De åpne russcenene i Oslo sentrum

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "De åpne russcenene i Oslo sentrum"

Transkript

1 Oslo kommune Velferdsetaten Administrasjonen De åpne russcenene i Oslo sentrum - sett fra brukernes perspektiv En spørreundersøkelse november

2 De åpne russcenene i Oslo sentrum - sett fra brukernes perspektiv En spørreundersøkelse november 2011 Forord Byråd for eldre og sosiale tjenester påla Rusmiddeletaten (nå Velferdsetaten) en koordinerende funksjon for offentlige og frivillige hjelpetiltak i Oslo sentrum. Bakgrunnen var en voksende bekymring for de negative konsekvensene av det åpne rusmiljøet i Oslo sentrum. Det ble invitert til en fagdag der Politiet, Velferdsetaten, ideelle og frivillige organisasjoner og brukerorganisasjoner var representert. Som et av flere resultater av denne dagen, ble det nedsatt en arbeidsgruppe hvor mandatet var å utarbeide plan for gjennomføring av brukerundersøkelsen. Arbeidsgruppen som har planlagt og gjennomført brukerundersøkelsen har bestått av Kirsten Frigstad (Stiftelsen Kirkens bymisjon/24sju), Eva Thømt (Frelsesarmeen), Jenny Sandaker (Fransiskushjelpen), Arild Knutsen (Foreningen for human narkotikapolitikk), Børge Erdal (Uteseksjonen/Velferdsetaten), Kari Fauchald (Velferdsetaten) og Anne Katrine Sivesind (Velferdsetaten). Målet med undersøkelsen er å innhente kunnskap fra rusmiddelmisbrukere som oppholder seg i Oslo sentrum om hva de mener er hensiktsmessige tilnærmingsmåter i arbeidet med å redusere dette miljøet. Hensikten med undersøkelsen var å få økt kunnskap om det åpne rusmiljøet i Oslo sentrum sett fra brukernes ståsted, og fokus var hvordan man kan unngå store, åpne rusmiljøer. Resultatet av undersøkelsen vil være med på å legge føringer for det videre sentrumsarbeidet. Femten ulike kommunale og private/ideelle tjenestesteder delte ut spørreskjemaet til sine brukere i november respondenter besvarte spørsmålene. Vi er både imponert over og takknemlig for den innsatsen tjenestestedene gjorde, og ikke minst vil vi takke dem som besvarte undersøkelsen. Det er Velferdsetaten ved Kari Fauchald og Anne Katrine Sivesind som har skrevet foreliggende rapport. Arbeidsgruppen har sammen utformet spørreskjemaet, gjennomgått svarene fra respondentene og drøftet og analysert resultatene. Arbeidsgruppen står samlet bak rapporten. Stiftelsen Kirkens Bymisjon ved Kirsten Frigstad, Jenny Sandaker ved Fransiskushjelpen og Arild Knutsen ved Foreningen for human narkotikapolitikk ønsker som en av tilrådingene en nærmere utredning om et eget sted for kontrollert toleranse for kjøp og salg av illegale rusmidler. Ingen tendens i materialet støtter et slikt behov, så dette er mer et uttrykk for disse organisasjonenes ønsker, ikke brukernes. Resten av arbeidsgruppen støtter ikke forslaget, men er positiv til en bred diskusjon omkring hensiktsmessige og samordnete strategier overfor kjøp, salg og bruk av illegale rusmidler i det offentlige rom. Oslo, mars 2012 Lilleba Fauske Direktør 2

3 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag Innledning Innsats for å redusere de åpne rusmiljøene Erfaringer fra andre storbyer Anslag over antall rusmisbrukere Tema for undersøkelsen Metode Hvem oppsøker de åpne rusmiljøene i sentrum? Alder og kjønn Folkeregistrering Bosted Tilknytning til det åpne rusmiljøet Oppsummering Opplevelse av hjelp og oppfølging Kontakt med hjelpeinstanser Hva er viktig for deg når du oppsøker tiltakene i sentrum? Oppsummering Opplevelse av det åpne rusmiljøet i sentrum Hvorfor oppsøker du rusmiljøet i sentrum? Opplevde positive aspekter ved rusmiljøet i sentrum Opplevde negative aspekter ved rusmiljøet i sentrum Hva kan du bidra med? Oppsummering Endringer i tilbud? Oppsummering Tilgang og retur av brukerutstyr Oppsummering Drøfting Kjøp og salg samhørighet og utrygghet Særtiltak i sentrum i tillegg til ordinære tjenestetilbud? Ulike opplevelser og ønsker for fremtiden God tilgjengelighet ikke fullt så enkelt med retur Eget ansvar andres ansvar? Endringer i tjenestetilbudet? Avslutning Litteraturhenvisninger

4 1 Sammendrag På bakgrunn av stor bekymring for åpenlys bruk og omsetning av illegale rusmidler i Oslo sentrum, har man styrket arbeidet for å søke å redusere de negative konsekvensene. Som en del av dette arbeidet besluttet man å gjennomføre en brukerundersøkelse blant rusmiddelmisbrukerne som oppsøker dette miljøet. Hensikten har vært å få økt kunnskap om det åpne rusmiljøet sett fra brukernes ståsted. Hvordan opplever de tyngste rusmisbrukerne som oppholder seg i sentrum av Oslo det åpne rusmiljøet? Hvordan opplever de bistanden de får fra hjelpeinstanser og hvordan er relasjonen til politi, vektere og folk flest? Undersøkelsen ble gjennomført ved at 15 tjenestesteder delte ut og samlet inn spørreskjema, og 329 respondenter besvarte undersøkelsen. Det er langt flere menn enn kvinner som har besvart undersøkelsen, og majoriteten av de som besvarte var i alderen år. Om lag 80 prosent oppgir at de er folkeregistrert i Oslo. 45 prosent av respondentene har bodd i egen bolig den siste uken, mens 9 prosent dvs. 29 personer har vært uteboende. Om lag like mange har bodd hos venner/familie, mens de resterende har bodd på lavterskel- eller behandlingsinstitusjon. 60 prosent av respondentene oppsøkte det åpne rusmiljøet i sentrum nesten daglig eller oftere, og den aller viktigste årsaken de oppgir for å oppsøke miljøet er kjøp og salg av illegale rusmidler. Respondentene opplever rusmiljøet i Oslo sentrum som på den ene siden preget av samhold og vennskap, mens andre mener det er preget av utrygghet, vold, stjeling og bøffing. Ganske mange oppgir at ingenting er bra med miljøet, eller at alt er negativt. Mange uttrykker at den enkelte og miljøet som helhet har et ansvar for å redusere de negative konsekvensene av de åpne russcenene. Nesten alle hadde hatt kontakt med hjelpeinstanser i sentrum og/eller hjemkommune/bydel de siste fjorten dagene, de fleste har hatt kontakt med 2-4 ulike instanser de siste fjorten dagene. Det er imidlertid flere som opplever å få hjelp av tiltakene i sentrum, enn av tiltakene i hjemkommune/bydel. Når det gjelder hva som er viktig for respondentene i det de har kontakt med tiltakene i sentrum, er det å bli møtt med respekt, bli lyttet til samt helsehjelp det som blir vurdert som viktigst. Når det gjelder opplevelse av endringer i tjenestetilbudet siste tid, beskriver noen positive endringer i form av at de enten som enkeltperson eller miljø som helhet har fått et bedre tilbud, mens om lag halvparten beskriver endringer av negativ karakter for dem som enkeltindivider eller for miljøet som helhet. Politiets bortvisninger ble av noen beskrevet, men det er verdt å merke seg at det er et fåtall av respondentene som oppgir at de opplever politiet som en negativ faktor og det er også en del som beskriver politiet som en positiv faktor. Kun 11 respondenter mener det ikke er enkel tilgang til brukerutstyr. Selv om de aller fleste oppgir enkel tilgang, påpekes det av enkelte at utstyret som blir delt ut er noe mangelfullt/dårlig. Forsvarlig retur er imidlertid ikke så enkelt, men brorparten av respondentene mener de selv også har et ansvar for å rydde opp etter seg.

5 2 Innledning Gjennom de siste 40 år har det vært til dels stor offentlig og politisk oppmerksomhet omkring det synlige narkotikamiljøet. Dette gjelder ikke bare i Oslo, men også i andre kommuner. Temperaturen i debatten og krav om tiltak har vekslet, men situasjonen har i alle disse årene vært preget av ulike syn om hensiktsmessige strategier. Helt fra narkotikaproblemet kom til Norge på midten av 1960-tallet har personer som bruker illegale narkotiske stoffer hatt tilhold i ulike deler av Oslo sentrum. Gruppen som har tiltrukket seg mest oppmerksomhet, har gjennom årene hatt tilhold langs Karl Johan-aksen, men det har også vært andre samlingssteder i sentrum og i bydelene (Olsen og Skretting 2006). På midten av 1960-årene samlet unge og etter hvert mer voksne som røykte og omsatte hasj mer eller mindre åpenlyst seg i Slottsparken, og dette ble etter hvert sett på som et problem. Politikernes voksende bekymring over miljøet på midten av 80-tallet, var bakgrunnen for politiets forsøk på å fjerne miljøet. På dette tidspunktet hadde amfetamin, og deretter heroin og ulike typer psykofarmaka begynte å dominere misbruksbildet, og områdene var kjennetegnet ved bruk og omsetning av narkotika. Etter noen år med tilbakevendende klager fra blant annet forretningsdrivende og derav følgende intervenering fra politiet, forflyttet miljøet seg til området omkring Oslo domkirke. Etter noen år her, med tiltagende klager og offentlig oppmerksomhet, forflyttet misbrukerne seg så videre nedover Karl Johan til området omkring Arkaden og Oslo S for så å etablere seg på sjøsiden av Oslo S, eller det som offisielt heter Christian Fredriks Plass som blir kalt Plata. Ved årtusenskifte beskrev Uteseksjonen en iøynefallende endring, - mens omsetning og injisering av narkotika tidligere skjedde med en viss diskresjon, foregikk dette nå helt åpenlyst. De åpne rusmiljøene i Oslo sentrum er aktive hele året og til nesten alle døgnets timer. I sommerhalvåret trekker flere mennesker til de åpne rusmiljøene og kjøp, salg og bruk blir mer synlig. I hovedsak er det langt flere menn enn kvinner i de åpne rusmiljøene. Ved Oslo S utgjør andelen menn ca. 70 % og langs Akerselva/Vaterland nærmere 100 %. Unge under 25 år utgjør % av miljøet totalt. I de åpne rusmiljøene møter en alt fra mennesker med problemer knyttet til rusavhengighet og psykisk lidelse, til unge som benekter og bagatelliserer egen bruk. Man møter mindreårige på rømmen, asylsøkere og illegale migranter med/uten egne rusproblem som selger rusmidler, mennesker med utenbys boadresse som er i Oslo for å ruse seg, voksne som er i hjelpetiltak (for eksempel LAR) og behandling. Miljøet ved Oslo S preges i stor grad av såkalt tunge rusmidler og alvorlig rusmisbruk 1, selv om alle typer rusmidler omsettes her - også hasj. Den store konsentrasjonen av mennesker 1 Amfetaminer, kokain, heroin og andre opioider er de narkotiske stoffene som gir størst problemer og skader og som vi her vil kalle tunge stoffer. De aktuelle stoffene kan røykes, sniffes, injiseres, drikkes eller spises. Injisering er det som gir størst skader, men risiko knyttet til bruk varierer ellers med type narkotika og bruk av flere narkotiske stoffer i kombinasjon. 5

6 som tydelig bærer preg av alvorlig og langvarig misbruk av rusmidler, er det som blir tydeligst for forbipasserende. Mange av de som treffes i dette rusmiljøet, kommer fra andre steder enn Oslo og fra andre land enn Norge. Det er grunn til å anta at ansamlingen av rusmisbrukere i sentrale områder av sentrum, fungerer som en rekrutteringsarena til misbrukermiljøet for ungdom fra så vel Oslo som fra andre kommuner. På bakgrunn av åpenlys bruk og omsetning av illegale rusmidler på Oslos viktigste trafikkknutepunkt, har mange uttrykt at miljøet er til sjenanse og virker forstyrrende for alminnelig ro og orden. Enkelte har uttrykt at de ikke ønsker å ta med seg barn forbi områdene der rusmiddelmisbrukerne samler seg, andre uttrykker bekymring for vinningskriminaliteten som følger i kjølvannet av miljøet. Uteseksjonen, men også folk flest rapporterer om mer aggressiv og pågående salg av illegale rusmidler, noe som virker ubehagelig for forbipasserende. Det er imidlertid viktig å understreke at den viktigste årsaken til at man har ønsket å sette i verk tiltak er en stadig forverring av livssituasjonen til deltagerne i det åpne rusmiljøet. Åpenlys injeksjoner, vold, dårlig helsetilstand og uverdige forhold for den enkelte har vært rådende for ønske om å endre og redusere de åpne russcenene. På tross av ulike innsatser over tid, nye tiltak og til dels stor oppmerksomhet rundt de åpne rusmiljøene i Oslo sentrum, kan man ikke si at man har lykkes i å oppløse konsentrasjonen av kjøp, salg og bruk av illegale rusmidler i Oslo sentrum. 2.1 Innsats for å redusere de åpne rusmiljøene Tiltaksplanen for alternativer til rusmiljøet i Oslo sentrum var et samarbeid mellom Oslo kommune, Oslo politidistrikt og fem departementer for perioden De overordnede målene med Tiltaksplanen var å skape alternativer til rusmiljøene i Oslo sentrum med den hensikt å løse opp miljøet av rusmiddelmisbrukere i sentrum, hindre den omfattende stoffomsetningen samme sted og redusere rekrutteringen til miljøet (Olsen og Skretting 2006). Tiltaksplanen ble avviklet som prosjekt i 2009, men en del av tiltakene i planen er videreført, slik som bo-oppfølging, videreformidling, matservering, hjemreise. I tillegg har ulike samarbeidsfora opprettholdt og videreutviklet sitt samarbeid. SIRUS evaluerte arbeidet med tiltaksplanen, og i evalueringsrapporten konkluderte de med at prosjektet medførte styrking av tiltak for målgruppen, men at det overordnede målet med å løse opp miljøene av mennesker med rusproblemer i sentrum ikke kan sies å være nådd. Videre konkluderte evalueringen med at; opprettelsen av sentrumsnære tiltak ikke bidrar til å holde rusmiddelmisbrukere unna sentrum tvert i mot siden mange av værestedene, helsetilbud og utdeling av brukerutstyr er lokalisert i sentrum (Olsen og Skretting 2006:105). Det var enighet om at politiet i tiltaksperioden skulle ha en aktiv rolle med hensyn til å bistå rusmiddelmisbrukere til å få nødvendig hjelp fra tjenesteapparatet. Imidlertid utviklet miljøet seg fra vondt til verre. "Plata" ble en ansamlingsplass, der narkotika til eget bruk i praksis var fredet fra politiets side, og rusmiddelmisbrukere som oppholdt seg andre steder i sentrum, ble henvist av politiet til heller å være på "Plata" (Olsen og Skretting 2006). Politiet vurderte 6

7 lenge at det av ulike grunner var hensiktsmessig å holde miljøet samlet på Plata, fordi man her hadde god oversikt over miljøet. På bakgrunn av forverring av situasjonen fant man ut man ikke lenger kunne akseptere situasjonen. I 2004 gjennomførte politiet derfor en koordinert innsats mot miljøet, og man lyktes med å fjerne miljøet fra området. Etter kort tid etablerte rusmiddelmisbrukerne tilholdssted i Skippergata, et par hundre meter fra Oslo S. Systematiske tellinger på "Plata" i perioden oktober 2003 mai 2004 og Skippergata i perioden september 2004 desember 2005 tydet på at det var færre rusmiddelmisbrukere som oppholdt seg i Skippergata, enn hva som var tilfelle på gamle "Plata" (ibid). Det ble i etterkant av dette etablert et samarbeid for å søke å redusere de negative konsekvensene av at miljøet hadde forflyttet seg, som blant annet ble beskrevet av handelsstanden i området. Oslo Politidistrikt tok våren 2005 initiativ til et prosjekt, hvor de inviterte Oslo kommune ved Rusmiddeletaten, bydel St. Hanshaugen, Kirkens Bymisjon, Frelsesarmeen og Oslo handelsstands forening til deltakelse. Prosjektet bygget på Tiltaksplanen, men hadde større fokus på problemene i Skippergata-området og sentrum. I forbindelse med dette arbeidet ble det gjennomført en trygghetsundersøkelse blant publikum, næringsdrivende og mennesker i rusmiljøene som oppholdt seg i Skippergata og omegn. Denne undersøkelsen viste at mange blant publikum og næringsdrivende opplevde bruk og omsetning av narkotika i området som svært ubehagelig samt at det forstyrret gatebildet, offentligheten og forretningslivet. 2.2 Erfaringer fra andre storbyer I 2011 publiserte Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF) rapporten Open Drug Scenes and overdose Mortality What to do?. Rapporten ble utarbeidet på bakgrunn av at Oslo by har utfordringer særlig relatert til antall overdosedødsfall og en åpen narkotikascene i nærheten av Oslo S. Man ønsket å undersøke hvordan andre store byer med tilsvarende problemer har løst dette problemet. Rapporten konkluderer med at det er noen felles suksessfaktorer som gjelder for alle byene som har lykkes i sitt arbeid med å redusere eller eliminere problemet med åpne narkotikamiljøer, nemlig at de hadde: Lykkes i å kombinere kontrolltiltak og hjelpe- og omsorgstiltak Lykkes i å endre og gjensidig tilpasse rollene til politiet, hjelperne og brukerne Utviklet høy tilgjengelighet til lavterskeltiltak, som regel gjennom metadonprogrammer Lykkes i å stenge eller aktivt forhindret at åpne narkotikamiljøer fikk utvikle seg, og gjort en varig aktiv innsats for at de ikke skulle blomstre opp igjen Foretrukket spredt bruk og salg av narkotiske stoffer i motsetning til at det skulle foregå på konsentrerte områder Utviklet en grunnleggende aksept av brukerne, også dem som ikke evnet eller ville stoppe bruken av ulovlige rusmidler Aldri tillatt destruktiv atferd, og utviklet en dialog med brukerne som innebar å sette 7

8 krav til dem Nulltoleranse for ordensforstyrrelse, men likevel å utvikle toleranse for brukerne selv, og funnet metoder for sameksistens mellom samfunnet og brukerne av illegale stoffer (Gjersing m.fl. 2011:99) Handlingsplanene som er utarbeidet av Oslo politidistrikt og Oslo kommune som omfatter dagens tiltak, er i stor grad basert på disse anbefalingene. 2.3 Anslag over antall rusmisbrukere Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) har på basis av ulike tilnærminger beregnet omfang av sprøytemisbruk i Norge og hvordan dette har utviklet seg fra 1997 til Tallberegningene i rapporten bygger bl.a. på oversikter over narkotikadødsfall, dødelighet blant sprøytemisbrukere, funn av morfin i blodet hos bilførere, pasienter i legemiddelassistert behandling og rapporter om sprøytemisbruk fra sosialtjenesten i kommunene og lokale politikamre (Bretteville-Jensen og Amundsen 2006). Forfatterne anslår at i Oslo var det et sted mellom personer som injiserte i Det var et sted mellom og misbrukere i Norge samme år. Antall sprøytemisbrukere i Norge nådde en topp i 2001, for så å gå ned til Den viktigste årsaken til fallet er trolig at mange sprøytemisbrukere ble tatt inn i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) (Bretteville-Jensen og Amundsen 2006). Totalt var det mellom 8800 og sprøytebrukere i Norge i 2009 (Amundsen, Bretteville- Jensen og Kraus 2011). Anslag av antall heroin misbrukere i Norge har blitt anslått til omlag10 000, der det store antallet injiserer heroin (Hordvin 2010 og Bretteville-Jensen og Hordvin 2011). En helhetlig gjennomgang av antall overdoser i Oslo i perioden 2006, 2007 og 2008 gjennomført av SERAF viste at 232 personer under 70 år døde av overdoser i denne perioden. Om lag 1/5 var kvinner, og gjennomsnittsalder for de døde var 36 år. En tredel av de registerte var ikke folkeregistrert i Oslo (Gjersing m fl 2011). Antall narkotikadødsfall i 2010 var lavere enn det som ble registrert for 2009, og betydelig lavere enn i 2000 og Blant bosatte i Oslo ble det registrert 51 narkotikadødsfall i 2010, også en nedgang fra I perioden 2002 til 2010 har det også i Oslo vært en relativt stabil situasjon med et gjennomsnitt på 62 dødsfall per år (Amundsen 2011). 2.4 Tema for undersøkelsen Utgangspunktet for denne undersøkelsen er å søke å få kunnskap om hvordan rusmiddelmisbrukere som oppsøker de åpne rusmiljøene i Oslo sentrum opplever dette miljøet. Deres opplevelse av hjelpeinstanser og den oppfølging de får både i Oslo sentrum og i bydel/hjemkommune, om de har opplevd noen endringer i tilbudet de siste månedene og tilgang og retur av brukerutstyr. På bakgrunn av dette var følgende tema i spørreundersøkelsen: Bakgrunnsspørsmål 8

9 Hjelpeinstanser i sentrum og i hjemkommune/bydel Tilknytning til de åpne russcenene Brukernes opplevelse av de åpne rusmiljøet i Oslo sentrum og hva de selv kan bidra med for å redusere de negative konsekvensene av de åpne russcenen. Om de har opplevd endringer i tilbudet fra de offentlige/ideelle hjelpeinstanser de siste månedene og evt. hva disse endringene består i. Brukerutstyr tilgang og forsvarlig retur. 2.5 Metode Spørreundersøkelsen ble gjennomført på to utvalgte dager i november ulike tjenesteder delte ut spørreskjema til sine brukere. Det var naturligvis frivillig for potensielle respondenter om de ønsket å delta. Tjenestestedene er både kommunale og ideelle, og besto av møte- og væresteder, feltpleie, sprøyterom og tjenester som møter brukerne ute på gata. Ut fra antall svar og tilbakemeldinger fra tjenestestedene synes det som at tjenestestedene der brukerne hadde mulighet til å sette seg ned i ro og mak for å besvare spørsmålene, fikk flere respondenter enn tjenestestedene der respondentene ble truffet utendørs. Enkelte respondenter ønsket noe hjelp til å fylle ut skjemaet, mens andre svarte på egen hånd. Vi ønsket å innhente brukernes stemme det vil si at respondenter med tilknytning til det åpne rusmiljøet i Oslo sentrum var vår målgruppe. Det er vanlig å dele brukere av tunge narkotiske stoffer opp i tre hovedgrupper; Eksperimentbrukere: personer som bruker slike narkotiske stoffer en eller noen få ganger og så slutter. Sporadiske brukere: personer som bruker slike stoffer mer eller mindre jevnlig, men ikke særlig hyppig og uten store negative konsekvenser. Disse kalles også kontrollerte brukere, rekreasjonsbrukere eller moderate brukere. Intensive brukere: personer som bruker narkotiske stoffer mer regelmessig, som gjerne får abstinenssymptomer ved opphør og hvor de sosiale, økonomiske og helsemessige konsekvenser kan være store. Disse kalles også problembrukere/ misbrukere og kan være avhengige (Amundsen 2010:68). I og med at det er hjelpetiltakene i sentrum som har distribuert skjemaet, er det sannsynlig at eksperimentbrukere i liten grad representert i vårt utvalg av respondenter. Eksperimentbrukerne oppsøker rusmiljøet i sentrum overveiende for kjøp av illegale rusmidler, og vil dermed i liten grad benytte seg av tilbudene til hjelpeinstansene fordi misbruket har kort varighet. Det kan synes som at både sporadiske brukere og intensive brukere er representert i vårt utvalg ut fra hvor mange ganger de oppgir å ha oppsøkt rusmiljøet i sentrum siste måned (jfr. fig 5). For begge disse brukergruppene varierer mengde og hyppighet i bruk av narkotika over tid, dette kan både være fordi de selv ønsker det eller fordi behandling eller fengsel bidrar til opphold eller avslutning av bruk. Dermed vil grad av tilknytning og tilstedeværelse i de åpne russcenene også variere. 9

10 Vårt utvalg av respondenter er ikke et tilfeldig utvalg. Det er som tidligere nevnt 15 utvalgte tjenestesteder som påtok seg oppgaven med å dele ut og samle inn spørreskjema. Følgende tjenestesteder deltok: =Oslo Foreningen for human narkotikapolitikk Fransiskushjelpen 24SJU Møtestedet Fyrlyset Feltpleien Urtegt. Blå Kors kontaktsenter Maritakafeen Sosial vakttjeneste Cafe Trappa Feltpleien Tollbugata 3 Oppsøkende tjeneste Uteseksjonen Sprøyterommet Spørreundersøkelsen ble delt ut til potensielle respondenter 28. og 29. november 2011 på dagog kveldstid. De utvalgte tjenestestedene gir tilbud til de tyngste brukerne, men er forskjellig i utforming og tilnærming. Det er dermed et bredt utvalg av tjenestesteder som gir tilbud til forskjellige brukergrupper, på forskjellig tidspunkt på døgnet. Utvalget er således representert med respondenter som har kontakt med ett eller flere hjelpetiltak. Ulempen ved valg av metode for å dele ut og samle inn spørreskjema, består imidlertid av at de brukerne som ikke er i kontakt med hjelpeinstanser, med stor sannsynlighet heller ikke er representert i vårt utvalg. Hvor mange brukere av det åpne rusmiljøet som ikke har kontakt med noen hjelpeinstanser finnes det ingen eksakte anslag over, men sannsynligvis er det et fåtall. Antall svar de ulike tjenestestedene samlet inn varierte fra ingen til 62 besvarelser. Værestedene/møtestedene både de kommunale og de ideelle samlet inn størst antall spørreskjema. Cafe Trappa og 24SJU innhentet henholdsvis 19 og 15 prosent av spørreskjemaene, mens Møtestedet, Sprøyterommet og Feltpleien i Tollbugata innhentet hver mellom 10 og 15 prosent av skjemaene. De øvrige tjenestestedene innhentet 31 prosent. Hjelpetiltak som oppsøker brukerne på gata, var de som fikk inn færrest skjema. Oppsøkerne benyttet sin kontakt med potensielle respondenter til å motivere for at de skulle besvare undersøkelsen, noe som kan ha vært med å øke antall respondenter. Som det vil fremkommer i neste kapittel, oppga alle respondentene at de oppsøkte de åpne russcenene i sentrum, men at hyppigheten varierte. Det betyr at alle har kjennskap til, og har deltatt som aktør i disse miljøene, men at noen er mer perifere deltagere enn andre. Det kan imidlertid synes som at valg av metode for å nå potensielle respondenter, har medført at vi ikke har nådd gruppen med utenlandske borgere som er deltagere i det åpne rusmiljøet i Oslo sentrum. Det kan muligens ha sammenheng med språkproblemer og/eller at de ikke oppsøker de tjenestestedene som delte ut spørreskjemaet. 10

11 Det var i alt 329 personer som besvarte spørreskjemaet. Alle skjemaene ble besvart på papir, og de ansatte på de ulike tjenestedene la så svarene inn elektronisk i etterkant. Spørreskjemaet var omfattende, og en del respondenter har valgt å besvare bare deler av skjemaet. Spørsmål med åpne svarkategorier, der respondentene enten skulle besvare med stikkord eller gi skår, er i mindre grad besvart enn der det var faste svarkategorier. Der respondentene er bedt om å gi stikkord, har mellom 179 og 228 besvart spørsmålet, mens der respondentene er bedt om å gi skår fra 1 5, varierer svardeltagelsen mellom Selv en del respondenter som ikke har besvart alle spørsmålene, er det få besvarelser der det synes som at respondenten har gitt opp underveis det er knapt noen av besvarelsene som avsluttes midt i. Det vil alltid være et spørsmål, om respondentene har svart slik de ønsker at situasjonen skal være eller om de svarer i overensstemmelse med hvordan situasjonen er. Vi vet fra andre undersøkelser at respondenter gjerne oppgir mindre konsum av rusmidler, enn hva som egentlig er situasjonen. I andre situasjoner vil noen oppgi større konsum, avhengig av hvem som spør og hva som er formålet bak undersøkelsen. Denne undersøkelsen vil etter all sannsynlighet bestå av slike feilkilder, og det er viktig å ta høyde for når man leser rapporten. Respondentene besvarte spørreskjemaet i det de benyttet det aktuelle tiltaket. Dette kan i noen tilfeller medføre at man svarer ut fra der man er, og med tanke på at man skal benytte tiltaket videre. I hvilken grad dette har hatt innvirkning på hva respondentene har svart, vet vi ikke. Det er viktig å understreke at denne undersøkelsen hadde som målsetting å innhente empiri fra respondenter som oppholder seg i det åpne rusmiljøet i Oslo sentrum. Det betyr at andre områder i Oslo der rusmisbrukere samler seg ikke har vært inkludert, - dette gjelder for eksempel områder rundt Akerselva, Nybrua og Grønland. Beskrivelser og analyser av disse miljøene finnes i for eksempel; Kuvoame Eikaguttene. Marginalisert etnisk minoritetsungdom i et marginalt miljø i Oslo ( 2005) eller Sandberg & Pedersen Gatekapital (2006). Arbeidsgruppen besto av representanter fra ulike tjenestesteder, og vi hadde noe ulik oppfatning om hva som burde være fokus for undersøkelsen. Spørreskjemaet er derfor relativt omfattende, og problemstillingen burde ha vært noe tydeligere. Til tross for dette mener vi viktige temaområder er belyst, og til tross for at noen respondenter ikke har besvart alle spørsmål har de gitt et nyansert bilde av hvordan de opplever de åpne russcenene i Oslo sentrum. 11

12 3 Hvem oppsøker de åpne rusmiljøene i sentrum? 3.1 Alder og kjønn Tre fjerdedeler av de som har besvart undersøkelsen er menn, og en fjerdedel er kvinner. Kjønnsfordelingen er dermed relativt sammenfallende med det man finner innen rusbehandling i spesialisthelsetjenesten, for klienter i Velferdsetaten eller ved narkotikadødsfall (Amundsen 2011). Som det fremgår av figuren nedenfor er 23 av respondentene mellom år, mens 35 er over 55 år. Det betyr at hovedtyngden dvs. 77 prosent av respondentene er mellom 25 og 55 år, der 144 er mellom år og 110 er mellom år. Fig 1 Antall respondenter fordelt etter alder (313 respondenter) Det kan være viktig å gjøre oppmerksom på at dette er en aldersfordeling som speiler respondentene som har besvart spørreskjemaet det betyr de som har kontakt med hjelpetjenestene. Det er sannsynlig at aldersfordelingen av alle som oppholder seg i kortere tid eller oppsøker de åpne russcenene i sentrum jevnlig, vil være noe annerledes enn vårt utvalg representerer. Grunnen til dette er at hjelpetjenesten med sine målgrupper og tjenester ikke nødvendigvis har et tilpasset tilbud til alle aldersgrupper. Mange av tiltakene i sentrum har som uttalt målsetting å videreformidle yngre som benytter deres tiltak. Ut fra dette er det grunn til å tro at aldersfordelingen av de som oppsøker rusmiljøet i Oslo sentrum, er noe yngre enn det vårt utvalg representerer. Til sammenligning viser tall fra Rusmiddeletaten for 2011 at snittalder på søkere til etatens tjenester er 41/42 år, og at 3 av 4 søkere er menn (ikke publiserte tall). 3.2 Folkeregistrering 303 respondenter har besvart spørsmål om hvor de er folkeregistrert, og 239 (ca 80 prosent) oppgir at de er folkeregistrert i Oslo, mens 64 oppgir at de registrert utenfor Oslo. Det er imidlertid slik at 97 respondenter har besvart spørsmål om hvor lenge de har oppholdt seg i Oslo, dersom de ikke er folkeregistrert der. Det er dermed uklart om det er om lag en tredel av utvalget som er folkeregistrert utenfor Oslo eller om det er omlag 20 prosent 2. 2 Ca 20 prosent av alle brukerne i Rusmiddeletatens akuttplasser er rusmiddelmisbrukere som kommer fra andre kommuner og ber om overnatting. 12

13 Fig 2 Antall respondenter som er folkeregistrert i eller utenfor Oslo fordelt etter alder (303 respondenter) Som det fremgår av figuren ovenfor ser det ut til at halvparten av de under 25 år er folkeregistrert utenfor Oslo. Forholdsmessig er det noen flere mellom år som er folkeregistrert utenfor Oslo, enn blant de som er år. Det er kun en person over 55 år som har oppgitt å være folkeregistrert utenfor Oslo. De 97 respondentene som har besvart spørsmålet om Dersom du er folkeregistrert utenfor Oslo, hvor lenge har du opphold deg her?, sier 29 at de reiser inn til Oslo på dag- eller kveldstid. 8 sier de har oppholdt seg i Oslo mindre enn 1 måned, 7 sier de har oppholdt seg der i 1 3 måneder mens 8 sier de har vært i Oslo mellom 4 12 måneder. Kun 4 sier de har vært i Oslo mellom 1-2 år, 10 mener de har vært der i 3 5 år mens 31 personer sier de har vært i Oslo i mer enn 5 år. Med andre ord; en tredel oppgir å ha oppholdt seg i Oslo i mer enn fem år den andre tredelen oppgir å reise inn til Oslo på dag- eller kveldstid, mens den siste tredelen har oppholdt seg i Oslo mer enn 1 måned men kortere enn fem år. I denne gruppen er det 15 som sier de har vært i Oslo mindre enn ett år, og 14 som sier de har vært i Oslo mer enn ett år. 3.3 Bosted Hele 45 prosent av respondentene (140) oppgir at de har bodd i egen bolig den siste uken, i underkant av 74 respondenter har bodd på enten akutt/lavterskeltilbud (17 prosent) eller behandlings/rehabiliteringstilbud (7 prosent). 9 prosent altså 28 personer oppgir at de er uteboende, mens 33 (10 prosent) oppgir at de har bodd hos familie eller venner. 33 personer har oppgitt annet men i forklaringsfeltet under har 48 personer besvart. 15 personer har med andre ord både besvart annet, samt ett av de andre alternativene. I gjennomgangen av annet -svarene, synes det som at noen har hatt forskjellig bosted den siste uken, for eksempel både vært uteboende og bodd på akutt/lavterskeltiltak, og derfor har besvart to felter. Av disse 48 respondentene sier en at han/hun er uteboende, 5 personer svarer at de både er uteboende og på akutt/lavterskel og to personer som oppgir både uteboende, akutt/lavterskel og venner. Det betyr at i tillegg til de 28 respondentene som i det faste svaralternativet oppgir 13

14 at de er uteboende, så er det 8 personer til som oppgir under annet at de er uteboende. Om dette er personer som kommer i tillegg til de 28 som allerede har oppgitt det, eller om dette er de samme vet vi dessverre ikke dette gjelder også de andre besvarelsene under annet personer oppgir under annet at de bor i egen bolig, 4 personer har avsluttet enten avrusing/behandling eller sluppet ut av fengsel. 10 personer oppgir akutt- eller lavterskeltilbud, mens 7 personer oppgir at de bor hos familie eller venner. Fig 3 Bosted siste uke, antall fordelt på kjønn (329 respondenter) I figuren ovenfor fremgår det hvor respondentene oppgir å ha bodd siste uke, fordelt på kjønn. Over halvparten av kvinnene (41 av i alt 77) sier de bor i egen bolig, mens 14 oppgir å bo på akutt/lavterskeltilbud. Blant mennene oppgir under halvparten, 97 av i alt 229, å bo i egen bolig. Det er om lag 10 prosent av mennene som oppgir at de enten bor hos venner/familie (26), er uteboende (22) eller har krysset for annet (29). 4 kvinner har oppgitt annet. Det er langt flere mellom år som sier de har egen bolig enn gruppen som er mellom år. Relativt flere av de mellom oppgir at de bor på akutt/lavterskeltilbud, er uteboende eller bor hos familie eller venner. For de som oppgir at de er mellom bor 19 av 23 enten i egen bolig eller hos familie/venner. For de som er over 55 år bor om lag halvparten i egen bolig (17 av i alt 35), 8 personer oppgir enten akutt/lavterskel eller behandlings/rehabiliteringstilbud, mens 3 er uteboende. 3 I en undersøkelse gjennomført av bydel St.Hanshaugen høsten 2011 har 88 personer blitt identifisert som uteboende i Oslo den siste måneden. 36 av disse hadde vært uteboende 3-4 uker siste måned. Dette var en økning fra 2009 da de i en tilsvarende undersøkelse identifiserte 54 personer som uteboende. 14

15 Fig4 Bosted sist uke, antall fordelt på alder (329 respondenter) I vårt utvalg er det gledelig mange som bor i egen bolig, dette gjelder særlig for aldersgruppen 41-55, og for så vidt gruppen der størsteparten enten bor i egen bolig eller hos familie/venner. Utvalget består av personer som har kontakt med hjelpetiltak, og det er rimelig å anta at dersom respondentene også besto av rusmiddelmisbrukere som oppsøker de åpne rusmiljøene i Oslo sentrum, men som ikke har kontakt med hjelpeapparatet, så ville andel med egen bolig være lavere. 3.4 Tilknytning til det åpne rusmiljøet Som det fremgår av figuren nedenfor er det stor variasjon i hvor ofte respondentene oppgir å oppsøke det åpne rusmiljøet i Oslo sentrum. 15 prosent av respondentene oppgir at de oppsøker miljøet flere ganger daglig, mens de andre alternativene blir avkrysset av om lag 20 prosent hver. Nærmere 60 prosent av de som har besvart spørsmålet oppsøker rusmiljøet i sentrum nesten daglig eller oftere, mens i overkant av 40 prosent oppsøker ukentlig eller sjeldnere. Det kan være verdt å merke seg at 58 respondenter ikke har besvart dette spørsmålet. Fig 5 Hvor ofte har du oppsøkt rusmiljøet i sentrum siste måned? Antall fordelt på alder (329 respondenter) 15

16 Forholdsmessig er det de yngste som oppsøker rusmiljøet hyppigst, 7 av 22 av de mellom år oppsøker miljøet flere ganger daglig og 15 av 97 blant de mellom år gjør det samme. For de over 55 år er det 15 av 27 som oppsøker miljøet ukentlig eller sjeldnere, mens de mellom år er det 51 av 121 som gjør det samme Fig 6 Hvor ofte har du oppsøkt rusmiljøet i sentrum, antall fordelt på kjønn (329 respondenter) Som det fremgår av figuren ovenfor oppsøker 42 av i alt 71 kvinner rusmiljøet nesten daglig eller oftere. Om lag 25 prosent av kvinnene (26) oppsøker miljøet ukentlig eller sjeldnere. 60 prosent av mennene (115)oppsøker rusmiljøet nesten daglig eller oftere, mens 40 prosent (85) oppsøker det ukentlig eller sjeldnere. I denne undersøkelsen har vi ikke spurt om hvor store deler av dagen de eventuelt oppholder seg i miljøene altså om de kun benytter miljøene for kjøp og salg for deretter å forflytte seg til annet sted, om de oppholder seg i miljøet over tid eller storparten av dagen. I kapittel 5 ser vi imidlertid nærmere på respondentenes vurdering av hva som har betydning for dem i det de oppsøker de åpne russcenene. 3.5 Oppsummering Flere menn enn kvinner har besvart spørreskjemaet og dette er om lag den samme eller noe høyere andel menn enn vi finner innen forskning om rusmiddelbruk og rusbehandling/ rusomsorg. Det er 23 personer som oppgir at de er under 25 år, hovedtyngden av de som har svart er mellom år, noen flere over 40 enn under. Det kan ut fra denne undersøkelsen synes som at gjennomsnittsalderen er relativt høy. 80 prosent av respondentene oppgir at de er folkeregistert i Oslo, i den yngste aldersgruppen er det imidlertid forholdmessig flere enn i de andre aldersgruppene. En tredel av de som ikke er folkeregistert i Oslo, drar inn til sentrum på dag- og kveldstid, mens en tredel har oppholdt seg i Oslo i mer enn 5 år. Mange og da særlig i aldersgruppen år bor i egen bolig, mens 28 respondenter oppgir å være uteboende. Flere kvinner enn menn har egen bolig, og flere i aldersgruppen har egen bolig. 60 prosent av respondentene oppsøker rusmiljøet nesten daglig eller oftere. 16

17 4 Opplevelse av hjelp og oppfølging Respondentene besvarte spørsmål om de opplevde å få hjelp eller oppfølging fra bydel/hjemkommune og/eller sentrumstiltakene. 34 prosent (108 respondenter) oppgir at de opplever å få hjelp fra bydel/hjemkommune, mens 57 prosent (181 respondenter) opplever at de ikke får det. 60 prosent (188 respondenter) av respondentene opplever at de får hjelp fra tiltakene i sentrum, mens 28 prosent (87 respondenter) ikke opplever dette. Fig 7 Opplevelse av hjelp/oppfølging i bydel/hjemkommune (329 respondenter) Fig 8 Opplevelse av hjelp/oppfølging av tiltak i sentrum (329 respondenter) Dersom vi ser på hva de 78 kvinnene svarer, er det i underkant av 20 prosent (18) som opplever å få hjelp i bydel/hjemkommune, mens i overkant av 60 prosent (50) opplever at de ikke får det. På spørsmål om de opplever å få oppfølging/hjelp av tiltakene i sentrum er bildet snudd der opplever i overkant av 60 prosent (50) at de får hjelp, mens i underkant av 20 prosent (16) mener de ikke får det 4. Mennene viser noe av det samme mønsteret her oppgir 35 prosent (84 av i alt 238) at de får hjelp av bydel/hjemkommune, mens 55 prosent (133) opplever å få hjelp av tiltakene i sentrum. 53 prosent menn (127) oppgir at de ikke får hjelp av bydel/hjemkommune, mens i underkant av 30 prosent (67) oppgir det samme når det gjelder tiltakene i sentrum 5. 4 Henholdsvis 8 og 11 kvinnelige respondenter oppgir vet ikke når det gjelder spørsmål om oppfølging/hjelp bydel/hjemkommune versus sentrum. 5 Henholdsvis 20 og 26 menn oppgir vet ikke ift spørsmål om oppfølging/hjelp bydel/hjemkommune versus sentrum. 17

18 Fig 9 Opplever du å få hjelp/oppfølging Figur 10 Opplever du å få oppfølging/hjelp fra din bydel/hjemkommune?- fordelt alder fra tiltakene i sentrum?- fordelt alder (329 respondenter) (329 respondenter) Dersom man ser på aldersfordeling i forhold til om respondentene opplever å få hjelp av bydel/hjemkommune, synes det som om lag halvparten av de over 55 år opplever å få hjelp. For de mellom år opplever hele 16 av 22 at de får hjelp. For de mellom oppgir flere at de opplever å ikke få hjelp fra bydel/hjemkommune, enn at de får hjelp (57 svarer ja, 73 svarer nei). For de mellom er det 70 respondenter som oppgir å ikke få hjelp, mens 25 opplever at de får hjelp. Som det fremgår av figur 10 er det flere i alle aldergruppene som opplever å få hjelp fra tiltakene i sentrum, enn fra bydel/hjemkommune. 17 av til sammen åringer opplever å få hjelp/oppfølging av sentrumstiltakene. 69 av de mellom år sier at de opplever å få hjelp/oppfølging, mens 26 opplever at de ikke får det. Tallene for dem mellom år er 85 som sier ja, og 37 som sier nei. For den eldste aldergruppen opplever 13 at de får hjelp, mens 12 mener de ikke får det. 4.1 Kontakt med hjelpeinstanser Til tross for at det er en stor andel som svarer at de opplever ikke å få hjelp/oppfølging fra bydel/hjemkommune, viser oversikten over hvilke tiltak respondentene har hatt kontakt med de siste fjorten dagene at 201 respondenter har hatt kontakt med NAV og 86 respondenter har hatt kontakt med fastlegen 6. I tillegg til disse 287 kontaktene med NAV og fastlege, rapporterte respondentene at de har benyttet 194 andre tiltak i bydel/hjemkommune - det være seg barneverntjeneste, lavterskeltilbud i nærmiljøet, bo- og oppfølgingstjeneste, oppsøkende tjeneste/utekontakt, DPS, Villa MAR eller andre. Det betyr at de 262 respondentene som har krysset av et eller flere alternativ, oppgir å ha fått hjelp eller oppfølging av 481 tjenester fra bydel/kommune. 6 I denne sammenheng er det viktig å være oppmerksom på to forhold; for det første er det 262 respondenter som har besvart spørsmålet og for det andre kunne respondenten krysse av for flere alternativer. 18

19 Fig 11 Antall respondentene som oppgir antall tiltak de har fått hjelp eller oppfølging av siste fjorten dager oppdelt sentrum og bydel/kommunal (329 respondenter) Som det fremkommer av figur 11 er det over 60 respondenter som ikke oppgir å ha vært i kontakt med hjelpetiltak i hjemkommune/bydel, mens 20 respondenter ikke oppgir noen kontakt med tiltak i sentrum 7. Det er 115 respondenter som oppgir å kun ha vært i kontakt med 1 tiltak i bydel/hjemkommune sist uke, mens dette gjelder for 78 av respondentene med hensyn til tiltak i sentrum. Mønsteret som fremtrer er at majoriteten benytter fra 1 3 tiltak i sentrum og 1-3 tiltak i bydel/hjemkommune. Det er et mindretall som benytter mer enn 4 tiltak i bydel/hjemkommune, mens det for sentrumstiltakene er noe flere som benytter fire tiltak eller flere. Dersom man ser samlet sett 8 på hvor mange tiltak den enkelte har oppsøkt siste fjorten dager, fremkommer det at i underkant av 10 respondenter oppgir å ikke ha kontakt med tiltak i bydel/hjemkommune eller i sentrum, mens 20 kun har vært i kontakt med ett. Om lag 180 respondenter har hatt kontakt med mellom 2 og 4 tiltak de siste fjorten dagene. Det er i underkant av 70 respondenter som har kontakt med 5 eller flere tiltak samlet for bydel/hjemkommune og sentrumstiltak. Fig12 Antall hjelpetiltak respondentene oppgir å ha fått hjelp eller oppfølging av de siste fjorten dagene samlet for sentrum og bydel/kommune (329 respondenter) 7 I denne figuren er alle respondenter oppgitt også de som har valgt å ikke svare på spørsmålet. 8 Samlet sett betyr i denne sammenheng både sentrumstiltak og tiltak i bydel/hjemkommune. 19

20 De aller fleste har hatt kontakt med 2-4 instanser i løpet av en fjorten dagers periode, noen få er stor-shoppere mens kun 8 respondenter ikke har oppgitt kontakt med noen tiltak. I denne forbindelse er det viktig å gjøre oppmerksom på at vi ikke vet om dette er respondenter som reelt ikke i det hele tatt har kontakt med hjelpeinstanser eller respondenten ikke har svart på spørsmålet. 4.2 Hva er viktig for deg når du oppsøker tiltakene i sentrum? Respondentene ble bedt om å skåre ulike utsagn om hva som er viktig for den enkelte i det de oppsøker tiltakene i sentrum. Som det fremgår av figur 13 er det laveste gjennomsnittskåret 3.1 (minst viktig er 1) mens det høyeste skåret er 4.6. Det betyr at alle utsagnene fikk rimelig høye skår det vil si ble rangert som fra viktig til svært viktig. Noen forskjeller var det dog. Å bli møtt med respekt og lyttet til, sammen med helsehjelp er de alternativene som ble vurdert som viktigst. Utdeling av klær og dusj/personlig hygiene ble ansett som viktig, men minst viktig når det gjelder de gitte utsagnene. Oppfølging over tid av faste kontaktpersoner, et sted og slappe av, utdeling av brukerutstyr og hjelp til å komme i kontakt med andre hjelpeinstanser ble alle skåret høyt. For alle disse fire alternativene var det over 50 prosent som skåret 5 altså svært viktig. Fig 13 Hva er viktig for deg når du oppsøker tiltakene i sentrum? Gjennomsnittsskår på en skala fra 1 5, der 5 er Svært viktig og 1 er Ikke viktig (fra 256 til 291 av respondentene har gitt skår til det enkelte spørsmålet). Det er små forskjeller mellom hva kvinnene og mennene skåret, men noen ganske små forskjeller kan vi spore. Kvinnene skåret noe høyere (ca 0,2) når det gjelder hvor viktig det er å bli møtt med respekt, å bli lyttet til samt å få hjelp til å komme i kontakt med andre offentlige etater og helsehjelp. Menn på sin side skåret noe høyere (ca 0,3) på matservering og noe mindre (0,1) på å treffe kjente og ha et sted å oppholde seg. Dette er kun små forskjeller, og bør sees på som det. 4.3 Oppsummering Til tross for at mange respondenter oppgir at de opplever å ikke få hjelp/oppfølging fra hjelpetiltak og da særlig fra hjelpetiltak i bydel/hjemkommune, har nesten alle hatt kontakt 20

21 med ett eller flere tiltak de siste fjorten dagene. I bydel/hjemkommune oppgir det store flertall at de har hatt kontakt med NAV og/eller fastlege, mens for sentrumstiltakene fordeler kontakten seg mellom væresteder/møtesteder, feltpleie og andre tjenester spesielt opprettet for denne målgruppen 9. Det å ha vært i kontakt med et hjelpetiltak betyr ikke nødvendigvis at man opplever at man har fått hjelp/oppfølging noe som muligens kan være årsaken til forskjellen mellom antall tiltak respondentene har kontakt med og opplevelsen av hjelp som fremkommer i denne undersøkelsen. For en del brukere vil det være et misforhold mellom det de ber om hjelp til, og den hjelpen som blir tilbudt dem. Eksempler på dette kan være at man ønsker høyere utbetalinger fra NAV enn det man blir tilbudt, eller egen bolig. Nesten alle respondentene oppgir at de har hatt kontakt med ett eller flere tiltak de siste fjorten dagene, og det at så mange har oppsøkt ett eller flere tiltak innenfor et så kort tidsrom kan tolkes som et tegn på at respondentene får noe igjen for å oppsøke tjenesten til tross for at en del uttrykker at de ikke opplever å få hjelp. Det er imidlertid grunn til å tro at forskjellen i opplevelse av å ha fått hjelp/oppfølging fra sentrumstiltak versus bydel/hjemkommune kan ha sammenheng med at tiltakene i sentrum er lavterskeltiltak som er opprettet særlig for denne brukergruppen. De er lett tilgjengelige, er lokalisert i knutepunktet av sentrum og tilbyr helsehjelp, sosialfaglig oppfølging, brukerutstyr, mat og andre tjenester man mener denne brukergruppen har behov for. For tiltak i bydel/hjemkommune er terskelen høyere og tilgjengeligheten vanskeligere, som for eksempel for NAV og fastleger. Videre har disse instansene en mye videre målgruppe enn tiltak spesielt opprettet for gruppen, og de krever blant annet oppmøte til gitte tidspunkt. Det er i denne forbindelse viktig å understreke at vi ikke har spurt respondentene om hva de mener de får hjelp til/ikke får hjelp til. Hva og hvordan brukerne mener hjelpetiltakene kan/bør bistå dem, vil være et interessant tema for å få mer kunnskap om brukernes perspektiv. Når det gjelder vurderingen av hva respondentene vurderer som viktig i kontakten med tiltakene i sentrum, er alle utsagnene vurdert som viktige dog med noen nyanser. Respekt og å bli lyttet samt helsehjelp er de utsagnene som blir vurdert aller høyest. Det er lite forskjell mellom hva kvinnene og mennene vurderer som viktigst. 9 Tjenestemottakere av NAV som ikke har fast bolig blir fordelt tilfeldig på NAV kontor i bydel, ut fra fødselsdato. Det er grunn til å tro at de som oppholder seg og/eller bor i en annen del av byen enn det NAV kontoret de tilhører, vil oppsøke kontoret noe sjeldnere enn når man bor i nærheten. 21

22 5 Opplevelse av det åpne rusmiljøet i sentrum Som det fremkom av figur 5 (s 15) er det stor variasjon i hvor ofte respondentene oppgir å oppsøke det åpne rusmiljøet i sentrum. Nesten 60 prosent oppgir at de oppsøker miljøet nesten daglig eller oftere, mens i overkant av 40 prosent oppgir ukentlig eller sjeldnere. Relativt mange 40 respondenter oppgir at de oppsøker miljøet flere ganger om dagen. Vi ba respondentene først besvare hvorfor de oppsøkte rusmiljøet i sentrum, for deretter å beskrive ved hjelp av tre stikkord hva de opplevde som det mest positive med rusmiljøet i sentrum, - og på den andre siden hva de opplevde som det mest negative? 5.1 Hvorfor oppsøker du rusmiljøet i sentrum? Respondentene fikk fem alternativer de skulle skåre fra 1 ( stemmer ikke ) 5 ( stemmer ). Kjøp og salg av illegale rusmidler høyest, nesten 60 prosent av de som besvarte dette spørsmålet skåret 5 dvs. stemmer, mens i underkant av 20 prosent svarte stemmer ikke. I alt ble Kjøp og salg av illegale rusmidler gitt en gjennomsnittlig skår på 3,8. Skaffe penger skåret lavest, med en gjennomsnittskår på 2,2. Her var det over 60 prosent av de som besvarte spørsmålet som skåret stemmer ikke, mens i underkant av 20 prosent skåret stemmer. De mer sosiale aspektene ved å oppsøke rusmiljøene - Treffe andre som bruker illegale rusmidler og Det er kort vei til væresteder og/eller andre tilbud skårer henholdsvis 3,1 og 3. Kjøp og salg rangeres med andre ord som viktigere enn de mer sosiale aspektene ved miljøet. Det siste alternativet Har ikke noe annet sted å opphold meg ble gitt 2,4, der halvparten skåret 1 stemmer ikke, mens 20 prosent skåret 5 stemmer. Det er kun små forskjeller mellom hva kvinnene og mennene oppgir som grunn til hvorfor de oppsøker miljøet noen flere menn enn kvinner oppgir at å treffe andre som bruker illegale rusmidler samt at de ikke har noe annet sted å oppholde seg - er viktig. Kvinner på sin side mener kjøp og salg av illegale rusmidler samt kort vei til væresteder/andre tilbud er noe viktigere enn menn. 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Kjøp og salg av illegale rusmidler Treffe andre som bruker illegale rusmidler Har ikke noe annet sted å oppholde meg Det er kort vei til værestedene og/eller andre tilbud Skaffe penger >55 Gjennomsnitt Fig 15 Hvorfor oppsøker du rusmiljøet i sentrum? - fordelt alder. Gjennomsnittsskår på en skala fra 1 5, der 5 er Stemmer og 1 er Stemmer ikke (fra 263 til 238 av respondentene har gitt skår til det enkelte spørsmålet). 22

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier.

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. 1 Bedre hjelp for unge narkomane. Unge Høyres Landsforbund Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. Unge Høyres Landsforbund har gjennomført en narkotikaundersøkelse via sosiale

Detaljer

Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 1968-2007

Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 1968-2007 Astrid Skretting SIRUS Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 98-7 De årlige spørreskjemaundersøkelsene i aldersgruppa - år viser at mens alkoholforbruket blant ungdom

Detaljer

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom Astrid Skretting Artikkelen gir en oversikt over utviklingen i narkotikabruk blant ungdom i alderen 15 til 20 år i Oslo og i resten av landet.

Detaljer

Nettrapport SIRUS januar 2008 Narkotikasituasjonen i kommunene

Nettrapport SIRUS januar 2008 Narkotikasituasjonen i kommunene Nettrapport SIRUS januar 2008 Narkotikasituasjonen i kommunene 2002-2006 Basert på informasjon fra helse- og sosialetaten og politiet Marte Ødegård Lund 1 og Ellen J. Amundsen 2 Innledning Det er sentralt,

Detaljer

Nordreisa Familiesenter

Nordreisa Familiesenter Nordreisa Familiesenter Rapport fra rusundersøkelse blant ungdom i 9. og 10. klasse i Nordreisa våren 2011 1 Bakgrunn for undersøkelsen Familiesenteret i Nordreisa kommune har i skoleåret 2010-11 mottatt

Detaljer

RUSARBEIDET I VERDAL KOMMUNE INFORMASJON TIL DRIFTSKOMITEEN 26.01.2011

RUSARBEIDET I VERDAL KOMMUNE INFORMASJON TIL DRIFTSKOMITEEN 26.01.2011 RUSARBEIDET I VERDAL KOMMUNE INFORMASJON TIL DRIFTSKOMITEEN 26.01.2011 1 HELHETLIGE TJENESTER RUSKOORDINATOR RESSURSTEAM RUS 2 RUSAVDELINGEN RUSTJENESTEN RUSPROSJEKTENE Lov om sosiale tjenester kap. 6

Detaljer

Tobakk- og rusmiddelbruk blant unge voksne i Norge.

Tobakk- og rusmiddelbruk blant unge voksne i Norge. Tobakk- og rusmiddelbruk blant unge voksne i Norge. Hovedfunn fra en spørreundersøkelse foretatt i blant 18- åringer. Anne Line Bretteville-Jensen, SIRUS Forord Siden 1998 har SIRUS foretatt spørreundersøkelser

Detaljer

Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet

Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Rusforum 2012 Alta, 6. november 2012 NKS Veiledningssenter for pårørende i Nord Norge AS Norske kvinners sanitetsforening avd. Nordland,

Detaljer

Undersøkelse om taxi-opplevelser. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat

Undersøkelse om taxi-opplevelser. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat Undersøkelse om taxi-opplevelser gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat Utvalg og metode Bakgrunn og formål Kartlegge opplevelser knyttet til å benytte taxi. Målgruppe Landsrepresentativt utvalg (internettbefolkning)

Detaljer

Prindsen mottakssenter Seksjonssjef Joakim Hauge

Prindsen mottakssenter Seksjonssjef Joakim Hauge Prindsen mottakssenter Seksjonssjef Joakim Hauge 1 Prindsen mottakssenter Opprettet 1.april 2012 Senteret har ansvar for samordning av helse- og sosialfaglig hjelp til personer med rusmiddelmisbruk som

Detaljer

Evaluering av sostjl 6-2-6-3

Evaluering av sostjl 6-2-6-3 Evaluering av sostjl 6-2-6-3 Rusmiddelavhengige som blir innlagt på tvang av Ingrid Lundeberg Vilkårene for tvang i LOST 6-2 rusmiddelmisbrukeren utsetter ved misbruket sin fysiske eller psykiske helse

Detaljer

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Førundersøkelse Oslo, 17. oktober 2012 Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Side 2 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Gjennomføring

Detaljer

1. Bakgrunn for evalueringen Side 1. 2. Metode for evalueringen Side 1. 3.1 Klienter Side 2. 3.2 Familie/pårørende Side 8

1. Bakgrunn for evalueringen Side 1. 2. Metode for evalueringen Side 1. 3.1 Klienter Side 2. 3.2 Familie/pårørende Side 8 INNHOLD 1. Bakgrunn for evalueringen Side 1 2. Metode for evalueringen Side 1 3. Hvilke resultater har Rus-Netts virksomhet gitt 3.1 Klienter Side 2 3.2 Familie/pårørende Side 8 4. Kommentarer fra klienter

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2014

Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2014 Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2014 Januar 2015 Oslo kommune Helseetaten Velferdsetaten Arbeids- og velferdsetaten NAV Oslo Forord Høsten 2014 ble det gjennomført en undersøkelse for å kartlegge

Detaljer

Ruspolitisk strategi- og handlingsplan Hilde Onarheim Byråd for helse og inkludering

Ruspolitisk strategi- og handlingsplan Hilde Onarheim Byråd for helse og inkludering Ruspolitisk strategi- og handlingsplan 2011-2015 Hilde Onarheim Byråd for helse og inkludering Forord Ruspolitisk strategi- og handlingsplan 2011-2015 bygger på strategier og tiltak i rusplan 2006-2009,

Detaljer

KIRKENS BYMISJON HØRINGSSVAR - FORSLAG TIL PERMANENT SPRØYTEROM 0030 OSLO O S L O. Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 DEP Dato:

KIRKENS BYMISJON HØRINGSSVAR - FORSLAG TIL PERMANENT SPRØYTEROM 0030 OSLO O S L O. Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 DEP Dato: Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 DEP Dato: 10.12.2008 0030 OSLO Vår ref. 08/1658/STST Deres ref. 200805422 -MKL KIRKENS BYMISJON HØRINGSSVAR - FORSLAG TIL PERMANENT SPRØYTEROM Stiftelsen Kirkens

Detaljer

Stavanger på bydel. Eiganes, Våland

Stavanger på bydel. Eiganes, Våland Stavanger på bydel Eiganes, Våland KoRus vest Stavanger, Rogaland A-senter KoRus vest Stavanger er et av 7 regionale kompetansesenter innen rus, finansiert av Helsedirektoratet KoRus vest Stavanger sin

Detaljer

Rehabiliteringsvirksomheten, Psykisk helse og Helsetjenesten - Brukerundersøkelser 2011

Rehabiliteringsvirksomheten, Psykisk helse og Helsetjenesten - Brukerundersøkelser 2011 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2011/738 Saksbehandler: Unni Thingberg Rehabiliteringsvirksomheten, Psykisk helse og Helsetjenesten - Brukerundersøkelser 2011 Bakgrunn Kommunestyret vedtok ved behandling

Detaljer

Målgruppeundersøkelsen. Målgruppeundersøkelsen. -svar fra elevene

Målgruppeundersøkelsen. Målgruppeundersøkelsen. -svar fra elevene Målgruppeundersøkelsen -svar fra elevene Tyrili FoU Skrevet av Tone H. Bergly August 2016 Innholdsfortegnelse 1. Formålet med undersøkelsen... 3 2. Elevene i Tyrili... 3 2.1 Kjønn, alder og enhet 3 2.2

Detaljer

Alle reformer peker mot kommunen hva gjør Oslo for å møte samhandlingsreformens utfordringer?

Alle reformer peker mot kommunen hva gjør Oslo for å møte samhandlingsreformens utfordringer? Alle reformer peker mot kommunen hva gjør Oslo for å møte samhandlingsreformens utfordringer? Ruskonferanse i Trondheim 6. mars 2013 Lilleba Fauske, direktør i 1 Oslo kommune 620.000 innbyggere vokser

Detaljer

KAN VI FÅ STILLE DEG TO SPØRSMÅL?

KAN VI FÅ STILLE DEG TO SPØRSMÅL? KAN VI FÅ STILLE DEG TO SPØRSMÅL? Rapport fra gudstjenesteundersøkelse gjennomført av Agder og Telemark bispedømmekontor i et utvalg av menigheter i bispedømmet. Forespurte menigheter Oppdrag Bakgrunnen

Detaljer

Bolig på ubestemt tid kommunes svar på boligutfordringene?

Bolig på ubestemt tid kommunes svar på boligutfordringene? Bolig på ubestemt tid kommunes svar på boligutfordringene? Foredrag på Rusfaglig forum Bergen 15. juni 2012 Evelyn Dyb Norsk institutt for by og regionforskning Bostedsløshet noen fakta En bostedsløs person

Detaljer

Bruk av sentralstimulerende midler Utviklingstrekk. Astrid Skretting Statens institutt for rusmiddelforskning

Bruk av sentralstimulerende midler Utviklingstrekk. Astrid Skretting Statens institutt for rusmiddelforskning Bruk av sentralstimulerende midler Utviklingstrekk Astrid Skretting Statens institutt for rusmiddelforskning Kunnskapskilder Survey undersøkelser Prøver fra bilførere Kommuneundersøkelsen Sprøytemisbrukere

Detaljer

Prosjekt 24SJU. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo oktober 2011

Prosjekt 24SJU. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo oktober 2011 Prosjekt 24SJU Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo oktober 2011 Hjalmar Söderberg Man vil bli älskad I brist derpå beundrad I brist derpå fruktad I brist derpå avskydd och föraktad Man vil inge människor

Detaljer

Den gode kommune Bærebjelken også for de som er i ferd med eller har utviklet rusmiddelproblem?

Den gode kommune Bærebjelken også for de som er i ferd med eller har utviklet rusmiddelproblem? Den gode kommune Bærebjelken også for de som er i ferd med eller har utviklet rusmiddelproblem? Kommunaldirektør Tor Åm,10. november 2008 Utfordringer for velferdsstaten; 1. Økende press på tjenester 2.

Detaljer

Status rusmiddelpolitisk handlingsplan

Status rusmiddelpolitisk handlingsplan Status rusmiddelpolitisk handlingsplan Senter for rusforebygging - primærtjeneste for kommunens rusarbeid Ny stortingsmelding ( juni 2012) Stortingsmelding 30 ( 2011-2012) SE MEG! En helhetlig rusmiddelpolitikk

Detaljer

Diskusjonen omkring etablering av sprøyterom i Norge

Diskusjonen omkring etablering av sprøyterom i Norge i Norge ASTRID SKRETTING Prøveordning med sprøyterom starter opp i Norge Diskusjonen omkring etablering av sprøyterom i Norge har vært tema for to tidligere artikler i NAT (Skretting 2001; Skretting 2003).

Detaljer

Vedtatt av Grønn Ungdoms Landsmøte

Vedtatt av Grønn Ungdoms Landsmøte Vedtatt av Grønn Ungdoms Landsmøte 27.11.2016 Ordliste Avkriminalisering: betyr at det ikke lenger blir kriminelt å bruke eller besitte brukerdoser av rusmidler som i dag er illegale. Produksjon og omsetning

Detaljer

Ila Åpent Hus. et sted å være et sted å virke et sted å vokse. Oslo kommune Rusmiddeletaten Seksjon skadereduksjon Ila hybelhus

Ila Åpent Hus. et sted å være et sted å virke et sted å vokse. Oslo kommune Rusmiddeletaten Seksjon skadereduksjon Ila hybelhus Ila Åpent Hus et sted å være et sted å virke et sted å vokse Oslo kommune Rusmiddeletaten Seksjon skadereduksjon Ila hybelhus Visjon Ila Åpent Hus er et mangesidig tilbud for rusmiddelmisbrukere som aktivt

Detaljer

Bruk av sentralstimulerende midler i Norge. Hva vet vi? Astrid Skretting og Tord Finne Vedøy Statens institutt for rusmiddelforskning

Bruk av sentralstimulerende midler i Norge. Hva vet vi? Astrid Skretting og Tord Finne Vedøy Statens institutt for rusmiddelforskning Bruk av sentralstimulerende midler i Norge. Hva vet vi? Astrid Skretting og Tord Finne Vedøy Statens institutt for rusmiddelforskning Innhold Sammendrag... 3 1 Introduksjon... 5 1.1 Kunnskapskilder...

Detaljer

Evelyn Dyb og Stian Lid Bostedsløse i Norge 2016 en kartlegging NIBR-rapport 2017:13

Evelyn Dyb og Stian Lid Bostedsløse i Norge 2016 en kartlegging NIBR-rapport 2017:13 Evelyn Dyb og Stian Lid Bostedsløse i Norge 2016 en kartlegging NIBR-rapport 2017:13 Høsten 2016 ble den sjette landsomfattende kartleggingen av bostedsløse gjennomført i Norge. Den først kartleggingen

Detaljer

Rapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om midlertidig botilbud

Rapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om midlertidig botilbud Sosial- og helseavdelingen Kommunene i Aust-Agder Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr. 2014/378 / FMAAKRK 28.05.2014. Rapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om

Detaljer

Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR

Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR 1 Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR Notatet er en analyse av dataene fra kartleggingen av bostedsløse i 2008 for Drammen kommune. NIBR har tidligere laget et notat med

Detaljer

For hele landet er antall bostedsløse 1,19 per 1000 innbyggere, mot 1,14 i 2003 og 1,5 per 1000 innbyggere i 1996.

For hele landet er antall bostedsløse 1,19 per 1000 innbyggere, mot 1,14 i 2003 og 1,5 per 1000 innbyggere i 1996. Sammendrag I 2005 ønsket Husbanken å foreta en ny kartlegging av bostedsløse etter modell av 1996- og 2003- kartleggingen. Et hovedmål var å avklare om det har skjedd endringer siden 2003, og i så fall

Detaljer

LAR og benzodiazepiner komplisert og kontroversielt. Christian Ohldieck Overlege Seksjonsleder LAR Helse Bergen

LAR og benzodiazepiner komplisert og kontroversielt. Christian Ohldieck Overlege Seksjonsleder LAR Helse Bergen LAR og benzodiazepiner komplisert og kontroversielt Christian Ohldieck Overlege Seksjonsleder LAR Helse Bergen Bakgrunn Statusrapporten 2011: 41 % av landets LAR pasienter har brukt bz siste måned. 21

Detaljer

Undersøkelse for Stavanger Bibliotek Jakten på ikke-brukeren

Undersøkelse for Stavanger Bibliotek Jakten på ikke-brukeren Undersøkelse for Stavanger Bibliotek Jakten på ikke-brukeren April 2007 Om undersøkelsen Bakgrunn Biblioteket ønsker å kartlegge hvorfor enkelte ikke bruker biblioteket. I forkant ble det gjennomført fokusgrupper

Detaljer

Legetjenester og helsepolitikk. Landsomfattende omnibus 4. 6. mai 2015

Legetjenester og helsepolitikk. Landsomfattende omnibus 4. 6. mai 2015 Legetjenester og helsepolitikk Landsomfattende omnibus 4. 6. 2015 FORMÅL Måle holdning til legetjenester og helsepolitikk DATO FOR GJENNOMFØRING 4. 6. 2015 DATAINNSAMLINGSMETODE ANTALL INTERVJUER UTVALG

Detaljer

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4 1 Ungdomsundersøkelsen i Mandal INNHOLD Innledning 2 Sammendrag 4 Analyse av tiende trinn 5 Hvem deltar 5 Foreldre 5 Framtidstro og fritid 5 Alkohol 6 Rusvaner ut fra foreldresignaler 7 Sammenheng alkohol

Detaljer

Fra midlertidig til varig bolig for rusmiddelmisbrukere - en dialogkonferanse - Ingeniørenes hus 15. september 2008

Fra midlertidig til varig bolig for rusmiddelmisbrukere - en dialogkonferanse - Ingeniørenes hus 15. september 2008 Fra midlertidig til varig bolig for rusmiddelmisbrukere - en dialogkonferanse - Ingeniørenes hus 15. september 2008 Arrangør: Rusmiddeletaten og Husbanken Prosessledelse og dokumentasjon: Runa Frydenlund,

Detaljer

Vi fikk 80 besvarte spørreskjema tilbake (altså en svarprosent på 21,75).

Vi fikk 80 besvarte spørreskjema tilbake (altså en svarprosent på 21,75). Side 1av 13 Bakgrunn I oktober 2000 sendte prosjektet ut 400 spørreskjema til pasientene ved Tiller Psykiatriske poliklinikk. Bakgrunnen for utsendelsen var at man hadde opplevd å få manglende oppslutning

Detaljer

Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk

Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Januar 2013 Gjennomført av Sentio Research Norge AS 1 Innhold Innledning... 3 Gjennomføringsmetode... 3 Om rapporten... 3 Hvem reiser med bussen?... 5 Vurdering

Detaljer

Ingen enkle løsninger Evaluering av Tiltaksplan for alternativer til rusmiljøene i Oslo sentrum

Ingen enkle løsninger Evaluering av Tiltaksplan for alternativer til rusmiljøene i Oslo sentrum Ingen enkle løsninger Evaluering av Tiltaksplan for alternativer til rusmiljøene i Oslo sentrum Hilgunn Olsen og Astrid Skretting SIRUS rapport nr. 2/2006 Statens institutt for rusmiddelforskning Oslo

Detaljer

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering Sak 49-12 Vedlegg 1 Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk alkohol narkotika - doping Kort oppsummering 5 hovedområder for en helhetlig rusmiddelpolitikk 1. Forebygging

Detaljer

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Statistikk om mottakerne på grunnlag av IPLOS-data for 2009

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Statistikk om mottakerne på grunnlag av IPLOS-data for 2009 Oppdragsnotat 23. mai 2011 Bjørn Gabrielsen og Berit Otnes Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Statistikk om mottakerne på grunnlag av IPLOS-data for 2009 1 2 Forord Helse- og omsorgsdepartementet (HOD)

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSE 2013 LIVSKRISEHJELPEN BERGEN LEGEVAKT

BRUKERUNDERSØKELSE 2013 LIVSKRISEHJELPEN BERGEN LEGEVAKT BRUKERUNDERSØKELSE 2013 LIVSKRISEHJELPEN BERGEN LEGEVAKT 1 Innholdsfortegnelse 1.0 INTRODUKSJON OG METODE... 3 2.0 RESULTATER... 4 2.01 Demografiske data på utvalget i undersøkelsen... 4 2.02 Henvendelsesårsaker...

Detaljer

Fokusintervju. Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten. Innledning

Fokusintervju. Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten. Innledning Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten Innledning Tusen takk for at dere vil sette av en ca. en og en halv time sammen med oss i kveld! Dere har til felles at dere alle har

Detaljer

Ruspolitisk handlingsplan. Et kort sammendrag av innhold

Ruspolitisk handlingsplan. Et kort sammendrag av innhold Ruspolitisk handlingsplan Et kort sammendrag av innhold Hvorfor ruspolitisk handlingsplan Kommunen er pålagd å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan jf. alkoholloven 1-7d. Alkohollovens formålsparagraf,

Detaljer

Prosjekt ungdom og rus

Prosjekt ungdom og rus Oslo kommune Helseetaten Prosjekt ungdom og rus Fride Behrentz Færevaag og Tone Eftedal 07.05.13 Bakgrunn for og formål med prosjektet Ønske om å gjøre noe mer enn medisinsk behandling og observasjon etter

Detaljer

VELKOMMEN TIL NÆRMILJØGRUPPE PÅ STRAX-HUSET KL KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

VELKOMMEN TIL NÆRMILJØGRUPPE PÅ STRAX-HUSET KL KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT VELKOMMEN TIL NÆRMILJØGRUPPE PÅ STRAX-HUSET 27.04.16. KL. 13.00. 15.00. KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Velkommen! Erlend Horn, Byråd for sosial, bolig og inkludering (BSBI) HANDLINGSPLAN MOT

Detaljer

Resultater fra spørreskjema til pensjonister vedrørende munnhelse

Resultater fra spørreskjema til pensjonister vedrørende munnhelse Resultater fra spørreskjema til pensjonister vedrørende munnhelse Pensjonisiforbundet har i flere år engasjert seg i tiltak for å kartlegge og fremme eldres munnhelse. Som en følge av dette ble det i 2013

Detaljer

DRAMMEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I HSO HØSTEN 2016

DRAMMEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I HSO HØSTEN 2016 DRAMMEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I HSO HØSTEN 2016 SAMMENDRAG Brukerne er alt i alt er fornøyde med bistanden de mottar fra kommunen, 8 av 10 oppgir at de er helt enig eller enig i påstanden. Scorene

Detaljer

Oppsummering av resultater

Oppsummering av resultater Stavanger kommunes innbyggerundersøkelse 2009 Oppsummering av resultater Presentasjon på Stavanger kommunes framtidsseminar, 01.04.09, Roar Hind, avdelingsleder Politikk & samfunn, TNS Gallup 1 Om undersøkelsen

Detaljer

PROSJEKTPLAN FOR VADSØ KOMMUNE, FORSØK MED BRUK AV TILLITSPERSONER

PROSJEKTPLAN FOR VADSØ KOMMUNE, FORSØK MED BRUK AV TILLITSPERSONER SOSIALTJENESTEN NAV VADSØ PROSJEKTPLAN FOR VADSØ KOMMUNE, FORSØK MED BRUK AV TILLITSPERSONER FOR MENNESKER MED RUSRELATERTE PROBLEMER 0 Bilde: Prosjekt Arbeid for bedre bolig / Tillitspersonforsøket 2009

Detaljer

Varierende grad av tillit

Varierende grad av tillit Varierende grad av tillit Tillit til virksomheters behandling av personopplysninger Delrapport 2 fra personvernundersøkelsen 2013/2014 Februar 2014 Innhold Innledning og hovedkonklusjoner... 3 Om undersøkelsen...

Detaljer

Laget for. Språkrådet

Laget for. Språkrådet Språkarbeid i staten 2012 Laget for Språkrådet Laget av Kristin Rogge Pran 21. august 2012 as Chr. Krohgs g. 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Holdninger og kjennskap

Detaljer

En studie av behandling for mennesker med samtidige rus og psykiske lidelser

En studie av behandling for mennesker med samtidige rus og psykiske lidelser 2011 En studie av behandling for mennesker med samtidige rus og psykiske lidelser I denne rapporten presenterer vi de første funnene fra forskningsprosjektet ROP-Nord. Rapporten handler om sammenhengen

Detaljer

SCREENING AV ALKOHOLBRUK I GRAVIDITET

SCREENING AV ALKOHOLBRUK I GRAVIDITET SCREENING AV ALKOHOLBRUK I GRAVIDITET Begrunnelser for bruk av screeningsverktøy Presentasjon av TWEAK med tilleggspørsmål/ TWEAK for gravide Praktisk bruk Forskning viser at av alle rusmidler er det alkohol

Detaljer

INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE

INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE Generell informasjon til alle som retter henvendelse om tjenester til Psykisk helsetjeneste: Tjenesten yter hjelp til hjemmeboende voksne

Detaljer

Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011

Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011 Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011 Bergen kommune har bestemt seg for å gjøre en kartlegging av potensielle helseplager knyttet til

Detaljer

Beregnet til. Oslo kommune. Dokument type. Rapport. Dato. Januar 2016

Beregnet til. Oslo kommune. Dokument type. Rapport. Dato. Januar 2016 Beregnet til Oslo kommune Dokument type Rapport Dato Januar 016 BRUKERUNDERSØKELSE I HJEMMETJENESTEN 015 Innholdsfortegnelse 0 SAMMENDRAG 1 1. OM UNDERSØKELSEN 1.1 Bakgrunn 1. Metode og målgruppe. RESULTATER

Detaljer

RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon. Årsrapport

RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon. Årsrapport RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon Årsrapport 2006 Innhold: Forord... s. 3 Kort om RIO... s. 4 Landsstyret... s. 5 Administrasjonen. s. 5 Medlemmer og avdelinger... s. 5 Viktige aktiviteter i 2006,

Detaljer

Prosjekt 24SJU AGENDA 24SJU 24SJU 24SJU. Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014. Lars Linderoth. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo www.24sju.

Prosjekt 24SJU AGENDA 24SJU 24SJU 24SJU. Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014. Lars Linderoth. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo www.24sju. AGENDA Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014 ü Prosjekt ü Samhandlingsteamet i Bærum ü ROP Tøyen Lars Linderoth Overlege, Rehabiliteringspoliklinikken og Samhandlingsteamet Bærum DPS, Vestre Viken

Detaljer

Syklist i egen by 2012. Nøkkelrapport

Syklist i egen by 2012. Nøkkelrapport Nøkkelrapport Side 1 1. Innledning 1.1 Bakgrunn Hovedmålet i Nasjonal sykkelstrategi er å øke sykkelbruken ved lokale reiser. Det er et nasjonalt mål å øke sykkeltrafikkens andel av alle reiser til åtte

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Elevundersøkelsene: Mobbing og uro; Noen trender over år.

Elevundersøkelsene: Mobbing og uro; Noen trender over år. Elevundersøkelsene: Mobbing og uro; Noen trender over år. Notat 7.mai 2009 utarbeidet av Per E. Garmannslund, Oxford Research Elevundersøkelsen er en nettbasert undersøkelse der elever i grunnskolen og

Detaljer

JU Juridiske emner

JU Juridiske emner JU-205 1 Juridiske emner Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 JU-205, forside Flervalg Automatisk poengsum 2 JU-205, spørsmål 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 JU-205, spørsmål 2 Skriveoppgave Manuell poengsum

Detaljer

Hvorfor leverer fortsatt så mange selvangivelsen på papir?

Hvorfor leverer fortsatt så mange selvangivelsen på papir? 30 Analysenytt 01I2015 Hvorfor leverer fortsatt så mange selvangivelsen på papir? Selv om andelen som leverer selvangivelsen på papir har gått ned de siste årene, var det i 2013 fortsatt nesten 300 000

Detaljer

ØKONOMIRÅDGIVNINGSTELEFONEN; STATUS PR DESEMBER 2009

ØKONOMIRÅDGIVNINGSTELEFONEN; STATUS PR DESEMBER 2009 ØKONOMIRÅDGIVNINGSTELEFONEN; STATUS PR DESEMBER 2009 Christian Poppe, SIFO 1. INNLEDNING Dette er en første og forenklet rapportering av de første innringerne til økonomirådgivningstelefonen. Intervjuene

Detaljer

Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015

Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015 Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015 Denne rapporten er utarbeidet på bakgrunn av tjenestens styringssystem, og et ledd i internkontrollen. Den sammenfatter resultatene av brukerundersøkelse

Detaljer

Resultat av. Pasienterfaringsundersøkelse

Resultat av. Pasienterfaringsundersøkelse Resultat av Pasienterfaringsundersøkelse Juni 2015 Innhold 1.0 Innledning... 3 1.1 Bakgrunn for undersøkelsen... 3 1.2 Gjennomføring av undersøkelsen... 3 2.0 Resultater... 4 2.1 Personalia... 4 2.2 Bolig...

Detaljer

Brukerundersøkelser helse og omsorg 2017

Brukerundersøkelser helse og omsorg 2017 Brukerundersøkelser helse og omsorg 2017 Antall respondenter og svarprosent pr. undersøkelse 2017: Brukerundersøkelse Respondenter Svar Svarprosent Ergo- og fysioterapitjenesten - brukere 68 15 22 Helsestasjon

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

Ruspolitisk Handlingsplan. Bruker og pårørende perspektiv

Ruspolitisk Handlingsplan. Bruker og pårørende perspektiv Ruspolitisk Handlingsplan Bruker og pårørende perspektiv NKS Veiledningssenter for pårørende til rusmiddelavhengige i Midt Norge. Et av 5 Veiledningssenter i landet. Et i hver helseregion. Vi har en treårs,

Detaljer

Flere med brukerstyrt personlig assistent

Flere med brukerstyrt personlig assistent Flere med brukerstyrt personlig assistent Brukerstyrt personlig assistanse er en tjeneste til personer med nedsatt funksjonsevne hvor tjenestemottaker i stor grad selv bestemmer hvordan hjelpen skal ytes.

Detaljer

BOLIG FOR VELFERD MÅLSETNINGER

BOLIG FOR VELFERD MÅLSETNINGER BOLIG FOR VELFERD MÅLSETNINGER OVERORDNEDE MÅLSETNINGER, JFR. TILTAK 6, TILTAKSPLANEN. OVERSENDELSE KMD OG ØVRIGE DEPARTEMENTER TIL ORIENTERING, 19.6.2015 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 1.1 Om

Detaljer

10. Vold og kriminalitet

10. Vold og kriminalitet 10. og menn er ikke i samme grad utsatt for kriminalitet. Blant dem som blir utsatt for vold, er det forskjeller mellom kjønnene når det gjelder hvor voldshandlingen finner sted og offerets relasjon til

Detaljer

Bærum sykehus omdømme i etterkant av den såkalte Ventelistesaken - 2010. Utarbeidet av: Oddvar Solli

Bærum sykehus omdømme i etterkant av den såkalte Ventelistesaken - 2010. Utarbeidet av: Oddvar Solli Bærum sykehus omdømme i etterkant av den såkalte Ventelistesaken - 2010 Utarbeidet av: Oddvar Solli Agenda Bakgrunn Resultater - Kjennskap til Bærum sykehus - Vurderinger av Bærum sykehus Oppsummering

Detaljer

BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I BARNEHAGENE VÅREN 2015

BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I BARNEHAGENE VÅREN 2015 BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I BARNEHAGENE VÅREN 2015 OM UNDERSØKELSEN FORMÅL Undersøkelsen gjennomføres for å få økt forståelse av de foresattes perspektiver og erfaringer med barnehagene. Resultatene

Detaljer

Solvaner i den norske befolkningen. Utført på oppdrag fra

Solvaner i den norske befolkningen. Utført på oppdrag fra Solvaner i den norske befolkningen Utført på oppdrag fra Mai 2014 Innhold Innledning... 3 Materiale og metode... 3 Hovedfunn... 4 Solvaner i Norge... 7 Solvaner på sydenferie... 13 Bruk av solarium...

Detaljer

Marnardal kommune 2016: Innbyggerundersøkelse om Nye Lindesnes

Marnardal kommune 2016: Innbyggerundersøkelse om Nye Lindesnes Marnardal kommune 216: Innbyggerundersøkelse om Nye Lindesnes Mai 216 Eva Kvelland Ordkraft Bakgrunn og metode Undersøkelsen er gjennomført av Ordkraft AS og Respons Analyse på oppdrag fra Marnardal kommune.

Detaljer

Deres ref.: 2003/09785 PPU LM Vår ref.: /Bjørg Norli 20. januar 2004

Deres ref.: 2003/09785 PPU LM Vår ref.: /Bjørg Norli 20. januar 2004 Justis- og politidepartementet Postboks 8005, Dep. 0030 OSLO Att.: Lars Meling Deres ref.: 2003/09785 PPU LM Vår ref.: 110-965/Bjørg Norli 20. januar 2004 Høringsuttalelse til forslag om Lov om forsøksordning

Detaljer

Unntatt offentlighet Off.l. 14 BERGEN KOMMUNE Sosial, bolig og områdesatsing/etat for psykisk helse og rustjenester

Unntatt offentlighet Off.l. 14 BERGEN KOMMUNE Sosial, bolig og områdesatsing/etat for psykisk helse og rustjenester BERGEN KOMMUNE Sosial, bolig og områdesatsing/etat for psykisk helse og rustjenester Til Styringsgruppen BrukerPlan 2014 Kopi til: Fra: Arbeidsgruppen BrukerPlan 2014 Dato: 07. oktober 2014 Fagnotat Saksnr.:

Detaljer

Handel- og reisevaneundersøkelse i Bodø kommune August/september 2016

Handel- og reisevaneundersøkelse i Bodø kommune August/september 2016 Handel- og reisevaneundersøkelse i Bodø kommune August/september 216 Sentio Research Norge AS Rapport Fredrik Solvi Hoen 9.9.216 Innhold Oppsummering...2 Metode og datainnsamling...3 Feilmarginer...4 Demografiske

Detaljer

Forbruk av heroin i Norge. Anne Line Bretteville-Jensen og Ellen J. Amundsen

Forbruk av heroin i Norge. Anne Line Bretteville-Jensen og Ellen J. Amundsen Forbruk av heroin i Norge Anne Line Bretteville-Jensen og Ellen J. Amundsen SIRUS Statens institutt for rusmiddelforskning Oslo 2009 1 Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) ble opprettet 1.

Detaljer

Oppfølgingsstudie av Ytrebygdamodellen

Oppfølgingsstudie av Ytrebygdamodellen Kari Hjellum & Mads Hagebø RAPPORT9 Utgitt av Stiftelsen Bergensklinikkene Oppfølgingsstudie av Ytrebygdamodellen Ut av kontoret DEL II Heftets tittel: Oppfølgingsstudie av Ytrebygdamodellen Ut av kontoret

Detaljer

Brukerundersøkelse blant offentlige rekvirenter av farskaps- og slektskapstester ved Avdeling for Familiegenetikk, 2012

Brukerundersøkelse blant offentlige rekvirenter av farskaps- og slektskapstester ved Avdeling for Familiegenetikk, 2012 Brukerundersøkelse blant offentlige rekvirenter av farskaps- og slektskapstester ved Avdeling for Familiegenetikk, 2012 I perioden april/mai 2012 gjennomførte avdelingen en brukerundersøkelse for offentlige

Detaljer

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte.

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte. 1 Frivillighet Norge har utført to undersøkelser for å få vite mere om den frivillige innsatsen, motivasjonen for å gjøre frivillig innsats og hvilke forventninger organisasjonene selv og publikum har

Detaljer

Ofot ønsket å gjøre dette for å finne ut hva vi gjør som er bra, og hva vi kan bli bedre på for nåværende og fremtidige ungdommer.

Ofot ønsket å gjøre dette for å finne ut hva vi gjør som er bra, og hva vi kan bli bedre på for nåværende og fremtidige ungdommer. Oslo kommune Bydel Østensjø Østensjø barneverntjeneste Oppfølgingstjenesten, Ofot Resultater fra brukerundersøkelse for tiltak hybel med oppfølging. Ofot laget en brukerundersøkelse der vi ønsket å få

Detaljer

Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune

Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune Kommunalt utgangspunkt Vi erkjenner at dagens velferdstjenester til barn

Detaljer

Bolig i skjæringspunktet 1. og 2. linjen

Bolig i skjæringspunktet 1. og 2. linjen Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Bolig i skjæringspunktet 1. og 2. linjen Ellen Kobro, spesialrådgiver Helse og velferdsetaten, Oslo kommune 25.11.10 Brukere med omfattende tjenestebehov Helsedirektoratets

Detaljer

Rapport: Bruk av alternativ behandling i Norge 2012

Rapport: Bruk av alternativ behandling i Norge 2012 Rapport: Bruk av alternativ behandling i Norge 2012 Denne undersøkelsen er utført for NAFKAM (Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin) av Ipsos MMI som telefonintervju i november

Detaljer

Nettrapport SIRUS februar Narkotikasituasjonen i kommunene

Nettrapport SIRUS februar Narkotikasituasjonen i kommunene Nettrapport SIRUS februar 2006 Innledning Narkotikasituasjonen i kommunene 2002-2004 Basert på informasjon fra helse- og sosialetaten og politiet Kristin Buvik 1 og Ellen Amundsen 2 Å ha en oversikt over

Detaljer

Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten. Dato for utfylling:

Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten. Dato for utfylling: Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten Dato for utfylling: ID nr: NB: Når det spørres om opplysninger vedrørende foreldrene, kan opplysninger bare gis om den

Detaljer

Eldre personer med utviklingshemning En nasjonal kartlegging av botilbud og forekomsten av demens- og kreftsykdommer. Trude Helen Westerberg

Eldre personer med utviklingshemning En nasjonal kartlegging av botilbud og forekomsten av demens- og kreftsykdommer. Trude Helen Westerberg Eldre personer med utviklingshemning En nasjonal kartlegging av botilbud og forekomsten av demens- og kreftsykdommer Trude Helen Westerberg RAPPORT Eldre personer med utviklingshemning En nasjonal kartlegging

Detaljer

På ubestemt tid Kartlegging av bruken av og kvaliteten på døgnovernattingssteder og andre former for kommunalt disponerte midlertidige boliger

På ubestemt tid Kartlegging av bruken av og kvaliteten på døgnovernattingssteder og andre former for kommunalt disponerte midlertidige boliger På ubestemt tid Kartlegging av bruken av og kvaliteten på døgnovernattingssteder og andre former for kommunalt disponerte midlertidige boliger Evelyn Dyb Norsk institutt for by og regionforskning Frokostseminar

Detaljer

Økonomisk rapport for utviklingen i duodji

Økonomisk rapport for utviklingen i duodji Økonomisk rapport for utviklingen i duodji Oppdragsgiver: Sámediggi /Sametinget Dato: 20.august 08 FORORD Asplan Viak AS har utarbeidet økonomisk rapport for utviklingen i duodji for året 2007. Rapporten

Detaljer

Friskere liv med forebygging

Friskere liv med forebygging Friskere liv med forebygging Rapport fra spørreundersøkelse Grimstad, Kristiansand og Songdalen kommune September 2014 1. Bakgrunn... 3 2. Målsetning... 3 2.1. Tabell 1. Antall utsendte skjema og svar....

Detaljer