Reguleringsplan for Midtmarka og Rotemyra

Transkript

1 Melnd kommune Reguleringspln for Midtmrk og Rotemyr Vedteken dto: Dto for siste mindre endring: PlnID Siktemålet med plnen Føremålet med plnen er å utvikle Fltøy til ein urn tettstd som hr gngvstnd til dei dglege ehov. Fltøy skl vere eit område med miljøvennlege løysningr for trnsport, energi og vfllshndsming. Det skl leggjst til rette for næringsrel, privte- og offentlege tenestetilod, skule, fritidsktivitet og høgkvlitets sykkelveg gjennom plnområdet. Illustrsjonsplnen med tilhøyrnde kvlitetsprogrm er retningsgivende for utvikling v plnområdet for å sikre t felles kvlitetsmål og gode heilskplege miljø- og ukvlitet i plnområdet. 2 Fellesføresegner for heile plnområdet 2.1 Funksjons- og kvlitetskrv ( 12-7 nr. 4) Universell utforming/tilgjenge Prinsipp om universell utforming skl leggjst til grunn for lle utemiljø, leikeområde og inngngsprti. Gng-/sykkelvegr skl i hovudsk vere universelt utform. Omsyn til terreng og lndskp skl lltid vurderst i høve til universell utforming Arkitektur, estetikk og kvlitet d e Tiltk skl utreidst i tråd med kvlitetsprogrmmet og utformst slik t området får ein god rkitektonisk og funksjonell heilskp i høve til eksisternde omgjevnder. Tiltk skl tilpssst eksisternde terreng og vegetsjon, og følgje kommunen sine retningsliner for god yggjeskikk. Det skl leggjst vekt på ruk v miljøvenlege kvlitetr i vl v mterilr, vegetsjon og elysning. Det skl ikkje nyttst reflekternde tkflter. Solfngrr er tillte. Lnge fsdr (over 50m) og store volum skl rytst opp for å motverke monotoni og for å skp vrisjon. Ein skl i detljpln vurdere korleis ein skl ryte opp store volum i det einskilde yggeområde. Ved søknd om rmmeløyve skl ein erekne verdi for Blågrøn fktor (BGF). Rettleiing Blågrønn fktor utreid v Frmtidens yr skl nyttst som underlg. Minimumsverdi for lågrøn fktor er 0, Lndskp og terreng Side 1 v 13 Reguleringspln for Midtmrk og rotemyr PlnID

2 d Tiltk skl underordnst lndskpet. Detljregulering skl syne korleis tiltk forholder seg til horisontlinjer og ndre mrkerte lndskpstrekk. Inngrep i terreng skl minimliserst, og det er ikkje tillte med skjemmnde fyllingr, skjeringr eller skjemmnde terrssering v lndskpet. Bygg og nlegg skl tilpssst eksisternde terreng. Det er ikkje tillte å ygge opp eller sprenge fltt terreng for å unngå sokkeletsje på skrånnde tomter eller tomter som nturleg krev sokkeletsje. Det skl sikrst t nturleg vegetsjon i størst mogleg omfng får feste i fjellskjeringr. Vegfyllingr skl utformst slik t nturleg vegetsjonsetlering er mogleg Vtn og vlup, hndtering v overvtn Lokl hndtering v overvtn skl leggst til grunn ved detljutforming og prosjektering v det einskilde tiltk. Dette inkluderer kpsitetserekningr, overløpssystem og flomveg. I nleggsfsen skl overvtn reinsst i nudsynt omfng før det vert slept ut til resipient eller leidningsnett. Vl v jordtype og tilsåing skl utførst ut frå infiltrsjonsomsyn. Komprimering v grunn der det ikkje er nudsynt skl unngåst. Ved søknd om rmmeløyve skl det vurderst ruk v ikkje-tette overfltedekke i stden for sflt. Avrenning frå tette flter skl leist til terreng, infiltrsjonsflter eller fordrøyingsmgsin. Nudflomveg må også vurderst/synleggjerst i søknd. 2.2 Verneverdir for kulturmiljø/nturmngfld ( 12-7 nr. 6) Det må visst generell ktsemd ved reid i grunnen. Dersom funn ellerkonstruksjonr v utomtisk fred kulturminne kjem frm i smnd med grvereid, må reidet stnsst og kulturminnemynde gis tilkemelding for nærre grnsking på stden. 2.3 Miljøkvlitet ( 12-7 nr. 3) Alle nye ustdeiningr skl isolerst mot støy slik t innndørs støynivå held seg innnfor støygrensene i gjeldnde støyforskrift. Uteoppholdsrel og leikeplssr skl følgje gjeldnde sttlege støyretningsline ved detljregulering for å kunne reknst som MUA til ustd og ndre støyfølsomme formål. 2.4 Krv om undersøkingr/dokumentsjon før og/eller ved gjennomføring v plnen ( 12-7 nr. 12) Forureining Ved søknd om tiltk skl det leggst ved godkjend tiltkspln for msser med forureining. Ved søknd om tiltk skl det dokumenterst t ein unngår forureining v kste- og låssettingsplssr (områd merkt VKL på plnkrtet), kste- og låssettingsplss utnfor Side 2 v 13 Reguleringspln for Midtmrk og rotemyr PlnID

3 plnområdet i Mrusviki (merkt KL i Kommuneplnens reldel plnid ) og gyteområde / område for pssiv reiskp i Fltøyosen (merkt FEGY i Kommuneplnens reldel plnid ) Høgspent Distriusjonslinj på 22 kv skl leggjst om som kelnlegg vi infrstrukturen i området. Flytting v overføringslinj på 132 kv skl utgreiist v BKK og godkjennst v NVE Teknisk infrstruktur. Nettstsjoner/energisentrl/nærvrmesystem mv. Nettstsjonne /energisentrl/nærvrmesystem kn plsserst i enkeltstånde ygg eller på egnnde plssr innnfor lle formål. BKK skl godkjenne plssering. Vtn- og vluspnlegg, nlegg i smnd med ioenergisentrl og høgdesseng, og nlegg i smnd med lndtk for inntksledning sjøvtn og pumpekum er lle tillte etlert innnfor lle relformål Moilmst Ved utygging som medfører riving v moilmst på Fureerget må det leggjst frem godkjenning v Nsjonl kommuniksjonsmyndigheit på riving og ny plssering 2.5 Utfyllnde plnr og dokumentsjon Kvlitetsprogrm Kvlitetsprogrmmet er eit styringsverktøy for å sikr ynskt funksjonlitet og kvlitet i felles og offentlege yrom og felles grøntområde i plnområdet. Kvlitetsprogrmmet med illustrsjonr og prinsipp-skildringr skl leggjst til grunn for tiltk også i yggeområd. Kvlitetsprogrm dtert utfyller illustrsjonsplnen, og kvlitetskrv i kvlitetsprogrmmet (åde spesifikke til kvrt område, og dei meir generelle) skl (smn med føresegnene) leggst til grunn ved utreiding v detljplnr, utomhusplnr og oppreiding v lle tiltk innnfor heile plnområdet. 2.6 Dokumentsjon ved søknd om rmmeløyve Utomhuspln Utomhusplnen skl vise t prinsipp i kpittel 3.3. i kvlitetsprogrmmet er oppfylt. Ved søknd om rmmeløyve skl det leggst ved utomhuspln som viser plssering og utforming v leikerel, plnting, vegr, gngvegr/stir, kyststi, murr, trpper, skjeringr/fyllingr, vkøyrsler, overvsshndtering, nettstsjon, miljøstsjon/vfllsstsjon, mterilruk og støyskjermingstiltk. Utomhusplnen skl vis korleis utomhusrel følgjer krv til storleik, kvlitet, støyskjerming og prinsipp for universell utforming. Side 3 v 13 Reguleringspln for Midtmrk og rotemyr PlnID

4 Utomhusplnen skl vis utforming og oppreiding v terreng, og korleis eksisternde terreng lir est mogleg ivreteke ved forskjellr i høgdenivå. Utomhusplnen skl også vis eksisternde og frmtidig terreng, evrt og frmtidig vegetsjon, forholdet til noygg, murr, trpper og gjerde Prosjekteringsunderlg for veg Ved søknd om rmmeløyve skl det leggjst ved prosjekteringsunderlg for veg, som i tillegg til køyrevegen si nøyktige plssering, horisontl- og vertiklpln skl vis fyllingsog skjeringsområde. Det er tillte med mindre justeringr v køyrevegen si plssering i smnd med søknd om rmmeløyve. 3 Krv om detljregulering 3.1 Krv om detljregulering ( 12-7 nr. 11) Innnfor felt BBB1-2, BIA, BBH, BU, BS1-5, BKB1-4, SAA1-2 og VS1-2 kn ikkje tiltk jf. pln- og ygningslov 20-1 strte før området inngår i ei godkjend detljregulering. 3.2 Krv til detljreguleringsplnr Energi I smnd med detljregulering skl det føreliggj utredning om energiløysing som legg til rette for miljøvennlege energiforsyningr og energisprnde løysingr. Det skl leggjst til rette for forsyning v vssoren vrme VA-rmmepln Det skl utreidst ein VA-rmmepln i detljregulering. Plnen skl vise vssforsynings, overvss-, og spillvssystemet for detljplnområdet. Uttk v vtn til rnnslokking må vere et eige tem. VA-rmmeplnen skl vise tiltk for å hindre forureining v vtn og vssdrg i nleggsperioden. VA-rmmeplnen skl yggje på den overordn VA-rmmeplnen for heile områdeplnen. VA-rmmepln for detljpln skl gjer greie for hndsming v lt overvtn, tkvtn, overfltevtn og drensvtn. Det må tkst omsyn til om utslepp v oppsml overvtn utgjer ein risiko for uk flumfre og forureining. Ved søknd om rmmeløyve er det tillte å søke om endring v løysingr skildr i VA-rmmepln Renovsjon Det skl utreidst renovsjonstekniske plnr, RTP, i smnd med detljregulering. Avfllshndtering skl skje på ein slik måte t det ikkje ndlegg uterel for rn Side 4 v 13 Reguleringspln for Midtmrk og rotemyr PlnID

5 3.2.4 Snrvegr Ein skl prioriter å legge til rette for snrvegr i detljregulering for dei enkelte delfelt, med gode koplingr til gng- og sykkelveger. Snrvegr skl ein tilpsse til ygg og lndskp Allmenn tilgjenge til sjø For delfelt som grensr til sjø skl det sikrst tilkomst til strndson med gjennomgånde psssjr med mksimlt 250 meters mellomrom, som knyt smn lnd- og sjørel Kyststi Det skl oppreidst ein kyststi som vist i illustrsjonspln og som illustrsjon på plnkrtet. Kyststi skl regulerst i detljregulering frm til og gjennom den ktuelle detljregulering. Kyststien er tillte etlert i lle relføremål. Kyststi og turvegsystem skl sikre tilkomst gjennom plnområdet og frm til Håøyn Stormflo/hvnivåstigning Bygningr som er utsett for stormflo/hvnivåstigning skl leggjst over dimensjonernde kotehøgde k+3 Formål/instllsjonr som lir lgt under dimensjonernde kotehøgde k+3 skl utformst til å tole overfløyming Elektriske instllsjonr i tilknyting til område/ygg som ligg lågt og kn vere utsett for stormflo/hvnivåstigning skl hevst for å unngå skdr 4 Føresegner for relformål 4.1 Bygningr og nlegg ( 12-5 nr. 1) Fellesføresegner for ygningr og nlegg (felt BBB1-BB2, BS1-BS7, BBH, BU, BIA, BKB1- BKB4) Generelt Bygningr og nlegg kn først opp i smsvr med det føremål som går frm v reguleringsplnkrtet reguleringsføresegn. Utnytting og yggjehøgder Arel under kken skl inngå i %-BRA. Delområd kn mksimlt tilltes ygd med den grd v utnytting (%-BRA) som er ngjeve i tellen under, rekn v yggjeformålet sitt rel i denne pln. Arel under kken skl ikkje reknst med i grd v utnytting. Område/Formål Mksiml grd v utnytting (% BRA) Mksiml yggjehøgde Side 5 v 13 Reguleringspln for Midtmrk og rotemyr PlnID

6 BBB1 140 % 13,0 m BBB2 140 % 13,0 m BS1 150 % 14,0 m BS2 150 % 14,0 m BS3 160 % 14,0 m BS4 150 % 20,0 m BS5 120 % 20,0 m BU 60 % 8,0 m BBH 40 % 8,0 m BIA 15 % 8,0 m BKB1 150 % 14,0 m BKB2 100 % 8,0 m BKB3 120 % 14,0 m BKB4 110 % 14,0 m SAA1 60 % 20,0 m SAA2 60 % 20,0 m Mksimle yggjehøgder er yggjehøgder over gjennomsnittleg plnert terreng. Tkoppygg utover mksimle yggjehøgder er tillte på inntil 10 % v tkfltene Bustder (felt BFS, BBB1 og BBB2) BFS er eit eksisternde ustdområde. Mksiml grd v utnytting er 30 % BRA. Innnfor BBB1 og BBB2 kn det oppførst husvære i lokk med tilhøyrnde tekniske nlegg, uthus og grsje/prkeringsnlegg Sentrumsformål (S1-S7) Innnfor S1-S7 er det tillte med ustder, forretning, tjenesteyting, kontor, hotell og servering med tilhøyrnde tekniske nlegg, uthus og grsje/prkeringsnlegg. 1. etsje som vender seg mot sentrle yrom skl h rutto etsjehøgde på minst 4 m og vere tilrettelgt for pulikumsrettet verksemd. Detljregulering skl gjere greie for kv som skl reknst som sentrle yrom Undervisning (BU) Felt BU skl ein nytte til skule. Storleik på ygg og loklisering skl ein fstsetje i detljpln. Side 6 v 13 Reguleringspln for Midtmrk og rotemyr PlnID

7 4.1.5 Brnehge (BBH) Felt BBH skl ein nytte til rnehge. Storleik på ygg og loklisering skl ein fstsetje i detljpln Idrettsnlegg (BIA) Felt BIA skl ein nytte til sjøsportnlegg. Tiltk som er tillte er kinlegg, åtopptrekksnlegg, åthus, kluhus, grderoer, åtlgringsnlegg og tilhøyrnde tekniske nlegg og prkeringsplssr Kominerte yggjeformål (BKB1-BKB4) Innnfor BKB1-BKB4 er det tillte med ustder, tjenesteyting, kontor, hotell og servering med tilhøyrnde tekniske nlegg, uthus og grsje/prkeringsnlegg. 1. etsje som vender seg mot sentrle yrom skl h rutto etsjehøgde på minst 4 m og vere tilrettelgt for pulikumsrettet verksemd. Detljregulering skl gjere greie for kv som skl reknst som sentrle yrom Leikeplssr Krv til felles leikerel ute pkt i plnføresegner For Melnd kommune 2016 skl tilfredsstillst. Leikerel skl liggj solvendt, ver skjerm for sterk vind, forureining, elektromgnetiske felt og støy. Leikeplssr skl gjerdst inn mot veg og utstyrst med godkjente sittegrupper og leikepprt, t.d. sndksse, huskesttiv og sklie Uterel I område for frittliggnde småhus skl det setjst v eit privt uteopphldsrel på 25 m2 pr. ueining og felles uteopphldsrel inkludert leikerel på minst 50 m2 pr. 100 m2 BRA ustd. I område for ustd i lokk og innnfor sentrumsføremål skl det setjst v eit privt uteopphldsrel på minst 7 m2 pr. ueining og felles uteopphldsrel inkludert leikerel på minst 25 m2 pr. 100 m2 BRA ustd. Inntil 15 m2 v felles uterel kn dekkst inn i offentlege rom. Minst 10 m2 v krvet til felles uteopphldsrel skl løysst på eigen grunn, inntil 3 m2 v desse v desse kn leggst på tk. d e Uteopphldsrel skl plsserst solvendt, h ei funksjonell form og skjermst mot vêr, vind, forureining, elektromgnetiske felt, støy og iltrfikk/trfikkfre. Arel rttre enn 1:3 skl ikkje reknst med som uteopphldsrel. Uteopphldsrel skl oppreidst og plntst til. Det er tillte å setj opp enkr og nn mølering. Side 7 v 13 Reguleringspln for Midtmrk og rotemyr PlnID

8 4.2 Smferdselsnlegg og teknisk infrstruktur ( 12-5 nr. 2) Fellesføresegner for smferdselsnlegg og teknisk infrstruktur Det er tillte med justeringr v vegrel i smråd med ktuell vegmynde. Ved detljering v nye vegnlegg må yggeplnr til ktuell vegmynde for godkjenning. Etlering v nye vegnlegg kn ikkje skje før godkjenning frå ktuell vegmynde er gitt Smferdselsnlegg (S1, S2) Innnfor S1 skl reguleringspln for midtdelr på Fltøy gjelde. Innnfor S1, SAA1 og SAA2 skl det plnleggjst toplnskryss. Områder som ikkje vert åndlgt v Sttens vegvesen til vegformål gjennom reguleringspln for toplnskryss kn omregulerst til yggjeformål ved detljregulering Køyreveg (SKV) d o_skv1 skl oppreidst som «overordnet oliggte», jf. Håndok N100 (Sttens vegvesen, desemer 2017) o_skv2 er tilknytning til eksiternde ru over E39 o_skv3, o_skv5 og o_skv6 skl oppreidst med gtestndrd. o_skv4 er midlertidig påkøyringsrmpe til E39 til toplnskryss vert etlert Gng-/sykkelvegr (SGS) o_sgs1 og o_sgs2 skl oppreidst som sykkelvegr med fortu o_sgs 5 o_sgs9 skl oppreidst som sykkelfelt med fortu o_sgs3 og o_sgs4 skl oppreidst som kominert gng- og sykkelveg Prkering Prkeringsplssr skl oppreidst i smsvr med tellen under. Krv til ilprkering er mksimumskrv og for sykkelprkering minimumskrv. Der krv er oppgitt i intervll mellom to tll er lågste tll minimumskrv og høgste tll mksimumskrv til tlet på plssr. Føremål /verksemd Eining Bil Sykkel Bustd 100 m 2 BRA 0,6-1,4 2,5 Forretning, hndel, servie 1000 m Kontor 1000 m Side 8 v 13 Reguleringspln for Midtmrk og rotemyr PlnID

9 Resturnt/pu/fè 1000 m Brnehge 10 rn 3 4 Skule 10 årsverk 3 30 Idrettsnlegg 10 personer 2 2 Hotell 10 gjesterom 5 4 d 20 % v prkeringsplssne skl reserverst for nullutslepp-plssr. Kvr v desse plssne skl leggst til rette med ldestsjon. Prkering på kkepln er tillte for verksemd innn forretning, hndel, servie, kontor, resturnt, pu, fè, rnehge, skule, idrettsnlegg og hotell. Prkering på kkepln er tillte i ustdområde frm til permnent løysing for prkering i fellesnlegg er etlert. e Prkering på kkepln skl h ein smruksfunksjon jf. Kvlitetsprogrm dtert f g Hjertesoner: Innnfor BHG og BOP er kun vrelevering og HC-prkering tillte. Prkering som ikkje fell inn under, d eller e ovnfor skl etlerst i prkeringshus eller prkeringsnlegg under terreng eller under ygningr Prkering (sykkel): Prkering skl h plssering og utforming som gir rsk og enkel tilkomst til målpunkt. Ved etlering v ygg for meir enn 20 tilsette, skl det i tilknyting til sykkelprkering etlerst grderoetilod. For ustder og reidsplssr skl minst 30 % v sykkelprkering kunne skje innndørs med enkel tilkomst. Minst 70 % v sykkelprkeringsplssne ute skl vere under tk i nlegg som er godt sikr og elyst. Sykkelprkering skl h ei plssering og utforming som gjev rsk og enkel tilkomst til målpunkt. Sykkelprkering skl ikkje vere til hinder for fotgjengrr. 4.3 Grønstruktur ( 12-5 nr. 3) Friområde (GF) Friområde skl tilretteleggjst med fokus på tilgjenge for lle. Friområde kn mølerst og utstyrst med fste instllsjonr som fremjr leik og utektivitet. Bekkr skl hldst opne, tiltk som hindrr vtnet sitt frie lup er ikkje tillte Grønstruktur (G) Side 9 v 13 Reguleringspln for Midtmrk og rotemyr PlnID

10 Grønstruktur skl i hovudsk evrst med opphveleg terreng og vegetsjon. Det er tillte å etlere stir og mølerte kvileplssr lngs stine. Bekkr skl hldst opne, tiltk som hindrr vtnet sitt frie lup er ikkje tillte. Det er tillte å etlere nlegg i smnd med lndtk for inntksledning sjøvtn og pumpekum innnfor G Lndruks-, ntur- og friluftsformål og reindriftsformål ( 12-5 nr. 5) Lndruksområde (LL) Det kn etlerst sti gjennom området som vist i illustrsjonspln, dtert Bruk og vern v sjø og vssdrg med tilhøyrnde strndsone ( 12-5 nr. 6) Fellesføresegner for ruk og vern v sjø og vssdrg Det kn leggst til rette for enkel tilkomst til sjø for mindre åtr som kjkk og kno Kste og Låssettingsplss (VF1 og VF2) Det skl ikkje gis løyve til tiltk som er til ulempe for kste- og låssettingsplss innnfor området Smååtnlegg (VS1 og VS2) Det er tillte med mindre smååtnlegg innnfor områd. Anlegg skl ikkje gjerdst inne. 5 Føresegner til omsynssoner ( 12-6, 12-7 og 11-8) 5.1 Sikrings-, støy- og fresoner ( 11-8 ) Sikringssone H140 (frisiktsoner) Innnfor frisiktson skl vkjørslr h ei fri sikt på 0,5 meter over pln på tilgrensnde veg Fresone H310 (rs- og skredfre) Desse områd er ktsemdsoner frå NGI. Ved søknd om tiltk skl sikkerhetskrv i gjeldnde yggteknisk forskrift vere oppfylt. Før tiltk kn tilltst skl skredfre utredst v føretk med skredfgleg kompetnse og skredsnnsyn vere dokumentert innnfor krv i forskrift Fresone H370 (Høgspenningsnlegg) Det er ikkje tilltt å gjennomføre noen form for yggjetiltk i området, eller inngripen i terrenget som medfører redusert høgde til luftledningsnlegget. 5.2 Særlege omsyn til lndruk, reindrift, friluftsliv, grønstruktur, lndskp eller evring v nturmiljø eller kulturmiljø ( 11-8 ) Omsynssone H570 evring v kulturmiljø Side 10 v 13 Reguleringspln for Midtmrk og rotemyr PlnID

11 Det er tillte å oppreide ein enkel sti/ gngveg. I ust er det tillte å leggje ny jord til lndruksformål.oppreiding v sti eller lndruksrel må skje i dilog med kulturminnemynde. 5.3 Bndlgde område eller ndlegging i påvente v vedtk ( 11-8 d) Omsynssone H730 ndlegging etter kulturminnelov Omsynssone H730_1 til H730_5 er utomtisk fred kulturminne, Askeldden id , , og , og er ndlgt etter kulturminnelov. Det er ikkje tillte å sette i gng tiltk som kn skde, øydeleggje eller utilørleg skjemme kulturminn, eller frmklle fre for t det kn skje. 6 Føresegner til føresegnsområde 6.1 Føresegner til føresegnsområde (område #1) Innnfor føresegnområd merkt #1 er det påvist forureining i grunnen. Før tiltk som legg til rette for opphld v mennesker kn tilltst må forurein mssr skiftst ut og området skl dokumenterst å vere på forsvrleg forureiningsnivå. 7 Rekkjefølgjeføresegner 7.1 Rekkefølgjekrv forståing v omgrep Rekkjefølgjekrv der tiltk lterntivt kn vere «sikr oppreid», vert sett på som oppfylt for eit felt dersom tiltkshvr/grunneir hr inngått ein utyggingsvtle med Melnd kommune eller ndre offentlege ktørr, og oppfylt sine forpliktingr for gjennomføring v rekkefølgjekrvet ut frå den gjeldnde vtlen. 7.2 Kjøyreveg (SKV) inkludert fortu (SF) og gng-/sykkelveg (SGS) Loklveg o_skv1 og o_skv4 skl vere ferdig oppreidd frm til kryss mellom o_skv1 og o_skv4 før det kn gjevst midlertidig ruksløyve for ygningr innnfor BBB-felt, BKB1, BIA, BHG og BOP. o_skv4 skl koplst på eksisternde kryss med E o_skv3 skl vere ferdig oppreidd frm til og lngs med det felt der ein søkjer ruksløyve for ygningr før det kn gjevst midlertidig ruksløyve for ygningr innnfor BBB-felt, BKB1, BIA, BHG, og BOP o_skv3 skl vere ferdig oppreidd før det kn gjevst midlertidig ruksløyve for ygningr innnfor BS1-BS4. Side 11 v 13 Reguleringspln for Midtmrk og rotemyr PlnID

12 7.2.4 o_skv5 skl vere ferdig oppreidd frm til og lngs med det felt der ein søkjer ruksløyve for ygningr før det kn gjevst midlertidig ruksløyve for ygningr innnfor BS1 og BS o_skv5 skl vere ferdig oppreidd før det kn gjevst midlertidig ruksløyve for ygningr innnfor BKB2 og BKB o_skv6 skl vere ferdig oppreidd før det kn gjevst midlertidig ruksløyve for ygningr innnfor BKB o_skv1 og toplnskryss i nord (innnfor o_s1, SAA1 og SAA2) skl vere ferdig oppreidd før det kn gjevst midlertidig ruksløyve for ygningr innnfor SAA1, SAA2, BS5 og BKB3-BKB Gng-/sykkelveger Gng-/sykkelveg o_sgs1 skl vere ferdig oppreidd før det kn gjevst midlertidig ruksløyve for ygningr innnfor BBB-felt, BS-felt, BHG, BOP, BKB-felt og SAA-felt Gng-/sykkelveg o_sgs2 og o_sgs5-o_sgs9 er knytt til gtenett for kørnde og skl vere ferdig oppreidd smstundes med tilhøyrnde køyreveg, jf Gng-/sykkelveg o_sgs3 skl vere ferdig oppreidd før det kn gjevst midlertidig ruksløyve for ygningr innnfor BS1-BS4, BKB-BKB3 og BKB Gng-/sykkelveg o_sgs4 skl vere ferdig oppreidd før det kn gjevst midlertidig ruksløyve for ygningr innnfor BKB Energinlegg Distriusjonslinj på 22 kv skl leggjst om som kelnlegg i kken før det kn gjevst midlertidig ruksløyve for ygningr innnfor H370_ Det skl føreliggje et godkjent prosjekt v linjeeigr for overføringslinj på 132 kv før det kn gjevst midlertidig ruksløyve for ygningr innnfor H370_ Før rmmeløyve kn gjevst skl det føreliggj ein energipln (jf. Feil! Fnt ikke refernsekilden.) som gir føringr på kor stor del v oppvrmingsehovet som skl dekkjst v lokle energikjelder. 7.5 Kyststien Illustrsjonspln er retninggivnde for plssering v kyststi Kyststien skl vere oppreid eller sikr oppreid innnfor LL (sør for BB1) før yggjeløyve kn gjevst for tiltk innnfor felt BBB1og BBB Kyststien skl vere oppreid eller sikr oppreid frå LL til og lngs med BIA før yggjeløyve kn gjevst for tiltk innnfor felt BKB1, BIA, BS3, BS4 og BKB3. Side 12 v 13 Reguleringspln for Midtmrk og rotemyr PlnID

13 7.5.4 Kyststien skl vere oppreid eller sikr oppreid frå LL til og lngs med o_gf3 før yggjeløyve kn gjevst for tiltk innnfor felt BS1, BS2 og BKB Kyststien skl vere oppreid eller sikr oppreid frå LL til og lngs med LF før yggjeløyve kn gjevst for tiltk innnfor felt BKB Grunnundersøkingr Detljreguleringr skl gjere greie for og stille krv om gjennomføring v nudsynte grunnundersøkingr. 7.7 Støytiltk Detljreguleringr skl gjere greie for nudsynte støytiltk og stille krv om gjennomføring v tiltk mot støy. 7.8 Felles uteopphldsrel og leikeplssr Før det kn gjevst ferdigttest for søkndspliktige tiltk innnfor det einskilde feltet skl tilhøyrnde felles uteopphldsrel og leikeplssr være oppreidd som vist i utomhuspln for tiltket. 7.9 Offentlege yrom Før det kn gjevst ferdigttest for søkndspliktige tiltk innnfor det einskilde feltet skl offentlege yrom være oppreidd eller sikr oppreidd i smsvr med utomhusplnen. Krv om oppreiding gjeld og tilhøyrnde fortu, gngveg, gngrel, sykkelfelt, nnn veggrunn og vegetsjon og tiltk som er nudsynt for å ivret heilskpen Rekkjefølgje i tid Minst 80 % v yggje- og nleggstiltk i BBB1, BBB2, BKB1, BIA og BBH skl yggjst ut før ein kn setje i gng tiltk i BS1, BS2, BS3, BS4, BKB2 og BKB3. Rekkjefølgjekrvet gjeld ikkje teknisk infrstruktur Minst 80 % v yggje- og nleggstiltk i BS1, BS2, BS3, BS4, BKB2 og BKB3 skl yggjst ut før ein kn setje i gng tiltk i BKB4, SAA1, SAA2 og BS5. Rekkjefølgjekrvet gjeld ikkje teknisk infrstruktur. Rekkjefølgjekrvet gjeld ikkje vegnlegg i SAA1 og SAA2. Dokument som får juridisk verknd gjennom tilvising i føresegnene Illustrsjonspln dtert Kvlitetsprogrm dtert Side 13 v 13 Reguleringspln for Midtmrk og rotemyr PlnID