Tema for forelesinga

Transkript

1 «Å stadfeste seg sjølv: om bruk av forteljingar i eldreomsorga» VÅRKONFERANSEN Tromsø, 26. mars 2014 Oddgeir Synnes, FoU-leiar/førsteamanuensis Høgskolen Betanien oddgeir.synnes@betanien.no Tema for forelesinga Forteljing som meiningsberar og identitetsskapar, akademisk og praktisk Vise døme frå eigen praksis med forteljing innan eldreomsorg og palliativ omsorg. 1

2 Vår eiga personlege forteljing Kva er di eiga forteljing, når byrjar den. Kva forteljingar er du del av, i kor stor grad står ein fritt til å velje si forteljing? «I can only answer the question What am I to do? if I can answer the prior question Of what story or stories di I find myself a part?» (MacIntyre 2007: 116) «I inherit from the past of my family, my city, my tribe, my nation, a variety of debts, inheritances, rightful expectations and obligations. These constitute the given of my life, my moral starting point. This is in part what gives my life its own moral particularity [ ] the story of my life is always embedded in the story of those communities from which I derive my identity.» (MacIntyre 2007: ) «We are all the victim of stories in one way or another, even if we are not in them, even if we are not born yet.» (Unsworth 2003: 192) Eldrepdagogikk: ein eksistensiell pedagogikk Livslang læring? Læring handlar ikkje berre om å lære nye ting, men å få mulegheit til å lære frå seg, å oppleve at mine ressursar framleis er viktige «Use it or lose it!» Edvard Befring: Læring er eit vilkår for eit godt liv i alle livsfasar Gösta Ågren: Den som inte ändrar sig, blir en annan Kva er helse? Kva er omsorg? Eldre må inkluderast i samfunnet sitt pedagogiske prosjekt 2

3 Men! Eitt viktig poeng: - mange manglar tru på eigne evner - raudblyantspedagogikken Kan ikkje vakna no Ho sa eg kunde noko Dette må varast Ikkje verte borte som dogg i sola Det klare dagsljoset kan kjøla den gode varmen ein kjende Var det skryt? 3

4 Det er jo skryt! Selvskryt! Har man lov å skryte av seg selv? Ja, jeg var god til å hoppe bukk Jeg var best i klassen Men det er da ikke noe å skryte av Ja, jeg var nå flink til mye annet også Kva er ei forteljing? Kongen døydde, og så døydde dronninga. Kongen døydde, og så døydde dronninga av sorg. E. M. Forster Narrativ er kjenneteikna av at der er ei årsaksforklaring av hendingsforløpet, eit forsøk på å skape samanheng. 4

5 Kvifor skal eldre fortelje? «Skrivingen min fører meg nærmere den jeg en gang var» (kursdeltakar Bergen Røde Kors Sykehjem) Robert N. Butler (1963): Life-review: tilbakeblikk er nødvendig og viktig Mark Luborsky, Erik Erikson mfl.: Eldre menneske har eit behov for å ordne livet sitt gjennom meiningsfulle narrative kategoriar. «A person s identity is not to be found in behaviour, nor important though this is in the reactions of others, but in the capacity to keep a particular narrative going» (Anthony Giddens, 1991: 54) Kvifor skal eldre fortelje? Paul Ricoeur (1992): narrativ identitet som to ulike identitetar, idem og ipse, det stabile og foranderlege. Narrativ identitet: vår identitet er ikkje ei kjerne eller ein substans i vårt indre, men eit resultat av dei hendingar som skjer med oss gjennom livet. Forteljing er ein måte vi ordnar dei ulike hendingane i ein samanheng. Verdighet handlar om å oppretthalde ei lenke mellom notida til fortida og framtida (Nordenfel og Edgar 2005) 5

6 Oppsummerande om forteljing Viktig for identiteten vår: sameinar fortid, notid og framtid. Forklarer kvar vi kjem frå og kvar vi skal. Freistar å skape meining og samanheng ut av kaos (Erfaringer er ikkje gitt, men er noko vi oppdagar gjennom å setje ord på dei) Ingen objektiv røyndom, ein subjektiv og skapande prosess som er påverka av kultur, omgjevnader, tilhøyrarar m.m. Forteljinga har ei transformerande makt: endrar både forteljaren og tilhøyraren. Forteljinga er ikkje ei gjengiving av røyndommen, den skapar røyndom Eit eksistensielt pedagogisk prosjekt Kurs for heimebuande eldre, ved sjukeheimar, ved byrjande demens, innan palliativ omsorg Gruppesamlingar (men av og til ein-til ein) kurssamlingar Vi startar i det trygge Opne, men konkrete oppgåver Ikkje eit terapeutisk siktemål, men har ofte ein terapeutisk effekt. Drep ikkje ein sangfugl 6

7 Å forløyse forteljingar Ei pedagogisk oppgåve Det er ikkje nok å ha noko å fortelje, ein må ha nokon å fortelje til Treng mot, dei rette spørsmåla, ei trygg stille. Det narrative språkets mulegheiter Eva-Haddeland html Tre år På mage på kjøkkenbenken Det hadde regnet Så en stor blank søledam Som speilet himmelen og noen trær En vanndråpe rant langs en ledning falt ned midt i dammen, så bildet brast i mange ringer Så ble det blankt igjen Lå lenge og så 7

8 Jeg var en fem-seks år og bodde i Nygårdsgaten. I samme huset bodde to fettere av meg. De het Nils og Anders. Nils var på min alder, og Anders var bare to år. Vi bestemte oss for at vi skulle legge ut på en liten ekspedisjon. Anders ble plassert i dukkevognen min, og så la vi i vei mot Minde. Der gikk vi på besøk til farmor og fikk penger av henne til trikken hjem til Nygård. Men vi hadde andre planer. I stedet for å reise hjem, tok vi trikken til Sandviken til en tante, og så fikk vi penger av henne også til hjemveien. Noen ganger forsøkte vi også å smite oss på trikken. Det gikk av og til. Min mor på stiletthæler gjennom byen Duene skulle ha mat Jeg halsende etter Hun var en fjolledame Det tok sin tid i gangen før vi kom oss ut Niveakrem, Dream og Elnett Hårsprayen hang tykt rundt henne Hun var litt av et syn! Skulle vi sette oss på en benk tok hun frem en serviett som hun brettet ut 8

9 Forteljingar blant eldre Forteljingar om fortida: - danningsforteljingar: avgjerande hendingar gjennom livet som har gjort meg til den eg er - lettare forteljingar (i stor grad frå barndom og ungdom) som ofte spelar på humor, viser forteljaren i ein samanheng: blant foreldre, besteforeldre, vennar, i barndommens gate og miljø, på skulen og skulevegen osb. Forteljingar om notida og framtida: eldre menneske er ikkje berre opptatt av det som har skjedd tidlegare i livet: håp, draumar og sterke kjensler forsvinn ikkje med alderen. Ikkje berre reminisens/minnearbeid Eg bur i ei blokkleilighet. Frå mi leilighet i sør til den siste i nord er der 60 steg fram og tilbake. Det blir 120 steg. Eg går ti turar, det blir 1200 steg. Eg går fort og er passeleg trøytt då. Eg går morgon og kveld. I huset eg flytta frå, såg eg sjøen gjennom vindauga i soverommet. Og når fullmånen lyste og laga sølvstripe på havet, var det eit vakkert syn. No bur eg på toppen i blokka, og der er mykje skråtak, men vindauga er store. Eg gler meg til vinteren, då ligg eg i snøhus. Frå vindauga på soverommet har eg god utsikt over himmelen. Der ser eg kvitmåsen og gråmåsen kjem langsomt flygande til og frå. Det virkar beroligande. Torsdagskvelden såg eg Karlsvogna. Stjernene hennar var sjeldan store og blanke. Eg kunne tenkt meg å sitja oppi, men var ikkje i festklede. Eg syns det er godt å sovna under den fine stjernehimmelen. Det er no dit eg har tenkt meg. 9

10 Ikkje berre tekst Forteljing og kreativitet er ikkje noko for dei utvalde Tekstane og forteljingane kan gi oss reiskapar til å uttrykkje det vi ikkje kan uttrykkje i kvardagsspråket Gjennom tekstane og samtalane kring dei kjem ukjende sider fram både for ein sjølv og andre Arbeid med forteljing gjer at vi blir betre kjend med kvarandre Arbeid med forteljing skapar auka sjølvtillit og tru på eigne evner Fører forteljing til betre pleie? Ikkje berre tekst Tarjei Vesaas: Ein blomstervang for din fot Orda og forteljingane blir ståande att Verbal kreativitet kan ha ein terapeutisk effekt Jytte Borberg: Kunsten viser en hemmelighet uten å røpe den 10

11 Gullfunn må eg nok kalle deg, for du styrer tankane mine ein annan veg enn der som tankelivet helst ville vera, varsel om ein sjukdom som er tung å bera. Your hands will tell the story plain and true of all you are and know and feel and do your hands the servants of the mind, are used in countless tasks and cannot be excused A nurse s hands, tho unadorned by rings are hands of beauty, trained for noble things. 11

12 Utfordringar ved forteljingar Ein narrativ identitet er sårbar, kan vere vanskeleg å oppretthalde. Forteljingar treng tilhøyrarar. Kan alt forteljast, skal alt forteljast? Kva er dei førande forteljingane, dei akseptable forteljingane i samfunnet vårt? Å bli fanga av dei rette forteljingane Å opponere mot forteljingar Treet Bjerken er jeg spesielt glad i Et levende tre som vokser får kraft nedenfra gjennom røttene og ovenfra av solen Så åpner du litt av det løfter vekk neveren Men treet blir ikke ødelagt Kan komme inn og se noe nytt Og det er helt annerledes enn det du ser på overflaten 12

13 Litteratur Butler RN. (1963) The life review: an interpretation of reminiscence in the aged. Psychiatry 26: Frank, A.W. (1995) The wounded storyteller: body, illness, and ethics, Chicago: University of Chicago Press. Giddens, A. (1991) Modernity and self-identity: self and society in the late modern age, Cambridge: Polity Press. MacIntyre A. (2007) After virtue: a study in moral theory, London: Duckworth. Ricoeur, P. (1992) Oneself as another, Chicago: University of Chicago Press. Synnes, O. (2012) Forteljing som identitetskonstruksjon ved alvorleg sjukdom: ein hermeneutisk analyse av alvorleg sjuke og døyande sine forteljingar. Avhandling for graden ph.d. Oslo, Det teologiske Menighetsfakultet. Synnes, O. (2005) Med blikket gjennom livet: eit forsvar for auka kontakt mellom unge og eldre i eit narrativt perspektiv. I R. Ådlandsvik (red.): Læring gjennom livsløpet. Oslo, Universitetsforlaget. Synnes, O., Sætre, O. og Ådlandsvik, R. (2003) Tonen og glaset: pedagogisk arbeid med eldre og verbal kreativitet. Kristiansand, Høyskoleforlaget. 13