Masteroppgave i rehabilitering

Transkript

1 Masteroppgave i rehabilitering Å høre er arbeid Tunghørte i arbeidslivet Høgskolen i Bodø Mai 2008

2 Forord I rörelse Den mätte dagen, den är aldrig störst. Den bästa dagen är en dag av törst. Nog finns det mål och mening i vår färd Men det är vägen, som är mödan värd. Karin Boye Å være student etter å ha passert 50 år og samtidig være i full jobb kan være en utfordring. Men å lære, både i livet og av livet, er spennende. Studiet har gitt meg ny kunnskap og jeg har fått erfaringer jeg tar med i fortsettelsen, - i livet og i arbeidet mitt. Det är vägen, som är mödan värd. Jeg vil takke Briskeby skole og kompetansesenter som inviterte meg med i prosjektet Behold jobben!. En stor takk til deltakerne i prosjektet som har delt sine erfaringer med meg. Det gjorde det mulig for meg å skrive om et tema som engasjerer meg sterkt. En stor takk til seniorforsker Trond Bliksvær som har veiledet meg, utfordret og støttet meg til nesten alle tider på døgnet. Hans velvillighet og fleksibilitet har vært viktig for meg i arbeidet med oppgaven. Og takk til familien min som har forståelse for at jeg må være I rörelse! Leknes, 13. mai 2008 Åse Wrålsen 2

3 Innhold 1. Innledning s Bakgrunn for valg av tema s Prosjekt Behold jobben! s Problemstilling s Avklaringer, definisjoner og avgrensninger s Hva er hørselshemming s Døve s Tunghørte s Avgrensning utfordringer knyttet til tunghørthet s Beskrivelse av feltet s Hvor mange er tunghørte s Tunghørthet s Støyskader i arbeidslivet s Funksjonshemming s Tunghørthet som funksjonshemming s Metode s Prosjekt Behold jobben! s Valg av metode s Godkjenning og samtykke s Observasjon s Intervju s Annen informasjon s Validitet s Troverdighet s Bekreftbarhet s Overførbarhet s Etiske vurderingers s Forskning om tunghørte og rehabilitering s Rehabilitering s Empowerment og mestring i rehabilitering s Mestring og hørselstap s Erkjennelse og åpenhet om hørselstapet s Høreapparatet som hjelpemiddel til mestring s Mestring og kommunikasjonsstrategier ved tunghørthet s Psykososiale problemer ved hørselstap s Sosialt liv, fritid og familieliv s Likemenn s Oppsummering Mestring og hørselstap s Arbeidslivet s. 31 3

4 Arbeidslivet som livsarena s Funksjonshemmede i arbeidslivet s Tunghørte i arbeidslivet s Tunghørtes dobbeltarbeid s Tilrettelegging på arbeidsplassen s Sosial inkludering på arbeidsplassen s Tunghørte i det nye arbeidslivet s Oppsummering Arbeidslivet s Rehabilitering for hørselshemmede s Målsettinger og erfaringer s Møte med hjelpeapparatet og mestring s Høreapparat og hjelpemidler s Arbeidslivet og helhetlig rehabilitering s Kunnskap og kompetanse om hørselsfeltet s Oppsummering rehabilitering for tunghørte s Erfaringer Tunghørte og arbeidsliv s Innledning s Presentasjon av informantene s Analyse av dataene s Å være i arbeid s Om høreapparatene s Tilrettelegging på arbeidsplassen s Kolleger og åpenhet om hørselstapet s Ledelsen - åpenhet og forståelse. s Sosiale forhold på arbeidsplassen s Sosiale forhold utenom jobben og fritid s Mestringsstrategier s Hva har skjedd i løpet av kurset? s Oppsummering s Drøfting Konklusjoner s Helhetlig rehabilitering for tunghørte i arbeidslivet s Prosjekt Behold jobben! og helhetlig rehabilitering s. 62 Litteraturliste s. 65 Vedlegg 1 s. 70 Vedlegg 2 s. 71 Vedlegg 3 s. 72 4

5 1 Innledning I dagens arbeidsliv er god evne til kommunikasjon nødvendig uavhengig av yrke og hva vi arbeider med. Møter og dialog med medarbeidere er en del av arbeidsdagen vår og vi skal forholde oss til kunder, brukere og samarbeidspartnere gjennom direkte tjenester eller samhandling. Vi skal være faglig oppdatert og videreutvikle oss innenfor vårt arbeidsfelt, delta i medarbeideropplæring og gå på kurs. Arbeidstempoet er høyt og beskjeder gis idet vi passerer hverandre i korridoren. Når den ene i kommunikasjonssituasjonen ikke oppfatter det som blir sagt oppstår det fort problemer. Om sjefen kommer i kontordøren min mens jeg sitter i en telefonsamtale og gir beskjed om at jeg kan bruke femti eller femten tusen kroner til prosjektet mitt, har det stor betydning for både sjefen min og meg selv at jeg faktisk oppfattet beskjeden riktig. Utfordringen for tunghørte er å høre, og det er arbeid å høre, sier Hanne. Arbeidsplassen er ikke lengre bare et sted vi må være for å tjene til livets opphold, men er blitt en viktig livsarena for de fleste av oss. Jobben er blitt en del av vår identitet og vi blir i sosial sammenheng identifisert med det vi er i arbeidslivet. Arbeidet gir oss anerkjennelse og sosial status. I tillegg er det et sentralt samfunnsmål at flest mulig av oss skal delta i arbeidslivet. Hørselshemmede har lavere yrkesdeltakelse enn befolkningen for øvrig. Å finne løsninger som kan bidra til at alle har en reell mulighet til deltakelse i arbeidslivet må være målet, både for arbeidstakere, arbeidsgivere og overordnede myndigheter i arbeidslivet. 1.1 Bakgrunn for valg av tema I mitt masterstudium i rehabilitering har jeg ansett rehabilitering til arbeid som et sentralt og interessant tema opp mot mitt arbeid som samfunnsplanlegger i kommunal virksomhet. Mange tjenesteområder berører rehabiliteringsprosessen og forutsetter samarbeid og samhandling mellom flere ulike aktører. Samarbeid og samhandling mellom tjenester og tjenestenivåer oppleves gjerne som den største utfordringen i en rehabiliteringsprosess. Det kan ofte synes som det er arbeidstakerens egen vilje og ønske om å være i arbeid som er avgjørende for utfallet. Hørselshemmede assosieres ofte med døve eller eldre personer med høreapparat. Det er lite kunnskap om hørselshemming generelt i befolkningen og hørselshemmede møter ulike, ofte negative holdninger til funksjonshemmingen (Berge og Lorentsen 2004). Utviklingen de senere årene har vist at hørselsproblemer rammer stadig flere mennesker i alle aldrer og antall 5

6 tunghørte i yrkesaktiv alder er økende. De utfordringer hørselshemmede møter i arbeidslivet er ikke opplagte og synlige på en arbeidsplass. Barrierer for deltakelse finnes på flere områder der kommunikasjon er det sentrale. Flere undersøkelser de senere årene viser at tunghørte har lavere yrkesdeltakelse enn andre (Eide og Gundersen 2004, Clausen 2003, Christensen 2006). Som pårørende har jeg vært aktiv i brukerorganisasjonen Hørselshemmedes Landsforbund gjennom mange år og har det meste av tiden hatt sentrale verv i organisasjonen. Det har gitt meg en særlig innsikt i tunghørtfeltet og bidratt til interesse for feltet. Gjennom ca 20 år har jeg fulgt tunghørtes situasjon gjennom behandlingstilbud som gis, tilrettelegging innenfor ulike samfunnsarenaer, og gjennom hvordan tunghørte møtes i samfunnet generelt. Briskeby skole og kompetansesenter as er et senter som eies og drives av Hørselshemmedes Landsforbund (HLF). HLF er en organisasjon som arbeider for hørselshemmede og har i dag over medlemmer. Skoledelen ved Briskeby er en videregående skole for tunghørt ungdom. Det statlige spesialpedagogiske støttesystemet (Statped), som er underlagt Utdanningsdirektoratet, kjøper denne tjenesten av Briskeby og skolen er slik en enhet i Statped. Ved siden av videregående skole driver sentret utviklingsarbeid innenfor feltet rehabilitering for tunghørte og gir rehabiliteringstilbud til tunghørte. Jeg ble av administrerende direktør ved kompetansesentret invitert til å følge et rehabiliteringsprosjekt for yrkesaktive hørselshemmede kalt Behold jobben! - Et helhetlig kursopplegg med hørselshemmede arbeidstakere, som en del av mitt masterstudie. Prosjektet ble iverksatt vinteren 2007 ved sentret. Jeg valgte å knytte min masteravhandling til prosjektet. I fortsettelsen benevnes prosjektet Behold jobben!. 1.2 Prosjekt Behold jobben! I følge prosjektbeskrivelsen er målsettingen i prosjekt Behold jobben! å utvikle et helhetlig kursopplegg for tunghørte som er i arbeid. Når en person får et hørselstap i voksen alder går det vanligvis lang tid før han erkjenner hørselstapet og blir bevisst på hva som må gjøres for å forhindre at han blir skjøvet ut av arbeidslivet. Videre er prosjektet faglig sett tuftet på prinsippene om tverrfaglighet og den lærende organisasjon. Det skal arbeides ut fra en tese om at kunnskap fører til en erkjennelse og erkjennelse fører til handling. Det er derfor avgjørende at deltakerne får så mye kunnskap om egen situasjon at de begynner å handle på en måte som fører til positiv forandring. Prosjektet vil også rette seg mot fagmiljø med tanke 6

7 på kompetanseheving og mot de arbeidslivsmyndigheter som har som mål å skape et inkluderende arbeidsliv. Der det er naturlig vil man ha kontakt med deltakers arbeidsgiver. Prosjektet skal videre bidra til en systematisering av arbeidet med myndiggjøring av tunghørte i arbeidslivet, kompetanseheving av fagpersoner, og legge til rette for videre implementering av metoden. Det er et viktig mål å etablere et tilbud som kan være bærekraftig også etter endt prosjektperiode. I prosjektperioden vil ikke deltakerne få dekket kurskostnadene fra NAV, men det er en målsetning å fortsette kursopplegget med offentlig finansiering etter endt prosjektperiode. Prosjektet finansieres med midler fra Helse og Rehabilitering. Empowerment beskrives som en grunnleggende tanke i prosjektarbeidet i den betydning at deltakerne skal istandsettes til å mestre egen arbeidssituasjon gjennom bevisstgjøring av egne ressurser, egne muligheter og motivasjon. Arbeidstakeren skal gjennom individuell oppfølging få hjelp til å klare seg uten bistand i arbeidssituasjonen. Tunghørte står overfor mange utfordringer i arbeidslivet i tilknytning til sin funksjonshemming. Prosjektet er et nytt tiltak rettet mot yrkesaktive tunghørte og er et nytt tiltak som ikke har vært utprøv tidligere for tunghørte arbeidstakere. Erfaringene fra prosjektet vil ha betydning for utvikling av rehabiliteringstilbud for tunghørte i arbeidslivet. 1.3 Problemstilling Mange enkelttiltak er iverksatt de siste årene for å forhindre at funksjonshemmede blir skjøvet ut av arbeidslivet. Tiltakene har vist seg å ikke nå den ønskede effekten. Prosjektet Behold jobben! er et rehabiliteringstiltak som har som mål å bidra til at yrkesaktive tunghørte kan være i jobb og ha en god arbeidssituasjon. Samtidig er det slått fast at rehabiliteringstilbudet til hørselshemmede er fragmentert, uoversiktlig og mangler et helhetsperspektiv (Sosial og Helsedepartementet 2002). Hørselsrehabilitering har i størst grad omfattet høreapparat og tekniske hjelpemidler og man har hatt en medisinsk og teknisk tilnærming til hørselstapet. Fra et faglig ståsted kan det synes uavklart hva et helhetlig rehabiliteringstilbud til tunghørte skal inneholde. Ut fra dette velger jeg en problemstilling som jeg deler i to hovedområder. 7

8 Problemstilling: Hva må et rehabiliteringstilbud for tunghørte inneholde for at det skal oppleves helhetlig? Hvilken betydning har et helhetlig rehabiliteringstilbud for arbeidssituasjonen for tunghørte? Kan et kursopplegg som Behold jobben! møte tunghørtes rehabiliteringsbehov i et helhetlig rehabiliteringsperspektiv i arbeidslivet? Den første delen av problemstillingen vil jeg belyse, og søke å avklare, gjennom en gjennomgang av tidligere forsking i tilknytning til feltet. Det innebærer en gjennomgang av hva litteraturen sier om hvilke konsekvenser funksjonstapet medfører og hvilke rehabiliteringsbehov det gir tunghørte. På bakgrunn av litteraturen vil jeg vurdere hvordan dagens rehabiliteringstilbud fungerer for tunghørte. Andre del vil jeg belyse gjennom en kvalitativ undersøkelse i tilknytning til prosjektet Behold jobben, der jeg vil se kursopplegget opp mot helhetlig rehabilitering for tunghørte i arbeidslivet. 2 Avklaringer, definisjoner og avgrensninger I det følgende vil jeg gå gjennom områder jeg mener er nødvendig å avklare i forhold til min problemstilling og det jeg vil undersøke i min avhandling. Det vil også bidra til en avgrensning av temaet for avhandlingen. 2.1 Hva er hørselshemming? Hørselshemming brukes som en fellesbetegnelse på alle typer og grader av hørselstap. Begrepet hørselshemmede brukes i daglig tale om både døve og tunghørte. Hørselshemmede deles inn i hovedgruppene tunghørte og døve etter hørselstapets alvorlighetsgrad. Hørselstapet kan være medfødt eller ervervet på et senere tidspunkt i livet. Det kan oppstå plutselig som følge av en skade eller det kan utvikle seg gradvis. Et progredierende hørselstap kan utvikle seg over flere år eller trinnvis. Tidspunktet for når hørselstapet oppstår og graden vil gi ulike konsekvenser og det skilles mellom medfødt og ervervet hørselstap. Døvblitte omfatter mennesker som har mistet hørselen etter å ha lært talespråket eller i voksen alder. For noen døveblitte oppleves det naturlig å gå inn i det døve miljøet og bruke tegnspråk, mens andre velger en tilknytning til tunghørte. 8

9 2.2 Døve Statens helsetilsyn benytter følgende definisjon av døvhet i sin Veileder i habilitering og rehabilitering av mennesker med synstap og hørselstap: Døvhet er et høygradig hørselstap som i vesentlig grad reduserer mulighetene for oppfattelse av tale via hørselsinntrykk og kontroll over egen taleproduksjon. Absolutt døvhet vil si at man ikke oppfatter noe ved noen frekvens ved rentoneaudiometri 1. (Statens helsetilsyn 2000, s. 24) Det antas at det er om lag 4000 døve i den norske befolkningen i dag. Døve kommuniserer med tegnspråk som betegnes som et gestuelt/visuelt språk. Førspråklige døve har tegnspråk som sitt førstespråk. Mange døve er tospråklige med tegnspråk som førstespråk. Språk henger sammen med identitet og kultur, og tegnspråk har alltid vært den grunnleggende faktor for det som betegnes som døves kultur og døv identitet. Ohna viser til definisjonen hos Sander m/fl. (1982): Døvekulturen er det livsmønster som betinges eller er avhengig av det visuelle språket, tegnspråket (Sander m/fl. 1982, s.24), og sier definisjonen i likhet med mange andre definisjoner peker på at døvekultur handler om et felles sett av holdninger og verdier som kan knyttes opp mot tegnspråket (Ohna 1995). Norges Døveforbund (NDF) presenterer seg på sin hjemmeside som en interesseorganisasjon for landets tegnspråklige (Norges Døveforbund 2008). For å styrke det norske tegnspråkets status som et minoritetsspråk i Norge, kjempes det for at norsk tegnspråk skal bli et offisielt språk i Norge. Retten til opplæring i og på tegnspråk for elever i skolen kom For 20 år siden startet man med cochlea-implantat (CI) operasjoner i Norge og i dag opereres 90 % av barn som fødes som døv. Implantatet stimulerer hørselsnerven direkte ved at elektriske impulser stimulerer hørselsnerven slik at hjernen oppfatter lyd. CI normaliserer ikke hørselen, men forbedrer hørselen slik at taleoppfattelsen blir atskillig bedre for personer som er døve eller sterkt tunghørte. CI gjør ikke døve hørende. De som får best utbytte av CI vil kunne fungere som tunghørte. Døve barn vil kunne utvikle en hørselsstatus som er funksjonell for utvikling av talespråk og for kommunikasjon basert på talespråk. (Falkenberg 2007). 1 Audiologisk undersøkelse som viser høreterskler i frekvensområder viktige for taleoppfattelse. Gjøres ved å sende rene toner inn i hodetelefoner, som videre markeres i en graf som kalles et audiogram (Statped 2008). 9

10 Det er utilstrekkelig å forstå døve kun som funksjonshemmede. De fleste døve opplever seg ikke som ufullstendige eller funksjonshemmede, men blir gjennom delaktighet i et tegnspråklig fellesskap medlemmer i en språklig minoritet. Det setter fokus på det etniske trekket (Breivik 2007). CI førte til sterke debatter i døve- og tunghørtmiljøene om den etiske siden ved CI. Døve opplevde at det berørte deres identitet sterkt. Etter hvert har man i døvemiljøene sett at CI gir døve nye muligheter, men talespråket kommer igjen inn som en trussel i forhold til tegnspråket. Tegnspråket, som er det som binder sammen døvesamfunnet, kommer under press etter flere års kamp for anerkjennelse av språket. I dag går diskusjonen, også i fagmiljøene, om hvorvidt de som får CI skal bruke tegnspråk eller ikke, ved siden av talespråk. 2.3 Tunghørte Tunghørthet defineres i Statens helsetilsyns Veileder i habilitering og rehabilitering av mennesker med synstap og hørselstap slik: Tunghørthet er hørselstap av moderat karakter som ikke utelukker taleoppfattelse og talekontroll via hørselen, men hindrer det i ulik grad. Tunghørthet avhjelpes vanligvis med høreapparat og eventuelt andre hørselshjelpemidler. Vanligvis vil mennesker som er tunghørte utnytte sin hørselsrest maksimalt, men noen vil også ha fordel av å bruke ulike former for gestuell/visuell kommunikasjon; tegnspråk, tegn og tale eller tegn som støtte for talen. (Statens helsetilsyn 2000, s. 24) Til forskjell fra døve har ikke tunghørte sin egen kultur og identitet knyttet til et eget språk. Tunghørte bruker vanligvis ikke tegnspråk, men mange har nytte av tegn som støtte til talen. Mange får et hørselsproblem i ung eller voksen alder og har en identitet som normalthørende, og de som har et hørselstap fra barndommen av vokser opp i et hørende miljø. For tunghørte kan livet derfor bli mer komplekst. Man er verken hørende eller døv. Man lever i et hørende samfunn, på de hørendes premisser, der forståelsen av nedsatt hørsel oppleves fraværende. I mange sammenhenger i samfunnslivet faller tunghørte mellom to stoler nettopp fordi de verken er hørende eller døve. Forskningslitteratur om tunghørte finnes i begrenset grad, og forsking om hørselstap og hørselshemming omhandler i størst grad døve. Det samme gjelder i annen litteratur, som historikk og skjønnlitteratur. Opp gjennom tidene har man hatt en teknisk tilnærming til hørselstapet, og målet har vært å kompensere teknisk for hørselstapet gjennom høreapparatet 10

11 og akustiske forhold i miljøet. Tunghørthet skulle overvinnes og bekjempes, ikke erkjennes, og det er skrevet lite om de konsekvenser nedsatt hørsel innebærer (Grønlie 2005). 2.4 Avgrensning utfordringer knyttet til tunghørthet Denne oppgaven vil omhandle tunghørte og utfordringer knyttet til tunghørthet. Selv om døve og tunghørte har en funksjonsnedsettelse som har utgangspunkt i det samme, hørselstap, er det grunn til å anta at det er stor forskjell i de konsekvenser det gir. Termen hørselshemmede brukt om både døve og tunghørte kan bidra til å tilsløre distinksjonen mellom døv og tunghørt. Det at det eksisterer to nasjonale organisasjoner, NDF og HLF, som organiserer hørselshemmede ved siden av hverandre indikerer at det er et skille mellom gruppene døve og tunghørte (Ohna 1995). Døve baserer sin kommunikasjon på tegnspråk og baserer sin identitet på døves kultur. Tunghørte bruker norsk talespråk og relaterer seg til samfunnet for øvrig. Det gir ulike utfordringer for døve og tunghørte som individer i samfunnet. Døvhet er på ingen måter enklere som funksjonshemming, men for utenforstående vil det være lettere å forstå de konsekvenser det medfører, enn tunghørthet som innebærer en hørsel som fungerer delvis. Informasjonsnivået i befolkningen om hørsel og høreapparat er lav. Man skjønner at en person som er døv ikke kan delta i en samtale mellom hørende, men har ofte en oppfatning om at tunghørte hører normalt når høreapparatet er på plass. Det er tungvint å prate med en person som hører dårlig. Det stiller krav til kommunikasjonssituasjonen som en ikke behøver å ta hensyn til ellers, både for den som er tunghørt og for den som ikke er det. Myter som han hører det han vil høre møter tunghørte fortsatt. Eventyret God dag, mann økseskaft! der den tunghørte bidro til å skape vittighetslitteratur henger enda ved holdningene i samfunnet til tunghørthet. (Grønlie 2005). Når jeg i det følgende bruker begrepet hørselshemmede refererer jeg til tunghørte og jeg vil sannsynligvis komme til å bruke begrepene hørselshemmede og tunghørte om hverandre. Men med mindre annet poengteres refererer jeg til tunghørte. 11

12 3 Beskrivelse av feltet I dette kapittelet vil jeg gi en beskrivelse av tunghørtfeltet. Jeg vil kort beskrive hva hørselstap er og skyldes. Videre vil jeg se tunghørthet opp mot definisjonen av funksjonshemming. 3.1 Hvor mange er tunghørte? I desember 2002 la Helsedepartementet og Sosialdepartementet sammen fram en handlingsplan for rehabilitering for hørselshemmede: Et helhetlig rehabiliteringstilbud til hørselshemmende. Planen legger til grunn at det er hørselshemmede i Norge, det vil si 14,5 prosent av befolkningen. Tallene er basert på beregninger fra tidligere Statens institutt for folkehelse og har utgangspunkt i audiometriske prøver i forbindelse med Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag i (NTNU 2008). I følge Hørselshemmendes Landsforbund bruker nordmenn høreapparat. Det ble i 2006 formidlet høreapparat for 275 millioner kroner og tall fra 2007 viser at det ble formidlet andre hørselstekniske hjelpemidler for om lag 140 millioner kroner (Helsedirektoratet 2007). Ved ny saldering av statsbudsjettet i november 2007 ble det satt av 455 millioner kroner til høreapparat i Folketrygdens budsjett (Finansdepartementet 2007). 3.2 Tunghørthet Hørselshemming omfatter mange forskjellige typer og grader av hørselstap og innenfor gruppen tunghørte befinner det seg både høreapparatbrukere og tunghørte som opplever at de ikke har nytte av et høreapparat. Hvordan hørselen fungerer i forhold til kommunikasjon vil variere ut fra den enkeltes hørselstap. Flere faktorer kan spille inn i forhold til hvordan den tunghørte opplever sitt hørselstap. I tillegg kommer diagnoser som Tinnitus og Ménières sykdom som gjerne er direkte relatert til hørselstap. Hvordan hørselstapet arter seg vil ha sammenheng med skaden som har oppstått. Noen kan ha en dårligere hørsel i sammenheng med bakgrunnsstøy, mens det fungerer godt i stille omgivelser. Andre kan ha problemer med noen frekvensområder, retningshørselen eller forvrengning av lyd. Den diagnostiserte hørsel og personens oppfattelse av egen hørsel kan være forskjellig. Hvordan hørselstapet mestres, og sosiale og psykiske faktorer kan spille inn. Mestring og opplevelse av eget hørselstap betegnes som funksjonell hørsel (Christensen 2006). 12

13 Tinnitus (øresus) nevnes her fordi det er det vanligste tilleggsproblemet ved hørselstap, og rammer stadig flere. I følge Helsedirektoratets rapport Behandlingstilbud for tinnitusrammede rammes 15 % av befolkningen av vedvarende tinnitus. Den mest vanlige måten å definere tinnitus på er opplevelse av lyd som ikke skyldes noen ytre stimulering (Sosial- og helsedirektoratet 2005). Tinnitus-lyden gir mange følgeplager og mange tinnitusrammede får redusert sosial og yrkesmessig yteevne som konsekvens av følgeplagene. 3.3 Støyskader i arbeidslivet En årsak til at stadig flere yrkesaktive får hørselsproblemer er støyskader. I arbeidslivet er dette en voksende utfordring. 60,7 % av innmeldte sykdommer til Arbeidstilsynets sykdom og skaderegister i 2007 gjaldt støyskader (Arbeidstilsynet 2008). I en rapport fra det danske arbeidsmiljøinstituttet kommer det fram at en rekke andre bransjer i arbeidslivet enn de vi vanligvis forbinder med støy på arbeidsplassen, som eksempelvis byggebransjen, nå melder om støy i arbeidsmiljøet. Dette dreier seg om det som blir kalt støy fra menneskelig aktivitet, og lærere og førskolelærer er blant de yrkesgruppene som opplever flest problemer i forhold til nedsatt hørsel, tinnitus og lydoverfølsomhet (Lund 2006). Støyskader gir et permanent, nevrogent hørselstap. Tinnitus følger ofte med hørselstap forårsaket av støyskader. 3.4 Funksjonshemming Begrepet funksjonshemming har vært beskrevet på ulike måter og definisjonen har vært under endring de siste tiårene. Tradisjonelt har funksjonshemming vært sett på som et medisinsk problem knyttet til individet, som følge av fysisk eller psykisk sykdom eller skade, medfødt eller ervervet, der årsaken til funksjonshemmingen lå i funksjonsnedsettelsen. En annen tilnærming er det som blir kalt den sosiale modellen der fokuset rettes mot individets omgivelser som den egentlige årsak til funksjonshemming. Ulike fag- og interessepolitiske miljøer har bidratt til den forståelsen som ligger til grunn for den definisjonen som i dag brukes i offentlig sammenheng, og som kan sees som en tilnærming mellom den medisinske forståelsen og den sosiale modellen. Hvordan begrepet offisielt defineres og forstås kan ha stor betydning ved valg av politiske strategier og ved utformingen av politiske innsatsområder for mennesker med funksjonshemming. Definisjonen som ligger til grunn for forståelsen av begrepet funksjonshemming kom i NOU 2001:22 Fra bruker til borger og betegnes gapmodellen: 13

14 Funksjonshemmede forhold viser til et gap eller et misforhold mellom forutsetningene til mennesker med redusert funksjonsevne og de krav miljøet og samfunnet stiller til funksjon på områder av vesentlig betydning for å etablere og opprettholde selvstendighet og en sosial tilværelse. Når betegnelsen funksjonshemmet brukes om personer vises det til de som får sin praktiske livsførsel vesentlig begrenset på grunn av gapet eller misforholdet mellom personens nedsatte funksjonsevne og miljøets/samfunnets krav (NOU 2001:22 Fra bruker til borger, s. 17). Definisjonen innebærer en relasjonell forståelse av funksjonshemming og vektlegger miljøets betydning og samfunnsskapte barrierer. Det innebærer at i noen situasjoner eller omgivelser kan en person med funksjonsnedsettelse være hemmet, men ikke i andre situasjoner eller omgivelser. Hvorvidt en person er funksjonshemmet eller ikke beror på omgivelsene og situasjonen vedkommende er i. 3.5 Tunghørthet som funksjonshemming Tunghørthet betegnes som en skjult funksjonshemming, det synes ikke og er ikke lett å forstå for andre. Fordi funksjonshemmingen ikke er synlig er det den hørselshemmede selv som må gjøre omgivelsene oppmerksom på sitt hørselstap. Når funksjonsnedsettelsen innebærer kommunikasjonsbarrierer, som gjennom praktisk eller teknisk tilrettelegging kan fjernes, er hørselshemming i stor grad en relasjonell funksjonshemming. Et enkelt eksempel er at i et rom som er teknisk tilrettelagt med teleslynge vil en tunghørt høreapparatbruker ikke oppleve seg funksjonshemmet fordi kommunikasjonsbarrierene er fjernet. Forholdet mellom funksjonsnedsettelsen og handikapet vil for tunghørte avhenge av muligheter til å kompensere for hørselstapet gjennom hjelpemidler og i samspill med omgivelsene (Clausen 2003). Kommunikasjon er grunnleggende for menneskets sosiale utvikling og tilværelse, for læring og mestring og for identitet og selvstendighet. Hørselsnedsettelsen betegner hørselsmekanismens organiske tilstand, og hørselshandikapet betegner de sosiale, kommunikative, og følelsesmessige konsekvenser av hørselsnedsettelsen (Clausen 2003). Det er gjennom kontakten med andre vi lærer og utvikler oss, og individets sosiale interaksjon med omgivelsene er sentral for utvikling av identitet og selvforståelse. Når et hørselstap reduserer de kommunikative mulighetene vil det kunne få konsekvenser for individets egenutvikling og for å etablere og opprettholde selvstendighet og en sosial tilværelse 14

15 (NOU 2001:22, s. 17). Det primære handikap vil gjelde hørselsnedsettelsens sosiale og følelsesmessige konsekvenser som nervøsitet, sjenerthet, sosial tilbaketrekning og lavere kvalitet av sosiale interaksjoner. Det sekundære handikapet innebærer konsekvensene av den hørselshemmedes forsøk på å tilpasse sin atferd til hørselstapet, eksempelvis utmattelse i forbindelse med sosialt samvær eller lav selvfølelse (Clausen 2003). Ved siden av å være et kommunikasjons og informasjonshandikap er hørselstap et sosialt handikap. Kommunikasjon og sosiale relasjoner henger sammen. Funksjonshemmingen innebærer at tunghørte i større grad enn andre opplever sosial isolasjon og ensomhet. Det kan gi negative innvirkninger i arbeidslivet, på familieliv, venner og fritid. Dette bekreftes i flere studier (Eide, A.H. og Gundersen T.2004, Clausen 2003, Christensen 2006, Hoem Kvam og Thingvold 2004). 4 Metode I dette kapittelet vil jeg gjøre rede for og begrunne valg av forskningsmetode. Metoden beskriver hvordan jeg har gått fram i forskningsprosessen i forhold til de forskningsspørsmål jeg vil søke å avklare. Første del av min problemstilling vil jeg belyse og besvare gjennom en litteraturgjennomgang av relevant forskning og studier opp mot feltet tunghørte. Det innebærer en gjennomgang av hva forskningslitteratur forteller om konsekvenser funksjonstapet medfører og hvilke behov for rehabilitering det gir tunghørte. Andre del av problemstillingen er knyttet til en kvalitativ undersøkelse som jeg i fortsettelsen vil gjøre rede for. Undersøkelsen er knyttet til prosjektet Behold jobben!, som er et kursopplegg for tunghørte i arbeidslivet og som jeg beskriver nærmere i det følgende. 4.1 Prosjekt Behold jobben! Som nevnt innledningsvis ble jeg invitert til å knytte min masteravhandling til prosjektet Behold jobben! - Et helhetlig kursopplegg med hørselshemmede arbeidstakere, ved Briskeby skole og kompetansesenter as. Kurset ble gjennomført våren og høsten 2007 og skal gjennomføres andre gang vår og høst Gjennom disse to påfølgende kursene er målet å framskaffe dokumentasjon og erfaringer som kan danne et grunnlag for å utvikle et alternativ 15

16 til eksisterende arbeidslivstiltak. Tiltaket skal kunne treffe yrkesaktive tunghørtes behov bedre enn tiltak som så langt er vurdert til ikke å gi ønsket effekt for tunghørte i arbeidslivet. Prosjektet var organisert med prosjektleder og to faste medarbeidere som sammen var ansvarlig for kursopplegget. Foredragsholdere ble hentet inn utenfra. En referansegruppe sammensatt av en representant fra NAV SYA (Senter for yrkesrettet attføring), en likemann / medlem i yrkesaktiv utvalg i HLF, en audiopedagog fra Utdanningsdirektoratet og en representant fra skoleavdelingene på Briskeby, fulgte prosjektet og ga innspill underveis. Prosjektet ble gjort kjent gjennom annonser på nettsiden til NAV og Utdanningsforbundet samt annonsert direkte på intranett i ulike større konsern. Arbeidslivstjenesten, HMS tjenesten og lokale NAV kontor ble kontaktet i noen fylker. Det ble også kjentgjort gjennom HLFs nettside og medlemsblad og gjennom tillitsvalgtapparatet i HLF. HLF organiserer om lag yrkesaktive tunghørte. Motivasjonen for deltakelsen var sentralt ved rekruttering av deltakere. Prosjektlederen for prosjektet gjennomførte intervju med de som meldte seg og ved tvil ble det gjort en ytterligere intervjurunde. Ønsket om å være i jobb og vilje til selv å bidra til å endre forhold i jobben var avgjørende for deltakelse. Det ble tatt ut ti deltakere. Ved kursstart uteble en, og en sluttet etter første samling. Åtte deltakere gjennomførte kurset. Deltakerne underskrev en avtale om gjennomføring av kurset med tanke på utbytte av det, og at de hadde taushetsplikt i forhold ømtålige forhold for andre deltakere som kunne kom opp i diskusjoner. Prosjektet inneholdt tre kurssamlinger som gikk i perioden fra 4. mai 2007 til 4. november Det ble gitt tilbud om individuell oppfølging mellom samlingene. Samlingene var lagt til helger, fra fredag til søndag. Emnene som ble tatt opp på kurssamlingene var eget hørselstap årsaker og konsekvenser, kommunikasjon, tekniske hjelpemidler, hørselens betydning for det sosiale liv, lytte- og kommunikasjonsstrategier, praktisk og teknisk tilrettelegging av arbeidsplassen, stresshåndtering og avspenning, rettigheter i arbeidslivet og framtidsrettet planlegging. Likemannsprinsippet var tema i samlingene med tanke på aksept og forståelse. Videre var myndiggjøring en sentral strategi i prosjektet med et mål om at deltakerne sammen med fagpersoner skulle gis mulighet til å legge opp sitt videre løp. Deltakerne utarbeidet egne handlingsplaner i tilknytning til samlingene med oppfølging av fagpersoner mellom samlingene. Ved kursavslutning fikk alle deltakerne en cd der lydbildet av deres funksjonelle hørsel var lagt inn. 16

17 Informantene kom fra ulike steder i landet og det var 7 kvinner og 1 mann som deltok i kurset. Mine data er hentet inn fra intervju og observasjoner i kurssamlingene. I første kurssamling ble det gjennomført individuelle samtaler med deltakerne som jeg fikk tilgang til. Videre fikk jeg tilgang til deltakernes egne handlingsplaner med målsetting for kursdeltakelsen og deres evalueringer av samlingene. Det ble levert audiogram fra deltakerne og utført IOWA test i første kurssamling, som jeg i tillegg fikk tilgang til. IOWA testen er en praktisk høreprøve ved hjelp av video. Den indikerer hvor godt en person kan oppfatte tale med og uten høreapparat og i hvilken grad støy og munnavlesning påvirker resultatet. 4.2 Valg av metode En vitenskapelig metode innebærer en planmessig framgangsmåte for å komme fram til kunnskap og innsikt innenfor feltet som skal undersøkes. Kunnskapen som frambringes skal være gyldig og holdbar. Den planmessige framgangsmåten forutsetter et undersøkelsesdesign som beskriver metoder for innsamling av data og hvordan dataene kan tolkes. De to vanligste undersøkelsesmetoder er kvalitative og kvantitative metoder. I kvantitative design er målet å svare på definerte forskningsspørsmål gjennom talldata, som forutsetter at fenomener som skal undersøkes kan måles og uttrykkes i tall. I kvantitative tilnærminger brukes ofte mange informanter for å finne kvantitative størrelser som utbredelse og antall, omfang og mengde, og metodene er basert på distanse mellom forsker og informant. I kvalitativ design arbeider forskeren med tekstdata som bearbeides og fortolkes. I den kvalitative tilnærmingen er ikke antall informanter avgjørende, det er enkeltpersoners erfaringer som er interessante. Innenfor samfunnsforskningen brukes kvalitative intervju for å fremskaffe informasjon om hvordan mennesker opplever sin livssituasjon. Forskerens oppgave når sosiale fenomen skal studeres er å forstå hvorfor personer handler og resonner slik de gjør. Oppfatningen av virkeligheten og hvordan mennesker resonnerer og trekker slutninger er forskjelling ut fra den sammenhengen de er i. Det informantene forteller og hvordan de handler må forstås på bakgrunn av deres kultur og i den konteksten dette skjer i. I kvalitativ forskning er forskeren nærmere informantene enn ved bruk av kvantitative metoder, og forskerens rolle får en annen betydning i kvalitativ forskning (Thagaard 2003, Ringdal 2000). 17

18 Jeg har valgt en kvalitativ tilnærming til undersøkelsen i tilknytning til oppgaven gjennom en følgestudie av prosjektet Behold jobben!. Kvalitative forskningsopplegg innebærer ofte observasjon, intervju, analyse av kvalitative tekster og annen relevant data Godkjenning og samtykke Prosjektbeskrivelsen for masteravhandlingen ble meldt til Personvernombudet og godkjent (vedlegg 1). Sammen med muntlig informasjon om masteravhandlingen fikk prosjektdeltakerne tildelt et skriftlig informasjonsskriv (vedlegg 2) med nødvendige opplysninger om blant annet hva deltakelsen innebar og bruk av opplysningene. Deltakelsen ble godkjent gjennom samtykkeerklæring som alle deltakerne skrev under på (vedlegg 2) Observasjon Observasjon kan skje ved at forskeren er representert ved fullstendig observasjon og ikke deltar blant dem som observeres eller ved fullstendig deltakelse der forskeren deltar i miljøet på lik linje med informantene. Deltakende observasjon er en mellomposisjon som innebærer en mellomting mellom fullstendig observasjon og fullstendig deltakelse. Hvilken feltrolle som velges vil avhenge av hva som kan oppnås med kontakten med informantene, hvordan forskerens nærvær kan innvirke på interaksjonen i miljøet, hvilken rolle som er etisk forsvarlig og hva forskeren har kompetanse til å delta i. Hvilke forhåndskunnskaper forskeren har om feltet kan i tillegg ha betydning for valg av observasjonsmetode (Thagaard 2003). Jeg valgte en posisjon som deltakende observatør. Gjennom observasjon skal observatøren beskrive og fortolke det som skjer i samhandlingssituasjoner. Samtidig vil egne erfaringer, holdninger og verdier påvirke observatørens iakttakelser. På bakgrunn av mitt kjennskap til feltet ville jeg unngå å påvirke det som skjedde i kurssamlingene i prosjektet. Jeg ønsket å observere det som skjedde i samlingene, både det faglige innhold og interaksjonen mellom deltakerne, og ville selv unngå å påvirke noe av dette. Jeg observerte, lyttet og fortolket i forhold til aktuell kontekst. Deltakerne ble informert om min bakgrunn og mitt kjennskap til feltet. Min åpenhet og at jeg hadde kjennskap til feltet opplevde jeg bidro til at informantene følte seg trygge på mitt nærvær. Jeg var til stede i samlingene og observerte det som foregikk i sammenheng med undervisningen og i uformelle samhandlinger, som måltider. Jeg lyttet og fortolket i forhold til aktuell kontekst. 18

19 4.2.3 Intervju Jeg valgte å bruke intervju i min undersøkelse. Det kvalitative intervju er språkhandling og kommunikasjon. Informasjonen går ikke bare en vei, fra informant til forsker, men forskeren overfører informasjon til informanten om seg selv som forsker. Intervjuet blir en mellommenneskelig prosess, hvor dataene forskeren får, vil preges av hvordan forskeren og informanten oppfatter hverandre. På bakgrunn av at vi hadde vært sammen tre kurssamlinger og var blitt kjent med hverandre før intervjuet var det viktig å være oppmerksom på at begge parter kunne bli påvirket av hverandre følelsesmessig og på andre måter. Jeg vurderte tidspunkt for intervjuet, - underveis eller etter at prosjektet var avsluttet, og hvor mange av deltakerne jeg ville intervjue. Av hensyn til deltakernes engasjement i kurset og at det i seg selv opplevdes krevende for dem valgte jeg å intervjue dem etter at kurset var avsluttet, og jeg valgte å intervjue alle deltakerne. Intervjuene ble gjort to til fire uker etter at kurset var avsluttet, etter avtale med deltakerne. Ett av intervjuene ble gjort på et senere tidspunkt på grunn av informantens tilgjengelighet. Deltakerne er bosatt forskjellige steder i landet og av praktiske grunner ble intervjuene gjort gjennom telefonintervju, med unntak av ett intervju. Dette fordi jeg var på informantens bosted og det var mulig å gjøre det i den forbindelsen. Jeg utarbeidet en intervjuguide (vedlegg 4), men intervjuet var et åpent intervju i den forstand at jeg ga åpning for informantene til å ta opp andre forhold i intervjuet. Med tanke på hørselshemming fikk alle spørreskjemaet tilsendt i forkant på e-post, for å unngå at misforståelser oppsto i telefonsamtalen. Intervjuene ble tatt opp på opptaker og skrevet ut i etterkant, noe informantene ble informert om. Jeg gjorde notater underveis i intervjuet, men opptaket ga meg en større sikkerhet for å få med informasjonen og at det ble korrekt i forhold til gjengivelse Annen informasjon Det ble etter hver prosjektsamling gjennomført en evaluering av samlingen. Jeg fikk tilgang til deltakernes evalueringer. Det ble laget handlingsplaner for hva deltakerne ønsket å oppnå gjennom kurset, som jeg fikk tilgang til. Videre fikk jeg tilgang til deltakernes audiogram og IOWA test. Dette vil bli utdypet nærmere. 19

20 4.3 Validitet Den kvalitative undersøkelse skal tilfredsstille krav til gyldighet/validitet. Validitet skal vise om undersøkelsen beskriver den virkelighet man har til hensikt å undersøke (Thagaard 2003). Det redegjøres det for i tilknytning til troverdighet, bekreftbarhet og overførbarhet. Jeg redegjør i tillegg for etiske vurderinger i tilknytning til undersøkelsen Troverdighet Troverdighet skal vise om undersøkelsen er gjennomført på en tillitvekkende måte (Thagaard 2003). Observasjonene jeg utførte var knyttet til kurssamlingene som gikk over tre helger over en periode på et halvt år. Jeg deltok i kurset som deltagende observatør. Jeg observerte interaksjonen deltakerne imellom, og mellom deltakerne og foredragsholderne, prosjektleder og prosjektmedarbeiderne, og gjorde mine notater. Å være tilstede og observere hva som faktisk skjedde i kurssamlingene ga meg et bedre utgangspunkt for intervjuet enn jeg ville hatt om jeg ikke hadde vært tilstede i samlingene. Gjennom uformell kontakt i løpet av kurshelgene ble jeg kjent med informantene utover observasjonene og de ble kjent med meg og min bakgrunn. Jeg hadde ingen kontakt med informantene mellom kurssamlingene. Intervjuet ble utført to til fire uker etter kursets siste samling og etter avtaler med informantene. Det bidro til at jeg fikk informantenes opplevelser og erfaringer av hele kurset med som bakgrunn i intervjuet, hvor jeg tilstrebet å få fram data som var relevant i forhold til hensikten med min undersøkelse. At intervjuene ble tatt opp på opptaker og skrevet ut etterkant gjorde at jeg fikk informantenes egne beskrivelser, uten den påvirkning notater kan få fra forskerens egne oppfatninger og rekonstruksjoner. Tilgang til deltakernes handlingsplaner og evalueringer av kurssamlingene har styrket dataene jeg hentet inn gjennom observasjon og intervju. Jeg har innledningsvis redegjort for min egen bakgrunn og hvorfor jeg valgte dette temaet for oppgaven min. Min egen forforståelse av temaet og feltet vil innvirke på mitt fokus i observasjonssituasjonen, i intervjuene og videre i analysen av dataene. Gjennomgangen av forskningslitteraturen er med som en referanseramme for analysen Bekreftbarhet 20

21 Bekreftbarhet skal vise at forskeren forholder seg kritisk til egne tolkninger og at resultatene fra undersøkelsen kan bekreftes av annen forskning (Thagaard 2003). Gjennom analysen har jeg sammenlignet mine funn med resultater fra andre studier. Jeg dokumenterer mine funn gjennom de beskrivelser informantene gir, og sammenligner mine funn med funn i andre studier i analysene. Dette gjelder både studier i forhold til tunghørte i arbeidslivet og litteratur og studier knyttet til tunghørtes utfordringer vedrørende funksjonshemmingen, rehabilitering og mestring Overførbarhet Overførbarhet skal vise om den forståelsen som er knyttet til en enkelt undersøkelse kan være relevant i andre sammenhenger og settes inn i en videre sammenheng. Videre vil det være spørsmål om sentrale trekk man finner i undersøkelsen kan antas å ha gyldighet også i andre sammenhenger (Thagaard 2003). Undersøkelsen jeg har gjennomført er gjort i tilknytning til tunghørte i arbeidslivet, og var videre knyttet opp til informantenes deltakelse i prosjekt Behold jobben. Forståelsen jeg har utviklet om arbeidslivet for tunghørte relaterer jeg opp til annen forskning om temaet. De grunnleggende funn i min studie kan overføres til andre studier om tunghørte i arbeidslivet eller studier tilknyttet andre livssituasjoner for tunghørte. Jeg antar at lignende undersøkelser kan utføres om andre funksjonshemmede i arbeidslivet, eller andre livssituasjoner, enn tunghørte. En del av undersøkelsen har vært en vurdering av prosjektet Behold jobben!. Å vurdere verdien av denne type tiltak gjennom informantenes egne erfaringer og opplevelser, basert på observasjon og intervju, vil kunne overføres til studier av lignende tiltak i arbeidslivet eller andre sammenhenger for funksjonshemmede Etiske vurderinger Forskeren skal forholde seg til forskningsetiske prinsipper for forskningsprosessen. Prosjekter som omfatter personopplysninger som skal behandles med elektroniske hjelpemidler skal meldes til Personvernombudet. Etisk ansvar i kvalitative studier knyttes til hovedprinsippene informert samtykke, konfidensialitet og konsekvenser av å delta i forskningsprosjekter (Thagaard 2003). 21

22 Min prosjektbeskrivelse for masteroppgaven ble meldt til Personvernombudet og godkjent. Det ble gitt muntlig informasjon i tilknytning til det skriftlige informasjonsskrivet med opplysninger om hva deltakelsen innebar for informantene og bruk av opplysningene. Deltakelsen ble godkjent gjennom samtykkeerklæring som alle deltakerne skrev under på, og det ble gitt opplysninger om at det var full anledning til å trekke seg fra undersøkelsen når som helst. Deltakerne er anonymisert ved bruk av pseudonym. Ingen andre har hatt tilgang til materialet. Jeg har stor respekt for mine informanter og har søkt å ivareta deres integritet i forhold til det de har meddelt meg og i tolkningen av det. Jeg har tilstrebet å unngå at deltakelsen skal gi negative konsekvenser for dem. 5 Forskning om tunghørte og rehabilitering Kapittelet starter med en inndeling i hovedområdene rehabilitering (5.1), mestring og hørselstap (5.2), arbeidslivet for tunghørte (5.3) og rehabilitering for tunghørte (5.4). Jeg starter med gå inn i hva rehabilitering og rehabiliteringsprosessen innebærer. Videre vil jeg beskrive hva mestring og empowerment innebærer i en tilknytning til rehabilitering ut fra at dette er sentrale element i rehabilitering og en grunnleggende tanke i prosjekt Behold jobben!. 5.1 Rehabilitering Rehabilitering defineres i Stortingsmelding nr 21 ( ) Ansvar og meistring Mot ein heilskapleg rehabiliteringspolitikk slik: Rehabilitering forstås som tidsavgrensa, planlagde prosessar med klare mål og verkemiddel, der fleire aktørar samarbeider om å gi nødvendig assistanse til brukaren sin eigen innsats for å oppnå best mogeleg funksjons- og meistringsevne, sjølstende og deltaking sosialt og i samfunnet. ( Stortingsmelding nr 21 ( ), s. 11) Rehabilitering defineres her som en overordnet virksomhet for mange tjenesteområder med samarbeid og samhandling som et avgjørende element. Det aktørene skal samarbeide om er å gi brukeren bistand i egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet. Fordi rehabiliteringsprosessen er brukerens prosess er de tverrfaglige innsatser i prosessen avgjørende for å nå målene om en helhetlig rehabilitering. Det forutsetter innsats fra ulike fag og tjenesteområder og 22

23 tverrfaglig og tverretatlig felleskunnskap. Dette er ikke uten videre kunnskaper som er knyttet til yrkesrollen eller etatstilknytningen. Det er kunnskap og erfaringer utviklet innenfor fag- og yrkesområder, men som så langt har vært lite systematisert eller gjort tilgjengelig innenfor virksomheten helhetlig rehabilitering (Normann mfl. 2003). Fordi innholdet i rehabiliteringen styres av brukers individuelle behov kan ikke rehabilitering betegnes som et eget felt. Rehabilitering kan betraktes som et virksomhetsområde og et kunnskapsområde der erfaringer og kunnskap integreres på tvers av aktører og fagområder (Normann mfl. 2003). Et rehabiliteringsbehov kan oppstå innenfor hele livsløpet. Det kan utløses av en medfødt funksjonsnedsettelse, en funksjonsnedsettelse som erverves på annet tidspunkt i livet eller oppstå som følge av akutt sykdom, ulykke eller sosial krise. Endringene som oppstår kan for noen komme plutselig og medføre at livssituasjonen endres på en måte som oppleves dramatisk og gir en opplevelse av at man mister kontroll over egen livssituasjon. For andre kan endringene komme som gradvise forandringer og være en konsekvens av en langsommere prosess. Hvilke konsekvenser forandringene medfører for livssituasjonen avhenger av hvor man er i livsløpet. Livet endres, framtidsplaner endres, ens egen identitet og sosial status kommer i endring og situasjonen man er kommet i gir en følelse av å miste fotfeste (Normann mfl. 2003). Som både tittel på Rehabiliteringsmeldingen og definisjonen av rehabiliteringsbegrepet indikerer handler rehabilitering om mestring av egen livssituasjon. Funksjonsnedsettelsen er ervervet og utfordringene vil handle om å mestre en ny livssituasjon, nye livsbetingelser og ha kontroll over eget liv Empowerment og mestring i rehabilitering Mestring forstås på ulik måte både av fagfolk og brukere. For noen fagfolk er forståelsen funksjonsforbedring som fører til en oppfatning om at rehabiliteringsprosessen handler om å øke brukerens ferdigheter (Normann mfl. 2003). Det engelske begrepet coping som i noen sammenhenger brukes om mestring, knyttes først og fremst til psykologien og håndtering av stress. Mestring i en slik betydning begrenses til personens egne personlige ressurser og handlingsmønster i tiknytning til stress-situasjoner. I rehabiliteringssammenheng inkluderer mestring både personens mentale strategier, evne til å bevare individualitet og integritet og muligheter til å håndtere praktiske forhold og relasjonen til andre og har en videre betydning enn begrepet coping (Normann mfl. 2003) 23

24 Empowerment er et begrep det i skandinavisk språk er vanskelig å finne en god dekkende betegnelse for. Myndiggjøring brukes i en viss utstrekning her i landet, men det engelske begrepet er gått inn i vår språkbruk, og i mangel på et godt dekkende begrep er det dette som blir brukt (Askheim 2004). Begrepets opprinnelse knyttes gjerne til den amerikanske borgerrettsbevegelsen på 1970-tallet i tillegg til ulike frigjøringsbevegelser, som kvinnebevegelsen, frigjøringsbevegelsen i den tredje verden og selvhjelpsorganisasjoner (Askheim 2004). Innenfor rehabiliteringsområdet kan begrepet mestring sidestilles med empowerment. Mestring i denne sammenhengen innebærer myndiggjøring ved at personer med nedsatt funksjonsevne skal lære seg å mestre sin situasjon og ha kontroll over eget liv. Et hovedpoeng er at fagpersonens rolle ikke skal være styrende, men fagpersonen skal være en samtalepartner på lik linje med den hjelpetrengende og brukerkunnskap skal sidestilles med fagkunnskap (Askheim og Starrin 2007). Begrepet empowerment har både en individuell og en strukturell dimensjon. Den individuelle dimensjonen har som hensikt å øke individets kontroll over eget liv og utstyre individet med større selvtillit, bedre selvbildet og økte kunnskaper og ferdigheter, gjennom prosesser og aktiviteter. Målet er å identifisere barrierer mot selvrealisering som begrenser mulighetene til selvkontroll. Den strukturelle dimensjonen gjelder barrierer, maktforhold og samfunnsstrukturer som opprettholder ulikhet, urettferdighet og manglende muligheter til kontroll over eget liv. Empowerment blir slik både et mål og et virkemiddel, og kan derved være både en ideologi og en metodisk tilnærming (Askheim 2004). 5.2 Mestring og hørselstap Tunghørtes endring i livssituasjonen kommer ofte gradvis, oversees eller bagatelliseres gjerne over en lengre tidsperiode, både overfor seg selv og andre, for så å bli så omfattende at det er et funksjonstap man må erkjenne, forholde seg til og akseptere. Funksjonstapet medfører endringer i livssituasjonen som handler om en individuell dimensjon og en strukturell dimensjon. I fortsettelsen beskrives de ulike områder innenfor den individuelle dimensjonen opp mot mestringsbegrepet slik det forstås og benyttes innenfor rehabiliteringsområdet. Det relateres til rehabiliteringsbehovene i arbeidslivet for tunghørte. Dette beskrives i punktene