Reforhandling av byvekstavtalen - mandat

Transkript

1 Side 1 av 11 Saksframlegg Arkivreferanse:2019/ Saksbehandler: Marie Koch Singelstad Avdeling: SAMFERDSEL Reforhandling av byvekstavtalen - mandat Sakens gang Saksnummer Møtedato Utvalg Fylkesutvalget Vedlegg: 1 Vedlegg 1 vedtak i fylkestingsak Vedlegg 2 byvekstavtale Vedlegg 3 Proposisjon 47s ( ) 4 Vedlegg 4 vedtak i fylkestingsak Vedlegg 5 Lokal skisse 6 Vedlegg 6 Regjeringens skisse Fylkesrådmannens innstilling Fylkesordfører får mandat til å videreføre reforhandlingene av gjeldende byvekstavtale. Fylkesutvalget vedtar mandat slik det fremkommer i kapittel 6 i saksfremlegget. Inge Smith Dokken fylkesrådmann Gottfried Heinzerling avdelingssjef

2 Utvalgssakens nummer: Side 2 av 11 Bakgrunn for saken Reforhandlingen av byvekstavtalen har pågått siden mai Etter valget høsten 2019 og konstituering av både nytt fylkesting og ny fylkesordfører er det behov for å gi fylkesordfører mandat inn i reforhandlingene. Problemstilling Fylkesordfører må få et mandat for å kunne forhandle om ny byvekstavtale. Saksopplysninger 1. Bakgrunn Desember 2014 ble Bypakke Nord-Jæren, nå Bymiljøpakken, vedtatt i fylkestinget, med 36 stemmer (AP, KrF, V, H, SV, T. Larsen/uavh, Solbakken/uavh, Solum-Larsen/uavh.). Bymiljøpakken ble etablert for å sikre videre finansiering av samferdselssektoren på Nord- Jæren, etter Nord-Jæren pakken ble avsluttet (vedlegg 1). Nord-Jærenpakken bestod av kommunene Stavanger, Sandnes, Sola, Randaberg og Klepp og er i utgangspunktet basert på St.prp. nr. 14 ( ) med flere justeringer i påfølgende St. prp. Nord-Jærenpakken skulle vare til og med Fra og med 2017 burde dermed et nytt opplegg for bompengeinnkreving for delvis bompengefinansiering av prosjekt og tiltak i regionen være på plass dersom en ønsket å opprettholde nivå på infrastrukturutbyggingen i regionen. Sak om Bypakke Nord-Jæren ble lokalpolitisk behandlet i kommunene Stavanger, Sandnes, Sola, Randaberg, Gjesdal, Time, Klepp, Hå og Strand, med påfølgende behandling i fylkestinget før den ble oversendt departementet for videre behandling i Stortinget. Den ble endelig vedtatt i av Stortinget i mars Byvekstavtalen skal være med på å finansiere viktige prosjekter i Bymiljøpakken, der blant annet Bussveien får halvparten av kostnadene dekket av staten. Pengene og avtalen skal også bidra til å styrke byutvikling, kollektivtrafikken, prosjekter for de som sykler og går, viktige veiprosjekter og god framkommelighet for næringstransporten. Byvekstavtalene følger den til enhver tid gjeldende NTP, og skal rulleres i takt med den. Gjeldende byvekstavtale (vedlegg 2) ble behandlet i fylkestinget 13. juni 2017, med 40 mot 7 stemmer (FrP), og avtalen ble signert med staten samme år. Ny byvekstavtale for perioden er under reforhandling med staten ved Samferdselsdepartementet og Kommunalog moderniseringsdepartementet som involverte parter, og Stavanger, Sandnes, Sola, Randaberg kommuner og Rogaland fylkeskommune som lokale parter. Ny byvekstavtale skal erstatte inngått byvekstavtale for perioden Bymiljøpakken (tidligere Bypakke Nord-Jæren) inngår i byvekstavtalen. 2. Proposisjon 47s ( ) og byvekstavtale Proposisjonen om Bymiljøpakken er vedtatt som proposisjon 47s ( ) i Stortinget (vedlegg 3). En proposisjon er et dokument fra regjeringen der Stortinget bes om å fatte et vedtak. Forslag til lovvedtak betegnes Prop. L, forslag til andre stortingsvedtak betegnes Prop. S og proposisjoner som foreslår både lovvedtak og andre stortingsvedtak betegnes Prop. LS. Endringer i en vedtatt proposisjon krever en behandling i Stortinget.

3 Utvalgssakens nummer: Side 3 av 11 Gjennom byvekstavtaler inngår stat, fylkeskommuner og kommuner et forpliktende samarbeid om å finansiere et mer miljøvennlig transporttilbud i storbyområdene. Kommuner og fylkeskommuner som inngår byvekstavtaler med staten, skal sørge for en arealbruk i sine byområder, som blant annet bygger opp under statens investeringer i kollektivtransport, sykling og gange. Bymiljøpakken inngår som en del av byvekstavtalen. 2.1 Bymiljøpakke Nord-Jæren (Stortingsproposisjon 47s) Stortingsproposisjon 47s ble vedtatt av stortinget i mars Proposisjonen omhandler finansieringen av Bypakkke Nord-Jæren (nå Bymiljøpakken) i Randaberg, Sandnes, Sola og Stavanger kommuner i Rogaland. I proposisjonen er blant annet følgende beskrevet: 1. Aktuelle prosjekter og tiltak 2. Bompengetakster og rabatter 3. Plassering av bomstasjoner og innkrevingsretning 4. Finansieringsopplegg 5. Styringsmodell Mål Målet for Bymiljøpakken er nullvekst i personbiltrafikken frem mot 2032, samt god fremkommelighet for alle trafikantgrupper, men med hovedvekt på kollektivtransport, sykling, gåing og næringslivstransport. I proposisjonen legger lokale styresmakter til grunn at trafikkveksten framover skal tast med kollektivtransport, sykling og gåing, noe som er i tråd med målet for storbyområda i klimaforliket fra 2012 og i Meld. St. 26 ( ) Nasjonal transportplan For å nå målet om nullvekst i personbiltrafikken og mer effektiv transport på Nord-Jæren er det lokalt vedtatt å gjennomføre følgende hovedtiltak: Etablering av sykkelekspressvei mellom Stavanger og Sandnes via Forus Etablering av et sammenhengende bussystem på Nord-Jæren (Bussveien) Etablering av en transportkorridor for næringslivet på vestsida av de mest folketette bostedsområdene (Transportkorridor vest), samt utbedring av E39 på strekningene Ålgård Hove og Smiene Harestad. Tiltakene som er lagt til grunn for Bymiljøpakken, gir et godt bidrag i retning av målet om nullvekst i personbiltrafikken. Det har blitt lagt til grunn at lokale styresmakter vil forplikte seg til dette målet. Ytterligere tiltak for å nå målet vil være tema i forhandlingene om byvekstavtale for Nord-Jæren Porteføljestyring Bymiljøpakken styres gjennom porteføljestyring, med årlig rullering av fireårige handlingsprogrammer. Porteføljestyring innebærer at prioriteringer av prosjekter i Bymiljøpakken bestemmes etter en helhetlig vurdering av: Mål- og resultatstyring Disponible midler Planstatus Samfunnsøkonomisk lønnsomhet Kapasitet på planlegging og gjennomføring

4 Utvalgssakens nummer: Side 4 av Prosjekter Bymiljøpakken er forankret i Konseptvalgutredningen om transportsystem på Jæren, vedtatt av fylkestinget desember 2012 og vedtatt i Stortinget sommeren Det ble lagt til grunn at den videre utviklingen av transportsystemet på Jæren skal baseres på en buss- og jernbanebasert videreutvikling av transportsystemet. Følgende prosjekt og tiltak er nevnt i proposisjonen om Bymiljøpakken: Bussveien er det største prosjektet i Bymiljøpakken, og det er Rogaland fylkeskommune som er prosjekteier. Når prosjektet er ferdig skal det tilby et sammenhengende høykvalitets bussystem, hvor bussene skal ha fremkommelighet som sikrer at bussene er presise, går ofte og er behagelig. 2.2 Byvekstavtalen I henhold til prop. 47s avklares omfanget av statlige midler til Bymiljøpakken gjennom forhandlinger av byvekstavtalen for Nord-Jæren, samt arbeidet med Nasjonal transportplan og tilhørende handlingsprogram Byvekstavtalene utarbeides etter forhandlinger der finansiering av transport- og miljøtiltak, og spesielt tilrettelegging for kollektivtrafikk, sykkel og gange, er viktige temaer. Avtalene vil bestå av en rekke tiltak og virkemidler som bompengefinansierte bypakker, midler til veg og jernbane, arealtiltak, belønningsmidler og ordningen med statlig delfinansiering av store kollektivprosjekter ("50/50-ordningen"). Partene i byvekstavtalene forplikter seg til å bidra med

5 Utvalgssakens nummer: Side 5 av 11 finansiering og tiltak på sine ansvarsområder. Kommuner og fylkeskommuner forplikter seg samtidig til å sørge for en arealbruk i byområdene som øker kollektivbruken og gjør det enklere å være syklist og fotgjenger. I Byvekstavtalen (dagens avtale) utgjør statlige midler: Programområde riksveg Bussvei Belønningsmidler * Totalt *se nærmere omtale i kap ,3 mrd kr 5,1 mrd kr 700 mill kr Ca. 7 mrd. 2016/2017-kr Gjeldende byvekstavtale ble politisk behandlet, med fylkestingsbehandling 13. juni Rogaland fylkesting ga der sin tilslutning til byvekstavtalen , hvor en også vedtok forventninger til reforhandlingen av avtalen (vedlegg 4). 2.3 Forholdet mellom proposisjon og byvekstavtale Proposisjonen 47s er vedtatt av Stortinget med en varighet på 15 år fra Endringer som i større grad rører ved sentrale element i proposisjonen, som prosjektporteføljen, balansen mellom inntekter og utgifter og/eller nullvekstmålet må behandles av Stortinget. Inngått Byvekstavtale gjelder for perioden og gjelder transporttiltak, finansiering og arealtiltak som framkommer av avtalen. Bymiljøpakken er en del av denne avtalen. Dagens avtale er basert på rammene til NTP En reforhandlet avtale vil bli basert på de økonomiske rammer og rammevilkår, samt prioritering av tiltak, i NTP Gjeldende byvekstavtale ble inngått i 2017, med forventing om å starte reforhandlingene våren Reforhandlet byvekstavtale og lokal enighet Staten har vært tydelig på at det må være lokal enighet ved inngåelse av en ny byvekstavtale. Følgende har blitt presisert fra Vegdirektoratet: 1. Hva ligger i lokal enighet? Svar: Med lokal enighet forstås enighet mellom alle lokale forhandlingsparter dvs. Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg kommuner og Rogaland fylkeskommune. 2. Hva er eventuelle konsekvenser av å trekke seg fra forhandlingene? Svar: Dersom en eller flere lokale parter trekker seg fra forhandlingen betyr det at denne stilles i bero. Samferdselsdepartementet må inn i saken. Inntil avklaring av videre prosess foreligger vil inngått byvekstavtale for Nord-Jæren være gjeldende. Reforhandlingene med Staten som omhandler ny byvekstavtale for perioden startet i mai De lokale parter, representert ved ordfører, har lagt frem sine krav og forventinger, og staten har gjort det samme. Det er tydeliggjort fra begge parter at ingenting er fastlagt før et endelig utkast til reforhandlet avtale er fremforhandlet. Foreløpig har partene klart å enes om flere punkter i avtalen, men står et stykke fra hverandre når det gjelder en rekke punkt. Punkter som tas videre i forhandlingene er:

6 Utvalgssakens nummer: Side 6 av 11 - Bussveien (risikofordeling, MVA, økt finansiering) - Bidrag til finansiering av infrastruktur til nytt sykehus på Ullandhaug - Programområdetiltak kan brukes på kommunale/fylkeskommunale veier - Kostnadsøkning som følge av økte statlige krav dekkes av veieier - Beslutning om arealbruk forbeholdes de regionale- og kommunale prosessene Et omforent punkt i avtaleforslaget så langt er at midlene fra belønningsordningen som kommer kollektivtilbudet og mobilitetssatsingen til gode foreslås økt fra 100 mill. kr årlig til 180 mill. kr. årlig i første halvparten av avtaleperioden og så til 220 mill. kr. årlig. I tillegg har de lokale partene fått anledning av Samferdselsdepartementet til å gå gjennom takst- og rabattsystemet i Bymiljøpakken (takst, rushtid, el-bil, rushtidsavgift med mer) som ble vedtatt i prop. 47s, under forutsetning av at inntekter/utgifter går opp og at nullvekstmålet blir nådd. Departementet har tydeliggjort at det er særlig punkt om nullvekstmål som er viktig. Samferdselsdepartement forutsetter dessuten ved fremsettelse av eventuelle endringsforslag at disse er basert på lokal enighet. Resultatet av de lokale forhandlingene mellom kommunene/fylkeskommunen tas med inn i de videre forhandlingene med staten. I desember 2018 ble det imidlertid brudd i de lokale forhandlingene da en ikke oppnådde enighet mellom kommunene Stavanger, Sandens, Randaberg og Sola og Rogaland fylkeskommune. Som en konsekvens av dette ble også forhandlingene mellom de lokale partene og staten stilt i bero, ettersom det ikke eksiterte lokal enighet. I august 2019 la statsminister Erna Solberg frem en skisse til løsning som regjeringspartiene stilte seg bak, nærmere omtalt under punkt 3.2. Som en følge av dette forhandlet de fem ordførerne frem en felles lokal skisse som har åpnet for å gjenoppta forhandlingene med staten. 3.1 Lokalt forslag til endret innretning av Bymiljøpakkens takst- og rabattsystemet 4. september 2019 la samtlige lokale parter, kommunene Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg og Rogaland fylkeskommune, frem en ny skisse, basert på statsministerens skisse (vedlegg 5): 1. Rushtidsavgiften fjernes a. Dette som følge av betydelig økte statlige bevilgninger, som gir et forsvarlig økonomisk fundament for Bymiljøpakken som helhet. b. Det må vurderes andre tiltak i regionen som sikrer nullvekstmålet for personbiltrafikken. De lokale parter ber administrasjonen utrede konsekvenser og foreslå andre tiltak for å sikre nullvekstmålet. 2. El-bilene betaler 50% sats så snart den nye fremforhandlede pakken trer i kraft. Dette er et tiltak som bidrar til nullvekstmålet, og som vil veie opp for at rushtidsavgiften fjernes. 3. Det gjennomføres en prisreduksjon på kollektiv tilsvarende det storbyregionens andel av 300 millioner vil utgjøre for å styrke attraktiviteten til kollektivtrafikken. 4. Dersom det er økonomisk handlingsrom i pakken innføres utvidelse av timesregelen til tre timer på ettermiddagstid ( ) 5. De lokale partene er positivt innstilt til at de to riksveiprosjektene E39 Smiene-Harestad og E39 Hove-Ålgård som har ligget i Bymiljøpakken tas ut slik staten har foreslått og blir overtatt av Nye Veier. Det bes om en vurdering av konsekvenser for bompengebelastningen. 6. Videre arbeid med en ny gjennomgående kollektivtrase fra Jåttåvågen til Sykehuset/UiS kan forseres. Dette fordi regjeringens vedtak om fleksibiliteten for finansiering av

7 Utvalgssakens nummer: Side 7 av 11 kollektivutbygging til også nå å gjelde fylkeskommunale veier betyr at finansieringen er løst. 7. Det legges frem en vurdering om flere kollektivprosjekter kan bygges raskere, og om det er muligheter for økt ruteproduksjon innen kollektiv i storbyområdet som følge av de store økte statlige bidragene. 8. De lokale partene vil endre innkrevingsretninger og/eller bomplasseringer for Hundvåg, Tananger og Lura. Det bes om at disse utredes i forbindelse med evaluering etter ett års drift, slik flere av kommunene har bedt om gjennom vedtak. Det legges frem forslag til hvordan ordningen for innbyggerne i disse områdene kan bli bedre og mindre belastende samtidig som de økonomiske konsekvensene for Bymiljøpakken avklares. 9. Det foretas beregninger av totale inntekter, der dagens virkelige passeringstall benyttes, dvs pr. døgn, elbil-andel settes til 20 prosent, tungbilandel settes til 5 prosent, mens øvrige variabler (timesregel, svinn etc) settes slik som dette i snitt har vært de siste 10 månedene. Det skal utarbeides sensitivitetsanalyser på de viktigste variabler nevnt ovenfor. På inntektssiden innarbeides resultatet av de føringene som Regjeringen har gitt. Det skal foretas en gjennomgang av kostnadene slik at økonomiske rammer overholdes i henhold til Stortingets vedtak og fastsatte styringsmål. Denne avtalen er signert av ordførerne i kommunene Stavanger, Sandnes, Sola, Randaberg og Rogaland fylkeskommune. Etter valget har imidlertid kommunene Stavanger, Sola og Randaberg fått nytt flertall og ny ordfører. I Rogaland fylkeskommune fortsetter flertallet samarbeidet, men med flere samarbeidspartier og med ny fylkesordfører. 3.2 Regjeringens kompromiss 23. august 2019 la statsminister Erna Solberg frem en skisse (vedlegg 6) med forslag til enighet mellom de fire regjeringspartiene. Den inneholder blant annet følgende som angår Nord-Jæren: Regjeringen vil tilby kommunene å øke det statlige bidraget til 66 % i 50/50- prosjektene. For kommunene som takker ja, vil halvparten av det økte tilskuddet på anslagsvis 8 mrd. kroner øremerkes reduserte bompenger og halvparten øremerkes bedre kollektivtilbud i byene etter lokal prioritering. Økningen fra 50 til 66 % utbetales fordelt på hele avtaleperioden for byvekstavtalen uavhengig av fremdrift. Avtalen legger nullvekstmålet til grunn. Forutsetning for tildeling av midler etter punkt 1, er at målet nås. Regjeringen signaliserer at i byområder med byvekstavtaler der staten har lagt frem tilbud, vil tilbudet målt i kroner stå ved lag også dersom kostnader i den samlede prosjektporteføljen reduseres. Slik kan statens bidrag reelt bli over 50/66 % i prosjektene. Det forutsettes en fylkeskommunal/kommunal egenandel på 20 % i nye bypakker med investeringer på fylkeskommunale eller kommunale prosjekter. Prosjektene nevnt i punkt 1 over holdes utenfor beregningen. Egenandelen kan ikke finansieres med bompenger. Utformingen av egenandelsordningen utredes nærmere, men kommer til anvendelse før nye bypakker legges frem. Det bevilges 300 mill. kroner til reduserte billettpriser på kollektivtrafikk i de store byene. Regjeringen vil foreslå for Stortinget å samle dagens belønningsmidler og dagens programområdetiltak i byvekstavtalene under en felles post for å øke fleksibiliteten i forhandlingene. Forslaget fremmes i statsbudsjettet for 2020.

8 Utvalgssakens nummer: Side 8 av 11 Regjeringen signaliserer en positiv holdning til innføring av en 3-timersregel for passeringer på ettermiddag i byvekstområdene dersom det lokalt er ønske om dette. Ved kostnadsbesparelser i veiprosjekter etter fremlagt bompengeproposisjon, skal halvparten av besparelsen, eller en andel som tilsvarer bompengeandelen der denne er høyere enn 50 prosent, komme bilistene til gode i form av reduserte bompenger. Regjeringen tar sikte på å fastsette et videreutviklet nullvekstmål med fokus på reduserte utslipp (lokale utslipp og klimagassutslipp), støy, fremkommelighet og arealbruk innen utgangen av Regjeringen vil ferdigstille forhandlingene om byvekstavtaler i de fire store byområdene, Trondheim, Oslo, Bergen og Nord-Jæren. Nord-Jæren: Regjeringen ønsker å inngå en avtale på Nord-Jæren og er derfor innstilt på å øke det statlige bidraget med inntil 50 mill. kroner per år i avtaleperioden dersom det lokalt er ønske om å inngå en avtale uten rushtidsavgift og dette lar seg realisere innenfor nullvekstmålet. Dersom det er ønske om det lokalt, er regjeringen villig til å ta prosjektene E39 Hove-Ålgård og E39 Smiene-Harestad tas ut av bypakken og overføre disse til porteføljen til Nye Veier i løpet av Tilbudet justeres slik at både statlige bidrag og planlagte bompenger på disse prosjektene flyttes ut av byvekstavtalen og over i Nye Veier. Bompenger i bypakken kan reduseres tilsvarende. 4. Statens tilbud i reforhandlinger av byvekstavtalen, pr oktober 2019 Statens har presentert følgende tilbud i reforhandlingen av avtalen: *Beløpet som er angitt er inkl. mva. på fylkesveg. Det er besluttet at det statlige bidraget skal regnes ekskl. mva. på fylkesveg, dvs. at beløpet over 50/50-posten er mill. kr.

9 Utvalgssakens nummer: Side 9 av Nærmere omtale om belønningsmidler Belønningsordningen er en incentivordning som skal bidra til å nå nullvekstmålet. Ordningen skal stimulere til bedre framkommelighet, miljø og helse i storbyområdene ved å dempe veksten i personbiltransport og øke antallet kollektivreiser på bekostning av reiser med personbil. Belønningsavtalene skal legge til rette for en markert endring i transportutviklingen i det aktuelle byområdet. Belønningsmidlene går i stor grad til tiltak som Rogaland fylkeskommune er ansvarlig for. Det er Stortinget som i statsbudsjettet fastsetter den årlige totale bevilgningsrammen for tildelinger fra belønningsordningen. Det er ansvarlig myndighet for lokal kollektivtransport i de ni største byområdene som kan søke om en belønningsavtale. Det er krav om at byområdene setter mål og dokumenterer en helhetlig virkemiddelbruk som kan sikre måloppnåelsen i tråd med nullvekstmålet i avtaleperioden. Belønningsmidlene er av stor betydning for Rogaland fylkeskommune sin økonomiske situasjon. Gjennom gjeldende avtale for Nord-Jæren mottas det 100 mill kroner årlig i belønningsmidler. I tillegg ble bevilgningene for 2017 økt til 180 mill kroner, i forbindelse med inngått avtale som ble signert 28. september I reforhandlingene har staten lagt frem et tilbud om 2,4 mrd kroner i avtaleperioden ( ) i belønningsmidler. Det betyr at ved inngåelse av ny, reforhandlet avtale økes belønningsmidlene fra 100 mill. til 200 mill. kroner årlig, og behovsmeldingen fra gjeldende byvekstavtale blir dermed innfridd Bruken av belønningsmidler Rogaland fylkeskommune har i budsjettet for 2019 angitt følgende bruk av belønningsmidler: a) Økt rutetilbud: ca, 62 mill. kroner b) Takstsamabeid: ca 10 mill. kroner c) Mobilitetsatsing: ca. 50 mill kroner d) Miljøvennlig ruteproduksjon, bussvei: ca. 15 mill kroner e) Teknonlogisk utvikling: ca. 8 mill kroner Når det gjelder miljøvennlig ruteproduksjon og teknologisk utvikling ligger en foreløpig på et lavt kostnadsnivå ifht ambisjonsnivået, og en ønsker å øke disse beløpene betraktelig for å kunne innfri forventningene. Totalt blir dette en bruk av belønningsmidler på ca 145 millioner kroner. Det har så langt vært en veldig nøkternt pengebruk av belønningsmidlene, noe som har ført til et mindreforbruk og en overføring av midler fra 2016 og I tillegg fikk fylkeskommunen en ekstrabevilgning på 180 mill kroner i september 2017, som har skapt et økonomisk handlingsrom som kommer fylkeskommunen til gode i dag. På grunn av overførte midler vil det være mulig å levere tjenester betalt med belønningsmidler frem til februar/mars Prekært behov for ny avtale Fra begynnelsen av 2020 vil det være et prekært behov for friske midler for å fortsatt kunne levere tjenester på dagens nivå. Dersom en ny avtale ikke blir inngått vil det gi følgende konsekvenser: 1) Rutetilbudet

10 Utvalgssakens nummer: Side 10 av 11 I 2016 ble rutetilbudet kraftig utvidet. Dette har vært en av suksessfaktorene til passasjerøkningen i regionen. For å beholde gamle og nye kunder, samt sørge for videre vekst, bør rutetilbudet vernes. Uten økte belønningsmidler mangler finansiering til det utvidede rutetilbudet. 2) Mobilitetssatsing Uten ny avtale kuttes det radikalt i mobilitetstilbudene. Det vil ikke lenger være mulig å finansiere HjemJobbHjem-ordningen og Bysykkelordningen. I dag har HjemJobbHjem avtale med 615 bedrifter. HjemJobbHjem-ordningen har ført til en reduksjon i bilbruken på 9% hos de som benytter seg av tilbudet. 3)Teknologiutvikling Uten ny avtale er det ingen midler til elektrifisering og teknologiutvikling. 4) Takstsamarbeid Uten ny avtale vil det bli vanskelig å finansiere takstsamarbeidet mellom tog og buss, og avtalen med togoperatør står i fare for å sies opp, med de økonomiske konsekvenser som følger med det. For Rogaland fylkeskommune er det avgjørende at ny avtale med tilhørende belønningsmidler blir landet for å fremdeles kunne sikre dagens tilbud. 6. Mandat Ved oppstart av forhandlingene i mai 2018 ble det bestemt at forhandlingsutvalget skal bestå av vegdirektør, fylkesmann og de lokale partene, ved ordførere. Fylkesordfører fungerer som forhandlingsleder for de lokale partene. I arbeidet som har pågått har også Jernbanedirektoratet deltatt i forhandlingene. Forhandlingene legger opp til at partene stiller med nødvendige fullmakter. Fylkesordfører trenger mandat for å kunne delta i forhandlingene på vegne av Rogaland fylkeskommune. Mandatet bygger på vedtaket gjort av fylkestinget i fylkestingsak 44/17. I tillegg vil viktige momenter for Rogaland fylkesting være: - Være garantist for å ivareta nullvekstmålet under Bymiljøpakkens varighet - Dersom en står i fare for å ikke oppnå nullvekstmålet, må andre virkemidler som gir rask effekt tas i bruk (det vil i hovedsak si restriktiv parkeringspolitikk, reintrodusering av rushtidsavgiften) - Sikre god fremkommelighet for alle trafikantgrupper, men med hovedvekt på kollektivtransport, sykling, gåing og næringslivstransport - Ivareta og sikre at Bussveiprosjektet gjennomføres som et høyverdig bussystem - Årlig indeksregulering av bomtakstene - Avtalen må ses i en helhet Fylkesrådmannens vurdering og konklusjon Fylkesrådmannen anbefaler at fylkesordfører blir gitt mandat til videre reforhandlinger av byvekstavtalen. Mandatet bygger på momentene beskrevet i saksfremlegget, særlig kapittel 6.

11 Utvalgssakens nummer: Side 11 av 11 Dette dokumentet er elektronisk godkjent.