Kari Smith, Anne-Brit Fenner, Runar Ile, Målfrid Hatteland, Svein Rognaldsen (vara for Odd Inge Steen),

Transkript

1 Programstyret for lærerutdanning Universitetet i Bergen Forslag til referat fra møte Til stede: Observatør Fra sekretariatet: Forfall: Kari Smith, Anne-Brit Fenner, Runar Ile, Målfrid Hatteland, Svein Rognaldsen (vara for Odd Inge Steen), Hilde Hjertager Lund Odd Inge Steen, Ann-Kristine Vange, Rune Krumsvik, Egil Flo, Anne Maren Agasøster I Godkjenning av innkalling og sakliste. Det ble stilt spørsmål vedrørende rekkefølgen på sakslisten. Sak 12/ 10 flyttes fram ettersom dette er en vedtakssak og dermed vil ta kortere tid enn de andre sakene på sakslisten som er diskusjonssaker. Enorienteringssak ble lagt til sakslisten. II Godkjenning av referat fra møtet Innmeldte merknader fra Anne Britt Fenner var ikke kommet med. For å unngå at merknader ikke kommer med, var det enighet om dersom det kommer merknader til referatet innen merknadsfristen, sendes dette til utvalget på nytt. Det psykologiske fakultet ved pedagogene stilte beklageligvis ikke med representant på møte i programstyret. Saker 12/10 Ny studieordning på nordisk 200- og 300-nivå og endringer i NOSP210-L og NOLI210-L. Konsekvenser for studieplanen til MAHF-LÆNO Endringene gjelder innhold i faget og får dermed ikke konsekvenser for modellen på lektorprogrammet. Det påpekes at dette er en viktig del av fakultetenes autonomi og ansvar med hensyn til fag. Programstyret godkjenner endringer i studieplan for MAHF-LÆNO. 08/10 Fellesmøter praksisskoler og UiB- opplegg og ansvar Diskusjonssak (Utsatt fra forrige møte) Saken kom opprinnelig fra programstyret for ettårig PPU med ønske om en diskusjon vedrørende opplegg og ansvar for førpraksismøtene. Saken er i saksforelegget utvidet til å gjelde praksismøter generelt, men med spesielt fokus på førpraksismøtene. Følgende spørsmål ble tatt opp og diskutert på møtet: Skal møtene ha et faglig innhold eller skal det være et rent administrativt møte?: Hvorfor har vi disse møtene, hva er funksjonen, hvilket innhold? Skal vi ha flere møter? Skal det kreves deltagelse? Er det behov for et slikt møte? Praktisk informasjon, eksempelvis informasjon om selve praksisen, kan bli gitt i forbindelse med en forelesning, samt legges ut på Mi side. På fagdidaktikkforelesninger er det vanlig å informere om praksis før praksisperioden starter, og behovet for et møte for å gi denne informasjonen er dermed allerede ivaretatt. Informasjon om praksis og veiledning til praksisveiledere påpekes imidlertid som viktig. De erfarne praksisveilederne vil i mindre grad ha behov for informasjon, men vil trenge oppdatering med jevne mellomrom, ettersom rutiner endrer seg. 1

2 Nye veiledere derimot vil ha behov for informasjon og her kan en tilby egne veilederkurs. Veilederkursene bør være fokusert på både fagdidaktikk og pedagogikk, samt generelt om veiledning. Representasjon av faglig ansatte, samt praksisskolene har vært relativt laber. Ofte stiller kun koordinator fra skolen, og studentene må likevel vente til første dag i praksis, før de treffer veilederne sine. Form og innhold for førpraksismøtene har endret seg siden første gang i Tidligere hadde møtene en faglig del (fagdidaktisk), men de siste årene har denne delen av møtet falt bort. Årsaken til dette er at få veiledere deltar. Dette betyr ikke at fagdidaktikerne ikke ser behovet for å delta på førpraksismøtet, men når veilederne ikke er tilstede her, faller hensikten bort. Før en eventuelt vurderer å avvikle ordningen med førpraksismøter er viktig at det undersøkes hvorvidt skolene ser behov for slike møter. Her kan vi samtidig også be om at de kommer med innspill til endringer. Skal vi kreve at veilederne må delta på førpraksismøtet? På grunn av ny avlønningsmodell for praksisveiledning, vil det å sette deltagelse på førpraksismøte som et krav, kunne bidra til at UiB vil kunne miste veiledere og derfor vil dette ikke være en god løsning på nåværende tidspunkt. Det er behov for et fellesmøte mellom studenter, veiledere og faglærere ved UiB. Hvordan kan vi få veilederne til å prioritere dette møtet? En mulig løsning kan være spissing av informasjonen. Det påpekes at det er viktig at det etableres en felles kontrakt, gjerne gjennom et førpraksismøte, der studenter, veiledere, fagdidaktikere og pedagoger klargjør sine forventninger til praksis for hverandre. En annen løsning kan vare at første dag på praksisskolen kan fungere som det slags førpraksismøte for studenter og veiledere. UiB kan her være tydeligere på at det forventes skolen har et strukturert møte med informasjon for studentene ved praksisoppstart. I tillegg bør alle veiledere få tilbud om veilederkurs. Det ble også påpekt at det må tydeliggjøres til praksisskolene at rektor har ansvar for kvalitetssikring av veilederne ved skolen, både når det gjelder fagkompetansei det aktuelle faget og kompetanse i veiledning. Det var delte meninger om ordningen med førpraksismøter bør framholdes eller om andre løsninger er bedre. Det var imidlertid enighet om at dersom førpraksismøter fortsatt skal være ordningen, må møtene spisses mer faglig. Det var enighet om to mulige løsninger: 1. Førpraksismøte mellom fagdidaktikere, studenter og veiledere, men med et mer faglig spisset innhold. Vedtak 2. Avvikle ordningen førpraksismøter ved UiB og heller gi tilbud veilederkurs, der både fagdidaktikk og pedagogikk er fokus. Studentene får første dag i praksis informasjon på praksisskolen og møter her sine praksisveiledere. Saken sendes til praksisutvalget som utarbeider forslag til ansvar og innhold for førpraksismøtene. Programstyret fatter endelig vedtak når praksisutvalget har oversendt sitt forslag. 09/10 Profilering av lærerutdanningen Diskusjonssak 2

3 Ettersom rekruttering og profilering henger nøye sammen ble sak 09 og 10/10 diskutert under ett. Lærerutdanningens profil er i dag både uklar og utydelig. Klar profil på lærerutdanningen er et viktig punkt, som det utover våren og høsten må jobbes med å videreutvikle, både internt på UiB og eksternt. I dette arbeidet er det viktig at ansatte ved lærerutdanningen har en felles forståelse av hva vi legger i begrepet profilering. Et fokus kan være: Hva gjør oss annerledes enn andre lærerutdanninger? Videre kan profilering omhandle synlighet i media, i eksempelvis pågående debatter. Er vi tydelig ut til media? Og hva og hvordan profilerer vi oss her? Hva ligger i bunn for profileringen av lærerutdanningen ved UiB? Profilering gjennom nettsider er middel til å nå ut til potensielle søkere. Det påpekes at mangler ved nettsidene på følgende punkter: Hvor er studentene? Administrativ side? Sosialt og faglig liv ved utdanningen? Lærerutdanningens nettsider, slik de framstår i dag, er ikke gode nok å bidra til rekruttering av potensielle studenter. Her kan vi se på hvordan andre universiteter for eksempel NTNU, profilerer seg på nettet. Fagmiljøene er heller ikke flinke nok til å profilere fagene (fagdidaktikk og pedagogikk) som inngår i lærerutdanningsprogrammene ved UiB. En måte å profilere lærerutdanningen ved UiB kan være å fokusere på at UiBSs lærerutdanning har høy faglig kompetanse, i kontrast til høgskolenes lærerutdanning som har fokus på faglig bredde. Videre kan det fokuseres på at når en tar lærerutdanning ved UiB får en to utdanninger, både utdanning i fag og i lærerutdanning (profesjonsutdanning). Internasjonalisering må også komme tydeligere fram i profileringsarbeidet. Et fokus på faglig tyngde er også viktig å ivareta i lys av en grunnskolemaster (UHnett-vest) som er under utvikling. Mulige tiltak: Lærerstudenter møter elever og rådgivere i vgs. Lærerutdanningen- møter med rådgivere på vestlandet PPU- relevante bachelor- og masterprogram- informasjonsmøter Media bør brukes mer aktivt Lærerutdanningen ved UiB må her bidra mer aktivt med innlegg og diskusjoner i aktuelle debatter om lærerutdanning Nettsidene må videreutvikles. Her trengs det mer profesjonell hjelp. Annonser Senter for yrkesrettleiing i HFK kan være inngangsport til informasjon om lærerutdanning til potensielle søkere i den videregående skole. I videreutvikling av nettsidene med tanke på rekruttering, er det viktig å tenke på at vi har to målgrupper; søkere rett fra videregående og studenter internt på UiB som allerede har fagutdanning, men som ønsker å utdanne seg som lærer. Vedtak Forslag til tiltak vil bli lagt fram på neste møte i programstyret. 3

4 10/10 Rekruttering lærerutdanningen Diskusjonssak Ble diskutert sammen med sak 09/10. 11/10 Opptaksreglement krav til norskkunnskaper I dagens ordning strykes studenter med dårlige norskkunnskaper på grunn av manglende evner til kommunikasjon (jfr emnebeskrivelse for praksis). Norskkunnskaper må kreves ved opptak og det er et derfor behov å diskutere dette i forbindelse med revidering av opptaksreglementet. Krav til muntlige norskkunnskaper må være høye. Både skriftlig og muntlig kompetanse i norsk er viktig når en skal utdanne seg til å bli lærer. Det er derfor nødvendig med tydelige krav til norskkunnskaper for opptak til lærerutdanningen. Det ble forslått karakterkrav i norsk: for eksempel 4 muntlig, 3 skriftlig For Bergenstesten: bestått, meget godt. Hvordan teste gode norskkunnskapene? Skal studenter med dårlige norskkunnskaper veiledes vekk allerhelst før praksis og så tidelig som mulig? Skal de siles ut gjennom for eksempel en muntlig framføring? Problemstillingen bør tas opp med faglige ansatte ved norsk som andrespråk for uttalelse og anbefaling. I tillegg bør det undersøkes hvordan dette praktiseres ved andre universiteter. Programstyret foreslår at Norsk som andrespråk ved LLE kontaktes og kommer med en anmodning på hvilke krav som kan settes med hensyn til norskkrav og opptak til lærerutdanning. Parallelt undersøkes det hvordan norskkrav til opptak praktiseres ved andre universiteter. Eventuelt III Orienterings- og referatssaker En sak fra HF 1. Stjernemøte på Katten 23.mars Programkoordinator, studiekonsulenter på MN og HF, samt praksiskoordinator stiller med stand på dette arrangementet. 2. Lærerutdanningskonferansen på Voss Det var gode innlegg og tid til diskusjon. I sum var det et lærerikt møte. Det må imidlertid jobbes med å få et større antall deltakere til konferansen. Viktig at denne konferansen ikke blir for faglig tung med for mange innlegg, men at det er rikelig med tid til å møtes for å diskutere, både på tvers og internt ved fakultetene. 3. UiB sin representant i Nafols råd. Aud S. Skulstad er UiBs representant i NAFOL- rådet 4. Praksissituasjonen våren 2010 Det har vært spesielt vanskelig våren 2010 å skaffe praksisplasser til studenter med mediefag og psykologi. 5. Nyhetsbrev Aktuelle saker. Nettsiden er i mellomtiden blitt laget og en tenkte at nyhetsbrevet var overflødig. Uvisst om vi fortsetter. 6. Institutt og programansvar på Det psykologiske fakultet Rune K. er instituttlelder for Institutt for pedagogikk og Ingrid Helleve blir programstyreleder for programstyret for ettårig PPU. 7. Overgang/frafallsundersøkelsen Forsker fra Rokkansenteret skal gjøre denne joben og det arbeides nå med å utarbeide forskningsinstrumentene. Undersøkelsen vil være kvalitativ. 4

5 Vedtak 8. Evaluering av Partnerskapsmodellen Gruppen er igang med sluttrapporten for prosjektet. Informasjon fra skoler, studenter, ansatte i lærerutdanning og koordinatorer vil være med i rapporten. Rapporten vil legges fram for programstyret og deretter sendes til UiB sentralt. 9. UH-Vest prosjektet, kartlegging av undervisning av vurdering Paraplyprosjekt.- vurdering av undervisning i utdanningen. Kartleggingen av dette er i gang. Innspill fra medlemmer i Programstyret og fra HF om at spørsmålene var vanskelige å svare på og at spørsmålene var tilpasset høgskolene og ikke universitet. Det er kommet kommentarer på undersøkelsen og dette er tatt til etterretning. 10. Oppdatering av lektorutdanningskonferansen Programmet er nesten i havn, men UiBs innlegg er ikke klart. Her bør fagdidaktikken få en synlig plass. 11. Referater fra de ulike lærerutdanningsutvalgene, praksisutvalget Vedlegg til innkallingen. 12. Høring- utfyllende regler ved Det psykologiske fakultet Det psykologiske fakultet har sendt sak om utfyllende regler til programstyrene. Lærerutdanningen har egne utfyllende regler og det er dermed ikke behov for at programstyret kommer med sin høring til Det psykologiske fakultet. 13. Eventuelt Faglige prinsipper for praksisutplassering og praksisbesøk. HF har forståelse for at det er vanskelig å plassere studenter, men ønsker felles faglige prinsipper for praksisbesøk og praksisutplassering. HF- lager en sak vedrørende praksisbesøk som sendes til programstyret. Sakene ble tatt til orientering Kari Smith leder Hilde Hjertager Lund sekretær 5