Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Sogn og Fjordane Handlingsplan 2015

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Sogn og Fjordane 2013-2016. Handlingsplan 2015"

Transkript

1 Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Sogn og Fjordane Handlingsplan 2015 Hovudmål for Regionalt Bygdeutviklingsprogram: Sogn og Fjordane skal auke matproduksjonen med 1 % pr år og skape eit mangfald av arbeidsplassar i bygdene samstundes som vi tek vare på det særmerkte kulturlandskapet og oppfyller dei nasjonale måla innan miljø og klima. Utarbeidd i samarbeid mellom Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, Sogn og Fjordane Bondelag, Sogn og Fjordane Bonde- og Småbrukarlag, Sogn og Fjordane Skogeigarlag, Innovasjon Norge, KS og Sogn og Fjordane Fylkeskommune.

2 Innhald 1. Innleiing Næringsutvikling tiltak for å nå oppsette mål Matproduksjon Skog og bioenergi Bygdenæringar Bygde- og lokalsamfunnsutvikling Kulturlandskap og ureining Tilskot gjennom Regionalt miljøprogram (RMP) Omtale av dei ulike ordningane Tilskot til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) Tilskot til drenering av jordbruksjord Gjerdehald og beitebruk Organisert beitebruk Tilskot til tiltak i beiteområde i utmark Verdsarvområdet og Utvalde kulturlandskap Oppfølging av vassrammedirektivet Miljøverdiar som grunnlag for næringsutvikling Klimatiltak i landbruket Forvaltning av midlar til næringsutvikling Forvaltning av BU-midlane Generelt om tilretteleggingstiltak (BU-midlar ved Fylkesmannen) Verkemiddel bedriftsretta tiltak (BU-midlar ved Innovasjon Norge) Støtte til ulike næringar Driftsbygningar for husdyrhald Hagebruk frukt og bær Økologisk landbruk Juletreproduksjon Inn på tunet Lokal mat, reiseliv og opplevingar Forvaltning av midlar til skogbrukstiltak Tilskot til skogsvegar, driftstilskot og tilskot til tynning Tilskot til skogkultur, rydding, planting og førstegangstynning Tilskot til skogbruksplanlegging med miljøregistrering Gjennomføring Side 2 av 31

3 1. Innleiing Handlingsplanen skal følgje opp Regionalt Bygdeutviklingsprogram i Sogn og Fjordane slik det er skissert i Stortingsmeldinga Velkommen til bords (Meld. St 9 ( ). Handlingsplanen for 2015 gjeld inntil ny handlingsplan er vedteken for Norsk landbrukspolitikk er samansett og er ein balansegang mellom ulike omsyn og målsettingar. I samband handsaminga av meldinga «Velkommen til bords» gav Stortinget støtte (Prop. 1 ( )) til ein ny målstruktur for landbruks- og matpolitikken. Departementet legg til grunn at dei same fire hovudmåla i meldinga matsikkerheit, landbruk over heile landet, auka verdiskaping og berekraftig landbruk står fast, men legg opp til ein reduksjon i talet på delmål for å forenkle målstrukturen. Mattryggleik Landbruk over heile landet Auka verdiskaping Berekraftig landbruk Produsere og sikre tilgang til maten forbrukarane etterspør Sikre forbrukarane trygg mat God dyre- og plantehelse samt god dyrevelferd Balansert geografisk utvikling i landbruket Robust og effektivt landbruk Ei økologisk og økonomisk berekraftig reindrift Konkurransedyktig råvareproduksjon og næringsmiddelindustri Lønsam utnytting av gardens samla ressursar Berekraftig skogbruk og konkurransedyktig skog- og trebaserte verdikjedar Ivareta landbrukets kulturlandskap Berekraftig bruk av og vern om landbrukets areal og ressursgrunnlag Redusert utslepp av klimagassar, auka lagring av karbon og gode klimatilpassingar Regionalt bygdeutviklingsprogram for Sogn og Fjordane er fastsett etter ein grundig prosess der ulike partar har kome til ordet. Når regionalt bygdeutviklingsprogram skal reviderast i 2016 vil det vere naturleg å knyte revisjonen opp mot regional verdiskapingsplan i regi av Sogn og Fjordane fylkeskommune. Handlingsplanen skal gje detaljerte føringar for forvaltning av statlege økonomiske verkemiddel frå Landbruks- og Matdepartementet. Statlege føringar gjennom tildelingsbrev, forskrifter og rundskriv er overordna den regionale planen. For 2015 er Sogn og Fjordane tildelt følgjande midlar: Ordning Kr Forvalta av Bygdeutviklingsmidlar, tilretteleggingstiltak Fylkesmannen Bygdeutviklingsmidlar, bedriftsretta tiltak Innovasjon Norge RMP - Regionalt miljøprogram Fylkesmannen SMIL Spesielle miljøtiltak i jordbruket Kommunane Tilskot til grøfting av dyrka mark Kommunane Tilskot til investeringstiltak i beiteområde Fylkesmannen Nærings- og miljøtiltak i skogbruket (skogkultur, tynning mm) Kommunane Nærings- og miljøtiltak i skogbruket (vegar, taubaner mm) Fylkesmannen Klima og miljøprogram utviklingstiltak for miljø i jordbruket Fylkesmannen Rekruttering og kompetanseheving i landbruket Fylkeskommunen SUM I tillegg kan Innovasjon Norge gje rentestøtte på lån. Side 3 av 31

4 2. Næringsutvikling tiltak for å nå oppsette mål Hovudmål: Sogn og Fjordane skal legge til rette for å skape lønsame arbeidsplassar som også nye brukarar og unge vil satse på. 2.2 Matproduksjon Mål: 1. Gje konkurransedyktig inntekt og ordna fritid for bonden 2. Auke volumet av mjølk, kjøt, egg, og frukt/bær med 1 % pr år 3. Auke arealet og produsert volum av økologisk frukt, bær og lammekjøt 4. Oppretthalde storleik og betre kvaliteten på jordbruksarealet 5. Utvikle garden som ein attraktiv arbeidsplass Strategiar Tiltak Ansvarleg 1. Ha ein høg og relevant fagkompetanse hos Støtte opp om fylkesdekkande møteplassar/arrangement for bønder Alle næringsutøvarane 2. Oppretthalde gode fagmiljø med Vidareføre mobiliseringsprosjekta ku, geit, sau, frukt/bær/grønt og økologisk Alle smittande optimisme 3. Søke og ta i bruk ny kunnskap og nye arbeidsmetodar for å utvikle den Gje råd om moderne fjøs med effektive planløysingar og moderne innandørs-mekanisering TINE, NLR tradisjonelle jordbruksnæringa 4. Informere om forventa produksjonsnivå i jordbruket, til dømes avlingsnivå pr dekar innan Gje økonomisk støtte til fornying av det faste driftsapparatet i samsvar med endra krav til dyrevelferd, arbeidsmiljø og effektivitet IN frukt/bær, mjølkeyting pr ku og Motivere og stimulere til fornying av Alle kjøtproduksjon pr mordyr for sau og driftsapparatet og samarbeid mellom ammeku driftseiningar med sikte på auka 5. Utfordre kommunane til å utarbeide produksjon og kvalitet plan for kjerneområde landbruk Stimulere til auka produksjon gjennom NLR, 6. Ta i bruk tekniske nyvinningar og moderne plantingar og effektive Njøs, FM moderne driftsmåtar driftsmåtar i frukt/bær 7. Ta i bruk FoU-arbeid innan våre Definere middelproduksjon, produksjonar minimumsproduksjon for å få tilskot, og synleggjere kva som er mogleg å FM oppnå ved god drift Utfordre kommunane til å utarbeide planar for kjerneområde landbruk / FM landbruksplanar og gje gode døme på slike planar Ta initiativ til og følgje opp FoU-arbeid Alle innan frukt/bær og husdyrproduksjonane Økologisk landbruk: Auka volum av frukt/bær og lam. Omsette økologiske lam som økologisk Stimulere til korte kompetanse- FM, Njøs, NLR Side 4 av 31

5 gjevande kurs for næringsutøvarane Stimulere til rekrutteringsprosjekt i næringa Forkortingar: FM= fylkesmannen, IN= Innovasjon Norge, NLR= Norsk Landbruksrådgiving, BL= Bondelaget, BSL=Småbrukarlaget, SFskog= Skogeigarlaget, Njøs= Njøs Næringsutvikling as FK FK 2.3 Skog og bioenergi Mål: 1. Gje auka forteneste til skogeigaren og ei samfunnsmessig verdiskaping 2. Auke hogsten til m 3 pr år innan Forynge og plante til minst like mykje areal som vert hogge, og auke arealet med kulturskog 4. Auke utnyttinga av produktivt skogareal og sikre langsiktig ressurstilgang 5. Auke den lokale verdiskapinga av trevirke og etablere fleire lokale arbeidsplassar 6. Auke bruk av bioenergi frå trevirke i Sogn og Fjordane 7. Auke bruk av tre i bygg Strategiar Tiltak Ansvarleg 1. Ha ein høg og fagleg relevant kompetanse i privat og offentleg Støtte opp om skogdagar og fylkesdekkande møteplassar/arrangement Alle rådgjevingsteneste 2. Utvikle samarbeid mellom Utfordre kommunane til å sikre eigen kompetanse innan skog FM skogeigarar på tvers av eigedomsgrenser Vidareføre mobiliseringsprosjekta på hogst og samarbeid mellom skogeigarar FM, SFskog 3. Utarbeide heilskaplege arealplanar og planer for tilfredsstillande Greie ut kostnadsdeling i verdikjeda for tømmer frå stubb til stove. FM infrastruktur Auka kapasitet på planlegging av 4. Legge til rette for lokale skogsvegar der dette blir bygd i samarbeid FM entreprenørar som driftar skogen mellom skogeigarar 5. Auke lokal vidareforedling av tre Ved tildeling av midlar prioritere 6. Ta i bruk FoU-arbeid på driftsteknikk samarbeid mellom skogeigarar framfor FM volum skog Gjennomføre prosjekt Tredrivar Starte opp arbeidet med Hovudplan veg i to kommunar og utbetring av flaskehalsar IN, FK, FM FM, Kom på offentleg veg Kartfeste flaskehalsar på offentleg veg FM FM, Finne fram til plassering av framtidige SFskog tømmerkaier Stimulere til korte kurs for næringsutøvarane Stimmulere til rekrutteringsprosjekt i næringa FK FK Forkortingar: FM= fylkesmannen, IN= Innovasjon Norge, NLR= Norsk Landbruksrådgiving, BL= Bondelaget, BSL=Småbrukarlaget, SFskog= Skogeigarlaget, Kom=kommune Side 5 av 31

6 2.4 Bygdenæringar Mål: 1. Utvikle variert og lønsam næringsaktivitet på gardsbruk og i bygdene 2. Etablere fleire arbeidsplassar innafor lokal mat, Inn på tunet, opplevingar og energiproduksjon Strategiar Tiltak Ansvarleg 1. Ha eit nettverk mellom tilbydarar av liknande tenester Støtte opp om fylkesdekkande nettverk og møteplassar/arrangement Alle 2. Sikre at bygdenæringar vert ein del av det kommunale næringsarbeidet Ha bygdenæringar som tema på nettverkssamlingane for kommunane. FM, FK 3. Leggje til rette for fagleg skolering/oppfølging av bedrifter 4. Stimulere til felles marknadsarbeid og Mobilisere bygdenæringsgründarar til å delta på etablerarkurs og bedriftsutviklingskurs Kom distribusjonsløysingar 5. Kople mindre nettverk opp mot Lokal mat: Mobiliseringsarbeid for nye produsentar FM, Navet etablerte fagmiljø Inn på tunet: Følgje opp og gjennomføre handlingsplanen for Inn Alle på tunet Opplevingar: Medverke til at landbruksbaserte opplevingsbedrifter FK, Des vert knytt opp i etablerte nettverk Forkortingar: FM= Fylkesmannen, IN= Innovasjon Norge, FK= Fylkeskommunen, BL= Bondelaget, BSL=Småbrukarlaget, SFSkog= Skogeigarlaget, Des= destinasjonsselskapa, Navet= Kompetansenavet Vest 2.5 Bygde- og lokalsamfunnsutvikling Mål: 1. Utvikle livskraftige lokalsamfunn, der både kvinner og menn har like moglegheiter, og der ungdom finn ei utfordrande og attraktiv framtid. Strategiar Tiltak Ansvarleg 1. Vidareføre arbeidet med lokalsamfunnsutvikling (LUK) og Bulyst 2. Oppretthalde og utvikle desentraliserte samfunnsfunksjonar og velferdstilbod 3. Stimulere evna til entreprenørskap og etablering av lokale arbeidsplassar 4. Utfordre kommunane og bygder til å Følgje opp dei pågåande Bulystprosjeka og LUK Følgje opp bygdene som er med i Bygdeutviklingsprogrammet og fase ut programmet Støtte opp om næringsretta mobiliseringsarbeid i grendene Vedlikehalde og utvikle viktige FK FM, kom FM, kom, FK FK, kom samarbeide om lokale fellesfunksjonar i grenda t.d. veg, utviklingsprosjekt mobildekning og breiband FK Følgje opp utprøvinga av Grend+ i Naustdal kommune Forkortingar: FM= Fylkesmannen, FK= Fylkeskommunen, Kom= kommunen Side 6 av 31

7 3. Kulturlandskap og ureining Mål: 1. Ta vare på og utvikle det opne og særmerkte kulturlandskapet 2. Redusere ureining knytt til tap av næringsstoff frå jordbruksareal til luft og vatn Strategiar Tiltak Ansvarleg 1. Utvikle støtteordningar som gjennom aktiv landbruksdrift fremjar vedlikehald av fylket sine særprega Ha langsiktige og stabile regionale tilskotsordningar som stimulerer til skjøtsel av kulturlandskapet FM, BL, BSL kulturlandskapstypar, verdifulle kulturmarkstypar og kulturmiljø 2. Gje betaling for produksjon av prioriterte miljøgode for samfunnet Stimulere kommunane til målretta bruk av SMIL-midlane i lys av måla med RMP, RBU og spesielt verdifulle kulturlandskap i fylket FM Gjennomføre kurs og gjere tilgjengeleg informasjonsmateriell for bønder om skjøtsel av kulturlandskapet Kom, FM Samling for kommunane om SMIL FM, FK Kurs for bønder om miljøkravet i tilskotsordningane i jordbruket Følgje opp forvaltninga av kulturlandskapet i verdsarvområdet i NLR, Kom FM, Kom Nærøyfjorden og utvalde kulturlandskap på Grinde og Hoddevik Følgje opp vassrammedirektivet og ureining frå landbruk til vassdrag Evaluere og synleggjere effekten av SMIL-midlane FM, kom FM Forkortingar: FM= Fylkesmannen, FK= Fylkeskommunen, Kom= kommunen, BL= Bondelaget, BSL=Småbrukarlaget, NLR= Norsk Landbruksrådgiving 3.1 Tilskot gjennom Regionalt miljøprogram (RMP) Regionalt miljøprogram for Sogn og Fjordane skal stimulere til å ta vare på og utvikle det opne og særmerkte kulturlandskapet i fyket. Tilskota i miljøprogrammet er ei årleg driftsstøtte til føretak som oppfyller vilkåra og skal fungere som betaling for miljøvennelege driftsformer og produksjon av miljøgode for samfunnet. I 2013 vart det innført eit nytt nasjonalt datasystem slik at søkarane kan søkje via nett og kommunane handsame søknadene på nett. Datasystemet definerer nokre rammer som tilskotsordningane i dei ulike fylka må tilpasse seg. Under fylgjer oppsummering av tiltak og tilskotssatsar i RMP. Side 7 av 31

8 Tiltak Drift av enkeltseter med mjølkeproduksjon, 4-6 og 6-8 veker, kr/støl Drift av fellesseter med mjølkeproduksjon, 4-6 og 6-8 veker, kr/støl Tilskot utbetalt 2015 (Endeleg sats) 20000/ /30000 Tilskot utbetalt 2016 (Førebels sats) 20000/ /30000 Skjøtsel av bratt areal, helling 1:5 og 1:3, kr/dekar 270/ /378 Drift av beitelag, heimsanka småfe og storfe, kr/dyr 9/17 8/16 Beite av lokalt verdifulle jordbrukslandskap, kr/dyr Bevaringsverdige husdyrrasar, kystgeit og storfe/hest, kr/dyr 500/ /1000 Beite i utmark (verneområda), småfe og storfe/hest, kr/dyr 50/100 50/100 Skjøtsel av gravminne, kr/stk Skjøtsel av bakkemurer, trerekker og skigardar, kr/m (inkl. steingjerde) Skjøtsel av styvingstre, kr/stk Skjøtsel av biologisk verdifulle areal, kr/daa Beite av biologisk verdifulle areal, kr/daa Omtale av dei ulike ordningane Ordningane er heimla i ei eiga forskrift (FOR ) som omhandlar tilskot til generelle miljøtiltak for landbruket i Sogn og Fjordane. Det er ein føresetnad at søkjar også sender inn og får godkjent søknad om produksjonstilskot. Det er berre den som får produksjonstilskot på eit areal som også kan søkje om tilskot til arealet eller element i kulturlandskapet for dette arealet. A. Drift av enkeltseter med mjølkeproduksjon og drift av fellesseter med mjølkeproduksjon Tilskot kan gjevast for minst 4 veker stølsdrift med mjølkeproduksjon der heile mjølkeproduksjonen på føretaket skjer på stølen i denne perioden. Det kan gjevast ekstra tilskot ved minst 6 vekers stølsdrift. Føremålet med ordninga er å ta vare på dei særmerkte verdiane i kulturlandskapet knytt til stølsdrift med mjølkeproduksjon på storfe og/eller geit. Dersom eit føretak driv to åtskilde stølar, kan det søkast på tilskot for begge stølane avhengig av kor lang drift det er på kvar støl. For at to stølar her skal kunne reknast som åtskilde må dei ha kvart sitt produksjonsanlegg/mjølkestall, og beiteområdet der dyra beiter på dei to stølane skal ikkje vere overlappande. For fellesstølar, dvs der fleire føretak har felles drift på stølen, blir tilskotet delt på tal medlemar i fellesstølen. Samdrift som har stølsdrift i slik fellesstøl vert rekna som eitt medlem. Det kan gjevast dispensasjon for bruk som deltek i saneringsprosjektet Friskare geiter og som tidlegare har fått tilskot til stølsdrift og som skal starte oppatt produksjonen. Vilkår: All mjølkeproduksjon må skje på stølen i den perioden det vert søkt om tilskot for Stølsdrifta må vere knytt til beitebruk i utmark, og den må ha ein positiv verdi for kulturlandskapet B. Skjøtsel av bratt areal Tilskot kan gjevast til føretak der minst 20 % av den fulldyrka og overflatedyrka jorda har ei helling på 1:5 eller brattare. Det er ein føresetnad at arealet vert slått eller pussa minst ein gong pr. år. Det kan Side 8 av 31

9 gjevast støtte til inntil 85 daa bratt areal. Det kan gjevast ekstra støtte til areal med helling på 1:3 eller brattare. Kring 50 % av RMP-ramma bør brukast til bratt areal. Føremålet med ordninga er å skjøtte bratt areal som eit særpreg for kulturlandskapet i fylket. Ordninga gjeld også fulldyrka og overflatedyrka areal som vert brukt til hagebruk. Vilkår: Arealet må slåast eller pussast minst ein gong kvart år, areal som berre vert beita kan ikkje godkjennast Ved slått må graset samlast saman og fjernast, men det er ikkje krav om at graset må nyttast til fôr. C. Drift av beitelag Tilskot kan gjevast til drift av godkjent beitelag som arbeider for felles beitebruk i utmark og redusert beitetap gjennom organisert tilsyn, sanking og andre fellestiltak. Føremålet med ordninga er å stimulere til samarbeidstiltak for å få til ein effektiv beitebruk som bidreg til å halde kulturlandskapet ope. Tilskotet er ei driftsstøtte for det meirarbeidet som ligg i organisering av fellestiltak. Tilskotet kan elles brukast til investeringar eller tiltak i regi av beitelag som er positive for beitebruken. Beitelaga kan søkje om støtte for heimsanka dyr av småfe og storfe som har vore på beite i utmark i minst 8 veker. Mjølkekyr og mjølkegeit i stølsdrift kjem også inn under ordninga, dersom dei oppfyller kravet til minst 8 vekes beiting i utmark (ikkje inngjerda areal) i same beiteområde som andre dyr i beitelaget. Beitelaga kan søkje om tilskot innan 10. november etter nærare informasjon frå Fylkesmannen. Det er frist fram til 10. november med å få registrert nye beitelag i Enhetsregisteret i Brønnøysund. Vilkår: Laget må ha avvikla årsmøte i søknadsåret Laget skal ha gjennomført organisert tilsyn og sanking tilpassa dei lokale tilhøva Laget må levere årsrapport med tapstal saman med førebels årsmelding og rekneskapstal som syner aktivitet i laget i søknadsåret Det er krav om målretta bruk av midlar for beitebruken i søknadsåret, men dette kravet kan fråvikast dersom det i årsmeldinga er omtala konkrete investeringar/satsingar som laget sparar midlar til D. Beite av lokalt verdifulle jordbrukslandskap Tilskot kan gjevast for ammegeit og kje som beiter på inngjerda/avgrensa areal i minst 8 veker og der beitinga reduserer attgroinga. Føremålet med ordninga er å stimulere til bruk av ammegeit og kje som gode landskapspleiarar for å opne, halde ope og førebyggje attgroing av areal som er viktige for det opne kulturlandskapet. Ordninga gjeld beiting både på og ved jordbruksareal og andre område som ein ønskjer å halde opne. Dette kan til dømes vere elvekantar, vegkantar, rasteplassar, utsiktsområde, stølsvollar og liknande areal. Ammegeit vil her seie geit over eitt år som ikkje vert nytta i mjølkeproduksjonen, samt bukkar og kastratar over eitt år. For kjea gjeld det og avkom av geit i mjølkeproduksjonen. Tilskotet vert gjeve til den som eig dyra på søkjetidspunktet. Side 9 av 31

10 Vilkår: Arealet skal vere avgrensa av gjerde eller naturleg stengsel I område med mykje busker og halvstore tre vert det stilt krav om at ein kombinerer beiting med manuell skjøtsel slik at arealet står fram som ryddig og stelt. Skjøtselstiltak bør gjennomførast i tråd med rettleiingsmaterialet frå prosjekt Opne landskap Det er ein føresetnad at dyra har rikeleg tilgang på mat og vatn og tek opp det vesentlege av næringstrongen gjennom beite. Kjea skal vere vaksinerte mot paratuberkulose innan 4 vekes alder med mindre buskapen er sjukdomssanert. For å hindre spreiing av smitte oppmodar vi om å bruke dyr frå sjukdomssanerte buskapar. I fylgje Mattilsynet skal geiter og kje haldast isolerte frå andre husdyr ved eventuell utleige og etter eventuelt sal F. Bevaringsverdige husdyrrasar Tilskot kan gjevast for nasjonale, trua bevaringsverdige husdyrrasar som enten har opphav i, eller som har ei spesiell utbreiing av nasjonal verdi i Sogn og Fjordane. Føremålet med ordninga er å stimulere til å ta vare på nasjonale, trua bevaringsverdige husdyrrasar som har opphav i Sogn og Fjordane, eller som har ei spesiell utbreiing av nasjonal verdi i Sogn og Fjordane. Tilskot kan gjevast for husdyrrasane Kystgeit, Vestlandsk fjordfe, Vestlandsk raukolle, Fjordhest og Dølahest. Vilkår: Produksjonen og avlsarbeidet skal utførast i samsvar med krav og retningslinjer frå Mattilsynet Tilskot til Kystgeit kan gjevast for reinrasa avlsdyr over eitt år, kastrerte hanndyr får difor ikkje tilskot. Dyra må vere registrerte i Ammegeitkontrollen Tilskot til Vestlandsk fjordfe og Vestlandsk raudkolle kan gjevast for reinrasa kyr og oksar etter same reglane som for tilskot til verneverdige husdyrrasar i det ordinære produksjonstilskotet. Det er eit vilkår at det vert søkt om produksjonstilskot for dyra, og at dei stettar krava til dokumentasjon der Tilskot til Fjordhest og Dølahest kan gjevast for reinrasa avlsdyr, det vil sei hopper og hingstar (ikkje vallakar) som er tre år eller eldre. Hestane må vere registrerte i Norsk hestesenter sitt register for Fjordhest eller Dølahest. Tilskotet kan berre søkjast på av det føretaket som eig hesten. G. Beite i utmark (landskapsvernområde og nasjonalparkar) Tilskot kan gjevast for husdyr som er på beite i minst 8 veker i landskapsvernområde eller nasjonalparkar oppretta med heimel i Naturmangfaldslova der kulturlandskap med beitebruk er eitt av verneføremåla. Føremålet med ordninga er å stimulere til bruk av beitedyr for å halde vedlike areal i verneområde der kulturlandskap er eitt av verneføremåla. Vilkår: Tilskotet gjeld dyr som beiter innanfor Nærøyfjorden LVO, Bleia-Storebotnen LVO med unntak av Bleia Naturreservat, Stølsheimen LVO, Jostedalsbreen NP, Jotunheimen NP/Utladalen LVO, Naustdal Gjengedal LVO, Ålfotbreen LVO, Mørkrisdalen LVO, Vigdalen LVO og Breheimen NP Side 10 av 31

11 Dyra må ha normalbeite innanfor verneområdet i mesteparten av dei 8 vekene. Dersom eit føretak har ein del av flokken på beite i eit verneområde og resten utanfor, vil ordninga gjelde dei dyra som beitar innanfor. Beitedyr vil ofte streife inn og ut av eit verneområde, og her må ein bruke praktisk skjønn. Dyr som ein veit beiter utanfor verneområdet (t.d. i randsonene eller i innfallsportane til verneområdet) kan det ikkje gjevast tilskot for Det kan ikkje søkjast for same beitedyra i meir enn eitt verneområde i same søknadsomgang H. Skjøtsel av automatisk freda gravminne Ordninga omfattar gravrøyser og gravhaugar frå bronse- og jernalder. Føremålet med ordninga er å ta vare på og skjøtte automatisk freda kulturminne i form av gravrøyser og gravhaugar som viktige element i jordbruket sitt kulturlandskap og i gardshistoria. Gravminne frå bronse og jernalderen er automatisk freda kulturminne, tidlegare kalla fornminne (jf. Lov om kulturminne). Vilkår: Gravminna skal vere registrerte i Riksantikvaren sin database Opplysningar er tilgjengeleg i Kvart føretak kan få tilskot for inntil 10 automatisk freda kulturminne Skjøtselen gjeld primært å fjerne vegetasjon for å ta vare på kulturminna og få dei til å stå tydelegare fram i landskapet Aktuelle skjøtselstiltak er å slå gras, sage/skjære ned busker, kratt, tre etc. og å transportere det vekk. Det skal ikkje nyttast plantevernmiddel Skjøtsel av kulturminna må vere i samsvar med retningslinjer frå kulturminnemynda i fylkeskommunen. Retningslinjene er tilgjengelege på Det er forbod mot tiltak som kan skade, øydelegge, skjemme desse kulturminna eller føre til fare for at det kan skje, jf. lov om kulturminne 3. Det skal ikkje gravast eller gjerast andre tiltak i kulturminna eller omliggande mark. Det skal heller ikkje gjerast tiltak som fører til skade på grasmarka, og røter skal ikkje fjernast Det må takast kontakt med kulturminnemynda i fylkeskommunen for å få skriftleg løyve til andre tiltak dersom slike synest vere naudsynte J. Skjøtsel av steingardar, bakkemurar, trerekker og skigardar Føremålet med ordninga er å ta vare på steingardar og bakkemurar som eit særtrekk ved kulturlandskapet i fylket. Ein bakkemur er ein støttemur i naturstein som held jord og terreng på plass, ofte som ei terrassering av jordbruksareal eller som støtte for gamle landbruksvegar. Vilkår: Tilskot kan gjevast til føretak som tek vare på og skjøttar gamle steingardar og bakkemurar. Den kulturhistoriske verdien er sentral, og nye gjerde eller murar fell difor utanfor ordninga. Ordninga gjeld heller ikkje murar langs elvar, bekkar og kanalar Bakkemuren må vere minst 50 cm høg Steingarden må vere minst 75 cm høg og vere eit oppmura gjerde, ikkje ei ryddingsrøys Steingarden/bakkemuren skal haldast fri for vegetasjon og vere i ein slik stand at den framstår som eit godt synleg element i landskapet Det kan berre søkjast tilskot for den delen av den opphavlege gjerdelinja som framstår som heil Side 11 av 31

12 Vedlikehald må utførast på begge sider av steingarden. To naboar kan ikkje søkje om tilskot for same gjerdestrekning, men kan ta ansvar for to ulike delar K. Skjøtsel av styvingstre Føremålet med ordninga er å ta vare på styvingstre som eit særtrekk ved kulturlandskapet i fylket og som biologiske og kulturhistoriske viktige element. Vilkår: Tilskotet gjeld eldre styvingstre som blir styva/nava jamleg av artar som det tidlegare har vore tradisjon på å styve i fylket: alm, ask, eik, lind, bjørk, selje og rogn Styvingstrea må vere styva/nava jamleg, dvs om lag kvart femte tilsjuande år, og trea må såleis ha vore styva i løpet av dei fem til sju siste åra Det vert berre gjeve tilskot for skjøtsel av styvingstre der det tradisjonelt har vore styva og det framleis finst eldre styvingstre Tilskotet gjeld i utgangspunktet berre eldre styvingstre (ikkje styvingstre oppretta i 2005 eller seinare), men det kan gjevast tilskot for nye tre som erstattar eldre styvingstre som døyr Eit styvingstre skal teljast som eitt tre sjølv om det har fleire stammar frå same rota Det er ikkje krav om at lauvet må nyttast som fôr, men kappa greiner og lauv må fjernast frå området slik at området framstår som ryddig og stelt Styvinga skal utførast i samsvar med retningslinjer frå Fylkesmannen, sjå rettleiingsheftet Føretak som mottek tilskot frå Direktoratet for naturforvaltning si tilskuddsordning for utvalgte naturtyper til skjøtsel av styvingstre kan ikkje same året motta tilskot til skjøtsel av dei same trea gjennom Regionalt miljøprogram L. Skjøtsel av biologisk verdifulle areal Tilskot kan gjevast til skjøtsel av gamal slåttmark som er særleg verdifull for biologisk mangfald i kulturlandskapet. Føremålet med ordninga er å ta vare på og skjøtte gamle slåttemarker som er særleg verdifulle for biologisk mangfald i kulturlandskapet. Vilkår: Tilskotet gjeld gamal slåttemark med vegetasjon utforma ved slått og eventuell beiting gjennom langvarig og regelmessig hevd, der gjødsling og/eller jordarbeiding ikkje eller berre i liten grad har vore praktisert Arealet skal vere registrert i Naturbase ( eller vere klarlagt og planlagt innlagt i Naturbase som slåttemark, lauveng, kalkrik eng, slåtte- og beitemyr eller fukteng med verdi A, B eller C. Søkjarar som har uregistrerte areal som dei meiner kan vere ein slik naturtype, kan melde desse inn via kommunen til Fylkesmannen, som kan vurdere om areala bør registrerast i Naturbase. Arealet skal skjøttast i tråd med retningslinjer frå Fylkesmannen, sjå rettleiingsheftet Føretak som mottek tilskot frå Direktoratet for naturforvaltning si tilskotsordning for utvalgte naturtyper, kan ikkje same året motta tilskot til skjøtsel av det same arealet gjennom Regionalt miljøprogram. Side 12 av 31

13 M. Beite av biologisk verdifulle areal Tilskot kan gjevast til skjøtsel av gamal beitemark som er særleg verdifull for biologisk mangfald i kulturlandskapet. Vilkår: Tilskotet gjeld gamal beitemark med vegetasjon utforma ved beiting gjennom langvarig og regelmessig hevd, der gjødsling og/eller jordarbeiding ikkje eller berre i liten grad har vore praktisert Arealet skal vere registrert i Naturbase ( eller kartlagt og planlagt innlagt i Naturbase som naturbeitemark eller hagemark med verdi A, B eller C. Søkjarar som har uregistrerte areal som dei meiner kan vere ein slik naturtype, kan melde desse inn via kommunen til Fylkesmannen, som kan vurdere om areala bør registrerast i Naturbase Arealet skal skjøttast i tråd med retningslinjer frå Fylkesmannen, sjå rettleiingsheftet Føretak som mottek tilskot frå Direktoratet for naturforvaltning si tilskotsordning for utvalgte naturtyper, kan ikkje same året motta tilskot til skjøtsel av det same arealet gjennom Regionalt miljøprogram. 3.3 Tilskot til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) SMIL-midlane skal bidra til å fremje natur- og kulturminneverdiane i jordbruket sitt kulturlandskap og redusere ureininga frå jordbruket, utover det som kan forventast gjennom vanleg jordbruksdrift. Fylkesmannen fordelar ei årleg SMIL-ramme til kommunane ut frå behov og omfanget av jordbruksverksemd. Kommunane har ansvaret for å lyse ut midlane og prioritere prosjekt og tiltak ut i frå lokale målsettingar og strategiar. I tillegg forventar Fylkesmannen at kommunane stimulerer til SMIL-tiltak som kan byggje opp under målsettingar og tilskotsordningar innanfor Regionalt miljøprogram for Sogn og Fjordane (RMP). Kommunar med ansvar for Verdsarvområde og Utvalde kulturlandskap i jordbruket bør prioritere og stimulere til SMIL-tiltak i tråd med forvaltnings- og skjøtselsplanar for desse områda. Som i resten av landet, går største delen av SMIL-midlane i Sogn og Fjordane til gamal kulturmark og freda og verneverdige bygningar. Det er viktig at kommunane har forvaltningsrutinar og kompetanse til å handsame og prioritere søknader innanfor desse tema, i tillegg til tema biologisk mangfald og tilgjenge/opplevingskvalitet på ein måte som sikrar målretta bruk av midlane. For å bidra til dette, vil Fylkesmannen legge til rette for rettleiing og kompetansehevande tiltak kring dei ulike tema. 3.4 Tilskot til drenering av jordbruksjord Tilskotet skal bidra til å auke kvaliteten på tidlegare grøfta jordbruksjord, og å redusere faren for avrenning av næringsstoff til vassdrag. Dette gjeld primært fulldyrka jord, men kan også omfatte jord som er overflatedyrka. Tilskotet utgjer kroner per dekar for systematisk grøfting, profilering og omgraving, og 15 kroner per løpemeter ved anna grøfting. Fylkesmannen fordelar ei årleg ramme til kommunane ut i frå behov og omfanget av jordbruksverksemd. Side 13 av 31

14 3.5 Gjerdehald og beitebruk Beiting er ein grunnleggande aktivitet for å ta vare på kulturlandskapet i Sogn og Fjordane. Ved tildeling av SMIL-midlar til rydding av beite er det viktig at dette vert følgd opp med årleg beiting. Vedlikehald av gjerde mot utmark og kring innmarksbeite er ei stor utfordring. Stadig fleire gardsbruk er utan husdyr og den kollektive interessa for å halde gjerd i orden fell bort. Dette medfører at gjerdebyrda i stor grad vert overlete til husdyreigarane åleine. Gjennom Organisert beitebruk kan det gjevast tilskot til sperregjerde og nye fellesgjerde i utmark eller mellom innmark og utmark. Gjennom SMIL-ordninga kan det gjevast tilskot til gjerde når dette er ein del av eit tiltak for å rydde eit område eller styre beitinga mot eit biologisk verdifullt område. Vanleg vedlikehald av gjerde eller inngjerding av vanlege produksjonsareal med dyrka mark og kulturbeite fell utafor desse ordningane. Same tiltaket kan ikkje få støttast frå begge ordningane Organisert beitebruk Tilskot til tiltak i beiteområde i utmark 2015 Gjennom Organisert beitebruk er beitebrukarane i Sogn og Fjordane organiserte i kring 120 beitelag fordelt over heile fylket. I ein par kommunar er dette samla i eit felleslag, medan dei fleste kommunane har delt det opp i fleire mindre lag. Beitelaga kan søkje om årleg driftsstøtte med sats pr heimsanka dyr gjennom Regionalt miljøprogram (RMP). Ordninga gjeld beiting i utmark med sau, geit og storfe. Innmarksbeite er ikkje ein del av ordninga. Beitelaga kan i tillegg til driftstøtta søkje om investeringsmidlar til fellestiltak i utmark som skal betre beitebruken gjennom tilskotsordninga Tilskot til tiltak i beiteområde. Døme på slike tiltak er bruer, sankekvier, sperregjerde, elektronisk overvakingsutstyr (som e-bjøller, radiobjøller) og gjetarbuer. Tilskotet kan gå til alle typar tiltak som betrar beitebruken i utmark. Midlane skal forvaltast i tråd med Forskrift om tilskudd til tiltak i beiteområder (FOR ) der det kan gjevast inntil 70 % støtte. I 2014 var det kr i tildelt ramme frå staten til Sogn og Fjordane. Det kom då inn 93 søknader, men berre om lag halvparten av desse fekk tildelt tilskot grunna lita ramme i høve til samla kostnadsoverslag. I 2013 og 2014 har kjøp av elektronisk overvakingsutstyr vore prioritert, då vi har ynskt ei utprøving av desse hjelpemidla i fylket. Interessa i næringa har vore svært stor, og det vart då gitt 30 % tilskot av godkjent kostnadsoverslag. Frå og med 2014 er omfanget og utbreiinga i fylket så god at utprøvingsfasen må seiast å vere ferdig. Då det har vore svært mange søknader på radiobjøller og e- bjøller i 2013 og 2014, har andre tiltak hatt vanskeleg med å nå fram. Ved tildelinga i 2015 vil ikkje desse søknadane bli prioriter høgare enn andre tiltak. Prioriteringar for Tilskot til tiltak i beiteområde 2015 Innkomne søknader vil bli prioriterte slik: - Beitelag og andre lag og organisasjonar innan landbruket kan søkje om investeringsstøtte. Føretak som har rett til produksjonstilskot der det grunna naturgjevne eller driftsmessige tilhøve ikkje ligg til rette for samarbeid kan og søkje, men fellestiltak kan prioriterast høgare enn private tiltak. - Faste installasjonar og kostnadskrevjande investeringar vert prioriterte. Desse kan få inntil 40 % tilskot. Tilskotssatsen vert tilpassa søknadsmengda og tilskotsramma Side 14 av 31

15 - Elektronisk beiteovervaking kan få inntil 40 % tilskot. Tilskotssatsen vart tilpassa søknadsmengda og tilskotsramma. Desse tiltaka vil ha lågare prioritet i 2015 enn dei har hatt dei to siste åra. - Søknader om tilskot til rydding av stiar og driftevegar kan få inntil 25 % tilskot. Tilskotssatsen vert tilpassa søknadsmengda og tilskotsramma. I år med mange søknader vil desse tiltaka ha lågast prioritet. - I utgangspunktet bør det vere eit kostnadsoverslaget på minst kr for å kunne søkje om støtte - Søknader der søkar har særskilte utfordringar med beitebruken kan gjevast høgare prioritet - Søknader der tiltaket er førebyggande mot tap til freda rovvilt vil bli handsama saman med Fylkesmannen si miljøvernavdeling og koordinert med deira midlar mot rovvilttap Gjennom Beitegruppa vert det arbeidd med tapsreduserande tiltak. I denne gruppa sit Sau og Geit, Bondelaget, Bonde- og småbrukarlaget, Mattilsynet, Statens Naturoppsyn og Fylkesmannen (landbruk + miljø). 3.6 Verdsarvområdet og Utvalde kulturlandskap Sogn og Fjordane får eigne nasjonale midlar som er retta mot verdsarvområdet i Nærøyfjorden og dei utvalde kulturlandskapa Grinde-Engjasete i Leikanger kommune og Hoddevik-Liset i Selje kommune. Midlane skal bidra til å ta vare på og utvikle det særmerkte kulturlandskapet og natur- og kulturminneverdiane som er grunnlaget for statusen til områda. Det skal også stimulerast til landbruksbasert næringsutvikling basert på kulturlandskapet, miljøverdiar og verneverdiar i områda, sjå kap Fylkesmannen har ansvaret for å forvalte tilskotsmidlane til områda, gjennom utarbeiding og oppfølging av skjøtselsplanar og skjøtselsavtalar med bønder og grunneigarar i områda. Dei aktuelle kommunane har ansvaret for å ta vare på områda gjennom arealforvaltninga og målretta forvaltning av tilskotsordningar i jordbruket i området. Fylkesmannen og kommunane skal også samarbeide om å følgje opp etablerte møteplassar/arrangement for innbyggjarar/bønder/grunneigarar i områda. Fylkesmannen og Innovasjon Noreg har ansvaret for å vurdere utvida moglegheit for investeringsstønad til driftsbygningar til bønder i områda, i lys av verdien av framtidig landbruksdrift i desse områda. 3.7 Oppfølging av vassrammedirektivet Utkastet til forvaltningsplan for vassregionen Sogn og Fjordane vart lagt ut på høyring 1. oktober Høyringsperioden er på 6 månader og vedteken forvaltningsplan skal sendast til Klima og miljødepartementet innan 1. juli Kommunane har i hovudsak ansvaret for å følgje opp konkrete ureiningsforhold ved bruk av gjeldane juridiske og økonomiske verkemidlar. Dette er særleg aktuelt ved punktutslepp, til dømes frå gjødsellager. Hovudpåverknaden frå landbruket vil likevel vere gjennom avrenning frå større jordbruksområde. For å redusere påverknad frå jordbruket i slike område, er det ope for å innføre Side 15 av 31

16 nye økonomiske verkemidlar i kombinasjon med bruk av regelverket. Fylkesmannen vil utgreie dette nærare i tråd med forvaltningsplanen for vassregiona Sogn og Fjordane. Dersom det vert aktuelt med nye tilskotsordningar gjennom RMP, vert dette vurdert i samarbeid med kommunane og faglaga. Det kan også vere aktuelt å prioritere ekstra SMIL-midlar og grøftemidlar til kommunar med dei største utfordringane. 3.8 Miljøverdiar som grunnlag for næringsutvikling Kulturlandskapet er forma gjennom bonden sin næringsaktivitet. Landskapet gjev såleis ei kontinuerleg verdiskaping gjennom planteproduksjon. Type produksjon varierer med dei naturgjevne forholda som jordsmonn og klima. På innmarka vert det produsert gras, frukt, bær, potet og grønsaker. I utmarka veks det gras, urter og kvist til beitande husdyr og hjort. Historisk vart dette landskapet skapt gjennom kampen for å skaffe det daglege brød der både innmark og utmark vart hausta gjennom slått og beiting. Endra næringsaktivitet endrar landskapet, og vi ser i dag effektive gardsbruk med store teigar og at små og bratte teigane gror att. Når bonden og beitedyra stoppar sin aktivitet vil naturen ta landskapet tilbake. Kulturlandskap, miljøverdiar og verneverdiar er viktige ressursar for næringsutvikling og auka verdiskaping. Gode døme på dette er nasjonalparksentra i Oppstryn og Jostedalen, og Bremuseet i Fjærland. Det er også gjort eit viktig arbeid med å legge til rette for vandring i landskapet t.d. gjennom Nordsjøløypa, merkeprosjektet i regi av Gjensidigestiftelsen og fylkeskommunane med merking av turstiar og tilskot frå Direktoratet for Naturforvaltning (DN) til oppgradering av stigar i Jostedalsbreen Nasjonalpark og andre verneområde. Busetnad og kulturlandskap er viktig for reiselivet i fylket. Prosjektet Utsiktsrydding har vore med å rydde krattskog langs vegane. Flåmsdalen og Nærøyfjorden er døme på to område der beitedyr er brukt aktivt for å ta vare på attraktiviteten for reiselivet. Sogn fruktrute er eit nettverk mellom 14 bedrifter i Sogn som driv i skjeringspunktet mellom frukt/bærproduksjon og turisme. Her er det tilbod om servering av lokal mat, vandring i frukthagen, aktivitet, guiding og overnatting. Nettverket arbeider med kompetanse, marknadsføring. Vi viser elles til kapittel 2. Næringsutvikling. 4. Klimatiltak i landbruket Mål: 1. Tilpasse landbruksdrifta til eit endra klima 2. Halde forholdet mellom utslepp og binding av klimagassar i Sogn og Fjordane nede på 2010-nivå som er 13 % utslepp frå jordbruket i høve til binding i skog Strategiar Tiltak Ansvarleg 1. Ta i bruk FoU-arbeid for å møte driftsutfordringar i eit endra klima 2. Redusere utsleppet av klimagassar frå vassmetta jord og husdyrgjødsel Hente og formidle kunnskap om plantemateriale, skadegjerdarar og driftsmåtar i eit varmare og våtare klima NLR, Njøs, Fureneset 3. Auke tilveksten av biomasse i skog ved auka areal med kulturskog og Grøfting: gjere fagkunnskap tilgjengeleg og forvalte tilskot til Fureneset FM, kom Side 16 av 31

17 auka hogst 4. Tilpasse utviklingsarbeidet kring produksjon av metan frå husdyrgjødsel til dei tekniske og økonomiske rammevilkåra grøfting Informere om plikten til planting etter hogst Gjere planting til ein del av hogstkontraktene Finne fram til areal som er eigna for skogreising FM, kom SFskog Norskog Forkortingar: FM= fylkesmannen, NLR= Norsk Landbruksrådgiving, SFskog= Skogeigarlaget, Kom=kommunane, Njøs=Njøs Næringsutvikling as, Fureneset= Bioforsk Vest Fureneset Kom Fylkesmannen har lyst ut kr gjennom Klima- og miljøprogrammet i jordbruket for Innafor klimaføremålet vil Fylkesmannen prioritere praktiske og næringsretta prosjekt som kan spreie kunnskap om klimatilpassingar i gras-, frukt- og bærproduksjonen i fylket, og om tiltak for å redusere utslepp av klimagassar frå husdyrgjødsel og vassmetta jord. Målgruppe for midlane er fagog næringsorganisasjonar, kompetansebedrifter, utgreiings- og forskingsmiljø, kommunar, regionale og lokale lag og foreiningar. Sogn og Fjordane har fått tildelt 2,3 millionar kroner til tilskot til drenering av jordbruksjord i Kommunen forvaltar tilskotsordninga og har ansvaret for utlysing og fastsetting av søknadsfrist. Ordninga har fleire føremål innafor klima og miljø. God drenering bidreg både til god kvalitet på matjorda, redusert fare for erosjon og utvasking av næringsstoff og mindre utslepp av lystgass. Fylkesmannen, Bioforsk og landbruksrådgivinga samarbeider om informasjons- og rettleiingstiltak for kommunane og bøndene. Side 17 av 31

18 5. Forvaltning av midlar til næringsutvikling 5.1 Forvaltning av BU-midlane Eit nært samarbeid mellom fylkeskommunen, Fylkesmannen og Innovasjon Noreg er avgjerande, og i mange høve bør næringslivet/ næringsorganisasjonane bli trekte meir med i ulike utviklingstiltak. Det er vidare viktig å vere bevisste på at kommunane er førstelinjeteneste og heilt avgjerande for mobilisering og lokal næringsutvikling. 5.2 Generelt om tilretteleggingstiltak (BU-midlar ved Fylkesmannen) Fylkesmannen forvaltar BU- midlane til tilretteleggingstiltak. Desse skal først og fremst nyttast til landbruksrelatert næringsutvikling som fremjar omstilling, nyskaping og framtidsretta sysselsetting i bygdene. Støtte til utvikling av entreprenørskap og mobilisering er viktige element for å skape livskraftige lokalsamfunn. Døme på tiltak der desse midlane kan nyttast: Matproduksjon: mobilisering og rådgjeving mot bønder for omstilling og nyskaping i det tradisjonelle jordbruket Skog og bioenergi: oppsøkande arbeid og kunnskapsformidling mot potensielle kjøparar for auka bruk av bioenergi og trevirke Bygdenæringar: mobilisering og rådgjeving mot kjøparar og tilbydarar for Inn på tunet og lokal/økologisk mat Bygde- og lokalsamfunnsutvikling: gjennomføring av næringsretta mobilisering i grenda Fylkeskommunen har ansvar og midlar frå Landbruks- og matdepartementet til styrking av arbeidet med rekruttering og kompetanseheving i landbruket. 5.3 Verkemiddel bedriftsretta tiltak (BU-midlar ved Innovasjon Norge) Dei bedriftsretta bygdeutviklingsmidlane som vert forvalta av Innovasjon Noreg skal i utgangspunktet tildelast etter dei same kriteria som andre verkemiddel Innovasjon Noreg har ansvaret for. Dette medfører mellom anna at vurdering av økonomi og lønsemd må liggje i botnen ved behandling av alle saker. Innovasjon Norge sitt hovudmål er å utløyse bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønsam næringsutvikling som nyttar regionale næringsmessige muligheiter. Delmåla omhandlar fleire gode gründarar, fleire vekstkraftige bedrifter og fleire innovative næringsmiljø. Innovasjon Norge sin nasjonale Policy og retningslinjer for landbruksverkemiddel vil også gjelde for Sogn og Fjordane. I retningslinjene for midlane vert det skild mellom tradisjonelt landbruk og nye næringar. Med tradisjonelt landbruk meiner vi produksjon av råvarer som får støtte over jordbruksavtalen, dvs. mjølk, kjøt, egg og nokre planteproduksjonar. Som nye næringar vert rekna andre biologiske produksjonar, som pelsdyr og hest til fritidsbruk, nye dyrkingsformer innafor planteproduksjon, all anna produksjon av varer, vidareforedling for sal og alle former for tenesteproduksjon. Side 18 av 31

19 Dei bedriftsretta bygdeutviklingsmidlane skal primært støtte tiltak på gardsbruk i aktiv drift. Dersom jorda er bortleigd, kan utvikling av ny næring i visse høve likevel støttast. Det skal då leggjast vekt på at søkjaren bur på garden og at verksemda er knytt til bruket og bygda. Skal fellesprosjekt få støtte, bør normalt minst halvparten av deltakarane ha tilknyting til landbruket. Tiltak som vil kunne gje positive ringverknader og føre til auka verdiskaping i anna landbrukstilknytt verksemd, eller er lokaliserte i bygder med særleg svakt næringsgrunnlag, skal i særskilde høve kunne vurderast meir fleksibelt med omsyn til landbrukstilknyting for søkjaren. Midlane kan nyttast til dei tre tiltaksgruppene etablering, bedriftsutvikling og investering. Søknader som gjeld etablering og bedriftsutvikling skal ha høgaste prioritet. Støtte til investering kan tildelast når det er dokumentert framtidsretta drift, forsvarleg kostnadsnivå og tilfredstillande lønsemd. For tiltak knytt til etablering og utvikling av ny næringsverksemd er stikkorda for prioritering mellom anna: nyskaping, marknadsorientering, internasjonalisering, kompetanseutvikling, kvinner, ungdom og miljø. BU- midlar til utvikling av ny næringsverksemd set krav om landbrukstilknyting hjå søkjarane. Dette kan ein delvis sjå på som omstillingsmidlar, der eit viktig mål er å etablere tilleggsnæring til tradisjonelt landbruk slik at desse to til saman gjev tilfredsstillande sysselsetjing og inntekt på garden. Sjølv om omfanget av den nye næringa isolert sett ikkje er stort, ofte mindre enn eitt årsverk, kan ei slik etablering vera det ekstra som trengst for at drifta på bruket held fram. I så fall vert effekten større enn det som kan målast på det konkrete tiltaket, og dette skal telje med i vurderinga av søknad om BU- støtte. Etter som småskala næringsutvikling har høgaste prioritet, må etablerte verksemder med stor omsetning og fleire tilsette, i visse høve kunne bli viste til dei andre verkemidla som Innovasjon Noreg forvaltar, sjølv om søkjaren fyller BU- midlane sitt krav om landbrukstilknyting. Kvart einskild prosjekt vert vurdert på sjølvstendig grunnlag utifrå marknad, nyskaping, økonomi og kvalitetar i prosjektet. Prosjektet må vere bedriftsøkonomisk lønsamt, men i prosjekt som er samfunnsøkonomisk positivt kan ein akseptere lågare bedriftsøkonomisk overskot. Verkemiddel bedriftsretta tiltak Etablerartilskot frå BU-midlane skal i hovudsak tildelast etter dei same kriteria som anna etablerarstøtte forvalta av Innovasjon Noreg. Tiltak som får støtte skal først og fremst omfatte mjuke investeringar, men kan i mindre omfang også gjelde utstyr som trengst til etableringa. Hovudregelen er inntil 75 % støtte. Etablerarar og bedriftsleiarar som står overfor strategiske val i marknadsintroduksjons- eller bedriftsutviklingsfasen kan få støtte til bruk av mentor. Slik støtte blir ytt i samband med eit etablerartilskot eller bedriftsutviklingstilskot. Ordninga inkluderer 40 timar med mentor. Det kan ytast inntil 75 % støtte til mentorteneste. Bedriftsutviklingstiltak kan støttast med BU- midlar når desse kan skiljast frå ordinær drift og gje verksemda eit vesentleg løft. Tiltaket kan omfatte ein kombinasjon av mjuke og harde investeringar, f.eks. mindre utstyr som er ein naturleg del av prosjektet. Hovudregelen er inntil 50 % til utvikling og inntil 25 % til investering. Kvinner og ungdom kan få opp til 75 % tilskot til mjuke investeringar. Harde investeringar er kjøp av ting som vi kan ta på, medan mjuke investeringar gjeld kompetanse, Side 19 av 31

20 Investeringstiltak, dvs. langsiktige investeringar som bygningar med fast utstyr kan støttast med tilskot og rentestøtte. I Sogn og Fjordane kan det løyvast investeringstilskot med inntil 25 % av godkjend kostnad og rentestøtte for godkjende lån utan øvre avgrensing. Tiltak som får støtte må vere lønsame for bedrifta, og ei vurdering av lønsemda i prosjektet skal ligge til grunn for tildeling av midlar. Ved etablering av økologisk fruktfelt kan det gjevast investeringstilskot med inntil 40 % av godkjend kostnad. Det er sett eit tak for investeringsstøtte på kr 2,0 mill pr. søknad 1. Grunngjevinga for å setje eit såpass høgt tak er ønsket om auke støtta til dei tyngste investeringane. Dei siste åra har prosent støtte vore lågast til dei som byggje lausdriftsfjøs for mjølkeproduksjon. Samstundes er det desse som tek størst risiko med stor gjeld, lang nedbetalingstid og usikkerheilt for utviklinga i marknaden. For å sikre ei god fordeling mellom ulike produksjonar vert tilskotsmidlane fordelt med 55 % til mjølk/storfe, 15 % til sau, 15 % til frukt/ bær og 15 % til andre næringar inkludert lokal mat og Inn på tunet. Dersom det ikkje er nok kvalifiserte søknader innan ei næringsgrein, kan midlane fordelast om i tredje kvartal. Det er føresett at tiltak som får maksimal støtte representerer eit avslutta investeringsprosjekt i seg sjølv, og ikkje er steg i ei større utbygging som kan få vidare støtte til neste byggjetrinn straks det førre er avslutta. Søknader om støtte til investeringar der arbeidet er starta opp skal normalt ikkje få støtte. Investering i nye næringar kan støttast med tilskot når tiltaket har stor grad av nyskaping og innovasjon, høg risiko og stort potensiale. Marknadsretta investeringstiltak som omfattar standardheving og kapasitetsutviding kan og i visse høve få tilskot når dei er avgjerande for lønsemda og tilskotet vil ha utløysande effekt. Køyrety eller anna lett omsetteleg, tungt utstyr skal normalt ikkje kunne få investeringsstøtte. Mindre investeringar som er ein naturleg del av eit utviklingstiltak, kan likevel godkjennast i kostnadsgrunnlaget for etablerarstipend eller bedriftsutviklingstilskot. Langsiktige investeringar knytt til tradisjonell landbruksdrift kan få investeringsstøtte når desse vert gjennomførte som del av ei utvikling av drifta eller medfører ei omlegging for å styrkje bruket som arbeidsplass og inntektskjelde. Støtta skal normalt avgrensast til tiltak som er direkte retta mot produksjonsapparatet, som driftsbygningar for husdyr eller nye felt for frukt og bær. Reiskapshus, maskinlager og infrastrukturtiltak vert ikkje støtta. Det skal liggje føre realistiske planar som syner at brukarfamilien vil få ein viktig del av inntekta si frå drifta i framtida. Kostnaden må representere eit vesentleg løft for søkjaren slik at investeringsstøtte får utløysande effekt. Mindre og vedlikehaldsprega kostnader i driftsbygningen skal i utgangspunktet ikkje få støtte. For å få rentestøtte må søknaden omfatte ein vesentleg kostnad då rentestøtte til små lån i liten grad vil påverke økonomien i ettertid. Det er likevel ikkje sett noko fast nedre grense, men søknader om rentestøtte til mindre lån kan få avslag med den grunngjeving at dette ikkje vil ha utløysande effekt. 1 Sogn og Fjordane Bonde og Småbrukarlaget meiner at det for 2015 skal vere eit tak på 1,5 mill pr. søknad. Side 20 av 31

Høyring - Regionalt bygdeutviklingsprogram for Sogn og Fjordane

Høyring - Regionalt bygdeutviklingsprogram for Sogn og Fjordane Side 1av 5 Saksbehandlar: Karoline Bjerkeset Avdeling: Næringsavdelinga Sak nr.: 12/8363-3 Høyring - Regionalt bygdeutviklingsprogram for Sogn og Fjordane 2013-2016 Fylkesdirektøren for næring rår hovudutvalet

Detaljer

Regionale miljøtilskot. Arnold Hoddevik, Fylkesmannen i Møre og Romsdal

Regionale miljøtilskot. Arnold Hoddevik, Fylkesmannen i Møre og Romsdal Regionale miljøtilskot Arnold Hoddevik, Fylkesmannen i Møre og Romsdal Virkemiddel og samarbeid i landbruket i Møre og Romsdal Tidleg spreiing av husdyrgjødsel, felles «gjødselbank» Generelt målstruktur

Detaljer

Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Sogn og Fjordane 2013-2016. Handlingsplan 2014

Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Sogn og Fjordane 2013-2016. Handlingsplan 2014 Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Sogn og Fjordane 2013-2016 Handlingsplan 2014 Hovudmål for Regionalt Bygdeutviklingsprogram: Sogn og Fjordane skal auke matproduksjonen med 1 % pr år og skape eit mangfald

Detaljer

Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Sogn og Fjordane 2013-2016. Handlingsplan 2016

Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Sogn og Fjordane 2013-2016. Handlingsplan 2016 Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Sogn og Fjordane 2013-2016 Handlingsplan 2016 Hovudmål for Regionalt Bygdeutviklingsprogram: Sogn og Fjordane skal auke matproduksjonen med 1 % pr år og skape eit mangfald

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR BRUK AV MIDLAR TIL SÆRSKILDE MILJØTILTAK I JORDBRUKET OG NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I VANYLVEN KOMMUNE

STRATEGIPLAN FOR BRUK AV MIDLAR TIL SÆRSKILDE MILJØTILTAK I JORDBRUKET OG NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I VANYLVEN KOMMUNE VANYLVEN KOMMUNE Plan- og utviklingsavdelinga STRATEGIPLAN FOR BRUK AV MIDLAR TIL SÆRSKILDE MILJØTILTAK I JORDBRUKET OG NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I VANYLVEN KOMMUNE 2005-2008 Utarbeidd av Vanylven

Detaljer

Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013

Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013 Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013 Rogaland skognæringsforum 1 1. Innleiing Arbeidet med Regionalt bygdeutviklingsprogram er forankra i Meld. St. 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken.

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR BRUK AV MIDLAR TIL SÆRSKILDE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL) OG NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) I VANYLVEN KOMMUNE

STRATEGIPLAN FOR BRUK AV MIDLAR TIL SÆRSKILDE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL) OG NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) I VANYLVEN KOMMUNE VANYLVEN KOMMUNE Plan- og utviklingsavdelinga STRATEGIPLAN FOR BRUK AV MIDLAR TIL SÆRSKILDE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL) OG NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) I VANYLVEN KOMMUNE 2013-2016 Postadresse:

Detaljer

LANDBRUKET I SOGN OG FJORDANE - UTFORDRINGAR OG REGELVERK

LANDBRUKET I SOGN OG FJORDANE - UTFORDRINGAR OG REGELVERK LANDBRUKET I SOGN OG FJORDANE - UTFORDRINGAR OG REGELVERK Vassforvaltningsseminar på Skei 28.-29. mars 2017 Trude Knutzen Knagenhjelm Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, landbruksavdelinga Kva utfordringar

Detaljer

Utvalde kulturlandskap i jordbruket. Rapport for Hoddevik Liset. Grinde Engjasete

Utvalde kulturlandskap i jordbruket. Rapport for Hoddevik Liset. Grinde Engjasete Utvalde kulturlandskap i jordbruket Rapport for 2011 Hoddevik Liset Grinde Engjasete Oppsummering av arbeidet med forvaltning av dei utvalde kulturlandskapa i Sogn og Fjordane i 2011 Mål og utfordringar

Detaljer

SMIL - STRATEGI FOR SANDE KOMMUNE

SMIL - STRATEGI FOR SANDE KOMMUNE SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET (SMIL) SMIL - STRATEGI FOR SANDE KOMMUNE 2018 2020 Godkjent av Sande kommunestyre, i møte den 19.06.2018, sak K-30/18. 1 SMIL - STRATEGI FOR SANDE KOMMUNE 2018-2020 Innhald

Detaljer

Tilskott til jord- og skogbruk, Bykle kommune.

Tilskott til jord- og skogbruk, Bykle kommune. Tilskott til jord- og skogbruk, Bykle kommune. Vedteke i kommunestyret den 27.04.2011. Mål: Bykle kommune har som mål å stø opp om dei brukarane som vil utvikle garden til ein deltids- eller fulltids arbeidsplass.

Detaljer

Spesielle miljøtiltak i jordbruket Tiltaksstrategi

Spesielle miljøtiltak i jordbruket Tiltaksstrategi Spesielle miljøtiltak i jordbruket Tiltaksstrategi 2017-2020 1 INNHALD side 1. Innleiing 3 2. Prosess og lokal forankring 3 3. Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) 3 3.1 Mål med ordninga 3 3.2 Verdiar

Detaljer

REGLAR FOR INVESTERINGSTILSKOT I LANDBRUKET Godkjent av kommunestyret

REGLAR FOR INVESTERINGSTILSKOT I LANDBRUKET Godkjent av kommunestyret REGLAR FOR INVESTERINGSTILSKOT I LANDBRUKET Godkjent av kommunestyret 03.05.2004 1. Reglane gjeld for Reglane vert gjort gjeldande for tiltak innan jord- og skogbruk, innanfor midlar avsett til slike formål

Detaljer

SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET (SMIL)

SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET (SMIL) SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET (SMIL) Strategi for Klepp kommune 2015-2018 Foto: Svein Oftedal Innleiing Tilskot til spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL-midler) har som føremål å ta vare på naturog

Detaljer

Strategiplan for bruk av SMIL-midlar i Hægebostad kommune Perioden

Strategiplan for bruk av SMIL-midlar i Hægebostad kommune Perioden Strategiplan for bruk av SMIL-midlar i Hægebostad kommune Perioden 2013-2015 Korleis fungerer SMIL-ordninga? Frå og med 1/1-2004 vart SMIL-ordninga overført frå fylkesmannen til kommunane. Dette inneber

Detaljer

Eid kommune Strategiplan for spesielle miljøtiltak i landbruket

Eid kommune Strategiplan for spesielle miljøtiltak i landbruket Eid kommune Strategiplan for spesielle miljøtiltak i landbruket 2017-2020 Attgroing Kommunestyret sak 092/17 Saks nr: 17/86 Dato: 22.06.2017 INNHALD 1. Innleiing 2. Samandrag 3. Prosess og lokal forankring

Detaljer

Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Sogn og Fjordane Handlingsplan 2015

Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Sogn og Fjordane Handlingsplan 2015 Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Sogn og Fjordane 2013-2016 Handlingsplan 2015 Hovudmål for Regionalt Bygdeutviklingsprogram: Sogn og Fjordane skal auke matproduksjonen med 1 % pr år og skape eit mangfald

Detaljer

SMIL strategi og bruk av midlar. - Erfaringar frå Hjelmeland kommune

SMIL strategi og bruk av midlar. - Erfaringar frå Hjelmeland kommune SMIL strategi og bruk av midlar - Erfaringar frå Hjelmeland kommune Landbruket i Hjelmeland: 200 søknadar om produksjonstilskot. Snitt ca 200 da pr bruk, snautt halvparten dyrka. Ca 6,2 mill. liter kumjølkkvote

Detaljer

FORSKRIFT OM TILSKOT TIL REGIONALE MILJØTILTAK I HORDALAND

FORSKRIFT OM TILSKOT TIL REGIONALE MILJØTILTAK I HORDALAND FORSKRIFT OM TILSKOT TIL REGIONALE MILJØTILTAK I HORDALAND Heimel: Fastsett av Fylkesmannen i Hordaland 9.juni.2016 med heimel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 18 og delegeringsvedtak 14. desember

Detaljer

GLOPPEN KOMMUNE STRATEGIPLAN FOR SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET

GLOPPEN KOMMUNE STRATEGIPLAN FOR SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET GLOPPEN KOMMUNE Arkivopplysningar: V18, 17/1026 STRATEGIPLAN FOR SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET 2017 2020 Foto: Bernt Reed/Trine Alme Vedteken av kommunestyret 15/6-2017, sak 034/17 INNHALD 1. Innleiing

Detaljer

Effekten av tiltak i landbruket Fakta om ekstra tiltak og utviklinga av landbruket i verdsarvområdet og randsonene

Effekten av tiltak i landbruket Fakta om ekstra tiltak og utviklinga av landbruket i verdsarvområdet og randsonene Effekten av tiltak i landbruket Fakta om ekstra tiltak og utviklinga av landbruket i verdsarvområdet og randsonene Seminaret Kulturlandskap i fare! - Geiranger 15. mai 2017 Fylkesmannen i Sogn og Fjordane,

Detaljer

Stranda kommune Næring og teknisk

Stranda kommune Næring og teknisk Stranda kommune Næring og teknisk Saksbehandlar: Asle Johan Bergseth Konnerth Rovvilt i region 6 Postboks 2600 7734 STEINKJER Vår ref.: 16/1057-3 Dykkar ref.: Arkiv: K2 - K47 Dato: 21.09.2017 Høyringsuttale

Detaljer

NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) STRATEGI FOR KLEPP KOMMUNE 2015-2018. Foto: Hilde Kristin Honnemyr

NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) STRATEGI FOR KLEPP KOMMUNE 2015-2018. Foto: Hilde Kristin Honnemyr NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) STRATEGI FOR KLEPP KOMMUNE 2015-2018 Foto: Hilde Kristin Honnemyr Innleiing Tilskot til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) er ein del av kommunen sin

Detaljer

Virkemiddel knytt til forvaltning av biologisk og. Øystein Jorde Rådgjevar, Statens landbruksforvaltning

Virkemiddel knytt til forvaltning av biologisk og. Øystein Jorde Rådgjevar, Statens landbruksforvaltning Virkemiddel knytt til forvaltning av biologisk og Statens landbruksforvaltning genetisk mangfald i kulturlandskapet Av Øystein Jorde Rådgjevar, Statens landbruksforvaltning Hovudpunkt Miljøprogram Økonomiske

Detaljer

Økologisk føregangsfylke i frukt og bær

Økologisk føregangsfylke i frukt og bær Økologisk føregangsfylke i frukt og bær Fagdag bringebær, Vik 27. 11. 2009 Torbjørn Takle Føregangsfylke økologisk landbruk - bakgrunn Nasjonal handlingsplan 15 % økologisk produksjon og forbruk i 2015

Detaljer

Retningsliner 2014 for bruk av tilskotsmidlar til spesielle miljøtiltak i jordbruket og nærings- og miljøtiltak i skogbruket

Retningsliner 2014 for bruk av tilskotsmidlar til spesielle miljøtiltak i jordbruket og nærings- og miljøtiltak i skogbruket Retningsliner 2014 for bruk av tilskotsmidlar til spesielle miljøtiltak i jordbruket og nærings- og miljøtiltak i skogbruket 1.0 Midlar til disposisjon SMIL NMSK Tilbakeførte inndregne midlar Kr. 21.262

Detaljer

Endringari søknad om RMP-tilskotog tilskot til organisertbeitebruk

Endringari søknad om RMP-tilskotog tilskot til organisertbeitebruk Fyikesmannen i Hordaland Vår dato 22.05.2013 Dykkar dato «REFDATO» Sakshandsamar, innvalstelefon Ashild Hjørnevik, 55 57 21 58 Søkjarane av produksjonstilskot i august 2012 Beitelaga Vår referanse 2013/6918

Detaljer

Vassdrag og ureining frå jordbruket aktuelle tiltak og støtteordningar

Vassdrag og ureining frå jordbruket aktuelle tiltak og støtteordningar Vassdrag og ureining frå jordbruket aktuelle tiltak og støtteordningar Seminar om landbruket og vasskvalitet i elvane, Vik kommune Trude Knutzen Knagenhjelm Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, landbruksavdelinga

Detaljer

Korleis ta vare på landbruket og utviklinga av næringa gjennom fylkesplanarbeidet?

Korleis ta vare på landbruket og utviklinga av næringa gjennom fylkesplanarbeidet? Korleis ta vare på landbruket og utviklinga av næringa gjennom fylkesplanarbeidet? Fylkesplanseminar juni 2012 Synnøve Valle Disposisjon Landbruket i Møre og Romsdal Landbruksmeldinga for MR Landbruket

Detaljer

Tiltaksstrategi for bruk av SMIL-midlar for perioden

Tiltaksstrategi for bruk av SMIL-midlar for perioden Tiltaksstrategi for bruk av SMIL-midlar for perioden 2016-2019 Radøy Kommune Ordningen skal fremme ivaretakelsen av natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets kulturlandskap og redusere forurensningen

Detaljer

Statsråden. Vår ref 18/144-2

Statsråden. Vår ref 18/144-2 Statsråden Stortinget Postboks 1700 Sentrum 0026 OSLO Dykkar ref Spm 889 Vår ref 18/144-2 Dato 15. februar 2018 Svar på spm. Nr. 889 frå stortingsrepresentant Marit Knutsdatter Strand - tilskot gitt til

Detaljer

2016 NB! Ny søknadsfrist er 15. november

2016 NB! Ny søknadsfrist er 15. november Rettleiingshefte for Tilskot til organisert beitebruk i Regionalt miljøprogram for Rogaland 2016 NB! Ny søknadsfrist er 15. november Førebels satsar: kr 20 per heimsanka sau/geit/storfe Regionalt miljøprogram

Detaljer

Tilskotsordningar i landbruket og litt til - ein guida tur gjennom den offentlege papirmølla

Tilskotsordningar i landbruket og litt til - ein guida tur gjennom den offentlege papirmølla Tilskotsordningar i landbruket og litt til - ein guida tur gjennom den offentlege papirmølla Åshild Hjørnevik Rådgjevar ved landbruksavdelinga «Det var ikkje dette eg hadde tenkt å bruke tida på» Det offentlege

Detaljer

Evaluering av regionalt miljøtilskot i Hordaland

Evaluering av regionalt miljøtilskot i Hordaland Evaluering av regionalt miljøtilskot i Hordaland 1 Nasjonalt miljøprogram RMP 2 Regionalt miljøprogram RMP Regionale miljøtilskot oppstart 2004 Tre periodar: - 2005 2008-2009 2012-2013 2016 Evaluere: måloppnåing

Detaljer

Landbruket i Sogn og Fjordane og Hordaland - Felles utfordringar og moglegheiter

Landbruket i Sogn og Fjordane og Hordaland - Felles utfordringar og moglegheiter Landbruket i Sogn og Fjordane og Hordaland - Felles utfordringar og moglegheiter Landbrukskonferansen i Hordaland 7. februar 2018 Christian Rekkedal Fakta om landbruket i Sogn og Fjordane og Hordaland

Detaljer

Møte med stortingsbenken for Sogn og Fjordane. Tema: Jordbruksmeldinga. Stortingsbenken Chr Rekkedal 1

Møte med stortingsbenken for Sogn og Fjordane. Tema: Jordbruksmeldinga. Stortingsbenken Chr Rekkedal 1 Møte med stortingsbenken for Sogn og Fjordane Tema: Jordbruksmeldinga Stortingsbenken 3.02.2017 - Chr Rekkedal 1 Målstruktur i meldinga, (med delmål frå statsbudsjettet) Hovedmål: Matsikkerheit Landbruk

Detaljer

Retningsliner for bruken av investeringsmidlar Solstrand 26.02.13

Retningsliner for bruken av investeringsmidlar Solstrand 26.02.13 Retningsliner for bruken av investeringsmidlar Solstrand 26.02.13 Ole-Andreas Smette Landbruk i Innovasjon Noreg Oppdrag frå Landbruksdepartementet: Innovasjon Norge skal være statens og fylkeskommunenes

Detaljer

Rullering av tiltaksstrategiar for SMIL ordninga for Stord og Fitjar,

Rullering av tiltaksstrategiar for SMIL ordninga for Stord og Fitjar, Rullering av tiltaksstrategiar for SMIL ordninga for Stord og Fitjar, 21.01.16 SMIL: Særskilte miljøtiltak i jordbruket Dette er ein fleirårig tiltaksstrategi for Stord og Fitjar som skal gje grunnlag

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR ØKONOMISKE VERKEMIDDEL I JORDBRUKET FOR KOMMUNANE FOR HERØY, ULSTEIN OG HAREID.

STRATEGIPLAN FOR ØKONOMISKE VERKEMIDDEL I JORDBRUKET FOR KOMMUNANE FOR HERØY, ULSTEIN OG HAREID. STRATEGIPLAN FOR ØKONOMISKE VERKEMIDDEL I JORDBRUKET 2017 2020. FOR KOMMUNANE FOR HERØY, ULSTEIN OG HAREID. Tilskot til særskilde miljøtiltak (SMIL), tradisjonelle tiltak. Tilskot til særskilde miljøtiltak

Detaljer

Nettverkssamling Elverum 28. november Erik Ilseng FM i Hedmark, landbruksavdelingen

Nettverkssamling Elverum 28. november Erik Ilseng FM i Hedmark, landbruksavdelingen Nettverkssamling Elverum 28. november 2013 Erik Ilseng FM i Hedmark, landbruksavdelingen Hvorfor et Regionalt Bygdeutviklingsprogram (RBU)? Skal bidra til å styrke og samordne den regionale virkemiddelbruken

Detaljer

SØKNAD OM TILSKOT TIL FREDA KULTURMINNE I PRIVAT EIGE, KULTURMILJØ OG KULTURLANDSKAP (Kap. 1429 post 71)

SØKNAD OM TILSKOT TIL FREDA KULTURMINNE I PRIVAT EIGE, KULTURMILJØ OG KULTURLANDSKAP (Kap. 1429 post 71) Side 1 av 5 SØKNAD OM TILSKOT TIL FREDA KULTURMINNE I PRIVAT EIGE, KULTURMILJØ OG KULTURLANDSKAP (Kap. 1429 post 71) SØKNADSFRIST: 15. NOVEMBER 2015 Søknad sendast til: Sogn og Fjordane fylkeskommune Kulturavdelinga

Detaljer

RMP i fjellbygdene. Bjørg Torsteinsrud, Ål kommune. Utviklingsavdelinga

RMP i fjellbygdene. Bjørg Torsteinsrud, Ål kommune. Utviklingsavdelinga RMP i fjellbygdene Bjørg Torsteinsrud, Ål kommune Kulturlandskap med stutt veg til fjells Landskap for husdyrhald RMP 2016 Hausten 2016 154 PT-søknader i Ål 118 RMP-søknader 77% av PT-søkjarane søkjer

Detaljer

Møteinnkalling. Nærøyfjorden verneområdestyre - AU

Møteinnkalling. Nærøyfjorden verneområdestyre - AU Møteinnkalling Nærøyfjorden verneområdestyre - AU Utval: Møtestad: Aurland Fjordsenter, e-post Dato: 20.03.2015 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldast snarast på tlf. 99499753 eller e-post fmsfano@fylksmannen.no.

Detaljer

Tiltaka skal vere utover det ein kan vente av vanleg jordbruksdrift.

Tiltaka skal vere utover det ein kan vente av vanleg jordbruksdrift. FRÆNA KOMMUNE: RETNINGSLINJER FOR PRIORITERING AV SØKNADER OM TILSKOT TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET Fastsett i 2004. Revidert i samråd med faglaga 7/4-2006 og 12/5-2009. 1. Innleiing Forskrift

Detaljer

Handlingsplan for landbruket i Os HANDLINGSPLAN FOR LANDBRUKET I OS

Handlingsplan for landbruket i Os HANDLINGSPLAN FOR LANDBRUKET I OS HANDLINGSPLAN FOR LANDBRUKET I OS 2012-2017 1 HANDLINGSPLAN FOR LANDBRUKET I OS KOMMUNE 2012-2017 1 Mandat 2 Innleiing 3 Arbeid med planen 4 Landbruket i Os i dag 2011 Tabell 1 4.1 Analyse sterke og svake

Detaljer

Retningsliner 2015 for bruk av tilskotsmidlar til spesielle miljøtiltak i jordbruket og nærings- og miljøtiltak i skogbruket

Retningsliner 2015 for bruk av tilskotsmidlar til spesielle miljøtiltak i jordbruket og nærings- og miljøtiltak i skogbruket Retningsliner 2015 for bruk av tilskotsmidlar til spesielle miljøtiltak i jordbruket og nærings- og miljøtiltak i skogbruket 1.0 Midlar til disposisjon SMIL Overforbruk frå 2014 Kr 4.382,- NMSK Nye midlar

Detaljer

Retningsliner for SMIL og NMSK i 2016 Hjartdal kommune

Retningsliner for SMIL og NMSK i 2016 Hjartdal kommune Retningsliner for SMIL og NMSK i 2016 Hjartdal kommune Vedteke i POU-møte 18.5.2016 sak 03/18 Med bakgrunn i "Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket 8. Administrasjon, klage og dispensasjon"

Detaljer

Tilskotsordningar for 2016 Klima- og miljødepartementet

Tilskotsordningar for 2016 Klima- og miljødepartementet Tilskotsordningar for 2016 Klima- og miljødepartementet Utdrag frå rundskriv Nr: T:1/15 Tilskot til kulturminnetiltak Tilskot til kulturminnetiltak (Kap. 1429 post 71) Generell omtale Riksantikvaren er

Detaljer

Forvaltnings- og føretakskontroll av tilskotsordningar i landbruket

Forvaltnings- og føretakskontroll av tilskotsordningar i landbruket Forvaltnings- og føretaks av tilskotsordningar i landbruket RISIKOBASERT KONTROLLPLAN For året: 2016 Godkjent Christian Rekkedal Fylkesmannen i: Sogn og Fjordane Dato: 30.03.2016 Landbruksdirektør 1. Risikovurdering

Detaljer

Registrering av Kjerneområde landbruk i Lærdal kommune

Registrering av Kjerneområde landbruk i Lærdal kommune Registrering av Kjerneområde landbruk i Lærdal kommune Lærdal kommune landbrukskontoret januar 2007 Innhald: 1. Innleiing bakgrunn og formål side 2 2. Organisering og gjennomføring side 2 3. Landbruket

Detaljer

Nærøyfjorden landskapsvernområde - melding om vedtak - gjennoppføring av tilbygg på stølshuset på Åsen

Nærøyfjorden landskapsvernområde - melding om vedtak - gjennoppføring av tilbygg på stølshuset på Åsen Postadresse Njøsavegen 2 6863 Leikanger Besøksadresse Fjordsenteret 5745 Aurland Kontakt Sentralbord: +47 57 64 30 00 Direkte: +47 57643129 fmsfpost@fylkesmannen.no www.nasjonalparkstyre.no/naroyfjorden

Detaljer

Garden som ressurs marknaden som mål

Garden som ressurs marknaden som mål Landbruks- og matdepartementet Garden som ressurs marknaden som mål Vekst og gründerskap innan landbruksbaserte næringar Siri Lothe, Oslo, 6. desember 2017 Landbruks- og matdepartementet Bakteppe Det finst

Detaljer

FOR SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET (SMIL) FOR

FOR SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET (SMIL) FOR VEDTEKTER FOR SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET (SMIL) FOR NORDDAL KOMMUNE Vedtak iformannskapet 16.11.04: Handlingsplanen for SMIL + skogbrukstiltak vert vedteken slik som utkastet. Vedtektene for SMIL

Detaljer

LOKALE RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MIDLAR TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL)

LOKALE RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MIDLAR TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL) LOKALE RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MIDLAR TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL) 2018-2022 Bakgrunn Ordninga med SMIL-midlar (Spesielle Miljøtiltak I Landbruket) er etablert for å ta vare på kultur-

Detaljer

Hovudmål. Landbruket i Nord-Gudbrandsdal er ei bærekraftig næring med gode arbeidsplassar.

Hovudmål. Landbruket i Nord-Gudbrandsdal er ei bærekraftig næring med gode arbeidsplassar. REGIONRÅDET FOR NORD-GUDBRANDSDAL BU-ordninga Vedtatt i Regionrådet 19. februar 2010, med endringar vedtatt i BU-styresak 1/2012 (reglar vedtatt 19.02.2010 gjeld for alle saker som er ferdig innlevert

Detaljer

RETNINGSLINER FOR TILSKOT TIL NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOBRUKET (NMSK) FOR PERIODEN BØMLO KOMMUNE

RETNINGSLINER FOR TILSKOT TIL NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOBRUKET (NMSK) FOR PERIODEN BØMLO KOMMUNE Vår dato: Vår referanse: Sak nr D- 25.10.2018 2006/1005-64026610/2018 Vår saksbehandlar: Direkte telefonnr.: Dykkar dato: Dykkar referanse: Berit Hallaråker 53 42 31 33 «REFDATO» «REF» «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE»

Detaljer

Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar)

Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar) Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar) Kvinnherad kommune 2014 Rettleiing for søknad om spelemidlar i Kvinnherad kommune Tilskot til anlegg og fysisk aktivitet (spelemidlar)

Detaljer

Forskrift om tilskot frå Regionalt miljøprogram i Hordaland

Forskrift om tilskot frå Regionalt miljøprogram i Hordaland Forskrift om tilskot frå Regionalt miljøprogram i Hordaland Fastsett av fylkesmannen i Hordaland XX. XX. XX med heimel i lov av 12. mai 1995 nr. 23 (jordlova) 3 og 18 og delegasjonsvedtak i brev av 14.

Detaljer

REVIDERING AV FORSKRIFT - TILSKOT TIL YMSE JORD- OG SKOGBRUKSFORMÅL UTLEGGING PÅ HØRING

REVIDERING AV FORSKRIFT - TILSKOT TIL YMSE JORD- OG SKOGBRUKSFORMÅL UTLEGGING PÅ HØRING Arkivsak-dok. 16/00878-1 Saksbehandlar Viel Ribberud Saksgang Hovudutval Plan og Ressurs REVIDERING AV FORSKRIFT - TILSKOT TIL YMSE JORD- OG SKOGBRUKSFORMÅL UTLEGGING PÅ HØRING Saka vert avgjort av: Hemsedal

Detaljer

Regionalt miljøprogram

Regionalt miljøprogram Regionalt miljøprogram Samling for kommunal landbruksforvaltning 12. mars 2014 Monica Dahlmo Fylkesmannen i Rogaland, landbruksavdelinga 1 RMP på 90 minutt 45 minutt: Overblikk på 2013 og endringar i 2014

Detaljer

Sogn og Fjordane Bondelag

Sogn og Fjordane Bondelag Utarbeidet av Merete Støfring Til Anja Fyksen Lillehaug, Næringspolitisk Fråsegn Kopi til Lausdriftskravet 2024 svar på intern høyring Styret i Sogn og Fjordane Bondelag ser på denne saka som den viktigaste

Detaljer

Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar)

Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar) Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar) Kvinnherad kommune 2015 Rettleiing for søknad om spelemidlar i Kvinnherad kommune Tilskot til anlegg og fysisk aktivitet (spelemidlar)

Detaljer

Tilskot til rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket - 2. utlysing 2015

Tilskot til rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket - 2. utlysing 2015 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 30.09.2015 62957/2015 Eivind Vartdal Ryste Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 20.10.2015 Tilskot til rekruttering, likestilling og kompetanseheving

Detaljer

RETNINGSLINER FOR TILDELING AV MIDLAR TIL KOMMUNALE NÆRINGSFOND. GJELD FRÅ

RETNINGSLINER FOR TILDELING AV MIDLAR TIL KOMMUNALE NÆRINGSFOND. GJELD FRÅ RETNINGSLINER FOR TILDELING AV MIDLAR TIL KOMMUNALE NÆRINGSFOND. GJELD FRÅ 1.2.2012. 1. Kommunar som blir omfatta av ordninga Alle kommunane i Sogn og Fjordane blir omfatta av ordninga med kommunale næringsfond.

Detaljer

KOMMUNEPLAN

KOMMUNEPLAN LEIKANGER KOMMUNE KOMMUNEPLAN 2008 2016 - KOMMUNEDELPLAN LEIKANGER - VEDLEGG 2 KJERNEOMRÅDE LANDBRUK Jordbrukssjef Jens Øyrehagen, 2008 Innhald Innhald... 1 Kjerneområde landbruk... 2 Kriterium for utveljing

Detaljer

Prosjekt sau og utmark

Prosjekt sau og utmark Årdal, Lærdal og Aurland Prosjekt sau og utmark 2012-2016 prosjektplan søknad om prosjektmidlar Innhald 1. Bakgrunn... 2 2. Mål... 2 3. Tiltak korleis nå måla?... 4 4. Organisering og roller... 4 5. Økonomi...

Detaljer

Vedtekter for nasjonalparkstyret for Jostedalsbreen nasjonalpark i Sogn og Fjordane fylke

Vedtekter for nasjonalparkstyret for Jostedalsbreen nasjonalpark i Sogn og Fjordane fylke Vedtekter for nasjonalparkstyret for Jostedalsbreen nasjonalpark i Sogn og Fjordane fylke Departementet har med heimel i naturmangfaldlova 62 anna ledd og tredje punktum, jf kongeleg resolusjon av 4. juni

Detaljer

TILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET

TILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET TILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET RMP -Regionale miljøtiltak i landbruket. SMIL -Spesielle miljøtiltak i jordbruket. REGIONALE MILJØTILTAK I LANDBRUKET Formålet med ordningen: Å sikre et aktivt og bærekraftig

Detaljer

Ein ynskjer meir bruk av beite, men utfordringane er mange

Ein ynskjer meir bruk av beite, men utfordringane er mange Ein ynskjer meir bruk av beite, men utfordringane er mange Av Dagfinn Ystad, Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Beiteressursane har historisk sett vore fundamentet for det grovfôrbaserte husdyrhaldet

Detaljer

Oppstartsamling for. Instedalen krins og Nye Bremanger

Oppstartsamling for. Instedalen krins og Nye Bremanger FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE Oppstartsamling for Instedalen krins og Nye Bremanger Instedalen 29.09.2011 Christian Rekkedal FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE Mål for distriktspolitikken Likeverdige levekår

Detaljer

Områdefreding Stødleterrassen

Områdefreding Stødleterrassen Områdefreding Stødleterrassen Deler av gardane Stødle, Sørheim, Austrheim i Etne kommune, Hordaland fylke Kart med avgrensing Forslag til vedtekter 2 Grunnlag for forslag til fredning...3 Geografisk avgrensing

Detaljer

Felles Landbrukskontor ÅLA. Tiltaksplan landbruk Handlingsplan for 2015 og 2016

Felles Landbrukskontor ÅLA. Tiltaksplan landbruk Handlingsplan for 2015 og 2016 Tiltaksplan landbruk Handlingsplan for 2015 og 2016 Godkjend 18.6.2015 2 Innleiing I samband med omstillingsarbeidet som Lærdal kommune deltek i, er det gjennomført forprosjekt Næringsvenleg kommune. Dette

Detaljer

Linda Nyvoll Antonsen

Linda Nyvoll Antonsen Postmottaket Fra: Linda Nyvoll Antonsen [Iindaantonsen@solund.kommufle.flOi Sendt: Til: 9. desember 2003 11:39 Postmottaket Emne: Høyringsuttale frå Solund kommune - sak 2003 02997 i 200300324&150L O.doc

Detaljer

Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg.

Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg. SØKNAD OM MIDLAR TIL PROSJEKT FRÅ PROGRAM OPPLEVINGSNÆRINGAR 2009 Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg. A: Her skal du fylle inn nøkkeldata for søknad og søkjar. Nøkkeldata for søknad

Detaljer

Handlingsplan Februar Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Sogn og Fjordane

Handlingsplan Februar Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Sogn og Fjordane Februar 2017 Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Sogn og Fjordane 2013-2017 Handlingsplan 2017 Storfe på beite i Helgheimsdalen, Jølster. Foto: Arne Sandnes Hovudmål for Regionalt Bygdeutviklingsprogram:

Detaljer

Skogsvegar på Vestlandet -no eller aldri? Kjetil André Rødland Vestskog

Skogsvegar på Vestlandet -no eller aldri? Kjetil André Rødland Vestskog Skogsvegar på Vestlandet -no eller aldri? Kjetil André Rødland Vestskog Fase 2 av skogreisinga? Fase 1 = etablering av ny skog Fase 2 = etablering av infrastruktur i skog Fase 1 av skogreisinga tok brått

Detaljer

SANDØY KOMMUNE VEDTEKTER FOR NÆRINGSFONDET

SANDØY KOMMUNE VEDTEKTER FOR NÆRINGSFONDET SANDØY KOMMUNE VEDTEKTER FOR NÆRINGSFONDET Vedteke i K-sak12/39 datert 19.09.2012 Søknad om tilskot skal sendast til: SANDØY KOMMUNE Tiltaksnemnda 6487 HARØY Desse vedtektene er utarbeidde på grunnlag

Detaljer

billeg mat har ein høg pris

billeg mat har ein høg pris billeg mat har ein høg pris Intensivt jordbruk basert på monokulturar og importerte råvarer tærer på både jorda, dyr og menneske. Noreg har gode føresetnader for å drive eit berekraftig jordbruk basert

Detaljer

Informasjonsmøte for beitelaga

Informasjonsmøte for beitelaga Informasjonsmøte for beitelaga Tema: Tapsførebyggjande tiltak, rovvilt og fellingslag Arrangør: Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Medarrangørar: Mattilsynet, Statens Naturoppsyn og Sogn og Fjordane Skogeigarlag

Detaljer

Klimatiltak i jordbruket Klimaplan for Hordaland Øyvind Vatshelle, Fylkesmannens landbruksavdeling

Klimatiltak i jordbruket Klimaplan for Hordaland Øyvind Vatshelle, Fylkesmannens landbruksavdeling Klimatiltak i jordbruket Klimaplan for Hordaland 2013 Øyvind Vatshelle, Fylkesmannens landbruksavdeling 1 Utslepp av klimagassar frå jordbruk 2010 Norske utslepp totalt: 53,9 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter

Detaljer

Regionalt bygdeutviklingsprogram. Hordaland

Regionalt bygdeutviklingsprogram. Hordaland Regionalt bygdeutviklingsprogram Hordaland 2013 2017 Regionalt bygdeutviklingsprogram Innleiing I Landbruksmeldinga (Meld.St.9, 2011-2012 - Melding om landbruks- og matpolitikken) blei det lagt opp til

Detaljer

MIDLAR TIL REKRUTTERING, LIKESTILLING OG KOMPETANSEHEVING I LANDBRUKET - FORVALTNING 2013-2015

MIDLAR TIL REKRUTTERING, LIKESTILLING OG KOMPETANSEHEVING I LANDBRUKET - FORVALTNING 2013-2015 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Arkivsak 201210523-1 Arkivnr. 015 Saksh. Jordet, Håkon Saksgang Møtedato Fylkesutvalet 31.01.2013 MIDLAR TIL REKRUTTERING, LIKESTILLING OG KOMPETANSEHEVING I LANDBRUKET

Detaljer

FORSKRIFT OM TILSKOT TIL MILJØTILTAK FOR LANDBRUKET I SOGN OG FJORDANE (REGIONALT MILJØPROGRAM) MED KOMMENTARAR, 2015 FOR

FORSKRIFT OM TILSKOT TIL MILJØTILTAK FOR LANDBRUKET I SOGN OG FJORDANE (REGIONALT MILJØPROGRAM) MED KOMMENTARAR, 2015 FOR PRAKTISERINGSRUNDSKRIV 2015 FORSKRIFT OM TILSKOT TIL MILJØTILTAK FOR LANDBRUKET I SOGN OG FJORDANE (REGIONALT MILJØPROGRAM) MED KOMMENTARAR, 2015 FOR-2015-06-03-637 Innleiande kommentar: Alt søknadsmateriale,

Detaljer

Endeleg rapport - forvaltningskontroll landbruk Kvinnherad kommune

Endeleg rapport - forvaltningskontroll landbruk Kvinnherad kommune Sakshandsamar, telefon Silje Anette Lyhammer, 55 57 21 51 Vår dato 08.01.2018 Dykkar dato 19.12.2017 Vår referanse 2017/9790 520 Dykkar referanse Kvinnherad kommune Rosendalsvegen 10 5470 Rosendal Endeleg

Detaljer

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din. Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.

Detaljer

Forslag til tillegg under Status pkt 3.6.4 hentet fra gjeldende forskrift. Fylkesvise bygdeutviklingsmidler kan gis

Forslag til tillegg under Status pkt 3.6.4 hentet fra gjeldende forskrift. Fylkesvise bygdeutviklingsmidler kan gis Saksnr. 12/3139-41 V10 12.01.2015 Løpenr. 326/15 Vedlegg 2: Høringsinnspill til Landbruksplan for Rakkestad 2014-2024 Innkommende uttalelser er listet opp og kommentert i påfølgende tabell. Landbruksplanen

Detaljer

Garden som ressurs marknaden som mål

Garden som ressurs marknaden som mål Meld.St.31 (2014-2015) Garden som ressurs marknaden som mål Vekst og gründerskap innan landbruksbaserte næringar Bakteppe Det finst betalingsvillige marknader og dermed gode moglegheiter til å utvikle

Detaljer

Status og utviklingstrekk driftsøkonomi i Hordaland

Status og utviklingstrekk driftsøkonomi i Hordaland Status og utviklingstrekk driftsøkonomi i Hordaland Statens hus Bergen 5. mars 2014 Torbjørn Haukås, NILF Program for presentasjonen Status og utviklingstrekk I økonomien Basert på resultat på Vestlandet

Detaljer

Retningsliner for tilskot til kulturbygg i Sogn og Fjordane. 1. Vilkår for tilskotsordninga fastsett av Kulturdepartementet:

Retningsliner for tilskot til kulturbygg i Sogn og Fjordane. 1. Vilkår for tilskotsordninga fastsett av Kulturdepartementet: Retningsliner for tilskot til kulturbygg i Sogn og Fjordane. Desse retningslinene definerer krava og omfang av desentralisert ordning for tilskot til kulturbygg. Ordninga er finansiert av overskot frå

Detaljer

Vika skogsveg i Åkra, bygd i 1999 Foto: Anbjørn Høivik. Hovedplan skogsveier 2013-2025 Kvinnherad kommune

Vika skogsveg i Åkra, bygd i 1999 Foto: Anbjørn Høivik. Hovedplan skogsveier 2013-2025 Kvinnherad kommune Vika skogsveg i Åkra, bygd i 1999 Foto: Anbjørn Høivik Hovedplan skogsveier 2013-2025 Kvinnherad kommune 2.2 Planstatus Hovudplanen er ikkje juridisk bindande, den bestemmer ikkje kva tiltak som skal/ikkje

Detaljer

Regionalt miljøprogram for Sogn og Fjordane 2013

Regionalt miljøprogram for Sogn og Fjordane 2013 Regionalt miljøprogram for Sogn og Fjordane 2013 For utfyllande oversikt over endringane; sjå s. 3 For rettleiing elektronisk søknad; sjå s. 2 SØKNADSFRIST 20. AUGUST 2013 NY T T AV ÅRET: MOGELEGHEIT FOR

Detaljer

Meld.St.31 (2014-2015) Garden som ressurs marknaden som mål

Meld.St.31 (2014-2015) Garden som ressurs marknaden som mål Meld.St.31 (2014-2015) Garden som ressurs marknaden som mål Vekst og gründerskap innan landbruksbaserte næringar Bakteppe Det finst betalingsvillige marknader og dermed gode moglegheiter til å utvikle

Detaljer

HØYRING OM OPPHEVING AV KONSESJONSLOVA OG BUPLIKT

HØYRING OM OPPHEVING AV KONSESJONSLOVA OG BUPLIKT TYSVÆR KOMMUNE SÆRUTSKRIFT Dato: 15.12.2014 Saksnr.: 2014/1893 Løpenr.: 35062/2014 Arkiv: V00 Sakshandsamar: Anne Berit Hauge HØYRING OM OPPHEVING AV KONSESJONSLOVA OG BUPLIKT Saksnr Utval Møtedato 6/15

Detaljer

Verdsarvområdet Vestnorsk fjordlandskap kva no?

Verdsarvområdet Vestnorsk fjordlandskap kva no? Verdsarvområdet Vestnorsk fjordlandskap kva no? Verdsarvområdet Vestnorsk fjordlandskap Geirangerfjordområdet Nærøyfjordområdet Kom på UNESCO si liste over verdsarvområde i 2005 Frå grunngjevinga «..mellom

Detaljer

Tiltaksforum. - Etablerartilskot

Tiltaksforum. - Etablerartilskot Tiltaksforum - Etablerartilskot 11. November 2014 Vi gjev lokale idéar globale moglegheiter Vår strategi 2013-2016 Føremål: Innovasjon Noreg sitt føremål er å vere Staten og Fylkeskommunane sitt verkemiddel

Detaljer

Verdiskaping i landbruket i Sør-Østerdal og revisjon av Regionalt bygdeutviklingsprogram (RBU)

Verdiskaping i landbruket i Sør-Østerdal og revisjon av Regionalt bygdeutviklingsprogram (RBU) Verdiskaping i landbruket i Sør-Østerdal og revisjon av Regionalt bygdeutviklingsprogram (RBU) Grønne ressurser - Det grønne skifte i Sør-Østerdal Terningen Arena, 1. februar 2018 1 Landbrukspolitiske

Detaljer

Møteinnkalling. Utval: Nærøyfjorden verneområdestyre Møtestad: E-post Dato: Tidspunkt: 09:00

Møteinnkalling. Utval: Nærøyfjorden verneområdestyre Møtestad: E-post Dato: Tidspunkt: 09:00 Møteinnkalling Utval: Nærøyfjorden verneområdestyre Møtestad: E-post Dato: 02.05.2017 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldast snarast på tlf. 99499753 eller e-post fmsfano@fylkesmannen.no. Vararepresentantar

Detaljer

Dispensasjon til oppsett av gjerde og beiting m.m. på gnr/bnr 5/1,7 i Linemyra naturreservat, Time kommune.

Dispensasjon til oppsett av gjerde og beiting m.m. på gnr/bnr 5/1,7 i Linemyra naturreservat, Time kommune. Dykkar ref.: «REF» Vår dato: 06.02.2014 Vår ref.: 2014/1051 Arkivnr.: 432.4 Oddmund Hognestad 4346 Bryne Postadresse: Postboks 59 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Lagårdsveien 44, Stavanger T: 51

Detaljer

Regional landbruksmelding og regional matstrategi - utviklingsoppgåver og muligheiter. Mona Hellesnes, fylkesvaraordfører

Regional landbruksmelding og regional matstrategi - utviklingsoppgåver og muligheiter. Mona Hellesnes, fylkesvaraordfører Regional landbruksmelding og regional matstrategi - utviklingsoppgåver og muligheiter Mona Hellesnes, fylkesvaraordfører Vil sei litt om: Fylkeskommunen som regional utviklingsaktør Korrespondanse til

Detaljer

Sender vedlagt saksprotokoll med saksframlegg for Nærøyfjorden verneområdestyre sak 16/14.

Sender vedlagt saksprotokoll med saksframlegg for Nærøyfjorden verneområdestyre sak 16/14. NÆRØYFJORDEN VERNEOMRÅDESTYRE Nærøyfjorden landskapsverneområde Bleia - Storebotnen landskapsvernområde Bleia naturreservat Nordheimsdalen naturreservat Grånosmyrane naturreservat Stigen Gard og Turer

Detaljer