UTESEKSJONEN. Åpne rusmiljø i Oslo sentrum En omfangsundersøkelse basert på systemtiske tellinger utført av Uteseksjonen i juni, juli og august

Transkript

1 UTESEKSJONEN Åpne rusmiljø i Oslo sentrum 219 En omfangsundersøkelse basert på systemtiske tellinger utført av Uteseksjonen i juni, juli og august

2 Innhold Forord SAMMENDRAG OG FUNN Åpne rusmiljø i sentrum vokser i omfang Sterk økning i omfang av unge voksne i alderen år i åpne rusmiljø Bekymringsfull økning i omfang av mindreårige i åpne rusmiljø Omfanget av åpne rusmiljø i Oslo sentrum viser betydelig økning over tid RESULTATER Årets tall for områdene juni til og med august Områdene som telles Unge voksne mellom 18 og 25 år i rusmiljøene Mindreårige i rusmiljøene Unge under 25 år fordelt på kjønn Mulige forklaringer Utviklingen av rusmiljøet siden Utviklingen av åpne rusmiljø fra GJENNOMFØRING AV SOMMERTELLINGEN Systematiske tellinger for å få oversikt Hvem teller vi? Telleskjemaet Hvor teller vi? Når teller vi? Antall tellinger utført Vi presenterer gjennomsnittstall METODOLOGISKE HENSYN OG TOLKNING AV TALLENE De som teller kjenner miljøene Metodologiske hensyn

3 Forord Velferdsetaten ved Uteseksjonen har utført årlige systematiske tellinger i de åpne rusmiljøene i Oslo sentrum siden 24. Tellingene har vist at omfanget av åpne rusmiljø har variert mye, og de har vist at det har vært endringer i hvilke områder i sentrum som vi kan karakterisere som åpne rusmiljø. De siste 8 årene har tellingene dokumentert at de åpne rusmiljøene i sentrum har beveget seg mer øst i sentrum. Det er i Brugata, Storgata, Vaterland og områdene i nedre del av Akerselva vi finner det vi kaller åpne rusmiljø i Oslo sentrum. I tillegg har Urtegata i økende grad fremstått som et åpent rusmiljø (på dagtid) de siste 3 årene. Dette området ble derfor med i tellingene fra 217. Det finnes også andre områder både i sentrum og i bydelene som er kjente oppholds- bruksog omsetningssteder for innbyggere i og besøkende til Oslo med rusproblemer. Sommertellingen gir altså ikke et nyansert bilde av den totale situasjonen i hele Oslo med hensyn til åpenlys kjøp, salg og bruk av illegale rusmidler ute i det offentlige rom. Det meste av kjøp, salg og bruk av illegale rusmidler skjer i skjul og andre steder enn i Oslo sentrum. Selv om tellingen ikke er forskning, mener vi likevel at tallene gir et godt uttrykk for omfanget og utviklingen i de åpne rusmiljøene. Denne rapporten gir en oppsummering av tall og funn for sommeren 219. Vi tallfester hvor mange personer i snitt vi har talt på dag og kveld i de ulike områdene. Vi ser også på hvordan utviklingen generelt har vært i åpne rusmiljø de siste årene. Vi har egne tall på aldersgruppene under 25 år samt mindreårige. Rapporten viser at de åpne rusmiljøene i Oslo sentrum fortsetter å vokse i omfang. Andre funn viser dessverre at omfanget av unge voksne i åpne rusmiljø øker og når en foreløpig topp siden vi startet tellingene i 24. Særlig bekymringsfullt er det at omfanget av mindreårige øker. Det er Martin Steenland Gulbrandsen som har hatt hovedansvaret for å samle inn og bearbeide tall fra tellingene, samt å skrive denne sluttrapporten.. Kontaktpersoner: Børge Erdal (leder, Uteseksjonen): tlf borge.erdal@vel.oslo.kommune.no Martin Steenland Gulbrandsen (miljøterapeut, Uteseksjonen): tlf martin.gulbrandsen@vel.oslo.kommune.no 2

4 1. SAMMENDRAG OG FUNN Denne rapporten tar for seg omfanget av det vi omtaler som åpne rusmiljø i Oslo sentrum. Omfanget av personer vi knytter til åpne rusmiljø telles på faste tidspunkt på dagtid og kveldstid 3 dager hver uke i sommermånedene juni, juli og august. Tellingene utføres i geografisk avgrensede områder i Oslo sentrum. Disse områdene har åpenlyse innslag av bruk, kjøp og salg av illegale rusmidler, og flere lavterskel hjelpetilbud for målgruppen finnes i nærheten. Områdene fungerer også som en sosial arena for deler av samme målgruppe. Områdene som telles er Storgata/Brugata, Vaterland, Akerselva (nedre) og Urtegata. Det er viktig å understreke at telle-områdene ikke framstår som ett samlet miljø. Alle områdene har sine særtrekk og brukere, og samtidig beveger personer seg mellom miljøene. 1.1 Åpne rusmiljø i sentrum vokser i omfang Omfanget av de åpne rusmiljøene i sentrum fortsetter å øke. Det er syvende år på rad vi ser økning. I 218 var snitt-tallet 1 for antall personer i åpne rusmiljø for hele sentrum 12. I 219 telte Uteseksjonen i snitt 134 personer. Dette er det høyeste omfanget som er telt siden den første tellingen i 24. Storgata/Brugata utgjør det største åpne rusmiljøet. Akerselva utgjør etter hvert også et stort åpent rusmiljø. Det såkalte Vaterlandsmiljøet har vokst i omfang på dagtid. Urtegata utgjør også et stort åpent rusmiljø på dagtid, mens det ikke kan karakteriseres som et åpent rusmiljø på kveldstid etter at lavterskeltilbudet Fyrlyset har stengt. 1.2 Sterk økning i omfang av unge voksne i alderen år i åpne rusmiljø Tallene viser en tydelig økning i aldersgruppen år sammenlignet med tidligere år. Økningen har vært tydeligst fra 217. Fra 218 til 219 øker snitt-tallet for denne aldersgruppen fra 12,6 personer til 18,6 personer. 1.3 Bekymringsfull økning i omfang av mindreårige i åpne rusmiljø Selv om omfanget av mindreårige utgjør en liten andel av populasjonen i de åpne rusmiljøene, er økningen i omfang for denne gruppen alvorlig. Mens det under tellinger i 218 i snitt ble telt færre en 1 mindreårig ved hver telling var tilsvarende tall for Omfanget av personer i åpne rusmiljø presenterer som snitt-tall. Det vil si gjennomsnittlig antall av personer av alle tellinger utført i en periode. Det er altså ikke snakk om unike personer, men et gjennomsnittlig antall personer som viser omfanget antall personer på telletidspunktet. 3

5 Gjennomsnitt per telling nesten 2 mindreårige ved hver telling. Økningen av mindreårige i rusmiljøene er en veldig bekymringsfull utvikling. 1.4 Omfanget av åpne rusmiljø i Oslo sentrum viser betydelig økning over tid Figuren under viser utviklingen med hensyn til omfang av personer i åpne rusmiljø i Oslo sentrum fra 211 da Sentrumssatsningen 2 overfor åpne rusmiljø startet. Det er særlig tallene fra 217 som tydelig viser økningen i omfang. Det er også fra 217 at andelen unge voksne og mindreårige har størst økning. Det samla omfanget for gruppen 25 år er det høyeste som er telt siden Uteseksjonen startet med sommertellinger i 24. Økningen faller sammen med tidsperioden der Oslo politi i mindre grad enn tidligere har prioritert systematisk tilstedeværelse i åpne rusmiljø i Oslo sentrum. Omfanget av de åpne rusmiljøene på dagtid (N=) er det høyeste siden tellingene startet i , 14, Rusmiljøene i Oslo fordelt i aldersgrupper 1,98 12,,44,7 12,6 18,6 1, 11,4 8, 6, 5,3 7, 5,1 7,,1 5,8,24 7,9 Mindreårig år Over 25 år 4, 2,, 65,4 47,1 52,4 56,5 64,2 65,7 96,2 16,4 113, År Figur 1 *Samlet tall for telling gjennomført Storgata/Brugata, Vaterland, Akerselva ( ) med sentrum ( ) og Urtegata ( ) 2 Sentrumssatsningen er en helhetlig strategi for å redusere åpne rusmiljø i Oslo sentrum og gi bedre hjelp til personer som er en del av miljøene. Satsningen innebærer et forpliktende samarbeid mellom kommune, politi og ideell sektor, og bygger på erfaringer fra 5 europeiske byer. 4

6 2. RESULTATER 219 Først presenteres årets tall. Deretter vil vi vise hvordan miljøet fordeler seg ut ifra aldersgruppene vi teller, det totale antallet personer, aldersgruppen år og mindreårige under 18 år. 2.1 Årets tall for områdene juni til og med august Snitt-tallene for sommeren 219 er gjengitt i tabellen under med tilsvarende tall for 218 i parantes. For å fremheve utviklingen i rusmiljøene fra i fjor, er de områdene med økning markert i rødt. Juni Juli August tid Storgt./Brugt. 47,2 (49,6) 61 (57,5) 69,1 (57,9) Vaterland 2 (14,9) 24,3 (16,7) 28,9 (17,4) Akerselva 22,7 (26) 27,4 (28,8) 33,4 (18,7) Urtegata 29,6 (27,1) 33,7 (29) 33,9 (33,1) Sum: 119,5 (117,6) 146,4 (132) 165,3 (127,1) stid Storgt./Brugt. 62,3 (48,2) 5,8 (59,2) 67,8 (55,9) Vaterland 24,3 (23,4) 29,1 (3,8) 29 (3,2) Akerselva 35 (29,2) 4,9 (33,5) 32,5 (29,1) Urtegata,6 (1,5) 1,5 (1,8) 1,5 (,7) Sum: 122,2 (12,2) 122,3 (125,3) 13,8 (115,9) Figur 2 Sommertellingen 219 viser i sum en tydelig økning i antall personer i åpne rusmiljø i Oslo sentrum på dagtid, men også en økning på kveldstid sammenlignet med 218. Unntaket er tall fra dagtid i juni, og kveldstid juli måned hvor omfanget totalt er på samme nivå som i 218. Økningen gjelder særlig i områdene Storgata/Brugata både på dag- og kveldstid, og på Vaterland på dagtid i juli og august. Samt en økning i nedre del av Akerselva på kveldstid. 2.2 Områdene som telles Ulike grupperinger bruker de ulike områdene, og samtidig beveger de ulike grupperingene seg mellom områdene. Storgata/Brugata har etablert seg som det klart største åpne møtestedet når det gjelder kjøp og salg av illegale rusmidler. Det fungerer også som en sosial arena for de samme personene. De vi teller i dette området tilhører det som omtales som det «tunge» rusmiljøet som tidligere har hatt tilhold i nærmere Jernbanetorget («Plata») og Skippergata. 5

7 Vaterland skiller seg ut fra de andre områdene. De som er spesielt fremtredende her er unge norske selgere med etnisk minoritetsbakgrunn. Vi ser at dette i hovedsak er unge menn som ikke framstår like preget av rusbruk, men som likevel har store utfordringer knyttet til bruk av rusmidler. I første rekke alkohol og cannabis, men også tyngre rusmidler som kokain og amfetamin. Flere har også utfordringer knyttet til psykisk helse. Vi erfarer at kjøp, salg og bruk av cannabis er vanligst. Kjøpere i dette miljøet vil ofte være andre grupper enn de som handler i Brugata/Storgata. De oppholder seg ikke i dette området over tid, men er hurtig inn og ut etter at handel er avsluttet. Videre blir området brukt av grupper med voksne menn som er der for å drikke alkohol og sosialisere. For å nyansere bildet ytterligere ser vi også at enkelte personer fra miljøet i Brugata/Storgata bruker området til kjøp/salg, bruk av rusmidler eller som en sosial arena. Akerselva er også et område som er i bruk av ulike grupperinger som inngår i tellingen. Som bruksarena brukes det først og fremst av personer fra tyngre rusmiljø som Brugata/Storgata. Vi ser også at personer som på dagtid oppholder seg i Urtegata trekker til Akerselva på kveldstid etter at Fyrlyset har stengt. Yngre menn med minoritetsbakgrunn, som vi først og fremst ser ved Vaterland, benytter også nedre del av Akerselva til salg og bruk av rusmidler. De siste tre til fem årene har noen områder i større grad blitt benyttet til bruk av tyngre rusmidler og som en sosial arena. Under Hausmannsbru, parken med volleyballbane ved Hausmansbru, Ankerbrua, og ved parkområdet bak Kulturkirken Jakob, blir det jevnlig brukt tyngre rusmidler. Disse personene har oftest tilknytning til miljøet i Storgata/Brugata. Deler av områdene benyttes også til injisering. Urtegata telles for tredje året på rad. Dette fordi vi de siste 3 årene har sett en økning av personer fra rusmiljøene som oppholder seg utenfor Frelsesarmeens tiltak Fyrlyset i Urtegata og i parkområdet rundt Urtehagen barnehage. Området utenfor Fyrlyset fungerer som en salgsarena for illegale rusmidler og i området rundt barnehagen observeres voksne menn som drikker alkohol og røyker Cannabis. Personer som oppholder seg her er i hovedsak godt voksne menn, men også en del kvinner. I sommer har det blitt observert og telt flere unge voksne med minoritetsbakgrunn i området. Dette er unge voksne som vi også kjenner fra Vaterlandsmiljøet. 6

8 Kart over telleområdene med snitt-tall 218 og ,5 3,6 27,8 218 Akerselva ,1 219 Storgt./Brugt ,4 59,1 6, Vaterland ,7 1,3 32,4 1,2 218 Urtegata ,3 28,1 24,4 27, Figur 3 7

9 2.3 Unge voksne mellom 18 og 25 år i rusmiljøene Tellingene fra Urtegata, Vaterland, Akerselva og Storgata/Brugata viser at det er en økning av unge under 25 år som oppholder seg i de fire miljøene. Årets tall er det høyeste vi har telt siden vi startet tellingene tilbake i 24. Tatt i betraktning totalantallet i de fire ulike miljøene utgjør gruppen unge voksne under 25 år en vesentlig større andel av miljøet på Vaterland sammenlignet med Storgata/Brugata, Akerselva og Urtegata. Uteseksjonens erfaring er at unge personer under 25 år med tilknytning til det tunge rusmiljøet i Brugata ikke benytter områdene som en sosial arena i samme grad som eldre personer. Derimot er det holdepunkt for å si at rusmiljøet på Vaterland i større grad benyttes som en sosial arena for de unge som oppholder seg her. Det er få personer i aldersgruppen år som oppholder seg i Urtegata. Denne sommeren har vi likevel sett en økning i antall unge også her ,2 13,3 Omfang av unge fra år i alle de 4 åpne rusmiljøene 15,8 17,6 13,8 16,9 5 2,8 3,5 2,7 6 5,5 8,1 13,2 11,5 18, Omfang år Figur 4 8

10 Kart over telleområdene med snitt-tall for unge fra 18-25år 218 og 219. Akerselva 1 Storgt./Brugt. 5 1,7 3 3, , ,8 3,9 3,4 4, Urtegata 1 5 Vaterland,3,1, ,5 8,8 9, Figur 5 9

11 2.4 Mindreårige i rusmiljøene Som tidligere år utgjør mindreårige en liten andel av personene i de åpne rusmiljøene. Likefullt møter Uteseksjonen jevnlig personer under 18 år i de åpne rusmiljøene. I 219 er det telt tilstedeværelse av mindreårige 155 ganger. Tilsvarende tall i 218 var 56, og 34 i 217. Det understrekes at dette er tall for påtrufne unge og ikke unike individ. Under de «øyeblikksbildene» denne sommertellingen gir har vi totalt talt mindreårige 133 ganger på Vaterland, 13 ganger ved Akerselva, 6 ganger i Storgata og 3 ganger i Urtegata. En mindreårig kan selvfølgelig ha blitt talt flere ganger. Tallene angir som nevnt over ikke unike personer. Mindreårige som Uteseksjonen møter i rusmiljøene er en sammensatt gruppe. Ofte er det ungdom som er på rømmen fra barneverninstitusjoner. Ungdom som tilhører de ulike bydelene eller er utenbys fra, og som oppholder seg i sentrum. Enkelte av disse ser vi dukker opp i rusmiljøene. Selv om omfanget av mindreårige utgjør en liten andel av det totale antallet personer i de åpne rusmiljøene, er utviklingen svært bekymringsfullt. Uteseksjonens øvrige registreringer av mindreårige gjennom ordinært feltarbeid bekrefter utviklingen som sommertellingen viser. Dette gjenspeiler seg i en kraftig økning i antall bekymringsmeldinger til barneverntjenesten. 1

12 Kart over telleområdene med snitt-tall for barn under 18 år 218 og ,2,1,2 218 Akerselva ,2 218 Storgt./Brugt Urtegata 2 Vaterland ,2, , ,6 219 Figur 6 11

13 2.5 Unge under 25 år fordelt på kjønn Gutter/menn utgjør en klar majoritet sammenlignet med antall jenter/kvinner blant unge under 25 år. De siste 2 årene har andelen gutter/menn økt Kvinner % Menn % Figur 7 ( Vi mangler tall for kjønnsfordelingen i 24 og 26). 3. Mulige forklaringer Vi vet fra forskning fra andre europeiske byer at åpne rusmiljø er selvforsterkende om det ikke settes inn både hjelpetiltak og en systematisk, tydelig og forutsigbar innsats fra politi. Helhetlige strategier og innsatser må være langsiktige om vi skal motvirke åpne rusmiljø og gi bedre hjelp lokalt. Om innsatsen ikke opprettholdes vil åpne rusmiljø vokse og forsterke seg. De siste 3 årene har Oslo politi meldt om kapasitetsproblemer som har rammet den systematiske tilstedeværelsen og innsatsen overfor åpne rusmiljø. Arbeidet med å få til desentralisering av hjelpetiltak er i gang, men dette tar tid. Lavterskeltiltak i bydelene og nærliggende kommuner er noe som vil kunne redusere ansamlingene i sentrum. Slik at personer tilknyttet en av sentrums rus-scener, kan få hjelp lokalt. 12

14 Det er fortsatt en stor konsentrasjon av ulike lavterskeltiltak i Oslo sentrum. Og til sammen kan disse tre faktorene være med på å forklare økningen vi har sett de siste årene. Sommertellingen viser at Vaterlandsmiljøet vokser. Dette er det området vi teller flest unge, både mindreårige og personer mellom 18 og 25 år. Her vil nok også mindre systematisk tilstedeværelse av politi påvirke miljøet da voksne og unge kan oppleve mindre risiko med å oppsøke området. Så lenge det ikke settes faste og forutsigbare grenser for hva som er akseptabel atferd med hensyn til kjøp, salg og bruk av rusmidler vil grensene flyttes steg for steg. Slik virker åpne rusmiljø ofte selvforsterkende negative. Når omfanget på åpne rusmiljøer vokser, er det også grunn til å tro at de også i større grad trekker til seg personer utenbys fra som er ute etter et lett tilgjengelig marked for kjøp, salg og bruk av illegale rusmidler. En fjerde faktor er at været alltid spiller en rolle for hvordan de åpne rus-scenene utvikler seg. På fine dager teller vi flere personer i utemiljøene i sentrum. Dette ser vi også av årets telling. Spesielt gjelder dette for Akerselva og Vaterland. Urtegata har et stort åpent rusmiljø i åpningstiden til Frelsesarmeens lavterskeltiltak. Miljøet forsvinner når tiltaket er stengt. Vi ser at åpne rusmiljø ofte utvikler seg i nærheten av offentlig kommunikasjon og lavterskeltilbud i sentrum. 4. Utviklingen av rusmiljøet siden 24 Utviklingen fra 24 frem til i dag, gir oss en mulighet til å se på hvordan de åpne rusmiljøene har variert over tid. Samtidig kan vi få en pekepinn på hvordan rusmiljøene kan fortsette å utvikle seg om det ikke settes inn nye tiltak for å redusere omfanget. 4.1 Utviklingen av åpne rusmiljø fra I diagrammet (fig. 9) kan vi se at utviklingen av det samlede rusmiljøet har økt betydelig de siste tre årene. Både på dagtid og kveldstid. Tendensen fra fjoråret vedvarer på dagtid og fortsetter å øke på kveldstid. Tallene fra 219 er de høyeste på dagtid siden sommertellingene startet. På kveldstid øker omfanget av personer i rusmiljøet, men er enda ikke fullt så høyt som i perioden

15 Omfang av åpne rusmiljø i Oslo i snitt-tall ,8 149,4 18,5 11,7 13,8 143,7 123,8 125,9 125,1 114,9 87,6 68,8 62,6 5 53,8 48,8 41,7 91,3 86,2 74,3 72,8 75,1 67,1 63,2 66 6,3 55,2 44,9 54,6 59, Figur 8*Samlet tall for telling gjennomført Storgata/Brugata, Vaterland, Akerselva (24-26 bare telt -25år) med sentrum (24-215) og Urtegata ( ) 5. GJENNOMFØRING AV SOMMERTELLINGEN 5.1 Systematiske tellinger for å få oversikt Formålet med tellingen er å få en bedre oversikt over de åpne rusmiljøene i Oslo sentrum. Det er et uttalt mål å redusere åpne rusmiljø og mange har meninger om hvorvidt de øker eller ikke. Derfor trengs det mer faktabasert kunnskap. Sommertellingene gir oss en indikator på hvordan utviklingen er. Tellingen er også et middel for å fange opp og dokumentere endringer. I tillegg til tellingene har Uteseksjonen gjennom sitt daglige oppsøkende arbeid også verdifull dybdekunnskap om miljøene og enkeltpersoner, og ikke minst gjennom oppfølgingsarbeidet som følger av det. Tellingene gjennomføres i juni, juli og august, og samme fremgangsmåte er fulgt siden vi startet med tellingene i 24. Som i fjor har vi også i år hatt telling tre dager i uka. De geografiske områdene vi teller i har endret seg noe ettersom aktørene og miljøene vi 14

16 arbeider i stadig er i bevegelse. Våre tall er et bidrag til å kunne gi en oversikt over områdene i Oslo sentrum, som defineres som åpne rusmiljøer sommeren Hvem teller vi? Innenfor gitte geografiske områder teller vi alle som er tilknyttet det Uteseksjonen definerer som de åpne rusmiljøene. Vi vurderer da hvorvidt personene vi observerer har tilknytning til rusmiljøet enten ved bruk, kjøp eller salg av rusmidler. Disse miljøene er allerede godt kjent av våre oppsøkere. Personer vi vet er en aktiv del av rusmiljøet og som befinner seg i rusmiljøet blir da telt selv om de ikke på det daværende tidspunktet er synlig ruset eller kjøper/selger rusmidler. Alle personer i målgruppen, også de med begrensede rettigheter, oppholder seg ulovlig eller er her som turist, og som er involvert i kjøp, salg og/eller bruk av rusmidler i de utvalgte telleområdene, inngår i tallene som presenteres. I tillegg til et totalantall, teller vi spesielt personer som er under 18 år, og mellom 18 og 25 år. For personer under 25 år registrer vi også kjønn. 5.3 Telleskjemaet 219 er andre året vi har digitalisert sommertellingen. Dette er gjort med applikasjonen TRiO (Trygg i Oslo). Vi fyller inn antallet vi har telt, i det aktuelle område. Det er også i menyen valg for kommentarer, om politiet var tilstede og om tellingen er gjennomført på dag eller kveld. Bildet under viser innloggingssiden, de forskjellige telleområdene, samt et skjema. Eksempelvis fra telleområdet Vaterland. 15

17 Figur 9 Etter tellingen er utført blir skjemaet lagret i en portal som krever spesiell innlogging. Der kan vi finne igjen tallene som er dato og tidsstemplet. Dette har gjort det oversiktlig og enkelt å hente ut relevante data. Som i sin tur har forenklet arbeidet og gitt tallene større kvalitet. 5.4 Hvor teller vi? I årets sommertelling har vi telt i følgende områder i «sentrum øst»: Storgata delen teller vi Storgata fra Spaceworld via Brugata busstopp, ned Brugata til «Vaterland Vertshus», så videre bort til Prindsen Mottakssenter. Vaterland innbefatter Vaterlansparken ved Plaza, området bak Riverside ungdomsklubb og T-bane nedgangen. Akerselva området teller vi aktuelle personer som befinner seg langs elva på begge sider fra utestedet «Stargate» til utestedet «Blå» samt personer på «Elgsletta» Urtegata området innebefatter Urtegata, fra veisperringen til Urtehagen barnehage. Her telles også parkområdet rundt barnehagen og deler av Motzfeldtsgate (fra Heimdalsgata til Nordbygata). Se kart med markerte områder. 16

18 5.5 Når teller vi? I alle områder gjennomføres en telling på dagtid mellom klokken 14 og 15, og en telling på kveldstid mellom klokken 2 og 21. Tellingene foretas mandag, onsdag og fredag. 5.6 Antall tellinger utført Antall utførte tellinger i 219 JUNI JULI AUGUST Sum Sum Tabellen viser antall tellinger gjennomført per måned, og fordelt på dag og kveld Figur Vi presenterer gjennomsnittstall Tallene i denne rapporten er gjennomsnittstall for antall personer observert i miljøene. Vi regner ut gjennomsnittstallene for hver måned ved å summere antall telte personer i et område, og dele dette tallet på antall gjennomførte tellinger i samme område. Tallene blir rundet av til én desimal. Bruk av gjennomsnittstall gjør det enklere å sammenlikne tallene fra år til år da antall gjennomførte tellinger varierer. 6. METODOLOGISKE HENSYN OG TOLKNING AV TALLENE 6.1 De som teller kjenner miljøene Uteseksjonens oppsøkere har stor kunnskap om og kjennskap til personer i sentrumsmiljøene. Dette styrker vurderingene som gjøres underveis og gyldigheten av tellingen. Det profesjonelle "oppsøkerblikket" bidrar til sikrere identifikasjon av målpersoner under tellingene. Oppsøkerne går parvis i patrulje, noe som er med på å gjøre at tellingene blir mer pålitelige. «Oppsøkerblikket» erverves gjennom kunnskap og erfaring. Den delvis «tause kunnskapen» handler i praksis om hvordan vi leser omgivelser og personer som oppholder seg i våre arbeidsområder. Klær, utseende, kroppsspråk, blikk, personens interaksjon med 17

19 omgivelsene og andre aktører, er noen indikatorer som kan ligge til grunn når vi skjønnsmessig vurderer hvem som hører inn under målgruppen. Det er mange ulike oppsøkere som er involvert i tellingen. Det kan medføre en mulighet for ulik praksis. Samtidig er det alltid to oppsøkere sammen som teller og dette er med på å sikre lik praksis. Videre blir lik praksis tilstrebet gjennom gode instruksjoner om målgruppe og hvor tellingene skal gjennomføres. Telleskjemaet har kategorier; under 18 år og år. Det kan være vanskelig å fastsette alder på personer vi ikke kjenner. Registreringen i slike tilfeller baseres på en skjønnsmessig vurdering. 6.2 Metodologiske hensyn Tallene fra de ulike tellingene kan karakteriseres som øyeblikksbilder. Variasjoner i tellemåte og område gjør at man må tolke tallene med varsomhet. Vi velger å bruke dem som utgangspunkt for å kunne si noe om tendenser i områdene og sammenliknet med tidligere år. Vi forsøker å tilpasse telleområdene etter som miljøene flytter på seg. Om et nytt område fremgår som et aktuelt sted for kjøp, salg og bruk av rusmidler vil det først oppdages i det ordinære feltarbeidet. Det vil imidlertid kunne ta noe tid før systematisk telling implementeres. Områder som utgår fra telling på grunn av liten aktivitet kan sporadisk kontrolleres gjennom vanlig felt observasjoner for å se om området tas i bruk igjen eller ikke. Tellingene gir bare delvis kunnskap om miljøenes sammensetning. Vi får ikke kunnskap om det er de samme personene eller om det er forskjellige personer som befinner seg i de ulike områdene på dag og kveld. Sammenliknet med oppsøkernes miljøbeskrivelser, ser vi også at det ikke er alle bevegelser eller grupperinger som fanges opp av tellingene. Andre utenforliggende faktorer påvirker også tellingene slik som værforhold, ulike arrangement og andre aktørers tilstedeværelse. Nedbør og tilstedeværelse av politi er de faktorer som har størst innvirkning på hvor mange av målgruppa som er tilstede på telletidspunktene. 18