Virksomhetsrapport 2010

Transkript

1 Virksomhetsrapport 2010 Kompetansesenter Rus region vest Bergen Stiftelsen Bergensklinikkene Helsedirektoratet er oppdragsgiver for kompetansesenterets virksomhet 1

2 Kompetansesenter Rus - region vest Bergen er ett av syv regionale kompetansesentra innen rusfeltet i Norge, med regionalt ansvar for Hordaland og Sogn og Fjordane. Arbeidsområder er innen forebygging, tidlig intervensjon og styrking av kompetanse i arbeid med rusmiddelavhengige. Kompetansesenteret bistår med råd og veiledning, kurs/konferanser, seminar, erfaringsutveksling og prosjektutvikling. Stiftelsen Bergensklinikkene er en uavhengig, livssynsnøytral ideell non-profit og selveiende stiftelse for «mestring av rusproblemer, helse, livsstil og avhengighet» gjennom behandling, forebygging, forskning og undervisning. Heftets tittel: Virksomhetsrapport 2010 Vibeke Johannessen Stiftelsen Bergensklinikkene Mars 2011 Kompetansesenter Rus - region vest Bergen Stiftelsen Bergensklinikkene Vestre Torggate 11, 5015 Bergen. Tlf Område: Hordaland, Sogn og Fjordane. Hjemmeside: Spisskompetanse: «Kjønn og rus» og «Foreldrerollen i rusforebyggende arbeid» Helsedirektoratet er oppdragsgiver for kompetansesenterets virksomhet. 2

3 Innhold Innsats i kommuner og bydeler Beskrivelse av aktiviteter i Styrking av lokalt rusforebyggende arbeid 9 Arbeid for å øke forståelse av alkoholloven 11 Bruk av stimuleringsmidler 12 Tidlig intervensjon i rusmiddelarbeidet 13 Samarbeid med kommuner i Samarbeid og samhandling kommune og spesialisthelsetjenesten 24 Innsats overfor spesialisthelsetjeneste og primærhelsetjenesten 26 Forskning 27 Kjønn og rus 28 Foreldrerollen i det rusforebyggende arbeidet Informasjonsvirksomhet 34 Øvrige samarbeidspartnere 35 Oversikt over medarbeidere 36 Publikasjoner Vedlegg: regional kompetanseplan for Bergen, mars 2011 Vibeke Johannessen 3

4 Kompetansesenter rus region vest er ett av syv regionale kompetansesentre som arbeider på oppdrag fra Helsedirektoratet. Virksomheten utarbeides på bakgrunn av årlige oppdragsbrev gitt fra Helsedirektoratet. Kompetansesentrene skal sikre ivaretakelse, oppbygging og formidling av rusfaglig kompetanse, og iverksette og implementere statlige satsinger på rusområdet i den enkelte region. Regjeringens opptrappingsplan for rusfeltet har følgende hovedmål: Tydelig folkehelseperspektiv Bedre kvalitet og økt kompetanse Mer tilgjengelige tjenester Mer forpliktende samhandling Økt brukerinnflytelse og bedre ivaretakelse av barn og pårørende Kompetansesentrene skal aktivt bidra til god samhandling og effektiv ressursutnyttelse på regionalt og nasjonalt nivå, og god arbeidsfordeling mellom kompetansesentrene og fylkesmannsembetene om kompetansehevningstiltak i kommunene. INNSATS I KOMMUNER/BYDELER I 2010: Kompetansesenteret rus region vest har samarbeid med bydeler i Bergen og kommuner i Hordaland og Sogn og Fjordane. I samarbeidet med kommuner tilstrebes at en arbeider etter retningslinjer hvor en sikrer at innsatsen skjer med en planlagt langsiktighet og hvor en sikrer forankring i kommunens administrative og politiske ledelse, samt forankring i kommunalt planverk. Det gjøres skriftlige henvendelser til kommunene i regionen med informasjon og invitasjon til samarbeid innen de ulike satsingsområdene. Samtidig skjer en rekke innsatser gjennom informasjonsvirksomhet, kurs og konferanser. I samarbeidet med kommuner arbeides for en langsiktig satsing og kompetansesenteret vektlegger følgende: Det tas utgangspunkt i overordnede nasjonale mål, og arbeides for at disse mål får sin utforming i den enkelte kommune eller bydel. Samarbeidet med kommuner bygger på forskningsbasert rusfaglig kunnskap og på tilgrensende kunnskap fra andre fagområder. En prioriterer å gå inn i langsiktig samarbeid som bygger på analyser, og hvor etater og profesjoner samordner sin innsats. Dette gjelder innenfor tiltak for rusmiddelmisbrukere så vel som tidlig intervensjon og forebygging. Arbeider for at kommuner utvikler rusmiddelfeltet innenfor forebygging, tidlig intervensjon og kompetanseutvikling i arbeid med rusmiddelavhengige. En vil bidra med å utvikle faglige problemstillinger og metodeutvikling i kommunene. Gjennom samarbeidet med kommuner arbeides det for å dokumentere innsatsen, slik at det skriftlige arbeidet/materiell kan bidra til å synliggjøre og fremheve erfaringsbasert kunnskap. Kommuner og bydeler hvor kompetansesenteret allerede har inngått forpliktelser til videre oppfølging vil fortsatt bli prioritert. (informasjonsskriv til kommuner). Dette bidrar til en helhetlig satsing lokalt. Kompetansesenteret gjør avtaler med de respektive kommuner, og det arbeides for forankring i ledelse. Å utvikle innsatser/kompetanse i kommuner er en prosess, der kompetansesenteret eksempelvis kan starte med enkle veilednings- og/eller undervisningsoppdrag og videre styrke arbeidet med mer langsiktig metodisk utviklingsarbeid. 4

5 Samarbeid med Fylkesmannen For å gjennomføre oppdraget fra Helsedirektoratet har kompetansesenteret tett samarbeid med fylkesmannen i regionen. En har møtepunkt for utvikling av årlige planer, det utarbeides regional plan i samarbeid med embetene. Videre samarbeider en omkring felles innsatsområder og oppfølging av kommuner med statlige midler og avklarer roller og ansvar for de enkelte innsatsområder. Det er etablert arbeidsgrupper og nettverksgrupper med faste møtepunkt og en drøfter innsatser og prioritering og utvelgelse av kommuner. Samarbeidsavtaler med kommuner Kompetansesenteret inviterer kommuner til innsatser innen forebygging, tidlig intervensjon og arbeid med rusmiddelavhengige. Dersom arbeidet går over tid utarbeides plan og samarbeidsavtale. Nasjonale oppgaver Kompetansesenteret har hatt ulike nasjonale oppgaver i 2010 og oppsummert omhandler dette ulike deltakelse innen følgende områder: Arbeidsgruppe tidlig intervensjon Helsedirektoratet leder arbeidsgruppe bestående av representanter for kompetansesentra. Tidlig intervensjon: Utvikling av nasjonalt utviklingsprogram for screening av rus, psykisk helse og vold. Utvikling av nasjonalt utviklingsprogram i screening av rus, psykisk helse og vold. Bufdir, helsedirektoratet, kompetansesenter - utviklet manual knyttet til opplæringsprogrammet. HKH nasjonalt: KoRus Stavanger: Stavanger kommune, KoRus sør: Kristiansand kommune og Drammen kommune. KoRus Bergen: Bergen kommune. Motiverende samtale Utviklingsprosjekt nasjonalt for å utdanne instruktører i MI. Arbeidet for å systematisere kunnskapen med tanke på nasjonal opplæring. Nettverk Tvil 2010 Utdanningsforbundet, Norsk Sykepleierforbund, Fondet for Dansk-Norsk Samarbeid, Dansk Psykologforening, Dansklærerforeningen, Danmarks Pædagogiske Universitetsskole, Aarhus Universitet og Wilhelmsen Kulturformidling. Spissområdet foreldrerollen i rusforebyggende arbeid Arbeider for å etablere nasjonal arbeidsgruppe / nasjonal gruppe omkring programmet ÖPP Spissområdet kjønn og rus Samarbeid med eksterne miljø for å dokumentere og formidle kunnskap Metodikk I arbeidet for å gjennomføre oppdraget fra Helsedirektoratet anvendes ulik arbeidsmetodikk og stikkordsmessig kan dette oppsummeres slik: informasjonsvirksomhet kurs /konferanser undervisning prosessgrupper veiledning/trening/webinar seminar - erfaringsutveksling prosjektutvikling anvende programmer dokumentasjon 5

6 BESKRIVELSE AV AKTIVITETER I 2010 Arbeid med å utvikle helhetlige rusmiddelpolitiske handlingsplaner i samarbeid med kommunene Det er tredje året at kompetansesenteret har invitert kommuner til å delta i en seminarrekke for å utarbeide lokalt rusmiddelpolitisk handlingsplan. Våren 2010 ble kommuner i regionen invitert til seminarrekke for å utarbeide lokale planer. I samarbeid med Fylkesmannsembetene i Hordaland og Sogn og Fjordane ble det gjennomført fire samlinger høsten Ni kommuner startet opp arbeidet med Rusmiddelpolitiske handlingsplaner, og åtte har fulgt seminarrekken i planarbeidet (til sammen fem dager). Kommuner som har deltatt i seminarrekken i år er: Granvin, Osterøy, Ulvik, Bømlo, Hyllestad, Masfjorden, Fjell og Sund kommuner. Seminarrekken avsluttes med to skrivedager i mars 2011 og erfaringsseminar senere i Kompetansesenteret har de siste tre årene invitert alle kommuner i regionen til å delta i å arbeide med rusmiddelpolitiske handlingsplaner. Av de 60 kommunene i regionen har kompetansesenteret i denne treårs perioden bistått 23 kommuner i arbeidet med rusmiddelpolitiske handlingsplaner. Bergen kommune har felles plan for alle bydeler. Kompetansesenteret har samarbeidet med byrådsavdelingen i deres arbeid med utforming av planen, og har gitt innspill til innhold i planen. Ved de arrangerte seminarrekkene setter Kompetansesenteret fokus på hvordan deltakere som berøres av rusmiddelpolitiske handlingsplaner kan trekkes inn i arbeidet. Den enkelte kommune gjør dette ulikt, og kompetansesenteret har ikke konkret oversikt over hvordan kommunen utøver dette arbeidet. Kompetansesenteret bruker også kunnskapen fra ungdomsundersøkelsene til å involvere foreldre og unge i lokalt rusarbeid. Møter med kommuneadministrasjon og ulike profesjoner i kommunen er vårt treff med kommunen i denne sammenheng. Kommunene gjør videre invitasjoner hvor de involverer foreldre og unge i denne lokale ruskunnskapen. Foreldre trekkes inn gjennom lokalt rusforebyggende arbeid ellers gjennom kursing ved foreldremøter og gjennomføring av foreldreprogrammet ÖPP. Ungdom trekkes inn i kunnskapen ved informasjonsarbeid i ungdomsskoletrinn i all hovedsak er det kommunenes ansatte som er utøvere, men gjerne under veiledning fra kompetansesenteret. Ved bruk av programmet To Do or Not to Do? / og Opptur er unge involvert, formidler og anvender ruskunnskap. Programmene er nærmere beskrevet under kap om tidlig intervensjon. Kompetanseutvikling for å styrke det kommunale rusarbeidet Kompetansesenteret arbeider med å bistå for å styrke og videreutvikle i det kommunale rusarbeidet med rusmiddelavhengige. Arbeidet med å tilrettelegge for kompetanseutvikling overfor rusmiddelavhengige skjer i nært samarbeid med oppdraget som Fylkesmannsembetet får fra Helsedirektoratet. Kompetansesenteret gjennomfører oppdraget gjennom kursaktivitet, veiledning, nettverksamlinger med erfaringsutveksling og metodeutvikling i arbeid overfor rusmiddelavhengige. I 2010 har vi gjennomført prosessgrupper med følgende tema: Rus og psykisk helse Legemiddelassistert rehabilitering Individuell plan Nettverksamlinger for prosjektkommuner i Sogn og Fjordane Metodeutvikling overfor NAV ansatte ambulant brukerstyrt (9 kommuner deltok) Motiverende samtale Mentaliseringsbasert tilnærming Samhandling mellom kommune og tverrfaglig spesialisert behandling prosjekt K/ambulant brukerstyrt team Ytrebygda- modellen Veiledningsoppdrag til kommuner / bydeler Kurs og rusfaglige konferanser 6

7 Prosessgrupper Invitasjon til prosessgrupper går ut fra Fylkesmannen med det aktuelle tema, og kommuner melder seg på til Fylkesmannen som organiserer samlingene. Kompetansesenteret organiserer og har ansvar for det faglige innholdet. Prosessgrupper går over tre samlinger, og de samme deltakerne møter hver gang til gruppe. Første del av dagen er en forelesning om det aktuelle tema som blir belyst og andre del er erfarings utveksling og dialog omkring det aktuelle tema. Prosessgrupper er blitt en arbeidsform som er praktisert i flere år, og det er ventelister for å komme med på de aktuelle temaer. I 2010 gjennomførte vi tre samlinger på tre ulike temaer; rus og psykisk helse, legemiddelassistert rehabilitering og arbeid med individuell plan. Rus og psykisk helse I 2010 ble det gjennomført prosessgruppe innen rus og psykisk helse. Samlingene ble gjennomført med undervisning og veiledning over 3 ganger der deltakerne tar inn sine erfaringer og får undervisning i disse tema: Avhengighet. Ungdom og ruslidelser diagnostisering og behandling. Rus og personlighetsforstyrrelser - diagnostisering og behandling. Rus og psykoseproblematikk - diagnostisering og behandling. Legemiddelassistert rehabilitering I samarbeid med Fylkesmannen i Sogn og Fjordane ble det gjennomført prosessgruppe, tredagssamlinger (høst 2009/vinter 2010) og med en oppfølgingssamling på høsten. Samlingene var en veksling mellom undervisning om tema som retningslinjer, inntakskriterier, legemidlenes virkning og bivirkninger, arbeid i ansvarsgrupper og motivasjonsarbeid og med erfaringsutveksling og gruppediskusjoner. 30 deltakere fra 11 kommuner. I samarbeid med Fylkesmannen i Hordaland ble det høsten 2010 gjennomført en likedan samling for deltakere i Hordaland. 22 deltakere fra 5 ulike kommuner deltok. Individuell plan I Hordaland ble det gjennomført tre samlinger med 25 deltakere fra fem kommuner. Seminarrekken besto av faglige innledninger etterfulgt av diskusjoner, og ble gjennomført høsten/vinteren Nettverksamlinger for prosjektkommuner I samarbeid med Fylkesmannen i Sogn og Fjordane ble det i 2010 arrangert to nettverkssamlinger for kommuner som får tilskudd til lokalt rusarbeid gjennom Helsedirektoratet. Formålet med samlingene har vært å bistå kommunene i planlegging og gjennomføring av prosjektene, samt deling av erfaringer og drøfting av ulike problemstillinger. Åtte (av 10) og ni (av 14) kommuner som får tilskudd, har deltatt av på samlingene i Metodeutvikling målgruppe Nav ansatte Ambulant brukerstyrt team Fylkesmannen i Hordaland henvendte seg til kompetansesenteret med en forespørsel om å styrke arbeidet overfor rusmiddelavhengige som var eller kunne bli deltakere i Kvalifiseringsprogrammet. Fylkesmannen erfarte at NAV kontorene fremhevet det som problematisk å ta personer med rusmiddelproblemer inn i KVP, og samtidig var det vanskelig å få rusmiddelavhengige til å være i programmet over tid. Kompetansesenteret tok initiativ til å trekke veksler på erfaringer som tidligere var gjort i Ytrebygda bydel og i Årstad bydel gjennom Prosjekt K. Hensikten var å utvikle bedre individuelt tilpassete tiltak innenfor Kvalifiseringsprogrammet slik at tiltakene i større grad kunne matche den enkeltes behov, ønsker og ressurser Det ble igangsatt drøfting med medarbeidere i Prosjekt K og medarbeidere i Ytrebygdaprosjektet for å trekke ut deler av metodikk som en hadde erfaring fra disse prosjektene, To medarbeidere ble ansatt som veiledere. Prosjektets mål har vært å bidra til at flere rusmiddelbrukere kommer i gang med, og mestrer å gjennomføre Kvalifiseringsprogrammet med tanke på å komme i arbeid eller aktivitet. Et annet delmål har vært å bedre levekårene og livskvaliteten til deltakerne og øke kompetansen til de ansatte. En satte sammen elementer fra de to prosjektene, som hadde dokumenterte 7

8 resultater i oppfølging med rusmiddelavhengige, og ga et tilbud til NAV kontor i Hordaland. Kompetansesenteret har bistått videre med veiledning for å dokumentere arbeidet fra NAV kontorene. De som har vært med i prosjektet er bydelene Åsane, Årstad, Bergenhus i Bergen kommune, og kommunene Fjell, Odda, Stord og Askøy. Prosjektet startet opp i januar Hver kommune/bydel har hatt med opptil fem klienter/deltakere, og det er gitt veiledning en gang per måned. I arbeidet har NAV kontorene valgt ut deltakerne, og til sammen ble det en målgruppe på 35 personer med rusmiddelproblem. Første rapport om arbeidet presenteres våren Musikkterapi, forebygging og rus(re)habilitering: Motivasjon, selvforståelse, deltaking og fellesskap Musikk er et mangefasettert fenomen, som kan bygge personlig identitet, mestringsopplevelser og fellesskap, og som samtidig er motiverende for mange. I Norge har det foreløpig vært lite systematisk arbeid på feltet, men erfaringer fra tilliggende felt, som for eksempel kriminalomsorgen og psykisk helsevern har bidratt med erfaring og kunnskap som peker i retning av at det er ønskelig å prøve ut og evaluere bruk av musikkterapi innen rusfeltet. Siden 2010 har fire kompetansesentra vært i en innledende dialog med de to norske forskningssentrene innen musikkterapi, Senter for musikk og helse ved Norges musikkhøgskole og GAMUT Griegakademiets senter for musikkterapiforsking ved Universitetet i Bergen. De fire kompetansesentre er: KoRus-Bergen, Ko-Rus Midt, KoRus-Oslo og Ko-Rus Øst. 8

9 STYRKING AV LOKALT RUSFOREBYGGENDE ARBEID Kompetansesenterets aktivitet for å styrke det rusforebyggende arbeidet i kommunene: Kartlegging av ungdoms rusmiddelvaner - Ungdomsundersøkelser I 2010 ble det gjennomført rusvaneundersøkelser i følgende 6 kommuner; Meland og Lindås kommuner, Os, Voss, Askøy og Bergen kommune. Resultatene fra undersøkelsene har blitt presentert i de respektive kommunene på ulike typer møter. Deltakerne har vært politikere, ansatte i administrasjonen og ulike tjenesteområder, samt elever, representanter fra instanser som driver arbeid med ungdomsgruppen. Møtene hadde som formål å diskutere og synliggjøre tiltak og behov i det rusforebyggende arbeidet i kommunene. De kommunene som ennå ikke har fått presentert resultatene fra undersøkelsene, vil får dette gjort i løpet av første del av Resultatene av undersøkelsene blir også anvendt i arbeid med rusmiddelpolitiske handlingsplaner. Ungdata Kompetansesenteret har vært med i et utviklingsarbeidet for å samkjøre ungdomsundersøkelser nasjonalt, med et felles spørreskjema som tilbys kommunene. Prosjektet har nå fått etablert egne nettsider Ungdata vil fra 2011 tilby lokale ungdomsundersøkelser til kommunene. Undersøkelsene er modulbaserte, med muligheter for tilpasninger i hver enkelt kommune. Alle undersøkelsene knyttes opp til en felles database, slik at kommuner på en enkel måte kan sammenlikne sine data med andre kommuner. AV-OG-TIL AV-OG-TIL Lokalt er en lokal forebyggingsmodell der målet er å øke oppslutningen i voksenbefolkningen omkring alkoholfrie soner og på denne måten endre atferd og drikkemønster. Tiltaket legger vekt på lokal tilpasning og samordning mellom aktører på nasjonalt og lokalt plan. De alkoholfrie sonene er trafikken, arbeidsliv, idrett og friluftsliv, graviditet, samvær med barn og unge, båt og badeliv. Førde, Kvam og Stord kommuner vært aktive og deltatt i AV-OG-TIL Lokalt i flere år. Jølster kommune er ny i samarbeidet, men har kommet godt i gang. Det arbeides med å få til et interkommunalt samarbeid rundt AV-OG-TIL Lokalt og flere omkringliggende kommuner til Førde og Jølster er positive til å delta. Foreldrerollen i rusforebyggende arbeid Kompetansesenteret har i oppdrag fra Helsedirektoratet ansvar for å utvikle innsatser i forhold til foreldres rolle i det rusforebyggende arbeidet. Kompetansesenteret har over år hatt fokus på dette feltet, og når det nå ble et spissområde for senteret, ble det ved oppstart gjennomført et kunnskapssøk. Søket ble gjennomført som et todelt felt; et tradisjonelt og et med utgangspunkt i et kulturfaglig perspektiv. Rapport foreligger i papirutgave og som nettbasert ved KoRus, Bergen og forebygging.no. Nasjonal konferanse Foreldrerollen i rusforebyggende arbeid var tema på en nasjonal konferanse den 29. og 30. april i regi av Kompetansesenter rus, region vest, Bergen. Samtlige kompetansesentre var trukket med, involvert med miniseminar og to kompetansesentre med plenumsinnlegg. Deltakerantallet var ca 100 personer, og de kom fra store deler av landet. Foreldremøter Det er gjennomført en rekke undervisningsoppdrag i regionen og andre deler av Norge. Henvendelsene kommer skoler, Fau kontakter og andre kompetansesentre, hvor en ønsker bidrag med forelesninger eller annen kunnskap. Kontaktperson for helsedirektoratet og media i forbindelse med kampanjer. Kompetansesenteret har deltatt i arbeidet med kampanjer, blant annet Sette grenser kampanjen og kampanjer rundt julehøytid. Det brukes mye kontakt i samarbeid med media som er knyttet til nasjonale kampanjer. 9

10 Hurtigkartlegging og handling (HKH) Det ble gjennomført et kartleggingsarbeid (HKH), hvor kritiske overganger i barns første syv leveår har stått i fokus, under overskriften Foreldre, risiko, rus. Det foreligger ikke sluttrapport, men disse funnene og denne kunnskapen tas inn i et nytt satsingsområde i samarbeid med Bergen kommune; bydelsprosjektet Forebygging i fredstid Forebygging i fredstid Rusforebygging i fredstid er et samarbeidsprosjekt mellom Bergen kommune, tre bydeler og Kompetansesenteret. Arbeidet er planlagt for en periode på fire år, hvor tre bydeler i Bergen kommune deltar. Deltakerne er fra tre barnehager, tre barneskoler og tre ungdomsskoler, og med tett samhandling vil en søke å bidra til å underbygge og støtte opp om det allerede gode arbeidet som skjer i sårbare overganger mellom omsorgs- og læringsarenaene for barn i alderen 1 til 15 år. I dette landskapet ønsker KORUS Vest, Bergen å bidra med fokus på nødvendigheten av tidlig rusforebyggende arbeid. Målsettinger i arbeidet: 1. Invitere inn foreldre tidlig og langvarig i tema knyttet til foreldrestil, væremåter, samtaler som kan beskytte mot problemskapende rusbruk eller andre uønskede utviklinger. 2. Kunnskapen skal bli i bydelen over tid. Konsentrert og målrettet innsats over tid. Fokus på (klassisk sårbare) overganger. Det er valgt å fokusere på tre bestemte overganger: 1. Ut av barnehage 2. Inn i og ut av barneskole (SFO, 1. klasse og 7. klasse) 3. Inn i ungdomsskole (8. klasse) I 2010 startet planleggingen, og det ble gjennomført forberedende møte med skoler, barnehager og oppvekstrådgivere. Det ble arrangert oppstartsseminar med nøkkelaktører fra de tre bydelene. Prosjektet er faglig forankret med kunnskap fra: Tidlig intervensjon/helsedirektoratet veileder fra Bekymring til handling, foreldreveiledningsprogrammet fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, andre relevante fag; kultur- og samfunnsfagene, NOU 2010:8 Med forskertrang og lekelyst, ønsket tematikk fra foreldrene. Örebro Prevention Program Örebro Prevention Program (ÖPP) er et forebyggingsprogram som retter seg mot foreldre med barn i ungdomsskolen. Programmet legger til grunn en forskningsbasert metode for å forebygge tidlig alkoholdebut, minske alkoholforbruk og normbrudd blant unge. Programmet består av korte foreldremøter på min. i tilknytning til ordinære foreldremøter i 8. til og med 10. klasse. Gjennom korte innlegg fremlegges forskningsbaserte argumenter for at ungdoms alkoholvaner påvirkes av foreldres holdninger til alkohol, for viktigheten av tydelige voksne og hvordan foreldre kan hjelpes til å bli tydeligere i sin foreldrerolle. Kompetansesenteret har i tråd med nasjonalt koordineringsansvar utarbeidet en plan for regional og nasjonal spredning av ÖPP. Videre har vi kartlagt og tilrettelagt undervisnings- og informasjonsmaterialet for norske forhold, og en har startet arbeidet med å etablere nasjonal nettverksgruppe. I løpet av 2010 er det gjennomført skolering i ÖPP med representanter fra følgende kommuner: Askøy, Bergen (Arna, Bergenhus, Fana, Fyllingsdalen, Laksevåg, Ytrebygda, Årstad, Åsane), Bømlo, Jølster, Kvam, Leikanger, Luster, Naustdal, del i ÖPP-opplæringen i regi av KoRus Vest, Bergen. Det er gjennomført erfaringsseminarer med enkelte av kommunene. 10

11 ARBEID FOR Å ØKE FORSTÅELSE AV ALKOHOLLOVEN Informasjonsarbeid/ konferanser Arbeidet med å øke forståelsen inngår som en del av kunnskapstilfanget som presenteres i seminarrekken for kommuner når de deltar i arbeidet med å utvikle rusmiddelpolitiske handlingsplaner. Kompetansesenteret bruker ellers ulike anledninger til å belyse forståelsen av alkoholloven. I 2010 har vi belyst sammenheng mellom rusmidler og skadevirkninger ved forelesninger / rusfaglige forum, gjennom intervjuer i media og redegjort for temaet i kronikkform. Kontroll, salg og skjenking Kompetansesenteret har som nevnt gjennom arbeid med rusmiddelpolitiske handlingsplaner som en av målsettingene å bidra til å øke kommunenes forståelse og bruk av virkemidler i medhold av alkoholloven. For å forsterke dette arbeidet inviterte vi høsten 2010 kommunene Voss, Os, Askøy og Stord til seminar for å drøfte lokale innsatser og samarbeid i forhold til kontroll, salg og skjenking, En hadde her fokus på kontroll som virkemiddel, og presenterte blant annet kunnskap om sammenheng mellom alkohol og helseskader. I 2011 vil vi invitere til videre samarbeid med disse aktuelle kommuner, og fokus vil være på kontroll, salg og skjenking. Ansvarlig vertskap Kompetansesenteret har gitt tilbud om å bistå med å tilrettelegge for gjennomføring av Ansvarlig vertskap til kommunene i Hordaland. Informasjon om programmet inngår som en komponent i seminarrekken for Rusmiddelpolitiske handlingsplaner. Det er kommunene Stord og Bergen som kontinuerlig bruker programrekken Ansvarlig vertskap i regionen. Kompetansesenteret har tidligere bistått kommunene Os, Voss, Bergen og Stord i dette arbeidet. 11

12 BRUK AV STIMULERINGSMIDLER Kompetansesenteret har anvendt stimuleringsmidler til å styrke innsatser/prosjekter lokalt i kommunen, gjort ungdomsundersøkelser for kommuner, gjennomført erfaringskonferanser, rusfaglige forum, gitt tilskudd til å forsterke noen innsatser gjennom en mindre stillingsressurs, styrket innsatser ved materiellproduksjon og rapporter. Ungdomsundersøkelser i kommunene - fem kommuner i Tilskudd til prosjekter i kommuner og bydeler tverrfaglig spesialisert behandling Skulkprosjektet /hjem skole satsing (Bergen kommune, Askvoll, Årdal, Meland, Odda, Lindås og Os). Barnevern og rus 20% stilling ved Bergenhus barneverntjeneste Barneansvarlige kurs og veiledningsgrupper Barnevernprosjekt Årstad bydel 20% stilling Pårørendekurs Rusfaglige forum Kurs og erfaringsutveksling overfor medarbeidere i alle prosjektene Tvilskonferansen 2010 Kunnskapssøk foreldrerollen i rusforebyggende arbeid Kunnskapsformidling gjennom utarbeiding av rapporter og materiellproduksjon 12

13 TIDLIG INTERVENSJON I RUSMIDDELARBEIDET Implementering av veilederen Fra Bekymring til handling Det har vært stor oppmerksomhet for å implementere veilederen Fra bekymring til handling, og bistå kommunene og andre aktuelle aktører i å gjøre veilederen kjent, samt gi veiledning om kunnskapsbaserte metoder og tiltak som kan benyttes for å gripe inn på et tidligere stadium enn tidligere. Det endelige målet er en forbedret praksis i kommunene. Veilederen er promotert på alle kurs og konferanser som kompetansesenteret har gjennomført i Det er avholdt egne konferanser hvor det er forelest om innholdet og bruk av veilederen, 172 deltakere i Hordaland og ca 100 fra Sogn og Fjordane. I tillegg er det i løpet av 2010 avholdt 4 rusfaglige konferanser i regionen (det deltar ca 140/150) personer hver gang. Kommunene er gjort kjent med veilederen gjennom spørreundersøkelse i regionen. Det er videre sendt brev til alle kommuner om deltakelse i å utvikle innsatser lokalt i samarbeid med kompetansesenteret. Veilederen er og promotert ved konferanser som er gjennomført i samarbeid med Fylkesmannsembetet. Spesielt har kompetansesenteret i 2010 arbeidet for å bidra til å heve kompetansen om tidlig identifikasjon og intervensjon mot personell som arbeider med bestemte målgrupper. Vi har prioritert fokus på arbeid med risikoutsatte barn, ungdom, unge voksne, voksne og gravide. Kompetansesenteret har i 2010 videreført allerede påbegynte prosjekter og arbeidet for å dokumentere innsatsene i rapporter. Kartlegging av kompetansebehov innen tidlig intervensjon Fylkesmannen i Hordaland og Sogn og Fjordane har sammen med Kompetansesenteret flere sammenfallende oppgaver innenfor rusområdet, og våren 2010 ble en enige om å kartlegge behov for kompetanse innen tidlig intervensjon. Målet med kartleggingen var å framskaffe oversikt over kompetanse- og utviklingsbehov i regionen, og en henvendte seg til barnevern-, oppvekst- og helsetjenesten i de to fylkene. Spørsmålene i kartleggingsundersøkelsen ble utarbeidet på bakgrunn av områder innen tidlig intervensjon som er skissert i veilederen Fra bekymring til handling, IS 1742 Helsedirektoratet. Kompetanseutvikling i denne sammenheng omhandlet: Kartlegge behov hos forskjellige profesjoner for å tilrettelegge utviklingsarbeid mot risikoutsatte grupper. Tilpasse ulike innsatser / program tilrettelagt for ulike profesjoner Implementere strategier som omhandler identifisering og intervensjoner i arbeidet med målgruppene. Det ble sendt spørreskjemaet til ledere ved tre tjenestesteder i kommuner i Hordaland og Sogn og Fjordane: helsetjeneste, barneverntjeneste og oppvekst. Skjemaet ble sendt ut i post til kommunene og på mail til postmottak, og leder ble bedt om å fylle ut skjemaet på vegne av tjenestestedet. Det innkom 82 svar fra kommuner i regionen. Med bakgrunn i kartleggingen inviterte kompetansesenteret kommuner til samarbeid omkring ulike innsatser høsten Tretten kommuner meldte sin interesse, og oppfølging av innsatser og nye kommuner startet opp i desember I fortsettelsen vil det bli arbeidet med tematikk i forhold til: arbeid overfor gravide/småbarnsforeldre, pårørende, unge i risiko/skulkproblematikk/unge i barnevernet. Føre Var kartlegging av rustrender Føre Var er et kartleggingssystem for overvåkning av rustrender, som har målsetting om å raskt og pålitelig identifisere, overvåke og rapportere om lokale tendenser og trender i tilgjengelighet og bruk av rusmidler. Systemet er utviklet av KoRus vest - Bergen, som to ganger årlig utarbeider Føre Var rapporter for Bergen kommune. Siden oppstart våren 2002, er det totalt utgitt 16 rapporter. Rapportenes datagrunnlag har vært i kontinuerlig utvikling, og de siste årene har en benyttet litt over 50 ulike informasjonskilder. Etter analyse av alle kildedata utarbeides det to oversiktsrapporter, en hovedrapport og et resymé, som distribueres bredt til politikere, forskere, fagpersoner innen skole, helse og sosialtjeneste, samt virksomheter og andre som arbeider med rusmiddelspørsmål innenfor kompetanseområdet til 13

14 KoRus Vest - Bergen. Prosjektet distribueres også til nasjonale og internasjonale kontakter. Alle 16 rapportene fra Bergen er tilgjengelige på Føre Var - metoden har vært brukt i andre norske byer som Oslo, Kristiansand, Drammen og Stord. Kompetansesenteret har bistått med å etablere nettverksamlinger med kommuner som driver Føre Varprosjekter eller som ønsker å etablere et slikt prosjekt. I tillegg har Stord kommune fått veiledning og assistanse med sine Føre Var-rapporter. Resultatene fra Føre Var presenteres på årlige rusfaglige konferanser, kunnskapen inngår som en integrert del av øvrige innsatser overfor kommuner i regionen. Hurtig kartlegging og handling (HKH) KoRus vest - Bergen har med utgangspunkt i RAR-metoden fra WHO, utviklet modellen Hurtig Kartlegging og Handling (HKH). Metoden er anvendelig der det er behov for en rask kartlegging av et definert problemområde. Modellen er tilpasset norske forhold og metodikken har vært anvendt overfor en rekke kommuner, lokalt ni ganger av Utekontakten i Bergen og en gang i Os kommune. Det er utarbeidet en manual for opplæring i bruk av metoden, og i samarbeid med Utekontakten i Bergen er det gjennomført evaluering av metoden. I 2010 ble det i Bergen også gjennomført en HKH-kartlegging om GHB/GBL-bruk i Bergen og omegn, med utgangspunkt i bekymringsfulle rapporteringer fra Føre Var. Dette var et samarbeidsprosjekt mellom Bergen kommune og KoRus vest - Bergen, med medarbeidere fra begge instanser. Denne kartleggingen hadde oppstart og avslutning innenfor en tidsramme på 6 uker (februar-mars 2010), som er den raskeste prosjektperioden noen gang for en HKH-rapport. Med tillatelse fra EMCDDA, og i samarbeid med Seraf, ble utdrag fra denne HKH- rapporten inkludert i en norsk oversettelse og lagt inn i den europeiske rapporten fra 2009 om GHB og dens forløpere. Kunnskapen fra rapporten distribueres og brukes av helsepersonell. Nasjonal satsing Med bakgrunn i lokale erfaringer fikk KoRus Vest Bergen i 2010 midler fra Helsedirektoratet for å etablere et nasjonalt prosjekt knyttet til opplæring i HKH-metoden. Karleggingsverktøyet har vært lokalt anvendt fra 2002 i samarbeid med Utekontakten i Bergen. HKH er en metode som gjør det mulig å kartlegge, rapportere og lage forslag til handlingsplan på problemstillinger på samfunnsnivå. Basert på 8 års erfaring med å utvikle metodikken var målsettingen å utvikle et nasjonalt nettverk av HKH-veiledere og å utføre 3-4 HKH-kartlegginger på landsbasis. HKH-team fra de fire kommunene Bergen, Stavanger, Kristiansand og Drammen har sammen med sine respektive kompetansesentra; henholdsvis KoRus vest Bergen, KoRus vest Stavanger og KoRus Sør, gjennomført en opplæring i HKH-metoden. Parallelt med dette er kommunene i ferd med å gjennomføre hver sin kartlegging under veiledning av sine respektive kompetansesentre. Internasjonalt ReDNet Recrational Drugs on net the first ICT prevention programme designed for novel psychoactive compounds in the field of ehealth prevention Kompetansesenteret deltar sammen med forskning- og dokumentasjonsavdelingen i et 2-årig europeisk prosjekt kalt ReDNet Recrational Drugs European Network and ICT prevention service. Prosjektet har som målsetting å se på hvordan internett påvirker ungdom, spesielt marginalisert og sårbar ungdom, og hvordan denne gruppen samt hjelpetjenester kan nås med informasjon på en god Prosjektet ledes fra University of Hertfordshire / Kings College, London,UK. ReDNet - prosjektet er en videreføring av The Psychonaut Web Mapping Project ( ), som identifiserte nye rusmidler og kombinasjoner av rusmidler på internett. I begge prosjektene har en anvendt funn fra Føre Var og HKH. Med ReDNet - prosjektet vil en nå Psychonauts langsiktige mål om å opprettholde databasen og utvikle metoder for å oversette og bruke innhentet informasjon og kunnskap i forebygging og tidlig intervensjon, gjennom å utvikle ulike IKT-verktøy. Prosjektet er finansiert med EU-midler og hadde oppstart i april Deltakende land: England, Italia, Tyskland, Spania, Belgia, Ungarn, Polen og Norge. 14

15 To Do or Not to Do? Ung-til-ung-formidling To do or not to do er et ung til ung program som er rettet mot 9. klasse og er utviklet ved Kompetansesenteret. Programmet bygger på ung til ung metodikk. Kompetansesenteret har prioritert utvikling av arbeidet, og det foreligger i dag manual for programmet. Ung til ung-formidling kjennetegnes av at man bruker representanter fra målgruppen til å formidle et rusforebyggende budskap. Programmet gjennomføres av elever fra videregående skole. Kvam kommune har i skoleåret 2009/2010,i samarbeid med to videregående skoler, gjennomført programmet til alle elever på 9.trinn i kommunen. Kommunen har også vedtatt å gjennomføre programmet i skoleåret 2010/2011 og har gjennomført rekruttering og opplæring av formidlere (elever i videregående skole) og er klare til å gjennomføre programmet overfor 9.trinn i løpet av vinteren Det er i løpet av 2010 gjennomført en oppdatering av innholdet i programmet i fht ny kunnskap og bedre tilpassing til bruk av dataverktøy i undervisningen. Ung til ung formidling Opptur Med utgangspunkt i programmet To Do or Not to Do? er det laget en enklere og kortere versjon av programmet, som vi har kalt Opptur. Hensikten med denne nye versjonen har vært å tilby et program som passer inn på områder og arenaer som ikke er skolebaserte. Høsten 2009/våren 2010 ble det av Utekontakten i Bergen kommune gjennomført rekruttering og opplæring av formidlere. Tidlig hjelp til gravide og småbarnsforeldre Kompetansesenteret har over flere år hatt innsats for å styrke kompetanse overfor personell i deres arbeid med gravide og småbarnsforeldre. Sped- og småbarnsalderen er en viktig formingsperiode for utvikling av barns kognitive og nevropsykologiske utvikling, og i denne perioden initieres utviklingsveier som senere kan være vanskelig å endre. Derfor er den tidlige utviklingsperioden av så stor betydning både for forebygging av senere vansker og for igangsetting av tidlige tiltak som kan forhindre at tidlige avvik senere utvikles til mer alvorlig former for psykopatologi. Med bakgrunn i nyere utviklingspsykologisk kunnskap kan tidlig innsats sies å bygge på tre grunnpilarer og best forstås ved hjelp av en transaksjonsmodell: Kunnskap om spedbarnets kognitive og nevropsykologiske utvikling Kunnskap om tilknytning Kunnskap om tidlig samspill Hovedstrategien er at flere barn i risikogruppen i alderen 0 3 år blir identifisert og hjulpet lokalt av førstelinjetjenesten og at de som har sammensatte vansker blir henvist til spesialisthelsetjenesten. I samarbeid med Fylkesmannen har kommuner blitt invitert for å styrke denne innsatsen og Askøy, Bergen, Fjell, Førde, Lindås, Odda, Radøy og Årdal har deltatt. Kommunene som deltar inngår i et nettverk og har utvekslet erfaringer i egne møter/seminar. Formålet med å styrke arbeidet overfor gravide og småbarnsforeldre er å: utvikle kompetanse for å kunne gi tidligst mulig hjelp på lavest mulig nivå til gravide og sped- og småbarnsforeldre med rusrelaterte problemer. utvikle et helhetlig og fleksibelt tilbud med klar ansvars- og rollefordeling. anvende eksisterende samarbeidsfora, og sikre at instansers særkompetanse på området blir ivaretatt. I 2010 ble arbeidet intensivert som satsingsområde og en har tilrettelagt for et større kompetanseutviklingsarbeid, som har bestått av kompetanse innen kartlegging ved bruk av verktøy om AUDIT, TVEAK og kurs i Motiverende samtale, opplæringsprogram for helsepersonell. 15

16 Opplæringsprogram i screening for helsepersonell i kommunene Kompetansesenteret har formalisert samarbeid med regionskontakt for modellkommuneprosjektet i Bufetat, R-bup og Rvts i regionen opprettet regionalt team, deltar i nasjonal arbeidsgruppe, og deltatt i utarbeiding av manual til opplæringsprogram. Programmet er gjennomført i vår region med Askøy kommune som deltaker. Det er gjennomført tre av fem samlinger, og de øvrige vil skje i Unge i risiko Kjentmann Kjentmann er et beredskapsverktøy til bruk i skoleverket. Kjentmann består av en håndbok som har som mål å gi en oversikt over konstruktive handlingsalternativer i forhold til elever som ruser seg. Grunnleggende for Kjentmann er at skolen verken skal overreagere eller være likegyldig, men bringe eleven videre i hjelpeapparatet på en ivaretakende måte, og i et tempo eleven kan følge. En ambisjon bak Kjentmann er å gi elever med begynnende rusmiddelproblemer en opplevelse av omsorg og inkludering fra skolens side; ikke avvisning og fordømmelse. Kjentmann gir råd i forhold til å oppdage og se elever med rusproblematikk, kommunikasjon og samtale om rus og eksterne samarbeidspartnere for skolen. I 2010 er Kjentmennene i Bergen kommune bitt brukt som informasjonskilde til de to Føre Varrapportene som ble utgitt i løpet av året. Kjentmenn i Bergen kommune og representanter fra skoler i Kvam og Voss kommuner gjennomførte på tampen av 2009 opplæring i Örebro Preventions Program (ÖPP). Tanken bak dette er å styrke kjentmennenes /skolens samarbeid med foreldrene. ÖPP ligger nært Kjentmennenes arbeidsområde da de allerede er ansvarlig for rusforebyggende arbeid på skolen og har kontakt med foreldre bl.a. gjennom foreldremøter. ÖPP består som nevnt av korte foreldremøter på min. som brukes i tilknytning til ordinære foreldremøter i ungdomsskolen. Gjennom korte innlegg fremlegges argumenter for at ungdoms alkoholvaner påvirkes av foreldrenes holdninger til alkohol, viktigheten av å være tydelige voksne med grenser for alkoholbruk og hvordan foreldrene kan hjelpes til å bli tydeligere i sin foreldrerolle. Kompetansesenteret inviterte til en felles erfarings- og oppfølgingssamling i fht implementering av ÖPP i skolene i de aktuelle kommunene og en samling senere på året kun for Kjentmennene i Bergen kommune. Svært mange av Kjentmennene har gjennomført programmet i sine skoler og har fått mange positive tilbakemeldinger fra kollegaer og foreldre. Alrekstad skole Alrekstad ungdomsskole er en byomfattende skole i Bergen hvor elever søkes inn på bakgrunn av blant annet samspillsproblemer ved hjemmeskolen. Dette er elever som er i risiko for videre skjevutvikling, og har ofte følgende; mangelfull sosial kompetanse og deltakelse/integrering. Kompetansesenter rus har over flere år hatt et nært samarbeid med skolen. Ved Alrekstad ungdomsskole har vi, i løpet av året, hatt veiledning med foreldre, gjennomført en fagdag for personalet, samt bidratt med innlegg i deres planleggingsdager. I tillegg har vi utviklet nye tilbud rettet mot elevene som skriveverksted, samt skrevet og publisert kronikker i forbindelse med nedleggingen av internatet ved skolen. Hjem/ skole samarbeid lagspill og dragkamp Skolen er en arena hvor samarbeidet med hjemmet er en viktig faktor i utdanningsløpet. En har kunnskap om at foreldres deltakelse i skolen beskytter mot utvikling av risikoatferd, men på hvilken måte er mer usikkert. Skolene antyder at foreldres deltakelse ser ut til å avta med barnas økte alder. Kompetansesenteret gjennomførte en undersøkelse om nevnte tema (rapport 2008). I tiden etter undersøkelsen ble gjennomført, har en arbeidet med å implementere funnene på ulike nivåer, og gjennom ulike typer av samspill med skolen og dens samarbeidspartnere. Arbeidet hadde tre målsettinger: å få kunnskap om forhold omkring samarbeidet mellom hjem og skole, la kunnskapen danne grunnlag for tiltak som kunne styrke praksisen, og å bedre samarbeidet mellom hjem og skole. Det er blitt undervist og veiledet omkring samarbeidsmuligheter hjem/skole. Fire skoler ble valgt ut for å anvende kunnskapen i praksis; Gimle, Kronstad, Rothaugen og V13 (Kirkens Bymisjon). Arbeidet ble 16

17 avsluttet med erfaringsseminar i mars 2010, og dokumentert i egen publikasjon. Høsten 2010 ble nye kommuner invitert til samarbeid. Innsatsen hjem / skole og oppfølging av de nye kommunene vil skje i samarbeid med erfaringene fra skulkprosjektet. Det vil tilrettelegges for kurs/seminar, bruk av motiverende samtale, fokus på samhandling hjem/ skole, og samarbeid med ulike kommunale tjenester (skolehelsetjeneste og barnvern). Skulk innsats mot skulkproblematikk i ungdomssskolen Skulkproblematikk som bakgrunnshistorie, kan være en av flere risikoindikatorer for utvikling av rusproblematikk. På området tidlig intervensjon er derfor skoleskulkere en viktig gruppe å identifisere og å følge opp. Kompetansesenteret gjennomførte i 2008 en undersøkelse vedrørende skulkproblematikk blant elever i ungdomsskoletrinnet, publisert Resultatene fra kartleggingen ble i etterkant anvendt i samarbeid med 4 skoler i bergensområdet. Målet har vært å utvikle, gjennomføre og implementere registrering og oppfølgingsrutiner for skoleskulk. Videre er målsettingen å forbedre kompetanse blant ansatte som jobber nært ungdommene (lærere, helsesøstre, feltarbeidere) med hensyn til å arbeide med elever som skulker, og følge opp elever som har en skulkhistorie. Arbeidet ved skolene ble oppsummert i erfaringskonferanse høsten Videreutvikling av arbeidet med skulkproblematikk vil i Bergen skje i nært samarbeid med helsevernetaten / helsestasjonstjenesten. Kompetansesenteret inviterte nye kommuner til samarbeid og hadde høsten 2010 åtte nye kommuner som vil arbeide med denne problemstillingen fremover. Det er satt opp program for hvordan dette arbeidet skal gjennomføres. I neste fase vil skulkarbeidet bli sett i sammenheng med kompetansesenterets erfaringer omkring arbeidet med hjem/skolesamarbeid. Kompetansesenteret gjennomførte i 2008 en større undersøkelse omkring hjem/ skole kalt Lagspill og drakamp. Unge i barnevernet Kompetansesenteret har fra 2007 samarbeidet med flere barneverntjenester for å styrke overgangen mellom barneverntjeneste og sosialtjeneste. Arbeidet startet opp ut fra en problemstilling om at dette var en sårbar fase for unge, det ble uttrykt manglende kartlegging av eventuelle rusproblemer og en ønsket bedre systematikk omkring overgangsrutiner mellom de ulike tjenestene. Det ble etablert et prosjekt overfor unge i alderen år, og flere målformuleringer ble skissert: sikre kontinuitet, kvalitet, kartlegge eventuelle rusproblem, individuell oppfølging av unge som er i fare for å utvikle rusproblem, sikre samarbeid gjennom overgangsrutiner mellom barneverntjeneste og sosialtjenesten. I arbeidet har en nå utarbeidet skjema for å registrere risiko og beskyttelsesfaktorer, kartlegging av rusproblematikk og skjema for overgangsrutiner mellom de ulike tjenestene. I første fase samarbeidet kompetansesenteret med Ytrebygda bydel for å utvikle et kartleggingsverktøy. Dette er blitt anvendt først ved Bergenhus bydel og deretter i tre kommuner i Hordaland Meland, Voss og Askøy. Det faglige innholdet i prosjektet har bestått av temadager som har vært: om kartlegging av rusvaner, forskning omkring risiko og beskyttelse, rusens funksjon, mentaliseringsbasert tilnærming, alle deltakerne har fått kurs i samtalemetodikken Motiverende samtale. I 2010 inviterte kompetansesenteret inn nye kommuner, og 7 kommuner meldte sin interesse. Pårørende til rusmiddelavhengige Barn av rusmiddelavhengige Tidlig identifisering innebærer at barn som står i fare for å utvikle vansker pga sin omsorgssituasjon fanges opp. I møte med risikofamilier er det viktig å ha kompetanse til å se tegn på risiko hos barna og/eller de voksne. Det er også viktig å kunne agere på bekymring og å ha et godt fungerende samarbeid med øvrige instanser. I tillegg til å øke den generelle og spesifikke kompetansen for å identifisere barn i risiko, må rutiner for å registrere barn i risikofamilier og bruk av screening- og kartleggingsverktøy vurderes. Målsettinger: - Øke kunnskap om rusmidlers skadevirkninger i sped- og småbarnsperioden. - Alminneliggjøre og avtabuisere det å snakke om rusmiddelbruk. 17

18 - Innarbeide rutiner som sikrer at sped- og småbarnsforeldres rusbruk blir tatt opp i samtaler ved de ulike etatene. - Innarbeide interne rutiner i de ulike etatene for bruk av kartleggingsverktøy som tar sikte på å identifisere og avdekke problematisk rusmiddelbruk i målgruppen. - Innarbeide gode rutiner for tverrfaglig og tverretatlig samarbeid når det gjelder oppfølging av barn og foreldre som har en bekymringsfull rusmiddelbruk, eller der hvor det er mistanke om dette. Det er satt i gang flere innsatser i forhold til pårørende arbeidet: - Samarbeid mellom kommune og tverrfaglig spesialisert behandling/ Årstad bydel - Informasjonshefte - Pårørende kurs - Kompetanseutvikling i forhold til lovgivn om barneansvarlige. Samarbeidsprosjekt - Småbarnsforeldre og deres barn i Årstad bydel Småbarnsforeldre og deres barn i Årstad bydel er et samarbeidsprosjekt mellom Bergen kommune ved Årstad bydel, Klinikk og Kompetansesenteret. Kompetansesenteret har over tid hatt samarbeid med bydelen for å styrke innsatsen overfor gravide og småbarnsforeldre med rusrelaterte problemer. Formålet er å utvikle kompetanse for å kunne gi tidlig hjelp på lavest mulig nivå, utvikle et helhetlig og fleksibelt tilbud med klar ansvars- og rollefordeling og sikre at den enkelte instans særkompetanse. Prosjektets deltakere er organisert i et samhandlingsteam; konsultasjonsteamet. Medarbeider fra Bergensklinikkene skal bidra med kartlegging av familiene. Det er gitt stimuleringsmidler tilsvarende 20 % stilling fra kompetansesenteret, jfr tidlig intervensjonssatsingen. Arbeidet er forankret i styringsgruppe med deltakelse fra byrådsavdeling Bergen kommune, leder ved lokal barnevernstjeneste og kompetansesenteret. Det er opprettet et konsultasjonsteam hvor Årstad barneverntjeneste, Rusfri start på livet, NAV v/ruskonsulent, hjemmebaserte tjenester i bydelen og klinikk ved Stiftelsen Bergensklinikkene inngår med faste representanter. Informasjonshefte til pårørende Kompetansesenteret har gjennomført en kartlegging over tilbud til barn i familier med rus, familier og voksne pårørende av rusmiddelavhengige i regionen. Det er innhentet og systematisert hvilke tilbud som finnes til pårørende i regionen. Oversikt over tilbud er en oppfølging av de anbefalinger som fremkom i tidligere behovsundersøkelse Alene sammen (Storbækken/Iversen, 2009). En tilbudsoversikt er videre i tråd med Helsepersonelloven, Lov om spesialisthelsetjenesten, fulgt opp i IS-5/2010 Rundskriv; Barn som pårørende med føringer knyttet til barneansvarlig helsepersonells ansvar for å formidle kunnskap om tilgjengelige hjelpe tilbud til barn, familier og voksne i nære relasjoner til den rusavhengige. Målet er å gi en oversikt over eksisterende tilbud til pårørende i alle aldre, både i regi av frivillige organisasjoner, stiftelser og offentlige myndigheter på kommunalt og regionalt nivå. Rapporten gir en oversikt over profilen til de ulike tilbudene og om de utføres av et profesjonelt behandlingsapparat eller som likemannsarbeid mellom pårørende. Rapporten er ment å være et hjelpemiddel for pårørende, behandlere og andre offentlig ansatte som er i kontakt med personer med rusavhengighet og deres pårørende. Opplysninger om tilbud til pårørende er innhentet ved telefonkontakt og utsendelse av elektronisk post til private og offentlige aktører og institusjoner i Hordaland og Sogn og Fjordane. Rapporten ferdigstilles mars Barn av rusmiddelavhengige Prosjektet Barn som pårørende er et samarbeidsprosjekt hvor kompetansesenteret har invitert tverrfaglige spesialiserte rus behandlingsinstitusjoner i regionen til å delta. Av disse har Floen-kollektivet, Kalfaret Behandlingssenter, Askøy Blå Kors Vest Klinikk og Stiftelsen Bergensklinikkene ønsket deltakelse. Prosjektet Barn som pårørende har som mål å: 18

19 Implementere kartleggingsverktøy vedr omsorgsstatus for pasienter i institusjoner for rusmiddelavhengige. Utvikle kompetanse vedr tema omsorgssituasjon for mindreårige barn (under 18 år) blant pasientene. Tilrettelegge for støtte og oppfølging på bakgrunn av kunnskapsoppsummeringer og kartlegging. Tilby veiledning/kurs/seminar til andre rusmiddelinstitusjoner i regionen. Målgruppe for prosjektet er barneansvarlige ved tverrfaglige spesialiserte behandlingsinstitusjoner i regionen. I tidlig fase av prosjektperioden fikk enkeltmedarbeidere ved spesialistinstitusjonene særlig ansvar som barneansvarlige. Disse mottok månedlig veiledning. Det ble gjennomført et halvdags seminar for ledelse på ulike nivå og barneansvarlig personell ved rusinstitusjoner i Hordaland med tema; Lovendring i praksis, et barne- og familieperspektiv i rusbehandling og diskusjon vedr videre kompetansebehov. Det ble videre gjennomført workshop for barneansvarlige med tema; Veiledning, kompetansebehov, rutiner og prosedyrer for kartlegging av barns situasjon og behov for støtte. Det ble inngått samarbeidsavtale mellom Floen kollektivet, Kalfaret behandlingssenter, Askøy behandlingssenter og Stiftelsen Bergensklinikkene knyttet til videre implementering av ny lov og kompetansehevende tiltak. Det er utarbeidet ulike prosedyrer i arbeidet, kartleggingsverktøy og oppfølging ved bekymring. Videre er det igangsatt tilbud om månedlig veiledning i gruppe for barneansvarlig personell ved tverrfaglig spesialisert behandling. Det er gjennomført heldags seminar med fokus på ulike perspektiver, erfaringer og metodikk i arbeid med barn, familier og foreldre med pasientstatus. Videre er det gjennomført seminar med fokus på organisering av kommunal førstelinjetjeneste (barnevern, sosialtjeneste)/nav med fokus på tiltak, etablering og opprettholdelse av samarbeid mellom de ulike etatene og spesialisthelsetjenesten. Prosjekt Barn som pårørende vil fremover bygges opp og utvikles ut fra deltakende helsepersonells (behandlere og barneansvarlige) behov for å implementere aktuell lovgivning knyttet til barn som pårørende. Rus i voksenbefolkningen Kompetansesenteret startet i 2010 arbeid med å nå frem med tidlig intervensjon overfor voksengruppen. Etter en systematisk gjennomgang av forskningslitteraturen på feltet ønsket vi å realisere potensialet som ligger i utvikling av teknologibaserte tidlige intervensjoner. Slik metodikk synes kostnadseffektiv, er lett tilgjengelig, tilrettelagt og tilpasset et moderne samfunn. I rammeverket av tidsriktige teknologiske nyvinninger og brobyggende teknologi har prosjektet initiert tidlig intervensjon i voksengruppen på følgende tre ulike nivåer: (1) Kartlagt rusvaner og ruskultur på en stor arbeidsplass ved hjelp av internettsurveys. De omlag 800 av 2719 ansatte som deltok på undersøkelsen fikk umiddelbar, dog kortfattet og generell, skår og tilbakemelding på sine alkoholvaner og hvorvidt disse kunne betraktes som risikofylte basert på skjemaet AUDIT (Saunders et al., 1993). Sumskårer og graden av risiko ble rangert slik: lav (0-7), økende risiko (8-15), høy risiko (16-25) og svært høy risiko (26-40). Skjemaet er i så måte egnet til å skille mellom avhengighet ( rød sone), risikofylt forbruk ( gul sone ) og annet forbruk av alkohol ( grønn sone). I tillegg fikk øverste ledd i personalog organisasjonsavdelingen tilbakemeldt ansattes rapporterte alkoholvaner, deres opplevelse av alkoholkultur på arbeidsplassen, i tillegg til deres rapportering av rusens funksjon forbundet med arbeidet. Kartleggingen har skapt ønsket debatt, diskusjon og fokus på arbeidsplassen vedrørende gjeldende tematikk. (2) Implementert et interaktivt og intensivt kompetanseutviklingsprogram i tidlig intervensjon for nøkkelpersoner på den utvalgte arbeidsplassen basert på veilederen fra bekymring til handling slik at de for ettertiden ble i stand til å drive sin egen effektive tidlig intervensjonsprosess i sitt miljø. Programmet ble designet slik at det kunne gjennomføres der deltakerne selv ønsket å være ved hjelp av PC med internettilgang og telefon. Det ble avholdt 4 mini-seminarer a 1,5 time på nett fasilitert av en spesialist i rus og avhengighetsproblematikk, over en periode på 3 uker. Etter hvert webinar (mini-seminar på nett) fikk deltakerne mulighet til å avgi sin grad av tilfredshet med form, innhold og relevans via et anonymt tilfredshetsbarometer. 19

20 (3) Synliggjort Stiftelsen Bergensklinikkenes egen webbaserte selvhjelpsportal for alkohol, cannabis og kokain på utvalgte arbeidsplass, ved at respondentene i kartleggingen (se nivå 1 over) fikk mulighet til å klikke seg inn på en link som tilbyr disse selvhjelpsprogrammene. Samlet sett sikret disse tre innsatsene høy kvalitet, som ble gjennomført innenfor kvalitetssikre og etiske rammer, og i tett samarbeid med utvalgte organisasjon hvor innholdet ble skreddersydd organisasjonens gjeldende normer, behov, ønsker og rus- og personalpolitikk. Resultatene generert fra prosjektet er sammenfattet i en sluttrapport, hvor det anbefales videre bruk av metoden i arbeidslivet, da arbeidslivet regnes som en egnet arena for å nå bestemt målgruppe. Prosjektet har gitt oss mulighet til å utvikle en interaktiv teknologibasert metode for kompetanseutvikling og kartlegging på flere områder, den er kostnadseffektiv og kan lette implementeringsarbeid på rusområdet i praksis. Prosjektet har banet vei for videreføring av de 3 ulike nivåene i flere organisasjoner, og følges opp av Kompetansesenteret i