Petroleumsrett høst 2012 Introduksjon/tilgang til ressurser

Transkript

1 Petroleumsrett høst 2012 Introduksjon/tilgang til ressurser Mette Karine Gravdahl Agerup underdirektør Olje- og energidepartementet

2 Kort historikk 1963: Norge proklamerer sine suverene rettigheter til naturressursene på kontinentalsokkelen den 31. mai 1963: Kontinentalsokkelloven av 21. juni 1963: Eiendomsretten til petroleumsressursene på den norske kontinentalsokkel tilligger den norske stat 1965: Første konsesjonsrunde 1971: Oljeproduksjonen startet (Ekofisk) 1972: Oljedirektoratet og Statoil etablert 1978: Olje- og energidepartementet etablert sikkerhet i et annet departement

3 Kort historikk forts. 1985: Statoils deltakerandeler delt: SØA SDØE 1988: Gassproduksjonen startet (Troll) 1993: All særbehandling av Statoil opphører 2001: Statoil delvis privatisert Petoro etablert som ivaretaker av SDØE 2003: Gassled etablert nytt gasstransportregime 2012: 22. konsesjonsrunde utlyst med søknadsfrist høsten 2012 ca. 700 utvinningstillatelser tildelt hittil

4 UNCLOS Artikkel 77 Article 77 Rights of the coastal State over the continental shelf 1. The coastal State exercises over the continental shelf sovereign rights for the purpose of exploring it and exploiting its natural resources. 2. The rights referred to in paragraph 1 are exclusive in the sense that if the coastal State does not explore the continental shelf or exploit its natural resources, no one may undertake these activities without the express consent of the coastal State. 3. The rights of the coastal State over the continental shelf do not depend on occupation, effective or notional, or on any express proclamation. 4. The natural resources referred to in this Part consist of the mineraland other non-living resources of the seabed and subsoil together with living organisms belonging to sedentary species, that is to say, organisms which, at the harvestable stage, either are immobile on or under the seabed or are unable to move except in constant physical contact with the seabed or the Subsoil.

5 IEAs scenarier for verdens energibehov frem til 2035 MTOE Ikke fossilt Fossilt Dagens politikk Ny politikk Togradersmålet Kilde: IEA/WEO

6 Områder på norsk kontinentalsokkel Kilde: Oljedirektoratet

7 Petroleumspolitiske mål Petroleumsvirksomhet: Bare på kontinentalsokkelen Eiendomsretten til petroleumsressursene tilligger staten (PL 1-1) Petroleumsressursene skal forvaltes i et langsiktig perspektiv slik at de kommer hele samfunnet til gode ressursforvaltning (PL 1-2) Internasjonale selskaper invitert til å delta Oppbygging av nasjonal kompetanse

8 Siden 1995: Petroleumspolitiske mål Maksimere verdiskapingen fra petroleumsvirksomheten Norge som stor petroleumsprodusent og eksportør: Foregangsland på miljø Internasjonalisering av norsk petroleumsindustri

9 Norges største næring Makroøkonomiske indikatorer Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet

10 Petroleum produsert i Norge

11 Verdens største oljeeksportør er (2011) Verdens største gasseksportører (2010) Kilde: KBC

12 Statlig organisering av petroleumsvirksomheten

13 Petroleumslovgivningen Petroleumsloven (lov 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet) gjelder som hjemmelslov for: Ressursforvaltning (OED ansvarlig) og Sikkerhet (AD ansvarlig) Petroleumsforskriften (forskrift til petroleumsloven, fastsatt ved kgl res 27. juni 1997) Underliggende forskrifter HMS-regelverket (helse, miljø og sikkerhet) Underliggende forskrifter

14 Oversikt over petroleumsloven Petroleumsloven er tilpasset de enkelte faser i petroleumsvirksomheten: Åpning av nye områder for petroleumsvirksomhet Undersøkelse Tildeling av utvinningstillatelser Plan for utbygging og drift av felt Anlegg og drift av rørledninger Disponering Sikkerhet Ansvar for forurensning Erstatning til fiskere Alminnelige bestemmelser SDØE-ordningen

15 Ressursforvaltning Petroleumsloven 1-2. Ressursforvaltningen Ressursforvaltningen forestås av Kongen i samsvar med bestemmelsene i denne lov og vedtak fattet av Stortinget. Petroleumsressursene skal forvaltes i et langsiktig perspektiv slik at de kommer hele det norske samfunn til gode. Herunder skal ressursforvaltningen gi landet inntekter og bidra til å sikre velferd, sysselsetting og et bedre miljø og å styrke norsk næringsliv og industriell utvikling samtidig som det tas nødvendige hensyn til distriktspolitiske interesser og annen virksomhet. Kongen, jf. første ledd er Olje- og energidepartementet (OED) 15

16 Ressursforvaltning: OEDs ansvar Nasjonal kontroll internasjonal deltakelse Internasjonal deltakelse: Kapital, kompetanse (geologi), kapasitet (teknologi) Nasjonal kontroll: Potensiale for konflikter mellom nasjonale interesser og industriens interesser Enhver aktivitet av viktighet er betinget av myndighetenes godkjennelse/samtykke (eks: boring, utbygging, anlegg av rørledninger, transport, disponering (fjerning)) Viktig å sikre tilstrekkelig konkurranse mellom oljeselskapene og i leverandørindustrien Fiskale betinger: Insentiver til å gjøre kaken størst mulig Dialog staten/rettighetshaverne Kopier av all informasjon/data fra petroleumsvirksomheten til staten vederlagsfritt

17 Forholdet mellom aktørene i petroleumsvirksomheten Staten rettighetshaverne/operatørene Tilgang til petroleumsressursene (tildelingssystemet) Utbygging av felt og rørledninger Avslutning Helse, miljø og sikkerhet (HMS) Petroleumsskatt Staten selskaper i transportmarkedet/gassmarkedet Systemdrift Tilgang til infrastruktur kapasitetsadministrasjon Gassalg Rettighetshaver/tredjemann Ansvar

18 Geografisk virkeområde (PL 1-4) Loven kommer til anvendelse på petroleumsvirksomhet knyttet til undersjøiske petroleumsforekomster underlagt norsk jurisdiksjon Loven gjelder også petroleumsvirksomhet i og utenfor riket og norsk kontinentalsokkel når det følger av folkeretten eller av overenskomst med fremmed stat Loven gjelder utnyttelse av utvunnet petroleum som foregår på norsk landterritorium eller sjøgrunn underlagt privat eiendomsrett, kun når slik utnyttelse er nødvendig for eller utgjør en integrert del av utvinning eller transport av petroleum PL 1-6 i): Utnyttelse, nedkjøling for å gjøre gass flytende, raffinering og petrokjemisk virksomhet, produksjon og overføring av elektrisk kraft og annen anvendelse av utvunnet petroleum, lagring av petroleum samt bygging, plassering, drift og bruk av innretning for utnyttelse

19 Petroleumsloven PL 1-6 c): Petroleumsvirksomhet: All virksomhet knyttet til undersjøiske petroleumsforekomster, herunder undersøkelse, leteboring, utvinning, transport, utnyttelse og avslutning samt planlegging av slike aktiviteter, likevel ikke transport av petroleum i bulk med skip

20 Petroleumsloven Pliktsubjekt etter loven: Rettighetshaver/operatør: (PL 1-6 j)rettighetshaver, fysisk eller juridisk person, eller flere slike personer, som etter loven eller tidligere lovgivning innehar en tillatelse til undersøkelse, utvinning, transport eller utnyttelse. Er en tillatelse gitt til flere slike personer sammen kan uttrykket rettighetshaver omfatte både rettighetshaverne samlet og den enkelte deltaker (PL 1-6 k)operatør, den som på rettighetshavers vegne forestår den daglige ledelse av petroleumsvirksomheten

21 Petroleumsloven 3-2 Blokker Sjøområdene innenfor kontinentalsokkelens yttergrense inndeles i blokker med en størrelse på 15 breddeminutter og 20 lengdeminutter, med mindre tilstøtende landområder, grenser mot andre staters kontinentalsokler eller andre forhold tilsier noe annet Hver blokk i Nordsjøen er ca. 500 km 2 I Barentshavet: hver blokk er ca. 250 km 2 som følge av jordens krumning

22 Arealstatus på norsk kontinentalsokkel 22

23 Åpning av områder på kontinentalsokkelen for petroleumsvirksomhet Petroleumsloven (PL) 3-1 jf. petroleumsforskriften (PF) kapittel 2a direktiv 2001/42/EC om strategiske konsekvensutredninger Konsekvensutredning (OED ansvarlig): Beskrivelse av antatte virkninger for sysselsetting og næringsvirksomhet, samt antatte økonomiske og sosiale virkninger av petroleumsvirksomheten Antatte virkninger i forhold til miljøet Virkningene av åpning av området for petroleumsvirksomhet for bl.a. dyre- og planteliv, havbunn, vann, luft, klima, landskap, beredskap og ulykkesrisiko og samvirket mellom disse

24 Åpning av områder på kontinentalsokkelen for petroleumsvirksomhet Utkast til utredningsprogram definere grunnlagsdata (PF 6b,1) Utkast til utredningsprogram på offentlig høring minst 6 uker (PF 6b, 2) Selve konsekvensutredningen skal baseres på det vedtatte utredningsprogrammet (PF 6c,1) Innhold, omfang og detaljgrad tilpasses den konkrete utredningen og skal, såvidt mulig baseres på foreliggende kunnskap og nødvendig oppdatering av denne (PF 6c,1) Offentlig høring 3 mnd (PF 6c,3) Stortinget fatter beslutning om åpning, (PF 6d)

25 Petroleumsmeldingen 2011: Nye områder Åpningsprosess pågår o Jan Mayen o Sydlig del av Barentshavet sydøst (norsk del av tidligere omstridt område) Kunnskapsinnhenting o Nordøstlige Norskehav

26 Statsdeltakelse i petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel

27 Statsdeltakelse utvikling Idag: Grunnlaget for statsdeltakelse inntatt i PL 3-6 Før 1995: Statsdeltakelse oppstilt som vilkår for tildeling i den enkelte utvinningstillatelse Utviklet over tid: 1. konsesjonsrunde: Ingen statsdeltakelse 2. konsesjonsrunde: Net profitavtaler 5-15% Ingen aktiv rolle for staten

28 Statsdeltakelse - utvikling 3. konsesjonsrunde (1974): Statoil etablert i 1972 Statoil vanlig aksjeselskap Aksjene i Statoil var 100 % eiet av staten v/oed Statoil hadde primært kommersielle oppgaver Statoil deltok med 50 % i alle utvinningstillatelser representerte hele statsdeltakelsen Bæring introdusert som konsesjonsvilkår i 1974: Statoils (og evt Hydro og Sagas) letekostnader ble båret av de internasjonale selskapene til et felt ble erklært kommersielt Ingen tilbakebetaling av letekostnader Kostnader til utbygging og drift dekket av Statoil (Hydro og Saga)

29 Statsdeltakelse - utvikling Fjerde konsesjonsrunde 1979 Glideskala innført: Rett for Statoil til å øke sin deltakerandel til et definert nivå Besluttet på tildelingstidspunktet Glideskalaen gjenstand for tilbud i søknader/ forhandling Høyeste oppnådde nivå: 80% Vilkåret om bæring ble opprettholdt Statoil hadde ingen forvaltningsoppgaver Ansvaret for ressursforvaltrning og HMS delt mellom OED og et annet departement

30 Statsdeltakelse - utvikling Reorganisering av bæring og glideskala: 11. konsesjonsrunde (1986): Bæring fjernet i nye utvinningstillatelser 12. konsesjonsrunde (1988): Glideskalaen endret: Fast økt andel (ble kun utøvet en gang) ved godkjennelse av PUD Stortingsvedtak i 1991: Retten til bæring frafalt i alle utvinningstillatelser Stortingsvedtak i 1995: Glideskala frafalt i alle utvinningstillatelser (unntatt i 3 4 særskilt angitte felt i produksjon)

31 Statoil etablert som nasjonalt oljeselskap i % eiet av staten v/oed Privatisert (20 % solgt) og notert på børsen i Oslo og New York 18. juni 2001 Nytt nedsalg av aksjer i Statoil i juli 2004 Fusjon med petroleumsdelen av Norsk Hydro den 1. oktober 2007 Staten v/oed eier idag 67 % av aksjene i Statoil Statoil fortsatte også etter 2001 å være ansvarlig for salg av statens olje og gass sammen med sin egen i samsvar med instruks gitt av generalforsamlingen. Alle inntekter fra salget går direkte fra Statoil til staten Statoil opererer på samme vilkår som ethvert annet

32 Statens Direkte Økonomiske Engasjement (SDØE) Siden 1984 hjemlet i petroleumsloven kap. 11 siden 2001 Et cash-flow-system ikke juridisk person Staten eier andeler direkte i olje- og gassfelt, rørledninger og landbaserte innretninger Feltspesifikt instrument besluttes ved tildeling statens andel tilpasses muligheten for fortjeneste og ressurspotensialet i den enkelte utvinningstillatelse Staten dekker driftsutgifter, investeringer og andre kostnader knyttet til forvaltningen av SDØE

33 Aksjeselskap 100 % eiet av staten v/oed etablert i 2001 Direkte statsdeltakelse: Bare på norsk kontinentalsokkel, med mindre annet bestemmes ved kgl res (PL 11-1,2) Forvalter SDØE på kommersiell basis og på vegne av staten (PL 11-2,1) Bare forvalterselskap ikke oljeselskap Ingen dividende, ikke skattepliktig Forholdsvis lite selskap 69 ansatte (skal styrkes) Plikt til å føre separat regnskap for SDØE og for driften av selskapet som sådan (PL 11-8)

34 34