Forbrukarperspektiv på energi

Transkript

1 Forbrukarperspektiv på energi Forbruk, etterspørsel og fleksibilitet Norges Energidager 2019 Brytningstid og veivalg Scandic Fornebu 17. oktober Marius Korsnes Postdoktor Institutt for tverrfaglege kulturstudier NTNU

2 Innhald Status Sosioteknisk forsking på energi Energi, etterspørsel og effektivisering Smarte straummålarar og fleksibilitet Konklusjon Korleis kan vi samskape framtida? FME NTRANS 2

3 Eit sosioteknisk perspektiv på energi Energi brukast som regel av ein teknologi Slike teknologiar (frysar, kjøleskap, lys osv.) påverkar og utformer også det vi menneske gjer Energietterspørsel er difor eit produkt av det vi gjer heime, på jobb eller når vi reiser Teknologier møter ikkje berre etterspørsel, men dei skaper også etterspørsel Glomfjord kraftverk, 1918, kjelde: Meld. St. 25 ( ), p. 6 3

4 Energi, etterspørsel og effektivisering Energieffektivisering antar at behov er konstant Komfort, hygiene og vaner endrar seg over tid! Effektiviseringspotensial Teknisk potensiale Økonomisk potensiale Sosialt potensiale? Eksempel: innendørstemperatur 22 grader TEK17: «..hensyn til helse og tilfredsstillende komfort...» Denne forståinga av komfort og helse har endra seg over tid, og har lite med adferd å gjere Oslo ca. 1890, bilete Teknisk museum 4

5 Eksempel: Energieffektivitet i bygg Fire ulike rapportar: Hille, Simonsen & Aall (2011), Trender og drivere for energibruk i norske husholdninger. Rapport til NVE Riksrevisjonen (2015): Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid med energieffektivitet i bygg SSB (2016): Rapporter 2016/16: Evaluering av virkemidler for å fremme energieffektivisering Sørensen (2017): Sørensen, K. H. Virker de? Virkemidler for energieffektivisering med vekt på bygninger. CenSES rapport 2/2017 I stor grad semje om at: Generelle energieffektiviseringstiltak har hatt avgrensa effekt Teknisk forskrift har hatt størst effekt på energibruk Informasjonskampanjar har avgrensa effekt Økonomiske insentiv har hatt liten effekt «Rebound effects» er ukjente men potensielt store ZEB Living Lab, Trondheim. bilete: Marius Korsnes 5

6 Smart teknologi og fleksibilitet Dei tinga vi gjer heime er ikkje berre adferdrelaterte Eks.: vaner, rutiner, status, kos og komfort Dette betyr at sluttbrukerfleksibilitet også må ta inn i betraking kvifor vi etterspør noko i første omgang Frukost kl 7, jobb, ungar i barnehagen, fritidsaktivitetar, Barne TV kl 18 og Netflix kl 21 Norsk Sluttstrøm, skjermbilete frå NRK.no 6

7 7

8 Kor fleksible er vi, eigentleg? Effekttoppflytting er vanskeleg av ulike grunnar (Throndsen 2016) 1. Veldig rutiniserte praksisar som er vanskeleg å endre 2. Preferanse for teknologiinteresserte, men ikkje gjennomsnittsbruker «Sluttbrukerfleksibilitet»: Kven definerte det? Energibransjen forventar rasjonalitet: informasjon, økonomiske insentiv og automatisering Fleksibilitet betyr meir jobb for dei som allereie er belasta Heimen vert til «et tidsmarked» (Skjølsvold, Fjellså & Ryghaug 2019) Throndsen, W. (2016) Response and Responsibility. Smart meters, end use, and the possibility of a green material public Doktorgradsavhandling, NTNU Skjølsvold, Fjellså & Ryghaug (2019): «Det fleksible mennesket 2.0: Om sosiale relasjoner i fremtidens digitale elektrisitetssystem», Norsk sosiologisk tidsskrift 8

9 Konklusjonar I stadenfor «aksept», fokus på samskaping («coproduction») Pris og informasjon har ein effekt, men avgrensa Behov og etterspørsel i staden for forbruk og individ Korleis nye behov vert skapt og kva teneste ein ønskjer Energipolitikk er relatert til meir enn «energi»: utdanning, jobb, business, helse, planlegging mm. Nye smarte teknologiar og infrastruktur skaper nye behov, tenester og dermed etterspørsel Korleis endrer denne etterspørselen seg? Kan vi finne andre måtar å nå det samme målet på? Kan vi stille spørsmål ved måten vi organiserer kvardagen på? 9

10 Ny samfunnsvitskapleg FME Opningskonferanse 24. oktober i Trondheim Forsking på energi- og klimaomstilling i Noreg Brei forankring: industri, akademia og offentleg sektor