KVENNTANGEN HYTTEFELT FORSLAG TIL PLANPROGRAM

Transkript

1 Forslagsstiller: Seem & Glømmen Eiendom AS Kommune: Lierne Rådgiver: Trønderplan Dato:

2 2 Rapportnavn/prosjektnummer: Planprogram, reguleringsplan «Kvenntangen hyttefelt»/ PlanID: Forslagsstiller: Seem & Glømmen Eiendom AS Oppdragsgiver/ kontaktperson: Seem & Glømmen Eiendom AS / Trond Hildrum Rådgiver: Trønderplan Rådgivers oppdragsleder/saksbehandler: Jan Ola Ertsås / Erlend Gystad Kommunens kontaktperson: Roy Kveliaunet INNHOLD 1. INNLEDNING FORMÅL MED PLANARBEIDET PLANPROGRAM BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET OMRÅDETS BELIGGENHET DAGENS AREALBRUK LANDSKAP NATURMANGFOLD KULTURMINNER KULTURLANDSKAP LANDBRUK REINDRIFT GRUNNFORHOLD RAMMER OG PREMISSER FOR PLANARBEIDET NASJONALE OG REGIONALE FØRINGER AREALPLANER MØTE I REGIONALT PLANFORUM BESKRIVELSE AV DET PLANLAGTE TILTAKET HYTTEFELT PLAN OG AKTUELLE UTREDNINGSTEMA GENERELT AKTUELLE UTREDNINGSTEMA Landskap og kulturlandskap Landbruk Reindrift Naturmangfold Friluftslivsinteresser Vannforsynings- og avløpsforhold Forurensning (luft, vann, grunn og støy) Kulturminner ROS Radon Grunnforhold Infrastruktur (samferdsel) Flom Råstoffutvinning Vannmiljø ORGANISERING OG MEDVIRKNING FORELØPIG FRAMDRIFTSPLAN VEDLEGG... 16

3 3 1. INNLEDNING 1.1 Formål med planarbeidet Planområdet dekker et areal på ca. 686 daa og omfatter deler av eiendommen gnr/bnr 16/2 og omfatter også 16/9, 16/10, 16/14 og 16/15. Formålet med planen er regulering av fritidsboliger langs Kvesjøen. Forslagsstiller Seem & Glømmen AS ønsker å tilrettelegge området for bygging av ca hyttetomter med tilhørende infrastruktur. Planen er vurdert til å kunne ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, og det er derfor stilt krav om at det skal utarbeides planprogram. Planen er i oppstartsmøtet med Lierne kommune vurdert til å falle inn under forskrift om konsekvensutredning ettersom planforslaget ikke er i samsvar med kommuneplanens arealdel. 1.2 Planprogram I henhold til plan- og bygningslovens 4-1 skal reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø, naturressurser eller samfunn utredes nærmere. Planarbeidet innledes med utarbeidelsen av et planprogram for å avklare rammebetingelsene for planforslaget i henhold til forskrift om konsekvensutredning. Formålet med planprogrammet er at hensynet til miljø, naturressurser og samfunn skal bli tatt i betraktning under forberedelsen av planen og tiltak. Planprogrammet skal vise hvordan planprosessen skal gjennomføres, slik at man oppnår medvirkning og forutsigbarhet tidlig i planprosessen. Konsekvensene måles i forhold til «0-alternativet» som er dagens situasjon. Planprogrammet skal: - klargjøre formålet og avklare premisser og rammer for planarbeidet - beskrive aktuelle problemstillinger i planarbeidet - vise behov for nødvendige utredninger - vise opplegg for informasjon og medvirkning - vise organisering og framdriftsplan

4 4 2. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET 2.1 Områdets beliggenhet Planområdet ligger ved Kvesjøen i Lierne kommune mellom Kvemoen og grense til Sverige. Området har adkomstveg fra Bjørkåsveien. Kvenntangen hyttefelt ligger ca. 18 km fra servicefunksjoner ved Sandvika (Nordli) og ca. 17 km fra Gäddede i Sverige. Området ligger ca. 14 mil fra Namsos og ca. 15 mil fra Steinkjer. Hyttefeltet ligger ved godkjente rekreasjonsløyper for snøskuter ved Kvesjøen. Figur 1. Kartutsnitt av planområdet

5 5 2.2 Dagens arealbruk Planområdet benyttes i dag i hovedsak til skogbruk, i tillegg er det to teiger med dyrkamark (jordbruk). Det er to hytter innenfor planområdet (fire hyttetomter). 2.3 Landskap Landskapet domineres av nærheten til Kvesjøen. Kvesjøen ligger på høyde ca. 320 moh. Området består i stor grad av skog. Store deler av skogen er granskog og går over til blandingsskog ned mot Kvesjøen. Vest for planområdet ligger Kvemoen. Her er det en del bebyggelse og landbrukslandskap. Gjennom området går det en skogsbilveg (Bjørkåsvegen). Terrenget har helling fra vegen og ned til Kvesjøen. Figur 2. Østre ende av planområdet, sett fra Bjørkåsvegen. Figur 3. Omtrent midten av planområdet, sett fra Bjørkåsvegen

6 6 Figur 4. Landområdene preges av granskog. Figur 5. Skogsbilveg gjennom området (Bjørkåsvegen). Figur 6. Vestre del av planområdet, sett fra Bjørkåsvegen Figur 7. Vestre del av planområdet, sett fra Bjørkåsvegen

7 7 2.4 Naturmangfold Størsteparten av planområdet består av granskog og blandingsskog (gran og lauvtre). I tillegg er det arealer med myr og dyrka mark. Det er ikke registrert verneområder, utvalgte naturtyper eller viktige naturtyper innenfor planområdet. På Kvemoen ca meter vest for planområdet er det registrert viktig naturtype som består av naturbeitemark. Iht. Miljødirektoratet har området godt beitetrykk, med funn av mange beitemarksopper derav en rødlisteart og verdsettes til viktig B. Figur 8. Viktige naturtyper (naturbeitemark) i nærheten av planområdet ( meter) Det er ikke registrert prioriterte arter eller truede arter innenfor planområdet. I nærheten av planområdet er det registrert tre truede arter; mørkskjellet vokssopp, sædgås (fabalis) og svartand. Mørkskjellet vokssopp Svartand Sædgås, fabalis Figur 9. Truede arter utenfor planområdet.

8 8 2.5 Kulturminner Det er registrert tre kulturminner innenfor og i nærheten av planområdet. Den vestligste registreringen (ID ,2) består av jernvinneovn og slagghaug hvor datering og vernestatus er uavklart. Den midterste registreringen (ID ) består av slaggforekomst hvor datering og vernestatus er uavklart. Den østligste registreringen (ID ) ligger utenfor planområdet og er et løsfunn av skafthulløks av stein. Funnet er datert til steinalder og har vernestatus «ikke fredet». Figur 10. Kulturminner innenfor og i nærheten av planområdet. Det går også en gammel veg gjennom området. Eksakt beliggenhet for denne vegen er uklar. 2.6 Kulturlandskap Utvalgte kulturlandskap i jordbruket er et utvalg av Norges mest verdifulle kulturlandskap. Områdene er valgt ut fordi de har store biologiske og kulturhistoriske verdier. Kvelia er pr ett av i alt seks utvalgte kulturlandskap i Trøndelag. Kvelia-Kvesjøen er ei fjellbygd med jordbruk og skogbruk som hovednæring. Her har de store utmarksarealene vært en viktig ressurs for jordbruket til høsting av fôr og for jakt og fangst. Kjente tidlige spor etter mennesker er rester etter jernutvinning og et fangstanlegg, og et gravfelt tyder på bosetting i jernalder. Landskapet er preget av både den bufaste nordmannen, samt samisk og svensk virksomhet og kultur Figur 11. Utvalgt kulturlandskap - Kvelia

9 9 2.7 Landbruk Innenfor planområdet er det dyrka mark. Denne vil ikke bli berørt av planlagt hytteutbygging. Størsteparten av planområdet består av skog med middels bonitet. Mindre deler består av skog med høg og særs høg bonitet. Figur 12. Bonitet AR50 (Kilden Nibio) Figur 13. Ortofoto fra 2007 Figur 14. Ortofoto fra 2016 En kan se av ortofoto at det drives aktiv skogsdrift i området.

10 Reindrift Planområdet ligger på nordre side av Kvesjøen. På nordre side av Kvesjøen er det ikke registrert verken områder for årstidsbeiter, gjerder/anlegg eller for flytting/samling. Figur 15. Registrerte årstidsbeiter, gjerder/anlegg og flytting/samling (Kilden Nibio) Området nord for Kvesjøen er reserve høstbeite og konvensjonsområde. 2.9 Grunnforhold Det vises til løsmassekart fra NGU. Størsteparten av planområdet er registrert med tykk morene og ett innslag av torv og myr. Figur 16. Utsnitt fra Nasjonal løsmassedatabase, NGU. Tykk morene (grønn) og torv og myr (rødbrun).

11 11 3. RAMMER OG PREMISSER FOR PLANARBEIDET 3.1 Nasjonale og regionale føringer Kommunens planlegging må forholde seg til de lover, forskrifter, bestemmelser og retningslinjer som gjelder for kommunal planlegging og virksomhet. Disse forutsettes ivaretatt under planprosessen uten at det foretas en uttømmende opplisting her. Av de mest sentrale kan følgende nevnes: - Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging - Barn og unges interesse i planleggingen 3.2 Arealplaner Gjeldende arealplan for området er kommuneplanens arealdel , vedtatt Planen er senere revidert og vedtatt i kommunestyret Planområdet er i kommuneplanens arealdel angitt som LNRF-område. Planområdet er innenfor hensynssone UKL Kvelia. Råstoffutvinning Hensynssone UKL Kvelia LNFR areal for spredt bolig- fritidseller næringsbebyggelse, mv LNRF areal for nødvendige tiltak for landbruk og reindrift og gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag Figur 17. Kommuneplanens arealdel. Byggegrense mot vassdrag er 25 meter. Utvalgt kulturlandskap Kvelia er ikke et verneområde, men skal ivareta kulturlandskap som er opparbeidet i tidligere tid og nåtid. Arealet skal brukes aktivt, men på en slik måte at eksisterende verdier ivaretas. Det er regulert område for råstoffutvinning nord for planområdet. Dette er et 500 dekar stort areal hvor en i kommuneplanens arealdel ser for seg mulighet for framtidig utvinning av Kvemoskifer. Arealet er ikke detaljregulert. 3.3 Møte i regionalt planforum ble det gjennomført møte i regionalt planforum. Møtet ble avholdt for å få innspill om viktige føringer for planarbeidet på et så tidlig stadium som mulig.

12 12 4. BESKRIVELSE AV DET PLANLAGTE TILTAKET 4.1 Hyttefelt Intensjonen bak planforslaget er å regulere hyttetomter langs Kvesjøen. Det antas at det kan reguleres mellom 50 og 80 hyttetomter. Det ønskes hytter forholdsvis nærme sjøkanten med byggegrense 25 meter fra sjø. Dette er iht. kommuneplanens arealdel og omtrent tilsvarende som for reguleringsplanene «Slåttmyrvika», «Slåttmyra» og «Slåttmyrtangen». Alle disse tre reguleringsplanene ligger ved Kvesjøen, ca. 2km vest for planområdet. Forslagsstiller ønsker å legge til rette slik at det kan opparbeides bilveg fram til tomtene og at hyttene kan tilknyttes vann- og avløpsanlegg. Figur 18. Aktuelt område for hyttebebyggelse 5. PLAN OG AKTUELLE UTREDNINGSTEMA 5.1 Generelt I planprogrammet er det fokusert på de problemstillinger og temaer som antas å være beslutningsrelevante i forhold til å avgjøre planområdet er egnet for tiltaket, og det er fokusert på de forhold som skal utredes nærmere før behandlingen av planforslaget. Det er skilt mellom temaer som skal konsekvensutredes og andre problemsstillinger knyttet til planforslaget. 5.2 Aktuelle utredningstema Iht. referat fra oppstartsmøtet for reguleringsplanen har kommunen listet opp antatt viktige tema for planarbeidet (foreløpig vurdering): - Landskap - Landbruk - Reindrift - Naturmangfold - Friluftslivsinteresser - Vannforsynings- og avløpsforhold - Forurensning (luft, vann, grunn og støy) - Kulturminner og kulturlandskap - ROS - Radon - Grunnforhold - Infrastruktur (adkomst) - Flom

13 13 Det er i planprogrammet angitt hvordan viktige tema angitt av kommunen er planlagt behandlet i planarbeidet. I tillegg er det tatt inn tema og innspill fra møte i regionalt planforum Landskap og kulturlandskap Området ligger innenfor «Kvelia UKL» som er et utvalgt kulturlandskap i landbruket. Det vil i planbeskrivelsen bli utredet hvordan planforslaget påvirker landskapet og kulturlandskapet i området. Her er det viktig med dialog med kommunen for å ivareta kulturlandskapet på best mulig vis. Påvirkning vil bli belyst bl.a. gjennom 3D visualisering av utbyggingen. Eksakt plassering av gammel veg gjennom området vil bli registrert Landbruk Planforslaget vil ikke berøre dyrka mark. Det vurderes om det bør reguleres buffersone mellom dyrka mark og fritidsbebyggelsen, for å dempe mulig framtidig konflikt med hytteeiere. Planforslagets påvirkning på landbruk vil bli vurdert gjennom planarbeidet Reindrift Planforslagets påvirkning på reindrift vil bli vurdert gjennom planarbeidet Naturmangfold Det er ikke registrert verneområder, utvalgte naturtyper, viktige naturtyper, prioriterte arter eller truede arter innenfor planområdet. Planforslagets påvirkning på naturmangfold vil bli vurdert gjennom planarbeidet. Det vil bli gjennomført naturtypekartlegging Friluftslivsinteresser Planforslagets påvirkning på friluftslivsinteresser vil bli vurdert gjennom planarbeidet. Her vil planforslagets påvirkning av strandsone bli vurdert. Rapport «Friluftslivsområder i Lierne» vil bli benyttet i planarbeidet Vannforsynings- og avløpsforhold Det vil i planbeskrivelsen bli vurdert aktuelle løsninger for vann- og avløpsforhold. Her er det viktig å vurdere hvor vanninntak kan tenkes plassert (inntak fra Kvesjøen eller grunnvannsbrønn) og hvordan vannkilden beskyttes mot forurensning f.eks. fra avløpsrenseanlegg. Eksisterende vannverk og brønner må hensyntas. Evt. områder for felles avløpsrenseanlegg vil bli regulert. Rekkefølgebestemmelser vurderes Forurensning (luft, vann, grunn og støy) Evt. fare for forurensning vil bli vurdert som del av ROS-analysen Kulturminner Det er registrerte kulturminner i området. Det er grunn til å tro at det har vært jernalderboplasser i området. Det kan også være samiske kulturminner innenfor planområdet. Planforslagets påvirkning på kulturminner vil bli vurdert gjennom planarbeidet. Det vil bli gjennomført undersøkelser for å avdekke eventuelle nye, ukjente automatisk freda kulturminner i området.

14 ROS Det vil gjennom planarbeidet bli utarbeidet ROS-analyse for reguleringsplanen. Det vil bli lagt vekt på robuste løsninger som er sikret mot ytre påvikning Radon Radon antas ikke å være problematisk i forhold til reguleringsplanen. I radonkart fra NGU er områder som er aktuelle for hytteutbygging registrert med «moderat til lav» aktsomhetsgrad Grunnforhold Grunnforhold vil bli vurdert og utredet i forbindelse med planarbeidet Infrastruktur (samferdsel) Det er planlagt å regulere adkomstveg fram til alle hyttetomtene. Adkomstforhold på både eksisterende og nye veger vil bli vurdert og beskrevet i planbeskrivelsen Flom Fare for flom vil bli vurdert som del av ROS-analysen Råstoffutvinning Det er i kommuneplanens arealdel regulert et område for utvinning av skifer nord for planområdet. Det vil i planbeskrivelsen bli gjort vurderinger av hvordan dette vil påvirke hyttefeltet (mulig konflikt vedrørende støy, støv, innsyn) Vannmiljø Planforslagets påvirkning på vannmiljø og miljømål vil bli vurdert.

15 15 6. ORGANISERING OG MEDVIRKNING Forslagsstiller utarbeider forslag til planprogram som avklares med kommunen før oppstart meldes. Forslag til planprogram og varsel om oppstart blir kunngjort i lokal avis og på kommunens hjemmeside. Aktuelle høringsparter blir tilskrevet pr. brev/mail. Det blir gitt en høringsfrist på seks uker. Kommunen vil som ansvarlig myndighet fastsette planprogrammet etter høringsfristens utløp og gjennomgang av innkomne merknader. Reguleringsplan (detaljregulering) vil bli utarbeidet på bakgrunn av fastsatt planprogram. Forslag til reguleringsplan tas opp til 1.gangs behandling i kommunen. Forslaget sendes på høring til berørte offentlige myndigheter og andre berørte parter og interessenter, samt legges ut til offentlig ettersyn i seks uker. Planforslaget med innkomne merknader tas opp til 2.gangs behandling i kommunen. Reguleringsplanen sluttbehandles og vedtas i kommunestyret. Behov for møter med berørte parter avklares underveis i planprosessen. 6.1 Foreløpig framdriftsplan Utarbeidelse av forslag til planprogram Annonsering og utsendelse av forslag til planprogram Høringsperioden for oppstartvarsel og forslag til planprogram SEP OKT NOV DES JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG Vedtatt planprogram Utarbeidelse av reguleringsplan med beskrivelse og reg. bestemmelser. 1.gangs behandling av reguleringsplanforslag. Høringsperiode for reguleringsplanforslaget Evt. revisjon av planforslaget etter høring. 2.gangs behandling av reguleringsplanen. Vedtak av reguleringsplanen (kommunestyret)

16 16 7. VEDLEGG - Planens begrensning