralkirurgi og fylkestannlegens tannbehandling som beskrives under ØNH. Med RSHUDVMRQ menes et kirurgisk tiltak, som oftest terapeutisk, men det kan også være diagnostisk, som krever: Anestesiologisk service; ofte tilstrekkelig, men ikke nødvendige vilkår. Spesielle hygieniske krav. Spesielt kvalifisert utstyr. til arbeidsmiljøet Spesiell kompetanse hos assisterende personale. Slike RSHUDVMRQHU utføres på en operasjonsenhet og ikke på poliklinikk. Operasjon som utføres uten at pasienten skrives inn på en sengepost, defineres som GDJNLUXUJL. En dagkirurgisk operasjon kan også skje ved at pasienten tas hånd om på en særskilt pre-/postoperativ enhet, eventuelt komplettert med opphold på pasienhotell. Operasjonsvirksomheten er organisatorisk delt i operasjonsavdeling og anestesiavdeling. Sterilsentralen hører organisatorisk til operasjonsavdelingen, men arealbehovet for denne behandles i eget kapittel. Fysisk er virksomheten fordelt på følgende enheter: Sentral operasjon - SOP - i 1. etasje Sydbygg: 17 stuer Operasjon øst i 2. etasje Østbygg: 7 stuer Dagkirurgi (inkl. konsultasjonspoliklinikk) i underetasje Sydbygg 4 stuer (Kirurgisk Arbeids Avdeling, KAA) Avd. Sandnes sykehus: 1 stue Avd. Eigersund sykehus: 2 stuer Totalt 31 s Virksomhetens nåværende omfang (år 1999) er beskrevet i 9LUNVRPKHWVSODQHQjf. vedlegg. Virkomshetens omfang oppsummeres slik: 6HQWUDO RSHUDVMRQ 2SHUDVMRQV HQKHW VW LUXUJLVN DUEHLGVDYGHOLQ J 6XP Innlagt Dagkirurgi RWDOW $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 86

87 Følgende sammenfatter de nåværende forholdene ved operasjonsenhetene: Antall operasjonsstuer på SOP vurderes tilstrekkelig, men mangel på personell (11-12 team på 17 stuer), at stuer ikke er likeverdige mht. areal og utstyr, ineffektive planleggingssystem og for liten oppvåkningskapasitet, gjør at operasjonskapasiteten er for liten ved SOP. Også Øst-enheten vurderes å ha lav utnyttelsesgrad. En ØH-stue for øye er ønskelig for å få flyt i den planlagte virksomheten. På dagkirurgi vurderes antall stuer tilstrekkelig for dagens drift, men akutte operasjoner på inneliggende forstyrrer kraftig den planlagte virksomheten. Visse operasjonsstuer på SOP har for lite areal. På dagkirurgi og øye gjelder det alle stuer. ØNH-stuer er OK og har dagslys. Traumastue savnes. For anestesi er det en ulempe med operasjonsvirksomhet på flere enheter. Smittestue med birom er ikke utformet etter dagens krav. Innenfor SOP er flere enheter feil plassert, f.eks. smitteenheten, stue for akutt sectio og stuer for småoperasjoner. Lager innenfor SOP er for små og feilaktig plassert ved fasade fordi de ikke bør ha sollys. Øst-enheten ligger i en meget gammel bygning der man ikke har kunnet komplettere med birom etter dagens krav: lager, rom for avfallshåndtering, rom for mottakelse av pasienter. Lager for dagkirurgi er for små, bl.a. mangler apparatlager. Pasient kjøres i seng inn på SOP fram til operasjonsstuen for overflytting til operasjonsbord. Dette vurderes OK mht. hygiene og fordelaktig mht. anestesi/overvåking. Dog beholdes fremdeles tradisjonell slusing for personale og materiell. Sengtransport innenfor operasjon må også vurderes mht. HMS og medisinsk synspunkt (bør være så korte som mulig). Oppstillingsplass for operasjonsbord mangler på SOP. Heiser mellom SOP og sterilsentral har for dårlig kapasitet. Desinfeksjons- og rengjøringsrom er for små på alle operasjonsenheter. På SOP mangler kontor og verksted for medisinsk teknikk samt rom for portører. Det mangler kontorarbeidsplasser for anestesi. Oppholdsrom på SOP er for små og perifert plassert. For møte/konferanse/undervisning mangler et tilstrekkelig stort rom og flere mindre rom. Garderobeforholdene er dårlige på alle enheter. Dikteringsrommene er primitive på dagkirurgi, og innenfor SOP burde de være mer spredt for å få kortere avstand for operatørene. Ventilasjonen er dårlig i Øst og på dagkirurgi. I SOP blir temperaturen ofte for høy på sommerstid selv om luftutskiftingen er høy. Mange dører på SOP er for smale med hensyn til dagens apparatur. På dagkirurgi har samtlige operasjonsstuer overtrykksventilasjon, dvs. man har ingen smittestue. Mangel på utstyr hindrer effektivt utnyttelse av dagens operasjonsstuer. Dagens sengehall har dårlige hygieniske forhold og umuliggjør fortrolige samtaler mellom personale og pasienter. Dagslys mangler både på SOP og dagkirurgi. LAF-taket på SOP oppfattes som forstyrrende mht. støy og trekk. Desinfeksjonsrommene er for trange. 2SSJDYHURJIXQNVMRQVPnWH Følgende funksjonelle retningslinjer er aktuelle: $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 87

88 Avslusing av operasjonsenhetene bør planlegges etter dagens prinsipper ved SOP, dvs. ingen sluser for overflytting av pasienter før og etter operasjon. Både hygiene og anestesiologiske hensyn taler for dette. Det skal være en preoperativ enhet. Extubasjonsrom er ikke nødvendig. Planløsningen bør bygge på enkorridorsystem, fordi dette gir bedre overblikk/kontakt for personalet og bedre dagslysforhold. Sterilgods foreslås levert fra sterilsentralen direkte til operasjonssalene just-in-time. Dette må utredes ytterligere i den videre planlegging. Håndtering av materiell etter operasjon bør være som i dag. $NWLYLWHWVWDOORJNDSDVLWHWVEHKRY Antall operasjoner i bekvem arbeidstid er dimensjonerende for operasjonskapasiteten. Det er registrert at andelen inngrep i vakttid er 31 % av samtlige operasjoner. (Ved SiA var andelen 33 % og ved Nordland Sentralsykehus 19 %.) En så høy andel av operasjoner utenom bekvem arbeidstid representerer en stor belastning på personalet og vanskeliggjør rekruttering. Dette er uttrykk for en vesentlig underdimensjonering av dagens operasjonsavdeling, først og fremt på grunn av for lite personell. Det er et mål å øke andelen operasjoner som gjennomføres i bekvem arbeidstid. Det legges til grunn at høyst 15 % av alle inngrep (inneliggende og dagkirurgi) skal gjennomføres utenom bekvem arbeidstid. Antall operasjoner som blir lagt til grunn for kapasitetsberegningen anslås som følger år 2020 basert på tall fra Virksomhetsplanen: Kapasitetsberegningen baseres på følgende aktivitetsnivå for år 2020, iht. 9LUNVRPKHWVSODQHQ: Spesialitet,QQODJW 'HUDY 'DJ 'HUDY 6XP GDJWLG NLUXUJL GDJWLG Gynekologi Kirurgi Ortopedi Plastisk kirurgi ØNH Øye Nevro 0 0 Andre (tann, hud) XP Dimensjonerende for beregning av antall operasjonsstuer er brutto stuetid per operasjon. Anestesiavdelingens årsrapport gir veiledning om dette: Brutto anestesitid = Tid fra pasienten tas inn på operasjonsavdelingen til pasienten er avlevert på oppvakningsavdelingen. Netto anestesitid = Tid fra anestesi startes til pasienten er avlevert på oppvåkningsavdeling. Operasjonstid = Tid fra første kutt til siste sting $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 88

89 Brutto stuetid anses å samsvare med brutto anestesitid. Følgende er registrert for år 2000 (tid i minutter): $YGHOLQJ %UXWWR 1HWWR 2SHUDVMRQVWLG DQHVWHVLWLG DQHVWHVLWLG Kirurgi SOP Ortopedi SOP Gynekologi SOP Plastisk kirurgi SOP ØNH, ØST Øye, ØST Gynekologi, ØST Kirurgi, KAA (reg. ikke) (reg. ikke) (reg. ikke) Ortopedi, KAA (reg. ikke) (reg. ikke) (reg. ikke) Plastikkirurgi, KAA (reg. ikke) (reg. ikke) (reg. ikke) Brutto stuetid per operasjon, dvs. operasjonstiden pluss tid til forberedelse og etterarbeid på operasjonsstuen beregnes å være omtrent tilsvarende brutto anestesitid. Noe operasjonsvirksomhet utføres for en stor del uten medvirkning av anestesi, f.eks. øye og plastisk kirurgi. Det justeres for dette ved beregning av antall operasjonsstuer. Til grunn for anslag for brutto operasjonsstuetider ligger også sammenligning med andre aktuelle sykehusprosjekt i Norge. Av den grunn må det nevnes at man ikke kan sammenligne plastisk kirurgi ved andre sykehus med det som utføres ved SiR, fordi SiR har en betydelig del håndkirurgi. For kirurgi og gynekologi anslås det at gjennomsnittlige operasjonstider vil øke i framtiden. Dette beror først og fremt på satsingen på minimalt invasive teknikker både på inneliggende og dagkirurgiske pasienter. Innenfor ortopedi øker tid for forberedelse og etterarbeid bl.a. på grunn av bruk av stadig mer medisinteknisk utstyr. For dimensjoneringsberegningene anslås følgende tider for brutto stuetid for operasjoner på dagtid: $YGHOLQJ,QQHOLJJHQGH 'DJNLUXUJL Kirurgi Ortopedi Gynekologi Plastikirurgi ØNH Øye Nevrokirurgi 180 Antall operasjonsstuer beregnes ut fra dette slik: $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 89

90 $YGHOLQJ,QQHOLJJHQGH 'DJNLUXUJL Kirurgi 4,0 = 4 2,9 = 3 Ortopedi 2,8 = 3 1,9 = 2 Gynekologi 1,9 = 2 0,9 = 1 Plastikirurgi 1,2 = 2 1,9 = 2 ØNH 0,8 = 1 0,8 = 2 Øye 0,5 = 1 1,8 = 2 Nevrokirurgi 1 0 6XP ØH-ressurs 1 0 Sectiostue 1 0 Spes.int.vensjon 1 0 7RWDOW ØNH dagkirurgi har et stort antall operasjoner. For at dette skal foregå effektivt, er det riktig med 2 stuer selv om behovet beregnes til én. Utover det beregnede behovet for operasjonsstuer er det lagt til en ekstra operasjonsstue som ØH-ressurs på dagtid, en sectiostue og en spesialstue for intervensjonsteknikk primært for utvikling av nye teknikker. Beregnet behov for operasjonsstuer er forhøyet til hele tall for hver spesialitet for seg innenfor inneliggende respektive dagkirurgi. Dermed kan antall stuer fordeles på ulik enhetsstruktur med tall i henhold til tabellen, og hver spesialitet skal klare sin delvirksomhet i egne operasjonsstuer. I praksis forutsettes planleggingen for så fleksibel utnyttelse som mulig, slik at fordeling på spesialiteter kan varieres etter behov. $UHDOEHKRY Det er utarbeidet et illustrerende romprogram for å vise hva som kan inngå i et samlet areal for operasjon. Romlisten baseres på en inndeling av operasjon i tre enheter omtrent tilsvarende dagens situasjon: Dagkirurgi innen kirurgi, ortopedi og gynekologi: 6 operasjonsstuer. Plassering av mindre, dagkirurgiske operasjoner innen gynekologi til gynekologisk poliklinikk må vurderes nærmere. Arealet er tatt med her. Inneliggende innen kirurgi, ortopedi, gynekologi og nevrokirurgi: 13 operasjonsstuer. Dagkirurgi og inneliggende innen plastisk kirurgi, hud, ØNH og øye: 10 operasjonsstuer. 2SSVXPPHULQJDUHDOEHKRY Operasjon dagkirurgi: 6 operasjonsstuer 830 Operasjon inneliggende: 13 operasjonsstuer Operasjon dagkirurgi og inneliggende Plast/hud/ØNH/øye: 10 op. stuer Fellesarealer 190 6DPOHWDUHDOEHKRY $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 90

91 1 UKHWVEHKRY Operasjonsavdelingen har behov for: Direkte nærhet i samme etasje til postoperativ. Direkte nærhet i samme etasje til preoperativ enhet for dagkirurgi. God nærhet for små spesialiteter til respektive poliklinikk, kontorer og sengeområder. Nærhet i samme etasje, eller via intern heis, til personalgarderober. God nærhet i samme etasje til fødeavdeling. God nærhet til intensivavdeling. God kontakt med felles korridorsystem til opererende klinikkers sengeområder samt for dagkirurgiske pasienter til hovedinngang. God kontakt via heis eller via felles korridorsystem med sterilsentralen. Det er behov for god forbindelse til akuttmottak, billeddiagnostikk, blodsentral og patologisk laboratorium 5HVHUYDVMRQIUD$UEHLGVJUXSSHQ Forutsetningen om 230 arbeidsdager per år skiller seg kraftig fra hvordan produksjonsplanleggingen skjer ved dagens SiR. For operasjon regner man med ca. 140 dager med full virksomhet (= 11 team på 17 operasjonsstuer på SOP), og resten av dagene har redusert virksomhet i større eller mindre utstrekning. Arbeidsgruppen reserverer seg mot denne dimensjoneringsforutsetningen. 6WHULOIRUV\QLQJ 'DJHQVVLWXDVMRQ Sterilsentralen har ansvar for all sterilforsyning av instrumenter og utstyr i sykehuset. Arbeidet strekker seg fra rengjøring og desinfeksjon av instrumenter i operasjonsavdelingene, kontroll, vedlikehold og pakking av instrumenter, sterilisering og transport. Det omfatter også levering av medisinsk engangsutstyr hovedsaklig til operasjonsenhetene, men også til andre avdelinger. Operasjonsenhetenes flergangsinstrumenter lagres på respektive enhet, men pga. mangel på lagerkapasitet på SOP lagres en del instrumenter på sterilsentralen, først og fremst de sjeldent brukte. Sterilsentralen har gjennomgått store bygningsmessige endringer og fått installert en stor vognvaskemaskin, tørkeskap, 3 nye dampautoklaver og en ny plasmasterilisator. I sterilsentralen er det 11 arbeidsstasjoner for kontroll/legging, hvorav 9 er i bruk, 3 pakkebord samt 1 arbeidsstasjon for pakking og liming av instrumenter i poser. I tillegg finnes eget areal for håndtering av endoskopiske instrumenter. Produksjonsrommet inneholder også lager for rene instrumenter, implantater og diverse forbruksmateriell, samt lager av egen produsert engangsmateriell som ikke $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 91

92 er sterilisert, men som steriliseres etter behov. Dette produksjonsrommet er trang når operasjon har full drift. I lokalene til operasjon Øst utfører teknikere fra sterilsentralen desinfeksjon/ rengjøring kontroll, legging og pakking samt sterilisering. Her er det 2 arbeidsstasjoner for kontroll/legging, pakkemuligheter og en dampautoklav. Kirurgisk arbeidsavdeling får i dag ingen service fra sterilsentralen utført i sin avdeling. Sterilsentralens lager for ikkesterilt materiell er i dag spredt og lite rasjonelt. Noen rom mangler helt i dag f.eks. varemottak, bulklager, oppakking og sluser. Sterilsentralen har 17,2 stillinger hvorav 2 lederstillinger. Disse omfatter også arbeid på operasjonsavdelingene. Avdelingen synes den er underbemannet. 2SSJDYHURJIXQNVMRQVPnWH Det planlegges med sikte på at operasjonsenhetenes sterile instrumener mv. hovedsaklig plasseres i sterilsentralen. Derfra forsynes operasjonsenhetene daglig iht. planlagt operasjonsprogram, og i løpet av arbeidsdagen med komplettering for akutte operasjoner. Forsyningen baseres på 1-2 vogn/operasjon. Systemet må utredes ytterligere i den videre planlegging. Forsyningssystemet forutsetter et digitalt planleggingssystem koordinert for operasjon og sterilsentral, samt økt opphold i sterilsentralen. Videre forutsettes direkte heiser mellom sterilsentral og operasjonsenheter, alternativt spesielle transportvogner for disse transportene. På operasjonsenhetene skal det finnes sterillager for visse behov for ikke planlagt komplettering av sterile artikler under pågående operasjoner, for visse akutte operasjoner samt plass til dagens behov for vogner fra sterilsentralen. For øvrig spesifiseres følgende, viktige forutsetninger: Brukt flergangsutstyr desinfiseres og rengjøres på forbruksstedet før transport til sterilsentralen. Tekstiler forutsettes enten å være av engangstype eller vasket, kontrollert og pakket på vaskeri utenfor SiR. For fabriksterilisert engangsmateriell gjelder: Det materiell som skal samlastes med vognene til operasjonsenhetene distribueres via sterilsentralen. For øvrig distribueres dette materiellet fra et spesielt sterilt lager innenfor sentrallagret. Denne håndteringen skjer under faglig ansvar i sterilsentralen. Alle aktiviteter i sterilsentralens interne virksomhet forutsettes støttet av et digitalt system for produksjonsplanlegging $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 92

93 $NWLYLWHWVWDOORJNDSDVLWHWVEHKRY Operasjonsvirksomheten er den største kunde til sterilsentralen. Operasjonsvirksomheten forventes å øke fra ca operasjoner per år i dag til ca i år 2020, dvs. med knapt 30 %. Kapasitetsbehov for sterilforsyning anslås med bakgrunn i dagens virksomhet/- ressurser, beregnet virksomhetsøkning og funksjonsendring. Videre er det tatt hensyn til erfaringer andre sykehusprosjekter. Følgende endringer hensyntas også: Dagkirurgi får samme service som øvrig operasjonsvirksomhet. Dagens økte arbeidsoppgaver ved enhet Øst flyttes til sterilsentralen. Vogner til hver operasjon ferdigstilles på sterilsentralen, dvs. overflytting av materiellhåndtering fra operasjonsavdeling til sterilsentral. Arbeidsmengden for sterilsentralen anslås å øke med ca. 40 %, og det antas å bli behov for ca. 25 stillinger hvorav 3 ledende. 2SSVXPPHULQJDUHDOEHKRY Sterilforsyning DPOHWDUHDOEHKRY 1 UKHWVEHKRY Sterilsentralen bør ligge med direkte tilknytning til operasjon, eventuelt med heisforbindelse, for effektiv transport innenfor grønn sone. Om planløsning av sykehuset ikke gir slik mulighet, må sterilvarer transporteres til/fra operasjon på lavettvogner, slik at hjul på vogner ikke berører gulv i allmenne korridorer. $QHVWHVL I dette kapittel behandles aktiviteter og lokaler for følgende områder: Intensivavdeling Oppvåkning inklusiv pre- og postoperativ service knyttet til dagkirurgi Smerteklinikk Kontorer for anestesi. Anestesiservice for operasjon, dagkirurgi, ECT-behandling, radiologi, akuttmottak samt ambulanse blir behandlet i andre kapitler. 'DJHQVVLWXDVMRQ Intensiv Intensivenheten ligger i dag i 1. etasje Sydbygget. Enheten har en del rom og funksjoner felles med oppvåkning i samme område. Generelt er avdelingen trang. Det er ikke tilfredsstillende isolater $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 93

94 Oppvåkning Oppvåkning har i dag lokaler ved sentraloperasjon (1 G) og i Østbygget. 2SSYnNQLQJSRVW* Oppvåkning 1G har nominelt 16 oppvåkningsplasser i en sal med 7 plasser, et rom med 4 plasser, en sal med 3 plasser og et rom med 2 plasser. Ved topp aktivitet utover dagen er ofte opp til 24 pasienter. Da benyttes korridorplasser, ledige senger på intensivenheten og anestesislusen. Oppvåkningen har døgndrift mandag til lørdag formiddag. Arealstandarden på oppvåkningsrommene er tilfredsstillende, ca. 8-9 kvm per plass. Oppvåkningsenheten har enkelte birom felles med intensivenheten. På dagtid er det i dag for få plasser. 2SSYnNQLQJ VW Denne enheten har 9 senger til ØNH- og øyepasienter inneliggende og dagkirurgiske pasienter samt 4 senger for gynekologisk dagkirurgi. Smerteklinikk Smerteklinikken er lokalisert til underetasje Østbygg og disponerer ca. 63 kvm fordelt på 5 rom. Smerteklinikken har nylig flyttet inn i lokalene. Kontorer Kontorsituasjonen for anestesiavdelingen er vanskelig med for få og til dels spredt plasserte kontorer. 2SSJDYHURJIXQNVMRQVPnWHU Intensivenhet Intensivenheten tar i mot og behandler kritisk syke pasienter. Det er stor spredning i diagnoser: hardt skadde pasienter, pasienter med livstruende infeksjoner og sykdommer, pasienter som trenger respiratorbehandling, pasienter med store brannskader. Avdelingen tar i mot pasienter i alle aldre. Behandlingen er meget personalkrevende fordi de fleste pasienter krever konstant tilstedeværelse av pleiepersonale og hyppig legekontakt. Oppvåkning Oppvåkningsfunksjonen er forskjellig for inneliggende pasienter som er operert og pasienter som har fått dagbehandling som for eksempel dagkirurgi. Når det gjelder inneliggende, kommer pasienten ut fra operasjonsavdeling i postanestesisk tilstand og skal overvåkes/få tilsyn inntil pasientens situasjon er så stabil at fortsatt pleie og behandling kan finne sted på normal sengepost $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 94

95 For dagkirurgiske pasienter skal pre- og postoperativavsnittet dekke behovet for forberedelse av pasient før operasjon, postanestetisk oppvåkning etter operasjon og skal ha fasiliteter for hvile før hjemreise. Tilsvarende service skal gis til noen pasientkategorier som ikke er operert. Det er behov for lokaler til bl.a. preoperativ vurdering av operasjonspasienter. Lokaler for slik virksomhet legges til pre- og postoperativ enhet for dagkirurgi. Oppvåkning vil være en direkte funksjon av operasjonsvirksomhet. I program for operasjon er det beskrevet 3 operasjonsenheter for følgende pasientkategorier: Inneliggende pasienter for gynekologi, kirurgi, ortopedi og nevrokirurgi. Dagkirurgi for gynekologi, kirurgi, ortopedi og nevrokirurgi. Inneliggende og dagkirurgiske pasienter for plastisk kirurgi, ØNH, øye og andre fag (hud, tann etc.) Smerteklinikk Smertepoliklinikken er i dag den eneste offentlige smerteklinikk i Rogaland. Klinikken skal dekke behov for smertebehandling i hele fylket. Den er en multidisiplinær enhet for utredning og behandling av pasienter med kroniske smerter. Virksomheten innebærer: Utredning av kroniske ikke maligne smertetilstander og cancersmerter. Innlede og utprøve smertebehandling for polikliniske og inneliggende pasienter. Gjennomføre smertebehandling for eksempel med blokkader, kryobehandling, akupunktur, fysioterapi mv. Opplæring i smertemestring (smerteskole) i samarbeid med psykolog. Forskning og prosjektarbeid. Fysio- og ergoterapi inngår som nødvendig del av en fullverdig smerteklinikk. Det forutsettes at behandling i spesiallokaler for fysio- og ergoterapi vil foregå i respektive avdelingslokaler og er ikke tatt med i program for smerteklinikken. Det forutsettes opprettet stillinger for anestesiologer, nevrolog, sykepleiere, akupunktør, sosionom, nevrolog, allmennpraktiker og kontorpersonale. Også andre personalgrupper kan eventuelt bli knyttet til smerteklinikken. $NWLYLWHWVWDOORJNDSDVLWHWVEHKRY Intensivenhet Intensivenheten hadde i 1999 ca intensivdøgn, ca. 550 innleggelser og ca respiratordøgn. Belegget på 12 intensivsenger var ca. 60 % i Antall respiratordøgn utgjorde 56 % av samlet antall intensivdøgn $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 95

96 Det foreligger ikke tallfestet prognose over fremtidig aktivitet. Økning av andel eldre og befolkningens forventninger til avansert behandling, innebærer økt press for behandling i intensivenhet. Intensivbehandling er meget kostbar og det vil alltid være en avveining hvilke kriterier som skal settes for igangsetting og avslutning av intensivbehandling. Dimensjonering av intensivenheten vil også være en funksjon av hvilke ressurser det er andre steder i sykehuset for mottak av pasienter som er for friske til å ligge i intensivenhet, men for syke til å legges inn på vanlig sykepost. Slike LQWHU PHGL USDVLHQWHU forutsettes behandlet annet sted enn i intensivenheten. Det foreslås å øke antall plasser i intensivenheten fra 12 til 16 plasser. På grunn av økende smitteproblematikk, oppvekst av nye bakterier og endrede resistensmønstre, dimensjoneres enheten med 6 isolater, hvorav 2 luftsmitte-isolater. Det må være minst 2 enerom. Fordeling av de resterende 8 plasser på enerom eller flersengsrom avklares i videre planlegging. Foruten antall plasser vil organisering av intensivenheten og arealbehov for hver seng være avgjørende for fastleggelse av arealbehovet. Når det gjelder organisering av virksomheten, er det tre alternative modeller: 1) Én enhet á 16 senger med felles vaktrom og birom. 2) To enheter á 8 senger med birom knyttet til hver enhet. 3) Utforming slik at enheten kan drives som en enhet til visse tider av døgnet eller av året og som to enheter til andre tider. Ved valg av modell er følgende forhold tillagt stor vekt: Det er store variasjoner i belegget. Personalet foretar overvåking og oppfølging av pasienten bedside. Det er store bemanningsmessige fordeler med én driftsenhet. I dette programmet er det forutsatt én intensivenhet med 16 plasser. Oppvåkning Postoperativ for operasjon 1 (sentraloperasjon) I sentraloperasjon skal det gjennomføres operasjoner i året hvorav vil bli gjennomført på dagtid. Dette utgjør 25 operasjoner per dag på dagtid. Operasjoner som gjennomføres for inneliggende pasienter, vil i større grad enn i dag gjelde store tunge inngrep og gamle pasienter. Dette innebærer at opphold i oppvåkningsenheten for inneliggende pasienter vil bety lenger gjennomsnittlig oppvåkningstid med mer oppfølging. Den postoperative enhet som skal betjene operasjonsavdeling 1 får 25 plasser. Av de pasienter som blir operert på dagtid, vil noen returnere til $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 96

97 avdelingen etter noen timer og frigjør plass for de pasienter som opereres etter vanlig arbeidstid. Det etableres 3 saler med 7 pasienter i hver, 2 enerom for barn, sectio og lignende samt 2 isolater. 2SHUDVMRQ'DJNLUXUJL Utviklingen går mot mer komplisert dagkirurgi. Dette tilsier omfattende bruk av narkose. Postoperativ for dagkirurgi bør derfor ha samme standard med hensyn til plass og tekniske installasjoner som postoperativ for inneliggende. Pasienter som venter på behandling og ferdigbehandlede pasienter bør holdes atskilt i venteområdet. Ventende barn børskilles fra barn som kommer fra postoperativ. Eventuelt kan barn ligge på samme sted helt til de skal reise hjem. Det skal være åpent, oversiktlig og god kommunikasjon mellom hvileområde og venteområde. Vente- og hvileplassene skal ha tekniske installasjoner som gir mulighet for overvåking av pasient. Under hvilefasen etter behandling skal pasient ha drikke og mat. Det må være postkjøkken. Pasient skal ha med seg epikrise hjem etter operasjon, og lege må diktere epikrise etter inngrepet og etter den postoperative fase. Diktering kan foregår i dagkirurgisk avsnitt og utskrift finner sted på respektive avdelings skrivestue. I dagkirurgisk seksjon for gynekologi, kirurgi, ortopedi og nevrokirurgi skal det foretas ca operasjoner per år, tilsvarende 22 operasjoner per dag. Dette krever 22 plasser for pre- og postoperativ pleie, fordelt på 2 rom á 8 plasser for preoperativ behandling og for hvile etter inngrepet. I tillegg etableres 6 plasser for postoperativ overvåking. Det skal være garderobeplass til hver pasient. 2SHUDVMRQIRUSODVWLVNNLUXUJL 1+ \HPY I denne enheten foretas operasjoner på inneliggende og dagkirurgiske pasienter. Det regnes med operasjoner per år og 41 operasjoner per dag i gjennomsnitt, hvorav ca. 16 pasienter inneliggende og 25 dagkirurgiske. Den tid som pasientene oppholder seg i postoperativ seksjon vil variere. Det regnes med at hver inneliggende pasient vil kreve 1 plass hel dag, dvs. behov for 16 plasser. For dagkirurgiske pasienter er det avsatt 20 plasser. Samlet er behovet 36 plasser for pre- og postoperativ pleie som fordeles slik: 2 rom á 9 plasser for preoperativ behandling og for hvile etter inngrepet. 2 rom á 8 plasser for postoperativ overvåking. 2 enerom eller isolat. Smerteklinikk I 1999 ble det gitt 581 polikliniske konsultasjoner. I tillegg kommer konsultasjoner for inneliggende pasienter. Kontorer Anestesiavdelingen har i dag 30 legestillinger $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 97

98 Legebemanningen ligger under landsgjennomsnittet når det tas hensyn til sykehusets størrelse. Det antas at kortere arbeidstid i fremtiden vil øke antall legestillinger for å få utført samme arbeid. Avdelingen foreslår derfor å øke antall legestillinger fra 30 til 45. Fremtidig fordeling vil være ca. 1/3 underordnede leger. I tillegg kommer møterom for 40 personer og plass for merkantilt personale. $UHDOEHKRY Intensivenhet Det forutsettes følgende arealstandard for noen rom ved intensivenhet: Enerom 25 kvm Flersengsrom, areal/seng 20 kvm Isolat 25 Sluse til isolat 5 kvm Desinfeksjonsrom til isolat 6 kvm 2SSVXPPHULQJDUHDOEHKRY Intensivenhet: 16 senger 840 1) Oppvåkingsenhet for inneliggende: 25 senger 480 2) Oppvåkingsenhet for dagkirurgi: 22 senger 470 3) Oppvåkingsenh. for innel./dagkir.: 36 plasser 530 Smerteklinikk 260 Felles: Kontorer/møterom 570 6DPOHWDUHDOEHKRY 1 UKHWVEHKRY Intensivenhet Intensiv og oppvåkning må ligge nært hverandre. Dette er først og fremst begrunnet i bemanningssituasjonen, men også ut fra omfanget av transport av pasienter. Atskilt intensiv og oppvåkning vil bli svært ressurskrevende. Det er også ønskelig med fortsatt vekselvirkning mellom intensiv og oppvåkning. Som sekundært nærhetsbehov fremholdes radiologi og operasjon. Oppvåkning Postoperativ etableres i direkte tilknytning til respektive operasjonsenhet. Smerteklinikk Smerteklinikken bør ligge med enkel adkomst for polikliniske pasienter. Den kan med fordel ligge slik at det kan være felles bemanning med annen funksjon for å samle pasienter som krever overvåking etter behandling. Kontorer Kontorene for anestesiavdelingen bør ligge sentralt i forhold avdelingens tunge arbeidssteder som operasjon, intensiv og oppvåkning $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 98

99 5DGLRORJLQXNOH UPHGLVLQ 'DJHQVVLWXDVMRQ Radiologisk virksomhet ved SiR er organisatorisk en enhet som har oppgaver ved mange fysisk atskilte enheter: Hovedavdelingen i underetasje Sydbygget 13 lab. MR i T-etasje i eget bygg 1 lab. CT i T-etasje i HOA-bygget 1 lab. Mammografi i 2. etasje Østbygget 2 lab. Nukleærmedisinsk enhet 1. etasje Østbygget 2 lab. Avd. Stavanger (inkl. mammoscreening) 5 lab. Avd. Sandnes 2 lab. Avd. Egersund 1 lab. 7RWDOW ODE Organisatorisk er virksomheten delt i 8 seksjoner. En seksjon for ortopedi planlegges, men er ennå ikke etablert. Virksomhetens omfang beskrives i 9LUNVRPKHWVSODQHQ med følgende aktivitet inklusive avd. Stavanger, Sandnes og Egersund: 7\SHXQGHUV NHOVHU SURGXNVMRQ $QWDOO L cuolj NQLQJ VLVWHnU Radiografi % CT % Ultralyd % MR % Mammografi-klinisk % Mammografi-screening % Nukleærmedisinske % 6XP Antall angiografier/intervensjoner beskrives ikke spesielt i 9LUNVRPKHWVSODQHQ, men er kartlagt til i år Registrerte ca undersøkelser for mammografiscreening omfatter ca undersøkte kvinner. Av antall undersøkelser gjøres ca på avd. Stavanger, på avd. Sandnes og på avd. Egersund. Stillingsbudsjett for år 2001 er: $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 99

100 (QKHW /HJHU $QGUH 6XP Rogaland 25,00 73,25 98,25 Stavanger 0 14,50 14,50 Sandnes 0 3,75 3,75 Egersund 0 2,00 2,00 Nukl.med. seksjon (klin. kjemi) 4,00 4,00 Mammografisenteret 2,00 8,30 10,30 Klin. mammografi 0 2,50 2,50 6XP Radiologisk avdeling framholder at avdelingen har vært underdimensjonert både når det gjelder personale og utstyr mange år. I 9LUNVRPKHWVSODQHQV sammenfatning av nåsituasjonen framkommer: Røntgen og operasjon oppleves som de største flaskehalsene som bidrar til unødig lange sykehusopphold. Følgende er for øvrig observert: Avdelingens virksomhet er i dag spredt både innenfor Sørfylket og innenfor avd. Rogaland. Dette er meget vanskelig bl.a. for driftøkonomi. Mange birom mangler f.eks. forberedelsesrom, plass for overvåking, tekniske rom og lager. Ventilasjonen er dårlig i flere laboratorier og andre arbeidsrom. Det tunge røntgenutstyret er generelt relativt moderne, men antall enheter er mangelfullt. For nukleærmedisin finnes økonomisk mulighet for å komplettere utstyr, men det mangler lokaler for dette. Venteromssituasjonen er dårlig. Tilgang til dagslys er viktig, men bør løses via uformelle møteplasser i korridorer mv. for personell som arbeider i rom uten dagslys. Ved visse arbeidsplasser er ergonomien dårlig, f.eks. i ekspedisjonen. 2SSJDYHURJIXQNVMRQVPnWH Radiologisk avdeling skal svare for diagnostikk og terapi med radiologisk og nukleærmedisinsk teknikk, med unntak for kardiologenes PTCA mv. Nevroundersøkelser kommer til å øke ved etablering av nevrokirurgi. Det utføres klinisk forskning i planlagt omfang. I framtiden kan man regne med at det tilkommer en D-stilling for forskning ved SiR. Både vår og høst er det medisinstudenter ved Radiologisk avdeling. Undervisningen foregår hovedsaklig i avdelingens arbeidsrom for klinisk virksomhet pluss en del i undervisningsrom. Radiografundervisning vil antakelig bli etablert. Dette krever et undervisningslaboratorium samt et simulatorrom for arbeide med CT/MR og prosessering $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 100

101 PACS forventes å være fullt installert høsten 2001 ved rqadiologisk avdeling, og etter hvert i hele SiR. $NWLYLWHWVWDOORJNDSDVLWHWVEHKRY For røntgen og nukleærmedisin beskriver 9LUNVRPKHWVSODQHQ følgende, inkludert Stavanger, Sandnes og Egersund: $QWDOO L cuolj NQLQJ VLVWH nu )UDPVNULY LQJWLO XWIUD NQLQJ VLVWHnU $QWDWW NQLQJ WLO $QWDWW DNWLYLWHW 7\SH XQGHUV NHOVH Radiografi % 81 % 25 % CT % >1000 % 100 % Ultralyd % 221 % 150 % MR % >1000 % 500 % Mammografi klinisk % >1000 % 25 % Mammografiscreening % 119 % 25 % Nukleærmedisinske % 865 % 20 % XP Opplysninger om angiografier/intervensjoner mangler. Framtidig antall nukleærmedisinske undersøkelser anses sterkt undervurdert. I år 1999 var antall øyeblikkelig hjelp-undersøkelser ved seksjon Rogaland Ved øvrige enheter var det minimlat øyeblikkelig hjelp-undersøkelser. 9LUNVRPKHWVSODQHQ forutsetter timers brukstid per uke, hvorav 45 timer for XWYDOJWUDGLRORJLVNYLUNVRPKHWhvilket antas å innebære CT, ultralyd og MR. Øvrig virksomhet dimensjoneres med 40 timers brukstid per uke. I tabellen nedenfor framgår antall undersøkelser per laboratorium for ulike modaliteter ved noen sykehusprosjekter. Tall med 30 timers brukstid angis i parentes, og utregning med timers brukstid oppgis deretter. Til slutt framkommer dimensjoneringen for SiR: 7\SH XQGHUV NHOVHU $NHU SURGXNVMRQ V\NHKXV Radiografi (7.500) Angio + intervensjon CT (900) (3.650) DXJH VXQG VMXNHKXV (7.700) (1.150) (3.800) \WW ULNV KRVSLWDO (6.600) (950) (2.500) 'LP JUXQQO 1\H IRU1\H $QWDOO YHG6L5 $QWDOO 6L$ 6L5 L ODE (6.000) (1.200) (4.000) $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 101

102 Ultralyd (5.000) (3.900) (3.500) (4.000) MR (2.300) (1.500) (2.500) Mammografi - klinisk (9.800) (3.500) Mammografiscreening (16.700) Nukleærmedisinske (2.600) 4 6XP 9LUNVRPKHWVSODQHQV tall innebærer en økning av antall undersøkelser med 52 % og en økning av antall laboratorier med 59 %. At antall laboratorier øker mer enn antall undersøkelser, beror på en sterkt forskyvning mot tyngre undersøkelser. For vurdering av framtidens personalbehov er det sammenlignet med Ullevål sykehus. Ullevål utfører i dag ca undersøkelser på 39 laboratorier med 46 radiologstillinger, 101 radiografer og 103 stillinger i øvrige kategorier. SiR utfører i dag ca undersøkelser på 27 laboratorier med 27 radiologstillinger og ca. 106 stillinger i øvrige kategorier. For Nye SiR planlegges for 46 radiologer, 132 radiografer og 75 stillinger i øvrige kategorier $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 102

103 2SSVXPPHULQJDUHDOEHKRY Radiologi: konvensjonelle undersøkelser 990 kvm. - CT/ultralyd 670 kvm - angio/mr 770 kvm - felles radiologi 710 kvm Nukleærmedisin 450 Felles for billeddiagnostikk 410 6DPOHWDUHDOEHKRY 1 UKHWVEHKRY Billeddiagnostikk krever nærhet til mottak, operasjon, intensiv og ortopedisk poliklinikk. På grunn av mange pasientbesøk kreves også god kontakt med hovedinngang og med korridorsystem i sengeområder. Følgende desentrale enheter kan bli aktuelle for radiologi: Om man ikke får direkte nærhet mellom radiologi og akuttmottak/observasjonspost, vurderes det OK med en akuttsatellitt med laboratorium for thorax, skjelett, CT og ultralyd. Innenfor kardiologi bør det fortsatt være en enhet for karkirurgiske intervensjoner. Ideelt ligger denne direkte i tilknytning til radiologisk avdeling for å fremme faglig og teknisk samarbeid. For mammakirurgi bør det være en enhet med ressurser kombinert fra kirurgi, radiologi og patologi. Arealer for mammografi samlokaliseres med kirurgisk poliklinikk for mamma- og endokrinologisk poliklinikk. CT for doseplanlegging bør fortsatt være i HOA. Dette arealbehovet inngår ikke i dette kapitlet. På sikt i 2020 vurderes CT i HOA å være fullt belagt for doseplanlegging Mammografiscreening. For arbeid med store stenter (aorta) innenfor karkirurgi trengs det støtte av kvalifisert røntgenutstyr enten på operasjons- eller røntgenavdelingen. /DERUDWRULHU Her beskriver samtlige laboratoriefag fordi man på hovedfunksjonsnivå bør søke sammenhenger og muligheter for samarbeid over faggrenser. Det vil senere, på delfunksjons- og romfunksjonsnivå, være naturlig å beskrive de enkelte fag og deres respektive behov hver for seg. 'DJHQVVLWXDVMRQ Laboratoriefunksjonene består av klinisk kjemi, patologi, mikrobiologisk samt immunologi og infusjonsmedisin. Klinisk kjemisk avdeling ligger 1. etasje i sydfløyens østre ende og med prøvetakingsstasjon nær hovedvestibylen i underetasjen. Avdelingen betjener prøvetakingsenheten og prøvemottaket for laboratoriefagene. Avdeling for patologi ligger i T. etasje i sydfløyens østre ende, og har eget prøvemottak $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 103

104 Mikrobiologisk avdeling ligger i et eget bygg fra 1962 vest for vestfløyen, med kulvertforbindelse til resten av sykehuset. Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin ligger i 1. etasje i østfløyens østre ende. Lokalene er trange og dette begrenser den økning i stillinger og arbeidsoppgaver som anses nødvendig for å oppnå en forsvarlig drevet virksomhet. Klinisk kjemi Siden starten i 1982 har antall analyser økt fra til ca og antall ansatte fra 30 til 90. Avdelingen er underbemannet og merker et økt press som følge av stadig hurtigere pasientgjennomstrømming ved sykehuset. Til tross for dette har virksomheten holdt tritt med prøvetilgangen, bl.a. på grunn av økt automatisering. Patologi Det er mangel på patologer i Norge. Dette bidrar til at avdelingen er underbemannet, men den har heller ikke areal til å romme et større personale. Dette fører til at man må prioritere diagnostikk, mens kvalitetssikring, forskning og utvikling må nedprioriteres. Man antar at prøvemengden knyttet til de oppgaver sykehuset har i dag, er i ferd med å stabilisere seg, men også at det vil bli flere prosedyrer i framtiden og at kvalitetskravene til analyser og dokumentasjon vil bli strengere. Virksomheten er i stor grad manuell. Celle- og vevspreparering eller diagnostikk vil i overskuelig framtid ikke bli automatisert. Større, automatiske analysemaskiner kan derfor ikke løse kapasitetsproblemene. Mikrobiologi Avdelingen var inntil 1982 et statlig foretak. Bygget inneholder en dyrestall som ikke er i bruk. De arealer som i dag benyttes, gjennomgikk en opprusting i 1992, men er for trange i forhold til oppgavene. Det mangler både stillingshjemler og kontorer. Det er nødvendig bl.a. på grunn av økt poliklinisk virksomhet og dagbehandling å skifte ut eller oppdatere eksisterende utstyr. Man må også ha nytt utstyr for å møte nye, fremmede infeksjoner: I dag må en del analyser settes bort til andre laboratorier med tilfredsstillende sikkerhet. Immunologi og transfusjonsmedisin Avdelingen er underbemannet og lider av mangel på teknisk oppdatering og faglig utvikling. Det er mangel på legespesialister i faget og det finnes ingen spesialutdanning for bioingeniører. Arealmessig er avdelingen også for liten, og det vil være vanskelig å finne rom for spesialutstyr/spesialfunksjoner og kontorer innen dagens arealramme. Rutinearbeid prioriteres mens kvalitetsarbeid, forskning og utvikling lider. En del av arbeidet som utføres i dag kan med fordel automatiseres, mens noe av virksomheten også i fremtiden vil være manuell. I tillegg er mange utstyrsenheter gamle og det må påregnes snarlige utskiftninger. )XQNVMRQHOOHYXUGHULQJHUDYGDJHQVORNDOHU Klinisk kjemi Dagens areal er kvm brutto i hovedlaboratorium og 57 kvm brutto i poliklinikk i underetasje. Den økte virksomhet har ført til at lokalene er svært trange med overbefolkning og opphopning av apparatur. Avdelingen har dessuten alt for få kontorer og kontorarbeidsplasser. Avdelingen mangler lagerrom og andre støtterom. Prøvetakingsenheten i underetasjen er uegnet i sin utforming $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 104

105 Avdelingen er nylig ombygget og planløsningen fungerer bra bortsett fra for prøvetaking der pasienttrafikk må føres gjennom hele avdelingen. Hovedproblemet er at avdelingen er for trang i forhold til dagens bemanning og derfor ikke kan ta i mot nye medarbeidere. Patologi Avdelingen har akutt mangel på laboratorier og lagerrom. Bl.a. er det lovpålagte krav om langsiktig lagring av vevsprøver som fører med seg et stadig voksende lagerareal. En del prøver skal dessuten oppbevares over tid (min. 6 uker) i formalin. Heller ikke andre støtterom er tilstrekkelige. Det har vært nødvendig å ta i bruk andre støtterom til lagerfunksjoner. Verkstedet er redusert og et provisorisk personalrom er innredet i en utvidelse av korridoren. Nylig bygd kontorfløy har ført til større avstand mellom en del av kontorene og den øvrige virksomheten. God kontakt mellom kontorer og laboratorier er spesielt ønskelig i dette faget fordi man ved frysesnitt og vevsfremføring ofte har behov for at spesialister raskt kommer til laboratoriet. For øvrig foregår tilnærmet all diagnostisk mikroskopering på legearbeidsplassene. Laboratorieenheten med obduksjon og kapell er godt løst men det mangler eget seremonirom for andre religioner. Regional helseplan forutsetter at hvert sykehusområde er selvforsynt med patologitjenester. Programmeringen bør likevel legge til rette for en viss fleksibilitet uten at det beregnes ekstra arealer. (Med fleksibilitet menes at det må markeres i programmet at prosjekteringen må gi mulighet for en utvidelse av lokalene for patologi uten at den logiske sammenheng innen avdeling og til samarbeidende enheter går tapt). Mikrobiologi Virologisk/serologisk seksjon og tuberkuloselaboratoriet er dårlig sikret mot smittefare. Krav til denne type laboratorier er P2- og P3-laboratorier. For øvrig anses personalsikkerheten ivaretatt, men generell ventilasjon og klimaforhold forøvrig er ikke godt nok ivaretatt. Planløsningen gjør at det er lang avstand mellom rom i samme seksjon som bør ligge nær hverandre. Dette skyldes en fordeling over 2 etasjer. Lagerforholdene er gode. Også andre støtterom som glassvask fungerer godt. Immunologi og transfusjonsmedisin Virksomheten er underlagt samme krav som annen legemiddelproduksjon. Avdelingen er derfor nylig bygget om og utvidet med 50 kvm. Dette har ført til bedre arbeidsforhold, men avdelingen fungerer fortsatt på kanten av det forsvarlige med trange, og uhensiktsmessige lokaler. Dette gir bl.a. dårlig produksjonsflyt. Det er lite lager- og arkivplass, rom for instrumenter (analysemaskiner), møte- og undervisningsrom samt personalrom. Heller ikke forholdene for blodgivere er tilfredsstillende. Bl.a. mangler garderobe og eget toalett. Personsikkerheten er dårlig ivaretatt på grunn av utilfredsstillende lydisolering i samtalerommene. Det er ikke anledning til pasientbehandling grunnet mangel på areal, personell og utstyr. Etter ombygging fungerer planløsningen bedre enn tidligere selv om den fortsatt preges av kompromisser pga. trange arealrammer og bygningsmessige forhold $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 105

106 Avstander til samarbeidende avdelinger er lange. Spesielt gjelder dette til mikrobiologi. Prøver fraktes manuelt. Til akuttmottak og operasjon gjør lang avstand det vanskelig å yte fullgod service i akuttsituasjoner. 2SSJDYHURJIXQNVMRQVPnWHU Fellesfunksjoner 9LUNVRPKHWVSODQHQ sier følgende om fellesfunksjoner for laboratoriefag: Virksomhetsplanen foreslår at laboratoriene samler noen funksjoner som prøvemottak, prøveregistrering og prøvefordeling, og dessuten felles ekspedisjon og merkantile tjenester. Eventuelt bør man også samle andre funksjoner, som personal- og møterom, og enkelte felles funksjonsrom. Flere av laboratoriefagene er betenkte over dette fordi fagene er høyt spesialiserte. Uansett må mottak og registrering gjøres av fagkompetent personale. For eksempel kan ikke blodgiveradministrasjon inngå i fellesfunksjoner. Videre viser Virksomhetsplanen i diagrams form hvordan et felles kjernelaboratorium med genteknologisk laboratorium, biobank og felles FoUenhet kan betjene alle laboratorieavdelinger. Det heter videre i Virksomhetsplanen: Laboratoriefagene benytter en rekke analyser basert på det samme grunnverktøyet, for eksempel immunoassays (som ELISA-teknikk), moderne genteknologi (som PCR) og fagområdene vil kunne støtte hverandre i forhold til forskning og utvikling. Særlig viktig vil det være i et lite miljø der det er en eller bare få spesialister innen hvert av fagområdene. Figuren viser hvordan en kan se for seg delvis overlapping mellom funksjoner som tradisjonelt er lagt til de ulike fagområdene. Selv om denne figuren er teoretisk, indikerer den hvordan sammenhengen mellom de ulike fagene kan sees. En videreutvikling av disse ideer høre hjemme i neste programmeringsfase. Arealer til en felles laboratoriefunksjon må i så fall hentes fra de enkelte avdelinger. Uavhengig av en eventuelt felles laboratorieenhet kan følgende, andre fellesfunksjoner være aktuelle, dog med de betenkeligheter som fremkommer over: Felles prøvetakingssentral (med unntak for patologi) for voksne pasienter nær hovedvestibylen og med egen enhet for barn i barneavdelingen. Blodprøvetaking av inneliggende pasienter forutsettes å foregå i sengeområde ved systematiske prøvetakingsrunder og ved individuell hasteprøvetaking. Felles prøvemottagelse og prøvefordeling. Felles utsendelse av analysesvar når disse er godkjent av den enkelte avdeling. Felles fryselager for langtidsoppbevaring av prøver etter analysering. Felles fjernarkiv for oppbevaring av eldre papirdokumentasjon. Koordinert transport av laboratorieprøver (for eksempel via rørpost). Dette kan føre til organisatoriske fellesløsninger som: Felles rekvireringssystem og strekkodesystem for prøveidentifikasjon: Det er i dag 4 forskjellige leverandører av laboratoriefagenes datasystemer. Bedre samordning ved innkjøp av forbruksvarer $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 106

107 Samarbeid ved anskaffelse og vedlikehold/service av analysemaskiner. Det forutsettes at eventuelle fellesløsninger ikke fører til et større arealbehov. Klinisk kjemi Avdelingen er delt inn i tre seksjoner: seksjon for hematologi, koagulasjon/urin og protein/allergi, seksjon for hormon, medikament og klinisk kjemi samt seksjon for prøvefordeling mv., edb, kvalitetsutvikling kontorfunksjoner. Avdelingen har 92,75 stillinger for 4 leger, 74,75 bioingeniører, 8,5 sekretærer, 3 biokjemikere (sjefsingeniører) og 3 assistenter. Avdelingen utfører klinisk kjemisk laboratoriediagnostikk for følgende kategorier: Innlagte pasienter på SiR Polikliniske pasienter og dagpasienter ved SiR Tilsendte prøver fra primærhelsetjenesten og andre institusjoner Polikliniske pasienter som er henvist til avdelingens poliklinikk Patologi Avdelingen er delt inn i 5 seksjoner og betjener alle enheter i SiR. Seksjonene er histologi, cytologi, immunhistokjemi og molekylærbiologi, obduksjon og merkantil seksjon. Avdelingen utfører en del diagnostikk for nordfylket (FiH), som for øvrig hovedsakelig henter sine tjenester fra private laboratorier på Østlandet. I tillegg betjenes primærhelsetjenesten i Sør-Rogaland. Avdelingen utfører rettsmedisinske undersøkelser på oppdrag fra ulike politidistrikt i Rogaland. Avdelingen har 43,6 godkjente stillinger, fordelt på 8 overleger, 5 assistentleger, 22,6 bioingeniører (fordelt på 3 seksjoner), 2 preparanter og 6 sekretærer. Avdelingen utfører patologisk-anatomisk diagnostikk for følgende kategorier: Innlagte pasienter på SiR. En del av pasienter innlagt ved FiH. Pasienter under behandling av primærhelsetjenesten i sørfylket. De fleste oppgavene til avdeling for patologi vil også i fremtiden foregå manuelt. Det er ønskelig med et formalisert samarbeid i form av klinisk patologiske konferanser med alle kliniske avdelinger. Det er også på enkelte felt et nært samarbeid med radiologisk avdeling. Det foregår et telepatologisk samarbeid innen hele helseregionen med oppbyggingen av et regionalt nettverk mellom SSSF, Haukeland sykehus, FiH og SiR. Mikrobiologi Mikrobiologisk avdeling er fylkeslaboratorium og den eneste mikrobiologiske avdelingen i Rogaland, men FiH undersøker de fleste prøver for inneliggende pasienter i eget sykehus. Avdelingen er delt inn i 5 seksjoner, hvorav 3 er produksjonsrettet. Dette er bakteriologisk seksjon, serologisk/virologisk seksjon $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 107

108 og substratseksjon. I tillegg kommer utviklingsseksjon og merkantil seksjon samt ekspedisjon. Avdelingen driver diagnostikk innen bakteriologi, serologi, virologi, parasittologi, og mycologi. Foruten diagnostikk omfatter virksomheten metodeutvikling, rådgivning, undervisning og arbeid med sykehushygiene. Avdelingen har 34,5 godkjente stillinger fordelt på 2 leger, 27,5 bioingeniører/ ingeniører (fordelt på 3 seksjoner), 3 sekretærer og 2 assistenter. Avdelingen er underbemannet i forhold til prøvemengde og sammenlignet med andre mikrobiologiske avdelinger. Det burde etter avdelingens mening vært 45 stillinger hvorav 5 leger. Avdelingen utfører tjenester for følgende kategorier: Innlagte pasienter på SiR og tilknyttede sykehus. Polikliniske pasienter og dagpasienter ved SiR og tilknyttede sykehus. Prøver fra primærhelsetjenesten, ca. 80 % av avdelingens undersøkelser. Immunologi og transfusjonsmedisin Avdelingen leverer immunologisk og transfusjonsmedisinsk service til sykehus og primærhelsetjeneste. Avdelingen er delt i 4 seksjoner og har i tillegg egne funksjoner med ansvar for IT, kvalitet og kontorvirksomhet. Avdelingen har tilvirkningstillatelse for fremstilling av blodprodukter. Det innebærer produksjon under kontrollerte og kvalitetssikrede betingelser (areal, miljø, produksjonsgang, adgangskontroll, dokumentasjon mv.). Avdelingen har 27,5 godkjente stillinger. Fordelingen er 1 avdelingsoverlege, 1 assistentlege, 1 sjefsbioingeniør, 1 kontorleder, 20 bioingeniører og 3,5 teknikere Avdelingen er underbemannet i forhold til produksjonsmengde og sammenliknet med andre, tilsvarende avdelinger. Avdelingen burde i dag hatt 1 overlege og 5 bioingeniører (alt: 3 bioingeniører og 2 legesekretærer) i tillegg til eksisterende stillinger. Avdelingen utfører tjenester for følgende kategorier: Transfusjonsmedisinsk service i SiR (inneliggende og polikliniske). Transfusjonsmedisinsk service til pasienter i sykehjem. Salg av blodprodukter til andre sykehus på forespørsel. Transfusjonsmedisinske utredninger for FiH. Immunhematologiske analyser for nye blodgivere for FiH. Immunhematologiske analyser for gravide i hele fylket. Immunologiske analyser til hele fylket (FiH har eget laboratorium, men ikke fullt overlappende analyserepertoar). Medisinskfaglig veiledning i transfusjonsmedisinske og immunologiske problemstillinger. Deltar i medisinsk faglig tilsynsordning ved FiH. )RUVNQLQJRJXWYLNOLQJ Lov om spesialhelsetjeneste fastslår eksplisitt at sykehusene bl.a. skal ivareta forskningsoppgaver. SiR er et av landets største sykehus og deltar aktivt i $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 108

109 utdanning av legestudenter gjennom samarbeidet med UiB. Det er derfor naturlig at sykehuset benytter en del av sine ressurser til forskning og utvikling (FoU). Et utvalg nedsatt av Den norske patologiforening har i 1999 anbefalt at minst 20 % av ordinær arbeidstid bør avsettes til FoU, for å sikre at ny kunnskap skal kunne implementeres i diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter. Alle laboratoriefag er i rask utvikling. Det er behov for kontinuerlig kompetanseoppbygging, spesielt med hensyn til metoder og ny teknologi. Også derfor bør det foregå en forskningsrettet virksomhet ved alle laboratorieavdelinger ved SiR, men så vel mangel på stillingshjemler som lokaler og øvrige ressurser gjør denne virksomheten mindre omfattende enn ønskelig (og lovpålagt) fordi ressursene må allokeres til den rutinemessige virksomhet. Kontor for klinisk forskning ved SiR (KKF) er nylig bemannet med en hel stilling for bedre å kunne tilby kurs, sørge for finansiering og hjelpe til med saksbehandling. Dette er et uttrykk for at SiR ønsker å øke innsatsen i denne delen av sykehusets oppgaver. I den videre programmering bør vurderes om det skal stilles felles lokaler, fortrinnsvis generelle laboratorier og kontorer, til disposisjon for forskningsprosjekter, gjerne samarbeidsprosjekter over avdelingsgrenser. Klinisk kjemi Avdelingen er for tiden i gang med 3 doktorgradarbeider. Patologi Det drives lite forskning (på grunn av små ressurser) ut over skriving av enkelte kasuistikker som springer ut av den daglige rutine. Unntaksvis er det gjort opp mindre materialer og få publikasjoner har gått ut fra avdelingen. I dag har en av legene forskerkompetanse (doktorgrad). I takt med økende krav til dokumentasjon av egen virksomhet, bruk av nye diagnostiske metoder og en stadig økende informasjonsmengde, er behov for FoU økende. Personellmessig er det lite tilfredsstillende at den alt for store rutinebelastningen vanskeliggjør faglig fordypning. I dag går anslagsvis 3,5 % av arbeidstiden til arbeid ifm. FoU. Avdeling for patologi mener at det ut over arbeidstid også må avsettes driftsmidler til FoU. Av et budsjett på 23 mill. går ca. 20 mill. til lønn. Med målsetting 20 % av ordinær arbeidstid til FoU, burde 4 mill. være avsatt til FoU. I dag brukes ca. 1 mill. til dette arbeid (grovt overslag). Av beløpet på 4 mill. bør ca. 1/3 benyttes til kursvirksomhet og ca. 2/3 til forskningsrelaterte prosjekter. Dette betyr enten en endring i kortsiktige produksjonsmål, økt antall ansatte eller avlønning for prosjekter. Mikrobiologi Ved avdelingen drives ikke forskning pga. mangel på midler. Forskning vil øke avdelingens kompetanse og forbedre spesialistutdannelsen betydelig. Det er stor mangel på spesialister i medisinsk mikrobiologi og mange stillinger er ledige i Norge. I laboratoriefag er forskning viktig for å tiltrekke spesialister. Leger ved andre avdelinger vil også ha nytte av forskningsakivitet ved mikrobiologisk avdeling. Avdelingen bør ha store muligheter for forskning. Medisinsk mikrobiologi utvikler seg hurtig og nye tester og metoder blir stadig tatt i bruk. Avdelingen burde i dag hatt spesialist i genteknologi og totalt burde 4 stillinger vært avsatt til utvikling og forskning utenom legestillinger $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 109

110 15-20 % av budsjettet bør gå til opplæring, utvikling og forskning. Immunologi og transfusjonsmedisin Avdelingen har bare 1 overlegehjemmel. Det har i de senere år vært vanskelig å rekruttere til denne stillingen. Manglende FoU vanskeliggjør rekruttering. Avdelingen er godkjent som utdanningsavdeling for spesialiteten immunologi og transfusjonsmedisin, men har ikke hatt spesialistkandidat tilsatt. Avdelingen mangler nødvendig utstyr og teknologi for å kunne drive forskning og utvikling i faget. Det er ikke avsatt driftsmidler til FoU. Det stilles stadig økte krav til kvalitet og dokumentasjon. Rutinearbeidet øker i omfang og det er ikke tilført personellressurser som står i forhold til de økte utfordringene. Avdelingen forsøker gjennom sitt opplæringsprogram å øke faglig kompetanse, men dette vanskeliggjøres av små budsjettrammer. Ut over dette drives det ingen FoU-virksomhet i avdelingen. Det er ønskelig å delta i regionale samarbeidsprosjekter, men også dette er vanskelig på grunn av manglende driftsmidler. Det er nødvendig å tilføre avdelingen både stillinger, utstyr og driftsmidler. $NWLYLWHWVWDOORJNDSDVLWHWVEHKRY Klinisk kjemi Behandlede prøver: Inneliggende pasienter Pol./intern pol./tilsendt DPOHW 1) 150 % økning, avrundet Analysetallet har de siste 8-10 årene steget med 7-10 % årlig. I dag finnes ikke hindringer for at denne utviklingen fortsetter. 9LUNVRPKHWVSODQHQ anslår en økning på 150 % til 2020 som grunnlag for dimensjonering. Følgende forhold kan begrense økningen: Begrensning i rekvireringsfrihet fastsatt av myndighetene og begrenset rekvireringsfrihet pga. avdelingsvise budsjetter eller lignende. Patologi Behandlede prøver: Obduksjoner sykeh ) Obduksjoner rettslig ) Obduksjoner samlet ) Cytologi ) Histologi ) Celle- og vevsprøver ) $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 110

111 1) Gjelder sørfylket 2) 60 % økning 3) 30 % økning 4) 40 % økning Tabellen viser en jevn, markert stigning av antall obduksjoner og analyser gjennom de siste år. 9LUNVRPKHWVSODQHQ anslår økning med 60 % for obduksjoner, 30 % for cytologi og 40 % for histologi til 2020 som grunnlag for dimensjonering. For celle- og vevsprøver antas 40 % økning. Mikrobiologi Behandlede prøver: Bakt-, myko-, parasittologi Virologi Serologi XP Ã Til og med oktober Produserte medier: Agarskåler Rørmedier XP Ã Til og med oktober Avdelingen har de siste årene hatt en gjennomsnittlig vekst i antall analyser på 3,1 % årlig. Veksten har vært særlig stor innen virologi med 8-9 % årlig. Antall analyser vil fortsatt øke som følge av eldre befolkning, økt mulighet for diagnostikk, økte kvalitetskrav og raskere svar, økende forekomst av importinfeksjoner og resistensutvikling. For produserte medier har det vært en nedgang fra 1996 til 1998 for deretter å stige med 11,9 % i LUNVRPKHWVSODQHQ anslår økning med 50 % for bakteriologi, 100 % for virologi og 50 % for serologi i 2020 i forhold til 1999-tallene, som grunnlag for dimensjonering. For produserte medier regnes med en økning på ca. 75 %. Immunologi og transfusjonsmedisin Behandlede prøver: Tappinger Produserte enheter Solgte enheter Kjøpte enheter Analyser $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 111

112 Blodutleveringer SAGM-erytrocytter, SAGM-erytrocytter filtrerte, buffycoat trombocytter, aferese trombocytter Plasma til octapharma, SAGM-erytrocytter, trombocytter SAGM-erytrocytter ogtrombocytter Immunologiske og immunhematologiske År 2000 bør benyttes som grunnlag for prognose for Avdelingen har hatt en vekst i antall analyser på 8,9 % årlig. Veksten i forbruket av blodprodukter har vært 1 % årlig, men det kreves større ressursinnsats enn tidligere pga. økte krav til smittekontroll og etterbehandling av blodproduktene (for eksempel krav om 100 % filtrering). 9LUNVRPKHWVSODQHQ anslår økning med 20 % i antall produserte og utleverte enheter og 40 % i antall analyser til 2020 som grunnlag for dimensjoneringen. For tappinger antas 20 % økning. $UHDOEHKRY For tiden pågår en evaluering av flere store sykehusprosjekter der resultatene vedrørende arealrammer vil være retningsgivende. For laboratorier er de bygde/planlagte nettoarealer følgende: 15+ 6L$ 6L$ 6L5 Antall senger Fellesfunksjoner Klinisk kjemi Immunologi og transfusjonsmedisin Patologi Mikrobiologi Universitetsfunksjoner Til senere fordeling 705 6XP Opprinnelig hovedfunksjonsprogram. Fellesfunksjoner inngår i klinisk kjemi. Universitetsfunksjoner utgjør ca. 45 % og er integrert i de enkelte avdelinger. Immunologi og transfusjonsmedisin inngår i ITI/IGRI. NRH har ikke blodbank. Rettsmedisin inngår i patologi. Mikrobiologi har senere fått en vesentlig arealøkning for molekylær mikrobiologi. Revidert delfunksjonsprogram. SiA nedjustert 10 % i forhold til revidert delfunksjonsprogram, som er aktuelt etter statlig godkjenning. Anslått arealbehov med utgangspunkt i forholdet mellom sengetall SiR/SiA=770/560. Arealbehovet må nærmere utredes og dokumenteres i neste fase av programmeringen. Det er derfor satt av et areal til senere fordeling på 705 kvm. Sammen med areal for fellesfunksjoner på kvm er dette å betrakte som en reserve som forutsettes benyttet og fordelt under delfunksjonsprogrammeringen. Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin har utarbeidet et forslag til romprogram med samlet arealramme på kvm netto $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 112

113 Avdeling for patologi har utarbeidet et forslag til romprogram med samlet arealramme på kvm. Avdelingen vil da dekke hele Rogaland og de deler av Hordaland som inngår i HOS-samarbeidet. Dersom avdelingen bare skal dekke Sør-Rogaland, har avdeliingen beregnet arealbehovet kvm. Ved estimeringen er det tatt utgangspunkt i en del utenlandske universitetssykehus. Mikrobiologisk avdeling har bemerket at den ønsker areal for molekulær biologi. Det er ikke med i arealbehovet over. Fellesfunksjoner Deler av areal for fellesfunksjoner (1.375 kvm netto) kan eventuelt brukes til fordeling mellom avdelingene. Felles prøvetaking, som i dag utføres av klinisk kjemisk avdeling, inngår i arealet. Patologi Arealbehovet er kvm og kan eventuelt justeres avhengig av omfanget av obduksjoner ifm. rettsmedisin. Areal hentes i så fall fra fellesfunksjoner. Det kan også bli aktuelt å utarbeide et program som dekker hele Rogalands behov. Arealet må da økes ut over den totale ramme på kvm. Dette gjøres i så fall som del av delfunksjonsprogrammeringen. 2SSVXPPHULQJDUHDOEHKRY Klinisk kjemi Immunologi og transfusjonsmedisin Patologi Mikrobiologi Fellesfunksjoner Reserve 705 6DPOHWDUHDOEHKRY 1 UKHWVEHKRY Generelt har alle laboratoriefunksjoner et innbyrdes nærhetsbehov og behov for nærhet til eventuelle fellesfunksjoner samt til senge- og behandlingsområdene. Fellesfunksjoner Prøvetakingssentral bør ha nærhet til hovedinngang og hovedvestibyle. Eventuelt egen prøvetaking for barn bør ligge i barnesenterets vestibyle. Felles prøvemottagelse og fordeling kan ligge i tilknytning til klinisk kjemi. Det samme gjelder eventuelt felles sentral for samordning og utsendelse av analysesvar. Klinisk kjemi Har behov for nærhet til: Akuttmottak Intensiv Barnesenter Kvinneklinikkens fødeenhet (haste-keisersnitt) Felles observasjonspost. Patologi $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 113

114 Har ikke spesielle nærhetsbehov til andre enn øvrige laboratorier. Transport av frysesnitt kan foregå med rørpost. Transport av døde innen sykehuset og ut av sykehuset skal foregå mest mulig skjermet. Mikrobiologi Har behov for nærhet til: Den infeksjonsmedisinske seksjon av medisinsk avdeling. Intensivavdelingen Barnesenter Immunologi og transfusjonsmedisin Har behov for nærhet til: Akuttmottak Operasjon Intensiv Hematologi/onkologi Kirurgisk avdeling. Fremstilling av blodprodukter er legemiddelproduksjon. Lokalene må være fysisk skilt fra annen aktivitet i sykehuset med streng adgangsbegrensing. Avdelingen må ha lett (egen) adkomst og egne parkeringsplasser for blodgivere. Blodgivere skal ha egen venteplass skilt fra pasientarealer. $PEXODQVHRJPHGLVLQVNQ GKMHOSWMHQHVWHDNXWWPRWWDN 'DJHQVVLWXDVMRQ Dette kapitlet omfatter pasientmottak og akuttmedisin ved SiR. Pasientmottaket består av: Akuttmottak Observasjonspost Akuttpoliklinikk Innskrivningskontor og arkiv Seksjon for akuttmedisin (SAM) består av: Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK-sentral) Luftambulansetjeneste Ambulansetjeneste. Pasientmottak og AMK-sentral er plassert i underetasjen i sydbygget. Pasientmottaket tok nåværende lokaler i bruk i AMK-sentralen ble etablert i Ambulansetjenesten flyttet inn i eget bygg, ca. 480 kvm, på sykehusområdet i Luftambulansetjenesten har eget basebygg inne på sykehusområdet. Det er landingsplass for redningshelikopter på taket. I tillegg er det landingsplass for luftambuamsehelikopter ved siden av bygget. Akuttfunksjonene har en bra beliggenhet i sykehuset $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 114

115 Det er vedtatt å opprette et kompetansesenter i akuttmedisin ved SiR. Kompetansesenteret bør etableres i et såkalt prehospitalt bygg, sammen med kontorer for avdelingsledelse og legetjeneste, AMK-sentral og ambulansetjeneste. Dette bygget og kompetansesenteret omtales ikke nærmere i dette programmet. Pasientmottak Akuttmottaket tar i mot de fleste akutte innleggelser. Unntaket er pasienter til kvinneklinikken, ØNH-, øye- og barneavdelingen, men også de dårligste pasientene til disse avdelingene går via akuttmottaket. En stadig økende andel av pasientene ankommer akuttmottaket på kvelds- og nattetid samt i helgene. Det er jobbet mye med å forbedre pasientflyten i akuttmottaket, men mottakende avdelinger og manglende legekapasitet utgjør fortsatt en betydelig flaskehals for optimal pasientflyt. Belastningen oppleves for stor i forhold til kapasiteten, og tjenesteområdet er lite forutsigbart. Høsten 2000 ble den gjennomsnittlige konsultasjonstiden i akuttmottaket registrert til 110 minutter per pasient og den effektive brukstiden til 6,4 timer per døgn. Akuttmottaket har felles inngang for ambulanse og for pasienter og pårørende som kommer gående til akuttmottak og observasjonspost. Ambulansetransporter som ankommer sykehuset med helikopter fraktes på båre i fri luft fra landingsplass til akuttmottaket. Inngangspartiet til akuttmottaket har overbygget tak. Inngangen til pasientmottaket er den mest sentrale inngangen til sykehuset. Den benyttes også av mange som ikke har tilhørighet i akuttmottaket, bl.a. ansatte. Akuttmottaket har ikke rom for dekontaminering av pasienter utsatt for kjemisk forurensing. I dag skjer dette i fri luft. Observasjonsposten gir øyeblikkelig hjelp til pasienter med behov for kortvarig opphold for diagnostisering, observasjon og behandling. Posten har 9 plasser. Ingen av sengerommene har eget toalett og dusj. Kirurgisk avdeling disponerer 2 plasser til urolige/truende pasienter. De øvrige plassene disponeres av medisinsk avdeling. Det er liten kontinuitet i legetjenesten ved observasjonsposten. Sykepleiere har jobbrotasjon med akuttmottaket for øyeblikkelig hjelp. I 1999 var gjennomsnittlig liggetid i observasjonsposten 1,1 døgn. Observasjonsposten har dårlig med dagslys og adkomst med seng/båretransport er vanskelig. Akuttpoliklinikken er døgnåpen. Det er i hovedsak leger fra ortopedisk avdeling som bemanner denne. Vakthavende lege ved plastisk kirurgisk avdeling betjener akuttpoliklinikken for tilstander innenfor plastisk kirurgi. Akuttpoliklinikken ligger lett tilgjengelig for pasienter, men er ikke godt nok skjermet for å ivareta pasientens integritet, særlig gjelder dette venterommet og ekspedisjonen. Inngang til akuttpoliklinikken benyttes av mange som ikke har tilhørighet i akuttmottaket, bl.a. ansatte. Dette oppleves svært belastende. Innskrivings - og arkivtjenesten utfører kontortjenester på døgnbasis. Seksjon for akuttmedisin (SAM) Seksjon for akuttmedisin (SAM) består av akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK-sentral), luftambulansetjenesten og ambulansetjenesten. SAM er organisatorisk underlagt anestesiavdelingen. SAM har ansvaret for legebemanning av NLA-helikopter (norsk luftambulanse), forsvarets Sea-King redningshelikopter for Nordsjøen og landområdene fra Sognefjorden i nord til Telemark i øst, legebil samt det medisinsk faglige ansvaret for medisinsk nødmeldetjeneste (AMK) og ambulansetjenesten i sørfylket $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 115

116 Ambulansetjenesten har for dårlig kapasitet på dagtid, noe som bl.a. kan forsinke utskrivelse av pasienter som trenger syketransport. Beredskapen ved SiR omfatter 2 ambulanser i drift hele døgnet 7 dager per uke. I tillegg er det 1 bil i drift på dagtid alle hverdager, dvs. fra mandag til og med fredag. Ambulansebygget mangler bl.a. garderobe for begge kjønn, rom til rengjøring av utstyr til ambulansene, undervisnings- og øvingsrom. AMK-sentralen er medisinskfaglig underlagt anestesiavdelingen ved SAM. Det forventes at AMK-sentralen i tiden framover kommer til å overta legevaktformidling for flere kommuner i Rogaland. Befolkningens krav og forventninger til øyeblikkelig hjelp vil sannsynligvis også bidra til et økt antall henvendelser til AMK-sentralen. Innenfor nåværende arealramme er det ikke mulig å utvide kapasiteten i AMK-sentralen. Dagens lokaler er ikke tilrettelagt for funksjonshemmede. 2SSJDYHURJIXQNVMRQVPnWHU Pasientmottak Akuttmottaket tar imot, undersøker og eventuelt iverksetter primærbehandling av alle øyeblikkelig hjelp pasienter med behov for innleggelse. Unntatt er fødende og akutte gynekologiske pasienter som går til kvinneklinikken, barn med akutte medisinske lidelser som går til barneavdelingen, pasienter til øye og ØNH samt psykiatriske pasienter. Pårørende i akutt krise gis hjelp i akuttmottaket. Akuttmottaket yter service til hele sykehuset utenom normal arbeidstid når det gjelder haste EKG, hjelp til innleggelse av venflon, koordinering og registrering av stikkskader og vaksine mot hepatitt. Akuttmottaket har registrert en øking av antall rusrelaterte forgiftninger. I dag behandles gjennomsnittelig 40 slike per måned. Belastningen er størst i helgene. I 2000 ble det gjennomført flere prosjekter både med eksterne samarbeidspartnere og avdelinger i sykehuset for å bedre pasientflyten. Observasjonsposten er en viktig silingsmekanisme for en rekke pasienter. Det er viktig at diagnosen settes riktig, slik at pasientene kommer til rett avdeling. Likeså at pasienter ikke legges unødig inn i sykehuset. Undersøkelser ved sykehus som har innført observasjonspost, viser at mellom % av øyeblikkelig hjelp innleggelser kan reise hjem etter observasjon uten innleggelse i sykehuset. Det meste av aktiviteten i akuttpoliklinikken omfattes av ortopediske tilstander (95 %). Det øvrige fordeles mellom generell kirurgi og plastisk kirurgi. Også komplikasjoner etter dagkirurgisk behandling henvises ofte til akuttpoliklinikken. Innskrivingskontoret har ansvar for innskriving av listepasienter, øyeblikkelig hjelp pasienter (til akuttpoliklinikk, akuttmottak, observasjonspost) og akutte barnejournaler. Videre skriving av øyeblikkelig hjelp journaler, epikriser for pasienter utskrevet fra observasjonsposten, hasteepikriser ved overlytting av pasienter til andre sykehus samt ekspedere alle pasienter som kommer til akuttpoliklinikken. Seksjon for akuttmedisin Seksjonen har medisinsk ansvar for all prehospital akuttmedisinsk virksomhet samlet under en medisinsk ledelse. Dette har resultert i en velfungerende $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 116

117 prehospital medisinsk behandlingskjede, dokumentert ved vitenskapelige undersøkelser. De viktigste oppgavene for SAM er: Legebemanne legeutrykningsbil, legehelikopter og redningshelikopter Medisinsk ansvar for AMK, båt- og bilambulanser Akuttmedisinsk arbeid i akuttmottak Utadvendt virksomhet /undervisning for helsepersonell Sikre god faglig kommunikasjon med kommunehelsetjenesten Akuttmedisinsk forskning Regelmessige møter med samarbeidsorganer, herunder øvrige nødetater. SAM har et nært samarbeid med Hovedredningssentralen for Sør-Norge og deltar i formell snøskredberedskap for Sør-Norge (Sea-King Sola). Ny skipsfartforskrift fra medfører at 5 AMK-sentraler i landet får utvidet ansvar, deriblant AMK/SiR AMK-sentralen er et oppgaveområde innenfor medisinsk nødmeldetjeneste, som er et landsomfattende organisatorisk og kommunikasjonsteknisk system for kommunikasjonsberedskapen innen helsetjenesten. Tjenesten er hjemlet i /RYRP V\NHKXV m.v. og /RYRPKHOVHWMHQHVWHQLNRPPXQHQH. Organisatorisk og utstyrsmessig reguleres tjenesten gjennom Sosialdepartementets IRUVNULIWDY RPPHGLVLQVNQ GPHOGHWMHQHVWH. AMK-sentralen ved SiR utfører i dag følgende oppgaver: mottak av medisinske nødmeldinger (113) for SiRs oppgaveområde. legevaktsformidling for 4 kommuner varsling og koordinering av luftambulansetjenesten for Rogaland intern varsling, dvs. alle gruppealarmer. AMK-sentralen er dimensjonert med 4 arbeidsplasser med tanke på katastrofer. Til vanlig brukes bare 2 av plassene. AMK-sentralen betjenes av sykepleiere og ambulansepersonell. Sykepleierne i akuttmottaket har jobbrotasjon med tjeneste i AMK-sentralen og akuttmottaket. Ambulansepersonell har tilsvarende rotasjon mellom AMK-sentralen og ambulansetjenesten. I 2000 hadde ambulansetjenesten oppdrag fordelt på 35 kommuner/ bydeler. Dette var alt fra akutte utrykninger til ordinære syketransporter, for eksempel transport av pasient til poliklinisk behandling, hjemsendelse, overflytting til andre sykehus og til sykehjem. $NWLYLWHWVWDOORJNDSDVLWHWVEHKRY Pasientmottak Antall behandlede pasienter i akuttmottak, observasjonspost og akuttpoliklinikk. Akuttmottaket Obs. post Akuttpoliklinikk $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 117

118 For 2020 forutsetter et belegg på 85 %. I 1999 var belegget 98 %. 9LUNVRPKHWVSODQHQ forutsetter at akuttmottaket skal betjene SiR s lokalsykehusområde. 20 % øking i antall innleggelser fram til 2020 tilsvarer innleggelser. Dersom andelen øyeblikkelig hjelp innleggelser utgjør 70 % av alle innleggelser i 2020, vil ca øyeblikkelig hjelp innleggelser skje via akuttmottaket. SiR har landets høyeste andel øyeblikkelig hjelp innleggelser. Totalt er andelen 77 % og høyest ved barneavdelingen (88 %) og medisinsk avdeling (92 %). Aldersgruppen 80 år og eldre har størst øyeblikkelig hjelp innleggelser (86 %). I 9LUNVRPKHWVSODQHQ foreslås det å etablere en felles observasjons- og behandlingspost (FOBA). Ved å ha en felles akuttavdeling med 60 senger delt på 2-3 poster, har man etablert en betydelig bufferenhet innen sykehuset. Den andre hovedfunksjonen er mottak av akutt innleggelse til observasjon eller behandling. Liggetiden kan variere, men man kan ha som mål at den er 2-3 døgn. Sengetallet ved FOBA anslås slik: 3DVLHQWJUXSSHU /LJJHGDJHU 6HQJHU Dagens 0-2 dager Del av lengre opphold Uro, påvirkede Sykehjem med mer Observasjon/buffer XP Akuttpoliklinikken hadde konsultasjoner/behandlinger i Virksomheten hadde åpent hele døgnet alle dager. For 2020 antas denne aktiviteten å øke med ca. 20 %, dvs. til ca konsultasjoner/ behandlinger per år. I 2000 skrev innskrivingskontoret øyeblikkelig hjelp journaler og ca notater. Det ble skrevet ca epikriser for pasienter utskrevet fra observasjonsposten samt haste epikriser ved overlytting av pasienter til andre sykehus. Arkivtjenesten arkiverte hver dag gjennomsnittlig journaler, og fant fram et tilsvarende antall. Det ble arkivert ca. 400 prøvesvar i journaler hver dag, og antall journalfremhentinger til poliklinikkene var ca. 500 per dag. Seksjon for akuttmedisin I 1999 ble det utført 800 oppdrag med legebil, 400 oppdrag med legehelikopter og 180 oppdrag med lege på redningshelikopter. I 2000 hadde AMK-sentralen anrop, dvs. gjennomsnittlig 96 anrop i døgnet, eller 4 per time. Det forutsettes at AMK-sentralens oppgaveområde for legevaktsformidling i nær framtid blir utvidet med flere kommuner. Ved å ta hensyn til dette samt justere for folketallet i 2020 må kapasiteten i AMK-sentralen utvides. St. melding nr. 43 anbefaler en reduksjon av AMK-sentraler, muligens til bare en sentral per fylke. Dette vil ha konsekvenser for størrelsen på ny AMK-sentral ved SiR $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 118

119 I 2000 hadde ambulansetjenesten ambulanseoppdrag. Det forventes en økning av ambulanseoppdrag utover befolkningsveksten. Andelen eldre i befolkningen vil øke og erfaringene viser at eldre mennesker har stort behov for ambulansetransport. I tillegg ser man allerede at oppdragene art endrer seg, slik at hvert oppdrag tar lengre tid. $UHDOEHKRY Akuttmottaket må planlegges med god og direkte adkomst for øyeblikkelig hjelp pasienter, ambulanser og helikopterlandingsplass. Det bør inngå lukket areal (vognhall) med plass til 8 ambulanser og lukket transportvei mellom landingsplass for helikopter og akuttmottak. Vognhallen kan benyttes til oppsamling og grovsortering ved katastrofer. Det må dimensjoneres med areal til saneringsrom med direkte adkomst fra uteareal. Akuttmottaket må ha tilstrekkelig areal til CT-røntgen og fast røntgen i traumerom. Dette arealbehovet behandles under kapitlet for radiologi. FOBA bør planlegges lik 2 standard sengeområder, men hvert sengeområde utvides fra 3 til 4 sengetun. Det fjerde sengetunet planlegges med 6 enerom. Samlet tilsvarer dette 60 plasser. Medisinsk avdeling ønsker et av sengetunene dimensjonert for intensivpasienter. Kirurgisk avdeling har fremmet behov for standard sengeområde med 23 plasser og areal til spesialrom med mulighet for rask undersøkelse og behandling av pasienten. Brukerne ønsker en arbeidsstasjon for hvert sengeområde, og ikke til hvert sengetun, slik det er planlagt for standard sengeområde. Gastroenterologisk avdeling har fremmet behov for undersøkelsesrom til gastroskopier. Gynekolog har behov for undersøkelsesrom. Videre er det behov for laboratorievirksomhet (blodgass, mikroskopering mm.), AKG-rom, ekstra samtalerom, medisinrom, væskelager og plass til katastrofeutstyr. FOBAs behov for røntgen behandles under radiologi. Luftambulanse Slik NLA-bygget er lokalisert i dag, er det ønskelig med overbygget transportvei eventuelt kulvert mellom helikopterlanding og akuttmottak. Areal til dette inngår ikke i programmet. 2SSVXPPHULQJDUHDOEHKRY Antall senger 60 Areal per seng 29 Areal ordinære senger Tilleggsareal 440 6XPDUHDO Innskrivningskontor 40 Akuttmottaket inkl. vognhall AMK-sentralen $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 119

120 Akuttpoliklinikken 340 Ambulansetjenesten v/sir inkl. garasjer og vaskeplass 800 Fellesrom, kontorer 280,DOW 6DPOHWDUHDOEHKRY 1 UKHWVEHKRY Akuttmottaket har nærhetsbehov til: Kliniske avdelinger Medisinsk avdeling, særlig kardiologi Kirurgisk avdeling Ortopedisk avdeling Neurologisk avdeling Hematologisk onkologisk avdeling Serviceavdelinger Røntgen operasjon Intensiv PTCA/kardiologisk laboratorium AMK-sentralen bør ha nærhet til akuttmottak, men den behøver ikke å ligge i selve akuttmottaket. SAM bør ha nærhet til AMK, luftambulansetjenesten (flyger, redningsmann) samt i noen grad ønskelig til ambulansetjenesten. FOBA har samme nærhetsbehov som akuttmottaket. I tillegg er det ønskelig med nærhet til medisinsk poliklinikk og akuttmottak. Akuttpoliklinikken har behov for nærhet til røntgen, dagkirurgi, ortopedisk avdeling, akuttmottak og FOBA. )\VLRWHUDSLHUJRWHUDSLRJORJRSHG 'DJHQVVLWXDVMRQ Fysioterapi Fysioterapien er organisert i en egen avdeling med sjefsfysioterapeut som leder. Avdelingen er oppdelt i seksjoner. Disse gir tilbud til forskjellige fagområder og fungerer som operative driftsenheter. Til 90 rehabiliteringssenger ved avd. Stavanger og avd. Sandnes er det tilknyttet 8,5 fysioterapistillinger og 1/2 sekretær. Ved avd. Rogaland er det 20 fysioterapistillinger. I tillegg kommer 1 sekretær. Ved avd. Rogaland foregår fysioterapi også på kveldstid og i helger. Fysioterapeutene ved avd. Sandnes og avd. Stavanger deltar i denne vaktordningen. Ergoterapi Ergoterapien har i dag 4 stillinger. Virksomheten foregår ved henholdsvis geriatrisk seksjon avd. Stavanger og plastisk kirurgisk avdeling avd. Rogaland $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 120

121 Organisatorisk er ergoterapeutene ved avd. Stavanger faglig og administrativt underlagt medisinsk avdeling, mens den ved avd. Rogaland er underlagt plastisk kirurgisk avdeling. Logoped Det er tilsatt 1 logoped som er tilknyttet medisinsk avdeling, herunder faglig og administrativt underlagt seksjonsoverlege ved geriatrisk seksjon. )XQNVMRQHOOHYXUGHULQJHUDYGDJHQVORNDOHU Fysioterapi Behandlingslokalene utgjør til sammen ca kvm. Dette er tilstrekkelig sett i forhold til dagens antall behandlinger. Det er imidlertid mangel på kontorer og desentraliserte behandlingsrom. Ergoterapi Virksomheten disponerer ca. 250 kvm fordelt på avd. Stavanger (174 kvm) og avd. Rogaland (77 kvm). Dagens lokaler anses tilfredsstillende med hensyn til størrelse og romfordeling, men de er mangelfullt vedlikeholdt og har dårlige lydog ventilasjonsforhold. Det er for få kontorarbeidsplasser ved avd. Stavanger. Logoped Logopedtjenesten disponerer et rom på 16,5 kvm. for undersøkelser, trening og kontorarbeid. Det er dårlig plass for rullestolbrukere og pårørende. Logopeden er geografisk plassert ved avd. Stavanger. 2SSJDYHURJIXQNVMRQVPnWHU Fysioterapi Behandling skjer på følgende steder: Individuell behandling for innlagte og polikliniske pasienter i fysioterapiavdelingens lokaler. Individuell behandling av innlagte pasienter i pasientens sengeområde. Gruppebehandling av innlagte og polikliniske pasienter i fysioterapiavdelingens lokaler. Ca. halvparten av behandlingen ved avd. Rogaland foregår i fysioterapiavdelingens lokaler. For avd. Stavanger og avd. Sandnes er andelen %. Fysioterapeutene har journalplikt og utfører således mye skrive-/kontorarbeid. I praksis har fysioterapiavdelingen ansvar for lagerhold og formidling av de fleste pasienthjelpemidler til internt bruk ved SiR; som rullestoler, krykker, gåstoler mv. Denne oppgaven er ikke formelt tillagt avdelingen. Undervisning, forskning Undervisning i fysioterapi er rettet mot studenter, turnuskandidater og øvrig personale. Avdelingen tar i mot 6-10 fysioterapistudenter årlig. Disse har $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 121

122 praksisperioder fra 1 til 10 uker. Antallet turnuskandidater er 8 per år, fordelt på to perioder med 4 kandidater i hver. Kandidatene inngår i staben. Ergoterapi Ergoterapiavdelingen trener opp innlagte pasienter og gir poliklinisk oppfølging. Ved geriatrisk seksjon er oppgavene rettet mot mestring av dagliglivets aktiviteter, vurderinger og forskjellig typer utredninger. Virksomheten foregår i hovedsak i ergoterapiens lokaler, men ergoterapeutene bidrar også med kartlegging/veiledning i avdelingene i forbindelse med stell etc. Ved plastisk kirurgisk avdeling er primæroppgaven per i dag opptrening av håndfunksjon. Undervisning, forskning Ergoterapeutene har varierte og til dels betydelige undervisningsoppgaver overfor pasienter, pårørende, øvrig personale ved sykehuset, ved høyskoler og overfor studenter ved sykehuset. I tillegg kommer internundervisning i avdelingen. Studenter mottas fra høyskolen i Bergen. Det etableres fra høsten 2001 en ny ergoterapiutdanning i Rogaland. Denne er planlagt å ta opp 30 studenter. Avdelingen skal bistå med praksisplasser og undervisning. Logoped Logopeden ved SiR arbeider i hovedsak med kommunikasjonsvansker, dysfagi og stemmevansker. Logopeden inngår i et tverrfaglig samarbeid på sengepostene og poliklinikken og har et bredt samarbeid med førstelinjetjenesten. Undervisning, forskning Logopedtjenesten gir undervisning til pårørende øvrig personale ved sykehuset. $NWLYLWHWVWDOORJNDSDVLWHWVEHKRY Fysioterapi Dagens bemanning på 28 fysioterapistillinger utførte behandlinger per fysioterapeut i Framtidig aktivitet anslås slik: +HQYLVWHSDVLHQWHUI\VLRWHUDSL Avdeling Rogaland inneliggende Avdeling Rogaland poliklinikk Andre avdelinger SiR ) 6DPOHW Antall behandlinger Rogaland inneliggende Antall behandlinger Rogaland poliklinikk Antall behandlinger andre avdelinger SiR $QWDOOEHKDQGVDPOHW 1) Forutsatt samme oppgaver/omfang som i dag. Beregningen er basert på fysioterapiavdelingens erfaringstall fra 1999 samt en statistisk fremskriving der det forutsettes at 16 % av alle innlagte pasienter ved SiR vil bli henvist til fysioterapi i år For polikliniske behandlinger ventes en 3-4 dobling av aktiviteten. Det forventes at alle henviste pasienter vil få 5-6 behandlinger i snitt $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 122

123 Med en økning til behandlinger per år er det antatt at fysioterapiavdelingen i år 2020 vil ha et sted mellom 45 og 58 stillinger for fysioterapeuter og 3 stillinger for sekretær. Dette utgjør henholdsvis og behandlinger per fysioterapeut per år. Ergoterapi Gruppen som i dag mottar ergoterapi utgjør i underkant av 1,75 % av alle innleggelser. Framtidig aktivitet anslås slik: +HQYLVWHSDVLHQWHUHUJRWHUDSL Avdeling Rogaland inneliggende 96 Avdeling Rogaland poliklinikk 292 Andre avdelinger (i dag Stavanger) 193 Andre avdelinger poliklinikk 6DPOHW Antall behandling Rogaland inneliggende 176 Antall behandling Rogaland poliklinikk Andre avdelinger (i dag Stavanger) Andre avdelinger poliklinikk 127 $QWDOOEHKDQGOLQJHUVDPOHW I aktivitetstallene for år 2020 forutsettes det at DOOH aktuelle pasientgrupper ved SiR i fremtiden skal ha et tilbud. Da forventes andel innlagte pasienter som får ergoterapi å øke til 6 %, dvs pasienter. Dagens aktivitet betjenes med 4 ergoterapistillinger, dvs. 779 behandlinger per stilling. Det tilsier en bemanning på 16,5 stillinger og i gjennomsnitt 4,6 behandlinger per ergoterapeut per arbeidsdag. Logoped Nedenstående tabell viser nåværende og anslått framtidige aktivitetstall: +HQYLVWHSDVLHQWHUORJRSHG Samlet SiR Sammenlignet med andre sentralsykehus vil det være rimelig å anta at tjenesten tredobles innen Dette for å kunne betjene flere pasientgrupper. Det vil da være behov for 3 logopedstillinger. $UHDOEHKRY Fysioterapi Det er behov for treningssal og store grupperom for behandling i fysioterapiavdelingen, mindre behandlingsrom ved de kliniske avdelinger, samt store rom for gruppeaktiviteter og undervisning knyttet til noen avdelinger. Noe lagerareal og ekspedisjon kommer i tillegg. Det er behov for mer kontorplass og møterom. Arealbehovet er beregnet ut fra den forutsetning at virksomheten samles. En desentraliserering av tjenesten vil kunne endre arealbehovet noe $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 123

124 Med en gjennomsnittlig behandlingstid på 45 min. vil behandlinger per år gi en årlig behandlingstid på timer. Sentrale behandlingsrom forutsettes brukt 8 timer i 230 dager per år, eller timer per behandlingsrom. Det innebærer 28 behandlingsrom á 15 kvm. Ytterligere 300 kvm anslås for treningssaler og eventuelle behandlingsrom i satellitt. Videre beregnes kontorarbeidsplass for inntil 58 personer (350 kvm) og 150 kvm til ekspedisjon, møterom og andre støtterom. Til lager trengs 50 kvm. Samlet areal for alle fysioterapi blir da: )\VLRWHUDSL $UHDOEHKRY Behandlingsareal 720 Kontor 350 Ekspedisjon, møterom, mm. 150 Lager 50 7LOVDPPHQ Fordeling av arealer til sentrale og desentraliserte lokaler må vurderes under delfunksjonsprogrammeringen, i lys av den utbyggingsløsning som skisseres. Ergoterapi Arealbehovet er basert på at tjenesten organiseres sentralt med tilbud om ergoterapiservice til alle avdelinger. Det er tatt høyde foren relativt høyere aktivitet innen bl.a. plastisk kirurgi, rehabilitering, geriatri og nevro enn ved andre sykehus det er naturlig å sammenligne med. Det bør derfor planlegges en egen satellitt i plastisk kirurgisk avdeling. Med en gjennomsnittlig behandlingstid på 45 min. vil behandlinger per år gi en årlig behandlingstid på timer. Sentrale behandlingsrom forutsettes brukt i 8 timer i 230 dager/per år, eller timer per behandlingsrom. Dette innebærer behov for 5-6 behandlingsrom á 15 kvm. Videre beregnes 100 kvm til kontorer samt 170 kvm til behandlingsrom, testrom, verksted, rom for kognitiv trening, bad/handikaptoalett og treningskjøkken. Samlokalisering av fysio- og ergoterapitjenestene er aktuelt. Felles ekspedisjon, møterom og kontormaskiner med fysio- og ergoterapi kan også være aktuelt. (UJRWHUDSL $UHDOEHKRY Behandlingsrom 80 Øvrig behandlingsareal 170 Kontorer 100 7LOVDPPHQ Logoped I tillegg til kontor for konsultasjoner er det behov for rom for PC-trening for pasienter. Det må være tilgang til møtelokaler, og det er aktuelt med en samlokalisering med fysio- og ergoterapitjenestene. Felles ekspedisjon, møterom og kontormaskiner med fysio- og ergoterapi er aktuelt $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 124

125 Det beregnes 40 kvm kontorer for konsultasjon samt treningslokale på 20 kvm. /RJRSHG $UHDOEHKRY Treningsareal/testrom 20 Kontor/møterom 40 7LOVDPPHQ 2SSVXPPHULQJDUHDOEHKRY Fysioterapi (herav kontorer 350) Ergoterapi (herav kontorer 100) 350 Logoped (herav kontorer 40) 60 6DPOHWDUHDOEHKRY 1 UKHWVEHKRY Fysioterapi Fysioterapiavdelingen bør ligge sentralt, med enkel adkomst for inneliggende og polikliniske pasienter. Det er ønskelig med nærhet til de kliniske avdelinger som benytter tjenesten mest, dvs. ortopedi, nevro og eventuell slagenhet. Mindre desentraliserte behandlingsrom knyttes til enkelte kliniske avdelinger bør vurderes. Ergoterapi Ergoterapi bør være organisert som en sentral enhet med nærhet til fysioterapi og logoped. Det kan være aktuelt med satellitter i enkelte avdelinger. En satellitt bør legges til plastisk kirurgisk avdeling. Logopedtjenesten Logoped vil være organisert som en enhet med nærhet til fysio- ergoterapi. Disse tre tjenestene kan være tjent med sambruk av møterom, lager og ekspedisjon. Felles for disse og andre servicefunksjoner er at de også medregnes som aktuelle brukere av samtale- og undersøkelsesrom i kliniske avdelinger. 0HGLVLQIRUV\QLQJRJV\NHKXVDSRWHN Dette kapitlet omfatter apotek, som inkluderer tilsyns- og rådgivningstjeneste, medisinproduksjon, medisinforsyning internt og eksternt samt apotekutsalg til pasienter og personale. Infusjonsvæskelager hører faglig til apoteket. 'DJHQVVLWXDVMRQ Medisinforsyningen dekker foruten avd. Rogaland også avd. Stavanger, avd. Sandnes, RPS og LASSA. Avd. Eigersund får sine legemidler fra apoteket i $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 125

126 Eigersund. Apoteket er organisert utenfor SiR som en fylkeskommunal institusjon, men leier lokaler av SiR. Apoteket har i dag 41 stillinger. )XQNVMRQHOOHYXUGHULQJHUDYGDJHQVORNDOHU Dagens areal er på ca. 900 kvm. Arealene består av til dels nybygg og delvis ombygd, eldre bygningsmasse. Ny publikumsavdeling åpnet høsten Aktiviteten foregår spredt og store avstander fører til dårlig effektivitet i driften. Apotekets produksjonsavdeling har en enhet for cytostaticatilberedning i HOA. Bygget er nytt. Rommet er på ca. 10 kvm. 2SSJDYHURJIXQNVMRQVPnWHU Virksomheten er organisert i 4 fagavdelinger: sykehusekspedisjon, publikumsavdeling, produksjonsavdeling og tilsyns- og rådgivningsavdeling. Virksomheten skal sørge for: Leveranser av standardiserte legemidler og andre apotekvarer. Produksjon av endose- og på sikt multidose. Produksjon av ikke standardiserte legemidler for enkeltpasienter. Produksjon av ikke standardiserte legemidler for lagerhold. Ekspedere vanskelig tilgjengelige legemidler til spesielle pasientgrupper. Lage ulike tilberedninger ved hjemmebehandling av pasienter. Gi opplysninger om bruk og bivirkninger av legemidler. Gi informasjon og veiledning til behandlingsteam og pasienter. Undervisning til helsepersonell og pasienter. Katastrofe- og akuttberedskap for sykehuset, NLA og 330-skvadronen. Undervisning, forskning Apoteket er praksissted for apotekteknikerelever, cand. pharmstudenter, reseptarstudenter og er utdanningssenter for spesialistkandidater i sykehusfarmasi. Apoteket yter assistanse til klinisk forskning og forsøk/utprøving i sykehuset. $NWLYLWHWVWDOORJNDSDVLWHWVEHKRY Apoteket har forutsatt at antall stillinger vil være 50 i år SiRs årsrapport for 1999 viser en økning av legemiddelforbruket på nær 30 % fra året før. Apotekets produksjonsavdeling vil trolig i fremtiden konsentreres om magistrell produksjon. Teknisk sett er kravene til produksjon for lagerhold svært strenge, og det er tvilsomt om en slik produksjon vil være lønnsom for apoteket i fremtiden. For denne type produksjon kan det i stedet være aktuelt med et samarbeid med Haukeland sykehus. $UHDOEHKRY Det forustettes at publikumsekspedisjon og øvrig virksomhet er samlokalisert, alternativt med publikums- og sykehusekspedisjon i umiddelbar nærhet og resten i $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 126

127 plan over eller under. Dersom funksjonene er atskilt, må forskjellige typer rom finnes på to steder, hvilket gir større arealbehov enn om rommene er felles for publikumsekspedisjon og sykehusekspedisjon. Publikumsavdeling Det er ønskelig å videreføre ordningen med direktereseptur. Det er behov for et publikumsområde, ekspedisjonsområde, resepturområde, enkelte kontorer og noe lagerplass. For lagring av svært plasskrevende spesialprodukter som sonde- og stomiutstyr mv., vil det være gunstig med felles areal og nærhet til lager i forbindelse med sykehusekspedisjonen. Sykehusekspedisjon Behov for areal tilsvarende dagens, men med mulig behov for tillegg for automatisering av pakking og kontroll. Lager kan sambrukes med publikumsavdelingen. Produksjonsavdeling Arealbehovet baseres på at det i fremtiden kun vil foregå magistrell produksjon. Administrasjon, tilsyn og rådgivning, kontor/møterom En bemanningsøkning på 9 personer krever noe økning i kontorareal, og det bør være tilgang til et større møterom. For møter med alle 50 ansatte forutsettes at felles konferanserom i sykehuset benyttes. Satellitter I tillegg til dagens enhet ved HOA, vil det være aktuelt med ytterligere satellitter ved intensiv og barneavdeling $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 127

128 2SSVXPPHULQJDUHDOEHKRY Publikumsavdeling 195 Sykehuseksspedisjon 295 Produksjonsavdeling 275 Administrasjon, tilsyn og rådgivng, kontorer/møterom 175 Satellitt 60 6DPOHWDUHDOEHKRY 1 UKHWVEHKRY Apotekets lokaler bør samlokaliseres i et oversiktlig apotek med korte gangavstander mellom lager og øvrige funksjoner i apoteket (administrasjon, produksjon, ekspedisjon). Det bør være god kontakt (lett transport) mellom publikumsavdeling og produksjon, lager og administrasjon. Nærhet til sentrallager og infusjonsvæskelager er ønskelig. Apoteket har hovedansvar for mottak av legemidler. Av sikkerhetsmessige årsaker skal mottak kvitteres direkte mellom ekstern distributør og ansvarlig person ved apoteket. Dette betyr at apoteket bør ha direkte tilgang til egen lasterampe tilknyttet mottaksareal. Varemottak for apoteket bør være samlokalisert med sentrallager og infusjonsvæskelager. Sykehusekspedisjon Sykehusekspedisjon og produksjonsavdeling bør ligge på samme plan med mulighet for sambruk av enkelte rom. Publikumsavdeling Nærhet til hovedankomst/vestibyle er viktigere for plassering av publikumsekspedisjonen enn nærhet til øvrig apotekvirksomhet. Dette krever imidlertid god transportvei for varer. Produksjonsavdeling Enkelte legemidler har svært kort holdbarhet, og det er en fordel om virksomheten ligger sentralt i forhold til behandlende avdelinger med effektive og sikre transportveier. Størst forbruk av legemidler har hematologi/onkologi og medisinsk avdeling. Det er ønskelig å opprettholde satellitt ved denne avdelingen. Satellitt ved intensivavdelingen og barneavdelingen kan også være aktuelt. Administrasjon, tilsyn og rådgivning, kontor Kontorer og møterom bør samles. OLQLVNHUQ ULQJVRVLRQRPKHOVHRSSO\VQLQJSUHVWHWMHQHVWH 'DJHQVVLWXDVMRQ Klinisk ernæringsfysiologi Klinisk ernæringsfysiologi har 4 stillinger, men ikke ressurser til å betjene alle avdelinger ved SiR. Enheten mottar noe skrivehjelp fra de respektive avdelinger. Sosionomtjeneste $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 128

129 Sosionomene er knyttet til de kliniske avdelinger. Disse innehar 1 1/2 stilling som administreres av barneavdelingen og hematologisk/onkologisk avdeling. I tillegg kommer én stilling som skal betjene de øvrige avdelingene ved sykehuset. Sosionomtjenesten får tilfredsstillende skrivehjelp fra avdelingene. Helseopplysning. Det finnes i dag ikke avdeling for helseopplysning ved SiR. Med sikte på økt vektlegging av helsefremmende og forebyggende arbeid i fremtiden, er det utarbeidet arealbehov for en slik funksjon. Det foreslås å knytte helseopplysning til et lærings- og mestringssenter i sykehuset. Prestetjeneste Prestetjenesten er bemannet med 3 prestestillinger og 0,5 stilling for organist tilknyttet avd. Rogaland, avd. Stavanger og avd. Sandnes. Prestetjenesten er organisert som en egen avdeling og underlagt personalsjefen ved sykehuset. En 10 % prestestilling er tilknyttet og administrert under avd. Eigersund. )XQNVMRQHOOHYXUGHULQJHUDYGDJHQVORNDOHU Klinisk ernæringsfysiologi Enheten har 4 kontorer i brakke utenfor sykehusbygget. Ernæringsfysiologene kan ikke ta i mot pasienter i kontorene pga. vanskelig tilgjengelighet. Det mangler treningskjøkken og rom for undervisning og oppbevaring av materiell, og enheten låner et behandlings-/samtalerom av gastro-lab. Tjenesten har dårlig tilgang til møterom. Kontorarealene utgjør 32 kvm. Sosionom Sosionomene disponerer tilfredsstillende kontorlokaler i henholdsvis HOA, barneavdelingen og administrasjonsbygget. Tjenesten disponerer samtalerom i avdelingene ved behov. Kontorarealene utgjør 36 kvm. Prestetjeneste Kirke og prestekontorer ligger i Østfløyen. Kirkerommet har plass til 60 personer og er på ca. 70 kvm. Dette benyttes også som "stille rom". Ved store tilstelninger som julegudstjeneste mv. benyttes kantine og vestibyle. Det disponeres 3 kontorer for prestetjenesten. Kontorarealet utgjør ca. 45 kvm. Et rom i tilknytning til patologi benyttes som kapell. Dette er tatt hensyn til under kapittel om laboratoriefunksjoner. 2SSJDYHURJIXQNVMRQVPnWHU Klinisk ernæringsfysiologi Oppgavene omfatter kartlegging av ernæringsstatus, kostbehandling, kostveiledning, undervisning og rådgivning. Klinisk ernæringsfysiolog driver også metodeog fagutvikling innen fagområdet. Undervisningstilbudet omfatter pasienter, pårørende og helsepersonell. Arbeidet omfatter deltagelse i tverrfaglige behandlingsteam i sykehuset og fungerer som kompetansesenter for bl.a. førstelinjetjeneste og psykiatri i sørfylket. Sosionomtjenesten $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 129

130 Sosionomtjenestens oppgaver er knyttet til inneliggende pasienter og deres pårørende og omfatter: Kartlegging av behov for sosiale tjenester etter utskriving av pasienten. Informasjon og veiledning til samt støttesamtaler med pasienter. Gruppeundervisning av pasienter og pårørende. Formidling av pasienters behov for støtte til kommunehelsetjenesten. Veiledning og undervisning i tverrfaglig samarbeid med eksterne og interne samarbeidspartnere. Sosionomene arbeider dels selvstendig, dels i grupper som en integrert del av den totale pasientbehandling. Det er i dag usikkert hvordan tjenesten skal organiseres fremover, men den formodes å skulle betjene hele sykehuset. Helseopplysning Det er sykehusets intensjon at en helseopplysningstjeneste skal opprettes, slik at pasienter selv kan søke informasjon under veiledning av helsepersonell. En slik enhet vil kunne ha aktiviteter både internt og eksternt, samt behandle henvendelser fra primærhelsetjenesten. Nye SiA skisserer følgende oppgaver for denne funksjonen, som også kan være retningsgivende for dette programmet: Spre informasjon i form av kurs og undervisningstilbud. Gi tilgang til informasjon via bøker, tidskrifter, brosjyrer, video, temakvelder, Internett og eventuelt egne databaser. Informasjonssøk under veiledning av helsepersonell. Være møteplass for pasienter og pårørende med kroniske lidelser. Informasjonsinnhenting for helsepersonell, organisasjoner og andre institusjoner. Utlån av hjelpemidler, bøker, video og annet materiell. Drift og vedlikehold av database for helseinformasjon. I tilknytning til helseopplysning planlegges det et lærings- og mestringssenter. Prestetjenesten Prestetjenesten betjener alle avdelinger ved sykehuset. Arbeidet er døgnkontinuerlig og en viss vaktberedskap er nødvendig. Oppgavene er rettet mot inneliggende og polikliniske pasienter, samt pårørende og personale. I tillegg til direkte kontakt kommer telefonsamtaler med pårørende og tidligere pasienter. Arbeidsoppgavene er følgende: Gudstjenester, barnedåp, begravelser, vielser mv. Samtaler og sjelesorg med pasienter og pårørende. Lede livssyns- og sorggrupper. Delta i tverrfaglige møter om behandling av pasienter. Hjelp og veiledning til personalet. Kulturelle arrangementer. Undervisning, kurs og veiledning internt og eksternt $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 130

131 $NWLYLWHWVWDOORJNDSDVLWHWVEHKRY Klinisk ernæring Det var konsultasjoner i Det antas at behovet vil øke i takt med større oppmerksomhet på og utbredelse av bl.a. spiseforstyrrelser, diabetes og livsstilsykdommer ellers. Dagens bemanning kan ikke betjene alle enheter i sykehuset. Etterspørselen etter bistand er stor, og mange henvisninger og forespørsler blir avvist. Antatt bemanning i 2020 er 16,5 stillinger. Sosionomtjenesten Det antas at man i fremtiden må ha sosionomtilbud til alle pasientgrupper, og det anslås 23 sosionomstillinger i Helseopplysning I tillegg helseopplysning skal det etableres et lærings- og mestringssenter. Det vil være naturlig å planlegge dette sammen med helseopplysning. Et slikt senter kan etter modell fra Aker sykehus og Nye SiA være: En møteplass for personer med kroniske lidelser, familie, venner, pasientorganisasjoner, helsepersonell i sykehus og primærhelsetjeneste. Et sted der personer med kroniske lidelser kan lære og ta ansvar for egen sykdom. Et aktivt informasjonssenter. Et sted der helsearbeidere kan utvikle seg. Helsepedagoger gjennom kontakt med pasientorganisasjoner. Man kan også se for seg et samarbeid med pasientbiblioteket i denne tjenesten. Det er vanskelig å anslå et kapasitetsbehov for disse tjenestene i 2020, men for helseopplysningens del skal denne kunne betjene alle pasienter som kommer i kontakt med sykehuset. Bemanningsbehovet anslås til ca. 8 personer. Prestetjeneste En stor del av aktiviteten er uformell og konfidensiell og registreres derfor ikke. Handlinger som gudstjeneste, andakte mv. registreres. Ved døgnkontinuerlig tilgjengelighet vil en vaktordning for prestetjenesten kreve 6,5 stillinger i Konsultasjoner/aktiviteter oppsummert: OLQLVNHUQ ULQJVI\VLRORJL $NWLYLWHWHUVDPOHW %HPDQQLQJ ,5 6RVLRQRPWMHQHVWH , HOVHRSSO\VQLQJ UHVWHWMHQHVWH 1999 kun gudstjeneste/andakt/dåp , $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 131

132 $UHDOEHKRY Klinisk ernæringsfysiologi Det er behov for undervisningslokaler/prøvekjøkken samt kontorer og undersøkelses-/samtalerom. Det foreslås ekspedisjon og lager felles med sosionomtjeneste og prestetjeneste. Dette gir et samlet arealbehov på 285 kvm for denne funksjonen. Sosionomtjeneste Det foreslås 250 kvm til kontorer med mulighet for pasientsamtaler og møterom. Ekspedisjon foreslås delt med klinisk ernæring og prestetjeneste. Helseopplysning Denne tjenesten vil trenge 1-2 kontorer, møte- og undervisningslokale samt en ekspedisjon/helsetorg for formidling av informasjon. Det bør i tillegg beregnes 1-2 kontorer og et stort undervisningslokale til lærings- og mestringssenteret. Dette utgjør til sammen 400 kvm. Prestetjeneste Prestetjenesten har behov for til sammen 430 kvm fordelt på kirkerom, allrom, møte-/undervisningsrom, kontorer og samtalerom for 6,5 prestestillinger. Et kontor benyttes som sakristi. Det er behov for kontor/omkledningsrom i forbindelse med kapell. Ekspedisjon foreslås delt med klinisk ernæring og sosionom. SSVXPPHULQJDUHDOEHKRY Klinisk ernæringsfysiologi 285 Sosionomtjeneste 250 Helseopplysning 400 Prestetjeneste 430 6DPOHWDUHDOEHKRY 1 UKHWVEHKRY Klinisk ernæring Tjenesten bør ligge samlet og med nærhet til storbrukere og helseopplysning. Sosionomtjeneste Tjenesten bør være sentralt plassert og med nærhet til eller med satellitter i HOA og barneavdeling. Helseopplysning Denne bør ligge sentralt plassert i eller i nærhet til vestibyle, gjerne i tilknytning til bibliotek. Kontor og undervisningslokaler for lærings- og mestringssenteret kan ligge utenfor helseopplysningen. Prestetjeneste $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 132

133 Kirkerom ønskes plassert sentralt i sykehuset med nærhet til de kliniske avdelinger. Prestekontorer bør samles; disse vil også fungere som sakristi. Et eventuelt nøytralt livssynsrom bør ligge sentralt og lett tilgjengelig fra hovedvestibyle, alternativt i sambruk med kirkerommet for sammenslåing ved store arrangementer. Kapellet må ligge i tilknytning til patologisk avdeling. For alle de ovenfor nevnte funksjoner foreslås det felles ekspedisjon, møtelokaler, kontortjeneste og rom for kontormaskiner $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 133

134 $OOPHQQVHUYLFH 8QGHUYLVQLQJIRUVNQLQJ 'DJHQVVLWXDVMRQ SiR har en betydelig undervisningsaktivitet. Denne inkluderer både internopplæring samt helsefaglig utdanning på nivå videregående skole, høyskole og universitet. Medisinstudenter er tilstede 32 uker per år. Internt foregår det bl.a. videreutdanning i sykepleie og klinisk stige for sykepleiere. Forskningsaktiviteten ved sykehuset må betegnes som moderat. )XQNVMRQHOOYXUGHULQJDYGDJHQVORNDOHU Lokalitetene for undervisning må karakteriseres som mangelfulle. Mye praksisundervisning foregår i de kliniske avdelingene; det er her i liten grad lagt til rette for studenter og elever. Det er mangel på møterom i avdelingene. Det er for få undervisningsrom og det mangler egne rom til gruppearbeid samt rom for veiledning og pasientbehandling. Utover dette mangler eget spisested for studenter og studieplasser med PC/internett. Opplæringsavdelingen disponerer kontorer og kurslokaler, et auditorium, EDBrom samt et videokonferanserom. Det mangler lokaler for oppbevaring av undervisningsmateriell; lagring foregår i dag i et konferanserom. Det undervises også i lånte lokaler utenfor SiR. Undervisningslokaler er under bygging med planlagt ferdigstillelse tidlig Dette vil gi ca. 770 kvm i Sydbygget. Arealet består av flere grupperom, auditorium, forskningslaboratorium, videostudio, mv. I følge 9LUNVRPKHWVSODQHQ utføres forskning ved de fleste kliniske avdelinger. I 1999 ble det utgitt 35 publikasjoner, hvorav 15 i internasjonale tidsskrifter. Det foreligger imidlertid ikke en samlet oversikt over forskningsaktiviteter. Sykehuset har et forskningsutvalg og et kontor for klinisk forskning, der det er tilsatt en forskningsrådgiver/koordinator. Forskningsaktivitet utføres ved den enkelte kliniske avdeling. +MHUWHODJHW er en privat stiftelse som bl.a. driver forskning på forebygging og behandling av hjerteog karlidelser. 2SSJDYHURJIXQNVMRQVPnWHU Høyskole/universitet: Sykepleie grunnutdanning, ca. 175 per år. Sykepleie videreutdanning, ca. 40 stk. annet hvert år. Jordmor, ca. 5 per år. Medisin grunnutdanning, ca. 40 per år $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 134

135 Legespesialister gruppe 1 og 2. Radiografer, ca. 20 per år. Fysioterapi, ca. 10 per år. Ergoterapi. Bioingeniør. Medisinsk teknisk ingeniør. Videregående: Hjelpepleiere, per år. Helsesekretærer, ca. 35 per år. Merkantile fag. Ambulanse, ca. 20 per år. Barne- og ungdomsarbeider. Renhold. Logistikk og materialforvaltning. Kompetanseheving av personalet skjer både gjennom videreutdanning i utdanningsinstitusjon og/eller direkte i klinisk praksis, jf. program for klinisk fagstige. Ordningen med klinisk fagstige for sykepleiere har pågått i 2 år. Det planlegges en klinisk fagstige også for hjelpepleiere og en fagstige for merkantilt personale. Faglige veiledningsgrupper arrangeres i regi av opplæringsavdelingen. For tiden finnes 10 slike grupper. Opplæringsavdelingen administrerer utlån av videofilmer, AV-utstyr og simulatorer mv. Utlånsvirksomheten er betydelig. Opplæringsavdelingen forestår internundervisning, interne og eksterne kurs. Opplæringsavdelingen ønsker i fremtiden også å forestå undervisning til pasienter og pårørende, gjerne i samarbeid med et lærings- og mestringssenter. $NWLYLWHWVWDOORJNDSDVLWHWVEHKRY Opplæringsavdelingen har 8 årsverk. I tillegg benyttes eksterne forelesere, og det skjer undervisning i regi av de kliniske avdelingene. Den samlede virksomheten svarer til 15 årsverk. I tillegg til det som er sagt ovenfor om arealer, har avdelingen pekt på at det også er behov for lokaler knyttet til simulatortrening og IT-opplæring. Det antas at sykehuset i fremtiden vil få økte oppgaver knyttet til undervisning. $UHDOEHKRY For opplæringsavdelingen vil det være behov for: Kontorer/storkontorer for 15 arbeidsplasser. Lesesal, møte-/undervisningsrom, øvingslokaler, auditorier $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 135

136 Lager for undervisningsmateriell og øvingsutstyr. Forskningsadministrativ enhet Dernest bør noe areal legges til eller i nærheten av de kliniske avdelingene: Arbeidsplasser for internundervisning, møter og plasser for veiledning. Det forutsettes at grunn- og videreutdanning primært bruker de videregående skoler og høyskolenes lokaler til teoriundervisning, men denne virksomheten vil ha behov for lokaler i nærheten av kliniske avdelinger. Areal for helseopplysning og lærings- og mestringssenter er ikke inkludert i dette arealbehovet. 2SSVXPPHULQJDUHDOEHKRY Kontorer 120 Lesesal, auditorium, møte, undervisning 800 Lagerplass 50 Forskningsadm. enhet 50 Areal for undervisning nær klinisk område 230 Lokaler grunn- og videreutdanning nær klinikken 170 6DPOHWDUHDOEHKRY 1 UKHWVEHKRY Undervisning Undervisningslokalene bør ligge samlet for å sikre fleksibilitet og god utnyttelse av lokalene. Dette gjelder også eventuelt andre enheter tilknyttet fagutvikling. Et stort auditorium bør ligge nær hovedinngang og kantine/kafeteria, med toaletter og garderobefasiliteter. Opplæringsseksjonen bør være lett tilgjengelig og lokalisert i tilknytning til eller i nærheten av fagbiblioteket. %LEOLRWHNVWMHQHVWH 'DJHQVVLWXDVMRQ Pasientbibliotek Pasientbibliotek drives i dag av Røde Kors, og bøker bringes ut til avdelingene. Det er begrensede midler til oppdatering av samlingen. Det er ikke tidsskrifter, musikk eller tilgang til PC i pasientbiblioteket. Pasientbibliotekets tilbud tilfredsstiller ikke dagens behov. Medisinsk bibliotek Biblioteket har ca bind og 210 tidsskrifter, minst 15 årganger av tidsskriftene er arkivert. All litteratur i fagbiblioteket er katalogisert. I år 2000 startet man registrering av bøker og tidsskrifter. Det er 4 PC er og 6 leseplasser i biblioteket $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 136

137 )XQNVMRQHOOYXUGHULQJDYGDJHQVORNDOHU Medisinsk bibliotek Medisinsk bibliotek disponerer ca. 130 kvm bestående av ett stort og ett mindre rom til bøker/tidsskrifter, samt to kontorer og ekspedisjon. Pasientbibliotek Pasientbiblioteket er plassert i underetasje i trange lokaler. Biblioteket holder åpent en dag i uken og betjenes av frivillige. Arealene er lite hensiktsmessige, både mht. funksjon, plassering og utforming. 2SSJDYHURJIXQNVMRQVPnWHU Medisinsk bibliotek Virksomheten består i innhenting av informasjon, innkjøp av bøker og artikler, litteratursøk, opplæring i databasesøk, utlån, leseplasser samt Internett. Medisinsk bibliotek har 2 stillinger. Pasientbibliotek Pasientbiblioteket skal ivareta bibliotektjenester for pasienter, pårørende og ansatte. I tillegg til det stasjonære biblioteket bør det opprettholdes en mulighet for å bringe bøker til pasienter som ikke kan forlate avdelingene. Biblioteket bør ligge i vestibyleområdet, med god tilgjengelighet for pasienter, pårørende og andre brukere. Det vil være aktuelt med samarbeid med helseopplysning, slik at pasientbibliotek og helseopplysning kan benytte hverandres ressurser. Samarbeid med medisinsk bibliotek kan også være aktuelt. $NWLYLWHWVWDOORJNDSDVLWHWVEHKRY Medisinsk bibliotek Det er behov for en dimensjonering som kan håndtere volum samt dagens antall tidsskrifter. Videre utvikling av dagens medisinske bibliotek er avhengig av et nært samarbeid med IT-avdelingen. Det er behov for leseplasser/- bibliotekssal, ekspedisjon/utlånsskranke, rom for magasinering og dataplasser. Pasientbibliotek Pasientbiblioteket skal kunne betjene både pasienter og pårørende ved sykehuset. Utlån til personalet kan også være aktuelt. I tillegg bør det kunne tilbys tilgang til AV-utstyr som video/dvd-spiller og mulighet for å lytte til musikk. Det bør være mulighet for fortsettelse av dagens ordning med utkjøring av bøker til pasienter i sengepostene. Biblioteket bør også være et sted for innhenting av informasjon for pasienter og internett-tilgang bør tilbys. Pasientbiblioteket bør ha et tilbud både til barn og voksne. 2SSVXPPHULQJDUHDOEHKRY Medisinsk bibliotek 385 Pasientbibliotek 135 6DPOHWDUHDOEHKRY $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 137

138 1 UKHWVEHKRY Medisinsk bibliotek Medisinsk bibliotek må være så tilgjengelig som mulig for personalet. Videre er det gunstig med nærhet til opplæringsavdelingen med tanke på sambruk av undervisningsrom og utstyr. Biblioteket kan med fordel ha nærhet til IT-seksjon grunnet samarbeid om etablering og vedlikehold av informasjonssystemer i sykehuset generelt og i biblioteket spesielt. Pasientbibliotek Pasientbiblioteket bør være sentralt plassert i vestibyleområdet. Det bør tilstrebes nærhet til helseopplysning og lærings- og mestringssenter. 9HVWLE\OHSDVLHQWVHUYLFHRJSHUVRQDOVHUYLFH 'DJHQVVLWXDVMRQ Dagens hovedvestibyle er på 434 kvm og omfatter bl.a. informasjonsskranke, kiosk, minibank, parkeringsautomat, frisør, telefonautomater, oppbevaringsbokser og sittegrupper. Fra vestibyleområdet er det direkte tilgang til venteområde og ekspedisjon for poliklinikker. Apoteket ligger med nærhet til hovedinngang og vestibyle, med god tilgjengelighet for publikum. Det er kafé i vestibyleområdet, men denne er ikke i drift. I vestibyleområdet i HOA drives kaffesalg av en frivillig organisasjon. Hovedinngangen benyttes av pårørende og de aller fleste pasienter som går selv, både de som skal til sengeområde og til poliklinikk. Den benyttes også av enkelte ansatte som har garderober i underetasjen. )XQNVMRQHOOYXUGHULQJDYGDJHQVORNDOHU Pasientservice Informasjonsskranken er lite synlig ved ankomst gjennom hovedinngangen, og det kan være vanskelig for publikum å orientere seg ut ifra vestibyleområdet. Generelt kan sies at pasientservice er underprioritert ved dagens SiR. Personalservice Tillitsvalgte og hovedvernombud disponerer i dag 4-5 kontorer. Sykehuset mangler egne lokaler til de mange kulturaktivitetene som er organisert av de ansatte, herunder lokaler for bedriftsidrettslag. 2SSJDYHURJIXQNVMRQVPnWHU Vestibyle/pasientservice Pasientservice bør helt eller delvis være lokalisert i vestibyleområdet og være en del av dette $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 138

139 I området skal pasienter, besøkende og ansatte motta informasjon/veiledning og bli henvist. Vestibylens utforming er viktig for førsteinntrykket, og den skal være et godt utgangspunkt for å kunne orientere seg i sykehuset. For mange innlagte pasienter og deres pårørende vil vestibyleområdet være en hyggelig avveksling til de mer kliniske omgivelsene. Vestibylen bør inneholde følgende fasiliteter og servicefunksjoner: Informasjonsskranke Kiosk Telefonautomater/teksttelefon Minibank Betalingsautomat gjesteparkering Sittegrupper/ventearealer Kafé Helsetorg/helseopplysning Frisør Blomster/gaveforretning Oppbevaringsbokser Lager for rullestoler Apotek (programmeres under annet kapittel). I tillegg kommer eventuell vaktsentral som er programmert under annet kapittel. For vakttjenesten er det viktig å ha oversikt over vestibyleområdet, slik at uvedkommende ikke får adgang videre inn i sykehuset. Vente-/oppholdsareal for pasienter til dag-/poliklinisk behandling legges til de enkelte dagavdelinger og poliklinikker. I forbindelse med arealene i vestibylen har det fremkommet behov for en betjent publikumskafé. Kiosk og eventuelt andre arealer for kommersiell drift kan være utleielokaler med investerings- og driftskostnader finansiert gjennom husleie. Personalservice God personalservice er viktig for de ansattes helse, trivsel og velvære, i rekrutteringsøyemed, for å integrere nyansatte og for å beholde personalet. Det må følgelig planlegges lokaler for sosiale, kulturelle aktiviteter og bedriftsidrett. Videre er det påkrevet med vaktrom for leger og annet personale med tilstedevakt. Plass til sykkelparkering må avsettes. $UHDOEHKRY Vestibyle Arealbehovet for et vestibyleområdet anslås til 750 kvm. Personalservice Det anslås behov for følgende arealer: Fagforeninger og verneombud. Bedriftsidrett og velferd. Vaktrom for personale med tilstedevakt og tilhørende rom $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 139

140 2SSVXPPHULQJDUHDOEHKRY Vestibyle 750 Personalservice 830 6DPOHWDUHDOEHKRY $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 140

141 1 UKHWVEHKRY Vestibyle/pasientservice Plassering må være umiddelbart innenfor hovedinngangen, med nærhet til både apotek og pasientbibliotek, dersom dette ikke ligger i selve vestibyleområdet. Personalservice Velferdsarealer for personalet bør være sentralt plassert i sykehuset og ha nærhet til opplæringsavdelingen for eventuell sambruk av lokaler. Flertallet av vaktrom for personell med tilstedevakt bør samles for sambruk av fasiliteter. Enkelte vaktrom bør ligge i umiddelbar nærhet til funksjoner som anestesi, intensiv, gynekologi og barnemedisin. Bad og oppholdsrom deles av 3-4 vaktrom. $GPLQLVWUDVMRQDUNLY 'DJHQVVLWXDVMRQ Administrasjon Kontorarbeidsplasser for administrasjon er lokalisert i et eget, eldre bygg. Det omfatter: Direktørens kontor, personal- og lønnskontor, innkjøpsavdeling, deler av eiendomsavdelingen, opplæringsavdeling, IT-avdeling med bl.a. hoveddatarom, økonomiavdeling, gartner, sikkerhetsavdeling, dokumentarkiv/lager, hygienesykepleiere, HMS, AKAN og konferanserom. Arkiv Journalarkivet er lokalisert i Sydbygget og i et nylig ibruktatt område i Østbygget. Situasjonen er preget av betydelig plassmangel. )XQNVMRQHOOYXUGHULQJDYGDJHQVORNDOHU Administrasjonen Kontorer/rom for administrasjon er fordelt på 4 etasjer i administrasjonsbygget. Det er mangel på kontorer. Arkiv Det er plassmangel, både i nærarkiv og hovedarkiv. Det må stadig søkes nye områder for arkivering. Hovedarkivet disponerer ca. 700 kvm i Sydbygget. I administrasjonsbygget finnes i tillegg et saks- og personalarkiv på ca. 70kvm. 2SSJDYHURJIXQNVMRQVPnWHU Administrasjonen De fleste funksjoner innen administrasjonen vil bli påvirket av økende grad av digitalisering og elektronisk saksbehandling. 9LUNVRPKHWVSODQHQ understreker nødvendigheten av et betydelig løft innenfor dette området. Arkiv Arkivet inneholder journaler for innleggelser etter 1945 og poliklinikk fra $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 141

142 Hovedarkivet er innredet med kompaktarkiv. Nærarkivet har tidligere inneholdt journaler som er periodisert for pasienter i sykehuset de siste 2 årene. Pga. plassmangel fungerer nærarkivet nå som en utvidelse av hovedarkivet. Det er ventet at den økende grad av digitalisering og elektronisk saksbehandling vil få stor betydning for arkivets virksomhet og behov for fasiliteter/utstyr. $NWLYLWHWVWDOORJNDSDVLWHWVEHKRY Administrasjonen Bemanningen i ventes å øke fra dagens 85 medarbeidere til 100 i år I forbindelse med statlig overtakelse av sykehusene kan enkelte administrative oppgaver og stillinger bli overført fra fylkeskommunen til sykehuset. Det er ikke klarlagt hva dette vil innebære. Arkiv Virksomhetsplanen anbefaler at SiR innen 2 år etablerer totalintegrerte pasientsystemer med all tekst elektronisk tilgjengelig. Digitalisering av bilder, signal- og lydinformasjon vil ta noe lengre tid. Det samme gjelder innskanning av eldre data på papir. Det forutsettes at journal for alle pasienter som blir behandlet ved SiR vil være i digitalisert form ved innflytting i Nye SiR. Dette innebærer at det ikke skal være behov for arealer til nærarkivering av pasientjournaler i år Da det er usikkert om tidsplanen for gjennomføring av et digitaliseringsprosjekt, foreslås at det avsettes arealer for nærarkivering av journaler og spesialdokumenter som ikke egner seg for skanning. Det arealet som avsettes, bør omfatte 2-3 årganger pasientjournaler. Det regnes med at saksarkivene vil være digitaliserte i år 2020 og at også internog eksternpost da vil være på digital form. $UHDOEHKRY Administrasjon Arealbehovet for kontorer er anslått til kvm; i tillegg kommer 600 kvm til møte- og støtterom. Areal til IT-avdelingen er programmert under annet kapittel. Arkiv Fordi det er usikkert mht. tidsplan for og omfang av digitalisering, avsettes det 620 kvm til nærarkiv. 2SSVXPPHULQJDUHDOEHKRY Administrasjon: kontorer kvm - møte- og støtterom 600 kvm Arkiv 620 6DPOHWDUHDOEHKRY $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 142

143 1 UKHWVEHKRY Administrasjon De administrative funksjonene bør ligge samlet, og sentraladministrasjonen skal være lett tilgjengelig både for sykehusets ansatte og besøkende. Det er ønskelig at noe areal for personal- og økonomikonsulent legges til de enkelte klinikker. Sykehusledelsen bør ha nærhet til sykehusdirektørens kontor. Det pekes videre på viktigheten av nærhet mellom personale og personalavdeling, og avdelingen bør derfor plasseres sentralt i sykehuset. Seksjonsledere i administrasjonen har behov for nærhet seg imellom, men samtidig nærhet til egen avdeling. Driftsteknisk avdeling ønskes samlokalisert, men ikke nødvendigvis med nærhet til administrasjonen. For IT-avdelingen vil det derimot være viktig med nærhet til administrasjonen. Arkiv I den grad det i fremtiden vil være papirbaserte arkiver bør disse ligge i umiddelbar nærhet til akuttmottak og innskrivningskontor. Arkiv for materiale eldre enn 20 år bør kunne ligge fysisk uavhengig av sykehuset, dog slik at det er mulig å få tak i arkivalier på kort varsel $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 143

144 'ULIW /HGHOVHGULIWVWHNQLNN Driftsteknisk avdelings ledelse skal omfatte avdelingens leder med sekretariatfunksjoner. Ledelsen for de enkelte seksjoner/enheter får lokale kontorer. Det regnes med kontor for leder, 3 kontorer for andre funksjoner, 1 kontor for ekstern konsulent, arkiv, møterom og rom for kontormaskiner. Samlet arealbehov er 140 kvm netto. Ledelsen for driftsteknisk avdeling bør være lokalisert nær sykehusets administrative ledelse. +RYHGNM NNHQ Mat til pasienter og til kantiner blir i dag levert fra sykehusets produksjonskjøkken på Forus. I produksjonskjøkkenet blir varm mat produsert etter kok/kjøl metoden. Dette gir lenger holdbarhet og gir mulighet for effektivisering av produksjonen. Frokost, middag og lunsj utporsjonert på brett. Brettene settes inn i transportvogner som står i kjølelager frem til sengepostene. På sengepostene blir brett tatt ut og tallerkener med mat som skal oppvarmes blir satt inn i vognen igjen på oppvarmingsplater. Vognen tilkobles strøm og oppvarming gjennomført. Varme tallerkener tas ut og brett serveres til pasientene. Etter bespisning settes brett med matrester og service tilbake i vognen som returneres til produksjonskjøkken der også oppvask foretas. Sykehuset har gjennomført buffetservering for frokost og lunsj på noen poster. Hovedkjøkkenet på Forus er på 900 kvm netto. Hovedkjøkkenet vil i stor grad være basert på innkjøp av halvfabrikata, det samme prinsipp som dagens kjøkken drives etter. Videre forutsettes at mat leveres i bulk fra hovedkjøkkenet og at oppvask foregår i sengeområde. Hovedkjøkkenet skal dimensjoneres for produksjon av mat til Nye SiR og til psykiatriske institusjoner. Omtrentlig produksjonskapasitet blir: Nye SiR: 770 senger Psykiatrien: 200 senger Personalkantine: 500 middager per dag Dagens hovedkjøkken på Forus har for lite areal. Diettkjøkken og oppstillingsplass for vogner krever større plass. I forhold til planene for et nytt hovedkjøkken, vil plass til brettservering og oppvask for service og bestikk for pasientene bortfalle. Dette er arealkrevende funksjoner $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 144

145 Ved planlegging av nytt hovedkjøkken må det tas høyde for større grad av produksjon av mat til pasienter med ulike religioner. Dette krever spesielle tiltak og ekstra plass. Det anslås at nytt hovedkjøkken har et arealbehov på 970 kvm. Hovedkjøkkenet må ligge med direkte adkomst fra sykehusets økonomigård og på samme plan og direkte adkomst til sykehusets transportkorridorer. DQWLQHU SiR har i dag en kantine som er åpen både for ansatte, pårørende og pasienter. Kantinen har i dag 110 stoler. Kantinen har for få stoler og har for liten plass. I områder for bevertning/bespisning skal personalet spise, hvile, få inspirasjon og utveksle informasjon. Personalkantine skal være forbeholdt personalet fordi personalet skal ha sine pauser uforstyrret. Kaffebar(er) kan benyttes også av pasienter og pårørende. I andre kapitler i programmet er inkludert kafeteria for pasienter, pårørende og personale. Dette tilbud kommer i tillegg til kantiner. Innredning og utforming av kantine er en stor utfordring for å gi rasjonell flyt i systemet. Store arealer bør bli oppdelt slik at man kan få intime og hyggelige miljøer, og programmet forutsetter to kantiner med varm og kald mat. Kantinene skal innredes slik at de kan benyttes for sosiale formål utenom vanlig arbeidstid. Varm mat for servering i kantinene blir produsert i hovedkjøkkenet og servert fra disk med vannbad i kantinen. Smørbrød, baguetter og lignende tilberedes i hver kantine. All oppvask fra kantinedriften skal utføres i respektive kantine. Følgende faktorer blir bestemmende for dimensjoneringen av kantinene: Hvor mange ansatte er tilstede samtidig. Hvor mange ansatte kan ikke forlate arbeidsplassen for å spise lunsj pga arbeidets karakter. Hvor mange ansatte foretrekker å spise på arbeidsplassen selv om de har mulighet til å gå i kantinen. Det anslås å dimensjoneres for ca årsverk. Av disse er det en del som avspaserer og som tjenestegjør utenom normal arbeidstid. Her settes at anslås at 75 % av ansatte er tilstede på vanlig arbeidstid. Dette tilsier at kan det være ca personer tilstede midt på dagen. Det antas at ca personer ønsker å spise i kantinen. Dette gir behov for 500 stoler fordelt på 3 bordsettinger til lunsj. Det foreslås å etablere 2 kantiner med 225 stoler hver og en kaffebar som innredes med 50 stoler. Arealbehovet for kantiner og kaffebar er kvm $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 145

146 Personalkantiner skal ligge sentralt i forhold til personalmessig tunge avdelinger, med lett adkomst.,7vhuylfh IT-avdelingen har 12 årsverk. Hovedaktiviteten er drift, maskinpark og brukerstøtte. Systemutvikling og systemvedlikehold skjer eksternt. Sykehuset ønsker å opprettholde en slik ordning. Sykehusets drift vil i stadig større utstrekning bli basert på IT. Sykehuset vil få store driftsproblemer hvis noen av de sentrale systemene stopper opp, også om natten. IT-avdelingen tjenester vil være etterspurt 24 timer i døgnet. Alle rom og kontorplasser vil få datatilknytning. Det vil være forskjellige typer bærbart utstyr som skal knyttes til nettverket i sykehuset, også i sikker sone. Dette stiller nye krav til de sikkerhetsløsningene som etableres. Sikkerhetsløsningene vil gjøre det mulig å ha tilgang til sensitive pasientopplysninger og kommunikasjon mot eksterne nettverk fra samme arbeidsplass. IT-seksjonen skal ha en sentral maskinhall for sykehusets servere. Det må være en alternativ datahall i tilfelle brann eller katastrofe. Alternativt må det utredes om dette skal plasseres utenfor sykehuset, f.eks. på et annet sykehus eller hos en ekstern driftsleverandør. Dette programmet forutsetter egen datahall. Grunnopplæring i generell PC-bruk antas å være uaktuelt i framtiden. Da har IT vært i bruk så lenge på skoler og sykehus at det ikke er behov for en grunnopplæring. Opplæring vil da konsentreres om sykehusets produksjonssystemer og sikkerhetsløsning. Det forutsettes i dette programmet at lokaler for dataopplæring inngår i generelle opplæringslokaler. Programmet tar utgangspunkt i to datasentraler hvorav den ene er hovedsentral og den andre backup. Det forutsettes 20 årsverk knyttet til IT-service. Arealbehovet er 560 kvm. 0HGLVLQVNWHNQLVNVHUYLFH Arbeidet har endret seg sterkt de siste 20 årene fra å være en ren reparasjon/- verkstedsfunksjon til dagens virksomhet som håndterer alle forhold omkring medisinsk teknisk utstyr. Arbeidsområder for medisinsk teknisk service i dag er: Akuttservice på medisinsk teknisk utstyr Forebyggende vedlikehold av medisinsk teknisk utstyr Mottakskontroll Testing av medisinsk teknisk utstyr i forbindelse med utprøvning Risikovurderinger og prosedyreutarbeidelse $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 146

147 Undervisning og brukerstøtte Utarbeidelse av kravspesifikasjoner i forbindelse med anskaffelser Kostnadsstyring utstyrsanskaffelser Utarbeidelse av utskiftingsplaner for medisinsk teknisk utstyr Beredskap utover normal arbeidstid Medisinsk teknisk service har 14 stillinger og disponerer 317 kvm i hovedsak i undereasje Østbygget. Fremtidige arbeidsområder for medisinsk teknisk service: Større grad av brukerstøtte og undervisning med mer arbeid i klinikker fordi utstyret blir mer avansert. Mer arbeid i gråsonen mellom IT og medisinsk teknisk utstyr som følge av f.eks. PACS, elektroniske journaler og trådløs overføring av EKG mv. Større grad av spesialisering av radiologiingeniører innen førstelinjeservice på kritisk apparatur som angio, CT, mammo, gammakamera og MR. Dette er en følge av at nevnte utstyr etter hvert blir så avansert. Medisinsk teknisk service vil på sikt yte service på laboratorieutstyr, noe en ikke gjør i dag. En ser her for seg å styrke bemanningen for dette formål. Det vil bli behov for medisinsk teknisk service til primærhelsetjenesten. Det kan bli aktuelt å etablere en utlånssentral av medisinsk teknisk utstyr. Avdelingen bør planlegges med sikte på egne verksteder i følgende funksjoner: Operasjon, med et verksted innenfor hvert avsluset område Radiologi Dialyse Stråleterapi For funksjoner med mye medisinsk teknisk utstyr, for eksempel intensiv, kan arbeidsplass for medsinsk teknisk service innredes i utstyrslager. Det anslås med at seksjonen vil få 23 stillinger i fremtiden. Arealbehovet anslås til 610 kvm. Medisinsk teknisk service bør ligge med god nærhet til sykehusets tunge funksjoner når det gjelder medisinsk teknisk utstyr. Det gjelder operasjon, radiologi, stråleterapi, intensiv, nyfødtovervåking og laboratorier. Funksjonen bør også ligge med god forbindelse til øvrige tekniske funksjoner og forsyningsfunksjoner. 3RUW URJWUDQVSRUWWMHQHVWH Portørtjenesten omfatter i dag 50 årsverk, med følgende funksjoner: Transport av avfall, skittentøy, mat og post internt og eksternt Transport av pasienter internt på sykehuset og til Stavanger sykehus Sentralbord, informasjon $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 147

148 Vaktsentral, overvåking Postsortering, frankering Operasjons- og gipsetekniker Portør- og transporttjenesten forutsettes å opprettholde disse oppgavene i framtiden. Det understrekes behov for å bygge ut sikkerhetstjenesten. Det forutsettes én hovedinngang for besøkende og polikliniske pasienter og dermed en resepsjon/informasjonsskranke. Sykehusets areal og dermed omfang av transportarbeidet vil øke vesentlig. Arealbehovet anslås til 300 kvm. Vektertjenesten bør ligge med direkte tilknytning til resepsjon i hovedvestibylen. 5HQKROG Renholdsfunksjonen omfatter daglig renhold og renhold. Den har behov for sentralt plasserte lokaler og lokaler knyttet de enkelte avdelinger på sykehuset. Daglig renholdgjennomføres hver dag eller et par ganger i uken og omfatter renhold av gulv, tørke støv, renhold av toaletter, servanter samt renhold av kantiner, kjøkken og hovedkorridorer. Den vanligste rengjøringsteknikk av gulv i sykehus er bruk av fuktige mopper. Etter bruk må moppene vaskes. Moppevask bør finne sted i renholdssentral. Vanligvis holder moppene en viss fuktighet etter vasking. De må derfor oppbevares i kjøleskap for å hindre bakterievekst. Renholdsvogner skal være plassert på respektive avdeling. Det innebærer at renholder starter sitt arbeid i sitt arbeidsområde og har alt materiell der. Periodisk renholdgjennomføres i sykehuset etter fast oppsatte skjema, for eksempel årlig rengjøring av sengeområder, vindusvask med jevne mellomrom mv. For hovedrengjøring og rengjøring av hovedkorridorer, vestibylearealer mv. er det behov for store maskiner for boning, vask- og sugemaskiner og lignende. Disse krever egne rom for oppstilling og lading. Slike maskiner parkeres i rom som gir mulighet for lading av batterier og fylling/- tømming av vanntank. Rask fylling av vann kan gi behov for ekstra vanntrykk. Tømming krever normalt sluk. Det forutsettes at slike maskiner stilles opp i renholdssentral(er). Om det viser seg at det blir uhensiktsmessig lange transportavstander, bør lagerrom for slik utstyr spres. Utformingen av sykehusanlegget vil vise om det er hensiktsmessig med flere renholdssentraler, for å redusere transportavstander for renholdspersonalet. Renholdssentral skal ha følgende funksjoner: Administrasjon. Møterom for intern opplæring og annen møtevirksomhet $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 148

149 Lager for rengjøringsartikler, toalettpapir, papirhåndklær mv. Plass til rengjøring/spyling av renholdsvogner. Plass til oppstilling av større renholdsmaskiner og annet spesialutstyr. Moppevaskeri. Det forutsettes 2 renholdssentraler hvorav den ene har moppevaskeri. Dimensjonering av renholdssentral er i proporsjon med sykehusets samlede areal. Arealbehovet anslås til 460 kvm. Det vil være fordelaktig å samlokalisere sengesentral og renholdssentral. Renholdssentralen bør ligge sentralt i forhold til de største bygningsvolumer. 7HNVWLOVHUYLFH Sykehuset benytter i dag eksternt vaskeri. Rent tøy blir levert i vogner. I en tøysentral omlastes tekstilene på interne transportvogner. Det forutsettes at vaskeriet for SiR ligger utenfor sykehusanlegget og at rene tekstiler blir levert sykehuset i vogner og at urene tekstiler hentet fra vaskeriet. Rent tøy bør så langt som mulig, bli distribuert til brukerstedene i vogner som kommer fra vaskeriet, dvs. at vaskeriet pakker tekstilene avdelingsvis. Dette innebærer at omlastning og ompakking av rene tekstiler ikke blir nødvendig. Det må derfor planlegges med et rom for mottak av en lastebil med vogner med rene tekstiler. Det må i tillegg være et bufferlager med rene tekstiler og plass for tekstilbehandling. Det er minst tre ulike prinsipper for utdeling av tøy til personalet: 1) Fri bruk av tøy fra felles lager. 2) Bytting av tøy over betjent disk. 3) Personlig merket tøy som vaskes og leveres tilbake til hver ansatt. 4) Automatisk innbytte av personaltøy. Sykehuset ønsker et system med automatisk innbytte av personaltøy. Det er imidlertid ikke kjent noe kommersielt system tilgjengelig i dag. Det foreslås derfor at sykehuset satser på et godt fungerende system, som vil ivareta kravene til minimalt svinn og som ikke er for kostbart i drift. Programmet forutsetter utlevering av personaltøy over disk. Arealbehovet anslås til 260 kvm. Rom for mottak av rene tekstiler må ligge inntil lasterampe ved økonomigård. Utlevering av personaltøy må ligge slik at det er hensiktsmessig for personalet på vei til/fra arbeidsstedet $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 149

150 3HUVRQDOJDUGHUREHU Sykehuset har i dag underdekning når det gjelder personalgarderober. Hver ansatt som har behov, skal ha eget garderobeskap. Det gjelder også deltidsansatte, studenter og vikarer. Garderobeskap skal være låsbare. Hvis personalgarderober blir etablert i underetasje, har personalet behov for å kunne oppbevare penger, matpakke og andre personlige ting ved sin arbeidsplass. Det bør etableres små låsbare skap/bokser på avdelingene for slike behov. Skapene skal ikke være personlige. Personale som har eget kontor, forutsettes å skifte på eget kontor. Det stilles derfor krav om at disse kontorene har låsbare garderobeskap. Noen personalkategorier har behov for å henge av seg yttertøy og eventuelt ta på seg frakk uten å skifte helt. Dette personalet kan ha garderobeskap på sitt kontor selv om det er storkontor der flere arbeider i samme rom. Ved operasjonsavdeling må personalet ha særskilt arbeidstøy. Det må derfor etableres egne personalgarderober til operasjonsavdelingen. Det er ønskelig at personalet slipper å bytte fra sivilt tøy til vanlig arbeidstøy i fellesgarderobe for så å bytte fra vanlig arbeidstøy til spesielt arbeidstøy i en annen garderobe. Dette er både tidkrevende og krever mye rent arbeidstøy. Det forutsettes at personalet skifter fra sivilt tøy til arbeidstøy i garderobe som ligger inntil operasjon. Noen personalgrupper går til/fra operasjonsavdeling flere ganger i løpet av arbeidsdagen. Det bør være en sentralt plassert personalgarderobe i operasjonsavdelingen der det er mulig å skifte mellom hvitt og grønt arbeidstøy og å skifte fottøy. Det må beregnes god plass til skohyller. Ifølge 9LUNVRPKHWVSODQHQ var det i 1999 ved SiR årsverk. Dette antall er forventet å øke til årsverk i Det er 1,4 personer ansatt per årsverk, og det kan forventes personer ansatt i Av disse vil ca. 30 % ha garderobeskap annet sted (operasjon, teknisk avdeling, kontorer mv.). Dette gir behov for ca garderobeskap. Det regnes med 1,1 kvm per garderobeskap. Dette inkluderer plass for skap, omkledning, toaletter, dusjer, servanter, plass til rent tøy og skittentøy. Arealbehov for personalgarderober anslås til kvm. 6HQJHVHQWUDORJVHQJHYHUNVWHG SiR har to sengesentraler der senger blir avredd, rengjort og oppredd. En sengesentral ligger nær mottagelsen. Sengesentralene disponerer ca. 700 kvm. I dag blir alle senger rengjort og oppredd i sengesentralen etter bruk. Det foreligger følgende alternativer for rengjøring av senger: 1) De aller fleste sengene rengjøres i pasientrom. 2) Alle senger rengjøres i en eller flere sengesentraler, som i dag. 3) Det etableres rom for rengjøring av seng i sengeområder. Alternativ 1 betinger at alle eller tilnærmet alle pasientrom er ensengsrom $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 150

151 Et annet moment ved valg av system er hvorledes pasientstrømmen i sykehuset blir. Hvis dagens drift videreføres, innebærer det at svært mange pasienter innlegges som øyeblikkelig hjelp. Disse pasientene får sin seng i akuttmottaket. Det vil i praksis si at de aller fleste senger rengjøres i sengesentral. Det forutsettes derfor at dagens ordning med sengesentral(er) opprettholdes. Det regnes med økt behov for oppstilling av senger tilsvarende økningen i antall senger, dvs. økning med 17 %. Arealbehovet for sengesentral(er) anslås til 820 kvm. (LHQGRPVIRUYDOWQLQJ Dette omfatter følgende tjenester vedr. eiendom, bygg og anlegg: Forvaltning: administrere bygg. Drift: arbeid for å holde bygg operative. Vedlikehold: arbeid som er påkrevet for å unngå at et bygg forfaller. Utvikling: arbeid knyttet til endring av funksjon, planløsning og arealbruk. Service: tjenester som tilbys knyttet til byggs funksjon, for eksempel sentralbord, resepsjon, kantine, møbler, inventar, tele/data, post og bud, rekvisita og kopiering, flytting og rokkering av arbeidsplasser. Avdelingen har behov for kontorer, verksteder, mindre lagre for hver seksjon og noen desentraliserte verksteder. Avdelingens lokaler skal være samlet i samme bygning, bortsett fra nødvendige, desentraliserte verksteder og lagerrom. Ifm. verkstedene må det kunne avsettes plass til eksterne entreprenører. Sentral plassering av avdelingen gir mindre behov for desentraliserte verksteder. Tekniske rom skal utføres på en slik måte at installasjonene er lett tilgjengelige for service og vedlikehold. Det må vektlegges at rommene kan være arbeidsplass for teknisk personell store deler av arbeidsdagen og at det må kunne drives service og vedlikehold på et anlegg i full drift. Areal for tekniske rom er ikke inkludert i arealbehovet. Arealet inngår i brutto/nettofaktoren. Arealbehovet anslås til kvm. $YIDOOVVHQWUDO Avfall grupperes i forhold til krav til håndtering, med krav til emballering, merking, transport og destruksjon for de ulike avfallskategoriene. Avfall må derfor kildesorteres. Det er ikke fastlagt i hvor mange kategorier avfallet skal sorteres, men 10 til 12 kategorier er aktuelt. Antall kategorier påvirker kravene til lokale avfallslagre og krav til sentralt oppsamlingsrom før videreforsendelse av avfallet. Det er en strategi at avfallet skal behandles internt på sykehuset slik at det er tilrettelagt for ekstern transport til sluttbehandling utenfor sykehuset. Det skal ikke iverksettes andre tiltak med tanke på destruksjon eller annen sluttbehandling av $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 151

152 avfallet ved SiR. Avfall skal normalt sorteres og eventuelt komprimeres i forhold til hva som er hensiktsmessig for videre transport og behandling. På hver enhet sykehuset er det lager for urent materiale som avfall og urent tøy. Dette rommet skal være slik utstyrt at avfall kan sorteres, emballeres og mellomlagres før videre transport iht. krav for ulike avfallstyper og transportløsninger. Videre transport vil normalt skje innen to døgn. Det medfører at det normalt ikke vil være behov for kjøling, men rommet skal være godt ventilert med undertrykk. Urent lager skal ha sluk og tilrettelagt for lett renhold. Kjøling av rommet bør vurderes. Dette kan redusere behovet for hyppig henting av avfall i små volum. Urent rom vil bli hyppig brukt av mange medarbeidere. Derfor er det viktig at det får sentral plassering i eller i nærheten av arbeidsintensive områder. Plassbehov for urent lager på hver avdeling er inkludert i respektive enhet. Det forutsettes at alt avfall transporteres til en avfallssentral. På avfallssentralen bør det være hensiktsmessig utstyr for oppbevaring og komprimering av avfall, i alle fall forbruksavfall og papp/papir. Metode for behandling og transport av papir med konfidensielt innhold er ikke fastlagt. I dag benyttes dels lokale maskiner for makulering, dels utplassering av låste containere. Innholdet i containerne tømmes i en stor låst container som bringes til kommunal forbrenningsstasjon med jevne mellomrom. Hvis omfang av makulering blir begrenset, viser erfaring at utplassering av makuleringsmaskiner er meget tidkrevende. Det anbefales derfor containere eller en form for automatisert kverning og transport. I tilknytning til avfallssentral må det være hensiktsmessige rom og installasjoner for vask av vogner, containere og annet utstyr som benyttes til avfallstransport. Det må etableres kjøle- og fryserom for lagring av avfall som hentes sjelden. Det gjelder i alle fall deler av risikoavfallet. Forbruksavfall vil i fremtiden utgjøre dominerende mengder, selv om det gjennomføres omfattende kildesortering. SiR har sugtransportør for avfall og skittentøy og ønsker fortsatt et slik system. Plass til lokale lagre for avfall urent lager er tatt med i arealbehov for den enkelte funksjon. Arealbehovet for avfallssentral anslås til 450 kvm. Avfallssentral bør ligge nært sentralt varemottak. Det vil gi kort transportvei for emballasje som fjernes fra mottatt gods i varemottaket. Men viktigst er det at både eksterne og interne transportårer og parkeringsareal dermed delvis kan benyttes felles for transporter til og fra sykehuset. Håndtering og oppbevaring av avfall i avfallssentral skal foregå innendørs. Unntatt er containere for grovavfall som kan stå utendørs. Arbeidsmiljøet skal være hensiktsmessig for eksempel ved at det ikke skal være nødvendig å løfte avfall opp i containere. Det skal enten være maskinelle hjelpe $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 152

153 midler for slike løft, eller det skal være lasterampe foran containere med mulighet til å kaste avfall opp i container. Det må tas hensyn til at containerne er høye og skal kunne manøvreres maskinelt inn/ut av avfallssentralen for opplasting på lastebil. Hvis det blir suganlegg, vil container kreve helt spesielle takhøyder. 6HQWUDOODJHU Det er sentrallager og varemottak i Sydbygget, Vestbygget og Østbygget. Samlet areal er ca kvm. Sentrallager skal ivareta følgende ved lagring og distribusjon av forbruksmateriell: Motta bestillinger fra brukere og bestille varer fra leverandører. Mottak av varer fra leverandører. Innlegging og lagerhold av varer i lager. Påse at sykehuset til enhver tid har tilstrekkelig varer for å kunne dekke forbruk i en krisesituasjon. Klargjøring av transportvogner for uttransport, Håndtering av fabrikksteriliserte artikler krever spesielle tiltak. Ved SiR blir i dag avdelingsforpakninger av sterilvarer unntaksvis brutt og sterilvarer blir håndtert enkeltvis i sentrallageret. Dette er ikke forskriftsmessig. Håndtering av sterilvarer enkeltvis skal skje i rene lagerlokaler og personalet skal ha beskyttelsesklær. Årsaken til at forskriftene blir brutt er at man ikke har tilfredsstillende lokaler. Fabrikksterilisert gods skal lagres og distribueres ut fra sentrallageret. Dette krever at det bygges et eget sterillager inne i sentrallageret. I sterillageret må det være overtrykksventilasjon og personalet må være kledd for håndtering av sterilgods. Under slike forhold kan avdelingsforpakninger bli brutt og artiklene kan lagres enkeltvis i sentrallager eller i felleslager. Ved leveranse til avdelingene vil sterilgodset bli pakket i kartonger eller plastkasser som sendes til brukersted. Disse kartongene lastes sammen med annet forbruksmateriell i vogner ut til brukersted. Spesielle varer Enkelte avdelinger har stort forbruk av visse artikler og som bare en eller to avdelinger er forbrukere av. Eksempel på dette er: Dialysevæsker og engangsfiltre for dialyse. Reagenser til laboratorium. Visse katetre eller annet engangsutstyr. Det tas her utgangspunkt i at slike artikler lagerholdes i sentrallager og leveres til forbrukende avdeling med den hyppighet som kreves vurdert ut fra forbruk og lokal lagerkapasitet. Det er et mål å redusere lokale lagre ved sykehusets avdelinger, fordi disse opptar areal som bør benyttes til undersøkelse og behandling. 9DUHPRWWDN $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 153

154 Til sentralt varemottak skal tas i mot følgende varekategorier: Forbruksvarer - Medisinske forbruksartikler - Fabrikksteriliserte varer - Kontorartikler - Rengjøringsartikler - Papir og plastartikler Post og budsendinger Prøver Infusjonsløsninger og andre væsker Kjemikalier, isotoper Medisinsk teknisk utstyr og instrumenter IT-utstyr Møbler, pasientsenger Som hovedregel flest mulig vareleveranser gå til sentralt varemottak. Leveranser til sentralt varemottak gjør det enklere å finne frem til riktig leveringsadresse i et stort sykehus. Det forenkler prosedyrer og papirrutiner for mottakskontroll. Følgende funksjonelle krav stilles til et sentralt varemottak: Varemottak plasseres i direkte tilknytning til økonomigård med gode manøvreringsareal for store biler, laste-/losseplass ved porter og ramper. I varemottaket skal det være buffertlager der vogner, varer og pakker blir oppbevart før de blir hentet eller transportert ut til sykehusets avdelinger. I buffertlager skal det være plass til utpakning/fjerning av ytteremballasje. Mest mulig emballasje fjernes i varemottaket. Komprimering av emballasje i varemottaket er aktuelt med mindre avfallssentralen ligger like ved. Det kan være aktuelt med kjøle-/fryselager i buffertlager hvis det blir felleslager utenfor sykehuset. Når pakker og varer blir plassert i buffertlager, skal de settes inn i et reolsystem som gir plass til paller og mindre pakker. Ved innsetting i reoler bør dette finne sted etter et system etter internadresse i sykehuset. Vogner med varer, for eksempel fra et eksternt felleslager, skal kunne stilles opp i buffertlageret før vognene transporteres til avdelingene. Det skal være plass til oppstilling av transporttruck/trekkvogn. Varemottaket må dimensjoneres for mottak og oppstilling av diverse utstyr som kontormøbler, pasientsenger og lignende før uttransport til avdelingene. Varemottaket må være bemannet. Det må kvitteres for alle sendinger. Mottaker, eventuelt transportavdeling må identifiseres og varsles. I denne forbindelse er det viktig at det utvikles et system for intern adressering. For eksempel kan det sammen med alle rekvisisjoner og bestillinger følge strekkodet, intern adresselapp som skal klebes på hvert kolli. Dette forenkler intern distribusjon $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 154

155 Transport ut fra varemottaket kan organiseres på forskjellige måter. Småleveranser kan sendes med postbud som ledd i vanlige postruter. Hvis leveransen haster, må mottaker selv hente varen. Arealbehov forutsetter at pallelagre har 4 pallehøyder med 8 m fri takhøyde. Arealbehovet anslås til kvm for sentrallager og 230 kvm for varemottak. Varemottak og sentrallager må ligge med gode, direkte transportveier inn til sykehusets forskjellige avdelinger. Det er et krav at det må være mulig å nå alle avdelinger i sykehuset med maksimum én heistransport. Varemottak og sentrallager må ligge nær hverandre og på samme plan. De bør helst ligge vegg i vegg. Varemottak må ligge med gode adkomstforhold for vareleveranser. Det skal være gode manøvreringsmuligheter for lastebiler med tilhenger. 6HNXQG UODJHUIMHUQDUNLY Sykehuset har behov for lager plass for bortsetting av materiell og arkiver. Eksempler på dette kan være: Midlertidig bortsetting av møbler og senger mens en avdeling pusses opp eller bygges om. Møbler og utstyr som er brukbart, men som avventer bruk et annet sted enn der det opprinnelig ble benyttet. Arkiver av dokumentasjon som ikke er scannet, men som sykehuset har plikt til å oppbevare. Slike lager/arkiv behøver ikke å ligge lett tilgjengelig. De kan ligge i fjernlager utenfor sykehuset eller de kan ligge i kjellere i det gamle sykehuset. Det avsettes kvm til denne funksjonen. *DVVODJHU Gasslager omfatter i følgende kategorier: 1) Utendørs anlegg for oksygen og flasker med lystgass. Dette inngår ikke i programmert areal. 2) Lager for reserveflasker med oksygen og lystgass i tilfelle bortfall av tilførsel fra utendørs anlegg. Dette lageret er i dag plassert i maskinteknisk seksjon. Lagerarealet inngår i programmet. 3) Lager med mindre gassflasker. Dette lageret er i dag på 25 kvm. Lager for reserveflasker med oksygen og lystgass anslås til 25 kvm. Lageret bør ligge med direkte adkomst utenfra for utskiftning av flaskene. Det bør også ligge med god tilknytning til fordelingsnett for oksygen og lystgass. Lager for mindre gassflasker anslås til 50 kvm. Lageret bør ligge med god forbindelse til varemottaket og slik at transporter inn i sykehuset kan foregå enkelt $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 155

156 Samlet arealbehov er 80 kvm. 2SSVXPPHULQJDUHDOEHKRY Driftsteknisk avdelingsledelse 140 Hovedkjøkken 970 Kantiner IT-service 560 Medisinsk teknisk service 610 Portør- og transporttjeneste 300 Renhold 460 Tekstilservice 260 Personalgarderober Sengesentral inkl. verksted 820 Eiendomsavdelingen Avfallssentral 450 Sentrallager, varemottak Sekundærlager, fjernarkiv Gasslager 80 6DPOHWDUHDOEHKRY $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 156

157 $UHDOEHKRY 6HQJHRPUnGHU Arealet i sengeområder oppsummeres slik: DSLWWHO )XQNVMRQ $QWDOO VHQJHU $UHDOSU VHQJ $UHDO RUGLQ UH VHQJHU 7LOOHJJV DUHDO 4.2 Medisin Kirurgi Ortopedisk kirurgi Fødselshjelp og kvinnesykdommer Pediatri Nevrologi Øre, nese, hals og oralkirurgi Øye Hematologi - onkologi Hud Plastisk kirurgi Ambulanse og medisinsk nødhjelpstjeneste (akuttmottak) Korreksjon for sengetall ift. Virksomhetsplan 6XP $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 157

158 6DPOHWDUHDOEHKRY Samlet arealbehov oppsummeres slik, definert som QHWWRIXQNVMRQVDUHDO: DSLWWHO )XQNVMRQ 6HQJHDUHDO YULJDUHDO 4.2 Medisin Kirurgi Ortopedisk kirurgi Fødselshjelp og kvinnesykdommer Pediatri Nevrologi Øre, nese, hals og oralkirurgi Øye ,8 Hematologi - onkologi Hud Plastisk kirurgi Korreksjon for sengetall ift. Virksomhetsplan Operasjon med anesti Sterilforsyning Anestesi Radiologi, nukleærmedisin Laboratorier Ambulanse og medisinsk nødhjelpstjeneste (akuttmottak) Fysioterapi, ergoterapi og logoped Medisinforsyning og sykehusapotek Klinisk ernæringsfysiologi, sosionomtjeneste, helseopplysning, prestetjeneste Undervising, forskning Bibliotektjeneste Vestibyle, pasientservice og personalservice Administrasjon, arkiv Drift RWDOWQHWWRDUHDOEHKRY Samlet behov for netto funksjonsareal er altså beregnet til kvm, som tilsvarer kvm brutto areal med brutto/nettofaktor 1, $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 158

159 9HGOHJJ 9HGOHJJ$NWLYLWHWLOXQJHPHGLVLQVNSROLNOLQLNN Nedenstående tabell viser aktiviteten i 1999 ifølge avdelingens årsrapport og fremskrevet til år 2020 med 70 % økning. Anslag over tidsforbruk per undersøkelsestype er oppgitt av avdelingen. 7\SH XQGHUV NHOVH 8QGHUV NHOV HUL 7LGSHU XQGHUV NHOVH 7LPHUSHU nul 8QGHUV NHOV HUL 7LPHUSHU nul Bronchoskopi min. (3 t m/forus.) TBB 10 4,5 5 t Finnål 4 4,5 5 t Pleuratapping 79 3 t. m/forus TLCO min Metacholin min Spirometri ) min Skjermbilder min Pirquet min Sensitintest Allergitest Larynxsutstryk Exp provokasjon Venesectio 32 2,5 t RWDOW 2) 2) 1) Avdelingsanslag på tid til spirometri er 10 min. på enkel spirometri og min. på reversibilitetstest. 2) Grunnet underdekning av legestillinger er aktiviteten for år 2000 lavere enn forventet. Det er nylig tilsatt 3 overleger. Beregnet aktivitet for år 2020 er formentlig satt for lavt da de nye stillinger ikke gir full uttelling før etter år Cytostatika behandling forutsettes å foregå i HOA. De vanligste undersøkelsestyper ved respirasjonsfysiologisk laboratorium er enkel spirometri, DCO, oxymetri og spirometri med revers test. Tabellen viser at dagens aktivitet tilsvarer timer med lungefysiologiske undersøkelser per år. Med 230 dager per år og 6 timer per dag tilsier at det i dag er behov for 2 laboratorier. Med en fremskriving på 70 % og en brukstid på 8 timer per dag tilsier det 3 laboratorier i år Pasienter til bronchoskopi kommer 2 timer før undersøkelsen og mottas på hvileplass. Før bronchoskopi tas blodprøver og spirometri. Etter bronchoskopi er det 1-2 timers observasjon på hvileplass avhengig av om det er tatt biopsi $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 159

160 Gjennomsnittlig konsultasjonstid for nyhenviste pasienter er 60 min. og for kontroller 30 min. Samme tid gjelder for sykepleierpoliklinikk. Grunnet økende forekomst av krefttilfeller og kroniske obstruktive lungesykdommer fremskrives seksjonens aktivitet med 70 % istedenfor 40 % $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 160

161 9HGOHJJ$NWLYLWHWYHGRSHUDVMRQVDYGHOLQJHU Nåværende omfang operasjonsvirksomhet iht. 9LUNVRPKHWVSODQHQ. )DJRPUnGH Gynekolog 7RWDOWDOOH )RUGHOWSURSUVWHG RSU 623 2SUHQK LUDUE VWHGHU VW DYG Innlagt Dagkirurgi Sum gyn Kirurgi Innlagt Dagkirurgi Sum kirurgi Ortopedi Plastisk kirurgi ØNH Øye Tannbeh. Andre 6XP Innlagt Dagkirurgi Sum ort Innlagt Dagkirurgi Sum plast.kir Innlagt Dagkirurgi Sum ØNH Innlagt Dagkirurgi Sum øye Dagkirurgi Sum tannbeh Innlagt Dagkirurgi Sum andre ,QQODJW 'DJNLUXUJL 7RWDOW Gynekologi Tallene er oppgitt av avdelingsledelsen. I tillegg til tabellen ovenfor fikk i fødende epiduralanalgesi i fødeavdelingen. På gynekologisk poliklinikk ble det gjort 162 mindre inngrep i lokalanestesi og 59 amniocenteser. Ortopedi $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 161

162 Tall for dagkirurgi er hentet fra år 2000 og er oppgitt av avdelingsledelsen. I slutten av år 2000 ble det startet dagkirurgisk behandling på Sandnes sjukehus, totalt ble 132 inngrep utført. Ved dagkirurgisk enhet i Eigersund ble det samme år utført 201 ortopediske dagkirurgiske inngrep. Samlet sett innebærer dette at det ble utført 1151 dagkirurgiske inngrep av leger fra ortopedisk avdeling. For antall inngrep på SOP brukes tallene fra NAF-reg. Plastisk kirurgi Tallene er oppgitt av avdelingsledelsen. Kirurgi Ingen tall oppgitt fra avdelingsledelsen. Tallet for inneliggende pasienter er hentet fra NAF-regs tall fra SOP. Tallene for dagkirurgi er et estimat høyere enn NAFregs tall, men lavere enn det totale antall dagbehandlinger i kirurgisk avdeling. ØNH Ingen tall oppgitt fra avdelingsledelsen. Det er i utgangspunktet lagt til grunn at anestesiavdelingen har vært involvert i alle operasjoner på ØNH. CGE&Y har ikke fått tallmaterialer for prosedyrer som eksempelvis skylling av bihuler og septumkirurgi der anestesiavdelingen ikke er involvert. Som uttrykk for antall dagkirurgiske inngrep er lagt til grunn tallet for dagbehandlinger i NPR. Øye Ingen tall oppgitt fra avdelingsledelsen. Som uttrykk for antall dagkirurgiske inngrep er lagt til grunn tallet for dagbehandlinger i NPR. For å finne antall inngrep på inneliggende pasienter er lagt til grunn kodetall fra NPR (antall innlagte pasienter med 1 operasjonskode i intervallet A-P). Tannbehandling Tallene fra NAF-reg er lagt til grunn. Dette omfatter inngrep utført av fylkestannlegen, og ikke de behandlinger som inngår i en privat avtale mellom en oralkirurg og sykehuset. Andre Tallene er hentet fra NAF-reg $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 162