Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Sogn og Fjordane Handlingsplan 2014

Transkript

1 Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Sogn og Fjordane Handlingsplan 2014 Hovudmål for Regionalt Bygdeutviklingsprogram: Sogn og Fjordane skal auke matproduksjonen med 1 % pr år og skape eit mangfald av arbeidsplassar i bygdene samstundes som vi tek vare på det særmerkte kulturlandskapet og oppfyller dei nasjonale måla innan miljø og klima. Utarbeidd i samarbeid mellom Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, Sogn og Fjordane Bondelag, Sogn og Fjordane Bonde- og Småbrukarlag, Sogn og Fjordane Skogeigarlag, Innovasjon Norge, KS og Sogn og Fjordane Fylkeskommune.

2 Innhald 1. Innleiing Næringsutvikling tiltak for å nå oppsette mål Matproduksjon Skog og bioenergi Bygdenæringar Bygde- og lokalsamfunnsutvikling Kulturlandskap og ureining Tilskot gjennom Regionalt miljøprogram (RMP) Omtale av dei ulike ordningane Tilskot til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) Tilskot til drenering av jordbruksjord Gjerdehald og beitebruk Verdsarvområdet og Utvalde kulturlandskap Oppfølging av vassrammedirektivet Miljøverdiar som grunnlag for næringsutvikling Klimatiltak i landbruket Forvaltning av midlar til næringsutvikling Forvaltning av BU-midlane Generelt om tilretteleggingstiltak (BU-midlar ved Fylkesmannen) Verkemiddel bedriftsretta tiltak (BU-midlar ved Innovasjon Norge) Støtte til ulike næringar Driftsbygningar for husdyrhald Hagebruk frukt og bær Økologisk landbruk Juletreproduksjon Inn på tunet Lokal mat, reiseliv og opplevingar Forvaltning av midlar til skogbrukstiltak Tilskot til skogsvegar, driftstilskot og tilskot til tynning Tilskot til skogkultur, rydding, planting og førstegangstynning Tilskot til skogbruksplanlegging med miljøregistrering Kystskogbruket Gjennomføring

3 1. Innleiing Handlingsplanen skal følgje opp Regionalt Bygdeutviklingsprogram i Sogn og Fjordane slik det er skissert i Stortingsmeldinga Velkommen til bords. Handlingsplanen for 2014 gjeld inntil ny handlingsplan er vedteken for Norsk landbrukspolitikk er samansett og er ein balansegang mellom ulike omsyn og målsettingar. Stortingmeldinga oppsummerar måla for norsk landbruks- og matpolitikk slik (Meld. St , side 15): Mattryggleik Landbruk over heile landet Auka verdiskaping Bærekraftig landbruk Auka berekraftig matproduksjon Trygg mat og fullverdig kosthald Sikre bruk av landsbruksareala Styrke og bidra til sysselsetting og busetting Konkurransedyktige verdikjeder og robuste einingar Gode kompetansemiljø Verne om arealressursane Produksjon av miljøgoder Ivareta forbrukarinteressene Norge som konstruktiv internasjonal aktør Vidareutvikle Norge som matnasjon Politikk tilpassa regionale moglegheiter og utfordringar Konkurransedyktige inntekter Sikre naturmangfald Klimautfordringane landbruket ein del av løysinga Redusere ureininga frå jordbruket Regionalt bygdeutviklingsprogram for Sogn og Fjordane er fastsett etter ein grundig prosess der ulike partar har kome til ordet. Når regionalt bygdeutviklingsprogram skal reviderast i 2016 vil det vere naturleg å knyte revisjonen opp mot regional verdiskapingsplan i regi av Sogn og Fjordane fylkeskommune. Handlingsplanen skal gje detaljerte føringar for forvaltning av statlege økonomiske verkemiddel frå Landbruks og Matdepartementet. Statlege føringar gjennom tildelingsbrev, forskrifter og rundskriv er overordna den regionale planen. For 2014 er Sogn og Fjordane tildelt følgjande midlar: Ordning Kr Forvalta av Bygdeutviklingsmidlar, tilretteleggingstiltak Fylkesmannen Bygdeutviklingsmidlar, bedriftsretta tiltak Innovasjon Norge RMP - Regionalt miljøprogram Fylkesmannen SMIL Spesielle miljøtiltak i jordbruket Kommunane Tilskot til grøfting av dyrka mark Kommunane Tilskot til investeringstiltak i beiteområde Fylkesmannen Nærings- og miljøtiltrak i skogbruket (skogkultur, tynning mm) Kommunane Nærings- og miljøtiltak i skogbruket (vegar, taubaner mm) Fylkesmannen Kystskogbruket Fylkesmannen Klima og miljøprogram utviklingstiltak for miljø i jordbruket Fylkesmannen Rekruttering og kompetanseheving i landbruket Fylkeskommunen SUM I tillegg kan Innovasjon Norge gje rentestøtte på lånebeløp inntil 82,6 mill. 3

4 2. Næringsutvikling tiltak for å nå oppsette mål Hovudmål: Sogn og Fjordane skal legge til rette for å skape lønsame arbeidsplassar som også nye brukarar og unge vil satse på. 2.2 Matproduksjon Mål: 1. Gje konkurransedyktig inntekt og ordna fritid for bonden 2. Auke volumet av mjølk, kjøt, egg, og frukt/bær med 1 % pr år 3. Auke arealet og produsert volum av økologisk frukt, bær og lammekjøt 4. Oppretthalde storleik og betre kvaliteten på jordbruksarealet 5. Utvikle garden som ein attraktiv arbeidsplass Strategiar Tiltak Ansvarleg 1. Ha ein høg og relevant fagkompetanse hos Støtte opp om fylkesdekkande møteplassar/arrangement for bønder Alle næringsutøvarane 2. Oppretthalde gode fagmiljø med Vidareføre mobiliseringsprosjekta ku, geit, sau, frukt/bær/grønt og økologisk Alle smittande optimisme 3. Søke og ta i bruk ny kunnskap og nye arbeidsmetodar for å utvikle den Gje råd om moderne fjøs med effektive planløysingar og moderne innandørs-mekanisering TINE, NLR tradisjonelle jordbruksnæringa 4. Informere om forventa produksjonsnivå i jordbruket, til dømes avlingsnivå pr dekar innan Gje økonomisk støtte til fornying av det faste driftsapparatet i samsvar med endra krav til dyrevelferd, arbeidsmiljø og effektivitet IN frukt/bær, mjølkeyting pr ku og Motivere og stimulere til fornying av Alle kjøtproduksjon pr mordyr for sau og driftsapparatet og samarbeid mellom ammeku driftseiningar med sikte på auka 5. Utfordre kommunane til å utarbeide produksjon og kvalitet plan for kjerneområde landbruk Stimulere til auka produksjon gjennom NLR, 6. Ta i bruk tekniske nyvinningar og moderne plantingar og effektive Njøs, FM moderne driftsmåtar driftsmåtar i frukt/bær 7. Ta i bruk FoU-arbeid innan våre Definere middelproduksjon, produksjonar minimumsproduksjon for å få tilskot, og synleggjere kva som er mogleg å FM oppnå ved god drift Utfordre kommunane til å utarbeide planar for kjerneområde landbruk / FM landbruksplanar og gje gode døme på slike planar Ta initiativ til og følgje opp FoU-arbeid Alle innan frukt/bær og husdyrproduksjonane Økologisk landbruk: Auka volum av frukt/bær og lam. Omsette økologiske lam som økologisk Stimulere til korte kompetanse- 4 FM, Njøs, NLR

5 gjevande kurs for næringsutøvarane Stimulere til rekrutteringsprosjekt i næringa Forkortingar: FM= fylkesmannen, IN= Innovasjon Norge, NLR= Norsk Landbruksrådgiving, BL= Bondelaget, BSL=Småbrukarlaget, SFskog= Skogeigarlaget, Njøs= Njøs Næringsutvikling as FK FK 2.3 Skog og bioenergi Mål: 1. Gje auka forteneste til skogeigaren og ei samfunnsmessig verdiskaping 2. Auke hogsten til m 3 pr år innan Forynge og plante til minst like mykje areal som vert hogge, og auke arealet med kulturskog 4. Auke utnyttinga av produktivt skogareal og sikre langsiktig ressurstilgang 5. Auke den lokale verdiskapinga av trevirke og etablere fleire lokale arbeidsplassar 6. Auke bruk av bioenergi frå trevirke i Sogn og Fjordane 7. Auke bruk av tre i bygg Strategiar Tiltak Ansvarleg 1. Ha ein høg og fagleg relevant kompetanse i privat og offentleg Støtte opp om skogdagar og fylkesdekkande møteplassar/arrangement Alle rådgjevingsteneste 2. Utvikle samarbeid mellom Utfordre kommunane til å sikre eigen kompetanse innan skog FM skogeigarar på tvers av eigedomsgrenser Vidareføre mobiliseringsprosjekta på hogst og samarbeid mellom skogeigarar FM, SFskog 3. Utarbeide heilskaplege arealplanar og planer for tilfredsstillande Greie ut kostnadsdeling i verdikjeda for tømmer frå stubb til stove. FM infrastruktur Auka kapasitet på planlegging av 4. Legge til rette for lokale skogsvegar der dette blir bygd i samarbeid FM entreprenørar som driftar skogen mellom skogeigarar 5. Auke lokal vidareforedling av tre Ved tildeling av midlar prioritere 6. Ta i bruk FoU-arbeid på driftsteknikk samarbeid mellom skogeigarar framfor FM volum skog Gjennomføre prosjekt Tredrivar Starte opp arbeidet med Hovudplan veg i to kommunar og utbetring av flaskehalsar IN, FK, FM FM, Kom på offentleg veg Kartfeste flaskehalsar på offentleg veg FM FM, Finne fram til plassering av framtidige SFskog tømmerkaier Stimulere til korte kurs for næringsutøvarane Stimmulere til rekrutteringsprosjekt i næringa FK FK Forkortingar: FM= fylkesmannen, IN= Innovasjon Norge, NLR= Norsk Landbruksrådgiving, BL= Bondelaget, BSL=Småbrukarlaget, SFskog= Skogeigarlaget, Kom=kommune 5

6 2.4 Bygdenæringar Mål: 1. Utvikle variert og lønsam næringsaktivitet på gardsbruk og i bygdene 2. Etablere fleire arbeidsplassar innafor lokal mat, Inn på tunet, opplevingar og energiproduksjon Strategiar Tiltak Ansvarleg 1. Ha eit nettverk mellom tilbydarar av liknande tenester Støtte opp om fylkesdekkande nettverk og møteplassar/arrangement Alle 2. Sikre at bygdenæringar vert ein del av det kommunale næringsarbeidet Ha bygdenæringar som tema på nettverkssamlingane for kommunane. FM, FK 3. Leggje til rette for fagleg skolering/oppfølging av bedrifter 4. Stimulere til felles marknadsarbeid og Mobilisere bygdenæringsgründarar til å delta på etablerarkurs og bedriftsutviklingskurs Kom distribusjonsløysingar 5. Kople mindre nettverk opp mot Lokal mat: Mobiliseringsarbeid for nye produsentar FM, Navet etablerte fagmiljø Inn på tunet: Følgje opp og gjennomføre handlingsplanen for Inn Alle på tunet Opplevingar: Medverke til at landbruksbaserte opplevingsbedrifter FK, Des vert knytt opp i etablerte nettverk Forkortingar: FM= Fylkesmannen, IN= Innovasjon Norge, FK= Fylkeskommunen, BL= Bondelaget, BSL=Småbrukarlaget, SFSkog= Skogeigarlaget, Des= destinasjonsselskapa, Navet= Kompetansenavet Vest 2.5 Bygde- og lokalsamfunnsutvikling Mål: 1. Utvikle livskraftige lokalsamfunn, der både kvinner og menn har like moglegheiter, og der ungdom finn ei utfordrande og attraktiv framtid. Strategiar Tiltak Ansvarleg 1. Vidareføre arbeidet med lokalsamfunnsutvikling (LUK) og Bulyst 2. Oppretthalde og utvikle desentraliserte samfunnsfunksjonar og velferdstilbod 3. Stimulere evna til entreprenørskap og etablering av lokale arbeidsplassar 4. Utfordre kommunane og bygder til å Følgje opp dei pågåande Bulystprosjeka og LUK Følgje opp bygdene som er med i Bygdeutviklingsprogrammet og fase ut programmet Støtte opp om næringsretta mobiliseringsarbeid i grendene Vedlikehalde og utvikle viktige FK FM, kom FM, kom, FK FK, kom samarbeide om lokale fellesfunksjonar i grenda t.d. veg, utviklingsprosjekt mobildekning og breiband FK Følgje opp utprøvinga av Grend+ i Naustdal kommune Forkortingar: FM= Fylkesmannen, FK= Fylkeskommunen, Kom= kommunen 6

7 3. Kulturlandskap og ureining Mål: 1. Ta vare på og utvikle det opne og særmerkte kulturlandskapet 2. Redusere ureining knytt til tap av næringsstoff frå jordbruksareal til luft og vatn Strategiar Tiltak Ansvarleg 1. Utvikle støtteordningar som gjennom aktiv landbruksdrift fremjar vedlikehald av fylket sine særprega Ha langsiktige og stabile regionale tilskotsordningar som stimulerer til skjøtsel av kulturlandskapet FM, BL, BSL kulturlandskapstypar, verdifulle kulturmarkstypar og kulturmiljø 2. Gje betaling for produksjon av prioriterte miljøgode for samfunnet Stimulere kommunane til målretta bruk av SMIL-midlane i lys av måla med RMP, RBU og spesielt verdifulle kulturlandskap i fylket FM Gjennomføre kurs og gjere tilgjengeleg informasjonsmateriell for bønder om skjøtsel av kulturlandskapet Kom, FM Samling for kommunane om SMIL FM, FK Kurs for bønder om miljøkravet i tilskotsordningane i jordbruket Følgje opp forvaltninga av kulturlandskapet i verdsarvområdet i NLR, Kom FM, Kom Nærøyfjorden og utvalde kulturlandskap på Grinde og Hoddevik Følgje opp vassrammedirektivet og ureining frå landbruk til vassdrag Evaluere og synleggjere effekten av SMIL-midlane FM, kom FM Forkortingar: FM= Fylkesmannen, FK= Fylkeskommunen, Kom= kommunen, BL= Bondelaget, BSL=Småbrukarlaget, NLR= Norsk Landbruksrådgiving 3.1 Tilskot gjennom Regionalt miljøprogram (RMP) Regionalt miljøprogram for Sogn og Fjordane skal stimulere til å ta vare på og utvikle det opne og særmerkte kulturlandskapet i fyket. Tilskota i miljøprogrammet er ei årleg driftsstøtte til føretak som oppfyller vilkåra og skal fungere som betaling for miljøvennelege driftsformer og produksjon av miljøgode for samfunnet. I 2013 vart det innført eit nytt nasjonalt datasystem slik at søkarane kan søkje via nett og kommunane handsame søknadene på nett. Datasystemet definerer nokre rammer som tilskotsordningane i dei ulike fylka må tilpasse seg. Under fylgjer oppsummering av tiltak og tilskotssatsar i RMP. 7

8 Tiltak Drift av enkeltseter med mjølkeproduksjon, 4-6 og 6-8 veker, kr/støl Drift av fellesseter med mjølkeproduksjon, 4-6 og 6-8 veker, kr/støl Tilskot utbetalt 2014 (Endeleg sats) 19000/ /29000 Tilskot utbetalt 2015 (Førebels sats) 19000/ /29000 Skjøtsel av bratt areal, helling 1:3 og helling 1:5, kr/dekar 252/ /345 Drift av beitelag, heimsanka småfe og storfe, kr/dyr 5/10 5/10 Beite av lokalt verdifulle jordbrukslandskap, kr/dyr Beite av kystlynghei, småfe over 1 år, kr/dyr Bevaringsverdige husdyrrasar, kystgeit og storfe/hest, kr/dyr 500/ /1000 Beite i utmark, småfe og storfe/hest, kr/dyr 50/100 50/100 Skjøtsel av gravminne, kr/stk Skjøtsel av bakkemurer, trerekker og skigardar, kr/m (inkl. steingjerde) Skjøtsel av styvingstre, kr/stk Skjøtsel av biologisk verdifulle areal, kr/daa Beite av biologisk verdifulle areal, kr/daa Omtale av dei ulike ordningane Ordningane er heimla i ei eiga forskrift (FOR ) som omhandlar tilskot til generelle miljøtiltak for landbruket i Sogn og Fjordane. Miljøplan trinn 1 er ein føresetnad for å få RMP-tilskot. A. Drift av enkeltseter med mjølkeproduksjon og drift av fellesseter med mjølkeproduksjon Tidlegare namn: Tilskot til stølsdrift med mjølkeproduksjon (jamfør forskrifa 3) Tilskot kan gjevast for minst 4 veker stølsdrift med mjølkeproduksjon der heile mjølkeproduksjonen på føretaket skjer på stølen i denne perioden. Det kan gjevast ekstra tilskot ved minst 6 vekers stølsdrift. Føremålet med ordninga er å ta vare på dei særmerkte verdiane i kulturlandskapet knytt til stølsdrift med mjølkeproduksjon på storfe og/eller geit. Dersom eit føretak driv to åtskilde stølar, kan det søkast på tilskot for begge stølane avhengig av kor lang drift det er på kvar støl. For at to stølar her skal kunne reknast som åtskilde må dei ha kvart sitt produksjonsanlegg/mjølkestall, og beiteområdet der dyra beiter på dei to stølane skal ikkje vere overlappande. For fellesstølar, dvs der fleire føretak har felles drift på stølen, blir tilskotet delt på tal medlemar i fellesstølen. Samdrift som har stølsdrift i slik fellesstøl vert rekna som eitt medlem. Det kan gjevast dispensasjon for bruk som deltek i saneringsprosjektet Friskare geiter og som tidlegare har fått tilskot til stølsdrift og som skal starte oppatt produksjonen. 8

9 Vilkår: All mjølkeproduksjon må skje på stølen i den perioden det vert søkt om tilskot for Stølsdrifta må vere knytt til beitebruk i utmark, og den må ha ein positiv verdi for kulturlandskapet B. Skjøtsel av bratt areal Tidlegare namn: Tilskot til drift av bratt areal (jamfør 4) Tilskot kan gjevast til føretak der minst 30 % av den fulldyrka og overflatedyrka jorda har ei helling på 1:5 eller brattare. Det er ein føresetnad at arealet vert slått eller pussa minst ein gong pr. år. Det kan gjevast støtte til inntil 85 daa bratt areal. Det kan gjevast ekstra støtte til areal med helling på 1:3 eller brattare. Føremålet med ordninga er å skjøtte bratt areal som eit særpreg for kulturlandskapet i fylket. Ordninga gjeld også fulldyrka og overflatedyrka areal som vert brukt til hagebruk. Vilkår: Arealet må slåast eller pussast minst ein gong kvart år, areal som berre vert beita kan ikkje godkjennast Ved slått må graset samlast saman og fjernast, men det er ikkje krav om at graset må nyttast til fôr. C. Drift av beitelag Tidlegare namn: Tilskot til Organisert beitebruk (jamfør 5) Tilskot kan gjevast til drift av godkjent beitelag som arbeider for felles beitebruk i utmark og redusert beitetap gjennom organisert tilsyn, sanking og andre fellestiltak. Føremålet med ordninga er å stimulere til samarbeidstiltak for å få til ein effektiv beitebruk som bidreg til å halde kulturlandskapet ope. Tilskotet er ei driftsstøtte for det meirarbeidet som ligg i organisering av fellestiltak. Tilskotet kan elles brukast til investeringar eller tiltak i regi av beitelag som er positive for beitebruken. Beitelaga kan søkje om støtte for heimsanka dyr av småfe og storfe som har vore på beite i utmark i minst 8 veker. Mjølkekyr og mjølkegeit i stølsdrift kjem også inn under ordninga, dersom dei oppfyller kravet til minst 8 vekes beiting i utmark (ikkje inngjerda areal) i same beiteområde som andre dyr i beitelaget. Beitelaga kan søkje om tilskot innan 10. november etter nærare informasjon frå Fylkesmannen. Det er frist fram til 10. november med å få registrert nye beitelag i Enhetsregisteret i Brønnøysund. Vilkår: Laget må ha avvikla årsmøte i søknadsåret Laget skal ha gjennomført organisert tilsyn og sanking tilpassa dei lokale tilhøva Laget må levere årsrapport med tapstal saman med førebels årsmelding og rekneskapstal som syner aktivitet i laget i søknadsåret Det er krav om målretta bruk av midlar for beitebruken i søknadsåret, men dette kravet kan fråvikast dersom det i årsmeldinga er omtala konkrete investeringar/satsingar som laget sparar midlar til 9

10 D. Beite av lokalt verdifulle jordbrukslandskap Tidlegare namn: Tilskot til skjøtsel med ammegeit og kje (jamfør 6) Tilskot kan gjevast for ammegeit og kje som beiter på inngjerda/avgrensa areal i minst 8 veker og der beitinga reduserer attgroinga. Føremålet med ordninga er å stimulere til bruk av ammegeit og kje som gode landskapspleiarar for å opne, halde ope og førebyggje attgroing av areal som er viktige for det opne kulturlandskapet. Ordninga gjeld beiting både på og ved jordbruksareal og andre område som ein ønskjer å halde opne. Dette kan til dømes vere elvekantar, vegkantar, rasteplassar, utsiktsområde, stølsvollar og liknande areal. Ammegeit vil her seie geit over eitt år som ikkje vert nytta i mjølkeproduksjonen, samt bukkar og kastratar over eitt år. For kjea gjeld det og avkom av geit i mjølkeproduksjonen. Tilskotet vert gjeve til den som eig dyra på søkjetidspunktet. Vilkår: Arealet skal vere avgrensa av gjerde eller naturleg stengsel I område med mykje busker og halvstore tre vert det stilt krav om at ein kombinerer beiting med manuell skjøtsel slik at arealet står fram som ryddig og stelt. Skjøtselstiltak bør gjennomførast i tråd med rettleiingsmaterialet frå prosjekt Opne landskap Det er ein føresetnad at dyra har rikeleg tilgang på mat og vatn og tek opp det vesentlege av næringstrongen gjennom beite. Kjea skal vere vaksinerte mot paratuberkulose innan 4 vekes alder med mindre buskapen er sjukdomssanert. For å hindre spreiing av smitte oppmodar vi om å bruke dyr frå sjukdomssanerte buskapar. I fylgje Mattilsynet skal geiter og kje haldast isolerte frå andre husdyr ved eventuell utleige og etter eventuelt sal E. Beite av kystlynghei Tidlegare namn: Tilskot til skjøtsel av kystlynghei (jamfør 7) Tilskot kan gjevast til føretak som held ved like område med kystlynghei gjennom hald av sau og geit som beiter ute heile året og tek opp ein vesentleg del av næringstrongen frå beite. Det vert gjeve tilskot til dyr som er over 1 år. Føremålet med ordninga er å halde i hevd område som er viktige for utbreiing av kystlynghei gjennom å oppretthalde driftsforma med heilårsbeiting med sau og geit. Vilkår: Tilskotet gjeld sau og geit som gjennom vinterhalvåret har dagleg beiting på kystlynghei i utmark innanfor landskapsregion 20 i kommunane: Askvoll, Bremanger, Fjaler, Flora, Gulen, Hyllestad, Selje, Solund og Vågsøy. Kontakt kommunen for meir informasjon om områdeavgrensing. Dyra skal beite ute kvar dag heile året og ta opp ein vesentleg del av næringstrongen frå beite. Dyra kan vere inne om natta og i periodar med dårleg ver og kring lamming/kjeing og dei kan støttefôrast ved behov. Dyr av rasen kystgeit samt ammegeit som beiter i dei aktuelle områda er inkluderte i tilskotsordninga 10

11 F. Bevaringsverdige husdyrrasar Tidlegare namn: Tilskot til bevaringsverdige husdyrrasar (jamfør 8) Tilskot kan gjevast for nasjonale, trua bevaringsverdige husdyrrasar som enten har opphav i, eller som har ei spesiell utbreiing av nasjonal verdi i Sogn og Fjordane. Føremålet med ordninga er å stimulere til å ta vare på nasjonale, trua bevaringsverdige husdyrrasar som har opphav i Sogn og Fjordane, eller som har ei spesiell utbreiing av nasjonal verdi i Sogn og Fjordane. Tilskot kan gjevast for husdyrrasane Kystgeit, Vestlandsk fjordfe, Vestlandsk raukolle, Fjordhest og Dølahest. Vilkår: Produksjonen og avlsarbeidet skal utførast i samsvar med krav og retningslinjer frå Mattilsynet Tilskot til Kystgeit kan gjevast for reinrasa avlsdyr over eitt år, kastrerte hanndyr får difor ikkje tilskot. Dyra må vere registrerte i Ammegeitkontrollen Tilskot til Vestlandsk fjordfe og Vestlandsk raudkolle kan gjevast for reinrasa kyr og oksar etter same reglane som for tilskot til verneverdige husdyrrasar i det ordinære produksjonstilskotet. Det er eit vilkår at det vert søkt om produksjonstilskot for dyra, og at dei stettar krava til dokumentasjon der Tilskot til Fjordhest og Dølahest kan gjevast for reinrasa avlsdyr, det vil sei hopper og hingstar (ikkje vallakar) som er tre år eller eldre. Hestane må vere registrerte i Norsk hestesenter sitt register for Fjordhest eller Dølahest. Tilskotet kan berre søkjast på av det føretaket som eig hesten. G. Beite i utmark Tidlegare namn: Tilskot til beitedyr i verneområde (jamfør 9) Tilskot kan gjevast for husdyr som er på beite i minst 8 veker i landskapsvernområde eller nasjonalparkar oppretta med heimel i Naturmangfaldslova der kulturlandskap med beitebruk er eitt av verneføremåla. Føremålet med ordninga er å stimulere til bruk av beitedyr for å halde vedlike areal i verneområde der kulturlandskap er eitt av verneføremåla. Vilkår: Tilskotet gjeld dyr som beiter innanfor Nærøyfjorden LVO, Bleia-Storebotnen LVO med unntak av Bleia Naturreservat, Stølsheimen LVO, Jostedalsbreen NP, Jotunheimen NP/Utladalen LVO, Naustdal Gjengedal LVO, Ålfotbreen LVO, Mørkrisdalen LVO, Vigdalen LVO og Breheimen NP Dyra må ha normalbeite innanfor verneområdet i mesteparten av dei 8 vekene. Dersom eit føretak har ein del av flokken på beite i eit verneområde og resten utanfor, vil ordninga gjelde dei dyra som beitar innanfor. Beitedyr vil ofte streife inn og ut av eit verneområde, og her må ein bruke praktisk skjønn. Dyr som ein veit beiter utanfor verneområdet (t.d. i randsonene eller i innfallsportane til verneområdet) kan det ikkje gjevast tilskot for Det kan ikkje søkjast for same beitedyra i meir enn eitt verneområde i same søknadsomgang 11

12 H. Skjøtsel av gravminne Tidlegare namn: Tilskot til skjøtsel av automatisk freda kulturminne (jamfør 10) Ordninga omfattar gravrøyser og gravhaugar frå bronse- og jernalder. Føremålet med ordningane er å ta vare på og skjøtte automatisk freda kulturminne som viktige element i jordbruket sitt kulturlandskap og i gardshistoria. Automatisk freda kulturminne, tidlegare kalla fornminne, er kulturminne frå før reformasjonen (1537). Vilkår: Kulturminna skal vere registrerte i Riksantikvaren sin database Opplysningar er tilgjengeleg i Kvart føretak kan få tilskot for inntil 10 automatisk freda kulturminne Skjøtselen gjeld primært å fjerne vegetasjon for å ta vare på kulturminna og få dei til å stå tydelegare fram i landskapet Aktuelle skjøtselstiltak er å slå gras, sage/skjære ned busker, kratt, tre etc. og å transportere det vekk. Det skal ikkje nyttast plantevernmiddel Skjøtsel av kulturminna må vere i samsvar med retningslinjer frå kulturminnemynda i fylkeskommunen. Retningslinjene er tilgjengelege på Det er forbod mot tiltak som kan skade, øydelegge, skjemme desse kulturminna eller føre til fare for at det kan skje, jf. lov om kulturminne 3. Det skal ikkje gravast eller gjerast andre tiltak i kulturminna eller omliggande mark. Det skal heller ikkje gjerast tiltak som fører til skade på grasmarka, og røter skal ikkje fjernast Det må takast kontakt med kulturminnemynda i fylkeskommunen for å få skriftleg løyve til andre tiltak dersom slike synest vere naudsynte J. Skjøtsel av bakkemurar, trerekker og skigardar Tidlegare namn: Tilskot til skjøtsel av steingardar og bakkemurar (jamfør 10) Føremålet med ordninga er å ta vare på steingardar og bakkemurar som eit særtrekk ved kulturlandskapet i fylket. Ein bakkemur er ein støttemur i naturstein som held jord og terreng på plass, ofte som ei terasering av jordbruksareal eller som støtte for gamle landbruksvegar. Vilkår: Tilskot kan gjevast til føretak som tek vare på og skjøttar gamle steingardar og bakkemurar. Den kulturhistoriske verdien er sentral, og nye gjerde eller murar fell difor utanfor ordninga. Ordninga gjeld heller ikkje murar langs elvar,bekkar og kanalar Bakkemuren må vere minst 50 cm høg Steingarden må vere minst 75 cm høg og vere eit oppmura gjerde, ikkje ei ryddingsrøys Steingarden/bakkemuren skal haldast fri for vegetasjon og vere i ein slik stand at den framstår som eit godt synleg element i landskapet Det kan berre søkjast tilskot for den delen av den opphavlege gjerdelinja som framstår som heil Vedlikehald må utførast på begge sider av steingarden. To naboar kan ikkje søkje om tilskot for same gjerdestrekning, men kan ta ansvar for to ulike delar 12

13 K. Skjøtsel av styvingstre Tidlegare namn: Tilskot til skjøtsel av styvingstre (jamfør 10) Føremålet med ordninga er å ta vare på styvingstre som eit særtrekk ved kulturlandskapet i fylket og som biologiske og kulturhistoriske viktige element. Vilkår: Tilskotet gjeld eldre styvingstre som blir styva/nava jamleg av artar som det tidlegare har vore tradisjon på å styve i fylket: alm, ask, eik, lind, bjørk, selje og rogn Styvingstrea må vere styva/nava jamleg, dvs om lag kvart femte tilsjuande år, og trea må såleis ha vore styva i løpet av dei fem til sju siste åra Det vert berre gjeve tilskot for skjøtsel av styvingstre der det tradisjonelt har vore styva og det framleis finst eldre styvingstre Tilskotet gjeld i utgangspunktet berre eldre styvingstre (ikkje styvingstre oppretta i 2005 eller seinare), men det kan gjevast tilskot for nye tre som erstattar eldre styvingstre som døyr Eit styvingstre skal teljast som eitt tre sjølv om det har fleire stammar frå same rota Det er ikkje krav om at lauvet må nyttast som fôr, men kappa greiner og lauv må fjernast frå området slik at området framstår som ryddig og stelt Styvinga skal utførast i samsvar med retningslinjer frå Fylkesmannen, sjå rettleiingsheftet Føretak som mottek tilskot frå Direktoratet for naturforvaltning si tilskuddsordning for utvalgte naturtyper til skjøtsel av styvingstre kan ikkje same året motta tilskot til skjøtsel av dei same trea gjennom Regionalt miljøprogram L. Skjøtsel av biologisk verdifulle areal Tidlegare namn: Tilskot til skjøtsel av særleg verdifulle slåtte- og beitemarker (jamfør 11) Tilskot kan gjevast til skjøtsel av gamal slåttmark som er særleg verdifull for biologisk mangfald i kulturlandskapet. Føremålet med ordninga er å ta vare på og skjøtte gamle slåttemarker som er særleg verdifulle for biologisk mangfald i kulturlandskapet. Vilkår: Tilskotet gjeld gamal slåttemark med vegetasjon utforma ved slått og eventuell beiting gjennom langvarig og regelmessig hevd, der gjødsling og/eller jordarbeiding ikkje eller berre i liten grad har vore praktisert Arealet skal vere registrert i Naturbase ( eller vere klarlagt og planlagt innlagt i Naturbase som slåttemark, lauveng, kalkrik eng, slåtte- og beitemyr eller fukteng med verdi A, B eller C. Søkjarar som har uregistrerte areal som dei meiner kan vere ein slik naturtype, kan melde desse inn via kommunen til Fylkesmannen, som kan vurdere om areala bør registrerast i Naturbase. Arealet skal skjøttast i tråd med retningslinjer frå Fylkesmannen, sjå rettleiingsheftet Føretak som mottek tilskot frå Direktoratet for naturforvaltning si tilskotsordning for utvalgte naturtyper, kan ikkje same året motta tilskot til skjøtsel av det same arealet gjennom Regionalt miljøprogram. 13

14 M. Beite av biologisk verdifulle areal Tidlegare namn: Tilskot til skjøtsel av særleg verdifulle slåtte- og beitemarker (jamfør 11) Tilskot kan gjevast til skjøtsel av gamal beitemark som er særleg verdifull for biologisk mangfald i kulturlandskapet. Vilkår: Tilskotet gjeld gamal beitemark med vegetasjon utforma ved beiting gjennom langvarig og regelmessig hevd, der gjødsling og/eller jordarbeiding ikkje eller berre i liten grad har vore praktisert Arealet skal vere registrert i Naturbase ( eller kartlagt og planlagt innlagt i Naturbase som naturbeitemark eller hagemark med verdi A, B eller C. Søkjarar som har uregistrerte areal som dei meiner kan vere ein slik naturtype, kan melde desse inn via kommunen til Fylkesmannen, som kan vurdere om areala bør registrerast i Naturbase Arealet skal skjøttast i tråd med retningslinjer frå Fylkesmannen, sjå rettleiingsheftet Føretak som mottek tilskot frå Direktoratet for naturforvaltning si tilskotsordning for utvalgte naturtyper, kan ikkje same året motta tilskot til skjøtsel av det same arealet gjennom Regionalt miljøprogram. 3.3 Tilskot til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) SMIL-midlane skal bidra til å fremje natur- og kulturminneverdiane i kulturlandskapet og redusere ureininga frå jordbruket, utover det som kan forventast gjennom vanleg jordbruksdrift. Fylkesmannen fordelar ei årleg SMIL-ramme til kommunane ut frå behov og omfanget av jordbruksverksemd. Kommunane har ansvaret for å lyse ut midlane og prioritere prosjekt og tiltak ut i frå lokale målsettingar og strategiar. I tillegg forventar Fylkesmannen at kommunane stimulerer til SMIL-tiltak som kan byggje opp under målsettingar og tilskotsordningar innanfor Regionalt miljøprogram for Sogn og Fjordane (RMP). Kommunar med ansvar for Verdsarvområde og Utvalde kulturlandskap i jordbruket bør prioritere og stimulere til SMIL-tiltak i tråd med forvaltnings- og skjøtselsplanar for desse områda. Som i resten av landet, går største delen av SMIL-midlane i Sogn og Fjordane til gamal kulturmark og freda og verneverdige bygningar. Det er viktig at kommunane har forvaltningsrutinar og kompetanse til å handsame og prioritere søknader innanfor desse tema på ein måte som sikrar målretta bruk av midlane. For å bidra til dette, vil Fylkesmannen lage til ei samling for kommunane i 2014 om restaurering og skjøtsel av gamal kulturmark 3.4 Tilskot til drenering av jordbruksjord Tilskotet skal bidra til å auke kvaliteten på tidlegare grøfta jordbruksjord, og å redusere faren for avrenning av næringsstoff til vassdrag. Dette gjeld primært fulldyrka jord, men kan også omfatte jord som er overflatedyrka. Tilskotet utgjer kroner per dekar for systematisk grøfting, profilering og 14