Handlingsplan Februar Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Sogn og Fjordane

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Handlingsplan Februar Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Sogn og Fjordane"

Transkript

1 Februar 2017 Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Sogn og Fjordane Handlingsplan 2017 Storfe på beite i Helgheimsdalen, Jølster. Foto: Arne Sandnes Hovudmål for Regionalt Bygdeutviklingsprogram: Sogn og Fjordane skal auke matproduksjonen med 1 % pr år og skape eit mangfald av arbeidsplassar i bygdene samstundes som vi tek vare på det særmerkte kulturlandskapet og oppfyller dei nasjonale måla innan miljø og klima. Utarbeidd i samarbeid mellom Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, Sogn og Fjordane Bondelag, Sogn og Fjordane Bonde- og Småbrukarlag, Vestskog, Innovasjon Norge, KS og Sogn og Fjordane Fylkeskommune.

2 Innhald 1. Innleiing Næringsutvikling tiltak for å nå oppsette mål Matproduksjon Skog og bioenergi Bygdenæringar Bygde- og lokalsamfunnsutvikling Kulturlandskap og ureining Tilskot gjennom Regionalt miljøprogram (RMP) Omtale av dei ulike ordningane Tilskot til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) Tilskot til drenering av jordbruksjord Gjerdehald og beitebruk Organisert beitebruk Tilskot til tiltak i beiteområde i utmark Verdsarvområdet og Utvalde kulturlandskap Oppfølging av vassrammedirektivet Miljøverdiar som grunnlag for næringsutvikling Tilskot til utsiktsrydding Klimatiltak i landbruket Berekraftig skogbruk næringstiltak og klimatiltak Tre likeverdige mål for berekraftig Skogbruk som næring Hogst, planting og skogkultur Samarbeid mellom skogeigarar Infrastruktur for ein effektiv logistikk Mekanisk og biologisk skade på skog Økonomisk drivverdige treslag Skog som klimatiltak Val av treslag i produksjonsskogen Treslag og proveniensar Stort potensiale i Sogn og Fjordane Skogkultur Verneskog Forvaltning av midlar til næringsutvikling Side 2 av 39

3 6.1 Forvaltning av midlane Generelt om tilretteleggingstiltak Verkemiddel bedriftsretta tiltak Støtte til ulike næringar Driftsbygningar for husdyrhald Hagebruk frukt og bær Økologisk landbruk Juletreproduksjon Inn på tunet Lokal mat, reiseliv og opplevingar Forvaltning av midlar til skogbrukstiltak Overordna retningsliner for bruk av LUF-midlar til skogsvegbygging og drift i vanskeleg terreng i Sogn og Fjordane Tilskot til skogkultur, rydding, planting og førstegangstynning Tilskot til skogbruksplanlegging med miljøregistrering Gjennomføring Side 3 av 39

4 1. Innleiing Handlingsplanen skal følgje opp Regionalt Bygdeutviklingsprogram i Sogn og Fjordane slik det er skissert i Stortingsmeldinga Velkommen til bords (Meld. St 9 ( ). Handlingsplanen for 2017 gjeld inntil ny handlingsplan er vedteken for Norsk landbrukspolitikk er samansett og er ein balansegang mellom ulike omsyn og målsettingar. I samband handsaminga av meldinga «Velkommen til bords» gav Stortinget støtte (Prop. 1 ( )) til ein ny målstruktur for landbruks- og matpolitikken. Departementet legg til grunn at dei same fire hovudmåla i meldinga matsikkerheit, landbruk over heile landet, auka verdiskaping og berekraftig landbruk står fast, men legg opp til ein reduksjon i talet på delmål for å forenkle målstrukturen. Mattryggleik Produsere og sikre tilgang til maten forbrukarane etterspør Sikre forbrukarane trygg mat God dyre- og plantehelse samt god dyrevelferd Landbruk over heile landet Balansert geografisk utvikling i landbruket Sterkt og effektivt landbruk Ei økologisk og økonomisk berekraftig reindrift Auka verdiskaping Konkurransedyktig råvareproduksjon og næringsmiddelindustri Lønsam utnytting av gardens samla ressursar Berekraftig skogbruk og konkurransedyktig skog- og trebaserte verdikjedar Berekraftig landbruk Ivareta landbrukets kulturlandskap Berekraftig bruk av og vern om landbrukets areal og ressursgrunnlag Redusert utslepp av klimagassar, auka lagring av karbon og gode klimatilpassingar Regionalt bygdeutviklingsprogram for Sogn og Fjordane er fastsett etter ein grundig prosess der ulike partar har kome til ordet. Når regionalt bygdeutviklingsprogram skal reviderast i 2017 vil det vere naturleg å knyte revisjonen opp mot den nye planen for landbruk under Verdiskapingsplan for Sogn og Fjordane som Fylkestinget har vedteke. Handlingsplanen skal gje detaljerte føringar for forvaltning av statlege økonomiske verkemiddel frå Landbruks- og Matdepartementet. Statlege føringar gjennom tildelingsbrev, forskrifter og rundskriv er overordna den regionale planen. For 2016 er Sogn og Fjordane tildelt følgjande midlar: Ordning Kr Forvalta av Midlar til utgreiings- og tilretteleggingstiltak i landbruket (UTM) Fylkesmannen Midlar til investering og bedriftsutvikling i landbruket (IBU) Innovasjon Norge RMP - Regionalt miljøprogram Fylkesmannen SMIL Spesielle miljøtiltak i jordbruket Kommunane Tilskot til grøfting av dyrka mark Kommunane Tilskot til investeringstiltak i beiteområde Fylkesmannen Nærings- og miljøtiltak i skogbruket (skogkultur, tynning mm) Kommunane Nærings- og miljøtiltak i skogbruket (vegar, taubaner mm) Fylkesmannen Klima og miljøprogram utviklingstiltak for miljø i jordbruket Fylkesmannen Tilskot til utsiktsrydding Fylkesmannen Utvalde kulturlandskap og verdsarvsatsinga i Nærøyfjorden Fylkesmannen Rekruttering og kompetanseheving i landbruket Fylkeskommunen SUM Side 4 av 39

5 2. Næringsutvikling tiltak for å nå oppsette mål Hovudmål: Sogn og Fjordane skal legge til rette for å skape lønsame arbeidsplassar som også nye brukarar og unge vil satse på. 2.1 Matproduksjon Mål: 1. Gje konkurransedyktig inntekt og ordna fritid for bonden 2. Auke volumet av mjølk, kjøt, egg med 1 % pr år og frukt/bær med over 5 % pr år 3. Auke arealet og produsert volum av økologisk frukt, bær og lammekjøt 4. Oppretthalde storleik og betre kvaliteten på jordbruksarealet 5. Utvikle garden som ein attraktiv arbeidsplass Strategiar Tiltak Ansvarleg 1. Ha ein høg og relevant fagkompetanse hos Støtte opp om fylkesdekkande møteplassar/arrangement for bønder Alle næringsutøvarane 2. Oppretthalde gode fagmiljø med Vidareføre mobiliseringsprosjekta ku, geit, sau, frukt/bær/grønt og økologisk Alle smittande optimisme 3. Søke og ta i bruk ny kunnskap og nye arbeidsmetodar for å utvikle den Gje råd om moderne fjøs med effektive planløysingar og moderne innandørs-mekanisering TINE, NLR tradisjonelle jordbruksnæringa 4. Informere om forventa produksjonsnivå i jordbruket, til dømes avlingsnivå pr dekar innan Gje økonomisk støtte til fornying av det faste driftsapparatet i samsvar med endra krav til dyrevelferd, arbeidsmiljø og effektivitet IN frukt/bær, mjølkeyting pr ku og Motivere og stimulere til fornying av Alle kjøtproduksjon pr mordyr for sau og driftsapparatet og samarbeid mellom ammeku driftseiningar med sikte på auka 5. Utfordre kommunane til å utarbeide produksjon og kvalitet plan for kjerneområde landbruk Stimulere til auka produksjon gjennom NLR, 6. Ta i bruk tekniske nyvinningar og moderne plantingar og effektive Njøs, FM moderne driftsmåtar driftsmåtar i frukt/bær 7. Ta i bruk FoU-arbeid innan våre Definere middelproduksjon, produksjonar minimumsproduksjon for å få tilskot, og synleggjere kva som er mogleg å FM oppnå ved god drift Utfordre kommunane til å utarbeide planar for kjerneområde landbruk / FM landbruksplanar og gje gode døme på slike planar Ta initiativ til og følgje opp FoU-arbeid Alle innan frukt/bær og husdyrproduksjonane Økologisk landbruk: Auka volum av frukt/bær og lam. Omsette økologiske lam som økologisk FM, Njøs, NLR Side 5 av 39

6 Stimulere til korte kompetansegjevande kurs for næringsutøvarane Stimulere til rekrutteringsprosjekt i næringa Forkortingar: FM= fylkesmannen, IN= Innovasjon Norge, NLR= Norsk Landbruksrådgiving, BL= Bondelaget, BSL=Småbrukarlaget, SFskog= Skogeigarlaget, Njøs= Njøs Næringsutvikling as FK FK 2.2 Skog og bioenergi Mål: 1. Gje auka forteneste til skogeigaren og ei samfunnsmessig verdiskaping 2. Auke hogsten til m 3 pr år innan Forynge og plante til minst like mykje areal som vert hogge, og auke arealet med kulturskog 4. Auke utnyttinga av produktivt skogareal og sikre langsiktig ressurstilgang 5. Auke den lokale verdiskapinga av trevirke og etablere fleire lokale arbeidsplassar 6. Auke bruk av bioenergi frå trevirke i Sogn og Fjordane 7. Auke bruk av tre i bygg Strategiar Tiltak Ansvarleg 1. Ha ein høg og fagleg relevant kompetanse i privat og offentleg Støtte opp om skogdagar og fylkesdekkande møteplassar/arrangement Alle rådgjevingsteneste 2. Utvikle samarbeid mellom Utfordre kommunane til å sikre eigen kompetanse innan skog FM skogeigarar på tvers av eigedomsgrenser Vidareføre mobiliseringsprosjekta på hogst og samarbeid mellom skogeigarar FM, Vestskog 3. Utarbeide heilskaplege arealplanar og planer for tilfredsstillande Greie ut kostnadsdeling i verdikjeda for tømmer frå stubb til stove. FM infrastruktur Auka kapasitet på planlegging av 4. Legge til rette for lokale skogsvegar der dette blir bygd i samarbeid FM entreprenørar som driftar skogen mellom skogeigarar 5. Auke lokal vidareforedling av tre Ved tildeling av midlar prioritere 6. Ta i bruk FoU-arbeid på driftsteknikk samarbeid mellom skogeigarar framfor FM volum skog Gjennomføre prosjekt Tredrivar Starte opp arbeidet med Hovudplan veg i to kommunar og utbetring av flaskehalsar IN, FK, FM FM, Kom på offentleg veg Kartfeste flaskehalsar på offentleg veg FM FM, Finne fram til plassering av framtidige Vestskog tømmerkaier Stimulere til korte kurs for næringsutøvarane Stimmulere til rekrutteringsprosjekt i næringa FK FK Forkortingar: FM= fylkesmannen, IN= Innovasjon Norge, NLR= Norsk Landbruksrådgiving, BL= Bondelaget, BSL=Småbrukarlaget, SFskog= Skogeigarlaget, Kom=kommune Side 6 av 39

7 2.3 Bygdenæringar Mål: 1. Utvikle variert og lønsam næringsaktivitet på gardsbruk og i bygdene 2. Etablere fleire arbeidsplassar innafor lokal mat, Inn på tunet, opplevingar og energiproduksjon Strategiar Tiltak Ansvarleg 1. Ha eit nettverk mellom tilbydarar av liknande tenester Støtte opp om fylkesdekkande nettverk og møteplassar/arrangement Alle 2. Sikre at bygdenæringar vert ein del av det kommunale næringsarbeidet Ha bygdenæringar som tema på nettverkssamlingane for kommunane. FM, FK 3. Leggje til rette for fagleg skolering/oppfølging av bedrifter 4. Stimulere til felles marknadsarbeid og Mobilisere bygdenæringsgründarar til å delta på etablerarkurs og bedriftsutviklingskurs Kom distribusjonsløysingar 5. Kople mindre nettverk opp mot Lokal mat: Mobiliseringsarbeid for nye produsentar FM, Navet etablerte fagmiljø Inn på tunet: Følgje opp og gjennomføre handlingsplanen for Inn Alle på tunet Opplevingar: Medverke til at landbruksbaserte opplevingsbedrifter FK, Des vert knytt opp i etablerte nettverk Forkortingar: FM= Fylkesmannen, IN= Innovasjon Norge, FK= Fylkeskommunen, BL= Bondelaget, BSL=Småbrukarlaget, SFSkog= Skogeigarlaget, Des= destinasjonsselskapa, Navet= Kompetansenavet Vest 2.4 Bygde- og lokalsamfunnsutvikling Mål: 1. Utvikle livskraftige lokalsamfunn, der både kvinner og menn har like moglegheiter, og der ungdom finn ei utfordrande og attraktiv framtid. Strategiar Tiltak Ansvarleg 1. Oppretthalde og utvikle desentraliserte samfunnsfunksjonar og velferdstilbod 2. Stimulere evna til entreprenørskap og etablering av lokale arbeidsplassar 3. Utfordre kommunane og bygder til å samarbeide om lokale utviklingsprosjekt Støtte opp om næringsretta mobiliseringsarbeid i grendene Vedlikehalde og utvikle viktige fellesfunksjonar i grenda t.d. veg, mobildekning og breiband Følgje opp utprøvinga av Grend+ i Naustdal kommune FM, kom, FK FK, kom FK Arbeidet med lokalsamfunnsutvikling (LUK), Bulyst og Bygdeutviklingsprogrammet er avslutta i perioden. Forkortingar: FM= Fylkesmannen, FK= Fylkeskommunen, Kom= kommunen Side 7 av 39

8 3. Kulturlandskap og ureining Mål: 1. Ta vare på og utvikle det opne og særmerkte kulturlandskapet 2. Redusere ureining knytt til tap av næringsstoff frå jordbruksareal til luft og vatn Strategiar Tiltak Ansvarleg 1. Utvikle støtteordningar som gjennom aktiv landbruksdrift fremjar vedlikehald av fylket sine særprega Ha langsiktige og stabile regionale tilskotsordningar som stimulerer til skjøtsel av kulturlandskapet FM, BL, BSL kulturlandskapstypar, verdifulle kulturmarkstypar og kulturmiljø 2. Gje betaling for produksjon av prioriterte miljøgode for samfunnet Stimulere kommunane til målretta bruk av SMIL-midlane i lys av måla med RMP, RBU og spesielt verdifulle kulturlandskap i fylket FM Gjennomføre kurs og gjere tilgjengeleg informasjonsmateriell for bønder om skjøtsel av kulturlandskapet Kom, FM Samling for kommunane om SMIL FM, FK Kurs for bønder om miljøkravet i tilskotsordningane i jordbruket Følgje opp forvaltninga av kulturlandskapet i verdsarvområdet i NLR, Kom FM, Kom Nærøyfjorden og utvalde kulturlandskap på Grinde og Hoddevik Følgje opp vassrammedirektivet og ureining frå landbruk til vassdrag Evaluere og synleggjere effekten av SMIL-midlane FM, kom FM Forkortingar: FM= Fylkesmannen, FK= Fylkeskommunen, Kom= kommunen, BL= Bondelaget, BSL=Småbrukarlaget, NLR= Norsk Landbruksrådgiving 3.1 Tilskot gjennom Regionalt miljøprogram (RMP) Regionalt miljøprogram er tufta på Forskrift om tilskot til regionale miljøtiltak i jordbruket for Sogn og Fjordane. Det skal stimulere til å ta vare på og utvikle det opne og særmerkte kulturlandskapet i fylket og at jordbruket vert drive på ein miljømessig forsvarleg måte. Tilskota i miljøprogrammet er ei årleg driftsstøtte til føretak som oppfyller vilkåra og skal fungere som betaling for miljøvennelege driftsformer og produksjon av miljøgode for samfunnet. Det er ein føresetnad at søkjar også sender inn og får godkjent søknad om produksjonstilskot. Det er berre den som får produksjonstilskot på eit areal som også kan søkje om tilskot til arealet eller element i kulturlandskapet for dette arealet. I 2013 vart det innført eit nytt nasjonalt datasystem slik at søkarane kan søkje via nett og kommunane handsame søknadene på nett. Datasystemet definerer nokre rammer som tilskotsordningane i dei ulike fylka må tilpasse seg. Side 8 av 39

9 Under fylgjer oppsummering av tiltak og tilskotssatsar i RMP. Tiltak Drift av enkeltseter med mjølkeproduksjon, 4-6 og 6-8 veker, kr/støl Drift av fellesseter med mjølkeproduksjon, 4-6 og 6-8 veker, kr/støl Tilskot utbetalt 2017 (Endeleg sats) 20000/ /30000 Tilskot utbetalt 2018 (Førebels sats) 20000/ /30000 Skjøtsel av bratt areal, helling 1:5 og 1:3, kr/dekar 264/ /378 Drift av beitelag, heimsanka småfe og storfe, kr/dyr 8/16 8/16 Beite av lokalt verdifulle jordbrukslandskap, kr/dyr Beite i utmark (verneområda), småfe og storfe/hest, kr/dyr 50/100 50/100 Skjøtsel av gravminne, kr/stk Skjøtsel av bakkemurer, trerekker og skigardar, kr/m (inkl. steingjerde) Skjøtsel av styvingstre, kr/stk Skjøtsel av biologisk verdifulle areal, kr/daa Beite av biologisk verdifulle areal, kr/daa Omtale av dei ulike ordningane A. Drift av enkeltseter med mjølkeproduksjon og drift av fellesseter med mjølkeproduksjon Tilskot kan gjevast for minst 4 veker stølsdrift med mjølkeproduksjon der heile mjølkeproduksjonen på føretaket skjer på stølen i denne perioden. Det kan gjevast ekstra tilskot ved minst 6 vekers stølsdrift. Føremålet med ordninga er å ta vare på dei særmerkte verdiane i kulturlandskapet knytt til stølsdrift med mjølkeproduksjon på storfe og/eller geit. Dersom eit føretak driv to åtskilde stølar, kan det søkast på tilskot for begge stølane avhengig av kor lang drift det er på kvar støl. For at to stølar her skal kunne reknast som åtskilde må dei ha kvart sitt produksjonsanlegg/mjølkestall, og beiteområdet der dyra beiter på dei to stølane skal ikkje vere overlappande. For fellesstølar, dvs der fleire føretak har felles drift på stølen, blir tilskotet delt på tal medlemar i fellesstølen. Samdrift som har stølsdrift i slik fellesstøl vert rekna som eitt medlem. Det kan gjevast dispensasjon for bruk som deltek i saneringsprosjektet Friskare geiter og som tidlegare har fått tilskot til stølsdrift og som skal starte oppatt produksjonen. Vilkår: All mjølkeproduksjon må skje på stølen i den perioden det vert søkt om tilskot for Stølsdrifta må vere knytt til beitebruk i utmark, og den må ha ein positiv verdi for kulturlandskapet B. Skjøtsel av bratt areal Tilskot kan gjevast til føretak der minst 20 % av den fulldyrka og overflatedyrka jorda har ei helling på 1:5 eller brattare. Det er ein føresetnad at arealet vert slått eller pussa minst ein gong pr. år. Det kan gjevast støtte til inntil kr ,- pr føretak. Det kan gjevast ekstra støtte til areal med helling på 1:3 eller brattare. Kring 50 % av RMP-ramma bør brukast til bratt areal. Side 9 av 39

10 Føremålet med ordninga er å skjøtte bratt areal som eit særpreg for kulturlandskapet i fylket. Ordninga gjeld også fulldyrka og overflatedyrka areal som vert brukt til hagebruk. Vilkår: Arealet må slåast eller pussast minst ein gong kvart år, areal som berre vert beita kan ikkje godkjennast På areal som ikkje vert beita må graset samlast og fjernast. Dette gjeld både etter slått og ved bruk av beitepussar. Det er ikkje eit krav at graset må nyttast til fôr. C. Drift av beitelag Tilskot kan gjevast til drift av godkjent beitelag som arbeider for felles beitebruk i utmark og redusert beitetap gjennom organisert tilsyn, sanking og andre fellestiltak. Føremålet med ordninga er å stimulere til samarbeidstiltak for å få til ein effektiv beitebruk som bidreg til å halde kulturlandskapet ope. Tilskotet er ei driftsstøtte for det meirarbeidet som ligg i organisering av fellestiltak. Tilskotet kan elles brukast til investeringar eller tiltak i regi av beitelag som er positive for beitebruken. Beitelaga kan søkje om støtte for heimsanka dyr av småfe og storfe som har vore på beite i utmark i minst 8 veker. Mjølkekyr og mjølkegeit i stølsdrift kjem også inn under ordninga, dersom dei oppfyller kravet til minst 8 vekes beiting i utmark (ikkje inngjerda areal) i same beiteområde som andre dyr i beitelaget. Beitelaga kan søkje om tilskot innan 10. november etter nærare informasjon frå Fylkesmannen. Det er frist fram til 10. november med å få registrert nye beitelag i Enhetsregisteret i Brønnøysund. Vilkår: Laget må ha avvikla årsmøte i søknadsåret Laget skal ha gjennomført organisert tilsyn og sanking tilpassa dei lokale tilhøva Laget må levere årsrapport med tapstal saman med førebels årsmelding og rekneskapstal som syner aktivitet i laget i søknadsåret Det er krav om målretta bruk av midlar for beitebruken i søknadsåret, men dette kravet kan fråvikast dersom det i årsmeldinga er omtala konkrete investeringar/satsingar som laget sparar midlar til D. Beite av lokalt verdifulle jordbrukslandskap Tilskot kan gjevast for ammegeit og kje som beiter på inngjerda/avgrensa areal i minst 8 veker og der beitinga reduserer attgroinga. Føremålet med ordninga er å stimulere til bruk av ammegeit og kje som gode landskapspleiarar for å opne, halde ope og førebyggje attgroing av areal som er viktige for det opne kulturlandskapet. Ordninga gjeld beiting både på og ved jordbruksareal og andre område som ein ønskjer å halde opne. Dette kan til dømes vere elvekantar, vegkantar, rasteplassar, utsiktsområde, stølsvollar og liknande areal. Ammegeit vil her seie geit over eitt år som ikkje vert nytta i mjølkeproduksjonen, samt bukkar og kastratar over eitt år. For kjea gjeld det og avkom av geit i mjølkeproduksjonen. Tilskotet vert gjeve til den som eig dyra på søkjetidspunktet. Side 10 av 39

11 Vilkår: Arealet skal vere avgrensa av gjerde eller naturleg stengsel I område med mykje busker og halvstore tre vert det stilt krav om at ein kombinerer beiting med manuell skjøtsel slik at arealet står fram som ryddig og stelt. Skjøtselstiltak bør gjennomførast i tråd med rettleiingsmaterialet frå prosjekt Opne landskap Det er ein føresetnad at dyra har rikeleg tilgang på mat og vatn og tek opp det vesentlege av næringstrongen gjennom beite. Kjea skal vere vaksinerte mot paratuberkulose innan 4 vekes alder med mindre buskapen er sjukdomssanert. For å hindre spreiing av smitte oppmodar vi om å bruke dyr frå sjukdomssanerte buskapar. I fylgje Mattilsynet skal geiter og kje haldast isolerte frå andre husdyr ved eventuell utleige og etter eventuelt sal E. Bevaringsverdige husdyrrasar Ordninga vart i Jordbruksoppgjeret 2015 tatt inn under bevaringsverdige husdyrraser i ordinært produksjonstilskot og vart då avslutta som ei regional ordning. F. Beite i utmark (landskapsvernområde og nasjonalparkar) Tilskot kan gjevast for husdyr som er på beite i minst 8 veker i landskapsvernområde eller nasjonalparkar oppretta med heimel i Naturmangfaldslova der kulturlandskap med beitebruk er eitt av verneføremåla. Føremålet med ordninga er å stimulere til bruk av beitedyr for å halde vedlike areal i verneområde der kulturlandskap er eitt av verneføremåla. Vilkår: Tilskotet gjeld dyr som beiter innanfor Nærøyfjorden LVO, Bleia-Storebotnen LVO med unntak av Bleia Naturreservat, Stølsheimen LVO, Jostedalsbreen NP, Jotunheimen NP/Utladalen LVO, Naustdal Gjengedal LVO, Ålfotbreen LVO, Mørkrisdalen LVO, Vigdalen LVO og Breheimen NP Dyra må ha normalbeite innanfor verneområdet i mesteparten av dei 8 vekene. Dersom eit føretak har ein del av flokken på beite i eit verneområde og resten utanfor, vil ordninga gjelde dei dyra som beitar innanfor. Beitedyr vil ofte streife inn og ut av eit verneområde, og her må ein bruke praktisk skjønn. Dyr som ein veit beiter utanfor verneområdet (t.d. i randsonene eller i innfallsportane til verneområdet) kan det ikkje gjevast tilskot for Det kan ikkje søkjast for same beitedyra i meir enn eitt verneområde i same søknadsomgang G. Skjøtsel av automatisk freda gravminne Ordninga omfattar gravrøyser og gravhaugar frå bronse- og jernalder. Føremålet med ordninga er å ta vare på og skjøtte automatisk freda kulturminne i form av gravrøyser og gravhaugar som viktige element i jordbruket sitt kulturlandskap og i gardshistoria. Gravminne frå bronse og jernalderen er automatisk freda kulturminne, tidlegare kalla fornminne (jf. Lov om kulturminne). Vilkår: Gravminna skal vere registrerte i Riksantikvaren sin database Opplysningar er tilgjengeleg i Kvart føretak kan få tilskot for inntil 10 automatisk freda kulturminne Side 11 av 39

12 Skjøtselen gjeld primært å fjerne vegetasjon for å ta vare på kulturminna og få dei til å stå tydelegare fram i landskapet Aktuelle skjøtselstiltak er å slå gras, sage/skjære ned busker, kratt, tre etc. og å transportere det vekk. Det skal ikkje nyttast plantevernmiddel Skjøtsel av kulturminna må vere i samsvar med retningslinjer frå kulturminnemynda i fylkeskommunen. Retningslinjene er tilgjengelege på Det er forbod mot tiltak som kan skade, øydelegge, skjemme desse kulturminna eller føre til fare for at det kan skje, jf. lov om kulturminne 3. Det skal ikkje gravast eller gjerast andre tiltak i kulturminna eller omliggande mark. Det skal heller ikkje gjerast tiltak som fører til skade på grasmarka, og røter skal ikkje fjernast Det må takast kontakt med kulturminnemynda i fylkeskommunen for å få skriftleg løyve til andre tiltak dersom slike synest vere naudsynte H. Skjøtsel av steingardar, bakkemurar, trerekker og skigardar Føremålet med ordninga er å ta vare på steingardar og bakkemurar som eit særtrekk ved kulturlandskapet i fylket. Ein bakkemur er ein støttemur i naturstein som held jord og terreng på plass, ofte som ei terrassering av jordbruksareal eller som støtte for gamle landbruksvegar. Vilkår: Tilskot kan gjevast til føretak som tek vare på og skjøttar gamle steingardar og bakkemurar. Den kulturhistoriske verdien er sentral, og nye gjerde eller murar fell difor utanfor ordninga. Ordninga gjeld heller ikkje murar langs elvar, bekkar og kanalar Bakkemuren må vere minst 50 cm høg Steingarden må vere minst 75 cm høg og vere eit oppmura gjerde, ikkje ei ryddingsrøys Steingarden/bakkemuren skal haldast fri for vegetasjon og vere i ein slik stand at den framstår som eit godt synleg element i landskapet Det kan berre søkjast tilskot for den delen av den opphavlege gjerdelinja som framstår som heil Vedlikehald må utførast på begge sider av steingarden. To naboar kan ikkje søkje om tilskot for same gjerdestrekning, men kan ta ansvar for to ulike delar I. Skjøtsel av styvingstre Føremålet med ordninga er å ta vare på styvingstre som eit særtrekk ved kulturlandskapet i fylket og som biologiske og kulturhistoriske viktige element. Vilkår: Tilskotet gjeld eldre styvingstre som blir styva/nava jamleg av artar som det tidlegare har vore tradisjon på å styve i fylket: alm, ask, eik, lind, bjørk, selje og rogn Styvingstrea må vere styva/nava jamleg, dvs om lag kvart femte til sjuande år, og trea må såleis ha vore styva i løpet av dei fem til sju siste åra Det vert berre gjeve tilskot for skjøtsel av styvingstre der det tradisjonelt har vore styva og det framleis finst eldre styvingstre Tilskotet gjeld i utgangspunktet berre eldre styvingstre (ikkje styvingstre oppretta i 2005 eller seinare), men det kan gjevast tilskot for nye tre som erstattar eldre styvingstre som døyr Eit styvingstre skal teljast som eitt tre sjølv om det har fleire stammar frå same rota Side 12 av 39

13 Det er ikkje krav om at lauvet må nyttast som fôr, men kappa greiner og lauv må fjernast frå området slik at området framstår som ryddig og stelt Styvinga skal utførast i samsvar med retningslinjer frå Fylkesmannen, sjå rettleiingsheftet Føretak som mottek tilskot frå Direktoratet for naturforvaltning si tilskuddsordning for utvalgte naturtyper til skjøtsel av styvingstre kan ikkje same året motta tilskot til skjøtsel av dei same trea gjennom Regionalt miljøprogram J. Skjøtsel av biologisk verdifulle areal Tilskot kan gjevast til skjøtsel av gamal slåttmark som er særleg verdifull for biologisk mangfald i kulturlandskapet. Føremålet med ordninga er å ta vare på og skjøtte gamle slåttemarker som er særleg verdifulle for biologisk mangfald i kulturlandskapet. Vilkår: Tilskotet gjeld gamal slåttemark med vegetasjon utforma ved slått og eventuell beiting gjennom langvarig og regelmessig hevd, der gjødsling og/eller jordarbeiding ikkje eller berre i liten grad har vore praktisert Arealet skal vere registrert i Naturbase ( eller vere klarlagt og planlagt innlagt i Naturbase som slåttemark, lauveng, kalkrik eng, slåtte- og beitemyr eller fukteng med verdi A, B eller C. Søkjarar som har uregistrerte areal som dei meiner kan vere ein slik naturtype, kan melde desse inn via kommunen til Fylkesmannen, som kan vurdere om areala bør registrerast i Naturbase. Arealet skal skjøttast i tråd med retningslinjer frå Fylkesmannen, sjå rettleiingsheftet Føretak som mottek tilskot frå Direktoratet for naturforvaltning si tilskotsordning for utvalgte naturtyper, kan ikkje same året motta tilskot til skjøtsel av det same arealet gjennom Regionalt miljøprogram. K. Beite av biologisk verdifulle areal Tilskot kan gjevast til skjøtsel av gamal beitemark som er særleg verdifull for biologisk mangfald i kulturlandskapet. Vilkår: Tilskotet gjeld gamal beitemark med vegetasjon utforma ved beiting gjennom langvarig og regelmessig hevd, der gjødsling og/eller jordarbeiding ikkje eller berre i liten grad har vore praktisert Arealet skal vere registrert i Naturbase ( eller kartlagt og planlagt innlagt i Naturbase som naturbeitemark eller hagemark med verdi A, B eller C. Søkjarar som har uregistrerte areal som dei meiner kan vere ein slik naturtype, kan melde desse inn via kommunen til Fylkesmannen, som kan vurdere om areala bør registrerast i Naturbase Arealet skal skjøttast i tråd med retningslinjer frå Fylkesmannen, sjå rettleiingsheftet Føretak som mottek tilskot frå Direktoratet for naturforvaltning si tilskotsordning for utvalgte naturtyper, kan ikkje same året motta tilskot til skjøtsel av det same arealet gjennom Regionalt miljøprogram. Side 13 av 39

14 3.3 Tilskot til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) SMIL-midlane skal bidra til å fremje natur- og kulturminneverdiane i jordbruket sitt kulturlandskap og redusere ureininga frå jordbruket utover det som kan forventast gjennom vanleg jordbruksdrift. Fylkesmannen fordelar ei årleg økonomisk ramme for SMIL-ordninga til kommunane ut frå behov og omfanget av søkjargode føretak pr. kommune. Frå 2017 kan tilskot løyvast til føretak der det går føre seg ein tilskotsberettiga produksjon på landbrukseigedomen og som oppfyller vilkåra i forskrift om produksjonstilskot og i forskrift om gjødselplanlegging. Dersom areala vert leigd bort må søkjar kunne dokumentere at desse vilkåra er oppfylt. Kommunane har ansvaret for å lyse ut midlane og prioritere prosjekt og tiltak ut i frå lokale målsettingar og strategiar. I tillegg forventar Fylkesmannen at kommunane stimulerer til SMIL-tiltak som kan byggje opp under målsettingar og tilskotsordningar innanfor Regionalt miljøprogram for Sogn og Fjordane (RMP). Kommunar med ansvar for Verdsarvområde og Utvalde kulturlandskap i jordbruket bør prioritere og stimulere til SMIL-tiltak i tråd med forvaltnings- og skjøtselsplanar for 3.4 Tilskot til drenering av jordbruksjord Tilskotet skal bidra til å auke kvaliteten på tidlegare grøfta jordbruksjord, og å redusere faren for erosjon og avrenning av næringsstoff til vassdrag. Dette gjeld primært fulldyrka jord, men kan også omfatte jord som er overflatedyrka. Det kan i tillegg løyvast tilskot til planerte areal som ikkje tidlegare er grøfta. Tilskotet utgjer kroner per dekar for systematisk grøfting, profilering og omgraving, og 15 kroner per løpemeter ved anna grøfting. Fylkesmannen fordelar ei årleg ramme til kommunane ut i frå behov og omfanget av jordbruksareal. 3.5 Gjerdehald og beitebruk Beiting er ein grunnleggande aktivitet for å ta vare på kulturlandskapet i Sogn og Fjordane. Ved tildeling av SMIL-midlar til rydding av beite er det viktig at dette vert følgd opp med årleg beiting. Vedlikehald av gjerde mot utmark og kring innmarksbeite er ei stor utfordring. Stadig fleire gardsbruk er utan husdyr og den kollektive interessa for å halde gjerda i orden fell bort. Dette medfører at gjerdebyrda i stor grad vert overlete til husdyreigarane åleine. Gjennom Organisert beitebruk kan det gjevast tilskot til sperregjerde og nye fellesgjerde i utmark eller mellom innmark og utmark. Gjennom SMIL-ordninga kan det gjevast tilskot til gjerde når dette er ein del av eit tiltak for å rydde eit område eller styre beitinga mot eit biologisk verdifullt område. Vanleg vedlikehald av gjerde eller inngjerding av vanlege produksjonsareal med dyrka mark og kulturbeite fell utafor desse ordningane. Same tiltaket kan ikkje få støttast frå begge ordningane Organisert beitebruk Tilskot til tiltak i beiteområde i utmark 2017 Gjennom Organisert beitebruk er beitebrukarane i Sogn og Fjordane organiserte i kring 120 beitelag fordelt over heile fylket. I ein par kommunar er dette samla i eit felleslag, medan dei fleste Side 14 av 39

15 kommunane har delt det opp i fleire mindre lag. Beitelaga kan søkje om årleg driftsstøtte med sats pr heimsanka dyr gjennom Regionalt miljøprogram (RMP). Ordninga gjeld beiting i utmark med sau, geit og storfe. Innmarksbeite er ikkje ein del av ordninga. Beitelaga kan i tillegg til driftstøtta søkje om investeringsmidlar til fellestiltak i utmark som skal betre beitebruken gjennom tilskotsordninga Tilskot til tiltak i beiteområde. Døme på slike tiltak er bruer, sankekvier, sperregjerde, elektronisk overvakingsutstyr (som e-bjøller, radiobjøller) og gjetarbuer. Tilskotet kan gå til alle typar tiltak som betrar beitebruken i utmark. Midlane skal forvaltast i tråd med Forskrift om tilskudd til tiltak i beiteområder (FOR ) Kjøp av elektronisk overvakingsutstyr vart tidlegare prioritert då vi ønska ei utprøving av desse hjelpemidla i fylket. Interessa i næringa er stor og mange beitelag har kjøpt inn e-bjøller og radiobjøller. Ved tildelinga i 2017 vil desse søknadane bli prioriter på lik linje med andre tiltak. Då det generelle tilskotet til beitelaga gjennom RMP-ordninga er auka, vert det ikkje gitt tilskot til mindre tiltak. Tilskotssatsen vert tilpassa søknadsmengda og tilskotsramma. Dei siste åra har støtta vore på % av godkjent kostnadsoverslag. Utbetalt tilskot kan bli redusert dersom den faktiske kostnaden ved tiltaket er lågare enn det som låg til grunn ved tildelinga. Kven kan søke Lag eller foreiningar (t.d. beitelag og grunneigarlag) med organisasjonsnummer, grunneigarløyve og som har medlemar som kan søkja produksjonstilskot og som driv beitebruk i utmark, kan søke. Einskildføretak som oppfyller kriteria over, men som ikkje er med i eit lag då dei er åleine i sitt beiteområde (grunna naturgjevne eller driftsmessige tilhøve) kan også søke. Tilskotet gjeld for alle husdyrslag på utmarksbeite. Prioriteringar for tilskot til tiltak i beiteområde 2017 Innkomne søknader vil bli prioriterte slik: - Faste installasjonar og kostnadskrevjande investeringar vert prioriterte Det vert ikkje gitt tilskot til: - Transportutstyr - Gjeting - Mindre kostnadskrevjande tiltak (t.d. saltsteinautomatar og rydding av stiar) Kostnadsoverslaget bør vere på minst kr for å kunne søkje om støtte. Søknader der søkar har særskilte utfordringar med beitebruken kan gjevast høgare prioritet. Søknader der tiltaket er førebyggande mot tap til freda rovvilt vil bli handsama saman med Fylkesmannen si miljøvernavdeling og koordinert med deira midlar mot rovvilttap. Gjennom Beitegruppa vert det arbeidd med tapsreduserande tiltak. I denne gruppa sit Sau og Geit, Bondelaget, Bonde- og småbrukarlaget, Mattilsynet, Statens Naturoppsyn og Fylkesmannen (landbruk + miljø). Side 15 av 39

16 3.6 Verdsarv Vestnorsk fjordlandskap og Utvalde kulturlandskap «Forskrift om tilskudd til tiltak i Utvalgte kulturlandskap i jordbruket og verdensarvområdene Vegaøyan og Vestnorsk fjordlandskap» gjeld for tiltak innafor Utvalde kulturlandskap i jordbruket og verdsarvområda Vegaøyan og Vestnorsk fjordlandskap slik desse er avgrensa i Naturbase. I Sogn og Fjordane er midlane retta mot verdsarvområdet Vestnorsk fjordlandskap Nærøyfjorden i kommunane Aurland, Lærdal, Vik og Voss, og dei utvalde kulturlandskapa Grinde-Engjasete i Leikanger kommune og Hoddevik-Liset i Selje kommune. Føremålet med tilskotet til tiltak i verdsarvområde er å styrke landbruket i verdsarvområda. Tilskot til tiltak i Utvalde kulturlandskap har som føremål å sikre verdiar knytte til biologisk mangfald, landskap, kulturminne og kulturmiljø, og å sikre langsiktig skjøtsel og drift i desse områda. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane har ansvaret for å forvalte tilskotsmidlane til områda, set søknadsfrist og handsamar søknader. Fylkesmannen utarbeider og følgjer opp skjøtselsplanar og skjøtselsavtalar med bønder og grunneigarar i områda. Dei aktuelle kommunane har ansvaret for å ta vare på områda gjennom arealforvaltninga og målretta forvaltning av tilskotsordningar i jordbruket i området. Fylkesmannen og kommunane skal også samarbeide om å følgje opp etablerte møteplassar/arrangement for innbyggjarar/bønder/grunneigarar i områda. Fylkesmannen og Innovasjon Noreg har ansvaret for å vurdere utvida moglegheit for investeringsstønad til driftsbygningar til bønder i områda, i lys av verdien av framtidig landbruksdrift i desse områda. 3.7 Oppfølging av vassrammedirektivet Regional plan for vassforvaltning for Sogn og Fjordane vassregion med tilhøyrande Tiltaksprogram og Handlingsprogram vart godkjent av Klima- og miljødepartementet sommaren Planen er utarbeidd i tråd med Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vassforskrifta). Forskrifta er ei implementering av vassdirektivet til EU. Planen fastset miljømål og viser korleis vi ynskjer å forvalte vassmiljøet og vassressursane i eit langsiktig perspektiv. Det generelle miljømålet er minimum god miljøtilstand for vassførekomstane innan Forvaltningsplanen er eit sentralt verktøy for heilskapleg vern og berekraftig bruk av vatnet og vil bli rullert kvart 6. år. Kommunane har i hovudsak ansvaret for å følgje opp konkrete ureiningsforhold ved bruk av gjeldane juridiske og økonomiske verkemidlar. I landbruket er dette aktuelt ved punktutslepp, til dømes frå gjødsellager. Hovudpåverknaden frå landbruket vil likevel vere gjennom avrenning frå større jordbruksområde. For å redusere påverknad frå jordbruket i slike område, er det ope for å innføre nye økonomiske verkemidlar i kombinasjon med bruk av regelverket. Fylkesmannen vil utgreie dette nærare i samband med rullering av Regionalt miljøprogram i samarbeid med kommunane og faglaga. Side 16 av 39

17 3.8 Miljøverdiar som grunnlag for næringsutvikling Kulturlandskapet er forma gjennom bonden sin næringsaktivitet. Landskapet gjev såleis ei kontinuerleg verdiskaping gjennom planteproduksjon. Type produksjon varierer med dei naturgjevne forholda som jordsmonn og klima. På innmarka vert det produsert gras, frukt, bær, potet og grønsaker. I utmarka veks det gras, urter og kvist til beitande husdyr og hjort. Historisk vart dette landskapet skapt gjennom kampen for å skaffe det daglege brød der både innmark og utmark vart hausta gjennom slått og beiting. Endra næringsaktivitet endrar landskapet, og vi ser i dag effektive gardsbruk med store teigar og at små og bratte teigane gror att. Når bonden og beitedyra stoppar sin aktivitet vil naturen ta landskapet tilbake. 3.9 Tilskot til utsiktsrydding Jordbruksoppgjeret 2015 sette av 20 mill kr som skulle gå til utsiktsrydding i Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Formålet med ordninga er å bidra til rydding av uønska vegetasjon for å auke utsikt frå ferdselsårar mot landbruket sitt kulturlandskapet. Ordninga tok til å gjeld frå juli 2016, og Sogn og Fjordane fekk tildelt 5 mill for 2016 og 5 mill for Restmidlar frå 2016 kan nyttast i 2017 slik at Sogn og Fjordane disponerer 8,9 mill til utsiktsrydding i Det er utarbeidd nasjonal forskrift og regionale retningslinjer for ordninga. Dei regionale retningslinjene kan reviderast kvart år. 4. Klimatiltak i landbruket Mål: 1. Tilpasse landbruksdrifta til eit endra klima 2. Halde forholdet mellom utslepp og binding av klimagassar i Sogn og Fjordane nede på 2010-nivå som er 13 % utslepp frå jordbruket i høve til binding i skog Strategiar Tiltak Ansvarleg 1. Ta i bruk FoU-arbeid for å møte driftsutfordringar i eit endra klima 2. Redusere utsleppet av klimagassar Hente og formidle kunnskap om plantemateriale, skadegjerdarar og driftsmåtar i eit varmare/våtare klima NLR, Njøs, Fureneset frå vassmetta jord og husdyrgjødsel 3. Auke tilveksten av biomasse i skog ved auka areal med kulturskog og Grøfting: gjere fagkunnskap tilgjengeleg og forvalte tilskot til grøfting Fureneset FM, kom auka hogst 4. Tilpasse utviklingsarbeidet kring Informere om plikten til planting etter hogst FM, kom produksjon av metan frå husdyrgjødsel til dei tekniske og Gjere planting til ein del av hogstkontraktene Vestskog økonomiske rammevilkåra Norskog Finne fram til areal som er eigna for skogreising Kom Forkortingar: FM= fylkesmannen, NLR= Norsk Landbruksrådgiving, SFskog= Skogeigarlaget, Kom=kommunane, Njøs=Njøs Næringsutvikling as, Fureneset= Bioforsk Vest Fureneset Fylkesmannen har kr ,- som vert lyst ut gjennom Klima- og miljøprogrammet i jordbruket for Innafor klimaføremålet vil Fylkesmannen prioritere praktiske og næringsretta prosjekt som kan Side 17 av 39

18 spreie kunnskap om klimatilpassingar i gras-, frukt- og bærproduksjonen i fylket, og om tiltak for å redusere utslepp av klimagassar frå husdyrgjødsel og vassmetta jord. Målgruppe for midlane er fagog næringsorganisasjonar, kompetansebedrifter, utgreiings- og forskingsmiljø, kommunar, regionale og lokale lag og foreiningar. Sogn og Fjordane har fått tildelt kr i tilskot til drenering av jordbruksjord i I tillegg står det att kr ,- i restmidlar frå tidlegare år. Kommunen forvaltar tilskotsordninga og har ansvaret for utlysing og fastsetting av søknadsfrist. Ordninga har fleire føremål innafor klima og miljø. God drenering bidreg både til god kvalitet på matjorda, redusert fare for erosjon og utvasking av næringsstoff og mindre utslepp av lystgass. Fylkesmannen, Bioforsk og landbruksrådgivinga samarbeider om informasjons- og rettleiingstiltak for kommunane og bøndene. 5. Berekraftig skogbruk næringstiltak og klimatiltak Innleiing I Sogn og Fjordane utgjer det produktive skogarealet hektar eller 14 % av landarealet. Produktivt skogareal vert definert som det skogarealet som med god bestand i gjennomsnitt kan produsere minst 0,1 m 3 trevirke per dekar per år. Av dette arealet er hekar eller 14 % planta til med gran. Dette svarar om lag til det dyrka arealet i fylket. Totalt er 26 % av arealet i Sogn og Fjordane dekka med skog. (Kjelde NIBIO). Dei uproduktive skogareala aukar kvart år ved at skoggrensa strekkjer seg høgare mot fjellet og ved attgroing av dyrka mark som ikkje lenger er i bruk. Det aktive skogbruket i fylket skjer nesten berre på areala med gran. Mykje nedbør og lang vekstsesong gjer at skogsmarka på Vestlandet er blant Europas mest høgproduktive skogsareal. Sjølv om Vestlandet berre har 13 % av det produktive skogarealet i Norge ligg nesten halvparten av skogsmarka med produksjonsevne over 10 m³ per hektar her. Figur 1 viser at av det høgproduktive arealet på totalt hektar så ligg hektar på Vestlandet. Figur 1: Produktivt skogareal i mill hektar (gul) og høgproduktivt areal i hektar (grøn) i heile landet og på Vestlandet. Blå farge viser arealet i Sogn og Fjordane. Side 18 av 39

19 Det nasjonale skogreisingprogrammet frå 1950 la grunnlaget for dagens skogbruk i Sogn og Fjordane. Den produktive skogen i Sogn og Fjordane har ein årleg tilvekst på litt i underkant av m³, og av dette utgjer gran halvparten av tilveksten. Grana klarer å nyttiggjere seg av skogsmarkas produksjonsevne på ein heilt anna måte enn lauv og furu. I tillegg er det meste av granareala no inne i den mest produktive aldersfasen mellom 30 og 60 år. Skogen fangar CO 2 gjennom fotosyntesen og lagrar gassen som karbon i trevirket. Berekningar syner at dei skogkledde areala i Sogn og Fjordane kvart år bind 1,3 mill tonn CO 2. Dette utgjer kring 70 % av CO 2 utsleppa i Sogn og Fjordane. Dersom fylket skal bli «klimanøytralt» må tilveksten av skog aukast samstundes som utsleppa av CO 2 blir redusert (Kjelde: Klimatiltak i landbruket i Sogn og Fjordane, Fylkesmannen 2012) Tre likeverdige mål for berekraftig Berekraft er definert som ein riktig balanse mellom omsyn til økonomi, økologi og sosiale tilhøve. Det sentrale i berekraft er å sikre ein slik balanse. Ingen av dei tre elementa har prioritet på lengre sikt dersom dei andre då blir nedprioritert. Det vil t.d. seie at omsynet til miljø i ein skog på lengre sikt ikkje vert nådd utan at skogen også er økonomisk lønsam og at dei som lever i eller av skogen får tilstrekkeleg livsrom (figur 2). Figur 2: Ei berekaftig utviklig om ta omsyn til både miljø, økonomi og sosiale forhold Skogbruk som næring Hogst, planting og skogkultur På få år er hogsten i Sogn og Fjordane firedobla frå kring m 3 til m 3 pr år. Denne auken kjem frå dei store hogstfelta med gran som vart planta frå 1950 og framover. Tett bestand med gran som har tilgang til vei er god økonomi både for grunneigar og entreprenør. Furu og lauvtre står for under 10 % av hogstvolumet i fylket. Side 19 av 39

20 For å ha ei berekraftig forvaltning, må skogen forvaltast i eit langsiktig perspektiv. Det betyr at areala som blir hogde må plantast til med ny skog. Statistikken viser at plantinga i Sogn og Fjordane er redusert frå 7000 dekar til under 2000 dekar pr år. Skogbrukslova pålegg skogeigar å plante ny skog etter hogst. Her er det trong for eit betre samarbeidet mellom skogeigar, entreprenør, tømmerkjøpar og offentleg forvaltning for å sikre ei berekraftig forvaltning. Skogkultur med planting, rydding og tynning skal sikre eit høveleg tretal med friske og livskraftige tre som skal stå fram til slutthogst. Stormskade er eit aukane problem, og kan reduserast m.a. ved større avstand mellom trea i utsette område Samarbeid mellom skogeigarar Skogproduksjonen i fylket går føre seg på 7300 eigedomar med eit snittareal på 306 dekar produktivt skogareal. Skogen utgjer ein liten ressurs for kvar einskild eigar og det er difor naudsynt med samarbeid om for å sikre god ressursforvaltning og eit økonomisk utbytte til skogeigaren. Svært mange kjøper tenester som tynning, hogst og planting. Dette skapar heiltidsarbeidsplassar i skogbruket og grunnlag for å investere i moderne maskiner. Bygging av skogsvegar må skje i samarbeid mellom skogeigarar og vere grunnlag for koordinering av hogst og planting Infrastruktur for ein effektiv logistikk Fylkesmannen i Sogn og Fjordane har saman med kommunane laga utkast til overordna planar for skogsvegar (hovudplanar). Planane vert følgd opp med meir detaljerte områdeplanar der dei konkrete veglinjene vert teikna inn. Søknad om tilskot til nye skogsvegar skal sikre vegar som løyser ut mest mogleg hogstmogen skog. Det kan hoggast meir enn 15 millionar m³ gran i fylket dei neste førti åra. I det relativt vanskelege skogterrenget på Vestlandet er det svært viktig med ei god og heilskapleg planlegging. Med dei høge voluma granskogen produserer per arealeining er det mogleg å forsvare bygging av tette vegnett og det er også svært gunstige finansieringsordningar for skogsvegar både gjennom tilskot og bruk av skogfond. På grunn av teigdelinga må nesten alltid rasjonelle skogsvegnett planleggas utan omsyn til eigedomsgrenser. Eit godt og rasjonelt vegnett er heilt avgjerande for driftsøkonomien. For den granskogen som står i traktorterreng (hogstmaskin og lassberar) har vi rekna det som optimalt med 25 m veg per hektar mens i taubaneterrenget heile 50 m per hektar. I figur 4 viser vi omtrentlege årlege hogstvolum av gran (høgre akse) fordelte på traktor- og taubaneterreng og naudsynt vegbygging i km for å få til rasjonell skogsdrift. Figuren viser også areala som vert drivne og må plantast til att (venstre akse). Side 20 av 39

21 Figur 4: Hogstmoden granskog, areal som må tilplantast og stipulert trong for vegutbygging i samband med hogst (Kjelde: NIBIO og eigne utrekningar) Den korte avstanden til sjø er ein stor fordel for skogbruket i Sogn og Fjordane. Det vert difor satsa på bygging av nye tømmerkaier og vurdert alternative transportmåtar til bil. Flaksehalsar på det offentlege vegnettet må utbetrast for å effektivisere transporten med vogntog. Samstundes trur vi at det vil vere lønsamt for både skogeigarane og samfunnet om granressursane kan foredlast lokalt. Vi viser mellom anna til rapporten «Storsagbruk på Vestlandet» frå Treteknisk Institutt. Vi trur også det ligg eit stort potensiale i meir lokal foredling av furutømmeret i fylket. Furua i Sogn og Fjordane har på grunn av stor variasjon mange ulike kvalitetar frå båtbyggings- og restaureringsmateriale til reisverk og verbestandig bordkledning Mekanisk og biologisk skade på skog Trea er biologiske fabrikkar som skal vokse i minst 50 år. For å leve så lenge må trea overvinne fysiske og biologiske utfordringar som sopp, beiteskade, tørke og vind. Soppskade kan bli eit større problem med andre generasjon granskog enn det har vore på nyplata areal. Problemet med beiting av hjort er særleg stort ved etablering av ny skog og på vinterbiotopar i år med mykje snø. Klimaendringane ser ut til å gje større årlege variasjonar og meir ekstreme påkjenningar for trea. Døme på dette er stormen Dagmar i desember 2011, uttørking vinteren 2014 og toppbrekk vinteren Økonomisk drivverdige treslag Den teknologiske revolusjonen har også inntatt skogbruket i Sogn og Fjordane, og i dag vert over 90 % av hogsten utført av entreprenørar og effektive hogstmaskiner. Det er primært gode felt med gran Side 21 av 39

22 der ein kan hogge store volum på kort tid som gjev tilfredsstillande økonomiske overskot. Felt med furu av god kvalitet er også interessante. Dersom ein skal plante andre treslag må dei vere tilpassa vårt klima og den mekaniseringa som vert nytta til gran og furu. I tillegg må det vere treslag der marknaden etterspør større volum Skog som klimatiltak Melding til Stortinget nr 39 ( ) Klimautfordringene landbruk en del av løsningen peika på at etablering av 1 mill dekar ny skog i løpet av 20 år vil auke opptaktet av CO 2 med 2,2 mill tonn pr år. Sogn og Fjordane sin del av dette kan vere dekar. Då vil vi auke vårt opptak av CO 2 i skog frå 1,3 til 1,5 mill tonn. For at Sogn og Fjordane skal bli «klimanøytralt» i høve til dagens utslepp, må arealet med kulturskog aukast med kring dekar. Melding om Kystskogbruket (2015) skisserer verdiskaping og klima som to hovudmål for skogbruket. Her er det også sett opp klare strategiar for korleis skogressursane kan byggast ytterlegare opp og kva skogreisingsstroka kan bidra med for å dempe klimatrusselen. Skogen er viktig for å hindre erosjon og ras. Gjennom rotsystemet bidreg skogen til å binde lausmassane saman slik at dei vert meir stabile. Dette er særleg viktig langs elvar og bekkar der kantane er utsett for erosjon. Også i liene er skogen viktig for at ikkje vassmetta jord skal skli ut. Trea tek også opp vatn og dempar effekten av kraftige regnskyll. Mange stader er tre planta som le. Dette gjev eit betre lokalklima med auka trivsel og betre plantevekst. I vindutsette område skaper trea attraktive leveområde for eit stort mangfald av dyr, fuglar og planter Val av treslag i produksjonsskogen Treslag og proveniensar Fylkestinget i Sogn og Fjordane har gjennom Verdiskapingsplanen og Melding om Kystskogbruket (2015) lagt til grunn at Sogn og Fjordane skal plante treslag som er effektive CO 2-bindarar og som er etterspurd i marknaden. Planting bør primært skal skje i område med etablert skogbruk og infrastruktur, og ikkje i område som skapar konflikt i forhold til verdifulle naturområde, kulturlandskapsområde eller friluftsliv. Gran er eineståande som CO 2-bindar, er etterspurd som trevirke i marknaden og er det norsk treslaget som best utnyttar skogsmarka sin produksjonsevne. I spesielt stormutsette område og i kanten av plantefelt bør det plantast meir stormsterk gran. Til dette er sitkagrana best. Dersom det skal plantast andre treslag med høg produksjonsevne kan lerk, douglas og sitkagran vere aktuelle, men det krev særskild godkjenning. Saman med furu og bjørk kan desse treslaga supplerer grana på ein god måte og gje meir variasjon i landskapsbilde. Dei har andre krav til vokseplass og gjev til saman leverom for eit større biologisk mangfald. Side 22 av 39

Regionale miljøtilskot. Arnold Hoddevik, Fylkesmannen i Møre og Romsdal

Regionale miljøtilskot. Arnold Hoddevik, Fylkesmannen i Møre og Romsdal Regionale miljøtilskot Arnold Hoddevik, Fylkesmannen i Møre og Romsdal Virkemiddel og samarbeid i landbruket i Møre og Romsdal Tidleg spreiing av husdyrgjødsel, felles «gjødselbank» Generelt målstruktur

Detaljer

Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Sogn og Fjordane 2013-2016. Handlingsplan 2016

Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Sogn og Fjordane 2013-2016. Handlingsplan 2016 Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Sogn og Fjordane 2013-2016 Handlingsplan 2016 Hovudmål for Regionalt Bygdeutviklingsprogram: Sogn og Fjordane skal auke matproduksjonen med 1 % pr år og skape eit mangfald

Detaljer

LANDBRUKET I SOGN OG FJORDANE - UTFORDRINGAR OG REGELVERK

LANDBRUKET I SOGN OG FJORDANE - UTFORDRINGAR OG REGELVERK LANDBRUKET I SOGN OG FJORDANE - UTFORDRINGAR OG REGELVERK Vassforvaltningsseminar på Skei 28.-29. mars 2017 Trude Knutzen Knagenhjelm Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, landbruksavdelinga Kva utfordringar

Detaljer

Høyring - Regionalt bygdeutviklingsprogram for Sogn og Fjordane

Høyring - Regionalt bygdeutviklingsprogram for Sogn og Fjordane Side 1av 5 Saksbehandlar: Karoline Bjerkeset Avdeling: Næringsavdelinga Sak nr.: 12/8363-3 Høyring - Regionalt bygdeutviklingsprogram for Sogn og Fjordane 2013-2016 Fylkesdirektøren for næring rår hovudutvalet

Detaljer

Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Sogn og Fjordane Handlingsplan 2015

Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Sogn og Fjordane Handlingsplan 2015 Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Sogn og Fjordane 2013-2016 Handlingsplan 2015 Hovudmål for Regionalt Bygdeutviklingsprogram: Sogn og Fjordane skal auke matproduksjonen med 1 % pr år og skape eit mangfald

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR BRUK AV MIDLAR TIL SÆRSKILDE MILJØTILTAK I JORDBRUKET OG NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I VANYLVEN KOMMUNE

STRATEGIPLAN FOR BRUK AV MIDLAR TIL SÆRSKILDE MILJØTILTAK I JORDBRUKET OG NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I VANYLVEN KOMMUNE VANYLVEN KOMMUNE Plan- og utviklingsavdelinga STRATEGIPLAN FOR BRUK AV MIDLAR TIL SÆRSKILDE MILJØTILTAK I JORDBRUKET OG NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I VANYLVEN KOMMUNE 2005-2008 Utarbeidd av Vanylven

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR BRUK AV MIDLAR TIL SÆRSKILDE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL) OG NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) I VANYLVEN KOMMUNE

STRATEGIPLAN FOR BRUK AV MIDLAR TIL SÆRSKILDE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL) OG NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) I VANYLVEN KOMMUNE VANYLVEN KOMMUNE Plan- og utviklingsavdelinga STRATEGIPLAN FOR BRUK AV MIDLAR TIL SÆRSKILDE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL) OG NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) I VANYLVEN KOMMUNE 2013-2016 Postadresse:

Detaljer

Utvalde kulturlandskap i jordbruket. Rapport for Hoddevik Liset. Grinde Engjasete

Utvalde kulturlandskap i jordbruket. Rapport for Hoddevik Liset. Grinde Engjasete Utvalde kulturlandskap i jordbruket Rapport for 2011 Hoddevik Liset Grinde Engjasete Oppsummering av arbeidet med forvaltning av dei utvalde kulturlandskapa i Sogn og Fjordane i 2011 Mål og utfordringar

Detaljer

Vassdrag og ureining frå jordbruket aktuelle tiltak og støtteordningar

Vassdrag og ureining frå jordbruket aktuelle tiltak og støtteordningar Vassdrag og ureining frå jordbruket aktuelle tiltak og støtteordningar Seminar om landbruket og vasskvalitet i elvane, Vik kommune Trude Knutzen Knagenhjelm Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, landbruksavdelinga

Detaljer

SMIL - STRATEGI FOR SANDE KOMMUNE

SMIL - STRATEGI FOR SANDE KOMMUNE SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET (SMIL) SMIL - STRATEGI FOR SANDE KOMMUNE 2018 2020 Godkjent av Sande kommunestyre, i møte den 19.06.2018, sak K-30/18. 1 SMIL - STRATEGI FOR SANDE KOMMUNE 2018-2020 Innhald

Detaljer

Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Sogn og Fjordane 2013-2016. Handlingsplan 2015

Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Sogn og Fjordane 2013-2016. Handlingsplan 2015 Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Sogn og Fjordane 2013-2016 Handlingsplan 2015 Hovudmål for Regionalt Bygdeutviklingsprogram: Sogn og Fjordane skal auke matproduksjonen med 1 % pr år og skape eit mangfald

Detaljer

Spesielle miljøtiltak i jordbruket Tiltaksstrategi

Spesielle miljøtiltak i jordbruket Tiltaksstrategi Spesielle miljøtiltak i jordbruket Tiltaksstrategi 2017-2020 1 INNHALD side 1. Innleiing 3 2. Prosess og lokal forankring 3 3. Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) 3 3.1 Mål med ordninga 3 3.2 Verdiar

Detaljer

Stranda kommune Næring og teknisk

Stranda kommune Næring og teknisk Stranda kommune Næring og teknisk Saksbehandlar: Asle Johan Bergseth Konnerth Rovvilt i region 6 Postboks 2600 7734 STEINKJER Vår ref.: 16/1057-3 Dykkar ref.: Arkiv: K2 - K47 Dato: 21.09.2017 Høyringsuttale

Detaljer

FORSKRIFT OM TILSKOT TIL REGIONALE MILJØTILTAK I HORDALAND

FORSKRIFT OM TILSKOT TIL REGIONALE MILJØTILTAK I HORDALAND FORSKRIFT OM TILSKOT TIL REGIONALE MILJØTILTAK I HORDALAND Heimel: Fastsett av Fylkesmannen i Hordaland 9.juni.2016 med heimel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 18 og delegeringsvedtak 14. desember

Detaljer

Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013

Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013 Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013 Rogaland skognæringsforum 1 1. Innleiing Arbeidet med Regionalt bygdeutviklingsprogram er forankra i Meld. St. 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken.

Detaljer

Evaluering av regionalt miljøtilskot i Hordaland

Evaluering av regionalt miljøtilskot i Hordaland Evaluering av regionalt miljøtilskot i Hordaland 1 Nasjonalt miljøprogram RMP 2 Regionalt miljøprogram RMP Regionale miljøtilskot oppstart 2004 Tre periodar: - 2005 2008-2009 2012-2013 2016 Evaluere: måloppnåing

Detaljer

Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Sogn og Fjordane 2013-2016. Handlingsplan 2014

Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Sogn og Fjordane 2013-2016. Handlingsplan 2014 Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Sogn og Fjordane 2013-2016 Handlingsplan 2014 Hovudmål for Regionalt Bygdeutviklingsprogram: Sogn og Fjordane skal auke matproduksjonen med 1 % pr år og skape eit mangfald

Detaljer

Landbruket i Sogn og Fjordane og Hordaland - Felles utfordringar og moglegheiter

Landbruket i Sogn og Fjordane og Hordaland - Felles utfordringar og moglegheiter Landbruket i Sogn og Fjordane og Hordaland - Felles utfordringar og moglegheiter Landbrukskonferansen i Hordaland 7. februar 2018 Christian Rekkedal Fakta om landbruket i Sogn og Fjordane og Hordaland

Detaljer

Møte med stortingsbenken for Sogn og Fjordane. Tema: Jordbruksmeldinga. Stortingsbenken Chr Rekkedal 1

Møte med stortingsbenken for Sogn og Fjordane. Tema: Jordbruksmeldinga. Stortingsbenken Chr Rekkedal 1 Møte med stortingsbenken for Sogn og Fjordane Tema: Jordbruksmeldinga Stortingsbenken 3.02.2017 - Chr Rekkedal 1 Målstruktur i meldinga, (med delmål frå statsbudsjettet) Hovedmål: Matsikkerheit Landbruk

Detaljer

Retningsliner for tilskot til Utvald kulturlandskap (UKL) Fjellgardane i Øvre Sunndal

Retningsliner for tilskot til Utvald kulturlandskap (UKL) Fjellgardane i Øvre Sunndal Retningsliner for tilskot til Utvald kulturlandskap (UKL) Fjellgardane i Øvre Sunndal - 2019 for å ivareta og fremje eit aktivt, ope og opplevingsrikt kulturlandskap: Regelverket er utarbeidd på grunnlag

Detaljer

RETNINGSLINER FOR TILSKOT TIL NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOBRUKET (NMSK) FOR PERIODEN BØMLO KOMMUNE

RETNINGSLINER FOR TILSKOT TIL NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOBRUKET (NMSK) FOR PERIODEN BØMLO KOMMUNE Vår dato: Vår referanse: Sak nr D- 25.10.2018 2006/1005-64026610/2018 Vår saksbehandlar: Direkte telefonnr.: Dykkar dato: Dykkar referanse: Berit Hallaråker 53 42 31 33 «REFDATO» «REF» «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE»

Detaljer

2016 NB! Ny søknadsfrist er 15. november

2016 NB! Ny søknadsfrist er 15. november Rettleiingshefte for Tilskot til organisert beitebruk i Regionalt miljøprogram for Rogaland 2016 NB! Ny søknadsfrist er 15. november Førebels satsar: kr 20 per heimsanka sau/geit/storfe Regionalt miljøprogram

Detaljer

Handlingsprogram Høyringsperiode 1. april 30. juni Regional plan for vassforvaltning Foto: Merete Farstad

Handlingsprogram Høyringsperiode 1. april 30. juni Regional plan for vassforvaltning Foto: Merete Farstad Handlingsprogram 9 Foto: Merete Farstad Regional plan for vassforvaltning 6 Høyringsperiode. april 3. juni 9 w w w.vannpor talen.no Høyringsutkast Handlingsprogram 9- for Regional plan for vassforvaltning

Detaljer

Eid kommune Strategiplan for spesielle miljøtiltak i landbruket

Eid kommune Strategiplan for spesielle miljøtiltak i landbruket Eid kommune Strategiplan for spesielle miljøtiltak i landbruket 2017-2020 Attgroing Kommunestyret sak 092/17 Saks nr: 17/86 Dato: 22.06.2017 INNHALD 1. Innleiing 2. Samandrag 3. Prosess og lokal forankring

Detaljer

Strategiplan for bruk av SMIL-midlar i Hægebostad kommune Perioden

Strategiplan for bruk av SMIL-midlar i Hægebostad kommune Perioden Strategiplan for bruk av SMIL-midlar i Hægebostad kommune Perioden 2013-2015 Korleis fungerer SMIL-ordninga? Frå og med 1/1-2004 vart SMIL-ordninga overført frå fylkesmannen til kommunane. Dette inneber

Detaljer

Rullering av tiltaksstrategiar for SMIL ordninga for Stord og Fitjar,

Rullering av tiltaksstrategiar for SMIL ordninga for Stord og Fitjar, Rullering av tiltaksstrategiar for SMIL ordninga for Stord og Fitjar, 21.01.16 SMIL: Særskilte miljøtiltak i jordbruket Dette er ein fleirårig tiltaksstrategi for Stord og Fitjar som skal gje grunnlag

Detaljer

Virkemiddel knytt til forvaltning av biologisk og. Øystein Jorde Rådgjevar, Statens landbruksforvaltning

Virkemiddel knytt til forvaltning av biologisk og. Øystein Jorde Rådgjevar, Statens landbruksforvaltning Virkemiddel knytt til forvaltning av biologisk og Statens landbruksforvaltning genetisk mangfald i kulturlandskapet Av Øystein Jorde Rådgjevar, Statens landbruksforvaltning Hovudpunkt Miljøprogram Økonomiske

Detaljer

Tiltaksstrategi for bruk av SMIL-midlar for perioden

Tiltaksstrategi for bruk av SMIL-midlar for perioden Tiltaksstrategi for bruk av SMIL-midlar for perioden 2016-2019 Radøy Kommune Ordningen skal fremme ivaretakelsen av natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets kulturlandskap og redusere forurensningen

Detaljer

GLOPPEN KOMMUNE STRATEGIPLAN FOR SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET

GLOPPEN KOMMUNE STRATEGIPLAN FOR SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET GLOPPEN KOMMUNE Arkivopplysningar: V18, 17/1026 STRATEGIPLAN FOR SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET 2017 2020 Foto: Bernt Reed/Trine Alme Vedteken av kommunestyret 15/6-2017, sak 034/17 INNHALD 1. Innleiing

Detaljer

Effekten av tiltak i landbruket Fakta om ekstra tiltak og utviklinga av landbruket i verdsarvområdet og randsonene

Effekten av tiltak i landbruket Fakta om ekstra tiltak og utviklinga av landbruket i verdsarvområdet og randsonene Effekten av tiltak i landbruket Fakta om ekstra tiltak og utviklinga av landbruket i verdsarvområdet og randsonene Seminaret Kulturlandskap i fare! - Geiranger 15. mai 2017 Fylkesmannen i Sogn og Fjordane,

Detaljer

Handlingsprogram for Regional plan for vassforvaltning Hordaland vassregion

Handlingsprogram for Regional plan for vassforvaltning Hordaland vassregion Høyringsutkast til Handlingsprogram - for Regional plan for vassforvaltning 6- Hordaland vassregion Songsvaner i frostrøyken i Vossovassdraget jan-. Foto: Sveinung Klyve Omtale av Regional plan for vassforvaltning

Detaljer

SMIL strategi og bruk av midlar. - Erfaringar frå Hjelmeland kommune

SMIL strategi og bruk av midlar. - Erfaringar frå Hjelmeland kommune SMIL strategi og bruk av midlar - Erfaringar frå Hjelmeland kommune Landbruket i Hjelmeland: 200 søknadar om produksjonstilskot. Snitt ca 200 da pr bruk, snautt halvparten dyrka. Ca 6,2 mill. liter kumjølkkvote

Detaljer

Klimatiltak i jordbruket Klimaplan for Hordaland Øyvind Vatshelle, Fylkesmannens landbruksavdeling

Klimatiltak i jordbruket Klimaplan for Hordaland Øyvind Vatshelle, Fylkesmannens landbruksavdeling Klimatiltak i jordbruket Klimaplan for Hordaland 2013 Øyvind Vatshelle, Fylkesmannens landbruksavdeling 1 Utslepp av klimagassar frå jordbruk 2010 Norske utslepp totalt: 53,9 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter

Detaljer

Tilskott til jord- og skogbruk, Bykle kommune.

Tilskott til jord- og skogbruk, Bykle kommune. Tilskott til jord- og skogbruk, Bykle kommune. Vedteke i kommunestyret den 27.04.2011. Mål: Bykle kommune har som mål å stø opp om dei brukarane som vil utvikle garden til ein deltids- eller fulltids arbeidsplass.

Detaljer

Forvaltnings- og føretakskontroll av tilskotsordningar i landbruket

Forvaltnings- og føretakskontroll av tilskotsordningar i landbruket Forvaltnings- og føretaks av tilskotsordningar i landbruket RISIKOBASERT KONTROLLPLAN For året: 2016 Godkjent Christian Rekkedal Fylkesmannen i: Sogn og Fjordane Dato: 30.03.2016 Landbruksdirektør 1. Risikovurdering

Detaljer

Retningsliner 2014 for bruk av tilskotsmidlar til spesielle miljøtiltak i jordbruket og nærings- og miljøtiltak i skogbruket

Retningsliner 2014 for bruk av tilskotsmidlar til spesielle miljøtiltak i jordbruket og nærings- og miljøtiltak i skogbruket Retningsliner 2014 for bruk av tilskotsmidlar til spesielle miljøtiltak i jordbruket og nærings- og miljøtiltak i skogbruket 1.0 Midlar til disposisjon SMIL NMSK Tilbakeførte inndregne midlar Kr. 21.262

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR ØKONOMISKE VERKEMIDDEL I JORDBRUKET FOR KOMMUNANE FOR HERØY, ULSTEIN OG HAREID.

STRATEGIPLAN FOR ØKONOMISKE VERKEMIDDEL I JORDBRUKET FOR KOMMUNANE FOR HERØY, ULSTEIN OG HAREID. STRATEGIPLAN FOR ØKONOMISKE VERKEMIDDEL I JORDBRUKET 2017 2020. FOR KOMMUNANE FOR HERØY, ULSTEIN OG HAREID. Tilskot til særskilde miljøtiltak (SMIL), tradisjonelle tiltak. Tilskot til særskilde miljøtiltak

Detaljer

PRAKTISERINGSRUNDSKRIV 2016

PRAKTISERINGSRUNDSKRIV 2016 PRAKTISERINGSRUNDSKRIV 2016 FORSKRIFT OM TILSKOT TIL MILJØTILTAK FOR LANDBRUKET I SOGN OG FJORDANE (REGIONALT MILJØPROGRAM) MED KOMMENTARAR, 2016 FOR-2015-06-03-637 Innleiande kommentar: Alt søknadsmateriale,

Detaljer

Tiltaksstrategi for nærings- og miljøtiltak i skogbruket Strand kommune

Tiltaksstrategi for nærings- og miljøtiltak i skogbruket Strand kommune Tiltaksstrategi for nærings- og miljøtiltak i skogbruket Strand kommune 2018-2021 Godkjent i formannskapet 29.11.17 Innhaldsliste Innhaldsliste... 2 Bakgrunn... 2 Overordna føringar... 2 Regelverk... 3

Detaljer

Tiltaka skal vere utover det ein kan vente av vanleg jordbruksdrift.

Tiltaka skal vere utover det ein kan vente av vanleg jordbruksdrift. FRÆNA KOMMUNE: RETNINGSLINJER FOR PRIORITERING AV SØKNADER OM TILSKOT TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET Fastsett i 2004. Revidert i samråd med faglaga 7/4-2006 og 12/5-2009. 1. Innleiing Forskrift

Detaljer

Regionalt miljøprogram

Regionalt miljøprogram Regionalt miljøprogram Samling for kommunal landbruksforvaltning 12. mars 2014 Monica Dahlmo Fylkesmannen i Rogaland, landbruksavdelinga 1 RMP på 90 minutt 45 minutt: Overblikk på 2013 og endringar i 2014

Detaljer

Handlingsprogram

Handlingsprogram Handlingsprogram 6-8 Regional plan for vassforvaltning i Sogn og Fjordane vassregion (6-) www.vannportalen.no/sognogfjordane Handlingsprogram 6-8 til Regional plan for vassforvaltning 6- Sogn og Fjordane

Detaljer

NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) STRATEGI FOR KLEPP KOMMUNE 2015-2018. Foto: Hilde Kristin Honnemyr

NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) STRATEGI FOR KLEPP KOMMUNE 2015-2018. Foto: Hilde Kristin Honnemyr NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) STRATEGI FOR KLEPP KOMMUNE 2015-2018 Foto: Hilde Kristin Honnemyr Innleiing Tilskot til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) er ein del av kommunen sin

Detaljer

Regionalt miljøprogram for Sogn og Fjordane 2013

Regionalt miljøprogram for Sogn og Fjordane 2013 Regionalt miljøprogram for Sogn og Fjordane 2013 For utfyllande oversikt over endringane; sjå s. 3 For rettleiing elektronisk søknad; sjå s. 2 SØKNADSFRIST 20. AUGUST 2013 NY T T AV ÅRET: MOGELEGHEIT FOR

Detaljer

Statsråden. Vår ref 18/144-2

Statsråden. Vår ref 18/144-2 Statsråden Stortinget Postboks 1700 Sentrum 0026 OSLO Dykkar ref Spm 889 Vår ref 18/144-2 Dato 15. februar 2018 Svar på spm. Nr. 889 frå stortingsrepresentant Marit Knutsdatter Strand - tilskot gitt til

Detaljer

Rettleiingshefte Regionalt miljøprogram for Sogn og Fjordane Rettleiing for søknad. sjå s. 3 og

Rettleiingshefte Regionalt miljøprogram for Sogn og Fjordane Rettleiing for søknad. sjå s. 3 og Rettleiingshefte Regionalt 2017 Rettleiing for søknad sjå s. 3 og www.fylkesmannen.no/sfj/rmp SØKNADSFRIST 15. OKTOBER 2017 Søknadsinformasjon Kva er regionalt miljøprogram? Regionalt skal stimulere til

Detaljer

Retningsliner for tilskot til tiltak i verdsarvområdet Vestnorsk Fjordlandskap - Geirangerfjorden 2018

Retningsliner for tilskot til tiltak i verdsarvområdet Vestnorsk Fjordlandskap - Geirangerfjorden 2018 Retningsliner for tilskot til tiltak i verdsarvområdet Vestnorsk Fjordlandskap - Geirangerfjorden 2018 for å ivareta og fremje eit aktivt, ope og opplevingsrikt kulturlandskap: Regelverket er utarbeidd

Detaljer

SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET (SMIL)

SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET (SMIL) SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET (SMIL) Strategi for Klepp kommune 2015-2018 Foto: Svein Oftedal Innleiing Tilskot til spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL-midler) har som føremål å ta vare på naturog

Detaljer

Korleis ta vare på landbruket og utviklinga av næringa gjennom fylkesplanarbeidet?

Korleis ta vare på landbruket og utviklinga av næringa gjennom fylkesplanarbeidet? Korleis ta vare på landbruket og utviklinga av næringa gjennom fylkesplanarbeidet? Fylkesplanseminar juni 2012 Synnøve Valle Disposisjon Landbruket i Møre og Romsdal Landbruksmeldinga for MR Landbruket

Detaljer

FOR SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET (SMIL) FOR

FOR SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET (SMIL) FOR VEDTEKTER FOR SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET (SMIL) FOR NORDDAL KOMMUNE Vedtak iformannskapet 16.11.04: Handlingsplanen for SMIL + skogbrukstiltak vert vedteken slik som utkastet. Vedtektene for SMIL

Detaljer

Rettleiingshefte Regionalt miljøprogram for Sogn og Fjordane Rettleiing for søknad. sjå s. 3 og

Rettleiingshefte Regionalt miljøprogram for Sogn og Fjordane Rettleiing for søknad. sjå s. 3 og Rettleiingshefte Regionalt miljøprogram for Sogn og Fjordane 2016 Rettleiing for søknad sjå s. 3 og www.fylkesmannen.no/sfj/rmp SØKNADSFRIST 20. AUGUST 2016 Søknadsinformasjon KVA ER REGIONALT MILJØPROGRAM?

Detaljer

RMP i fjellbygdene. Bjørg Torsteinsrud, Ål kommune. Utviklingsavdelinga

RMP i fjellbygdene. Bjørg Torsteinsrud, Ål kommune. Utviklingsavdelinga RMP i fjellbygdene Bjørg Torsteinsrud, Ål kommune Kulturlandskap med stutt veg til fjells Landskap for husdyrhald RMP 2016 Hausten 2016 154 PT-søknader i Ål 118 RMP-søknader 77% av PT-søkjarane søkjer

Detaljer

Retningsliner 2015 for bruk av tilskotsmidlar til spesielle miljøtiltak i jordbruket og nærings- og miljøtiltak i skogbruket

Retningsliner 2015 for bruk av tilskotsmidlar til spesielle miljøtiltak i jordbruket og nærings- og miljøtiltak i skogbruket Retningsliner 2015 for bruk av tilskotsmidlar til spesielle miljøtiltak i jordbruket og nærings- og miljøtiltak i skogbruket 1.0 Midlar til disposisjon SMIL Overforbruk frå 2014 Kr 4.382,- NMSK Nye midlar

Detaljer

Forskrift om tilskot frå Regionalt miljøprogram i Hordaland

Forskrift om tilskot frå Regionalt miljøprogram i Hordaland Forskrift om tilskot frå Regionalt miljøprogram i Hordaland Fastsett av fylkesmannen i Hordaland XX. XX. XX med heimel i lov av 12. mai 1995 nr. 23 (jordlova) 3 og 18 og delegasjonsvedtak i brev av 14.

Detaljer

Nærøyfjorden landskapsvernområde - melding om vedtak - gjennoppføring av tilbygg på stølshuset på Åsen

Nærøyfjorden landskapsvernområde - melding om vedtak - gjennoppføring av tilbygg på stølshuset på Åsen Postadresse Njøsavegen 2 6863 Leikanger Besøksadresse Fjordsenteret 5745 Aurland Kontakt Sentralbord: +47 57 64 30 00 Direkte: +47 57643129 fmsfpost@fylkesmannen.no www.nasjonalparkstyre.no/naroyfjorden

Detaljer

LOKALE RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MIDLAR TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL)

LOKALE RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MIDLAR TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL) LOKALE RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MIDLAR TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL) 2018-2022 Bakgrunn Ordninga med SMIL-midlar (Spesielle Miljøtiltak I Landbruket) er etablert for å ta vare på kultur-

Detaljer

Registrering av Kjerneområde landbruk i Lærdal kommune

Registrering av Kjerneområde landbruk i Lærdal kommune Registrering av Kjerneområde landbruk i Lærdal kommune Lærdal kommune landbrukskontoret januar 2007 Innhald: 1. Innleiing bakgrunn og formål side 2 2. Organisering og gjennomføring side 2 3. Landbruket

Detaljer

Handlingsplan for landbruket i Os HANDLINGSPLAN FOR LANDBRUKET I OS

Handlingsplan for landbruket i Os HANDLINGSPLAN FOR LANDBRUKET I OS HANDLINGSPLAN FOR LANDBRUKET I OS 2012-2017 1 HANDLINGSPLAN FOR LANDBRUKET I OS KOMMUNE 2012-2017 1 Mandat 2 Innleiing 3 Arbeid med planen 4 Landbruket i Os i dag 2011 Tabell 1 4.1 Analyse sterke og svake

Detaljer

Retningsliner for SMIL og NMSK i 2016 Hjartdal kommune

Retningsliner for SMIL og NMSK i 2016 Hjartdal kommune Retningsliner for SMIL og NMSK i 2016 Hjartdal kommune Vedteke i POU-møte 18.5.2016 sak 03/18 Med bakgrunn i "Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket 8. Administrasjon, klage og dispensasjon"

Detaljer

Klage på avslag på søknad om utsetjing av utanlandske treslag på Tveit i Gulen kommune nytt vedtak

Klage på avslag på søknad om utsetjing av utanlandske treslag på Tveit i Gulen kommune nytt vedtak Sakshandsamar: Nils Erling Yndesdal Vår dato Vår referanse Telefon: 57643120 15.03.2017 2016/4232-433.2 E-post: fmsfney@fylkesmannen.no Dykkar dato Dykkar referanse 04.01.2017 Åsmund Tveit aas-tvei@online.no

Detaljer

Krav om godkjenning av framande treslag i skogbruket og landskapsplanlegging

Krav om godkjenning av framande treslag i skogbruket og landskapsplanlegging Krav om godkjenning av framande treslag i skogbruket og landskapsplanlegging Utstein Kloster Hotell 17. Juni 2011 Lars Slåttå Mitt utgangspunkt: Politiske signal omkring desse tema sprikjer Eg brukar LMD

Detaljer

Forynging av skog etter hogst

Forynging av skog etter hogst Forynging av skog etter hogst Kva betyr dette i praksis? Ved Christian Rekkedal 1 Gjeldande regelverk finst her: Skogbrukslova 6 om forynging og stell av skog, jamfør også Ot.prop 28 (2004-2005) Forskrift

Detaljer

Prosjekt sau og utmark

Prosjekt sau og utmark Årdal, Lærdal og Aurland Prosjekt sau og utmark 2012-2016 prosjektplan søknad om prosjektmidlar Innhald 1. Bakgrunn... 2 2. Mål... 2 3. Tiltak korleis nå måla?... 4 4. Organisering og roller... 4 5. Økonomi...

Detaljer

KOMMUNEPLAN

KOMMUNEPLAN LEIKANGER KOMMUNE KOMMUNEPLAN 2008 2016 - KOMMUNEDELPLAN LEIKANGER - VEDLEGG 2 KJERNEOMRÅDE LANDBRUK Jordbrukssjef Jens Øyrehagen, 2008 Innhald Innhald... 1 Kjerneområde landbruk... 2 Kriterium for utveljing

Detaljer

Vika skogsveg i Åkra, bygd i 1999 Foto: Anbjørn Høivik. Hovedplan skogsveier 2013-2025 Kvinnherad kommune

Vika skogsveg i Åkra, bygd i 1999 Foto: Anbjørn Høivik. Hovedplan skogsveier 2013-2025 Kvinnherad kommune Vika skogsveg i Åkra, bygd i 1999 Foto: Anbjørn Høivik Hovedplan skogsveier 2013-2025 Kvinnherad kommune 2.2 Planstatus Hovudplanen er ikkje juridisk bindande, den bestemmer ikkje kva tiltak som skal/ikkje

Detaljer

Tilskotsordningar i landbruket og litt til - ein guida tur gjennom den offentlege papirmølla

Tilskotsordningar i landbruket og litt til - ein guida tur gjennom den offentlege papirmølla Tilskotsordningar i landbruket og litt til - ein guida tur gjennom den offentlege papirmølla Åshild Hjørnevik Rådgjevar ved landbruksavdelinga «Det var ikkje dette eg hadde tenkt å bruke tida på» Det offentlege

Detaljer

Endringari søknad om RMP-tilskotog tilskot til organisertbeitebruk

Endringari søknad om RMP-tilskotog tilskot til organisertbeitebruk Fyikesmannen i Hordaland Vår dato 22.05.2013 Dykkar dato «REFDATO» Sakshandsamar, innvalstelefon Ashild Hjørnevik, 55 57 21 58 Søkjarane av produksjonstilskot i august 2012 Beitelaga Vår referanse 2013/6918

Detaljer

FORSKRIFT OM TILSKOT TIL MILJØTILTAK FOR LANDBRUKET I SOGN OG FJORDANE (REGIONALT MILJØPROGRAM) MED KOMMENTARAR, 2015 FOR

FORSKRIFT OM TILSKOT TIL MILJØTILTAK FOR LANDBRUKET I SOGN OG FJORDANE (REGIONALT MILJØPROGRAM) MED KOMMENTARAR, 2015 FOR PRAKTISERINGSRUNDSKRIV 2015 FORSKRIFT OM TILSKOT TIL MILJØTILTAK FOR LANDBRUKET I SOGN OG FJORDANE (REGIONALT MILJØPROGRAM) MED KOMMENTARAR, 2015 FOR-2015-06-03-637 Innleiande kommentar: Alt søknadsmateriale,

Detaljer

REGLAR FOR INVESTERINGSTILSKOT I LANDBRUKET Godkjent av kommunestyret

REGLAR FOR INVESTERINGSTILSKOT I LANDBRUKET Godkjent av kommunestyret REGLAR FOR INVESTERINGSTILSKOT I LANDBRUKET Godkjent av kommunestyret 03.05.2004 1. Reglane gjeld for Reglane vert gjort gjeldande for tiltak innan jord- og skogbruk, innanfor midlar avsett til slike formål

Detaljer

Møteinnkalling. Nærøyfjorden verneområdestyre - AU

Møteinnkalling. Nærøyfjorden verneområdestyre - AU Møteinnkalling Nærøyfjorden verneområdestyre - AU Utval: Møtestad: Aurland Fjordsenter, e-post Dato: 20.03.2015 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldast snarast på tlf. 99499753 eller e-post fmsfano@fylksmannen.no.

Detaljer

Status for skogen i Sogn og Fjordane etter Dagmar. Skogens rolle i klimatilpasning og beredskap. Torkel Hofseth Fylkesskogmeister

Status for skogen i Sogn og Fjordane etter Dagmar. Skogens rolle i klimatilpasning og beredskap. Torkel Hofseth Fylkesskogmeister Status for skogen i Sogn og Fjordane etter Dagmar Skogens rolle i klimatilpasning og beredskap Torkel Hofseth Fylkesskogmeister Til saman 16,1 millionar i ekstra støtte over Landbruksdepartementets

Detaljer

Sender vedlagt saksprotokoll med saksframlegg for Nærøyfjorden verneområdestyre sak 16/14.

Sender vedlagt saksprotokoll med saksframlegg for Nærøyfjorden verneområdestyre sak 16/14. NÆRØYFJORDEN VERNEOMRÅDESTYRE Nærøyfjorden landskapsverneområde Bleia - Storebotnen landskapsvernområde Bleia naturreservat Nordheimsdalen naturreservat Grånosmyrane naturreservat Stigen Gard og Turer

Detaljer

Saksframlegg. Sakshandsamar: Jostein Aanestad Arkivsaksnr.: 14/ Interkommunalt samarbeid om skogbrukskompetanse i Sogn - Sogndal kommune

Saksframlegg. Sakshandsamar: Jostein Aanestad Arkivsaksnr.: 14/ Interkommunalt samarbeid om skogbrukskompetanse i Sogn - Sogndal kommune Saksframlegg Sakshandsamar: Jostein Aanestad Arkivsaksnr.: 14/3332-3 Arkiv: V70 Interkommunalt samarbeid om skogbrukskompetanse i Sogn - Sogndal kommune Formannskapet si tilråding: 1) Sogndal kommune deltek

Detaljer

Møteinnkalling. Utval: Nærøyfjorden verneområdestyre Møtestad: E-post Dato: Tidspunkt: 09:00

Møteinnkalling. Utval: Nærøyfjorden verneområdestyre Møtestad: E-post Dato: Tidspunkt: 09:00 Møteinnkalling Utval: Nærøyfjorden verneområdestyre Møtestad: E-post Dato: 02.05.2017 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldast snarast på tlf. 99499753 eller e-post fmsfano@fylkesmannen.no. Vararepresentantar

Detaljer

Framlegg til Handlingsprogram

Framlegg til Handlingsprogram Høyringsutgåve Framlegg til Handlingsprogram 2016-2018 Regional plan for vassforvaltning i Sogn og Fjordane vassregion (2016-2021) Høyringsperiode: 1. september 15. oktober 2015 www.vannportalen.no/sognogfjordane

Detaljer

Rettleiingshefte for tilskots ordningane Søknadsfrist 20. august 2013

Rettleiingshefte for tilskots ordningane Søknadsfrist 20. august 2013 Regionalt miljøprogram i Hordaland Rettleiingshefte for tilskots ordningane Søknadsfrist 20. august 2013 Fylkesmannen i Hordaland 1. Innleiing 3 1.2 Nytt av året 3 2 Generelle vilkår for å motta tilskot

Detaljer

Regionalt miljøprogram for Sogn og Fjordane 2015

Regionalt miljøprogram for Sogn og Fjordane 2015 Regionalt miljøprogram for Sogn og Fjordane 2015 Rettleiing for elektronisk søknad sjå s. 3 og www.fylkesmannen.no/sfj/rmp SØKNADSFRIST 20. AUGUST 2015 Søknadsinformasjon KVA ER REGIONALT MILJØPROGRAM?

Detaljer

Statistikk 2016 frå landbruksavdelinga

Statistikk 2016 frå landbruksavdelinga Statistikk 2016 frå landbruksavdelinga INNHALDSLISTE Utbetaling produksjonstilskot 2016 3 Utgreings- og tilretteleggingsmidlane 2016 4-6 Drenering - utvikling frå 2013-2016 7 Spesielle miljøtiltak i jordbruket

Detaljer

til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag Nytt felles regionalt bygdeutviklingsprogram (RBU)

til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag Nytt felles regionalt bygdeutviklingsprogram (RBU) Nytt felles regionalt bygdeutviklingsprogram (RBU) 2019-2022 Bjørn-Harald Haugsvær assisterande landbruksdirektør Felles for Hordaland og Sogn og Fjordane Regionalt næringsprogram (RNP) Regionalt miljøprogram

Detaljer

Mange utfordringar med meir beiting

Mange utfordringar med meir beiting Mange utfordringar med meir beiting Av Dagfinn Ystad, Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Beiteressursane har historisk sett vore fundamentet for det grovfôrbaserte husdyrhaldet i Noreg, der knapt 4% av

Detaljer

Tiltaksstrategier for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) i Balsfjord kommune

Tiltaksstrategier for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) i Balsfjord kommune Tiltaksstrategier for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) i Balsfjord kommune 2018 2021 Bakgrunn Stortingsmelding nr. 19 (2001-2002) Nye oppgaver for lokaldemokratiet regionalt og lokalt

Detaljer

Regionalt bygdeutviklingsprogram

Regionalt bygdeutviklingsprogram Regionalt bygdeutviklingsprogram For landbruket i Nordland 2019-2022 Landbruks- og reindriftsavdelinga Rapportnummer 8/2018 Foto: Fylkesmannen i Nordland 1 Regionalt bygdeutviklingsprogram for landbruket

Detaljer

Sogn og Fjordane Bondelag

Sogn og Fjordane Bondelag Utarbeidet av Merete Støfring Til Anja Fyksen Lillehaug, Næringspolitisk Fråsegn Kopi til Lausdriftskravet 2024 svar på intern høyring Styret i Sogn og Fjordane Bondelag ser på denne saka som den viktigaste

Detaljer

Lønnsomhetsvurderinger ved investering i skogplanteforedling! Harald Kvaalen, Skog og landskap

Lønnsomhetsvurderinger ved investering i skogplanteforedling! Harald Kvaalen, Skog og landskap Lønnsomhetsvurderinger ved investering i skogplanteforedling! Harald Kvaalen, Skog og landskap Lønsamt for kven? Skogeigar Skogbasert industri Samfunn Herunder CO2 binding Føresettnader for analyser Auka

Detaljer

Tilskotsordningar for 2016 Klima- og miljødepartementet

Tilskotsordningar for 2016 Klima- og miljødepartementet Tilskotsordningar for 2016 Klima- og miljødepartementet Utdrag frå rundskriv Nr: T:1/15 Tilskot til kulturminnetiltak Tilskot til kulturminnetiltak (Kap. 1429 post 71) Generell omtale Riksantikvaren er

Detaljer

Felles Landbrukskontor ÅLA. Tiltaksplan landbruk Handlingsplan 2017

Felles Landbrukskontor ÅLA. Tiltaksplan landbruk Handlingsplan 2017 Felles Landbrukskontor Tiltaksplan landbruk Handlingsplan 2017 2 Innleiing I samband med omstillingsarbeidet som Lærdal kommune deltek i, er det gjennomført forprosjekt Næringsvenleg kommune. Dette prosjektet

Detaljer

Stølsheimen landskapsvernområde - melding om vedtak - enkel tilrettelegging av sti mellom Vatnane og Åsedalen

Stølsheimen landskapsvernområde - melding om vedtak - enkel tilrettelegging av sti mellom Vatnane og Åsedalen Postadresse Njøsavegen 2 6863 Leikanger Besøksadresse Fjordsenteret 5745 Aurland Kontakt Sentralbord: +47 57 64 30 00 Direkte: +47 57643129 fmsfpost@fylkesmannen.no www.nasjonalparkstyre.no/stolsheimen

Detaljer

Økologisk føregangsfylke i frukt og bær

Økologisk føregangsfylke i frukt og bær Økologisk føregangsfylke i frukt og bær Fagdag bringebær, Vik 27. 11. 2009 Torbjørn Takle Føregangsfylke økologisk landbruk - bakgrunn Nasjonal handlingsplan 15 % økologisk produksjon og forbruk i 2015

Detaljer

Fagdag for folkevalde i landbruks-, areal- og miljøsaker. Jordvern og jordlova

Fagdag for folkevalde i landbruks-, areal- og miljøsaker. Jordvern og jordlova Fagdag for folkevalde i landbruks-, areal- og miljøsaker Jordvern og jordlova Christian Rekkedal Nordfjordeid 5. april 2016 1 Sterke statlege føringar om at jordvern er viktig Dyrka og dyrkbar jord har

Detaljer

Linda Nyvoll Antonsen

Linda Nyvoll Antonsen Postmottaket Fra: Linda Nyvoll Antonsen [Iindaantonsen@solund.kommufle.flOi Sendt: Til: 9. desember 2003 11:39 Postmottaket Emne: Høyringsuttale frå Solund kommune - sak 2003 02997 i 200300324&150L O.doc

Detaljer

Regionalt miljøprogram for Sogn og Fjordane 2014

Regionalt miljøprogram for Sogn og Fjordane 2014 Regionalt miljøprogram for Sogn og Fjordane 2014 Rettleiing for elektronisk søknad sjå s. 3 og www.fylkesmannen.no/sfj/rmp SØKNADSFRIST 20. AUGUST 2014 Søknadsinformasjon KVA ER REGIONALT MILJØPROGRAM?

Detaljer

Saksframlegg. Kvinnherad kommune. 2.gongs behandling - deling - 278/5 og 272/1 Åkra - Evy Brekke

Saksframlegg. Kvinnherad kommune. 2.gongs behandling - deling - 278/5 og 272/1 Åkra - Evy Brekke Saksframlegg Saksmappe Saksbehandlar 2017/787-3 Karin Thauland Saksgang Saksnr Utval Møtedato Forvaltningskomiteen 2.gongs behandling - deling - 278/5 og 272/1 Åkra - Evy Brekke Innstilling frå rådmannen:

Detaljer

Skogsvegar på Vestlandet -no eller aldri? Kjetil André Rødland Vestskog

Skogsvegar på Vestlandet -no eller aldri? Kjetil André Rødland Vestskog Skogsvegar på Vestlandet -no eller aldri? Kjetil André Rødland Vestskog Fase 2 av skogreisinga? Fase 1 = etablering av ny skog Fase 2 = etablering av infrastruktur i skog Fase 1 av skogreisinga tok brått

Detaljer

Status og utviklingstrekk driftsøkonomi i Hordaland

Status og utviklingstrekk driftsøkonomi i Hordaland Status og utviklingstrekk driftsøkonomi i Hordaland Statens hus Bergen 5. mars 2014 Torbjørn Haukås, NILF Program for presentasjonen Status og utviklingstrekk I økonomien Basert på resultat på Vestlandet

Detaljer

Skogbrukstatistikk 2016 og tilskottordingar for 2017.

Skogbrukstatistikk 2016 og tilskottordingar for 2017. Skogbrukstatistikk 2016 og tilskottordingar for 2017. 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 Hogst statistikk m3 50000 Hogst i Surnadal kommune omsett

Detaljer

Landbrukskontoret i Lillehammer-regionen. Velkomen. Fagkveld om miljøspørsmål i jordbruket. 8. November 2016

Landbrukskontoret i Lillehammer-regionen. Velkomen. Fagkveld om miljøspørsmål i jordbruket. 8. November 2016 Velkomen Fagkveld om miljøspørsmål i jordbruket 8. November 2016 Program Korleis utnytte husdyrgjødsel Ny plantevernforskrift og plantevernjournalar Regelverk for lagring og bruk av husdyrgjødsel Regelverk

Detaljer

Vedlegg: 1. Brev frå Landbruks- og matdepartementet. Invitasjon til innspel til jordbruksforhandlingane 2015

Vedlegg: 1. Brev frå Landbruks- og matdepartementet. Invitasjon til innspel til jordbruksforhandlingane 2015 Side 1 av 7 Saksframlegg Saksbehandlar: Arne Monrad Johnsen, Næringsavdelinga Sak nr.: 14/6475-2 Jordbruksforhandlingane 2015 Fylkesrådmannen rår hovudutvalet for plan og næring til å gje slik tilråding:

Detaljer

Nærøyfjorden verneområdestyre - melding om vedtak - tilrettelegging av lagerrom på Salthella

Nærøyfjorden verneområdestyre - melding om vedtak - tilrettelegging av lagerrom på Salthella Postadresse Njøsavegen 2 6863 Leikanger Besøksadresse Fjordsenteret 5745 Aurland Kontakt Sentralbord: +47 57 64 30 00 Direkte: +47 57643129 fmsfpost@fylkesmannen.no www.nasjonalparkstyre.no/naroyfjorden

Detaljer

Endeleg rapport - forvaltningskontroll landbruk Kvinnherad kommune

Endeleg rapport - forvaltningskontroll landbruk Kvinnherad kommune Sakshandsamar, telefon Silje Anette Lyhammer, 55 57 21 51 Vår dato 08.01.2018 Dykkar dato 19.12.2017 Vår referanse 2017/9790 520 Dykkar referanse Kvinnherad kommune Rosendalsvegen 10 5470 Rosendal Endeleg

Detaljer

Informasjonsmøte for beitelaga

Informasjonsmøte for beitelaga Informasjonsmøte for beitelaga Tema: Tapsførebyggjande tiltak, rovvilt og fellingslag Arrangør: Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Medarrangørar: Mattilsynet, Statens Naturoppsyn og Sogn og Fjordane Skogeigarlag

Detaljer