lørdag Edel vare Det er fjelledelgranen vi ser så gjerne. Gjør opprør mot samlemanien Ingebrigt Steen Jensen

Transkript

1 Ingebrigt Steen Jensen Gjør opprør mot samlemanien 26 lørdag Edel vare Det er fjelledelgranen vi ser så gjerne. Presentasjon: Mads Størdal Vegstein / Foto: Christian Nicolai Bjørke VÅRT LAND lørdag 20. desember 2009 side 21

2 HOVEDSAKEN du edle, glitrende Christian Nicolai Bjørke, Hamar Caroline Teinum, Oslo Ut av granskogen Fjelledelgranen er blitt nordmenns favorittjuletre. Nå begynner arbeidet for å gi deg en supervariant om femten år. Foto: Christian Nicolai Bjørke I gode tider betaler folk nesten hva som helst for et juletre. Planteforedler Ragnar Johnskås går med lange skritt mellom nedtrykte bartrær. Selv om det er høysesong for skarpe sager og hvinende økser, er det nok bare den våte snøen som er grunnen til at de potensielle juletrærne henger med greinene. Vi er på forskningsfeltet til Det norske Skogfrøverk på Stange utenfor Hamar. Ikledd en gråsvart varmedress orienterer Johnskås seg like interessert mellom trærne som om det skulle være en kunstutstilling på Tate Modern Art Gallery. Ved veien står Øyvind Meland Edvardsen, daglig leder i Skogfrøverket, og hutrer. Han har ikke skodd seg godt nok til å holde følge med sin kollega gjennom snøen. Det er ikke vanlig at det er tyvhogst her. Vi har høye gjerder, og mister bare kanskje to, tre trær i året, sier Johnskås. Topp trær. Juletrær er blitt stor butikk. I år leverer norske produsenter rundt 1,6 millioner trær, med en markedsverdi på en halv milliard kroner. Ifølge tall fra Landbruksdepartementet er det ventet en økning på 50 prosent de neste tre årene. Men det handler ikke lenger om å ta øksa på skulderen og hogge løs i nærmeste granfelt. Den tradisjonelle norske julegrana har nemlig de siste årene blitt satt på sidelinjen av fjelledelgran, et treslag som ikke drysser, og som har stor fargevariasjon og en aromatisk duft. For ti år siden kjøpte bare hver tiende nordmann edelgran. I dag regner man med at det står en edelgran i seks av ti norske hjem. Forskerne mener vi har vært vitne til en juletrerevolusjon: De siste årene har det vært en enorm kvalitetsforbedring på norske juletrær. Antall trær av toppkvalitet øker, sier forsker Inger Sundheim Fløistad ved Bioforsk Plantehelse på Ås. «Det er mulig å forme treet nesten akkurat som du vil. Jeg tror ikke det er mulig å lage gule trær, men alt fra helt grønne til knallblå skal være mulig» Ragnar Johnskås, planteforedler Også juletreprodusentene er imponert over fjelledelgranen: Den kan ta markedsandeler opp mot 80 prosent om ti år, tror Steinar Haugse i Norsk Pyntegrønt Forsøksring. Kongleskille. For å finne ut hvor juletrekometen kom fra, vender vi tilbake til Johnskås blant juletrærne. Han har stoppet, tatt av seg vottene, og står nå og børster snø av en trepinne som er slått ned i bakken. På et faststiftet skilt står det skrevet «22/54 V». Planteforedleren leter på skriveplaten sin. Fire felter er samvittighetsfullt skravert i lyseblått, rosa, gult og grønt. Han løfter arket og fører fingeren nedover lista, peker: «Spring Mt. British Columbia 122"05'V 53"46-4S'N ». Før vi tyder den kryptiske skriften, må en ting oppklares: Fjelledelgran er ikke en finere variant av vanlig gran. Nei, absolutt ikke. De kan ikke krysses, og er ikke nært beslektet, forskjellige trær n Fjelledelgran regnes i juletresammenheng som en norsk spesialitet. Er smaltvoksende, har en svært aromatisk lukt, drysser ikke og har stor fargevariasjon. Vokser naturlig vest i Nord-Amerika. n Nordmannsedelgran er en videre variant. Baret er svært fyldig, med blanke, mørkegrønne nåler. Greinvinkelen er svakt reisende, noe som gir gode forhold for hengende pynt. Holder godt på nålene, men har ingen lukt. Vokser naturlig i fjellområdene på østsiden av Svartehavet. n Vanlig gran er det tradisjonelle juletreet for mange nordmenn. Vokser over hele landet, er smaltvoksende og har god lukt. n Furu har god holdbarhet, og er særlig brukt i områder som har lite naturlig gran. Nålene sitter to og to sammen og kan variere i lengde fra to til seks centimeter. n Serbergran ligner mye på edelgran på grunn av nålene som gjør baret sølvglinsende. Har en slank vekstform og myke greiner, og holder bedre på nålene enn vanlig gran. Vokser naturlig i, som navnet tilsier, Serbia. n Engelmannsgran har stive greiner og nåler som er litt lengre enn hos vanlig gran. Holder godt på nålene og har stor fargevariasjon. Vokser naturlig vest i Nord- Amerika. sier Øyvind Meland Edvardsen fra sin plass på veien. Fjelledelgran er like fjernt fra gran som furu er. I form kan de være ganske like, men mye skiller, blant annet konglene: På en vanlig gran henger konglene ned, mens på en fjelledelgran står konglene rett opp, sier han. Jakt på frø. «Spring Mt. British Columbia 122"05'V 53"46-4S'N » viser til at juletreet som står snøtungt foran Johnskås har vokst fram av et frø fra en fjelledelgran på Spring Mountain i provinsen British Columbia i Canada, koordinatene 122"05'V 53"46-4S'N, som ligger mellom til meter over havet. Frøet er av årgangen 1993, og er håndplukket av en gruppe nordmenn bestående av forskere fra Norsk institutt for skog og landskap (NISL), juletreprodusenter fra Norsk Pyntegrønt Forsøksring (NPF) og frøforvaltere fra Skogfrøverket. På den tiden fant vi ut at det var begrensede muligheter for å dyrke granjuletrær i Norge. Vi hadde noen erfaringer med fjelledelgran fra før, men ikke nok side 22 VÅRT LAND lørdag 20. desember 2009

3 n VIKTIGST AV ALT: For tyskere er det viktigere å tilbringe julen sammen med et tre, enn familien, viser en spørreundersøkelse utført av ukemagasinet Focus i av 4 av de spurte tyskerne svarer at de ikke kan tilbringe høytiden uten et juletre. Bare 65 prosent mener tid med familien er viktig for en vellykket julefeiring. n HØYT I TOPPEN: Verdens høyeste juletre skal ha stått i et kjøpesenter i Washington i Treet målte 67 meter. n Verdens dyreste: Den japanske juveléren Ginza Tanaka har lansert det som skal være verdens dyreste juletre. Treet er laget av 24 karat gull og dekorert med mer enn 240 juveler, inkludert julekuler av diamanter, samt perlesnører, ifølge The Telegraph. «Juletreet» skal ha en verdi av rundt 1 million pund, eller cirka 10.5 millioner kroner, og med sine 21 kilo står det nok stødig på stuegulvet. Ønsker man å ta en nærmere kikk på treet så står det utstilt i Ginza Tanaka-butikken i Shinsaibashi i Osaka. «I gode tider betaler folk nesten hva som helst for et juletre» Ragnar Johnskås, planteforedler Planteforedler Ragnar Johnskås er omgitt av fjelledelgranen Spring Mountain, en av klimarasene som kommer til å bli fremtidens juletre i Norge. Foto: Christian Nicolai Bjørke kunnskap, sier Johnskås. Derfor etablerte NISL og NPF «Prosjekt fjelledelgran» for å samle frø fra hele utbredelsesområdet til fjelledelgranen. Jeg var selv med høsten 1994 og 1995 og reiste fra fjelltopp til fjelltopp langs hele Rocky Mountains, forteller Johnskås. Underveis ble det samlet frø fra 76 områder i ulik høyde og breddegrad, såkalte klimaraser. Frøene ble sendt tilbake til Norge og spredt rundt på forskningsfelt. De siste ti årene har vi testet hvilken klimarase som passer best til å dyrkes i Norge. Men det er først i år at vi i samarbeid med Norsk Pyntegrønt Forsøksring har bestemt oss for å satse på tre av dem, sier Johnskås og leser opp avgjørelsen i beste Idol-dommerstil: Spring Mountain, Red Mountain og Grassie Mountain er med videre, sier han. Frø fra de canadiske og amerikanske trærne skal gi grunnlag for nye norske frøplantasjer, som på sikt vil gi sikrere tilgang på frø her i landet. Podes. Dette var historien om hvordan den organiserte dyrkingen av fjelledelgran kom til Norge. Men det stopper ikke der. Veien mot det perfekte juletre er fortsatt lang, og nå begynner det å bli personlig. Skogfrøverket etablerer nå nemlig et foredlingsprogram, som skal gi frø med spesielt gode egenskaper for juletredyrkerne. For å få til dette må vi etablere nye forsøksfelt i samarbeid med juletreprodusenter i hele landet. Etter hvert som juletrærne vokser opp, skal vi reise rundt og samle inn kvister fra de aller vakreste trærne, sier Johnskås. Disse kvistene skal podes på eksisterende trær, slik at de pro VÅRT LAND lørdag 20. desember 2009 side 23

4 n UTE I DET FRI: Det første friluftsjuletreet ble satt opp i 1912 i New York. Få år seinere ble et lignende tre reist på Youngstorget i Oslo av Indremisjonen. Desember 1919 tentes julegrana til Frelsesarmeen på Universitetsplassen, skriver forskning.no. n UNIFORMERTE TRE: Glitter ble utviklet i Frankrike på 1500-tallet, opprinnelig som dekorasjon på uniformer. Koppertråder ble trukket ut til hårtykkelse, og valset flate. Metoden ble forsøkt holdt hemmelig, men uten hell, og tyskerne brukte metoden til å lage glitter til juletrærne. n STYGT I NAUSTDAL: I starten av desember ble det opprør i Naustdal i Sogn og Fjordane da kommunen satte opp en pjuskete gran i sentrum. Treet var ikke større enn at det hadde fått plass i en vanlig stue. Innbyggerne mente at treet var en skam. Til slutt måtte kommunen krype til korset og finne en ny gran. Slik blir treet vakrere: Ved å pode kvister fra trær med gode egenskaper på nye trær, blir juletreet litt vakrere gang for gang. Det er egenskapene til de podede kvistene som bestemmer hva slags kvaliteter frøene får. Foto: Christian Nicolai Bjørke STARTEN: Barken på den ene siden av en kvist fra et tre med gode egenskaper blir skåret bort. I TOPPEN: Det samme gjentas på vertstreet. SAMMENFØYD: Med trenet hånd surrer planteforedler Ragnar Johnskås en strikk rundt de to kvistene. GODT FORNØYD: Johnskås betrakter det ferdige resultatet. Etter hvert kommer de to kvistene til å gro sammen. duserer frø med de gode egenskapene. Trærne foredles dermed litt etter litt, og norske forbrukere kan forvente et vakrere julesyn i stua for hvert år som går. Johnskås tar fram lommekniven, og til ære for Vårt Land poder han kjapt en ganske grønn kvist på et tre med blåskjær i. Edvardsen nikker fornøyd. «Den nye, lovende fjelledelgranen bør kunne bli Norges nye flaggskip i kampen mot importerte trær» Lars Peder Brekk, landbruksminister På hvilken måte er juletreet om femten år bedre enn det vi har i dag? Den kan ha en farge som er mer i tråd med hva markedet etterspør. Vi ser allerede nå at det er en dreining mot mer blåaktige trær. I tillegg vil treet få bedre barkvalitet og finere vinkler på kvistene, noe som gjør det mer egnet til å holde på julepynten, sier Edvardsen. Det er mulig å forme treet nesten akkurat som du vil. Hvis du går etter spesielle egenskaper, kan du for eksempel få trær med en amerikansk form, det vil si at de er veldig tette og lave, eller du kan få smale og høyreiste trær. Jeg tror ikke det er mulig å lage gule trær, men alt fra helt grønne til knallblå skal være mulig, sier Johnskås. Men det er mye og langsiktig arbeid. Vi snakker år fram i tid, legger Edvardsen til. Flaggskip. Så langt er Norge det eneste landet som utvikler fjelledelgran. I 2006 sendte Skogfrøverket ut 31 kilo frø fra fjelledelgranen til juletreprodusenter i Norge. Dette er en dobling fra året før, og er nok til å dyrke fram 1,5 millioner juletrær. Steinar Haugse i Norsk Pyntegrønt Forsøksring lener seg til danske eksperter når han spår at norskprodusert fjelledelgran har et betydelig potensial til å selge godt nedover i Europa. Fjelledelgran kan dyrkes fram i blå form. Blåfargen er svært ettertraktet i Europa der de fleste juletrærne er mørkegrønne. Det finnes en konkurrent som heter blågran, men den er ikke like fin og har en «slem» lukt. Dessuten drysser den og nålene er lett å stikke seg på, sier Haugse. Nordmenn flest liker treet sitt tett, men smalt. Tyskere og briter, derimot, liker åpne og brede trær. Dermed kan trær som er usalgbare i Norge få sin renessanse som ettertraktede objekter på det europeiske markedet. Bare det siste året har juletreeksporten økt fra til Også importen har gått ned, blant annet fordi norske produsenter har fått innpass i store plantekjeder som Plantasjen, Oasen og Hageland. Tidligere har disse handlet store partier i Danmark. Dette gleder landbruksminister Lars Peder Brekk, som har lagt sin elsk på den nålete innvandreren. Den nye, lovende fjelledelgranen bør kunne bli Norges nye flaggskip i kampen mot importerte trær, sier han. Julegratiale. Planteforedler Ragnar Johnskås har tatt sin oransje sag i hånden og speider mellom Spring Mountains, Upper Coldwater, Hoseshoe Prarie og Rattlesnake Creek. Tre trær faller for en trenet hånd, og han sleper dem opp i bilen for å ta dem med tilbake på kontoret. Dette er julegratiale til de ansatte i Skogfrøverket. Men du må få med at jeg saget høyt oppe slik at jeg bevarer treet da, sier han. Og hvis du var i tvil: Alle tre var selvfølgelig av typen fjelledelgran insekter i treet ditt Foto: istock Når juletreet kommer inn i varmen, våkner de insektene som har lagt seg til ro for vinteren opp igjen, sier Bjarte Jordal, førsteamanuensis ved Bergen Museum, de naturhistoriske samlinger. Han referer til undersøkelser som har funnet nærmere insekter i den grønne julepynten. Det er for det meste midd og spretthaler, men også små edderkopper, dvergsikader, parasittveps og små biller forekommer. Det er nok litt for tørt for dem, så de fleste vil tørke ut, men noen kan klare seg lenge også. Kan jeg gjøre noe for å begrense insektslivet på juletreet mitt? Nei, hvis du vil ta vare på juletreet kan du ikke gjøre noe som helst. Da må du gå så drastisk til verk at du står igjen uten tre. Er det forskjell på juletrær? De trærne som finnes naturlig der du bor inneholder mer insekter. Furu inneholder mest, men også gran på østlandsområdet har mange insekter. Importerte trær som edelgran har mange færre insekter, sier Jordal. side 24 VÅRT LAND lørdag 20. desember 2009 Hovedsaken er presentert av Mads Størdal Vegstein

5 Siv Sjaland viser fram juletreet i trehuset som skal forestille Leikanger prestegård fra Foto: Caroline Teinum Et grønt og glitrende tre hilses god dag i 90 prosent av norske husstander i jula, ifølge en undersøkelse fra Norsk Gallup i Men hvordan kom det seg inn dit? Vi drar til Norsk Folkemuseum i Oslo for å sjekke ut juletreets røtter. Bare vent litt, så skal jeg finne fyrstikk og lykt. Det finnes ikke elektrisitet her inne, sier formidlingskonsulent Siv Sjaland når vi ankommer det iskalde trehuset som skal forestille Leikanger prestegård fra I stua ses bare konturene av det som viser seg å være et vakkert pyntet juletre når lommelykt og blitzen fra kameraet lyser det opp. Her bodde en gang presten Johan Sverdrup sammen med sin kone, seks barn, barnepiken Martha og kokkepiken Synnøve. Pynten er basert på datteren Ragnhilds memoarer, som inneholder detaljerte beskrivelser av juletreet deres. De hang opp hjemmelagde lenker, kurver i glanspapir og levende lys. Pepperkakefigurene hadde presten selv skåret ut med pennekniven sin. Kristen symbolikk. De protestantiske prestene var de som tok med seg juletreet til Norge. De inviterte gjerne folk hjem til seg på juletrefest, og for mange nordmenn ble dette deres første møte med skikken, forteller Sjaland, og tenner på stearinlys i grantreet. Et symbol på Kristus, verdens lys, forklarer hun, og viser Foto: istock få et glitrende tre 1. Akklimatiser treet. Et tre som har stått ute i frost, må gradvis venne seg til inneklimaet. Sett det gjerne i kjelleren eller garasjen i flere døgn slik at det tinger opp. 2. Klipp av eventuell emballasje slik at greinene får rette seg ut. 3. Sag en tynn skive (2-3 cm) av rotenden før treet settes i juletrefoten med vannbeholder. Det gjør det lettere for treet å ta opp vann. 4. Etterfyll med kaldt vann. Det er ulike meninger om det har noen effekt å blande holdbarhetsmiddel, sitronbrus eller noe annet i vannet. Det viktigste er at treet har tilgang på friskt vann. 5. Unngå å plassere treet for nær varmekilder. til flere eksempler på julepynt som ble tillagt kristen symbolikk etter reformasjonen da den Fra skog til stueren protestantiske julefeiringen tok form. Stjernen i toppen skulle minne om Betlehemsstjernen, foten skulle være korsformet til minne om den korsfestede Kristus, og lange remser med papir klippet ut som stiger, også kalt jakobsstiger, symboliserte stigen som patriarken Jakob så i drømmen sin i 1. Mosebok 28,12. Selve treet ble et symbol på Kristus som «det grønne tre», etter Lukas 23,31. Dans rundt gullkalven. Men juletreet har ikke alltid vært hilset velkommen i kristne kretser. Da skikken så smått begynte å komme til Norge på 1880-tallet, ble den av læstadianerne i Nord-Norge sett på som ren synd, og fortsatt henger denne oppfatningen igjen hos noen. Heller ikke katolikkene var nådige i sin dom: Å gå rundt juletreet var som å danse rundt gullkalven. «Tannenbaumreligion» kalte de protestantenes tro, etter det tyske ordet for juletre, forklarer Sjaland. sjekkliste Husk dette når du kjøper juletre: n Se på merket med dato som viser når det er felt. Det bør ikke være mer enn tre-fire uker siden. n Ensartet farge med tett og fyldig nålsetting. n Naturlig forhold mellom høyde og bredde. Bredden skal ikke være større enn høyden. Omkretsen skal være jevn, og det samme skal avsmalningen mot toppen være. n Jevnt fordelte greinkranser. Avstanden mellom greinkransene skal ikke være for stor, men slik at treet virker tett og fyldig. n Rett stamme og bare ett toppskudd. n Symmetrisk fordeling av greinene rundt hele treet. Ingen greiner må være knekte eller døde. De protestantiske prestene tok med seg juletreet til Norge, forteller formidlingskonsulent Siv Sjaland ved Norsk Folkemuseum. Foto: Caroline Teinum Tysk tradisjon. Nettopp Tyskland var landet hvor skikken oppsto for første gang. Det eldste kjente kildeskriftet som forteller om juletrær stammer fra Strassburg i Elsass i I løpet av 1700-tallet spredte juletreet seg fra Elsass og utover Tyskland. I Storbritannia ble juletreet vanlig etter at dronning Victoria og hennes tyske prinsgemal Albert tok opp tradisjonen midt på 1800-tallet. Et av Danmarks første juletrær ble tent på godset Holsteinborg i Ikke før på 1800-tallet ble det hentet inn i norske stuer. Velstående familier i Kristiania var først ute. Sakte, men sikkert slo juletreet rot i resten av landet, og på 1900-tallet hadde treet fått innpass i de fleste hjem. VÅRT LAND lørdag 20. desember 2009 side 25