SLUTTRAPPORT Forprosjekt: Demens Sosial kontakt og kommunikasjon. 14. februar 2011

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SLUTTRAPPORT Forprosjekt: Demens Sosial kontakt og kommunikasjon. 14. februar 2011"

Transkript

1 1 SLUTTRAPPORT Forprosjekt: Demens Sosial kontakt og kommunikasjon 14. februar 2011

2 InnoMed, Helsedirektoratet v/sintef Helse, Olav Kyrres gt. 9, 7465 Trondheim Telefon: , Telefaks: , 2

3 RAPPORT Forprosjekt: Demens - Sosial kontakt og kommunikasjon Prosjekttittel: Demens Sosial kontakt og kommunikasjon Prosjektområde: Demens Prosjekteier: Drammen kommune Dato: 14. februar 2011 Utarbeidet av: Tone Øderud, SINTEF Teknologi og samfunn, Marianne Rolfsen, live work, Anders Kjeseth Valdersnes, live work 1 Sammendrag InnoMed, i regi av Helsedirektoratet og Innovasjon Norge, har valgt demens som ett av sine satsingsområder for behovsdrevet innovasjon i helsesektoren. På vegne av InnoMed og i samarbeid med Drammen kommune, har live work og SINTEF gjennomført forprosjektet Demens Sosial kontakt og kommunikasjon. Målsettingen med prosjektet er å utvikle nye konsepter for å opprettholde sosial kontakt og stimulere til kommunikasjon med personer med demens på tross av funksjonssvikt. Det ønskes videre å etablere ett eller flere industriprosjekter innen sosial kontakt og kommunikasjon for personer med demens og deres pårørende. Overordnet målsetting er at løsningene skal bidra til å skape en enklere og tryggere hverdag for personer med demens, pårørende og personalet i hjemmetjenesten på aktivitetssenter og på sykehjem. Det er gjennomført en behovskartlegging, og det er utarbeidet ideer og skisser til 14 nye konsepter. Drammen kommune har valgt å teste ut to av disse konseptene, hvor utfordringene ligger i å tilpasse produktene og tjenestene til bruk i pleie- og omsorgsektoren. Marienlyst dagsenter / Hjemmetjenesten Strømsø og Hjemmetjenesten Bragernes har testet ut en Digital Dagbok som er en tjeneste som fungerer som en nettbasert dagbok for uformell kommunikasjon mellom helsepersonell, pårørende og personen med demens. Hyggelige hendelser formidles mellom de aktuelle partene i form av bilder, tekst eller lydmeldinger. Prototypen Digital Dagbok er utviklet av Origo.no, som videre benytter konseptet inn mot andre anvendelsesområder. Ved aktivitetshuset Villa Fredrikke har personalet og pårørende testet ut MinLivshistorie.no som er en minnebok eller en biografi som skal bidra til verdifulle samtaler mellom personen med demens og pårørende, frivillige og helsepersonell. Minneboken vil være tilgjengelig både digitalt og analogt som et fotoalbum. Erfaringen viser at ved å kombinere nye produkter og tjenester og tilrettelegge dette for personer med demens kan man stimulere til sosial kontakt og kommunikasjon. Teknologien er i stor grad tilgjengelig, og utfordringen er å integrere og utvikle løsninger som er tilpasset personer med demens, pårørende, pleie- og omsorgssektoren og frivillige og deres daglige gjøremål og arbeid. Utprøving av nye løsninger i praksis er helt avgjørende for en vellykket utforming av nye produkter og tjenester. Det har videre vært nyttig at både offentlige partnere, bedrifter og forskningsmiljø har deltatt i prosjektet. Det er etablert to nye prosjekter finansiert av Regionale forskningsfond (Oslofjordfondet/ Hovedstaden) og ideene videreføres gjennom disse prosjektene.

4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Sammendrag Innledning Bakgrunn Beskrivelse av behovsområdet Problemstilling Forstudie om demens Målsetting Metode Organisering Litteraturgjennomgang Behovskartlegging gjennom bruk av kvalitative metoder Idégenerering Konseptutvikling Prototyping Resultater fra behovskartlegging og litteraturgjennomgang Forslag til konsepter og løsninger Prototyping og utprøving Digital Dagbok Minnebok MinLivshistorie.no Andre konsepter Industrielle partnere Videreføring av nye prosjekter Sosiale medier for den aldrende befolkning Trygge Spor/ GPS løsninger og tilhørende støttesystemer for fysisk aktivitet for personer med demens Vedlegg Behovskartlegging Konseptretninger fra idédugnad Konseptpresentasjon Digital Dagbok Konseptpresentasjon MinLivshistorie.no Andre konseptpresentasjoner

5 2 Innledning InnoMed 1, i regi av Helsedirektoratet og Innovasjon Norge, har valgt demens som ett av sine satsingsområder for behovsdrevet innovasjon i helsesektoren og har i løpet av 2009 startet opp flere prosjekter innen område demens. På vegne av InnoMed og i samarbeid med Drammen kommune, gjennomfører live work og SINTEF forprosjektet Demens Sosial kontakt og kommunikasjon. En spesiell takk til personene med demens og pårørende som har tatt seg tid og delt sine erfaringer og historier med oss. Videre tusen takk til ansatte og fagpersoner i Drammen kommune, Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse, Manglerudhjemmet, Villa Enerhaugen, Abilsø- bo og rehabiliteringssenter, Nasjonalforeningen for folkehelsen, Pårørendeskolen i Oslo og frivillige fra Demensforeningen i Nordstrand/Østensjø som har bidratt med uvurderlig kompetanse på området demens. Origo.no har utviklet prototypen Digital Dagbok og fortjener stor takk for sin innsats. 3 Bakgrunn 3.1 Beskrivelse av behovsområdet Demens er en medisinsk diagnose som er forårsaket av sykdom i hjernen. Sykdommen fører til varig svekkelse med symptomer som dårlig hukommelse, redusert orienteringsevne, problemer med daglige gjøremål og personlighetsendringer. Sykdommen opptrer oftest i høy alder og utvikler seg som regel gradvis, og forløpet varierer fra person til person. Alzheimer er den hyppigste av de ulike demenstilstandene og omfatter nesten 60% av personer med demens 2. I dag er det anslagsvis 24 millioner 3 mennesker på verdensbasis som i større eller mindre grad er rammet av en demenssykdom, og det er forventet at antall personer med demens vil fordobles innen 20 år. I Norge er det rundt personer med demens, og hvert år rammes rundt personer av sykdommen Om man inkluderer pårørende regner man med at om lag personer er berørt av sykdommen direkte eller indirekte. Dette gjør demens til et tema med økende nasjonal og global interesse. På grunn av den demografiske utviklingen med flere eldre i befolkningen, blir det også flere som får demens. Demenssykdommene er sjeldne hos 50-åringer, men øker i forekomst fra års alder, og finnes hos prosent av personer over 75 år 2. Yngre mennesker kan også rammes, og personer med demens under 65 år, betegnes som yngre personer med demens. Personer med demens er den største diagnosegruppen blant brukerne av de kommunale omsorgstjenestene. Videre er demens den lidelsen som fører til flest år med alvorlig funksjonstap på slutten av livet og krever mest ressurser av den kommunale omsorgstjenesten 4, 5. Sykdommen framstår oftest i kombinasjon med andre lidelser og funksjonstap, og gir et sammensatt sykdomsbilde med behov for ulike typer tjenester. Erfaringer fra både fagpersoner og pårørende viser at sosial kontakt stimulerer til aktivitet, økt mestringsfølelse og økt livskvalitet. 1 InnoMed er et nasjonalt kompetansenettverk for behovsdrevet innovasjon i helsesektoren, 2 3 Ferri CP, Prnce M, Brayne C et al. Global prevalence of dementia: a Delhpi consensus study. The Lancet, Vol 366; 17/24/31, den_gode_dagen men_ikke_glemt

6 3.2 Problemstilling Å få demens medfører store endringer i livet, spesielt for hukommelse, følelsesliv og sosial funksjon. Mange opplever at samvær med andre blir vanskelig. Personer med demens og deres pårørende opplever ofte at det er vanskelig å opprettholde sosial kontakt med familie og venner etter hvert som en demenssykdom utvikler seg. Det kan også være utfordrende å foreta reiser og delta på arrangementer, teater, og kino, noe som gjør at man i større grad blir sittende hjemme uten den samme sosiale kontakten som tidligere. Eldre kan også føle seg mindre sosialt aktive etter at man går ut av arbeidslivet, og siden det ikke lengre er så vanlig at flere generasjoner bor sammen kan man lett føle seg isolert og ensom. Både pleie- og omsorgspersonalet og pårørende har erfart at redusert sosial kontakt kan føre til reduksjon av funksjonsnivå, mestringsfølelse og livskvalitet, og dette kan igjen føre til økt belastning på pårørende og pleie- og omsorgspersonalet. 3.3 Forstudie om demens InnoMed gjennomførte i perioden en forstudie om demens hvor målsettingen var å kartlegge behov og identifisere områder hvor innovasjonsprosjekter kan bidra til å: Gi personer med demens økt livskvalitet, bedre mestring, trygghet og mening i hverdagen på tross av funksjonssvikt. Løse viktige behov og oppgaver for personer med demens, pårørende, tjenesteytere og fagapparatet. Gjennom forstudien ble det identifisert en rekke behov, som er gruppert under følgende sju overskrifter: Demens og Helse, med fokus på fysisk aktivitet og bevegelse Sikkerhet og trygghet som omfatter trygghetsalarmer, varsling og alarmer, (fall, brann, vann, etc) låse/åpne dører, identifisere og registrere bevegelse ute og inne Sosial kontakt og kommunikasjon Underholdning og erindringsarbeid Gjenfinning av effekter både i hjemmet og på institusjon Kunnskap og opplæring som omfatter diagnostisering, informasjonsspredning, holdninger, etc. Systemer for kommunikasjon og informasjonsutveksling mellom bruker, pårørende, helsepersonell, private og offentlig tjenesteytere. Temaene beskrives i rapporten: Forstudie Demens 6, og alle er behovsområder med potensial for innovasjonsprosjekter. Tema: Sosial kontakt og kommunikasjon er valgt som utgangspunkt for dette forprosjektet. 4 Målsetting I dette forprosjektet valgte vi å gå videre med tema: Sosial kontakt og kommunikasjon. Målsettingen med forprosjektet er å: Utvikle nye konsepter for å opprettholde sosial kontakt og stimulere til kommunikasjon med personer med demens på tross av funksjonssvikt Etablere et hovedprosjekt innen sosial kontakt og kommunikasjon for personer med demens 6 6

7 Prosjektet har videre som overordnet mål å bidra til å skape en enklere og tryggere hverdag for personer med demens, pårørende og personalet i hjemmetjenesten, på aktivitetssenter og på sykehjem. Det er identifisert følgende delmål: 1 Kartlegge og beskrive behov for sosial kontakt og kommunikasjon for personer med demens 2 Generere ideer og utvikle 2-3 alternative produkt-tjeneste konsepter 3 Identifisere industripartnere for utvikling av produkt-tjeneste konseptene 4 Identifisere minimum ett nytt konsept som tas videre til et hovedprosjekt Resultatene foreligger som skriftlige rapporter og presentasjoner som er formidlet til samarbeidspartnere (Ref. Vedlegg). 5 Metode 5.1 Organisering Arbeidet er gjennomført i et samarbeid mellom Drammen kommune, InnoMed, live work og SINTEF Teknologi og samfunn, avd. Helse. Prosjekteier: Prosjektleder: Prosjektgruppe: Ressursgruppe: Drammen kommune v/ Forsknings- og utviklingsleder Bjørg Landmark, Drammen Geriatriske kompetansesenter InnoMed v/ seniorforsker Tone Øderud, SINTEF avd. Helse, live work v/ designer Marianne Rolfsen, designer Anders Kjeseth Valdersnes, Drammen kommune v/ Sissel Eriksen, Hjemmetjenesten Bragernes, Kjersti Martinsen, Hjemmetjenesten Strømsø/ Marienlyst Dagsenter Beate Magerholm, Villa Fredrikke, Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse v/ forsker Torhild Holthe, Ergoterapeut Sidsel Bjørneby og Inger Hagen, Forget-me-not AS 5.2 Litteraturgjennomgang Det er foretatt en gjennomgang av relevant litteratur i PubMed, fra prosjektbeskrivelser fra EU prosjekter innen tema demens, fra Handikapinstituttet i Sverige og Nordens Välfärdscenter for å skaffe kunnskap om teknologiske muligheter og eventuelle teknologiske begrensninger. 5.3 Behovskartlegging gjennom bruk av kvalitative metoder Behovskartleggingen bygger videre på resultatene fra Forstudie Demens 6 og er gjennomført ved bruk av kvalitative metoder. Hensikten har vært å sikre at utvikling av nye produkter og tjenester er forankret i reelle brukerbehov, både uttalte og ikke-utalte brukerbehov. Det er viktig å dokumentere informantenes egne erfaringer og opplevelser og kunne sette seg inn i situasjonen og forstå omfanget og viktigheten av å opprettholde sosial kontakt og stimulere til kommunikasjon med personer med demens. Dette inkluderer også forståelse av situasjonen for både pårørende, helsepersonell og andre som leverer tjenester og produkter til personer med demens. Informantene har vært pårørende, personer med demens i en tidlig fase av sykdommen sammen med pårørende, personalet i pleie- og omsorgssektoren, på aktivitetssenter og på sykehjem. Det er gjennomført semi-strukturerte dybdeintervju med en varighet på ca. 1 ½ - 2 timer og gruppeintervju med fagpersoner. Intervju med pårørende og personer med demens er gjennomført hjemme hos informantene, mens intervju med ressurs- og fagpersoner er foretatt på arbeidsplassen. Det er tatt skriftlige notater fra hvert intervju, og ordrette utsagn er dokumentert uten fortolkning eller 7

8 omskrivning. Det ble ikke stilt spørsmål ved informantenes egne erfaringer, men det ble stilt oppklarende spørsmål for å få utfyllende informasjon. I forbindelse med intervjuene ble det også foretatt systematiske observasjoner. Informert samtykke ble innhentet fra alle informantene. Det er gjennomført 11 intervjuer med til sammen 21 informanter. Intervju med to spesialsykepleiere fra Forebyggende Team (Bragernes og Strømsø) Intervju med fire sykepleiere/hjelpepleiere fra hjemmetjenesten (Bragernes og Strømsø) Intervju med tre personer fra personalet på dagsenter (Bragernes og Strømsø) Fire individuelle intervju med pårørende. I to av intervjuene var person med demens også tilstedet. Intervju med sykepleier fra Abilsø bo- og rehabiliteringssenter Intervju med to fagpersoner/ ledere på Villa Enerhaugen i Oslo Intervju med ergoterapeut og intervju med to hjelpepleiere fra Manglerudhjemmet I tillegg er det gjennomført møter og samtaler med Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse, Demensforeningen i Nordstrand/Østensjø, Pårørendeskolen i Oslo og nasjonalforeningen for folkehelsen. Det ble utviklet egne intervjuguider med åpen spørsmål for de ulike gruppene av informanter. Eksempler på spørsmål og tema er: Hvordan oppleves dagens situasjon for personer med demens og deres pårørende? Er det ulike behov i hjemmesituasjon og på institusjon og aktivitetssenter? Hvilke muligheter har personer med demens for å opprettholde sosial kontakt og vedlikeholde evnen til å kommunisere i dag? Hvilke hjelpemidler og tjenester er tilgjengelig og hvordan fungerer disse? Hva er ønskene til en eventuell løsning for å stimulere til økt kontakt og kommunikasjon? Hvordan ønsker personer med demens, pårørende og ansatte i pleie- og omsorgssektoren at situasjonen skal bli i fremtiden? Brukerutsagn og informasjon fra dybdeintervjuene er behandlet, sortert og systematisert av prosjektgruppen for å skape et helhetlig bilde av ønsker og behov. Videre er dette presentert og diskutert med ressurspersoner og fagpersoner fra pleie- og omsorgssektoren. 5.4 Idégenerering Med utgangspunkt i behovskartleggingen ble det gjennomført en idégenerering med deltakere fra pleie- og omsorgssektoren, industri og kompetansemiljøer. Idégenereringen ble gjennomført hos Drammen geriatriske kompetansesenter. Målet var å generere så mange ideer og forslag til løsninger som mulig innen temaområdet sosial kontakt og kommunikasjon overfor personer med demens. Det var viktig å se på mulighetene og ikke la seg stoppe av eventuelle begrensninger på dette stadiet. Ideene skulle danne grunnlag for utvikling av konsepter og løsninger på utfordringer som både helsesektoren og pårørende opplever i hverdagen, og som norsk industri kan bidra til å løse ved å utvikle nye produkter og tjenester. Dette kan bidra til at personer med demens, pårørende og fagapparatet får en tryggere og enklere hverdag, samtidig som det gir verdiskapning for norske bedrifter. 5.5 Konseptutvikling Informasjon fra behovskartleggingen og idégenereringen ble analysert og bearbeidet videre gjennom en konseptutvikling. Bearbeiding av informasjon, konkretisering av behovsområder og utvikling av mulige konsepter var en sentral aktivitet i forprosjektet. Ressurspersoner fra Drammen kommune og 8

9 utvalgte industribedrifter deltok i konseptgenereringsprosessen ledet av live work og SINTEF. Ideene ble visualiser og beskrevet gjennom skisser til produkter og tjenester. Det ble utviklet skisser til 14 forskjellige konsepter for å opprettholde sosial kontakt og kommunikasjon for personer med demens. 5.6 Prototyping Det ble gjennomført et prioriteringsmøte med ressurspersoner fra pleie- og omsorgsektoren i Drammen kommune, og to av konseptene ble valgt ut for videre prototyping og uttesting. 6 Resultater fra behovskartlegging og litteraturgjennomgang Det er det utviklet en rekke nye konsepter som er en kombinasjon av produkter og tjenester. De ulike konseptene har varierende innovasjonsgrad og ulik risikoprofil med hensyn til tekniske og organisatoriske gjennomføring. Partnere fra pleie- og omsorgssektoren og norsk industri har deltatt i samarbeidet og InnoMed har spilt en viktig rolle ved å etablere samarbeid mellom ulike partnere (offentlige, private, forskning) som tidligere ikke har jobbet sammen og bidratt med kompetanse. Gjennomgang av litteratur viser at det finnes mye tilgjengelig teknologi og tekniske løsninger, men teknologien og løsningene er i svært liten grad tilpasset personer med demens. Brukerutsagn og informasjon ble systematisert og kategorisert etter tema og visualisert. Skissene med beskrivelser gav grunnlag for videre konseptgenerering. Bla gjennom «Hovedinnsikter» for en illustrert oppsummering av konklusjonene fra behovskartleggingen. 11 Fig 1: Eksempel på skisser og beskrivelser av brukerbehov.. 9

10 Følgende behovsområder ble løftet frem gjennom behovskartleggingen og er beskrevet og illustrert i detalj i egen rapport. Behovskartlegging: Demens - Sosial kontakt og kommunikasjon (Ref. Vedlegg). Hjelp til gode samtaler - Det er behov for måter å ta vare på minner, og gjøre det enkelt å bruke bilder og historier i gode samtaler. Isolasjon og ensomhet Pårørende blir også isolert og det er behov for å opprettholde sosial kontakt for både pårørende og person med demens. Tilbud til yngre personer med demens - Behovet for å møte andre på egen alder og som er i samme situasjon er stort hos yngre personer med demens og deres pårørende. Mange er i yrkesaktiv alder med familie og yngre barn hjemme. Det trengs flere sosiale møtesteder - Det er behov for steder i lokalmiljøet der personer med demens og pårørende kan komme sammen og møte likesinnede. Ønske om tilrettelagte reiser og fysisk aktivitet Pårørende og personer med demens ønsker å reise, delta på teater og kulturelle aktiviteter og de har stor glede av fysisk aktivitet. Mobilitet er viktig for sosial kontakt - Det er behov for enkle måter å komme seg til og fra sosiale aktiviteter. Å gå tur, delta på ulike fysiske og kulturelle aktiviteter og reiser gir et godt grunnlag for sosial kontakt. Universell utforming av foreninger, lag og organisasjoner Sosiale møteplassene som folk tar del i før de får demens, må bli mer tilgjengelige for alle, også personer med demens. Avlastning i hjemmet - Både pårørende og pleie og omsorgspersonell påpeker behovet for avlastning hjemme, både på dagtid og kveldstid. Planlegge og strukturere hverdagen - Det er behov for løsninger som gjør hverdagen forutsigbar og gjør det lettere å planlegge og følge opp avtaler. Tabu og stigmatisering - Det er behov for å skape åpenhet rundt demens som motvirker tabu og bidrar til sosial kontakt. Hjelp til pårørende før de sliter seg ut Mange pårørende sliter seg ut og møter veggen og det er behov for løsninger og tjenester som avlaster pårørende. Enklere kommunikasjon med hjelpeapparatet Det er ønske om enklere kommunikasjon med hjelpeapparatet og det må bli enklere for pårørende å navigere i hjelpeapparatet. Pårørende blir ofte sendebud mellom ulike legekontorer og helsetilbud. Enklere kommunikasjon med familie og venner Det er ønske om å opprettholde kontakt med familie og venner selv med geografisk avstand. 10

11 7 Forslag til konsepter og løsninger Alle ideene fra idédugnaden er sorter og analysert og detaljerte skisser og beskrivelser av følgende 14 konseptretninger finnes i egen rapport: Konseptretninger fra idédugnad (Ref. Vedlegg): Fig 2: Illustrasjon og bilde fra konseptgenerering Den digitale møteplassen - En nettverk hvor pårørende og personer med demens kan finne Den fysiske møteplassen - Fysiske møteplasser for personer med demens og deres pårørende. Et sted å være sammen og skape et felleskap utover den digitale arena. hverandre og dele erfaringer. Og hvor de kan dekke noe av behovet for å snakke med andre i samme situasjon. Samtidig som de kan hente ut informasjon om rettigheter, sykdommen og annen viktig informasjon. Behovet for å dele erfaringer og informasjon er stort. Hjelp til de gode samtalene - En utvidet erindringsbok/kit for å lette samtalen med personer med demens. Livshistorien samlet på ett sted. Målet er å bidra til verdifulle samtaler for de involverte, og hjelpe personer med demens til å huske livet sitt. Dagboken - Verktøy for å hjelpe til å huske hva dagen har innholdt, enten digitalt eller analogt. Måter å loggføre hva man har gjort den dagen og som kan styrke kommunikasjonen med pårørende og bruker. Enkel digital kontakt gjennom sosiale medier - En enkel måte å holde kontakt med personer med demens for de pårørende. Send enkle korte oppdateringer om hvordan de har det, bruke lyd og bilde som primære kommunikasjonsverktøy. Utnytte eksisterende verktøy som tekstmeldinger, mms, facebook, twitter, Skype, osv. 11

12 Avlastning satt i system - Tilrettelegge for at frivillige kan hjelpe til i hverdagen, både sosialt og praktisk. Skape ett nettverk av frivillige, både naboer, venner, familie og andre. Fjernstyring i hjemmet - Fjernstyring av PC, TV, radio og annen elektronikk. Slik at man kan sikre at personen med demens ser og hører noe han/hun liker. Demens på agendaen - Ufarliggjøring/ opplysning rundt sykdommen i flere kanaler. Demens er fortsatt tabubelagt og mer åpenhet rundt sykdommen kan bidra til økt forståelse og sosialisering. Man slipper å gjemme seg bort. Det engasjerte næringsliv - Samarbeid og veiledning av næringsliv og organisasjoner for at det og tilrettelagte tilbud til de med demens og deres pårørende. Digital avlastning - System for å følge med på en person med demens. Enten når personen med demens er ute eller når pårørende er ute og gjør ærender. Skape trygget hos den pårørende om at personen med demens har det bra. Mulighet til å kommunisere med person med demens, bruk av GPS for sporing og sensorer for deteksjon av fall, osv. Hjelp til en selvstendig hverdag - Verktøy som gjør det mulig for personer med demens å være mer selvstendig i hverdagen og for å lette arbeidsmengden til den pårørende. Hjelp når man er hjemme og hjelp når man er ute på egenhånd. Bruk av planleggere og varsling. om meg.no - Knytte all informasjonen om personen med demens sammen på ett sted, felles for alle offentlige institusjoner. Kan ha ulike nivå/ lag av informasjon slik at man bare får den informasjonen man har tilgang til og trenger. Datasikkerhet er viktig. Tilgjengeliggjøre informasjon - Sikre at leger og pårørende har tilgang til oppdatert informasjon om demens og hvilke tiltak og tilbud etc. man kan benytte seg av. Samle all informasjon på ett sted som ett felles oppslagsverk for leger og pårørende. Hjelpemidler for å lette hverdagen - Hjelpemidler som kan lette hverdagen til den med demens. Hjelp til å finne, huske og forenkle gjøremål og ta medisiner. Hjelpemidler som vet hvor man legger viktige ting og minner om hva man skal ta med seg ut. Integrere ulike løsninger som finnes og tilpasse de for personer med demens. Flere av konseptene utfyller hverandre og kan kombineres. Litteraturgjennomgang og informasjon fra aktuelle bedrifter viser at det finnes tilgjengelige løsninger og hjelpemidler for flere av konseptene. For eksempel finnes det elektroniske planleggere og kalendere som bidrar til å strukturere dagene og holde orden på avtaler, og disse produktene er ikke vurdert for prototyping av løsninger. Videre finnes det ulike GPS løsninger for å lokalisere personer med demens som ikke selv klarer å orientere seg og finne veien hjem alene. Felles for GPS løsningene er at en pårørende eller ansvarlig pleie- og omsorgsperson til enhver tid må passe på at personen med demens har med seg enheten, at den er slått på, ferdig ladet, osv. Det er behov for å tilpasse teknologien til brukere med demens. Kommersiell teknolog for å opprettholde sosial kontakt gjennom internett, Skype, sosiale media, osv., er tilgjengelig, men denne teknologien må også tilpasses personer med demens. Teknologi må være veldig enkel å bruke for personer med demens, og bør i mange tilfeller slå seg på automatisk ved behov. Teknologien må være så enkelt å bruke at den også passer for personer med demens. 12

13 Det finnes mange produkter og løsninger, og utfordringen er å ta i bruk og integrere de ulike løsningene og tilpasse teknologien og tjenestene til personer med demens. Brukergrensesnittet må være svært brukervennlig og enkelt og i mange tilfeller kan ett knappetrykk være ett for mye. Videre har erfaringer fra prosjektet vist at å ta i bruk nye løsninger medfører ofte at kommuner, frivillige og private tjenesteleverandører kan organisere enkelte oppgaver på en annen måte. Dette gir både nye muligheter og nye utfordringer. Etiske vurderinger og utredning av utilsiktede konsekvenser må alltid vurderes nøye, og dette er en forutsetning for alle prosjekter. 8 Prototyping og utprøving 8.1 Digital Dagbok Ideen er å utvikle og teste ut en plattform for hyggelig og uformell dialog mellom helsepersonell i pleie- og omsorgstjenesten, pårørende og personen med demens. Gjennom den Digitale Dagboken skal man kunne motta og sende hyggelige meldinger om hva hovedpersonen opplever og om daglige gjøremål og hendelser. Hovedhensikten med den Digitale Dagboken er å bidra til å skape gode samtaler. I samarbeid med Origo.no ble det utviklet en prototyp av en elektronisk dagbok. Utprøving av prototypen av den Digitale Dagboken ble gjennomført i samarbeid med Hjemmetjenesten Bragernes og Hjemmetjenesten Strømsø/ Marienlyst Dagsenter. Origo.no har tilpasset og benyttet prototypen som en plattform for kommunikasjon i andre anvendelser. Hjemmetjenesten på Bragenes prøvede ut Dagboken med to hjemmeboende personer med demens som får tjenester fra hjemmestjenesten på Bragernes. De brukte sitt daglige arbeidsverktøy, PDAen, til å sende hyggelige beskjeder etter endt besøk hos brukeren. Hjemmesykepleien kunne skrive melding eller legge igjen beskjed på telefonsvarerne til Dagboken. Fig 3: Bilder fra utprøving av Digital Dagbok ved Hjemmetjenesten Bragernes og eksempel på Digital Dagbok 13

14 Mareinlyst Dagsenter prøvde ut dagboken for to brukere av dagsenteret. Personalet kunne legge inn meldinger via mobiltelefon eller PC på dagsenteret. Hjemme kunne pårørende lese om hva som hadde skjedd på dagsenteret og de kunne legge inn egne meldinger. Fig 4: Bilder fra utprøving av Dogital Dagbok ved Mareinlyst Dagsenter og eksempl på Digital Dagbok Erfaringene viste at en slik tjeneste vil kunne: Bedre kommunikasjonen mellom pårørende og helsepersonell Gi pårørende mulighet til å følge med på og følge opp personen med demens på en ny måte Gjøre personen med demens selv i stand til å vite hva man har gjort i løpet av dagen, så lenge dette er hensiktsmessig for vedkommende Være med på å trygge den pårørende i hverdagen Være særlig aktuell i tilfeller der pårørende bor langt unna personen med demens Fungere som en plattform for kommunikasjon innad i familien Være en måte å dokumentere forløpet i sykdommen Erfaringene viste videre at det også er noen utfordringer: Teknologi er for mange, både ansatte og brukere, fortsatt en barriere Tjenesten må være fleksibel, man må kunne velge hva man vil følge med på. For at det skal fungere må grensesnittet være veldig enkelt En til en meldinger blir vanskelig for de ansatte ved dagsenteret, så hvis det skal fungere må de ha tillatelse til å ta bilder av flere brukere samtidig og kunne sende til flere Brukere har stadig ulik hverdag med kortidsopphold, sykehusopphold etc. og dette gjør at kontinuitet blir en utfordring Det kan hende at tjenesten må ha ulike funksjoner for at den skal være verdifull gjennom hele sykdomsforløpet. Dvs. at man kan bruke den til forskjellige ting, og på forskjellige nivåer gjennom forløpet av sykdommen 14

15 Fig. 5: Konseptskisse for Digital Dagbok Utfyllende dokumentasjon fra utprøvingen er tilgjengelig i egen rapport: Konseptpresentasjon Digital Dagbok for personer med demens (Ref. Vedlegg). 8.2 Minnebok MinLivshistorie.no Ideen er å utvikle og teste ut en tjeneste for å dokumentere og dele opplevelser, bilder og erfaringer fra eget liv. Vi ønsket å teste ut om det å lage en minnebok kan brukes til å skape gode samtaler og hyggelig samvær med personen med demens og om dette kan være et nytt aktivitetstilbud for pårørende og for personer med demens i en tidlig fase av sykdommen. Utprøvingen ble gjennomført på Villa Fredrikke sammen med personalet og pårørende til to personer med demens. Pårørende samlet bilder og annet material, og det dukket opp alt fra ark med håndskrift, bryllupsinvitasjoner til hjemmelagde sanger og bilder. Materialet ble skannet og lagret digitalt sammen med annet digitalt bildematerialet på Villa Fredrikke. Pårørende fikk god veiledning i hvordan minneboken kunne struktureres og systematiseres fra kyndig personalet. 15

16 Fig 6: Bilder fra utprøving av Minnebok MinLivshistorie.no Erfaringer fra utprøvingen viste at tjenesten vil kunne: Bidra til bedre sosial kontakt og kommunikasjon med personer med demens Ha stor verdi også for funksjonsfriske Hjelpe personen med demens til å minnes Hjelpe de pårørende til å minnes Motivere til å samle bilder og andre artefakter som er viktige elementer for at personen med demens skal huske, og det er et viktig bidrag for å skape gode samtaler Bidra til å lage og dokumentere sin egen livshistorie og dette kan være en fin aktivitet på seniorsenter Teknologi er fortsatt en barriere for mange så opplæring og veiledning for å kunne bruke tjenesten er viktig Fig 7: Bilder som illustrerer innsamling av informasjon og bilder og digital presentasjon 16

17 Fig 8: Konseptskisse for MinLivshistorie.no Utfyllende dokumentasjon fra utprøvingen er tilgjengelig i egen rapport: Konseptpresentasjon MinLivshistorie.no - En tjeneste for å dokumentere og dele livet ditt (Ref. Vedlegg). 8.3 Andre konsepter Det er videre skissert tre nye konsepter og tjenester som er presentert for aktuelle bedrifter. Tilpassede reiser og treningstilbud for personer med demens. Mange har fortalt at det er viktig å kunne fortsette livet som det var før man fikk demensdiagnosen så lenge som mulig, og man ser at særlig yngre personer med demens savner å ta del i samfunnet på en normal måte. Videre erfarer mange at personer med demens trenger spesialtilpassede tilbud, men at disse tilbudene dessverre ikke er tilgjengelige. Vi foreslår for reiselivsbedrifter, frivillige organisasjoner og treningssentre at de vurderer personer med demens som en ny kundegruppe og at det utvikles egne tilbud for denne gruppen, gjerne sammen med pårørende og fagpersoner. Avlastning i hjemmet satt i system Pårørende som tar seg av personer med demens blir ofte slitne og kan føle at de ikke klarer å gjøre en god nok jobb for sine nærmeste. Både pårørende og helsepersonale påpeker behovet for å avlaste 17

18 pårørende. Dagsenter er en god form for avlastning, men det ofte på kveldstid at ektefelle også har behov for og tid til å møte andre. Vi foreslår en web-basert løsning som kan sette folk med demens, det offentlige, pårørende og frivillige i bedre kontakt med hverandre for å gjøre det enklere å avlaste familien. Vi mener at prosessene med å rekruttere, lære opp og trygge både den frivillige, personen med demens og pårørende kan systematiseres, og at det er mulig å lage en systematisk prosessbeskrivelse som mange vil ha nytte av i hverdagen. 9 Industrielle partnere Det finnes flere ulike bedriftspartnere i Norge som leverer og kan videreutvikle produkter eller tjenester og det finnes også nye interessante bedrifter og tjenesteleverandører. On-Sat AS, Abilia, Telenor Objectives, Imatis, Hjelp24, Origo.no, Omsorgspesialistene, Congnita, HospitalIt, osv er aktuelle bedriftspartnere. Det er utviklet ideer og konsepter som kan være av interesse for bedrifter og organisasjoner som tradisjonelt ikke levere produkter og tjenester til personer med demens. Tilrettelagte reiser både lokalt og i inn- og utland vil kunne bidra til positive opplevelser og aktiviteter som stimulerer til sosial kontakt. Reiselivsbransjen, frivillige foreninger og treningssenter (Sats, Elixia, osv) vil kunne være aktuelle partnere for videreføring. Bedrifter som FotoKnudsen, Japan Photo og Eurofoto vil være aktuelle partnere for å kommersialisere konseptet om Minneboken - MinLivshistorie.no. 10 Videreføring av nye prosjekter Prosjektet videreføres gjennom prosjektene Sosiale medier for den aldrende befolkning og Trygge Spor/ GPS løsninger og tilhørende støttesystemer for fysisk aktivitet for personer med demens begge finansiert av Regionale forskningsfond. Prosjektstart er februar/mars Sosiale medier for den aldrende befolkning Sosiale medier spiller en stadig større rolle i det moderne samfunnet, og det er et viktig medium for sosial kontakt og kommunikasjon. Dette skaper nye muligheter for hvordan vi samhandler sosialt. Eldre og personer med demens er grupper som tradisjonelt ikke har brukt datamaskin og sosiale medier, og dette medfører at de har vanskeligere for å nyttiggjøre seg digital teknologi til å opprettholde sosial kontakt. Ved å tilpasse og tilrettelegge teknologien til alle brukergrupper også eldre og personer med demens vil det muliggjøre bruk av sosiale medier også for disse målgruppene. Både forskning og erfaring viser at fysisk aktivitet og sosial kontakt har en positiv virkning, og at det bidrar til at personer med demens opprettholder sitt funksjonsnivå lengre på tross av sykdommen. InnoMed har også dokumentert hvor viktig det er at personer med demens og deres pårørende er fysisk aktive og sosialt deltakende i samfunnet og i familien. Prosjektene viser videre at mange personer med demens og deres pårørende opplever at det er vanskelig å opprettholde kontakt med familie og venner etter hvert som sykdommen utvikler seg. Den overordnede målsettingen for et hovedprosjekt er å utvikle løsninger og tjenester slik at den aldrende befolkning og personer med demens kan benytte dagens digitale teknologi og sosiale medier tilpasset sitt funksjonsnivå. Videre ønsker man å dokumentere effekten av at personer med demens og deres pårørende benytter sosiale medier til sosial kontakt og kommunikasjon. Effekten vil bli vurdert i forhold til personen selv, pårørende og den kommunale pleie- og omsorgssektoren. 18

19 Målsettingen med forprosjektet er å utvikle et kunnskapsgrunnlag og identifisere og velge industripartnere. Drammen kommune, Bærum kommune og Geria er offentlige partnere, SINTEF er forskningspartner og Live work er bedriftspartner. Andre aktuelle bedrifter og tjenesteleverandører er Abilia, origo.no, Omsorgsspesialisten, Telenor Objects AS, Cognita AS, Karde AS og Forget-me-not AS Trygge Spor/ GPS løsninger og tilhørende støttesystemer for fysisk aktivitet for personer med demens Forprosjektene Demens og fysisk aktivitet og Sporing og gjenfinning i regi av InnoMed, har vist at mange personer med demens ønsker å gå ut i nærmiljø. Mange går turer på egenhånd (avtalt eller uten at noen er oppmerksomme på det) og får problemer med å finne tilbake til hjemmet, omsorgsboligen eller sykehjemmet. På sykehjem og i hjemmetjenesten er det lite tid til å følge personer med demens ut på tur, og resultatet blir ofte at de blir sittende inne. Hovedmålsetting med prosjektet Trygge spor er å utvikle en GPS løsning med tilhørende sensorer og støttesystemer, som kan bidra til å gi personer med demens en tryggere og mer aktiv hverdag. Prosjektet skal resultere i ulike modeller for implementering av sporing av personer med demens som en del av helsetjenesten i de deltakende kommuner. Prosjektet skal videre skissere mulige organisasjons- og økonomimodeller for implementering av en slik tjeneste, samt studere hvilke forutsetninger som må være på plass både mhp teknologi, lovverk etc. for at tjenesten skal kunne implementeres på nasjonalt plan. Delmål er å: Utvikle en demonstrator for en brukervennlig og sikker GPS med tilhørende støttesystem Studere effekten av bruk av løsningen hos personer med demens med hensyn til fysisk aktivitetsnivå, livskvalitet og helse. Studere metoder for å etablere gode måter for å inkludere personer med demens i en innovasjonsprosess. Tilrettelegge for innovasjon og næringsutvikling Utvikle modeller for implementering av løsninger Drammen kommune, Bærum kommune og Trondheim kommune er offentlige partnere, SINTEF, Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse og Universitetet i Agder, bidrar med forskningskompetanse og fagkunnskap og On-Sat, produsent av SafeTracker, Telenor, Abilia, Imatis og Hjelp24 deltar som bedriftspartnere og leverandører av utstyr. 19

20 11 Vedlegg Behovskartlegging Konseptretninger fra idédugnad Konseptpresentasjon Digital Dagbok Konseptpresentasjon MinLivshistorie.no Andre konseptpresentasjoner 20

21 Behovskartlegging Demens Sosial kontakt og kommunikasjon InnoMed forprosjekt Tone Øderud Anders Kjeseth Valdersnes live work nordic AS Bidragsytere og opphavsrett En spesiell takk til personene med demens og pårørende som har tatt seg tid og delt sine historier med oss. Bidragsytere: Drammen kommune InnoMed SINTEF live work Du har lov til å dele, kopiere, distribuere og spre verket. Du skal navngi alle bidragsytere. Du kan ikke endre, bearbeide eller bygge videre på dette verket. Innsikter, ideer og konsepter er tilgjengelig under følgende Creative Commons-lisens: «Navngivelse-Ingen Bearbeidelse 3.0 Norge», jf.: creativecommons.org/licenses/by-nd/3.0/no/ Prosjektet er finansiert av Innovasjon Norge og Helsedirektoratet gjennom InnoMed, se mer på innomed.no

22 Introduksjon Bakgrunn for prosjektet InnoMed, i regi av Helsedirektoratet og Innovasjon Norge, har valgt demens som ett av sine satsingsområder for behovsdrevet innovasjon i helsesektoren og har i løpet av 2009 startet opp utvalgte prosjekter innen område demens. InnoMed er et nasjonalt kompetansenettverk for behovsdrevet innovasjon i helsesektoren. På vegne av InnoMed og i samarbeid med Drammen kommune, gjennomfører live work og SINTEF forprosjektet «Demens Sosial kontakt og kommunikasjon». Målsettingen med forprosjektet er å: Utvikle nye konsepter for å opprettholde sosial kontakt og stimulere til kommunikasjon med personer med demens på tross av funksjonssvikt Etablere et utviklingsprosjekt innen sosial kontakt og kommunikasjon for personer med demens, basert på reelle behov hos brukere og helsepersonell. 4

23 Prosessen så langt Første delmål er å kartlegge og beskrive behov for sosial kontakt og kommunikasjon med utgangspunkt i erfaringer fra pårørende og personer med demens og personalet i hjemmetjenesten, på aktivitetssenter og på sykehjem. Det er hittil gjennomført 11 intervjuer med til sammen 21 informanter. Gruppeintervju med 2 spesialsykepleiere fra Forebyggende Team (Bragernes og Strømsø) Gruppeintervju 4 sykepleiere/hjelpepleiere fra hjemmetjenesten (Bragernes og Strømsø) Gruppeintervju med 3 personer fra personalet på dagsenter (Bragernes og Strømsø) Fire intervju med pårørende. I to av intervjuene var person med demens også tilstedet. Sykepleier fra Abilsø bo- og rehabiliteringssenter Ledere på Villa Enerhaugen i Oslo Ergoteraput og to hjelpepleiere fra Manglerudhjemmet I tillegg er det gjennomført møter og samtaler med Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse, Demensforeningen i Nordstrand/Østensjø, Pårørendeskolen i Oslo. Dette dokumentet er en oppsummering av behov og innsikt fra behovskartleggingen og er et utgangspunkt for videre diskusjon og utvikling. 5 Kjerneinnsikter

24 Hjelp til gode samtaler om minner «Vi har begynt å ta opp turene våre på DVD. Det er en fin måte å gjenkalle minnene når Annette ser filmene husker hun mer.» Nikolai (73) Det er behov for måter å ta vare på minner, og gjøre det enkelt å bruke bilder og historier i gode samtaler. Fagpersonene vi møter er svært flinke i erindringsarbeid, hvor gode samtaler er sentralt. De bruker sang, musikk og bilder, og har «anamnese-skjema» for å samle historiene til hver enkelt person. På den andre side møter vi pårørende som selv har funnet ut at fotoalbum og bilder av familie gjør det enklere å ta vare på de gode øyeblikkene og samtalene. 8

25 Anamneseskjema brukes for at helsepersonell skal vite litt om livshistorien til brukerne. Astrid og Kjetil har vært flinke til å ta bilder og sette dem i album. Det har de mye glede av nå, bildene hjelper Kjetil å huske. Hun har også skrevet ut bilder av familiemedlemmer som henger fremme, med navn og fødselsdato.

26 Jorunn på dagsenteret for personer med demens forteller om gode samtaler, for eksempel en bruker som hadde vært taxisjåfør. Når de er ute og går prater de om «hva den gata heter og hvor den går»: «Da er dagen redda i flere minutter» Martin (55) oppdaget de første tegnene på demens da han begynte å gjøre feil på arbeidsplassen. «Det var litt stusselig å ikke få til det systemet jeg har laga sjøl.»

27 Det mangler tilbud til yngre personer med demens «Det var veldig deprimerende at de rettet seg så mye mot 70-, 80- og 90-åringer.» Vigdis (53) «De fleste har kjempeutbytte av å være her. Det betyr jo at de kan bo lenger hjemme.» Margaret, leder for dagsenter, Villa Enerhaugen Både de ansatte og pårørende sier at de fleste kommunale tilbudene retter seg mot eldre personer med demens. Behovet er stort hos yngre personer med demens og deres pårørende for å møte andre på egen alder som er i samme situasjon. De har behov for et mye høyere aktivitetsnivå og har mer energi, samtidig som de ofte blir dårlige fort. På Enerhaugen er de mye ute, går på kafé og teater. En ektefelle i 70-årene påpeker at yngre personer med demens har yngre pårørende, som orker mer. Samtidig har de ofte barn, jobb, karriere og andre forpliktelser som eldre pårørende ikke har.

28 Det trengs flere sosiale møtesteder «Mange vegrer seg for å sende kona på dagsenter. Da ville det vært mye bedre om de kunne dra til samme sted.» Marit, spesialsykepleier Det er behov for steder i lokalmiljøet der personer med demens og pårørende kan dra sammen, og møte likesinnede. Erfaringene fra Drammen viser at dagsenter for personer med demens er et godt sted for de som har kommet langt i sykdomsforløpet. Samtidig får Pårørendeskolen veldig god tilbakemelding, og gir påfyll av kunnskap og støtte. Det som mangler er aktiviteter og treffsteder der personer med demens og pårørende kan dra til sammen. Møtesteder der helsepersonale kan bidra til å skape situasjoner som er trygge og gode, også utenfor kontortid. 16

29 Martin setter utrolig stor pris på samtalegruppen. Annenhver mandag tar han bussen inn til byen og møter andre yngre personer med demens: «Ariadnegruppen er det fineste jeg går til!» Dagsenteret for personer med demens i Drammen er møblert som en stue med sofagruppe og kjøkken med spisebord.

30 Mobilitet = Sosial kontakt «Jeg er jo stolt av å ha tatt lappen i alder av 70 år. Men det er så viktig, når Kjetil ikke kan kjøre lenger er det jeg som får oss til butikken og i familieselskap.» Astrid (73), gift med Kjetil Det er behov for enkle måter å komme seg til og fra sosiale aktiviteter. Martin er fremdeles så frisk at han kan ta bussen annenhver mandag til og fra samtalegruppen. Brukerne av dagsenteret i Drammen blir enten hentet, eller kommer med egen transport. Etter å ha gjennomført Vegvesenets Bilfører 65+ er det nå Astrid som kjører. Transport er like viktig som at det finnes sosiale aktiviteter.

31 Folk ønsker seg tilrettelagte reiser og fysisk aktivitet «Vi elsker å være på cruise. Der er alt under kontroll, det er et avgrenset område selv om båten er stor. Og vi kan få legetilsyn om nødvendig.» Nikolai (75) og Annette (73) Spesielt de yngre personer med demens sier at de savner å reise, og at de har stor glede av fysisk aktivitet. Å gå tur og annen fysisk aktivitet er en god måte å være sosial på som ikke er så avhengig av språk. Nye omgivelser gir økt forvirring for personen med demens, så det å reise med en person med demens krever tilrettelagte opplegg. Bør ikke det være et interessant marked for turoperatører?

32 Det er på tide med universell utforming av foreninger, lag og organisasjoner «Vi var aktive folkedansere, men det er lenge siden vi slutta. Nå før jul blei vi invitert på juletrefest i leikaringen, det var så hyggelig for oss begge!» Astrid, kona til Kjetil De eksisterende sosiale møteplassene som folk tar del i før de får demens, må bli mer tilgjengelig for alle. Det er økende fokus på fysisk universell utforming av bygg og produkter alle skal kunne bruke alt, uavhengig av funksjonsgrad. På samme måte må de sosiale møteplassene i organisasjoner o.l. kunne brukes av folk også etter at man har fått demens. 24

33 Pårørende ønsker avlastning i hjemmet «Åpningstidene på dagsenteret er så rigide. En kollega sitter frivillig hjemme hos en mann med demens for at kona skal få gå på symøte.» Gry Kristin, forebyggende team Både pårørende og helsepersonale påpeker behovet for privat avlastning. Dagsenter er en god form for avlastning av pårørende. Samtidig er det ofte på kveldstid at ektefelle har behov for og tid til å møte andre. De mest slitsomme dagene for Astrid er når mannen skal på dagsenter, fordi de må stå opp tidlig og være klar når han hentes. Noen som kommer hjem, mens pårørende er ute er mye bedre. Men hvem?

34 Under frokosten hver morgen på dagsenteret leser de høyt fra minneboka om hva som skjedde på samme dato i fjor. Det trengs bedre kommunikasjon mellom de ulike helsearbeiderne. Vigdis sier det er ektefellen som må formidle beskjeder fra nevrologen og hukommelsesspesialisten til fastlegen. Her er hennes egen logg og medisinliste for mannen.

35 Trenger hjelp til åmestreegen hverdag og forutsigbarhet uten forpliktelser «Det jeg ikke skjønner er hvordan man skal klare seg uten en sekretær dersom man er alene og blir dement.» ektefelle (53) Det er behov for løsninger som gjør hverdagen forutsigbar, og for sosiale møter som man ikke er forpliktet til å delta i. Personer med demens trenger hjelp til å «administrere» det sosiale livet, og til å skape forutsigbarhet uten at man må binde seg til helt faste aktiviteter. Helsepersonale sier de kan føle seg hjelpesløse når de møter eldre personer med demens, men at man er viktig bare fordi man er der jevnlig. Viktig er det også at det er de samme personene fra hjemmetjenesten som kommer hver gang.

36 Rutiner og forutsigbarhet er viktig. Vigdis har laget lapper i kalenderen til mannen som hun flytter for hver uke, så han vet hva han skal gjøre (og ikke gjøre) hver dag. Petter forteller at kona har litt problemer med å koordinere staver når de går, men hun er fremdeles god på dansegulvet: «men hun danser og har fortsatt god rytme. På dansegulvet har hun perfekt balanse!»

37 ÅPENHET motvirker TABU som motvirker SOSIAL KONTAKT «Familien hans har koblet helt ut, vi treffer dem kun hvis vi tar initiativet Det ble for tøft for dem emosjonelt.» Vigdis (53), ektefelle «Jeg har jo fått mange venner gjennom bloggen min, de sier jeg er flink og modig.» Astrid (73), ektefelle Det er behov for å skape åpenhet rundt demens, måter å bryte ned tabu. Alle vi møter forteller om søsken eller nære venner som trekker seg unna, og som ikke vet «hva de skal si». Astrid skriver åpent om hverdagen med sykdommen. Fagpersoner i Drammen forteller også om de som synes det er flaut at ektefellen ikke klarer å orientere seg, og prøver å skjule det i det lengste. Hva skal til for å skape mer åpenhet?

38 På bloggen sin skriver Astrid (73) åpent om både de gode og de vanskelige dagene som et ektepar der én har demens. Statistikken viser at rundt 100 personer er innom hver dag, og i kommentarene får hun både ros og støtte. Fagpersonalet på dagsenteret oppsummerer hva de tror hindrer sosial kontakt: Hørsel! Uten den er det vanskelig å kommunisere. Lokalmiljø Folk flytter i høy alder og mister kontakt med sitt gamle sosiale nettverk. Personlighet Noen er mer sosiale enn andre. Hvor du bor Om man bor på et «øde» sted eller sentralt har mer å si når man blir eldre og mindre mobil. Pårørende At man nære relasjoner. Tilbud til ektefelle Hvis én har demens, blir ofte ekteparet isolert.

39 Ektefelle blir også isolert «Du vet, det er jo to som får denne sykdommen.» Astrid, kona til Kjetil Behovet for å opprettholde sosial kontakt er like stort hos de som bor sammen med den som får demens. Både fagpersoner og ektefellene vi møter forteller om hvordan sykdommen rammer begge. I noen tilfeller er det ektefelle som trekker seg bort fra sosiale sammenhenger fordi det blir så vanskelig. Hva skal til for å hindre at ektefeller, og dermed personer med demens, blir isolerte? 38

40 Hjelp de pårørende før de sliter seg ut «Det blir jo mye. Så for meg smalt det Jeg ble sykemeldt, den motstanden man møter i kommunen blir en ekstra belastning.» Kristin (61), ektefelle Det er behov for løsninger som gjør det mindre krevende å være pårørende til en person med demens. Flere av de pårørende vi møter har «møtt veggen» på grunn av belastningen, både av sykdommen og av et tidsvis tungrodd system. Å hjelpe dem før de selv ser behovet for avlastning, virker som en god investering. En frisk ektefelle er utrolig viktig for å opprettholde sosial kontakt.

Behovskartlegging. Demens Sosial kontakt og kommunikasjon InnoMed forprosjekt. Tone Øderud Anders Kjeseth Valdersnes. www.livework.

Behovskartlegging. Demens Sosial kontakt og kommunikasjon InnoMed forprosjekt. Tone Øderud Anders Kjeseth Valdersnes. www.livework. Behovskartlegging Demens Sosial kontakt og kommunikasjon InnoMed forprosjekt Tone Øderud Anders Kjeseth Valdersnes InnoMed 2010 live work nordic AS Anders Kjeseth Valdersnes www.livework.no anders@livework.no

Detaljer

SLUTTRAPPORT Forprosjekt: Demens Sosial kontakt og kommunikasjon

SLUTTRAPPORT Forprosjekt: Demens Sosial kontakt og kommunikasjon SLUTTRAPPORT Forprosjekt: Demens Sosial kontakt og kommunikasjon 11. februar 2011 1 InnoMed, Helsedirektoratet v/sintef Helse, Olav Kyrres gt. 9, 7465 Trondheim Telefon: +47 930 59 050, Telefaks: +47 93

Detaljer

Trygge spor - forstudie. GPS-løsning og tilhørende støttesystemer for personer med demens

Trygge spor - forstudie. GPS-løsning og tilhørende støttesystemer for personer med demens Trygge spor - forstudie GPS-løsning og tilhørende støttesystemer for personer med demens Trygge spor - bakgrunn og samarbeidspartnere Personer med demens er en stor diagnosegruppe blant brukerne av de

Detaljer

InnoMed. - Orientering om InnoMeds virksomhet og forprosjekter i regi av InnoMed. Helsedirektoratet og Innovasjon Norge

InnoMed. - Orientering om InnoMeds virksomhet og forprosjekter i regi av InnoMed. Helsedirektoratet og Innovasjon Norge InnoMed - Orientering om InnoMeds virksomhet og forprosjekter i regi av InnoMed Helsedirektoratet og Innovasjon Norge Kort om InnoMed Nasjonalt kompetansenettverk InnoMed er et nasjonalt kompetansenettverk

Detaljer

Er GPS nyttig og for hvem? Etiske dilemmaer

Er GPS nyttig og for hvem? Etiske dilemmaer Er GPS nyttig og for hvem? Etiske dilemmaer Bjørg Landmark, Drammen kommune, FoU leder/prosjektansvarlig Trygge Spor Sissel Eriksen, Drammen kommune, Rådgiver/ Ansvarlig for utprøving i Drammen Tone Øderud,

Detaljer

Lenger i eget liv. 8.juni 2011. Helsenettverk Lister

Lenger i eget liv. 8.juni 2011. Helsenettverk Lister Lenger i eget liv 8.juni 2011 Formål Å legge til rette for behovsdrevet innovasjon innen helse- og omsorgstjenestene. Prosjektet tar sikte på å kartlegge hvilke behov de som mottar tjenester i kommunene,

Detaljer

Jeg vil bo hjemme så lenge jeg kan! Teknologi og løsninger hos fru Paulsen; erfaringer fra innledende behovskartlegging Kristin Standal HelsIT 2011

Jeg vil bo hjemme så lenge jeg kan! Teknologi og løsninger hos fru Paulsen; erfaringer fra innledende behovskartlegging Kristin Standal HelsIT 2011 Jeg vil bo hjemme så lenge jeg kan! Teknologi og løsninger hos fru Paulsen; erfaringer fra innledende behovskartlegging Kristin Standal HelsIT 2011 Utgangspunkt Rapport: Fremtidens alderdom og ny teknologi

Detaljer

Bruk av GPS for personer med demens erfaringer fra Trygge spor

Bruk av GPS for personer med demens erfaringer fra Trygge spor Bruk av GPS for personer med demens erfaringer fra Trygge spor Dag Ausen, prosjektleder SINTEF IKT Tone Øderud, Silje Bøthun, Kristine Holbø, Yngve Dahl, Ingrid Svagård SINTEF Fagdag, Utviklingssenter

Detaljer

BEHOVSDREVET INNOVASJON Fysiologisk overvåkning av KOLS pasienter i hjemmet?

BEHOVSDREVET INNOVASJON Fysiologisk overvåkning av KOLS pasienter i hjemmet? BEHOVSDREVET INNOVASJON Fysiologisk overvåkning av KOLS pasienter i hjemmet? Kristine Holbø, Forsker/Siv.ing. Industridesign SINTEF Helse - Arbeidsfysiologi SmartWear Fysisk aktivitet Helse og arbeid Produktutvikling

Detaljer

BEHOVSDREVET INNOVASJON Innovasjonsprosesser i SINTEF Helse. Kristine Holbø, Forsker/Siv.ing. Industridesign

BEHOVSDREVET INNOVASJON Innovasjonsprosesser i SINTEF Helse. Kristine Holbø, Forsker/Siv.ing. Industridesign BEHOVSDREVET INNOVASJON Innovasjonsprosesser i SINTEF Helse Kristine Holbø, Forsker/Siv.ing. Industridesign Hva er Innovasjon? Innovasjon kan forstås som et nytt produkt, en ny tjeneste, ny produksjonsprosess,

Detaljer

Bruk av lokaliseringsteknologi GPStil personer med demens

Bruk av lokaliseringsteknologi GPStil personer med demens Demenskonferanse Innlandet 2014 Bruk av lokaliseringsteknologi GPStil personer med demens Rådgiver/FoU Bjørg Th. Landmark Drammen kommune Trygge Spor effektstudien målsetting Dokumenter effekt av bruk

Detaljer

Erfaringer med mobil trygghetsalarm i Bærum og Skien Seminar: Velferdsteknologi i bolig, Drammen 16. september 2015

Erfaringer med mobil trygghetsalarm i Bærum og Skien Seminar: Velferdsteknologi i bolig, Drammen 16. september 2015 Erfaringer med mobil trygghetsalarm i Bærum og Skien Seminar: Velferdsteknologi i bolig, Drammen 16. september 2015 Anne Berit Fossberg, Bærum kommune Espen Joris Gottschal, Skien kommune Dag Ausen og

Detaljer

Varslings- og lokaliseringsteknologi

Varslings- og lokaliseringsteknologi Varslings- og lokaliseringsteknologi Gro Anita Fosse Fagkoordinator velferdsteknologi, utviklingssenteret for sykehjem og hjemmetjenester Kristiansand/Vest-Agder 03.06. 2015 Samspill Høsten 2013 godkjente

Detaljer

prosess og metoder for innovasjon i arkitektur

prosess og metoder for innovasjon i arkitektur Livskvalitet for de eldste prosess og metoder for innovasjon i arkitektur Brukerinvolvering Brukerinvolvering Brukermedvirkning EKSPERTBRUKER Barnebarnet kan fortelle hvordan det er å besøke bestefar og

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE. Tilbud for pårørende til personer med demens som bor hjemme. Avlastning. Pårørendeskolen. Samtalegrupper. www.baerum.kommune.

BÆRUM KOMMUNE. Tilbud for pårørende til personer med demens som bor hjemme. Avlastning. Pårørendeskolen. Samtalegrupper. www.baerum.kommune. Tilbud for pårørende til personer med demens som bor hjemme Avlastning Avlastningen gir pårørende fri noen timer per uke www.baerum.kommune.no Pårørendeskolen Kurs for pårørende om demenssykdommer Samtalegrupper

Detaljer

Helse og velferdsteknologi i Trondheim kommune

Helse og velferdsteknologi i Trondheim kommune Klara Borgen Rådgiver Trondheim kommune Helse og velferdsteknologi i Trondheim kommune Foto: Carl-Erik Eriksson E-kommune 2011 11.mai Hva tenker og hva gjør Trondheim kommune når det gjelder velferdsteknologiog

Detaljer

Bruk av GPS til personer med demens hvilke erfaringer har vi fra Trygge spor-prosjektet?

Bruk av GPS til personer med demens hvilke erfaringer har vi fra Trygge spor-prosjektet? Bruk av GPS til personer med demens hvilke erfaringer har vi fra Trygge spor-prosjektet? Fylkeskonferansen 2014 Hordaland Scandic Bergen City 17. oktober 2014 Torhild Holthe, Aldring og helse Dag Ausen,

Detaljer

Erfaringer med velferdsteknologi

Erfaringer med velferdsteknologi Erfaringer med velferdsteknologi Mål Nye løsninger ved bruk av velferdsteknologi skal bidra til at den enkelte bruker kan oppleve økt trygghet, mestring og livskvalitet i sin hverdag. Hva er velferdsteknologi?

Detaljer

Forprosjekt: Varslingssystemer for morgendagens sykehjem. Dag Ausen SINTEF IKT

Forprosjekt: Varslingssystemer for morgendagens sykehjem. Dag Ausen SINTEF IKT Forprosjekt: Varslingssystemer for morgendagens sykehjem Dag Ausen SINTEF IKT Velferdsteknologi i sykehjem Ibsenhuset, Skien, 6. november 2014 Prosjektteam fra SINTEF Tone Øderud Seniorforsker SINTEF Teknologi

Detaljer

SLUTTRAPPORT Forprosjekt: Fysisk aktivitet for personer med demens

SLUTTRAPPORT Forprosjekt: Fysisk aktivitet for personer med demens SLUTTRAPPORT Forprosjekt: Fysisk aktivitet for personer med demens 24. januar 2011 InnoMed, Helsedirektoratet v/sintef Helse, Olav Kyrres gt. 9, 7465 Trondheim Telefon: +47 930 59 050, Telefaks: +47 93

Detaljer

Vedlegg 7 b til Kommunedelplan helse og omsorg 2015 2026 i Lindesnes kommune

Vedlegg 7 b til Kommunedelplan helse og omsorg 2015 2026 i Lindesnes kommune Vedlegg 7 b til Kommunedelplan helse og omsorg 2015 2026 i Lindesnes kommune Bakgrunnsdokument for kommunedelplan helse og omsorg: Demens Livskvalitet, trygghet og mening i hverdagen. Dokumentet er i hovedsak

Detaljer

Velkommen til Trondheim!

Velkommen til Trondheim! Velkommen til Trondheim! 12.15 Registrering og litt mat Program 12.45 Velkommen til Trondheim v/klara Borgen, programleder Velferdsteknologiprogrammet i Trondheim kommune 13.00 Om leverandørdialog og samspill

Detaljer

Pilotprosjekt: Lokaliseringsteknologi. Leonila Juvland Spesialsykepleier Demensteam

Pilotprosjekt: Lokaliseringsteknologi. Leonila Juvland Spesialsykepleier Demensteam Pilotprosjekt: Lokaliseringsteknologi Leonila Juvland Spesialsykepleier Demensteam Organisering Metode og gjennomføring Tverrfaglig prosjektgruppe bestående av seks ressurspersoner fra helse- og velferd

Detaljer

Velferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi. - Brukererfaringer med velferdsteknologi

Velferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi. - Brukererfaringer med velferdsteknologi Velferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi - Brukererfaringer med velferdsteknologi Solrunn Hårstad Prosjektleder velferdsteknologi Værnesregionen OM VÆRNESREGIONEN Innbyggere

Detaljer

Hva er effekten av å ta i bruk lokaliseringsteknologi. Erfaringer fra 208 brukere

Hva er effekten av å ta i bruk lokaliseringsteknologi. Erfaringer fra 208 brukere Hva er effekten av å ta i bruk lokaliseringsteknologi. Erfaringer fra 208 brukere Tone Øderud, Seniorforsker, SINTEF Teknologi og samfunn Velferdsteknologi for egenmestring Høgskolen i Buskerud og Vestfold,

Detaljer

Teknologistøtte i sykehjem; muligheter og utfordringer

Teknologistøtte i sykehjem; muligheter og utfordringer Teknologistøtte i sykehjem; muligheter og utfordringer Ingrid Svagård, forskningsleder Helse og omsorgsteknologi, Avdeling Instrumentering, SINTEF IKT Konferanse for Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester

Detaljer

Styret 2012. Det har blitt avholdt årsmøte og 2 Styremøter.

Styret 2012. Det har blitt avholdt årsmøte og 2 Styremøter. Årsrapport 2012 Styret 2012. Leder gruppe med funksjoner som leder, nestleder og sekretær. Irene Engeskaug og Anne Guri Sander Dahl Kasserer: Kari Skyttersæter Styremedlem: Gunvor Garum. Nasjonalforeningen

Detaljer

"Pårørendeskoler og samtalegrupper i demensomsorgen"

Pårørendeskoler og samtalegrupper i demensomsorgen Undervisningsfilmer Filmene er utviklet som en del av satsingen "Pårørendeskoler og samtalegrupper i demensomsorgen" og administreres av Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse og Nasjonalforeningen

Detaljer

BRUK AV VELFERDSTEKNOLOGISKE LØSNINGER L I PLEIE OG OMSORGSTJENESTEN Teknologiens muligheter hva er fremtiden for dagens 60-åringer? Ski kommune Solrunn Hårstad Prosjektleder Velferdsteknologi VELFERDSTEKNOLOGI

Detaljer

Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014

Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014 Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014 Innhold 1. Om prosjektet... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Organisering... 4 3.1 Organisering i prosjektet...

Detaljer

Program. Pleie og omsorg, Helseinformatikk

Program. Pleie og omsorg, Helseinformatikk Program 09:15 Velkommen, Christina Bang-Olsen, Anne Berit Fossberg, Jan Henrik Olsen, Bærum kommune 09:20 Ordfører Lisbeth Hammer Krog Bærum kommune, Innovasjonssatsing 09:20 RFF-prosjekt Trygghetspakken

Detaljer

«ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET»

«ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET» BO LENGRE HJEMME «ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET» PROSJEKTPLAN VÆRNESREGION 2012/2013 Solrunn Hårstad Prosjektleder Innholdsfortegnelse 1. Om prosjektet... 2 2. Bakgrunn... 2 2.1 Deltakerkommuner...

Detaljer

Fremtidsrettet og moderne varslings- og kommunikasjonsløsninger i omsorgsboliger.

Fremtidsrettet og moderne varslings- og kommunikasjonsløsninger i omsorgsboliger. Fremtidsrettet og moderne varslings- og kommunikasjonsløsninger i omsorgsboliger. Notat som grunnlag for dialogprosess med potensielle leverandører frem mot utarbeidelse av kravspesifikasjon. Målgruppe:

Detaljer

Helse- og omsorgstjenester i endring - velferdsteknologi i morgendagens omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Helse- og omsorgstjenester i endring - velferdsteknologi i morgendagens omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Helse- og omsorgstjenester i endring - velferdsteknologi i morgendagens omsorg Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Den beste omsorgen handler ikke bare om å hjelpe. Det handler

Detaljer

Velferdsteknologi «Trygg sammen»

Velferdsteknologi «Trygg sammen» Velferdsteknologi «Trygg sammen» Et felles prosjekt mellom Gran kommune og Lunner kommune Prosjektbeskrivelse Gran kommune og Lunner kommune Foreløpig utgave, mai 2015 Bakgrunn Velferdsteknologi (VFT)

Detaljer

Velferdsteknologi hva og for hvem? Utfordringer knyttet til implementering av velferdsteknologi?

Velferdsteknologi hva og for hvem? Utfordringer knyttet til implementering av velferdsteknologi? Velferdsteknologi hva og for hvem? Utfordringer knyttet til implementering av velferdsteknologi? Førsteamanuensis Elin Thygesen Senter for ehelse og omsorgsteknologi Universitetet i Agder 22.05.2012 Elin

Detaljer

Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune.

Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune. Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune. Innledning En av de største omsorgsutfordringene vi står overfor som følge av økt levealder og endret alderssammensetning i befolkningen,

Detaljer

Omsorgsteknologi i eget hjem Eldrerådskonferansen i Hordaland 301012

Omsorgsteknologi i eget hjem Eldrerådskonferansen i Hordaland 301012 HiBs satsing på Teknologi i Helse og OMsorg Omsorgsteknologi i eget hjem Eldrerådskonferansen i Hordaland 301012 Mari S. Berge Stipendiat ved Høgskolen i Bergen og Senter for omsorgsforskning Vest 2006

Detaljer

Bolig og velferdsteknologi i demensomsorgen

Bolig og velferdsteknologi i demensomsorgen Bolig og velferdsteknologi i demensomsorgen Oppdrag fra Helsedirektoratet: 1. Hvordan tilpasse boligen? Oppdrag fra Helsedirektoratet: 2. Hvordan bo lengre hjemme ved bruk av velferdsteknologi? Bakgrunn

Detaljer

PÅRØRENDESKOLEN ETTERSTADGATA 10 0658 OSLO PÅRØRENDESKOLEN I OSLO RESPEKT RETTFERDIGHET OMSORG

PÅRØRENDESKOLEN ETTERSTADGATA 10 0658 OSLO PÅRØRENDESKOLEN I OSLO RESPEKT RETTFERDIGHET OMSORG PÅRØRENDESKOLEN I OSLO ETTERSTADGATA 10 : 0658 OSLO PÅRØRENDESKOLEN Program HØST2009 RESPEKT RETTFERDIGHET OMSORG Kurs- kontakt og rådgivningssenter for pårørende til personer med demens. Tilbud til personer

Detaljer

Kysthospitalet i Stavern - Brukerkunnskap i behandlingslinjen

Kysthospitalet i Stavern - Brukerkunnskap i behandlingslinjen Kysthospitalet i Stavern - Brukerkunnskap i behandlingslinjen 12. Juni 2013 Monica F. Petersson Kysthospitalet i Stavern Foto: SiV HF, Kysthospitalet Design er brukerdrevet innovasjon i praksis Designmetodikk

Detaljer

GRUPPEARBEID PÅ FOLKEMØTE VEDR. ENAN I KVIKNE SAMFUNNSHUS, 12.01.2015. 1. Hva skal til for at du kan bo lengst mulig hjemme?

GRUPPEARBEID PÅ FOLKEMØTE VEDR. ENAN I KVIKNE SAMFUNNSHUS, 12.01.2015. 1. Hva skal til for at du kan bo lengst mulig hjemme? Side 1 av 5 1. Hva skal til for at du kan bo lengst mulig hjemme? Tilrettelagt bolig At jeg har mulighet til hjelp døgnet rundt Trygghet at noen kan komme på kort varsel Famille i nærheten Sosiale forhold

Detaljer

Utvikling av GPS løsning og tilhørende støttesystemer for fysisk aktivitet for personer med demens

Utvikling av GPS løsning og tilhørende støttesystemer for fysisk aktivitet for personer med demens Utvikling av GPS løsning og tilhørende støttesystemer for fysisk aktivitet for personer med demens Bruk av GPS (sporingsteknologi) - erfaringer fra Trygge spor -prosjektet Dag Ausen, SINTEF, prosjektleder

Detaljer

Når mamma glemmer. Informasjon til unge pårørende. Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra:

Når mamma glemmer. Informasjon til unge pårørende. Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra: Når mamma glemmer Informasjon til unge pårørende 1 Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra: Noe er galt 2 Har mamma eller pappa forandret seg slik at du 3 lurer på om det kan skyldes demens? Tegn

Detaljer

SLUTTRAPPORT Forprosjekt: Demens Gjenfinning og sporing av effekter. 15. november 2011

SLUTTRAPPORT Forprosjekt: Demens Gjenfinning og sporing av effekter. 15. november 2011 1 SLUTTRAPPORT Forprosjekt: Demens Gjenfinning og sporing av effekter 15. november 2011 InnoMed, Helsedirektoratet v/sintef Helse, Olav Kyrres gt. 9, 7465 Trondheim Telefon: +47 930 59 050, Telefaks: +47

Detaljer

PROSJEKT Velferdsteknologisk labratorium

PROSJEKT Velferdsteknologisk labratorium PROSJEKT Velferdsteknologisk labratorium ERGOTERAPI IDÈ Ergoterapeutens hverdag: Jobber tett oppi mot bruker i deres heim. Kjent med noe av teknologien (eks. omgivelseskontroll, el.rullestoler) Hørte "tilfeldig"

Detaljer

BOLIGTILPASNING & VELFERDSTEKNOLOGI I DRAMMEN KOMMUNE

BOLIGTILPASNING & VELFERDSTEKNOLOGI I DRAMMEN KOMMUNE BOLIGTILPASNING & VELFERDSTEKNOLOGI I DRAMMEN KOMMUNE Mestre hverdagen i eget hjem KJETIL SENUM TORHILD HOLTHE TRYGGE SPOR 2/SAMSPILL-PROSJEKTENE 19.11.2014 MÅL: Identifisere «trygghetstjenester» Behov

Detaljer

Innovasjon i kommunal sektor. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Innovasjon i kommunal sektor. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Innovasjon i kommunal sektor Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering KS visjon En selvstendig og nyskapende kommunesektor Når ekspertene lager en trapp - lager brukerne en sti Når

Detaljer

Velkommen til møteplass Linken Møtesenter 7. september 2010 HELGELANDSSYKEHUSET HF FORETAKSSAMLINGEN

Velkommen til møteplass Linken Møtesenter 7. september 2010 HELGELANDSSYKEHUSET HF FORETAKSSAMLINGEN Velkommen til møteplass Linken Møtesenter 7. september 2010 HELGELANDSSYKEHUSET HF FORETAKSSAMLINGEN Wenche Poppe, Innomed 2009 Wenche Poppe og Merete Rørvik INNOMED Nasjonalt nettverk for behovsdrevet

Detaljer

Trygge spor i Dramme. bruk av lokaliseringsteknologi i demensomsorgen. Bjørg Th. Landmark, rådgiver FoU, prosjektleder UHT

Trygge spor i Dramme. bruk av lokaliseringsteknologi i demensomsorgen. Bjørg Th. Landmark, rådgiver FoU, prosjektleder UHT Trygge spor i Dramme bruk av lokaliseringsteknologi i demensomsorgen Bjørg Th. Landmark, rådgiver FoU, prosjektleder UHT for Foto: Henning Tunsli Trygge spor Hensikt Bidra til å gi personer med demens

Detaljer

Glemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens

Glemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens Glemsk, men ikke glemt Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens Omsorgsplan 2015 St. melding nr. 25 (2005 2006) Mening, mestring og muligheter

Detaljer

Velferdsteknologi i Stavanger-regionen presentasjon for KS 1. februar 2012

Velferdsteknologi i Stavanger-regionen presentasjon for KS 1. februar 2012 Velferdsteknologi i Stavanger-regionen presentasjon for KS 1. februar 2012 Dagfinn Wåge Leder Innovasjonsavdelingen Altibox AS Anne Grødem Prosjektleder, Helse og omsorg Randaberg kommune Hvorfor Lyse

Detaljer

Informasjon om ressurskommuner i Samarbeid om etisk kompetanseheving April 2011

Informasjon om ressurskommuner i Samarbeid om etisk kompetanseheving April 2011 Informasjon om ressurskommuner i Samarbeid om etisk kompetanseheving April 2011 Gjøvik kommune, Haugtun omsorgssenter, Utviklingssenteret for sykehjem i Oppland: - Etikk komité: Opprettelse av etisk komité

Detaljer

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767 Sign: Dato: Utvalg: Eldrerådet 08.03.2016 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 08.03.2016 Hovedutvalg helse og omsorg

Detaljer

Folkehelse, forebygging og rehabilitering. Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no

Folkehelse, forebygging og rehabilitering. Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no Folkehelse, forebygging og rehabilitering Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering, Kristiansand kommune. Bystyrebehandlet mars 2013 Folkehelsearbeid

Detaljer

Eldres deltakelse en verdibasert. prosess

Eldres deltakelse en verdibasert. prosess Eldres deltakelse en verdibasert En del av: prosess Participation and agency when aging in place Satsningsområde Deltakelse; Høgskolen i Sør-Trøndelag Finansiering: Norges Forskningsråd Prosjektorganisering

Detaljer

Tjenesteutvikling ved bruk av veikart for tjenesteinnovasjon

Tjenesteutvikling ved bruk av veikart for tjenesteinnovasjon Tjenesteutvikling ved bruk av veikart for tjenesteinnovasjon Kristin Standal Prosjektleder Nasjonalt program for velferdsteknologi KS Forskning, innovasjon og digitalisering Veikart for velferdsteknologi

Detaljer

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Velferdsteknologi i Helse og omsorg

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Velferdsteknologi i Helse og omsorg KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Velferdsteknologi i Helse og omsorg Hovedpunkt fra mandatet som det er satt fokus på Hvordan kan dagens teknologi bidra til å understøtte effektmålet for

Detaljer

Velferdsteknologi Hva kan det bidra med?

Velferdsteknologi Hva kan det bidra med? Velferdsteknologi Hva kan det bidra med? Konferanse: Hverdagsmestring hva skal til for å bo hjemme? Kongsvinger kommune 3. oktober 2014 Åshild Sæther Engen, Terningen Nettverk Terningen Nettverk Offentlig/privat

Detaljer

Demens før pensjonsalder

Demens før pensjonsalder Demens før pensjonsalder Informasjon til deg som har en demenssykdom Demensliv.no Temahefter for deg som har demens 2 1. Hva er demens? 2. Å leve med demens 3. Praktiske råd og hjelpemidler 4. Dine rettigheter

Detaljer

Møteplass for mestring

Møteplass for mestring Møteplass for mestring - kursopplegg for yngre personer med demens Elin J. Lillehovde Fag- og kvalitetsrådgiver Sykehuset Innlandet, Avdeling for alderspsykiatri Demenskonferanse Innlandet 7. februar 2013

Detaljer

HelsaMi. "A new health service for integrated care at home" Et samhandlingsprosjekt for hjemmebasert oppfølging og behandling av kronisk syke

HelsaMi. A new health service for integrated care at home Et samhandlingsprosjekt for hjemmebasert oppfølging og behandling av kronisk syke "A new health service for integrated care at home" HelsaMi Et samhandlingsprosjekt for hjemmebasert oppfølging og behandling av kronisk syke Trondheim kommune, St. Olavs Hospital og SINTEF Jarl Reitan,

Detaljer

Erfaringer med Velferdsteknologi

Erfaringer med Velferdsteknologi Erfaringer med Velferdsteknologi Boligkonferansen Trondheim 8.mai 2014 Anne Berit Fossberg, anne.fossberg@baerum.kommune.no Hva menes med velferdsteknologi? Teknologi som kan bidra til: Økt trygghet Sikkerhet

Detaljer

Klar for eldrebølgen?

Klar for eldrebølgen? Alderdom i 2020 Klar for eldrebølgen? 11. juni 30. august Med støtte fra Helsedirektoratet Alderdom i 2020 Klar for eldrebølgen? 11. juni 30. august Innen 2035 vil Norge ha dobbelt så mange innbyggere

Detaljer

Tryggere Hjem. høyere livskvalitet, færre bekymringer

Tryggere Hjem. høyere livskvalitet, færre bekymringer Tryggere Hjem høyere livskvalitet, færre bekymringer Mulighet til å bli boende i eget hjem - også i vanskelige faser av livet Tryggere Hjem er et konsept som gjør det mulig å bo lengre, tryggere og bedre

Detaljer

Avlastning for pårørende til personer med demens i hjemmet

Avlastning for pårørende til personer med demens i hjemmet Bærum kommune 120 624 innbyggere (des.2014) /ca. 2000 personer med demens/mørketall En sosiokulturell forståelse av Bærums befolkning Mange rike, en del fattige, mange innflyttere, en del innvandrere,

Detaljer

Fremtidsrettet og moderne signalanlegg for nye Lervig sykehjem

Fremtidsrettet og moderne signalanlegg for nye Lervig sykehjem Fremtidsrettet og moderne signalanlegg for nye Lervig sykehjem Notat som grunnlag for dialogprosess med potensielle leverandører frem mot utarbeidelse av kravspesifikasjon. Målgruppe: potensielle leverandører

Detaljer

Saker til behandling. Søknad om parkeringstillatelse for forflytningshemmede - Unntatt etter offentlighetsloven Offl 13, Fvl 13

Saker til behandling. Søknad om parkeringstillatelse for forflytningshemmede - Unntatt etter offentlighetsloven Offl 13, Fvl 13 VENNESLA KOMMUNE Levekårsutvalget Dato: 15.01.2015 kl. 9:00 Sted: sal 2 Arkivsak: 15/00003 Arkivkode: 033 Mulige forfall meldes snarest til forfall@vennesla.kommune.no eller til Hilde Grundetjern tlf.

Detaljer

Demens? Trenger dere hjelp?

Demens? Trenger dere hjelp? Demens? Trenger dere hjelp? Demens er sykdom i hjernen. Det vanligste tegnet på demens er at du glemmer så mye at hverdagen din blir vanskelig. Det er flere sykdommer som kan gi demens. Alzheimers sykdom

Detaljer

Frivillighet i eldreomsorgen. Rådgiver FoU/prosjektleder, leder for UHT I Buskerud Bjørg Th. Landmark

Frivillighet i eldreomsorgen. Rådgiver FoU/prosjektleder, leder for UHT I Buskerud Bjørg Th. Landmark Frivillighet i eldreomsorgen Rådgiver FoU/prosjektleder, leder for UHT I Buskerud Bjørg Th. Landmark Melding St. 39 (2006-2007) Frivillighetsmeldingen I meldingen legges det vekt på å sikre utviklingen

Detaljer

Personopplysninger Min Livshistorie

Personopplysninger Min Livshistorie Personopplysninger Min Livshistorie Skjemaet er videreutviklet av Solheim/GERIA 2012 på bakgrunn av Eek & Haugen 1979. Arbeidet er utført i samarbeid med Eek og Haugen, Nasjonalt kompetansesenter for aldring

Detaljer

Veikart for innovasjon av velferdsteknologi

Veikart for innovasjon av velferdsteknologi Veikart for innovasjon av velferdsteknologi Dag Ausen, forretningsutvikler, SINTEF IKT Jarl Reitan, forskningsleder, SINTEF Teknologi og samfunn Kåre Hagen, direktør, NOVA N O V A Agenda Introduksjon om

Detaljer

Hvordan forstå brukernes behov? Motivasjon, holdninger, bruk av verktøy Lyngdal 20.mars 2014 Anne-Britt Kjeldsberg

Hvordan forstå brukernes behov? Motivasjon, holdninger, bruk av verktøy Lyngdal 20.mars 2014 Anne-Britt Kjeldsberg Hvordan forstå brukernes behov? Motivasjon, holdninger, bruk av verktøy Lyngdal 20.mars 2014 Anne-Britt Kjeldsberg Disposisjon Presentasjon av Nøtterøy, LIFT, prosjekter, velferdsteknologi De fem fundamentene:

Detaljer

TJENESTEDESIGN. Illustrasjon: SINTEF. Trygge spor

TJENESTEDESIGN. Illustrasjon: SINTEF. Trygge spor TJENESTEDESIGN Illustrasjon: SINTEF Trygge spor Innhold Status i tjenestedesign Innsikter fra personer med demens og pårørende Utkast til tjenestemodell Leveranser Tjenestemodell Åfjord Tjenestemodell

Detaljer

Å leve godt i eget hjem med demens. Undervisningshjemmetjenesten i Buskerud, Drammen kommune

Å leve godt i eget hjem med demens. Undervisningshjemmetjenesten i Buskerud, Drammen kommune Å leve godt i eget hjem med demens Undervisningshjemmetjenesten i Buskerud, Drammen kommune Bjørg Landmark og Sissel Eriksen. Lillestrøm 20.okt 2010 Historikk Under overflaten tidlig diagnostisering av

Detaljer

Maten er ikke gitt før den er spist

Maten er ikke gitt før den er spist Maten er ikke gitt før den er spist Prosjekteiere; Time Kommune Helge Bergslien, Fasilitator kunnskap, Måltidets Hus Anne Cathrin Østebø, Prekubator TTO Organisering av forprosjektet Prosjekteier: Time

Detaljer

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Orkdal 24.03.10 Tove Røsstad Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Hva menes med samhandling? Samhandling er uttrykk for helse- og

Detaljer

Velferdsteknologi utfordringer og muligheter. Versjon 1.0 26.03.2014 Bjørn Inge Furunes

Velferdsteknologi utfordringer og muligheter. Versjon 1.0 26.03.2014 Bjørn Inge Furunes Velferdsteknologi utfordringer og muligheter Versjon 1.0 26.03.2014 Bjørn Inge Furunes Befolkningsprognose for eldre frem til 2040 - Bodø Gruppen 67-79 år og gruppen eldre enn 80 Befolkningsprognose for

Detaljer

Høyere livskvalitet. -færre bekymringer

Høyere livskvalitet. -færre bekymringer Høyere livskvalitet -færre bekymringer Ny teknologi nye muligheter Allerede nå er det mulig å begynne en gradvis utbygging og foreta investeringer i forebyggende tiltak, kompetanse, ny teknologi, tekniske

Detaljer

Årsmelding 2011 oppsøkende virksomhet 80 +

Årsmelding 2011 oppsøkende virksomhet 80 + Årsmelding 2011 oppsøkende virksomhet 80 + 1. Eierskap, organisering Oppsøkende virksomhet er organisert under fagavdeling Rehabilitering og Omsorg (RO). Organisatorisk ligger stillingen under eldresenter

Detaljer

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Ark.: 144 Lnr.: 8319/09 Arkivsaksnr.: 09/345-12 Saksbehandler: Ole Edgar Sveen OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Vedlegg: 1. Omsorg 2020, strategisk plan for omsorgstjenestene 2. Høringsuttalelsene

Detaljer

Hvordan samarbeide med bilbransjen om å utvikle helt nye opplæringsløp som dekker bransjens behov for fremtidig kompetanse, øker rekruttering og

Hvordan samarbeide med bilbransjen om å utvikle helt nye opplæringsløp som dekker bransjens behov for fremtidig kompetanse, øker rekruttering og Hvordan samarbeide med bilbransjen om å utvikle helt nye opplæringsløp som dekker bransjens behov for fremtidig kompetanse, øker rekruttering og hindrer frafall? DEFINERE FOKUS Et fyrtårn for yrkesfagene

Detaljer

SLUTTRAPPORT- Midt Norske Læringsnettverk Pasientvarslingsanlegg i Trondheim Kommune

SLUTTRAPPORT- Midt Norske Læringsnettverk Pasientvarslingsanlegg i Trondheim Kommune SLUTTRAPPORT- Midt Norske Læringsnettverk Pasientvarslingsanlegg i Trondheim Kommune Innledning I Trondheim kommune er det 30 helse- og velferdssenter. De nye helse- og velferdssenterne er komplekse bygg

Detaljer

Teknologier for mestring, glede og velvære det har vel alle behov for?

Teknologier for mestring, glede og velvære det har vel alle behov for? Teknologier for mestring, glede og velvære det har vel alle behov for? Dr. Riitta Hellman Velferdsteknologikonferansen 2013 VELKON 2013 23. oktober, Rica Hell Hotel, Værnes Eldrebølgen er oss! John Hans

Detaljer

Sikker legemiddelhåndtering for den aldrende befolkning

Sikker legemiddelhåndtering for den aldrende befolkning Sikker legemiddelhåndtering for den aldrende befolkning Jarl Reitan, Forskningsleder, produktdesigner,, Avdeling Helse, Gruppe innovasjon og helseteknologi Ansvarlig for kunnskapsutvikling i InnoMed Agenda

Detaljer

Fall og velferdsteknologi. Tove Holst Skyer 25.05.2016 1

Fall og velferdsteknologi. Tove Holst Skyer 25.05.2016 1 Fall og velferdsteknologi 1 Prosjektgruppe Pia Bengtsson Mette Flogstad Edel S. Myhre Aasne Langerød Anne Lene Heldal Tove H. Skyer Prosjektrapport: http://skien.kommu ne.no/documents/ Helse%20og%20ve

Detaljer

Erfaringer fra utprøving av VFT i Sarpsborg Kommune. Seminar om Velferdsteknologi, kompetanse og innovasjon Hamar, 16.april 2015. Anita S.

Erfaringer fra utprøving av VFT i Sarpsborg Kommune. Seminar om Velferdsteknologi, kompetanse og innovasjon Hamar, 16.april 2015. Anita S. Erfaringer fra utprøving av VFT i Sarpsborg Kommune Seminar om Velferdsteknologi, kompetanse og innovasjon Hamar, 16.april 2015 Anita S. Sandtangen Hva ble testet Elektroniske medisindispensere Daglig

Detaljer

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS GOLF SOM TERAPI Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS Mål Visjon Golf skal etableres som en fritidsaktivitet også for psykisk syke Hovedmålsetting

Detaljer

En guide for samtaler med pårørende

En guide for samtaler med pårørende En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle

Detaljer

Hvordan kan teknologi støtte barn med autisme eller AD/HD?

Hvordan kan teknologi støtte barn med autisme eller AD/HD? Hvordan kan teknologi støtte barn med autisme eller AD/HD? Lisbet Grut, seniorforsker Øystein Dale, seniorforsker, avdeling Helse 1 , avd. Helse Avdeling Helse bidrar til å løse samfunnsutfordringer gjennom

Detaljer

Temadag Scandic Bergen City. 13.mai 2014. v/gunn Olsen

Temadag Scandic Bergen City. 13.mai 2014. v/gunn Olsen Temadag Scandic Bergen City 13.mai 2014 v/gunn Olsen DEMENS PLAN,GRUNNLAG Omsorgsplan 2015- St.meld.nr. 25 Hovedstrategier: Kvalitetsutvikling, forskning og planlegging Kapasitetsvekst og kompetanseheving

Detaljer

Fra analog trygghetsalarm til digital velferdsteknologi

Fra analog trygghetsalarm til digital velferdsteknologi Fra analog trygghetsalarm til digital velferdsteknologi Telenors leveranser til Helse Norge Sykehuskommunikasjon Velferdsteknologi «Bo Hjemme Lenger» Nasjonal telefoni avtale Nasjonal datakommunikasjon

Detaljer

hvordan arbeidsstua ved ØBH kan dekke dagens behov for et dagtilbud i kommunen

hvordan arbeidsstua ved ØBH kan dekke dagens behov for et dagtilbud i kommunen Medarbeiderskap Verdal kommune høsten 2006 hvordan arbeidsstua ved ØBH kan dekke dagens behov for et dagtilbud i kommunen Gunn Bjørken Ingegjerd Granholt Bjørg Mari Lundgren Torill Bjerkan 2 Bakgrunn for

Detaljer

Alle søknader vurderes ut fra en individuell vurdering.

Alle søknader vurderes ut fra en individuell vurdering. Bestillerkontoret Bestillerkontorets oppgaver Bestillerkontoret mottar og behandler søknader om helse- og omsorgstjenester i Ski kommune. Ved mottak av søknad, vil bestillerkontoret innhente nødvendige

Detaljer

ROAN KOMMUNE VELFERDSTEKNOLOGI INNFØRING AV GPS SOM SPORINGSVERKTØY I OMSORGSTJENESTEN. Trygghet Respekt Selvstendighet PROSJEKTETS SLUTTRAPPORT

ROAN KOMMUNE VELFERDSTEKNOLOGI INNFØRING AV GPS SOM SPORINGSVERKTØY I OMSORGSTJENESTEN. Trygghet Respekt Selvstendighet PROSJEKTETS SLUTTRAPPORT ROAN KOMMUNE VELFERDSTEKNOLOGI INNFØRING AV GPS SOM SPORINGSVERKTØY I OMSORGSTJENESTEN Trygghet Respekt Selvstendighet PROSJEKTETS SLUTTRAPPORT April 2015 Innledning Roan er en kommune med ca.1000 innbyggere

Detaljer

FREMTIDENS OPERASJONSROM FAGSEMINAR. Røros, 23 januar 2015. PRESENTASJON AV INNOMEDs VIRKSOMHET. Ketil Thorvik Innovasjonsrådgiver SINTEF

FREMTIDENS OPERASJONSROM FAGSEMINAR. Røros, 23 januar 2015. PRESENTASJON AV INNOMEDs VIRKSOMHET. Ketil Thorvik Innovasjonsrådgiver SINTEF FREMTIDENS OPERASJONSROM FAGSEMINAR Røros, 23 januar 2015 PRESENTASJON AV INNOMEDs VIRKSOMHET Ketil Thorvik Innovasjonsrådgiver SINTEF HVEM ER INNOMED? HVA GJØR INNOMED? HVOR GÅR VI? Ketil Thorvik Innovasjonsrådgiver

Detaljer

Tema: Pårørende Fagskolen den 29 august 2012. FoU- leder Bjørg Th. Landmark

Tema: Pårørende Fagskolen den 29 august 2012. FoU- leder Bjørg Th. Landmark Tema: Pårørende Fagskolen den 29 august 2012 FoU- leder Bjørg Th. Landmark Nærmeste pårørende - begrepsavklaring Nærmeste pårørende er den som har rettigheter og oppgaver etter helselovgivningen, og som

Detaljer

Folkehelse Frivillighet KS frivillighetskonferanse 9 des 2014

Folkehelse Frivillighet KS frivillighetskonferanse 9 des 2014 Folkehelse Frivillighet KS frivillighetskonferanse 9 des 2014 Foto: Geir Hageskal Politisk føring i budsjett 2013 Vi ønsker tetter samarbeid mellom frivilligsentralene og det forebyggende helsearbeidet,

Detaljer

På tide å ta i bruk GPS!

På tide å ta i bruk GPS! Demensomsorgen På tide å ta i bruk GPS! SINTEF-seminar: GPS til personer med demens fra ord til handling! 10. november 2015 Dag Ausen, SINTEF IKT Slik kan det gjøres! https://www.youtube.com/watch?v=gwz5i4hlzvy

Detaljer

Innovasjon i omsorg kan det gi økt brannsikkerhet?

Innovasjon i omsorg kan det gi økt brannsikkerhet? Brannvernkonferansen 2012 Kan teknologi erstatte hender? Innovasjon i omsorg kan det gi økt brannsikkerhet? Scandic Hotel Hamar, 7. mai 2012 Dag Ausen Senior rådgiver SINTEF IKT dag.ausen@sintef.no / 930

Detaljer