Husk: passiv personalitet er et noe tvilsomt jurisdiksjonsgrunnlag.

Transkript

1 1

2 2

3 3

4 Husk: passiv personalitet er et noe tvilsomt jurisdiksjonsgrunnlag. 4

5 PS: De fleste utleveringsavtaler inneholder et vilkår om «dobbelt straffbarhet». Det betyr at en person bare kan utleveres om forholdet er straffbart i begge stater. Dette prinsippet kan potensielt skape problemer om Norge og Bahamas inngår en utleveringsavtale. 5

6 Hvordan fastlegger man en handlings sted? For å anvende disse to variantene må man fastlegge hvor handlinger starter og slutter. Ofte er dette åpenbart, men ikke alltid. Det er heller ingen sikre, folkerettslige holdepunkter for hvordan dette skal gjøres. Bruk sunn fornuft! Hvordan straffebestemmelser er utformet kan tenkes å ha betydning. For eksempel om en stat gjør innreise straffbart hvis man noen gang tidligere i livet hat brukt narkotika. Anerkjenner folkeretten slike omgåelser? Usikkert. 6

7 PS: Nasjonalitet har faktisk en lengre historie enn territorialitet (!) Individers og selskapers nasjonalitet (statsborgerskap) Det er i prinsippet opp til hver enkelt stat å lage regler om hvem som har statens nasjonalitet. Fysiske personer: Selskaper: Forskjellige regler mellom stater, ganske stor variasjon. To vanlige varianter: Jus sanguinis (din nasjonalitet er avledet av dine foreldres nasjonalitet). Jus soli (du har nasjonalitet fra der du er født). Ikke uvanlig med dobbelt statsborgerskap. Statene har normalt en eller begge disse variantene: Nasjonalitet der selskapet er registrert. Nasjonalitet der selskapets øverste ledelse befinner seg. 7

8 Crawford = James Crawford, Brownlie s Principles of Public International Law (8th edn, OUP 2012). Universaljurisdiksjon har hatt en renessanse i de senere år, og blir stadig oftere brukt. For eksempel her i Norge, hvor påtalemyndigheten har ført flere straffesaker mot rwandiske statsborgere som deltok i folkemordet i Rwanda i Men husk: Vi snakker fortsatt bare om jurisdiksjon til å normere å gjøre den straffbar i norsk rett. Å faktisk stille noen foran en domstol, og deretter fengsle, innebærer utøvelse av tvangsjurisdiksjon.. Tvangsjurisdiksjon kan bare utøves over personer som befinner seg i Norge. 8

9 9

10 Prinsippløs utøvelse av jurisdiksjon, forklart: Noen ganger påstår stater å ha jurisdiksjon uten å gi noen rasjonell grunn for dette. Det hender også at det gis en begrunnelse, men at denne er ekstremt svak. For eksempel prøvde USA på 1980-tallet å hevde at amerikanskutviklet teknologi hadde ha amerikansk nasjonalitet 10

11 11

12 Det som «redder» John Doe fra å måtte utlevere dokumentet er altså den norske blokkeringsloven. En kort forklaring av praktisk bruk av blokkeringslover i internasjonal handelsrett finner dere på Wikipedia: OBS: Slike blokkeringslover kan ikke hindre jurisdiksjonsutøvelse hvis det er snakk om å utøve jurisdiksjon for å beskytte «vitale interesser». Hvis vi for eksempel tenker oss at John Doe drev med rekruttering av terrorister som skulle begå terrorangrep i USA, så ville det ikke hjulpet om det fantes en lov som blokkerte amerikansk jurisdiksjon på en lignende måte. 12

13 Det er usikkert om alle de fire eksemplene over er lovlige utøvelser av jurisdiksjon over «vitale interessert». Rekruttering av terrorister/geriljakrigere til kamp mot staten som søker å utøve jurisdiksjon er nok innenfor. Pengefalskneri kan også potensielt destabilisere hele staten. Brudd på immigrasjonslovgivningen ligger nok i andre enden av skalaen, og kan vel neppe aksepteres. Statene har en tendens til å stadig utvide bruken av dette prinsippet. Derfor svært uklart hva terskelen er for at noe skal være en «vital interesse». Risiko for misbruk/folkerettsstridig jurisdiksjonsutøvelse. 13

14 14

15 OBS: Figuren illustrerer hvordan dette er for stater som består av en rekke øyer («archipelagic states»), og bruker derfor begrepet «archipelagic waters» om havet innenfor grunnlinjen («baseline»). Figuren passer like godt på stater som består av en (hoved)landmasse, men da kaller vi havet innenfor grunnlinjen for indre farvann. 15

16 16

17 17

18 Territorialfarvannet: Hovedregelen her er at kyststaten har jurisdiksjon, jf UNCLOS artikkel 2: «The sovereignty of a coastal State extends, beyond its land territory and internal waters and, in the case of an archipelagic State, its archipelagic waters, to an adjacent belt of sea, described as the territorial sea.» Viktig unntak fra kyststatens jurisdiksjon: reglene om «innocent passage» Andre staters skip har rett til uskyldig gjennomfart gjennom territorialfarvannet. Se UNCLOS artiklene 17 26, særlig: UNCLOS artikkel 18: hva menes med gjennomfart? UNCLOS artikkel 19: når er gjennomfarten uskyldig? UNCLOS artikkel 21: kyststatens lovgivningsjurisdiksjon ovenfor skip som bedriver «innocent passage». 18

19 Tilstøtende sone: Vi befinner oss utenfor territorialfarvannet, og hovedregelen er dermed at kyststaten ikke har jurisdiksjon. Reglene om den tilstøtende sone er unntak fra denne hovedregelen. I tilstøtende sone gjelder følgende, sitert fra UNCLOS artikkel 33: 1. In a zone contiguous to its territorial sea, described as the contiguous zone, the coastal State may exercise the control necessary to: a) prevent infringement of its customs, fiscal, immigration or sanitary laws and regulations within its territory or territorial sea; b) punish infringement of the above laws and regulations committed within its territory or territorial sea. 2. The contiguous zone may not extend beyond 24 nautical miles from the baselines [ ]. 19

20 UNCLOS artikkel 56(1): 1. In the exclusive economic zone, the coastal State has: a) sovereign rights for the purpose of exploring and exploiting, conserving and managing the natural resources, whether living or non-living, of the waters superjacent to the sea-bed and of the sea-bed and its subsoil, and with regard to other activities for the economic exploitation and exploration of the zone, such as the production of energy from the water, currents and winds; b) jurisdiction as provided for in the relevant provisions of this Convention with regard to: i. the establishment and use of artificial islands, installations and structures; ii. iii. marine scientific research; the protection and preservation of the marine environment; c) other rights and duties provided for in this Convention. UNCLOS artikkel 58(1) og (2): 1. In the exclusive economic zone, all States, whether coastal or land-locked, enjoy, subject to the relevant provisions of this Convention, the freedoms referred to in article 87 of navigation and overflight and of the laying of submarine cables and pipelines, and other internationally lawful uses of the sea related to these freedoms, such as those associated with the operation of ships, aircraft and submarine cables and pipelines, and compatible with the other provisions of this Convention. 2. Articles 88 to 115 and other pertinent rules of international law apply to the exclusive economic zone in so far as they are not incompatible with this Part. 20

21 Utenfor territorialfarvannet ser vi at det er separate regler for vannsøylen og havbunnen (kontinentalsokkelen). Reglene om kontinentalsokkelen finnes i UNCLOS artiklene UNCLOS artikkel 77 (Rights of the coastal State over the continental shelf) er en sentral bestemmelse: 1. The coastal State exercises over the continental shelf sovereign rights for the purpose of exploring it and exploiting its natural resources. 2. The rights referred to in paragraph 1 are exclusive in the sense that if the coastal State does not explore the continental shelf or exploit its natural resources, no one may undertake these activities without the express consent of the coastal State. 3. The rights of the coastal State over the continental shelf do not depend on occupation, effective or notional, or on any express proclamation. 4. The natural resources referred to in this Part consist of the mineral and other non-living resources of the sea-bed and subsoil together with living organisms belonging to sedentary species, that is to say, organisms which, at the harvestable stage, either are immobile on or under the sea-bed or are unable to move except in constant physical contact with the sea-bed or the subsoil. 21

22 Det frie hav her har ikke kyststaten noen jurisdiksjon. Her kommer flaggstatsjurisdiksjonen virkelig til sin rett! Sentral bestemmelse: UNCLOS artikkel 87 (Freedom of the high seas) 1. The high seas are open to all States, whether coastal or land-locked. Freedom of the high seas is exercised under the conditions laid down by this Convention and by other rules of international law. It comprises, inter alia, both for coastal and land-locked States: a) freedom of navigation; b) freedom of overflight; c) freedom to lay submarine cables and pipelines, subject to Part VI; d) freedom to construct artificial islands and other installations permitted under international law, subject to Part VI; e) freedom of fishing, subject to the conditions laid down in section 2; f) freedom of scientific research, subject to Parts VI and XIII. 2. These freedoms shall be exercised by all States with due regard for the interests of other States [ ]. 22

23 I UNCLOS er dyphavet (international seabed) benevnt med det mystiske navnet «the Area». Definert i UNCLOS artikkel 1(1): «Area means the sea-bed and ocean floor and subsoil thereof, beyond the limits of national jurisdiction.» Regler om «the Area»/dyphavet finnes i UNCLOS art (!). Sentral bestemmelse: UNCLOS artikkel 137 (Legal status of the Area): 1. No State shall claim or exercise sovereignty or sovereign rights over any part of the Area or its resources, nor shall any State or natural or juridical person appropriate any part thereof. No such claim or exercise of sovereignty or sovereign rights nor such appropriation shall be recognized. 2. All rights in the resources of the Area are vested in mankind as a whole, on whose behalf the Authority shall act. These resources are not subject to alienation. The minerals recovered from the Area, however, may only be alienated in accordance with this Part and the rules, regulations and procedures of the Authority. [ ] 23

24 24

25 UNCLOS article 110(1): Right of visit 1. Except where acts of interference derive from powers conferred by treaty, a warship which encounters on the high seas a foreign ship, other than a ship entitled to complete immunity in accordance with articles 95 and 96, is not justified in boarding it unless there is reasonable ground for suspecting that: (a) the ship is engaged in piracy; (b) the ship is engaged in the slave trade; (c) the ship is engaged in unauthorized broadcasting and the flag State of the warship has jurisdiction under article 109; (d) the ship is without nationality; or (e) though flying a foreign flag or refusing to show its flag, the ship is, in reality, of the same nationality as the warship. Link til FN-traktaten om narkotikasmugling, som detaljregulerer denne fremgangsmåten: (Både Panama og Frankrike er parter i både UNCLOS og FNkonvensjonen.) (se artikkel 17) 25

26 La oss nå se på jurisdiksjon over luftrommet. 26

27 27

28 ICAO-konvensjonen artikkel 1: «The contracting States recognize that every State has complete and exclusive sovereignty over the airspace above its territory.» ICAO-konvensjonen artikkel 2: «For the purposes of this Convention the territory of a State shall be deemed to be the land areas and territorial waters adjacent thereto [ ]» 28

29 Tilsvarer langt på vei det frie hav (high seas) i havretten/unclos. ICAO regulerer trafikk i internasjonalt luftrom, se ICAOkonvensjonen artikkel 12 (Rules of the air): «[ ] Over the high seas, the rules in force shall be those established under this Convention. Each contracting State undertakes to insure the prosecution of all persons violating the regulations applicable.» 29

30 Flaggstatsjurisdiksjonens natur Flaggstatsjurisdiksjon er en selvstendig form for jurisdiksjon (sui generis). Skip/fly er ikke territorium. Skip/fly er ikke personer. Flaggstatsjurisdiksjon vil ofte overlappe med territoriell jurisdiksjon. UNCLOS artikkel 91(1): «Every State shall fix the conditions for the grant of its nationality to ships, for the registration of ships in its territory, and for the right to fly its flag. Ships have the nationality of the State whose flag they are entitled to fly. There must exist a genuine link between the State and the ship» ICAO-konvensjonen (1949) artikkel 17: «Aircraft have the nationality of the State In which they are registered.» Tokyo-konvensjonen (1963) artikkel 3(1): «The State of registration of the aircraft is competent to exercise jurisdiction over offences and acts committed on board.» 30

31 31

32 32

33 Med andre ord: dette er ikke et helt «space-a» faktum! 33