Virksomhetsrapport 2011 fra Kompetansesenter Rus Region Vest Bergen

Transkript

1 Virksomhetsrapport 2011 fra Kompetansesenter Rus Region Vest Bergen innhold DEL 1. VALG AV INNSATSKOMMUNER/-BYDELER I 2011 DEL 2. BESKRIVELSE AV AKTIVITETER I 2011 DEL 3. SPESIALISTHELSETJENESTEN, FORSKNING BESKRIVELSE AV FØLGENDE OPPGAVER I 2011 DEL 4. TILDELT FAGOMRÅDE MED NASJONAL SPISSKOMPETANSE DEL 5. INFORMASJONSVIRKSOMHET DEL 6. EVENTUELT DEL 7. OVERSIKT OVER ANSATTE VED KOMPETANSESENTERET, ANTALL ÅRSVERK, KOMPETANSE DEL 8 HELHETLIG OPPSUMMERING AV VIRKSOMHETEN 2011 DEL 9. REGNSKAP FOR 2011 Bergen til Helsedirektoratet fra KoRus Bergen Vibeke Johannessen virksomhetssjef 1

2 DEL 1 INNSATSKOMMUNER / BYDELER I 2011 KOMPETANSESENTER REGION VEST BERGEN (KoRus Bergen) Kompetansesentrene skal sikre ivaretakelse, oppbygging og formidling av rusfaglig kompetanse, og gjennom dette bidra til statlige satsinger på rusområdet i den enkelte region, samt ivareta nasjonale spisskompetanseområder. Kompetansesentrenes primære rolle er å styrke praksisfeltet ved å formidle og implementere forsknings- og/eller kunnskapsbaserte strategier. Kompetansesentrene skal sikre ivaretakelse, oppbygging og formidling av rusfaglig kompetanse, og iverksette og implementere statlige satsinger på rusområdet i den enkelte region. Overordnede prioriteringer i 2011 Sentrene skal prioritere innsats i samsvar med St. meld. Nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen. Dette innebærer en tydelig innsats for å styrke kompetansen i de kommunale tjenestene. Områder som særlig skal vektlegges er: - Styrke og videreutvikle kompetanse og kvalitet i det kommunale rusarbeidet gjennom planforankring, langsiktighet og folkehelseperspektiv - Styrke tidlig identifikasjon og intervensjon blant ansatte som kommer i kontakt med risikoutsatte barn, ungdom, unge voksne, voksne, gravide og eldre - Bidra til at praktikere i større grad ser rus- og psykiske problemer i sammenheng - Tiltak som bidrar til reduserte sosiale helseforskjeller og redusere stigma knyttet til rusmiddelbruk - Bidra til at kommunene tar i bruk kunnskap og metoder som er basert på forskning og god praksis innen rusfeltet - Tiltak som bidrar til helhetlige behandlingsforløp - Bistå Helsedirektoratet med å implementere nasjonale faglige veiledere og retningslinjer for rusfeltet. Fylkesmannen er bedt om å bistå kompetansesentrene i dette arbeidet. Langsiktige mål for folkehelseområdet: - Reduserte sosiale helseforskjeller - Et sterkere regionalt og lokalt folkehelsearbeid hvor kommuner og fylkeskommuner har god oversikt over utfordringsbildet og har fastsatt mål og strategier for folkehelsearbeid - Tryggere og mer helsefremmende miljøer - Sunnere levevaner i befolkningen Langsiktige mål for rus og psykisk helse: - Fremme psykisk helse i befolkningen og forebygge psykiske problemer og rusmiddelproblemer. Redusere stigma og fordommer knyttet til psykiske lidelser og rusmiddelbruk. - Personer med psykiske lidelser og/eller rusmiddelavhengighet skal få et helhetlig, sammenhengende, tilgjengelig og kunnskapsbasert og virksomme tjenestetilbud. Delmål: - Økt kompetanse og innsats på kommunalt nivå innen forebyggende arbeid og tidlig identifisering og intervensjon - Styrking av kommunenes kompetanse om forvaltning av alkoholloven - Vurdere hvordan man kan hente inspirasjon fra STAD-prosjektet i Sverige, som kan føre til økt overholdelse av alkohollovgivningen - Forebyggende tiltak settes inn så tidlig som mulig, både tiltak rettet mot risikogrupper og tiltak som forebygger problemutvikling i befolkningen, og særlig for barn og unge - Personer som er i risiko for å utvikle psykiske og/eller rusmiddelproblemer eller personer som viser tegn på mulig problemutvikling skal få den hjelpen de trenger tidlig nok. 2

3 Samarbeid regionalt Kompetansesentrene skal - aktivt bidra til god samhandling og effektiv ressursutnyttelse på regionalt og nasjonalt nivå, og spesielt - bidra til god arbeidsfordeling mellom kompetansesentrene og fylkesmannsembetene i arbeidet med kompetanseutviklingstiltak overfor kommunene. Særlige oppdrag til helsedirektoratet: - Felles veileder i kommunalt rusarbeid og psykisk helsearbeid for voksne skal foreligge innen utgangen av Helsedirektoratet skal bistå Helse- og omsorgsdepartementet i arbeidet med å utvikle og gjennomføre strategi for kommunalt arbeid med barn og unges psykiske helse. Strategien skal inkludere rusmiddelproblematikk. Nasjonalt Arbeidsgruppe tidlig intervensjon Helsedirektoratet leder arbeidsgruppe bestående av representanter for hvert kompetansesentra. Tidlig intervensjon: Utvikling av nasjonalt utviklingsprogram for screening av rus, psykisk helse og vold. Utvikling av nasjonalt utviklingsprogram i screening av rus, psykisk helse og vold. Bufdir, Helsedirektoraktet, kompetansesenter. - utviklet manual knyttet til opplæringsprogrammet. HKH nasjonalt: KoRus Stavanger: Stavanger kommune, KoRus sør: Kristiansand kommune og Drammen kommune. KoRus Bergen: Bergen kommune. Ansvarlig alkoholhåndtering: Kompetansesenteret deltar i nasjonal arbeidsgruppe for utvikling av metodikk innenfor ansvarlig alkoholhåndtering. Arbeidsgruppen ledes av Helsedirektoratet. Motiverende samtale Utviklingsprosjekt nasjonalt for å utdanne instruktører i MI. Arbeidet for å systematisere kunnskapen med tanke på nasjonal opplæring. Utviklet forslag til MI nettsted. Nettverk Tvil2011: Utdanningsforbundet, Norsk Sykepleierforbund, Fondet for Dansk-Norsk Samarbeid, Dansk Psykologforening, Dansklærerforeningen, Danmarks Pædagogiske Universitetsskole, Aarhus Universitet og Wilhelmsen Kulturformidling. Spissområdet foreldrerollen i rusforebyggende arbeid Etablert nasjonal arbeidsgruppe / nasjonal gruppe omkring programmet ÖPP. Etablert nasjonal arbeidsgruppe med deltakere fra hvert kompetansesenter. Spissområdet kjønn og rus Samarbeid med eksterne og ulike fagmiljø for å dokumentere og formidle kunnskap. Gjennomført nasjonal konferanse Oppdraget utøves ut fra arbeidsmetodikk som er: informasjonsvirksomhet kurs /konferanser undervisning prosessgrupper veiledning/trening/ webinar seminar - erfaringsutveksling prosjektutvikling anvende programmer dokumentasjon 3

4 Retningslinjer Langsiktighet og forankring i kommunens administrative og politiske ledelse, samt forankring i kommunalt planverk. Kompetansesenteret gjør skriftlige henvendelser til kommunene i regionen med informasjon og invitasjon til samarbeid. Følgende vektlegges: Tar utgangspunkt i overordnede nasjonale mål, og arbeider for at disse mål får sin utforming i den enkelte kommune eller bydel. Samarbeidet med kommuner vil bygge på forskningsbasert rusfaglig kunnskap og på tilgrensende kunnskap fra andre fagområder. Prioriterer å gå inn i langsiktig samarbeid som bygger på analyser, og hvor etater og profesjoner samordner sin innsats. Dette gjelder innenfor tiltak for rusmiddelmisbrukere så vel som tidlig intervensjon og forebygging. Arbeider for at kommuner utvikler rusmiddelfeltet innenfor forebygging, tidlig intervensjon og kompetanseutvikling i arbeid med rusmiddelavhengige. Bidrar i arbeidet med å utvikle faglige problemstillinger og metodeutvikling i kommunene. Gjennom samarbeidet med kommuner arbeides det for å dokumentere innsatsen, slik at det skriftlige arbeidet/materiell kan bidra til å synliggjøre og fremheve erfaringsbasert kunnskap. Kommuner og bydeler hvor kompetansesenteret allerede har inngått forpliktelser til videre oppfølging vil fortsatt bli prioritert. (informasjonsskriv til kommuner). Dette bidrar til en helhetlig satsing lokalt. Forpliktelse fra kommunens side i å følge opp arbeidet som igangsettes Kompetansesenteret gjør avtaler med de respektive kommuner, og det arbeides for forankring i ledelse. Å utvikle innsatser / kompetanse i kommuner er en prosess, der kompetansesenteret eksempelvis kan starte med enkle veilednings- og/ eller undervisningsoppdrag og videre styrke arbeidet med mer langsiktig metodisk utviklingsarbeid. Utvelgelse av kommuner Kompetansesenteret gjør henvendelser til kommuner gjennom: - kartlegger behov for kompetanse (se rapport 2010) - inviterer til samarbeid omkring ulike innsatsområder: rusforebygging/öpp/ungdata/rusplaner/brukerplan/ tidlig intervensjon/ arbeid med rusmiddelavhengige. Det går da ut invitasjon til alle kommuner i regionen hvor en inviterer inn til samarbeid. Ut fra dette kan det gjøres egne avtaler med den enkelte kommune, relatert til de respektive innsatsområdene. Spesielt om samarbeidsavtaler: - samarbeidsavtaler lages som en plan ved prosjekt som går over tid, og de konkrete innsatser fra kommuner inngår som en del av samarbeidsavtale brev/mail som bekrefter avtaler om samarbeidet Det går ut fortløpende invitasjon til samarbeidspartnere om kurs og seminarer jfr kurskatalog og innsatser i forhold til avgrensede temaer. Kompetansesenterets konkrete tilbud til kommuner og TSB er også formidlet gjennom kurskatalogen/ hvor alle arbeidsfelt er nærmere beskrevet. Følgende kategorisering av innsatsnivå anvendes: nivå 1 Kurs /konferanser nivå 2 Faglig veiledning menes det en kontraktsmessig, tidsbestemt, igangsettende og faglig bevisstgjørende prosess, hvor den mer erfarne kollega (intern/ekstern) hjelper en mindre erfaren kollega med å integrere ulike typer faglig kompetanse, slik at kollegaen blir bedre i stand til å handle i tråd med sitt fag. Nivå 3 Faglig forum/ erfaringsutvikling/nettverk menes arenaer for erfaringsdeling, hvor en søker refleksjon omkring praksis ved hjelp av erfaringer og teori. Nivå 4 Prosjekt/ utviklingsarbeid menes forsøk for å beskrive og/ eller utvikle praksis og systematisk læring gjennom erfaringer. 4

5 Kompetansesenteret har utarbeidet oversikt over kommunene og ført inn nivåene på hver kommune se oversikten nedenfor i dokumentet. Samarbeid på regionalt nivå Samarbeid med Fylkesmannen: - Motepunkt for utvikling av årlige planer - Utarbeidet regional plan i samarbeid med embetene vedlegg til virksomhetsplan Samarbeider omkring felles innsatsområder og oppfølging av kommuner med statlige midler - avklarer roller og ansvar for de enkelte innsatsområder - arbeidsgrupper og nettverksgrupper etablert med faste møtepunkt - drøfter innsatser og prioritering/ utvelgelse av kommuner. - Samhandler omkring spesifikke kurs/prosessgrupper som gjennomføres i regionen Samarbeidsavtaler med kommuner - samarbeidsavtaler lages som en plan ved prosjekt som går over tid, og de konkrete planer fra kommuner inngår som samarbeidsavtale brev/mail som bekrefter avtaler om samarbeidet Samarbeid RVTS/RBUP etablert samarbeid som arbeider konkret med opplæringsprogrammet i regionen Samarbeid Fylkeskommunen- folkehelsekoordinator samarbeid etablert i nettverk mellom ulike instanser Fylkesmannen/ foretak/ kommuner og folkehelsekoordinator /Sogn og Fjordane) 5

6 DEL 2 BESKRIVELSE AV AKTIVITETER I 2011 A)Beskrivelse av aktivitet og tiltak i 2011 med vekt på følgende områder A) Arbeid med å bistå kommunene i å lage helhetlige rusmiddelpolitiske handlingsplaner Vurdering av status i regionen når det gjelder kommunenes arbeid med rusmiddelpolitiske handlingsplaner Det er fjerde året at kompetansesenteret har invitert kommuner til å delta i en seminarrekke for å utarbeide lokale rusmiddelpolitiske handlingsplaner. Arbeidet skjer i samarbeid med Fylkesmannen i Hordaland og Sogn og Fjordane. Av de 60 kommunene i regionen har kompetansesenteret i denne fireårsperioden bistått 30 kommuner i arbeidet med rusmiddelpolitiske handlingsplaner. Oversikt over de aktuelle kommuner er nevnt under punkt B, Kvantitativ del. Seminarrekke i Ruspolitiske handlingsplaner 2011 har vært avviklet høsten 2011, og avsluttet med to skrivedager i januar Seminarene har tematisk vært organisert i tre deler, med faglige fokus på ansvarlig alkoholhåndtering, forebygging/folkehelse, tidlig intervensjon og fokus på etablert problematikk. Kommuner som deltok i 2011 var; Austevoll, Øygarden, Tysnes, Fusa, Kvam, Jondal, Hyllestad/Fjaler og Askvoll. Det er videre gitt fortløpende veiledning til kommuner i deres arbeid med å utarbeide lokale rusmiddelpolitiske handlingsplaner. B) Kompetanseutvikling for å styrke det kommunale rusarbeidet Styrke og videreutvikle kompetanse (kvalitet) i det kommunale rusarbeidet med rusmiddelavhengige Arbeidet med å tilrettelegge for kompetanseutvikling overfor rusmiddelavhengige har blitt gjennomført i samarbeid med oppdraget som Fylkesmannsembetet får fra Helsedirektoratet. Kompetansesenteret har gjennomført oppdraget gjennom kursaktivitet, veiledning, nettverksamlinger med erfaringsutveksling og metodeutvikling i arbeid overfor rusmiddelavhengige. I 2011 har vi gjennomført eller startet prosessgrupper med følgende tema: Rus og psykisk helse Individuell plan Rus og somatikk o Nettverksamlinger for prosjektkommuner i Sogn og Fjordane o Metodeutvikling overfor NAV ansatte ambulant brukerstyrt samarbeid med Fylkesmannen i Hordaland o Musikkterapi o Motiverende samtale o Mentaliseringsbasert tilnærming o Samhandling mellom kommune og tverrfaglig spesialisert behandling prosjekt K/ambulant brukerstyrt team o Ytrebygda- modellen o Veiledningsoppdrag til kommuner / bydeler o Kurs og rusfaglige konferanser Prosessgrupper Prosessgrupper er en arbeidsform hvor en inviterer samarbeidspartnere fra kommuner, samlingene går over 3-4 ganger, og deltakerne inviteres slik at de deltar på alle samlingene. Gjennomføringen gjøres ved forelesning og erfaringsutveksling. Invitasjonen har blitt sendt ut fra Fylkesmannen. Prosessgruppene har vært gjennomført i flere år, og vurderes som et godt konsept og alltid fulltegnet. 6

7 Rus og psykisk helse I samarbeid med Fylkesmannen i Hordaland ble det i 2011 gjennomført prosessgruppe innen rus og psykisk helse. Samlingene ble gjennomført med undervisning og veiledning over tre ganger høsten 2011, der deltakerne tar inn sine erfaringer og får undervisning i følgende tema: Avhengighet. Ungdom og ruslidelser diagnostisering og behandling. Dobbeldiagnoseproblematikk: Rus og personlighetsforstyrrelser diagnostisering og behandling. Rus og psykoseproblematikk diagnostisering og behandling. I samarbeid med Fylkesmannen i Sogn og Fjordane ble det gjennomført prosessgruppe innen rus og psykisk helse. Samlingene ble gjennomført med undervisning og veiledning over tre ganger våren 2011, der deltakerne tar inn sine erfaringer og får undervisning i følgende tema: Avhengighet., begrepsforståelse og intervensjoner. Dobbeldiagnoseproblematikk: Rus og personlighetsforstyrrelser diagnostisering og behandling. Rus og psykoseproblematikk diagnostisering og behandling. Rus og somatikk I samarbeid med Fylkesmannen i Hordaland og Fylkesmannen i Sogn og Fjordane ble det gjort planleggingsarbeid (faglig og administrativt) for oppstart av en prosessgruppe innen rus og somatikk med oppstart januar Dette er en nystartet prosessgruppe med fokus på eldre og somatisk syke rusmiddelavhengige. Målgruppen for opplæringen er helse- og sosialfaglig personell i kommunene. Dette arbeidet inngår som en del av samarbeidet som KoRus Bergen med øvrige kompetansesentra, der vi vil utvikle metodikk og kompetanse i forhold til eldre med større hjelpebehov. Eksempel fra invitasjonen som gikk til kommuner i Sogn og Fjordane: Fylkesmannen inviterer til prosessgruppe om oppfølging av brukarar med rusproblem og somatisk sjukdom. Samlingane i prosessgruppagår over tre ganger og er for kommunetilsette som jobbar med eller kjem til å jobbe med desse brukarane. Det kan vere tilsette i sosialtenesta/nav-kontor, bustadoppfølging, pleie og omsorg eller psykisk helsearbeid, men òg andre tilsette i kommunen. Prosessgruppene er lagt opp med førelesingar og erfaringsutveksling. Deltakarane forpliktar seg til å følgje alle tre samlingane. Det er gratis å delta. Tiltaket er eit samarbeid mellom Fylkesmannen i Hordaland, Fylkesmannen i Sogn og Fjordane og Kompetansesenteret Rus region vest Bergen, Stiftelsen Bergensklinikkene. Individuell plan I samarbeid med Fylkesmannen ble det høsten 2011 arrangert et halvdagsseminar for ledere om bruk av IP generelt og om nytt lovverk gjeldene fra Det ble gjennomført prosessgruppe i IP over tre dager hvor 30 deltakende saksbehandlere fra hele Hordaland. Temaene i prosessgruppene har vært belyst i forhold til Ambulant Brukerstyrt Tilnærming (Bergen kommune) de omhandlet nytt lovverk og håndteringen av IP generelt, samt med erfaringer fra Stord kommune. Prosessgrupper tilrettelagt for bydel/ kommune: KoRus gjennomførte tredagers prosessgruppe i samarbeid med Åsane KKK, og avdeling psykisk helse. Tematikken var rus og rusens funksjon, pårørendearbeid og barn av rusavhengige, dobbeltdiagnoser - ruslidelser knyttet om mot dobbeltdiagnoseproblematikk. Nettverksamlinger for prosjektkommuner i Sogn og Fjordane I samarbeid med Fylkesmannen i Sogn og Fjordane ble det våren 2011 arrangert en nettverkssamling for kommuner som får tilskudd til boligsosialt arbeid og lokalt rusarbeid gjennom Helsedirektoratet. Formålet med samlingene har vært å bistå kommunene i planlegging og gjennomføring av prosjektene, samt deling av erfaringer og drøfting av ulike problemstillinger. På samlingen var 14 kommuner representerte. Metodeutvikling målgruppe Nav ansatte Fylkesmannen i Hordaland henvendte seg i 2010 til kompetansesenteret med en forespørsel om å styrke arbeidet overfor rusmiddelavhengige som var eller kunne bli deltakere i Kvalifiseringsprogrammet. Fylkesmannen erfarte at NAV kontorene fremhevet det som problematisk å ta personer med rusmiddelproblemer inn i KVP, og samtidig var det vanskelig å få rusmiddelavhengige til å være i programmet over tid. Kompetansesenteret tok initiativ til å trekke veksler på erfaringer som tidligere var gjort i Ytrebygda bydel og i Årstad bydel gjennom Prosjekt K. Hensikten var å utvikle bedre individuelt tilpassete tiltak innenfor Kvalifiseringsprogrammet slik at tiltakene i større grad kunne matche den enkeltes behov, ønsker og ressurser Det ble igangsatt drøfting med medarbeidere i Prosjekt K og medarbeidere i Ytrebygda prosjektet for å trekke ut deler av metodikk som en hadde erfaring fra disse prosjektene, to medarbeidere ble ansatt som veiledere. Prosjektets mål har vært å bidra til at flere rusmiddelbrukere kommer i gang med, og mestrer å gjennomføre 7

8 Kvalifiseringsprogrammet med tanke på å komme i arbeid eller aktivitet. Et annet delmål har vært å bedre levekårene og livskvaliteten til deltakerne og øke kompetansen til de ansatte. En satte sammen elementer fra de to prosjektene, som hadde dokumenterte resultater i oppfølging med rusmiddelavhengige, og ga et tilbud til NAV kontor i Hordaland. Kompetansesenteret har bistått videre med veiledning for å dokumentere arbeidet fra NAV kontorene. De som har vært med i prosjektet i 2011 er bydelen Åsane i Bergen kommune, og kommunene Odda, og Stord. Hver kommune/bydel har hatt med opptil fem klienter/deltakere, og det er gitt veiledning ca 30 timer i Første rapport om arbeidet ble publisert våren Sluttrapport er planlagt presentert våren Musikkterapi, forebygging og rus(re)habilitering ( KuRS): Kunst, rus og samhandling er et nasjonalt samarbeidsprosjekt etablert i 2010, der nå fem KoRus-sentra deltar sammen med Norges musikkhøgskole Senter for musikk og helse og GAMUT-instituttet ved Griegakademiet, Universitetet i Bergen for å fremme bruken av musikkterapi på rusfeltet, i behandling og forebyggende. Det har vært igangsatt to pilotprosjekter med musikkterapistudent ved Avrusningsenheten, Akershus Universitetssykehus og ved Alrekstad skole, Bergen. Det har vært avholdt møter, og representanter fra Norges musikkhøgskole deltok også på den nasjonale kompetansesentersamlingen i regi av Helsedirektoratet i oktober Motiverende samtale nasjonal satsing KoRus Bergen har fra 2010 arbeidet med å utdanne MI- instruktører nasjonalt. Motiverende samtale (MI) er en norsk tilpasning av Motivational Interviewing; en klientsentrert, målfokusert og evidensbasert samtalemetode for å motivere klienten til endring og unngå drop-out. Metoden ble opprinnelig utviklet med tanke på klinisk arbeid med mennesker med rusmiddelproblemer, og har etter hvert også funnet anvendelse overfor ulike psykiske lidelser, gamling, røyking, etterlevelse av behandling, endring av kosthold og fysisk aktivitet. Metoden har vist seg anvendelig i korttids forebyggende og helsefremmende intervensjoner, så vel som ved langtidsoppfølging av personer med kroniske lidelser. Nasjonal satsing KoRus Bergen har etter oppdrag fra Helsedirektoratet, hatt nasjonalt ansvar for utdanning av instruktører i Motiverende samtale ved de øvrige kompetansesentra i landet. Arbeidet startet i 2010, og oppfølging fortsatte i 2011 med ferdigstillelse av kursinstruktøropplæringen gjennom tre dagers kursleder samling i februar og med erfaringskonferanse i desember. Nasjonalt nettverk På oppdrag fra Helsedirektoratet ble det i etterkant av opplæringen startet prosess med å etablere et nasjonalt nettverk i MI med utgangspunkt i kompetansesentrene sin virksomhet. Det er lagt opp til samlinger to ganger i året, og nettverket hadde sin første 2 dagers samling i desember 2011 i Bergen. En arbeidet med følgende tema: Modeller for hvordan implementere MI hos fagpersoner i ulike instanser og etater i kommunal sektor og inn mot spesialisthelsetjeneste Erfaringsutveksling knyttet til kompetanseoverførende tiltak av MI i egen region. Målsetting med et nasjonalt nettverk er: å bidra til at kompetansesentrene vedlikeholder og videreutvikler allerede etablert kunnskap og ferdigheter innen MI. Å ha et faglig forum for å utveksle erfaringer, få faglig påfyll og dele ny kunnskap, ideer, metoder og måter å formidle metoden Å bringe inn problemstillinger knyttet til implementering og drifting av MI Bistå Helsedirektoratet i å utarbeide kvalitetssikringssystemer for utøvelse av MI og kvalitetssikre kursholdere i regionene Samarbeide om MI-analyse (koding) av samtalemateriell, ved å bygge opp regionale veiledere som bistår aktuelle fagpersoner på tilbakemelding og veiledning på innsendte opptak av samtaler som blir analysert i ved kompetansesenteret i Bergen. 8

9 MI-analyse Etter oppdrag fra Helsedirektoratet fikk kompetansesenteret ansvar for oppbygging og drifting av et veilederteam med tanke på for MI-analyse av innsendte transkript, lydopptak av klientsamtale. I dette arbeidet anvendes kodeverktøyene MITI og CLAMI. Kort om MITI og CLAMI: Gjentatte studier viser en sammenheng mellom grad av empati hos behandler og klient resultat (outcome), hvor høy grad av empati hos behandler predikerer bedre resultat for klienten og hvor behandlers bruk og praksis av MI s holdningssett er positivt assosiert med atferds endring hos klienten. Opplæring i Motiverende samtale har vist seg å forbedre terapeutferdighetene i MI, ferdigheter som i seg selv er relatert til klient resultat. Den evidensbaserte best practice for opplæring av fagpersoner i Motiverende samtale er å kombinere faglige workshops i metoden, med supervisjon/veiledning på terapeutatferd, blant annet gjennom koding av innspilte samtaler med klient ved bruk at kodningsverktøy som MITI og CLAMI. Oppbyggingen av et veiledningsteam startet høsten 2011 ved at to fagpersoner ved kompetansesenteret deltok på MI-analyse utdannelse ved Karoliska Institutt i Sverige. De fikk opplæring i kodeverktøyene MITI og CLAMI (se beskrivelse under). Det ble i etterkant rekruttert fem fagpersoner i 20 % stillinger og opplæring i Kodeverktøyene ble påbegynt og etter planen vil dette teamet vil være disponibelt for instruktører ved kompetansesentra fra tidlig vår Videre vil veiledningsteamet drifte MI-analysebanken. Driften integreres som en del av kompetansesentervirksomheten. Instruktører ved de ulike kompetansesentra står som bindeledd mellom kommuner i regionen. Det vil gjøres bruk av veiledning, forum på nett og webinar. MITI (Motivational Interviewing Treatment Integrety 3.0) er en kodningsmanual for å vurdere hvor godt en rådgiver anvender Motiverende samtale. MITI har kun fokus på rådgivers atferd i samtalen og inneholder et system for å kode i hvilken grad rådgiver anvender holdningssettet, prinsippene og kommunikasjonsferdighetene i Motiverende samtale. MITI har som mål å anvendes som et middel til at levere strukturert, formell feedback om måter å forbedre egen klinisk skikkethet i å anvende Motiverende samtale. CLAMI (Client Language Assessment in Motivational Interviewing) har som formål å kartlegge klient språk under samtale med rådgiver med særlig fokus på å fange opp klientens endringssnakk eller status quo snakk, gjennom bruk av audiotape eller videotape og transkript av en valgt sesjon på min av en samtale. Hele sesjonen blir kodet og en kode angitt hver gang klienten snakker. MI-nettsted Etter oppdrag fra Helsedirektoratet fikk Kompetansesenteret ansvar for faglig drifting av nettstedet Motiverende samtale som vil ligge inne på Helsedirektoratet sin hjemmeside. Dette arbeidet ble påbegynt i 2011 og det ble utarbeidet et forslag for hva nettstedet skulle inneholde: o Kort om metode og bruken o Anvendelsesområder for bruk av motiverende samtale o MI-analyse og veiledning o Nyheter o Forskning og litteratur MI lokalt Kompetansesenteret har gjennomført MI kurs for alle deltakere i tidlig intervensjonsprosjektene. Ellers er det gitt kurs til flere kommuner og overfor medarbeidere ved ulike tjenester. Kompetansesenteret arbeider for at MI skal kursene skal bli en prosess og implementeres i tjenestene, og Motiverende samtale skjer derfor som kurs/veiledning og videreutvikles nå ved bruk av MI analyse. Mentaliseringsbasert tilnærming Rus og psykiske lidelser Kompetansesenteret har gjennomført kurs annonsert i Kurskatalogen, og målgruppen var helsepersonell som arbeider i psykisk helsevern, i rusbehandling og barneverntjenesten. Her ble det forelest om Ruslidelser og personlighetsproblematikk, med mål å gi grunnleggende kunnskaper om: Hva karakteriserer 9

10 personlighetsforstyrrelser, hvorfor diagnostisere, nyere forskning om rusmiddelavhengighet og personlighetslidelser, fagpersoners holdninger, etiske dilemma og utfordringer og behandlingsstrategier. Videre ble det gjennomført kurs i temaet mentaliseringsbasert terapi og ruslidelser. Målsettingen var å gi grunnleggende kunnskaper om hva som kjennetegner mentaliseringsbasert terapi (MBT), grunnleggende intervensjoner og strategier. Innhold i kurset omhandlet tilknytning og utvikling av relasjonsmønstre, nevrobiologisk grunnlag for mentalisering, mentaliseringens betydning for psykiske problemer, diagnostisering av sviktende mentalisering, grunnleggende prinsipper for mentaliseringsbasert behandling, og trening i anvendelse av MBT prinsipper. Samhandling mellom kommune og TSB Flere veiledningsoppdrag har som formål å bidra til å styrke samhandling mellom tjenestenivåene. Her nevnes noen av oppdragene:: NAV Ytrebygda Kompetansesenteret har over flere år samarbeidet med NAV Ytrebygda omkring ulike utviklingsprosjekter. Erfaringene fra NAV Ytrebygda er nå anvendt systematisk inn i samarbeidet kompetansesenteret har hatt med Fylkesmannen i Hordaland. Metodikken fra Ytrebygda som er gjort gjennom mange års bruk av kartlegging av rusmiddelavhengige er implementert i andre kommuner. Kompetansesenteret har veiledet på dokumentasjon av arbeidet omkring 9 delprosjekter i NAV Ytrebygda. Ansatte miljøarbeidere på Avdeling for Unge, Stiftelsen Bergensklinikkene Fra høst 2011 startet Kompetansesenteret opp med månedlig veiledning overfor ansatte i ungdomsklinikken i Stiftelsen Bergensklinikkenes. 12 ansatte veiledes i bruk av mentaliseringsbaserte intervensjoner og holdninger. Målet er å engasjere pasientene i egen behandling, redusere symptombelastning i form av redusert rusmiddelinntak, angst og depresjon og oppnå reduksjon av selvdestruktiv atferd i form av rus, suicidforsøk, selvskading og uhensiktmessig interpersonlig fungering. Det vil si øke deres evne til å tåle hverdagslig stress og belastninger. MBT har som nevnt gode resultater overfor de dårligste pasientene og målet er å øke deres funksjonsnivå. Da kan de også nyttiggjøre seg andre behandlingsformer. Bergen kommune NAV Årstad ruskonsulenter (8 deltakere en gang pr. måned) har fått veiledning & undervisning i perioden Tema har vært samsykelighet ruslidelser, personlighetsproblematikk og hvordan møte klienter med alvorlig dobbeltdiagnoseproblematikk som er preget av et alvorligere forløp, mer langsom bedring, mer psykologisk stress, større affektive forstyrrelser og større behandlingsmessige utfordringer Utekontakten Veiledning av 5 ansatte i Utekontakten i tema samsykelighet & ruslidelser. Psykologveiledning TSB Kompetansesenteret gir ukentlig veiledning av psykologer som skal bli psykologspesialister i rolle- og klinisk arbeid med ruspasienter. Dobbeltdiagnoseproblematikk er et sentralt tema i veiledning. Styrking av lokalt rusforebyggende arbeid Kompetansesenterets aktivitet for å styrke det rusforebyggende arbeidet i kommunene: Kartlegging av ungdoms rusmiddelvaner Ungdomsundersøkelser Ungdata. Kompetansesenteret har vært med i et utviklingsarbeid for å samkjøre ungdomsundersøkelser nasjonalt, med et felles spørreskjema som tilbys kommunene. Prosjektet har nå fått etablert egne nettsider; Det har vært gjennomført møter i forbindelse med etablering og oppstart Ungdata i 2011: Arbeidsgruppen og direktorat og departementer (Gardermoen), KoRus og helsedirektoratet (Holmenkollen), (NOVA; Oslo). 10

11 Følgende 9 kommuner gjennomførte Ungdata-undersøkelser i 2011 (november desember): Askvoll: 8., 9., 10. klasse Hyllestad: 8., 9., 10. klasse Fjaler: 8., 9., 10. klasse og 1., 2., 3., vgs. Austevoll: 8., 10. klasse og 1., 2. vgs. Fusa: 8., 10. klasse og 2. vgs. Kvam: 8., 10. klasse og 2. vgs. Kvinnherad: 8., 9., 10. klasse og 2. vgs. Tysnes: 8., 9., 10. klasse Øygarden: 9., 10. klasse Ungdomsundersøkelsene anvendes i de respektive kommuner og presenteres i ulike fora for kommunene. I 2011 ble det blant annet gjennomført folkemøte Meland kommune. AV-OG-TIL AV-OG-TIL Lokalt er en lokal forebyggingsmodell der målet er å øke oppslutningen i voksenbefolkningen omkring alkoholfrie soner og på denne måten endre atferd og drikkemønster. Tiltaket legger vekt på lokal tilpasning og samordning mellom aktører på nasjonalt og lokalt plan. De alkoholfrie sonene er trafikken, arbeidsliv, idrett og friluftsliv, graviditet, samvær med barn og unge, båt og badeliv. Førde, Kvam og Stord kommuner vært aktive og deltatt i AV-OG-TIL Lokalt i flere år. Jølster kommune har de kommet med i samarbeidet i de senere år. Foreldrerollen i rusforebyggende arbeid Foreldrerollen i rusforebyggende arbeid er et av spissområdene til KoRus Bergen, og beskrives under eget punkt for spissområdet. Nedenfor skisseres nærmere hvordan en har arbeidet med ÔPP et forebyggingsprogram innrettet overfor foreldre med elever i ungdomsskolealder, deretter beskrives et pågående arbeid i samarbeid med Bergen kommune omtalt som rusforebyggende arbeid i fredstid. Örebro Preventionsprogram (ÖPP) ÖPP er et forebyggingsprogram som retter seg mot foreldre med barn i ungdomsskolen. Programmet legger til grunn en forskningsbasert metode for å forebygge tidlig alkoholdebut, minske alkoholforbruk og normbrudd blant unge. Programmet består av korte foreldremøter på min. i tilknytning til ordinære foreldremøter i 8. til og med 10. klasse. Gjennom korte innlegg fremlegges forskningsbaserte argumenter for at ungdoms alkoholvaner påvirkes av foreldres holdninger til alkohol, for viktigheten av tydelige voksne og hvordan foreldre kan hjelpes til å bli tydeligere i sin foreldrerolle. Kompetansesenteret har i 2011 oversatt og tilrettelagt undervisningsmateriell på instruktørnivå. Tidligere oversatt materiell på formidlernivå er blitt oppdatert. I løpet av 2011 er det gjennomført skolering i ÖPP med representanter fra følgende kommuner: Askøy, Bergen, Fjell, Florø, Jølster, Leikanger, Lindås, Luster og Sogndal, samt oppfølging av kommuner og bydeler som allerede har tatt del i ÖPP-skoleringen. Bydeler og kommuner i KoRus Oslo og KoRus Sør sine regioner har i tillegg tatt del i vår skolering og det finnes nå ÖPPformidlere i 6 forskjellige KoRus-regioner. I 2011 fikk KoRus Øst og KoRus Vest Bergen også egne ÖPPinstruktører. I alt har KoRus vest, Bergen avholdt 5 formidlerkurs siden tildelingen av koordineringsansvaret, der 95 formidlere har blitt kurset (73 fra egen region fordelt på 17 ulike kommuner og 7 bydeler i Bergen). Sammen med Helsedirektoratet har KoRus Vest Bergen vært i en kontinuerlig dialog med programutviklerne ved Örebro universitet vedrørende videreføringen av ÖPP gjennom programmet Effekt. Rusforebygging i fredstid Rusforebygging i fredstid er et samarbeidsprosjekt med fire års varighet mellom Bergen kommune, tre bydeler (Laksevåg, Ytrebygda og Åsane) og Kompetansesenteret. En barnehage, en barneskole og en ungdomsskole fra hver av de tre bydelene tar del i prosjektet, der økt samhandling er en nøkkelkomponent for å styrke arbeidet som skjer i de sårbare overgangene mellom omsorgs- og læringsarenaene for barn i alderen 1 til 15 år. I dette landskapet bidrar KoRus med fokus på tidlig og langvarig rusforebyggende arbeid, og med vekt på foreldrene som en særlig ressurser i dette arbeidet. 11

12 I 2011 har KoRus gjennomført lærermøter og foreldremøter i alle involverte skoler og barnehager. Som en del av den langsiktige skoleringen av fagpersonene i prosjektet ble kurset Skjønnlitteraturen som beskyttende faktor avholdt i november. Kurset omhandlet tidlig språkutvikling, empatiutvikling, sosial kompetanse, og lesingens og skjønnlitteraturens betydning i forhold til utviklingen av dette. Erfaringskonferansen som ble avholdt i desember hadde et særblikk på sosial kompetanse i barnehagene og på forløsning av kreativitet i arbeid med barn og unge. Arbeid knyttet til å øke forståelsen av alkoholloven Informasjonsarbeid/ konferanser Ansvarlig alkoholhåndtering - Kontroll, salg og skjenking Fire kommuner (Askøy, Os, Stord og Voss) har høsten 2010 og våren 2011 deltatt i en prosess hvor en oppstart eller styrking av lokale AV/AS-prosjekter har vært en målsetting. Kvam herad har høsten 2011 også vist interesse for å delta i arbeidet. Følgende kommuner har nå inngått samarbeidsavtale med kompetansesenteret om utvikling av Ansvarlig alkoholhåndtering / ansvarlig vertskap/salg: Askøy, Kvam, Stord og Voss. Kvam, Stord og Voss ble også tildelt stimuleringsmidler etter søknader angående tiltak som styrker arbeidet med Ansvarlig alkoholhåndtering. Prosessen har ført til at følgende innsatsområder er satt i fokus: - Få politisk og administrativ forankring i kommunen - Innarbeiding i Rusmiddelpolitisk handlingsplan - Utvikle et reelt samarbeid hvor bransjen og politi er deltakere sammen med kommunen - Skape fokus på positive målsettinger trygt sentrum hyggeligere uteliv - Styrke kontroll med alkoholomsetningen - Utvikle gode opplæringstiltak for bevillingsinnehavere, skjenkepersonell og salgspersonell - Få langsiktighet i prosessene lokalt Våren 2011 ble det holdt planleggingsmøte på kompetansesenteret, hvor Os, Askøy, og Stord kommuner deltok. Det ble planlagt en serie på tre éndagsseminarer, rettet mot litt ulike målgrupper: Første fagmøte var åpent for alle kommunene i regionen, hadde deltakelse fra 21 kommuner i Hordaland og Sogn og Fjordane samt Fylkesmannen i Hordaland, og fokuserte på alkoholloven, intensjoner og begreper, tiltak og konsekvenser, forvaltning av skjenkesaker, bevillinger, kontroll og sanksjoner. Andre og tredje seminar er planlagt gjennomført mars 2012 (nå gjennomført), rettet mot Ansvarlig vertskap/salg-kommunenes prosjektdeltakere, inkludert politiets representanter og utvalgte representanter for skjenke/salgsbransjen. Seminaret har fokus på forankring og samarbeid politisk, administrativt og i planarbeid. Tredje seminar blir rettet mot samme gruppe som seminar 2, men utvidet med en større andel representanter for skjenke- og salgsbransjen. Dette seminaret vil fokusere på kontrollarbeidet overfor skjenking og salg. Det ble gitt stimuleringsmidler til 3 kommuner for å styrke arbeidet med ansvarlig alkoholhåndtering. Redegjør for bruken av ekstra tilskuddsmidler gitt til konkrete innsatser i kommuner (stimuleringstilskudd): Kompetansesenteret har anvendt stimuleringsmidler til å styrke innsatser/prosjekter lokalt i kommunen, gjort ungdomsundersøkelser for kommuner, gjennomført erfaringskonferanser, rusfaglige forum, gitt tilskudd til å forsterke noen innsatser gjennom en mindre stillingsressurs, styrket innsatser ved materiellproduksjon, dokumentasjon og rapporter. Ungdomsundersøkelser i kommunene Ansvarlig alkoholhåndtering Tilskudd til prosjekter i kommuner og bydeler tverrfaglig spesialisert behandling o Skulkprosjektet /hjem skole satsing (Bergen kommune, Askvoll, Årdal, Meland, Odda, Lindås og Os). o Barnevern og rus unge i risiko Bergenhus bydel o Barneansvarlige kurs og veiledningsgrupper o Barnevernprosjekt Årstad bydel 20 % stilling o Styrke metodikk overfor unge i risiko ved Alrekstad skole 12

13 o Arbeid med gravide/småbarn Bergen kommune o Betre tverrfaglig innsats i Årdal kommune o Arbeid med rusmiddelpolitiske handlingsplaner Pårørendekurs Rusfaglige forum Kurs og erfaringsutveksling overfor medarbeidere i alle prosjektene Kurs og konferanser / for samarbeidspartnere Tvilskonferansen Kunnskapsformidling gjennom utarbeiding av rapporter og materiellproduksjon D) Beskrivelse av aktivitet og tiltak knyttet til Tidlig Intervensjon Implementering av veilederen Fra Bekymring til handling I 2011 er det arbeidet videre med å implementere veilederen Fra bekymring til handling, og bistå kommunene og andre aktuelle aktører i å gjøre veilederen kjent, samt gi veiledning om kunnskapsbaserte metoder og tiltak som kan benyttes for å gripe inn på et tidligere stadium enn tidligere. Det endelige målet er en forbedret praksis i kommunene. Veilederen er promotert på kurs og konferanser som kompetansesenteret har gjennomført i 2011, og er integrert i arbeidet knyttet til samarbeid og utviklingsarbeid på kommunalt nivå. Kompetansesenteret har i 2011 fortsatt arbeidet med å bidra til å heve kompetansen om tidlig identifikasjon og intervensjon mot personell som arbeider med bestemte målgrupper. Vi har prioritert fokus på arbeid med risikoutsatte barn, ungdom, unge voksne, voksne og gravide. Kompetansesenteret har i 2011 videreført allerede påbegynte prosjekter og arbeidet for å dokumentere innsatsene i rapporter. Kartlegging av kompetansebehov innen tidlig intervensjon Fylkesmannen i Hordaland og Sogn og Fjordane har sammen med Kompetansesenteret flere sammenfallende oppgaver innenfor rusområdet, og våren 2010 ble en enige om å kartlegge behov for kompetanse innen tidlig intervensjon. Ut fra denne kartleggingen har en i 2011 videreutviklet samarbeidet som ble inngått. I 2011 er det arbeidet med tematikk i forhold til: arbeid overfor gravide/småbarnsforeldre, pårørende, unge i risiko/skulkproblematikk/ unge i barnevernet. Veiledning i kunnskapsbaserte metoder Kompetansesenteret samarbeider med andre tjenester; Bufetat, RVTS, RBUP og utdanner personell for å anvende blant annet TWEAK, AUDIT, Motiverende samtale og ny modell for samhandling Bedre Tverrfaglig innsats. Beskrivelse av de ulike innsatser innen tidlig intervensjon Tidlig hjelp til gravide og småbarnsforeldre Kompetansesenteret har over flere år hatt innsats for å styrke kompetanse overfor personell i deres arbeid med gravide og småbarnsforeldre. Sped- og småbarnsalderen er en viktig formingsperiode for utvikling av barns kognitive og nevropsykologiske utvikling, og i denne perioden initieres utviklingsveier som senere kan være vanskelig å endre. Derfor er den tidlige utviklingsperioden av så stor betydning både for forebygging av senere vansker og for igangsetting av tidlige tiltak som kan forhindre at tidlige avvik senere utvikles til mer alvorlig former for psykopatologi. Med bakgrunn i nyere utviklingspsykologisk kunnskap kan tidlig innsats sies å bygge på tre grunnpilarer og best forstås ved hjelp av en transaksjonsmodell: Kunnskap om spedbarnets kognitive og nevropsykologiske utvikling Kunnskap om tilknytning Kunnskap om tidlig samspill Hovedstrategien er at flere barn i risikogruppen i alderen 0 3 år blir identifisert og hjulpet lokalt av førstelinjetjenesten og at de som har sammensatte vansker blir henvist til spesialisthelsetjenesten. I samarbeid med Fylkesmannen ble kommuner invitert for å styrke denne innsatsen og Askøy, Bergen, Fjell, Førde, Lindås, Odda, Radøy og Årdal har deltatt i tidligere opplæringsprogram. Kommunene som deltar inngår i et nettverk og har utvekslet erfaringer i egne møter/seminar. Formålet med å styrke arbeidet overfor gravide og småbarnsforeldre er å: utvikle kompetanse for å kunne gi tidligst mulig hjelp på lavest mulig nivå til gravide og sped- og småbarnsforeldre med rusrelaterte problemer. 13

14 utvikle et helhetlig og fleksibelt tilbud med klar ansvars- og rollefordeling. anvende eksisterende samarbeidsfora, og sikre at instansers særkompetanse på området blir ivaretatt. I 2011 har kommunene Fjell og Askøy mottatt månedlig veiledning i kartlegging av rusvaner og oppfølging gjennom Motiverende samtale (MI). Fjell kommune har også gjennomført to dagers MI kurs for NAV medarbeidere, helsesøstere og jordmødre. I Bergen kommune har alle jordmødre fått opplæring i TWEAK og MI, og alle bydeler gjennomfører nå kartlegging av rusvaner og oppfølging av gravide gjennom jordmødrene. Tre bydeler har fått prosjektmidler og tilbyr alle gravide kartlegging og oppfølging gjennom MI i en tidligere fase av graviditeten enn det andre bydeler har mulighet til. Prosjektet har egen prosjektleder som veiledes av kompetansesenteret. Prosjektet skal evalueres gjennom brukertilfredshet undersøkelse blant de gravide, og utvikling av kompetanse blant jordmødrene. Alle TWEAK skjema blir lagret anonymt til senere analyse. Alle jordmødrene mottar mnd. veiledning fra kompetansesenteret frem til sommeren Opplæringsprogram i screening for helsepersonell i kommunene Kompetansesenteret har formalisert samarbeid med regionskontakter i følgende etater: Bufetat, R-bup og Rvts rundt Opplæringsprogrammet som er et opplæringstilbud til kommunene som gir kompetanse i metoder innen tidlig intervensjon på psykisk helse, rusmidler og vold. Opplæringsprogrammet formidler kunnskap om kartleggingsverktøy og samtaleferdighet til de som i det daglige arbeider nær gravide og småbarnsforeldre. Det er opprettet et regionalt team som har som hovedmålsetting å tilby og gjennomføre Opplæringsprogrammet i regionens kommuner. Kompetansesenteret har teamlederansvaret i teamet, og deltar i nasjonal arbeidsgruppe hvor blant annet utarbeiding av manual til opplæringsprogrammet har inngått. Programmet er gjennomført i regionen med Askøy kommune som deltaker avsluttet våren Videre er det gjennomført tre av fem dager i Førde kommune i løpet av høsten Bedre tverrfaglig innsats Kompetansesenteret har bistått Årdal kommune med å gjennomføre en GAP analyse for å kartlegge og vurdere situasjonen på tidlig intervensjonsområdet. Ut fra denne analysen fikk kommunen tilbud om å delta i et utviklingsarbeid knyttet til Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI). I løpet av 2011 er det avholdt to seminardager med fokus på roller og ansvar, samordning av tjenester, hensiktsmessig organisering med mer. Fra høsten 2011 har kommunen mottatt stimuleringsmidler tilsvarende 25% stilling, samt at kommunen sjøl stiller med midler tilsvarende 25% stilling til en prosjektkoordinator i 50%. Prosjektkoordinator skal fungere i stillingen ut 2012, og har tiltrådt stillingen. Føre Var kartlegging av rustrender Føre Var er et kartleggingssystem for overvåkning av rustrender, som har målsetting om å raskt og pålitelig identifisere, overvåke og rapportere om lokale tendenser og trender i tilgjengelighet og bruk av rusmidler. Systemet er utviklet av KoRus vest - Bergen, som to ganger årlig utarbeider Føre Var rapporter for Bergen kommune. Siden oppstart våren 2002, er det totalt utgitt 18 rapporter. Rapportenes datagrunnlag har vært i en kontinuerlig utvikling, og de siste årene har en benyttet i overkant av 50 informasjonskilder. Etter analyse (triangulering) av data, utarbeides det to rapporter, en hovedrapport og et resymé, som distribueres bredt til politikere, forskere, fagpersoner innen skole, helse og sosialtjeneste, samt virksomheter og andre som arbeider med rusmiddelspørsmål innenfor kompetanseområdet til KoRus Vest - Bergen. Prosjektet distribueres også til nasjonale og internasjonale kontakter. Resultatene fra Føre Var presenteres på årlige rusfaglige konferanser, og kunnskapen inngår som en integrert del av øvrige innsatser overfor kommuner i regionen. Alle rapportene fra Bergen er tilgjengelige på Med bakgrunn i informasjon framkommet gjennom FøreVar, ble KoRus vest Bergen høsten 2011 invitert av EMCDDA til å delta i et kartleggingsarbeid av herointrender i Europa. Dette arbeidet er dokumentert gjennom rapporten Summary report from EMCDDA. Trendspotter meeting October 2011 ( Føre Var - metoden har vært brukt i andre norske byer som Oslo, Kristiansand, Drammen og Stord. I 2011 har Stord kommune utgitt to Føre Var-rapporter og Kristiansand kommune har utgitt en rapport. Stord kommune fått veiledning og assistanse med sine Føre Var-rapporter. 14

15 Hurtig kartlegging og handling (HKH) lokalt KoRus vest - Bergen har med utgangspunkt i RAR-metoden fra WHO, utviklet modellen Hurtig Kartlegging og Handling (HKH). Metoden er anvendelig når det er behov for rask kartlegging av et definert problemområde. Metoden er tilpasset norske forhold, og har vært anvendt overfor en rekke kommuner, lokalt 11 ganger av Utekontakten i Bergen og en gang i Os kommune. I tillegg er det gjennomført en HKH-kartlegging i et samarbeid mellom Bergen kommune og KoRus vest - Bergen, med medarbeidere fra begge instanser. Denne kartleggingen hadde oppstart og avslutning innenfor en tidsramme på 6 uker (februar-mars 2010), som er den raskeste prosjektperioden noen gang for en HKH-rapport. I 2011 har KoRus vest Bergen veiledet Utekontakten i Bergen i tre HKH-kartlegginger: Menn som selger seksuelle tjenester ( ), Overdoser i Bergen (2011), Minoritetsungdom i Bergen sentrum ( ). Det er utarbeidet en manual for opplæring i bruk av metoden, og i samarbeid med Utekontakten i Bergen er det gjennomført en evaluering av metoden. HKH - Nasjonalt Kompetansesenteret fikk midler fra Helsedirektoratet for å etablere et nasjonalt prosjekt knyttet til opplæring i HKH-metoden. HKH er en metode som gjør det mulig å kartlegge, rapportere og lage forslag til handlingsplan på problemstillinger på samfunnsnivå. Basert på 8 års erfaring med å utvikle metodikken har vi utviklet et nasjonalt nettverk av HKH-veiledere og det er gjennomført 3-4 HKH-kartlegginger på landsbasis. I prosjektets 2. år deltar 6 HKH-team fra kommunene Bergen, Stavanger, Oslo, Stord, Sandefjord og Lillehammer sammen med sine respektive kompetansesentra. ReDNet Recrational Drugs on net the first ICT prevention programme designed for novel psychoactive compounds in the field of ehealth prevention. KoRus vest Bergen deltar i det 2-årige europeiske forsknings- og utviklingsprosjekt The Recreational Drugs European Network (ReDNet) ( Prosjektet undersøker hvordan internett påvirker ungdoms rusmiddelbruk, med særlig fokus på marginalisert og sårbar ungdom. Målsettingen er å øke omfanget og kvaliteten på tilgjengelig informasjon om nye rusmidler og mulige helsekonsekvenser ved bruk av dem, til målgruppen og til hjelpetjenester. Prosjektet ledes fra University of Hertfordshire i England. ReDNet-prosjektet er en videreføring av The Psychonaut Web Mapping Project ( ), som identifiserte og lagret informasjon om nye rusmidler og kombinasjoner av rusmidler i en felles europeisk database. I begge prosjektene har en anvendt funn fra Føre Var og HKH. Med ReDNet-prosjektet vil en prøve å nå Psychonautprosjektets langsiktige mål om å opprettholde databasen og utvikle metoder for å oversette og bruke innhentet informasjon og kunnskap i forebygging og tidlig intervensjon, gjennom å utvikle ulike IKT-verktøy. Prosjektet er finansiert med EU-midler og hadde oppstart i april Deltakende land: England, Italia, Tyskland, Spania, Belgia, Ungarn, Polen og Norge. I løpet av 2011 har det vært avholdt 1 prosjektmøte i Barcelona, 8 Skype-/ telefonkonferanser, 5 virituelle seminar i Second Life, det er publisert 7 nyhetsbrev og 4 vitenskaplige artikler. Prosjektet har også gjennomført en spørreundersøkelse blant fagfolk for å undersøke kompetansebehov relatert til nye psykoaktive stoffer. ReDNet-prosjektet har i 2011 planlagt den første internasjonale konferansen med fokus på nye psykoaktive stoffer: The Ever-Changing World of psychoactive Drugs (NPS), i Budapest, Ungarn, i mars Konferansen arrangeres i samarbeid med EMCDDA. Unge i risiko To Do or Not to Do? Ung-til-ung-formidling To do or not to do er et ung til ung program som er rettet mot 9. klasse og er utviklet ved Kompetansesenteret. Programmet bygger på ung til ung metodikk. Kompetansesenteret har prioritert utvikling av arbeidet, og det foreligger i dag manual for programmet. Ung til ung-formidling kjennetegnes av at man bruker representanter fra målgruppen til å formidle et rusforebyggende budskap. Programmet gjennomføres av elever fra videregående skole. Kvam kommune har i skoleåret 2010/2011, i samarbeid med to videregående skoler, gjennomført programmet til alle elever på 9.trinn i kommunen. Det er femte gangen at kommunen gjennomfører To Do or Not to Do?. Det er utarbeidet en rapport fra gjennomføringen av programmet og den er tilgjengelig på kommunen sine nettsider ( Kommunen har også vedtatt å gjennomføre programmet i skoleåret 2011/2012 og har gjennomført rekruttering og opplæring av formidlere (elever i videregående skole) og er klare til å gjennomføre programmet overfor 9.trinn i løpet av vinteren

16 Ung til ung formidling Opptur Med utgangspunkt i programmet To Do or Not to Do? er det laget en enklere og kortere versjon av programmet, som vi har kalt Opptur. Hensikten med denne versjonen har vært å tilby et program som passer inn på områder og arenaer som ikke er skolebaserte. Kjentmann Kjentmann er et beredskapsverktøy til bruk i skoleverket. Kjentmann består av en håndbok som har som mål å gi en oversikt over konstruktive handlingsalternativer i forhold til elever som ruser seg. Grunnleggende for Kjentmann er at skolen verken skal overreagere eller være likegyldig, men bringe eleven videre i hjelpeapparatet på en ivaretakende måte, og i et tempo eleven kan følge. En ambisjon bak Kjentmann er å gi elever med begynnende rusmiddelproblemer en opplevelse av omsorg og inkludering fra skolens side; ikke avvisning og fordømmelse. Kjentmann gir råd i forhold til å oppdage og se elever med rusproblematikk, kommunikasjon og samtale om rus og eksterne samarbeidspartnere for skolen. I 2011 er Kjentmennene i Bergen kommune bitt brukt som informasjonskilde til de to Føre Var-rapportene som ble utgitt i løpet av året. Kjentmenn i Bergen kommune og representanter fra skoler i Kvam og Voss kommuner har gjennomført opplæring i Örebro Preventions Program (ÖPP). Tanken bak dette er å styrke kjentemennenes /skolens samarbeid med foreldrene. ÖPP ligger nært Kjentmennenes arbeidsområde da de allerede er ansvarlig for rusforebyggende arbeid på skolen og har kontakt med foreldre bl.a. gjennom foreldremøter. ÖPP består som nevnt av korte foreldremøter på min. som brukes i tilknytning til ordinære foreldremøter i ungdomsskolen. Gjennom korte innlegg fremlegges argumenter for at ungdoms alkoholvaner påvirkes av foreldrenes holdninger til alkohol, viktigheten av å være tydelige voksne med grenser for alkoholbruk og hvordan foreldrene kan hjelpes til å bli tydeligere i sin foreldrerolle. Mange av Kjentmennene har gjennomført programmet i sine skoler og har fått mange positive tilbakemeldinger fra kollegaer og foreldre. Alrekstad Alrekstad ungdomsskole er en byomfattende skole i Bergen hvor elever søkes inn på bakgrunn av blant annet samspillsproblemer ved hjemmeskolen. Dette er elever som er i risiko for videre skjevutvikling, og har ofte følgende; mangelfull sosial kompetanse og deltakelse/integrering. Kompetansesenter rus har over flere år hatt et nært samarbeid med skolen. Samarbeidet med Alrekstad skole i Bergen kommune (oppstart 2009), har fortsatt gjennom Satsingene er gitt navnet Stemmeskifte 2, og setter fokus på stemmer; den enkelte elevs og deres muligheter og handlingsrom for å få til endringer i en ofte komplisert og sammensatt hverdag. Arbeidet har omfattet foreldreveiledning, kompetansebygging i samarbeid med skolen. Det er i samarbeid arrangert en seminardag, der innlederne satte litteratur, filosofi og musikk på dagsorden for den videre planleggingen av tilbud ved skolen. Fagpersoner fra KoRus Bergen har også deltatt på Alrekstad-personalets egne planleggingsdager. KoRus har tildelt stimuleringsmidler for gjennomføring av skriveverksted ved skolen. I 2011 startet en med en praksisplass til en musikkterapistudent _ Griegakademiet. Det har ellers vært drøftet muligheter for også å starte med en filosofigruppe ved Alrekstad skole. Skulk og samarbeid hjem/ skole Skulkproblematikk som bakgrunnshistorie, kan være en av flere risikoindikatorer for utvikling av rusproblematikk. På området tidlig intervensjon er derfor skoleskulkere en viktig gruppe å identifisere og å følge opp. Kompetansesenteret gjennomførte i 2008 en undersøkelse vedrørende skulkproblematikk blant elever i ungdomsskoletrinnet, publisert Resultatene fra kartleggingen ble i etterkant anvendt i samarbeid med 4 skoler i bergensområdet. Målet har vært å utvikle, gjennomføre og implementere registrering og oppfølgingsrutiner for skoleskulk. Videre er målsettingen å forbedre kompetanse blant ansatte som jobber nært ungdommene (lærere, helsesøstre, feltarbeidere) med hensyn til å arbeide med elever som skulker, og følge opp elever som har en skulkhistorie. Arbeidet ved skolene ble oppsummert i erfaringskonferanse høsten Kompetansesenteret inviterte høsten 2010 nye kommuner til samarbeid og har fulgt opp åtte nye kommuner i Skulkarbeidet blir sett i sammenheng med kompetansesenterets erfaringer omkring arbeidet med hjem/skolesamarbeid. Skolen er en arena hvor samarbeidet med hjemmet er en viktig faktor i utdanningsløpet. En har kunnskap om at foreldres deltakelse i skolen beskytter mot utvikling av risikoatferd, men på hvilken måte er mer usikkert. Skolene antyder at foreldres deltakelse ser ut til å avta med barnas økte alder. 16

17 Kompetansesenteret gjennomførte en undersøkelse om nevnte tema (rapport 2008). I tiden etter undersøkelsen ble gjennomført, har en arbeidet med å implementere funnene på ulike nivåer, og gjennom ulike typer av samspill med skolen og dens samarbeidspartnere. Det har vært gjennomført 6 kurs/seminardager for de 8 prosjektkommunene i Temaene for samlingene har vært: Tiltaksutvikling og implementering, motiverende samtale, fokus på samhandling hjem/ skole, samarbeid med ulike kommunale tjenester (skolehelsetjeneste og barnvern). Utviklingsarbeidet avsluttes våren 2012 med et oppsummerende seminar for alle deltakende kommuner. Alle skolene skal dokumentere innsatsen i prosjektet, og ut fra denne vil kompetansesenteret utarbeide en felles inspirasjons-håndbok som skolene kan benytte i videre arbeid. Unge i barnevernet Kompetansesenteret har fra 2007 samarbeidet med flere barneverntjenester for å styrke overgangen mellom barneverntjeneste og sosialtjeneste. Arbeidet startet opp ut fra en problemstilling om at dette var en sårbar fase for unge, det ble uttrykt manglende kartlegging av eventuelle rusproblemer og en ønsket bedre systematikk omkring overgangsrutiner mellom de ulike tjenestene. Det ble etablert et prosjekt overfor unge i alderen år, og flere målformuleringer ble skissert: sikre kontinuitet, kvalitet, kartlegge eventuelle rusproblem, individuell oppfølging av unge som er i fare for å utvikle rusproblem, sikre samarbeid gjennom overgangsrutiner mellom barneverntjeneste og sosialtjenesten. I arbeidet har en nå utarbeidet skjema for å registrere risiko og beskyttelsesfaktorer, kartlegging av rusproblematikk og skjema for overgangsrutiner mellom de ulike tjenestene. Det faglige innholdet i prosjektet har bestått av temadager som har vært: om kartlegging av rusvaner, forskning omkring risiko og beskyttelse, rusens funksjon, mentaliseringsbasert tilnærming, alle deltakerne har fått kurs i samtalemetodikken Motiverende samtale. I 2011 har følgende kommuner deltatt i arbeidet: Lindås, Os, Årdal, Hafs kommuner og Årstad bydel. Det har vært avholdt 3 fagdager og kommunene gjennomførte 2 dager med Motiverende samtale. Pårørende I møte med familier hvor det eksisterer rusproblemer er det viktig for helsepersonell å tidlig identifisere tegn på risiko for barna og de voksne pårørende og kunne intervenere på en god måte inn mot pårørende. Det har i helsetjenesten tradisjonelt sett vært lite fokus på den rollen pårørende spiller i familien, deres betydning for behandling av den rusavhengige, hvilke belastninger pårørende opplever, samt hvilke egne behov pårørende har. For å styrke helsepersonell sin kompetanse i arbeid med pårørende ble det i 2011 gjennomført en seminarrekke over tre samlinger til helsepersonell i kommunetjenesten, med 32 deltakere fra ulike instanser og etater i Hordaland og Sogn og Fjordane. Målsettinger: Øke generell og spesifikk kunnskap om og kompetanse på pårørendeproblematikk Alminneliggjøre og avtabuisere det å snakke med barn og voksne pårørende om rusmiddelbruk. Samtalemetodikk i arbeid med pårørende gjennom bruk av anerkjente metoder som Motiverende samtale og Mentaliseringsbasert tilnærming Innarbeide modeller for hvordan jobbe med pårørende og gode rutiner for tverrfaglig og tverretatlig samarbeid når det gjelder oppfølging av barn og voksne pårørende til rusmiddelavhengige I 2011 har det vært gjennomført to todagers samlinger for pårørende til rusmiddelavhengige, en på våren og en på høsten, med inntil 30 deltakere på hver samling. Målsetting med seminarene har vært å: Øke generell og spesifikk kunnskap om hvordan rusmiddelbruk virker inn på familien og på barna Gi informasjon om behandlingsmetoder i arbeid med pasienter med ruslidelser Gi pårørende et forum hvor de kan dele erfaringer som pårørende Styrke pårørende til å ivareta egen helse og oppsøke behandling dersom det trengs Informasjonshefte til pårørende Kompetansesenteret gjennomførte (2009) en kartlegging over tilbud til barn i familier med rus, familier og voksne pårørende av rusmiddelavhengige i regionen. Det er innhentet og systematisert hvilke tilbud som finnes til pårørende i regionen. Oversikt over tilbud er en oppfølging av de anbefalinger som fremkom i tidligere behovsundersøkelse Alene sammen (Storbækken/Iversen, 2009). En tilbudsoversikt er videre i tråd med Helsepersonelloven, Lov om spesialisthelsetjenesten, fulgt opp i IS-5/2010 Rundskriv; Barn som pårørende med 17

18 føringer knyttet til barneansvarlig helsepersonells ansvar for å formidle kunnskap om tilgjengelige hjelpe tilbud til barn, familier og voksne i nære relasjoner til den rusavhengige. Målet med heftet er å gi en oversikt over eksisterende tilbud til pårørende i alle aldre, både i regi av frivillige organisasjoner, stiftelser og offentlige myndigheter på kommunalt og regionalt nivå. Rapporten gir en oversikt over profilen til de ulike tilbudene og om de utføres av et profesjonelt behandlingsapparat eller som likemannsarbeid mellom pårørende. Rapporten er ment å være et hjelpemiddel for pårørende, behandlere og andre offentlig ansatte som er i kontakt med personer med rusavhengighet og deres pårørende. Opplysninger om tilbud til pårørende er innhentet ved telefonkontakt og utsendelse av elektronisk post til private og offentlige aktører og institusjoner i Hordaland og Sogn og Fjordane. Rapporten ble ferdigstilt og distribuert bredt til aktuelle instanser og aktører våren ) Etablert samarbeidsprosjekt med bydel i Bergen om prosjektutvikling av egen pårørendestilling i NAV. Veileder prosjektansvarlig og har deltatt i prosjektgruppe ) Tilbud til kommuner: Kompetanseprogram til kommuner i å holde kurs for pårørende gjennomført Barn som pårørende Tidlig identifisering innebærer at barn som står i fare for å utvikle vansker pga sin omsorgssituasjon fanges opp. I møte med risikofamilier er det viktig å ha kompetanse til å se tegn på risiko hos barna og/eller de voksne. Det er også viktig å kunne agere på bekymring og å ha et godt fungerende samarbeid med øvrige instanser. I tillegg til å øke den generelle og spesifikke kompetansen for å identifisere barn i risiko, må rutiner for å registrere barn i risikofamilier og bruk av screening- og kartleggingsverktøy vurderes. Målsettinger for kompetansesenteret: - Øke kunnskap om rusmidlers skadevirkninger i sped- og småbarnsperioden. - Alminneliggjøre og avtabuisere det å snakke om rusmiddelbruk. - Innarbeide rutiner som sikrer at sped- og småbarnsforeldres rusbruk blir tatt opp i samtaler ved de ulike etatene. - Innarbeide interne rutiner i de ulike etatene for bruk av kartleggingsverktøy som tar sikte på å identifisere og avdekke problematisk rusmiddelbruk i målgruppen. - Innarbeide gode rutiner for tverrfaglig og tverretatlig samarbeid når det gjelder oppfølging av barn og foreldre som har en bekymringsfull rusmiddelbruk, eller der hvor det er mistanke om dette. Det er satt i gang flere innsatser i forhold til pårørende arbeidet: - Samarbeid mellom kommune og tverrfaglig spesialisert behandling/ Årstad bydel - Informasjonshefte - Pårørende kurs - Kompetanseutvikling i forhold til lovgivning om barneansvarlige. Samarbeidsprosjekt - Småbarnsforeldre og deres barn i Årstad bydel Småbarnsforeldre og deres barn i Årstad bydel er et samarbeidsprosjekt mellom Bergen kommune ved Årstad bydel, Klinikk og Kompetansesenteret. Kompetansesenteret har over tid hatt samarbeid med bydelen for å styrke innsatsen overfor gravide og småbarnsforeldre med rusrelaterte problemer. Formålet er å utvikle kompetanse for å kunne gi tidlig hjelp på lavest mulig nivå, utvikle et helhetlig og fleksibelt tilbud med klar ansvars- og rollefordeling og sikre at den enkelte instans særkompetanse. Prosjektets deltakere er organisert i et samhandlingsteam; konsultasjonsteamet. Medarbeider fra Bergensklinikkene kan bidra med kartlegging av familiene. Det er gitt stimuleringsmidler tilsvarende 20 % stilling fra kompetansesenteret, jfr tidlig intervensjonsatsingen. Da tilbudet er lite benyttet i 2011, blir det ikke knyttet spesifikke stimuleringsmidler videre. Arbeidet er forankret i styringsgruppe med deltakelse fra byrådsavdeling Bergen kommune, leder ved lokal barnevernstjeneste og kompetansesenteret. Det er opprettet et konsultasjonsteam hvor Årstad barneverntjeneste, Rusfri start på livet, NAV v/ruskonsulent, hjemmebaserte tjenester i bydelen og klinikk ved Stiftelsen Bergensklinikkene inngår med faste representanter. KoRus vest Bergen gir gjennom prosjektet tilbud om bistand på alle innsatsområder (1 4). Informasjonshefte til pårørende Kompetansesenteret gjennomførte en kartlegging over tilbud til barn i familier med rus, familier og voksne pårørende av rusmiddelavhengige i regionen. Det ble innhentet og systematisert hvilke tilbud som finnes til pårørende i regionen. Oversikt over tilbud er en oppfølging av de anbefalinger som fremkom i tidligere behovsundersøkelse Alene sammen (Storbækken/Iversen, 2009). En tilbudsoversikt er videre i tråd med 18

19 Helsepersonelloven, Lov om spesialisthelsetjenesten, fulgt opp i IS-5/2010 Rundskriv; Barn som pårørende med føringer knyttet til barneansvarlig helsepersonells ansvar for å formidle kunnskap om tilgjengelige hjelpe tilbud til barn, familier og voksne i nære relasjoner til den rusavhengige. Målet har vært å gi oversikt over eksisterende tilbud til pårørende i alle aldre, både i regi av frivillige organisasjoner, stiftelser og offentlige myndigheter på kommunalt og regionalt nivå. Rapporten gir en oversikt over profilen til de ulike tilbudene og om de utføres av et profesjonelt behandlingsapparat eller som likemannsarbeid mellom pårørende. Rapporten er ment å være et hjelpemiddel for pårørende, behandlere og andre offentlig ansatte som er i kontakt med personer med rusavhengighet og deres pårørende. Opplysninger om tilbud til pårørende er innhentet ved telefonkontakt og utsendelse av elektronisk post til private og offentlige aktører og institusjoner i Hordaland og Sogn og Fjordane. Rapporten ble ferdigstilt og distribuert bredt til aktuelle instanser og aktører våren Barneansvarlige i tverrfaglige spesialiserte rus behandlingsinstitusjoner Barn som pårørende er et samarbeidsprosjekt hvor kompetansesenteret inviterte tverrfaglige spesialiserte rusbehandlingsinstitusjoner i regionen. Deltakere har vært medarbeidere fra Kalfaret behandlingssenter; Blå Kors og Stiftelsen Bergensklinikkene. Prosjektet har følgende målsetting: Implementere kartleggingsverktøy vedrørende omsorgsstatus for pasienter i institusjoner for rusmiddelavhengige Utvikle kompetanse vedrørende tema omsorgssituasjon for mindreårige barn (0-18år) Tilrettelegge for støtte og oppfølging på bakgrunn av kunnskapsoppsummeringer og kartlegging. Tilby veiledning/kurs/seminar til andre rusmiddelinstitusjoner i regionen Målgruppen for prosjektet har vært barneansvarlige ved ovennevnte institusjoner, og i 2011 ble det gitt tilbud om månedlig veiledninger. Arbeidet med kartlegging utføres kontinuerlig i institusjonene og prosedyrene for gjennom føring er under bearbeidelse. Barneansvarlige har blitt tilbudt kurs for å øke forståelsen for barnets og foreldrenes/familiens perspektiv. Det arbeides med utvikling av opplysningsmateriell og ytterligere implementering av barneansvarliges rolle i institusjon. Arbeidet bygges opp og utvikles gjennom behandlere og barneansvarliges behov for å kunne imøtekomme relativt ny lovgivning (Helsedirektoratet, IS-5/2010) og kunne ivareta intensjonen i veilederen fra Helsedirektoratet Fra bekymring til handling. Barn som pårørende vil i 2012 blant annet tilby en seminarrekke: Pårørendesatsing i rusarbeidet - Barne- og familieperspektivet, utvikle håndbok for barneansvarlige for Stiftelsen Bergensklinikkene samt gjøre en kunnskapsoppsummering på området. Rus og voksenbefolkningen I 2011 har kompetansesenteret initiert og tilrettelagt for forskning samt tidlig intervensjon i voksengruppen på følgende måter: o Kartlagt alkoholvaner, alkoholbruk og alkoholkultur i et større utvalg på tvers av yrkesstatus, yrker og 25 bransjer på om lag personer ved hjelp av internettsurveys. Rapport over funn vil foreligge i rapport i o Tilbakemeldt alkoholvaner ved at de respondentene fikk umiddelbar og kortfattet tilbakemelding på sine alkoholvaner, hvorvidt de var risikofylte og med forslag til potensielle tiltak ved hjelp av det etablerte screeningverktøyet AUDIT. o Synliggjort Stiftelsen Bergensklinikkenes egen webbaserte selvhjelpsportal for alkohol, cannabis og kokain for utvalget, ved at respondentene som deltok i undersøkelsen fikk kjennskap og mulighet til å klikke seg inn på en link som tilbyr disse selvhjelpsprogrammene. o Formidlet og skapt fokus på alkoholbruk og tidlig intervensjon av rus i voksengruppen (særskilt arbeidslivet) via sentrale mediekanaler. Samlet sett sikret disse innsatsene høy kvalitet, og prosjektet ble gjennomført innenfor kvalitetssikre og etiske rammer, og i tett samarbeid med alle involverte parter. Rapporten, som kommer i 2012, gir noen anbefalinger om veien videre og resultatene fra prosjektet vil bli bearbeidet ytterligere i vitenskaplige artikler og søkt publisert i internasjonale tidskrift på feltet. Facebookavhengighet Hyppig og overdreven tvangspreget atferd i aktiviteter som internett, dataspill og bruk av sosiale medier har den senere tid vært trukket frem som potensielle former for ikke-kjemisk avhengighet. I 2011 har kompetansesenteret i samarbeid med Det psykologiske fakultet, UiB, initiert forskning og tidlig intervensjon i forhold til facebookbruk på følgende måter: 19

20 o o o o Utviklet Bergen Facebook Addiction Scale (Andreassen, Torsheim, Brunborg, & Pallesen) til å måle avhengighet til Facebookavhengighet. Konstruksjonen av måleinstrumentet bygger på generell avhengighetsteori. Kartlagt facebookbruk og avhengighet til facebook i et større utvalg på om lag personer ved hjelp av internettsurveys. Tilbakemeldt grad av facebookavhengighet ved at de respondentene fikk umiddelbar og kortfattet tilbakemelding på sine facebookvaner, hvorvidt de var risikofylte og med forslag til potensielle tiltak. Formidlet og skapt fokus på facebookbruk og tidlig intervensjon av facebookavhengighet via sentrale mediekanaler (TV, radio, ukeblad, avis). Resultatene fra prosjektet er bearbeidet ytterligere i vitenskaplige artikler og søkt publisert i internasjonale tidskrift på feltet. Formidlingsarbeid I 2011 har kompetansesenteret drevet utstrakt formidling og folkeopplysning om rus og avhengighet i sentrale mediekanaler (TV, radio, avis, ukeblader). I tillegg har det vært holdt kurs og seminarer på ulike nivå til ulike grupper om tidlig intervensjon av rus i voksenbefolkningen, samt om ulike potensielle (ikke-kjemiske) atferdsavhengigheter (eksempelvis Facebookavhengighet). Kompetansesenteret har publisert artikler i internasjonale journaler i samarbeid med Det psykologiske fakultet, UiB, ved siden av å publisere norske rapporter på feltet. Eldre og rus Temaet eldre og rus er i 2011 blitt satt på dagsorden gjennom presentasjon av en masterstudie om eldre rusmiddelbrukere i pleie- og omsorgsektoren. Studien er blitt presentert på et seminar om Tidlig Intervensjon i regi av KoRus Oslo, med deltakere fra øvrige KoRus, samt Oslo kommune, Stavanger UiS. Temaet eldre og rus er også presentert for 62 deltakere på nettverkssamling for tillitsvalgte i regi av Norsk Sykepleierforbund, Hordaland. Her var 18 kommuner, 3 helseforetak (spes.helsetj.), 4 private institusjoner innen spesialisthelsetjeneste, 6 private sykehjem (Bergen, Askøy, Os), 3 videregående skoler og 2 høgskoler representert. KoRus Bergen har valgt å utvikle og formidle kunnskap i forhold til eldre rusavhengige. Temaet er omtalt under tidlig intervensjon, men hører tematisk under innsatsområder i arbeid med rusmiddelavhengige. E. Kompetansehevingstiltak i samarbeid med Fylkesmannen - gjennomført regional plan - ulike prosessgrupper - arbeid med ansvarlig alkoholhåndtering - seminarrekke rusmiddelpolitiske handlingsplaner - forarbeid til BrukerPlan - rusfaglige forum (Sogn og Fjordane) - møter med kommuner / nettverksgrupper Disse områdene er nærmere beskrevet under andre avsnitt. 20