Desember 2011 Informasjonsskriv. Fåset skole. desember Det er mange dyktige pepperkakebakere på Fåset skole!

Transkript

1 Informasjonsskriv Fåset skole desember 2011 Det er mange dyktige pepperkakebakere på Fåset skole! Mali og Robin i kokkeutstyr. JULETREFESTEN arrangeres i Gimle 5.dag jul (29. desember) kl Inngang kr 100,-, og alle tar med kopp, asjett og mat på fat. Det er satt opp plakater rundt om i bygda. Skolen, de eldste i bhg og drillen har underholdning. Alle elever møter senest kl Vi må ha litt tid til å forberede oss før underholdninga. PLANLEGGINGSDAGER Skolen og barnehagen: Mandag 2. januar -12. FØRSTE SKOLEDAG etter jul for alle trinn er tirsdag 3. januar -12. TEMAFORELDREMØTE Felles foreldremøte for trinn og barnehage tirsdag 7. feb. -12, kl Innledere: PPT og skolen/bhg. Tema: - Hva er tilpassa opplæring? - Spesialundervisning. Skolens, barnehagens og foreldrenes roller i opplæringen. Egen innkalling til foreldremøte kommer rett over nyttår. Bilder fra årets juleverksted: 1

2 Marlene og Mali dekorerer veskene med sjøllaga mønster. Desember 2011 Mari, Hilda Marie, Anne og Magnar i full konsentrasjon med neverarbeid. Oversikt over datoer for faste opplegg vårhalvåret 2012: Uteskole Mattedager Uke 4. Uke 7. Uke 13. Uke 17. Uke 19. Uke 24. Fredag 3. feb. Fredag 2. mars Fredag 1.juni. Fredag 1. juni. Foreldremøter Samarbeidsutvalg/skolemiljøutvalg Utviklingssamtaler Vår: Uke 11 og 12 Helsesøster En dag pr.måned og barnehagen, ski- og akedag, alpindag Uteskolemattedag. MATTE OL trinn. ansvar kulturinnslag bhg ansvar kulturinnslag ansvar kulturinnslag og bhg ansvar for matlaging (felles for skole og bhg) Tirsdag 7. feb: Fellesforeldremøte med tema. Mai, uke 21/22 foreldremøter på trinnene. Ta gjerne kontakt med skolen og barnehagen gjennom besøk, ring oss( ) eller send en e-post til: anne.buttingsrud@tynset.kommune.no Bruk nettsida vår aktivt, det blir lagt ut nye bilder og notater fra skole- og barnehagehverdagen hver fredag. Husk også og les Foreldrepuls, det blir lagt ut nytt skriv hver uke. Elevenes ukeplaner ligger ute på sida, samt referater fra foreldre- og FAU møter. Alt dette finner du på: og noen flere glimt fra årets juleverksted: Oskar stryker stofftrykk-malinga tørr. Ida og Nora må ut med julebaksten for å avkjøle den. 2

3 Ane, Daniel og Chris lager nydelige risboller. John Aleksander lager flott lyslykt ved å male med glassmaling på på syltetøyglass. Juletradisjoner i Norge. (artikkel fra ukas Foreldrepuls ) De skjøre julekulene skal minne oss om at jordkloden er skjør, og at den må tas godt vare på. Moderne julefeiring er en blanding av gammel norrøn tradisjon, kristne tradisjoner og moderne forbrukerorienterte og reklamestyrte vaner. Vi gir her en liten oversikt over utviklingen av tradisjoner knyttet til julefeiringen. Før kristendommen Tradisjonen med å feire jul i Norge er så gammel at man ikke vet når den egentlig begynte. Man er heller ikke sikker på ordets opprinnelse, men det kan være avledet av «ylir», det norrøne navnet på måneden frem til midten av desember. Julefeiringen varte tradisjonelt fra 13. desember til 13. januar. Tidspunktet ble valgt fordi den egnet seg best til gilde og fest i forhold til gjøremål på gården, en stille periode efter hardt arbeid. Da kristendommen kom til landet, var datoen 25. desember offisielt erklært som Kristi fødselsdag av kirken, og feiringen av denne datoen smeltet derfor sammen med den tradisjonelle julefeiringen. Gaver Skikken med å gi hverandre gaver var opprinnelig en nyttårsskikk, det var f.eks. vanlig at stormennene ga arbeidsfolkene gaver ved nyttår. Det var da gjerne snakk om litt ekstra lønn så de hadde litt mer å rutte med i det nye året. Det var også tradisjon å gi gaver til de fattigste. Til dem ga man gjerne julemat slik at også de skulle ha mulighet til å spise godt i julen. I senere tid var det også vanlig at husbonden ga sine husmenn julemat fra sine overskuddslagre. I løpet av den industrielle revolusjon på 1800-tallet ble det vanlig å gi tjenestefolk en gave eller ekstra påskjønnelse til jul. Dette var gjerne en nyttig ting, som klesplagg, sko eller bruksgjenstander. Også i våre dager er det mange bedrifter og selskaper som gir en ekstra påskjønnelse til sine ansatte ved juletider. Det var først etter reformasjonen at det ble vanlig å gi barna gaver til jul. 3

4 Julenissen Ordet «nisse» er dannet på bakgrunn av dyrkingen av barnehelgenen St. Nicholas. På nordiske språk ble navnet til Nils, som etterhvert forandret seg til Nisse. Navnet ble så knyttet til «rudkallen» (gårdsnissen) om etter eldgammel folketro passet på gården. Som takk for dette skulle han ha grøt hver julaften, og en skål med grøt ble da satt ut i fjøset I senere år er nissen blitt knyttet opp til Santa Claus, julenissen fra amerikansk og britisk tradisjon som klatrer ned igjennom skorsteinen med gavesekk på julaften. Det er først og fremst moderne reklame som har bragt denne figuren inn i vår juletradisjon. Julebukk Dette er et begrep med røtter i norrøn juletradisjon og bondekultur. Julebukk var dels navnet på den geitebukken som ble slaktet til jul, antakelig for å få et godt år, dels navnet på en halmfigur som i dag brukes som julepynt. Julebukk betegner også en person som kler seg ut, gjerne i en lodden fell og med bukkemaske, og tigger mat og drikke i romjula, det vil si en person som følger tradisjonen med «å gå julebukk». En tegning fra 1800-tallet som viser Julenissen med granbar i håret, julemat og et barn i armene, som kommer ridende på en geitebukk. Julelyset Vanen med å plassere lys i vinduene i desember stammer antagelig opprinnelig fra før-kristen tid, som en del av vinter-solfesten. Denne legenden viser hvordan den kristne kirke forandret skikken til å representere lyset og freden i Kristus. Hvorfor vi henger opp strømpe på peisen Ifølge legenden oppsto skikken med å henge opp strømpe på peisen opprinnelig med St. Nicholas. Det ble sagt at han ofte hjalp til med å skaffe medgift til fattige unge piker. I et tilfelle kastet Nicholas en liten skinnpose med gullpenger inn gjennom vinduet der jenta bodde. Posen landet i en av jentas strømper, som var hengt opp til tørk på peisen. Juletreet Juletreet kom til Norge på midten av 1800-tallet. Det var opprinnelig en tysk skikk, men folk som var ute og reiste tok skikken med seg hjem til Norge. Nå bruker mange både edelgran og furu som juletre, men i begynnelsen var det mest vanlig å bruke grantre. Juletreet skulle være et symbol på det evige liv. Juletrepynt Kulene som vi henger på treet symboliserte opprinnelig jordkloden. I gamle dager var julekulene tynne og skjøre og laget av glass. Disse skulle minne oss om at jordkloden er skjør, og at den må tas godt vare på. Papirlenkene på treet skulle symbolisere et vennskapsbånd - alle på jorda hører sammen. Etter andre verdenskrig ble det veldig populært å pynte treet med det norske flagget. Mange voksne fikk på den tiden et behov for å vise at Norge var blitt selvstendig. Før juletreglitter ble oppfunnet pyntet de med en type hengelav som het huldrestry. Dette skulle minne oss om Guds åpenbaring. Alle vi voksne ved Fåset skole ønsker alle ei god jul! 4

5 - og så sees vi på nyåret, der vi sammen skal lære gjennom ansvar, trivsel og samhandling. Hilsen Fåset skole og barnehage v/anne Buttingsrud. 5