RAPPORT OM ARBEID MED MINORITETER PÅ NANSENSKOLEN 2011

Transkript

1 1 RAPPORT OM ARBEID MED MINORITETER PÅ NANSENSKOLEN 2011 Bevilgningen til våre prosjekter var sterkt redusert i forhold til søknadssum, slik at dette førte til mindre aktivitet enn antydet i søknaden, og noen tiltak måtte utsettes. De viktigste aktivitetene i 2010 har vært: 1) Fortsatt opplegg med stipend for minoritetsstudenter i Nansenskolens årskurs. 2) Kortkurs for minoriteter under Nansen Fredssenter, som ønsker å bidra til freds- og demokratiarbeid i sine hjemland. Dette har vært grupper særlig fra Somalia, men også Sri Lanka, Irak, Afghanistan, Rwanda og Burundi. 3) Kurs i dialogarbeid for diverse grupper som ansatte i IMDi, gatemeglere i Røde Kors m.fl. 4) Dialogtreff for ungdom fra forskjellige tro og livssyn på Nansenskolen august 5) Seminar på Nobels Fredssenter i Oslo med deltakelse av Kronprins Haakon Magnus og ungdom fra forskjellige tro og livssynssamfunn 1. november. Dette skjedde med sikte på å starte den første felles organisasjon Ung Dialog for unge voksne på tvers av tro og livssyn 6) Erfaringsseminar med tidligere studenter med minoritetsbakgrunn på Nansenskolen november 7) Enkeltsamtaler med politikere og noen andre nøkkelpersoner med sikte på å finne et konsept, en plan som kan gjøre det lettere for minoritetsungdom å begynne på folkehøgskoler i Norge. KORT BEGRUNNELSE: Minoritetsungdom med bakgrunn fra Asia, Afrika og Latin-Amerika er sterkt underrepresentert som elever i folkehøgskolen. En uoffisiell telling på rektormøtet 2010 kan tyde på at bare mellom 1 og 2 % av elevene er første eller andre generasjons nordmenn med en slik bakgrunn. Det burde vært ca. 10 ganger så mange om det skulle være representativt for framtidige ungdomskull. Muligens gjelder dette også minoriteter med bakgrunn fra Øst- Europa. Hvorfor er dette viktig å gjøre noe med? En begrunnelse er rekruttering; at folkehøgskolen skal få nok elever. Dette vil antagelig være en begrunnelse som neppe motiverer mange dels fordi man nå har nok søknad i folkehøgskolen, og dels fordi man må bruke flere ganger så mye ressurser på å nå disse gruppene i motsetning til etnisk norske elever. Motstanden i disse gruppene antas å være mangfoldige: manglende kunnskap om folkehøgskolen, manglende forståelse for en utdanning uten studiepoeng, skepsis til internatmiljøer, manglende økonomi

2 2 m.m. Den viktigste begrunnelsen er derfor for folkehøgskolen selv som trenger dette internasjonale innslaget for å fornye sin pedagogikk, og for det norske samfunnet fordi det neppe finnes noe annet skoleslag som har bedre forutsetninger for integrering og dialog. MINORITETSSTIPEND, FREDSBYGGINGSKURS FOR MINORITETER OG DIALOGKURS De tre første tiltakspunktene nevnt over, vil vi her bare nevne kort fordi dette har blitt finansiert av andre midler og inngår i et arbeid vi har drevet over flere år. Vi fikk for skoleåret fem nye stipendier betalt av Fritt Ord i tillegg fikk vi også et par andre studenter som finansierte studiene selv, slik at ca. 12 % av studentene på årskurset hadde bakgrunn fra Asia og Afrika. Dette er likevel ikke mer enn omtrent snittet i de nye ungdomskullene. Vår erfaring er som årene før at disse betyr en enorm berikelse for skoleåret. For enkelte har språkproblemene vært et hinder. Vi har ikke noe systematisk opplegg for språkopplæring i norsk. Det er heller ikke enkelt å rekruttere deltakere, selv når vi har tilbud om stipend noe som viser hvor store utfordringer vi står overfor. I 2010 gikk Norsk Fredssenter sammen med Nansen Dialog og dannet Nansen Fredssenter som en del av stiftelsen Nansenskolen, Norsk Humanistisk Akademi. Norsk Fredssenter har i åtte år konsentrert arbeidet om flyktninger og diaspora i Norge som ønsker å bidra til demokrati og fred i landene de reiste fra. Dette er land som har levd lenge med krig. Vi har konsentrert oss om: Afghanistan, Irak, Sri Lanka, Somalia, Rwanda og Burundi. Det har ført til at vi har fått et nettverk med et hundretalls unge voksne i Norge fra disse områdene som har gjennomgått våre kurs og opprettholdt kontakt. Vi har også arrangert reiser og kurs der de drar tilbake til sine hjemland og deltar i fredsbygging. Dette arbeidet fortsetter, og vi planlegger nå å utvikle dette som litt lengre kurs under folkehøgskoleloven hvor det inngår praksis i så vel Norge som andre land og hvor mennesker som har valgt å forbli i sine hjemland også trekkes inn. Nansen Dialog fortsetter med sitt dialogarbeid mest på Balkan hvor vi nå har ti dialogsentre med ca. 60 ansatte som alle har gått på kurs på Nansenskolen. Etter dannelsen av Nansen Fredssenter har vi fokusert mer på kurs også for norske som trenger dialogtrening. Eksempler fra dette året har vært: gatemeglere i Røde Kors (som for det meste har minoritetsbakgrunn), ansatte i IMDi, studenter som leder dialogarbeidet på ISFIT og samer/fastboende i Røros som har sterke konflikter. DIALOGTREFF AUGUST Fra 6. august til 10. august gjennomførte Nansenskolen det andre dialogtreffet i Norge for unge voksne fra forskjellige tros- og livssynssamfunn. Denne gangen hadde Nansenskolen hovedansvaret, men fikk økonomisk, moralsk og noe

3 3 organisatorisk støtte fra våre tidligere samarbeidspartnere Landsrådet for Norske Barne- og Ungdomsorganisasjoner og Samarbeidsrådet for Tros- og Livssynssamfunn. I tillegg fikk vi økonomisk støtte fra Fritt Ord og IMDi. Det ble en tyngre oppgave enn forventet å rekruttere til en slik samling. Dette handler mye om at dette kommer som noe ekstra for mennesker som allerede er aktive i sine egne foreninger. Det blir på en måte en ekstra mil. Likevel fikk vi 40 deltakere. Et betydelig antall av disse har minoritetsbakgrunn fra Afrika og Asia. Det som er interessant ved å møtes for å samtale om tro og livssyn, er at integrering ikke blir et temaet, men likevel fungerer integreringen i praksis bedre enn om det skulle vært samtaletemaet. Vi tar hverandre på alvor i forhold til hva vi tror på, og ikke om vi er innvandrere eller ikke. Programmet ble gjennomført slik: PROGRAM for DIALOGTREFF 2010 PÅ NANSENSKOLEN FREDAG 6. AUGUST 16:00 Registrering 17:15 Åpning. Kort presentasjon av deltakere og program 20:00 Vi blir mer kjent med hverandres forventninger, spørsmål og erfaringer. LØRDAG 7. AUGUST 09:00 Fire erfaringer om dialog: 1) Inge Eidsvåg: Tros- og livssynsdialogens historie i Norge 2) Abid Raja: Dialogerfaring fra åpne møter i Oslo 3) Steinar Bryn: Dialog med mennesker i krigsområder. 4) Thomas Horne: leder av Kronprinsen Haakons Dialog om Global Dignity 14:00 Følger opp forrige sesjon + Deltakerne gjennomfører dialogøvelser i små grupper á tre personer: Tros- og tvilshistorier 20:00 Refleksjon over dagen ved deltakere. Quiz. SØNDAG 8. AUGUST 09:00 Frokost 10:00 Tur til Maihaugen og hoppbakken.. 14:00 OSSEs høykommissær for minoriteter Knut Vollebæk om Europas minoriteter. 16:30 Presentasjon av hvordan flyktninger/diaspora kan drive fredsarbeid. Norunn Grande og Jawid Kohnadi fra Norsk Fredssenter / Nansen Fredssenter. 20:00 Regissør Khalid Hussein viser filmen: Eksport Import. Samtale etterpå om ekteskap på tvers av tro og livssyn.. MANDAG 9. AUGUST

4 4 09:00 Ung Dialog presenterer planer for en organisasjon for ungdom på tvers av religion og livssyn ved Sindre Punsvik og Gunhild Grande Stærk. 09:30 Vi deler oss i tros- og livssynsgrupper som stiller de spørsmål til andre som vi lurer mest på. 10:30 Anne Hege Grung om erfaring fra dyp dialog med besøk i hverandres hjem og hellige steder. 14:00 Vi fortsetter med spørsmålene, og begynner å se på svarene. 20:00 Deltakerne lager kulturkveld TIRSDAG 10. AUGUST 09:00 Vi fortsetter å svare på spørsmålene fra dagen før Oppsummering. Vi forbereder høsten. Sturla Stålsett, leder av det nyoppnevnte Religionspolitiske utvalg deltar. 14:00 Avreise Det var meget god kvalitet på foredragene fra samtlige bidragsytere. Likevel opplevde deltakerne at det nok var gruppesamtalene som ga dem mest. Vi brukte to enkle metoder. Den første: Tros- og tvilshistorier går enkelt ut på at man i grupper på tre forteller hver sin historie om hvordan man har kommet fram til de verdiene man bygger på i dag ved hjelp av aktiv lytting fra de to andre. Den andre metoden med spørsmål/svar går ut på at man deler seg i grupper etter tro og livssyn, og tenker nøye gjennom hvilke spørsmål du ønsker å stille til de andre gruppene. Så bruker man god tid sammen i de samme gruppene til å finne et eller flere svar. Her er tidsavstanden mellom spørsmål og svar det viktige og det er unormalt i vanlige debatter. De enkle metodene er ofte de beste. Tilbakemeldingene etter treffet var kan vi godt si var overstrømmende. Deltakerne var overrasket over hvor bra stemningen ble og hvor mye de hadde lært om hverandre, og hvor godt dialoger fungerer. UNG DIALOG OG SEMINAR PÅ NOBELS FREDSSENTER Etter treffet i 2009 ble det formet en gruppe: Ung Dialog som arrangerte flere kveldstreff i Oslo i løpet av høsten 2009 og våren Ledelsen deltok på Dialogtreffet i august. Sammen planla vi et dagsseminar på Nobels Fredssenter der Kronprins Haakon Magnus deltok. Vi var 40 deltakere som representerte humanetikk, buddhisme, bahai, islam, kristendom (katolsk, ortodoks og flere grupper av protestanter), hinduisme, sikher, jødedom. Samlingen ble igjen bygd opp rundt tros- og tvilsfortellinger, og en felles samtale i storgruppe. Til slutt diskuterte vi oppfølgingen. Ung Dialog fortsetter

5 5 med sine månedlige møter og har planer om å danne en fast organisasjon våren Det blir den første organisasjonen som samler unge voksne og ungdom på tvers av tro og livssyn og med dette som tema. ERFARINGSSEMINAR MED STIPENDIATER FRA NANSENSKOLEN I skoleåret , , og har Nansenskolen mottatt støtte til stipendier fra Fritt Ord. De har blitt brukt til personer med bakgrunn fra Asia og Afrika de fleste av dem har vært flyktninger og førstegenerasjons nordmenn. Vi samlet 16 av dem til et erfaringsseminar på Nansenskolen november, og de fleste lærerne deltok på seminaret. Programmet var uformelt, men intenst: Fredag 19: Velkomst, en samtalerunde der studentene oppsummerte hva de hadde fått ut av sitt år på Nansenskolen. Lørdag 20: Rektors time i tradisjonell stil. Lang samtale om lærdommene fra skoleåret og hvordan vi bedre kunne nå ut til flere med minoritetsbakgrunn. Foredrag av Helge Salemonsen om Samfundets støtter av Henrik Ibsen. Tur på byen og uformelle samtaler på kvelden. Søndag 21: Foredrag av Inge Eidsvåg om rasisme og antisemittisme i Norge Foredrag av Dag Hareide om hva er humanisme Oppsummering med anbefalinger Stipendiatene besluttet å danne en egen gruppe på facebook, å lage en løpeseddel med sikte på minoriteter og å gjennomføre flere skolebesøk i videregående skoler i Oslo våren Vi fikk også flere tips til vårt eget arbeid med å rekruttere studenter med minoritetsbakgrunn men noe mindre til endring av skolens eget faglige opplegg (mest fordi de var fornøyd) Vi lærere opplevde dette som ualminnelig lærerikt og hyggelig. KONKLUSJON? Vi fortsetter vårt arbeid på Nansen Fredssenter og i Nansenskolen. Vi har fått en ny runde med penger til stipendiater for (men mindre penger denne gangen). Vi planlegger et halvårskurs som tar sikte på diaspora i Norge sammen med mennesker fra krigsområder. Men det som gjenstår er en dristigere strategi som kan gjelde for hele folkehøgskolen. Der har vi bare noen idéer, og noen lovende samtaler med politikere. Mye gjenstår.