Rapport forvaltningsrevisjon

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport forvaltningsrevisjon"

Transkript

1 Kommunerevisjonen Vest, Vest-Agder IKS Rapport forvaltningsrevisjon 4/2009 Bruk av kraftfondet i Sirdal kommune Del I - Sirdalsvekst KF Mars 2010

2 SAMMENDRAG Bakgrunn Kommunerevisjonen Vest, Vest-Agder IKS, har på oppdrag fra kontrollutvalget i Sirdal kommune gjennomført et forvaltningsrevisjonsprosjekt om bruken av kraftfondet i kommunen. Forvaltningen av kommunens kraftfond er delt i en strategisk del og en bedriftsrettet del. Saksbehandlingen knyttet til den strategiske delen skjer gjennom kommunens næringsavdeling, mens den bedriftsrettede delen forvaltets gjennom det kommunale foretaket Sirdalsvekst KF. Denne rapporten omhandler hvorvidt midlene forvaltet gjennom Sirdalsvekst KF benyttes i henhold til vedtatte retningslinjer. Rapporten utgjør delrapport en av to, der den andre rapporten vil omhandle kraftfondets strategiske del. Revisjonen tar sikte på å legge frem delrapport II sommeren Problemstillinger, kriterier og avgrensninger I henhold til prosjektplan vedtatt av kontrollutvalget er hovedproblemstillingen delt opp i tre underproblemstillinger: 1. Blir midlene forvaltet gjennom Sirdalsvekst KF tildelt i henholdt til etablerte vedtekter? 2. Legges samme kriterier til grunn ved saksbehandlingen av de ulike søknader? 3. Skjer tildeling av midler i henhold til krav i lov, forskrift og tråd med EØS-regelverket? Revisjonen har vurdert regelverket om offentlig støtte som følger av EØS-avtalen som så styrende for virksomheten til Sirdalsvekst, at vi har avgrenset problemstilling 3 til å vurdere praksis opp mot dette regelverket. Ved behandlingen av problemstilling 2 har revisjonen avgrenset gjennomgangen til å ha fokus på likebehandling av søkere i primærnæringer og alpinnæringen. Revisjonskriteriene er de normer og standarder som er relevante for det området som skal undersøkes i en forvaltningsrevisjon. For problemstilling 1 er Sirdalsvekst sine egne vedtekter de mest sentrale kriteriene, samt Standardvedtekter for kommunale næringsfond (kraftfond) gitt i vannkraftsaker - Rundskriv H-17/98. Sirdalsvekst viser i sine vedtekter til at de legger dette rundskrivet (heretter omtalt som standardvedtektene) til grunn for sin virksomhet. Ved behandlingen av problemstilling 2 og 3 har revisjonen hentet revisjonskriterier fra forvaltningsretten og EØS-regelverket om offentlig støtte. Funn PROBLEMSTILLING 1: BLIR MIDLENE FORVALTET GJENNOM SIRDALSVEKST KF TILDELT I HENHOLDT TIL ETABLERTE VEDTEKTER? Vedtektene til Sirdalsvekst slår fast en overordnet målsetting om å bidra til varige arbeidsplasser i Sirdal kommune gjennom å drive virksomheten i henhold til standardvedtektene og etter strategiske føringer i kommunens planverk. Standardvedtektene angir en del klare begrensninger for virksomheten, mens planverket angir noen overordnende prioriteringer for foretaket. Etter revisjonens vurdering har Sirdalsvekst ut fra dette et vidt handlingsrom, men med en del klare begrensninger. Side 1

3 For å undersøke om Sirdalsvekst forvalter midlene i tråd med vedtektene har revisjonen gått gjennom enkeltsaker fra 2008 og Vi har gruppert sakene i følgende kategorier som vi på generelt grunnlag vurderer som tiltak som standardvedtektene åpner for: etablererstøtte forprosjekter og forskning/utvikling (FOU) investeringer kompetanseheving og opplæring I forbindelse med et lån på kr til Ålsheia Skisenter i 2008, har revisjonen ikke funnet dokumentasjon på at dette utgjorde støtte til tiltak hjemlet i standardvedtektene. Lånet ble innvilget av kommunestyret i Sirdal og kun utbetalt gjennom Sirdalsvekst, men revisjonen anser det likevel som innenfor dette prosjektets mandat å vurdere saken. Revisjonen legger på bakgrunn av tilgjengelige fakta i saken, til grunn at lånet er gitt i strid med standardvedtektenes 2 om formål. På bakgrunn av dette anbefales Sirdalsvekst å sikre at alle tildelinger fra foretaket skjer i henhold til handlingsrommet standardvedtektene gir. Standardvedtektene angir videre begrensninger i adgangen til å tildele støtte. Dette gjelder andeler av finansieringsbehov som kan dekkes, forbud mot sanering av gjeld, forbud mot støtte til løpende drift og egne bestemmelser om eierskap i bedrifter. Revisjonen har ikke gjort funn som tilsier at Sirdalsvekst har gått ut over sitt mandat i forhold til hvor store andeler av finansieringsbehovet som dekkes med lån eller tilskudd. Det har ikke forekommet saker om eierskap i perioden gjennom Sirdalsvekst. Det advares videre i standardvedtektene mot å gi støtte til virksomheter som mottar betydelige overføringer over statsbudsjettet. Merknadene til standardvedtektene viser til at dette gjelder særlig de tradisjonelle primærnæringene. Formulering er ikke noe forbud, men Sirdalsvekst har gjennom sin eiermelding og etablerte praksis lagt til grunn at de som hovedregel følger anbefalingen. Unntak kan ifølge eiermeldingen gjøres dersom omsøkte tiltak fremstår som bedriftsøkonomisk fornuftig eller bidrar til mange arbeidsplasser. Revisjonen har gjennomgått tre enkeltsaker i jordbruksrelaterte næringer der saksbehandlingen har resultert i ulike utfall. Dette er begrunnet ut fra hvor store overføringer hver enkelt av aktuelle bransjer får over statsbudsjettet. En av sakene er vedlagt diverse dokumentasjon på omfanget av slik støtte. Revisjonen finner at denne praksisen ikke strider mot revisjonskriteriene, men savner en vurdering av forholdet til bedriftsøkonomi og arbeidsplasser i alle saker som gjelder primærnæringene for at behandling på like vilkår skal være sikret. Ut fra revisjonskriteriene hentet fra vedtektene til Sirdalsvekst legger revisjonen til grunn at tiltak det søkes om støtte til må bidra til opprettelse av arbeidsplasser i Sirdal kommune. Daglig leder viser til at man i vurderingene også vil ta hensyn til om tiltak vil ha positiv betydning for næringslivet i Sirdal. Etter revisjonens vurdering vil det være svært lett å argumentere for at et tiltak vil kunne bidra til arbeidsplasser eller styrking av næringslivet generelt. I et konkret tilfelle, som gjelder Sirdal fjellgolfklubb, er antall arbeidsplasser blitt langt lavere enn hva som var forespeilet da Sirdalsvekst engasjerte seg i virksomheten. Revisjonen mener det er vanskelig å vurdere slike saker i ettertid, men har stilt spørsmål ved hvorfor forholdet til arbeidsplasser ikke er vurdert på nytt ved senere søknader om støtte. Generelt vil revisjonen anbefale at Sirdalsvekst foretar vurderinger ved tildeling av støtte der støtteomfang vurderes opp mot forventet bidrag til arbeidsplasser. Vi anbefaler at denne vurderingen fremkommer av saksframstillingen. 1 I enkelte tilfeller har vi også sett på saker mer tilbake i tid. I 2009 så vi på saker frem til oktober Side 2

4 PROBLEMSTILLING 2: LEGGES SAMME KRITERIER TIL GRUNN VED SAKSBEHANDLINGEN AV DE ULIKE SØKNADER? Utgangspunktet i standardvedtektene er at all næringsvirksomhet bør behandles likt utover de prioriteringer som er angitt i kommunens næringsplan. Revisjonen har benyttet teori fra forvaltningsretten som støtte for å vurdere hva som kan forventes i forhold til lik behandling. Etter vår vurdering må likebehandling innebære at alle søknader saksbehandles etter de samme kriterier og på like vilkår. Sirdalsvekst vil stå relativt fritt til å legge vekt på styringshensyn i saksbehandlingen, men ved forskjellsbehandling må man kunne vise til et saklig grunnlag for dette. Revisjonen har gått detaljert inn på enkeltsaker innenfor primærnæringene og alpinnæring i Sirdal. Vi finner her ulikt utfall i saksbehandlingen i saker innenfor samme bransje. I tilfelle med alpinanlegg har styret i Sirdalsvekst lagt til grunn et særskilt likebehandlingsprinsipp som man i visse tilfeller har sett bort fra. Sirdalsvekst har slått fast at foretaket normalt ikke vil yte støtte til mottakere som mottar store overføringer over statsbudsjettet. Det er åpnet for å gjøre unntak i tilfeller som fremstår som bedriftsøkonomisk fornuftig eller kan bidra til mange arbeidsplasser. Revisjonen har vurdert denne praksisen til ikke å stride mot revisjonskriteriene, da standardvedtektene konkret viser til at støtte ikke bør gis i slike tilfeller. Vi er derimot bekymret for at Sirdalsvekst vil kunne komme opp i vanskelige grensedragninger når hensynet til arbeidsplasser og grad av bedriftsøkonomisk fornuft skal veies opp mot standardvedtektenes formulering. Vi anbefaler derfor at Sirdalsvekst i slike saker også vurderer hensynet til bedriftsøkonomi og arbeidsplasser før et avslag blir gitt begrunnet med formuleringen i standardvedtektene. Dette er sentralt for at saksbehandlingen skal skje på like vilkår. Revisjonen har videre vurdert ulik behandling av skisenterne i Sirdal kommune. Sirdalsvekst og Sirdal kommune hadde egeninteresser som henholdsvis deleier og kreditor i Ålsheia Skisenter AS og Sirdal Alpint AS. I forbindelse med at disse selskapene opplevde økonomiske utfordringer valgte Sirdal kommune og Sirdalsvekst å yte støtte i form av lån og rentefritak på lån, i en størrelsesorden som oversteg den etablerte malen for skisenterne i kommunen. Etter revisjonens vurdering innebærer dette ulik behandling og mulig konkurransevridende støtte. Dette strider mot en fastlagt praksis i Sirdalsvekst om lik behandling av kommunens skisentere. Revisjonen har videre kommet til at denne støtten med stor sannsynlighet vil kunne være å anse som ulovlig etter EØS-avtalens regler om offentlig støtte, noe som omtales nærmere i eget kapittel. Revisjonen anbefaler at Sirdalsvekst sikrer overholdelse av EØS-regelverket samt at likebehandling av skisentere også gjelder i tilfeller der kommunen har egeninteresser i saken. PROBLEMSTILLING 3: SKJER TILDELING AV MIDLER I HENHOLD TIL KRAV I LOV, FORSKRIFT OG I TRÅD MED EØS-REGELVERKET? Standardvedtektene anbefaler at tildelinger fra fondet skjer innenfor regelverket om bagatellmessig støtte. Dette regelverket åpner for å tildele inntil euro i støtte over en treårsperiode uten å gå gjennom en formell prosess. Sirdalsvekst følger denne anbefalingen og revisjonen har derfor vurdert saksbehandlingen i foretaket opp mot krav og begrensninger gjeldende for bagatellmessig støtte. Både tildelinger av støtte over terskelverdiene, ulovlig støtte og manglende etterlevelse av prosedyrekrav vil kunne resulterte i at støtte må tilbakebetales. På bakgrunn av dette mener 2 Med enkelte unntak Side 3

5 revisjonen det er svært viktig at Sirdalsvekst trår riktig i forhold til å overholde begrensningene og etterkomme alle prosedyrekrav gjeldende for bagatellmessig støtte. Revisjon tolker ordlyden i merknadene til standardvedtektene slik at det må tas konkret inn i vedtektene at man ønsker å holde seg innenfor regelverket om bagatellmessig støtte. Sirdalsvekst har ingen slik formulering i sine vedtekter og vi vil derfor anbefale at dette tas inn. Det er også krav om at det skal opplyses om at det er bagatellmessig støtte som ytes ved alle tildelinger av slik støtte. Sirdalsvekst har innført som praksis å opplyse om dette fra og med høsten 2009, men revisjonen vil likevel anbefale at det gis en mer konkret referanse til aktuelt regelverk. Et sentralt punkt i regelverket er at bagatellmessig støtte skal være transparent. Dette innebærer blant annet at støttens økonomiske nåverdi skal kunne beregnes på forhånd og opplyses til søker. Sirdalsvekst har ikke fast praksis på å beregne denne og angi den i tilsagnsbrevet, noe det etter revisjonens vurdering er stilt krav om ut fra ordlyden i veilederen. Sirdalsvekst anbefales derfor å innføre en fast rutine på at brutto tilskuddsekvivalent beregnes for samtlige kunder. Beregning av støtteelementet i et lån gitt på gunstige vilkår er et annet sentralt punkt i regelverket om offentlig støtte. Revisjonen har funnet at dagens praksis i Sirdalsvekst ikke er i samsvar med regelverket og vi vil anbefale at Sirdalsvekst benytter en spesiell matrise angitt av ESA som grunnlag for disse beregningene. Matrisen vektlegger sikkerhet og risiko ved beregning av støtteelement ved lån. Resultatet av beregningen må inngå i brutto tilskuddsekvivalent. Dersom man i etterkant av tilsagn om lån innvilger rentefritak, må effekten av dette beregnes, og brutto tilskuddsekvivalent beregnes. Veileder om offentlig støtte åpner for at et lån i sin helhet kan være å anse som et tilskudd dersom slik finansiering ikke kunne vært oppnådd i markedet. Revisjonen understreker her at Sirdalsvekst har rett til å gi lån på vilkår som en markedsinvestor ikke ville godtatt, men den økonomiske fordelen av bedre vilkår vil utgjøre støtte. Revisjonen anbefaler Sirdalsvekst å vurdere aktuelle saker i forhold til om en markedsinvestor ville gått inn på de vilkår man beregner støtte i forhold til. Dokumenteres en slik vurdering vil dette bedre sikkerheten for at man ikke gir lån som kan bli ansett som tilskudd. Sirdalsvekst må sikre seg dokumentasjon på omfanget av bagatellmessig støtte søkere har mottatt siste tre år. Dette har man innført praksis for å gjøre parallelt med gjennomføringen av denne forvaltningsrevisjonen. Tidligere praksis var å summere opp hvilket engasjement Sirdalsvekst hadde fra før hos de ulike søkere. Det må også avklares om andre ytelser søkere mottar med indirekte skal medregnes når tidligere støtte vurderes opp mot beløpsgrensene. Eksempler på slike ytelser kan være konsesjonskraft, rimelige tomter med mer. Revisjonen tolker regelverket dit hen at denne vurderingen er hver enkelt søkers ansvar, men som en sentral aktør bør Sirdalsvekst ha en formening om dette for å unngå at kundene settes i en vanskelig situasjon. Revisjonen har også sett på begrensningene i adgangen til å tildele bagatellmessig støtte til bedrifter i vanskeligheter. I forbindelse med kapittelet om likebehandling har vi kommentert at Sirdalsvekst har gitt støtte i form av lån og rentefritak til to bedrifter med økonomiske utfordringer. Revisjonen vil, ut fra opplysningene i aktuelle saksfremstillinger, anta at det er en sannsynlighetsovervekt for at disse bedriftene vil være å anse som i vanskeligheter ut fra ESAs definisjon av dette. Er dette tilfellet, vil støtte være å regne som ulovlig. Revisjonen har i et tilfelle med lån til innkjøp av drosjebil stilt spørsmål ved om dette kan stride mot regelverket for bagatellmessig støtte ettersom støtte til veifraktkjøretøy er nevnt som unntatt i regelverket. Side 4

6 På bakgrunn av tilfellene med bedrifter i vanskeligheter og innkjøp av drosjebil vil vi anbefale at Sirdalsvekst vurderer aktuelle saker opp mot de begrensningene som gjelder i adgangen til å yte bagatellmessig støtte. Vurderingen man foretar bør dokumenteres. Daglig leder uttrykker stor sikkerhet for at man ikke har overskredet beløpsgrensene i regelverket om bagatellmessig støtte og viser til særskilte gjennomganger foretatt for selskapets største kunder. Revisjonen har ikke foretatt beregninger for å vurdere omfantet av total støttemengde opp mot beløpsgrensene. En slik vurdering er det vanskelig å gjøre i ettertid, og dette vil ha krevd en fastsettelse av riktig markedsrente for historiske lån. I tillegg mangler dokumentasjon på omfanget på bagatellmessig støtte aktuelle bedrifter har mottatt fra andre. Anbefalinger På bakgrunn av funnene har revisjonen kommet med følgende anbefalinger: PROBLEMSTILLING 1 Revisjonen anbefaler Sirdalsvekst å etablere rutiner som sikrer at lån og tilskudd fra kraftfondet kun innvilges til tiltak som er hjemlet i standardvedtektene Dette vil gjelde både for saker saksbehandlet i Sirdalsvekst og saker behandlet i kommunestyret etter saksbehandling i administrasjonen. Sirdalsvekst anbefales i større grad å drøfte forholdet til arbeidsplasser i saksfremstillingene slik at det kommer klart frem i hvilken grad omsøkte tiltak bidrar til å oppfylle Sirdalsvekst målsetting. PROBLEMSTILLING 2 Sirdalsvekst anbefales å vurdere hvorvidt tiltak innenfor primærnæringene er bedriftsøkonomisk fornuftige og/eller bidrar til mange arbeidsplasser før avslag gis med henvisning til standardvedtektene. Dette for å sikre behandling på like vilkår. Kommunens egeninteresser som kreditor og/eller eier er ikke grunnlag for å fravike EØSregelverket. Det fastlagte prinsippet om lik behandling av kommunens skisentre bør gjelde også for de skisentre der kommunen har egne interesser. PROBLEMSTILLING 3 Revisjonen vil anbefale at det gis en mer konkret referanse til aktuelt regelverk i tilsagnsbrevene slik at det sikres samsvar med kravene i regelverket. Sirdalsvekst bør også ta inn en formulering i sine vedtekter om at virksomheten følger regelverket om bagatellmessig støtte slik det er stilt krav om i standardvedtektene. Sirdalsvekst anbefales å innføre en fast rutine på at brutto tilskuddsekvivalent beregnes for samtlige kunder, og angis i tilsagnsbrevet. Støtteelementet i lån må inngå i denne beregningen og være beregnet i tråd med retningslinjene fra ESA. Ved innvilgelse av rentefritak i ettertid må brutto tilskuddsekvivalent beregnes. Sirdalsvekst bør dokumentere hvilke vurderinger som gjøres, særlig i forhold til å vurdere risikoen ved lån. Vi vil også anbefale Sirdalsvekst å vurdere om lån som ytes er av en slik art at det kan bli ansett for å være et tilskudd. Markedsinvestortesten er et egnet verktøy for å vurdere dette. Etter revisjonens vurdering bør Sirdalsvekst dokumentere at de har vurdert aktuelle saker opp mot reglene som begrenser adgangen til å tildele bagatellmessig støtte. Dette vil eksempelvis gjelde for bedrifter i vanskeligheter og støtte til veifraktkjøretøy. Sirdalsvekst må sikre at dette regelverket blir overholdt. Høring Rapporten er sendt på høring til Sirdalsvekst KF v/styret og Sirdal kommune ved rådmann. Side 5

7 1. INNLEDNING Bakgrunn om kraftfondet Nærmere om Sirdalsvekst Problemstillinger, avgrensning og metode Problemstillinger Avgrensning Metode Revisjonskriterier Vedtekter for Sirdalsvekst KF Standardvedtektene Strategiske føringer i kommunens planverk Regelverk om offentlig støtte Forvaltningsrett ER TILDELINGER I TRÅD MED ETABLERTE VEDTEKTER? Innledning Foretakets handlingsrom Vurderingskriterier Saker Er tildelinger i samsvar med vedtektenes krav til formål? Etablererstøtte Støtte til forprosjekter, forskning og utvikling Støtte til investeringer Kompetanseheving Omfang av støtte Sanering av gjeld, løpende drift og eierskap Sanering av gjeld Støtte til løpende drift Eierskap i bedrifter Mottakere innen primærnæringene Drøfting i forhold til varige arbeidsplasser Vurdering LIK BEHANDLING Innledning Foretakets handlingsrom Støtte til primærnæringer Eierskap og opptreden som kreditor Vurdering OVERHOLDELSE AV EØS-REGELVERKET Innledning Foretakets handlingsrom Tilsagnsbrev, formkrav og dokumentasjon Formulering om bagatellmessig støtte i vedtektene Side 6

8 4.2.2 Krav om angivelse av bagatellmessig støtte Krav om beregnet brutto tilskuddsekvivalent Dokumentasjon Beregning av eventuelt støtteelement Lån og kapitaltilskudd Støtte fra andre enn Sirdalsvekst Oversikt øvrige tildelinger Vurdering av andre støtteformer Overholdelse av beløpsgrenser Bedrifter i vanskeligheter Støtte til veifraktkjøretøy Vurdering OPPSUMMERING OG ANBEFALINGER Er tildelinger i tråd med etablerte vedtekter? Anbefalinger Lik behandling Anbefalinger Overholdelse av EØS-regelverket Anbefalinger HØRING Høringsuttalelse Sirdalsvekst Revisjonens kommentarer VEDLEGG Vedlegg 1: Vedtekter for Sirdalsvekst KF Vedlegg 2: Standardvedtektene Vedlegg 3: Matrise fra ESA Side 7

9 FORORD Kommunerevisjonen Vest, Vest-Agder IKS legger med dette fram rapport fra gjennomført forvaltningsrevisjonsprosjekt i Sirdal kommune. I plan for forvaltningsrevisjon i Sirdal kommune for perioden er et aktuelt forvaltningsrevisjonsprosjekt om kraftfondet brukes i henhold til vedtatte retningslinjer. I møtet vedtok kontrollutvalget i Sirdal kommune prosjektplanen for prosjektet. Denne var avgrenset til kun å vurdere den delen av kraftfondet forvaltet gjennom Sirdalsvekst KF. Under gjennomføringen av prosjektet ble det fremmet ønske om en utvidelse av prosjektet til å gjelde forvaltningen av hele kraftfondet. Av praktiske årsaker vil en slik utvidelse innebære at det utarbeides to delrapporter, hvorav dette dokumentet utgjør delrapport I. Forvaltningsrevisjonen er gjennomført i perioden oktober 2009 januar Rapporten er sendt på høring til Sirdal kommune v/ rådmann og Sirdalsvekst KF v/daglig leder. Høringsuttalelse fra Sirdalsvekst er tatt inn i rapporten. Revisjonen vil takke for et godt samarbeid med alle impliserte underveis. Særlig har daglig leder i Sirdalsvekst bidratt under gjennomføringen av prosjektet. Rapporten er skrevet av revisjonssjef Irene Loka og forvaltningsrevisor Vilhelm Lunde Holme. Irene Loka er oppdragsansvarlig for forvaltningsrevisjon. Flekkefjord Irene Loka revisjonssjef Vilhelm Lunde Holme forvaltningsrevisor Side 8

10 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn om kraftfondet Ved regulering av vassdrag har kommunene som blir berørt krav på ulike former for kompensasjon fra regulantene noe som nedfelles i konsesjonsvilkårene for prosjektene. Eierne av kraftverkene skal betale konsesjonsavgift samt selge kraft til kommunen til en pris fristilt fra markedsprisen. Norges vassdrags og energidirektorat (NVE) beregner størrelsen 3 på konsesjonsavgiften og fastsetter prisen på konsesjonskraften. Regulanten kan også pålegges å opprette et fond i de aktuelle kommuner. Fondet og de årlige konsesjonsavgiftene utgjør det som her er kalt kraftfond. Konsesjonsavgiftene er årlige avgifter som er regulert gjennom vassdragsreguleringsloven eller industrikonsesjonsloven. Kommunal og regionaldepartementet (KRD) har fastsatt retningslinjer 4 for bruken av disse midlene i kommunene. Tanken bak er at midlene skal fungere som en kompensasjon for ulempene kommunen blir påført ved en kraftutbygging og at de skal gi kommunen en del av verdiskapningen som finnes sted gjennom utbyggingen. Ordningen med konsesjonskraft skal tilsvarende gi kommunen tilgang på kraft til en rimelig pris. Retningslinjene for bruken av kommunale kraftfond finnes i Standardvedtekter for kommunale næringsfond (kraftfond) gitt i vannkraftsaker - Rundskriv H-17/98, heretter kalt standardvedtektene. Konsesjonsbetingelsene for Sira-Kvina kraftselskap og Agder Energi tilsier ifølge Sirdal kommunes økonomiplan en årlig konsesjonsavgift til kommunens kraftfond på kr 16,8 mill med justering hvert 5. år. Administrativt er forvaltningen av midlene delt i en bedriftsrettet og en strategisk del. Den bedriftsrettede delen administreres av Sirdalsvekst KF og den strategiske delen gjennom kommunens næringssjef. Formannskapet er fondsstyre for den strategiske delen, og saker knyttet til strategisk del er gjenstand for politisk behandling med næringssjefen som ansvarlig i kommunen. 1.2 Nærmere om Sirdalsvekst Sirdalsvekst ble etablert i 2002 og foretakets vedtekter ble godkjent av Sirdal formannskap 20. juni 2002 under sak 85/02. Foretaket eies i sin helhet av Sirdal kommune, og er som kommunalt foretak underlagt kommunen som juridisk enhet. Foretaket har sitt forretningskontor på Tonstad i Sirdal kommune. Sirdal kommunestyre er foretakkets øverste organ. Foretaket ledes av foretakets styre. Styre beslutter i saker som ligger til foretakets ordinære drift. Selskapet har daglig leder som eneste ansatte. Vedtektene til Sirdalsvekst slår fast foretakets overordnede formål som er å skape varige arbeidsplasser i Sirdal kommune. For å bidra til dette skal foretaket driver operativ næringsvirksomhet og kompetanseoverføring. Det fremkommer av vedtektene at man legger standardvedtektene til grunn for foretakets arbeid. Sirdalsvekst forvalter alle søknader om lån og støtte til bedrifter gjennom kraftfondet til Sirdal kommune. I visse tilfeller vil en sak kunne bli fremmet for kommunestyret i Sirdal for behandling 3 Ifølge beregnes denne ved å multiplisere kraftgrunnlaget med en fast avgiftssats 4 Standardvedtekter for kommunale næringsfond (kraftfond) gitt i vannkraftsaker - Rundskriv H-17/98 Side 9

11 der. Dette vil være aktuelt der en sak vurderes som særlig interessant, men der beløpene i størrelse overskrider det Sirdalsvekst har av tilgjengelige midler. Eiermeldingen 5 til Sirdalsvekst angir at foretaket fra til har innvilget tilskudd og lån på til sammen kr Dette fordeler seg på følgende måte: Tilskudd kr Ansvarlig lån kr Ordinære lån kr Sirdalsvekst fikk et tilskudd på kr 2,00 mill i 2009 fra Sirdal kommunes kraftfond. For 2010 er tilskuddet foreslått redusert til kr 1,5 mill. Selskapet har i tillegg rente- og avdragsinntekter fra tidligere års utlån og avsettinger som kommer i tillegg til overføringene fra kraftfondet. Samlet budsjett for Sirdalsvekst er derfor på ca 4,2 mill kr. Den ordinære saksgangen er at daglig leder behandler søknader som gjelder beløp inntil kr Saker der beløpet overstiger dette behandles av foretakets styre. I et enkelt tilfelle ble en sak med beløp på kr behandlet av daglig leder etter at han hadde konferert med styreleder. Saken ble også rapportert til styret i første styremøte. Daglig leder viser videre til at enkelte saker angående mindre beløp også er blitt styrebehandlet i tilfeller der det har vært tvil. I de tilfeller saker skal styrebehandles er det daglig leder som innstiller til styret. Søknader fremmes normalt skriftlig til Sirdalsvekst. Det benyttes ikke noe fastlagt søknadsskjema, men i de fleste tilfeller sender søker en skriftlig søknad som gjerne følges av en foretningsplan. I enkelte tilfeller har Sirdalsvekst også behandlet søknader som har vært fremmet muntlig, og man har da vist til samtalen i svarbrevet. I en del tilfeller der søker også har søkt om støtte fra Innovasjon Norge har Sirdalsvekst lagt til grunn Innovasjon Norges standard søknadsskjema ved søknaden for at søker skal slippe å utarbeide to dokumenter. Det varierer om søkere ber om et bestemt beløp eller kun sender med budsjett for sitt prosjekt med en åpen søknad om støtte. Daglig leder i Sirdalsvekst anslår veldig grovt at ca halvparten av søkerne angir et beløp i søknaden. I saksbehandlingen vurderes det på fritt grunnlag i hvilken grad søknaden innvilges. Revisjonens gjennomgang viste at man i mange tilfeller innvilget et lavere beløp i lån eller tilskudd enn hva det var søkt om. I flere tilfeller ble det vist til hvilket nivå Sirdalsvekst hadde lagt seg på i tilsvarende tidligere saker. Etter endt saksbehandling blir det utferdiget et vedtak og tilsagnsbrev eller et begrunnet avslag sendes ut. I de tilfeller der søknad om lån eller støtte resulterer i et avslag, blir dette begrunnet overfor søker. Det har ifølge daglig leder ikke vært noen stor andel av søknadene som har resultert i avslag, noe som bekreftes av vår gjennomgang. Et eksempel på årsak til avslag er standardvedtektenes frarådning om overføringer til mottakere som mottar store tilskudd over statsbudsjettet Ifølge daglig leder kan det i enkelte tilfeller skje en viss siling av søkere før innsending av formell søknad. Daglig leder viser til at han også har diskutert mulige søknader med styreleder før søknad var sendt. Omfanget av dette var ikke stort. Enkeltbedrifter kunne oppleve det som negativt for eget omdømme dersom en søknad om støtte resulterte i avslag og dette ble kjent. 5 Eiermeldingen er styrets melding til sine eiere. Revisjonen har gjennomgått versjoner datert april 2009 og desember Side 10

12 Det foreligger krav om at utbetaling av lån eller støtte må skje innen to år etter at tilsagn er gitt. Daglig leder opplyser at man søker å være lempelige i de tilfeller kunden ber om utsettelse utover dette. Ved innvilgelse av lån vil det alltid bli utarbeidet en nedbetalingsplan. Dette gjøres av selskapet Lindorff som administrer lånene på vegne av Sirdalsvekst. 1.3 Problemstillinger, avgrensning og metode Problemstillinger I plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon for perioden har kontrollutvalget foreslått prioritering av forvaltningsrevisjonsprosjekt Brukes kraftfondet i henhold til vedtatte retningslinjer. I prosjektplan har revisjonen skissert tre problemstillinger: 1. Blir midlene forvaltet gjennom Sirdalsvekst KF tildelt i henholdt til etablerte vedtekter? 2. Legges samme kriterier til grunn ved saksbehandlingen av de ulike søknader? 3. Skjer tildeling av midler i henhold til krav i lov, forskrift og tråd med EØSregelverket? Avgrensning Revisjonen vil avgrense gjennomgangen slik at vi ikke omtaler grad av måloppnåelse for selskapet eller om prioriteringene selskapet gjør er hensiktsmessige ut fra vedtekter og formålsparagraf. Fokus vil være på om konkrete tildelinger er gitt i tråd med selskapets vedtekter, om tildelinger skjer i henhold til aktuelt regelverk samt selskapets rutiner for å oppnå dette. Når det gjelder problemstilling 3 om tildeling i samsvar med krav i lov, forskrift og etter EØSregelverket har revisjonen ut fra et behov for nødvendig avgrensning konsentrert seg om forholdet til EØS-regelverket. I problemstilling 2 har vi avgrenset gjennomgangen til å vurdere likebehandling i tilfeller der kommunen selv har interesser i aktuell næring. Dette gjelder innenfor drift av skianlegg i kommunen. Vi vil også kommentere nærmere saksbehandlingen av søkere fra primærnæringene. I henhold til prosjektplanen omfatter gjennomgangen kun tildelinger fra kraftfondet foretatt gjennom Sirdalsvekst KF. Den strategiske delen forvaltet av kommunen ved næringssjef omfattes ikke. Revisjonen har heller ikke gått inn på forholdt rundt selve saksbehandlingen så som habilitet hos daglig leder og styremedlemmer. Ettersom Sirdalsvekst følger anbefalinger gitt i merknadene til standardvedtektene om å rette seg etter bestemmelsene om bagatellmessig støtte i EØS-regelverket, avgrenser revisjonen gjennomgangen til å vurdere om regelverket for bagatellmessig støtte overholdes. Revisjonen vurderer ikke om søknader kunne vært behandlet i forhold til andre bestemmelser i regelverket Metode Revisjonen baserer gjennomangen på dokumentanalyse og intervju/samtale med daglig leder av Sirdalsvekst. Relevante dokumenter som vedtektene, årsmeldingen og eiermeldingen til Sirdalsvekst er gjennomgått. Revisjonen mener det er nødvendig å foreta en gjennomgang av faktiske tildelinger gjennom Sirdalsvekst for å belyse problemstillingene for forvaltningsrevisjonen. For å gjøre gjennomgangen praktisk gjennomførbar innenfor prosjektets ramme, har vi avgrenset Side 11

13 gjennomgangen av enkeltsaker til å omfatte saker fra 2008 og 2009 samt de tre største sakene i porteføljen til Sirdalsvekst. I 2009 satte vi en strek ved prosjektets oppstart i oktober slik at saker på slutten av året ikke er gjennomgått. I enkelte saker har vi også gått noe mer tilbake i tid. Ut fra prosjektets ramme er det begrenset i hvor stor grad revisjonen har kunnet gå i detalj i hver sak. I enkelte saker er midlene ytt fra kraftfondets strategiske del, vedtatt av kommunestyret og ikke saksbehandlet i Sirdalsvekst. Likevel har vi gått gjennom disse da selve utbetalingen har skjedd gjennom foretaket. Alternativt kunne disse sakene vært omtalt i en eventuell delrapport 2 om forvaltningen av kraftfondet strategiske del. 1.4 Revisjonskriterier Revisjonskriteriene er de normer og standarder som er relevante for det området som skal undersøkes i en forvaltningsrevisjon. Kriteriene fastsettes vanligvis ut fra: lovverk politiske vedtak og føringer kommunens egne retningslinjer anerkjent teori på området andre sammenliknbare virksomheters løsninger og resultater Revisjonen vil i dette kapittelet presentere nærmere de revisjonskriteriene vi har benyttet under denne forvaltningsrevisjonen. I tilfeller der kriteriene fordrer videre utdyping er dette gjort i aktuelt kapittel der revisjonskriteriene er benyttet i drøftingen Vedtekter for Sirdalsvekst KF Sirdalsvekst KF sine vedtekter ligger tilgjengelig på selskapets nettsider og er datert , men det fremkommer også at det ble gjort en endring offentliggjort Fra vedtektene siteres det: Foretakets formål er av generell næringspolitisk karakter. Foretaket skal drive operativ næringsutvikling i Sirdal kommune gjennom å yte finansiell bistand og kompetanseoverføring til enkeltbedrifter i den hensikt å skape varige arbeidsplasser i Sirdal kommune. Foretaket finansieres med overføringer fra Sirdal kommunes kraftfond. Videre viser vedtektene til at Sirdalsvekst legger til grunn standardvedtektene ("standardvedtekter for kommunale næringsfond gitt i vannkraftsaker - Rundskriv H -17/98 ) for sin virksomhet i tillegg til strategiske føringer i kommunens planverk. Daglig leder i Sirdalsvekst viser i denne sammenheng til Kultur og utviklingsplan som erstattet tidligere strategisk næringsplan for kommunen. Eventuelle klager på saksbehandlingen i foretaket behandles i kommunens klagenemnd (formannskapet) Foretaket er underlagt kommunelovens kapittel 11. Sirdal kommunes næringsansvarlige har møterett i foretakets styre. For de fullstendige vedtektene henvises det til vedlegg Standardvedtektene Vedtektene til Sirdalsvekst slår fast at standardvedtekter for kommunale næringsfond gitt i vannkraftsaker Rundskriv H- 17/98 (heretter kalt standardvedtektene) ligger til grunn for foretakets virksomhet. Side 12

14 I forbindelse med utarbeidelsen av denne rapporten har revisjonen har vært i dialog med fylkesmannen i Vest-Agder om ulike forhold revisjonen har ønsket nærmere avklaringer om. Fylkesmannen har igjen vært i kontakt med Kommunal- og regionaldepartementet. Departementet opplyser at de vil gå gjennom standardvedtektene og foreta en revisjon av både satser og merknader. Inntil nye standardvedtekter foreligger er dagens rundskriv gjeldende og vil bli benyttet som revisjonskriterium. Standardvedtektene inneholder bestemmelser om formål, støtteformer, støttevilkår og begrensninger som er gjeldende for bruken av midlene. Det henvises til vedlegg 2 for standardvedtektene med merknader. Merknadene til standardvedtektenes 4 og 5 omtaler forholdet til internasjonale forpliktelser. Det slås innledningsvis fast at øvre grense for støttebeløp pr prosjekt må holdes innenfor de maksimale rammer som følger av ESAs regler for statlig støtte. Departementet anbefaler at vedtektene retter seg etter reglene for bagatellmessig støtte, selv om kommunen står fritt til selv å bestemme hvordan man vil bruke sitt kraftfond. Bagatellmessige støtteordninger må kun meldes inn til ESA og det kreves ingen årlig rapportering. Dersom kommunen ikke ønsker å følge reglene for bagatellmessig støtte, må kommunen notifisere vedtakene til kraftfondet hos ESA som en støtteordning. I merknadene listes det videre opp beløpsgrense for bagatellmessig støtte, samt begrensninger i adgangen til å yte slik støtte. Maksimal bagatellmessig støtte som kan tildeles over en treårsperiode angis til euro, men revisjonen vil i senere kapittel kommentere at denne i dag er økt opp til euro. Det anbefales avslutningsvis at kommunen velger å rette seg etter regelverket for bagatellmessig støtte og slås fast at det må legges inn i vedtektene dersom man ønsker å følge regelverket Strategiske føringer i kommunens planverk Det fremkommer av foretakets vedtekter at strategiske føringer i kommunens planverk som er vedtatt av kommunestyret skal ligge til grunn for foretakets virksomhet sammen med standardvedtektene. På spørsmål fra revisjonen svarer daglig leder at Sirdal kommunes Kultur og utviklingsplan er det mest aktuelle dokumentet det her siktes til. Kultur- og utviklingsplanen er resultatet av en prosess igangsatt i 2007 der målet var å utarbeide en ny strategisk næringsplan. Formannskapet hadde rollen som styringsgruppe og følgende tema ble valgt ut: stedsutvikling kompetanse det visuelle Sirdal kultur som vekstfaktor Planen inneholder beskrivelser av styrker, muligheter og svakheter for Sirdal kommune og skisserer opp satsningsområder og prioriteringer. I Sirdal kommunes økonomiplan vises det til følgende resultatmål for kraftfondet for perioden : økt bosetting og folketall i Sirdal kommune Sirdal et attraktivt bosted og sted for (bedrifts)etableringer kvalitet på (reiselivs)produktet Sirdal Side 13

15 1.4.4 Regelverk om offentlig støtte Standardvedtektenes 5 inneholder bestemmelser som skal sikre at tildelinger skjer i samsvar med regelverket om offentlig støtte. Det har vært en utvikling på rettsområde siden rundskrivet med standardvedtekter ble sendt ut i Dette er noe av bakgrunn for at departementet har varslet en revisjon. Departementet opplyser 6 at dagens regelverk om offentlig støtte vil være gjeldende før standardvedtektene i de tilfeller der det er avvik mellom disse. Dette gjelder eksempelvis beløpsgrensene der grensen på euro som fremkommer i standardvedtektene, ikke er oppdatert. Veileder om EØS-avtalens regler Reglene på området offentlig støtte er komplekse og fremkommer av flere ulike lover. Utgangspunktet er EØS avtalens regler som begrenser muligheten til å gi offentlig støtte, samt EØS-loven som gjør avtalens bestemmelser gjeldende i Norge. Videre inneholder lov om offentlig støtte særlige bestemmelser om melding av støtte, regler for ESAs kontroll og bevissikring, samt departementets kompetanse til å kreve ulovlig støtte tilbakeført. Utfyllende regler og unntak er gitt i forskrifter til lov om offentlig støtte. Revisjonen legger på bakgrunn av de fragmenterte rettskildene til grunn veileder 7 utgitt i oktober 2007 av Fornyings og administrasjonsdepartementet med tittel EØS-avtalens regler om offentlig støtte som revisjonskriterium ved utarbeidelsen av denne rapporten. Departementet og fylkesmannen viser til denne veilederen ved forespørsel fra revisjonen om gjeldende regelverk på området. I enkelte tilfeller vil vi legge til grunn ESAs og regjeringens nettsider der disse er mer oppdatert enn veilederen. Dette gjelder særlig regelverket for beregning av støtteelementet i gunstige lån, noe revisjonen vil omtale nærmere i senere kapittel. Ytterligere informasjon finnes på nettsidene til Fornyings- og administrasjonsdepartementet 8. Veilederen skal gi en oversikt over hvilke rettsregler som finnes på statsstøtteområdet og hvordan disse anvendes i praksis. Vi vil i det videre gjengi sentrale punkter fra veilederen og regelverket for øvrig. Oversikten er av praktiske hensyn ikke utfyllende og det henvises til kildene. Forbud mot offentlig støtte Veilederen stiller opp seks vilkår som må være oppfylt for at et tiltak skal anses som offentlig støtte etter artikkel 61 nr 1 i EØS-avtalen. Er alle vilkårene oppfylt omfattes støtten av forbudet og vil i utgangspunktet være uforenlig med EØS-avtalen. Den vil da være forbudt med mindre støtten er hjemlet i noen av unntaksordningene som finnes. Støtte som ikke er forenlig med reglene vil normalt kreves tilbakebetalt fra foretaket som mottok støtten. 1. Støtten må innebære en økonomisk fordel for mottakeren. 2. Støtten må være gitt av staten eller av statsmidler i enhver form. 3. Mottaker av støtte må drive økonomisk aktivitet. 4. Støtten må begunstige enkelte foretak eller produksjon av enkelte varer eller tjenester. 5. Støtte må vri konkurransen eller true med å vri konkurransen. 6. Støtten må være egnet til å påvirke samhandelen mellom EØS-land. 6 Revisjonen har forespurt Fylkesmannen i Vest-Agder om forholdet mellom standardvedtektene og regelverket om offentlig støtte. Fylkesmannen har igjen forespurt departementet Side 14

16 Veilederen omtaler videre de enkelte vilkårene og det vises til denne for utdypende opplysninger og drøfting av hvor terskel for oppfyllelse av vilkårene ligger. Videre sier veilederen at det er det reelle økonomiske innholdet i det offentliges engasjement, for eksempel vilkårene i et lån, som er avgjørende for om det foreligger støtteelement eller ikke. Slik støtte må falle inn under et av unntakene i regelverket for at den skal anses som lovlig. Hva som er tillatt støtte reguleres i EØS-avtalens unntaksbestemmelser. Noe støtte anses som lovlig og kan iverksettes uten å forhåndsmelde den til EFTAs Overvåkingsorgan (ESA), mens noe støtte kan bli lovlig etter melding til, og en konkret vurdering av, ESA. Kapittel syv i veilederen omhandler regelverket som tillater støtte i tråd med EØS-avtalen. En av unntaksordningene som er beskrevet er bagatellmessig støtte. Standardvedtektene anbefaler at kraftfond opptrer innenfor de begrensningene som følger av denne ordningen. Sirdalsvekst følger denne anbefalingen og regelverket om bagatellmessig støtte blir et sentralt revisjonskriterium. Handlingsrommet i henhold til EØS-regelverket kan oppsummeres i følgende figur: Innebærer tiltaket støtte i henhold til EØS-avtalen? Eksempelvis: Kapitaltilskudd/subsidier, lån på ikke markedsmessige vilkår, salg på gunstige vilkår mm (kan avklares ved hjelp av markedsinvestortesten) Ja Nei Kan støtten likevel være forenlig med EØS-avtalen? Tiltaket kan iverksettes Ja Nei Forenlig med ESAs retningslinjer (må notifiseres til ESA, iverksettes etter godkjenning) Oppfyller vilkår i et gruppeunntak Oppfyller vilkår for bagatellmessig støtte og omfattes ikke av unntak gjeldende for ordningen Støtte kan ikke iverksettes Sirdalsvekst legger til grunn at all støtte skal være innenfor denne ordningen Side 15

17 Markedsinvestorprinsippet og markedsinvestortesten Offentlige investeringer og lignende som ikke skjer på markedsvilkår, kan inneholde en økonomisk fordel som igjen kan være i strid med støtteforbudet i EØS-avtalens artikkel 61. I henhold til veilederen kan man gjennom markedsinvestortesten avgjøre om en slik tilførsel av verdier er å anse som støtte eller ikke. Testen går ut på at når det offentlige opptrer i markedet, så må det handle på samme måte som en sammenliknbar (privat) markedsinvestor ville gjort. Et eventuelt fordelaktig avvik mellom det en privat investor normalt krever og det som den offentlige aktøren krever, vil regnes som støtte. Hovedanvendelsen for testen vil være situasjoner der det offentlige foretar tradisjonelle investeringer gjennom å opprette eller kjøpe andeler i et selskap som opptrer i et konkurransemarked. Testen vil også kunne gi seg utslag ved kjøp av varer og tjenester. Revisjonen legger til grunn at også lån på ikke-markedsmessige vilkår ut fra markedsinvestorprinsippet vil kunne innebære et element av støtte. Fra Fornyings- og administrasjonsdepartementets nettsider 9 siteres følgende: Det er ofte vanskelig med sikkerhet å fastslå om en investering bør foretas eller ikke. Det er klart at private investorer i mange tilfeller gjennomfører investeringer som objektivt sett ikke er fornuftige. For å oppnå likhet mellom private og offentlige investorer, er det offentlige ved praktiseringen av markedsinvestortesten innrømmet en viss skjønnsmargin med hensyn til hvilke investeringer som kan foretas. I denne sammenheng uttales det i retningslinjene at det ikke er EFTAs overvåkningsorgans hensikt å la eget skjønn tre i stedet for investorenes. Det er også uttalt at når et offentlig foretak ber om kapitaltilskudd fra sine eiere, så vil det offentlige i likhet med private foretak, anvende sine forretningsmessige evner for å foreta en slik risikoanalyse, noe som på grunn av problemets egenart forutsetter en betydelig grad av skjønn fra investorenes side. Innenfor denne vide rammen kan investorenes utøvelse av skjønn ikke antas å innebære statsstøtte. Vurderingen av hvorvidt markedsinvestortesten er overholdt eller ikke, knyttes til investeringstidspunktet. Det er således ikke avgjørende om det viser seg at det offentlige faktisk ikke har oppnådd avkastning på kapitalen, så lenge investeringen fremsto som fornuftig på investeringstidspunktet. Adgang til å yte støtte som bagatellmessig støtte Kap 7.1 i veilederen viser til at myndighetene kan tildele støtte til et foretak på inntil euro over en periode på tre regnskapsår uten å notifisere støtten til ESA. For foretak innen veitransportsektoren er det en beløpsgrense på euro i treårsperioden. Denne ordningen betegnes som bagatellmessig støtte og er en av unntaksordningene som finnes i forbudet mot offentlig støtte. Perioden på tre år er definert som løpende over tre regnskapsår. Treårsperioden er rullerende slik at støtte tildelt i 2007 vil sette begrensninger for hva samme foretak kan motta av støtte i 2008 og 9 Side 16

18 2009. Treårsperioden løper fra det tidspunkt mottaker oppnår rett til å motta støtte, ikke fra faktisk utbetaling. Videre inneholder veilederen bestemmelser om prosedyrekrav som gjelder ved tildeling av bagatellmessig støtte: Det må informeres fra støttegiver om at det er bagatellmessig støtte som er ytt og hvor stort beløpet er utrykt i bruttotilskuddsekvivalent (støttens økonomiske nåverdi før beskatning 10 ). Informasjonen skal være skriftlig og også inneholde konkrete referanser til regelverket om bagatellmessig støtte. Støttegiver må også sikre seg skriftlig bekreftelse fra støttemottaker om eventuell annen bagatellmessig støtte foretaket har mottatt i de to foregående budsjettår, samt inneværende budsjettår. Det fremkommer på nettsiden til FAD at bekreftelse i form av en e-post er å anse som tilfredsstillende. Krav om at støtte skal være transparent Bagatellmessig støtte må videre være transparent. Dette innebærer at det må være mulig å beregne nøyaktig støtteelement på forhånd, dvs. før tildeling. Det kreves også at dette må kunne gjøres uten at det er nødvendig å foreta en risikovurdering. Regelverket angir konkrete vilkår for når lån, garantier, kapitaltilførsel og risikokapital kan anses som transparent støtte. Særlig relevant er det her at støtteelementet ved lån må beregnes ut fra differansen mellom rente på lånet og den renten man kunne oppnådd i markedet gitt tilsvarende sikkerhet og risiko. Metoden for beregning av denne renten ble endret ved årsskifte 2008/2009. Støtteveilederen tar utgangspunkt i den gamle beregningsmetoden, mens ESAs retningslinjer 11 kap VII angir metoden gjeldende fra Revisjonen vil beskrive disse metodene nærmere i særskilt kapitel om forholdet til EØS-regelverket. Essensen er at det foreligger et støtteelement i et lån dersom rentesatsen som betales er lavere enn det som ansees som en normal markedsrente ut fra låntakers økonomiske stilling (kredittverdighet) og aktuell sikkerhet for lånet. Er det ytt kapitaltilførsel eller risikokapital til et foretak, vil dette kun være å anse som transparent støtte dersom den ikke overskrider maksimumsgrensen for bagatellmessig støtte på euro. Unntak i adgangen til å yte bagatellmessig støtte Videre er det gitt følgende begrensninger i adgangen til å gi bagatellmessig støtte: Foretak i vanskeligheter kan ikke motta bagatellmessig støtte. Veilederen betegner et foretak i vanskeligheter som ute av stand til å overlevere på kort eller mellomlang sikt ved hjelp av egne finansielle midler eller med andre typer offentlig støtte 12. Kullsektoren Veifraktkjøretøy 1010 Støtteveiledere side _reference_and_discount_rates.pdf 12 Community guidelines on state aid for rescuing and restructuring firms in difficulty: a firm is regarded as being in difficulty where it is unable, whether through its own resources or with the funds it is able to obtain from its owner/shareholders or creditors, to stem losses which, without outside intervention by the public authorities, will almost certainly condemn it to going out of business in the short or medium term. Side 17

19 Eksportrettet virksomhet. Forordningen spesifiserer dette forbudet til å gjelde støtte til virksomhet i forbindelse med eksport til tredjestater eller medlemsstater, det vil si støtte som er direkte knyttet til eksportvolum, til opprettelse og drift av et distribusjonsnett eller til løpende utgifter knyttet til eksportvirksomhet. Fremming av innenlandske produkter på bekostning av importerte. Ordlyden i selve forordningen er: støtte som forutsetter bruk av innenlandske framfor importerte produkter. Forordningen inneholder også begrensninger i forhold til landbruk og landbruksvarer. Ifølge veilederen faller landbrukssektoren utenfor EØS-avtalen. Kun visse bearbeidede jordbruksprodukter og skogsbruks og skogindustriprodukter er omfattet. Primærskogbruk faller også utenfor. Reglene om bagatellmessig støtte følger av Kommisjonens forordning 13 nr. 1998/2006 av 15. desember 2006 tatt inn i forskrift av nr Støtte som faller inn under regelverket for bagatellmessig støtte er unntatt fra plikten til forhåndsmelding 14. Hvis en ikke vil betrakte støtten som bagatellmessig, må en enten notifisere enkelttildelingen eller ordningen på forhånd, eller sende inn gruppeunntaksmelding innen 20 dager i etterkant av tildeling 15. Øvrige former for tillatt støtte Utover adgangen til bagatellmessig støtte grupperer veilederen ulike andre former for tillatt støtte. Eksempler på slik støtte er støtte til miljøstøtte, risikokapital, sysselsetting med mer. Det henvises til veilederen for nærmere informasjon om vilkårene. Ifølge Sirdalsvekst 16 baserer man virksomheten på å ligge innenfor regelverket om bagatellmessig støtte og revisjonen går derfor ikke ytterligere inn på andre åpninger i regelverket for støtte Forvaltningsrett Revisjonen har benyttet boken Forvaltningsrett av Torstein Eckhoff og Eivind Smith 17 utlede revisjonskriterier rundt hvilke grenser som vil være gjeldende for Sirdalsveksts kompetanse til å treffe avgjørelser. for å Forvaltningen må bygge på hensyn som er saklige eller relevante i relasjon til kompetansegrunnlaget. Utenforliggende eller usaklige hensyn må ikke trekkes inn. Usaklig forskjellsbehandling kan foreligge der en avgjørelse avviker fra en annen som er truffet i medhold av de samme bestemmelser. Usaklig forskjellebehandling kan karakteriseres ved at det ikke trenger å være noe galt ved den enkelte avgjørelse dersom denne betraktes isolert. Forskjellsbehandling vil ofte være tillatt da det er adgang til å gjøre forskjell når dette fremtrer som saklig ut fra lovens formål. Skjønnsmessige vurderinger kan tilsi at avgjørelser noen ganger går i en retning og andre ganger i en annen. Kapittel 28 i Forvaltningsrett omhandler forhold rundt støtte, tjenesteytelser og monopolisert foretningsvirksomhet. Eckhoff og Smith skriver at man står friere ved ytelser til bestemte formål som eksempelvis næringsvirksomhet, enn ved ytelser til allmenne velferdsformål. Ordninger med E-post fra fylkesmannen E-post fra daglig leder i Sirdalsvekst av Torstein Eckhoff og Eivind Smith, Forvaltningsrett, 2006 Side 18

20 støtte kan i slike tilfeller brukes som styringsmidler, og hensyn til likhet og rettferdighet kan da komme i konflikt med styringshensynet. Det er videre forfatternes vurdering at myndighetene må stå temmelig fritt ved tildeling av leilighetsvis støtte. Minstekrav til saklighet vil dog foreligge også her. Saklige grunner må kunne anføres ved forskjellsbehandling, eksempelvis av det dreier seg om ekstraordinær hjelp og at tilgjengelige ressurser er begrenset. Side 19

-fl- DET KONGELIGE KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENT. Rundskriv H - 1/11 Saksnr. 11/538 November 2011

-fl- DET KONGELIGE KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENT. Rundskriv H - 1/11 Saksnr. 11/538 November 2011 -fl- DET KONGELIGE KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENT Rundskriv H - 1/11 Saksnr. 11/538 November 2011 Rundskriv om standardvedtekter for kommunale næringsfond gitt i vannkraftsaker (kraftfond og hjemfafisfond).

Detaljer

Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 05/582-4634/06 Trond Øverland, 62 46 46 32 242/&00 23.06.2006

Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 05/582-4634/06 Trond Øverland, 62 46 46 32 242/&00 23.06.2006 Stor-Elvdal kommune Plan og næring Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 05/582-4634/06 Trond Øverland, 62 46 46 32 242/&00 23.06.2006 VEDTATTE VEDTEKTER FOR STOR-ELVDAL KOMMUNES NÆRINGSFOND A.

Detaljer

Vedtekter for næringsfondet Os kommune

Vedtekter for næringsfondet Os kommune Vedtekter for næringsfondet Os kommune 1 Hjemmel Vedtektene er vedtatt av Os kommunestyre i sak 18/13 den 25.04.2013. Vedtektene er gjeldende fra 1.1.2013. 2 Fondskapital Fondskapitalen består av midler

Detaljer

VEDTEKTER FOR NÆRINGSFONDET ENGERDAL KOMMUNE

VEDTEKTER FOR NÆRINGSFONDET ENGERDAL KOMMUNE VEDTEKTER FOR NÆRINGSFONDET ENGERDAL KOMMUNE 1 HJEMMEL Vedtektene vedtatt av Engerdal kommunestyre i K.sak 14/03, 07.04.03, med senere endringer 17.11.05 av kommunestyret i K.sak 05/72. Vedtektene erstatter

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJON FORVALTNING AV KRAFTFOND LIERNE KOMMUNE

FORVALTNINGSREVISJON FORVALTNING AV KRAFTFOND LIERNE KOMMUNE FORVALTNINGSREVISJON FORVALTNING AV KRAFTFOND LIERNE KOMMUNE 2013 FORORD Denne forvaltningsrevisjonen er gjennomført av KomRev Trøndelag IKS på oppdrag fra kontrollutvalget i Lierne kommune i tidsperioden

Detaljer

VEDTEKTER FOR BRUK OG FORVALTNING AV TRYSIL KOMMUNES KRAFTFOND

VEDTEKTER FOR BRUK OG FORVALTNING AV TRYSIL KOMMUNES KRAFTFOND VEDTEKTER FOR BRUK OG FORVALTNING AV TRYSIL KOMMUNES KRAFTFOND Vedtatt av Trysil kommunestyre 29.04.94, KS-sak 016/94 Godkjent av Fylkesmannen i brev av 07.09.94. Revidert av Trysil kommunestyre 17.04.07,

Detaljer

Tiltaksfondets fremtid - Retningslinjer for Næringsfondet.

Tiltaksfondets fremtid - Retningslinjer for Næringsfondet. Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: FE-242 13/1267 15/2676 31.03.2015 Tiltaksfondets fremtid - Retningslinjer for Næringsfondet. Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg

Detaljer

Bakgrunn. 2005 og fremover. Denne ordningen vil notifiseres til ESA.

Bakgrunn. 2005 og fremover. Denne ordningen vil notifiseres til ESA. Høringsnotat om utkast til forskrift om kompensasjon for ulønnet arbeidsinnsats i Skattefunn-godkjente forsknings- og utviklingsprosjekt for inntektsårene 2002, 2003 og 2004 Bakgrunn Moderniseringsdepartementet

Detaljer

Tiltaksfondets fremtid - Retningslinjer for Næringsfondet.

Tiltaksfondets fremtid - Retningslinjer for Næringsfondet. Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: Side 1 av 5 FE-242 13/1267 15/2676 Stian Skjærvik 31.03.2015 Tiltaksfondets fremtid - Retningslinjer for Næringsfondet. Utvalg

Detaljer

Regelverket om offentlig støtte. Statsstøtte. En oversikt over regelverket. Rådgiver Katharina Kraak

Regelverket om offentlig støtte. Statsstøtte. En oversikt over regelverket. Rådgiver Katharina Kraak Regelverket om offentlig støtte Statsstøtte En oversikt over regelverket Rådgiver Katharina Kraak Innhold Innledning Når er det forbudt å gi offentlig støtte? Når er det tillatt? Notifikasjon Håndheving

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Fondstyret 13.11.2013 008/13 Kommunestyret 27.11.2013

Utvalg Møtedato Saksnummer Fondstyret 13.11.2013 008/13 Kommunestyret 27.11.2013 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: FE-223,FAU-01 13/571 13/5432 L.E.Kapskarmo 07.08.2013 Klage på vedtak Utvalg Møtedato Saksnummer Fondstyret 13.11.2013 008/13

Detaljer

VEDTEKTER FOR KOMMUNALT NÆRINGSFOND

VEDTEKTER FOR KOMMUNALT NÆRINGSFOND BALSFJORD KOMMUNE VEDTEKTER FOR KOMMUNALT NÆRINGSFOND Revidert i formannskapsmøte 05.12.2012 PS 172/2012 Revidert i formannskapsmøte 27.10.2011 PS 150/2011 Revidert i formannskapsmøte 14.09.2011 PS 126/2011

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg næring, natur og miljø 08.04.2014 019/14 Kommunestyret 09.04.2014 023/14

Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg næring, natur og miljø 08.04.2014 019/14 Kommunestyret 09.04.2014 023/14 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: FE-242 13/1267 14/1231 Sigridur Sigursveinsdottir 25.02.2014 Tiltaksfondets fremtid - retningslinjer for næringsfond Utvalg

Detaljer

K1bu kommune MOTTATT VEDPEKTER FOR KOMMUNALE KRAFTFOND (NRINGSFOND) 4 MARS 1996. jr. J(ii3

K1bu kommune MOTTATT VEDPEKTER FOR KOMMUNALE KRAFTFOND (NRINGSFOND) 4 MARS 1996. jr. J(ii3 K1bu kommune jr. J(ii3 Ark.: 654 Rnr: / 91/96 SAKNR: STYRE/RÅD/UTVALG MgTE5TO: Fs-15/96 FORMANNSKAPET 22.2.96 1(s-12/96 Kommunestyret 29.2.96 Saksbehancller: INGFRID BERNPZEN VEDPEKTER FOR KOMMUNALE KRAFTFOND

Detaljer

Alternativ bruk av konsesjonskraft - metoder, eget forbruk, skatt og statsstøtte

Alternativ bruk av konsesjonskraft - metoder, eget forbruk, skatt og statsstøtte Alternativ bruk av konsesjonskraft - metoder, eget forbruk, skatt og statsstøtte Oslo 30. mai 2012 Advokatfirmaet Lund & Co v/ advokat Silje Aga Rogan sar@lundogco.no Bruk av konsesjonskraft Utgangspunktet

Detaljer

Retningslinjer for Næringsfond 1. Herøy kommune. Herøy kommune

Retningslinjer for Næringsfond 1. Herøy kommune. Herøy kommune Retningslinjer for Næringsfond 1 Herøy kommune Herøy kommune Vedtatt av kommunestyret 24.06.2014 Innhold 1 Hjemmel, kapital, avkasting...2 Næringsfondet er finansiert av:...2 2 Formål...2 3 Søknad...2

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT

FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT OPPFØLGINGSRAPPORT OFFENTLIGE ANSKAFFELSER I BODØ KOMMUNE 2007 FORORD Med bakgrunn i resultatene som framkom av forvaltningsrevisjonsrapport om offentlige anskaffelser 2006

Detaljer

Det reviderte rundskrivet gjøres gjeldende fra 1.januar 2012.Vi ber fylkesmennene oversende dette brevet samt rundskrivet til berørte kommuner.

Det reviderte rundskrivet gjøres gjeldende fra 1.januar 2012.Vi ber fylkesmennene oversende dette brevet samt rundskrivet til berørte kommuner. ITylkeynanti.pr Snit3tiott Fjordane DET KONGELIGE KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTF1MENT 0 1 NOV 2011 pr kt Imlit -1 I henhold til adresseliste S11-.. L Wrt \-3. sk ti(l. Deres ref Vår ref Dato 11/538-3KRT

Detaljer

BALSFJORD KOMMUNE VEDTEKTER FOR KOMMUNALT NÆRINGSFOND

BALSFJORD KOMMUNE VEDTEKTER FOR KOMMUNALT NÆRINGSFOND BALSFJORD KOMMUNE VEDTEKTER FOR KOMMUNALT NÆRINGSFOND Revidert i formannskapsmøte 28.01.2015 FSK-sak 19/2015 Revidert i formannskapsmøte 17.07.2013 FSK-sak 80/2013 Revidert i formannskapsmøte 05.06.2013

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg næring, natur og miljø 03.09.2013 033/13 Kommunestyret 18.09.2013 050/13

Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg næring, natur og miljø 03.09.2013 033/13 Kommunestyret 18.09.2013 050/13 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: Side 1 av 7 FE- 13/863 13/5151 Sigridur Sigursveinsdottir 17.07.2013 Nye vedtekter for næringsfond i Hattfjelldal Utvalg Møtedato

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV NES KOMMUNES NÆRINGSFOND

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV NES KOMMUNES NÆRINGSFOND Ytre rammer for næringsfondet er standardvedtektene fra Det Kongelige Kommunal og regionaldepartement (KRD), mens de lokale retningslinjene sier hvordan sakene prioriteres av Nes kommune. Næringsfondet

Detaljer

Følgende definisjoner legges til grunn i denne forskriften: 2. Nasjonale virkemiddelaktører: Innovasjon Norge, SIVA og Norges Forskningsråd.

Følgende definisjoner legges til grunn i denne forskriften: 2. Nasjonale virkemiddelaktører: Innovasjon Norge, SIVA og Norges Forskningsråd. Forskrift for kap. 551 postene 60 og 61 Kapittel I. Innledende bestemmelser 1. FORMÅL Denne forskriften regulerer forvaltningen og bruken av de distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene over statsbudsjettets

Detaljer

VEDTEKTER FOR KOMMUNALT NÆRINGS- OG KRAFTFOND I AREMARK KOMMUNE

VEDTEKTER FOR KOMMUNALT NÆRINGS- OG KRAFTFOND I AREMARK KOMMUNE VEDTEKTER FOR KOMMUNALT NÆRINGS- OG KRAFTFOND I AREMARK KOMMUNE 1. Hjemmel, kapital og avkastning a) Kraftfond: er midler gitt av Kommunal og arbeidsdepartementet med bakgrunn i Industrikonsesjonsloven

Detaljer

BALSFJORD KOMMUNE VEDTEKTER FOR KOMMUNALT NÆRINGSFOND

BALSFJORD KOMMUNE VEDTEKTER FOR KOMMUNALT NÆRINGSFOND BALSFJORD KOMMUNE VEDTEKTER FOR KOMMUNALT NÆRINGSFOND Revidert i formannskapsmøte 27.10.2011 sak 150/11 1 Formål Næringsfondet skal brukes for å styrke næringslivet og bosettingen i Balsfjord kommune.

Detaljer

Rapport forvaltningsrevisjon

Rapport forvaltningsrevisjon Rapport forvaltningsrevisjon 8/2010 Bruk av kraftfondet i Sirdal kommune Del II - Strategisk del Mai 2010 SAMMENDRAG Kommunerevisjonen Vest, Vest-Agder IKS har på oppdrag fra kontrollutvalget i Sirdal

Detaljer

RETNINGSLINER FOR FORVALTNING

RETNINGSLINER FOR FORVALTNING Kompensasjon for bortfall av ordninga med differensiert arbeidsgiveravgift i Gausdal kommune (DA-midler) RETNINGSLINER FOR FORVALTNING vedtatt av Gausdal formannskap 12.02.2008 1. DA-midler for Gausdal

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/4355-1 Arkiv: 202 Sakbeh.: Bjørn-Atle Hansen Sakstittel: NORDLYSBADET AS - UTVIDET FINANSIERING - GARANTISTILLELSE

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/4355-1 Arkiv: 202 Sakbeh.: Bjørn-Atle Hansen Sakstittel: NORDLYSBADET AS - UTVIDET FINANSIERING - GARANTISTILLELSE Saksfremlegg Saksnr.: 09/4355-1 Arkiv: 202 Sakbeh.: Bjørn-Atle Hansen Sakstittel: NORDLYSBADET AS - UTVIDET FINANSIERING - GARANTISTILLELSE Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Innstilling:

Detaljer

VEDTEKTER FOR TYDAL KOMMUNES NÆRINGSFOND Etter sammenslåing av næringsfond og primærnæringsfond

VEDTEKTER FOR TYDAL KOMMUNES NÆRINGSFOND Etter sammenslåing av næringsfond og primærnæringsfond Etter vedtak 19.02.04 i kommunestyret - vises til: -------------- Formannskapets innstilling til nye vedtekter VEDTEKTER FOR TYDAL KOMMUNES NÆRINGSFOND Etter sammenslåing av næringsfond og primærnæringsfond

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Fondstyret 11.09.2014 008/14 Kommunestyret 17.09.2014 055/14

Utvalg Møtedato Saksnummer Fondstyret 11.09.2014 008/14 Kommunestyret 17.09.2014 055/14 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: Side 1 av 6 FE-242, FA-U00 12/628 14/4107 Sigridur Sigursveinsdottir 10.06.2014 Bedriftsutvikling fiskeoppdrett Utvalg Møtedato

Detaljer

Regelverk for tilskudd til Arena for kunst- og kulturformidling og Kompetanseheving ved samiske institusjoner

Regelverk for tilskudd til Arena for kunst- og kulturformidling og Kompetanseheving ved samiske institusjoner Regelverk for tilskudd til Arena for kunst- og kulturformidling og Kompetanseheving ved samiske institusjoner Formålet Formålet med regelverket er å gi utfyllende bestemmelser til Sametingets budsjett.

Detaljer

UTBYGGINGSAVTALE STUBBENGMOEN, FORELØPIGE DRØFTINGER

UTBYGGINGSAVTALE STUBBENGMOEN, FORELØPIGE DRØFTINGER Arkivsaksnr.: 13/706-7 Arkivnr.: Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold UTBYGGINGSAVTALE STUBBENGMOEN, FORELØPIGE DRØFTINGER Hjemmel: Plan- og bygningsloven Rådmannens innstilling:

Detaljer

VEDTEKTER FOR NÆRINGSFONDET LEBESBY KOMMUNE

VEDTEKTER FOR NÆRINGSFONDET LEBESBY KOMMUNE VEDTEKTER FOR NÆRINGSFONDET LEBESBY KOMMUNE VEDTEKTER FOR NÆRINGSFONDET I LEBESBY KOMMUNE Vedtatt i Lebesby kommunestyre den 14.desember 2007 sak 83/07 Endret i Lebesby Kommunestyre den 06.05.2008, saksnr

Detaljer

Kommunal garanti Bodø Industri AS

Kommunal garanti Bodø Industri AS Økonomikontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 05.04.2013 23184/2013 2013/1656 256 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/91 Formannskapet 05.06.2013 13/67 Bystyret 20.06.2013 Formannskapet 05.06.2013

Detaljer

Innhold. Innledning... 15. Generell del... 25

Innhold. Innledning... 15. Generell del... 25 Innhold Del I Innledning............................................................ 15 1 Offentlig støtte plassering, betydning og utvikling.................... 17 2 Regelverk på området for offentlig

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg næring, natur og miljø 21.11.2012 005/12 Fondstyret 28.11.2012 007/12 Kommunestyret 19.12.

Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg næring, natur og miljø 21.11.2012 005/12 Fondstyret 28.11.2012 007/12 Kommunestyret 19.12. Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: Sæterstad gård - søknad om støtte fra næringsfond. FE-242, FA-U00 12/628 12/7275 Sigridur Sigursveinsdottir 29.10.2012 Utvalg

Detaljer

Regelverk for lokalt og regionalt samarbeid

Regelverk for lokalt og regionalt samarbeid Regelverk for lokalt og regionalt samarbeid Regelverket gjelder Sametingets søkerbaserte tilskuddsordninger til regionalutviklingsprosjekter. Formålet med regelverket Formålet med regelverket er å gi utfyllende

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Referatsaker: Regionalutviklingsmidler 2008 tilskudd på inntil 500 000,- til kommunalt næringsfond i Vadsø kommune

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Referatsaker: Regionalutviklingsmidler 2008 tilskudd på inntil 500 000,- til kommunalt næringsfond i Vadsø kommune Rådmannen Utvalg: Næringsstyret Møtested: rådhuset Møtedato: 22.05.2008 Klokkeslett: e.formannskapet MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes på tlf. 78 94 23 72. For varamedlemmenes vedkommende gjelder

Detaljer

Retningslinjer for tildeling av næringsfondet

Retningslinjer for tildeling av næringsfondet Retningslinjer for tildeling av næringsfondet Vedtatt i styret 25.09.2015 Nordkapp Kommune / Om Kapp KF Retningslinjer for bruk av næringsfondet i Om Kapp KF Vedtatt av kommunestyret 16.05.06, med senere

Detaljer

UOFFISIELL OVERSETTELSE

UOFFISIELL OVERSETTELSE NOR/312R0360.grk OJ L 114/12, p. 8-13 COMMISSION REGULATION (EU) No 360/2012 of 25 April 2012 on the application of Articles 107 and 108 of the Treaty on the Functioning of the European Union to de minimis

Detaljer

Fylkesmannens opplærings-, veilednings- og bistandsplikt. En veiledning til fylkesmennene

Fylkesmannens opplærings-, veilednings- og bistandsplikt. En veiledning til fylkesmennene Fylkesmannens opplærings-, veilednings- og bistandsplikt En veiledning til fylkesmennene Gjeldende fra: 1. juli 2013 2 Innholdsfortegnelse Veiledning for fylkesmannens opplærings-, veilednings- og bistandsplikt...

Detaljer

TILTAKSPAKKE SKJÅNES - RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING ETC

TILTAKSPAKKE SKJÅNES - RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING ETC Gamvik kommune Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Rådhuset, restauranten Møtedato: 15.10.07 Tid: 10.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer innkalles særskilt ved forfall. MØTEINNKALLING Tillegg

Detaljer

Retningslinjer for Aure næringsfond

Retningslinjer for Aure næringsfond Retningslinjer for Aure næringsfond Innhold RETNINGSLINJER for AURE NÆRINGSFOND... 3 1. Bakgrunn og forankring... 3 2. Formål... 3 3. Kunngjøring... 3 4. Hvem kan søke?... 3 5. Hva kan støtten brukes til?...

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 13/419

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 13/419 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 13/419 NY REVISJONSORDNING FOR DØNNA KOMMUNE. Kontrollutvalgets innstilling: 1. Dønna kommune ønsker å inngå i en ny revisjonsordning slik

Detaljer

Statsråden. Deres ref Vår ref Dato 05/1393-9 TIH

Statsråden. Deres ref Vår ref Dato 05/1393-9 TIH Statsråden Innovasjon Norge Postboks 448 Sentrum 0104 OSLO Deres ref Vår ref Dato 05/1393-9 TIH Statsbudsjettet 2004 - Kap 552, post 72 Nasjonale tiltak for regional utvikling: Tilskudd til tiltak og prosjekter

Detaljer

Klage på avslag på søknad om økonomisk støtte - Singsås museum og historielag

Klage på avslag på søknad om økonomisk støtte - Singsås museum og historielag Saksframlegg Arkivnr. 242 Saksnr. 2012/2547-3 Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 01.10.2012 Saksbehandler: Katharina Berit Fugger Klage på avslag på søknad om økonomisk støtte - Singsås museum og

Detaljer

VEDTEKTER FOR NORDKAPP HAVN KF

VEDTEKTER FOR NORDKAPP HAVN KF Side 1 av 6 VEDTEKTER FOR NORDKAPP HAVN KF fastsatt av Nordkapp kommunestyre den 10.12.2002 i medhold av Lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner 62, og senere endret i kommunestyremøte

Detaljer

Behandlingskriterier for næringsfond i Berg

Behandlingskriterier for næringsfond i Berg Behandlingskriterier for næringsfond i Berg Premisser Til grunn for behandling av saker i næringsfond i Berg ligger følgende: Retningslinjer for kommunale utviklingsfond i Troms Retningslinjer for kommunale

Detaljer

Regelverk for velferdsordninger

Regelverk for velferdsordninger Regelverk for velferdsordninger Regelverket gjelder Sametingets søkerbaserte tilskuddsordninger til næringsavtale duodji. Formålet med regelverket Formålet med regelverket er å gi utfyllende bestemmelser

Detaljer

Søknad om støtte fra næringsfond - Nasjonalparken Næringshage AS

Søknad om støtte fra næringsfond - Nasjonalparken Næringshage AS Saksframlegg Arkivnr. Saksnr. 2013/3175-2 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø 19.11.2013 Formannskapet 25.11.2013 Saksbehandler: Katharina Berit Fugger Søknad om støtte fra næringsfond

Detaljer

Regelverk for tilskudd til annen oppfølging av samiske rettigheter til arealer og ressurser

Regelverk for tilskudd til annen oppfølging av samiske rettigheter til arealer og ressurser Regelverk for tilskudd til annen oppfølging av samiske rettigheter til arealer og ressurser Mål og kriterier for måloppnåelse Mål: Samiske land og ressursrettigheter ivaretas i bruken av arealer i samiske

Detaljer

Organisering av kommunens parkeringsvirksomhet

Organisering av kommunens parkeringsvirksomhet Teknisk avdeling Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 26.07.2012 45294/2012 2012/5536 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/202 Formannskapet 21.11.2012 12/197 Bystyret 13.12.2012 Organisering av kommunens

Detaljer

1. SAMMENDRAG 2 2. INNLEDNING 3 3. FORMÅL 3 4. FAKTADEL 3 5. REVISORS VURDERING 5 6. REVISORS KONKLUSJONER 7 7. REVISORS ANBEFALINGER 8 8.

1. SAMMENDRAG 2 2. INNLEDNING 3 3. FORMÅL 3 4. FAKTADEL 3 5. REVISORS VURDERING 5 6. REVISORS KONKLUSJONER 7 7. REVISORS ANBEFALINGER 8 8. Innholdsfortegnelse side 1. SAMMENDRAG 2 1.1 MÅLSETTING FOR PROSJEKTET 2 1.2 REVISORS VURDERINGER OG KONKLUSJONER 2 1.3 REVISORS ANBEFALINGER 2 2. INNLEDNING 3 2.1 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET 3 2.2 HJEMMEL

Detaljer

Retningslinjer til bruk ved fordeling av midler fra Jordbæreventyret

Retningslinjer til bruk ved fordeling av midler fra Jordbæreventyret Retningslinjer til bruk ved fordeling av midler fra Jordbæreventyret 1. Jordbæreventyret - Formål Jordbæreventyret ble stiftet i 2008. Organisasjonen er etablert for å støtte opp om og videreutvikle det

Detaljer

Tilskuddsbrevet er oppfølging av vedtak gjort i CLIMIT Programstyre i møte xx/20xx per xx.x.20xx:

Tilskuddsbrevet er oppfølging av vedtak gjort i CLIMIT Programstyre i møte xx/20xx per xx.x.20xx: TILSKUDDSBREV 1. Innledning CLIMITs formål er å fremme utvikling og demonstrasjon av teknologier for fangst, transport og lagring av CO 2. CLIMIT kan delfinansiere prosjekter som vurderes å ha et klart

Detaljer

AUST-AGDER FYLKESREVISJON - for demokratisk innsyn og kontroll - Spillemidler 2008 En undersøkelse om hvorvidt regelverk rundt utbetaling er fulgt.

AUST-AGDER FYLKESREVISJON - for demokratisk innsyn og kontroll - Spillemidler 2008 En undersøkelse om hvorvidt regelverk rundt utbetaling er fulgt. AUST-AGDER FYLKESREVISJON - for demokratisk innsyn og kontroll - Spillemidler 2008 En undersøkelse om hvorvidt regelverk rundt utbetaling er fulgt. Forvaltningsrevisjonsrapport oktober 2009 1. INNLEDNING

Detaljer

VEDTEKTER FOR MOSJØEN OG OMEGN NÆRINGSSELSKAP KF

VEDTEKTER FOR MOSJØEN OG OMEGN NÆRINGSSELSKAP KF VEDTEKTER FOR MOSJØEN OG OMEGN NÆRINGSSELSKAP KF Fastsatt av Vefsn kommunestyre den 22.11.2006 i medhold av Lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner 62 Revidert 17.03.2010 Kommunestyret

Detaljer

Regelverk for tilskudd til barnehager med tilbud om samisk språkopplæring

Regelverk for tilskudd til barnehager med tilbud om samisk språkopplæring Regelverk for tilskudd til barnehager med tilbud om samisk språkopplæring Mål og kriterier for måloppnåelse Mål Barnehager gir tilbud om samisk språkopplæring.) Kriterier for måloppnåelse Antall barnehager

Detaljer

Saksframlegg. Revidering av retningslinjer for startlån i Søgne kommune

Saksframlegg. Revidering av retningslinjer for startlån i Søgne kommune Søgne kommune Arkiv: 252 Saksmappe: 2012/932-9819/2015 Saksbehandler: Bente Hamre Dato: 06.03.2015 Saksframlegg Revidering av retningslinjer for startlån i Søgne kommune Utv.saksnr Utvalg Møtedato 16/15

Detaljer

TEMAER: FORVALTNINGSREVISJON (FR) ET OVERBLIKK SELSKAPSKONTROLL (SK) ET OVERBLIKK

TEMAER: FORVALTNINGSREVISJON (FR) ET OVERBLIKK SELSKAPSKONTROLL (SK) ET OVERBLIKK TEMAER: FORVALTNINGSREVISJON (FR) ET OVERBLIKK SELSKAPSKONTROLL (SK) ET OVERBLIKK DISPOSISJON OVER EMNENE 1) FØR 1993: INGEN REGLER OM FR OG SK 2) ETTER 1993: REVISJONEN SKAL UTFØRE FR, JFR. KOML 60 NR.

Detaljer

Søknad om tilskudd fra næringsfond - Audio Plus AS

Søknad om tilskudd fra næringsfond - Audio Plus AS Saksframlegg Arkivnr. Saksnr. 2013/2384-2 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø 26.08.2013 Formannskapet 19.08.2013 Saksbehandler: Katharina Berit Fugger Søknad om tilskudd fra næringsfond

Detaljer

Regelverk for tilskudd til barnehager med tilbud om samisk språkopplæring

Regelverk for tilskudd til barnehager med tilbud om samisk språkopplæring Regelverk for tilskudd til barnehager med tilbud om samisk språkopplæring Formålet Formålet med regelverket er å gi utfyllende bestemmelser til Sametingets budsjett. Mål og kriterier for måloppnåelse Mål:

Detaljer

Evnt. forfall meldes Hol kommune, formannskapskontoret på tlf. 32092105 eller 90825944. Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale.

Evnt. forfall meldes Hol kommune, formannskapskontoret på tlf. 32092105 eller 90825944. Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING Hol kommune Formannskapet Dato: 27.06.2013 kl. 15:30 Sted: Hol kommunehus, møterom 3 Arkivsak: 12/00190 Arkivkode: 040 Evnt. forfall meldes Hol kommune, formannskapskontoret på tlf. 32092105

Detaljer

Grane kommune. Møtebok. Side 1 av 6. Møtested: Formannskapssalen. Møte i Fondsstyret. Møtetid: 09:00. Møtedato: 03.12.2014. Ordfører Bjørn Ivar Lamo

Grane kommune. Møtebok. Side 1 av 6. Møtested: Formannskapssalen. Møte i Fondsstyret. Møtetid: 09:00. Møtedato: 03.12.2014. Ordfører Bjørn Ivar Lamo Grane kommune Side 1 av 6 Møtebok Møte i Fondsstyret Møtedato: 03.12.2014 Møtetid: 09:00 Møtested: Formannskapssalen Møteleder Ordfører Bjørn Ivar Lamo Møteinnkalling (kunngjøring) 27. november 2014 Fraværende

Detaljer

Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015

Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015 Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015 Hvaler kommune Østfold kontrollutvalgssekretariat Innhold: 1. Innledning... 2 2. Om den overordnede analysen... 3 2.1 Kravene i forskriften ( 10)... 3 2.2 Informasjonsgrunnlag

Detaljer

Kommunale retningslinjer for bruk av næringsfondet Vedtatt i kommunestyret 16.05.06

Kommunale retningslinjer for bruk av næringsfondet Vedtatt i kommunestyret 16.05.06 Kommunale retningslinjer for bruk av næringsfondet Vedtatt i kommunestyret 16.05.06 Disse retningslinjene er lagd med bakgrunn i brev fra utviklingssjefen i Finnmark Fylkeskommune, datert 05.04.2006, Retningslinjer

Detaljer

LYNGEN KOMMUNE VEDTEKTER FOR KOMMUNALT NÆRINGSFOND. Vedtatt i næringsutvalget 08.12.2014 NUV-sak 2014/21/Journalpost 2014/3941

LYNGEN KOMMUNE VEDTEKTER FOR KOMMUNALT NÆRINGSFOND. Vedtatt i næringsutvalget 08.12.2014 NUV-sak 2014/21/Journalpost 2014/3941 LYNGEN KOMMUNE VEDTEKTER FOR KOMMUNALT NÆRINGSFOND Vedtatt i næringsutvalget 08.12.2014 NUV-sak 2014/21/Journalpost 2014/3941 1 Formål Næringsfondet skal brukes for å styrke og stimulere næringslivet og

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 231 &16 Arkivsaksnr.: 09/602

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 231 &16 Arkivsaksnr.: 09/602 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 231 &16 Arkivsaksnr.: 09/602 RETNINGSLINJER FOR UTSETTELSE, NEDSETTELSE ELLER ETTERGIVELSE AV EIENDOMSSKATT Rådmannens innstilling: Herøy

Detaljer

REVISJONSRAPPORT: SELSKAPSKONTROLL I HADELAND ENERGI AS OG HADELAND KRAFT AS

REVISJONSRAPPORT: SELSKAPSKONTROLL I HADELAND ENERGI AS OG HADELAND KRAFT AS Arkivsaksnr.: 12/2366-2 Arkivnr.: Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold REVISJONSRAPPORT: SELSKAPSKONTROLL I HADELAND ENERGI AS OG HADELAND KRAFT AS Hjemmel: Kommuneloven Kontrollutvalgets

Detaljer

Regelverk for salgsfremmende tiltak

Regelverk for salgsfremmende tiltak Regelverk for salgsfremmende tiltak Formålet Formålet med regelverket er å gi utfyllende bestemmelser til Sametingets budsjett. Formålet med regelverket Regelverket gjelder Sametingets søkerbaserte tilskuddsordninger

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Buskerud fylkeskommune Kongsberg videregående skole 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Om tilsynet med Buskerud

Detaljer

Regelverk for tilskudd til samiske barnehager og norske barnehager med samisk avdeling

Regelverk for tilskudd til samiske barnehager og norske barnehager med samisk avdeling Regelverk for tilskudd til samiske barnehager og norske barnehager med samisk avdeling Mål og kriterier for måloppnåelse Mål Barnehagetilbud som bygger på samisk språk og kultur Norske barnehager med avdeling

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Ole Folland Arkiv: A11 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/433-9

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Ole Folland Arkiv: A11 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/433-9 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ole Folland Arkiv: A11 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/433-9 Kommunale retningslinjer for offentlig tilskudd til ikke-kommunale barnehager Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT SELVKOST - HØRINGSRAPPORT

FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT SELVKOST - HØRINGSRAPPORT SAK 14/2013 FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT SELVKOST - HØRINGSRAPPORT INNSTILLING: Styret i ØRAS tar rapporten "Forvaltningsrevisjonsprosjekt selvkost ØRAS" fra Øvre Romerike Revisjonsdistrikt til orientering

Detaljer

Innlandet Revisjon IKS, Forvaltningsrevisjon GLØR iks - Etterlevelse av regelverket for offentlige anskaffelser

Innlandet Revisjon IKS, Forvaltningsrevisjon GLØR iks - Etterlevelse av regelverket for offentlige anskaffelser Ark.: Lnr.: 399/11 Arkivsaksnr.: 11/55-1 Saksbehandler: Kjell Arne Sveum FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT - GLØR IKS VEDLEGG: Innlandet Revisjon IKS, Forvaltningsrevisjon GLØR iks - Etterlevelse av regelverket

Detaljer

KOFA - Klagenemnda for offentlige anskaffelser

KOFA - Klagenemnda for offentlige anskaffelser 2003/25 Innklaget virksomhet: Klager: Kongsberg kommune, Bravida Sør AS Saksnummer: 2003/25 Saksbehandler: Vedtak: Avgjort av: Saksdokument: Saken gjelder: Nemndas kommentar: Dato saken ble registrert

Detaljer

GRIMSTAD KOMMUNE ÅRSPLAN FOR 2014 KONTROLLUTVALGET GRIMSTAD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET

GRIMSTAD KOMMUNE ÅRSPLAN FOR 2014 KONTROLLUTVALGET GRIMSTAD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET GRIMSTAD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET ÅRSPLAN FOR 2014 GRIMSTAD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET ÅRSPLAN FOR KONTROLLUTVALGET FOR 2014 1. Bakgrunn Grimstad kontrollutvalg legger med dette frem en egen årsplan for

Detaljer

Regelverk for tilskudd til helse- og sosialprosjekter

Regelverk for tilskudd til helse- og sosialprosjekter Regelverk for tilskudd til helse- og sosialprosjekter Formålet Formålet med regelverket er å gi utfyllende bestemmelser til Sametingets budsjett. Mål og kriterier for måloppnåelse Mål: Likeverdige helse-

Detaljer

VEDTEKTER FOR SØR-VARANGER KOMMUNES NÆRINGSFOND. Vedtatt av Sør-Varanger kommunestyre 27.03.01 Godkjent av Fylkesmannen i Finnmark 28.05.

VEDTEKTER FOR SØR-VARANGER KOMMUNES NÆRINGSFOND. Vedtatt av Sør-Varanger kommunestyre 27.03.01 Godkjent av Fylkesmannen i Finnmark 28.05. 1 FORMÅL VEDTEKTER FOR SØR-VARANGER KOMMUNES NÆRINGSFOND Vedtatt av Sør-Varanger kommunestyre 27.03.01 Godkjent av Fylkesmannen i Finnmark 28.05.01 Bruken av Sør-Varanger kommunes næringsfond skal gjenspeile

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Ski kommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av høringsinstans via: ketil.aldrin@ski.kommune.no Innsendt av: Ketil Aldrin Innsenders

Detaljer

Søknad om næringstilskudd - Susendal Bygdeservice AS

Søknad om næringstilskudd - Susendal Bygdeservice AS Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: Side 1 av 5 FE- 13/1217 13/8381 Sigridur Sigursveinsdottir 09.12.2013 Søknad om næringstilskudd - Susendal Bygdeservice AS Utvalg

Detaljer

Retningslinjer for Frifondfordeling i Juvente. Sammendrag

Retningslinjer for Frifondfordeling i Juvente. Sammendrag Retningslinjer for Frifondfordeling i Juvente Sammendrag På side 1 og 2 i dette dokumentet finner du et sammendrag av Juventes retningslinjer for Frifond. For at du på vegne av laget skal kunne søke om

Detaljer

(2) Kontrakt skulle tildeles den leverandør som leverte det økonomisk mest fordelaktige tilbud, basert på følgende tildelingskriterier:

(2) Kontrakt skulle tildeles den leverandør som leverte det økonomisk mest fordelaktige tilbud, basert på følgende tildelingskriterier: Innklagede kunngjorde en konkurranse for kjøp og transport av varmmat til to sykehjem med tilhørende dagsentre. Klagenemnda fant at det ikke var gitt tilfredsstillende begrunnelse for valg av tilbud i

Detaljer

JURIDISKE FORHOLD KNYTTET TIL - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER OG SELSKAP - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER - FORSKJELLIGE ORGANISASJONSFORMER (IKS AS KF)

JURIDISKE FORHOLD KNYTTET TIL - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER OG SELSKAP - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER - FORSKJELLIGE ORGANISASJONSFORMER (IKS AS KF) JURIDISKE FORHOLD KNYTTET TIL - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER OG SELSKAP - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER - FORSKJELLIGE ORGANISASJONSFORMER (IKS AS KF) I. INNLEDNING - PROBLEMSTILLINGER Hvordan organisere

Detaljer

OVERORDNET SELSKAPSKONTROLL Av kommunens deleide aksjeselskap

OVERORDNET SELSKAPSKONTROLL Av kommunens deleide aksjeselskap Selskapskontroll 2015 Utarbeidet av Hedmark Revisjon IKS på vegne av kontrollutvalget i Kongsvinger kommune. OVERORDNET SELSKAPSKONTROLL Av kommunens deleide aksjeselskap Postadresse: Postboks 84, 2341

Detaljer

VEDTEKTER FOR NÆRINGSFOND I KVÆNANGEN KOMMUNE (Vedtatt av Kvænangen kommunestyre den 15.12.2010,sak 2010/46)

VEDTEKTER FOR NÆRINGSFOND I KVÆNANGEN KOMMUNE (Vedtatt av Kvænangen kommunestyre den 15.12.2010,sak 2010/46) VEDTEKTER FOR NÆRINGSFOND I KVÆNANGEN KOMMUNE (Vedtatt av Kvænangen kommunestyre den 15.12.2010,sak 2010/46) Kvænangen kommune har 2 næringsfond: Næringsfond I, der fondskapitalen er statlige midler tildelt

Detaljer

NOTAT OSLO, 9. DESEMBER 2008 HELSEBYGG MIDT-NORGE JOHAN ARNT VATNAN OLAV BERGSAKER, BJØRG VEN, MARIANNE H. DRAGSTEN OG GAUTE SLETTEN

NOTAT OSLO, 9. DESEMBER 2008 HELSEBYGG MIDT-NORGE JOHAN ARNT VATNAN OLAV BERGSAKER, BJØRG VEN, MARIANNE H. DRAGSTEN OG GAUTE SLETTEN NOTAT OSLO, 9. DESEMBER 2008 ANSVARLIG ADVOKAT: VEN BJØRG TIL: FOR: FRA: HELSEBYGG MIDT-NORGE JOHAN ARNT VATNAN OLAV BERGSAKER, BJØRG VEN, MARIANNE H. DRAGSTEN OG GAUTE SLETTEN VÅR REF.: 1055733/5 TILLEGGSKOMPENSASJON

Detaljer

Retningslinjer for tildeling av støtte

Retningslinjer for tildeling av støtte 1 2 3 Retningslinjer for tildeling av støtte Kapittel 1 Formål og virkeområde 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 1.1 Virkeområde Disse retningslinjenes

Detaljer

Regelverk for tilskudd til samiske barnehager og norske barnehager med samisk(e) avdeling(er)

Regelverk for tilskudd til samiske barnehager og norske barnehager med samisk(e) avdeling(er) Regelverk for tilskudd til samiske barnehager og norske barnehager med samisk(e) avdeling(er) FORMÅLET Formålet med regelverket er å gi utfyllende bestemmelser til Sametingets budsjett. MÅL OG KRITERIER

Detaljer

Memo. Oppsummering - organisering av Hardangerbadet. Kvam Herad. Rådmann Arild Steine

Memo. Oppsummering - organisering av Hardangerbadet. Kvam Herad. Rådmann Arild Steine Memo Til: Kvam Herad Att: Rådmann Arild Steine Fra: Advokat Trine Lise Fromreide, advokat Morten Fotland og advokat Vidar Kleppe Saksansvarlig advokat: Advokat Vidar Kleppe Dato: 10. mars 2015 Oppsummering

Detaljer

Høringssvar forslag til endringer forskrift om momskompensasjon for frivillige organisasjoner

Høringssvar forslag til endringer forskrift om momskompensasjon for frivillige organisasjoner Kulturdepartementet (KUD) Postboks 8030 Dep 0030 OSLO Att: ekspedisjonssjef Granly Lars Audun Oslo, 04.04. 2013 Høringssvar forslag til endringer forskrift om momskompensasjon for frivillige organisasjoner

Detaljer

RETNINGSLINJER VEDRØRENDE HELSEFORETAKENES FORHOLD TIL GAVER, STIFTELSER OG LEGATER

RETNINGSLINJER VEDRØRENDE HELSEFORETAKENES FORHOLD TIL GAVER, STIFTELSER OG LEGATER RETNINGSLINJER VEDRØRENDE HELSEFORETAKENES FORHOLD TIL GAVER, STIFTELSER OG LEGATER I. GENERELL DEL 1. 1 Bakgrunn Foretaksmøtet ba 24. februar 2008 de regionale helseforetakene om å utarbeide retningslinjer

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR UTØVELSE AV EIERSTYRING INKLUSIV BRUK AV STEMMERETT

RETNINGSLINJER FOR UTØVELSE AV EIERSTYRING INKLUSIV BRUK AV STEMMERETT BAKGRUNN RETNINGSLINJER FOR UTØVELSE AV EIERSTYRING INKLUSIV BRUK AV STEMMERETT SKAGEN AS (SKAGEN) er et forvaltningsselskap for verdipapirfond og forvalter SKAGEN fondene. Gjennom sine investeringer blir

Detaljer

2 Folketrygdloven 11-6

2 Folketrygdloven 11-6 Høringsnotat om forslag til endring i regelverket til arbeidsavklaringspenger i folketrygdloven 11-6 som en oppfølging av Sivilombudsmannens uttalelse i sak nr. 2014/1275 av 19. desember 2014 1 Innledning

Detaljer

RS 701 Modifikasjoner i den uavhengige revisors beretning

RS 701 Modifikasjoner i den uavhengige revisors beretning RS 701 Side 1 RS 701 Modifikasjoner i den uavhengige revisors beretning (Gjelder for revisjonsberetninger datert 31. desember 2006 eller senere) Innhold Punkt Innledning 1-4 Forhold som ikke påvirker revisors

Detaljer

Agder Sekretariat Sekretariat for kontrollutvalg i Agder

Agder Sekretariat Sekretariat for kontrollutvalg i Agder Postboks 120 4491 Kvinesdal Bankkonto: 3080 32 25660 Organisasjonsnr.: 988 798 185 SIRDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET Møte nr. 01/12 MØTEBOK Møtedato: 23.01.2012 kl. 09.00 10.00 Sted: Rådhuset, kommunestyresalen

Detaljer

Klage på anleggsbidrag og tilknytningsavgift - enkeltvedtak

Klage på anleggsbidrag og tilknytningsavgift - enkeltvedtak Hafslund Nett AS 0247 OSLO Vår dato: 27.05.2005 Vår ref.: NVE 200500260-4 emp/chs Arkiv: 912-653.3 Saksbehandler: Deres dato: 20.01.2005 Christina Sepúlveda Deres ref.: 22 95 98 66 Klage på anleggsbidrag

Detaljer

(sign) tlf:74 11 14 76 / mob: 936 92 526 e-post: liv.tronstad@komsek.no

(sign) tlf:74 11 14 76 / mob: 936 92 526 e-post: liv.tronstad@komsek.no NORD TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING DATO: 30. mai 2012 TID: kl 10.00 STED: Fylkets hus, møterom Kvenna, Steinkjer De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har

Detaljer

SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN 2011 - SØKNAD OM STILLINGER

SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN 2011 - SØKNAD OM STILLINGER VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: John-Arvid Heggen Tlf: 75 10 10 28 Arkiv: F40 Arkivsaksnr.: 10/3042-1 SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN 2011 - SØKNAD OM STILLINGER Rådmannens forslag til vedtak: Vefsn kommune

Detaljer