Gode opplevingar på Åmot Gard, Gaular. Foto Helge Eek

Transkript

1 Strategi for landbruksrelatert næring og bygdeutvikling 2010 Gode opplevingar på Åmot Gard, Gaular. Foto Helge Eek

2 Innhaldsliste 1 Bakgrunn Utviklingstrekk og utfordringar i Sogn og Fjordane Situasjon og utviklingstrekk Utfordringar og framtida for landbruk og bygdeutvikling Målsetjingar Hovudmål Styringsdokument Mål og tiltak innan hovudsatsingsområda Småsamfunnsutvikling Matproduksjon Økologisk matproduksjon og matforbruk Trevirke, bioenergi og andre utmarksnæringar Reiseliv og produksjon av oppleving Inn på tunet Andre tiltak Regionalt partnarskap og oppfølging STRATEGI FOR NÆRINGS- OG BYGDEUTVIKLING 2010 side 2

3 1 Bakgrunn Fylkesmannen har ansvaret for å koordinere utforminga av ein strategi for landbruksrelatert næringsutvikling i kvart sitt fylke, koordinere bruken av dei fylkesvise BU- midlane og vidarefordele dei bedriftsretta BU- midlane til Innovasjon Noreg. Fylkesmannen forvaltar midlar til generelle tilretteleggingstiltak. Denne strategien blir vanlegvis revidert kvart år. I år har vi gjort ein del endringar på dei innleiande kapitla, medan kap. 4 som viser dei konkrete satsingsområda og prioriteringane, berre er noko justert. 2 Utviklingstrekk og utfordringar i Sogn og Fjordane 2.1. Situasjon og utviklingstrekk Folketalet i fylket har stabilisert seg, og pr. 1. oktober 2009 budde det personar i fylket, 535 fleire enn på same tid i I perioden har folketalet gått ned i 101 av 132 bygder i Sogn og Fjordane, og det er framleis slik at folkeauken er størst i regionsentra og i nærliggande bygder. Fylket har eit fødselsoverskot, som i pr. 1 oktober 2009 var på 169 personar, og 14 av kommunane i fylket hadde fødselsoverskot. Netto innflytting til fylket, var på 245 personar pr. 1. oktober 2009, og 45 % av den totale innflyttinga til fylket er frå utlandet. Folketalsutvikling i Sogn og Fjordane år år år år år år år Tabell som syner folketalsutviklinga i Sogn og Fjordane frå , innanfor ulike aldersgrupper (Kjelde: ssb) Situasjonen i landbruket Sogn og Fjordane er eit småskala landbruksfylke med grovfôrbasert husdyrhald som bærande produksjonar. Frå har det vore ei nedgang på 35 % i tal jordbruksverksemder i Sogn og Fjordane. 1 Ein har likevel i stor grad behaldt den relative del av produksjonen for storfe, sau og geit i høve til resten av landet. I tillegg ein hatt ein auke i produksjonen av svinekjøt og egg. 1 NILF-Notat , Verdiskaping i jordbruk, skogbruk og tilleggsnæringar i Hordaland og Sogn og Fjordane STRATEGI FOR NÆRINGS- OG BYGDEUTVIKLING 2010 side 3

4 Vi har nokre sterke produsentmiljø innan hagebruk som gir grunnlag både for primærproduksjon, foredling og eksport. Vi produserar rundt 1100 tonn bringebær (80 % av produksjonen i Noreg ) og ca 112 tonn morellar (30 % av produksjonen i Noreg). 2 Jordbruket i Sogn og Fjordane har på line med resten av landet hatt ei utvikling mot færre og større einingar, sjølv om dette ikkje går like fort her, som i resten av landet. Verdiskapinga innanfor landbruket i Sogn og Fjordane er totalt berekna til 708,3 millionar kroner, og mjølkeproduksjon utgjer hovudtyngda med 54 %. Sysselsetting i landbruket i Sogn og Fjordane er rekna til 3883 årsverk. I tillegg er ringverknadane av landbruksverksemda i Sogn og Fjordane rekna til 554 mill. i verdiskaping og 2331 årsverk. 3 Dette gjer at omtrent kvar 10 arbeidsplass i Sogn og Fjordane kan relaterast til landbruk. Sjølv om vestlandsbonden ligg om lag på same trenden i økonomisk utvikling som bønder i resten av landet, ligg nivået ,- kroner under landsgjennomsnittet. Hovudårsaka til det er mindre driftseiningar og vanskelegare driftsforhold. 4 Tal pr. føretak SoF 1998 Tal pr. føretak SoF 2008 Tal pr. føretak -landet 2008 Total SoF 2008 Endring total i prosent Tal mjølkekyr 9,8 14,1 19, ,8 % Tal sauer 42,3 55,8 71, ,5 % Tal purker 9,5 17,8 36, ,2 % Storfe totalt 25,6 30,2 48, ,7 % Dekar grovfôrareal 90,2 141,5 183, ,6 % Dekar eple 8,3 9, ,7 % Dekar plomme 2,7 4,4 6, ,9 % Dekar morellar 2,2 6,9 6, ,7 % Dekar bringebær(andre bær) 3,6 9,2 10, ,0 % Sum dekar jordbruksareal ,7 % Tabell som syner tal dyr og tal dekar pr føretak i Sogn og Fjordane i 1998 og 2008, og snitt for landet i I tillegg viser ein totalt dyr og dekar i Sogn og Fjordane, og endringa i prosent frå Utfordringar og framtida for landbruk og bygdeutvikling Klima Det siste året har klimakrisa og finanskrisa sett dagsorden både nasjonalt og internasjonalt. Matvareprisane på verdsmarknaden har vore svært høge, økonomisk vekst har gitt nye matvanar i land som Kina og India, endra klima har redusert avlingane, matlagra har minka, auke i dyrking av genmodifiserte planter, mat blir bruk til å produsere energi og tal menneske som svelt aukar. Råstoff frå landbruket kan gje store klima- og energivinstar. 2 SLF, søkjarar produksjonstilskot 3 NILF-Notat , Verdiskaping i jordbruk, skogbruk og tilleggsnæringar i Hordaland og Sogn og Fjordane 4 NILF-Notat , Verdiskaping i jordbruk, skogbruk og tilleggsnæringar i Hordaland og Sogn og Fjordane 5 SLF, søkjarar produksjonstilskot STRATEGI FOR NÆRINGS- OG BYGDEUTVIKLING 2010 side 4

5 Regjeringa legg St.meld. nr. 39 ( ) Klimautfordringene- landbruket en del av løsningen til grunn for vidare oppfølging av klimapolitikken. Landbruket kan med sine ressursar legge til rette for auka opptak av CO 2 i skog og anna vegetasjon og for varig binding av karbon i jord og trevirke. Skogen tek opp store mengder CO 2, opptaket i norske skogar er berekna til halvparten av det samla norske klimautsleppet kvart år. Dette opptaket kan aukast betydeleg ved å drive eit aktivt skogbruk og auke avvirkinga. Innanfor grønt reiseliv er det eit grunnleggande mål å utvikle Noreg til eit berekraftig reisemål. Eit berekraftig reiseliv fokuserer ikkje berre på fordelane for dei reisande, men også på reiselivet sin innverknad på lokalsamfunnet og verdiane i natur, kultur og lokalsamfunn. Bærekraft i reiselivet vert knytt til å vere ansvarleg, langsiktig og ha god kvalitet. Globalt er bærekraftig reiseliv (sustainable tourism) i sterk vekst, og det er liten tvil om at dette er ein lønsam måte å drive reiseliv på. I Sogn og Fjordane er det viktig at vi har ein lokal produksjon av mat og at vi gjennom utvikling av nye næringar byggjer på dei fortrinna vi har med rein natur, fornybare ressursar og mykje fjord og fjell. Samarbeid For å møte utfordringane for næringa og bygdene er reduksjon i kostnader viktig. Dette kan skje gjennom samarbeidstiltak og bruk av ny teknologi, utvikling av billegare produksjonsmåtar og nye eller alternative produksjonar. Samarbeid er eit nøkkelord i denne omstillinga. Sogn og Fjordane har gode tradisjonar for samarbeid mellom bønder. Maskinlag, samdrifter, bygdesørvis, kraftverk, frukt- og bærmottak, meieri, slakteri og Bondens marknad er gode døme på dette. Innan skogbruket har samarbeid om vegbygging vore vanleg og nødvendig for å kunne nytte ressursane på ein god måte. Meir samarbeid om hogst og skogkultur vil i mange høve kunne auke og effektivisere utnyttinga av skogressursane. Tal samdrifter i mjølkeproduksjonen har auka frå 69 til 149 i perioden Gjennomsnittleg mjølkebruk har ca 14 kyr her i fylket, mot eit gjennomsnitt på 18 i landet. 6 For mange av bruka som har gått inn i ei samdrift, var denne driftsforma avgjerande for vidare drift på garden. Dette gjev også rom meir ordna fritid. Jordbruksoppgjeret i 2009 opna for leige av mjølkekvote, noko som gjer at samdrifter vert oppløyst og drive vidare som enkeltbruk der ein part leiger kvoten og jorda hjå dei andre. Samdrifter i kjøttproduksjon både på sau og storfe kan vere ein alternativ måte å oppretthalde drifta på garden. Det bør arbeidast vidare med å utvikle modellar, både på drifts- og investeringssida, som kan gje ein tilfredstillande økonomi i desse produksjonane. Eigedomspolitikk Frå 1998 til 2008 er det ein nedgang på 3 % i jordbruksareal i Sogn og Fjordane, og gjennomsnittleg jordbruksareal per bruk har auka frå 90 til 135 dekar. Det er personar som bur på dei busette landbrukseigedommane i Sogn og Fjordane. 7 Mange bygder har store utfordringar knytt til eigedomar som går over frå å vere aktive gardsbruk til passive landbrukseigedomar. Både frå Kommunal- og regionaldepartementet og Landbruksog matdepartementet vert det peika på at landbrukspolitikken skal støtte opp under familielandbruket og samtidig legge til rette for dei som vil bu på eit gardsbruk, men hente inntekta si frå anna verksemd. Det er samstundes naudsynt å knyte ansvar til det å eige ein landbrukseigedom. 6 SLF, søkjarar produksjonstilskot 7 NILF-Notat , Verdiskaping i jordbruk, skogbruk og tilleggsnæringar i Hordaland og Sogn og Fjordane STRATEGI FOR NÆRINGS- OG BYGDEUTVIKLING 2010 side 5

6 Frå 1. juli 2009 vart det gjort ei rekke endringar i eigedomslovene knytt til landbruket som skal leggje til rette for auka aktivitet og busetjing i distrikta. Det vart gjort endringar i høve jamstelling mellom kjønna, frist for odelsløysing vart redusert til 6 månader og arealkrava for odelseigedommar vart endra og gjort klårare. Reglar knytt til buplikta vart samla i konsesjonslova, reglane vart strengare og forenkla i høve til etterprøving. Driveplikta er no stramma inn ved at den ikkje lenger er tidsavgrensa. Alt jordbruksareal skal no drivast til ei kvar tid, enten av eigaren sjølv, eller ved bortleige gjennom skriftlege avtaler på minst 10 år. 8 Tilflytting og rekruttering. Landbruket spelar ei viktig rolle for sysselsetjing og busetjing i Sogn og Fjordane. Det er eit politisk mål å oppretthalde eit levande landbruk over heile landet, og distrikts- og regionalpolitiske omsyn er viktige i utforminga av dei landbrukspolitiske verkemidla. Bygdeutviklingsmidlane skal medverke til ei positiv utvikling i høve til busetjing og arbeidsmarknad. Utfordringa er størst for bygder som ligg lengst unna tettstadane og med ein liten arbeidsmarknad, med ein sårbar næringsstruktur og nedgang i folketalet. Her er det viktig å arbeide for næringsutvikling, gode tenestetilbod og utvikling av attraktive bumiljø. Endringar i næringslivet og næringsstrukturen er naturlege og bør bli møtt med aktiv innsats for nyetableringar og utvikling av primærnæringane. Heile lokalsamfunnet blir påverka av usikre oppfatningar om framtida på staden, og dermed kor trygt det er å etablere seg, eller bli buande i bygda. Det er ei utfordring å legge tilhøva til rette slik at fleire ser det som mogleg og interessant å kome tilbake og nytte kompetansen sin i fylket. Bygdene må utvikle og levere gode bu- og oppvekstmiljø og stimulere til etablering av nye arbeidsplassar i samspel med kommune eller regionsenter innan rimeleg pendlaravstand. Bygdeutvikling er også arbeid på lang sikt. Ungdom er framtida for bygdene, og tiltak for å skape positive koplingar til bygdene og lokalsamfunna er heilt avgjerande for framtidig utvikling. Døme på tiltak som kan gje positive koplingar er betre tilgong til sommarjobbar, gje ungdom som studerar ulike utgreiingsoppgåver (mastergradoppgåver), god informasjon til ungdom som har reist ut av fylket og halde dei oppdaterte med det som skjer (nyheitsbrev/avis spesielt for ungdom). Vi må bli flinkare til å sjå ungdomen og tore å satse på dei før dei reiser ut, og ta godt i mot dei når dei kjem attende. Andre ressursar Sogn og Fjordane har naturattraksjonar i fjord, fjell, brear og kulturlandskap som gjer fylket til eit av verdas fremste reisemål. Naturrikdomen i rein luft, reint vatn og gode høve til fri ferdsel, er kvalitetar i fylket som kan utnyttast i utviklinga av gode bu- og oppvekstmiljø. Hjortevilt, villaks og anna innlandsfiske er og verdfulle og attraktive ressursar for næringsutvikling som bygdene i større grad kan dra nytte av til ny næringsverksemd. I tillegg har bygdene rike ressursar knytt til folkeliv, tradisjonar og kultur. Dei menneskeleg ressursane og den allsidige kompetansen i landbruket, både innan planteproduksjon, husdyrhald og tilleggsnæringar blir viktig for framtidig utvikling i bygdene. Samarbeid gjennom dugnads- og samvirketiltak er ein annan viktig ressurs som framleis er godt forankra i dei fleste bygdene våre. 8 LMD. Rundskriv M-3/2009-Driveplikten etter jordloven STRATEGI FOR NÆRINGS- OG BYGDEUTVIKLING 2010 side 6

7 Sogn og Fjordane har store utmarksområde som har fått eit ekstra kvalitetsstempel ved opprettinga av nasjonalparkar, naturreservat, landskapsvernområde og verdsarvområde. Denne ressursen kan bidra til næringsutvikling og busetnad i næringssvake område. Pengar og arbeidskraft må prioriterast til dette. Ut frå desse vurderingane trur vi at dei viktigast utfordringane for landbruket og bygdene i fylket framover blir: oppretthalde fylket sin relative del av matproduksjonen i Noreg oppretthalde flest mogleg av driftseiningane auka satsing på bioenergi auka lønsemd i både dei tradisjonelle og nye produksjonane i landbruket utvikle alternative arbeidsplassar i bygdene utvikle det småskala reiselivet utvikle gode bu- og oppvekstmiljø i bygdene la miljø og klima vere viktige premissleverandørar for utviklinga 3 Målsetjingar 3.1 Hovudmål Hovudmålet for bygdeutvikling og landbruk i Sogn og Fjordane er: Bygdene i Sogn og Fjordane skal gi moglegheiter for allsidig næringsverksemd, landbruksdrift og varierte buformer. Verksemdene og arealbruken skal ivareta kultur- og miljøverdiane og utvikle produksjonsevna. 3.2 Styringsdokument Statsbudsjettet 2010 for Landbruks- og matdepartementet og Jordbruksoppgjeret Landbruks og matpolitikken har som hovudmål å halde oppe eit levande landbruk over heile landet. Politikken skal gje grunnlag for auka verdiskaping og livskvalitet basert på ei berekraftig og klimariktig forvaltning av landbruket og bygdene sine ressursar. Eit aktivt jordbruk som medverkar til sysselsetjing og busetjing over heile landet og gjev grunnlag for auka verdiskaping gjennom ny næringsverksemd. Spissa satsing på dyrehelse, dyrevelferd og mattryggleik Bærekraftig skogbruk som grunnlag for auka verdiskaping gjennom trebruk, bioenergi og utmarksnæring Eit sterkt jordvern, bevaring og vedlikehald av kulturlandskapet og sikring av det biologiske mangfaldet Nasjonal matforsyning, ein konkurransedyktig matvareindustri og nyskapande og berekraftig produksjon av varer og tenester. Forskrift: Forskrift av om midler til bygdeutvikling STRATEGI FOR NÆRINGS- OG BYGDEUTVIKLING 2010 side 7

8 Meldingar: St.meld.nr 7 ( ) Et nyskapende og berekraftig Norge St.meld nr. 25 ( ) Lokal vekstkraft og framtidstru Anna: Landbruks-og matdepartementet sin strategi for næringsutvikling Ta landet i bruk Økologisk Landbruk Handlingsplan for Hordaland og Sogn og Fjordane. Utviklingsprogram for Grønt reiseliv Handlingsplan for Inn på Tunet Verdifulle opplevelser- regjeringens nasjonale reiselivsstrategi Fylkeskommunen får ei sterkare rolle i utforminga av landbrukspolitikken, og vil i løpet av 2010 utforme eit plandokument om landbruk. 4 Mål og tiltak innan hovudsatsingsområda Dei fylkesvise BU- midlane vart frå 2005 tildelt kvart fylke gjennom Fylkesmannen. På grunnlag av den regionale strategien har Fylkesmannen ansvar for å fordele midlane internt i fylket. Dei bedriftsretta midlane blir forvalta av Innovasjon Noreg sitt distriktskontor og midlane til generell tilrettelegging blir forvalta av Fylkesmannen. Dei siste åra har fordelinga mellom bedriftsretta tiltak og generelle tilretteleggingstiltak vore på omlag 80/20. Det kan vere mogeleg å justere denne fordelinga ut frå ei konkret vurdering av behovet og særlege satsingar. Dei prioriterte satsingsområda er i samsvar med den nasjonale strategien for næringsutvikling Ta landet i bruk Samfinansiering med andre offentlege midlar I utgangspunktet bør offentleg støtte til eit prosjekt kome frå ei kjelde. Dette medfører at det normalt ikkje skal løyvast BU-midlar til tiltak som også får frå andre offentlege støtteordningar. I staden for samfinansiering av prosjekt, bør verkemiddelapparatet på ulike nivå ( kommunalt og regionalt ) støtte dei prosjekt og tiltak som er best i samsvar med fastsette mål og strategiar. I visse høve kan likevel samfinansiering med fleire vere aktuelt (kommunen, fylkeskommunen, fylkesmannen, Innovasjon Norge eller andre), men utmåling av støttesum frå BU-midlane bør då som hovudregel vere slik at den samla offentlege støtta vert som om alt skulle bli løyvd frå vedkomande verkemiddel innafor BU. Kommunane bør ikkje toppfinansiere tiltak som elles er godt finansiert, men bør heller delta med finansiering i prosjekt som av ulike årsaker ikkje oppnår finansiering gjennom BU-midlane. Kommunane har no fått tilbake kommunale næringsfond, og også her bør det vere ei samordning i forhold til BU-midlane. Søknadar om mindre støttebeløp i ein tidleg fase av eit utviklingsarbeid, eller som gjeld eit avgrensa tal personar eller område, bør handterast av kommunen. Generelt om tilretteleggingstiltak ( BU- midlar ved Fylkesmannen ) Eit nært samarbeid mellom Fylkeskommunen, Fylkesmannen og Innovasjon Noreg er avgjerande, og i mange høve bør næringslivet/ næringsorganisasjonane bli trekte meir med i ulike utviklingstiltak. Det er vidare viktig å vere beviste på at kommunane er førstelinjeteneste og heilt avgjerande for mobilisering og lokal næringsutvikling. STRATEGI FOR NÆRINGS- OG BYGDEUTVIKLING 2010 side 8

9 Ein del tiltak vil vere naturleg å samordne gjennom Fylkesplanen, også i den grad at deler av midlane blir fordelt gjennom drøftingar i programarbeidet for fylkesplanen. Dette gjeld til dømes midlane til fellestiltak i reiselivet og nokre tiltak innan opplevingsnæringar og entreprenørskap BU- midlane til tilretteleggingstiltak som fylkesmannen forvaltar, skal først og fremst nyttast til tiltak som fremjar omstilling, nyskaping og framtidsretta sysselsetting i bygdene. Støtte til kvinneretta tiltak, ungdomstiltak, utvikling av entreprenørskap og lokal mobilisering er viktige element for å skape livskraftige lokalsamfunn. Frå 2010 har fylkeskommunen fått ansvar og 1,6 millionar kroner frå Landbruks- og matdepartementet, til styrking av rekruttering, kompetanseheving og likestilling i landbruket. Dei skal også overta fylkesmannen si rolle i verdiskapingsprogramma i landbruket. Generelt for dei bedriftsretta virkemiddela ( BU- midlar ved Innovasjon Noreg ) Dei bedriftsretta bygdeutviklingsmidlane som vert forvalta av Innovasjon Noreg skal i utgangspunktet tildelast etter dei same kriteria som andre verkemiddel Innovasjon Noreg har ansvaret for. Dette medfører mellom anna at vurdering av økonomi og lønsemd må liggje i botnen ved behandling av alle saker. I retningslinene for midlane vert det skilt mellom tradisjonelt landbruk og nye næringar. Med tradisjonelt landbruk meiner vi produksjon av råvarer som får støtte over jordbruksavtalen, dvs. mjølk, kjøt, egg og nokre planteproduksjonar. Som nye næringar vert rekna andre biologiske produksjonar, som pelsdyr og hest til fritidsbruk, nye dyrkingsformer innafor planteproduksjon, all anna produksjon av varer, vidareforedling for sal og alle former for tenesteproduksjon. Dei bedriftsretta bygdeutviklingsmidlane skal primært støtte tiltak på gardsbruk i aktiv drift. Dersom jorda er bortleigd, kan utvikling av ny næring i visse høve likevel støttast. Det skal då leggjast vekt på at søkjaren bur på garden og at verksemda er knytt til bruket og bygda. Skal fellesprosjekt få støtte, bør normalt minst halvparten av deltakarane ha tilknyting til landbruket. Tiltak som vil kunne gje positive ringverknader og føre til auka verdiskaping i anna landbrukstilknytt verksemd, eller er lokaliserte i bygder med særleg svakt næringsgrunnlag, skal i særskilde høve kunne vurderast meir fleksibelt med omsyn til landbrukstilknyting for søkjaren. Midlane kan nyttast til dei tre tiltaksgruppene etablering, bedriftsutvikling og investering. Søknader som gjeld etablering og bedriftsutvikling skal ha høgaste prioritet. Støtte til investering kan tildelast når det er dokumentert framtidsretta drift, forsvarleg kostnadsnivå og tilfredstillande lønsemd. For tiltak knytt til etablering og utvikling av ny næringsverksemd er stikkorda for prioritering mellom anna: nyskaping, marknadsorientering, internasjonalisering, kompetanseutvikling, kvinner, ungdom og miljø. BU- midlar til utvikling av ny næringsverksemd set krav om landbrukstilknyting hjå søkjarane. Desse kan ein delvis sjå på som omstillingsmidlar, der eit viktig mål er å etablere tilleggsnæring til tradisjonelt landbruk slik at desse to til saman gjev tilfredsstillande sysselsetjing og inntekt på garden. Sjølv om omfanget av den nye næringa isolert sett ikkje er stort, ofte mindre enn eitt årsverk, kan ei slik etablering vera det ekstra som trengst for at drifta på bruket held fram. I så fall vert effekten større enn det som kan målast på det konkrete tiltaket, og dette skal telje med i vurderinga av søknad om BU- støtte. Etter som småskala næringsutviking har høgaste prioritet, må etablerte verksemder med stor omsetning og fleire tilsette, i visse høve kunne bli viste til dei andre verkemidla som Innovasjon Noreg forvaltar, sjølv om søkjaren fyller BU- midlane sitt krav om landbrukstilknyting. STRATEGI FOR NÆRINGS- OG BYGDEUTVIKLING 2010 side 9

10 Kvart einskild prosjekt vert vurdert på sjølvstendig grunnlag utifrå marknad, nyskaping, økonomi og kvalitetar i prosjektet. Prosjektet må vere bedriftsøkonomisk lønsamt, men i prosjekt som er samfunnsøkonomisk positivt kan ein akseptere lågare bedriftsøkonomisk overskot. Verkemiddel bedriftsretta tiltak Etablerarstipend frå BU- midlane skal i hovudsak tildelast etter dei same kriteria som andre etablerarstipend forvalta av Innovasjon Noreg. Tiltak som får støtte skal først og fremst omfatte mjuke investeringar, men kan i mindre omfang også gjelde utstyr som trengst til etableringa. Hovudregelen er inntil 50% støtte til mjuke og 30 % til harde investeringar, målt etter godkjend kostnad. Kvinner og ungdom kan få opp til 75 % tilskot til mjuke investeringar. Bedriftsutviklingstiltak kan støttast med BU- midlar når desse kan skiljast frå ordinær drift og gje verksemda eit vesentleg løft. Tiltaket kan omfatte ein kombinasjon av mjuke og harde investeringar, f.eks. mindre utstyr som er ein naturleg del av prosjektet. Hovudregelen er inntil 50 % til utvikling og inntil 30% til investering. Kvinner og ungdom kan få opp til 75 % tilskot til mjuke investeringar. Investeringstiltak, dvs. langsiktige investeringar som bygningar med fast utstyr kan støttast med tilskot og rentestøtte. Rentestøtte kan løyvast til lån på inntil 60% av godkjende kostnader og investeringstilskot med inntil 30 % av godkjend kostnad. Dersom tiltaket ligg i grenseland for tilskot, kan ei lågare utmåling nyttast. Det er eit tak for tilskot på kr pr. søknad. Det er føresett at tiltak som får maksimal støtte representerer eit avslutta investeringsprosjekt i seg sjølv, og ikkje er steg i ei større utbygging som kan få vidare støtte til neste byggjetrinn straks det førre er avslutta. Investeringar som alt er gjennomførte skal normalt ikkje få støtte. Investering i nye næringar kan støttast med tilskot når tiltaket har stor grad av nyskaping og innovasjon, høg risiko og stort potensiale. Marknadsretta investeringstiltak som omfattar standardheving og kapasitetsutviding kan og i visse høve få tilskot når dei er avgjerande for lønsemda og tilskotet vil ha utløysande effekt. Køyrety eller anna lett omsetteleg, tungt utstyr skal normalt ikkje kunne få investeringsstøtte. Mindre investeringar som er ein naturleg del av eit utviklingstiltak, kan likevel godkjennast i kostnadsgrunnlaget for etablerarstipend eller bedriftsutviklingstilskot. Langsiktige investeringar knytt til tradisjonell landbruksdrift kan støttast med tilskot når desse vert gjennomførte som del av ei utvikling av drifta eller medfører ei omlegging for å styrkje bruket som arbeidsplass og inntektskjelde. Det skal liggje føre realistiske planar som syner at brukarfamilien vil få ein viktig del av inntekta si frå drifta i framtida. Kostnaden må representere eit vesentleg løft for søkjaren, slik at tilskotet får utløysande effekt, og bør som hovudregel vere over kr , men likevel ikkje overstige det som kan forsvarast ut frå overskotet som investeringa er med på å skape. Grensa på kr er altså ikkje absolutt, men mindre og vedlikehaldsprega kostnader i driftsbygningen skal i utgangspunktet ikkje få støtte. For å få rentestøtte må kostnaden normalt liggje ein god del høgare, av di rentestøtte til små lån i liten grad vil påverke økonomien i ettertid. Det er likevel ikkje sett noko fast nedre grense, men søknader om rentestøtte til mindre lån kan få avslag med den grunngjeving at dette ikkje vil ha utløysande effekt, etter nærare vurdering i kvar enkelt sak. STRATEGI FOR NÆRINGS- OG BYGDEUTVIKLING 2010 side 10

11 Kjøp av brukt utstyr eller bygningar skal normalt ikkje støttast, det same gjeld kjøp av livdyr eller andre investeringsobjekt der fleire kjøparar kan vere interesserte, som til dømes tilleggsjord. Etableringstilskot ved generasjonsskifte kan løyvast til søkjarar under 35 år som har overteke bruket for mindre enn 5 år sidan. Tilskotet kan nyttast til langsiktige investeringar knytt til drifta. Vurdering av drift og lønsemd er som for alle andre saker, men tiltak som kan støttast kan vurderast noko romslegare. Det blir ikkje løyvd tilskot til kjøp av gardsbruk eller maskinar og utstyr. Tilskotet skal utmålast med inntil 60 % av godkjend kostnad, maksimalt kr når brukaren er kvinne, og inntil 40 % av godkjend kostnad, maksimalt når det er ein mann eller eit par som deler inntekta frå drifta. Etableringstilskot kan ikkje kombinerast med rentestøtte. Næringsutvikling med fokus på klima og miljø BU- midlane skal medverke til næringsutvikling som tek omsyn til utfordringane kring klima og miljø. Det vil særleg vere aktuelt å setje fokus på binding av CO 2 i biologisk materiale og på utslepp av klimagassar frå t.d. jord, gjødsel, drøvtyggarar og transport. Det er viktig at landbruket vert involvert når fylkeskommunen og kommunane utarbeider miljø- og klimaplanar. 4.1 Småsamfunnsutvikling Mål Oppretthalde hovudtrekka i busetjinga og allsidig næringsverksemd. Regjeringa har som overordna mål i distrikts- og regionalpolitikken å leggje til rette for likeverdige levekår i heile landet og oppretthalde hovudtrekka i busetnadsmønsteret. Auka verdiskaping og styrka lokal og regional vekstkraft er både eit verkemiddel for å få dette til og eit mål i seg sjølv. ( frå regionalmeldinga Med hjarte for heile landet ). Som eit ledd i dette har regjeringa oppretta eit nasjonalt senter for lokalsamfunn med avdeling i Sogndal. Som ein del av dette ønskjer regjeringa å gjere ein spesiell innsats retta mot dei mest utsette kommunane og lokalsamfunna, mellom anna gjennom ei fleirårig satsing for utvikling av småsamfunn. Denne satsinga blir koordinert av fylkeskommunen, og innan landbruk og bygdeutvikling skjer dette i samarbeid med fylkesmannen. Utfordringane i ulike småsamfunn er svært samansette. Det vil vere ei utfordring å gjere stadane attraktive for innbyggjarar, tilflyttarar og bedrifter. Vidare å fremje næringsutvikling basert på lokale ressursar og korleis sikre tilbod av offentlege og private tenester. Dette stiller krav til lokalt samarbeid og samordning av utviklingsarbeidet. Fylkesplanen for Sogn og Fjordane er eit felles styringsdokument for utvikling av fylket. Det overordna målet er å halde oppe folketalet og busetnaden i fylket. Arbeidet er mellom anna organisert gjennom fem programområder. Koplingar til BU- strategien er viktig for to av desse: Opplevingsnæringar og Entreprenørskap og nyskaping. Det må sikrast ei samordning og koordinering av innsatsen gjennom fylkesplanen og BU- strategien. Det er behov for omstillingsmidlar til bygder som slit med å oppretthalde folketalet, sjølv om utviklinga går sakte og mindre dramatisk enn ved nedlegging av større bedrifter i tettstadar. I arbeidet med bygdemobilisering er det viktig å finne suksessfaktorane for bygdeutvikling. STRATEGI FOR NÆRINGS- OG BYGDEUTVIKLING 2010 side 11

12 Nye mobiliseringsprosjekt bør ta utgangspunkt i framtidige behov skapt av dei sosiale omskifte som nå skjer i mange bygder. Tiltak som gjer det lettare for verksemder å etablere seg (infrastrukturtiltak) bør vektleggast meir, og entreprenøren må takast godt vare på. Ei samordna og systematisk satsing på entreprenørskap frå barnehage til høgskule, har plassert fylket heilt i toppen nasjonalt når det gjeld tal born og unge som deltar i ulike entreprenørskapstiltak. Eit forventa resultat av dette vil vere sterkare identitet til fylket, og fleire unge som ynskjer å etablere eiga verksemd. Tiltak som skaper positiv identitet til fylket er viktig for den langsiktige rekrutteringa. Ungdom bør i sterkare grad inviterast til å delta på eigne premissar i lokalt utviklingsarbeid. Mange studentar ynskjer innspel/ tema til mastergradoppgåver. Både regionale og kommunale forvaltning bør bli flinkare til å nytte denne ressursen, samstundes som dette kan bidra til positive koplingar til fylket. For personar med høgare utdanning vil tilgang på relevante arbeidsplassar vere avgjerande for å etablere seg i fylket. Eit viktig tiltak i så måte vil vere å styrke samarbeidet med fylkeskommunen, etablere næringshagar og kompetansestover. I tillegg vil samarbeid om den nye LUK- satsinga ( Lokalssamfunnsutvikling i kommunane) der fylkeskommunen har hovudansvaret, vere viktig for å styrke kommunane som utviklingsaktørar. BU- midlane kan nyttast til følgjande tiltak: Generelle tilretteleggingstiltak Utvikle og styrke lokalsamfunn gjennom ulike bygdemobiliseringstiltak Samordning og koordinering av innsatsen mot småsamfunna og koplinga mellom fylkesplanen og BU- strategien Stimulere lokalt engasjement og ungt entreprenørskap Stimulere til mangfald innan næringsutvikling Bygdeutviklingsprogrammet er eit samarbeidsprosjekt mellom Sogn og Fjordane fylkeskommune, Fylkesmannens landbruksavdeling, Sogn og Fjordane bondelag, Sogn og Fjordane bonde- og småbrukarlag, og deltakande kommunar Programmet har gått sidan 1992 og 28 ulike bygder vore med i programmet. Det er opptak av 2 nye bygder kvart år, og bygdene deltar i 3 år slik at det til kvar tid er 6 aktive bygder med i programmet. Programmet skal fremje omstilling i bygdene gjennom kompetanseutvikling, samarbeid og erfaringsutveksling med andre lokalsamfunn. Programmet har vore evaluert to gonger; i begge tilfelle med gode tilbakemeldingar om positiv effekt av programmet. 4.2 Matproduksjon Mål Oppretthalde fylket sin relative del av matproduksjonen i Noreg Eit av delmåla i Fylkesdelplan for landbruk i Sogn og Fjordane (2002) er å halde på fylket sin relative del av matproduksjonen i landet. For å nå dette målet krevst det både omstrukturering og nyskaping i det tradisjonelle landbruket. Ny teknologi, utvikling av billegare produksjonsmåtar og nye eller alternative produksjonar, er nødvendige for å møte utfordringane for næringa og bygdene. Samarbeid er eit nøkkelord for å oppretthalde ein struktur som er berekraftig i framtida. Til no har dette hovudsakleg vore nytta i mjølkeproduksjon på ku. Utfordringa vidare blir å finne fram til praktiske og økonomiske former for samarbeid også innan kjøttproduksjon på sau og storfe og frukt og bær. STRATEGI FOR NÆRINGS- OG BYGDEUTVIKLING 2010 side 12

13 Fylket er i landstoppen med over 90 % av produksjonen av bringebær for industrilevering, og morell- satsinga i Lærdal gjev resultat. Siste åra har det vore god utvikling i konsumsalet av friske bringebær. Omlegging til produksjon i plasttunnel er tvingande nødvendig for å halde oppe hegemoniet som leiande bringebærfylke på konsumsida. Marknaden for industribringebær er også underdekka i dag, og nye singelfryste produkt er under utvikling. Gjennom eit samarbeid med TINE er det etablert tapping av bringebærjus i Vik. Framtidsretta mjølkeproduksjon Sogn og Fjordane er eit stort mjølkefylke (nr. 6 i landet målt etter produsert mengd), men vi har den minste gjennomsnittskvoten av alle, kg pr. bruk. Jamført med andre fylke gjev dette oss spesielle utfordringar i åra som kjem. I ein periode har det vore låg aktivitet med bygging av nye fjøs for mjølkekyr, og mange fjøs her i fylket er difor gamle og nedslitne. Frå 2024 er det krav om lausdrift for mjølkekyr. For økologisk drift har staten no opna for vidare drift i båsfjøs på bruk med mindre enn 35 mjølkekyr. Dette vil truleg også bli regelen for konvensjonelle mjølkebruk. Dette gjer at dagens båsfjøs kan vere i drift også etter Ved bygging av nytt fjøs vert det vald moderne løysingar og då vil det bli bygd med lausdrift. BU- midlane kan nyttast til følgjande tiltak: Generelle tilretteleggingstiltak Stimulere til samarbeidstiltak i dei tradisjonelle landbruksproduksjonane Motivere til framtidsretta satsing i dei tradisjonelle landbruksproduksjonane Auka satsing på produktutvikling innan frukt og bær Profesjonalisering av produksjon og omsetnad av lokalt foredla råvarer Etablere distribusjon av lokalproduserte matvarer frå produsent fram til marknad/forbrukar Arbeid med beitebruksplan Mobiliseringsarbeid Bedriftsretta tiltak Støtte til driftsbygningar for husdyr - For mjølkeproduksjon skal investeringar knytte til omlegging frå bås til lausdrift ha høgaste prioritet. Tiltak på enkeltbruk og i regi av samdrifter er i utgangspunktet likestilte. Kostnaden med dette vil ofte bli svært høg og medføre at mange vel ei mellombels løysing med påbygging og modernisering av det gamle fjøset der dyra framleis må stå på bås. Når dette er godkjent av styresmaktene, kan slike tiltak også få BU- støtte. Desse skal likevel ha lågare prioritet enn omlegging til lausdrift, og dersom kostnaden med ei slik ombygging vert høg, kan søknaden få avslag med den grunngjeving at tiltaket er for lite framtidsretta. - Søknader om investeringsstøtte til geit skal vurderast utan spesielle avgrensingar utover dei faglege og økonomiske som gjeld for alle andre tradisjonelle saker. - Lønsemda i sauehald har via jordbruksoppgjeret betra seg siste året. Tal sau har gått vesentleg ned i fylket vårt og det er trong for nysatsing på sau og bygging av nye sauefjøs. Men framleis er det viktig med moderate byggjekostnaden. Som hovudregel skal investeringsstøtte utmålast etter ein kostnad avgrensa oppover til kr 9000 pr. vinterfora sau. - Støtter til kraftforkrevjande produksjonar vil som hovudregel avgrensa seg til modernisering av eksisterande anlegg og eksisterande omfang. Produksjonsutviding kan berre aksepterast i spesielle enkelttilfelle, og støtte til nyetablering er som hovudregel ikkje er aktuelt. For eggproduksjon vert eksisterande produksjon definert som det volum bruket har leveringsavtale for. STRATEGI FOR NÆRINGS- OG BYGDEUTVIKLING 2010 side 13

14 Vurderingane om tilskot til kraftfôrkrevjande produksjonar vil til ei kvar tid byggje på langsiktige marknadsutsikter og lønsemd i næringa. Frukt og bær Utviklingsretta prosjekt retta mot kompetanseheving og internasjonalisering skal ha høg prioritet, det same gjeld tiltak retta mot merkevarebygging t.d. etter mønster frå Hardanger. Investeringsstøtte til fornying av hagar på enkeltbruk vert ført vidare, men konsentrerte satsingar skal framleis prioriterast. Det er eit vilkår at nyplanting skjer med marknadsretta artar og sortar. Dei siste åra er det brukt relativt mykje midlar på oppgradering og ombygging av frukt- og bærmottaka i fylket med nye sorterings- og pakkelinjer. Behovet er rimeleg godt dekka, og med unnatak av mindre lokale anlegg, vil oppbygging av nye einingar som kan svekke driftsgrunnlaget for eksisterande mottak, difor no framover bli prioritert lågt. Støtte til tunneldyrking av bringebær skal vurderast frå år til år. Eksportretta produksjon av konsumbær føreset kompetanseutvikling og meir kunnskap om dette, også i høve til andre miljø som veks fram innanlands. Investeringsstøtte til dette er framleis aktuelt. Det ligg føre planer om ei vesentleg utviding av arealet med morellar i Lærdal. BUstøtte er framleis aktuelt, men skal samordnast med kommunen. På gardsbruk der frukt og bærdyrking utgjer eller vil kunne bli ein vesentleg del av inntekta, vert det normalt løyvd 30% tilskot, av godkjent kostnadsoverslag, til etablering eller fornying av frukt og bærhagar. Kostnader til rydding av eldre frukttrefelt, nyplanting, dekkesystem og vatningsanlegg kan takast med i tilskotsgrunnlaget. Minste areal til fornying er normalt minst 5 dekar for konvensjonell drift og 3 dekar for økologisk drift. Godkjend kostnad for rydding er sett til maks kr ,- pr dekar. Godkjent kostnad til planting av eple, pære og plomme er sett til maks kr ,- pr dekar. Ved økologisk nyplanting kan det godkjennast høgare kostnader. Nyplanting skal skje i samsvar med råd frå frukt- og bærmottak og rettleiingstenesta. Småskala mat For dei bedriftsretta midlane skal tiltak retta mot etablering av ny næring innafor lokal matforedling framleis ha høg prioritet, i fyrste omgang med etablerarstipend. Vidare utvikling av etablerte verksemder, td. knytt til produktutvikling og design, skal også kunne prioriterast, dessutan investeringar når økonomien gjev grunnlag for det. Bedriftsretta BU- midlar til småskala matforedling skal samordnast med andre verkemiddel som til dømes VSP mat. Vegval med mjølk og kjøtproduksjon Mål: Evaluere gjennomførte utbyggingsprosjekt og medverke til beslutningsgrunnlag for nye fjøs. Tiltak: Saman med Møre og Romsdal gjennomføre ei evaluering i regi av NILF Følgje opp nye fjøs i driftsfasen Følgje opp bønder som er i tenke- og vurderingsfasen Gjennomføre økonomiske vurderinger av ulike alternativ Informasjonsmøte og fagsamling Geiteprosjektet: Mål: Sikre ein framtidsretta geitmjølkproduksjon og oppnå status som ein sjukdomssanert geiteregion Nokre delmål; Oppretthalde geitmjølkproduksjonen i regionen Hindre ytterlegare avgang av produsentar frå geitenæringa Oppretthalde og stimulere til eit sterkt produsentmiljø Sikre rekruttering til næringa Behalde geita som verdfullt beitedyr og landskapspleiar STRATEGI FOR NÆRINGS- OG BYGDEUTVIKLING 2010 side 14

15 4.3 Økologisk matproduksjon og matforbruk Mål Gjennomsnittleg 9 % økologisk areal i 2015 og 15 % i 2020 Regjeringa sitt mål er at 20 % av produksjon og forbruk av mat i Noreg skal vere økologisk innan I 2009 var 2,5 % av arealet i Hordaland og 3,7 % i Sogn og Fjordane Debiogodkjend. Tek vi med areala i karens får vi 2,8% og 4,6 %. Vi har, samanlikna med andre fylke, relativt få produsentar med Debio- godkjenning, og vi har utfordringar med å få Debiogodkjende produkt inn i den konvensjonelle varestraumen. For å nå målet om 9 % økologisk areal i 2015 og 15 % i 2020, må langt fleire legge om til økologisk produksjon. Dette må skje først og fremst ut frå ei profesjonell haldning til produksjon, foredling og omsetnad. Strategien for bruk av BU-midlane til økologisk matproduksjon og matforbruk vil mellom anna legge felles handlingsplan for Hordaland og Sogn og Fjordane til grunn for satsinga framover. Hordaland og Sogn og Fjordane har fått status som føregangsfylke på økologisk frukt og bær. Dette gjev oss større økonomiske musklar og det er mange som forventar resultat av dette arbeidet. I 2009 var 6 % av frukt og bærarealet økologisk eller i karens i Hordaland og Sogn og Fjordane. Merkevarebygging, samarbeid med reiselivet, informasjon om ulike samarbeidsmodellar for produsentar, abonnementsordningar etc. er døme på viktige tiltak som det bør arbeidast vidare med. Økologisk produksjon bør få større fokus og bli meir synleg der forvaltning, forsking og rådgjeving møtast. Dei regionale fagmiljøa bør bli sterkare kopla til produsentmiljø og til arbeid med produktutvikling.utviklingsprosjekt som er lokalt forankra og som byggjer opp om ei profesjonalisering av næringa i alle ledd, bør prioriterast først. Her vil det vere viktig å tenkje samhandling mellom produsentar, FoU, foredling og marknad. BU-midlane kan nyttast til følgjande tiltak: Generelle tilretteleggingstiltak Auka økologisk produksjon, særleg innan frukt/bær, mjølk og lammekjøt Fagleg rådgjeving og kurs til produsentar. Utvikle nettverk mellom produsentar Bidra til ei profesjonalisering av økologisk matproduksjon Visuell kvalitet og lagringsstabilitet på økologiske produkta på høgde med konvensjonelle produkt Innarbeide og forankre økologisk landbruk i heile verdikjeda frå jord til bord Auka omsetting av økologiske produkt gjennom samarbeid i verdikjeda. Gje forbrukaren betre tilgang til økologiske produkt gjennom tettare samarbeid med grossistar, profilering i butikk, Bondens Marknad og abonnementsal Bedriftsretta tiltak Fyrste steg mot auka økologisk produksjon må vere å stimulere til større interesse og høgare kompetanse hjå fleire produsentar. Bønder som har skaffa seg dette, og søkjer om bedriftsretta BU- midlar til etablering av frukthage eller driftsbygning for husdyr for å satse seriøst på økologisk drift, skal deretter ha høg prioritet ved tildeling av investeringsstøtte. Når vilkåra for slik støtte til økologisk drift er oppfylte, skal søknader kunne vurderast noko meir fleksibelt i høve til kostnad, avgrensingar og tilskot som er sett for andre saker. STRATEGI FOR NÆRINGS- OG BYGDEUTVIKLING 2010 side 15

16 4.4 Trevirke, bioenergi og andre utmarksnæringar Mål Auka lokal verdiskaping i takt med auka produksjon Sogn og Fjordane er i ferd med å bli eit skogfylke. Skogreisinga gir om eit tiår grunnlag for ei tidobling av hogsten, og det vert ei stor utfordring og legge til rette for denne aukinga. Skogsentreprenørkapasiteten vert svært låg i 2010 fordi ein aktør trappar ned verksemda si. Det er difor avgjerande at det kjem i gang nyetableringar innan denne bransjen, og vi vil gjerne peike på at Fylkeskommunen frå i år sit på monalege midlar som, mellom anna, kan brukast til opplæring ved oppstart av slike verksemder. Det er også gode tilskotsordningar til bygging av skogsbilvegar slik at tilhøva kan leggjast betre til rette for rasjonell skogsdrift. I 2010 vil det bli arbeidd med overordna planar for hovudvegar i alle kommunane i fylket. LMD har bioenergi som satsingsområde, og regjeringa har fastsett eit mål for auka produksjon av fornybar energi og energieffektivisering på 30 TWh innan I dag vert det brukt biobrensel og avfall tilsvarande ca 16 TWh. Nasjonalt har skognæringa eit mål å auke produksjonen av bioenergi med 10 TWh innan Bioenergi i form av brenselved har til no vore det mest aktuelle for Sogn og Fjordane. Mange gardbrukarar har likevel investert i bioenergianlegg, på garden. Interessa for produksjon av bioenergi er aukande og potensialet for produksjon og forbruk er stort Det er ynskjeleg med ei auke i furuavverkinga dei fyrste ti åra. Erfaringar frå andre fylke viser at det er god lønsemd i vidareforedling av furu, og omsetninga av furutømmer lokalt i Sogn og Fjordane kunne vore vesentleg høgare. Det ligg såleis eit stort potensial for auka lokal verdiskaping med basis i skogen og skogbaserte bedrifter. Det er viktig å satsa på trebasert vidareforedlingsverksemder av nokon storleik (1-5 årsverk) for å få stabile avtakarar av virke i fylket. Verdiskapingsprogrammet for skog ( Trebasert Innovasjonsprogram ) gjennom Innovasjon Noreg, skal bidra til auka bruk av tre. Dette skal skje gjennom meir bruk og foredling av trevirke og betre koplingar mellom skog og marknad. Skogsentrepenørkapasiteten er svært låg, og det er viktig at det vert stimulert til og kjem i gang nyetableringar innan denne bransjen. Men dei økonomiske utfordringane med slik drift er store, og dette set ekstra høge krav til kompetanse, god planlegging og førebuing frå dei som skal etablere slik verksemd og få eit godt resultat Sjølv om skog og skogsdrift er lønsamt også ved små einingar vert likevel ofte inntekta frå skogsdrift lita for den einskilde skogeigar. Små drifter og store flytteavstandar gjer samstundes at driftskostnadane vert uvanleg høge. I Feios i Vik kommune er det sett i gong eit prosjekt om samdrift av skog som vil auke lønsemda for skogeigarane kanskje opp mot 100% ved at driftsopplegg og realinvesteringar vert samordna. Vi meiner det er viktig å stimulere til å utvikle fleire slike samdriftsløysingar i skog i åra framover. Skogen er ein vesentleg bidragsytar for binding av CO 2 både gjennom levande og død biomassen. I klimasamanheng vil det difor vere aktuelt å vurdere kva tiltak som kan setjast i verkt for å auke bindinga av CO 2 gjennom aktiv skogsdrift. STRATEGI FOR NÆRINGS- OG BYGDEUTVIKLING 2010 side 16

17 BU-midlane kan nyttast til følgjande tiltak: Generelle tilretteleggingstiltak Stimulere til meir samarbeid mellom skogeigarane for å auke hogsten Profilering og bevisstgjering av potensialet for produksjon og bruk av bioenergi Auka FoU for å få fram kostnadseffektive og lokalt tilpassa metodar for produksjon og bruk av bioenergi Stimulere til auka bruk av tre ved å framheve både tradisjonelle og utradisjonelle byggjemetodar også i landbruket, - signalbygg. Stimulere til auka bruk av tre i nye bygg i landbruket. Studiearbeid, fagmøte, fagturar og ressursgruppe på bioenergi Dialog med kommunane om bioenergi ved godkjenning av reguleringsplanar og bioenergi til offentlege bygg Støtte frå BU- midlane kan berre gjevast til tiltak som ikkje vert støtta av andre Bedriftsretta tiltak For bedriftsretta verkemiddel skal det leggjast stor vekt på å få fram prosjekt med fokus på næringsutvikling basert på nyare former for bioenergi, og desse skal prioriterast framfor meir tradisjonell vedproduksjon. Nyetableringar og vidareutvikling av verksemder som driv avverking eller foredling av trevirke, også byggmeistrar og arkitektar. Tiltak som i hovudsak er retta mot energiforsyning på eige bruk skal normalt ikkje støttast med BU- midlar. For alle saker skal eventuell BU- støtte samordnast med andre verkemiddel som til dømes VSP skog og ENOVA. Prosjekt Kystskogbruket omfattar alt skogbruk og treforedling i fylka Rogaland, Hordaland, Sogn og fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark. Prosjektet ynskjer å synleggjere det store verdiskapingspotensialet skognæringa representerer i desse fylka, og mål og strategiar for dette arbeidet er presentert Melding om Kystskogbruket 4.5. Reiseliv og produksjon av oppleving Mål Auka verdiskaping og fleire lønsame etableringar basert på mat, kultur, natur og aktivitetar Reiselivet har utvikla seg frå å vere ein tradisjonell bidragsytar innanfor transport og overnatting til å bli ein del av opplevingsindustrien, som er viktig for verdiskapinga i mange lokalsamfunn. Dagens reiselivstrend i retning av aktivitet, opplevingar, utforsking og læring, passar godt for Sogn og Fjordane personar i fylket er sysselsett i det ein kan kalle reiselivsnæringane. Fjordane på Vestlandet er av tidskriftet National Geographic kåra til verdas fremste reisemål. I tillegg til mektig natur med fjordar, fossar, fjell og brear, er levande bygder med velskjøtta kulturlandskap bakgrunnen for denne kåringa. Landbrukspolitikken er den viktigaste enkeltfaktoren for å oppretthalde eit attraktivt kulturlandskap og ei merkevare som reiselivet er tent med. Det er viktig å stimulere til auka entreprenørskap retta mot utvikling av marknadstilpassa reiselivsprodukt basert på dei store utmarsressursane vi har i fylket. Dette bør skje gjennom å auke grunneigarane si interesse for potensiale som ligg i utmarksbasert reiselivsnæring. STRATEGI FOR NÆRINGS- OG BYGDEUTVIKLING 2010 side 17

18 Kunnskap om og oversyn over ressursgrunnlaget knytt til natur og kulturbasert reiseliv er generelt for dårleg. Kulturressursar knytt til kulturspor som kulturlandskapet, kulturminne, kulturmiljø, lokal kultur og kulturhistorie, verneverdige bygg arkitektur o.l. og korleis desse kan utviklast som berekraftige aktivitets-, opplevings og reiselivstilbod, er eit viktig satsingsområde for fylket. Eit vidare samarbeid mellom forvaltning, FoU miljø, reisemålselskapa og lokale entreprenørar vil vere viktig for å utvikle tilbod som er kommersielle og marknadsretta Med utgangspunkt i natur, kultur og historie kan det utviklast pakkar som omfattar overnatting, servering og aktivitetar. Behovet for auka overnattingskapasitet varierar stort i fylket. Auka kapasitet til overnatting bør vere nøye marknadsorientert. BU- midlane skal i særleg grad rettast mot det småskala reiselivet, men samstundes er det viktig å få til ei kopling mellom det småskala og dei store bedriftene. Frå fylkesmannen si side er det viktig å medverke til ei sterkare kopling mellom NBG- Vestlandet, Kompetansesenter småskala reiseliv Vestlandet i Førde, Bondens marknad og andre liknande prosjekt. Saman med næringa har fylkesmannen eit ansvar for å profesjonalisera bedriftene til å bli endå betre og meir lønsame, og det må tilretteleggast for ny og relevant kompetanse. Merkevara verna natur har eit stort potensiale for næringsutvikling og bør kunne gje grunnlag for auka verdiskaping i mange lokalsamfunn. Eit aktivt landbruk er ein føresetnad for å oppretthalde attraktiviteten av mange verna område. Ei styrking og utvikling av landbruket er difor viktig for å sikre opplevingskvaliteten også i framtida. Landbruks- og Matdepartementet har sett av eigne midlar til satsinga på Frukt- og bærproduksjon, reiseliv og kulturlandskap. Det er viktig å få til ei samhandling mellom denne satsinga og andre verkemiddel retta mot reiselivet. Generelle tilretteleggingstiltak Leggje til rette for at ressursar i utmarka vert nytta til å skape lønsame arbeidsplassar Profesjonalisering av bygdeturismeprodukta, med fokus på vertskapsrolla, pakking og distribusjon Utnytte lokal kultur og tradisjon til å skape lønsam næring Legge til rette for at verna natur skal gje auka verdiskaping Bedriftsretta tiltak Innafor dei bedriftsretta BU- midlane skal tiltak retta mot aktivitetar normalt prioriterast framfor overnattingstilbod. Standardheving i tråd med endring i etterspørselen kan likevel utløyse rentestøtte, både for nyetablering og utviding av eksisterande anlegg der det er høg grad av nyskaping, tilbodet er marknadstilpassa og etterspurnad dokumentert. Tiltak med sterk fokus på vertskapsrolla skal ha høg prioritet. Godt førebudde nyetableringar i tråd med trendar i marknaden kan prioriterast. For eventuell rentestøtte vert det lagt vekt på at søkjaren då er godt førebudd når det gjeld økonomi, marknadsplanlegging og anna relevant kompetanse. Omfanget av satsinga må vere minst 2 utleigeeiningar. STRATEGI FOR NÆRINGS- OG BYGDEUTVIKLING 2010 side 18

19 Ferda starta som Prosjekt Utmarksbasert Reiseliv i Bak prosjektet stod Sogn og Fjordane Skogeigarlag og Sogn og Fjordane Bondelag. Målet til prosjektet var å gjere naturen til meir lønsame reisemål der inntektene i større grad går tilbake til grunneigarane. I dag er det Sogn og Fjordane Skogeigarlag som står bak Ferda. Sidan starten i 2005 har Ferda bygt opp eigen kompetanse, og har no fire tilsette som jobbar aktivt med sal av opplevingsturisme i Sogn og Fjordane. Målet er framleis at inntektene skal gå mest muleg direkte tilbake til grunneigar eller dei som t.d. driv med hytteutleige, utleige av jakt og turistguiding. Arbeidet ber no frukter, og Ferda har i alt 75 ulike reiselivsprodukt fordelt på ca 100 grunneigarar i fylket. Frukt og bær rundt neste sving skal med utgangspunkt i profesjonell brukt og bærproduksjon, utvikle eller vidareutvikle salbare produkt og tenester særleg knytt til reiseliv. Prosjektet starta opp i 2008 og skal gå over fem år. I tillegg til mange enkelttiltak vert det arbeidd med etablering av Sogn Fruktrute og det er sett i gang eit mobiliseringsarbeid i Nordfjord. Mat langs nasjonale turistvegar Sognefjellsvegen er pilot i arbeidet med å gjere lokal mat til ei oppleving på reisa. Det vert arbeidd med å profesjonalisere produksjon, betre kvalitet, distribusjon, service og tilgjenge av lokal mat, matspesialitetar og matopplevingar langs turistvegen. Saman med Luster og Lom kommune vert det tilsett eigen prosjektleiar for arbeidet som skal gå over tre år. 4.6 Inn på tunet Mål Auka lønsemd og kvalitetssikra tenester Inn på tunet er ei fellesnemning for tenesteyting med utgangspunkt i garden og brukarfamilien sine ressursar retta mot opplæring, helse /rehabilitering og ulike kombinasjonar av desse. Målet er å gje meistringsoppleving og læring gjennom praktiske opplevingar. Det er ei stor utfordring å kunne tilby både fagleg kompetanse og praktisk tilrettelegging slik tilfellet er innan denne type tenester. I motsetning til våre nabofylke, har vi ikkje store byar i vårt fylke. Dette har noko å seie for marknaden for Inn på tunet tenester. I enkelte kommunar er marknaden metta for nye tilbod. Nye etableringar må vere nøye vurdert ut frå ei marknadsvurdering lokalt og/ eller regionalt. Det er viktig å bidra til at etablerte tilbydarar gjennom systematisk utviklingsarbeid produserar og leverer tenester som held eit fagleg høgt og jamt nivå. Dette er avgjerande også for totaløkonomien i tilboda. Dei gode eksempla bør i større grad brukast til å utvikle marknaden og i neste omgang gje mulegheit for fleire sysselsette innan Inn på tunet. Saman med FoU- miljøa lokalt og regionalt bør det satsas på å utvikle tilpassa opplæringstilbod. I samarbeid med lokalt og nasjonalt nettverk og relevante kompetansemiljø bør det arbeidast for kvalitetssikring av alle ledd i tenesta. BU- midlane kan nyttast til følgjande tiltak: Generelle tilretteleggingstiltak Legge til rette for kompetanseutvikling Bidra til samarbeid og nettverksbygging Utvikle dialogen mellom tilbydarar og offentlege kjøparar Bedriftsretta tiltak Næringsutvikling basert på omsorg set heilt spesielle og store krav til dei som står bak, både når det gjeld fagleg kompetanse og personlege eigenskapar. STRATEGI FOR NÆRINGS- OG BYGDEUTVIKLING 2010 side 19

20 Nyetableringar må difor vere godt førebudde, og dei som skal få bedriftsretta støtte til slik etablering bør normalt fyrst gjennomføre ein etablerarstipend- utviklingsfase. Etterspørselen etter slike tenester varierer ein god del, også innafor fylket, og dette skal takast med i vurderinga av enkeltsaker, også når det gjeld søknader om etablerarstipend. Skal det løyvast støtte til vidare finansiering, må det liggje føre avtalar med kjøparar av tenestene som kan forsvare investeringane. Kommunane er ein viktig kjøpar av desse tenestene. Inn på tunet- løftet har kommunane som målgruppe. Koordinert informasjon og samarbeid med kommunane blir viktig for å bidra til fleire og betre IPT- tilbod. Kommunane Gloppen og Luster har starta opp eigne prosjekt der dei arbeider med å utvikle tilbodet til demente. Det må arbeidast vidare for at tilbydarane kan utvikle og kvalitetssikre tilboda sine. 4.7 Andre tiltak Det vil kvart år kome søknader om BU- midlar til næringsutvikling innafor andre sektorar enn dei som er nemnde i pkt Tiltak som fyller dei generelle vilkåra for støtte frå BUmidlane, skal likevel kunne støttast etter nærare vurdering av kvar enkelt sak. Slike tiltak kan til dømes gjelde opplæring og informasjon. Finansiering av mikro-/ minikraftverk er tiltak som i prinsippet kan felle innanfor strategien. Mikro og minikraftverk har generelt god lønsemd og liten sysselsettingseffekt, og BU- midlane vil i liten grad vere avgjerande for finansieringa. Enkeltvise mikro- /minikraftverk vert difor ikkje finansiert med BU- midlar, men det kan gjevast støtte til generelle informasjons- og utviklingsprosjekt også innanfor denne næringa. Det vert ikkje gitt rentestøtte til grøfting i Sogn og Fjordane. 5 Regionalt partnarskap og oppfølging Hovudarbeidet med denne strategien vart gjort i 2006/07. For er det berre gjort små endringar, og desse var inviterte til å vere med på arbeidet: Christian Rekkedal Per Hilleren Per Magne Bell Otto Leif Østenstad Harald Offerdal Gerd Dvergsdal Rune Lotsberg Rune Fromreide Ingrid Røkke Døskeland FMLA (leiar) Sogn og Fjordane Bondelag Sogn og Fjordane Bonde og småbrukarlag Sogn og Fjordane skogeigarlag Sogn og Fjordane fylkeskommune KS Sogn og Fjordane Innovasjon Noreg/ Sogn og Fjordane Innovasjon Noreg/ Sogn og Fjordane FMLA (sekretær) Hovudpunkta i strategien ligg fast i tråd med Landbruks- og Matdepartementet sin strategi Ta landet i bruk Fram til ein ny landbruksmelding og strategi ligg føre vil BUstrategien for Sogn og Fjordane, ha ein årleg gjennomgang, men gjere mindre endringar. STRATEGI FOR NÆRINGS- OG BYGDEUTVIKLING 2010 side 20