Rapport forvaltningsrevisjon

Transkript

1 Rapport forvaltningsrevisjon 8/2010 Bruk av kraftfondet i Sirdal kommune Del II - Strategisk del Mai 2010

2 SAMMENDRAG Kommunerevisjonen Vest, Vest-Agder IKS har på oppdrag fra kontrollutvalget i Sirdal kommune gjennomført et forvaltningsrevisjonsprosjekt rundt bruken av kraftfondet i kommunen. Forvaltningen av kommunens kraftfond er delt i en strategisk del og en bedriftsrettet del. Saksbehandlingen knyttet til den strategiske delen skjer gjennom kommunens næringsavdeling, mens den bedriftsrettede delen forvaltes gjennom det kommunale foretaket Sirdalsvekst KF. Forvaltningen av midler gjennom Sirdalsvekst er behandlet i delrapport I. Denne rapporten utgjør delrapport II og omhandler bruken av kraftfondets strategiske del, forvaltet gjennom kommunens næringsavdeling. Styrende for bruken av midler fra kommunale kraftfond er Standardvedtekter for kommunale næringsfond (kraftfond) gitt i vannkraftsaker - Rundskriv H-17/98, heretter kalt standardvedtektene. Standardvedtektenes 2 angir hvilke formål midler fra kraftfondet kan benyttes til. Utgangspunktet er at midlene skal benyttes til tiltak som bidrar til etablering av ny næringsvirksomhet og videreutvikling av eksisterende bedrifter, men også kommunale tiltak kan støttes. Det understrekes i standardvedtektene at dekning av løpende drift av kommunen eller bedrifter ikke er tillatt. Revisjonen har vurdert bruken av midler fra kraftfondets strategiske del opp mot standardvedtektenes bestemmelser om formål. Vi har gjennomgått saker fra 2009, men foretatt et utvalg grunnet et behov for nødvendig avgrensning. Etter vår vurdering er følgende tiltak finansiert av kraftfondet, ikke innenfor handlingsrommet som følger av standardvedtektene: Lønn til ansatte ved kommunens turistinformasjon. Generelle driftsutgifter til turistinformasjon. Tilskudd til generell drift av Sirdalsferie AS. Løypekjøring og generell administrasjon av denne. Årlige tilskudd til drift av Kvæven bygdetun og Feed skiarena. Tilskudd til drift av skolebuss. I tillegg mener vi kommunen bør vurdere nærmere om formålet med følgende disposisjoner gjør at de faller inn under handlingsrommet som følger av standardvedtektenes 2: Sponsormidler og ulike tilskudd til lag og foreninger Finansiering av ulike arrangementer og engasjering av artister Dekning av kontingenter for kommunens deltakelse i ulike fora Vurderingen man foretar må sees i forhold til hovedformålet med bruken av kraftfondsmidlene som er fremming av næringsetablering og videreutvikling av eksisterende bedrifter. Revisjonen har ikke konkludert i forhold til disse formålene da de må vurderes individuelt. Dette blir for ressurskrevende innenfor prosjektets ramme. Videre angir EØS-regelverket om offentlig støtte en del formkrav og begrensninger for kraftfondets virksomhet. Revisjonen viser til en utfyllende omtale av dette regelverket i delrapport I. Etter vår vurdering har kommunen ikke etterlevd ulike formkrav som gjelder ved tildeling av støtte innenfor EØS-regelverkets rammer. Revisjonen får opplyst at rutiner for dette nå implementeres. Forvaltningsrevisjon kraftfondet Sirdal, del II Side 1

3 Etter revisjonens vurdering har selskapet Sirdalsferie mottatt støtte utover beløpsgrensen gjeldende for bagatellmessig støtte. Revisjonen har ikke tatt stilling til hvor stor denne overskridelsen er, da den avhenger av forhold ved hvert enkelt tilskudd. Vi anbefaler at påbegynt dialog mellom kommunen, departementet og ekstern kompetanse videreføres, og at det etableres ordninger som ligger innenfor regelverket. På bakgrunn av våre funn vil vi komme med følgende anbefalinger: Sirdal kommune bør sikre at kraftfondets midler benyttes i henhold til standardvedtektenes 2 formål. Dette innebærer at tiltak må være hjemlet i standardvedtektene, og ikke innebære dekning av løpende driftsutgifter for kommunen eller bedrifter. Ved saksbehandling av saker som gjelder støtte til organisasjoner, kontingenter, arrangement eller sponsorstøtte, vil vi anbefale at man vurderer hvorvidt tiltaket har en tilstrekkelig betydning for lokalsamfunn og næringsutvikling til at man kan tildele støtte etter standardvedtektens 2. Vurderingen bør dokumenters skriftlig som en del av saksbehandlingen. Sirdal kommune anbefales å videreføre påbegynt arbeid som sikrer overholdelse av formkrav gjeldende ved tildeling av bagatellmessig støtte. Som en del av dette arbeidet bør man alltid vurdere om mottakere av tilskudd er omfattet av regelverket. Dialogen med departementet vedrørende tilskudd til Sirdalsferie AS bør videreføres. Kommunen anbefales å finne ordninger som ligger innenfor begrensningene som følger av EØS-regelverket om offentlig støtte. Forvaltningsrevisjon kraftfondet Sirdal, del II Side 2

4 Innhold 1. INNLEDNING Bakgrunn om kraftfondet Nærmere om kraftfondets strategiske del Problemstillinger, avgrensning og metode Revisjonskriterier BRUKES KRAFTFONDET I SAMSVAR MED STANDARDVEDKTETENE? Revisjonskriterier Lønnsutgifter belastet kraftfondet Kostnader relatert turistinformasjon Utbetalinger til Sirdalsferie AS Løypekjøring og skilting skiløyper Utgifter til prosjekter Tilskudd gitt fra kraftfondet Sponsorstøtte Arrangementer Diverse utgifter EØS-REGELVERKET Revisjonskriterier Rutiner og formkrav EØS-regelverket EØS-regelverket og Sirdalsferie AS Andre tilskudd og EØS-regelverket OPPSUMMERING OG ANBEFALINGER Oppsummering Anbefalinger HØRING Forvaltningsrevisjon kraftfondet Sirdal, del II Side 3

5 FORORD Kommunerevisjonen Vest, Vest-Agder IKS legger med dette fram rapport fra gjennomført forvaltningsrevisjonsprosjekt i Sirdal kommune. Fra Overordnet analyse for forvaltningsrevisjon i Sirdal kommune fra 2008 siteres følgende: Aktuelt forvaltningsrevisjonsprosjekt er om kraftfondet brukes i henhold til vedtatte retningslinjer. I møtet vedtok kontrollutvalget prosjektplan. Denne var avgrenset til kun å vurdere den delen av kraftfondet som forvaltes gjennom Sirdalsvekst KF. Under gjennomføringen av prosjektet ble det fremmet ønske om en utvidelse til å gjelde forvaltningen av hele kraftfondet. Av praktiske årsaker innebar denne utvidelsen at det ble utarbeidet to delrapporter, der dette dokumentet utgjør delrapport II. Delrapport 1 om Sirdalsvekst ble oversendt kontrollutvalget Forvaltningsrevisjonen er gjennomført i perioden mars 2010 mai Utkast til ferdig rapport er sendt på høring til Sirdal kommune v/ rådmann og høringsuttalelsen er tatt inn i rapporten. Revisjonen vil takke for et godt samarbeid med alle impliserte underveis. Særlig har kommunens næringssjef Jan Magne Josdal bidratt med informasjon. Rapporten er skrevet av revisjonssjef Irene Loka og forvaltningsrevisor Vilhelm Lunde Holme. Irene Loka er oppdragsansvarlig for forvaltningsrevisjon. Flekkefjord Irene Loka revisjonssjef Vilhelm Lunde Holme forvaltningsrevisor Forvaltningsrevisjon kraftfondet Sirdal, del II Side 4

6 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn om kraftfondet Ved regulering av vassdrag har berørte kommuner krav på ulike former for kompensasjon fra regulantene, noe som nedfelles i konsesjonsvilkårene for prosjektene. Eierne av kraftverkene skal betale konsesjonsavgift, samt selge kraft til kommunen til en pris fristilt fra markedsprisen. Norges vassdrags og energidirektorat (NVE) beregner størrelsen 1 på konsesjonsavgiften og fastsetter prisen på konsesjonskraften. Regulanten kan også pålegges å opprette et fond i de aktuelle kommuner. Fondet og de årlige konsesjonsavgiftene utgjør det som her er kalt kraftfond. Konsesjonsavgiftene er årlige avgifter som er regulert gjennom vassdragsreguleringsloven eller industrikonsesjonsloven. Kommunal og regionaldepartementet (KRD) har fastsatt retningslinjer for bruken av disse midlene i kommunene. Tanken bak er at midlene skal fungere som en kompensasjon for ulempene kommunen blir påført ved en kraftutbygging og at de skal gi kommunen en del av verdiskapningen som finnes sted gjennom utbyggingen. Ordningen med konsesjonskraft skal tilsvarende gi kommunen tilgang på kraft til en rimelig pris. Retningslinjene for bruken av kommunale kraftfond finnes i Standardvedtekter for kommunale næringsfond (kraftfond) gitt i vannkraftsaker - Rundskriv H-17/98, heretter kalt standardvedtektene. Konsesjonsbetingelsene for Sira-Kvina kraftselskap og Agder Energi tilsier ifølge Sirdal kommunes økonomiplan, en årlig konsesjonsavgift til kommunens kraftfond på kr 16,8 mill med justering hvert 5. år. Administrativt er forvaltningen av midlene delt i en bedriftsrettet og en strategisk del. Den bedriftsrettede delen administreres av Sirdalsvekst KF og den strategiske delen gjennom kommunens næringssjef. Formannskapet er fondsstyre for den strategiske delen, og saker knyttet til strategisk del er gjenstand for politisk behandling. Rådmann ved næringssjefen er ansvarlig i kommunen. 1.2 Nærmere om kraftfondets strategiske del I økonomiplanen for Sirdal kommune vises det til at man har definert følgende hovedoppgaver og mål for kraftfondet: Hovedoppgaver: Aktiv stedsutvikling gjennom planlegging og utbygging til nærings- og boligformål samt nærmiljøtiltak Prioritere infrastruktur og kommunikasjon Planarbeid (kultur- og utviklingsplan, reiselivsplaner) Kontaktperson kommune næringsliv Bedriftsrådgiving (Sirdalsvekst KF) Tilskudd og lån (Sirdalsvekst KF) 2 Resultatmål : 1 Ifølge beregnes denne ved å multiplisere kraftgrunnlaget med en fast avgiftssats 2 Standardvedtekter for kommunale næringsfond (kraftfond) gitt i vannkraftsaker - Rundskriv H-17/98 Forvaltningsrevisjon kraftfondet Sirdal, del II Side 5

7 Økt bosetting og folketall i Sirdal kommune Sirdal et attraktivt bosted og sted for (bedrifts) etableringer Kvalitet på (reiselivs) produktet Sirdal Ansvaret for forvaltningen av midlene ligger til kommunens næringssjef. Revisjonen får opplyst at rådmannen tar administrative avgjørelser for beløp inntil kr mens formannskapet beslutter for beløp inntil kr Større beløp vedtas av kommunestyret dersom de ikke gjelder tiltak det finnes et eksisterende politisk vedtak på. Det har også forekommet at saker er blitt ansett som prinsipielle, og derfor behandlet politisk, selv om de lå innenfor rådmannens fullmakt. Søknader om sponsorstøtte fra kraftfondets strategisk del fremmes normalt innen 1. juni hvert år. Næringssjefen opplyser at man også behandler saker før denne dato dersom de bør behandles raskere. For andre støtteformer finnes det ingen spesiell søknadsfrist. Enkelte utbetalinger går over flere år og baserer seg på politiske vedtak. I kommunens regnskap er bruken av kraftfondet ført på ansvar Regnskapet for 2009 viste ca 11,5 mill kr som netto bevilgningen fra kraftfondet. Av dette ble ca 2,3 mill kr forvaltet gjennom Sirdalsvekst. 1.3 Problemstillinger, avgrensning og metode Problemstillinger I plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon for perioden har kontrollutvalget foreslått prioritering av forvaltningsrevisjonsprosjekt Brukes kraftfondet i henhold til vedtatte retningslinjer. I vedtatt prosjektplan for delrapport 1 var følgende problemstillinger satt opp: 1. Blir midlene forvaltet gjennom Sirdalsvekst KF tildelt i henholdt til etablerte vedtekter? 2. Legges samme kriterier til grunn ved saksbehandlingen av de ulike søknader? 3. Skjer tildeling av midler i henhold til krav i lov, forskrift og tråd med EØSregelverket? Disse tre problemstillingene er behandlet i delrapport I om Sirdalsvekst. Ved behandlingen av kraftfondet strategiske del vil problemstilling 1 og 3 etter revisjonens vurdering være mest aktuelle. Da det ikke er etablert egne vedtekter for forvaltningen gjennom kraftfondets strategiske del, legger revisjonen til grunn at standardvedtekter for kommunale næringsfond gitt i vannkraftsaker Rundskriv H- 17/98 vil være styrende for virksomheten. I tillegg vil man i visse tilfeller også være omfattet av regelverket om offentlig støtte, som følger av EØS-avtalen. På bakgrunn av dette har revisjonen avgrenset gjennomgangen til å behandle følgende problemstilling: Brukes kraftfondet strategiske del i henhold til standardvedtektene og regelverket om offentlig støtte? Det er ikke lagt frem egen prosjektplan for prosjektet, men revisjonen har orientert kontrollutvalget om problemstilling og avgrensning i møtet Forvaltningsrevisjon kraftfondet Sirdal, del II Side 6

8 1.3.2 Avgrensning Ut fra valgt problemstilling vil revisjonen ikke omtale grad av måloppnåelse for kraftfondet eller om prioriteringene man gjør er hensiktsmessige. Hovedfokus blir på om bruken av kraftfondet ligger innenfor standardvedtektenes bestemmelser om hvilke formål midlene kan benyttes til ( 2). For å gjøre prosjektet praktisk gjennomførbart innenfor avsatt ramme, avgrenses gjennomgangen av enkeltsaker til saker fra kommunens driftsbudsjett for Vi har ikke vurdert forhold rundt vedtekter og rapportering, eller annet regelverk som vedrører habilitet, forvaltningsloven og offentlige anskaffelser. Bruk av konsesjonskraftmidler er heller ikke omhandlet. I enkelte tilfeller er midler utbetalt gjennom Sirdalsvekst etter en tilleggsbevilgning fra kraftfondets strategiske del. Dette gjelder konkret for lån til skisentere kommunen. Disse lånene er nærmere omtalt i delrapport I som omhandler Sirdalsvekst. Revisjonen har måttet foreta visse avgrensninger for å gjøre prosjektet praktisk gjennomførbart innenfor tilgjengelig ramme. Dette innebærer at vi ikke har vurdert føringer på enkelte arter i regnskapet der det har vært tale om beløp mindre enn kr For andre arter har vi vurdert det som for ressurskrevende å vurdere enkelttransaksjoner opp mot regelverket. Dette gjelder konkret for: Annonser Informasjonsmateriell Diverse driftsutgifter Representasjon Gaver Revisjonen har generelt hatt hovedfokus på større og prinsipielle transaksjoner fra kraftfondet Metode Revisjonen baserer gjennomangen på dokumentanalyse og løpende dialog med kommunens næringssjef og andre aktuelle medarbeidere i kommunen. Det er tatt ut oversikter over føringene på aktuelt ansvar i regnskapet for 2009, noe som danner grunnlag for revisjonens gjennomgang av enkeltsaker. 1.4 Revisjonskriterier Revisjonskriteriene er de normer og standarder som er relevante for det området som skal undersøkes i en forvaltningsrevisjon. Kriteriene fastsettes vanligvis ut fra: lovverk politiske vedtak og føringer kommunens egne retningslinjer anerkjent teori på området andre sammenliknbare virksomheters løsninger og resultater Ved gjennomføringen av dette prosjektet har følgende vært benyttet som revisjonskriterier: Standardvedtekter for kommunale næringsfond gitt i vannkraftsaker Rundskriv H- 17/98 EØS-regelverket om offentlig støtte Kommunens styringsdokumenter der mål og hovedoppgaver for kraftfondet angis Forvaltningsrevisjon kraftfondet Sirdal, del II Side 7

9 Hovedoppgavene til kraftfondets strategiske del er: Aktiv stedsutvikling gjennom planlegging og utbygging til nærings- og boligformål samt nærmiljøtiltak Prioritere infrastruktur og kommunikasjon Planarbeid (kultur- og utviklingsplan, reiselivsplaner) Kontaktperson kommune næringsliv Kommunes næringssjef opplyser at standardvedtektene ligger til grunn for bruken av kraftfondet og at man skal opptre innenfor rammene som følger av ordningen med bagatellmessig støtte. Revisjonskriteriene vil bli nærmere beskrevet i aktuelt kapittel. Forvaltningsrevisjon kraftfondet Sirdal, del II Side 8

10 2. BRUKES KRAFTFONDET I SAMSVAR MED STANDARDVEDKTETENE? 2.1 Revisjonskriterier Det sentrale revisjonskriteriet for å vurdere om kraftfondet brukes i samsvar med standardvedtektene er 2 som angir hvilke formål midlene kan brukes til. 2 Formål. Kraft-/hjemfallsfondet skal fortrinnsvis anvendes til næringsformål. Fondet kan også benyttes til kommunale tiltak. Prosjekter som bidrar til bedre sysselsettingsmuligheter for kvinner og ungdom bør prioriteres. Det kan ikke gis støtte til sanering av gjeld eller til løpende drift av bedrifter og kommunen. Det bør heller ikke gis støtte til virksomhet som mottar betydelige overføringer over statsbudsjettet. Fondets midler kan kun nyttes til investeringer i varige driftsmidler. Videre finnes det merknader til standardvedtektene som utdyper bestemmelsene i paragrafen: Hovedformålet med bruken av kraftfondsmidlene er å fremme næringsetablering av ny næringsvirksomhet og videreutvikling av eksisterende bedrifter. ( ) Eksempler på prosjekter som kan støttes er følgende: Kommunalt tiltaks- og næringsarbeid, f.eks. næringsplanlegging, etablererprosjekter, samarbeid skole/næringsliv og stedsutviklingsprosjekter. Fysisk tilrettelegging for næringsvirksomhet f.eks. kommunal tilrettelegging av næringsarealer, fysisk stedsutvikling, infrastrukturtiltak for reiseliv, vannforsyning. Bedriftsutvikling, f.eks. etablererstipend, opplæring, produktutvikling, markedsføring. markedsundersøkelser og planlegging. Investering i bedrifter. f.eks. utstyr, maskiner og bygninger ved oppstarting og utvidelser av bedrifter. (.) Det kan ikke gis støtte til sanering av gjeld i private bedrifter. Dette utelukker ikke støtte fra kraftfond/hjemfallsfond ved refinansiering av en bedrift etter foretatt gjeldssanering. Det kan heller ikke gis støtte til løpende drift av kommunen. Unntatt er her avlønning av tiltakskonsulent/næringssjef, som kan finansieres av fondet. Avdrag på lån regnes ikke som løpende drift av kommunen Definisjon av løpende drift Det fremkommer av standardvedtektene at støtte ikke kan gis til finansiering av løpende drift av bedrifter eller kommunen. Spørsmålet blir da hva som skal anses som løpende drift. I et forvaltningsrevisjonsprosjekt om bruken av næringsfond i Selbu kommune, var den lokale kommunerevisjonen 3 i kontakt med Kommunal- og regionaldepartementet om temaet. Det ble da slått fast at tilskudd kun skal gis til varige driftsmidler og ikke til eksempelvis forbruksmateriell. Standardvedtektene åpner videre for at prosjekter som gjelder kommunalt tiltaks- og næringsarbeid kan støttes fra kraftfondet. Det nevnes ulike eksempler på tiltak som faller 4 innenfor. Kommunal- og regionaldepartementet opplyser at departementet er inneforstått med at det foreligger et behov for en grenseoppgang når det gjelder skillet drift/ikke drift. Departementets holdning er at tilskudd til konkrete, avgrensede prosjekter normalt ikke vil være å anse som løpende drift av kommunen. Tilskudd til museum, turistinformasjon og lignende er 3 Malvik, Selbu og Tydal Revisjonsdistrikt 4 E-post av Forvaltningsrevisjon kraftfondet Sirdal, del II Side 9

11 greit dersom det er i form av et prosjekt som for eksempel har til hensikt å utvikle aktiviteter ved museet til et opplevelsesprodukt, eller at tilskuddet går til et formål som er avgrenset i tid. Videre nevner merknadene utbygging av kommunale fellestiltak som kommunikasjoner, barnehager, skoler, helse- og sosialinstitusjoner, samfunnshus og idrettsanlegg som tiltak det er adgang til å støtte. Det understrekes at det til disse formålene kun kan ytes støtte til investeringer, og ikke til drift. Kommunen bør prioritere bruken av fondsmidlene til direkte næringsutvikling framfor denne typen kommunale fellestiltak. Revisjonen legger til grunn som revisjonskriterium: Kraftfondet må ikke benyttes til løpende drift av bedrifter eller kommunen. Unntak er avlønning av tiltakskonsulent/næringssjef. Midlene kan også benyttes til fysisk tilrettelegging for næringsvirksomhet, samt kommunalt tiltaks- og næringsarbeid. Fondets midler kan kun benyttes til investering i varige driftsmidler, samt tiltak hjemlet i standardvedtektenes merknader 2.2 Lønnsutgifter belastet kraftfondet Fakta Lønn og sosiale utgifter næringssjef Kraftfondet er belastet med utgifter til fast lønn, pensjon og sosiale utgifter til kommunens næringssjef. I tillegg er det ført utgifter til driften av næringsavdelingen i kommunen, så som kmgodtgjørelse, utgifter til telefoni, juridisk bistand og diverse kontorrelaterte utgifter. Lønn og sosiale utgifter turistinformasjon I Sirdal er turistinformasjon organisert og drevet av Sirdal kommune. Kommunen har inngått kontrakt med selskapet Sirdalsferie AS om kjøp av administrative tjenester relatert turistinformasjon og løypekjøring. Fra kraftfondet er midler budsjettert og benyttet til kommunens turistinformasjon. I 2009 var bruken av midler fra kraftfondet på kr Av dette beløpet var over kr lønn og sosiale utgifter. Revisjonen får opplyst at det i 2009 var to 50 % faste stillinger relatert turistinformasjon lønnet over kraftfondet. I tillegg var det en midlertidig stilling på 20 % deler av perioden. Videre ble det lønnet personer på timebasis og ferievikarer fra kraftfondet. Kommunens næringssjef opplyser at medarbeiderne i turistinformasjonen er å anse som næringsarbeidere, og kommunens vurdering derfor er at lønnsutgiftene kan dekkes over kraftfondet. Lønn og sosiale utgifter andre Det er ført kr i møtegodtgjørelse og kr i tapt arbeidsfortjeneste i I tillegg er det betalt ut noen mindre honorarer til enkeltpersoner. I underkant av kr er utbetalt fra kraftfondet til å dekke fullførelsen av utdannelsen for en lærling etter konkursen i Ålsheia skisenter. Forvaltningsrevisjon kraftfondet Sirdal, del II Side 10

12 2.2.2 Vurdering Standardvedtektenes 2 slår fast at kraftfondet ikke kan benyttes til løpende drift av kommunen. Unntak er gjort for avlønning av kommunens tiltakskonsulent/næringssjef, og følgelig er det innenfor rammene av regelverket når Sirdal kommune har lønnet næringssjefen over kraftfondet. Revisjonen legger til grunn at også andre utgifter direkte knyttet til næringssjefens virksomhet vil kunne belastes kraftfondet, så som utgifter til kurs, telefoni, kjøregodtgjørelse. Kommunen bør likevel foreta en vurdering av hva som er en del av næringssjefens virksomhet opp mot hva som er generelle kommunale driftsutgifter. Etter revisjonens vurdering er andre utgifter til utbetaling av fast lønn normalt å anse som utgifter til drift av kommunen. Unntak kan tenkes dersom det gjelder ansattes deltakelse i et konkret, avgrenset prosjekt som gjelder et tiltak standardvedtektene åpner for. Revisjonen er ikke kjent med at utgiftene til fast lønn for personer tilknyttet turistinformasjon gjelder slike prosjekter, og vi finner ikke grunnlag i standardvedtektene for å si at medarbeidere ved turistinformasjonen kan likestilles med tiltakskonsulent/næringssjef. Vår vurdering er derfor at utbetalt fast lønn, med unntak av lønn til næringssjef, er kostnader til løpende drift av kommunen. Dette strider mot standardvedtektenes 2. Revisjonen har, ut fra behovet for avgrensning, ikke vurdert beløp som gjelder møtegodtgjørelse, tapt arbeidsfortjeneste, lønn til lærling og diverse honorarer. Generelt er revisjonens holdning at disse kostnadene bare kan belastes kraftfondet dersom de gjelder tiltak som er hjemlet i standardvedtektenes 2, og ikke er å anse som dekning av løpende drift av kommunen. 2.3 Kostnader relatert turistinformasjon Fakta Revisjonen har i kapittel kommentert at lønn til ansatte ved kommunens turistinformasjon er belastet kraftfondet, noe vi mener strider med standardvedtektene. I tillegg til lønn er også andre utgifter som gjelder turistinformasjonen belastet fondet. Det er betalt kr til Ousdal Hotell for leie av lokaler til turistinformasjonen for en periode på to måneder sommeren Samme selskap har mottatt kr for betjening av turistinformasjonen samme sommer. Videre er det betalt kr til selskapet Rådhuset Informasjonssystemer AS for oppsetting av informasjonstavler langs sentrale veier i kommunen. Sirdalsferie AS har også mottatt midler fra kraftfondet for drift av turistinformasjon Vurdering Etter revisjonens vurdering innebærer bestemmelsene i standardvedtektene at vanlige driftsutgifter relatert turistinformasjon ikke kan sies å ligge innenfor hva midlene fra kraftfondet kan brukes til. Kommunal- og regionaldepartementet viser til at deres holdning er at tilskudd til museum, turistinformasjon og lignende er greit, forutsatt at det er i form av et prosjekt eller er til et formål som er avgrenset i tid. Revisjonen har ikke kartlagt hvordan turistinformasjonen i Sirdal har arbeidet i 2009 og om deler av virksomheten utgjør et prosjekt eller formål som er avgrenset i tid. Det fremkommer ikke av vedtak eller bilag at midlene fra kraftfondet er gått til prosjekter, og vil legger derfor til grunn at de vesentligste av overføringene er gått til ordinær drift av kommunens turistinformasjon. Etter vår vurdering er dette ikke i samsvar med standardvedtektenes 2. Forvaltningsrevisjon kraftfondet Sirdal, del II Side 11

13 2.4 Utbetalinger til Sirdalsferie AS Fakta Sirdalsferie AS gir følgende beskrivelse av seg selv på sine nettsider: Sirdalsferie er et privat aksjeselskap med formål å utvikle reiseliv og reiselivsrelatert virksomhet gjennom produktutvikling og markedsføring. Ifølge næringssjefen ble Sirdalsferie AS opprettet etter at man i 1991 besluttet å flytte reiselivsarbeidet fra kommunen og ut i et eget selskap. Sirdal kommune deltok i oppstartsfasen med et eierskap på 45 %. Kommunens eierandel ble gradvis redusert, inntil man i 2008 solgte seg helt ut. Næringssjefen understreker at kommunen og selskapet har sammenfallende interesser og et nært samarbeid. Bakgrunnen for overføringene mellom kommunen og Sirdalsferie er følgende vedtak i kommunestyret : 1. Sirdal kommune selger sine aksjer i Sirdalsferie AS 2. Sirdal kommune overtar ansvaret for administrering og drift av turistinformasjonen fra Faste ansatte i Sirdalsferie AS med hovedoppgave turistinformasjon tilbys fast stilling i kommunen 3. Det forutsettes et tett samarbeid med Sirdalsferie AS vedrørende planlegging og drift av turistinformasjonen. 4. Sirdal kommune yter et årlig tilskudd på inntil kr til Sirdalsferie AS, avhengig av reglene om bagatellmessig støtte til virksomheter. Tilskuddet vurderes hvert 4. år (første gang 2010). Årlig driftstilskudd dekker også arbeid med planlegging vedrørende turistinformasjonen. 5. Tjenester knyttet til løypekjøring, markedsføring med videre kjøpes etter behov 6. Det forutsettes at ved neste anbudsrunde vedrørende løypekjøring skal næringen delta med en større del av finansieringen Forvaltningsrevisjon kraftfondet Sirdal, del II Side 12

14 Revisjonen har summert alle føringer merket Sirdalsferie i regnskapet for Det totale beløpet utbetalt til selskapet er ut fra dette i underkant av 1,7 mill kr. Dette fordeler seg som følger: Art i regnskapet Beløp (kr) Andre kjøp private tjenester Tilskudd strategisk del Drift av reiselivstjenester Tilskudd markedsføring Telefonutgifter mobilnett Arrangement Skilting skiløyper Diverse driftsutgifter Andre annonser Sum Andre kjøp private tjenester Revisjonen har gjennomgått avtale mellom Sirdalsferie AS og Sirdal kommune om administrativ ledelse av løypekjøring i Sirdal. Det fremkommer her at Sirdalsferie skal utføre bestemte tjenester for kommunen innenfor et årlig timeforbruk på 225 timer. Avtalen løper fra til Det er inngått avtale mellom Sirdal kommune og Sirdalsferie om administrativ ledelse av den kommunale turistinformasjonen i Sirdal. Avtalen slår fast at Sirdalsferie skal utføre visse tjenester innenfor en ramme på 375 timer årlig. Avtalt timepris er kr mva som indeksreguleres årlig. Avtalen løper fra til Tilskudd strategisk del Kr er utbetalt i 2009 til internbuss og fiskekart, håndtert gjennom Sirdalsferie. Prosjektet med internbuss i Sirdal ble startet vintersesongen 2005/2006. Formålet med tiltaket er å gi et godt tilbud til vinterturistene og bedre trafikkforholdene. Revisjonen får opplyst at prosjektet er å anse som et prøveprosjekt. Rutene som kjøres er tur/retur Flesebekk Ådneram, samt en rute fra Egersund til Ådneram. Av saksfremstillingen til formannskapet fremkommer det at de totale kostnadene ved prosjekter er kr og kommunen søkes om å dekke 25 % av dette. Tilskudd er i 2009 utbetalt med kr Resterende forutsettes finansiert av næringslivet og Vest-Agder fylkeskommune. Rådmannen understreker at et viktig argument for prosjektet er manglende dekning av parkeringsplasser Bakgrunnen for utbetalingen til fiskekart er vedtak i formannskapet 5. Eksisterende fiskekart hadde for dårlig kvalitet, og det forelå et behov for opptrykk av nye. Sirdal kommune bevilget Sirdalsferie et tilskudd på 50 % av de totale kostnadene for prosjektledelse og produksjon på kr Forvaltningsrevisjon kraftfondet Sirdal, del II Side 13

15 Årlig tilskudd Revisjonen har mottatt kopi av samarbeidsavtalen mellom Sirdalsferie og Sirdal kommune. Det fremkommer her at Sirdalsferie skal utvikle reiselivet i Sirdal med virksomhet drevet fra selskapskontor i kommunen. Sirdal kommune yter Sirdalsferie et årlig tilskudd på inntil kr Markedsføringsmidler Avtalen mellom Sirdalsferie og kommunen slår videre fast at kommunen deltar med markedsføringsmidler tilsvarende det beløpet Sirdalsferie mottar fra næringslivet, begrenset til et årlig bidrag på kr eks mva. I 2009 er dette beløpet overført til Sirdalsferie i en egen overføring. I tillegg er noen mindre beløp betalt til selskapet og angitt som markedsføring. Arrangement Kr er utbetalt til Sirdalsferie som tilskudd til Sirdalsdagene Arrangementet ble avviklet på Kvæven september 2009 og foregår i forbindelse med den årlige sauesankingen. Revisjonen vurderer støtten til Sirdalsdagene i kapittel Formannskapet vedtok å bevilge midler til Sirdalsdagene i møte , men det fremkommer ikke av vedtak eller innstilling at midlene skal utbetales til Sirdalsferie. Diverse Sirdal kommune har dekket diverse andre utgifter for Sirdalsferie på til sammen kr Revisjonen får opplyst at dette gjelder konkrete prosjekter selskapet stod for, men som kommunen hadde interesser i Vurdering Revisjonen har gjennomgått utbetalinger til selskapet Sirdalsferie på ca 1,7 mill kr fra kommunens kraftfond i Av dette er tilskudd til drift og markedsføring på totalt kr Revisjonen har ikke vurdert i detalj hvordan disse midlene er benyttet, men departementet viser til at tilskudd til museum, turistinformasjon og lignende er greit i visse tilfeller. Departementet viser eksempelvis til prosjekter som har til hensikt å utvikle aktiviteter ved museet til et opplevelsesprodukt, eller at tilskuddet går til et formål som er avgrenset i tid. Vi legger til grunn at driften av Sirdalsferie både vil bestå av ordinære driftsoppgaver og ulike former for prosjekter. Slik tilskuddet overføres i dag fremkommer det ikke hva som er finansiering av prosjekter og hva som utgjør finansiering av løpende drift. Revisjonens vurdering blir derfor at driftstilskuddet til Sirdalsferie, slik det utbetales i dag, trolig ikke ligger innenfor handlingsrommet som følger av standardvedtektene Når det gjelder tilskudd til markedsføring finner revisjonen at dette er hjemlet i standardvedtektenes 2. Det er inngått avtaler mellom kommunen og Sirdalsferie om kjøp av ulike tjenester for administrasjon av turistinformasjon og løypekjøring. Revisjonen har kommentert at drift av turistinformasjonen etter vår vurdering er å anse som løpende drift av kommunen. Midlene betalt til Sirdalsferie for administrasjon burde således ikke vært belastet kraftfondet. Unntak kan tenkes om midlene gjelder et konkret, avgrenset prosjekt. Tilsvarende har vi i kapittel vurdert løypekjøring særskilt, og konkluderer der med at dette utgjør driftsutgifter i strid med standardvedtektene. Administrasjon av dette vil således også falle utenfor handlingsrommet, med mindre det dreier seg om engangsutgifter ved utvikling av løypenettet eller lignende. Revisjonen omtaler skilting av skiløyper sammen med vurderingen av løypekjøring i kapittel 2.5. Forvaltningsrevisjon kraftfondet Sirdal, del II Side 14

16 Utvikling av fiskekart må etter vår vurdering falle inn under handlingsrommet som følger av standardvedtektenes 2, da det dreier seg om et avgrenset prosjekt som trolig vil kunne bidra til turisme, arbeidsplasser og innebære utvikling av et opplevelsesprodukt. Merknadene til standardvedtektene slår fast at midler fra kraftfondet kan benyttes til kommunale fellestiltak som kommunikasjoner, barnehager, skoler, helse- og sosialinstitusjoner, samfunnshus og idrettsanlegg. Det understrekes derimot at til disse formålene kan fondet kun benyttes til å støtte investeringer, ikke til drift. Slik revisjonen tolker dette vil et busstilbud normalt være å anse som drift, men i tilfellet med internbussen dreier dette seg om et avgrenset prøveprosjekt for å avhjelpe dårlige parkeringsforhold. Vi anser derfor at tiltaket ligger innenfor standardvedtektenes 2. Sirdalsferie er et privat aksjeselskap der kommunen ikke lenger har eierinteresser. Etter revisjonens vurdering vil tilskudd til selskapet da omfattes av reglene i standardvedtektenes 5 om støttemengde. Det slås her fast at samlet finansiering fra fondet til private næringstiltak som hovedregel ikke skal overstige 50 % av det totale kapitalbehovet for prosjektet. Dette vil da gjelde for alle tilskudd til Sirdalsferie, så som Sirdalsdagene, internbuss, fiskekart med mer. Kommunens næringssjef bekrefter overfor revisjonen at kommunens andel har vært 50 % eller lavere for alle disse prosjektenes vedkommende. 2.5 Løypekjøring og skilting skiløyper Fakta I sak 6 til formannskapet fremkommer det at Sirdal kommune for 2009 bevilget kr 1,6 mill til løypekjøring. I 2009 ble det belastet kr til løypekjøring fra kraftfondet, samt kr til administrasjon gjennom Sirdalsferie. I tillegg fremkommer det av økonomiplanen at kr er budsjettert til løypekjøring administrert av kulturkontoret. Her har vi ikke regnskapstall som i detalj viser hvordan midlene er brukt, da de er overført et annet ansvar i kommunen og inngår der sammen med andre inntekter. Kommunen har også betalt kr til Sirdalsferie for kostnader med skilting av skiløyper Vurdering Standardvedtektene slår fast at fondets midler kan benyttes til kommunale tiltak, forutsatt at disse er investeringer og ikke innebærer løpende drift av kommunen. Videre er det adgang til å støtte fysisk stedsutvikling og infrastrukturtiltak for reiseliv. Etter revisjonens vurdering vil tiltak i skiløyper av varig karakter, som tilrettelegging av traseer, bygging av broer og skilting, kunne være å anse som investeringer til infrastrukturtiltak for reiseliv. Årlige kostnader til å kjøre opp løyper i snøen vil derimot ligge mer i grenseland mot utgifter til drift, og etter revisjonens vurdering må dette ansees som driftsutgifter. Vi finner derfor at utgiftene til skilting, betalt til Sirdalsferie, faller inn under handlingsrommet som følger av standardvedtektene. Når det gjelder oppkjøring av skispor i snøen, og administrasjon knytte til dette, er det etter vår vurdering å regne som driftsutgifter. Kostnadene burde således ikke vært belastet kraftfondet. 6 Løpenr/saksnr: 3384/ /38 Forvaltningsrevisjon kraftfondet Sirdal, del II Side 15

17 2.6 Utgifter til prosjekter Fakta Sirdal i utvikling Kommunestyret behandlet forslag om å gjennomføre prosjektet Sirdal i utvikling. I saksfremstillingen er prosjektet beskrevet som følger: Framheve og tilrettelegge for: Kommunal deltakelse i tiltak for å skaffe gjennomgangsboliger eller leiligheter for utleie Aktiviteter og tilbud som er viktige for innbyggerne Sirdals kvaliteter som bosted Stimulere til at: Ungdom flytter til Sirdal Folk som ønsker å bosette seg i distriktet velger Sirdal Bedriftene i Sirdal får besatt ledige stillinger og får stabil arbeidskraft som er bosatt i kommunen Folk fra andre land som ønsker å bosette seg i Norge velger Sirdal Kostnader i prosjektet vil være knyttet til prosjektstilling, utvikling av brosjyrer, materiale og markedsføring. Kostnadene er beregnet til kr over 2 år. Det ble for 2009 bevilget kr til prosjektet Sirdal i utvikling i budsjettet. Kr ble utbetalt som en intern overføring og kr betalt direkte til to leverandører. Beiteprosjektet Beiteprosjektet i Sirdal er et av ti pilotprosjekt med fokus på areal- og driftssamarbeid med beitende husdyr i kulturlandskapet. Ifølge prosjektrapport 7 for 2009 har Sirdal kommune bevilget kr , samt egeninnsats på kr til dekning av de administrative kostnadene knyttet til prosjektet. Prosjektet ble startet opp i 2008, og er planlagt å løpe ut 2010 for Sirdal kommunes vedkommende. Det fremkommer av prosjektrapporten at gjengroing er en utfordring med dagens landbrukspolitikk. For å få turister til distriktet er det avgjørende med et åpent landskap med god utsikt. Målet med prosjektet er således å opprettholde, og helst øke, husdyrproduksjonen i området og derigjennom bidra til mindre gjengroing Vurdering Merknadene til standardvedtektenes 2 slår fast at kommunalt tiltaks- og næringsarbeid, som eksempelvis stedsutviklingsprosjekter, kan støttes fra kraftfondet. Prosjektet Sirdal i utvikling og beiteprosjektet er tidsavgrensede prosjekter, noe som taler i mot at det er snakk om ordinære driftsutgifter. Ut fra formålet med prosjektene finner revisjonen at de ligger innenfor handlingsrommet som følger av standardvedtektenes Tilskudd gitt fra kraftfondet 7 Forvaltningsrevisjon kraftfondet Sirdal, del II Side 16

18 2.7.1 Fakta Feed skiarena Feed Skiarena er eid av Tonstad idrettslag. I budsjettet for kraftfondet lå det for 2009 inne et tilskudd på kr som er utbetalt i Revisjonen får opplyst at bakgrunnen for tilskuddet er en samarbeidsavtale mellom Vest-Agder fylkeskommune og Sirdal kommune om satsing på videregående skole i Sirdal. På bakgrunn av denne avtalen har man budsjettert med dette tilskuddet i de årlige budsjettene for kommunen. Næringssjefen opplyser at tilskuddet er sammenliknbart med tilskudd gitt direkte til idrettslag som støtte til driften. Kvæven bygdetun Kr er i 2009 bevilget til Kvæven bygdetun, noe revisjonen får opplyst at har vært gjort årlig de siste 6-7 år. I 2007 kommenterte Telemarksforskning at dette var å anse som en ordinær driftsutgift, og stilte spørsmål ved riktigheten av å bevilge dette fra kraftfondet. I regnskapet for 2009 er beløpet overført ansvar 1420 som er Sirdal fjellmuseum. Netto regnskap for fjellmuseet var , da fratrukket overføringen fra kraftfondet på og diverse andre inntekter. Kr av regnskapet er fast lønn. Videre er det betalt kr til et reklamebyrå for utstyr til Kvæven. Tilskudd lag og foreninger Kr er i 2009 bevilget som tilskudd til lag og foreninger gjennom arten interne overføringer. Disse midlene er i regnskapet overført til ansvar 1430 idrettslag og foreninger sammen med kr bevilget til løypekjøring administrert av kulturkontoret. Det fremkommer ikke, av dokumentasjon revisjonen har fått tilgang til, hvordan disse midlene i detalj er blitt benyttet. Også annen finansiering er kommet til anvendelse på ansvar 1430, og det er vanskelig å vurdere hva som er benyttet til de ulike tiltakene. Tilskudd Sirdal Ski Sirdal Ski er, ifølge kommunens næringssjef, en ideell organisasjon som tar vare på løpere innen skolelaget på Sirdal videregående skole, litt bedre løpere og også løpere som kan hevde seg rimelig bra uten å bli med i landslagsvurderingen. Virksomheten kan sammenliknes med skiskytterforbundet eller skiforbundet, men i langt mindre målestokk. Kommunestyret vedtok å inngå en fireårig avtale mellom kommunen, Sirdal Ski og Sirdal videregående skole. Avtalen var en forlengelse av en eksisterende avtale. Det fremkommer av saksfremstillingen at man gjennom samarbeidet skal markedsføre Sirdal kommune og Sirdal videregående skole. Prosjektet har en total omsetning på 1,6 mill kr, i tillegg til flere hundre dugnadstimer. I søknaden legges det vekt på at avtalen utgjør en samarbeidsavtale, og at den således ikke utelukkende er en utgiftspost for kommunen. Rådmannen skriver i sin vurdering at Sirdal Ski skal gi en gjenytelse ved at Sirdal kan dra nytte av trenere og ledere ved treningsopplegg eller kurs. Aktørene skal delta på egne arrangementer eller arrangement i regi av idrettslag eller kommune. Det skal videre gjøres avtaler med løperne om positivt å profilere Sirdal. Sirdal Ski skal se til at media er oppdatert på bilder av løperne med bekledning som viser Sirdal sitt sponsormerke. Bekledningen skal også benyttes ved intervju eller avbilding. I vurderingen legges det generelt stor vekt på at Sirdal Ski har markedsført Sirdal på en bred og positiv måte. Totalt kr er utbetalt fra kraftfondet som tilskudd relatert Sirdal Ski i Til skiskyting og langrenn er det utbetalt kr til hver, benevnt som sponsormidler. Kr er videre utbetalt til skolelaget gjennom Vest-Agder fylkeskommune. Forvaltningsrevisjon kraftfondet Sirdal, del II Side 17

19 Tilskudd Listerrådet og andel Region Lister Kommunene i Listerregionen har et formalisert samarbeid om saker som er viktig for befolkning og næringsliv i regionen. Dette arbeidet ledes av Listerrådet, som består av ordføreren fra de involverte kommunene og en representant fra hver kommune. Tilskudd fra Sirdal kommune til Listerrådet for 2009 er belastet kraftfondet med kr Region Lister BA er en reiselivsorganisasjon som skal markedsføre og bidra til å videreutvikle reiselivs- og opplevelsesaktiviteter i de seks kommunene i Listerregionen. I 2009 ble kr utbetalt fra kraftfondet som kommunens andel til Region Lister BA Vurdering Kommunal- og regionaldepartementet viser til at deres holdning er at tilskudd til museum, turistinformasjon og lignende er greit, forutsatt at det er i form av et prosjekt eller til et formål som er avgrenset i tid. Etter revisjonens vurdering innebærer dette at ordinære driftsutgifter ikke kan dekkes over kraftfondet. Revisjonen er ikke kjent med at tilskudd til Kvæven bygdetun og Feed skiarena er gått til bestemte formål som ligger innenfor det standardvedtektene åpner for. Ut fra den informasjonen revisjonen er blitt gjort kjent med, er vår vurdering disse årlige tilskuddene er å anse som dekning av kostnader til ordinære, løpende driftsutgifter. Disse midlene burde såldes ikke vært belastet kraftfondet. Midler fra kraftfondet er brukt til å dekke kommunens tilskudd til Listerrådet og andel til Region Lister BA. Standardvedtektene slår fast at fondets midler kan benyttes til kommunalt tiltaks- og næringsarbeid, men ikke til dekning av løpende drift. Revisjonen mener den faktiske bruken av midlene i Listerrådet og Region Lister BA vil være avgjørende for om overføringen er hjemlet i standardvedtektene eller ikke. Revisjonen har ikke vurdert om de ulike tilskudd til lag og foreninger er i samsvar med standardvedtektene. Dels skyldes dette behovet for avgrensning, og dels manglende dokumentasjon på hva som er ordinære kommunale midler kontra midler hentet fra kraftfondet. Kommunens avtale med Sirdal Ski har en del prinsipielle fellestrekk med sponsoravtaler kommunen har inngått. Revisjonen vurderer derfor denne avtalen sammen med øvrige sponsoravtaler i kapittel Sponsorstøtte Fakta Sirdal kommune yter sponsorstøtte til organisasjoner, og deltar som sponsor ved arrangementer med midler fra kraftfondet. For å vurdere dette opp mot regelverket må det avklares hva sponsorstøtte innebærer av ytelser fra kommunen og gjenytelser fra sponsorobjektet. Store norske leksikon definerer sponsing på følgende måte: sponsing, eng. sponsorship, finansieringsform bl.a. i idretts- og kulturliv. Sponsing er en form for indirekte reklame; bedrifter, organisasjoner eller offentlige institusjoner yter støtte til sponser f.eks. et symfoniorkester, bl.a. for å knytte noe allmennheten oppfatter som positivt til sitt merkenavn eller sin virksomhet. Forvaltningsrevisjon kraftfondet Sirdal, del II Side 18

20 I Veileder til reglene om offentlige anskaffelser vises det til at det må forefinnes en gjensidig bebyrdende avtale for at en kontrakt skal foreligge. Ensidig tildeling av støtte er ikke omfattet av regelverket om offentlige anskaffelser, det samme er rene gaver. Sirdal kommunes retningslinjer for sponsorstøtte fra 2005 viser til at navnet Sirdal skal være sentralt plassert i forbindelse med ytelse av sponsorstøtte. Formannskapet i Sirdal behandlet i februar 2010 det kommunale regelverket for sponsorstøtte. I sin vurdering skriver rådmannen at sponsorstøtte ikke må sees på som et kommunalt tilskudd, men at målet er at Sirdal skal få god medieomtale og omdømme gjennom å benytte profilerte personer eller annet som reklameobjekt. Ut fra dette legger revisjonen til grunn at en sponsoravtale innebærer en gjenytelse til kommunen i form av markedsføring. Sponsing vil slik skille seg fra støtte i form av et tilskudd, da det der ikke vil ligge en forventing om en gjenytelse til grunn. Sponsorstøtte lokale aktører Ulike aktører i Sirdal har fått sponsorstøtte i størrelsesorden kr I henhold til kommunens retningslinjer annonseres muligheten for sponsorstøtte med søknadsfrist 1. juli hvert år. Søknadene skal rettes Sirdal kommune ved næringssjefen. Revisjonen har ikke gjennomgått disse utdelingene i detalj ut fra et behov for nødvendig avgrensning. Skifestivalen Blink Revisjonen har sett nærmere på bruken av midler fra kraftfondet til skifestivalen Blink Dette er en skifestival som avholdes i Sandnes. Sirdal kommune har i fire år deltatt i arrangementet, der finansieringen har vært et spleiselag mellom kommunen, Sira-Kvina kraftselskap, øvrig næringsliv og Vest-Agder fylkeskommune. I kommunens søknad til fylkeskommunen om økonomisk bidrag for 2009, vises det til at kommunen ønsker å videreføre sitt engasjement på bakgrunn av positive erfaringer. Man anser at deltakelse som sponsor i arrangementet profilerer Sirdal på en god måte, særlig gjennom fjernsynsbilder på NRK I forbindelse med festivalen er det foretatt utbetalinger til arrangørselskapet World Event AS på ca kr totalt. Revisjonen får opplyst at kr av utgiftene til Blink er refundert fra Sirdal næringsforening, Vest-Agder fylkeskommune og Sira-Kvina kraftselskap. Revisjonen har mottatt kopi av samarbeidsavtale mellom Sirdal kommune og World Event AS vedrørende festivalen. Avtalen viser til at den er gjeldende for arrangementet i 2009, med opsjon for Sirdal til å inngå ny avtale for Som offisiell sponsor gis Sirdal visse rettigheter til eksponering, arenareklame, logoeksponering, billetter, samt deltakelse på tilstelninger og eksponering på stands. Kr er utbetalt til dekning av utgifter av opphold for det franske landslaget i forbindelse med Blink. Kommunens næringssjef opplyser at disse kostnadene må anses som en del av pakken ved deltakelsen på Blink. Hensikten med landslagets deltakelse på arrangementet var blant annet å markedsføre Sirdal som et mulig treningssenter. Golf Sirdal fjellgolfklubb er tildelt kr i sponsorstøtte og tilskudd i Klubben er tidligere tildelt støtte til investeringer og kompetanseheving gjennom kraftfondets bedriftsrettede del. Det er der lagt til grunn at klubben driver virksomhet, blant annet ved at støttemengde er sett i forhold til EØS-regelverket om offentlig støtte. Samtidig har klubben tidligere mottatt tippemidler, noe som taler for at virksomheten må anses som et lag/forening. Forvaltningsrevisjon kraftfondet Sirdal, del II Side 19

21 2.8.2 Vurdering Etter revisjonens vurdering innebærer sponsing en mellomting mellom et tilskudd og en form for markedsføring. Hvordan støtten klassifiseres er likevel ikke avgjørende for en vurdering i forhold til om slik støtte er i tråd med krav gitt i standardvedtektene. Revisjonen har vært i dialog med regionalpolitisk avdeling i Kommunal- og regionaldepartementet, som opplyser 8 at sponsorstøtte egentlig ikke vil ligge innenfor handlingsrommet som følger av standardvedtektene. Midlene skal i hovedsak gå til næringsutvikling eller tilrettelegging for næringsliv. Departementet viser likevel til at sponsorstøtte til en viss grad kan forsvares ut fra at det vil bidra til å markedsføre kommunen eller at aktuelt arrangement/organisasjon har stor betydning for lokalsamfunn og næringsutvikling. Når det gjelder kostnader til generell sponsing er departementets representant skeptisk til om dette vil ligge innenfor standardvedtektene., Revisjonen legger til grunn at visse former for sponsorstøtte vil kunne ytes med midler fra kraftfondet. Der er derimot ikke klart hvor grensen går, og revisjonen kan vanskelig vurdere hvilke sponsorprosjekter som eventuelt ikke er å anse som i tråd med standardvedtektenes bestemmelser uten å bruke uforholdsmessig mye ressurser på dette. For støtten til Sirdal Ski, omtalt i kapittel 2.7, vil de samme forhold være gjeldende. Vi vil anbefale Sirdal kommune å gjennomgå dagens praksis med sponsing, og vurdere hvert enkelt prosjekt opp mot regelverket. Etter vår vurdering må støtteelementet ved en økonomisk overføring til et sponsorprosjekt ha et formål som er hjemlet i standardvedtektenes 2. Et tjenesteelement i form av markedsføring vil kunne ligge innenfor standardvedtektene. 2.9 Arrangementer Fra kraftfondet er det benyttet kr tilknyttet arrangementer i Over halvparten av dette er utbetalinger til World Event AS i forbindelse med Blink Dette er omtalt nærmere i kapittel 2.8 da det dreier seg om en sponsoravtale. I tillegg er det gjennom bevilget kr i støtte til arrangement under arten interne overføringer fra kraftfondet. Av regnskapet fremkommer det at disse midlene er overført ansvar 1413 kunst og kulturformidling. Revisjonen omtaler nærmere midler gitt som tilskudd til Sirdalsdagene, samt de interne overføringene Sirdalsdagene Kr er utbetalt til Sirdalsferie som tilskudd til Sirdalsdagene Arrangementet ble avviklet på Kvæven september 2009 i forbindelse med den årlige sauesankingen. Formannskapet vedtok å bevilge midlene i møte , Interne overføringer til arrangementer På aktuelt ansvar i regnskapet er kr ført som arr/kunstformidling og av dette er kr hentet fra fondet. Ut fra listen over bilag fremstår det som midlene i stor grad er benyttet til å dekke honorarer og utgifter til engasjering av artister og kostnader knyttet til dette. 8 E-post av Forvaltningsrevisjon kraftfondet Sirdal, del II Side 20

22 2.9.3 Vurdering Regionalpolitisk avdeling i Kommunal- og regionaldepartementet viser 9 til at bruk av kraftfondsmidler til arrangementer kan forsvares dersom det aktuelle arrangementet har stor betydning for lokalsamfunnet og næringsutvikling Revisjonen har ikke vurdert om i hvilken grad Sirdalsdagene, eller andre arrangement, har slik betydning at det hjemler bruk av kraftfondsmidler. Vi vil likevel anbefale at kommunen i sin saksbehandling foretar denne vurderingen og dokumenterer den skriftlig. Fra kraftfondet er kr benyttet i forbindelse med ulike arrangement i Sirdal kommune. Midlene er overført til aktuelt ansvar i kommunen, og har således inngått som en del av budsjettet her. Etter revisjonens vurdering kan kraftfondet brukes til å engasjere artister forutsatt at det skjer som en del av et prosjekt, arrangement eller annen hendelse som avviker fra den daglige driften av kommunen, og prosjektet vurderes som viktig for lokalsamfunn og næringsutvikling Diverse utgifter Fakta Kontingenter med mer I regnskapet er kr utbetalt til ulike kontingenter. Dette fordeler seg som følger: Formål/mottaker Beløp NORSK RIKSKRINGKASTING AS, UTMARKSKOMMUNENES SAMMENSLUTNI KORR 27875/ L V K, TONSTAD BÅTFORENING, LISTER FRILUFTRÅD, kont EXTREME SYSTEM SOLUTIONS ANS, LOS BYNETT AS, AT-V, SIRDAL KOMMUNE, STAVANGER-REGIONEN NÆRINGSUTVI EXTREME SYSTEM SOLUTIONS ANS, LOS BYNETT AS, KVINESDAL KOMMUNE, Det største beløpet er kontingenten til Landsammenslutningen for vannkraftkommuner (LVK). Næringssjefen viser 10 til at dette er en interesseorganisasjon som har betydd mye for kraftkommunene, og som har stor betydning både for kraftfondet og konsesjonskraftinntektene. Kontingenten er blitt belastet kraftfondet fra kraftfondets tidlige start. Næringssjefen viser videre til at han ikke har noen rolle i forhold til Utmarkskommunens sammenslutning, og åpner for at denne kontingenten burde vært belastet et annet budsjett. 9 E-post av E-post av Forvaltningsrevisjon kraftfondet Sirdal, del II Side 21

23 Beløpet på kr gjelder et samarbeid om Suleskarsvegen mellom 8-10 kommuner. Medlemskapet i båtforening har historiske årsaker ved at kraftfondet var med på finansieringen da båtplassene ble opparbeidet. Revisjonen omtaler ikke de øvrige kontingentene nærmere ut fra et behov for avgrensning. Bygdebok, filmer osv I 2009 ble kr utbetalt til et markedsføringsselskap merket med sirdalbok. Revisjonen får opplyst at dette dreier seg om boken Klassiske Sirdal, som inneholder en samling eldre fotografier fra kommunen. Kommunen har kjøpt et visst antall av boka, og vurderer dette som et viktig bidrag i markedsføringen av kommunen. Videre er det gitt støtte til blant annet produksjon av film om veteranbussen Turisten og 180 graders panoramafilm. Vedtak om panoramafilm ble gjort av kommunestyret , der kr ble bevilget. Beløpet utbetalt i 2009 er høyere enn dette, men næringssjefen opplyser at deler av beløpet er refundert fra andre. Skolebuss Kr er utbetalt i forbindelse med en skolerute med buss mellom Stavanger og Sirdal. Prosjektet er et samarbeid mellom Sirdal kommune og Agder Kollektivtrafikk. Revisjonen har mottatt kopi av et møtereferat datert og senere forelagt formannskapet Det fremkommer her at tilbudet ble startet med tanke på elever fra Sirdal som går på skole i Stavanger, samt elever fra Stavanger på Sirdal videregående skole. Kommunen ønsker å bidra økonomisk slik at prisene for elevene skal være overkommelig. Det vises til at det er viktig med et greit busstilbud for å få elever til Sirdal videregående skole Vurdering Departementet viser 11 til at tilskudd til museum, turistinformasjon og lignende vil være greit dersom det skjer i form av et avgrenset prosjekt som har til hensikts å utvikle et opplevelsesprodukt. Ut fra dette finner revisjonen at kostnader relatert bokprosjekt og filmproduksjoner vil ligge innenfor handlingsrommet som følger av standardvedtektene. Revisjonen har vurdert enkelte av kontingentene som er belastet kraftfondet. Vårt inntrykk er at en del av disse er belastet fondet ut fra historikk, uten at det er foretatt noen vurdering av om formålet med utbetalingene samsvarer med standardvedtektenes 2. Revisjonen vil anbefale kommunen å foreta en slik vurdering. Ut fra opplysningene revisjonen har mottatt synes det som om kontingenten til Utmarkskommunens landssammenslutning og Sirdal båtforening ikke burde vært belastet kraftfondet. Øvrige kontingenter er ikke vurdert. Merknadene til standardvedtektene slår fast at midler fra kraftfondet kan benyttes til kommunale fellestiltak som kommunikasjoner, barnehager, skoler, helse- og sosialinstitusjoner, samfunnshus og idrettsanlegg. Det understrekes derimot at til disse formålene kan fondet kun benyttes til å støtte investeringer, ikke drift. Etter revisjonens vurdering vil tilskudd til en skolebussrute være å anse som et tilskudd til drift, og vi finner derfor at midler til dette ikke burde vært hentet fra kraftfondet. 11 E-post til revisjonen den Forvaltningsrevisjon kraftfondet Sirdal, del II Side 22

24 3. EØS-REGELVERKET 3.1 Revisjonskriterier Revisjonskriteriene benyttet i denne rapporten er utledet fra regelverket om offentlig støtte som følger av blant annet EØS-avtalen. Revisjonen har i delrapport I om Sirdalsvekst beskrevet dette regelverket mer i detalj, og det vises til gjennomgangen der. Standardvedtektenes 4 slår fast at bruk av kraftfondet må skje i samsvar med regelverket om offentlig støtte. 4 Forholdet til internasjonale forpliktelser på statsstøtteområdet. Bruken av fondet må være i samsvar med de internasjonale regelverk Norge har sluttet seg til på statsstøtteområdet. (Se EØS-avtalens regelverk for offentlig støtte, EØS-tillegget til de europeiske fellesskaps tidende nr. 32 av 3.sepetember 1994 med senere tillegg og endringer). Revisjonen legger til grunn som revisjonskriterium: Ved tiltak som er å regne som offentlig støtte i henhold til EØS-avtalen, må følgende sikres: Krav til tilsagnsbrev, formkrav og dokumentasjon må overholdes De må angis at det dreier seg om bagatellmessig støtte Brutto tilskuddsekvivalent må beregnes Eventuelt støtteelement må beregnes i samsvar med regelverket Dokumentasjon må sikres på støtte mottatt fra andre Beløpsgrensene må overholdes Begrensningene i adgangen til å tildele bagatellmessig støtte må overholdes Forvaltningsrevisjon kraftfondet Sirdal, del II Side 23

25 3.2 Rutiner og formkrav EØS-regelverket Fakta Næringssjefen opplyser at man ikke har benyttet egne tilsagnsbrev som tilfredsstiller kravene til formkrav som følger av EØS-regelverket om offentlig støtte. Dette begrunnes med at man i liten grad gir støtte direkte til bedrifter. Problemstillingen rundt EØS-regelverket har vært særlig aktuell i forbindelse med selskapet Sirdalsferie AS. Her anser næringssjefen at selskapet er godt kjent med regelverket gjennom saksforberedelsene, sakspapirer og politiske vedtak. Revisjonen får opplyst at man på bakgrunn av revisjonens funn ved gjennomgangen av Sirdalsvekst, nå vil utarbeide et formular som vedlegges i alle saker der det ytes bagatellmessig støtte. Formularet skal tilfredsstille gjeldende formkrav i EØS-regelverket Vurdering Revisjonen vurderer det som positivt at man nå vil etablere rutiner som sikrer samsvar med EØSregelverkets bestemmelser om offentlig støtte. Revisjonen vil anbefale kommunen å fullføre arbeidet med å etablere rutiner som sikrer overholdelse av regelverket. Det vises til delrapport I for mer informasjon om kravene og revisjonens anbefalinger. 3.3 EØS-regelverket og Sirdalsferie AS Fakta Det vises til nærmere omtale av Sirdalsferie i kapittel 2.4 der det fremkommer at selskapet er et privat aksjeselskap som både mottar tilskudd fra kommunen og selger tjenester til kommunen. Sirdalsferie ytes et årlig driftstilskudd på inntil kr og et markedsføringstilskudd på kr fra kraftfondet, begge tilskuddene ble utbetalt i I tillegg er det gitt tilskudd til ulike prosjekter og arrangementer som Sirdalsferie har stått for gjennomføringen av. Bakgrunnen for tilskuddene er inngått samarbeidsavtale mellom kommunen og Sirdalsferie der kommunen skal yte Sirdalsferie et årlig tilskudd til drift, samt yte bidrag til markedsføring. Revisjonen har mottatt en kopi av avtaleteksten der det fremkommer at den gjelder for perioden , men forutsettes videreført også for perioden Revisjonen har gjennomgått sakspapirene fra da kommunestyret behandlet forholdet til Sirdalsferie i møtet Det fremkommer av saksutredningen og kommunestyrets vedtak at det årlige driftstilskuddet skulle være tilpasset gjeldende beløpsgrense for bagatellmessig støtte på euro over en treårsperiode. Dette innebærer at andre overføringer mellom kommunen og selskapet ikke kan utgjøre bagatellmessig støtte etter EØS-regelverket da fribeløpet er brukt opp. I 2009 er det utbetalt tilskudd til markedsføring på kr I tillegg er det betalt utgifter i forbindelse med arrangement, skilting av skiløyper og til dekning av diverse andre utgifter. I tilegg er det betalt for ulike tjenester. I perioden mars april 2009 har det vært dialog mellom Sirdal kommune og Fornyings, Administrasjons- og Kirkedepartementet med sikte på å avklare hvorvidt tilskudd til Sirdalsferie, utover driftstilskuddet, omfattes av EØS-regelverket om offentlig støtte. Det er særlig et spørsmål om tilskudd til et bestemt formål utenfor Sirdalsferie, men som betales gjennom selskapet, er å regne som støtte til Sirdalsferie. Næringssjefen peker særlig på at Sirdalsferie ikke er en ordinær virksomhet som jobber ut fra et ønske om å tjene penger, men har som mål å utvikle reiseliv og reiselivsrelatert virksomhet. Forvaltningsrevisjon kraftfondet Sirdal, del II Side 24

26 Næringssjefen opplyser at kommunen nå har fokus på å avklare forhold rundt EØS-regelverket og Sirdalsferie. Man skal videreføre dialogen med departementet og har søkt juridisk bistand i forbindelse med et kommende møte i Agder Tiltaksforum. Problemstillingen vurderes som relevant også for andre kommuner og foretak Vurdering Revisjonen legger til grunn at det årlige driftstilskuddet til Sirdalsferie på kr ligger innenfor ordningen med bagatellmessig støtte, men at man gjennom dette tilskuddet yter maksimal støtte av hva ordningen åpner for, gitt en valutakurs mellom norske kroner og euro på 8,1. I kapittel kommenterte revisjonen at et slikt driftstilskudd trolig strider mot standardvedtektenes forbud mot støtte til løpende drift, og tilskuddet ikke burde vært utbetalt i sin nåværende form. Forutsatt at kjøp av tjenester på timebasis fra Sirdalsferie har skjedd på markedsmessige betingelser, legger revisjonen til grunn at transaksjonene ikke inneholder elementer av tilskudd. og at de såldes ikke er aktuelle i forhold til EØS-regelverket. Vi har ikke vurdert om kjøp har skjedd på markedsmessige betingelser eller i samsvar med regelverket om offentlige anskaffelser. Avtalen mellom Sirdal kommune og Sirdalsferie datert slår fast at kommunen deltar med markedsføringsmidler tilsvarende det beløpet selskapet mottar fra næringslivet, dog begrenset oppad til kr Dette er midler som er overført Sirdalsferie som et tilskudd. Øvrige utbetalinger til Sirdalsferie gjelder prosjekter og arrangementer som internbuss, Sirdalsdagene, skilting av skiløyper, fiskekart og diverse mindre utgifter. Disse midlene er også overført fra kommunen til Sirdalsferie i form av tilskudd. For å vurdere om tilskudd fra kommunen til Sirdalsferie utgjør støtte i henhold til EØSregelverket er det avgjørende å vurdere hvilke vilkår som gjelder for at tiltak skal være å anse som støtte etter EØS-avtalen. I henhold til Veileder om offentlig støtte er disse vilkårene: 1. Støtten må innebære en økonomisk fordel for mottakeren 2. Støtte må være gitt av staten eller statsmidler i en hver form 3. Mottaker må drive økonomisk aktivitet (foretaksbegrepet) 4. Støtten må begunstige enkelte foretak eller produksjon av enkelte varer eller tjenester 5. Støtten må vri konkurransen eller true med å vri konkurransen 6. Støtten må være egnet til å påvirke samhandelen mellom EØS-land Støtteveilederen utdyper videre hvordan disse kravene skal forstås og terskelen for at de skal være oppfylt. Alle vilkårene må være oppfylt for at støtten skal omfattes av forbudet. Revisjonens vurdering er at disse vilkårene i utgangspunktet er oppfylt for tilskudd til Sirdalsferie. Vi mener det kan diskuteres om tilskudd som kun utbetales gjennom Sirdalsferie innebærer noen økonomisk fordel for selskapet, og vi vil derfor ikke se bort fra at visse tilskudd kan falle utenfor forbudet i regelverket dersom de videreformidles i sin helhet. Revisjonen legger til grunn at tilskuddene utbetalt til Sirdalsferie delvis har gått til tiltak som innebærer en økonomisk fordel for selskapet eller arrangement/tiltak som sorterer under selskapet. Ettersom driftstilskuddet alene utgjør fribeløpet i henhold til regelverket innebærer dette at Sirdalsferie har mottatt støtte mer enn hva regelverket åpner for. Revisjonen finner det ikke formålstjenelig å vurdere hvert enkelt av tilskuddene opp mot regelverket da grensen uansett er overskredet. Vi mener en slik vurdering bør skje i samråd med spesialkompetanse på området og departementet. Dette arbeidet er ifølge næringssjefen allerede er igangsatt av kommunen. Forvaltningsrevisjon kraftfondet Sirdal, del II Side 25

27 Vi anbefaler Sirdal kommune å videreføre det påbegynte arbeidet med å avklare rammene regelverket setter, og etablere ordninger som ligger innenfor dette. 3.4 Andre tilskudd og EØS-regelverket Fakta Revisjonen har lagt til grunn at sponsorstøtte utgjør en mellomting mellom et tilskudd og kjøp av en markedsføringstjeneste. Verdien av de ulike komponentene kan være vanskelig å tallfeste og revisjonen har ikke funnet klare kriterier for hvordan sponsorstøtte skal vurderes i forhold til regelverket om offentlig støtte. Normalt vil mottakere av sponsorstøtte være idrettslag, privatpersoner og utøvere som ikke driver økonomisk aktivitet 12 og som således ikke er omfattet av EØS-avtalens regler om offentlig støtte, men unntak fra dette kan tenkes. Sirdal Fjellgolfklubb står i en særstilling da klubben tidligere har mottatt både støtte og lån fra kraftfondets bedriftsrettede del (Sirdalsvekst). Det er således naturlig å anta at kommunen anser at klubben driver virksomhet og således omfattes av regelverket. Også andre aktører vil kunne ansees å drive virksomhet, men revisjonen har ikke kunnet vurdere samtlige mottakere av støtte innenfor tilgjengelig ramme for forvaltningsrevisjonen Vurdering Revisjonen vil anbefale kommunen å vurdere hvorvidt mottakere av støtte fra kraftfondet er omfattet av EØS-regelverket om offentlig støtte. Dersom dette er tilfelle må kravene i regelverket overholdes for disse mottakerne. 12 Med økonomisk aktivitet menes en virksomhet som består i å tilby varer og tjenester i et marked Forvaltningsrevisjon kraftfondet Sirdal, del II Side 26

28 4. OPPSUMMERING OG ANBEFALINGER 4.1 Oppsummering Standardvedtektenes bestemmelser om formål Merknadene til standardvedtektenes 2 slår fast at: hovedformålet med bruken av kraftfondsmidlene er å fremme næringsetablering av ny næringsvirksomhet og videreutvikling av eksisterende bedrifter Videre angir standardvedtektene en ytre ramme for hvordan midlene fra kraftfondet kan benyttes. Det understrekes at kommunen står fritt til å foreta ytterlige avgrensning av bruken av fondet. Revisjonen har i sin gjennomgang tatt utgangspunkt i standardvedtektenes bestemmelser om hvilke formål fondet kan benyttes til. Disse følger av standardvedtektenes 2 med merknader, og angir handlingsrommet kommunen har for fondets virksomhet. Revisjonen har vurdert utvalgte transaksjoner fra kraftfondet opp mot dette handlingsrommet. Resultatet at vår gjennomgang er at tiltak både er vurdert til å falle innenfor og utenfor handlingsrommet. For enkelte av formålene har vi ikke kunnet konkludere, dels på grunn av manglende dokumentasjon og dels grunnet et behov for å avgrense detaljnivået i prosjektet. Det er sentralt i standardvedtektenes bestemmelser at fondets midler ikke kan benyttes til finansiering av løpende drift av bedrifter eller kommunen. Unntak er gitt for eksempelvis lønn til kommunens næringssjef og prosjekter som er hjemlet i merknadene til standardvedtektenes 2. Revisjonen har kommentert at følgende formål, etter vår vurdering, må være å anse som dekning av løpende driftsutgifter: Lønn til ansatte ved kommunens turistinformasjon. Generelle driftsutgifter til turistinformasjon. Tilskudd til generell drift av Sirdalsferie AS. Løypekjøring og generell administrasjon av denne. Årlige tilskudd til drift av Kvæven bygdetun og Feed skiarena. Tilskudd til drift av skolebuss. I tillegg mener vi kommunen bør vurdere nærmere om formålet med følgende disposisjoner fra kraftfondet gjør at de faller inn under handlingsrommet som følger av standardvedtektenes 2: Sponsormidler og ulike tilskudd til lag og foreninger. Finansiering av ulike arrangementer og engasjering av artister. Dekning av kontingenter og andeler for kommunens deltakelse i ulike fora. Vurderingen man foretar må også sees i forhold til hovedformålet med bruken av kraftfondsmidlene som er fremming av næringsetablering og videreutvikling av eksisterende bedrifter EØS-regelverket om offentlig støtte Det er i standardvedtektenes 4 slått fast at bruken av fondet må være i samsvar med de internasjonale regelverk Norge har sluttet seg til på statsstøtteområdet. Revisjonen har vist til presentasjon av dette regelverket i delrapport I om Sirdalsvekst. Utbetalinger fra kraftfondets strategiske del vil i mange tilfeller ikke være omfattet av regelverket, da mottaker ikke driver økonomisk aktivitet. I visse tilfeller har likevel kommunen Forvaltningsrevisjon kraftfondet Sirdal, del II Side 27

29 tildelt støtte fra fondet til virksomheter som omfattes av regelverket, og man må da etterleve kravene og overholde begrensningene som gjelder. Praksis har frem til nå vært at kommunen ikke har overholdt ulike formkrav som stilles ved tildeling av bagatellmessig støtte. Man implementerer nå rutiner for å sikre dette, noe revisjonen vurderer som positivt. Selskapet Sirdalsferie har mottatt ulike tilskudd og overføringer fra Sirdal kommune. Kommunens næringssjef har vært i dialog med departementet for å få avklart hvordan disse tilskuddene skal vurderes i forhold til EØS-regelverket. Revisjonens vurdering er at tilskudd utover beløpsgrensen på euro over en treårsperiode strider mot regelverket, forutsatt at tilskuddet har gitt Sirdalsferie en økonomisk fordel. Dette innebærer at Sirdalsferie har mottatt støtte utover beløpsgrensen, men revisjonen har ikke tatt stilling til hvor stor denne overskridelsen er. Vi anbefaler at dialogen med departementet og ekstern bistand videreføres, og at det etableres ordninger som ligger innenfor regelverket. 4.2 Anbefalinger På bakgrunn av våre funn vil vi komme med følgende anbefalinger: Anbefalinger relatert standardvedtektene Sirdal kommune bør sikre at kraftfondets midler benyttes i henhold til formål i standardvedtektenes 2. Dette innebærer at tiltak må være hjemlet i standardvedtektene, og ikke innebære dekning av løpende driftsutgifter for kommunen eller bedrifter. Ved saksbehandling av saker som gjelder støtte til organisasjoner, kontingenter, arrangement eller sponsorstøtte, vil vi anbefale at man vurderer hvorvidt tiltaket har en tilstrekkelig betydning for lokalsamfunn og næringsutvikling til at man kan tildele støtte etter standardvedtektens 2. Vurderingen bør dokumenters skriftlig som en del av saksbehandlingen Anbefalinger relatert EØS-regelverket om offentlig støtte Sirdal kommune anbefales å videreføre påbegynt arbeid som sikrer overholdelse av formkrav gjeldende ved tildeling av bagatellmessig støtte. Som en del av dette arbeidet bør man alltid vurdere om mottakere av tilskudd er omfattet av regelverket. Dialogen med departementet vedrørende tilskudd til Sirdalsferie AS bør videreføres. Kommunen anbefales å finne ordninger som ligger innenfor begrensningene som følger av EØS-regelverket om offentlig støtte. Forvaltningsrevisjon kraftfondet Sirdal, del II Side 28

30 5. HØRING Rådmannens høringsuttalelse Forvaltningsrevisjon kraftfondet Sirdal, del II Side 29

31 Sirdal kommune Næringsavdelingen Kommunerevisjonen Vest, Vest-Agder IKS Boks FLEKKEFJORD DERES REF: VÅR REF: SAKSBEHANDLER: ARKIVKODE: DATO: 6226/ /164 Jan Magne Josdal U RAPPORT TIL HØRING - FORVALTNINGSREVISJON Kommunerevisjonen Vest, Vest-Agder IKS har på oppdrag fra kontrollutvalget i Sirdal kommune utført et forvaltningsrevisjonsprosjekt om bruken av kraftfondet i kommunen. Forvaltningen av kommunens kraftfond er delt i en strategisk del og en bedriftsrettet del. Saksbehandlingen knyttet til den strategiske delen skjer gjennom kommunens næringsavdeling, mens den bedriftsrettede delen forvaltes gjennom det kommunale foretaket Sirdalsvekst KF. Revisjonen av Sirdalsvekst KF er gjennomført tidligere, og dette oppdraget gjelder for kraftfondets strategiske del. Revisjonsrapporten peker på 6 punkter som revisjonen mener ikke ligger innenfor handlingsrommet som følge av standardvedtektene: 1. Lønn til ansatte ved kommunens turistinformasjon. 2. Generelle driftsutgifter til turistinformasjon. 3. Tilskudd til generell drift av Sirdalsferie AS. 4. Løypekjøring og generell administrasjon av denne. 5. Årlige tilskudd til drift av Kvæven bygdetun og Feed skiarena. 6. Tilskudd til drift av skolebuss. I tillegg har også revisjonen sett på bruken av kraftfondet i forhold til regelverk om offentlig støtte i henhold til EØS avtalen. Kommunen er også i rapporten oppfordret til at vurderer nærmere om formålet med følgende disposisjoner gjør at de faller inn under handlingsrommet etter standardvedtektenes 2: Sponsormidler og ulike tilskudd til lag og foreninger Finansiering av ulike arrangementer og engasjering av artister Dekning av kontingenter for kommunens deltakelse i ulike fora Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Internett: Rådhuset 4440 Tonstad Rådhuset, Tonstad Telefaks: Bank kto.: E-post: Org.nr.: post@sirdal.kommune.no