UNIVERSITETET I BERGEN Programutvalget for lærerutdanning Det humanistiske fakultet

Transkript

1 UNIVERSITETET I BERGEN Programutvalget for lærerutdanning Det humanistiske fakultet INNKALLING Møte i PROGRAMUTVALGET FOR LÆRERUTDANNING torsdag 7. april 2011, kl , rom 353, HF-bygget, 3.etasje. I Godkjenning av innkalling og saksliste II Godkjenning av protokoll fra møte III Orienteringssaker 1. Orientering fra møtet til studiestyret ved Det humanistiske fakultet 25. mars Orientering fra Programstyrets møte 17. mars Programsamling ved integrert lektorutdanning ved HF en 2011 Det ble arrangert Programsamling for integrert lektorutdanning ved HF 17. mars Fagdidaktiker i norsk, Endre Brunstad, og en student fra integrert lektorutdanning med master i nordisk holdt hvert sitt innlegg om temaet: Hvordan se den flinke eleven? Etter hvert av innleggene ble det åpnet for spørsmål. Det ble servert pizza og brus. Det var ca 20 studenter som deltok på programsamlingen en Til sammenligning var det 14 studenter som deltok på programsamlingen ved HF en Fremmøte en 2011 var derfor bra. Administrativ koordinator fikk positive tilbakemeldinger fra studentene om at programsamlingen var et vellykket arrangement. 4. Tilbakemelding fra HF - tiltak som gjelder oppfølging av rapport om frafall på integrert adjunkt- og lektorutdanning Det humanistiske fakultet har gitt skriftleg tilbakemelding til Programstyret for adjunkt-og lektorutdanning vedrørende hvilke tiltak som blir vurdert i oppfølging av rapporten om frafall på den integrerte adjunkt- og lektorutdanningen, se sak 2010/13245 datert Det fremgår av brevet fra HF at Programutvalget for lærerutdanning ved HF behandlet denne saken på møtet 3. mars 2011, se sak 11/10, og at PUHF har oversendt sitt vedtak til HF om framlegg til tiltak til rapporten,jf 2010/ e-post post@hf.uib.no Internett Postadresse Postboks Bergen Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium Sakshandsamar tel Saksbehandler Elisabeth Aase Sæther side 1 av 51

2 side 2 av 51 Det humanistiske fakultet skriver i brevet at: [ ] Fakultetet finn desse tiltaka særs konstruktive og støttar dei fullt ut. IL er eit prioritert område ved HF og vi har alltid stort medvit om lærarutdanninga både i den daglege drifta og i dei tilfella der studieplanendringar kan få konsekvensar for programmet. 5. Søknad om midler til to dagers seminar for Lærerutdanningsadministrasjonen (LUA) en 2011 Saker som vil bli tatt opp er: 1.) Profilering og rekruttering av lærerutdanningen 2.) Planlegging og gjennomføring av en felleslunsj for lærerutdanningen. 3.) Praksis-rutiner og informasjonsflyt på tvers. 4.) Evaluering på emne- og programnivå i henhold til UiBs kvalitetshåndbok 6. Lærerutdanningen på facebook 7. Arbeid med å forbedre nettsiden Lærerutdanningen ved UiB IV Saker S11/12 Endringer i studieplanen for BAHF-RELV 2011 (2010/8578) som får innverkning på utdanningsplanen til MAHF-LÆFR og MAHF-LÆNO fra og med kull 10 (vedtakssak) S11/13 Emneplanendringer for RELDI111 og RELDI112 fra høst 2011 (vedtakssak) S11/14 Emneplanendring- ENGMAU 651-Fellesemne: Profesjon, refleksjon og erfaringsdeling (vedtakssak) S11/15 Student som søker overgang fra integrert lektorutdanning ved MAT-NAT til integrert lektorutdanning med master i nordisk ved HF fra høsten 2011 EVENTUELT V Heming Gujord Elisabeth Aase Sæther

3 side 3 av 51 PROTOKOLL Møte i PROGRAMUTVALGET FOR LÆRERUTDANNING torsdag 3. mars 2011, kl , rom 372 HF-bygget, 3.etasje. Til stede: Leder Heming Gujord LLE Representant oppnevnt med virkning fra neste møte: Ole- Jørgen Johannesen IF Tor Jan Ropeid AHKR Sven-Erik Grieg-Smith Visedekan for undervisning Jan Oldervoll (måtte gå før møtet var ferdig) Fra administrasjonen Elisabeth Aase Sæther (sekretær) Studentrepresentant, IL Arne Tobias Staaby Ikke til stede: Fra administrasjonen Hilde Hjertager Lund (observatør) I Godkjenning av innkalling og saksliste Det var retting av orienteringssak 1. Førsteamanuensis i nordisk språkvitenskap, Ole-Jørgen Johannesen, er oppnevnt som medlem av PUHF en Orienteringssak 12; Programsamling ved HF en 2011, ble lagt til. Det var noen mindre endringer i forslag til vedtak i sak 11/11. II Godkjenning av protokoll fra møte Protokollen ble godkjent uten merknader III Orienteringssaker 1. Nytt medlem til PUHF en 2011

4 side 4 av 51 Leder av PUHF, Heming Gujord, orienterte. Førsteamanuensis i nordisk språkvitenskap, Ole-Jørgen Johannesen, er oppnevnt som medlem av PUHF en PUHF ser det som svært positivt at Ole-Jørgen Johannesen stiller som medlem av PUHF en Administrativ koordinator på integrert lektorutdanning med master i nordisk og integrert lektorutdanning med master i fremmedspråk (engelsk, fransk eller tysk). Heming Gujord orienterte. 3. Møte i storseksjonene i UH-Nettvest Heming Gujord orienterte. Dette gjelder hovedsakelig for GLU. Det vil bli arrangert et seminar om e-læring i på Vilvite-senteret i regi av ViJU 16. mars Orientering fra Programstyrets møte 23. februar 2011 Visedekan for undervisning, Jan Oldervoll, orienterte. Den første saken var: Semesterplan for PPU høsten Studentene har tidligere påpekt at det er for kort tid mellom praksis og eksamen. Det har derfor vært ønskelig med en forlenging av semesterplanen for høsten Det er blitt foreslått vedtatt at semesterplan for PPU utvides med to uker teoriperiode og en uke forskjøvet eksamensdato. Revidert semesterplan blir tatt til orientering på neste møte i programstyret. Den andre saken var: Ettfagsmodell i helsefremmende arbeid (PPU). I utgangspunktet har en vært restriktive med å godta ettfagsmodell ved opptak til PPU. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet har hatt et pilotprosjekt her, men dette har ikke vært vellykket. Det humanistiske fakultet kan i gitte tilfeller kanskje se nærmere på ettfagsmodellen, men dette vil kun være unntaksvis. Spørsmål som en bør se nærmere på i forhold til ettfagsmodellen er for eksempel sjansen for å få jobb i skolen med ett fag, mulighet for praksisplasser og opptakskrav. På det nåværende tidspunkt støtter derfor ikke Programstyret forslaget om ettfagsmodell på PPU. Det er flere punkter som må utredes før Programstyret kan ta stilling til opprettelsen av et slikt tilbud. Sak tre var: Pedagogrepresentasjon i andre LU. Bakgrunnen er at pedagogene kan være en bidragsyter for å ivareta helheten i studiet. Dette kan gjøres gjennom at de er representert i LU/PUHF ved de andre fakultetene. Det ble presisert på møtet at det generelt er viktig at en er representert i hverandres utvalg for å styrke samarbeidet på tvers av fakultetene. Grunnet at det foregår mye møtevirksomhet, er det nok likevel mer hensiktsmessig å finne andre møtearenaer enn LU-møter. Den fjerde saken var: Videre oppfølging av frafallsanalysen. Punktene som ble tatt opp til diskusjon på møtet var om det skulle søkes om PEK-midler for å kunne gjøre en ny undersøkelse, og hva programstyret i så fall ønsker at undersøkelsen skal fokusere på. Det var enighet om at en skulle konsentrere seg om allerede eksisterende rapport, og at en ny analyse bør utsettes noen

5 side 5 av 51 år. Sak fem var: Publisering av frafallsrapporten. Rapporten har blitt presentert i ulike fora internt ved Universitetet i Bergen. Det er foreslått som vedtak at en går inn for publisering av frafallsrapporten. 5. Orientering fra Praksisutvalget 24. februar Leder av PUHF, Heming Gujord, orienterte. Praksisutvalgets mandat er blitt klargjort av Programstyret, og 24. februar 2011 ble Praksisutvalget konstituert. Leder er Marit Ulvik. Saker som ble tatt opp var ny praksismodell, og en vil gjerne se nærmere på utvikling av partnerskolesamarbeidet. 6. Lærerutdanningskonferanse på Voss 14. og 15. februar 2011 Leder av PUHF, Heming Gujord orienterte. Frafallsanalysen ble presentert helt opp til dekanatet ved de ulike fakultetene. Et viktig punkt som ble tatt opp på konferansen var mulige samarbeidsarenaer mellom eksempelvis pedagoger, fagdidaktikere og vitenskapeliga ansatte i basisfagene. Praksisfeltet kan også være et viktig møtepunkt hvor en kan trekke inn de ulike fagpersonene for å tydeliggjøre hvordan faget blir nyttet i skolen. Samarbeid om emner kan være en annen mulighet. Skoleerfaring kom dårlig ut i rapporten, siden studentene ønsker å prøve seg tidligere med undervisning. En mulighet som er blitt skissert, er at en kan sette av tid i løpet av semesteret til å fokusere på ett tema, som studentene deretter kan undervise i. På denne måten kan studentene få mulighet til å prøve seg tidligere i undervisningen, samtidig som de kan bli en faglig berikelse for alle parter. Visedekan for undervisning, Jan Oldervoll, la vekt på at den integrerte lektorutdanningen ved HF skal prioriteres, slik at den blir så god som mulig. Samtidig opplever en del fag innen språk rekrutteringsproblem. Det er derfor viktig at det blir en balanse mellom undervisning i språkfag ved UiB som er rettet inn mot skoleverket, og undervisning i språkfag ved UiB som er optimal i andre sammenhenger enn kun lærerutdanningen. 7. NOSP103-L endringer i emneplanen fra høst 2011 Leder av PUHF, Heming Gujord, orienterte kort om endringer i emneplanen NOSP103-L fra høsten 2011 som ble behandlet på møtet for Utvalg og internasjonalisering (UUI) ved LLE på møtet 13. desember 2010 (UUI-sak 45/10). De konkrete endringene for NOSP103-L er følgende (se sak 2010/8577): Regel om overgangsordning i høve til gammalt NOSP102 fjernast. Førelesingsmengda vert redusert - proporsjonalt med reduksjonen på NOSP103. Lengda på eksamenen vert redusert frå 6 til 4 timar, slik at omfanget vert proporsjonalt med eksamenen på NOSP103.

6 side 6 av 51 I emneplanen for NOSP103-L foreslo språkmiljøet i tillegg å flytte kravet om EXFAC00SK Språk og kommunikasjon opp fra Tilrådde forkunnskapar til Krav til forkunnskapar. Undervisningsleder tilrådde derimot at EXFAC00SK blir stående som "tilrådde forkunnskapar", siden det alltid vil være noen studenter som har tatt førstesemesteremne før de starter på lektorutdanning, og som således får innpasset andre emner som erstatning for EXFAC00SK. Det blir derfor bemerket i saken, se 2010/8577: Ei eventuell avgjersle om å leggje inn krav om EXFAC00SK høyrer truleg heime i PUHF og Programstyret for adjunkt- og lektorutdanning ved UiB, heller enn ved LLE. 8. Nasjonal lektorkonferanse september 2011 Leder av PUHF, Heming Gujord, orienterte. Nasjonal lektorkonferanse vil bli avholdt i Trondheim 29. og 30. september Det er viktig at Programutvalget for lærerutdanning ved HF deltar på denne konferansen for å styrke lærerutdanningen ved Universitetet i Bergen. Derfor er det søkt om midler til at alle medlemmene av PUHF, samt en studentrepresentant får delta på konferansen. Subsidiært ble det søkt om at leder av PUHF og administrativ koordinator, samt en studentrepresentant får delta på konferansen. Søknaden er sendt til Det humanistiske fakultet for behandling. 9. Svar fra Programstyret til PUHF angående pedagogenes besøksmodell Leder av PUHF, Heming Gujord, orienterte. Programstyret har svart PUHF følgende angående pedagogenes besøksmodell: Erfaringer fra prøveprosjektet oversendes praksisutvalget som tar dette med i arbeidet med å utvikle og forbedre modeller for praksis. Det ble understreket at på grunn av manglende praksisutvalg under praksisperioden høsten 2010, ble denne forsøksordningen tatt på fullmakt av programstyreleder. Det ble igangsatt som et engangsprosjekt, og det er ikke pr. dags dato planer om videreføring. Ordningen er evaluert og erfaringer herfra kan trekkes inn i praksisutvalgets arbeid med videreutvikling av praksisordninger. 10. NOSP200- og 300-nivå- endringer i emneplaner fra høst 2011 Leder av PUHF, Heming Gujord, orienterte om endringer i emneplaner på NOSP200- og 300-nivå gjeldende fra høsten Disse endringene ble behandlet i Utvalg for undervisning og internasjonalisering ved LLE i møtet 7. februar 2011, (UUI-sak 7/11) og brev, 2010/8577. Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier har sendt endringsvedtaket til Programutvalget for lærerutdanning ved HF.

7 side 7 av 51 Det fremgår av brevet at: Fagmiljøet i nordisk språk ønskjer større fleksibilitet knytt til undervisningssemesteret i nokre av emneplanane på 200- og 300-nivå, nærare bestemt NOSP211, NOSP212/NOSP312 og NOSP253/NOSP323. Målet er å ha grunnlag for å eventuelt kunne avlyse emne når undervisningsressursane er pressa. Det vil framleis vere ein del NOSP-emne (nordisk språk) på 200- og 300-nivå som ikkje får ei slik fleksibilitet og som derfor må reknast som faste: NOSP250, NOSP251, NOSP252, NOSP320, NOSP321, NOSP322. Emneutvalet for studentar på den integrerte lektorutdanninga vil bli påverka av eventuelle avlysingar av emna NOSP211 og NOSP323. Desse emna er valemne på den integrerte lektorutdanninga i 7. semester, men studentane har også andre emne å velgje mellom; to andre språkemne, i tillegg til eit emne i norrøn filologi og tre emne i nordisk litteratur; NOFI302 Spesialisert emne i norrøn filologi 1, NOLI311 Nordisk: Litterært masteremne C, NOLI320 Nordisk: Litterært særemne, NOLI322 Nordisk: Litterært masteremne B, NOSP211 Nordisk: Språk i Norden, NOSP320 Nordisk: Språkleg særemne, NOSP322 Nordisk: Namnegransking 2, NOSP323 Nordisk: Språksystemet Oppnevning av medlemmer til studiestyre ved Det humanistiske fakultet for perioden Leder av PUHF, Heming Gujord, orienterte. Lærerutdanningsutvalget ved HF er nå blitt nedlagt. Det er blitt konstituert et studiestyre ved Det humanistiske fakultet hvor undervisningskoordinatorne for det enkelte institutt ved HF er representert. Programutvalget ved HF er representert med leder av PUHF. Administrativ koordinator er vara. 12. Programsamling ved integrert lektorutdanning ved HF en 2011 Administrativ koordinator, Elisabeth Aase Sæther, orienterte. Det vil bli arrangert programsamling for integrert lektorutdanning ved HF 17. mars Leder av PUHF, Heming Gujord, og administrativ koordinator, Elisabeth Aase Sæther, har hatt et møte med studentrepresentanter fra integrert lektorutdanning ved HF. Studentene var svært positive til programsamlingen og regnet med godt fremmøte. Etter møtet sendte studentene mail til administrativ koordinator hvor de foreslo at emnet for programsamlingen kunne være: Hvordan se den flinke studenten? Fagdidaktiker i norsk, Endre Brunstad, og en studentrepresentant vil holde et innlegg om dette temaet. Administrativ koordinator har søkt Institutt for fremmedspråk om midler til pizza og brus.

8 side 8 av 51 IV Saker S11/8 NODI201: Endring i emneplanen (vedtakssak) I sak 2010/8602 fremgår det at Utvalg for undervisning og internasjonalisering (UUI) ved LLE behandlet en sak om endring i emneplanen for Fagdidaktikk i nordisk for integrert lektorutdanning -NODI201, på møtet 7. februar Revisjonen gjaldt hovedsakelig endring i obligatorisk aktivitet og læringsutbytte. I emneplanen for NODI201 ble det vist til skolebesøk. Det er ikke skolebesøk på 200-nivå på integrert lektorutdanning, jf. studieplanen for integrert lektorutdanning med master i nordisk. Det var derfor nødvendig å fatte et vedtak om å endre emneplanen. Denne saken ble meldt til Det humanistiske fakultet i januar I påvente av vedtak i saken, og etter avtale med fakultetet, ble informasjonen om obligatorisk aktivitet oppdatert fra og med en Vedtak fra UUI i sak 11/11: Emneplanendring på NODI201 ble som følger: UUI vedtar dei foreslåtte endringane i emneplanen for NODI201. Det kom ingen merknader på den nye emneplanen til NODI201 i PUHF. Vedtak: Emneplanen for NODI201 vedtas uten merknader. S11/9 Emneplanendring - NORMAU651, Profesjon, refleksjon og erfaringsdeling (vedtakssak) I sak 2011/2389 oversendt til Det humanistiske fakultet 15. februar 2011 fremgår det at Utvalg for undervisning og internasjonalisering (UUI) ved LLE behandlet en sak om endring i emneplanen for fellesemnet Profesjon, refleksjon og erfaringsdeling, NORMAU651 på møtet 7. februar Det ble også gjort noen justeringer i studieplanen for Erfaringsbasert master i undervisning med fordjuping i norsk. Undervisningssemesteret for emnet NORMAU651 ble endret fra semester til 2.-5.semeseter, slik at arbeidet med fellesemne går inn i arbeidet med masteroppgaven. Denne endringen skal også gjelde for studentene som ble tatt opp på programmet høsten Justeringene i emneplanen kommer som resultat av drøftelser i de relevante fagmiljøene, og er i samsvar med tilsvarende justeringer som er gjort for masterstudiet i engelsk. Bakgrunnen for vedtaket ble forklart av fagdidaktiker i norsk, Endre Brunstad, i brev til UUI 7.februar Vedtak fra UUI i sak 12/11: Emneplanendring på NORMAU651 ble som følger: UUI vedtar dei foreslåtte endringane i emneplanen for NORMAU651 og

9 side 9 av 51 studieplan for Erfaringsbasert master i undervisning med fordjuping i norsk. Det ble presisert i sak 2011/2389 at Senter for etter og vidareutdanning (SEVU) får kopi av endringsvedtaket til informasjon. Det kom ingen merknader på den nye emneplanen til NORMAU651 i PUHF. Vedtak: Emneplanen for NORMAU651 vedtas uten merknader. S11/10 Brev fra programstyret for adjunkt- og lektorutdanning vedrørende oppfølging av frafallsrapporten (vedtakssak) I brev datert 2. februar 2011 ba Programstyret for adjunkt- og lektorutdanning om skriftlig tilbakemelding vedrørende oppfølging av frafallsrapporten innen 17. mars Det fremgår av brevet at i tråd med vedtaket ønsker programstyret en skriftlig tilbakemelding fra fakultetene og de ulike fagmiljøene (fagdidaktikk og pedagogikk) vedrørende tiltak generelt, men ber spesielt om tilbakemelding på følgende punkter: 1. Tiltak for å få til en tettere individuell oppfølging av hver student 2. Tiltak for å sikre en fast kontaktperson ved fakultetene 3. Tiltak for å styrke posisjonen til den integrerte lektor/adjunktutdanningen i fagmiljøene. 4. Tiltak for å unngå reduserte emner 5. Tiltak for å lage samarbeid opprette fellesemner mellom fagdidaktikk og pedagogikk 6. Tiltak for å styrke samarbeid med skolene i planlegging av skoleerfaring og av praksis 7. Tiltak for å gjøre pedagogikk- og fagdidaktikkemner mer relevant i forhold til skolen Det gjøres oppmerksom på at programstyret også ønsker tilbakemelding på tiltak som ikke står nevnt ovenfor. På denne bakgrunn har saken blitt behandlet i Programutvalget for lærerutdanning ved HF og vedtak blir oversendt til Det humanistiske fakultet. Vedtak: 1. Det er ønskelig med en form for mentorordning for å sikre individuell oppfølging av hver enkelt student. PUHF anbefaler en ordning der studentene får tildelt en faglig mentor blant staben av vitenskapelig ansatte på de ulike instituttene som er involvert i lektor- /adjunktutdanningen. I mange tilfeller kan faglig mentor være fagdidaktiker, men dette er ingen betingelse. Det sentrale er ikke hvem som gir oppfølging, men hvilken form og kvalitet oppfølgingen har. Et springende punkt er at studenter på lektorprogrammet må veiledes som studenter innenfor en profesjonsutdanning. Faglige mentorer må være innforstått med dette. PUHF ser for seg en ordning der hver student har samtale med sin mentor i begynnelsen og ved

10 side 10 av 51 slutten av hvert semester. Denne ordningen vil komme i tillegg til de ansattes treffetid og må synliggjøres på arbeidsplaner og kompenseres med ressurser. Det er å forvente at tettere oppfølging av studentene vil forebygge frafall. De ressursene man investerer i oppfølging, må dermed vurderes som investeringer til inntekts ervervelse. For øvrig må de ansattes treffetid utnyttes effektivt, og det må kommuniseres til studentene at treffetidsordningen er til for dem. En ordning der mastergradsstudenter fungerer som fadder for studenter på begynnernivå kan også vurderes. 2. Dette må ses i sammenheng med punkt 1. Videre er det svært viktig at lærerutdanningene har en velfungerende administrativ støttefunksjon. Denne funksjonen ligger hos administrativ koordinator som har lærerutdanningen som sitt viktigste ansvarsområde. Administrativ koordinator fungerer da også som fast kontaktperson ved fakultetene. Det er primært her denne støttefunksjonen ligger. Sett fra de ansattes side fungerer denne ordningen godt. Man kan eventuelt vurdere tiltak for å gjøre det mer kjent for studentene at administrativ koordinator også fungerer som deres faste kontaktperson. 3. Frafallsrapporten dokumenterer at den integrerte lektor/adjunktutdanningen har blitt omtalt i uheldige ordelag i kommunikasjon mellom enkelte vitenskapelig ansatte og studenter. Dette har bidratt til å skape uro og usikkerhet hos studentene og er svært uheldig og kritikkverdig. Gode kommunikasjonslinjer mellom fagdidaktikere og vitenskapelig ansatte i studiefagene kan bidra til å forebygge dette. Det må her understrekes at den integrerte lektorutdanningen på HF er et studieløp som må vurderes på sine egne premisser, som et profesjonsstudium som leder fram til fullverdig mastergradskompetanse innenfor de respektive fag. Den integrerte lektorutdanningen er videre en viktig rekrutteringsarena for mastergradsstudenter, både når det gjelder prosjekter med fagdidaktisk vinkling og andre relevante vinklinger. I en situasjon der høgskolene med sin GLU-utdanning ( årstrinn) har begynt å utdanne faglærere i en tofagsmodell, kan det ha svært negative følger om universitetene ikke videreutvikler sin egen lærerutdanning. Denne nye konkurransesituasjonen bør gjøres kjent i fagmiljøene. 4. Ifølge Frafallsrapporten har studenter ytret misnøye med at de møter reduserte emner i sine respektive fagstudium. Det er imidlertid vanskelig å se hvordan man kan unngå denne problematikken i gjeldende ressurssituasjon. Her finnes ikke ressurser til å tilby egne fagemner til studentene på det integrerte programmet, og det er heller ikke sikkert at dette ville være en ønskelig ordning. Langt på vei dreier dette seg om et kommunikasjonsproblem. I realiteten er det ikke snakk om reduserte emner, men tilpassete emner. Emnene er da tilpasset i form av noe mindre omfang slik at de aktuelle studentene får plass til profesjonsrelevante emner i sin gradsstruktur. Det er imidlertid viktig at emnene tilpasses på en funksjonell måte, og at eksamensordningen sikrer en rettferdig vurdering ut fra de tilpasninger som er gjort. Emnene bør ikke presenteres som primære og sekundære varianter, men som ulike varianter tilpasset ulike

11 side 11 av 51 studieløp. Det bør gis informasjon om dette til administrativt og faglig ansatte innenfor alle relevante fag. 5. Tiltak av denne typen ble også diskutert på universitetets lærerutdanningskonferanse på Voss, Vi viser til oppsummeringen av diskusjonen på denne konferansen. Det er imidlertid flere relevante samarbeidspartnere enn fagdidaktikere og pedagoger. Her ligger også et uutnyttet potensial i styrket samarbeid mellom fagdidaktikere/pedagoger og vitenskapelig ansatte i de respektive studiefagene. Frafallsrapporten viser at studentene er mer tilfreds med undervisningen de får i studiefagene enn i fagdidaktikk og pedagogikk. Det er positivt at studentene er fornøyd med undervisningen i studiefagene. I videreutviklingen av lærerutdanningen bør fagdidaktikere og pedagoger derfor også se i retning studiefagene med tanke på undervisningsmåter og samarbeidsarenaer. 6. Praksiskoordinatorfunksjonen er svært viktig med tanke på planlegging av skoleerfaring og praksis. Det er viktig å legge til rette for gode arbeidsvilkår og kontinuitet i denne stillingen. Ved personalskifte bør man her legge stor vekt på erfaringsoverføring. Når det i gitte tilfeller har vært kommunikasjonsvikt mellom praksiskoordinator og skolene, er ikke dette et personansvar, men uttrykk for systemsvikt. UiB bør ellers videreutvikle sitt samarbeid med skolene i regionen i lys av tanken om partnerskapsskoler. Her bør man også skue til de øvrige universitetenes samarbeidsmodeller. 7. Det er en betydelig utfordring når studenter ved et profesjonsstudium ikke oppfatter de mest profesjonsrelaterte emnene i sitt studium som profesjonsrelevante. Både fagdidaktikere og pedagoger bør gjennomtenke dette, gjerne i dialog med studentene og deres fagutvalg. På de delemner der denne problematikken er gjeldende, bør det settes i verk tiltak. Av mulige tiltak kan her nevnes tilpasninger i pensum eller alternative undervisningsformer.

12 side 12 av 51 S11/11 Bekymringsmelding knytt til praksis i integrert lektorutdanning (vedtakssak) Det norske selskab - fagutvalget i nordisk har uttrykt bekymring for tilrettelegging av praksis i 7. og 8. semester på integrert lektorutdanning med master i nordisk ved Universitetet i Bergen. Bekymringsmeldingen var blant annet rettet mot kollisjoner mellom praksis og undervisning i nordiskemnene på 7. og 8. semester, slik at studentene ikke fikk delta i undervisningen. Dette frykter studentene kan få konsekvenser for læring og utvikling av faglig kompetanse innen nordisk. De er dessuten bekymret for at kollisjoner på 8. semester i verste fall kan føre til forsinkelser med innlevering av masteroppgaven, eller at studentene slutter på utdanningen. Studentene presiserer at de møter velvilje hos de faglige ansatte på nordisk, som strekker seg langt for å tilrettelegge undervisningen i de fagene som de har ansvar for. Studentene er også kritiske til at det ved tildeling av praksisskoler en 2011 ikke er blitt tatt hensyn til at studenter på integrert lektorutdanning har undervisning og nordiskfaglige studier (15 stp) som går parallelt med praksis. Her peker studentene på at det i flere sammenhenger er blir sagt at studenter på integrert lektorutdanning vil bli prioritert til sentrumsnære skoler fordi de har emner som ikke praksisrelatert samtidig med praksis. På denne bakgrunn mener studentene at muligheten for å gjennomføre normal studieprogresjon i 7. og 8. semester pr. i dag er avhengig av den enkelte students egeninnsats for at timeplanen skal gå opp. Det innebærer at studentene må koordinere mellom praksisskoler og fag på Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier. Følgelig mener studentene at integreringen ikke er god nok på dette punktet. Studentene stiller seg også undrende til tilrettelegging av praksis på integrert lektorutdanning med master i nordisk ved UiB 7. og 8. semester på generelt nivå. De mener også at de ikke blir hørt når de tar opp utfordringer knyttet til sin praksissituasjon med de ansvarlige for gjennomføring av praksis ved UiB. På møtet i PUHF ble det lagt vekt på at det er en strukturell utfordring at praksis går parallelt med undervisning. Dette har en forsøkt å løse ved at det er lagt opp til fleksibel praksis. Det kan likevel gjerne gjøres mer på dette punktet. Et forslag er at noen av de sentrumsnære skolene blir øremerket for studenter på integrert lektorutdanning ved HF. Videre er det viktig med god kommunikasjon både til studentene og skolene, slik at alle parter har forståelse for hvordan praksis og undervisning er lagt opp. Her kan utsending av studentenes timeplaner til skolene i begynnelsen av semesteret være med på å bedre koordineringen mellom praksis og undervisning. For å unngå at uheldige situasjoner oppstår er det viktig med god kommunikasjon mellom fagdidaktiker og praksiskonsulent, samt mellom

13 side 13 av 51 praksiskonsulent og skolene. Vedtak: Det bør innarbeides administrative rutiner som sørger for god kommunikasjon til praksiskonsulent og igjen fra praksiskonsulent til skolene ved eksempelvis at studentenes forelesningsplaner sendes ut til skolene før semesterstart. Det bør vurderes å innarbeide faste skoler, fortrinnsvis sentrumsnære skoler, for studenter på integrert lektorutdanning ved HF. Vedtaket sendes til Programstyret. V EVENTUELT Det var ingen eventueltsaker. Heming Gujord Elisabeth Aase Sæther 11/12 Endringer i studieplanen for BAHF-RELV 2011 (2010/8578) som får innverkning på utdanningsplanen til MAHF-LÆFR og MAHF-LÆNO fra og med kull 10 (vedtakssak) I sak 2010/ fra Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap (AHKR) til Det humanistiske fakultet fremgår det at det vil bli gjort endringer i studieplanen for BAHF- RELV fra og med en For det første gjelder disse endringene emnerekkefølgen på 100-nivå ved at RELV101 flyttes fra høst til, og at RELV 103 flyttes fra til høst. Som en overgangsordning vil begge emnene tilbys i to påfølgende semestre. Det vil si at høsten 2010 vil RELV101 bli tilbudt. Våren 2011 vil RELV101 og RELV103 bli tilbudt. Høsten 2011 vil RELV103 bli tilbudt. Med denne endringen vil emnet RELV101L gå ut. I sak 2010/ fra AHKR til Det humanistiske fakultet fremgår det at det nye emnet som blir opprettet på integrert lektorutdanning er RELV103L. I fra denne saken er også emneplanene for de emnene som er aktuelle på integrert lektorutdanning, MAHF-LÆFR og MAHF-LÆNO, hentet ifra.

14 side 14 av 51 Omleggingen på religionsvitenskap innebærer at studentene på MAHF-LÆFR og MAHF- LÆNO fra og med kull 10 skal ta følgende emner 4. og 5. semester dersom det velger å ta religion som fag 2: 4.semester: RELV101 RELV105 5.semester: RELV102 RELV103L PEDA112 RELDI111 Disse endringene vil gjelde fra og med kull 10 som begynner med fag 2 en Studentene som begynte på kull før kull 10 skal følge den tidligere vedtatte utdanningsplanen med religion som fag 2. Det vil si at studentene før kull 10 skal ta: 4. semester: RELV103 RELV semester: RELV102 RELV101L PEDA112 RELDI111 Vedlegg 1 til sak 11/12: Sak 2010/ sendt til Det humanistiske fakultet: Endringer i studieplan for BAHF-RELV fom v2011 AHKR melder følgende endringer i studieplanen for bachelorprogram i religionsvitenskap (vedtatt i UUI ): Emnerekkefølge 100-nivå: RELV101 flyttes fra høst til.

15 side 15 av 51 RELV103 flyttes fra til høst. Endringene skal gjelde fra en 2011, og er en konsekvens av omleggingen til disiplinbasert bachelorprogram. Overgangsordning: I en overgangsfase vil begge emnene tilbys i to påfølgende semestre. Høsten 2010: RELV101 Våren 2011: RELV101 + RELV103 Høsten 2011: RELV103 Med denne endringen vil emnet RELV101L gå ut, og det vil i stedet opprettes en L-versjon (5 stp) av enten RELV102 eller RELV103. Dette vil vi komme snarlig tilbake til. Tekstendringer på 200-nivå: Nye 200-emner, opprettet en 2010, er føyet til der bare RELV202 før var omtalt. Endret semester RELV227: Dette emnet skal gå om en, men ble ved en feil meldt inn som høstemne. Nye emner på 200-nivå: Tidligere RELV202-temaer Religion og politikk 1 og Religion og politikk 2 er omgjort til egne emner, og vi foreslår henholdsvis RELV228 og RELV229 som emnekoder. Skal tilbys første gang høsten Vedlagt komplett studieplan for BAHF-RELV, inkludert beskrivelser av samtlige RELVemner. Alle endringer er merket med gult.

16 side 16 av 51 Vedlegg 2 til sak 11/12: 2010/ sendt til Det humanistiske fakultet: Endringer i emnebeskrivelser for BAHF-RELV f.o.m. høsten 2011 AHKR melder med dette inn følgende endringer i studieplanen for bachelorprogram i religionsvitenskap (vedtatt i UUI ) for registrering i FS: RELVI250 Obligatoriske krav: Fjernet aktiv deltaking i seminar. Økt omfang på breddetesten. RELV228/RELV328 Ny vurderingsform: skoleeksamen RELV208/308 Ny vurderingsform: skoleeksamen RELV103L Nytt emne til integrert lektorutdanning RELV210/310 Nytt emne RELV211/311 Nytt emne Endringene som vi ber fakultetet om å gjøre i FS er markert med rød skrift. I tillegg er det på følgende emner gjort diverse endringer i presentasjon og/eller språklige og terminologiske endringer: RELVI250, RELV302/302SEM, RELV202/202SEM, RELV228/328, RELV208/308 og RELV103. Disse endringene er markert med gult i oppdaterte emnebeskrivelser som er vedlagt dette brevet, og instituttet sørger for at de blir implementert i FS. I høst ble de nye emnene RELV228/328 og RELV229/329 rapportert inn til fakultetet og opprettet. Disse emnene skal tilbys på engelsk, så institutt for AHKR ønsker at disse skal registreres med engelske emnenavn, dvs. RELV228/328 Religion and Politics I og RELV229/329 Religion and Politics II. RELV328 og RELV329 bør også registreres i FS slik det er gjort for de tilsvarende emnene 300-emnene på de andre spesialiseringsemnene i religionsvitenskap (RELV321, RELV322 osv.). Vedlagt samledokument med alle emnebeskrivelser for BAHF-RELV. Alle endringer er merket med gult og rødt som beskrevet over. Studieplan for ÅRHF-RELV er også satt inn i ny mal og finnes som vedlegg til dette brevet.

17 side 17 av 51 Merknad til vedlegg 3 fra PUHF: Kun emneplanene som er relevante for MAHF-LÆFR og MAHF-LÆNO er tatt med. RELV103 blir erstattet med RELV101 på 4. semester av integrert lektorutdanning fra og med kull 10. Derfor er begge disse emneplanene lagt ved. RELV101L blir erstattet av RELV103L på 5. semester fra og med kull 10. Emneplanen til RELV103L er derfor lagt ved. Vedlegg 3 til sak 11/12: Sak 2010/8578-9, vedlegg 2: BAHF-RELV gjeldende f.o.m høsten (Det skal ikke være endringer fra 2011) EMNEPLANAR, RELIGIONSVITSKAP BACHELORNIVÅ Handsama i UUI Godkjend i UUI Tilbakemeldingar frå fakultetet tatt til følgje juni Oppretting av RELV228 og RELV229 fom h2011, godkjend i UUI Rekkefølgje RELV101 og RELV103 endra UUI Til behandling i UUI Til behandling i UUI Til behandling i UUI (endringer markert med gult og rødt). Emnekode Emnenamn, nynorsk Emnenamn, engelsk RELV101 Innføring i religionsvitskap Introduction to the Study of Religions Studiepoeng 15 Studienivå Bachelor Undervisningssemester Institutt Krav til studierett Fagleg overlapp Undervisningsspråk Mål og innhald Læringsutbytte/resultat Vår Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitskap (AHKR) Emnet er ope for alle studentar med studierett ved Universitetet i Bergen. RELV101L Norsk Emnet gir ei innføring i kva religionsvitskap er og i sentrale problemstillingar, omgrep, tema, teoriar, tilnærmingar og tradisjonar innanfor faget. Det blir også gitt ei innføring i korleis religion fungerer i samspel med andre system i samfunnet, som til dømes politikk, populærkultur og økonomi. RELV101 er ein obligatorisk del av bachelorstudiet og årsstudiet i religionsvitskap. Ved fullført studium har studenten oppnådd følgjande: Kunnskap Kunnskap om sentrale problemstillingar, omgrep, tema og teoriar

18 side 18 av 51 innan religionsvitskapen, og i tillegg innsikt i faget sine ulike tradisjonar og tilnærmingar. Ferdigheiter Evne til kritisk samanlikning av ulike tilnærmingsmåtar til fenomenet religion. Evne til reflektert bruk av sentrale omgrep innan religionsvitskapen. Evne til å setje seg inn i eit omfattande og komplekst tekstmateriale på både norsk og engelsk. Krav til forkunnskapar Tilrådde forkunnskapar Undervisning og omfang Obligatoriske arbeidskrav Grunnkompetanse Generell innsikt i religionsvitskapeleg vokabular og faghistorie. Erfaring med å planleggje og gjennomføre eit skriftleg arbeid av eit bestemt omfang over tid. Erfaring med å fortolke og presentere faglege problemstillingar skriftleg og munnleg i gruppesamanheng. Ingen Ein stor del av pensumlitteraturen er på engelsk. I tillegg til generell studiekompetanse bør derfor studenten ha gode engelskkunnskapar. Undervisning skjer i form av forelesingar og obligatoriske arbeidsseminar, normalt forelesingar (à to timar) og 10 seminar (à to timar). Obligatoriske aktivitetar er (a) ei oppgåve (mellom 850 og 1200 ord) som skal leverast i midten av semesteret. Oppgåvene skal leverast elektronisk via Kark. (b) deltaking ved gruppeundervisning der det blir kravd minst 50% oppmøte. Studentane må førebu seg og setje seg inn i tekstane som blir tekne opp i gruppeundervisninga. (c) Alle studentar skal halde ein presentasjon ein gong i samsvar med opplegget på obligatorisk gruppeundervisning. Obligatoriske aktivitetar må vere godkjende for å gå opp til eksamen. Vurderingsformer Læremiddelomtale Karakterskala Undervisningsstad Emneevaluering Alle obligatoriske aktivitetar må gjennomførast i same semester. Obligatoriske krav er gyldige i to semester etter det undervisningssemestret dei vart godkjende. Eksamen består av ein sju dagars heimeeksamen (mellom 2200 og 2700 ord). Eksamen blir avvikla kvart semester. Pensum er på mellom 1000 og 1200 sider. Undervisning og eksamen baserer seg på denne litteraturen. Det vert nytta gradert karakterskala frå A til F, der F er stryk. Bergen I samband med instituttet sitt kontinuerlege arbeid for å forbetre studiet blir det jamleg organisert studentevaluering av studieopplegg

19 side 19 av 51 og undervisning, med tilbakemelding til studentane. Evalueringsresultata vil liggje til grunn for revisjonar av studieplanar, pensum og studie-/undervisningsopplegg. Kontaktinformasjon Emnekode Emnenamn, nynorsk Emnenamn, engelsk RELV102 Kristendommen, jødedommen og islam Christianity, Judaism and Islam Studiepoeng 15 Studienivå Bachelornivå Undervisningssemester Institutt Krav til studierett Undervisningsspråk Mål og innhald Læringsutbytte/resultat Haust Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitskap (AHKR) Emnet er ope for alle studentar med studierett ved Universitetet i Bergen. Norsk Studenten skal gjennom studiet tileigna seg eit oversyn over historia til og gode kunnskapar om kristendommen, jødedommen og islam. RELV102 er ein obligatorisk del av spesialiseringa i religionsvitskap. Emnet kan inngå som ei sjølvstendig eining i ein bachelorgrad. Ved fullført studium har studenten oppnådd følgjande: Kunnskap Gode kunnskapar om kristendommen, jødedommen og islam. Ferdigheiter Evne til å analysera fagstoff og trekka eigne slutningar. Evne til å skriva ein resonnerande tekst. Evne til å utføra samanliknande analyser av tema innafor dei tre religionane. Krav til forkunnskapar Tilrådde forkunnskapar Undervisning og omfang Generell kompetanse Generell innsikt i religionsvitskapeleg vokabular. Erfaring med å arbeide både sjølvstendig og i gruppe. Erfaring med å formidla informasjon, teoriar, idear, problemstillingar og løysingar om emnet både skriftleg og munnleg. Ingen Ein del av pensumlitteraturen er på engelsk. I tillegg til generell studiekompetanse bør derfor studenten ha gode engelskkunnskapar. Normalt forelesingar (à to timar), 5-10 seminar. I tillegg til forelesingar som skal tene til å utdjupe og utfylle pensum vert det også arrangert arbeidsseminar leia av undervisningsassistentar.

20 side 20 av 51 Obligatoriske arbeidskrav Deltaking i gruppeundervisning er obligatorisk og det blir kravd minst 50 prosent frammøte. Obligatoriske aktivitetar i gruppeundervisninga består av innlevering av ei oppgåve på 1000 ord, og fagleg kommentering av andre sine oppgåver minst ein gong. I tillegg er det forventa at alle studentar førebur seg og set seg inn i tekstar som vert tekne opp i gruppeundervisninga. Obligatoriske aktivitetar må vere godkjende for å gå opp til eksamen. Alle obligatoriske aktivitetar må gjennomførast i same semester. Obligatoriske krav er gyldige i to semester etter det undervisningssemestret dei vart godkjende. Vurderingsformer Læremiddelomtale Karakterskala Undervisningsstad Emneevaluering Kontaktinformasjon Eksamen består av ein seks timars skuleeksamen i slutten av semesteret. Pensum vert utarbeidd av instituttet og er på mellom 1000 og 1200 sider. Undervisning og eksamen baserer seg på denne litteraturen. I vurderinga vert det nytta ein gradert karakterskala frå A til F, der F er ikkje bestått. Bergen I samband med instituttet sitt kontinuerlege arbeid for å forbetra studiet vert det jamleg organisert studentevaluering av studieopplegg og undervisning, med tilbakemelding til studentane. Evalueringsresultata vil liggje til grunn for revisjonar av studieplanar, pensum og studie-/undervisningsopplegg. studieveileder@ahkr.uib.no Emnekode Emnenamn, nynorsk Emnenamn, engelsk RELV103 Hinduismen, buddhismen og andre asiatiske religionar Hinduism, Buddhism and other Asian Religions Studiepoeng 15 Studienivå Bachelor Undervisningssemester Institutt Krav til studierett Fagleg overlapp Undervisningsspråk Mål og innhald Haust Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitskap (AHKR) Emnet er ope for alle studentar med studierett ved Universitetet i Bergen. RELV103L Norsk Studenten skal gjennom studiet tileigna seg eit oversyn over historia til og gode kunnskapar om hinduisme og buddhisme, og kunnskapar om historia og særtrekk til dei andre religionane. Studenten skal også studere eit utval tekster knytt til hinduismen og buddhismen. Emnet gjev ei innføring til hinduismen, buddhismen, sikhismen, jainismen og zoroastrismen, samt kinesiske og japanske religionar. Særleg vekt er

21 side 21 av 51 lagt på hinduismen og buddhismen. RELV103 er ein obligatorisk del av bachelorstudiet og årsstudiet i religionsvitskap. Læringsutbytte/resultat Ved fullført studium har studenten oppnådd følgjande: Kunnskapar Kunnskap om opphav, utvikling og variasjon innanfor hinduismen, buddhismen, sikhismen, jainismen og zoroastrismen, samt kinesiske og japanske religionar, innsikt om sentrale idear, omgrep og ritar innanfor desse religionane, samt om deira gjensidige påverknader og brytningar og deira samspel med kulturen elles. Kunnskap om sentrale tema og problemstellingar innanfor studiet av desse religionane, samt om grunnleggjande forskingsperspektiv og - omgrep. Ferdigheiter Evne til å setje seg inn i eit variert tekstmateriale på både norsk og engelsk, kunne behandle og vurdere informasjon kritisk, analysere fagstoff og dra eigne slutningar, samt evne til å kunne skrive ei resonnerande tekst. Krav til forkunnskapar Tilrådde forkunnskapar Undervisning og omfang Obligatoriske arbeidskrav Vurderingsformer Læremiddelomtale Karakterskala Undervisningsstad Emneevaluering Generell kompetanse Røynsle med å kunne planleggje og gjennomføre arbeidsoppgåver som strekkjer seg over tid, samt med å tolke og presentere informasjon. Ingen Ein del av pensumlitteraturen er på engelsk. I tillegg til generell studiekompetanse bør derfor studenten ha gode engelskkunnskapar. Undervisning skjer normalt i form av forelesingar à to timar. Dersom ressursane tillet det vert det organisert arbeidsseminar og/eller kollokviegrupper, leia av timelærarar eller undervisningsassistentar. Ingen Eksamen består av ei skriftleg prøve på seks timar. Prøva består av eit essay og 10 spørsmål som skal svarast på kort. Begge eksamensdelane må vere bestått. På kvart spørsmål er det mogleg å få 0, ½ eller 1 poeng, og for å bestå denne delen av eksamen må kandidaten ha minst 5 poeng. Spørsmålsdelen tel 20% og essaydelen 80%. Den samla karakteren på delane vert endeleg karakter på RELV103. Eksamen vert avvikla i kvart semester. Eksamen er open for studentar utan studierett etter søknad til Studieadministrativ avdeling. Pensum vert utarbeidd av instituttet og omfattar om lag 1000 sider. Undervisning og eksamen baserer seg på denne litteraturen. Karakter vert gjeve etter gradert karakterskala frå A til F på både spørsmålsdelen og essaydelen, der F er stryk. Bergen I samband med instituttet sitt kontinuerlege arbeid for å forbetre studiet vert det jamleg organisert studentevaluering av studieopplegg og

22 side 22 av 51 undervisning, med tilbakemelding til studentane. Evalueringsresultata vil liggje til grunn for revisjonar av studieplanar, pensum og studie- /undervisningsopplegg. Kontaktinformasjon Emnekode Emnenamn, nynorsk Emnenamn, engelsk RELV103L RELV103L Hinduismen og buddhismen Lektorutdanninga Hinduism and Buddhism Teacher s Education Programme Studiepoeng 5 Studienivå Bachelor Undervisningssemester Institutt Krav til studierett Undervisningsspråk Mål og innhald Læringsutbytte/resultat Haust Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitskap (AHKR) Emnet er ope for alle studentar med studierett ved Universitetet i Bergen. Norsk Studenten skal gjennom studiet tileigna seg eit oversyn over historia til og gode kunnskapar om hinduisme og buddhisme. Ved fullført studium har studenten oppnådd følgjande: Kunnskapar Kunnskap om opphav, utvikling og variasjon innanfor hinduismen og buddhismen, innsikt i sentrale idear, omgrep og ritar innanfor desse religionane, samt om deira gjensidige påverknader og brytningar og deira samspel med kulturen elles. Kunnskap om sentrale tema og problemstillingar innanfor studiet av desse religionane, samt om grunnleggjande forskingsperspektiv og - omgrep. Ferdigheiter Evne til å setje seg inn i eit variert tekstmateriale på både norsk og engelsk, kunne behandle og vurdere informasjon kritisk, analysere fagstoff og dra eigne slutningar, samt evne til å kunne skrive ein resonnerande tekst. Fagleg overlapp Krav til forkunnskapar Tilrådde forkunnskapar Undervisning og omfang Obligatoriske arbeidskrav Generell kompetanse Røynsle med å kunne planleggje og gjennomføre arbeidsoppgåver som strekkjer seg over tid, samt med å tolke og presentere informasjon. RELV103 Ingen Ein del av pensumlitteraturen er på engelsk. I tillegg til generell studiekompetanse bør studenten derfor ha gode engelskkunnskapar. Undervisning skjer normalt i form av 7-10 forelesingar à to timar. Ingen

23 side 23 av 51 Vurderingsformer Læremiddelomtale Karakterskala Undervisningsstad Emneevaluering Kontaktinformasjon Eksamen består av ei skriftleg prøve på tre timar. Eksamen vert avvikla i kvart semester. Eksamen er open for studentar utan studierett etter søknad til Studieadministrativ avdeling. Pensum vert utarbeidd av instituttet og omfattar om lag 400 sider. Undervisning og eksamen baserer seg på denne litteraturen. Karakter vert gjeve etter gradert karakterskala frå A til F der F er stryk. Bergen I samband med instituttet sitt kontinuerlege arbeid for å forbetre studiet vert det jamleg organisert studentevaluering av studieopplegg og undervisning, med tilbakemelding til studentane. Evalueringsresultata vil liggje til grunn for revisjonar av studieplanar, pensum og studie-/undervisningsopplegg. studieveileder@ahkr.uib.no Emnekode Emnenamn, nynorsk Emnenamn, engelsk RELV105 Midtaustens og Middelhavsområdets eldste religionshistorie, og norrøn og samisk religion The Older Religions of the Mediterranean and Middle Eastern Areas, Old Norse and Sami Religions Studiepoeng 15 Studienivå Bachelor Undervisningssemester Institutt Krav til studierett Undervisningsspråk Mål og innhald Vår Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitskap (AHKR) Emnet er ope for alle studentar med studierett ved Universitetet i Bergen. Norsk Studenten skal gjennom studiet tileigna seg eit oversyn over nokre av dei viktigaste religionane i Midtausten, Middelhavslanda og Norden i eldre tid. Studenten skal også tileigna seg ytterlegare kunnskap gjennom studiar av eit utval tekstar knytt til dei enkelte religionane. Emnet gir ei innføring i Midtaustens og Middelhavsområdets eldste religionshistorie, herunder egyptisk og mesopotamisk religion, gresk og romersk religion, og norrøn og samisk religion. RELV105 er ein tilrådd del av spesialiseringa i religionsvitskap, men kan der faglege grunnar tilseier det, skiftast ut med eit anna fagleg relevant 15 stp.- emne frå eit anna fag. Emnet kan inngå som ei sjølvstendig eining i ein bachelorgrad. Læringsutbytte/resultat Ved fullført studium har studenten oppnådd følgjande: Kunnskap

24 side 24 av 51 Krav til forkunnskapar Tilrådde forkunnskapar Undervisning og omfang Obligatoriske arbeidskrav Vurderingsformer Læremiddelomtale Karakterskala Undervisningsstad Emneevaluering tileigna seg kunnskap om dei viktigaste religiøse førestellingane og rituala i mesopotamisk, egyptisk, gresk og romersk religion, religionane i hellenistisk tid og den romerske keisartida, samt norrøn og samisk førkristen religion verta kjend med eit utval tekstar knytte til dei einskilde religionane ha kjennskap til dei viktigaste religionsvitskaplege problemstellingane knytte til studiet av desse religionane. Ferdigheiter Studenten skal kunna analysera fagstoff på norsk og engelsk om desse religionane og trekkja eigne slutningar - søkja, vurdera og gjera bruk av informasjon om desse religionane på ein kritisk måte - skriva ein resonnerande tekst innan dette fagfeltet. Generell kompetanse Studenten skal kunna utvikla vidare dei kunnskapane, tame og innsiktene som studiet har gjeve gjennom vidare studiar og arbeidsliv bringa vidare til andre informasjon og teoriar frå dette kunnskapsfeltet. Ingen Ein stor del av pensumlitteraturen er på engelsk. Studenten bør ha gode engelskkunnskapar. Undervisning skjer i form av 15 forelesingar á to timar. Dersom ressursane tillet det vert det organisert arbeidsseminar og kollokviegrupper, leia av timelærarar eller undervisningsassistentar. Studentane skal til fastsett tid levere inn ei skriftleg oppgåve. Oppgåva skal vere på om lag 1000 ord og studentane får to veker til å skrive oppgåva. Oppgåva vert vurdert til bestått/ikkje-bestått. Obligatoriske aktivitetar må vere bestått for å gå opp til eksamen. Alle obligatoriske aktivitetar må gjennomførast i same semester. Obligatoriske krav er gyldige i to semester etter det undervisningssemestret dei vart godkjende. Eksamen består av ei munnleg prøve. Pensum vert utarbeidd av instituttet og omfattar om lag 1000 sider. Undervisning og eksamen baserer seg på denne litteraturen. Det vert nytta gradert karakterskala frå A til F, der F er stryk. Eksamen vert avvikla i kvart semester. Bergen I samband med instituttet sitt kontinuerlege arbeid for å forbetra studiet vert det regelmessig organisert studentevaluering av studieopplegg og undervisning, med tilbakemelding til studentane. Evalueringsresultata vil liggje til grunn for revisjonar av studieplanar, pensum og studie-/undervisningsopplegg.

25 side 25 av 51 Kontaktinformasjon Vedlegg 4: Utdanningsplaner, Integrert lektorutdanning med master i fremmedspråk (MAHF- LÆFR) gjeldende fra og med kull 10. Endringen på religion vil bli reell fra en 2012 når kull 10 begynner med sitt fag 2. Endringene er markert med rødt. 1) Engelsk som fag I Historie som fag II 1. sem EXPHIL 10 O PEDA O EXFAC00SK 10 O ENG O 2. sem ENG O 3. sem 4. sem 5. sem 6. sem 7. sem ENG106L 10 Alt. 1 ENG122L 10 Alt.2 ENG Alt.2 ENG Alt.1 ENGDI101 5 O HIS O HIS av disse HIS av disse HIS av disse HIM av disse HIS av disse HIS O HIS120 5 O PEDA112 5 O HIDID111 5 O ENG211L 10 Alt.1 ENG212L 10 Alt.2 ENG Alt.1 ENG Alt.2 ENGDI201 5 O eller utanlandsopphald ENG av disse ENG av disse ENG av disse ENG av disse HIDID112 5 O PEDA O ILPRA101 0 O 8. sem ENG av 3