SLUTTRAPPORT Forprosjekt: Fysisk aktivitet for personer med demens

Transkript

1 SLUTTRAPPORT Forprosjekt: Fysisk aktivitet for personer med demens 24. januar 2011

2 InnoMed, Helsedirektoratet v/sintef Helse, Olav Kyrres gt. 9, 7465 Trondheim Telefon: , Telefaks: ,

3 RAPPORT: Fysisk aktivitet for personer med demens Prosjekttittel: Hjelpemidler for fysisk aktivitet tilrettelagt for personer med demens Prosjektområde: Demens Prosjekteier: Trondheim kommune Dato: 24. januar 2011 Utarbeidet av: Kristine Holbø, Mariann Sandsund, Tore Christian Storholmen, Jarl Reitan, SINTEF Teknologi og samfunn 1 Sammendrag InnoMed har gjennomført et forprosjekt med følgende målsetting: Utvikle konsepter for fysisk aktivitet som virker motiverende på hjemmeboende personer med demens, og som kan tas videre i ett eller flere hovedprosjekt. Dette innebærer å utvikle produktideer som stimulerer til økt fysisk aktivitet for personer med demens, og som videre vil kunne bidra til bedre funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og en mer positiv livskvalitet. Bakgrunnen for forprosjektet er InnoMed forstudien Demens, som blant annet avdekket et behov for innovasjon innen Demens og helse. I dette forprosjektet ønsket vi å gå videre med dette temaet, og konsentrere oss om fysisk aktivitet for hjemmeboende. Dette valgte vi fordi flere studier viser at personer med demens har stort utbytte av fysisk aktivitet, og at dette er en av få muligheter til å forebygge demens/ forsinke utvikling. Flere studier viser lovende resultater i forhold til trening med assistanse hjemme eller på dagsenter og sykehjem. Personer med demens kan imidlertid være vanskelig å motivere til fysisk aktivitet, og det er begrensede ressurser i helsesektoren til å aktivere hjemmeboende demente. Vi valgte å fokusere på hjemmesituasjonen, fordi mange personer med demens ikke har noe aktivitetstilbud, og fordi behovet for selv-motivering er større her enn ved dagsenter og sykehjem. Hvis produktene fungerer godt i en hjemmesituasjon, vil de trolig også kunne være brukbare og nyttige i aktivisering av demente på dagsenter og sykehjem. For å identifisere behov som grunnlag for utviklingen av nye produktideer, løsninger og metoder knyttet til fysisk aktivitet og demens ble det gjennomført 11 semi-strukturerte personlige intervju med pårørende til personer med demens, helsepersonell, ansatte ved dagsenter og Livsglede for eldre. Etter en tidlig konseptutvikling, ble fire mulige utviklingsløp lagt fram for Trondheim kommune: Produkter for fysisk aktivitet, frivillig følgesvenn, allidrett og gjennfinningssystemer. Alle fire ble mottatt som potensielle muligheter, men alle var også så omfattende at det var viktig å velge fokus for videre arbeid i prosjektet. Gjennfinningssystemer for personer med demens ble valgt, fordi dette er en løsning som vil kunne øke den fysiske aktiviteten og samtidig trygge hverdagen til personer med demens. Prosjektet ble parallelt med dette valget slått sammen med InnoMed prosjektet Sporing og gjennfinning, som på samme tid endret fokus fra gjenfinning av gjenstander til gjenfinning av personer. Videre arbeid inn mot dette temaet førte til oppstart av et utviklings og utrednings prosjekt der On-Sat er teknologipartner, Trondheim, Bærum og Drammen er deltakende kommuner, og SINTEF er ansvarlig for prosjektgjennomføring. Resultatet av prosjektet ble dermed et oppfølgingsprosjekt med følgende målsetting: Å evaluere og utvikle et system, bestående av GPS med tilhørende sensor-baserte tjenester, som kan bidra til å gi personer med demens en tryggere og mer fysisk aktiv hverdag. Arbeidet er gjennomført i et samarbeid mellom Trondheim kommune, SINTEF Helse, St. Olavs Hospital, InnoMed og Kompetansesenter for aldring og helse.

4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Sammendrag Innledning Bakgrunn Beskrivelse av behovsområdet Forstudie Målsetting med prosjektet Organisering Behovskartlegging Forarbeid Behovskartlegging gjennom dybdeintervjuer Resultater av behovskartleggingen Konseptutvikling Produkter for fysisk aktivitet for personer med demens Allidrett for personer med demens Frivillig følgesvenn for personer med demens Gjenfinningssystemer for personer med demens Valg av konsept Markedssituasjon og industrielle partnere Resultatet fra prosjektet Beskrivelse av GPS for trygghet og helse Initiativer knyttet til prosjektet... 13

5 2 Innledning InnoMed har gjennomført et forprosjekt med følgende målsetting: Utvikle konsepter for fysisk aktivitet som virker motiverende på hjemmeboende personer med demens, og som kan tas videre i ett eller flere hovedprosjekt. Dette innebærer å utvikle produktideer som stimulerer til økt fysisk aktivitet for personer med demens, og som videre vil kunne bidra til bedre funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og en mer positiv livskvalitet. Bakgrunnen for forprosjektet er InnoMed forstudien Demens, som avdekket et behov for innovasjon innen Demens og helse. Fysisk aktivitet for hjemmeboende ble valgt som tema fordi flere studier viser at personer med demens har stort utbytte av fysisk aktivitet, og at dette er en av få muligheter til å forebygge demens/ forsinke utvikling. 3 Bakgrunn 3.1 Beskrivelse av behovsområdet Demens er en medisinsk diagnose og en samlebetegnelse for tilstander hvor hjernen skades. Disse tilstandene har det fellestrekk at de kognitive (mentale) evnene svekkes, spesielt i forhold til hukommelse, dømmekraft, følelsesliv og sosial funksjon. Det viktigste symptomet på demens er nedsatt hukommelse og medfører ofte også svekket tanke-, kommunikasjons- og orienteringsevne. Noen personer med demens utvikler personlighetsforandringer, med manglede innsikt, dårlig dømmekraft, aggressivitet og mangel på empati. Andre symptomer er angst, depresjon, mistenksomhet, vrangforestillinger og tvangsmessig atferd. Dette er alvorlige problemer, som også kan være en stor belastning for pårørende (Demensplan 2015). I tillegg vil svekkelse av fysiske funksjoner, resultere i behov for oppfølging og pleie. I Norge er det i dag anslagsvis personer med demens og antallet er økende. Forekomsten av demens er økende med alder. Det er forventet at antall personer med demens vil fordobles til ca innen 30 år. Dersom man inkluderer familie og pårørende til personer med demens, regner man med at over personen er berørt av en demenssykdom, direkte eller indirekte (Glemsk men ikke glemt!, Demensplan 2015). Demenssykdommene preges av gradvis utvikling. Hos de fleste begynner utviklingen langsomt, men progresjonen av demens akselererer lenger ut i forløpet. Å få demens fører til store endringer i livet, spesielt i forhold til hukommelse, følelsesliv og sosial funksjon. Mange opplever at samvær med andre blir vanskelig, og noen trekker seg fra sosialt liv. Alzheimer er den hyppigste av de ulike demenstilstandene og rammer rundt 60 % av personer med demens (Hva er demens?, 2009). Personer med demens er den største diagnosegruppen blant brukerne av de kommunale omsorgstjenestene. Videre er demens den lidelsen som fører til flest år med alvorlig funksjonstap på slutten av livet, og krever mest ressurser av den kommunale omsorgstjenesten. Sykdommen framstår oftest i kombinasjon med andre lidelser og funksjonstap, og gir et sammensatt sykdomsbilde med behov for ulike typer tjenester. Det er veldokumentert at regelmessig, fysisk aktivitet er fordelaktig for å fremme god helse og forebygge sykdom. Økt fysisk aktivitetsnivå vil derfor være et viktig bidrag for å bedre helse og trivsel. Verdens Helseorganisasjon (WHO) har etterspurt tiltak både for populasjoner og for høyrisikogrupper, og anbefaler fysisk aktivitet som en viktig strategi (WHO, 2003). Det er gjennomført studier på fysisk aktivitet i forhold til demente med positive resultat. Resultatene har vist at trening bedrer fysisk form og funksjon, kognitiv funksjon og atferd hos personer med demens. Det er også påvist at fysisk aktivitet påvirker humøret, konsentrasjonsevnen og innlæring, og kan også forebygge demens og depresjon (Logsdon et al., 2005; Williams and Tappen, 2007). Dette viser, sammen med sparsom litteratur på området om hjemmebasert trening for demente, behovet for innovasjon på dette området.

6 3.2 Forstudie Målsetningen med forstudien som ble gjennomført i perioden høst 2007 vår 2008, var å kartlegge behov og identifisere områder hvor innovasjonsprosjekter kan bidra til å: gi personer med demens økt livskvalitet, bedre mestring, trygghet og mening i hverdagen på tross av funksjonssvikt. løse viktige behov og oppgaver for personer med demens, pårørende, tjenesteytere og fagapparatet. Gjennom forstudien identifiserte vi mange behov, som er gruppert under følgende fem overskrifter: Behov for systemer for kommunikasjon og informasjonsutveksling Aktiviteter og huskehjelp Demens og helse Sikkerhet og trygghet Organisering av tilbud og tjenester Disse temaene beskrives i rapporten fra forstudien, og de er alle behovsområder med potensial for innovasjonsprosjekter. 4 Målsetting med prosjektet I dette forprosjektet ønsket vi å gå videre med temaet Demens og Helse, og konsentrere oss om fysisk aktivitet for hjemmeboende. Dette valgte vi fordi flere studier viser at personer med demens har stort utbytte av fysisk aktivitet, og at dette er en av få muligheter til å forebygge demens/ forsinke utvikling. Flere studier viser lovende resultater i forhold til trening med assistanse hjemme eller på dagsenter og sykehjem. Personer med demens kan imidlertid være vanskelig å motivere til fysisk aktivitet, og det er begrensede ressurser i helsesektoren til å aktivere hjemmeboende demente. Dette prosjektet har derfor hatt som målsetting å: Utvikle konsepter for fysisk aktivitet som virker motiverende på hjemmeboende personer med demens, og som kan tas videre i ett eller flere hovedprosjekt. Vi valgte å fokusere på hjemmesituasjonen, fordi mange personer med demens ikke har noe aktivitetstilbud, og fordi behovet for selv-motivering er større her enn ved dagsenter og sykehjem. Hvis produktene fungerer godt i en hjemmesituasjon, vil de trolig også kunne være brukbare og nyttige i aktivisering av demente på dagsenter og sykehjem. Dette innebærer å utvikle produktideer som stimulerer til økt fysisk aktivitet for personer med demens, og som videre vil kunne bidra til bedre funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og en mer positiv livskvalitet. Gjennom koblingen av kunnskap om fysisk aktivitet og produktutvikling har dette forprosjektet som mål å: 1. Identifisere behov knyttet til deltakelse i fysisk aktivitet for personer med demens i hjemmet. 2. Generere totalkonsepter for fysisk aktivitet for personer med demens: Kombinasjon av treningsopplegg og hjelpemidler. 3. Identifisere mulige industripartnere for utvikling/produksjon av hjelpemidlene. 4. Resultere i ett eller flere konsepter for trening, som kan tas videre i et hovedprosjekt med en industripartner.

7 5 Organisering Arbeidet er gjennomført i et samarbeid mellom Trondheim kommune, SINTEF Helse, St. Olavs Hospital, InnoMed og Kompetansesenter for aldring og helse. Prosjekteier: Prosjektansvarlig: Prosjektleder: Trondheim kommune Trondheim kommune v/ kommuneoverlege Helge Garåsen InnoMed v/ SINTEF Helse, forsker Kristine Holbø Prosjektgruppe: InnoMed SINTEF Helse Kristine Holbø, Forsker produktdesign, SINTEF Helse Mariann Sandsund, Seniorforsker, dr. scient. Tore Christian Storholmen, siv. ing Tone Øderud, Seniorforsker Jarl Reitan, Forskningsleder Referansegruppe: Referansegruppe ble dannet ved oppstart av prosjektet, og besto blant annet av personer fra - Trondheim kommune - St. Olavs Hospital - Ressurssenter for Demens - HIST 6 Behovskartlegging 6.1 Forarbeid Behovskartleggingen er gjennomført etter følgende faser: 1. Før oppstart ble det sendt søknad til Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk, Midt-Norge, og studien ble meldt til Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste. Det var viktig med avklaringer i forhold til personer med demens sin rolle som informanter i prosjektet. Komiteen godkjente at prosjektet ble gjennomført med forutsetning at kun personer med samtykkekompetanse ble inkludert. 2. Det ble utviklet en intervjuguide som inneholdt bla følgende spørsmål: a. Hvilke muligheter har personer med demens for å drive fysisk aktivitet i hjemmet i dag? b. Hvilke hjelpemidler er tilgjengelig og hvordan fungerer de? c. Hvilke ønsker/behov har personer med demens/pårørende i forhold til fysiske aktivitetstilbud (både i og utenfor hjemmet)? d. Hva kan virke motiverende og hvilke typer fysisk aktivitet er spesielt egnet for personer med demens? 6.2 Behovskartlegging gjennom dybdeintervjuer For å skaffe til veie kunnskap om viktige brukerbehov som grunnlag for utvikling av nye produktkonsepter og metoder knyttet til fysisk aktivitet og demens, har vi gjennomført intervjuer og møter med ulike ressurspersoner på området innen fysisk aktivitet og demens. For å identifisere behov som grunnlag for utviklingen av nye produktideer, løsninger og metoder knyttet til fysisk aktivitet og demens ble det gjennomført 11 semi-strukturerte personlige intervju med pårørende til personer med demens (6 personer), helsepersonell, ansatte ved dagsenter og Livsglede for eldre. Ressurs- og fagpersoner ble rekruttert gjennom kontakter i fagmiljøet som arbeider med demens. Pårørende ble rekruttert gjennom ressurssenteret for demens og gjennom eget kontaktnett. Hvert intervju varte minutter. Det ble tatt skriftlige notater fra hvert intervju. Resultatene fra hvert intervju er dokumentert som ordrette utsagn, uten

8 noen form for fortolkning eller omskrivning av de begreper informantene benyttet. Dette materialet ble bearbeidet videre i konseptutviklingsfasen. I tillegg til informasjon fra informanter fra intervjuene ble det avholdt møte med deltakere fra Rådmannens fagstab i Trondheim kommune, HiST, ressurssenteret for demens, geriatrisk avdeling St. Olavs hospital og forskere fra SINTEF for å diskutere problemstillinger rundt prosjektet. Det er også avholdt møte med Trondheim kommune for å presentere funnene fra studien, og for å få innspill til hvilken retning det ville være fornuftig å gå videre på. 7 Resultater av behovskartleggingen Viktige funn fra intervjuer ble kategorisert etter tema og visualisert i ulike tankekart (fig.1). Tankekartene gav en oversikt over hvilke muligheter personer med demens har til fysisk aktivitet, hva de blir motivert av, og hva de (og pårørende) anser som begrensninger. Fig.1: Tankekart som viser ulike faktorer som kan motivere personer med demens til aktivitet, kartlagt gjennom intervju og observasjon. Kunnskap om hva som motiverer til aktivitet og hvilke barrierer som eksisterer, er avgjørende for at den endelige løsningen skal bli en suksess. Følgene områder ble trukket frem som de mest sentrale, og utgjorde grunnlaget for all videre jobbing med ideer og konsepter. Motivasjon: Sosial kontakt med mennesker Interesser Trygghet tilgang til hjelp Gjenkjennelse Drahjelp Forebygge skader Hindre utvikling av demens Begrensninger: Mangel på motivasjon/initiativ Dårlig helse fare for fall, muskulært, koordinasjon Vanskelig å lære noe nytt Frykt og angst for nye omgivelser Pårørende og hjemmetjeneste har dårlig tid

9 8 Konseptutvikling Konseptutviklingsfasen resulterte i fire potensielle innovasjonsprosjekter, som alle ble presentert for Trondheim Kommune. De fire konseptene presenteres i korthet i dette kapittelet. 8.1 Produkter for fysisk aktivitet for personer med demens Fysisk aktivitet Tredemølle Innesykkel Ribbevegg Hinderløype Trening med video Trening med aktivitør Trening med spill (Wii) Hjemme Treningssenter Dagsenter/sykehjem 8.2 Allidrett for personer med demens Fysisk aktivitet Mange har drevet med ulike idretter som unge/voksne Spesiell fokus på turgåing Friluft by/mark/båttur Leker, hinderløype Ballspill - Bowling, Kaste ball, Ringspill Minigolf Golf Dans, Sittedans Stavgang Løping Ski Sykkel, Inne, Ute Treningssenter Yoga Løsning: Etablering av tilbud om allidrett for demente. Utgangspunkt i: Trondheim kommune Fysak Knyttet til Dagsentertilbudet NIF Idrettslag

10 8.3 Frivillig følgesvenn for personer med demens Fysisk aktivitet Alle aktiviteter er mulig Spesiell fokus på turgåing Løsning: Etablering av en frivillig organisasjon, for følge av personer med demens. Utgangspunkt i etablerte frivillighetssentraler Frivillige booker turer elektronisk eller via telefon Mange friske er også ensomme, vinn-vinn for begge Den som yter innsats føler at en bidrar, meningsfylt Følgesvenn kan selv bestemme frekvens 8.4 Gjenfinningssystemer for personer med demens Løsning: Finn veien selv - system Jeg vil finnes! Sporing av posisjon for gjenfinning 8.5 Valg av konsept De fire konseptene ble lagt fram for Trondheim kommune. De mente alle konseptene kunne bli nyttige bidrag for kommunens arbeid med fysisk aktivitet for personer med demens. Det ble imidlertid bestemt å fokusere videre arbeid rundt ett konsept. Frivillig følgesvenn og Allidrett for eldre mente Trondheim kommune at de enklere kunne ta videre på eget initiativ. Produkter for fysisk aktivitet var interessant, men GPS ble utpekt som enda mere nyttig for personer med demens og deres omsorgspersoner. Bakgrunnen for dette valget var at stadig flere privatpersoner og enkelte sykehjem har tatt GPS i bruk. GPS innebærer etiske problemstillinger knyttet til både overvåkning og sikkerhet som bør studeres grundig før det

11 tas i bruk av kommunene. GPS for personer med demens er dermed en teknologi som ser ut til å kunne tas raskt i bruk, men som samtidig krever en avklaring, tilpasning og økt kunnskap for at det skal fungere godt i pleie- og omsorgssektoren. Dagens GPS systemer er ikke utviklet spesielt for bruk av personer med demens, og har et betydelig potensial for forbedring. Et GPS-system som skal brukes av kommunehelsetjenesten må også sees i sammenheng med andre behov sektoren har, slik at man ikke ender opp med flere enkeltløsninger som ikke kommuniserer med hverandre. For å kunne foreta gode valg både for nåtid og framtid er det viktig å prøve ut eksisterende systemer som skal svare på de ulike brukenes behov, og å dokumentere effekten av disse. Flere kommuner har prøvd ut GPS i liten skala, men ingen har søkt etisk komité eller igangsatt et arbeid med å dokumentere effekten av eller utviklingskravene til et slikt system. Trondheim kommune etterspurte derfor et slikt prosjekt. Prosjektet ble parallelt med dette valget slått sammen med InnoMed prosjektet Sporing og gjenfinning, som på samme tid endret fokus fra gjenfinning av gjenstander til gjenfinning av personer. 9 Markedssituasjon og industrielle partnere Vandring forekommer hos så mange som % av personer med demens 1. Regelmessig fysisk aktivitet er anbefalt for å fremme livskvalitet og fysisk og psykisk helse hos personer med demens 2,34. Karakteristika ved demens, som svekket orienteringsevne i forhold til tid og sted, gjør det vanskelig for denne sykdomsgruppen å gjennomføre fysiske aktiviteter, som for eksempel turgåing, på egenhånd på en trygg og sikker måte. Disse utfordringene gjør det interessant å se nærmere på assisterende teknologi som GPS og andre relevante digitale tjenester, som én mulig løsning. Brukervennlige løsninger, som ivaretar sikkerheten og øker den opplevde tryggheten og mestringsfølelsen til personer med demens, vil potensielt kunne bidra til å fremme selvstendig fysisk aktivitet hos sykdomsgruppen. Slike løsninger vil kunne gjøre det enklere å finne igjen personer med demens, og kunne varsle hvis de har problemer. På bakgrunn av dette har mange kommuner ønsket å prøve ut GPS i pleie- og omsorgssektoren. Bruk av GPS som hjelpemiddel for personer med demens har vært ønsket av flere, men på grunn av regelverk og etiske betenkeligheter knyttet til overvåkning har utviklingen gått sakte. Bevegelsesfrihet skal veies opp mot personvern, pårørende som har kjøpt sporingsenheter til familiemedlemmer med demens, og et par sykehjem prøver ut enkle systemer. Nå jobbes det imidlertid med nasjonale retningslinjer parallelt med at stadig flere kommuner har bestemt seg for å prøve ut GPS systemer. Det finnes mange bærbare GPS-enheter på markedet i dag. Norsk regnesentral har testet fire av disse på oppdrag fra NAV 5: Det er tydelig at bruk av lokaliseringsutstyr av eller sammen med helsevesenet krever en del mer organisering og avklaringer enn ved bruk av privatpersoner. Kompetansesenteret peker på flere utfordringer/ forbedringspotensialer knyttet til sporingsenheten, og behovet for å utvikle et eget system for pleie- og omsorgssektoren. I rapporten ble fem modeller testet ut: Vandrofon, Benefon Seraph, Safetracker, Micro-tracker SL1 og GlobalSat TR-101. Av disse finnes følgende tre på det norske markedet: VANDROFON, Safetracker og Benefon Seraph (Figur X-X), levert av henholdsvis Cognita, OnSat, og Tele Scan. 1 Robinson L., Hutchings D., Corner L., Beyer F., Dickinson H., Vanoli A., Finch T., Hughes J., Ballard C., May C. og Bond J. (2006). A systematic literature review of the effectiveness of non-pharmacological interventions to prevent wandering in dementia and evaluation of the ethical implications and acceptability of their use. Health Technol Assess. aug;10(26):iii, ix Logsdon RG, McCurry SM, Teri L. A home health care approach to exercise for persons with Alzheimer's disease. Care Manag J (2): Williams CL, Tappen RM. Effect of exercise on mood in nursing home residents with Alzheimer's disease. Am J Alzheimers Dis Other Demen ;22(5): Lautenschlager, N., Almeida, O., Flicker, L., Janca, A. Can physical activity improve the mental health of older adults? Annals of General Hospital Psychiatry 2004, 3:12, doi: /

12 Alle løsningene baserer seg på to komponenter; en enhet som den demente bærer med seg og en annen enhet som omsorgsperson har. Alle produktene gir bæreren mulighet til å tilkalle hjelp og omsorgspersonen kan følge bæreren sine bevegelser ved hjelp av mobil eller pc. Ut over dette varierer funksjonaliteten og målgruppen for produktene noe. VANDROFON og Benefon Seraph er primært rettet mot sporing av personer og gir mulighet for muntlig kommunikasjon mellom bærer og omsorgsperson. Safetracker derimot, blir solgt både til sporing av personer og gjenstander, som biler og båter. Toveis kommunikasjon er ikke mulig, men dersom det er ønskelig kan omsorgspersonen motta tale og andre lyder fra bærerens enhet. Safetracker og VANRDOFON kan også gi varsling hvis bæreren beveger seg utenfor et definert område. (Mulig at Benefon også har dette, men det er ikke nevnt på nettsiden). VANDROFON toveis tale VANDROFON enveis tale Benefon Seraph Safetracker Av de fem modellene er det Safetracker fra OnSat som pekte seg ut som det beste utgangspunktet for videre utvikling: Til tross for at den ikke er laget spesielt til personer med demens, har denne den beste kombinasjon av brukskvalitet og pris. 10 Resultatet fra prosjektet Prosjektet videreføres gjennom hovedprosjektet GPS for trygghet og helse. Sammen med Bærum, Drammen og Trondheim har SINTEF Teknologi og Samfunn tatt initiativet til et prosjekt med et kortsiktig og ett langsiktig løp: 10.1 Beskrivelse av GPS for trygghet og helse Overordnet mål: Å evaluere og videreutvikle en GPS løsning med tilhørende støtte- og oppfølgingssystem, som kan bidra til å gi personer med demens en tryggere og mer aktiv hverdag. Dette vil kunne resultere i bedre helse for denne sykdomsgruppen. Systemet retter seg mot personer i ulike faser av demenssykdommen, deres pårørende, ansatte i hjemmesykepleie og på sykehjem. Kortsiktig mål: Bruke erfaring fra GPS utprøving til å utrede muligheter og betingelser for at personer med demens tilknyttet sykehjem og hjemmetjeneste/trygghetspatrulje kan benytte dagens GPS løsninger. Langsiktig mål: Utvikle et utvidet GPS system og oppfølgingssystem som er integrert i kommunenes andre systemer, som åpner opp for flere brukere og enklere sikrere administrasjon. Økt kunnskap om sikker bruk, utvelgelse av brukere, flere alarmer etc. Bedriftspartnere: On-Sat, produsent av SafeTracker, og Telenor er involvert som bedriftspartnere. On-Sat ønsker videreutvikling av sin GPS, tilpasset personer med demens. Telenor ønsker å se på marketspotensialet for velferdsteknologi, og bruker GPS som en første case i kartlegging og utvikling av tjenester.

13 Søknad til Etisk komité - I dialog med Trondheim, Bærum og Drammen kommune er det utarbeidet et første forslag til protokoll som ble sendt til Etisk komité 29.september. Tilbakemelding fra etisk komité var at protokollen må forbedres, og at prosjektet må gjøres i forståelse med kommuneoverlegen i Trondheim. Komiteen skriver videre at prosjektet er meget interessant og viktig, men med prinsipielle overtoner som bør drøftes grundig Initiativer knyttet til prosjektet Prosjektet gjennomføres foreløpig på bakgrunn av midler fra Telenor, SINTEF Teknologi og Samfunn, og satsninger i de tre deltakende kommunene. Strategiprosjekt i SINTEF - SINTEF Teknologi og samfunn har gitt midler til et strategiprosjekt innen Velferdsteknologi og sikkerhet. Vi ønsker å kombinere kunnskap om sikkerhet, samfunnsøkonomi, fysisk aktivitet og produktutvikling/innovasjon i prosjektarbeid innen dette temaet. Dette prosjektet har gitt oss mulighet til å starte planlegging av et demens og GPS prosjekt. FI-M2M, Et treårig samarbeidsprosjekt mellom Telenor og SINTEF IKT, der velferdsteknologi og utprøving av sensorer er valgt ut som case. Trondheim kommune - Utprøving av GPS er en aktivitet som bygger opp under Trondheim kommunes prosjekt Teknologi i omsorgssektoren. Protokollen har derfor vært planlagt i dialog prosjektleder i kommunen. GPS prosjektet også vil være avhengig av arbeidet som gjøres i forbindelse med Helsetelefonen, så prosjektleder for denne vil også involveres i det videre arbeidet. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag - Fylkesmannen i Sør-Trøndelag tok initiativ til oppstartsmøte for drøfting av et eventuelt framtidig prosjekt innen velferdsteknologi En av konklusjonene fra møtet var: Prosjektet bør ha utprøving av ulike velferdsteknologiske løsninger som en hovedinnretning, kombinert med følgeforskning og dokumentasjon som viktige grunnprinsipper. Både Trondheim kommune og SINTEF er involvert i drøftingene, og dersom et framtidig prosjekt vil innebære pilotering av GPS, vil det være svært naturlig å bygge videre på det allerede igangsatte initiativet. Pilotprosjekt i Bergen kommune - Bergen kommune deltar i Nasjonalt program for Leverandørutvikling i regi av NHO og KS. De starter nå pilotprosjektet Alarmer til demente. Deres målsetting er å kunne utvikle oss som innkjøper, samt å skaffe oss kunnskap for en evt. senere anskaffelse, i kombinasjon med at aktørene oppnår økt forståelse, kompetanse og kunnskap, om hvordan man kan oppnå innovative offentlige anskaffelser. De ønsker å utvikle en kravspesifikasjon for alarmer til personer med demens, mens tester, utprøving og evaluering forutsettes finansieres eksternt. Prosjektgruppen i SINTEF er i dialog med dette komplementære prosjektet. Søknader om finansiering - Parallelt med planlegging av prosjektet, har Drammen søkt finansiering gjennom RFF Oslofjordfondet.