Datakurs for seniorer Slektsforskning. Denne manualen omhandler grunnleggende slektsforskning.

Transkript

1 Datakurs for seniorer Slektsforskning Denne manualen omhandler grunnleggende slektsforskning.

2 Forord Seniornett Norge ble stiftet i oktober 1997 av en gruppe fremsynte seniorer som startet IKT-opplæring på Deichmanske bibliotek, Majorstuen filial i Oslo. Foreningen fikk sitt eget domenenavn høsten 1997, og sommeren 1998 kom nettstedet i gang. Senior Surf-dagen ble avholdt første gang i Den er nå Norges største landsdekkende IKT- begivenhet og avholdes om høsten hvert år. Seniornett er en ideell forening som arbeider for at seniorer skal delta aktivt i det nye informasjonssamfunnet. Virksomheten er basert på frivillige, over hele landet skjer et stort arbeid på frivillig basis. Foreningen ledes av et styre, og sentralt er kontoret i Oslo med fem ansatte samt et antall frivillige, konsulenter og instruktører. Seniornetts visjon: Alle Seniorer (55+) i Norge skal være, eller få mulighet til å være, fortrolige med moderne informasjonsteknologi. Videre at de bruker IKT jevnlig i kontakt med familie og samfunn. Vi vil at bruk av IKT skal både forenkle hverdagen og berike livet. Behovet: Av Norges 1.2 millioner seniorer er over ikke IKT-brukere, derav over i aldersgruppen De har mange spennende og lærerike år foran seg, og det er aldri for sent å lære noe nytt! Mange pensjonister opplever at de ikke kan følge med i IKT og ikke behersker datateknologien. Bruk av Internett vil bli en stadig viktigere forutsetning for tilhørighet. Også fra samfunnets side blir det et alvorlig problem om en stor del av befolkningen ikke kan benytte seg av de nye tjenestetilbudene. Manualene våre er under stadig utvikling og vi setter pris på tilbakemeldinger på manglende eller uklart innhold. SLEKTSFORSKNING 2019 HL 2

3 Kontakt Dataspørsmål kan rettes til: Besøksadresse: Dronningensgate 6, 0152 Oslo Telefon: Internettadresse: Tekst og foto: Hanne Olea SLEKTSFORSKNING 2019 HL 3

4 Innhold Slektsforskning... 5 Nybegynnertips... 7 Forkortelser... 9 Digitalarkivet Folketellinger Slekt og data Bruk av Gravminner Bruk av kirkebøker Verktøy tilgjengelig når du er inne i en kirkebok Navneloven Slektsprogram...Feil! Bokmerke er ikke definert. MyHeritage nettsiden Nedlasting Microsoft Edge Mozilla Firefox Google Chrome Opera Safari Installering Bruk av programmet Family Tree Builder SLEKTSFORSKNING 2019 HL 4

5 Slektsforskning Jeg skal i dette hefte se på verktøy for søk etter slekten på Internett. Det første man bør gjøre er å samle flest mulig opplysninger før du begynner å lete på Internett. Sørg for å notere alt av opplysninger som navn, fødested, fødselsdato og liknende. Jo flere opplysninger du har, jo lettere er det å finne dem du søker etter. Begynn med de nærmeste i din slekt. Disse opplysningene bruker du i videre søk, slik at du etter hvert får bygd opp ditt personlige familie-tre. Det er flere sider på Internett som kan hjelpe deg med Slektsforskning, det er bare å finne dem. (Internettadresser kan være vanskelig å huske.) På neste side har jeg forsøkt å samle noen av de mest aktuelle nettsidene å starte med. Jeg vil prøve å få belyst de mest aktuelle hjelpemidlene slik at du skal kunne finne hjelp i heftet hvis det er noe du lurer på. Ha penn og papir tilgjengelige da det kan være nyttige å notere ned hvor du finner oplysninger om slekta di. Dette er veldig lett å glemme når du skal slå opp etter noen måneders pause. Slektsforskning er en hobby som man ofte legger bort i perioder. Da er det fint om man har lagt seg til gode vaner med nedskriving av informasjon. SLEKTSFORSKNING 2019 HL 5

6 Slektsforskning lenker på internett Her finner du lenker til hjelp i slektsforskning. Førstehjelp for slektsforskere - Generell innføring for slektsforskere. Av Terje Gudbrandson for Norsk Slektshistorisk Forening. Digitalarkivet - arkivverket.no/arkivverket/digitalarkivet - Arkivverket sitt tilbod av digitaliserte, søkbare kjelder. Hovudleitestad med folketeljingane av 1801, 1865 og 1900, og mange andre kjelder. Fint debattforum, kurs i gotisk skrift på nettet og ordliste over gamle ord bl. mykje anna. Registreringssentral for historiske data Registreringssentral for historiske data, Universitetet i Tromsø. Kirkebøker, folketellinger, skifteprotokoller og matrikkelsamlinger. Ellis Island - Det Amerikanske immigrasjonsarkivet - Immigrasjonsarkivet på Ellis island er et nærmest komplett og søkbart arkiv over innvadrere til USA. Her finnes også mange utvandrede nordmenn registrert. Familysearch Slektsdatabase på engelsk fra Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige med et stort antall registrerte personer fra 1700-tallet og fram til i dag. Slekt og data- Etterlysninger, oversikt over slektsprogrammer til å registrere funnene, genealogiske ressurser, minikurs for ferske slektsforskere. Norsk Slektshistorisk Forening Bl.a. felles navneregister for 36 bind av Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, Prosjektet Norsk Prestehistorie og en liste over Strays (leilighetsfunn). sol.no/guide/slektsforskning - Dette er side som har samlet mange nyttige lenker til bruk for interesserte slektsforskere. Folketellinger på internett Slekt og Datas introduksjon til søk i digitale folketellinger: Bestemor Agna - hvor kom hun egentlig fra? Hun vokste opp i Enebakk og var født før 1900, datter av bonden Kristian som bosatte seg på Rustad ved Langen da hun var liten pike. Er det nok til å finne ut mer om henne og familien hennes? Gravminner i Norge Hjelp til å søkja i databasane i Digitalarkivet Oversikt over alle kirkelige helligdager og høytider i Norge, slik de fremstår i norske kirkebøker. Det finnes flere slektsforskningsprogrammer, både betalings- og gratis- versjoner, som du kan laste ned fra Internett. Med et slektsforskningsprogram kan du sette inn alle dine data, samt bilder i et familie-tre. Dermed får du en grei oversikt over slekten. SLEKTSFORSKNING 2019 HL 6

7 Nybegynnertips Følgende informasjon er hentet fra Slekt og data sin nettside 1. Begynn med deg selv. Start med det du vet. 2. Snakk med de eldste i familien. Arkivene vil være der for alltid, men historiene og kunnskapen til de eldste i familien vil forsvinne. Få navn på personer i gamle fotoalbum Hva er kartlagt før deg? Gå på skattejakt i loft og kjeller 3. Ta vare på kildene. Det er lurt å være systematisk fra første stund. Skriv ned hvor du har funnet opplysningene dine, det er fort gjort å glemme. 4. Tenk igjennom hva du ønsker å finne ut. 5. Vær nøye, kritisk og etterrettelig, Det er ingenting som er mer kjedelig enn å oppdage at du har forsket på feil slekt, bare fordi du ikke tok seg tiden til å være hundre prosent sikker på den personen du fant var den rette. 6. Bruk et slekts program. Et slekts program kan hjelpe deg å holde orden på dataene dine. 7. Start letingen etter mer informasjon om din slekt på nett. Når du har skrevet ned all informasjon fra nærmeste familie er det på tide å gå over til arkivene. Nå er det enklere enn noen gang å søke i fortiden hjemmefra, mye er digitalisert og lett tilgjengelig fra din datamaskin eller mobil: Hos Digitalarkivet kan du søke direkte i blant annet folketellinger og kirkebøker. Et tips kan være å begynne å lete i folketellingen fra 1910, som er den siste tilgjengelige folketellingen. SLEKTSFORSKNING 2019 HL 7

8 Hos Nasjonalbiblioteket finne, søke direkte på navnet til en person, og få opp all informasjonen som eventuelt finnes om vedkommende og trykke deg rett inn der personen er nevnt. Vår database Gravminner gir deg en mulighet til å finne slektninger i perioden etter år 1900, hvor tilgangen til kirkebøker og folketellinger er begrenset. 8. Ta et kurs eller oppsøk hjelp. Alle slektsforskere opplever å få noen slekts nøtter som er vanskeligere å knekke enn andre. 9. Ikke dvel for lenge med de vanskeligste nøttene. Det kommer hele tiden ny informasjon tilgjengelig på nettet. Det du lette etter for ett år siden uten å finne noe, kan plutselig finnes i dag. Etter hvert kommer du også over informasjon som ikke er direkte slekts informasjon, men som kaster lys over hvordan folk levde og hvordan de flyttet på seg. Ut fra situasjonen i en gitt tidsperiode, kan du etter hvert gjette bedre og bedre hva som kan ha skjedd med personene du leter etter. SLEKTSFORSKNING 2019 HL 8

9 Følgende fra kilde: Forkortelser Registreringsstandarden for folketellinger, HISTFORM, har etablert et felles sett med forkortelser som skal benyttes under registrering. Disse er: SLEKTSFORSKNING 2019 HL 9

10 b = besøkende For sivilstand ug = ugift g = gift e = enke/enkemann s = separert f = fraskilt For eiendom bu = butikklokaler ko = kontorlokaler ve = verkstedlokaler fa = fabrikklokaler Innimellom vil det være behov for registranten å si ifra om noe. Dette kan han/hun gjøre ved hjelp av spesialtegn som settes rundt/før/etter en term eller står alene:?? markerer at skriften i kilden har vært utydelig eller uleselig (f eks Kristi?? brukes som skilletegn mellom to alternative opplysninger, når det ikke er mulig å avgjøre hvilken av de to som er den riktige (f eks Even@Sven ). % markerer overstrykninger i kilden. Dersom et ord eller en setning er overstrøket, markeres dette med % foran og bak det overstrøkne (f eks Peder %Hans% ).!! markerer at denne opplysningen i originalkilden opplagt må være feil. (!! alene i et felt betyr at denne opplysningen mangler helt i kilden.) * etter en opplysning, f eks et etternavn, markerer at opplysningen ikke er oppgitt i kilden for denne personen (f eks et barn), men er påført av registratoren på grunnlag av kildens opplysninger om personene omkring (f eks foreldre eller søsken). E: markerer at den etterfølgende merknaden er registratorens egen, og ikke står i kilden. SLEKTSFORSKNING 2019 HL 10

11 Digitalarkivet En av de viktigste sider som er greit å kunne litt om er Digitalarkivet Internettadressen er: Digitalarkivet har flere databaser som både er søkbare og noen skannet. En søkbar database er en database hvor man kan skrive inn hvem man søker etter, og få treff. Skannet betyr at vi kan lete manuelt gjennom eldre folketellinger som er skannet inn. En prosess som har medvirket til at vi har oppnådd det utrolige at gamle folketellinger er like lett å bla i som i en hvilken som helst bok. I gamle kirkebøker møter slektsforskere ofte på problemet med håndskrift. Se bildeeksempler side 13. Digitalarkivet har samlet inn Pantebøker og panteregistre, skiftematriale, matrikler og jordebøker, opplysninger om retterganger og straff, for å nevne noe. I skifteprotokollen får du ikke bare oversikt over arvingene, men i heldige fall også verdifulle opplysninger om slekten. Du får også opplysninger om «miljøet» dine forfedre levde under, hva de eide og hvordan de hadde det økonomisk. Ofte kan skifteprotokollene hjelpe oss med å finne ut hvor gamle ting i familien kommer fra (f.eks. sølvtøy med initialer på). De originale skifteprotokollene finnes i statsarkivene, men Riksarkivet har mye av materialet på mikrofilm. Men vær oppmerksom på at disse fungerer på samme måte som kirkebøkene. Dvs. at man må bla i sidene selv, og jobben kan være svært tidkrevende. Til pantebøkene er det laget panteregistre, og begge deler blir oppbevart i statsarkivene. Mye av materialet finnes på mikrofilm. Det som er viktigst å vite om pantebøkene er at i dem kan du finne referert eiendomsoverdragelse. Dvs. at dersom du ønsker å vite hvor lenge familien din har eid en bestemt eiendom, er det i pantebøkene du finner dette. Du vil også finne ut hvor kjøper bodde før den nye eiendommen ble tatt i bruk. For å finne frem i disse bøkene bør du derfor kjenne gårds- og bruksnummer for eiendommene i landbruksdistriktene. Her kan du bruke «Matrikkelen 1886» som du SLEKTSFORSKNING 2019 HL 11

12 finner på statsarkivene og i mange biblioteker. En tilsvarende matrikkel fra 1838 hjelper deg med matrikkelløpenumre for perioden litt lengre tilbake. Tingbøkene er en eldre kilde enn pantebøkene og går ofte helt tilbake til Også tingbøkene blir oppbevart i statsarkivene, igjen har Riksarkivet mye materiale fra hele landet på mikrofilm. Tingbøkene har samme type informasjon som pantebøkene, som kjøp og salg. I tillegg kan du i tingbøkene få innblikk i livet for flere hundre år siden. Rettsakene forteller om hendinger og menneskelige relasjoner på en måte som ofte gir nærhet til fjern fortid. Kan hende du til og med finner gjengitt noe som en av dine forfedre har sagt for lenge siden. Noe som vil være gull verdt for en slektsforsker. Når det gjelder å komme videre bakover i slektslinjene, kan nok tingbøkene vise seg å være den beste kilden. I «åstedssaker» og «odelssaker» forteller både partene selv og vitnene om slektsforhold som i beste fall kan gi en sammenhengende oversikt flere hundre år bakover i tiden. På digitalarkivet kan man ved hjelp av e-postadressen sin for å få tilgang til brukernes eget forum hvor man kan få mye hjelp av andre slektsforskere. Mange er veldig behjelpelig med søk og tyding av håndskrifter som du selv sliter med. SLEKTSFORSKNING 2019 HL 12

13 Eksempel på kirkebøker som jeg selv støtte på da jeg søkte etter min tippoldefar. På det første bildet var jeg rimelig nær å gi opp mer søk etter slekten videre bakover. Jeg la inn en etterlysning på brukernes eget forum for å få hjelp og 20 minutter etterpå så hadde behjelpelige folk inne på forumet funnet frem til en kirkebok som var mulig å tyde se eksempelbilde 2. SLEKTSFORSKNING 2019 HL 13

14 Folketellinger Folketellingene er en av våre aller viktigste kilder. Statlige folketellinger skal speile befolkningen slik den ser ut akkurat på den tiden tellingen blir gjort. Fra 1900 ble de gjort hvert tiende år. Mange steder ble det også gjort kommunale tellinger. I folketellingene kan vi finne informasjon om hver person, som navn, alder og yrke. De statlige folketellingene fra 1801, 1865, deler av 1875, 1900 og 1910 er tilgjengelig i Digitalarkivet. På grunn av sperrefristene er den siste tilgjengelige folketellingen fra Med dagens lovverk vil neste bli tilgjengelig i Når du begynner med Digitalarkivet sine sider så har du et søkefelt som du kan skrive i. Se bildeeksempel under. SLEKTSFORSKNING 2019 HL 14

15 Når jeg begynner å skrive navnet til min morfar så får jeg etterhvert opp forslag som jeg da kan klikke på. Når jeg da klikker på navnet til min morfar kommer jeg rett inn i folketellingen fra Alt dette kan jeg lese i feltet jeg har markert. Hagbart Hansen (f.1906, Balsfjord) SLEKTSFORSKNING 2019 HL 15

16 Hvis jeg klikker på navnet til min morfar får jeg opp følgende side: Her finner jeg hans mor og søsken m.m. dette vises som standard som en liste over de som bodde i huset den dagen tellingen foregikk. Klikker du derimot på ordlyden Vis tabell (markert i bildet) så får du en grei oversikt som kan være litt lettere å finne frem på. Se bilde neste side. SLEKTSFORSKNING 2019 HL 16

17 Personlig synes jeg at en fullstendig oversikt slik som her er enklere da jeg har alle opplysningene på en side å slipper å rulle så mye på Internett siden. SLEKTSFORSKNING 2019 HL 17

18 På forsiden til Digitalarkivet kan du ved å klikke på Flere søkeinnganger se bildet for forklaring. Finne forskjellige folketellinger og kirkebøker bl.a. Velg det du ønsker ved å klikke på f.eks. Folketelling SLEKTSFORSKNING 2019 HL 18

19 Nå kan du fylle inn de opplysningene du har om personen, velge hvor personen bodde. Som region og fylke. (Geografi) Klikk Søk SLEKTSFORSKNING 2019 HL 19

20 Det er mulig å skrive inn bare fornavn eller etternavn, men om personen for eksempel het Ole Olsen vil du få en stor lete jobb framfor deg. Jeg fant ut at min morfars mor var enke i 1910 da jeg søkte etter min morfar. Så nå prøver jeg å finne henne igjen i 1900 for å se om jeg finner ut hva hennes mann het, altså min oldefar. Jeg får 1 treff på mitt søk. Klikker jeg da på navnet hennes får jeg opp hvem andre som var registrert i huset Kristine Olsdatter er min oldemor (002), hun er gift med min oldefar Hans Pedersen (001). Ole Nilsen (007) er Kristines far siden det står registrert Underholdes af Svigersønn Nr 1 Ut ifra denne registreringen finner jeg da at Ole Nilsen er gift med Elen Nilsdatter (008) SLEKTSFORSKNING 2019 HL 20

21 Sånn har jeg funnet 2 av mine oldeforeldre, Hans og Kristine, og Kristines far Ole. ut ifra denne oversikten kan jeg se at personene er min morfars søsken. 009 Johan B. Olsen er bror til Kristine. (halvbror?) 011 Petra Olsdatter er enslig losjerende hus moder og gift. Jeg tolker det som at hun er søster til Kristine og at hennes mann i 1900 er fisker og ikke til stede under folketellingen. Siden 010 er utelatt i denne oversikten. 012 Arthur Nikolaisen er da sønn til Petra Olsdatter. Skal jeg finne ut mer må jeg bakover i eldre folketellinger. For øyeblikket er ikke det interessant å finne ut av. Men når jeg ønsker mer informasjon om min oldemor og hennes familie kan jeg gå tilbake på de opplysningene jeg allerede har funnet. Du må derfor vise ekstrem tålmodighet og sile bort informasjon som ikke er relevant for deg. Opplysninger om den du leter etter være registrert under en helt annen husstand enn den du trodde. 010 i mitt tilfelle er registret et helt annet sted. Han tilhører heller ikke slekten min, men er gift med min oldemors søster. Så den dagen jeg ønsker mer informasjon vil det være et greit utgangspunkt å søke etter Petra Olsdatter i en eldre database og se om jeg kan finne navnet på far til 012 Arthur Nikolaisen SLEKTSFORSKNING 2019 HL 21

22 Av og til vet vi ikke hvordan en person skrev navnet sitt. Da er det lurt å kjenne til det vi kaller trunkeringstegn. Disse er svært nyttige verktøy som kan brukes alene eller kombineres. Et av disse er «*», som kan settes foran, bak og inni et ord. Tegnet kan for eksempel settes inn om man er usikker på hvordan et navn skrives, som Kristoffer. Da kan man skrive *risto*er, og få alle skrivemåter av dette navnet. Vet man at dette navnet enten skrives med enten Kristo eller Christo kan man bruke tegnet og skrive Kristo* Christo*. Da får man opp alle personene som har et navn som starter med disse to alternativene. «+» tegnet gir et kombinasjon søk. For eksempel Kari + Pettersen. Da får man opp alle Kari Pettersen i området man søker i. «-» tegnet brukes når man vil utelukke noe. For eksempel at man søker etter noen som heter Andresen, men vet de ikke bodde i bestemte byer. Da skriver man inn Andersen - navnet på byene. Husk å ha - mellom hver by du skriver inn. Når det gjaldt min farfar var det ikke fullt så enkelt. Alt jeg visste var at da han døde het han Nils Libakken uansett hvordan jeg søkte så fant jeg han ikke. Min far var død da jeg begynte å lete etter farfar så jeg hadde ingen jeg kunne spørre. Jeg måtte ganske enkelte finne flere opplysninger om mannen. Dette førte meg inn på sidene til Slekt og data. Hvor jeg bla kan finne gravminner i Norge. Dette har vært til hjelp for meg under mitt søk etter slekt SLEKTSFORSKNING 2019 HL 22

23 Slekt og data Det finnes flere sider på nett hvor man kan finne opplysninger om slektningene våre. For oss som bor i Norge har vi siden til Slekt og data nettadressen er: Der finnes gravminner i Norge som kan være et nyttig verktøy når du søker etter slekten din. Dette er nok det verktøyet som jeg hadde mest glede av på nettsiden til Slekt og data. Ellers finner du en del tips som kan være nyttige å se gjennom før du begynner prosjektet med å søke opp slekt på internett. Under start med slektsforskning vil du kunne finne mange nyttige lenker til å komme videre og du kan lese om forskjellige slekt forskningsprogrammer hvor du kan registrere dataene du finner om slekten din. Tips er å prøve flere programmer slik at du finner ut hvilket program du ønsker å bruke. Disse koster i hovedsak penger når du har funnet personer i ditt slektstre. De er gratis å prøve, så derfor anbefaler jeg å teste ut flere. Hos Slekt og Data finner du også et slekts forum hvor du kan få en del hjelp dersom du står fast, for å kunne poste et innlegg må du registrere deg først. Du kan bli medlem av siden ved hjelp av e-postadressen din. SLEKTSFORSKNING 2019 HL 23

24 Bruk av Gravminner Når du skal finne et gravsted og er inne på første siden til Slekt og Data så må du rulle deg et stykke ned på siden for å finne Gravminnebasen Klikk på Finn gravplass Mange vil tro at de kan finne alle graver, men graver blir makulert og dersom du kommer bort i at du IKKE finner graven du leter etter så kan du ta direkte kontakt med gravstedet det gjelder. SLEKTSFORSKNING 2019 HL 24

25 Her bør du først velge riktig fylke for å begrense søket stedet det gjelder, så snart du har klikket på fylket vil du få opp en oversikt over kommunene. Hvis du vet dette så er det greit å velge kommunen også. Neste valg du får opp vil være alle kirkegårdene i kommunen. Vet du med sikkerhet hvilken kirkegård du skal lete på så klikk på navnet. Nå først kan du begynne å skrive navnet på den du leter etter. Legg merke til at det står Etternavn først. Bak det feltet kan du velge andre alternativ hvis du er usikker på hva du skal lete etter er det verd å sjekke hvilke valgmuligheter du har. Neste felt MÅ du ikke røre der det står inneholder. Det er fordi navn kan skrives på flere måter. For eksempel Hansen med en eller to «S» er. Når jeg skal lete etter min farfar så velger jeg derfor først Troms, deretter Balsfjord og Vang. Skriver Libakken i søkefeltet og dermed får jeg opp de som er begravet på den aktuelle kirkegården. I mitt tilfelle er det 8 treff. Jeg får vite ALT som står på gravsteinene. I tillegg får jeg mulighet til å se bilde av gravsteinen. Fordi under kolonnen «B» står det i mitt tilfelle Vis det betyr rett og slett vis bildet. Merk at dette ikke er like vanlig på alle gravsteder. Se bilde neste side SLEKTSFORSKNING 2019 HL 25

26 Nils A H Libakken er min farfar og jeg ser ut fra opplysningene jeg fant at han var født Nå har jeg nok opplysninger til å begynne å lete i kirkebøkene. Jeg vet nå litt mer om min farfar og kan dermed begynne letingen i de skannede kirkebøkene i et forsøk på å finne ut mer. Så da går jeg tilbake til digitalarkivet for å finne snarveiene der igjen. Denne gangen velger jeg Skannede kirkebøker. SLEKTSFORSKNING 2019 HL 26

27 Bruk av kirkebøker Når du skal finne frem i kirkebøker må du være nøye med hvilke opplysninger som velges ut. Kirkebøkene er en av vår viktigste kilder. Presten hadde den oppgaven som folkeregistrene har i dag, og kirkebøkene skulle registrere livets ulike faser i et sokn. Fødsel, dåp, konfirmasjon, giftemål og død. Det ble vanlig å føre kirkebøker på slutten av 1600-tallet. Selv om ordningen har eksistert i mange hundre år vil du oppleve mangler. Kirkebøkene skulle ha informasjon om kirkelige handlinger som dåp, konfirmasjon, vielser og begravelser. Prestene fikk etter hvert i oppgave å føre oversikt over innflyttinger og utflyttinger. Men siden det ikke er kirkelige handlinger finner man at prestene ikke tok disse registreringene svært alvorlig og er derfor mangelfulle. Kirker har brent eller tak har vært lekk. Det finnes to ulike kirkebøker. Den som presten skrev (ministerialbok), og den som klokkeren skrev (klokkerbok). Klokkerens bok skulle være datidens kopibok. Enkelte vil oppleve at det står ulike ting i prestens og klokkerens bok. Hvem skal vi da stole på? Offisielt skulle man stole på presten, uoffisielt skulle man stole på klokkeren. Hvorfor? Presten kom ofte utenfra og omgav seg kanskje ikke så mye med folka i bygda, klokkeren var ofte født og oppvokst i bygda og kjente dermed befolkningen bedre. SLEKTSFORSKNING 2019 HL 27

28 Her fyller du inn relevant informasjon om den personen du er på leting etter. Jeg fyller inn fornavn Nils, kjønn mann, fødselsår geografi Nord-Norge og Troms. Dette er de opplysningene jeg fant på gravsteinen. Jeg vet ikke etternavn og heller ikke hva AH står for, så derfor utelater jeg oplysninger jeg ikke er sikker på. SLEKTSFORSKNING 2019 HL 28

29 Når jeg da klikker på «søk» får jeg de treffene som er relevant etter de valgene jeg gjorde. I mitt tilfelle får jeg opp 15 treff. Og treff nr 1 er da min farfar. Her er første gang jeg finner ut hva AH står for. Andreas Hilmar. Jeg ser også at jeg vil finne mer opplysninger i Ministerialboken Balsfjord sokn Dersom jeg klikker på navnet Nils Andreas Hilmar får jeg opp en oversikt over foreldre også. Dersom jeg klikker på Ministerialbok for Balsfjord prestegjeld får jeg mulighet til å se i boken ved å klikke på ordlyden. Fødte og døpte som står helt til høyre i bildet på neste side. Ved å bla i boken vil jeg etterhvert komme til oppfølgingen av min farfar. Jeg må bla helt til side 37 i kirkeboken før jeg finner min farfar der. Kun en oversikt over Kildematerialet. SLEKTSFORSKNING 2019 HL 29

30 Denne oversikten er lettere å tyde i forhold til kirkeboken. Her ser jeg tydelig hvem som er hans foreldre Henrik Johan Jonsen og Ane Lorine Jonasdatter. Jeg finner også deres fødselsår som er 1853 og Se bildet på neste side for mer forklaring. SLEKTSFORSKNING 2019 HL 30

31 SLEKTSFORSKNING 2019 HL 31

32 Verktøy tilgjengelig når du er inne i en kirkebok. Dette betyr tegnene, i kronologisk rekkefølge Knapp 1 er en «vis eller skjul verktøylinje»-knapp. Knapp 2 og 3 gir deg mulighet til å bla tilbake eller frem i boken Knapp 4 og 5 gir deg mulighet til å zoome inn eller ut på siden (større eller mindre skrift) Knapp 6 er en rotérknapp. Trykker du på den snur siden seg. Knapp 7 er en inverter knapp. Den gjør at siden skifter farge og du får opp negativversjonen av den. Det kan gjøre at teksten blir enklere å lese i noen tilfeller. Knapp 8 nullstiller siden Knapp 9 viser fullskjermsversjonen av siden Knapp 10 kopierer kildeversjonen til utklippstavlen på datamaskinen din Knapp 11 laster ned siden som en PDF (dette må du logge deg inn på Digitalarkivet for å gjøre) Knapp 12 viser kildeinformasjonen for boken SLEKTSFORSKNING 2019 HL 32

33 Jeg tok med dette eksemplet for å illustrere at enkelte ganger må man legge inn en god porsjon tålmodighet ved søk etter slekt. Man må ofte gå via omveier for å finne de riktige opplysningene. Det å notere ned opplysningene etterhvert som man finner dem gjør at du da lettere kan finne frem ved at du sjekker notatene dine. I mitt tilfelle måtte jeg via Gravminner og deretter kirkebøker for å finne min farfar. Grunnen var så enkelte som at familien hadde skiftet etternavn noe som bringer meg til Navneloven Mer om navneloven på neste side. SLEKTSFORSKNING 2019 HL 33

34 Navneloven Ikke alt du kommer over av informasjon er riktig. Opplysninger du finner på internett, i slekts bøker eller bygdebøker, er ofte resultat av hva noen andre tror er riktig. Det er ofte ikke det. Du bør også vite om familien har byttet etternavn oppgjennom tidene noe som vil gjøre fremtidige søk enklere. I Norge er det vanlig at familier har byttet etternavn frem til navneloven kom i I 1923 fikk vi lov om personnavn i Norge. Nå skulle alle ha et fast etternavn og det var ikke lov å endre etternavnet uten tillatelse fra myndighetene. De som ble født etter 1. juli 1923 ble tildelt et slektsnavn fra far hvis foreldre var gift, fra far eller mor hvis foreldre var ugifte. Ved giftemål skulle bruden ta brudgommens etternavn. Avvik fra dette måtte det søkes om. Inntil 1923 har det ikke eksistert noe regelverk for bruk av personnavn. Derfor ser vi at personer kan benevnes med forskjellige etternavn i ulike kilder. SLEKTSFORSKNING 2019 HL 34

35 Noen ganger med et farsnavn/patronym, og andre ganger med et gårdsnavn, eller også yrke som et tilnavn. Etternavn ut i fra gårdsnavnet kunne gjerne endre seg alt etter hvilken gård personen bodde på. Som slektsforsker er det praktisk med bruk av patronymikon (fars navn) før denne formen «stivnet». Da visste man automatisk at når en person het Hansen, var han sønn av Hans. Og hvis ei dame het Eriksdatter, var hun datter av Erik. Mens minoritetsgrupper som samer, kvener og skogfinner (etterkommere av finske innvandrere) og romanifolk (tatere) følte seg tvunget til å ta i bruk sen-navn som ledd i fornorskningen av deres navn. Selv om det ikke var utstedt noe pålegg fra myndighetene om å skifte til norsk klingende sen-navn, foreligger flere vitnemål som tyder på at særlig samer og kvener opplevde et slikt press. Derfor kan man ofte i tida fram til loven kom se at man kan veksle for eksempel mellom Ole, Ola og Olav - det var den som skrev som bestemte, og en og samme person kunne bruke flere skrivemåter alt etter hvor formelt det var eller etter dagsformen. At det skal være én fastlagt skrivemåte har senere blitt noe som er selvsagt. Først etter 1964 da vi fikk innført personnummer med 11-sifre ble det ikke lenger nødvendig å identifisere en person ved navn. SLEKTSFORSKNING 2019 HL 35

36 Familysearch Følgende info er hentet fra: Familysearch.org (FamilySearch) registreredes 25. juni 1998 som internetdomæne af organisationen Intellectual Reserve, der varetager immaterialret for Genealogical Society of Utah og Jesu Kristi Kirke af Sidste Dages Hellige (Mormonkirken) i Salt Lake City. Mormonkirkens motivation for at gengive slægthistoriske oplysninger udspringer fra overbevisningen, at familierelationer er væsentlige for menneskelivet. Organisationen iværksatte derfor mikrofilmning af arkivalier med interesse for slægtsforskning, i Danmark foretaget fra 1949 af Arthur G. Hassø. Digital affotografering iværksattes fra FamilySearch åbnedes maj 1999 for offentligheden som en af verdens største slægtsdatabaser. Websted mm Whois familysearch.org SLEKTSFORSKNING 2019 HL 36

37 På FamilySearch.org begynner man søket på Search (markert med rødt på bildet). Vær oppmerksom på at dette er en amerikansk nettside så du kan ikke bruke bokstaver som æ, ø eller å SLEKTSFORSKNING 2019 HL 37

38 Jeg skal nå forsøke å finne ut mer om mine oldeforeldre på far siden. I kirkeboken fant jeg hva de heter. Så jeg skriver inn Henrik Johan Jonsen, Land Norway og fylke Troms. SLEKTSFORSKNING 2019 HL 38

39 Når jeg nå har skrevet inn opplysningene og trykker på knappen Search så får jeg treff, så i mitt tilfelle har jeg en kjempejobb å gjøre for å forsøke å finne min oldefar. Jeg kan selvfølgelig lete gjennom alle sidene ved å kikke nederst på siden der får jeg opp en tallrekke med treff. Tallene refererer til side 1,2,3 osv. Jeg velger derfor å gå til venstre på siden og fylle inn kona også under Search with relationship klikk på Spouse der skriver jeg inn oldemorsnavn Ane Larine dermed får jeg de tre første treffene på mine oldeforeldre. Henrik Johan er født 1853 og giftet seg med Ane Larine Jonasdr 6. oktober For å få flere opplysninger om dem kan jeg enten klikke på navnet som jeg ser er en lenke eller på den lille pila til høyre i feltet der opplysningene står. Se bilde under. SLEKTSFORSKNING 2019 HL 39

40 Mine oldeforeldre på far siden av slekten. Henrik Johan Jonsen født 1853, Ane Larine Jonasdr født Jeg vet også nå hva deres fedre heter altså mine to tipp oldefedre. Far til Henrik Johan er Jon Andersen og far til Ane Larine er Jonas Olsen. På den måten jobber jeg for å finne slekta mi bakover. Nå har jeg kartlagt også mine tipp oldeforeldre på far siden av min slekt. Dermed kan jeg fortsette å søke på også dem lenger tilbake i samme eller noen av de andre databasene. Når jeg har funnet dem er det derfor viktig å få dem inn i slekt forskningsprogrammet slik at jeg ikke mister opplysningene som jeg har brukt mye tid på å finne frem. Neste trinn blir å ha et sted hvor du kan registrere opplysningene som du finner, og det finnes en rekke både gratis og betalende slektsforskningsprogrammer å få tak i på Internett. SLEKTSFORSKNING 2019 HL 40

41 Når du er heldig og finner informasjon på nettet, er det lurt å kopiere lenken slik at du lett finner den igjen ved en senere anledning. I adressefeltet på Internett står hele lenken til hvor du har funnet informasjonen. En måte å kopiere denne på er å høyreklikke i adressefeltet og velge "kopier". Deretter åpner du programmet som du skal kopiere denne til (for eksempel slektsforsker programmet ditt) og høyreklikker der du ønsker informasjonen og velger "lim inn". Vær nøye med at du legger informasjonen slik at du lett finner den igjen. SLEKTSFORSKNING 2019 HL 41

42 I mitt eksempel har jeg valgt å lagre lenken under personen det gjelder (Nils Andreas Helmer Libakken) funnet frem til fanen som heter "notater" (se bildet for eksempel). Der limer jeg inn internettadressen. Dette vil nok se litt forskjellig ut avhengig av hvilket slekt forskningsprogram du velger å bruke. Bli kjent med ditt program. SLEKTSFORSKNING 2019 HL 42

43 Slekts program Jeg vil nå ta opp ett eksempel på hvordan finne og laste ned ett slektsforsknings program. Mitt valg har falt på MyHeritage. "Følgende informasjon er hentet fra wikipedia MyHeritage er en nettside for å oppdage, dele og bevare slektshistorie. De har over 80 millioner brukere, og er tilgjengelig på 42 språk. Selskapet tilbyr online programvareplattformer for slektsgransking og familiehistorie. Brukerne kan lage slektstrær og søke etter slektninger i databaser med over 6 milliarder historiske dokumenter. MyHeritage er et privateid selskap med hovedkvarter nær Tel Aviv i Israel. Selskapet ble grunnlagt av Gilad Japhet i 2003 Tjenester Blant tjenestene MyHeritage tilbyr, kan man blant annet finne en database som inneholder over 6 milliarder historiske kilder fra hele verden. Disse inkluderer folketellinger, kirkebøker og andre nedtegnelser om fødsler, ekteskap og dødsfall, samt data fra militære kilder, immigrasjon- og emigrasjonsregistre og historiske aviser. Disse kildene er indeksert og søkbare. Family Tree Builder (FTB) er et nedlastbart program for slektsforskning. Programmet distribueres som freeware. Programmet benyttes i hovedsak for å bygge slektstre og å dokumentere fakta og informasjon. Programmet lager også rapporter, og brukere kan bygge familietreet enten offline, eller synkroniseres med nettversjonen. MyHeritage DNA er en genealogisk DNA-test som gir oversikt over etnisk og geografisk opprinnelse. Family Tree Builder er tilgjengelig for PC og Mac." SLEKTSFORSKNING 2019 HL 43

44 MyHeritage nettsiden MyHerritage sin offisielle nettside finner du her: på denne siden kan du lage deg en konto og denne er gratis frem til du har lagt inn 250 navn i ditt slektstre. Du kan bruke nettsiden for å registrere data og søke etter slekt. Først må du registrere deg på nettsiden. Kjønn, fornavn, etternavn, epostadresse, fødselsår og opplysninger om far og mor før du klikker Kom i gang SLEKTSFORSKNING 2019 HL 44

45 I det neste bildet du får opp vil du få muligheten til å legge inn din mormor og morfar før du klikker Neste. Har du ikke opplysningene klikker du Neste med en gang. Du velger selv hvor mange oplysninger du ønsker å legge inn I denne registreringsprosessen. Neste bildet er det samme som forrige bare at det nå dreier seg om farmor og farfar. Jeg får automatisk opp treff i mitt nye tre. Dette får jeg opp fordi andre har registrert oplysninger som samsvarer med de opplysningene jeg har lagt inn om mine foreldre og besteforeldre. Se bildeeksempel på neste side. SLEKTSFORSKNING 2019 HL 45

46 Her kan jeg med ett tastetrykk legge til 50 personer. Jeg velger å klikke Nei. Husk du bestemmer selv om du ønsker å importere opplysninger fra andres tre. SLEKTSFORSKNING 2019 HL 46

47 Neste trinn i registreringen er å lage deg et passord. Passordet finner du på selv og du bør notere ned både hvilken epost du har brukt i registreringen og hvilket passord du valgte å lage deg. Klikk Lagre SLEKTSFORSKNING 2019 HL 47

48 Nå blir du ønsket velkommen på siden til MyHeritage og ditt tre er allerede i gang. Og en kort forklaring hva du skal gjøre for å legge til flere personer i familien din. Klikk Forstått SLEKTSFORSKNING 2019 HL 48

49 Jeg klikker på min far og deretter Legg til da får jeg opp følgende bilde med valg jeg kan velge. Jeg klikker på den ordlyden som jeg vil for å få lagt til foreldre, søsken eller barn. SLEKTSFORSKNING 2019 HL 49

50 På nettsiden har man mange forskjellige valg man kan gjøre. Under fanen Hjem har man se: Slektsbegivenheter. Klikker du her vil du få opp en oversikt over merkedager som du har lagt inn når du registrerte personer i treet ditt. Slektstrestatestikk gir deg en statestikk over treet ditt. Som kjønnsfordeling, hvor mange som lever er død og vanlige navn i ditt tre. m.m Inviter familie er mulighet til å dele treet ditt med familien din. Medlemmer på nettsiden er hvor mange du har innvilget medlemskap til DIN side. Konto for nettside er en oversikt over din nettside og her kan du gå inn å gjøre endringer om hvordan du vil varsles og oversikt over dine innstillinger. Sjekk ut de forskjellige sånn at du finner ut hva du kan få gjort under de forskjellige valgene. SLEKTSFORSKNING 2019 HL 50

51 Under fanen Slektstre vil du finne en oversikt over: Personer en oversikt over de du har lagt inn i ditt tre. Slektskap kan du se slektskap mellom to personer FamilyMap en geografisk oversikt hvor personer i ditt slektstre hører til. Kilder smart Match. Dvs de du har importert slekt fra. Administrere trær dersom du har laget flere trær. Importer GEDCOM importer fra slekts programmet ditt. Sikkerhetskopi sikkerhetskopi. Skriv ut diagrammer og bøker er skriv ut. Kvalitetssjekk her kan du få opp "feil" som du har gjort. Under fanen Oppdagelser finner du bla treff som du kan sjekke hører med til din slekt. Vær nøye med å sjekke slike treff da feil ofte forekommer her. Når du skal importere treff fra andre bør du sjekke at opplysningene stemmer. MyHeritage vil tro at Nils Lauritsen er det samme som Nils Larsen bare fordi fødselsår og eller kommune er den samme. Du har her flere muligheter. Treff etter personer er en oversikt over personer som kanskje er i slekt med deg i andre brukeres sitt tre. Treff etter kilde er forskjellige kilder du kan hente slektninger fra. Intant Discoveries her vil du få oversikt over slektninger og du kan importere bilder. SLEKTSFORSKNING 2019 HL 51

52 Under fanen DNA kan du kjøpe deg tilgang til DNA registret. Jeg har ikke gjort dette så jeg kan ikke forklare dette bedre. Koster US $59 pr dags dato (2019) SLEKTSFORSKNING 2019 HL 52

53 Under fanen Bilder får du mulighet til å legge til bilder og video samt her finner du en oversikt over de bildene og videoene du allerede har lagt til i treet ditt eller hentet fra andre. Under fanen Forskning kan du søke etter slekt gjennom slekts databasen SuperSearch her finner du forskjellige typer registre som du kan utføre søk i. Her har jeg ingen erfaring å dele. Fødsel ekteskap og død Fødsels-, ekteskaps- og dødsregistre, de viktigste slektsforskningskildene, er uvurderlige for ditt slekts søk. Disse ble nedskrevet omtrent samtidig med hendelsen, og regnes derfor som mer nøyaktige enn andre type registre. Slike kilder inneholder informasjon om f.eks. hendelsesdato og -sted, foreldrenes navn, yrke og bosted. Folketellinger og valgmanntall Mange land har holdt regelmessige folketellinger for å skaffe seg oversikt over befolkningen. Folketellingsoppføringer inkluderer ofte nyttige detaljer om dine forfedre og deres familier. De gjør deg i stand til å finne oppholdssted og familiedata på folketellingstidspunktet Slektstrær Denne samlingen har informasjon om individene i slektstrærne lagt inn av MyHeritages medlemmer. I tillegg er det informasjon om familiewebsider hvor disse trærne er publisert, og om medlemmene som eier dem. Aviser Vår historiske avissamling kan gi deg et glimt av dine forfedres verden som det ellers ville vært vanskelig å oppdrive. Finn fram annonser om dødsfall, fødsler, forlovelser og giftemål. Les beretninger om sportslivet, skolen og andre begivenheter i lokalfellesskapet Immigrasjon og reiser Immigrasjons- og reiseregistre dokumenterer dine forfedres reise og hva de gjorde for å bli innbyggere i sitt nye land. Hyr en slektsforsker Her kan du leie en slektsforsker mot betaling. Jeg vet lite om hvordan det fungerer da jeg ikke har forsøkt dette selv. SLEKTSFORSKNING 2019 HL 53

54 Når du er inne på treet ditt så kan du klikke på hver enkelt person for å redigere opplysninger om vedkommende. Legge inn bilder o.a. Under Profil legger du inn opplysninger som fødsel, konfirmasjon, bryllup og død. Hvor og Når. Under Endre kan du rette opp feil du har gjort. Legg til betyr at her får du lagt til foreldre, barn og søsken. Mer klikker du her får du mulighet til å slette en person som ved en feiltagelse er blitt lagt til i treet ditt, du kan også her koble personer sammen dersom du har løse tråder i treet ditt. SLEKTSFORSKNING 2019 HL 54

55 Til sist vil jeg vise hvordan man får logget ut av nettsiden. Dette bør man gjøre til en vane. Logger du inn på en nettside bør du logge ut før du avslutter dagens arbeid. 1. Klikk på Navnet ditt oppe i høyre hjørne 2. Klikk på Logg ut 3. Lukk nettleseren SLEKTSFORSKNING 2019 HL 55

56 Nedlasting Gratis nedlasting av Family Tree Builder finner du her: ser slik ut: Her kan du bare klikke rett på ordlyden «Gratis nedlasting» for å starte nedlasting av programmet til din datamaskin. Fordelen med å laste programmet ned til din datamaskin er at du da kan jobbe med slekts-treet ditt selv om du ikke har internett dekning. Så vil du kunne synkronisere programmet med nettsiden når du neste gang logger deg på der. SLEKTSFORSKNING 2019 HL 56

57 Microsoft Edge Trykk på Lagre etter en stund vil du se at ordlyden nederst på skjermen din endrer seg. Den forteller deg nå at programmet er lastet ned på maskinen og da kan du da trykke på Kjør eller du kan lukke nettleseren og så installerer vi programmet fra Nedlastingsmappen som jeg forklarer senere i heftet. SLEKTSFORSKNING 2019 HL 57

58 Mozilla Firefox Her vil du få opp et dialogvindu midt på skjermen trykk på Lagre fil Da får du en blå pil oppe til høyre på ditt nettleservindu. Se bildet. Da må du klikke på pilen for å få tak i programmet. Klikk deretter på navnet til programmet. Se eksempel under. Eller du kan lukke nettleseren og så installerer vi programmet fra Nedlastingsmappen som jeg forklarer senere i heftet. SLEKTSFORSKNING 2019 HL 58

59 Google Chrome Her finner du programfilen nederst til venstre på nettleseren din etter at du har klikket for å starte nedlastingen. Se bildeeksemplet. Klikk der hvor jeg har markert med rødt og programmet vil starte installasjonen. Eller du kan lukke nettleseren og så installerer vi programmet fra Nedlastingsmappen som jeg forklarer senere i heftet. SLEKTSFORSKNING 2019 HL 59

60 Opera Denne nettleseren åpner arkivene på din datamaskin. Her bør du være nøye på hvor programmet blir lagret slik at du er sikker på at du finner den igjen ved en senere anledning. Programmer bør man legge i mappen som heter Nedlastninger dette kontrollerer du ved å sjekke ett av de punktene som er markert på bildet under. Når du har sjekket dette skal du klikke på Lagre. Etter at du har klikket på Lagre må du klikke på pilen oppe til høyre i nettleser vinduet ditt for å få frem programfilen. Klikk på programmet og installasjonen vil begynne å jobbe med innstallering. Eller du lukker nettleseren og så installerer vi programmet fra Nedlastingsmappen som jeg forklarer senere i heftet. SLEKTSFORSKNING 2019 HL 60

61 Nedlastingsprosessen fra nettsiden ser man øverst til høyre Safari Når nedlasting fra nettsiden er fullført endre symbolet til en svart sirkel med en hvitt pil som peker nedover. Trykk på dette symbolet. SLEKTSFORSKNING 2019 HL 61

62 Trykk deretter på tekstlinje (family_tree_...) i det vinduet som kommer frem. Nedlastingen på din Mac settes i gang, og følgende vinduet vises. Dra Family Tree Builder.app inn i Applications. Programmet Family Tree Builder vil nå bli lagt inn i Programmer på din Mac. Du finner mappen Programmer i Finder. SLEKTSFORSKNING 2019 HL 62

63 Installering For å finne program som du har lastet ned til din datamaskin bruk følgende fremgangsmåte. Først så må du åpne filutforskeren. På Windows maskin ser det slik ut. Klikk på den gule mappen. Når du kommer inn på filutforskeren skal du se etter Nedlastingsmappen og programmet vil du da se til høyre i vinduet, se eksempel. Nedlastingsmappen finner du to plasser som jeg har markert med rødt. Her må du dobbel klikke på programfilen før installasjonen vil starte. SLEKTSFORSKNING 2019 HL 63

64 Det første du da vil få opp er en Brukerkontroll se eksempel. Her får du spørsmål om du vil tillate at denne appen gjør endringer på enheten. Her MÅ du klikke på ordlyden Ja. Klikker du derimot Nei vil ingenting skje. SLEKTSFORSKNING 2019 HL 64

65 Det neste du da ser er at programmet starter å installere seg. Underveis vil du se forskjellige bilder på skjermen din, her må du hele tiden klikke på ting som bekrefter at du skal gå videre. Se bildeserie. Bilde 1 er å velge språk. Klikk der det står English finn Norwegian, se eksemplet. Klikk OK. SLEKTSFORSKNING 2019 HL 65

66 Neste bildet ønsker deg velkommen her må du klikke på ordlyden Neste for at programmet skal fortsette med installeringen. SLEKTSFORSKNING 2019 HL 66

67 Lisensavtale for programmet. Her kan du lese gjennom den, klikk Godta. SLEKTSFORSKNING 2019 HL 67

68 Nå får du opp et bilde som forteller deg HVOR programmet blir installert på maskinen din. Etter at du har klikket på Installer vil du se at en grønn strek beveger seg over skjermen mens programmet installerer seg på maskinen din etterhvert må du klikke Neste SLEKTSFORSKNING 2019 HL 68

69 Til slutt får du opp bildet under der du klikker på Ferdig Dermed er selve installasjonen unnagjort. SLEKTSFORSKNING 2019 HL 69

70 Neste trinn er et vindu som sier at du skal registrere deg hos MyHerritage. Har du allerede konto så klikker du på Allerede medlem? Du er medlem dersom du fullførte registreringen inne på nettsiden omtalt på sidene Hvis ikke må du nå fylle ut kjønn, fornavn, etternavn, fødselsår, epost adresse og ønsket passord. Hvis du ikke fyller inn disse opplysningene vil du heller ikke kunne benytte programmet. Etter at du har fylt ut opplysningene klikker du Neste SLEKTSFORSKNING 2019 HL 70

71 Det neste er nå at du får tilbud om Automatisk Publisering, dvs her at det du skriver inn i slekt programmet vil automatisk legges som en sikkerhetskopi på nettsiden til MyHerritage. Hvis du IKKE ønsker dette må du ta bort haken foran Aktivere automatisk publisering. Du kan med fordel klikke OK SLEKTSFORSKNING 2019 HL 71

72 Dersom du allerede har lagt inn familiemedlemmer på nettsiden til MyHerritage omtalt tidligere I heftet sidene vil du nå kunne hente slektstreet ditt i neste punkt ved å klikke Ja Dermed kan du enkelt få hentet det du allerede har gjort på nettsiden eller omvendt. Det du har lagt inn i programmet familie i Family Tree builder vil du få tilgang til neste gang du logger deg på nettsiden til MyHerritage. Dersom du har gjort installasjonen som omtalt. SLEKTSFORSKNING 2019 HL 72

73 Dersom du allerede har begynt på slektstreet ditt vil det se omtrent slik ut. Jeg har ett tre påbegynt med 680 navn. Hvis jeg klikker Last ned nå slipper jeg å legge inn disse 680 personene en gang til. SLEKTSFORSKNING 2019 HL 73

74 Dersom du velger å klikker på Avbryt så vil du få opp en beskrivelse for mulighet til å gjøre dette senere. Klikk OK Ved at programmet automatisk sjekker mitt familie tre mot andres på Internett så kan du kanskje finne hjelp på steder du ikke hadde tenkt på før. SLEKTSFORSKNING 2019 HL 74

75 Bruk av programmet Family Tree Builder Ikonet til programmet ser du eksempel på under. Dette har som hovedregel lagt seg som en snarvei på skrivebordet ditt etter at du har installert det på din datamaskin. Dette må du dobbeltklikke på for å få åpnet programmet. Hvis du ikke ser programmet på skrivebordet ditt så kan du enkelt finne det igjen ved å åpne startmenyen din. Ikonet til startmenyen ser du nederst til venstre på skjermen din. Eksempel under. Nå skal du skrive inn navnet og du vil se at det kommer opp i listen. Når du ser programmet i startmenyen klikke du på dette for å åpne det. Se eksemplet på neste side. Dette er ikonet til programmet Family tree builder Dette er ikonet til startmenyen på datamaskinen din SLEKTSFORSKNING 2019 HL 75

76 SLEKTSFORSKNING 2019 HL 76

77 Når du nå tar i bruk programmet for første gang vil du få noen valg å gjøre underveis. Det første du gjør er å velge å starte ett nytt prosjekt. Dersom du ikke har lagt inn noen oplysninger fra før. Klikk deretter på Neste SLEKTSFORSKNING 2019 HL 77

78 Nå må du gi prosjektet ditt et navn. Navnet bestemmer du selv. Klikk Neste SLEKTSFORSKNING 2019 HL 78

79 Du får nå opp litt informasjon om hvilke muligheter du har. Publiser prosjektet på en slekt side på MyHerritage.com hvis du ønsker en sikkerhetskopi på nettsiden til MyHerritage så klikker du Neste SLEKTSFORSKNING 2019 HL 79

80 Neste er språk oppsettet. Her skal det stå Norsk dersom du valgte Norsk under installasjonen. Klikk Neste SLEKTSFORSKNING 2019 HL 80

81 Prosjektet ditt vil nå bli opprettet på din datamaskin Det neste bildet er en informasjon om hvor du finner igjen prosjektet på datamaskinen din. Her ser jeg at mitt prosjekt ligger i Dokumentarkivet\MyHeritage\Libakken\Database\Libakken Klikk Ferdig SLEKTSFORSKNING 2019 HL 81

82 SLEKTSFORSKNING 2019 HL 82

83 Nå er programmet klart til bruk. Det står at mitt slektstre er foreløpig tomt og forklaringen på hva jeg skal gjøre står på skjermen foran meg. Det første jeg gjør er å klikke på Legg til familie SLEKTSFORSKNING 2019 HL 83

84 Her er det lurt å begynne med deg selv. Menn legges inn under Ektemann, damer legges til under Hustru. Når du er ferdig med registreringen her, så klikker du OK.!! OBS dette gjelder ikke dersom du er singel. Er du single så kommer forklaringen på neste side. Har du først lagt til deg selv og klikket OK for at du er ferdig så kommer det automatisk opp et bilde hvor du med en gang kan legge inn barna dine dersom du har dette. Hvis du ikke har barn klikker du Ferdig. SLEKTSFORSKNING 2019 HL 84

85 Dersom du er singel er fremgangsmåten for et helt nytt tre: klikk på Skriv inn dine opplysninger så du slipper å forholde deg til andre enn deg selv. Nå har jeg mulighet til å legge til mor og far over mitt eget navn. Skal jeg legge til far så klikker jeg på Legg til far. Osv. SLEKTSFORSKNING 2019 HL 85

86 For å få mulighet til å legge inn barn og barnebarn så klikker jeg på Legg til person og jeg får mulighet til å velge datter eller sønn eller jeg kan få lagt til foreldre eller ektefelle dersom det er det jeg ønsker. Se eksemplet for hvilken muligheter du har. Selv om du ikke er gift og du legger til barn så vil du få opp opplysning om at du er Gift. Dette endrer du med å klikke på Rediger SLEKTSFORSKNING 2019 HL 86

87 Pek på ordlyden Familie og velg deretter det som er aktuelt for deg. SLEKTSFORSKNING 2019 HL 87

88 Nå har jeg fått lagt inn foreldre og barn. Dersom jeg skal legge til foreldre til min far, så må jeg klikke på min far. Da får jeg mulighet til å legge inn hans mor og far på samme måte som jeg gjorde det med mine egne foreldre. Jeg kan også her legge til mine søsken siden jeg har klikket frem min far så har jeg valget å legge til hans sønner og døtre her. Slik kan jeg fortsette. Jeg må bare huske å klikke på den personen som skal få foreldre eller barn. Hele tiden huske å velge rett person. Ellers kan det fort bli kaos i treet mitt. Når du skal klikke på en person så kan du klikke på to steder. Enten under der du ser det står Alle personer eller du kan klikke på navnet til den personen du skal legge til noen opplysninger om til høyre i vinduet. SLEKTSFORSKNING 2019 HL 88

89 Når du er inne i programmet så kan du ved hjelp av å dobbeltklikke på en person se hvordan du får lagt til oplysninger og bilder. På Hovedsiden kan jeg legge inn oplysninger som navn, fødsel og epost, Info får du lagt til info om skole, jobb. Kontakt er adresse og telefon. Henvisninger er hvor du forteller om hvor du har hentet informasjon fra. Notater er ting du vet om personen. Fakta her tar du med fakta. Mer er fysiske kjennetegn og DNA dersom du har det. Har du lagt til endringer trykk på OK før du går videre. Det er flere sider du kan søke på, slik som: genealogi.no - slekt1.com SLEKTSFORSKNING 2019 HL 89